Fagdag for grøntprodusenter i

Trøndelag

Lars Morten Rosmo, leder Sør-Trøndelag Bondelag

Øke matproduksjonen

• Landbruksmeldinga si målsetting er å øke matproduksjonen med 1% de neste 20 årene

• Dette gjelder og frukt og grønt

1. Produsere mer mat og bedre kvalitet

- Nye produkter

- Hva er trøndersk mat for bedre helse?

- Definere diett basert på regionale matvarer.

- Grønnsaker brukt i trøndersk tradisjonsmat

2. Bruke lokale ressurser i matproduksjonen:

– Areal

– Kompetanse

– Kapital

A) Skape rom for økt foredlingsvirksomhet med utgangspunkt i Trøndersk

grøntproduksjon. Vi har per i dag for lav utnyttelsesgrad av bruttoavling i både potet og

grønnsaker

B) Utvikling av systemer for bygging av lokale merkevarer. Lokal

identitet, særegne kvaliteter og egenskaper vil kunne styrke lojaliteten til

det regionale markedet.

Politisk handlingsrom

• Heller ikkje Arbeidarpartiet ynskte å talfeste gardsbruk i Noreg.-

Småbrukarlaget er opptekne av å telje talet på gardsbruk i Noreg. Eg

er oppteken av at me opprettheld areala, ikkje kor mange bruk

det er i landet, sa Aasland (AP).

• Produksjonsstorleiken på norske gardsbruk skal vera størst mogleg, og

mest mogleg effektiv. Det tyder at me må drive landbruk der det er

mest lønsamt, og gjev høgast volum, sa Svein Flåtten (H).

• Det er skilnad mellom regionane kva tyding landbruket har. Me ser at

regionar som Nord-Noreg, Fjellnoreg og Vestlandet slit, medan andre

veks. Kanskje må me ta ein debatt kring soneinndelingar og

verkemidla kring dette, sa Lange Nordahl (SP).

(Nationen)

Økte inntekter?

• Økte produktpriser

• Økte overføringer

• Økt effektivitet

• Økt faglig dyktighet

• Gjeldskrise

• Politisk krise

• Stor arbeidsledighet i EU

• Lavere lønninger i EU

• Lavere produksjonskostnader i EU

• Press på prisene ved grensa

• På kort sikt liten mulighet til økte priser!

Økte produktpriser - kort horisont

• Sterk velstandsutvikling i Asia

• Økte energipriser

• Matjord brukes i økende grad til produksjon av energi

• Klimakrise

• Resultatet på lang sikt er økende priser på mat på

verdensmarkedet

• Gir grunnlag for økt prisuttak i Norge

Økte produktpriser - lang horisont

• Liten politisk vilje nasjonalt til å øke overføringene (Soria

Moria 2: «videreutvikle inntektspolitikken fra forrige

periode» ???)

• EU sin nye landbrukspolitikk – fjerne støtte til produksjon

og overføre støtten til bygdeutviklingsmidler og miljø

• WTO gir begrensa muligheter

• EØS åpner for økt import (art.19)

• Viktigere politisk å beholde grensevernet

• Liten vilje til å slåss for økte overføringer

• Det blir ikke nivåheving av betydning!

Økte overføringer

• Teknologisk utvikling, sosiale endringer,

produksjonsmessig framgang driver fram effektivisering

uavhengig av politiske rammer.

• Liten prisvekst på produkt over lang tid

• Sterk lønns- og kostnadsutvikling

• Landbruket må effektivisere for å kunne betale for kapital

og arbeid

• Effektiviseringa av landbruket vil fortsette!

Økt effektivitet

• Godt utdanna bønder, men manglende landbruksfaglig

kompetanse. (STB og Landbrukets utredningskontor)

• For mange mislykkes pga manglende kompetanse.

• Både bønder, rådgivere og planleggere har et stort

kompetansepotensiale.

• Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og

økonomisk framgang!

Økt faglig dyktighet

• Effektiviseringa vil fortsette

• På lang sikt vil det bli muligheter for større prisuttak

• Samvirke er fundamentalt for «den norske modellen»

• Mindre fokus på eksterne rammebetingelser og økt fokus

på interne rammebetingelser for å sikre intektsutvikling.

• For å beholde produksjonen på den dyrkajorda vi har er vi

avhengig av politisk vilje og egen evne til å prioritere

virkemiddelbruken.

Politikk er det muliges kunst og landbruket er gode

lobbyister med sterke organisasjoner, det er mulig å

endre politikken med hardt arbeid!

Konklusjon

Naturgrunnlag

• Vi har naturgrunnlaget for økt produksjon

- Bær

- Grønnsaker

- Frukt

- Poteter

• Vi kan produsere fjellmandel på Oppdal

• Vi kan produser bær og grønnsaker i fjordbygdene

• Vi har klima for fruktproduksjon i lune lier

• 15% av omsetninga i norsk landbruk – større enn korn

Marked

• Lokalt marked

- Spesialiteter

• Nasjonalt marked

- Volum

- Prioritert? Merkevare Trøndelag?

• Helse

.

Bygdefolk har det for

fett

«Oslofolk har et bredere

tilbud av aktiviteter. Men

rettferdiggjør det at

bygdefolk setter seg ned i

sofaen?» Nationens

Pernille Huseby

kommenterer

- mer forskning rettet mot

midtnorsk landbruk

- større grad av brukermedvirkning

”Anvendt

forskning” må

være anvendbar

og tas i bruk

Bakteppet

Historie: Tenkeloft Trøndersk Landbruk, Midtnorsk

Samarbeidsråd, etablering av VRI Trøndelag, etc

Tettere samarbeid mellom næring, FoU og offentlig sektor

Drahjelp til næringa for å etablere etterspurte

forskningsprosjekt

Bygge vilje til og forståelse av forskning blant bredden av

næringsaktørene: Sette forskning høyere på dagsorden

”Anvendt forskning” må være anvendbar og tas i bruk

- Aktiv brukermedvirkning: Bestille, ikke velsigne

FoU-aktiviteten rettet mot regionen må stå i stil med

produksjonsnivået og verdiskapinga i regionen

Virkemidler i tråd med næringas behov og muligheter

Goosehunt (01.09.10)

Bedre gåsejakt i Nord-Trøndelag for å

redusere beiteskader

NINA, Aarhus Universitet

(DK), NIKU, FMNT, m.fl.

Natur og næring,

KMB

Innvilget,

5,0 MNOK

Tickless (01.09.10)

Konkrete tiltak mot flått og flåttbårne

sykdommer på sau

Bioforsk Økologisk, NVH,

Nofima, UiO, HiÅ, FMMR,

MRFK, FoU-miljø i

Danmark, Østerrike, Brasil

og Skottland

Matfondet (JA/FFL), KMB Innvilget,

10,4 MNOK

Økokorn (01.09.10)

Næringstilførsel og ugraskontroll i

økologisk korndyrking

Bioforsk Plantehelse, NLR,

Sveriges

landbruksuniversitet, Aarhus

Universitet (DK), Norsk

Protein, Global Enviro, m.fl.

Matfondet (JA/FFL), KMB Uavklart,

11,9 MNOK

Forut (01.09.10)

Dyrking, bruk og utnyttelse av grovfôr

Bioforsk Økologisk,

Bioforsk Kvithamar, Sveriges

landbruksuniversitet, UMB,

NILF, TINE, NLR, m.fl.

Matfondet (JA/FFL), KMB Innvilget,

12,0 MNOK

Bruk av spillvarme til dyrking og

prosessering av andemat i Midt-

Norge (13.10.10)

Alternativ planteproduksjon for

midtnorsk landbruk

Sunndal Energi, Sunndal

Næringsselskap, Nofima

Marin, Bioforsk Kvithamar,

Bioforsk Økologisk, m.fl.

RFF MIDT,

forprosjekt

Innvilget,

0,8 -> 0,5 MNOK

Verdiskapning fra storfekjøtt

gjennom økt differensiering av

råvaren (13.10.10)

Nortura, Nofima Mat,

SINTEF, HiST

RFF MIDT,

forprosjekt

Ikke innvilget,

1,0 MNOK

Forynges norsk granskog

bærekraftig? (16.11.10)

Bedre foryngelse og skogkultur for å

øke norske skogers karbonbinding

Norsk institutt for skog og

landskap, HiHm, m.fl.

Utviklingsfondet for

skogbruket, m.fl.,

forprosjekt

Innvilget,

0,6 MNOK

Klimatilpasning hos gran i Midt-

Norge (16.11.10)

Naturlig tilpasning og skogplante-

foredling av midtnorsk gran ifm.

klimaendringer

Norsk institutt for skog og

landskap, Stiftelsen det

norske skogfrøverket,

ALLSKOG

Utviklingsfondet for

skogbruket, m.fl.,

forprosjekt

Innvilget,

0,8 MNOK

Aktive bønder - fremtidens

leilendinger? (16.01.11)

Om agronomiske og økonomiske

konsekvenser av endringer i landbrukets

arealbruk.

Norsk Landbruksrådgiving

Namdal, NILF

Sentrale BU-midler,

LMD, Norsk

Landbruksrådgiving,

FMNT, m.fl.

Innvilget,

3,8 -> 2,2 MNOK

Produktutvikling og verdiskapning

av storfekjøtt ved økt kvalitets-

differensiering av råvarene

(16.02.11)

Nortura, TYR, Nofima Mat,

SINTEF, HiST

Matprogrammet,

BIP

Nedprioritert av

søker - ikke

startet,

11,0 MNOK

ProVekst (12.10.11)

Prosesskontroll i Veksthusproduksjon

NTNU Samfunnsforkning

AS, HiST, NIVA,

Veksthusringen, NTNU

RFF MIDT

forprosjekt

Til evaluering

1,1 MNOK

Dyrking av sennepsplante som

tiltak mot potetcystenematode

(PCN) for å forbetre regional

potetproduksjon (12.10.11)

Norsk Landbruksrådgiving

Sør-Trøndelag, Bioforsk

Plantehelse, Ørland

kommune, HOFF,

potetprodusenter

RFF MIDT

forprosjekt

Til evaluering

0,7 MNOK

Yoghurt (12.10.11) TINE, m.fl. RFF Hovedstaden

BIP

Til evaluering

• Meget stort potensial for forskningsbasert videreutvikling

av landbruket.

• Bredden av landbruksnæringa trenger drahjelp til å sette

FoU på dagsorden, til å bygge bestillerkompetanse, og til å

involvere seg aktivt i planleggings- og

gjennomføringsfasen av forskninga.

• Ved å prioritere ressurser til å gi drahjelp for å sikre

næringas brukermedvirkning i forskninga vil vi kunne ta ut

et større potensial gjennom at sannsynligheten for at

resultatene er relevante, treffer nærigas utviklingspotensial

og blir tatt i bruk, øker.

Økt faglig dyktighet

• Godt utdanna bønder, men manglende landbruksfaglig

kompetanse. (STB og Landbrukets utredningskontor)

• For mange mislykkes pga manglende kompetanse.

• Både bønder, rådgivere og planleggere har et stort

kompetansepotensiale.

• Landbrukets mulighet til å styrket anseelse og

økonomisk framgang!

6

4

50

42

29

35

9

19

23

36

26

9

31

29

36

35

82

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Annet

Kumelkproduksjon

Sauehold

Andre husdyrproduksjoner

Korn

Universitet/høyskole Videregående skole - studieforberedende/allmennfag Videregående skole - yrkesfag Grunnskole

Hva er din høyeste fullførte utdanning?

(etter viktigste produksjon)

50

48

36

52

82

44

48

57

35

9

6

2

13

10

7

13

9

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Annet

Kumelkproduksjon

Sauehold

Andre husdyrproduksjoner

Korn

Ja, på høyskole/universitetsnivå Ja, fagskole/teknisk fagskole Ja, på videregående nivå (agronom, gartner, naturbruk) Nei

Har du noen form for formell landbruksutdanning (etter viktigste produksjon)

Kompetanseløft trøndersk landbruk

• Bakgrunn i Landbruksmelding for Trøndelag

• Kompetanse i alle deler av drifta er avgjørende for å

lykkes.

• Både agronomisk kompetanse og kompetanse i

driftsledelse og bedriftsøkonomi

• Markedskompetanse

Overordnet mål for prosjektet

Landbruket i Trøndelag skal gå foran i utvikling av den nye

bioøkonomien, som integrerer økonomisk innsikt med innsikt

i økologi, og på denne måten gi

Økt konkurransekraft i Trøndersk landbruk.

Kompetanseløft trøndersk landbruk

Effektmål:

• Bedre lønnsomhet – oppgitt som 30 % økning i 2020 i vederlag til

arbeid og kapital pr årsverk i utvalgte produksjoner

• Økt verdiskaping – oppgitt som 35 % økning i 2030 i

produksjonsvolum i primærproduksjon, med 2010 som basisår. Over

20-årsperioden vil dette tilsi en årlig økning på 1,5 %.

• Økt rekruttering til landbruksnæringa, med mål om at innen 2030 skal

– 70 % av de som tar over gård i Trøndelag ha landbruksutdanning,

mot ca 50 % i 2010

– 50 % av de nye gårdbrukerne er kvinner, mot ca 38 % i 2010.

Kompetanseløft trøndersk landbruk

Kompetanseløft trøndersk landbruk

Kompetanseløft trøndersk landbruk

Prosjektet skal arbeide med følgende tiltak:

• Utvikle gode møteplasser for utveksling av kompetanse og

erfaringsutveksling, samt bidra til å øke etterspørselen etter

kompetanse.

• Utvikling av videregående opplæring og etterutdanning.

• Videreutvikle landbrukets rådgivnings- og

veiledningstjeneste.

Fokus rammebetingelser

Ramme-

betingelser Prestasjon Resultat = X

Fokus på eksterne rammebetingelser som tilskudd og reguleringer.

Lite fokus på interne rammebetingelser som egen kompetanse,

egne ressurser og eget mentalt og økonomisk handlingsrom.

Eksterne rammebetingelser gis større forklaringskraft i

resultatvurderinger innenfor landbruket enn ellers i næringslivet

• Bonden har det endelige ansvaret!

• Økt behov for spisskompetanse – bruk

fagfeltet ditt

• Kjenn til hvor annen kompetanse

finnes

• Bruk faglige nettverk

Utfordringer

• Stiller store krav til lønnsomhet – godt arbeidsmarked

• Små fagmiljø?

• Avhengig av enkeltpersoner

• Frakt til pakkeri

• Frakt til marked

• Små produsenter - lite volum

• Krav til høg kompetanse

• Rekruttering

Muligheter

• Innarbeidet «varemerker» – Frosta, Lensvik, Oppdal

• Nærmarked – Trondheim +

• Matfestivalen i Trondheim

• Oi Trøndersk mat og drikke

• Større fokus på kortreist mat

• Økologisk produksjon?

• Kompetansesatsing i regionen

• Tilgang på arbeidskraft – Eu, stor arbeidsledighet

• Bruk Bondelaget!

Takk for oppmerksomheten

Skjetlein grønt kompetansesenter

• Arena for:

– Kurs og konferanser

– Samhandling og samarbeid

– Kompetanse-, kunnskaps og næringsutvikling

– Forskning og nyskaping

– Veiledning og rådgiving

”Ny” skole på Skjetlein

• Fylkestinget har vedtatt rehabilitering og nybygg på

Skjetlein videregående skole med en kostnadsramme på kr

130 mill

• Ferdigstilles til skoleoppstart høsten 2013

• Fylkestingets bidrag for å løfte landbruket i regionen:

– ”Nye Skjetlein vgs”: kr 130 mill

– Etablering av SGK: kr 40 mill

– Oppgradering av veien Nypan – Skjetlein: kr 8,5 mill kr

• Sterkt fokus på samarbeid og synergieffekter mellom SGK,

skolen og grønne næringer

Produkt

–Et produkt er en vare eller tjeneste som (også i landbruket):

• dekker et behov

• og som er presentert for kunden til:

–rett tid,

–rett sted,

–rett mengde,

–rett kvalitet, og til

–rett pris…….

Forbrukertilfredshet fører til politisk støtte.

Utvikling og omstilling

• De gode ideene bør være forankret i egne ressurser og i

konkrete markedsbehov

• Bevissthet om egne styrker og svakheter øker

sannsynligheten for å lykkes

• Kunnskap om markedet, konkurrentene, behov og

kjøpekriterier kreves for å redusere risiko

• En nøktern og gjennomarbeidet forretningsplan vil avgjøre

om du skal starte eller ikke

Trusler

• Manglende kompetanse

• Mindre aktive produsentmiljø

• Liten kapitaltilgang

• Konformitet – tradisjonell tenkning

• Manglende rekruttering