Norge P.P. Returadresse: Postboks 153, 2302 Hamar

Et enklere Fronter -integrasjon med Office365-app for mobil og nettbrett-planlegging

Les mer om nyhetenepå Fronter.no

NO_Skolemag_2015_forside.indd 1 2015-05-13 12:33

SKOLEMAGASINETFagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 2 2015, 26. årg.

Dataspill mot vold og rus. Se side 14

Stappfull sal da

utdannings-ministeren

åpnet NKUL 2015

Se side 16-24

Foto

: V

idar

Alfa

rnes

Ønsker seg milliarder til digitale lære-midler.Se side 8

Nytt firma vil revolu-sjonere skolefoto-bransjen. Se side 10

2 NYHETER/REDAKTØR

SKOLEMAGASINET 2/2015

Redaktør: Per Rune Eknes - skolemag@online.noUtgivelsesdato: 26. mai 2015

Medarbeidere i denne utgaven Jan Vincens Steen, Thor Søndenaa, Vidar Alfarnes,

Arne Jørgen Løvland og Steinar Sund.Spaltister Eldar Dybvik og Heidi Austlid

Annonsesalg Bente Johansen, mobil 930 99 939, epost bente@skolemagasinet.no

Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540

epost bo@skolemagasinet.noWebansvarlig internett studio AS

Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår.Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no

Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett.

Prepress Idé Trykk, FurnesRotasjonstrykk Avis Trykk as/Hamar Arbeiderblad, Hamar

Avisen SkoleMagasinetPostboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47

SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.noSkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no

www.skolemagasinet.no

Høvelbenki bjørk!

Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger:

Ring: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo

epost: hamran@hamran.nowww.hamran.no

ark

SNEKKERVERKSTED ASUtgivelser/materiellfrister (med forbehold om endringer):Nr. 3 uke 43 08.10.15

SKOLEMAGASINETFagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 2 2015

Fremtidens skole

Nye aldersgrenser Med den nye loven blir det tyde- ligere regler om aldersgrenser for visning av film i skolen - både i skoleklasser, i SFO og i andre sammenhenger der det vises film for barn. De nye aldersgrensene er tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år. Det blir et krav om at aldersgrensene skal følges. Ledsagerregelen Sammen med aldersgrensene inneholder den nye loven en såkalt ledsagerregel. Det betyr at barn i følge med foreldre eller andre foresatte, kan se film med ett trinn høyere aldersgrense enn barnets alder tilsier. Sammen med fore-satte kan altså en 12-åring se film med 15års-grense, en 6-åring kan se film med 9-årsgrense og alle barn kan se film med 6års-grense ifølge med foresatte. Aldersgren-sen 18 år er imidlertid absolutt. Praktisering av ledsager-regelen ved visning av film i skolen og på skolekino Når barn ser film i skolen, på skolekino eller i forbindelse med SFO, anses barna å se film alene uten foresatte. Som lærer må du derfor huske på at hovedregelen er at aldersgrensene skal følges. Dersom du likevel ønsker å vise en film med høyere aldersgrense, må du innhente samtykke fra for-eldrene.

Dersom samtykke blir gitt, vil du som lærer opptre på vegne av for-eldrene som ledsager for barnet.

Nye regler om aldersgrenser for visning av film i skolenEn ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i film og tv-programmer er vedtatt av Stortinget. Loven trer sannsynligvis i kraft 1. juli i år. Dette får betyd-ning for deg som er lærer.

Husk å gi god informasjon til for-eldrene om filmen, slik at de har et godt grunnlag for å eventuelt kunne gi et samtykke.

Informasjon om aldersgrenser på filmer Filmer som tilbys på video, kino, tv og nett (Video on Demand - VOD) skal merkes med alders-grense. Informasjon finnes bl.a. på www.filmweb.no og Medietilsynets nettsider www.medietilsynet.no. Filmer som det er laget studieark til, finner du på siden www.skole-kino.no. Der finner du også infor-masjon om aldersgrense og hvilken aldersgruppe filmen egner seg for i undervisningssammen-heng.

Filmer medgamle aldersgrenser Følg aldersgrensene som er opp-gitt i filmstudiearkene. Har du spørsmål, ta kontakt med Medie-tilsynet eller www.skolekino.no for råd.

Generelt om beskyttelsesloven Beskyttelsesloven omfatter til-gjengeliggjøring av filmer, TV-programmer og annet audiovisu-elt innhold på norske VOD-tjenes-ter, TV-kanaler, kinoer, andre offentlige visningssteder for film og programmer, og video (DVD/Blu-ray). For mer informasjon om loven, se http://www.medietilsy-net.no/Tema/Barn-og-unge/Be-skyttelsesloven/ eller send ditt spørsmål til beskyttelsesloven@medietilsynet.no

Et vellykket nytt debatt-format så dagens lys under årets NKUL, Edu-cation Fast Forward - forkortet EFF, tok opp en bred debatt verden over på hvordan skolen skal se ut i frem-tiden.

Testregimet ble ordentlig utskjelt, og samarbeid og felles læring ble kjørt frem. I tillegg var det et sterkt fokus på at eleven selv skal få bestemme hva han eller hun skal lære og hvordan.

Det var stor enighet om at man måtte samarbeide om læring i bred skala for fremtiden. Alle ble trukket inn som ansvarlige for likere ut-danning - fra skolepolitikere, via skoleeiere og lærere til elevene. Her skal alle lære av hverandre på den måten man føler man kan lære best, og hvordan man lærer best fra seg. Ingen glemt med andre ord.

Debatten var spennende og god, og vi ønsker initiativet velkom-men, men noen klare alarmer kommer også opp. Likhetsprinsippet for utdanning i det vi kaller for den demokratiske verden, er grunn-leggende.

Det kom klart frem i debatten at kontinenter som bl.a. Asia har en sterk utvikling innen utdanning, - med politikerne i spissen. De fleste i panelet på Gløshaugen denne torsdagen i mai var fra den vestlige verden. Disse var nokså entydig på at man må samarbeide over landegrenser for å få lik og bedre utdanning.

Kan ikke da utdanningen bli for lik? Kan dette stoppe utviklingen av innovasjon og kreativitet, som i alle fall vi her på berget trenger når oljen tar slutt?

Kunnskapsbegrepet er i sterk utvikling - spesielt med innføringen av ny teknologi, og vi må passe oss vel fra å av-definere begrepet to-talt.

Det er ikke bare riktig det Torbjørn Egner sier at «inni er vi like», da må vi også dyrke forskjellene. Teknologien kan raskt virke ens-rettet - der maskinen styrer mer enn mennesket. Dersom alle skal undervise og bli undervist på samme måte, kan vi fort ende opp i et Mengele-samfunn. Fremtidens skole må bli alt annet enn det.

Vi trenger virkelig debatten om fremtidens skole, men vi må også ta vare på de varierte nyansene som skolen hadde og har. Eller for å si som Ole Brum, «ja takk - begge deler».

Per Rune Eknesredaktør

Per rune eknes

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen slo i sin åpning fast at vi er i front i verden innen digitalise-ring. – Vi er raske til å ta i bruk ny teknologi her i landet, og vi bru-ker i snitt 2 timer foran pc-en hver dag, fortalte han. Ministeren krevde at skolene skal reflektere denne bruken.

– Det å beherske digital kunnskap er avgjørende for å få normal fol-keskikk. For husk at det du leg-ger ut på internett, alltid vil ligge der. Han viste til at kampen mot nettmobbing er viktig.

Den digitale kunnskapen er også vesentlig for fremtiden for landet vårt, fortsatte han. – Vi er i en omstilling i forhold til at vi om ikke lenge lenger kan være avhengige av olje og gass.

– Skolen må ta ansvaret for å lære opp barna til å komme ut i sam-funnet gjennom å lære seg digi-tale ferdigheter.

Allikevel understreket han at den overordnede målsettingen er at man skal lære mer.

– Skoleeier, skoleledere og skole-politikere har alle et ansvar for å legge til rette slik at alle kan ut-nytte sine beste evner og er moti-vert til å lære.

Ministeren refererte til sin tante som alltid sa at man ikke trengte å være syk for å bli bedre, det går an å forbedre seg også om man er god allerede.

– I dag er frafallet for stort, og det er for mange som går ut av

Ny deltakerrekord på NKUL 2015I alt 1.221 deltakere var til stede på Gløshaugen da kunnskapsministeren åpnet årets høydepunkt for IKT i skolen. – Dette er ny rekord igjen, slo prorektor på NTNU, Berit Kjelstad, fast - før hun overlot podiet til Røe Isaksen.

skolen med for dårlige resul-tater.

Røe Isaksen fortsatte talen med fokus på forbedringer og på kvali-tet. Han trakk frem lærerutdannin-gen, og var klokkeklar på at det måtte gjøres mer i den sektoren. Blant annet skal det lages et mas-terprogram, og et rammeprogram er allerede under utarbeidelse.

Statsråden ønsket seg også sterkere fokus på der hvor teknologi blir dårlig brukt, og når det er mer en tidstyven enn et pedagogisk verktøy.

– Kvaliteten er viktigere en kvanti-teten, slo statsråden fast, og det er kunnskapen og ikke teknikken som er viktigst.

Les mer om NKUL på side 16-24.

Torbjørn Røe Isaksen mener det er for mange naive entusiaster for IKT i skolen, dette har medført starten på kampanjen, naiv entusiast. Disse stormet scenen etter åpningsforedraget.

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. Finn og del undervisningsopplegg - se www.smartskole.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

SMART interaktiv projektorSMART Board skjermSMART Board tavle SMART Podium

Veiledende pris: 37.500,-

Kampanjepris: 29.000,-Kun 1 stk. per skole

Tilbudet gjelder for alle skoler som ikke har akkurat denne skjermen - skolen kan ha andre tavler og skjermer fra SMART.

Nå får alle skoler som ikke allerede har en SB 6065 interaktiv skjerm en glimrende mulighet til å prøve en interaktiv skjerm.

SMART leverer en komplett serie med produkter til skoleverket - alle med den markeds-ledende programvaren SMART Notebook. Samme enkle brukergrensesnitt, styrer med fi ngertouch og du kan lagre alt arbeidet som er gjort! Det er SMART!

Mange produkter - en programvareSMART Notebook!

SB 6065 interaktiv skjerm har de samme kvaliteter som SMART Board interaktiv tavle:

• SMART Notebook og SMART INK• Multitouch (4 samtidige touchpunkter)• Berøringsgjennkjenning og intelligente penner

Men nå kan du droppe projektor og få:

• Sylskarpe bilder i Ultra HD, 4K-oppløsning• Ingen skygge, ingen kalibrering• Lang levetid - trenger ikke pæreskift• Integrerte høyttalere

SMART Board 6065 interaktiv fl atskjerm“Første skjerm kampanje”

Interaktiv skjerm

4 NYHETER/KRONIKK

SKOLEMAGASINET 2/2015

Kronikk

Alle barn og unge har håp om å lykkes. Alle drømmer om det gode liv. Noen stiler høyt. De vil konkurrere, komme på landslaget, bli proff i utlandet. Noen viser tidlig et talent utover det vanlige. Som sanger eller sjakkspiller. Over-raskende mange har et ønske om å skape noe eller bety noe for andre. Som snekker eller syke- pleier. Noen vil reise og utforske verden, andre vil fordype seg i men-neskets indre.

reste tar sikte på toppen. Ikke alle vil konkurrere. De fleste er realis-tiske og konstruktive.

Men noe forener ossVi ønsker oss venner, et lykkelig samliv, eventyr, reiser, opplevel-ser, verdsetting, glede, likeverd, et arbeid med utfordringer og en lønn å leve av. Vi vil være del av noe større, møte minst et men-neske å bety noe for, ha minst et menneske å være glad i.

Vi forenes alle i ønsket om de uni-verselle goder, det vi alle trenger. Verdsetting og kjærlighet.

Ja først og fremst det. Det spesi- fikt menneskelige; at noen ser oss, setter pris på oss og er glad i oss. Fordi det er så grunnleg-gende for alt annet. Uten med-menneskelighet er ingenting av det andre vi gjør særlig verdt.

Formålsparagrafen og FNs barne- konvensjon om barns beste gir grunnlag for skolen til å ta inn og ta imot ALLE barn.

I formålsparagrafen finner vi ord som kan gjelde for ALLE.

Skaperglede. Utforskertrang. Likeverd. Solidaritet. Neste-kjærlighet. Tenke kritisk. Åpne vindu mot verden.

Da skolens formål ble vedtatt en-stemmig av Stortinget, sa komi- teens leder, som nå har vokst til

Eldars tenkehjørneEldar Dybvik er peda-gog og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogram-met God oppvekst i Vestfold 2008-2018.

Dybvik har tidligere vært lærer, rektor, skole- og barne-hagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet der aktuelle skolesaker blir kritisk tatt opp, og om hva slags læring som fungerer i skolen i vår tid.

Utdanning er en av veiene til å komme dit man vil. Men ikke den eneste. Det er ikke alle som fikser eller tas godt i mot i skole-systemene. Det viser statistik-ken. Men det betyr ikke at barn og unges drømmer eller vilje mangler.

Vi finner drømmer og vilje selv hos de som skolesystemene og politikerne syns er brysomme. Selv hos de som myndighetene definerer som svake, atferdspro-

eldar dybvik

eldars tenkehjørne

Gi meg en levende skole!Gi meg en skole for levende mennesker!

blemer, skulkere, bråkmakere, problembarn, mobbere eller mob-beofre.

Også hos barn fra andre kulturer. Barn på flukt. De vi sender ut av landet selv om de ikke har gjort noe galt eller gjort noen vondt. Hos de barna som har dysleksi eller er kronisk syke. Barn med omsorgsoppgaver for foreldre som er psykisk syke eller ruser seg. Barn som har blitt utsatt for vold eller misbrukt. Barnevernsbarn.

Barna som er ukonsentrerte eller ikke klarer å sitte stille i 45 minut-ter og leke rolig på en asfaltert skoleplass i 15 minutter har også drømmer, vilje og tanke. Drøm-mene finnes hos den halvdelen av alle barn som på grunn av vurde-ringsordningene kontinuerlig får negative tilbakemeldinger og dår-lige karakterer på skolen. Hos de ungdommene som stryker i ka-rakterjaget eller har for stort fra-vær fra skolen til å få karakterer. Alle de som ikke har støtte hjem-mefra, de som ikke kommer fra møblerte hjem, har god økonomi eller mangler venner. Alle de som må overleve og skape seg et liv uten godkjentstempel fra skolens sorteringsmaskin.

Selv disse barna drømmer om det gode liv. Ja trolig drømmer nett-opp disse som ikke fikk stand-punkt eller eksamen sterkere enn alle andre om det gode liv. De fær-

forsvarsminister: Vi legger i for-målsparagrafen vekt på det som forener oss som samfunn. Paragraf- en vi vedtar i dag er solid, og den er praktikabel. For det er et vesent-lig poeng at en formålsparagraf har en så stor gjenkjennelighet at den blir relevant i skolens arbeid.

Mange av skolens lærere har for-målsparagrafen innebygget i sitt tankesett. Men Norge praktiserer den ikke som skolesystem. Sna-rere tvert om.

Skal vi snart begynne å se på hvilke elementer i skolesystem- ene som støter barn og unge fra seg? Skal vi som samfunn komme dem i møte og gi dem det de tause stemmene etterspør? Skal vi skape en skole med menneske-lig ansikt og akseptere at ALLE har en plass i skolen, at alle har en plass i samfunnet vårt?

Utfordringen blir å møte barna der barna er, selv når det ikke pas-ser inn i systemene våre. Utfor-dringen blir å legge vekt på det som forener oss som samfunn, slik formålsparagrafen ber oss om. Ser vi det sånn, blir det ikke lenger dem og vi. Vi er alle del av et større fellesskap.

Da kan vi ikke unngå å tenke nytt, være kreative, stille spørsmål til eksisterende praksis, og til og med utfordre de systemene vi er underlagt. Vi må ha kloke hoder

og varme hjerter og et langsiktig perspektiv for arbeidet vårt. Hvor finner vi det?

– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært svært mye arbeid. Når vi nå står igjen med gull i Norgesmesterskapet, føler vi like-vel at det har vært verdt strevet. Vi satser videre og skal forsette det gode arbeidet frem mot EM, sier Iver Myklebust, daglig leder i Trashlock UB. På vegne av bedrif-ten vil han også takke lærer Frode Røyset og mentor Øyvind Tørlen.

Verdifullt samarbeid med lokalt næringsliv Myklebust understreker at godt

samarbeid med lokalt næringsliv har vært vesentlig for utvikling av produktet deres - en innovativ løsning som skal forhindre at søp-pel spres utenfor søppeldunken. Industribedriften Karlsberg, Åle-sundregionen interkommunale miljøselskap ÅRIM, og innova-sjons- og industridesignselskapet Inventas er blant ungdomsbedrif-tens partnere.

– Vi vet ikke hva vi skal leve av i fremtiden, men vi vet hvem vi skal leve av. Elevene som driver Ungdomsbedrift får en unik erfa-ring som de selv, deres fremti-dige arbeidsplasser og Norge vil nyte godt av. Flere unge må få denne muligheten, sier Tor Kåp-vik, fung. administrerende direk-tør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Ønsker entreprenørskap inn med morsmelken 11.077 elever i videregående sko-ler har drevet Ungdomsbedrift dette skoleåret. Elevene starter, driver og avvikler sine egne be-drifter med lærer som veileder og en mentor fra næringslivet. Ideene er elevenes egne, og bedriftene registreres i Enhets-registeret som egne juridiske en-heter.

– Vi går fra kapitalisme til talen-tisme. Morgendagens talenter må få med seg entreprenørskap - fra utdanning til jobb. De må få entre-prenørskap inn med morsmelken, sier Maalfrid Brath, styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge og konsernsjef i ManpowerGroup.

Trashlock UB er Norges beste Ungdomsbedrift 2015

Juryens begrunnelse ”Bedriften har tatt utgangspunkt i norske forhold og identifisert et reelt problem. Gjennom godt sam-arbeid med lokalt næringsliv har de tatt frem et produkt fra A til Å, og gjort seg erfaringer på alle virk-somhetsområder for en typisk be-

Trashlock UB fra Spjelkavik videregående skole er kåret til Norges beste Ungdomsbedrift 2015.

158 ungdomsbedrifter fra hele landet konkur-rerte på NM for ung-domsbedrifter på Lille-strøm tidligere i vår. Trashlock UB fra Spjelka-vik videregående skole av med den aller gjeveste prisen. Prisen ble delt ut av arbeids- og sosialmi-nister Robert Eriksson. Bedriften skal represen-tere Norge i EM i Berlin i sommer.

drift. Juryen lot seg spesielt impo- nere av deres røde tråd av profesjo-nalitet i alle ledd og hvordan de vi-sualiserte konseptet på en humoris- tisk og tiltalende måte i presenta-sjonen”.

•

Lese- og skriveprogram for Mac.

www.lingit.no

NYHET!

Jobb enklere

Hjelp til å skriveSpesialtilpasset norsk og engelsk stavekontrollOrdfullføring (norsk og engelsk)Redigeringsverktøy (editor)

Hjelp til å leseOpplesing av tekst med talesynteseMarkering av ord ettersom de leses opp

Hjelp til å forståDigitale ordbøker (norske og no-eng/eng-no)

6 NYHETER

SKOLEMAGASINET 2/2015

Ny vitenskapelig kalkulatorserie:

CASIO presenterer ClassWiz-serienHøyoppløst skjerm med regnearkfunksjon og QR-koder - den nye ClassWiz-serien tilbyr nye muligheter for matema-tikkundervisning.

CASIO ClassWiz innretter seg etter studentenes digitale vaner. Den høye skjermoppløsningen har moderne menynavigasjon ved hjelp av ikoner i stedet for tekst basert meny. Den nye kalkulato-ren kan lage Quick Response (QR) koder, og med dette kan for eksempel matematiske funksjoner oversendes til smarttelefonen hvor de kan visualiseres som et dia-gram. CASIO ClassWiz-modellen FX-991EX vil være tilgjengelige på markedet i løpet av våren 2015.

Raskere, skarpere, ClassWizDenne modellen er teknisk over-

gelsesbasert læring kan starte - både på skolen og hjemme.

Andre modeller i ClassWiz serien er FX-82EX og FX-85EXI samme serie av ClassWiz slippes også modellene FX-82EX og FX-85EX, også de med en mye raskere prosessor og høyoppløst skjerm med ikonbasert meny for enklere og raskere håndtering. Eneste forskjell på de to model-lene er strømforsyning som på FX-82EX er batteri og på FX-85EX er solcelledrift med batteristøtte.

For mer informasjon, se www.casio-skoleregnere.no

Bruker quiz og avstemninger i undervisningenDigitale hjelpemidler er nyttige i undervisningen både for elev og lærer. De skal blant annet hjelpe elevene til reflek-sjon og er nyttige på alle utdanningsnivå.

steinar sund (tekst og foto)høgskolen i buskerud og vestfold (foto)

En av dem som har tatt digitale hjelpemidler i bruk på et høyere utdanningsnivå er foreleser og doktorgradskandidat Martha Clabby Kjølseth. Hun er utdannet siviløkonom, opprinnelig fra USA, og arbeider som foreleser ved In-stitutt for strategi og økonomi på Høgskolen i Buskerud og fakultet for samfunnsvitenskap ved Campus Ringerike. Hun er nå snart ferdig med sitt andre se-mester med undervisning i kurset ”Organizations and Leadership”, og har i år hatt 127 studenter.

Skaper kontakt og engasjererKjølseth forteller at hun bruker elektroniske verktøy fordi hun ønsker å få bedre kontakt med studentene i timene. Ideen har hun fått fra BI, der hun også har undervist.– Det har fungert veldig bra, kon-staterer hun.

Martha Clabby Kjølseth bruker både quizer, avstemninger og elektroniske oppslagstavler til hjelp i undervisningen. Quizene er en god hjelp for henne som lærer til å sjekke hva elevene har fått med seg fra undervisningen, og om de har forstått det hun har gjennomgått. Samtidig er det noe som også engasjerer elevene.

Den engasjerte foreleseren fortel-ler at det er litt tidkrevende å lage spørsmålene første gang, men de egner seg godt til gjenbruk og kan brukes på nytt i nye klasser. Quizene legger hun på bestemte

elevene til å reflektere bedre over det faglige læringsinnholdet.

– Nøkkelen til suksess ser vi at ofte ligger nettopp i denne typen organisering av samtaler. Da er ikke de ”outcome”-orienterte tilta-kene gode nok. Jeg er derfor glad for å lese at Kjølseth vurderer disse tiltakene ikke som bærende for undervisningen, men som et supplement, sier hun.

Dette betyr i følge henne at slike tiltak også kan brukes i grunnsko-len og på videregående skole så sant de støtter den undervisnin-gen som faktiske skal gjennomfø-res og det læringsinnholdet studentene skal arbeide med.

Kan bli flinkereHun er ikke i tvil om at mange læ-rere kan bli flinkere til å støtte elevers samtaler underveis i læ-ringsforløpet og styrke sin digitale kompetanse på samme måte som at hun som forsker også alltids kan lese mer forskningslitteratur eller skrive flere forskningsba-serte artikler.

– Våre studier over de siste 10-15 årene viser at mange lærere gjør en god jobb ved å legge til rette for gode læringsforløp, presiserer hun.

Utfordringen med digital kompe-tanse ligger ikke i om de klarer å arrangere en quiz, men heller i om de digitale løsningene de har tilgjengelig har egenskaper som kan støtte det faglige arbeidet læ-rerne skal formidle og diskutere med sine studenter.

Noen faktaMartha Clabby Kjølseth bruker blant annet disse elektroniske verktøyenehttps://padlet.com (elektronisk tavle)http://strawpoll.me (avstemming)http://www.socrative.com (quiz)

Foreleser og doktorgradskandidat Martha Clabby Kjølseth har stor nytte av å bruke digitale vertøy i un-dervisningen.

Førsteamanuensis Ingeborg Krange fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo har ledet Miracle-prosjektet, og har forsket på bruk av digitale verktøy i undervisningen.

nettsider slik at studentene må logge seg inn for å hente dem opp. Flere av kollegaene hennes der brukte nettbaserte løsninger for å gjøre undervisningen mer dynamisk. Hun understreker at dette skal være et verktøy blant flere i den pedagogiske verktøy-kassen, og må brukes i samsvar med det læringsmålet en har. I til-legg til quiz bruker hun også elek-tronisk tavle og avstemninger.

Denne arbeidsmåten fenger også studentene, som synes denne ar-beidsmåten gir dem en god peke-pinn på hva de kan og hva de bør jobbe videre med. Samtidig virker det engasjerende.

En stor utfordringKjølseth forteller at hun opplevde det som en stor utfordring å un-dervise i en så stor gruppe. Kurset hennes er obligatorisk for mange som studerer ved Campus Ringe-rike, og studentene kommer fra forskjellige fagmiljøer. Hun syntes det var vanskelig å få studentene til å engasjere seg, og følte nær-mest det var en vegg mellom henne og klassen. Noe måtte gjø-res. Hun brukte IKT-lærlingene

ved skolen som sparringspart-nere, og fikk hjelp av dem til å finne ut hva som fungerte. På den måten landet hun på quiz, avstem-ninger og oppslagstavler, og fant noen gode verktøy for dette på nettet som hun er veldig fornøyd med. På den måten blir undervis-ningen morsommere og studen-tene får også hjelp med læringen. Verktøyene skal ikke erstatte van-lig undervisning, men skal mer fungere som et supplement.

På den første kursdagen brukte hun en elektronisk tavle på padlet.com, og studentene ble oppfordret til å skrive ned sine forventninger til kurset. I stedet for bare å sitte passivt og følge med måtte de en-gasjere seg og tenke gjennom hvorfor de egentlig var her.

Positivt, men Ikke tilstrekkeligFørsteamanuensis Ingeborg Krange fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, som har ledet Miracle-prosjektet og forsket på bruk av digitale hjelpemidler til undervisningen, mener det viktig-ste i undervisningen er at den som bruker slike hjelpemidler evner å kommunisere et faglig innhold på

måter som gjør at studentene får mulighet til å forstå det.

– Dette viser seg ofte å være utfor-drende og ulike strategier for or-ganisering av undervisningen blir stadig testet ut. Kjølseths bruk av elektroniske tavler, avstemninger eller quizer er eksempler på en form for slike strategier, og jeg ser det som positivt at forsøk som dette iverksettes, sier hun.

Samtidig er hun ikke sikker på om denne typen tiltak er tilstrek-kelig. Tavlene, avstemningene og quizene er i følge henne først og fremst det vi kaller ”outcome”-orientert, i den grad de fanger opp det studentene har lært.– Dette betyr at det er det studen-tene kan etter forelesning som kommer til uttrykk, sier hun.

Hjelp til refleksjonDet mange både amerikanske og europeiske studier imidlertid viser, er at det er i selve lærings-forløpet de gode intervensjonene kan gjøres. I forløpet kan man legge til rette for ulike typer av samtaler og spørsmål som vil kunne hjelpe studentene eller

legen tidligere standard vitenska-pelige kalkulatorer. Sammenlignet med FX-ES Plus-serien beregner prosessoren flere ganger raskere og minnet er dobbelt så stort. Tak-ket være sin store prosessorkraft muliggjør ClassWiz-modellen enda grundigere fordypning i ma-tematikk. Den løser fireordens lig-ninger og kan også arbeide med omfattende statistikk. LCD-oppløs-ningen er fire ganger så høy som på displayene til FX-ES-Plus-serien og har fire ganger så mye plass for matematisk representa-sjon.

Regneark gjort enkeltMed den nye ClassWiz-serien er det ikke lenger behov for å bruke PC-studenter kan utføre alle grunnleggende regnearkfunksjo-ner i klasserommet ved bruk av kalkulatoren. Dette inkluderer, blant annet, å finne summer og produkter, fastslå middelverdi,

maksimums- og minimumsverdier men også Riemann-integraler og rekursjon.

Visualisering med QR-kodeClassWiz-modellene er ikke en grafisk kalkulatorer. Likevel kan matematiske uttrykk som funksjo-ner visualiseres med ClassWiz hvis brukeren har tilgang til en smarttelefon eller nettbrett og in-ternett. Slik virker det: Ved å trykke på en knapp genererer ClassWiz en QR-kode (registrert varemerke for DENSO WAVE INCORPORATED i Japan og andre land) som smarttelefonen kan lese. Den sender automatisk det matematiske innholdet til Ca-sios web service som deretter leg-ger på visualiseringen av grafer, tabeller og diagrammer. Dette er nyttig og legger samtidig til en ut-viklende verdi. Den vitenskape-lige kalkulatoren forvandles til et eksperimentelt verktøy og oppda-

Unibok er designet for god lesbarhet

Boka har gode studieverktøy

Alle bøkene har innlest lyd

Du kan søke i boka og lage egne notater

Logg inn med FEIDE på unibok.noog prøv gratis ut skoleåret! Unibok er et lisensprodukt som kan kjøpes fra august 2015.

Initiativtakere til Unibok er Aschehoug og Cappelen Damm.www.unibok.no Følg oss på Twitter: @unibok_no

NYHET!Digitale lærebøker

i EPUB 3

En ny generasjon digitale lærebøker der tekst og bilder tilpasser seg elevens skjerm

Vi har en gratis app for iPad som gjør bøkene tilgjengelige uten nettilgang

Vi utvikler og tester Unibok i tett samarbeid med elever og lærere

8 KRONIKK

SKOLEMAGASINET 2/2015

Vi må selvfølgelig passe på at endringene ikke kommer fordi vi på død og liv må forandre for å forandre. Endringene må skje til det bedre. I utgangspunktet elsker vi endringer - det er det som skaper spennende hverdager. Endringene krever at vi må lære noe nytt, vi må forandre oss, planlegge på nytt og skape en annerledes hverdag for oss selv og våre elever. Det er da vi føler at vi

Vi tror vi forstår hvorfor noen med metieret lærer ikke er med - læ-rere er ikke kjent for å heie på endringer.

Sten Ludvigsen, som er professor i læring og teknologi ved Universi-tetet i Oslo, sier utvalget ikke har konkludert enda, men at det er viktig å diskutere hvordan vurde-ringsformene i skolen kan fornyes.

For et par år siden besøkte jeg skoler på Island. Der er alle grunnskoler én til ti-skoler, de har skolemåltid og frukt hver dag, de har helsesøster og rådgiver og hver skole har en ansatt psykolog. Elevene følges opp tett, og på mange måter har Island den sko-len Ludvigsen-utvalget er på jakt etter; en skole som i stedet for å stemple elevene med dårlig orden og oppførsel hjelper dem med å utvikle bedre evner til selvregule-ring og impulskontroll. Mari Rege sier i en kronikk i DN den 23. mars at ”evnen til selvregulering

på blir både endret, utfordret og forbedret. Educational technology, også kalt EdTech, gjør læring mer motiverende, og gir læreren mer tid til undervisning og mindre til administrasjon og retting. Tekno-logi preger allerede hverdagen i arbeids- og privatliv, og vil i økende grad også være førende for hvordan og hvor vi lærer. Læ-ring vil skje uavhengig av tid, klas-serom og plattform. Dette vil være med å styrke dagens og fremti-dens norske utdanningssystem og ikke minst også en gryende norsk edtechnæring.

Individuelt tilpasset opplæring er en av de store utfordringene i norsk skole. Med digitale løsnin-ger kan læring optimaliseres ved at læreren får analysert elevdata, som gjør at hver enkelt elevs pro-gresjon kan følges og derigjen-

heidi austlid

viseadministrerende direktør, ikt-norge

Er det politisk handlekraft?nom skreddersy læringsopplegg til hvert enkelt individ. Dette betyr at alle elever blir bedre og lære-rens tid effektiviseres. Den norske edtech-næringen er i eksplosiv vekst, og allerede er det over 60 millioner brukere av norske edte-ch-løsninger i verden. Vi vet at norsk edtech skaper bedre læring, og siden 1. mai har elever i Skan-dinavia løst over 3 millioner opp-gaver i mattemaraton.

I Danmark har nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter gått sammen om en storstilt satsing for å løfte skolenes digitale sat-sing. Dette for å styrke kvaliteten og konkurransekraften til Dan-mark, og satsingen er en del av den danske strategien for digital vekst. Sammen har kommunene og staten satt av 2 milliarder kro-ner i en felles satsing på infra-struktur, digitale læremidler, lærernes pedagogiske digitale kompetanse og forskning. 500 mil-lioner kroner er øremerket sat-sing på digitale læremidler. Det er opprettet en fondsordning der kjøp av digitale læremidler gis 50% refusjon. Dette for å snu skolenes innkjøp fra bok til digitalt. Effek-ten er økt bruk av digitale lære-midler, flere aktører i markedet, tilpasset opplæring og mer effek-tiv bruk av lærerens tid. I tillegg innebærer den danske fellesstra-tegien en satsing på lærernes kompetanse og digital infrastruk-tur.

IKT-Norge oppfordrer Stortinget og Regjeringen til å kopiere den danske modellen med en forplik-tende satsing mellom stat og kom-mune, og der digitale læremidler, lærernes kompetanse, infrastruk-tur og FoU inngår.

IKT Norge har ordet

Nylig diskuterte Stortin-get for første gang på flere år IKT i utdannin-gen. Heldigvis ble det en debatt om hvordan fremtidens utdanning skal se ut, og ikke en diskusjon om vi er for eller mot teknologi i skolen i 2015.

Bakgrunnen for debatten i Stortin-get var en interpellasjon fra Tor-geir Knag Fylkesnes (SV) som ønsket svar på kunnskapsmi-nisterens visjoner og strategier for fremtidens utdanningssystem, og hvordan skolen bedre skal ta i bruk de gode gode digitale lære-midlene den norske edtechnærin-gen leverer til å gi barn og unge tilpasset opplæring.

Debatten i Stortinget var god, og flere partier deltok. Samlet sett tror jeg vi kan se konturene av en ny strategi for IKT i norsk utdan-ning. En slik strategi bør enga-sjere mange og flere års ulike satsinger bør være et godt grunn-lag for å utvikle en god fremtid for norsk utdanning. IKT-Norge mener storting og regjering må sikre at alle elever får jobbe i nåti-dens læringsmiljø der skolebøker er erstattet med digitale læremid-ler og der lærerne har nødvendig digital kompetanse.

Teknologi gjør kunnskap mer til-gjengelig og tilpasset hver enkelt av oss. Det gjør at måtene vi lærer

Heidi Austlid Artikkelforfatteren er viseadministrerende direktør i IKT-Norge.

påvirkes av oppvekst-miljøet, og at ung-domsåra er en spesiell sensitiv peri-ode for å stimulere selvregulering.”

Ludvigsen-utvalget har et klart definert mandat, og de skal innen 15. juni levere ei innstilling der de spesielt skal vurdere noen nær-mere definerte punkt. Det som særlig har fått oppmerksomhet, er verken mandatet eller andre punkt, men at utvalget heller mot å foreslå å fjerne karak-teren i orden- og oppførsel.

Bort med orden- og oppførselskarakteren?Utvalgsleder Ludvigsen sier til DN at ordenskarakteren er en del av en større diskusjon utvalget har om vurderingsformer i sko-len. ”Orden og oppførsel er viktig i denne sammenhengen fordi vi vet at selvregulering, sosial og emosjonell kompetanse er helt avgjørende for elevers læring. Vi diskuterer hvordan dette kan bli en del av elevenes underveisvur-dering i fag, i stedet for å skille ut orden og oppførsel i en egen karakter,” sier han.

Noen lærere vil garantert reagere med drakoniske reaksjoner, og hardnakka kjempe mot dette. Vi var også der, men jo mer vi har lest, og jo mer vi har satt oss inn i teoriene bak tankegangen, jo mer fascinert er vi av den. Rege trek-ker fram forskninga til James Heckman, Nobelprisvinner i øko-nomi, som viser at selvregulering og annen sosial og emosjonell kompetanse hos barn og ungdom har minst like stor betydning som iq for hvordan de senere lykkes med utdannelse og arbeid. Rege mener også at karakterer i orden og oppførsel kan virke mot sin hensikt. ”En stadig trussel om nedsatt orden og oppførsel er neppe med på å bygge gode rela-sjoner og tillit”.

Vi ser at det å jobbe preventivt, ta tak i det som dukker opp, er vikti-gere enn å bruke tid på å sette ka-rakter. På mange måter er det meningsløst at en lærer skal sette karakter i oppførsel. Det fins en rekke studier som viser at det å skape gode relasjoner mellom elev og lærer, er svært viktig. Når eleven føler at han eller hun er viktig for læreren, så er det med på å styrke elevens selvregule-ring. Stadige trusler om nedsatt oppførsel eller orden, er i så måte ingen heldig kombinasjon.

KonsekvenserPå mange måter vil det å fjerne orden- og oppførselskarakteren bety en tilnærma revolusjon i deler av skole-Norge - kanskje mest i videregående skole. Ideen med å ta bort nevnte karakterer, bygger på tanken om at elvene hele tiden må korrigeres gjennom dialog og tilbakemeldinger. Det fordrer et du-vi-forhold der elev og

– Rives skolens sjel bort med rota om orden- og oppførsels-karakteren skrotes?Det at skolen for alltid skal være slik den er i dag - er vi rimelig sikre på at de færreste tror. Samfun-net endrer seg, og med dem tvinges også skolen til å korrigere kursen.

arne jørgen løvland

(tekst og foto)

lærer møtes på samme nivå, og at de har en felles interesse i å delta i denne selvregulerende prosessen. Bort med den etnosentriske lærer, og inn med den dedikerte.

Det vil nok utfordre mange lære-res elevsyn, og ikke minst deres pedagogiske tilnærming, eller deres pedagogiske ståsted. For dem som kjenner til Bubers dia-logpedagogiske perspektiv, Frei-res kritiske pedagogikk og Glassers involveringspedagogikk, er dette kjente toner.

Skolen trenger endring. På kort tid er samfunnet totalt forandra – sånn også med elevene. Det som var rådende elevsyn eller god pedagogikk ti år tilbake, er ikke nødvendigvis det i dag. I kimen til endring ligger spor fra fortida og føringer for framtida. Det er dette som er Ludvigsen-utvalgets inten-sjon – de vil finne fram til hva sko-len bør beholde, hva den må forandre og hva den må skrote. Et fantastisk spennende utgangs-punkt for et utvalgs arbeid. De sier selv at de ikke vet, iallfall ikke ennå.

Det Ludvigsen-utvalget må passe seg for, er å legge enda flere opp-gaver på læreren. Skolen er svært byråkratisert, og vi bruker mange timer hver eneste uke på opp-gaver som ikke nødvendigvis er direkte relevante for læringa. Vi trenger derfor ikke flere opp-gaver, men tid til undervisning.

Det må være et mål at vi skaper en skole som bygger på noen felles verdier, normer og regler - som er konsistente, og da må rådgiver og helsesøster få en omdefinert rolle. De må rett og slett involveres i mye større grad enn i dag i eleve-nes læringsprosess. Når elevene kommer til skolen, er det rådgiver som må ha første samtale. Deret-ter helsesøster. Det primære er å kartlegge eleven og finne dennes behov, men også å skape et felles-skap, gode relasjoner og tillit. Slik får også kontaktlærer flere perso-ner å spille på når det butter mot og tiltak må settes inn. Rådgiver og helsesøster kjenner allerede eleven, og de har mye lettere for å kunne analysere, sette inn eller skissere nødvendige tiltak.

Sånn skaper vi en skole for fram-tida uten orden- og oppførsels-karakteren og med flere ressurser til å hjelpe, guide eller korrigere elevene.

lever, at skolen lever og at vi beveger oss enda et hakk nærmere det ultimate læringsfel-lesskap. Når det såkalte Ludvig-sen-utvalget i disse dager diskute-rer dyptgripende endringer i skolen, registrerer vi det med stor fornøyelse og glede.

Det som er spennende, er at arbei-det i utvalget i stor grad foregår for ”åpne dører” gjennom en tilsy-nelatende affabel og moderne syn-lighet via blogg, rapporter og del-rapporter. Det er spenstige takter over dette, og det er spenstige tan-ker de legger fram. Det kan sies mye om utvalgets sammensetning, for også dette er spenstig; lege, kjernefysiker, skipsbygging-styre-leder, musiker, debattansvarlig, rektor, skolesjef, svensk lærer, dansk professor og lederen sjøl - norsk professor. Dog savner vi et par proletarer; helt alminnelige læ-rere – vi er sikre på at de ville brakt inn et annet perspektiv. Vi savner også elevorganisasjonen.

Kontakt oss for å finne din forhandler!

Telefon 6910 9050E-post cst@edumax.no

Kampanjen gjelder ved bestilling innen 15.05.2015 (med seneste levering 03.08.2015).

• Interaktiv tavle med touch• Ekte whiteboard-overflate, 25 års garanti• Fungerer uten installasjon på Windows og Mac (Android

med driver)• Kan benyttes med all programvare som støtter touch• TangoTeach - som kan benyttes med alle typer tavler/skjer-

mer følger med.• Lyssterk prosjektor og soundbar følger med• Alle beslag/kabler følger med – kan monteres selv!• 5 års garanti på hele løsningen (2000t/3 år på prosjek-

torpære)• Pris eks. mva og frakt

e-screen84” UHD TOUCH

e-board87” TOUCH

69 990,-FØR: 84 990,-

19 990,-FØR: 22 500,-

Inkludert Vivitek

D755WT!7 500,-

FØR: 8 150,-

• 84” UHD/4K inkl. veggbrakett• Medfølger penner, wipes og soundbar!• 3 års garanti• Kan benyttes med all programvare som støtter touch• Fungerer uten installasjon på Windows og Mac

(Android med driver)• TangoTeach - som kan benyttes med alle typer

tavler/skjermer følger med• Pris eks. mva og frakt

• Dekker rom opptil 120 kvm• Alle hører like godt• Trådløs mikrofon for lærer• Bluetooth for tilkobling til nettbrett/telefoner/annet• Pris eks. mva og frakt

MX43

MX44MX55

10 NYHETER

SKOLEMAGASINET 2/2015

Arnhild Thoresen, barnehagebe-styrer i Solli barnehage, ser noe himmelfallen ut. Hun viser til et brått værskifte i samfunnsdebat-ten, hva angår å kartlegge barns språkutvikling fram mot skoleal-der. En ventetid helt opp mot ett år er ikke uvanlig, før barna ende-lig får den hjelpa de har krav på i systemet.

Spesialpedagogisk tiltakDa august og 2013 kom, inves-terte barnehagen i det digitale læ-remidlet «Trollord».– Vi ønsket noe som kunne hjelpe barn med språkutvikling. Den gang, i 2013, skjønte vi ikke at Trollord også kunne fungere så fint som kartleggingsverktøy, på-peker Thoresen.

De visste ikke akkurat da, at lære-midlet skulle gi barna et løft i språklig selvtillit, samtidig som det ble en veiviser med diskret hentydning om videre oppfølging.– Med «Trollord» har vi fått kart-lagt mange barn i en tidlig språk-fase. Vi kan lett følge progre- sjonen, og ikke minst synes un-

gene selv dette er fantastisk gøy å jobbe med, sier Thoresen.Kunne preposisjoner likevelBarnehagebestyreren i Solli bar-nehage bobler over av historier når hun skal fortelle om unger som har dratt nytte av kartleggin-gen i «Trollord».

Den lille gutten alle var så bekym-ret for, fordi han slet med preposi-sjoner. Han sa under, over, på og av, men som regel i feil setting.– Vi satte gutten til å jobbe med modulen «Talebilder», og testet ham flere ganger for å finne ut hvor skoen trykket. Var det noe gutten kunne så var det preposi-sjoner, sier Thoresen.

Hun understreker at barna må oppleve testingen som lystbetont. Det må være morsomt. – Selvsagt kan de laste ned spill som gir assosiasjoner om dette gratis på nettet. Men det blir ikke like proft. Du får ikke den samme strukturen, helheten og progresjo-nen i oppgavene. Du får ikke de samme tilbakemeldingene.

Fra nettbrett til storskjermDet begynte med en stasjonær skjerm og mus med ledning. Så dro to ansatte på kurs til Trond-heim, og det ga vann på mølla for å satse ytterligere på bruken. I mellomtiden stakk en spesialpe- dagog i kommunen hodet innom Solli barnehage og viste begeist-ring for læremidlet.

– Vi byttet over til nettbrett, men det ble for lite. Og med mus og skjerm ble det for knotete med

små barnehender. Så da kjøpte vi like gjerne en stor skjerm, fortel-ler Thoresen, og spinner entusias-tisk videre om en liten to-åring som foreleste for sine flerkultu-relle foreldre.

– Han ga faktisk foreldrene en far-gelære fra storskjermen. Fargelæ-ren inngår i en av modulene i «Trollord», og to-åringen forklarte foreldrene, som ikke var så gode i norsk - hva disse fargene het på norsk. Det er ganske utrolig, eller hva?

Thoresen i Solli barnehage fortel-ler videre om et barn som ikke kunne fargene. Men da han jobbet med «Trollord», ble han både fas-cinert og motivert og syntes det var gøy. I kartleggingsverktøyet TRAS blir for eksempel barnas for-tidskunnskaper i verb testet mye.– Mye av det som går igjen i TRAS kan du kartlegge i «Troll- ord», sier hun og viser til modulen «Se og Si».

– Foreldrene ønsker gjerne å vite

Fotograf Morten Øyås så et skri-kende behov for et nytt og mo-derne fototilbud til foresatte med barn på skole og i idrettsklubber. Derfor startet han Lima Foto på tampen av fjoråret.

– Vi har tatt de foresattes tilbake-meldinger på alvor, og laget et til-bud som er 100 prosent bruker-styrt, forteller Øyås, som har 25 års erfaring fra bransjen.

Lima Foto gir kundene full frihet til å velge akkurat hvilke bilder de vil ha, og om de vil ha bildene di-gitalt, på papir eller begge deler. Det er altså ingen fastlåste pakke-løsninger. Ingen får uønskede bil-der tilsendt, og dermed er det heller ikke noe som må returne-res. Betalingsløsningene er sikre og enkle. Bestillingen er lett å gjennomføre og all informasjon

går til foresatte på mail. Elevene involveres aldri direkte.– De tradisjonelle løsningene for skolefoto er håpløst utdaterte, mener Øyås.– Det vanlige er at det sendes ut et brev til foresatte om at barnet skal fotograferes. Deretter får elevene en lapp med innlogging og passord til siden hvor bildene kan bestilles. Naturligvis er barna spente på å se bildene av seg selv, og ofte ender det med at de log-ger seg inn for å se. Dermed er det fort gjort å ende med en haug med bilder som ikke skulle vært bestilt. Det kan bli dyrt, eller fore-satte må returnere store bunker med bilder.

I Lima Foto går all korrespon-danse digitalt.– Vi sender informasjon om foto-grafering på mail til de foresatte. Med mailen følger en link til siden der bildene av barnet kommer. Har man flere barn, kommer bil-dene av alle barna på samme side, slik at alt kan gjøres i en og samme bestilling. Denne måten å kommu-nisere på gjør det også enkelt for foresatte som ikke bor sammen. De har linken på hver sin mail og kan bestille akkurat det de selv måtte ønske, helt uavhengig av hverandre, påpeker Øyås.

Han mener tiden er overmoden

Fotografene Morten Øyås og Lill Tonje Johansen i nystartede Lima Foto mente tiden var overmoden for et moderne og miljøvennlig skolefototilbud. Foto: Lima Foto.

Vil revolusjonere skolefototilbudetIngen fastlåste pakkeløs-ninger. Ingen uønskede bilder i posten. Men full frihet til å velge bilder selv. Både brukerne og miljøet er vinnere med Lima Fotos løsninger for skole- og klubbfotografe-ring.

for papirløse løsninger også i sko-lefotobransjen.– Vi er vant til valgfrihet og digital korrespondanse. Det offentlige har langt på vei droppet bruk av brev. Selvangivelsen får vi digitalt. Skattekort likeså, for å nevne noe. Det skulle bare mangle at det samme ikke skulle gjelde skole-foto, sier Øyås, som peker på at miljøgevinsten også er betydelig.

– Man sparer miljøet for tonnevis av papirbilder som ingen har be-stilt og som derfor går rett i søpla.Morten Øyås etterlyser miljøenga-sjement blant beslutningstakerne, som skoleledelse og FAU (Forel-drerådets arbeidsutvalg). Nå kan de velge et firma som i tillegg til å spare miljøet, sparer foresatte for frustrasjoner.

Veronika Vian på Slattum i Nitte-dal kommune hilser det nye tilbu-det hjertelig velkommen. Hun er mamma til to jenter i barneskolen, og har mange års befatning med skolefoto.– Jeg har irritert meg grenseløst, særlig over de tvungne pakkeløs-ningene, og over å måtte sende en haug med bilder i retur. Systemet er langt fra enkelt for alle. Firma-ene spekulerer i at bildene blir lig-gende hjemme hos folk. Det er ikke sånn man bør operere i 2015, sier Vian.

– Det nye tilbudet fra Lima Foto virker helt riktig for dagens for-brukere. Vi handler på nett, har alt på PC-en og knapt noen papi-rer. Det skal være enklest mulig, hvis ikke velger vi en annen leve-randør, sier hun.

Faglærer Eva Fiedler Ihlen ved Bråtejordet skole i Skedsmo valgte å bruke Lima Foto til skole-fotografering i mars i år. Det samme vil hun gjøre neste år.– Jeg er storfornøyd både med bil-dene som ble tatt og med kommu-

nikasjonen underveis, sier hun.– At alt går digitalt og at du har full valgfrihet rundt bildevalg, er helt fantastisk. Dette tilbudet er dessuten mye rimeligere enn an-dres. Presset på de foresatte for-svinner, sier Ihlen.

I lærerhverdagen er hun opptatt av å spare miljøet.– Vi har alle et ansvar her. Jeg oppfordrer skoleledelsen rundt om i landet til å tenke miljø også når det gjelder skolefotografering, sier hun.

– Den nye TRAS-alderenIngen barn i barnehagen er for små eller for store til å kartlegges av «Troll- ord».– Før var det TRAS for alle penga, og så skal vi nær- mest ikke nevne ordet «kartlegging» igjen.

hva ungene driver med mens de er på jobb. Med dette blir alt veldig synlig. Un-gene kan vise hva de har lært ved skjermen, og jeg som pedagog kan vise foreldrene progresjonen til barna, forklarer hun.

Støtte til «leseglede»Barnehagen fikk i 2012 støtte fra Nord-

land fylkeskommune, midler som skullestyrke barnas leseglede og de voksnes kompetanse om språkstimulering. Den gang jobbet barnehagen mye med begreper. Nå som barnehagen bruker «Trol-lord» syns Thoresen det er mye enklere å gi barna det tilbudet de har krav på, og å legge til rette for hvert enkelt barn.– Prosjektet var i utgangspunktet et leseprosjekt, så endte vi opp med «Trollord».

– Hvem er «Trollord-brukeren»?– Hos oss er det tre grupper som er ekstra prioritert. Det er de som skal begynne på skolen, så er det de som behøver spesialpedago-gisk hjelp, og barn med tospråklig bakgrunn. Men alle får hjelp med læremidlet, sier Thoresen.

Hun poengterer at oppgavene må tilpasses. Bare én gang kan hun huske at noen syns «Trollord» ble for kjedelig. – Det ble for lett for ham. Så da satte jeg ham opp et nivå, da var det gøy. Det er veldig mange ka-

pitler å velge mellom. Når barna har gjort og fulgt planen vår, lar vi dem jobbe med akkurat det de vil i læremidlet ...

– … Og da er favoritten?– «Rytmeleker». Uten tvil. Da kan du tro det blir livlig på øya vår (modul der barna skal jobbe med tempo, rytme og instrumenter), humrer Thoresen.

To kartlegg or not to kartleggArnhild Thoresen har oppsikts-vekkende 30 år bak seg i barne-hage. I alle disse årene har det handlet om å stille seg årvåken til nye skifter og trender, gå inn i pe-dagogiske modeller og jobbe for best mulig læring og utvikling.

– Ja visst kan de si mye negativt om «kartlegging» av barn. Samti-dig som vi daglig må forholde oss til barn som venter på den hjelpa de har krav på når språkutviklin-gen ikke følger normal progresjon. Det er i dette hullet vi ønsker å møte barna, presiserer Thoresen.

Hun viser til at «Trollord» er så mye mer enn et skjema. Det er et spill med mye flott animering, men for de voksne blir språklige utfordringer gjennomskuet og dermed mulig å ta tak i raskt.

– Jeg har jobbet i barnehagen i 30 år, og dette er det beste jeg har brukt så langt. Nå har spesialpe-dagogen i kommunen også be-gynt å ta i bruk læremidlet.– Det syns vi er hyggelig. Nå får den andre barnehagen i Herøy også glede av «Trollord».

mirian johansen, Cyberbook

www.ist.com

hypernet® Skoleadministrasjon - moderne, helthetlig og brukervennlig

IST er markedsledende og tilbyr den mest komplette IT-løsningen for skole og barnehage! Ta kontakt for mer informasjon: 21 52 50 00 eller salg@ist.com

Over 30 kommuner har valgt vår nye løsning for administrasjon av skole, hypernet® Skoleadministrasjon:

• En fleksibel og moderne løsning for alle roller• Er tilrettelagt for effektiv arbeidsflyt og automatiserte oppgaver• Tilbys som en SaaS-løsning og er tilgjengelig på nett og mobil når

som helst, hvor som helst• Krever ingen installasjon og sikrer lave implementeringskostnader

for kunde

Kundene sier at løsningen er:

Logisk, selvforklarende, enkel å bruke, fleksibel, gir god oversikt og vil forenkle arbeidshverdagen.

12 KRONIKK

SKOLEMAGASINET 2/2015

Alle har de én ting felles: et intenst og brennende ønske om å gjøre noe med skolen. Som regel skorter det på evner eller kunnskap, mangel på langsiktig-het eller penger, men like ufortrø-dent går de på med krum hals. Dette skjer og har skjedd i en rekke kommuner, også i Kristiansand. Skolene der har måttet spare titalls millioner av kroner de siste femten åra, og de skal spare ytterligere titalls millioner kroner de neste åra. På samme tid har kommunen satt i gang et prosjekt som skal skape et bedre læringsmiljø - og har satt av 17 millioner kroner til tiltaket. Det aller verste er at dette ikke er ironisk - men en del av en hverdag som skal gi oss en bedre skole. Tro det den som vil.

Det som er hevet over enhver tvil, er at for å skape en god skole, må det være gode lærere til stede. For å få gode lærere, må de gis arbeidsforhold og rammer der de faktisk kan være det. Det må være en forutsigbarhet og langsiktighet, for er det noe forskning har vist, er det at skal du skape noe, må du bygge stein på stein over tid. I kommu-ne-Norge er det ikke rom for langsiktighet, budsjettene skal balanseres årlig, og dette er noe skolene får lide for. De siste ukene har vist at elendighetsbil-det er mangfoldig, og det fins over hele Norge, for enkelthets skyld vil vi i starten bruke Kristi-

ansand som eksempel, som en inngang til analy-sen og som et eksempel på hvordan det står til i skole-Norge.

Når en kommune som Kristian- sand hvert eneste år re-duserer skolebudsjet-tene under skinn av at det er produktivitetsinn-stramminger, går det ut over lærerne; i antall, i rammetilskudd og i mu-ligheter. De lærerne som blir tilbake, har så dårlige rammer at de ikke klarer å tilby elev-ene et godt læringsmiljø, enten fordi de savner faglig kunnskap, har for mange elever, mangler muligheter til å dele klassen i grupper, foreta ekskur-sjoner eller på andre måter kon-kretisere lærestoffet.

Skolene i Kristiansand har ansatte rektorer som er ansvarlige for til-delte budsjett. Rektorene har også det pedagogiske ansvaret. Alle som jobber i skolen, er bun-det opp av ulike lover, retningslin-jer og regler. Rektorenes jobb er å dirigere lærerne til å yte det som forventes, til å skape god læ-ring og å sette ut i livet eventuelle overordna planer som kommer fra oppvekstsektoren. I Kristi-ansand fins ingen slike planer. Hver skole er overlatt til å styre dette selv. Det er mulig FLIK-prosjektet, med professor Thomas Nordahl som fagperson, er et overgangsprosjekt som innevars-ler nye tider.

Thomas Nordahl har leda en re-sultatundersøkelse blant skolene i Kristiansand, og i den skriver han: I forhold til den vanligste opp-fatningen om at barn blir ”skole-trette”, tyder resultatene her på at de heller er ”fagtrette”. Det betyr at det er grunn til å fokusere på læ-rernes pedagogiske praksis og fag-lige kunnskap. De siste åra har det vært satsa på etterutdanning av lærere – men det har til nå bare gjeldt for lærerne i noen få, rike kommuner. I de andre kom-munene har det rett og slett ikke vært midler til rådighet. Slik hel-ler ikke i Kristiansand.

På nasjonale prøver har skolene i Kristiansand alltid skåret lavt, og kan vel best karakteriseres som en middels god skole - om vi god-kjenner nasjonale prøver som ei rettesnor og en kvalitetsnorm (noe vi skal passe oss for da alt for mange driller elevene i delvis meningsløs kunnskap). Skolesek-toren er organisert i en oppvekst-sektor som har ansatt en oppvekstdirektør som leder. Han har ansvaret for det som er av barnehager og skoler og har bak-grunn fra en rekke stillinger innen helse og sosialsektoren, og har verken pedagogisk utdannelse eller erfaring.

Selv om det etter all sannsynlig-

het ikke var tilsikta, skal Kristi-ansand ha ros for at de har fått satt fokus på hvor dårlig det står til i kommunen. Thomas Nordahl sier i resultatrapporten for FLIK-prosjektet: I mange år har pedagogisk arbeid foregått uten at kunnskapsgrunnlaget har vært til-strekkelig systematisert og kvalitets-sikret. Det kan vel knapt sies klarere enn at skolen i Kristi-ansand har seilt sin egen sjø, og kapteinen aldri har funnet fram til styrhuset.

Dagens skoleI ungdomsskolene i Kristiansand hersker det en eller annen form for læreranarki. Elever kan i lo-kalavisa berette om opptil fem prøver per uke, om prøver som blir meddelt dagen før de skal iverksettes, om prøver som elev-ene har forberedt seg til, men som på prøvedagen blir omgjort til et annet fag som elevene slett ikke har forberedt seg til. Noen elever opplever to prøver til dagen, og uansett hva de sier, er lærerne døve. Dog uttaler rekto-ren på verstingskolen at det ikke skal arrangeres flere enn to prø-ver per uke - det er andre rekto-rer slett ikke enige i og mener det ikke fins slike retningslinjer.

Etter PISA-sjokket har Høyre hamra inn i oss alle at skolene i Norge er for dårlige, og de siste åra har det skapt et fokus på bedre læring. Det er prisverdig, men få forstår hvordan læring oppnås. Lærerne tror åpenbart at mange prøver er veien å gå - da skapes iallfall et skinn av en bedre skole. For vi som har sett prøvene, kan fortelle at dette er prøver som tester overflatekunn-skap. Det som er trist, er at de aller fleste prøvene ikke tester kompetansemål, men det som står i læreboka.

Kompetansemåla i de ulike fag, er utforma som forståelsesmål. I skolen prioriteres faktakunnskap. Dersom det vektlegges at elevene skal forstå bakgrunnen for eller konsekvensene av noe, vil de au-tomatisk også skaffe seg fakta-kunnskap som årstall og andre opplysninger. Når du pugger fak-

takunnskap, er det motsatt, da vil nettopp årstall og navn være hin-dre for forståelsen.

Dagens elevPå mange måter er elvene i grunnskolen uvitende deltakere i et læringsmessig eksperiment som er uten kontroll eller oppføl-ging. Rundt om i kommunene hersker det en kamp om å bli best – både innenfor fylket og på landsbasis. Denne kampen er ikke tufta på verken pedagogiske prinsipp eller vurderingsmessige kriterier. Her råder et slags hur-tigløp uten regler.

Dette slår ut i et prøvejag vi ikke har sett maken til, i tillegg til at elvene dynges ned av et lekse-press uten sidestykke. Det er ab-solutt ikke noe galt med lekser, men de må gjennomgås neste dag, og de må være relevante. Alt for mange beretter om leselekser som aldri blir gjennomgått og som gis fordi lærer føler for det av faglige grunner. Slike lekser har ikke elvene noe igjen for å gjøre.

Dagens elever har et liv drevet på adrenalin. De skal være best, se best ut, kle seg best, være tyn-nest, penest, ha flest venner, like alle og være likt av alle på sosiale medier og være kobla på 24/7. Presset er skapt av samfunnet, media, skolen, lærerne, foresatte, klassekameratene, vennene og ikke minst av dem selv. Mange møter før eller seinere veggen - de tipper rett og slett over. Nesten daglig kan vi lese om ung-dommer som får psykiske prob- lem. De er 14-18 år gamle, ofte jenter, og de har svært liten liv-serfaring, men likevel lever de et voksenliv. Når voksenproblemene deres ikke stemmer med deres ungdommelige livserfaringer, går det skeis. De har rett og slett ikke erfaring eller muligheter til ver-ken å oppdage, takle eller korri-gere, og når verken skolen, foresatte eller andre evner å si stopp, gjør kroppen det for dem.

Mange elever redder seg en stund på at de også driver organi-sasjonsarbeid eller idrett. I orga-

nisasjonene får de koblet av, idretten gjør at kroppen deres tåler mer, og slik bygger de kref-ter til å takle morgendagens prob- lem. Likevel er andelen som driver med idrett eller organisasjonsar-beid synkende, og forskning viser at veldig mange elever dropper ut fordi verken organisasjonsarbeid eller idrett passer med livet på eller etter skolen. Dette er særlig merkbart i overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Dessuten viser erfaring at idretten kan skape en kunstig barriere mot problemene, slik at når den brister, er fallhøyden så uendelig mye større.

SamfunnetDe fleste elevene er ikke i stand til å velge selv. Vi voksne må rett-lede og veilede dem. Når elevene bærer seg over for mange lekser, for tett med prøver og de føler at vi er motstandere av dem, må vi ta tid til å forklare dem og opp-muntre dem - og justere kursen. Det er nettopp her det skorter. Vi skal utdanne mennesker som skal klare seg i et samfunn preget av konkurranse. Et samfunn der de som passivt bare sitter og tar imot, hurtig blir omgjort til klien-ter. Ingen ønsker at elevene stillti-ende skal sitte og ta imot, nei, de skal få si imot, ytre seg og gå inn i en dialog slik at skolelivet og pri-vatlivet kan kobles sammen uten at det går ut over deres psykiske helse.

Etter hvert som vi vokser til, kla-rer vi mer, og det å finne balansen mellom hva vi klarer og ikke kla-rer, er svært individuelt. Opplæ-ringsloven sier at elevene kan kreve å få skoledagen tilpassa, da må vi voksne ta oss tid til å gi dem det. Selv har jeg to elever som er så psykisk syke at de ikke orker å komme på skolen - og i hovedsak kommuniserer vi gjen-nom nettet. Framføringer skjer in-dividuelt, mens andre innlever- inger følger klassenes planer. Jeg er sikker på at vi skal klare å få dem igjennom, nettopp fordi vi har tatt nødvendige grep og til-passa skolen etter deres behov.

I Norge har spørsmålet om hel-dagsskole aldri vunnet fram, men når vi ser hvor mye tid og krefter elevene bruker på skolen, og hvor lite tid de har igjen til fritidsaktivi-teter, bør vi kanskje igjen løfte dette opp som en modell vi bør prøve ut.

Aktuell litteratur for videre lesningKvalitetsutvalgets innstilling, I første rekke, NOU 2003Black med flere (2006) Assess-ment for learning: putting it into practice.http://www.udir.no/Vurde-ring/Vurdering-for-laring/Henning Fjørtoft, Effektiv plan-legging og vurdering (rubrikker og andre verktøy for lærere)Henning Fjørtoft, Vurdering i skolen (Udir-foredrag)

– Skole-politikere med hodet under armen eller armen i bind?De siste åra har vist oss at det innenfor de politiske partia finnes et stort antall mennesker med ulikt opphav; rørleggere, veiarbeidere, ingeniører, tømrere og pensjonister.

arne jørgen løvland

(tekst og foto)

Dette er den andre artikkelen i en serie på tre. Vi starta med høgskolene og universiteta og satte fokus på mangelen på forskning, og den manglende koblinga mellom professorene og skolehverdagen.

I den tredje og siste artikkelen, som du kan lese på www.skole-magasinet.no tar vi utgangs-punkt i USA etter ei studiereise vi nettopp har fore-tatt. Da kommer vi inn på blant annet heldagsskolen. Vi beve-ger oss helt ned i barneskolen og barnehagen. Når media i dag viser at barnehagebarn heller vil være inne med nett-brettet enn å være ute og leke eller være med venner, viser det at barnehagen ikke forstår at det er arnestedet for læring. Kanskje er det på tide å kaste ut leken og erstatter den med læring?

14 DATASPILL I SKOLEN

SKOLEMAGASINET 2/2015

Et eksempel på et spill av denne typen som er under utvikling, er dataspillet Choices and Consequ-ences. Fire forskere fra to ameri-kanske universiteter har laget en prototype som blitt testet ut på en skole i Arlington i Arizona. Spillet er beregnet på skolebarn mellom elleve og fjorten år og er et resul-tat av et tverrfaglig samarbeid mellom professorene Dick Sho-ech, Beverly Black og Nada Elias Lampert fra universitetet i Texas sammen med Javier Boyas fra uni-versitetet i Mississippi.

Store muligheter, men krevendeDe fire forskerne forteller i artik-kelen artikkelen “Gamification for Behavior Change”, som er gjengitt i Journal of Technology in Human Services at interessen for spill av denne typen er økende, men svært krevende. Derfor er det enda ikke så mange som har gjort det. Peda-gogiske dataspill i fag som mate-matikk er relativt enkelt på grunn av fagets presise natur, men når

det gjelder atferdsendring og hold-ningsskapende arbeid er situasjo-nen ganske annerledes. Noe av problemet er at dette er noe som vanligvis ikke oppfattes som gøy og som heller ikke er noe man vanligvis gjør frivillig. Selv om denne typen spillutvikling er ek-stremt utfordrende er mulighetene store til å tiltrekke seg unge bru-kere. Dette kan i følge forskerne være en morsom måte å utvikle sunnere vaner basert på adt-ferds-endrende psykologi.

Det er viktig å utnytte barnas in-teresse for dataspill. Nesten alle barn i dag spiller på data, forskjel-lige typer spillkonsoller eller på mobiltelefoner. De amerikanske forskerne mener det er en økende forståelse for at bruk av forebyg-gende programmer basert på bruk av elektroniske media kan være mer effektive når det gjelder å nå ut til dagens ungdom.

Valg og konsekvenserHoldningsskapende arbeid må i følge de fire forskerne starte så tidlig som mulig. Derfor har de ut-viklet spillet for aldersgruppen el-leve til fjorten år. Arbeidet må være langsiktig og det må repete-res i løpet av videregående skole. Forskningen viser også at atferd og holdninger innenfor disse om-rådene utvikles og formes i ung-domsskolen eller tidligere og at det er lettere å forebygge dem enn å endre dem når de allerede er dannet.

Spillet er laget for å få ungdom-men til å diskutere og vurdere hvilke konsekvenser deres valg kan få når de møter utfordringer av forskjellig slag. Spillet er lagt opp slik at ungdommene kan kjenne seg igjen i situasjonene og viser typiske scenarioer av aktivi-teter som ungdom gjør etter skole og i helgene. Poenget er å fylle en helg med morsomme aktiviteter som passer til en gutt eller ei jente i 13års-alderen. En vanlig aktivitet kan for eksempel være å gå på kino. Da dras den aktiviteten inn fra menyområdet til venstre og ut på arbeidsområdet på skjermen. Dette genererer en del valgmulig-heter, som å velge å gå sammen med foreldrene eller sammen med en venn.

Møter utfordringerUnder kinoforestillingen kan spil-leren bli stilt overfor utfordringer, for eksempel hvis vennen begyn-ner å kysse eller krafse. Da stilles spilleren overfor fem mulige handlinger hvor en kan velge en av dem. Spilleren kan for eksem-pel velge å kysse tilbake, eller å slå i sinne. Etter å velge en hand-ling, blir spillerne bedt om å vur-dere hvor mye moro de synes deres handling ga. Spillerne får så en av fem mulige konsekvenser av den handlingen de valgte, som at de kanskje ble slått tilbake. I til-legg får de poeng som indikerer hvor suksessfull ekspertene mener den valgte handlingen var

når det gjelder å løse utfordrin-gen. Spillerne får bonuspoeng eller straffepoeng basert på alle formildende hendelser som kan oppstå, for eksempel at de blir kastet ut av kinoen for forstyrrel-ser. Etter å ha fått bonus eller straffepoeng, kommer et pedago-gisk faktum for eksempel av denne typen: “En vanlig unnskyld-ning for vold i nære relasjoner er at det bare skjedde en gang og skal aldri skje igjen”. Når alle ut-fordringene og under-utfordrin-gene er håndtert på samme måten, fortsetter spillet med å la spilleren velge en annen aktivitet. Denne prosessen fortsetter til we-ekenden er full av aktiviteter og spillet er rundet. Spillet inne-holder totalt 26 aktiviteter, 13 for ei jente og 13 for en gutt. Disse aktivitetene inneholder 54 valg, 194 utfordringer, 1228 handlinger, 2504 konsekvenser og 253 fakta.

Poeng og minuspoengI løpet av spillet deles det ut poeng som igjen kan veksles om til penger. Dette gjør at spillerne får en prestasjonsfølelse gjennom spillet. Elevene får både moro- poeng som igjen reduseres risiko-poengene som går til minus og de får poeng på ni ulike ferdighets-områder, som konsekvensvurde-ring, håndtering av emosjonelle situasjoner, støttegiving, grense-setting, tydelig uttrykksmåte, det å være i kontroll, eller få hjelp av andre eller å hjelpe andre. Spil-lerne starter med $500 og bruker pengene på de ulike aktivitetene de kan velge i løpet av helga. Kino koster blant annet $15. Poeng kan veksles om til penger, slik at det er mulig både å bruke penger og å tjene penger i form av poeng. Underveis i spillet kan spillerne chatte med hverandre via en egen chattekanal. Den som vinner spil-let er den som har mest moro minus minst risiko.

Krever myeEn av dem som var med og ut-viklet prototypen var professor i datavitenskap, Dick Schoech ved universitetet i Texas. Han forteller at det ikke er lett å utvikle et spill av denne typen. Det krever store ressurser og et tverrfaglig samar-beid. De er veldig avhengig av økonomisk støtte for å gjøre spil-let ferdig. Siden prototypen ble ferdig har det derfor ikke skjedd så mye mer.

Dataspill mot vold og rusDataspill kan med fordel brukes i skolen, ikke bare til å lære pensum, men også til å utvikle sunne holdninger, forebygge rusmisbruk og hindre bruk av vold.

– En av utfordringene med dette er å holde teamet samlet. Jeg er nå delvis pensjonert og Dr. Boyas har flyttet to ganger til to ulike univer-siteter på to år, forteller han.

I tillegg har de mistet samarbeidet med skolene i Arlington i Texas der de har testet ut programvaren. Skolene er i følge Texas-professo-ren under sterkt press til å under-vise etter normerte statlige og føderale tester og har liten tid til å undervise i så mye annet enn det som er direkte relatert til de test- ene elevene skal ta. Fortsatt håper han likevel det skal være mulig å få støtte til å fullføre arbeidet med å legge til grafikk, gjennomarbeide spillet og gjøre kliniske tester for å undersøke effekten av spillet.

Play2PreventSelv om det enda ikke finnes mange pedagogiske spill av denne typen, er spillet til Arizona-forske-ren og hans samarbeidspartnere slett ikke det eneste på dette om-rådet. Yale Medicine School har inngått et samarbeid med det pe-dagogiske spillutvikler-selskapet Yogome om å lage spill som fore-bygger skadelig atferd av forskjel-lig slag for å hjelpe barn og ungdom til sunne holdninger og et sunnere liv. Selskapet, som går under det talende navnet Play-2Prevent, har allerede per i dag utviklet spill for å unngå HIV-smitte, avstå for sigarett- og mari-huana-røyking og et spill, som i likhet med Choices and Consequ-ences skal hjelpe ungdommen til å unngå rusmisbruk.

Bidrar positivtStyreleder i spillforeningen NSM, Richard Pettersen, er godt kjent med at det ikke er laget mange spill av den typen som beskrives.

– Den største utfordringen med å lage denne typen holdningsska-pende spill relaterer seg nok til en kombinasjon av det og klare å sette sammen gode team som sammen har nødvendig kompetanse, samt skaffe finansiering for å få gjen-nomført prosjektet, forteller han.

Han kan ikke uttale seg om hvor effektive slike spill er når det gjel-der å forme holdninger, men han viser likevel til at det kommer flere og flere undersøkelser som viser at dataspill bidrar positivt for mange.

– Her har det både vært referert til holdningsskapende effekt, sosi-alisering, økt evne til strategisk tenkning og ikke minst positivt for utvikling av finmotorikk med mere, sier han.

Spillforeningen antar dataspill kan øke motivasjonen for læring gjen-nom å være et tidsriktig verktøy som barn og unge ønsker å bruke. Etter hans mening er dette noe vi kanskje kan omtale som læring på barns og unges egne premisser.

Det er etter hans mening heller ikke sikkert det er nødvendig å ut-vikle egne spill til å forme holdnin-ger til vold og rusmiddelbruk.

– Som verktøy i holdningsskap- ende arbeid tror vi også flere av de store kommersielle spillene kan brukes, dersom dette gjøres sammen med fagpersoner hvor man da diskuterer for eksempel moral og etikk relatert til de valg man hele tiden blir stilt overfor, sier han.

Lærer Sissel Buchholdt, som er en gammel ringrev i KappAbel- sammenheng med en tidligere førsteplass og flere fylkes-seire, er

Stokkan ungdomsskole med full pott i UngeAbelMed seier både i fina-leomgangen og på prosjektdelen rasket de fire elevene (f.v. på bildet) Øystein Vidarsson Haukaas, Audun Wanvik Haugen, Signe Ferner Kjøpsnes, Ragna Haugan Tømmeraas fra klasse 9A ved Stokkan Ungdom-skole i Stjørdal med seg ”the double” i årets UngeAbelkonkurranse.thor søndenaa (tekst)stokkan ungdomsskole (foto)

klassen i fellesskap nå finne ut hva de skal bruke til.

For selve konkurransen ser fremti-den ikke fullt så lys ut. Etter det SkoleMagasinet erfarer, er deltake-rantallet halvert fra rundt 6.000 i fjor til ca. 3.000 i år. UngeAbel rek-ker nå bare ut til en liten brøkdel av årskullet. Det synes åpenbart at LAMIS som dro i gang UngeAbel etter at KappAbel ble lagt ned, ikke har klart å knekke koden med å engasjere de store massene av 9. klassinger i en mattekonkurranse.

Rickard Pettersen Styreleder i spillforeningen mener det er van-skelig å sette i gang gode nok team for å kunne lage slike spill.

steinar sund (tekst og foto)

Dick Shoeck er en av professo-rene bak forskningen.

Forskning Barn over hele verden kan utvikle gode holdninger med spill i undervisningen.

storfornøyd med hele klassen sin og innsatsen som alle elevene har lagt for dagen gjennom samtlige runder i konkurransen.

– De tok utfordringen med arbeid-somme oppgaver på strak arm, og jobbet til og med overtid med kon-kurransen på en av fridagene sine, forteller den stolte læreren.

Finaleomgangene ble holdt på Gardermoen i slutten av april. Pre-miene - 8.000 kr for finaleseieren og 3.000 kr for prosjektet - skal

Fronter Brukerkonferanse23.-25. september 2015

ColorLine, Oslo-Kiel

Les mer om konferansen på Fronter.no. Informasjonen på konferansesiden og programpunktene oppdateres etter hvert.

Sett av datoene i kalenderen din allerede nå! Vel møtt!

NO_Skolemagasinet_2015.indd 1 2015-05-13 12:33

16 NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

Debatten som ble sendt direkte på TV2 nyhetskanalen hadde høy temperatur. En uoffisiell spørreun-dersøkelse utført av elever fra Kongsberg videregående skole, ga Trond Giske en klar seier. Hele 75% av de spurte mente mannen

fra Arbeiderpartiet gikk av med seieren.

Årets debatt var den andre gangen som TV2 har sendt direkte fra NKUL. Forrige gang i 2013 var det Erna Solberg og Kristin Halvorsen som møttes. Årets utgave var klart hvassere enn den forrige utgaven.

Trond Giske var raskt ute i årets utgave med å angripe dagens re-gjering for å være lite aktive med å etablere strategier for IKT i un-dervisningen. Røe Isaksen repli-serte med å spørre hvorfor ikke Giske laget en slik strategi da han satt i regjering?

Slik fortsatte det, med to herrer som tydeligvis fant seg til rette i formatet, og Rune Kjos som møte-leder hadde mer enn nok med å henge med i svingene. Store deler av debatten dreide seg om utvik-ling av digitale læremidler. Heldig-vis kan vi si - siden det var tema også for konferansen.

Der Giske ønsker seg et sterkere

statlig trykk på utvikling av lære-midler, ville Røe Isaksen heller la blomstene blomstre gjennom et fritt marked. Røe Isaksen var spe-sielt ute etter NDLA som han mente var et direkte bevis for at den statlige styringen av utviklin-gen av læremidlene ikke er bra.

– NDLA er det mange som misli-ker, mente Røe Isaksen. Giske var kjapp med å kritisere statsråden for å bruke NDLA som et eksem-pel, fordi NDLA med offentlig støtte fra fylkene utvikler lære-midlene selv uten bruk av ek-sterne. – NDLA er derfor ikke noe bevis for at det offentlige skal en-gasjere seg for digitale læremid-ler, mente Giske.

Disse uttalelsene var for mange overraskende, da NDLA faktisk setter ut det meste av utviklingen (ca. 70%) til små miljøer landet rundt. Daglig leder i NDLA, Øy-vind Høines, forsto ikke hvor de-battantene hadde fått sine opp- lysninger fra, men var veldig over-rasket og skuffet over uttalelsene. – NDLA benytter seg av eksterne

Tobarns-far og stifter av selskapet Knewton er på Norgesvisitt for før-ste gang. Han snakker fort - både på inn- og utpust. Tydelig ameri-kansk aksent med enkelte busi-nessklisjeer og slang innimellom, kanskje i overkant for de som ikke er stivest i språk. Utgangspunktet er ”The history of Education”.

Utdanning forandrer på mennesketTidligere tiders kunnskap var dy-rekjøpt - bokstavelig talt. Opplæ-ring og skolegang var forbeholdt overklassen - de som var bemid-let. Med boktrykkerkunsten kom et historisk tidsskille der massene etter hvert kunne få tilgang til bø-kenes verden for en liten slant.

I dagens samfunn står vi overfor

en ny revolusjon: Internet og læ-ring via nettet. Eller som Ferreira formulerte det selv: Education is having it’s Internet-moment.

Kongstanken er at opplæring i seg selv er nøkkelen til å skape en ny og bedre verden. I kunnskapsløs-het - mangel på opplæring og inn-sikt - ligger drivkraften til alle andre globale problemstillinger, ifølge Ferreira. Botemiddelet er å forbedre opplæringssystemet slik at kunnskap blir et globalt gode for absolutt alle. Kostnadene skal senkes så mye at hele menneske-heten lett får tilgang på undervis-ning via nettet. I løpet av en generasjon, hevder han.

Så lyset i forrige århundreSelv ble Fereira hektet på tanken tidlig på 90-tallet da han etter av-sluttet college jobbet for det ame-rikanske undervisningskonsernet Kaplan. Og med datidens spede datasystemer ville forsøke å reali-sere ideen bak Knewton.

– Bare det å generere tilstrekke-

lige mengder data fra studentene var en prøvelse. Det drev dem nesten til vanvidd, forteller han lett lattermild. De måtte sitte og bli testet over lengre perioder, noe verken studenter eller lab-

ansatte kunne fordra. Teknikken med Big Data var jo heller ikke oppfunnet. Så hele greia gikk rett og slett i vasken.

– Men jeg sluttet aldri å gruble over mulighetene. Jeg forsto jo at en vakker dag ville datafangst være en enkel oppgave. Sånn som det var i 2008 da jeg startet opp med Knewton, som i dag har 180 ansatte.

I parentes: Mannen hadde i mel-lomtiden vært innom flere ulike verv, bl.a. som sentral strateg for John Kerry sin valgkampanje i 2004.

Opplæring for de middelmådige– Dagens opplæringssystemer er egentlig fryktelige fordi de base-rer seg på det gjennomsnittlige.

Trond Giske vant debatten på NKULDet ble en tett debatt på første dag av NKUL 2015. Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet konferansen, og fortsatte i en debatt med den tidligere utdannings-ministeren, nå leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske.

vidar alfarnes (foto)

Per rune eknes (tekst)

TV2 nyhetskanalen F.v. statsråd Torbjørn Røe Isaksen, TV2-reporter Rune Kjos og leder i utdanningskomiteen, Trond Giske.

Jose Ferreira på NKUL 2015

Med visjon om å forbedre verdenHan ser ut som en hvem som helst. Åpen skjorte, jakke og bukse. Foran et fullsatt auditorium på NKUL messer den lille mannen fra New York med stoisk ro fram sitt budskap. Nerdete og kjemisk fritt for store fakter og emosjoner. Men visjonen er pretensiøs.Jose Ferreira tar mål av seg til å forbedre verden. På en generasjon.

vidar alfarnes (foto)

thor søndenaa (tekst)

Lærebøkene er tilpas-set den gjennomsnitt-lige eleven. Så også undervisningen. (Han sa ikke gjennomsnitt-lig om lærerne, nei!) Alt for å ”treffe” bre-dest mulig i en klasse. Noe som selv-følgelig favoriserer den gjennomsnittlige eleven på bekostning av både de sterke og de svake.

– Vi kan da virkelig skape systemer bedre enn som så!

Knewton– Knewton kan håve inn opptil 10 millioner pr. dag (vi snakker om data, ja!) som blir prosessert ved hjelp av Big Data-teknologien. Vårt ønske er å bruke all informa-sjonen som kommer inn, til å lage noe som er bedre for hvert enkelt individ. Til sammenligning: I en klasse der en lærer står og fore-drar en hel skoletime, kommer det overhodet ikke inn data til læ-reren. Han bare produserer ut.

Knewton sin teknologi er i stand til å• vurdere hvor i pensum en elev

befinner seg• gi eleven tilpassede oppgaver ut

fra elevens eget nivå til enhver tid. Systemet sammenligner med andre elever og ser hva som har fungert best i tilsva-rende situasjoner.

• evaluere framgangen for hvert enkelt individ fra dag til dag.

• gi støtte f.eks. i form av en opp-

læringsvideo når systemet ser at eleven sliter.

• avgjøre for hver enkelt elev hva som fungerer best av f.eks. video eller ren tekst.

• evaluere når på dagen en elev fungerer best i en undervis-ningssituasjon.

• registrere og evaluere dataflyt mellom elever i en klasse.

– Vi vet hva du vet, og vi vet hvor godt du vet det!

Løser ikke altMen Ferreira er heller ikke redd for å trekke grensene for Knewtons yteevne.– Vi lærer elevene fakta - svært effektivt - så kan lærerne fokusere på de mer interessante sidene av et tema - gå dypere inn i forhold der det ikke eksisterer eksakte svar og framgangsmåter.

Grenseoppganger finnes også i forbindelse med datalagring. Programvaren fra Knewton finnes både på selskapets egne servere og ute hos kunder som bruker systemet. Derfor kan ulike nasjo-nale lovverk komme til anven-delse. Ferreira er klar på sitt syn:– Vi ser på lagrede data som eleve-nes eiendom. De kan dele med hvem de vil. Vi deler aldri våre data med andre. Når vi samarbei-der med en tredjepart, har vi bare en alfanumerisk kode som lenker data til en elev. Vi vet ikke noe om hvem denne eleven er. Knewton har sitt eget regelverk for behand-ling av data. Men selvfølgelig er vi som alle andre bekymret for inn-brudd i våre databaser, avslutter Ferreira det korte intervjuet Skole-Magasinet ble innvilget etter fore-draget. Og i ekte amerikansk moviestar-stil haster han av gårde til flyplassen med spesialtransport.

til det meste av utviklingen av våre læremidler, så her er det noen som har feilinformert de to, mente han.

Det lå i kortene under hele debat-ten at Giske ønsket seg en ord-ning som den man har i Danmark,

Morten Søby fra IKT-senteret presen-terte Knewton-grün-deren Jose Ferreira.

der staten aktivt har gått inn med utviklingsressurser i forhold til di-gitale læremidler. (se kronikk fra IKT Norge på side 8). Det er viktig å understreke at det ikke forelø-pig er noe som tilsier at Danmark har lyktes med dette.

17NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

Onsdagen og fredagen følgde dei det vanlege NKUL-programmet på Gløshaugen, medan heile tors-dagen vart nytta i Astrid Vatnes Hus, ein ny og moderne bygning på ein høgskule som har uteksa-minert veldig mange førskulelæra-rar.

God miks– Dette var ei positiv oppleving. Vekslinga mellom det store NKUL og vår eigen fagdag, trur eg slo heldig ut hos dei langt fleste. På den eine sida er det vik-tig at vi ikkje vert isolert frå resten av utdanningsløpet. Samstundes treng vi å knyta nettverk, disku-tera og finna gode digitale vegar inn i ei verd prega av meir upløgd mark enn opptrakka stiar, meiner Tove Lafton.

Då hadde stipendiaten frå Høg-skolen i Oslo og Akershus alt halde plenumsforedraget denne historiske torsdagen. Eit foredrag der ho snakka seg varm om etiske aspekt kring bruk av IKT i barnehagane.– Vi må faktisk vera opne for at barn si meiningsskaping i møte med teknologi kan få heilt andre

resultat enn det vi vaksne og spel-produsentane ønskjer at det skal få.

Snart doktorLafton har sjølv gjort ei etnogra-fisk inspirert studie i to barne-hagar, der ho i ein periode på fem månader har vore til og frå.

– Det er vel ingen tvil om at eg har gått til dette feltarbeidet med ein teknologipositivitet hos meg sjølv. Tidlegare forsking under-bygger også dette tankegodset. Vi veit korleis vi tek i bruk i verktya. Men veit vi korleis ungane opple-ver teknologibruken? For meg har det vore viktig å få folk til å vera

kritiske til ein del av funna, med utgangspunkt i sin eigen praksis. Rett og slett ha brukarfokus på teknologien i seg sjølv, seier ei som skal levera doktoravhand-linga si i løpet av sommaren. Og som fekk god respons på foredra-get sitt.– Det er kjekt med ei samling der vi kan få diskutera slike overordna tema.

I minste lagetProsjektleiar for NKUL, Vegard Moen, er også bra nøgd med ny-skapinga.– Det såg lenge litt spøke ut med deltakarar, men heldigvis tok på-meldinga seg kraftig opp mot slut-

Dei to unge lærarane frå Nordahl Grieg vgs har med ein stor por-sjon innovasjon og kreativitet, eit ukueleg pågangsmot og ei glø-dande interesse for spelbasert læ-ring, fått utretta veldig mykje spennande på kort tid.– Årets vinnarar har våga å gå nye vegar, og heilt tydeleg vist at bruk av kommersielle spel effektivt kan nyttast i skulen, og samstundes oppnå dei læringsmåla ein skal. Dei har på ein suveren måte også bidrege til å knyta ungdomskul-tur og skulekultur saman. Og ikkje minst har dei ein delingsiver som gjer at veldig mange andre også kan ta i bruk den unike kom-petansen, fortel juryleiar i NPED,

NKUL er et samlingssted for innhenting av tips og ideer. En viktig oppgave for skolen er å få barna til å reflektere over problemstillinger. En av svært mange gode sesjoner på årets NKUL var det konsulen-ten Eva Bratvold som stod for da hun snakket om nettopp refleksjon.

Refleksjon er viktig

Eva Bratvold viste mange eksem-pler på hvordan man kan få barn til å lære barn å reflektere over forskjellige spørsmål.

Per rune eknes (tekst og foto)

Eva Bratvold har etterhvert blitt en guru for IKT i skolen, og det var en full sal som lot seg impo-nere over Bratvold sin kreativi-tet. Til daglig livnærer guruen seg som konsulent både for myndigheter og en rekke selska-per.

Se mer på https://evabra.word-press.com

Gulleplevinnarar som spelar seg til suksessPedagogar over heile verda følgjer dei tett, og duoen deler meir enn gjerne kunnskapen og erfaringane sine. Difor var det ekstra populært at Aleksander Husøy og Tobias Staaby vart årets gulleplevinnarar.

vidar alfarnes (tekst og foto)

Astri Sletteng, om vinnarane av gulleple, eit diplom og 10.000 kro-ner.

Innsatsen til Husøy og Staaby har også bana veg for opprettinga av eit spelsenter på Nordahl Grieg vgs. Noko dei gjer i tett samar-beid med Universitetet i Bergen. Senteret er på sett og vis eit labo-

Årets Gulleplepris til Aleksander Husøy (t.h.) og Tobias Staaby. Miljøet på Nordahl Grieg vgs er sjølvsagt ekstra glade for å ha desse lærarane hos seg. Her er det det assisterande rektor Lise Holsen som gratulerer prisvinna-rane.

ratorium for utvikling av spelba-sert undervisingsopplegg, samt pedagogiske og didaktiske mo-dellar.

Under NKUL var spel-duoen hjar-teleg til stades både under Senter for IKT i læringa sitt «leike-rom-prosjekt», samt med eigne føredrag.

Variert meny for barnehagefolketDei siste åra har NKUL prøvd å ha ein del pro-grampostar som også skal engasjera og interes-sera barnehagesektoren litt ekstra. I år tok dei det endå lenger, og laga like godt ein eigen fagdag på Dronning Mauds Minne.

vidar alfarnes (tekst og foto)

ten. Eg har enno ikkje fått inn alle evalueringsskjema, men dei tilba-kemeldingane som har kome min veg har absolutt vore av det posi-tive slaget. Det er veldig bra. Sam-stundes er det ikkje tvil om at eit deltakartal på litt under hundre, er veldig lite i forhold til potensiale. Her må det vera rom for ei kraftig oppskalering, meiner Moen.

Han tykkjer det er litt spesielt at så mange fleire skulefolk finn

vegen til Trondheim og NKUL, endå dei langt fleste barnehagane og skulane har same kommunale eigarar. Men Moen veit nok også eitt og anna om kvifor det er slik.

– Skulane har ofte mykje større miljø, og det merkast nok mindre at ein del lærarar er vekke, saman-likna med om nokon skulle for-svinna nokre dagar frå mindre barnehagar. Her har vi iallfall ei utfordring.

Stipendiat Tove Lafton var i sitt plenumsforedrag oppteken av at folk som arbeidar i barnehagane må måla teknologibruk mot eigne praksiserfa-ringar. – Det er ikkje alltid barn sitt møte med teknologien fører til det vi vaksne og spelprodusentane ønskjer.

Denne gjengen fekk læra å laga enkle filmar med bruk av iPad. På bilete ser vi Anne Nakken (framme). Bak f.h. Carmen Elizabeth Dal-saune, Aina Langdalen Bjøntegaard og Filip Witzell.

Barnehagefolk er oppfinnsame sjeler Her lagar Hilde Gunnarson (t.v.) og Siri D. Sivertsen frå Kidsa barnehagar i Bergen figurar til video- snutten sin.

18 NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

Et fullsatt auditorium talte sitt ty-delige språk om høy aktualitets-faktor da Tommy Tranvik fra UiO og Harald Torbjørnsen fra IKT-senteret rettet søkelyset opp mot skyen høyt over og langt borte fra NKUL. Det blir oftest opp til bruker å sjekke hvor i ver-

den skylagringen er fysisk plas-sert og om sikkerheten i det aktuelle landet er tilstrekkelig sett med øyne gjennom det norske lovverket. Eksempelvis har EU bare noen få land utenfor felles-skapet som er godkjent for skylag-ring.

Lovverket regulerer også i klasserommet– En lærer kan ikke bruke data- tjenester i skolen på samme måte som han bruker dem privat. Eller sagt på en annen måte: Nett-tjenester kan ikke brukes ukritisk, fastslo Torbjørnsen.

Skolesamfunnet må bevisstgjøres på hva som er personopplysnin-ger, hva som kan legges/lagres i skyen og hvilke rettslige krav og grenser som gjelder i denne sam-menhengen.– Datatilsynets grenser er lave! understreket Torbjørnsen.

Mye blir regulert av personopplys-ningsloven §§ 13 og 15 og person-opplysningsforskriften kapittel 2. Ved lagring utenfor landets gren-

ser kan også ar-kivloven komme til anvendelse.

Sensitive eller ikkeLovverket skiller klart mellom sensitive og ikke-sensitive personopplysnin-ger. Ulike regler gjelder for lag-ring og bruk av disse. Generelt

Skytjenester - litt tåkete for de fleste?Hva er personopplysnin-ger? Hvordan ivareta personvernet til elever og ansatte i skolen når omfanget av digital, nett-basert undervisning inkludert bruk av sosiale medier i klasserommet er stadig økende? Og når det meste blir lagret i skyen - hvem sitter med ansvaret?

thor søndenaa

(tekst og foto)

Skytjenester Harald Torbjørnsen fra IKT-senteret og Tommy Tranvik fra UiO tok NKUL-tilhørerne med på en skyvandring der skole-eiers ansvar for kontroll med personopplysninger sto i sentrum.

Hver uke gjennom hele skoleåret produserer og leverer Foreldre-pulsen en artikkel med tilhørende billedstoff - alt ferdig tilrettelagt for publisering på foreldresidene til abonnentene - det være seg barnehager eller grunnskoler. De to gruppene får hvert sitt tilpas-sede materiale som kan leveres både på bokmål og nynorsk. I til-legg tilbyr firmaet seg å legge alt direkte inn på de aktuelle hjem-mesidene. Alternativet er at artik-kel og bilde(r) blir sendt på epost til mottaker.

– Det er unødvendig at hver en-

thor søndenaa

(tekst og foto)

Leverer innhold til barne-hage- og skoleportalerForeldrene er en stor og uforløst ressurs, sier Jostein Hoset, gründer og daglig leder i Foreldre-pulsen. Firmaet har spesialisert seg på å levere faglig og tidsaktu-elt innhold rettet mot foreldrene til publisering på barnehage- og skole-portaler på nettet.

kelt skole/barnehage skal sitte hver for seg og produsere og legge til rette informasjon som er av generell karakter, påpeker Hoset.

Foreldrepulsen lager på forhånd en kjøreplan for hvert semester. Disse ligger tilgjengelige på hjem-mesidene (www.foreldrepulsen.

no) slik at den enkelte webredak-tør om ønskelig kan planlegge publisering av eget og lokalt til-passet stoff uke for uke.

Saker som blir levert fra Foreldre-pulsen, som er politisk uavhen-gig, blir produsert av profesjo- nelle skribenter ifølge Hoset.

Gründer av Foreldrepulsen Det bør være tiltalende for foreldrene å komme på besøk og fristende å vende tilbake, sier Jostein Hoset om web-sidene til skoler og barnehager.

Kommunespillet og B.Stem er to digitale læringsressurser fra KS beregnet for elever på 10. trinn og videregåen-de skole. Begge er gratis.

Målsettingen er å skape forstå-else og interesse for hvordan lo-kaldemokratiet fungerer og hvordan de unge selv kan på-virke politiske prosesser som angår dem. Videre å gi en opple-velse av hvilke muligheter som finnes i kommunesektoren - f.eks. til å kunne velge en spen-nende karriereveg, å engasjere seg politisk og/eller i frivillige organisasjoner. Ressursene opp-fyller flere av kompetansemål- wwwene i læreplanene både for grunnskolen og videregående.

Elevene får tildelt politiske/

administrative roller i en middels stor norsk kommune og må ta stilling til hvordan konkrete ut-byggingsplaner skal gjennom-føres i henhold til budsjett, valg-løfter, regelverk, praktiske for-hold o.l.

Mens B.Stem kan lastes ned og spilles i klasserommet, må Kom-munespillet gjennomføres i KS sine lokaler i Oslo. I den sam-menhengen har KS sydd sammen en totalpakke for en todagers klassetur til hovedstaden. Med innlagte besøk hos Aker Soluti-ons (realfag), KS sitt besøkssen-ter (samfunnsfag) og en forestilling på Det Norske Tea-tret (norsk). I tillegg har arran-gøren gjort avtale med over- nattingssteder i Oslo om en re-duksjon i prisen.

Se www.kommunespillet.no for mer informasjon.

KS med gratis opplæringsspill

at dagens dokumentformat kan være uleselig om bare 10 år, hev-det foredragsholderne. Målsettin-gen må være å vurdere nytte- verdien og de langsiktige konse-kvensene av å legge informasjon i skyen.

Plasser ansvaretSkole-eier - ikke den enkelte lærer - har det overordnede an-svaret både for hva som lagres og det som skjer hos behandler og hans underleverandører hva nå enten disse befinner seg i inn- eller utland. I dette ligger både ansvar for å• gjøre en risikovurdering på for-

hånd.

• etterspørre og ta i bruk en data-avtale.

• ha en løpende internkontroll, dvs. sjekke om avtalevilkårene holdes.

VeiledereBåde på Datatilsynets og IKT-sen-terets hjemmesider finnes det len-ker til eksterne kilder og mye internt stoff - f.eks. forslag til da-ta-avtale - som kan være veivisere inn i skyjungelen.Spesielt ble også nevnt Datatilsy-nets ”Cloudcomputing - en veile-der i bruk av nettskytjenester” og IKT-senterets ”Bak skyene er himmelen alltid blå?”, en innføring i Cloud Computing for skoleeiere.

Om skytjenester Illustrasjon fra IKT-senteret.

står personopplysninger for alt av opplys-ninger og vurderinger som kan knyttes til en bestemt enkeltper-son - det være seg tekst, bilder, lyd og video. Formatet betyr in-genting. Men personen selv - elev eller ansatt - skal ha kontroll på bruken av egne personopplysnin-ger.

Med kravet til dokumentasjon i skolen må man også tenke tanken

19NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

Ikke til forkleinelse for noen av de andre foredragene på årets NKUL, men det hersket noe nær halleluja-stemning i et tettpakket R7, da Jong skole fra Bærum skulle fortelle om erfaringer, ut-fordringer og resultat med iPad til samtlige elever.

Tidlig lesegledeBærum har kjørt i gang et større iPad-prosjekt for fem av skolene i kommunen. Men der Bekkestua, Gjettum, Grav og Vøyenenga star-tet opp fra nyttår av, var elevene på Jong skole i gang alt fra skole-årets første dag. Og resultatene har ikke latt vente på seg.

– Det vanlige er at 1. klassinger lærer seg å lese innen mai. Hos oss leste 85 prosent av elevene i oktober. Måneden etter målte vi 95, og den generelle leseaktivite-ten hos de yngste har vært formi-dabel hele året, skryter Sømme og elevenes egen kontaktlærer, Anne-Kirsti Overvåg.

En del reaksjonerAt elever, lærere og ledelse raskt omfavnet den nye skolehverda-gen, var likevel ikke godt nok for mange av foreldrene.– Det er ikke til å underslå at det ble en del støy den første tiden. Men etter hvert som resultatene åpenbarte seg, og foreldrene selv klarte å følge med på lekser og progresjon, ble det rolig. Med Showbye-appen har vi funnet et genialt verktøy som erstatter tidli-gere læringsplattformer, og som har veldig mange andre fine funk-sjoner, skryter Sømme.

Bare plusser– Jeg ser rett og slett ingen pro-blem knyttet til iPad-revolusjo-nen. De yngste elevene skriver seg til lesing, og har hatt en gedi-gen produksjon av tekster første året. Selv elever med dårligere motorikk henger godt med på nettbrettet. Det er noe med bret-tet som pedagogisk verktøy. Når elevene skriver «mama» og får det opplest, hører de at det man-gler en m. Til og med ortografi kommer på plass. Setter man ikke punktum, blir det heller ikke noe stopp i opplesingen fra iPaden. Da skjønner 1. klassingene at det mangler et viktig tegn, forklarer Sømme.

Lovpriser iPad til alleHan er rektor på en skole med 400 elever der alle har sin egen iPad. Og Frode Sømme lovpriser prosjektet.– Vi knekker lesekoden i rekordfart. Det er nesten som jeg ikke kan tro de resultatene vi oppnår.

vidar alfarnes (tekst og foto)

Frode Sømme – Nettbrett til alle må være kommet for å bli. Skulle Bærum kommune komme til en annen konklusjon, vil jeg kalle det en pedagogisk svikt.

At det i tillegg er motiverende, ar-beidsbesparende, forenkler og forbedrer innhenting og bearbei-ding av informasjon, øker samar-beidet mellom elevene og skaper en mye større spennvidde i un-dervisningen, blir selvsagt bare som bonus å regne.

Heller rektorProsjektet skal evalueres og leg-ges frem for politikerne i Bærum i september.– Jeg kan ikke skjønne annet enn at nettbrett til alle er kommet for å bli. Skulle noen ende opp med en annen konklusjon, vil jeg i så fall kalle det en pedagogisk svikt.

Vi utdanner tross alt elever for fremtidens samfunn, sier mannen som også har en teologisk utdan-nelse.

– Jeg jobbet som prest i ti år, men å være rektor på Jong skole er de-finitivt gøyere, smiler iPad-emis-særen.

vidar alfarnes (tekst og foto)

Karmøy kjem etter Mange er alt i gong, og stadig fleire kjem etter. Skular med nettbrett til alle elevane dukkar opp over alt. Frå hausten av satsar Karmøy kommune friskt.

Kring 1200 iPad-ar skal ut til seks ulike skular. Sentralt i arbeidet sit Kjell Olav Leirvåg. Han har jobba som IKT-rådgjevar i den folkerike øy-kommunen i ein liten mannsal-der. Og gler seg stort over det som no skal skje.

Stor jobb– Det er dette eg har arbeidd for i 25 år, seier han, og fortel om enorm interesse for prosjektet.

– Totalt melde tolv skular seg, og vi plukka ut dei seks som ville satsa på nettbrett til samtlege. Kvar skule må betala 600 kroner

per iPad, og lærarar har sagt seg viljuge til å bruka inntil ni dagar på kursing og intensiv opplæring, røpar han. Både RIKT og ATEA/Apple har gjeve tilbod på den store opplæringspakken, utan at det i skrivande stund er teke ei avgjerd på kven som får tilslaget.

Offensivt slagordEin kvartett frå Karmøy var også på plass under sesjonen med ut-sendingane frå Jong.– Kjekt å høyra, og sjølvsagt godt eigna til å bli styrka i trua på at vi har valt den rette vegen. Dei kal-lar det eit paradigmeskifte. Vi har nytta framtidas undervising i om-talen av prosjektet vårt, fortel Leirvåg.

Økonomien på Karmøy er ikkje annleis enn andre stader i landet.– Vi kuttar stadig i skulesektoren, men er offensive som aldri før. Difor har vi også laga oss eit nytt slagord: «Frå nedskjering til utvik-ling».

PS! Leirvåg har allereie kjøpt inn 900 iPad-ar på fjorårets budsjett.

Fire av utsendingane frå Karmøy følgde godt med under sesjonen i regi av Jong skole. F.v. Margaret S. Rus-nes, Vigdis Martinsen, Elisabet S. Ilstad og Kjell Olav Leirvåg.

Jong skole i Bærum kommune – Vi kan nesten ikke tro resultatene vi har oppnådd på 1. klassetrinnet, fortel-ler kontaktlærer Anne-Kirsti Overvåg og rektor Frode Sømme.

20 NKUL 2015

Ved omvendt undervisning flyttes den undervisningen som tradisjo-nelt sett har skjedd i klasserom-

Under årets NKUL presenterte Fronter ei ny satsing, der dei også tek steget over i den mobile verda.– Frå 29. mai vil vi vera tilpassa alle skjermstorleikar og einingar med det nye planleggingsverktyet vårt. Vi har også gjort ei Office 365-tilpassing, fortel Jan-Helge Akersveen. Selskapet jobbar kon-tinuerleg med å utvikle den så-kalla API-en. Eller applikasjons-programmeringsgrensesnittet, om du er i beit for eit skikkeleg langt ord.

– I kortform kan vi seia at dette er navet, som gjer at veldig mykje

anna kan koplast opp mot Fron-ter-plattforma. Som vi viste i Trondheim, satsar vi meir og meir på gode kjerneverkty for læra-rane. Og då står sjølvsagt planleg-

ging av undervisinga sentralt, seier Akersveen, som fekk mange gode tilbakemeldingar på den lærarvenlege tilnærminga.

Dette var 13. gangen at forumet EFF ble arrangert totalt i verden, og altså første gangen på NKUL. Med temaet fremtidens skole, kan man knapt ikke ha et mer åpent og visjonært tema. Slik ble også debatten i plenum, via skype og på sosiale medier. Det ble tatt opp til diskusjon, fra hvordan un-dervisning ville vært uten skole-historie, om hva som hadde hendt om Steve Jobs hadde vokst opp i China, til hvem elefanten i klasse-rommet er.

Howard Rheingold kom med spørsmålene og både fra plenum i salen og via skype-linjene ble det spurt og undret.

– I dagens verden kan 1/3 av menneskene spørre om hva som helst og få svar innen kort tid. Det er ikke foreldrene som har kunn-skapen lengre, og den kan man heller ikke stole på. Barn avslører dette enkelt i dag. Vi har ingen mulighet til å velge bort teknolo-gien, formante Rheingold.

– Man trenger ikke memorere lenger, men lære å stille de rik-

tige spørsmålene. Man benytter kunnskap og nettverk for å tilrette seg sin egen læring, sa han.Mens samtalene og diskusjonene gikk, var det hektisk aktivitet på sosiale medier der temaet fremti-den skole ble diskutert, samt at det stadig kom nye innspill til de-batten.

Helt på det rene var det at man var enige om at testsamfunnet ikke er fremtidsrettet, og selv PI-SA-general Andreas Schleicher nikket bekreftende på det fra kon-toret sitt i Brüssel. Han understre-ket imidlertid at vi i den vestlige verden har mye å lære fra skole-

EFF Lars Persen tok initiativet til den nye debatten, og her ser vi ham på standen i underetasjen.

Fronter satsar meir på lærarenDei har teke innover seg at det ikkje nyttar å vera best i verda på hundre ulike verkty. No vil Fron-ter i staden vera læraren sin beste ven.

vidar alfarnes (tekst og foto)

Under årets NKUL viste Jan-Helge Akersveen og Fronter fram ein heilt ny app, eit planleggingsverkty for lærarane og korleis dei no integrerer Mi-crosoft OneDrive (gratis nettlagring) i produktet sitt. Med gode tilbake- meldingar som svar.

Fremtidens skole på twitter-toppenEt nytt diskusjonsformat så dagens lys under årets NKUL. Lars Persen fra Scandec Systemer hadde etablert et panel med pedagogiske guruer, samt en ditto samling fra hele verden på skype i formatet Education Fast Forward (EFF). Under debatten var dette trendet som nr. 2 på twitter for hele verden.

Per rune eknes

utviklingen i Asia. Der er man i følge ham mye flinkere til å sam-arbeide om læring, og lærerne er også elever.

I vår del av verden er det myndig-hetene som bestemmer hva som skal læres, noe lærerne undervi-ser, og elevene får ikke være med å bestemme hva og hvordan de egentlig ønsker å lære. 

Diskusjonene i denne konteksten var kanskje debattens høyde-punkt fordi det var noen nyanse-forskjeller på om eleven skulle få lære på sin måte, eller om lære-ren skal få beholde sin egen mu-

Omvendt undervisningSandvika VGS læreren Anne-Cathrine Gotaas (bildet) har i mange år praktisert omvendt undervisning. Nå har hun har gitt ut en egen bok om temaet.

met og på tavla, hjem til elevene, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen. I praksis betyr det at lære-ren spiller inn teoriundervisning eller instruksjoner på video, som elevene får i lekse å se gjennom.

Boken omvendt undervisning for-klarer teknikken på en enkel og oversiktlig måte og du kan med hjelp av boken lett sette i gang med det samme.

Pris kr. 106,-. Mer informasjon finner du på www.lex.no

lighet for kreativitet med å undervise på sin egen måte.

Morten Søby fra IKT senteret trakk mot slutten inn Finland som alltid har scoret mest på PISA, som et eksempel på et land som tenker videre.– Finland har til tross for gode re-sultater av testing sett at de må satse på digitale ferdigheter, og

har nå innført klare målsettinger for dette, fortalte han.

Alt i alt et spennende format av en debatt som gikk over kjappe to timer. Her var det en stor aktivitet fra hele verden med ønske om et bedre samarbeid over landegren-sene for å få en bedre skole for fremtiden.

21NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

Digital forlagssjef i Gyldendal, Alexander Even Henriksen, var i opprømt modus da han presen-terte Multi Smart Øving for 4. og 5. trinn på årets NKUL.– Jar skole har fungert som test-skole en måneds tid tidlig i vinter, og erfaringene derfra er svært gode, fortalte han.

Tilpasset hver unike elev– Med et adaptivt læringssystem mener vi at elevens input blir an-vendt til å beskrive elevens kompe-tanse og deretter finne fram til oppgaver tilpasset denne spesielle elevens behov. Slik at datasys-temet tilbyr de oppgavene og den progresjonen som blir vurdert som det mest optimale, sier en av forfat-terne til verket, Bjørnar Alseth.

Oppgavene kan i prinsippet hen-

tes fra ulike klassetrinn. Brukerne vil likevel ikke se hvilket trinn de jobber på - bare hvilket emne. Læ-rerne kan hente ut detaljerte over-sikter over hver enkelt elev - hva de jobber med, hvor mye oppnådd kompetanse osv.

– Multi Smart Øving er ikke et selvstendig, fullverdig læreverk,

men er basert på det tidligere Multi fra samme forlag. Til skole-start 2016 vil samtlige moduler 1 - 7 være klare til bruk, lover Henriksen.

Sikker lagring innenlandsGyldendal har sikret seg Knewtons teknologiske løsninger via en lisensavtale.

– Funna er definitivt eigna til å bli litt fortvila. Iallfall sett frå ein forskar sin ståstad, seier Marte Blikstad-Balas.– Eg kan utan problem finna mange gode døme på at dette fun-gerer heilt utmerka i den norske skulen. Og eg kan truleg finna endå fleire døme på at denne IKT-satsinga fører null og niks med seg. På mange skular er det faktisk ekstremt stor skilnad frå klasse til klasse, og frå fag til fag, sukkar Blikstad-Balas.

Enorm variasjonSom ein del av doktorgradsav-handlinga si, utstyrte ho fire ele-var i Oslo-skulen med kamera på hovudet. For å finne ut kva dei gjorde på pc-ane sine i løpet av ein vanleg skuletime. Og ser ein på resultata, var det akkurat like stor variasjon her. Stine brukte

kring 90 prosent av tida på tekst-behandling. Andreas ein fjerdedel på sosiale medium, 60 prosent på nyhende, og resten i Word. Tho-mas 80 prosent på spel og resten fordelt mellom tekstbehandling og andre nettsider. Medan Hedda brukte temmeleg nøyaktig 100 prosent av tida på spel.

Rein lottoPå konkret spørsmål til sistnem-nde om kvifor ho spelte seg gjen-nom timane, var svaret: «Eg gjer det eg har lyst til. Det handlar mykje om dagsforma.»– Dette er jo litt lotto for oss læra-rar. Men kanskje har vi skuld i det sjølv. For veldig mykje for-sking viser at graden av suksess kokar ned til læraren. Nokon må sjå til at det er eit fagleg fokus i ti-mane, og ta i bruk den digitale teknologien til å underbygge og motivere. Alt for mange lærarar snakkar om kva dei har av IKT-verkty, og endå fleire kva dei manglar. Du høyrer mest aldri snakk om kva dei brukar det til, seier førsteamanuensis MarteBlikstad-Balas.

Verst for dei svakeSjølv var ho ein streng lærar. Iall-fall i ein tidleg fase med elevane sine.– Det trur eg er lurt. Ikkje minst i ei tid der det er så lett å falle for freistinga til å bruke IKT-verktya til underhaldning. Eg trur ikkje på sjølvregulering og ansvar for eiga læring. Tilgjengeleg materiell

viser også at det er dei svakaste elevane som lettast let seg affisera og uroa av eigen eller andre si surfing på nett.

Kva kan så ein «stakkars lærar»

– Ein smule frustrerande å forske på IKT i skulenHo har i forskinga si teneste vore innom fleire skular enn dei fleste i dette landet. For å finna ut korleis det står til med den digitale teknologien? Og kva brukar elevane tida framfor pc, mobil og nettbrett til?

vidar alfarnes (tekst og foto)

Marte Blikstad-Balas – Det er eit aldri så lite paradoks at vi kan få forskinga til å prove mest kva som helst. At skulen sin bruk av IKT er kjempebra. Og at skulen sin bruk av IKT er totalt bortkasta. Det kokar stort sett all-tid ned til læraren, slår førsteamanuensisen på norsk didaktikk på Universitetet i Oslo fast.

gjera for å motivera elevane til ar-beidsinnsats?– Eg har tre gode forslag. For det første er det lurt å bruke rele-vante tekstar som er å finna på In-ternett. Deretter må ein jobbe

systematisk med kjeldevurdering og navigasjon i dei ulike faga. Til slutt vil eg slå eit slag for samskri-ving og deling av notatar. Det har eg svært gode erfaringar med sjølv, røpar Marte Blikstad-Balas.

Adaptiv læringsressurs for første til sjuende trinnMed Multi Smart Øving vil Gyldendal være blant de første i Europa som tar i bruk Knewton, og tilbyr en digital lærings-ressurs som kontinuerlig tilpasser læringsforløpet til den enkelte elevs unike behov. Såkalt adaptiv læring.

thor søndenaa

(tekst og foto)

– Vi valgte den beste, smiler både Henriksen og Alseth.

Data fra hver elev blir hentet inn, lagret og anvendt av Big Data systemet til å generere opplærin-gen for enkelteleven. Men det pe-dagogiske innholdet er helt og fullt utviklet og eies av forlaget selv.

Jo flere brukere og jo lenger tid et adaptivt system er i bruk, jo bedre vil det bli ettersom det hver dag lagrer ny informasjon som blir samlet inn om brukerne. All inn-

Multi Smart Øving fra Gyldendal ble presentert av digital forlagssjef Alexander Even Henriksen.

Bjørnar Alseth er medforfatter av det digitale læreverket Multi.

samlet informasjon blir lagret på egne maskiner fysisk plassert i Norge. Derfor også underlagt nor-ske lover og forskrifter.

– Vi har hatt et meget godt samar-beid med Datatilsynet og lagt stor vekt på at bruk og lagring av data skal skje på en trygg, sikker og lovmessig riktig måte, understre-ker Henriksen.

Som en skikkelig gulrot tilbys nå Multi Smart Øving for trinn 4 og 5 gratis til skoleverket skoleåret 2015/16.

22 NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

thor søndenaa

(tekst)

– Hvorfor er det så vanskelig for mange elever å lære noe på skolen når de etterpå kan gå hjem og lære seg et nytt dataspill i løpet av noen timer?– Dagens lærere og elever be-finner seg i to helt forskjellige verdener, proklamerte Rheingold og varslet at nye læringskulturer er i rask vekst på den virtuelle arenaen.

Barn må lære å bruke nettetElever over hele kloden inntar nå klasserommene med sine lap-top’er og smart-telefoner. Uansett om den tradisjonelle skolen vil bruke dette til sin fordel eller

ikke, kommer elevene til å be-nytte seg av mulighetene.

– Selv er jeg en del av et interna-sjonalt undervisningsfellesskap som ser at vi får nye muligheter ved å ta moderne teknologi i

– Med en strategi hentet fra sosi-ale mediers tenkning, hevder Vklass å ha et betydelig fortrinn framfor konkurrentene samtidig

plattformer - det være seg PC, nettbrett eller mobil. Slik er det enkelt både for foreldrene å sende meldinger til barnehagen, f.eks. om henting og levering, og for barnehagen å varsle foreldre om aktiviteter og forhold som angår det enkelte barnet. Likele-des å registrere og dokumentere barnas aktiviteter med både tekst og bilder. En nyttig ting med tanke på foreldresamtaler.

Men den enkelte bruker/forelder kan reservere seg mot at bilder av eget barn blir gjort tilgjengelig for andre. Kioskvisning er et eksem-pel på hvor effektivt tilstedevæ-relse kan registreres. Det er et skjermbilde som selv de minste barna kan være med på å bruke, gjerne via en iPad eller annen tou-ch-skjerm.

Under utviklingHåndtering av kommunikasjon mellom flere brukere gjør at ulike barnehager i en kommune kan holde hverandre orientert om hva

Den digitale meldingsboka Vklass ble vist fram av (t.v.) Idar Ram-berg, Nectar Learning og Martin Pedersen, Molde kommune.

som skjer og bygge opp felles base for eksempel med se-mesterplaner o.l. Vklass baserer seg på skylagring hos Softronics serverhall i Stockholm. Ramberg lovte også at flere rutiner var

Rheingold – Dagens lærere og elever befinner seg i to forskjellige verdener.

Vil kjempe om LMS-markedet i NorgeEt nyetablert firma, Nectar Learning, kaster seg nå inn i kampen om LMS-markedet i Norge med et svenskprodusert produkt - Vklass Community, som også har en elegant modul for barnehagene og SFO. Løsningens oppbygging skiller seg tydelig fra konkurrentene da denne er basert på modell etter sosiale medier.

thor søndenaa

(tekst og foto)under arbeid og ville komme etter hvert.

Om produktene og Nectar Lear-ning finner du mer informasjon om på nectarlearning.com.

som produktet dekker det samme som de tradisjonelle LMS-ene, sier Idar Ramberg, som sto for markedsføringen på NKUL.

– Målet er å tilby to hovedproduk-ter der man retter seg inn mot barnehagemarkedet med en til-passet modul. Velger kommunen begge modulene får de en elegant løsning for hele oppvekstsekto-ren, fra barnehage til 10. klasse, fortsetter Ramberg, som også er en av selskapets stiftere.

PlattformuavhengigEn av brukerne, IKT-ansvarlig i Molde kommune, Martin Peder-sen, deltok i presentasjonen. Vklass er bl.a. tatt i bruk på den lille øya Sekken i Molde. Spesielt trakk Pedersen fram det enkle brukergrensesnittet som gjør det lett selv for uerfarne brukere å ta Vklass i bruk, både til administra-sjon av brukere og ansatte.

Vklass er basert på HTML5, noe som gjør at den fungerer på alle

Fra undervisning til samlæringFremtidens undervisning i et nøtteskall: Samlæring (co-learning). Dette konkluderte Howard Rheingold med i sitt foredrag. Det oppsikts-vekkende var ikke selve konklusjonen. Paradokset var at mannen som sto på podiet og tok forsam-lingen med på en reise gjennom de virtuelle læringsarenaene i cy-berspace, godt kunne ha vært bestefar til mange av NKUL-deltakerne, og sannsynligvis ville vært pensjonist om han hadde jobbet i norsk skole.

vidar alfarnes (foto)

bruk. Elevene er mer begeistret, mer engasjert og ikke minst - mer påkoblet hverandre online. Jeg er redd for at det rundt om på mange skoler eksisterer en frykt for at noen kan komme i trøbbel på nettet, men vi sender jo

ikke barna våre ut på gata uten å ha lært dem om trafikken - f.eks. å stoppe og se seg godt om til begge sider. Hvis ikke skolen lærer ungene nettbruk og å ta riktige avgjørelser der, vil de hel-ler ikke være i stand til å ta rik-tige avgjørelser utenfor skole-tiden.

Skribent og guruRheingold selv - skribent fra han var 23 - har en posisjon som guru på bruk av digitale medier og så-kalte virtuelle samfunn (virtual communities). Også som flittig bruker av disse - helt siden 1983 da han koblet et 1200 bauds modem til telefonen sin og dro ut på oppdagelsesreise. På den tiden fikk han også øynene opp for for-delene ved å bruke tekstbehand-ling i stedet for skrivemaskin. Hjemmesiden hans (www.rhein-gold.com) bærer bud om et sær-deles aktivt forfatterskap.

Å lære sammen– Så sent som for 10 år tilbake trodde jeg ikke at mulighetene vi har på nettet i dag ville bli fritt til-gjengelige for alle, fortalte han.

En bærende tanke hos Rheingold er at elevene nå kan reflektere over et tema i fellesskap med hverandre. Og få en mengde svar og innspill ved å bruke nettet. Tags, bokmerker, blogginnlegg, diskusjonsgrupper både nasjonalt og over landegrensene - i alt dette finnes der muligheter.

– Tidligere tiders elever var tvun-get til å sitte pent på pulten sin og gruble for seg selv mens læreren doserte. Elevene nå bør få opp-leve at de jobber sammen.

Slik oppstår det han kaller samlæ-ring - en læringsform der innsikt og læring blir formet av en rekke innspill med ulike vinklinger og fra mange ulike kilder - ikke bare det som skjer i klasserommet.

– Det heter seg jo nå at ”the teacher is moving from the sage on the stage to the guy on the side”, humrer han.

Samspill gjør stoffet mer spennendeNår Rheingold viser til at elevene i fellesskap kan reflektere over et tema - ikke bare for seg selv, ten-ker han i stor grad på alle de mu-lighetene der nettsamfunn legger til rette for møte mellom mennes-ker på tvers av grenser, tidssoner, nasjonalitet, politisk bakgrunn osv.

– Ulike mennesker ser på ulike temaer med ulike øyne. Gjennom bruk av sosiale medier kan elever gjøre hverdagen mer spennende for hverandre.

Rheingold U.Med ønsket om å sette i gang noe som favnet studenter fra hele ver-den, skapte Rheingold et rent on-line læringssamfunn, Rheingold U. Se www.rheingold.com/uni-versity. Der tilbyr han fem-ukers kurs med fem live sessions, og kontinuerlige samtaler/diskusjo-ner via en rekke kanaler som bl.a. nettforum, blogger, wiki, tanke-kart og bokmerker/tags. M.a.o. egne ideer satt ut i praksis.

Samtidig er han ydmyk overfor ny teknologi og det stadig økende tilbudet av ulike fora som åpnes online.– Jeg tror ikke der finnes noen fag der undervisningen ikke kan forbedres, men jeg tror heller ikke at der finnes en bestemt for-mel som entydig forteller hvordan teknologien skal brukes. Evnen til å evaluere verdien/sannheten i det du finner, blir stadig vikti-gere. Behersker du dette og sam-tidig vet å bruke søkefunksjoner, kan du lære deg bortimot hva-somhelst, gliser den aldrende guruen.

Senter for IKT i utdanningen inviterer nye elever til å delta i nivådifferensiert opplæring i matematikk gjennom pilotprosjektet Den virtuelle matematikkskolen (DVM). DVM er et nettbasert supplement til den ordinære undervisningen, utviklet av Senter for IKT i utdanningen og Matematikksenteret, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

DVM-U for elever med lav måloppnåelse i matematikkØnsker du at din skole skal være med å løfte fram elever som strever i matematikkfaget? Ved å delta i DVM-U får elever som presterer svakt et tillegg til den ordinære undervisningen. Elevene kan ta i bruk videoer, oppgaver og ressurser, og delta i undervisningen sammen med andre elever i et virtuelt klasserom.

DVM-1T for elever med høy måloppnåelse i matematikkElevene møtes i et virtuelt klasserom med egen nettlærer gjennom et videokonferanseprogram. De som følger undervisningen kan ta eksamen i Matematikk IT på en videregående skole, uavhengig av bosted.

Ungdomsskoleelever søkes til Den virtuelle matematikkskolen

www.iktsenteret.no

PÅMELDING OG MER INFORMASJON:

For påmelding og informasjon om begge undervisningstilbudene: dvm.iktsenteret.no

Du kan også ta kontakt direkte på dvminfo@iktsenteret.no

24 NKUL 2015

SKOLEMAGASINET 2/2015

– Det har vore fem veldig kjekke år, men kanskje det er greitt både for NKUL og meg at eg no skal få nye oppgåver, seier mannen som dei neste åra skal fylla ein nyopp-retta stilling som prosjektleiar for eit internt læringsstøttesenter på NTNU.

– Vi treng å koma oss vidare som universitet, og det er for tida ei storstila satsing på undervising, fortel Moen. Han har fått innvilga permisjon i to til fire år for å ta fatt på dei nye oppgåvene.

Leiarskifte for NKULDet er duka for eit scene-skifte på toppen av NKUL-pyramiden. Vegard Moen som har leia arbeidet og gjennomfø-ringa av den gigantiske IKT-konferansen dei siste fem åra, skal over i ny jobb.

– Vi har hatt mykje om vikingtida i det siste, og alle har laga sine eigne langhus, forklarar jentene.

I mange fagAttmed dei sit klassekameratane Syver Hollås Simonsen og Martin Arntsen Sæther. Også dei har flotte langhus framme på skjer-mane sine.– Vi brukar Minecraft i samfunns-fag, RLE og litt i naturfag. Vi har gjort mykje research for å finna ut korleis desse husa såg ut. Både utanpå og inni. Og som du ser har vi også fylt dei med typiske vi-king-gjenstandar, seier dei ivrige gutane. Glade for å få vera til sta-des på NKUL, og ikkje minst nøgde med at dei kan hjelpa vaksne deltakarar på konferan-sen.

– Eg lærer meir av å bruke Mine-craft i undervisinga. Vi blir inspi-rert på ein heilt annan måte enn gjennom den vanlege læreboka. Og vi blir også flinkare til å sam-arbeida, meiner Sæther.

Variert menyElevar frå Fagerhaug oppvekst-

Rom for leik

DATAPROGRAM DATAPROGRAM

Tlf. 24 14 99 99Epost

norskeskoler@fronter.comwww.fronter.no

Vi haralltiddet viktigstei skoleinventar på lager

Leverandør til skole og offentlig miljøFrognervn. 13 B, 0263 Oslo

Tlf. 23 08 64 10Fax 23 08 64 11

firmapost@krogsaeter.nowww.krogsaeter.no

SKOLEMØBLER

www.itslearning.no

Tlf. 55 23 60 70Epost

post@itslearning.comwww.itslearning.no

HÅNDARBEID

Høvelbenki bjørk!

Ring: 38 34 94 50Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo

SNEKKERVERKSTED AS

epost: hamran@hamran.nowww.hamran.no

Drammensveien 2880277 Oslo

Tlf. 67 51 99 20www.smartskole.nowww.smartboard.no

ELEKTRONISKE TAVLER

DATAPROGRAM

Tlf. 73 60 59 22skole@lingit

www.lingit.no

• Hjelp til å lese.• Hjelp til å skrive.

senter, Nordahl Grieg vgs og Rot-haugen skole kasta også glans i «leikerommet». Tre dagar til ende kom og gjekk det deltakarar som ville lære meir om Arduino og spelprogrammeringsverktyet Pro-ject Spark. Virtual Reality og Aug-mented Reality stod også på programmet. For ikkje å snakka om dronebygging. I sistnemnde kategori er Rothaugen skole i Bergen tilnærma «verdskjende». Fem 8. klassejenter hadde teke turen frå Bergen til Trondheim for å fortelja om skulen sine tver-faglege og spesielle prosjekt, der både dronar og 3D-printing er sentrale element.

– Vi har rett og slett printa ut Ber-gen by anno 1814. I 3D. Det lærte vi utruleg mykje av, fortel Andrine Nygård, Vilde Grini, Nora Flatseth Trippestad, Hanne Pettersen Valsø og Kristina Mo-watt. Ein kunnskap dei levande og informativt delte med mange av deltakarane på årets NKUL.

Unge vegvisararJørund Høie Skaug hos IKT-sen-teret let seg også imponere av det skuleelevane hadde å bidra med.

Senter for IKT i utdannin-ga hadde teke med seg den store teknologiske verktykassa til Trond-heim, og inviterte små og store til å utforska alt frå dronebygging til 3D-prin-ting.

vidar alfarnes (tekst og foto)

vidar alfarnes (tekst og foto)

Vegard Moen har hatt ansvaret for NKUL dei siste fem åra. No skal han over i ny jobb.

Cecilie Aurvoll er den nye pro-sjektleiaren for NKUL. Ho kjem frå Senter for IKT i utdanninga.

I fjor arrangerte IKT-senteret ein verkstad der førehandspåmelde fekk testa ut spennande spel og byggesett. I år rigga dei til eit eige rom for leik.– Vi er her for å fortelja litt om prosjektet vårt, og visa korleis vi jobbar, smiler June Marie Ebbe-sen og Emma Marie Hallén. Dei er begge elevar i 6. klasse på Brundalen skole, og sjølv om dei på langt nær er like IKT-fikserte som ein del av dei jamgamle gutane, har begge stort utbyte av å bruka Minecraft Edu.

Cecilie Aurvoll skal ta over 50 prosent-stillinga som prosjektleiar for NKUL. Ho har tidlegare jobba for NTNU videre, men kjem no frå Senter for IKT i utdanninga. Der skal ho også halde fram i ei halv stilling.

– Aurvoll kjem garantert til å ta NKUL vidare. Ho er svært godt kvalifisert for denne jobben, skryt Vegard Moen om sin etterfølgjar.

– Det var veldig bra at vi fekk halde på tre dagar i strekk, og at det var elevar som viste veg alle dagane. Det er lærerikt og inspi-rerande også for oss, forsikrar prosjektleiaren. Han fekk mange gode tilbakemeldingar frå årets NKUL-deltakarar.

– Vi har ei klår oppfatning av at dei set pris på å få prøve ut tekno-logi, om enn innanfor dei ram-mene som vi regisserer. Målet er å vidareføre dette til neste NKUL. Og då gjerne med endå fleire ele-var i rommet, seier Skaug.

Prosjektleiar Jørund Høie Skaug frå IKT-senteret vart både inspirert og oppglødd av å ha denne kvintetten frå Rothaugen skole med i rommet for leik. F.v. Skaug, Andrine Nygård (med Oculus Rift), Vilde Grini, Nora Flatseth Trippestad, Hanne Pettersen Valsø og Kristina Mowatt.

IKT-senteret skal i samarbeid med Nordahl Grieg vgs arrangere ein stor konferanse om dataspel og koding i skulen, i slutten av oktober.– Programmet er så godt som spi-kra, og vi har mange store namn på plakaten. Ein del av tinga vi gjorde på NKUL skal prøvast ut i mykje større format i Bergen. Det blir to dagar med ein herleg miks av teori og praksis, reklamerar Jø-rund Høie Skaug.

Brundalen skole i Trondheim June Marie Ebbesen (t.v.) og Emma Marie Hallén har stor glede av å bruka Minecraft i eit viking-prosjekt som 6. klassen har jobba mykje med.

Alt du trenger til din matematikkundervisning i ett og samme program!

Alle lærere får nå en gratis årslisens på TI-Nspire CAS dersom de registrerer seg på følgende webside: education.ti.com/sverige/nspireerbjudande.

Benytt sjansen nå! Din matematikkundervisning fortjener det!

Ønsker du mer nspirasjon er det mange muligheter!Besøk vår hjemmeside education.ti.com/norge./norge

Prøv ut TI-Nspire CAS gratis i ett år!

26 KRYSSORD

SKOLEMAGASINET 2/2015

Cas

io k

alku

lato

r

Vinn inntil 1.000.000 på FlaxloddVinneren av denne utgavens kryssord får tilsendt en kalkulator fra Casio merke FX-9750G Power Graphic, til en verdi av kr. 1.000,- I tillegg får vinneren 5 Flaxlodd. 2. premie: 3 Flaxlodd. 3. premie: 2 Flaxlodd. Løsning sendes: SkoleMagasinet, postboks 153, 2302 Hamar. Konvolutten merkes: «Kryssord». Løsningen kan også sendes pr. epost til bo@skolemagasinet.noTidsfrist for innlevering: 1. oktober 2015.

Neste utgave av

SkoleMagasinet kommer i

oktober 2015

www.skolemagasinet.no

ANNONSEPLASS I SKOLEMAGASINET?

Ta kontakt med Bente Johansen på bente@skolemagasinet.no eller tlf. 930 99 939

VANN- OVER- BIB. TRINNETVEI MELDT NAT. ELV KONGE GRESK TINN RUNDE

VESEN BOKST.PÅPAS-SELIGURNE

AVEGENVILJE

FANGE

DEPOT

OG IDYLL KIMEN K.NAVN

BIBEL- ELVDEL OG FETT

LØFTE BYTEMA-X KOST INTER- FOR- 02-15 MAN GLISER NASJ. TYNNE PLATE ENDOG

KINKIG ORG.PREP. LEKE-

LURERI TØYLUFTE

MÅL- BRISTERREGNE ENHET MERKE

RIMNY- FINE UTLØP

TALL VASKET DAMERELVER

OLA VÆREPRON. YRKE OG I

KARI GANGSLAGS- OVER- TELE- KJEM-

MÅL KLASSE SEL- 50 MER UBRUKTSKAP MYLDRE

SINT STAT

KARAK- DEN IRLANDTER GANG LIKE FASE UTROP

BLANDEFHV. BRENNE HEN

HEL I TRØND. GIVENFINNES LAG

STJ.- TINETEGN NEON

HALVØYIKKE ENG. UGIFT BY

RØYS SYKELIDELSE ANGST LIKE

SVIM- RADIUM GLEMSKM.NAVN MEL SEIL- RØSKE

DYR SKIP LYSNESJEFEN

MØBELTUMLE- FØRSTPLASS ODELS- STADION

TINGETFLYTT- FLATE-

HARME BAR SJARM MÅLUNION

HARSE-EINER ART. LAS

SETTEBOLIG SAMMEN

S P ES P I S A N S E T T

H V A P A S S E AK Å R E S P A S

Ø S T Ø A V G Å T TT R T E A T

M O N O K K E L D GJ E G T E F L O N L E A R

K A M E L Ø R E E N B A R N AN I V Å E T N I S K E E L VS L I N G E N E R U E

Ø R N T A G N R O V F U G LU S S E L T A L V R I N G E

I D E T A A B B A E N D E RK S H I M S T D E U

K U R A T O R I S I S P R I MB E R O R U N N V Æ R E S

B E T A L E R N I R E P P SS A G E U T E L A T E R O VT R O N E I T E M L Ø R EE I N F R A P A L V I LM A S T Ø R I R R L E G E

O T T E A D A P T E R E N O N

Vinnere avkryssord, nr. 1/20151. premie: 5 Flaxlodd + kalkulator: Rosanna Havn Breidablikkvn. 1A

5018 Bergen2. premie: 3 Flaxlodd: Eva H. Sørgaard PB 197 4735 Evje3. premie: 2 Flaxlodd: Borghild Haugen Furuholmvegen 10 6012 Ålesund

Premiene kommer i posten.

27ANMELDELSER

Killingmo & Tønsberg A/SKillingmo & Tønsberg A/S er en produksjonsbedrift som betjener idrettsmarkedet med varer og tjenester, og har gjort dette siden 1958.

Vi har en omfattende produksjon ved vår fabrikk i Aurskog, og vårt vareutvalg består av; idrettsutstyr, heisevegger, treningsutstyr, heisescener og garderobeutstyr.

Vi har innredet mer enn 3500 idrettsbygg siden 1960.

Øyvind Olsen: 917 35 282 oyvind@killingmo-tonsberg.no

Jan-Eivind Tollerud: 91121749 jan.e@killingmo-tonsberg.no

Oversendt korrektur 12. mai

28 NYHETER

SKOLEMAGASINET 2/2015

David De Bonodaglig leder av e-Lector

– Det begynte med en enkel tanke om å tydeliggjøre ordbilder for å gjøre det lettere å lese, sier De Bono. – På markedet den gang var det få programmer, og flere av dem var utviklet av ivrige peda-goger uten tanke på å utnytte mu-lighetene som ett databasert verktøy kan gi. Ofte var det skje-maer overført til data. De var van-skelige å bruke og var som oftest beregnet på at lærere satt sammen med elevene». e-Lector utviklet seg hurtig med tilbake-meldinger fra lærere, høyskoler/universiteter og kompetansesen-tra. I dag benyttes e-Lector over hele landet av over 800 utdan-ningsinstitusjoner. Av barnehager, grunnskoler, videregående skoler, voksenopplæringssentra og høy-skoler/universiteter.

e-Lector skiller seg ut ved at det er ett læremiddel og ikke kun ett hjelpemiddel. Målet er å bli flin-kere til å lese og skrive, og ikke kun lytte seg igjennom skolegan-gen uten å lære å lese og skrive. Man har lagt opp til ett visuelt design man kjenner igjen fra for eksempel Office-pakken slik at elever, lærere og foresatte kan be-nytte det. Det at elevene kan jobbe på egen hånd er meget vik-tig for mestringsfølelsen og tekst-produksjon.

Man tenker ofte spesped når det kommer til slik programvare, men ett faktum er at den største mål-gruppen til e-Lector er alle de andre. Det kan benyttes helt fra grunnleggende lese- og skrivetre-ning, de som har lese- og skrive-vansker, fremmedspråk og norsk for fremmedspråklige.

e-Lector har glimrende metodikk-støtte for repeterende lesing, mul-tistimulans, inn- og avkoding samt STL (Skrive seg til lesing). STL er den metodikken som faginstitusjo-nene som for eksempel Statped anbefaler. Statped Vest har jobbet mye med dette og sett veldig gode resultater. Det at elevene begyn-ner med det som kalles talende tastatur, det vil si at man hører bokstavlyden når man trykker på en tast, og man hører det ferdige ordet når man har skrevet det. Dette gjør at man lærer mye ras-kere, og begynner tekstproduk-sjon veldig tidlig. Og man lytter seg til skrivefeil. Erfaring viser også at barna er mye mer motta-

kelig for korreksjoner fra en data-maskin, enn fra ett menneske. Da føler de at de klarer seg selv. Sve-rige har kommet veldig langt med dette, og Mona Wiklander er en av de største ekspertene på områ-det. Resultatene har vært mildt sagt oppsiktsvekkende.e-Lector har også ett veldig stort øvingsarkiv beregnet på repete-rende lesing slik man slipper å bruke masse tid på å finne på øvel-ser som elevene skal benytte. Re-petert lesing er en veldig god metodikk for å trene på ordbilde-gjenkjenning noe som er en forut-setning for god lesehastighet.

Med e-Lector følger det med tale-synteser på de vanligste fremmed-språk som engelsk, tysk, fransk, spansk osv. Dette gjør også e-Le-ctor er ett godt verktøy til å trene uttale på andre språk, samt å få med seg innhold. En av utfordrin-gene med talesynteser er at de er synteser. En annen større utfor-dring er at de uttaler alt lydrett. Det vil si at «jikk» høres korrekt ut, selv om det er skrevet feil. En talesyntes er ikke tydelig nok hel-ler når det gjelder lyder og enkelt- og dobbeltkonsonanter. Eksempler er «skjørt/kjørt», «ike/ikke». Her kommer eTaleboka som følger med e-Lector virkelig til sin rett. eTaleboka er 100.000 bokmålsord som er snakket inn. Veldig tydelig uttale, og den er også mer «kresen» når det gjelder hvordan ordet er skrevet. Skriver man lydrett, for eksempel «vor-dan» eller «skjæreste» vil den ut-tale det merkelig og man hører da at her er det noe feil. Man hører også veldig tydelig forskjellen mel-lom «skjørt» og «kjørt». Dette gjør det også ypperlig for fremmeds-pråklige som skal lære norsk, eller personer med uttalevansker. En stavekontroll vil ikke fange opp om man har brukt «skjørt» eller «kjørt» feil. Men her hører man dette. Det at man på denne måten kan veldig tidlig begynne tekstpro-duksjon på en lærerik og artig måte gjør at barna gjør store frem-skritt og synes at det er gøy.

Bjerkely skole har benyttet dette mye i grunnleggende lese- og skriveopplæring.– Vi benytter e-Lector i utstrakt grad i grunnleggende opplæring med metodikken STL. Elevene synes dette er veldig motiverende og vi ser klar fremgang fra tradi-sjonell lese- og skriveopplæring, sier Kari Anne Asp.

Motivasjon er også en viktig suk-sessfaktor. Det at man kan leke seg til kunnskap og ferdigheter. I e-Lector ligger det noen spill for å trene på ordbilder. I Ordkrig skal man klikke på like ord som detter ned på skjermen. Dette er utrolig gøy på Smartboard eller berø-ringsskjerm. I Ordkrig kan man

også skrive av ordene som dette ned på skjermen, altså avskrift.

e-Lector kan også lese opp all tekst fra for eksempel på internett. Det er ofte vanskelig å motivere de som sliter med lesingen når de må lese ting de egentlig ikke er så interessert i. Det blir en helt annen motivasjon når de kan lese det de selv er interessert i. Og selv om de må streve med lesin-gen så ønsker de å få med seg dette. Denne leselysten vil med-føre en større leseevne som igjen vil gjøre at man enklere kan følge med på undervisningen. Lesing er så grunnleggende i all læring at man må finne måter å få opp lese-treningen for dermed å få opp le-sehastigheten og leseforståelsen.

Ofte har man tekst på trykk, det være seg bøker, tidsskrifter, avi-ser. Ved hjelp av en skannermus så blir det lekende lett å få inn tek-sten digitalt. Man bare drar musen frem og tilbake over tekst- en og så ser man at den bygger seg opp på skjermen og det lag- res i flere formater, blant annet Word, PDF og tekst. Den har også innebygget OCR (tegngjenkjen-ning) slik at teksten er redigerbar, og ikke bare ett bilde. Man kan dermed dra den inn i e-Lector og bli lest opp. Foresatte skaffer seg også dette privat for å hjelpe bar-net sitt. Dette er mye enklere enn å gå bort til en skanner og så om-gjøre dette til tekst og så få dette inn i e-Lector. e-Lector selger skannermus på sin nettside.

En annen ting som skiller e-Lec-tor fra de vanlige opplesningsprog-rammene er at fokus er på å gjøre tekst tydelig. Det å kunne endre tegnsett, størrelse, farger, mel-lomrom og så videre gjør at man kan tilpasse dette til elevens behov. Dette gjør store forbedrin-ger i elevens evne til å lese. Lyt-ting er ett tillegg til lesing. Lesing og skriving er i fokus. Å skifte far-ger kan gjøre underverker for flere elever. Det kan være en av grunnene til at de har lesevan-sker. Må man omgjøre til ett for-mat som gjør at eleven klarer å lese, så må man gjøre det! Det er mange innstillingsmuligheter i e-Lector for å gjøre det enklere for eleven å lese. Også når det kom-mer til hastigheter, ord for ord og bokstav for bokstav. e-Lec- tor er også det eneste program-met på markedet som har ett vindu for hele teksten, og ett eget vindu for enkeltordet slik at man kan se ordbildet uten å bli forstyr-ret av omliggende tekst.

På Gottesjord skole benytter de også e-Lector i utstrakt grad.– Vi har sett at bruken av e-Lector i grunnleggende lese- og skrive-opplæring, samt i spesialundervis-ningen har vært veldig effektiv. Vi

ser at dette er noe som passer for alle elevene i en eller flere faser. Elevene synes det er gøy å lære, sier Lise Berle ved skolen.

Man kan også benytte stavekon-troll fra Word, LingDys og TextPi-lot. Hvis man skriver noe feil vil man få opp alternativer fra disse programmene dersom man har de installert, og kan høre på de en-kelte alternativene. Det at man også kan benytte talen og stave-kontrollen fra e-Lector i Word, Po-werPoint, Facebook og alle andre programmer gjør også at elevene kan arbeide der de ønsker. Det er en veldig god støtte for en med skrivevansker å få høre det man skriver på Facebook. Mange kvier seg for å kommunisere skriftlig fordi man gjør mange feil.

Man kan også i e-Lector få opp sy-nonymordlisten fra Word for å va-riere språket, eller en forklaring av ordet ved å se synonymer. Opp-slag i ordbok kan også gjøres di-rekte i e-Lector. Ett vanlig prob-lem når en elev leser er at man ofte kommer over ord man ikke forstår, eller uttaler feil. Man kan da lagre disse ordene i sin egen ordliste og senere gå igjennom de med en lærer og trene mer på dem.

Også i Voksenopplæringen er e-Lector mye brukt.– Vi benytter e-Lector i undervis-ningen av fremmedspråklige, og den har også vist seg å være vel-dig nyttig i hverdagen til elever med Downs. Det at de fremmeds-pråklige kan lytte seg til hvordan ord skal uttales med en veldig god og tydelig stemme hjelper veldig. De kan da lytte igjen og igjen, samt skrive inn ord for å høre hvordan de skal uttales. Elever med Downs syndrom kan følge med på ting ved å få lest opp tekster fra internett, samt lære seg å lese enklere setninger og ord, sier Flekkefjord Voksenopp-læring. En datamaskin blir aldri lei, og det at man kan skrive inn ett ord og få høre det om og om igjen med en veldig tydelig innlest stemme gjør at man raskere lærer riktig uttale, noe som ofte er en ut-fordring for fremmedspråklige som kanskje ikke får trent nok i hverdagen.

Det som også er så gunstig er prissettingen av e-Lector. Man be-taler kun for lisenser til 4% av elev-massen, og alle elever/lærere får rett til å benytte programmet på skolen og hjemme. Det at man da kan få øve hjemme, gjør situasjo-nen for elevene mye enklere. Siden programmet er veldig en-kelt å benytte kan foresatte enkelt

En enklere og bedre hverdagI en stadig mer hektisk skolehverdag for elever og lærer med stadig høyere krav til oppføl-ging og rapportering er det viktig å ta i bruk læremidler som gjør hverdagen enklere, mer motiverende og effektiv. Det kan være vanskelig og tidkrevende å oriente-re seg i tilbudet av lære-midler. Ett av de ledende produktene for lese- og skriveopplæring på markedet er e-Lector.

støtte barna sine i deres hjemme-arbeid.

Glosepuging er ofte veldig kjede-lig. I e-Lector er det ett glosepug-gingsspill som gjør glosepugging til en lek. Lærer eller elev kan da lage en gloseoppgave der man skriver inn ordene på begge språk. Når man så spiller så vises ordet på ett språk og eleven skal skrive ordet på det andre språket. Man kan få se riktig svar, eller få hjelp med neste bokstav. Man kan også benytte dette spillet til å legge inn spørsmål/svar. For ek-sempel for å lære gangetabell, eller geografi, historie. Dette spil-let har vist seg å være veldig po-pulært. Man må nesten rive bort elevene fra spillet da de etter en stund har lært seg alle glosene. Det er artige animasjoner og lyder som gjør at de synes dette er gøy!

e-Lector er laget slik at elever, foresatte og lærere kan benytte programmet uten særlig forkunn-skap. Det er ett veldig godt og en-kelt hjelpesystem, og dokumen- tasjon. Det er også laget opplæ-ringsvideoer av all funksjonalitet i programmet, delt opp i korte se-kvenser. Dette gjør at innføringen av e-Lector går mye lettere. Det ser ikke ut som ett program for «spesielle» elever og bidrar derfor til generell aksept blant elevene.

En tidsbegrenset fullversjon kan lastes ned fra hjemmesiden. Det betyr at man kan prøve det ut i den virkelige hverdagen på virke-lige elever. På samme måte kan elever/foresatte laste ned pro-grammet og benytte lisensen de har fått fra skolen.

Med de nye 2 i 1 PC’ene som er en bærbar med avtakbar berø-ringsskjerm vil man ikke måtte benytte iPad, men ha mye mer fleksibilitet og valgmuligheter til en lavere pris. Å skrive hele dagen på en berøringsskjerm er ikke en god arbeidsform.

Konklusjonen er at e-Lector er ett veldig kostnadseffektivt verktøy for å gjøre undervisningen bedre og mer motiverende. Ressursbes-parende fordi den støtter velkjente og nye metodikker. Samt at elev-ene blir mer selvhjulpne og moti-verte. Virkningen av mestringsfølelse hos elevene må ikke undervurderes.

– Når man får en epost som sier «Takk for at dere hjalp meg gjen-nom skolegangen og gjorde mine karakterer mye bedre», så gjør det vårt arbeid mye lettere sier De Bono.

Kontakt: Olav Eng Teigen, oet@conexus.no, Tlf.: 950 16 495Conexus AS, Grønland 32 B, 3045 Drammen, Tlf.: 02182post@conexus.no | www.conexus.no/cx-stafettloggen

Bedre tverrfaglig innsatsBedre tverrfaglig innsatsHar du ansvar for å fange opp barn og unge det er knyttet bekymringer til?

I samarbeid med syv pilotkommuner i prosjektet «Bedre Tverrfaglig Innsats» har Conexus utviklet en webløsning som støtter Kunnskapdepartementets strategier for forbedring av tidlig innsats.

CX Stafettloggen setter barnets utvikling og foreldrenes medvirkning i sentrum, med bedre tverrfaglig innsats på sikkerhetsnivå 4.

Samhandling

Prosess

Dokumentasjon

30 KRONIKK

SKOLEMAGASINET 2/2015

26. mai: Realfagskluster 2015Sted: Alta Kontaktinfo: per.bye@ffk.no http://www.ffk.no/Kalender/CalendarEvent.aspx?Id=2514&lang=1&MId1=146

27. mai: Ny som lærer på 1.trinnSted: Oslo Kontaktinfo: bro@aschehoug.nohttp://broaschehoug.no/kurs_new/grunnskole?contentItemId=103506756&searchText=Grunnskole

29. mai: Konferanse om digital læringSted: Det Norske Teater, Oslo Kontaktinfo: grunnskole@cappelendamm.nohttps://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/videregaende/kurs_og_seminarer_videregaende/article.action?contentId=57604

29.-31. mai: Kreativ skrivingSted: Nansenskolen, Lillehammer Kontaktinfo: administrasjon@nansenskolen.nohttps://nansenskolen.no/wp-content/uploads/2014/11/Program-Skrivekurs-2015.pdf

1.-3. juni: Conference on learning outside the formal educational systemSted: HiO Kontaktinfo: olav.eikeland@hioa.nohttps://blogg.hioa.no/pll

2.-4. juni: EduTechSted: Brisbane, Australia Kontaktinfo: edutech@acevents.com.auhttp://edutech.net.au/index.html

3. juni: Åpent seminar: IKT og læring innenfor høyere utdanningSted: Clarion Hotell Christiania, Oslo Kontaktinfo: ridah.haider@iped.uio.nohttp://www.uv.uio.no/iped/forskning/aktuelt/arrangementer/konferanser-seminarer/2015/ikt-og-lering-i-hoyere-utdanning.html

4.-12. juni: Kurs for kroppsøvingslærereSted: Lanzarote Kontaktinfo: stian.pedersen@hedmark.orghttps://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/videregaende/kurs_og_seminarer_videregaende/article.action?contentId=10962

5. juni: Pedagogiske strategier for andrespråksutviklingSted: Oslo Påmelding: https://bt.hioa.no/ehandel/kb_kode_test.php?pk=adm_lsb_15_s-utvhttp://www.hioa.no/LSB/Mipp/Studiekvalitet/Pedagogiske-strategier-for-andrespraaksutvikling

9. juni: Humlekurs for lærere Sted: Agder naturmuseum Kontaktinfo: toril@lahumlasuse.nohttp://zoologisk.blogspot.no/2015/03/humlekurs-for-lrere-la-humla-suse-og.html

9.-12. juni: Rommetveit summer schoolSted: Rommetveit, Stord Kontaktinfo: okv@hsh.nohttp://prosjektsider.hsh.no/r15/

9.-12. juni: Eden 2015Sted: BarcelonaKontaktinfo: http://www.eden-online.org/2015_barcelona/online-registration.htmlhttp://www.eden-online.org/2015_barcelona.html

10.-12. juni: Courage in social workSted: Helsinki, FinlandKontaktinfo: nordic2015@confedent.fihttp://www.confedent.fi/nordic2015/

18.-19. juni: Fjordkonferansen 2015Sted: Loen Kontaktinfo: Tlf. 70 07 50 57http://fjordkonferansen.no/program/

19.-21. juni: Pedagogisk forum i forbindelse med Norsk Suzukiforbunds sommer-skole for barnSted: Geilo Kontaktinfo: abbhalvorsen@gmail.comhttp://norsuzuki.no/data/documents/NSF-ped-forum-juni-15-invitasjon.pdf

22.-26. juni: Nordisk Pensjonisttreff 2015Sted: Selfoss, Island Kontaktinfo: per.satre@utdanningsforbundet.nohttp://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Pensjonist/Aktiviteter/Nordisk-pensjo-nisttreff-2015/

27.-29. juni: END 2015Sted: Porto, Portugal Kontaktinfo: secretariat@end-educationconference.orghttp://end-educationconference.org/

23. -28. juni: Lærerkurs under Valdres sommersymfoniSted: Fagernes Kontaktinfo: post@sommersymfoni.nohttp://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/kurs-for-laerere-1-periode.aspx

15.-17. juli: GeoGebra Global GatheringSted: Linz, Østerrike Kontaktinfo: bard.vinje@matematikksenteret.nohttp://www.geogebra.no/content/4679/GeoGebra-Global-Gathering

– Kurskalender sommer/tidlig høst 2015 –27.-31. juli: Kurs i SteinerpedagogikkSted: Oslo Kontaktinfo: Tlf. 95 92 32 91https://registrermeg.no/Views/Registration/FrontPage.aspx?ID=187

7.-9. august: LAMIS sommerkursSted: Fredrikstad Kontaktinfo: Tlf. 41562324http://lamis.no/index.php?pageID=167&page=Velkommen+2014

10.-14. august: Nordic teacher`s space campSted: Andøya, Nordland Kontaktinfo: narom@narom.nohttps://www.narom.no/kursfull.php?aid=2&bid=145&kat=3&kid=1194&aar=2015

10.-14. august: Introkurs for nye folkehøgskolelærereSted: Nansenskolen, Lillehammer Kontaktinfo: sindre@folkehogskole.nohttps://nansenskolen.no/wp-content/uploads/2014/11/Program-Introduksjonskurs-for-nye-l%C3%A6rere-i-fhs-2015.pdf

20. august: Lærerkurs Newton EnergiromSted: Vitensenteret i Trondheim Kontaktinfo: newton@viten.ntnu.nohttp://www.vitensenteret.com/nb/newtonkurs

27.-30. august: Nordisk eTwinning-samling Sted: Sommarøy Kontaktinfo: lkg@iktsenteret.nohttps://iktsenteret.no/kalender/nordisk-etwinning-samling-pa-sommaroy

9.-10. september: Tvil 2015: EndringSted: Voksenåsen, Oslo Kontaktinfo: Tlf. 971 81 079https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/?addm=4&dep=KONF&cid=2015005&y=2015&m=9&d=9

10.-11. september: LOs utdanningskonferanseSted: Sørmarka Kontaktinfo: lo@lo.nohttp://www.lo.no/politikk/Utdanning/Kalender-utdanning/LOs-utdanningskonferanse1/

13. september: OD-kurs for lærereSted: Oslo Kontaktinfo: oslo@od.no http://www.od.no/noop/page.php?p=Artikler/2897.html&d=1

14.-17. september: Etterutdanningskonferansen for lærerutdannere i matematikkSted: DFDS Seaways fra Oslo Kontaktinfo: postmottak@hiof.nohttp://www2.hiof.no/nor/avdeling-for-larerutdanning/om-avdelingen/organisering-av-fagansatte/matematikk/matematikkonferanse/velkommen

16. september: De sårbare barna i barnehagenSted: Stavanger Kontaktinfo: Tlf. 24 14 20 76https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/?addm=4&dep=BED&cid=2015026&y=2015&m=9&d=16

16.-18. september: Nasjonal konferanse om alfabetiseringSted: Scandic Park, Sandefjord Kontaktinfo: beate.linnerud@vox.nohttp://www.vox.no/kurs-og-konferanser/Nasjonal-konferanse-om-alfabetisering/

17.-18. september: Rakettfysikk i skolenSted: Lærernes Hus, Oslo Kontaktinfo: Tlf. 24 14 20 80https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/?addm=4&dep=BED&cid=2015021&y=2015&m=9&d=17

21.-22. september: Fysikken i fokus - samling av lærereSted: Andøya Kontaktinfo: Tlf. 76 14 46 50https://www.narom.no/kursfull.php?aid=2&bid=145&kid=1201&aar=2015

22. september: KunnskapsparlamentSted: Litteraturhuset i Oslo Kontaktinfo: kunnskapssenter@forskningsradet.no http://www.uv.uio.no/proted/aktuelt/arrangementer/2015/kunnskapsparlament.html

23.-25. september: Fronters brukerkonferanseSted: Kielfergen Kontaktinfo: no@fronter.comhttps://nor.fronter.com/laerere/kurs-og-konferanser/konferanser/fronter-brukerkonferanse-2015/

8. oktober: Innovasjon - pedagogisk-psykologisk rådgivningSted: Oslo Kontaktinfo: Tlf. 24 14 20 76https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/?addm=5&dep=SPES&cid=2015006&y=2015&m=10&d=8

15. oktober: Det aktive museetSted: Teknisk museum i Oslo Kontaktinfo: torhild.skatun@tekniskmuseum.no http://www.tekniskmuseum.no/besok-oss/nyheter/981-call-for-papers-det-aktive-museet-ungdom-medborgerskap-og-deltakelse

16. oktober: Sørlandsk lærerstevneSted: Kristiansand Kontaktinfo: terje.saten@uia.nohttp://www.sorlandsk.no/

Tips gjerne redaksjonen om kurs og konferanser til jan@steen.as

..for barnehage og skole

nectar learninginfo@nectarlearning.comeller ring 905 36 325

smartvurdering.nosmartbok.nosmartøving.no smarttime.no smarttavle.no

SMART – En ny generasjon læreverktøyLes mer og bestill prøvetilgang her:

Foto

: Ing

ebor

g Th

orsl

and

«Smartbok gjørhverdagen mye lettere

for elevene. Det er motiverende med et

hjelpemiddel som tar dem på alvor og setter bruker-vennlighet i første rekke.»

Harald Dahle,Undervisningsinspektør,Nesset Ungdomsskole

Nyhet!