Eventyr og drama som metode for å fremme inkludering ... · felles bilateralt prosjekt innenfor temaet eventyr og drama som metode i barnehagen, der målet skulle være inkludering,

En fortelling fra et bilateralt prosjekt

Eventyr og drama som metode for å fremme inkludering, samspill og språklig utvikling

Prosjektdeltakere

Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD og Lakselv barnehage

med inspirasjon fra og i samarbeid med

Barnehage 122 og Pedagogisk Universitet i Murmansk

STATPED SKRIFTSERIE NR. 75 ISSN 1503-271X

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .................................................................................................................... 5

Kapittel 1 - MØTET MELLOM ØST OG VEST ........................................................... 7

1.1 Reisen til Soria Moria .................................................................................... 7

1.2 Noe spennende og vakkert utspiller seg ....................................................... 8

1.3 Vår undring og våre refleksjoner ................................................................ 11

Kapittel 2 - HJEMME PÅ BERGET .......................................................................... 13

2.1 Planlegging og forarbeid ............................................................................. 13

2.2 Teoretisk forankring .................................................................................... 14

2.3 Metodisk forankring ..................................................................................... 15

Kapittel 3 - GJENNOMFØRING ............................................................................... 21

3.1 Mål .............................................................................................................. 22

3.2 Målgruppa ................................................................................................... 23

3.3 Forutsetninger ............................................................................................. 23

3.4 Informasjon til foreldre ................................................................................. 23

3.5 Gjennomføring for aldersgruppa 1 – 3 år .................................................... 23

3.6 Gjennomføring for aldersgruppa 3 – 5 år .................................................... 26

3.7 Statped Nord v/ Midt-Finnmark PPD`s rolle ................................................ 30

3.8 Utvikling av eventyrposer i veiledningsarbeidet ........................................... 31

3.9 Nytt studiebesøk til Murmansk og Barnehage 122 ...................................... 36

Kapittel 4 - AVSLUTNING AV PROSJEKTET .......................................................... 39

4.1 Besøk fra Murmansk ................................................................................... 39

4.2 Felles sluttevaluering .................................................................................. 40

4.3 Prosjektet i Lakselv barnehage, - Hva kunne vært gjort annerledes? ......... 43

Kapittel 5 - SNIPP, SNAPP, SNUTE…….. ............................................................... 45

FORORD Denne rapporten gir et bilde av hvordan vi gjennom et bilateralt samarbeid med

Universitetet og Barnehage 122 i Murmansk har fått inspirasjon til å gjennomføre et

eget prosjekt. Å møte en annen kultur, bli kjent med hvordan de arbeider pedagogisk

og metodisk med et barnehageprosjekt, har gitt oss mulighet til å reflektere over det

vi møter i vår egen kultur.

Sammen med fagpersoner ved Universitet og Barnehage 122 i Murmansk har vi hatt

samtaler om hvordan vi tidlig kan støtte barn i deres sosiale og språklige utvikling. Å

se muligheten for utvikling hos alle barn i det vanlige fellesskapet har vært tema. Vi

har forstått at i vårt arbeid med barn med spesielle behov har vi et forskjellig

utgangspunkt både når det gjelder økonomiske ressurser, politiske føringer og

pedagogiske og metodiske prinsipper. Samtidig har vi erfart at våre ønsker for barna

og mål med vårt arbeid er sammenfallende.

Det som ikke kommer fram i denne rapporten er de øvrige aktivitetene som har

kommet i kjølvannet av Midt-Finnmark PPD´s initiativ til å samarbeide med

Universitet i Murmansk. Flere aktører i Statped Nord har vært gjesteforelesere ved

Universitetet. Ulike spesialpedagogiske temaer har vært presentert for studenter og

fagpersoner, der det bl.a. har vært satt fokus på integrering, inkludering,

brukermedvirkning og spesialpedagogisk teori og praksis.

Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD arbeider i forhold til språk og kommunikasjon.

Ved vårt kontor har vi to statlig avtalebaserte stillinger.

Vi takker Statped Nord og Utdanningsdirektøren i Finnmark for økonomisk støtte til

dette prosjektet.

Vi takker også Mikhail Kjølsrud for oversetting til russisk og Kim Roar Eilertsen fra

Statped Nord for design.

Statped Nord v/PPD for Midt-Finnmark IKS Eva Janitz Randi Ballari

Tre hundrede mil over hav og hei Må du følge den luftige melkevei

Til østenfor sol og vestenfor måne Da ser du blåne

En ukjent strand: Det er Soria Moria Land

Arnulf Øverland (1927)

5

Kapittel 1 – Møte mellom øst og vest

Kapittel 1 - MØTET MELLOM ØST OG VEST Det var en gang høsten 2002 at tre ansatte fra Statped Nord v/PPD

Midt-Finnmark og en fra Statped Nords sekretariat reiste til

Murmansk for å søke nye erfaringer i et land langt borte.

Kontakt med fagpersoner på Universitetet i byen ble etablert, og vi

ble også kjent med ”Psykodramaprosjektet” som ble gjennomført i

et samarbeid mellom Universitetet og Barnehage122 i Murmansk, og det er med

utgangspunkt i dette prosjektet at vårt samarbeid har utviklet seg videre.

Statped Nord har ønsket å støtte vårt prosjekt, og midler ble innvilget slik at vi kunne

videreføre samarbeidet gjennom å invitere fagpersoner fra Murmansk til en gjenvisitt.

I Lakselv fikk våre russiske gjester informasjon om Statped sine arbeidsområder og

organisering. Den statlige syns- og audiopedagogtjenesten og Samisk

spesialpedagogisk støtte var også tilstede og informerte om sin virksomhet. Våre

gjester fikk også oppleve en vanlig dag i en barnehage i Lakselv der de blant annet

fikk se en eventyrstund.

Konklusjonen på vårt møte i Lakselv var at vi skulle videreføre samarbeidet som et

felles bilateralt prosjekt innenfor temaet eventyr og drama som metode i

barnehagen, der målet skulle være inkludering, sosial kompetanse og språkutvikling.

1.1 Reisen til Soria Moria ble gjentatt høsten 2003. Da dro Statped Nord v/PPD Midt-Finnmark igjen til

Murmansk for å se nærmere på metodene som ble brukt i det russiske

”Psykodramaprosjektet”.

7


Murmansk by med 380.000

innbyggere lå der foran oss. Ikke

som et Soria Moria slott, men som

et fremmed sted der vi måtte bak

de grå fasadene, bak alle former for

materielle rekvisitter for å sanse

eventyrenes hemmeligheter. Det

var menneskene vi møtte der som

eide disse hemmelighetene.

Zinaida Sebrukovich, nestleder og pedagogisk leder

i Barnehage 122, fortalte oss at målet med

”Psykodramaprosjektet” er at hvert barn skal få

bruke de sterkeste sidene av seg selv, de skal lære

å se verden ikke bare gjennom egne øyne, de skal

få forståelse for det vakre, det gode, det rettferdige,

det empatiske, det omsorgsfulle. De russiske

eventyrene bærer i seg temaer der disse

menneskelige verdiene blir behandlet, sa hun, og

gjennom dramatisering og lek vil de barna som er

skye, som er aggressive eller har vansker med samspill og kommunikasjon få hjelp

til å spille ut ulike følelser og gjennom det utvikle større sosial kompetanse.

Resultatet er, forteller veilederen, at barnehagen lykkes bedre med å integrere barn

med ulike vansker. Vi lyttet og kunne nikke gjenkjennende.

1.2 Noe spennende og vakkert utspiller seg Vi blir vist rundt i barnehagen, og på de forskjellige avdelingene møter vi voksne og

barn som viser oss eksempler på drama-aktiviteter de tar i bruk overfor barn på ulike

alderstrinn:

En gruppe barn på 3 år, mange med ulik synsproblematikk, gjennomfører en

dramalek:

8


Denne dagen kommer det en lekekatt på

besøk. De får hilse på den, være god

med og vise omsorg for den, gi den navn

og fortelle den en hemmelighet. Barna

og pedagogen sitter i ring på gulvet.

Katten blir sendt rundt, og barna får etter

tur gitt sine uttrykk. Den voksne er

modell, og barna følger. Vi undrer oss

over hvor klare og tydelige stemmer

barna har. Barna bryr seg lite om alle tilskuerne. De har alle felles fokus og

aktiviteten fanger barnas oppmerksomhet. Vi imponeres!

4-åringene får besøk av Høflighetsfeen,

en vakker kvinne kledd i lang silkekjole,

glitter i håret og med en tryllestav i

handa. Hun lærer barna høflighetsfraser,

hvordan de skal hilse og takke. Barna får

alle sammen prøve seg, og det samme

skjer i denne gruppa. Oppmerksomheten

er rettet mot den voksne og mot

oppgavene de får. De lytter til hverandre

og øver seg. Barnestemmene klinger tydelig og klart i rommet, og hvert barn får god

tilbakemelding fra den smilende feen.

5 åringene har sin dramalek i gymsalen.

Gjennom musikk og bevegelse

dramatiseres en høstreise. Barna takker

for grøden, gir til hverandre og får noe

tilbake. En myndig gymlærer regisserer,

musikklæreren fører an på piano og i

tillegg får de hjelp av 3 mammaer som

har kledd seg ut som en gnom, en bjørn

og en høstfe. Alle deltar. Vi ser glede og

iver i ansiktene deres.

9


Tilslutt blir vi budt opp til høstdans sammen med barna. Igjen opplever vi barn som

er fullt og helt tilstedet i leken. De voksne er modeller. Barna følger.

En annen gruppe med 5-åringer dramatiserer, danser

og synger for oss. Denne

gangen handler det om å gi

hjelp til en jente som har en

syk mor. Dyra i skogen

hjelper henne. Barna beveger

seg som små ballettdansere,

kostymene er fargerike og

flotte og replikkvekslingen

foregår med stor grad av

innlevelse. Barna virker trygge og ivrige. De uttrykker seg følelsesmessig i rollene

sine.

6-åringene spiller et skoleforberedende

spill for oss. Det er et terningspill med

visuelle bilder av ulike ansiktsuttrykk og

tegninger fra eventyr som dreier seg om

forskjellige følelsesuttrykk. Spillet er

utviklet i barnehagen og målet er at

barna skal bli kjent med ulike emosjoner

og vise dette for hverandre. Barna er

tydelige når de utfører sine oppgaver og

pedagogen gir sterke og positive

tilbakemeldinger.

10


7-åringene viser oss en feiende flott teateroppsetting. Barna framfører et eventyr de

selv har vært med på å lage. Det handler om en snill ulv. Barna står helt nært oss,

de snakker og beveger seg, synger og danser. Pianomusikk, fargerike kulisser og

forseggjorte kostymer gjør det til en helhetsopplevelse. Ikke spor av sjenanse fra

barna kan merkes.

1.3 Vår undring og våre refleksjoner • Har den bevisste satsningen på drama fra barna var ganske små, ført til at

flere barn kan vise fram en trygghet når de skal fremføre noe for andre?

• Hva har de voksne modellene og de voksenledete aktivitetene å si for barns

utvikling av sosial kompetanse og språk?

• Hvordan forvaltes voksenrollen i våre barnehager og hvordan utnyttes

eventyrtradisjonene hos oss?

• Hvilken rolle har veilederne fra Universitetet i Murmansk spilt for å skape den

entusiasmen og engasjementet vi ser hos de ansatte i barnehagen?

Hva kan vi ta med oss av inntrykk og refleksjoner, når vi skal planlegge et eget

eventyr- og dramaprosjekt?

11

Kapittel 2 – Hjemme på berget

Kapittel 2 - HJEMME PÅ BERGET

2.1 Planlegging og forarbeid Utgangspunktet for vårt veiledningsarbeid i Statped Nord er at barn lærer språk i lek,

i naturlige situasjoner og gjennom felles emosjonelle gode opplevelser. Ved

observasjoner i våre barnehager ser vi ofte at barn med språk- og/eller

samspillvansker ikke kommer inn i god samlek med andre barn, og mange ganger

opplever vi at det blir satt i verk individuelle tiltak som virker ytterligere

segregerende.

Målet med vårt lokale prosjekt var å prøve ut en metode som kunne bli et bidrag til

vårt tiltaksrepertoar i veiledningsarbeidet overfor barnehager som skal tilpasse og

tilrettelegge for barn som strever med språktilegnelsen og samspillet med andre. Vi

ønsket at metoden skulle kunne tas i bruk innenfor det vanlige fellesskapet i

barnehagene.

Vi var imponerte over hva russiske barn og pedagoger fikk til av eventyr- og

dramaaktiviteter, og vi ønsket å få til et tilsvarende prosjekt her hjemme hos oss. Vi

stilte spørsmålet om hvordan vi kunne tilpasse eventyr og drama-aktiviteter til

barnehager i vårt distrikt.

Vi tok kontakt med oppvekstleder i Porsanger kommune. Hun stilte seg positiv til

prosjektet. En prosjektskisse ble presentert for styrerne i barnehagene i kommunen

og Lakselv barnehage ønsket å delta. Allerede tidlig ble det satt fram et ønske om at

de som deltok i prosjektet kunne få reise på studietur til Barnehage 122. Dette ble

realisert i nov. 2005 da deltakere fra Midt-Finnmark PPD og Lakselv barnehage dro

på studietur til Murmansk. Dette virket inspirerende på det videre arbeidet med

prosjektet.

13


Noen av prosjektdeltakerne i Lakselv barnehage

2.2 Teoretisk forankring Vårt prosjekt i barnehagen i Lakselv har en sosialkonstruktivistisk plattform.

Vygotskys (1976) teorier om at barn lærer språk og samhandling i sosiale kontekster

er vesentlig. Barn lærer gjennom voksnes formidling. Eventyrene blir formidlet, og

barn kan konstruere sin egen forståelse og læring gjennom å imitere og gjøre egne

erfaringer ved å delta i ulike dramatiseringsaktiviteter. Eventyrene kan forstås som

stillaser som støtter barnet i dets språklige og sosiale utvikling. Vi observerte i

Barnehage 122 hvordan de voksne formidlet og hadde en rolle som veileder i

aktivitetene. Barna fikk tydelige oppgaver og pedagogen støttet. I våre barnehager

har frileken en stor plass. Dette vil vi problematisere seinere i rapporten.

Kieran Egan (1996) sier at en god fortelling øker evnen til medfølelse og utvikler

følelseslivet og Jerome Bruner (1986) hevder at vi kan få hjelp til å forstå våre egne

liv gjennom fortellinger. Eventyrfortellingene bærer med seg etikk. Rollefigurene er

gode eller onde, og det er lett for barna å se og forstå forskjellen på de gode og onde

handlingene. Eventyrene kan danne basis for etisk refleksjon. Barnet gis muligheter

til å identifisere seg med rollefigurene i eventyret og barnegruppa kan reflektere over

gode og dårlige handlinger, og søke etter å forstå og sette seg inn i andres følelser

og tanker. Gjennom dette kan barn utvikle selvforståelse og empati.

14


Mange barn som faller utenfor eller blir ekskludert fra fellesskapet, kan få og innta en

rolle der de blir usynliggjort (Goffmann 1992). Synliggjøring er et viktig middel til

inkludering. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett. Å bli sett og få

en verdsatt rolle i barnegruppa krever aktive voksne som bekrefter barna og som er

modeller gjennom sin anerkjennende kommunikasjon.

Öhman (1996) sier at eventyrfortellingene gir god plass for språkutvikling.

Førskolelæreren kan veve inn i fortellingene nettopp de ordene og begrepene hun vil

utvikle. Hun viser også at ved å fremstille eventyrfigurene tredimensjonalt, så vil barn

med svak språkforståelse både se, høre og ”ta på” ordene.

2.3 Metodisk forankring Prosess og produkt Under forarbeidet med dette prosjektet hadde vi reflektert over erfaringene fra

Murmansk og satt dette opp i mot vår barnehagetradisjon. Vi hadde undret oss over

hvor stolte barna kunne vise fram sine produkt, og hvor trygge de viste seg i de

innøvde rollene. Samtidig hadde vi Bjørg Mykle (1993) i tankene og hennes syn på

barns dramatiske lek. Hun sier at vi voksne ikke må sette barn inn i situasjoner hvor

de fremstår i rørende og ubehjelpelige roller der de snubler i utenatlærte replikker.

Dramatiseringer må ikke ende i en teaterforestilling som skal vises for publikum.

Bjørg Mykle ville utvikle en metode som ivaretok barns spontane

improvisasjonsglede, en metode som kun ivaretar prosessen, og gjør den til det

eneste målet. Da blir ”teaterforestillingen” overflødig.

Det var en slik metode vår barnehage valgte å prøve ut. Midt i prosjektperioden dro

personalet i barnehagen på studiebesøk i Barnehage 122 i Murmansk. De ble

inspirert av kostymer, kulisser og barnas fremføringsglede. Dette tok de med seg inn

i sitt eget prosjekt og sammen utformet de kostymer og rekvisitter. I etterkant sa de

at dette hadde hatt mye å si for barnas motivasjon. At vi fra Statped Nord kom og

gjorde videoopptak fra dramatiseringsleken førte også til at barna gledet seg både i

prosessen og over produktet, selv om det ikke ble en teaterforestilling i vanlig

forstand.

15


Hagtvet og Pálsdóttir (1992) sier at det er viktig at det barna jobber seriøst med,

leder til et konkret produkt. Produktet kan bli til et bilde, en bok, en muntlig fortelling

eller en teaterforestilling. Gjennom det får barna markere at noe er lært og mestret.

Det ligger noen betingelser i dette, sier de, og det er at barna må ha arbeidet grundig

med eventyret, slik at handlingen og replikkene er overlært. Da først kan barna bruke

sitt overskudd til spontanitet i framføringen.

Fokus på voksenrollen Vi har erfart at i mange barnehager i vår kultur foregår det frilek store deler av

dagen. Frilek er her definert som den naturlige leken som foregår barn i mellom, uten

voksen ledelse. I mange barnehager der vi har vært observatører er det bare et

begrenset tidsrom i løpet av dagen (f. eks i samlingsstunden) at aktivitetene er ledet

av voksne og der de voksne er formidlere.

I vårt prosjekt ønsker vi å sette fokus på den viktige voksenrollen i barns lek og

læring. Lekeaktiviteter med lite voksen deltakelse kan lett føre til et hierarki, der den

sterkeste råder og barn som strever blir satt utenfor (Öhmann 1996). I flere

barnehager ser vi at barn som strever med språk og kommunikasjon ofte sitter som

observatører i leken eller holder på med andre ting for seg selv. I den grad de er

med i leken, får de en ubetydelig rolle.

I Barnehageloven og Forskrift om Rammeplanen for barnehagens innhold og

oppgaver (2006) er det satt opp mål som omhandler kommunikasjon, språk og tekst.

Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen blant annet

bidra til at barna:

• Videreutvikler begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd

• Bruker sitt språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse

konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær.

For å nå målene sier forskriftene at personalet i barnehagen bl.a. må:

• Støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite

språklig aktive eller har en sen språkutvikling.

16


• Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved

høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske,

estetiske og kulturelle verdier som formidles.

Det er her vi mener eventyrene og dramatiseringer av disse kan være gode metoder.

Gjennom variert bruk av eventyr vil en støtte barn som av ulike årsaker strever med

språktilegnelsen. Slik som forskriftene sier, er det avhengig av et personale som

gjennom en aktiv voksenrolle tar ansvaret for å skape et miljø der barna og de

voksne følelsesmessig engasjeres i språk og samspill.

Bakgrunnen for valg av eventyr- og drama som metode er at denne aktiviteten, i

motsetning til frilek, vil bli ledet av en voksen og at den har en bevisst pedagogisk

hensikt.

Arbeid med empati og sosial kompetanse ”Soltanker” og ”trolltanker” Ideen om å visualisere det gode og onde er hentet fra Maren Mehren (1971-1972)

og Bente Hagtvet /Herdis Pálsdottír (1992).

17


Tegning: John Erik Nyberg

Førskolelærerne i Lakselv barnehage ble vist hvordan de kunne ta opp de

forskjellige rollefigurenes handlinger og ha etiske refleksjoner sammen med barna. I

eventyrene forekommer det rollefigurer som gjør gode ting og andre som gjør onde

ting. Dette kan konkretiseres med figurer som illustrerer ”trolltanker” og ”soltanker”.

Trollet kan symbolisere de onde tankene i oss og sola de gode kreftene. Vi kan ha

samtaler med barna som viser at alle kan ha ”trolltanker” og ”soltanker” og at vi av

og til glemmer oss bort og hører på ”trolltankene”. Vi mennesker kan velge hvilken

side av oss vi vil bruke. Dette er en fin måte å snakke om negativ atferd, og hvordan

vi kan hjelpe hverandre dersom vi ”glemmer oss bort” uten å fokusere på enkeltbarn.

Et eksempel kan hentes fra eventyret om Snøhvit. Der får barn og voksne mange

anledninger til å snakke sammen om det gode og det onde. Hva slags tanker hadde

dronninga da hun ville gi det forgifta eplet til Snøhvit? Hva tenkte jegeren da han fikk

beskjed om å drepe Snøhvit? O.s.v.

Gjennom å gjøre slike refleksjoner sammen med barna, kan de bli oppmerksomme

på den andres tanker og følelser. Det kan også tilrettelegges for små rollespill, der

barn og voksne sammen kan finne fram til gode handlinger gjennom først å forstå

den andres følelser. ”Soltanker” og ”trolltanker” kan være med som malende bilder

for at barnet lettere skal forstå (Hagtvet/Pálsdóttir 1992).

18


Rollespill:

En liten larve ligger på bakken.

Trollet: ”Trø på den!”

Sola: ”Gå forsiktig, se på den, men la den få leve!”

Barnet må velge.

I garderoben. Per har en fin bil på hylla si.

Trollet: ”Ta den, putt den i lomma di. Ingen ser deg!”

Sola: ”Ikke gjør det. Tenk på Per som eier den. Han vil bli veldig lei seg!”

Barnet må velge.

Metoder for ulike aldersgrupper I Lakselv barnehage ønsket vi å prøve ut metoder slik at alle barna kunne

inkluderes i dramaleken og at alle skulle få roller ut fra sitt mestringsnivå. I våre

barnehager er leken, prosessen mens barn leker, den viktigste. For at vårt bidrag

skulle passe inn i barnehagen måtte vi ta utgangspunkt i en dramatiseringsmetode

som tar vare på barnas rollelek og improvisasjonsglede. Produkttanken ble nedtonet

og ikke et mål.

1-3 år I boken ”Drama i barnehagen” av Aud B. Sæbø hentet vi ideer til gjennomføring av

dramalek for denne aldersgruppen.

Sæbø mener at dramalek er en sosial og kollektiv arbeidsform, og alltid bygget på

interaksjon og samspill. Dramalek er en sosial prosess, et samspill mellom barns

følelser, sansing, tolkning og vurdering. Drama gir mulighet til helhetlig læring fordi

kropp, følelser og intellekt aktiveres i det sosiale samspillet.

For denne aldersgruppen ønsket vi å ta utgangspunkt i barnets bevegelsesglede,

evne til imitasjon og sosialt samspill. Barna lærer gjennom å imitere andre barn og

voksne. I tillegg er ros, oppmuntring og gjentagelser viktig i denne alderen.

Gjennom de voksnes dramatisering av enkle eventyr ved hjelp eventyrposer (som

inneholder rekvisitter og miniatyrfigurer), sanger m/bevegelser og andre visuelle

hjelpemidler har barna blitt kjent med eventyret. Gjennom mange gjentagelser, mye

19


lek og imitasjoner lærte barna eventyrene, og kunne etter hvert ta del i

dramatiseringen.

3 -5 år For denne aldersgruppen valgte vi å ta i bruk metoden stasjonslek - en metode som

er utviklet av Bjørg Mykle (1993). Metoden tar utgangspunkt i et eventyr der det

finnes steder hvor rolleleken kan utvikles. Stasjonsleken gir hvert enkelt barn

optimale muligheter til å rolleleke på sitt individuelle rolleleksnivå. Barna vil også

oppleve andre barn som konstruktive lekemodeller. Rolleleken stimuleres gjennom

en tekst, - et eventyr, en eventyrpose, en sang o.s.v..

I forkant av stasjonsleken gjennomgås eventyret grundig. Gjennom å leke med,

samtale om og fantasere rundt figurene i eventyret blir barna kjent med innholdet.

Deretter bygges stasjoner, steder der rolleleken skal foregå. I stasjonsleken er den

voksne med og har ansvar for fordeling av roller. Alle barn skal ut fra sine

forutsetninger få tildelt en rolle, noe som gjør at ingen barn trenger å føle seg

tilsidesatt. Barna kan bytte roller og stasjoner fra gang til gang. Alle barn liker

gjentakelser og ved å leke eventyret flere ganger øker frodigheten og innlevelsen.

Denne muligheten for repetisjon er spesielt viktig for barn med språkvansker.

20

Kapittel 3 – Gjennomføring

Kapittel 3 - GJENNOMFØRING Prosjektet startet opp i Lakselv barnehage våren 2004 med et orienteringsmøte om

samarbeidet vi hadde etablert med Russland og vårt ønske om å prøve ut eventyr og

drama som metode for barn med språkvansker. Personalet ble også presentert for

hovedmålet med prosjektet og ulike metoder vi mente det var viktig å ha med. Vi ble

enige om at barnehagen skulle stå for den praktiske gjennomføring av prosjektet,

mens vi skulle være sammen med dem i planleggingen, være drøftingspartnere og

veiledere underveis, samt prosjektledere.

Våren 2004 ble en utprøvingsperiode i barnehagen. Høsten samme året hadde

barnehagen valgt ut de eventyrene de ville gjennomføre i prosjektperioden. Etter at

barnehagen var kommet i gang og fram til våren 2006 ble det avholdt møter med

erfaringsutveksling avdelingene imellom og kontinuerlige møter mellom oss og

barnehagen. Vi veiledet gjennom videoopptak, underveisevalueringer og drøftinger

rundt videre fremdrift av prosjektet.

Det ble søkt om eksterne midler til gjennomføring av prosjektet, bl.a. til en

studiereise for personalgruppa i Lakselv barnehage. Reisen til Barnehage 122 i

Murmansk gjennomførte vi høsten 2005.

Høsten 2006 fikk vi besøk fra Murmansk. Da avholdt vi et evalueringsseminar i

Lakselv, der Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD, deltakere fra Lakselv barnehage og

Barnehage 122 fra Murmansk deltok.

Erfaringene med prosjektet er lagt fram på Fagtorget i Tromsø i november 2007.

Dessuten vil vi i vår tjeneste innen Statped Nord dele vår kompetanse med PP-

tjeneste og barnehager i de kommunene vi yter tjeneste.

Den erfaringen vi har fått og kompetansen vi har utviklet gjennom å utarbeide

opplegg i form av eventyrposer vil vi spesielt understreke som nyttig for vårt

veiledningsarbeide. Vi vil senere i rapporten beskrive vår bruk av eventyrposene i

veiledningsarbeidet vi har gjort i forhold til barn med språkvansker. Ideer til posene

21


har vi bl.a. fått fra Marie Louise Nyberg (1998) som er en svensk språkkonsulent og

førskolelærer.

3.1 Mål Hovedhensikten med prosjektet var å prøve ut en metode som kunne bli et bidrag til

vårt tiltaksrepertoar i veiledningsarbeidet overfor barnehager som skal tilpasse og

tilrettelegge for barn med ulike typer språk- og samspillvansker. Før vi tok kontakt

med barnehagene hadde vi derfor satt følgende hovedmål for prosjektet:

Alle barn skal delta i eventyr- og dramaaktiviteter ut fra sitt mestringsnivå.

Aktivitetene skal fremme samspill- og språkferdigheter.

Bevisstgjøring av voksenrollen.

Dette hovedmålet ble drøftet med barnehagepersonalet, i tillegg ble følgende delmål satt opp i samarbeid med barnehagepersonalet: Gjennom eventyr- og dramaaktiviteter skal barna utvikle:

- lytteferdigheter

- imitasjonsferdigheter

- ord- og begrepsforståelse

- dialogferdigheter

- empatisk forståelse

- positiv selvfølelse

- vi-følelse

22


3.2 Målgruppa Barnehagen startet opp med eventyr og drama på tre avdelinger. Aldersfordelingen

på avdelingene var 1- 3 år og 3 – 5 år. På disse avdelingene var det 4 barn tilmeldt

PP-tjenesten, 3 barn med språk- og samspillvansker og 1 barn med autisme.

3.3 Forutsetninger Alle de voksne på avdelingene og styrer i barnehagen deltok på

forberedelsesmøtene sammen med oss. Det var skapt felles forståelse om målene

og gjennomføringen. Styrer fulgte avdelingene gjennom prosessen.

For å lykkes med dramaaktivitetene sier personalet følgende:

Det er helt avgjørende at rammene rundt aktivitetene er faste og trygge.

Barna må oppleve trygghet i gruppa og nærhet til de voksne.

3.4 Informasjon til foreldre Brev med informasjon om prosjektet ble sendt ut til alle foreldre. Vi innhentet

samtidig skriftlig samtykke til å ta opp video i løpet av prosjektperioden. I denne

fullmakten ba vi også om tillatelse til å bruke videosnutter til kurs og

veiledningsarbeid.

3.5 Gjennomføring for aldersgruppa 1 – 3 år Valg av eventyr Fra et utvalg av flere eventyr: De tre bukkene Bruse, Gullhår og de tre bjørnene, Den

lille andungen, Geitekillingen og Den bitte lille kona, valgte avdelingspersonalet

eventyret De tre bukkene Bruse.

I sin vurdering sier personalet følgende:

Dette eventyret ble valgt fordi det er kjent for barna, det inneholder flere

gjentakelser av replikker, har en enkel og oversiktlig handling og passer for

aldersgruppa.

23


Forarbeid Det ble lagt vekt på at organiseringen av aktivitetene i eventyrstunden skulle være

slik at den skapte mest mulig trygghet, sikre nærhet til hvert enkelt barn, samt ha

klare og faste rammer i aktivitetene.

Eventyret ble formidlet til barna gjennom sang og bevegelse, fortelling via figurer og

rekvisitter fra eventyrposen. Det å ha figurene og rekvisittene i fine stoffposer var

effektivt i forhold til å fange oppmerksomheten til barna. Nyberg (1998) snakker om

det magiske øyeblikk, hvor barnas oppmerksomhet og konsentrasjon automatisk er

tilstede.

Observasjoner og evalueringer vi gjorde underveis Gjennom videoopptak, observasjoner og samarbeidsmøter tok vi underveis i

prosjektet for oss hovedmålene og drøftet disse for å se om vi var på rett vei.

Her følger noen av de refleksjonene som ble gjort.

Hovedmål: Alle barn skal delta i fellesskapet ut i fra sitt mestringsnivå Gjennom eventyrstunden fikk barna positive emosjonelle erfaringer som bidro til at

de turde å være med. Vi opplevde at kommunikasjonen mellom de voksne og barna

var god. Barna fikk være deltakere ut i fra sine forutsetninger.

I eventyrstunden satt barna i en ring på golvet. De startet med å synge sangen om

Bukkene Bruse. Sangen ble gjennomført med bevegelser. Dette gjorde at tempo i

fremføringen av sangen automatisk ble redusert og alle barn klarte å være med på

alle eller deler av bevegelsene. Deretter ble eventyret fortalt via figurer og rekvisitter

fra eventyrposen. Til slutt fikk de lov til å leke/spille selv.

24


Vi observerer at de barna som strever med språk og samspill deltar, men at de er

avhengig av god voksenstøtte. Det kom også fram at de likte å vente og se hvordan

de andre barna løste oppgavene før de prøvde seg. Det var tydelig at de var

avhengig av gode modeller.

Kommentarer fra avdelingspersonalet:

Vi ser at barna har gode fellesopplevelser i eventyrstunden. Eventyrposen

med figurer gjør barna spente på hva som kommer. Barna viste glede og

forventning.

Hovedmål: Aktivitetene skal fremme samspill- og kommunikasjonsferdigheter Eventyret ble først fortalt barna med mange variasjoner. Visuell støtte ble gitt

gjennom bilder og eventyrfigurer. Dette førte til at barna fikk mange repetisjoner og

at handlingen i eventyret ble forstått gjennom konkretisering. Det at barna fikk

manipulere med rekvisittene og at de fikk leke med dem ut fra sitt mestringsnivå var

viktig. Vi observerte voksne i denne leken som betydningsfulle språkmodeller. De

benevnte gjenstandene og satte ord på det barna gjorde.

Kommentar fra avdelingspersonalet:

Alle barna ble fanget av fortellingen i samlingsstunden. De viste stor

oppmerksomhet og tydelig interesse.

Vi voksne var hele tiden observante på barnas initiativ, og svarte på disse.

Vi ser at barna imiterer hverandre og de voksne i forhold til mimikk, bevegelse

og replikker.

Hovedmål: Bevisstgjøring av voksenrollen Hele tiden var de voksne med som støttespillere. Barn mellom 1 – 3 år er avhengige

av at en voksen er med i dramatiseringen og fører handlingen fremover.

Videoklippene viser et sterkt engasjement fra de voksne og stor deltakelse fra alle

barna. Alle barna fikk god veiledning og kunne bidra med sitt. De voksne markerer

tydelig og veileder barna i det å ta tur og vente på tur.

25


Kommentarer fra personalet:

Vi ser at barna gjennom god veiledning tør å delta og stå frem. De bruker

både kroppsspråket og talespråket sitt. Barna med spesielle behov er også

med i aktivitetene på en positiv måte.

3.6 Gjennomføring for aldersgruppa 3 – 5 år Valg av eventyr På denne avdelinga ble flere eventyr drøftet og vurdert. Barnehagen hadde selv

plukket ut Pannekaka, Snøhvit og Tonerose. På oppstartsmøtet viste vi hvordan

personalet kunne bygge opp eventyret Askeladden og de gode hjelperne gjennom

stasjonsleken. Etter først å ha prøvd ut eventyret om Pannekaka, valgte

avdelingspersonalet eventyret om Snøhvit og de syv dvergene. Det er

dramatiseringen av dette eventyret vi vil beskrive nærmere her.

I sin vurdering sier personalet:

Dette eventyret ble valgt fordi det var kjent og hadde nok roller i forhold til

barnegruppa. Vi syntes det var et godt valg. Det kan ”hentes ut” mye fra dette

eventyret. Det er mange ting å snakke om (godt - ondt, o.s.v.)

Forarbeid Barna ble gjort kjent med eventyret ved å lese/se i bøker. De voksne fortalte

eventyret med innlevelse, på ulike måter og med forskjellige avslutninger. De tok i

bruk flanellograf, hånddokker og dramatiserte selv skuespillet for barna.

26


Stasjonene ble utformet og plassert i rommet. Stasjonene var PÅ SLOTTET, I

SKOGEN, I HUSET TIL DVERGENE, I BERGET, HOS PRINSEN. Kostymene og

rekvisittene ble laget på avdelingen. En og en stasjon ble lekt der barna etter tur fikk

delta eller se på. Til slutt kunne de spille stasjonene i rett rekkefølge slik at eventyret

ble en helhet.

Det ble diskutert om de voksne skulle inneha rollen som den onde dronninga. Et av

barna valgte selv rollen som dronning. En voksen tok i starten rollen som Snøhvit,

fordi Snøhvit er en figur i eventyret som vil være innom alle stasjonene og som

derfor ville ha mulighet til å drive handlingen fremover og støtte de barna som

trengte hjelp med sin rolle.

Kommentarer fra avdelingspersonalet:

Det var viktig at barna var gjort godt kjent med eventyret i sin helhet før vi

startet opp med rolleleken på de forskjellige stasjonene. Kostymene og

rekvisittene som ble laget på avdelingen mens barna så på, hadde stor positiv

innvirkning på barnas innlevelse.

27


Hovedmål: Alle barna skal delta i fellesskapet ut fra sitt mestringsnivå De minste barna på avdelinga fikk være dverger. En voksen var alltid med dem på

stasjonen, og vi så hvordan barna imiterte både bevegelse og språk. De sang og

marsjerte i rekke når de skulle ut på arbeid og var med i rolleleken når de var

hjemme i huset sitt.

Det at det alltid var en voksen på den stasjonen der handlingen utspant seg, førte til

at alle barna fikk den støtten de trengte for å lykkes. Den voksne kunne innlede til en

dialog slik at barna ble ført naturlig inn i sin rolle og fikk sagt sin ”replikk”.

Vi observerte at barnet med store samspillvansker utførte sin rolle som dverg. Han

var stolt over sitt kostyme, og samhandlet med de andre både da dvergene

marsjerte ut på arbeid, mens de banket i berget og var hjemme i huset sammen med

Snøhvit.

Kommentarer:

Alle barna på avdelinga har gått inn i roller. Også de sjenerte og stille barna

har etter hvert kommet med. I starten var noen barn bare tilskuere og ønsket

ikke å delta, men etter hvert ble de med. I løpet av prosessen kom det tre nye

barn på avdelinga. De fikk bruke tid til å se og gjøre seg kjent med eventyret.

Barn med ulike vansker tok initiativ i rolleleken og torde mer.

Dramatiseringa har gitt flere barn gode mestringsopplevelser. Barna har hatt

en fellesopplevelse, og hele avdelinga har opplevd en god vi-følelse.

Barna glir lettere inn i leken nå, får lettere innpass.

Barna har blitt mer oppmerksomme på hverandre. De opplever at alle kan

noe.

Etter hvert bør det vurderes om hovedrollen skal overtas av barna.

28


Hovedmål: Aktivitetene skal fremme samspill- og språkferdigheter En del av aktivitetene rundt eventyret skulle handle om samtale med barna om

handlingene og rollene i eventyret. Visualisering med ”soltanker” og ”trolltanker” ble

tatt i bruk.

På videoklippene så vi mange eksempler på positiv samhandling mellom barna. Vi

så hvordan jegeren på avslutningsfesten hos dvergene ba prinsen ut i skogen for å

lære han å skyte med pil og bue. Vi så hvordan en hare i skogen fikk hjelp til å rette

på ørene sine fra dronninga.


Konsentrasjonen og lytteevnen er blitt større. Barnegruppa satt over en time

og så på filmen om Snøhvit. Det å kjenne igjen øker oppmerksomheten og

innlevelse hos barna.

Noen barn tar mer initiativ til å leke eventyret på egen hånd både ute og inne.

Det har blitt lagt vekt på at barna ikke må innøve faste replikker, men at

replikkene skal komme som en naturlig del av samtalen etter hvert som

barnet blir kjent med eventyret. Noen av replikkene er innarbeidet, for

eksempel de som går på rim.(Eks. Speil, speil på veggen der.)

Det bør også vurderes om de voksne skal ha rollen som den onde

dronninga/heksa, da dette hadde vært problematisk for ett barn. I teorien om

stasjonslek blir det anbefalt at de voksne tar rollene som ”de onde”. Det har

foregått fine samtaler i barnegruppa om innholdet i eventyret, og det har blitt

brukt mye tid på å snakke om ulike følelser og personer som er gode og onde

i eventyret.

Barna ble mer fokusert på bøker.

29


Mål: Bevisstgjøring av voksenrollen Vi observerte de voksne som aktive lekepartnere. De støttet barna gjennom

dramaleken slik at alle lyktes. HUMOR og GLEDE preget aktivitetene. På

videoklippene så vi hvordan de voksne lo og koste seg sammen med barna. Vi så

også hvor seriøst både barna og de voksne gjennomførte rolleleken på stasjonene.

Videoklippene med oppmerksomhet på det positive, ble viktige. Å bli sett og få

tilbakemelding på det man gjør, er betydningsfullt for motivasjonen. De voksne fikk

også god støtte av hverandre og mye ros for det de gjorde.


Vi voksne opplever det som veldig artig å arbeide med eventyr og drama på

avdelingen. Dette har helt sikkert en smitteeffekt på barna. Det blir en god vi-

følelse på avdelinga.

3.7 Statped Nord v/ Midt-Finnmark PPD`s rolle Observasjon av barna Statped Nord observerte spesielt barna som var tilmeldt PP-tjenesten. Her følger et

par eksempler på vår observasjon.

Barnet med autisme deltok i stasjonsleken og fikk rollen som dverg. Han var stolt

over sitt kostyme, deltok i aktivitetene, men var avhengig av voksen støtte i

overgangene. Etter hvert som han ble trygg på rekkefølgen av aktivitetene, gikk det

bedre. I en episode viser han at han tar leken bokstavelig, og at det er vanskelig for

han å forestille fantasileken. Han sier bl.a. annet at han ikke er sulten da dvergene

skal sette seg til bords å spise (på liksom). Teorier om autisme ble drøftet på

veiledningsmøtet og vi var enige om at samtale med barnet, om hva som er virkelig

og hva som er fantasi, er viktig.

Et annet barn som strevde med samspill p.g.a. svake språkferdigheter, så vi bl.a.

profittere på aktivitetene i samlingsstunden der pedagogisk leder bruker

eventyrposen. Han er fullt konsentrert og deltar med imitasjon av bevegelse og små

utsagn som gjentas mange ganger. Da barnegruppa skulle rolleleke eventyret

30


etterpå, ønsket han å se på de andre mange ganger før han torde å delta. Vi

observerte at han trengte trygge rammer og en voksen som støttet og satte han i

gang. Han viste stor glede når han hadde gjennomført sin oppgave.

Videoveiledning Vi fulgte prosessen på de to avdelingene bl.a. ved å ta videofilm som vi deretter så

sammen med personalet på avdelingen. Vi valgte ut klipp som vi ”forstørret opp” for

å vise positive sider ved voksenrollen. Prinsipper fra Marte Meo-veiledning ble brukt.

Dette å fokusere på mestring mener vi gir muligheter for utvikling og har en god

effekt på motivasjon for å stå på videre.

Vi trakk også fram situasjoner der barna lykkes og drøftet hva som var grunnen til

dette.

På videoene oppdager vi også hvordan barna positivt

samhandler underveis. Vi legger merke til at jegeren låner

bort buen til prinsen og lærer han hvordan han skal bruke

den. Vi ser hvordan den onde dronninga går ut av sin ”onde

rolle” og hjelper harepus til å få skikk på ørene. Dette viser vi

barnehagepersonalet, og vi drøfter hvordan vi kan gi barn god

tilbakemelding på slike handlinger.

Vi erfarer at videoopptak gir mulighet til å oppdage andre ting enn det vi klarer å

fange opp i øyeblikket.

3.8 Utvikling av eventyrposer i veiledningsarbeidet Eventyrposer Ideen til eventyrposene er bl.a. hentet fra Marie–Louise Nybergs bok “Den magiske

spogpose” (2002). Hun har laget språkposer med ulikt materiell som spesielt er tenkt

brukt for språkstimulering av tospråklige barn. Ideene hennes kan med hell overføres

til språkstimulering generelt.

31


I vårt veiledningsarbeid i Statped

Nord møter vi barn som strever

med språk og kommunikasjon, og

vi ser ofte disse barna lekende

alene. Vi har sett behovet for

voksenstyrte lekeaktiviteter og har

derfor introdusert eventyrposer

som en metode for å inkludere

barn i leken samtidig som leken

styrker barns språk- og

kommunikasjonsevne.

Vi har bl.a. utarbeidet eventyrposer med Gullhår og de tre bjørnene, Rødhette og

ulven og Snøhvit og de syv dvergene. Dette er enkle eventyr som det er lett å lage

figurer og rekvisitter til.

Hvordan har vi brukt eventyrposene? Gode forberedelser er nødvendig for barn som strever med samspill og språk.

Barnet får derfor lov til å være alene sammen med en voksen når eventyrposene blir

introdusert. Den voksne forteller eventyret ved hjelp av konkretene. Etterpå leker de

eventyret sammen.

På forhånd har den voksne bestemt seg for hvilke ord, begreper og/eller

setningsstrukturer som skal vektlegges. F. eks i eventyret om Gullhår kan den

voksne fokusere på motsetninger og imitering av setninger.

Til slutt ser barnet og den voksne i eventyrboka om Gullhår. Den voksne forteller og

barnet imiterer. Når barnet har fått repetert eventyret flere ganger og mestrer enkel

dramalek med den voksne, blir ett barn til invitert til å være med. Etter hvert som

barnet har blitt flinkere til samspill i dramaleken, utvides gruppa med flere barn.

Varigheten av en- til en-situasjonen og størrelsen på barnegruppa i eventyrstunden

varierer fra barn til barn.

32


Også ryddesituasjonen kan bli en lek. Vi kan leke ”gjetteleker” og ”storebjørn befaler-

leker”. Spørsmålene kan tilpasses hvert barn ut fra de ord og begrep en ønsker å

fokusere på.

Storebjørn befaler:

”Legg den største senga i posen.”

”Legg noe som har rund form i posen.”

”Legg alle møblene som hører til i stua i posen.”

”Legg det vi kan sitte på i posen.”

Bjørnemor befaler:

”Legg lillebjørn i den store senga.”

”Sett Gullhår på den stolen som er myk.”

”Legg det store fatet i senga.”

Hva er det som gjør eventyrene egnet? Gjentakelsene At handlinger og replikker gjentar seg i eventyrene, fører til at barna erfarer og hører

det samme flere ganger. Det er også kjent at barn gjerne vil høre det samme

eventyret igjen og igjen. For barn som strever med språktilegnelsen er repetisjon et

hovedprinsipp for læring.

Visualisering og konkretisering

Mange eventyr lar seg enkelt konkretisere og visualisere, - ved små gjenstander og

figurer(bordteater), med bilder (flanellograf), med illustrasjoner i eventyrbøker og

gjennom dramatisering. Barn med språkvansker har ofte store problemer med å

forstå ordene. De er helt avhengig av at språket konkretiseres og visualiseres. De

har behov for å manipulere med ordene, - ”gripe begrepene”. Eventyrene skaper rom

for dette.

Handlingen blir konkretisert med figurene, og for barnet som strever med

språkforståelse, vil dette skape mening.

33


Ord og begrep

Når språk læres, ønsker vi at begrepene skal læres inn på en systematisk måte, slik

at det blir lettere å hente dem fram. Å lære de grunnleggende begrepene gjør annen

læring lettere. Å lære begreper i motsetningspar anbefales også. Læres begrepet

hard, så må man samtidig lære myk for å forstå. I mange eventyr møter vi slike

motsatte begrep. I eventyret om Gullhår og de tre bjørnene kunne vi fokusere på og

bruke bevisst:

Stor – liten

Varm – kald

Sulten – mett

Redd – modig

Myk – hard

Slem – snill

Først – sist

Langsomt – rask

o.s.v.

Av grunnleggende begrep kan vi for eksempel arbeide med farge, form, størrelse,

stilling, smak, lukt, temperatur, funksjon, mønster, o.s.v. (Hansen, Koppen og

Svendsen 2006)

Ved at den voksne innfører de grunnleggende begrepene på en naturlig måte

underveis i dramatiseringen, vil barna etter hvert oppdage sammenhengene.

Gjennom ulike gjetteleker i ryddesituasjonen kan vi også arbeide med dette.

Vanskegraden må tilpasses barna:

Bjørnemor spør:

”Gjett hva jeg vil ha. ”Jeg vil ha noe med rund form og blå farge.”

”Jeg vil ha noe med rutete mønster.”

34


”Jeg vil ha noe vi bruker til å sove i.”

”Jeg vil ha stolen som er minst i størrelse.”

”Hva er det–leken?”

Lillebjørn vet ikke og spør barna:

Hva er en seng? Hva er en dyne? Hva er myk? Hva er redd? Hva er varm?

Dialogene

I dialogene i eventyrene er det mange gjentakelser. Dette gjør at barna kan lære seg

setningsbygging, - for eksempel spørsmål og svar

Fortellerstruktur De eldste barna kan gjennom å arbeide grundig med eventyr over lengre tid, lære

seg handlingsgangen og oppdage sammenhenger i fortellingene. Dette kan føre til at

de kan få en begynnende forståelse for fortellingsstrukturen, - en innledning, en

handling og en slutt. Enkelte barn kan gjenfortelle eventyrene selv og gjennom en

aktiv lytter som også kan stille spørsmål, kan de få hjelp til å se en sak fra andre

menneskers synsvinkel og hjelpe dem i utviklingen av et desentrert språk.

Språk og følelser Språk utvikles best i meningsfulle sammenhenger, og der barnet er motivert og

følelsesmessig engasjert. I eventyrene utløses følelser, barnet er aktivt enten

lyttende eller direkte handlende. Eventyrposene gir også mulighet til å skape

spenning ved at figurene hentes fram fra posen en etter en.

Er det barn fra forskjellige kulturer i barnehagen, kan man hente eventyr fra andre

land. Dette kan skape gjenkjenning, trygghet og glede hos barnet.

35


Språk og atferd Mange barn som er forsinket i språktilegnelsen, vil falle utenfor den viktige rolleleken

i barnehagen. Barn med liten språkkompetanse kan kompensere ved å være fysisk

aktive. Mange ganger kan denne aktiviteten være vanskelig å forstå for andre barn.

Det kan oppleves som forstyrrende for leken og de språksvake barna kan bli

utestengt. Vi ser likeledes ofte at barn som strever med språket, får tildelt

ubetydelige roller, som f. eks hund eller baby. Det er behov for aktiviteter som er mer

tilrettelagt av voksne, dersom disse barna skal komme inn i gode sosiale og

språklige aktiviteter.

I eventyrene møter vi konflikter. Vi ser hvordan det gode vinner over det onde. Dette

gir en god anledning til å snakke om væremåter og handlinger til rollefigurene i

eventyrene. Vi kan samtale med barna og forsøke å få dem til å tenke seg inn i

andres tanker og følelser.

Hva tror du bestemor føler når hun oppdager ulven?

3.9 Nytt studiebesøk til Murmansk og Barnehage 122 Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD fikk i november 2005 anledning til igjen å besøke

Barnehage 122. Denne gangen ønsket vi at Lakselv barnehage fikk være med på

studiebesøket. Vi fikk økonomisk støtte fra Utdanningsdirektøren, Statped Nord og

Porsanger kommune. Til sammen dro 9 fagpersoner fra Lakselv barnehage, Statped

Nord og Midt-Finnmark PPD. Dessuten deltok tolken Mikhail Kjølsrud. Vi dro med

minibuss fra Lakselv til Murmansk og fikk oppleve en hel dag i Barnehage 122, samt

møte studenter på førskolelærerutdanninga ved Universitetet.

36


Barnehagens styrer Olga Maksimovna

Sokolovskaya tok i mot oss og ga oss

informasjon om barnehagens mål og

satsningsområder. Etterpå fikk vi besøke

avdelingene og se hvordan barn på ulike

aldersnivå arbeidet med eventyr og

drama.

En gruppe viste oss en dramatisering de

kalte ”De gode trollmenn”. Dette var en

dramaaktivitet som skulle utvikle

vennlige forhold mellom barn.

Noe annet vi fikk se, ble kalt

eventyrterapi. Dette var sensitivitets

leker som skulle sammensveise

barnegruppa. Vi så også hvordan barna

ble gjort kjent med sine følelser gjennom

et eventyr som het ”På besøk hos

piggsvinene”. Tilslutt viste de oss en

forestilling som het ”God dag, skog”. Her

skulle barna lære å ta vare på naturen.

Til slutt møttes vi i plenum til samtale og spørsmål. Vi var igjen blitt imponert over

barnas ferdigheter, og på spørsmål fra oss om hvordan de arbeidet underveis i

37


38

prosessen med barna, fortalte førskolelærerne at de innførte ”teater-etyder”, små

øvelser, deler av et eventyr, som barna øvde inn og som i etterkant kunne settes

sammen til et hele. Vi drøftet også forskjellen mellom norske og russiske

barnehager, der vi la merke til at i russiske barnehager var det ulik kompetanse hos

personalet. I Barnehage 122 var det både gymnastikkpedagoger, musikkpedagoger,

logopeder og førskolelærere.

Vi var også imponert over alle rekvisittene og kostymene vi så. I etterkant av møtet

ble vi vist en systue i barnehagen. Der var det ansatte som deltok i

kostymeutformingen ved siden av vask og reparasjon av klær. Til enkelte

dramatiseringer stilte også foreldrene opp og hjalp til og sydde kostymer.

Spesielt imponert var vi over barnas spilleglede og over å se hvor seriøst de tok

oppgavene sine. Personalet la sterk vekt på troen på at eventyr og dramatiseringene

var med på å påvirke barnas liv positivt. De ser flere barn som utvikler god

hjelpsomhet og vennlighet. Den kreativiteten som er i eventyrene tar barna med seg

over i andre aktiviteter og inn i sine egne liv, forteller Zinaida Sebrukovich, som er

pedagogisk leder i barnehagen..

Vi dro tilbake til Norge med mange inntrykk og nye ideer.

Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet

Kapittel 4 - AVSLUTNING AV PROSJEKTET

4.1 Besøk fra Murmansk I september 2006 kom 3 fagpersoner fra prosjektet i Barnehage 122 til Lakselv. Det

var styrer og pedagogisk leder i barnehagen, samt en kommunal barnehageveileder.

Ved siden av å gjennomføre et evalueringsmøte, fikk våre gjester anledning til å

besøke Lakselv barnehage og en samisk barnehage i Lakselv.

I Lakselv barnehage gjennomførte barna en dramatisering av Bukkene Bruse og

bruk av eventyrposen med Gullhår og de tre bjørnene ble vist.

Våre gjester fikk også delta i en

samlingsstund med sang og fortelling.

Videre ble sangleken Tornerose

gjennomført der vi alle sammen

deltok sammen med barna. Til slutt

fikk vi se barna i lek med kostymer og

rekvisitter fra eventyret. En

kommentar fra en av våre russiske

gjester var at i barnehagene hos dere

skjer alt så naturlig og at det er lett å

føle seg som hjemme.

I Ájanas, som er en samisk barnehage, fikk våre gjester både oppleve joik i lávvu og

høre om hvordan det i Porsanger kommune satses på å gi barn samisk

førstespråksopplæring for å utvikle tospråklighet.

39


4.2 Felles sluttevaluering Den 22.sept. 2006 foretok vi en formell sluttevaluering av prosjektet. Begge

barnehagene som hadde bidratt ga en oppsummering av de erfaringene de satt igjen

med.

Personalet fra Lakselv barnehage la fram denne oppsummeringen: Mål:

Målet har vært å få alle barn med inn i leken, med spesielt fokus på barn som strever

med språk og samspill. Gjennom aktiv voksendeltakelse og støtte til barna har

personalet sikret at alle barna fikk være med i dramaleken.

Personalet har observert at de sjenerte og stille barna har blitt mer aktive og tar mer

initiativ i dramaleken.

Gjennomføringen:

For de minste har det vært viktig å bygge opp dramaaktivitetene som parallell-lek.

Imitasjons-, sang- og bevegelseslek har vært brukt for å samle barna og å skape

motivasjon. De voksne har formidlet språket gjennom sanger og fortellinger, og

barna har gjentatt ord og setninger sammen med dem.

Bruk av eventyrposer har vært nyttig for denne aldersgruppen. Vi har sett at barnas

oppmerksomhet og konsentrasjon har økt gjennom bruken av konkreter og

rekvisitter når eventyr fortelles.

Som metode for alderen 3 – 7 år sier personalet at stasjonsleken passer godt inn i

barnehagens virksomhet. Etter gjennomføringen av stasjonsleken på avdelingen,

kan personalet fortelle at barna har fortsatt aktiviteten og bygd sine egne arenaer

hvor de har spilt ut eventyret på egen hånd. Lekerepertoaret er utviklet, og vi har sett

at barna i denne rolleleken har kunnet samhandle på en positiv måte.

Gjenkjennelse og repetisjoner og god støtte fra oss voksne gjør at barna blir

trygge og mestrer rollene. Jentene tar initiativ til å leke eventyret selv. Guttene

40


har bedt oss voksne om å få leke eventyret flere ganger. Barna har ikke gått

lei selv om vi har lekt eventyret mange ganger.

At kostymene ble sydd på avdelingen var med på å skape forventning og spenning

hos barna i den videre prosessen. Personalet hadde på forhånd bestemt at barna

ikke skulle øve inn faste replikker, men heller la de ha naturlige dialoger når

eventyret ble dramatisert. Bare de replikkene som gikk på rim, ble innøvd på

forhånd.

Personalet fra Barnehage 122 i Murmansk oppsummerte slik: Mål:

Målet har vært at barna skal få et godt forhold til alt levende. Gjennom eksemplene i

eventyrene kan vi lære barna å gjøre de gode tingene. Barna skal også gjennom

eventyrene få et rikere språk, talen skal bli mer uttrykksfull og

kommunikasjonsferdighetene skal øke.

Prosjektet har også som mål å hjelpe de sjenerte og stille barna til å være mer med.

Kostymene gjør noe med barna. Barna tør mer når de spiller en rolle. I Murmansk er

det flere barn som kommer fra foreldre som er i en vanskelig livssituasjon. Det er

viktig at disse barna får oppleve gleden av å spille teater og at de gjennom rollene

opplever å få status i gruppa. Personalet ønsker å se alle barn som likeverdige. De

ville at barna skal få realisere seg selv, uansett familiebakgrunn. Det er et godt

samarbeid mellom foreldre og barnehagen. Foreldrene bidrar med å sy kostymer og

kan også stille opp som deltakere i eventyrene når det er behov.

41


Barn og voksne snakker sammen om moralen i eventyrene, - hva er det gode og hva

er det onde? Vi har et ønske, - et mål om at barna skal overføre dette til eget liv, f.

eks i leken med andre barn.

Gjennomføringen:

De voksne støtter barnet, slik at barnet tør mer. Replikkene øves inn gjennom

imitasjon. Barna er med på å fargelegge replikkene ved å komme med forslag til

hvordan stemmene skal være, f eks stemmen til bjørnemamma.

Personalet lærer barna eventyrene gjennom lesing, bordteater, dukketeater og

større forestillinger. Forestillingene vises for foreldre og barn fra andre barnehager.

Vanligvis blir det vist to store forestillinger pr. år.

Det jobbes daglig med eventyr og drama i barnehage 122. Personalet blir veiledet

av en vitenskapelig leder fra Universitetet. I møtene mellom Universitetet og

barnehagen blir også videre fremdrift av prosjektet drøftet. I dette arbeidet er det

kommet frem et ønske om å starte med eventyr og drama for barn som er under 3

år. Tidlig innsats er viktig for å øke barnas sosiale kompetanse. Utgangspunktet i

dette arbeidet er russisk folkekultur. For å formidle det ønsker de å bruke små dikt,

sanger og fortellinger. Viktige temaer vil være dagliglivets ferdigheter som for

eksempel å spise, kle på seg og å gjøre barna trygge slik at de får sove godt om

natten. Personalet vil gi denne aldersgruppen et første møte med eventyrfigurene og

folkesangene.

Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD oppsummerer slik: Mål:

Målet med prosjektet har vært tosidig, - prøve ut en metode i en barnehage og å øke

egen kompetanse i veiledningsarbeidet.

Gjennom dette prosjektet har vi både øket vår egen kompetanse på metodikk og

tiltak, og samtidig fått kunnskap om russisk kultur, både på det menneskelige, det

kulturelle og det pedagogiske planet.

42


Vi ønsket å prøve ut eventyr og drama som en metode for å fremme inkludering,

samspill og språklig utvikling. Gjennom å følge barnehagen i Lakselv i prosessene

har vi sett mange gode eksempler på at barna inkluderes og utvikles gjennom

eventyraktivitetene. Vi ser at barna har gode fellesopplevelser i eventyrstunden.

Dette tror vi vil gi barna positive emosjonelle erfaringer som bidrar til at de tør være

aktivt deltakende og til å ta roller i leken. Vi ser at barna utstråler glede, forventning

og spenning.

Felles oppsummering I møte mellom Barnehage 122, Lakselv barnehage, Veiledningstjenesten i

Murmansk kommune og Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD var det en felles enighet

om at eventyr- og dramaaktiviteter er en god metode for å hjelpe alle barn, også de

med språk- og samspillvansker. Strukturen, konkretene og gjentakelsene i

eventyrene hjelper barna til å få oversikt og dermed forstå hva det handler om. Vi ser

at barna gjennom god veiledning tør å stå frem. Barna er i et samspill med andre

barn på en positiv måte, noe som er en god opplevelse for alle barna på avdelingen,

ikke minst for de ensomme barna.

I oppsummeringen fra begge land kom det frem at denne metoden bidro til å øke

barnas sosiale kompetanse. I eventyraktivitetene får barna oppleve mestring i et

sosialt fellesskap og det er med på å utvikle en god selvfølelse hos barna. Barna

som strever med språk og samspill får et større lekerepertoar. Gjennom

observasjoner i barnehagen og ved gjennomgang av videoklippene mener vi å se at

dette er en god metode i forhold til inkluderingsarbeidet for barn som strever med

språk og samspill.

4.3 Prosjektet i Lakselv barnehage, - Hva kunne vært gjort annerledes?

Mer tid i planleggingsfasen Vi var ivrige etter å komme i gang. I ettertid ser vi at det ville gått lettere i

gjennomføringsfasen dersom vi hadde lagt mer vekt på planleggingen. Det å bruke

tid til å utarbeide en plan over prosjektet med helt faste milepæler, ville gitt mer

struktur og forpliktelse. Både barnehagen og vi har mange oppgaver i det daglige, og

43


44

for å delta forpliktende i et prosjekt så kreves det avsatt tid. Vi opplevde ofte at de

nødvendige daglige oppgavene kom først, og at prosjektarbeidet ble skjøvet foran

oss.

Kompetanseheving i de ulike metodene Underveis i prosjektet ville det også vært behov for å heve kompetansen på ulike

felt. Vi kunne ha ønsket oss personer utenfra med spesiell kompetanse i dramalek

for barn som kunne ha kurset personalet og oss. Videre kunne vi ha satt mer fokus

på stemmebruk og formidling, gjennomført møteplasser der dette var tema og der vi

voksne fikk øvet oss, fått tilbakemelding, og gjerne brukt videoopptak for å bli bedre

kjent med oss sjøl.

Det hadde også vært ønskelig å gjennomføre workshops, der vi sammen kunne

utvikle ideer og utstyr til eventyrposer og planlegge hvordan vi kan bruke eventyret

m.h.t. ord- og begrepsutvikling, etiske samtaler med barna o.s.v..

Personlig veiledning underveis Vi kunne også lagt mer tilrette for personlig veiledning. Spesielt for de som arbeider

med spesialpedagogiske tiltak vil det være behov for mer veiledning for å sikre at

barna blir fulgt opp på en god måte.

Kapittel 5 – Snipp, snapp, snute

Kapittel 5 - SNIPP, SNAPP, SNUTE…….. Prosjektet bekrefter at gjennom eventyr og dramaaktiviteter vil barn utvikle

språkferdigheter og mestre å delta i et sosialt fellesskap. Detter er imidlertid betinget

av

- voksenstøttet aktivitet,

- følelsesmessig involvering,

- visualisering og konkretisering

og

- repetisjoner.

Barn som deltar i dramaaktiviteter blir sett av andre. Synliggjøring er et viktig middel

til inkludering. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett. For at alle

barn skal bli sett og få en verdsatt rolle i barnegruppa, så kreves det aktive voksne

som bekrefter barna og som er modeller gjennom sin anerkjennende

kommunikasjon.

Dette er vår konklusjon.

Så håper vi at dramaaktivitetene lever sitt liv videre i barnehagen. Vi vet at

eventyrposer blir utviklet og hyppig brukt i mange barnehager. Når vi drar ut i

kommunene for å veilede i forhold til barn som ikke utvikler språk som forventet, har

vi alltid en eventyrpose med oss. Denne bruker vi både i vår språkobservasjon og i

veiledningen til barnehagen. Stasjonsleken krever en annen type innsats fra de

voksne, og vi tror, etter de erfaringene vi har gjort, at denne metoden mer blir brukt i

prosjekter i en spesiell periode da eventyr står på planen.

I møtet med barn er eventyrene en gullgruve. De handler om det viktigste i livet, - om

det å være menneske og om forhold mellom mennesker. At eventyrene alltid ender

lykkelig, gir oss håp og tro på at det er mulig å seire, uansett motgang og prøvelser.

Samtidig må vi gjennom det vonde og vanskelige. Det hører med til livet. Vi håper at denne rapporten kan være med på å spre våre erfaringer og inspirere

andre til å ta i bruk de metodene vi har beskrevet.

45

Kapittel 5 – Snipp, snapp, snute

På Fagtorget i Tromsø i november 2007 la vi fram sammen med våre kollegaer fra

Murmansk bruddstykker av vårt felles bilaterale prosjekt. Vi møtte mange

førskolelærere, lærere og PP-tjenere som viste interesse for vårt arbeid.

Fra vår stand i Tromsø.

Fra venstre: Olga Sokolovskaya,

Randi Ballari, Zinaida Sebrukovich,

Eva Janitz og Julia Afonkina.

Vi glemte å fortelle at vi avsluttet prosjektet sammen med barna på avdelingene med

boller og saft. Vi takket dem for deres deltakelse og lot dem se noen videosnutter fra

dramatiseringen.

Seinere har vi møtt de samme barna igjen i 1.klasse på skolen. En gang kom

“jegeren” og “prinsen” bort til oss, de smilte og “jegeren” sa: “Ikke sant, - det var dere

som var sammen med oss i barnehagen da vi spilte teater. For det husker jeg godt!”

Vi tror det var betydningsfulle aktiviteter for barna.

Så kan vi si:

Snipp, snapp snute, så var dette eventyret ute.....

46

Litteraturliste: Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Harvard University Press, England Egan, K. 1996 Undervisning som fortelling. Ad Notam Gyldendal, Oslo Goffmann, E. (1992) Vårt rollespill til daglig. Pax Forlag A/S. Larvik Hagtvedt, B. og H. Pálsdóttir. 1992. Lek med språket. Universitetsforlaget. Oslo Hansen, A., Koppen, K. og Svendsen, A. (2006) Basisbok for begynneropplæring i lesing: Metodikk-foreldrekurs-begrepsundervisning. Info Vest Forlag Ingeberg, P. (2006) Barnehageloven og forskrifter. Med forarbeid og kommentarer. Pedlex Norsk skoleinformasjon Mehren, M. (1971 -72) Et år i barnehagen. Idéskisse utarbeidet i samarbeid med Forsøksrådet for skoleverket, Oslo Mykle, B. (1986) Stasjonslek. Drama, - Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, nr 4, 1986 Mykle, B. (1993) Om Nøffer og stasjonslek. Pax Forlag. Oslo Nyberg, M.L. (2002) Den magiske sprogpose. Haases pædagogiske skrifter, Ishøj. Olson, D og Geva, E. 1983. Children story-retelling. First language, 4, 85 -110 Sæbø, A. B. (2003) Drama I barnehagen. 2. Utgave. Universitetsforlaget. Oslo Vygotsky,L. 1976. Tænkning og sprog. Hans Reitzels Forlag A/S, København Öhman, M. 1996. Empati gjennom lek og språk. Pedagogisk forum, Oslo

47

Documents

Eventyr og drama som metode for å fremme inkludering ... · felles bilateralt prosjekt innenfor temaet eventyr og drama som metode i barnehagen, der målet skulle være inkludering,