Evaluering av rettsvitenskapJUREVAL 2019

Webinar

30. april 2020

Spesialrådgiver Jon Holm

04.05.2020

1

04.05.2020

Kolumnetittel

2

v/forsker Gunnar Sivertsen, NIFU

04.05.2020

Kolumnetittel

3

Formål med fagevalueringene

04.05.2020

Kolumnetittel

4

• Vurdere norsk forskning i et internasjonalt perspektiv

• Gi anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen

=> Den enkelte forskningsinstitusjon=> Forskningsrådet=> Departementene

• Redskap for strategisk og faglig utviklingsarbeid innenfor institusjonene

• Kunnskapsgrunnlag for utvikling av Forskningsrådets virkemidler

• Rådgivning overfor departementene

34 fag- og temaevalueringer på 22 år- alle fag evaluert 2 ganger (nesten)

04.05.2020

Kolumnetittel

5

• Kjemi (1997)

• Geovitenskap (1998)

• Biologi og biomedisin (2000)

• Fysikk (2000)

• Matematikk (2002)

• IKT (2002)

• Lingvistikk (2002)

• Statsvitenskap (2002)

• Medisinsk og helsefaglig forskning (2003)

• Pedagogikk (2004)

• Ingeniørvitenskapelige fag (2004)

• Nordisk språk og litteratur (2005)

• Farmasøytisk forskning (2006)

• Utviklingsforskning (2007)

• Økonomifaglig forskning (2007)

• Historie (2008)

• Kjemi (2009)

• Rettsvitenskap (2009)

• Filosofi og idehistorie (2010)

• Fysikk (2010)

• Sosiologi (2010)

• Sosialantropologi (2010)

• Samfunnsgeografi (2010)

• Geofag (2011)

• Biologi, medisin og helsefag (2011)

• Idrettsforskning (2012)

• Matematikk (2012)

• IKT (2012)

• Klimaforskning (2012)

• Teknologifag (2015)

• Humanistisk forskning (2017)

• Utdanningsvitenskap (2018)

• Samfunnsvitenskap (2018)

• Polarforskning (2018)

Vurderinger og anbefalinger Rettsvitenskap (2009)

04.05.2020

Kolumnetittel

6

• Flere fagmiljøer betegnes som sterke i nordisk og internasjonal målestokk

• Noen miljøer er for små og dermed sårbare

• Anbefalinger til institusjonene om :– Organisering og forskningsledelse, publiseringsaktivitet, internasjonalisering, forskeropplæring,

veiledning og forskningsadministrativ støtte

• Anbefalinger til Forskningsrådet / KD :– Eksterne bevilgninger bør ikke vri aktiviteten bort fra de enkelte institusjoners strategiplaner

– Forskningsrådets føringer bør understøtte kontinuitet og progresjon i kompetanseoppbyggingen

– Grunnbevilgning og frie midler er viktig for langsiktighet og kontinuitet i forskningsvirksomheten

Planlegging av ny evaluering

04.05.2020

Kolumnetittel

7

• Vår 2019: Dialog med jus-dekanene i Oslo, Bergen og Tromsø

• Høst 2019: Forankring hos rektorene i Oslo, Bergen og Tromsø

• Høst 2019: Evalueringsprotokoll vedtas av Porteføljestyret for humsam i Forskningsrådet

• Januar 2020: Informasjonsmøte i Forskningsrådet for alle institusjoner med juridisk forskning

• Vår 2019: Møter med de deltakende institusjonene: 9. mars – 30. april – 29. mai

• Institusjonene bidrar aktivt i utforming av evalueringsprosessen og mandatet (ToR)

04.05.2020

Kolumnetittel

8

Evalueringskomite

Evalueringskomite

ProtokollData

Nasjonal rapport

Fag som evalueringsenhet Fakultet som evalueringskontekst

ToR ToRToR ToRToR ToR

ToR

Ny institusjonsbasert modell

Hva er nytt i JUREVAL 2019?

04.05.2020

Kolumnetittel

9

Flere evalueringstema

– Research quality and production

– Relevance for education

– Societal relevance

Tilpasning til institusjonenes organisering og strategier

Ny rollefordeling

• Forskningsrådet utformer

– Protokoll

– Felles indikatorer

• Institusjonene beslutter

– Mandat

– Lokale kriterier og indikatorer

Tilpasning til fagets egenarttil institusjonenes formål og strategier

04.05.2020

Kolumnetittel

10

• Forskningsproduksjon og -kvalitet

– Hva kjennetegner god forskning i rettsvitenskap?

• Strategi og organisering

– Hva har vært de viktigste målene for rettsvitenskap ved institusjon X?

– Hvilke tiltak er iverksatt for å nå målene? Hvilke resultater er oppnådd?

• Samspill mellom forskning og utdanning

– Hvordan påvirker utdanningsoppdraget organiseringen av forskningsvirksomheten?

– Hvordan bidrar forskningen til utvikling av utdanningsaktivitene?

• Samfunnsbidrag

– Hva er de viktigste målgruppene i samfunnet for forskningen ved institusjon X?

– Hva er det rettsvitenskapelige miljøets bidrag til ny kunnskap hos disse gruppene?

Prosess

04.05.2020

Kolumnetittel

11

Planlegging Datainnsamling Vurdering RAPPORT

Høst 2019

Tilpasning

Vår 2020 Høst 2020 Vår 2021

Protokoll MandatKomité

møte #1

IntervjuerFaktasjekk

Vi er her

Kolumnetittel

12

Aims

Reveal and confirm the quality and relevance of research performed at Norwegian Higher Education Institutions.

Contribute to the development of research quality and relevance within these institutions and at the national level.

Target groups

• Researchers and research group leaders

• Institutional management and boards

• Research funders

• Government

• Society at large

Kolumnetittel

13

Basic principles

1. The assessment concerns the scientific, organisational and societal aspects of the research.

2. The boards of the faculties (or other relevant level decided by the institution), take responsibility for tailoring the assessment to their specific needs and following up on them within their own institutions.

3. The research unit’s own strategy and targets are guiding principles when designing the assessment process. This includes the specification of the Terms of Reference and the substance of the self-assessment.

4. The Research council of Norway will take responsibility for following up assessments and recommendations at the national level

Kolumnetittel

14

The research units

• The relevant board decides which research units will be assessed

• The board determines whether the research unit has met the following preconditions:

– Having a clearly stated strategy

– Counting at least five persons

– Exist for at least three years

– Capable of proposing a suitable benchmark in its self-assessment. The benchmark would preferably be an international one.

Kolumnetittel

15

The Terms of Reference (ToR)

• The Research Council provides a template for the ToR specifying criteria and indicators that should be used for all institutions.

• The board of each institution specifies the Terms of Reference (ToR) by including evaluation criteria that are relevant for its strategic goals and the organisation of its research.

• The Terms of Reference contain specific information about the research unit to be assessed, for instance:

– strategic questions

– a research unit’s specific tasks

• The assessment committee is asked to make strategic recommendations to each institution and for the entire discipline at the national level

Datainnsamling (eksempler)

04.05.2020

Kolumnetittel

16

Forskningsrådet og NOKUT

Analyse og indikatorer basert på registerdata

• Finansiering (Forskningsrådet/DBH)

• Forskerpersonale (NIFU/DBH)

• Vitenskapelig Publisering (Cristin)

• Studentdata (DBH)

• Studiebarometeret (NOKUT)

Fakultetene og andre evalueringsenheter

Analyse og indikatorer basert på egne data

• Ressursbruk på forskning og utdanning

Data som samles inn for JUREVAL

• Data om oppdrag og deltakelse i off. utv.

• Forskning på relevante områder for JD

• Impact cases

PERSONAL- OG PUBLIKASJONSANALYSE

Webinar 30.04.2020

Gunnar Sivertsen (NIFU)Hebe Gunnes (NIFU)

Tredelt tilnærming:

Ressurser til rettsvitenskapelig forskning og utdanning

Publikasjonsanalyse

Samfunnsrelevans

Ressurser innenfor rettsvitenskap

Personale med utdanning i rettsvitenskap ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner (NIFU)- institusjon, fagområde, stilling, kjønn, doktorgradsandel, tidsserier

Personale ved institusjonene som skal evalueres (NIFU)- institusjon, stilling, kjønn, doktorgradsandel, hovedstilling professor II, tidsserier

Doktorgrader innenfor rettsvitenskap (NIFU)- institusjon, kjønn, alder, tidsserier

Studenter og kandidater innenfor rettsvitenskap (NOKUT)- antall, heltidsekvivalenter, institusjon, utdanningsnivå, kjønn, tidsserier

FoU-utgifter innenfor juridiske fag (NIFU)- volum, finansiering, internasjonalisering, næringsrelevans, tidsserier

Sammenligninger med andre fag

Jurister ved norske universiteter, høgskoler, forsknings-institutter og helseforetak

4

Bruker utdanningsbakgrunn til å finne jurister (her: rettsvitere og kriminologer)

Hvor er de og hvem er de?

(Tall fra 2018)Kilde: Forskerpersonalregisteret

Studenter og kandidater innenfor rettsvitenskap i Norge

5

Data innhentes med bistand fra NOKUT

Nasjonalt:

– Studenter registrert på juridiske fag (minus kriminologi og rettssosiologi) nasjonalt

– Studenter registrert på studieprogrammer som inneholder juridiske fag

– Studiepoeng per heltidsekvivalent.

– Uteksaminerte kandidater innen juridiske fag

Per institusjon:

– Registrerte studenter på juridiske fag (minus kriminologi og rettssosiologi) per institusjon

– Registrerte studenter per institusjon, per studieprogram

– Studiepoeng per heltidsekvivalent

– Uteksaminerte kandidater

Dette vil inkludere data over tid, totaltall og med ulike fordelinger på blant annet nivå, kjønn og institusjon.

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

10 000

2017 2018 2019 2017 2018 2019

Studenter Kandidater

Antall studenter og kandidater innen juridiske fag. Totalt, master- og bachelorgrad. 2017-2019.

Nasjonalt

Master

Bachelor

Bruk og nytte av resultater

6

Data innhentes med bistand fra NOKUT

Studiebarometeret

Studentenes opplevde kunnskap om forskningsmetoder og egen erfaring med forskningsarbeid

Data over tid

Totalt, fordelt på institusjon og studieprogram

0

1

2

3

4

5

Rettsvitenskap Historie og filosofi Andresamfunnsvitenskapelige

fag

Samfunnsøkonomi Statsvitenskap Økonomi ogadministrasjon

På en skala fra 1 til 5, hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte når det gjelder kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning?

Master Bachelor

0

1

2

3

4

5

Rettsvitenskap Historie og filosofi Andresamfunnsvitenskapelige

fag

Samfunnsøkonomi Statsvitenskap Økonomi ogadministrasjon

På en skala fra 1 til 5, hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte når det gjelder egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid?

Master Bachelor

Datagrunnlaget for analyse av vitenskapelig publisering og samfunnsrelevans (2011-2019)

Norsk vitenskapsindeks (NVI, vitenskapelige publ. i Cristin)– Datakilde for analyser av vitenskapelig publisering

Norart – Nasjonalbibliotekets artikkelindeks– Artikler utenfor NVI med bidrag fra eller omtale av forskere ved de evaluerte enhetene

Bokbasen – Forleggerforeningens fellesdatabase– Bokpublisering utenfor NVI som i kategorien juridisk litteratur

Lovdata– Lover og forskrifter, rettsavgjørelser, forarbeider og stortingsdokumenter, litteratur, rundskriv og

uttalelser, nemnder og utvalg, avtaler og veiledninger og andre rettskilder med bidrag fra eller omtale av forskere ved de evaluerte enhetene

Publikasjonsanalyse – relativ aktivitet og spesialisering innen Rettsvitenskap

De evaluerte enhetenes bidrag til vitenskapelige publikasjoner

klassifisert som Rettsvitenskap

Andre norske

institusjoners publisering i

Rettsvitenskap

De evaluerte enhetenes bidrag til vitenskapelige publikasjoner i alle

andre fag

Andre institusjoners

publisering i alle andre fag

8

Publikasjonsanalyse – Andre indikatorer

Fordeling mellom publikasjonstyper (tidsskriftsartikler, bokartikler, bøker)

Antall pr. tidsskrift og bokforlag

Publiseringsnivå: Internasjonalt, nordisk, norsk; nordisk nivå 1 og 2

Publiseringsspråk

Publisering med åpen tilgang

Samforfatterskap og internasjonalt samarbeid

Alder og kjønn

Publisering og forskerårsverk

Utvikling over tid

9

Samfunnsrelevans – i offentliggjorte former

10

Prosjektgruppen ved NIFU

NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Forskningen omfatter hele det kunnskapspolitiske området – fra grunnopplæring, via høyere utdanning til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet.

11

Gunnar,

prosjektleder

Hebe,

kontaktpersonLone,

forskningsass.

Frøydis,

rådgiver

www.nifu.noTakk for oppmerksomheten

EVALUERING AV RETTSVITENSKAP (JUREVAL) 2020-2021

30. april 2020

Vera Schwach og Lisa Scordato

Faginndeling, indikatorer og egenevaluering

Hvordan kan institusjonene selv bidra til å fylle ut bildet?

JUREVAL, 2020–2021, hva skal vurderes og hvordan

14

Utgangspunkt: JUREVAL protocol version 1.0 med appendiks A og appendiks B

En evaluering av fire sider ved forskningsarbeid• forskningens resultater, kvantitativt og

kvalitativt• forskning og utdanning, forskningens

relevans for utdanninger i juridiske fag• samfunnsrelevans, samfunnsvirkninger og

kontaktpunkter • forskningsmiljø, mangfold og helhet

Det trengs informasjon om hver av de fire sidene • ressurser, strategi og organisasjon• faglige resultater• bruk/nytte av forskningsresultater• indikasjoner på anerkjennelse

Data og annen dokumentasjon om rettsvitenskap: • på nasjonalt nivå og for den enkelte

institusjon• data for tverrgående blikk mellom

institusjoner• data for sammenligning mellom

rettsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige fag

• for utvikling over tid, med vekt på tiåret 2010–2020

Hva kan skaffes av talldata, dokumentasjon og informasjon på nasjonalt og institusjonelt nivå?

15

Nasjonale data: et samarbeid mellom NIFU, NOKUT og Forskningsrådet Data fra NIFUs personal- og publiseringsanalyse• Personalopplysninger: Forskerpersonalregisteret, Doktorgradsregisteret, Akademikerregisteret• FoU-ressurser: FoU-statistikken• Publiseringsdata fra CRIStin/NVI• Samfunnsrelevans: Norart, Bokbasen, Lovdata-ProNOKUT Studentdata • Studentdata innhentet og bearbeidet for dette formålet, fra NSD, Database for høyere utdanning • StudiebarometretForskningsrådet, prosjektdatabase.

Data og dokumentasjon som bør innhentes lokalt: tall som ikke finnes nasjonalt, eller er ufullstendigestrategidokumenter egenvurderinger (i form av egenevaluering)

16

Data

nasjonalt

lokalt

Forskningsproduksjon og –

kvalitet

Forskning og utdanning Samfunnsrelevans

Ressurser,

strategi og

organisasj

on

Faglige

resultater

Bruk/nytte

av

forsknings-

resultater

Indikasjon

er på aner-

kjennelse

data over tid, strategiske mål, finansielle rammer, forskerpersonale, gjenvekst –ph.d.-studenter, fordeling på faggrupper/temaer

vitenskapelige resultater

beskrivelser av vitenskapelig gjennomslag

forskningsprosjekter, priser, redaktørvirksomhet, andre verv?

nasjonale data over tid; registrerte studenter per institusjon, antall studiepoeng, sml. med andre fag, kjønnsfordeling, student per ansatt, tid brukt på undervisning

uteksaminerte over tid, nasjonalt og institusjonsnivå, kjønnsfordeling, alder, sml. med andre fag

studentenes opplevde forskningsopplæring, institusjonens syn, nasjonalt og på institusjonsnivå, saml. med andre fag

kandidater,

fagoffentlighet,

forvaltning,

kunnskapsallmenning

utadrettede aktiviteter, forskerengasjement og bruk av forskningsresultater

Senter for fremragende undervisning

Evaluering av studieprogrammer

ekspertutvalg/nevnder,

kommisjoner etc.

ekspertutval/nevnder,

kommisjoner etc.

strategi og ansvar for samfunnskontakt. formidling, samarbeidsflater

17

Data

nasjonalt

lokalt

Forskningsmiljø, mangfold og helhet

Ressurser,

strategi og

organisasjon

forskerpersonale, kjønnsfordeling,

gjenvekst

vurdering av arbeids- og fagmiljø,

organisering, f.eks.: bemanningsplaner, faglige prioriteringer, fordeling av

forskningstid og forskningsfri, forskergrupper

Faglige

resultater

Bruk/nytte

av

forsknings-

resultater

Indikasjoner

på aner-

kjennelse

Egenevaluering

18

Disposisjon TemaerIntroduksjon • kort presentasjon av institusjonen

• institusjonelle og faglige rammebetingelser

• faglig utvikling siden 2010 Forskningsproduksjon

og -kvalitet,

ressurser, organisering

og strategi

• organisering, f.eks.: bemanningsplaner, faglige prioriteringer, fordeling av forskningstid og forskningsfri, forskergrupper

• vurdering av oppnådde resultater, 2010–2019

• hvis relevant oppfølging av evalueringen av rettsvitenskap (ref. til 2009)

• strategi/ambisjoner for 2020 – 2030, tiltak for å virkeliggjøre strategiene (partnere, samarbeid, faglige aktiviteter etc.)

• vurdering av ulike fag-/faggrupper, potensiale

• vurdering av deltakelse i forskningsprogrammer, nasjonalt og internasjonalt innenfor og utenom NFR og EUfinansielle rammer • betydningen og forvaltning av eksterne inntekter, NFR og EU, for forskning og utdanning

• hvilke andre typer eksterne oppdrag og oppdragsgivere har institusjonen, og hvilken betydning har disse for forskning og

utdanning?

• Private gaveordninger/ andre former for finansiering av forsknings-/faglig virksomhet?gjenvekst,

ph.d.-utdanning

• Ph.d.-studenter og postdoktorer ved institusjonene fordelt på fag/-faggrupper og kjønn

• arbeidsmarkedet for doktorander: hvor får ph.d.-kandidatene arbeid? (gjerne med tallgrunnlag-/anslag hvis det finnes og fordelt

på kjønn, om muligForskning og utdanning

ressurser, strategi og

organisering

• vurdering av fordelingen mellom ulike oppgaver, forskning, undervisning og administrasjon.

• fast ansatt personale og annet personale: tid brukt på undervisning (gjerne med tallgrunnlag). Forholdstallet fast ansatte og

studenter gjerne med tallgrunnlag).

• koblinger mellom forskningsfelt og utdanning

• forskningsbasert utdanning of studentene deltakelse

• studentenes opplæring i forskningsmetoder og deltakelse i forskning/faglig arbeidSamfunnsrelevans .

Fortsettelse på neste ark

.

Egenevaluering, del to

19

Disposisjon Temaer

Samfunnsrelevans

fagoffentlighet,

politikk, forvaltning,

kunnskapsallmenning

• strategiske samfunnsmål, målt og vurdert mot regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024,

har forskning om samfunnsutfordringer som en av tre overordnede målsettinger.

• mål om samfunnsrelevans i strategiske dokumenter og tiltak for å realisere dem.

• Justis- og beredskapsdepartementet oppfører følgendeprioriterte satsingsområder i FoU-strategi for justis- og

beredskapssektoren 2015–2019. Beskriv institusjonens viktigste bidrag til disse områdene i form av forskning og

forskningsbasert utdanning?

• Utadrettede aktiviteter i offentlig og privat sektor f.eks. styre- og andre verv i organisasjoner og næringsliv. Egenvurdering

og opplysninger fra det offentlige sidegjøremålsregisteret,

https://www.uio.no/om/regelverk/personal/felles/sidegjoremal.html, spesielt pkt 10.Forskningsmiljø,

mangfold og enhet

• vurdering av arbeids- og fagmiljø,

• organisering, f.eks.: bemanningsplaner, faglige prioriteringer, fordeling av forskningstid og forskningsfri, forskergrupper

Konklusjon: SWOT-

analyse

styrker, svakheter muligheter og trusler

.

Justis- og beredskapsdepartementets prioriterte liste

20

Samfunnssikkerhet og beredskapherunder: beskyttelse av samfunnet og robuste kritiske infrastrukturer, trygg digitalisering av samfunnet, terrortrussel-forebygging og håndtering, risiko og beskyttelse ifm. CBRNE (kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E)), styring, organisering, kultur og ledelse for god samfunnssikkerhet og beredskap, samvirke innen nødetatene og i redningstjenesten og brannsikkerhetInnvandringherunder: hvorfor asylsøkere velger Norge, familieinnvandring, identitet, irregulær innvandring, retur, herunder også kunnskap om lengeværende som blir i Norge framfor å vende hjem, reintegrering, regionale løsninger og koblingen mellom bistand- og utviklingspolitikk, sammenlignende europeisk perspektiv, velferdsstatens bærekraft stilt overfor økt innvandring og mobilitetStraffesakskjeden og forebygging av kriminalitetherunder: vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, økonomisk kriminalitet, globalisering og internasjonal kriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme, politiet som samfunnsinstitusjon, domstolsforskning, herunder effekter av domsavgjørelser, bruk av sakkyndige, forliksråd, fri rettshjelp og sideutgifter i straffesaker, kriminalomsorgens virksomhet, langsiktig forskning straffesakskjeden, sammenhenger og flaskehalser effekten av ulike tiltak for bekjempelse og forebygging av kriminalitet, aktørene i straffesakskjeden, hvordan ivareta den enkeltes rettssikkerhet, rettsvitenskapelig forskning knyttet til straffelov, straffeprosess, med vekt på helhet, funksjonalitet og rettssikkerhetsspørsmålRegelverk og rettsvitenskapelig forskningherunder: forskning om konsekvenser av lovgivning, forskning og evaluering knyttet til større reformer og regelverksarbeid innenfor justis- og beredskapsfeltet, forskning om avtaler på justis- og innenriksfeltet med EU og forskning om den konkrete nytten Norge har av avtalene og om de utnyttes godt nok

Forslag til faginndeling: hoved- og underliggende faggrupperPrivat rett

arbeidsrett

arverett

erstatningsrett

familierett

formuerett

forsikringsrett

handelsrett

immaterialrett

medierett

personrett

petroleumsrett

selskapsrett

sjørett

skatterett

tingsrett

internasjonal

privatrett( ?)

Offentlig rett

forvaltningsrett

prosessrett

strafferett

statsforfatningsrett

samerett

skatterett

Internasjonal rett

EU-rett/ EØS-rett

folkerett

menneskerettigheter

internasjonal privatrett(?)

Rettsvitenskapens metoder,

grunnlag og tilliggende emner/fag

etikk

juridisk metode

rettsfilosofi

rettshistorie

rettskildelære

rettssosiologi

rettsøkonomi21

Sekretariatet: NIFU, hvem er vi?

NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Forskningen omfatter hele det kunnskapspolitiske området – fra grunnopplæring, via høyere utdanning til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet.

22

Vera, prosjektleder

Lisa Lone forskningsass.

Espen Liv