EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ)FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE

May Britt DrugliFørsteamanuensis, RBUP Midt Norge

DELTAGERE I DUÅ STUDIEN

127 barn 4-8 årRekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker BUP Trondheim og Tromsø Screening med ECBI og Kiddie-sads4 inntak 2001-2003

DESIGNRandomisert kontrollert studie (RCT)

47 foreldregruppe (PT)52 foreldregruppe kombinert med dinosaurskolen (PT+CT)28 venteliste kontrollgruppe (WLC)

Fikk tilbud om behandling etter 6 mnd og gikk da ut av studien

Datainnsamling: pre, post, ett og 5-6 års oppfølging

Om barnet: diagnoser, atferd, sosioemosjonelle problemer, sosial kompetanse, relasjon til lærerOm foreldre: foreldrestress, oppdragelsespraksis, depresjonInformanter: foreldre, pedagoger og barnet

Ved 5-6 års oppf: kun foreldre

DELTAGERNE80% gutter 20 % jenter

31 % i barnehage 69 % i skole

47 % mor og far21 % mor og stefar32 % bodde sammen med mor alene

100% ODD diagnose19% CD diagnose 35 % ADHD 10 % angst/depresjon

FØR BEHANDLING: FORSKJELL MELLOM JENTER OG GUTTER? (FOSSUM, MØRCH, HANDEGÅRD OG DRUGLI, 2007)

Lærere rapporterte høyere nivå av atferdsvansker og lavere sosial kompetanse hos gutter enn jenter

Foreldre rapporterte like høyt nivå av atferdsvansker og lik sosial kompetanse hos jenter og gutter

Foreldre til jenter - høyere nivå av foreldrestress enn gutteforeldre

BARN MED ATFERDSVANSKER BÅDE HJEMME OG I BARNEHAGE/SKOLE(DRUGLI, LARSSON, CLIFFORD OG FOSSUM, 2007)

Doble atferdsvansker – økt risiko

I vår studie fant vi at barn med doble atferdsvansker hadde mange ulike problemer i barnehage/skoleOgså internaliserte vansker, oppmerksomhetsvansker og sosiale vansker (særlig til uttrykk i jevnalder relasjonerNegativ relasjon til pedagog

Tyder på at denne gruppen må få gode tiltak i bh/skole i tillegg til hjemme

SAMARBEID FORELDRE OG BARNEHAGE/SKOLE NÅR BARN HAR ATFERDSVANSKER(DRUGLI, FOSSUM, LARSSON OG MØRCH, 2009)

Barn med atferdsvansker trenger et godt samarbeid mellom foreldre og pedagogerSærlige vansker i samarbeidet med bh/skole når

Foreldrene har lav utdanningForeldre har egne psykiske vansker

Kun i skolen: foreldre med høyt nivå av oppdragelsesstress og familier i kontakt med barnevernet

Resultat etter foreldretrening (PT) eller foreldretrening + barnegruppe (PT + CT)

Larsson, Fossum, Clifford, Drugli, Handegård og Mørch, 2008

ENDRING AV ATFERDSVANSKER HJEMME, ECBI, MOR

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Pre Post 1-årsFU

PTPT+CTWLC

ENDRING AV OPPMERKSOMHETSVANSKER, CBCL MOR

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Pre Post 1-årsFU

PTPT+CTWLC

ENDRING AV INTERNALISERTEVANSKER, CBCL MOR

0

2

4

6

8

10

12

14

Pre Post 1-årsFU

PTPT+CTWLC

HVA MED EFFEKT PÅ SOSIAL KOMPETANSE?

Økning i sosial kompetanseRapportert av mor, far og barnet selv

Størst økning i sosial kompetanse for PT+CT gruppen

Ingen endring av sosial kompetanse i barnehage/skole

ENDRING AV DIAGNOSER

0

20

40

60

80

100

120

ODD CD ADHD angst/depr

pre1 årsFU5-6 års FU

ENDRING HOS FORELDRENE

Mindre bruk av negative og inkonsekvente oppdragelsesstrategier PPIStørre bruk av positive oppdragelsesstrategier PPIRedusert foreldrestress PSI

Meget høy brukerfornøydhetSærlig positivt å være i gruppe med andre foreldre

ENDRING AV FORELDRENES OPPDRAGELSESSTRATEGIER (TUFLÅT, 2010)

Bruk av DUÅ strategiene ett år etter

Mødrene bruker strategiene i større grad enn fedreneStrategier som blir mest brukt (både mor og far): ros, gode beskjeder og ignoreringTenkepause minst brukt og belønningssystem og problemløsning relativt lite brukt

Vanskelig å gjennomføreVirker ikkeHar ikke tidGlemmer det

GENERALISERINGSEFFEKTER TIL ATFERDSVANSKER I BARNEHAGE/SKOLE(DRUGLI OG LARSSON, 2006)

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

Pre Post 1-årsFU

PTPT+CTWLC

INTERVJU MED PEDAGOGER(DRUGLI, CLIFFORD, FOSSUM & LARSSON, 2008)

Stort engasjement for barna med atferdsvanskerEt nyansert syn på barnets vansker

Så bredden i problemer og positive siderMente barnets atferdsvansker hadde med barnet og/eller hjemmet å gjøreLite systematisk og langsiktig arbeid

Her og nå fokusHolde barnet i ro/hindre utagering

Forsiktige i samarbeidet med foreldreneVegret seg særlig for å ta opp hjemmeforhold

Lite støtte fra BUP, PPT og barnevernStøtte fra nære kollegaer

HVA PÅVIRKER ENDRINGER I BARNETS ATFERD(FOSSUM, MØRCH, HANDEGÅRD, DRUGLI OG LARSSON, 2009)

Endring av NEGATIVE oppdragelsesstrategier –særlig viktig for endring av barnets atferd

Fortsatt alvorlige atferdsvansker etter behandling(FOSSUM, MØRCH, HANDEGÅRD, DRUGLI OG LARSSON, 2009; DRUGLI, LARSSON, FOSSUM OG MØRCH, 2010)

JenteADHD (men kun ved post)Kontakt med barneverntjenestenMor bodde alene med barnet under behandlingLavt utdanningsnivå Høyt stress hos mor før behandling

HVA TRENGER VI Å FORSKE MER PÅ?Effekter i vanlig klinisk praksisAtferdsvansker i barnehage og skole – DEN NYE DUÅ studienHva skal til for å øke behandlingseffekten for de med fortsatt diagnose/store atferdsvansker?

Større dose?Flere komponenter?Andre typer tiltak, for eksempel overfor foreldrene? Kombinasjon manualbaserte tiltak og individuell skreddersøm?

Vi trenger fortsatt mer behandlingsforskning!