ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET … · 2012-05-03 · ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET FORMIDLINGSSENTER PÅ CAMPUS ÅS (FØRSTEGANGS BEHANDLING) ... at UMB inntar

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 10.05.2012

ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET FORMIDLINGSSENTER PÅ CAMPUS ÅS (FØRSTEGANGS BEHANDLING)

Dokumenter

a) Saksframlegg

b) Vedlegg

1. Vurderingsgrunnlag for valg av selskapsform

2. Utkast til nye vedtekter for Norsk Landbruksmuseum

3. Dokumentert effekt av vitensentermetodikk fra foreningen norske vitensentre

Forslag til vedtak

Universitetsstyret gir sin tilslutning til å sluttføre forhandlinger med Norsk Landbruksmuseum, slik at en etablering og realisering av et allmennrettet formidlingssenter, med basis i stiftelsen Norsk Landbruksmuseum, kan iverksettes.

Universitetsdirektøren legger frem forhandlingsresultatet, og en redegjørelse for detaljene knyttet til etablering og realisering, til beslutning på neste styremøte.

Ås, 10.05. 2012

Siri Margrethe Løksa

Universitetsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

UNIVERSITETSDIREKTØREN

US-SAK NR: 35/2012

SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ

SAKSBEHANDLER: VICTORIA SANDBERG-KRISTOFFERSEN, KRISTIN KREUL

ARKIVSAK NR: 03/3652

SAKSFRAMLEGG 2


SAKSFRAMLEGG

1. Hensikt

Hensikten er en førstegangsbehandling av saken for å:

drøfte forhold knyttet til realisering av et museum og formidlingssenter (heretter kalt M&F), med basis i stiftelsen Norsk Landbruksmuseum (NLM)

få avklart hvilken eierskaps-/selskapsform UMB ønsker å gå inn i (en endret stiftelse eller etablere aksjeselskap)

Saken legges frem for universitetsstyret for beslutning på neste styremøte.

2. Sammendrag av saken

UMB og NLM har kommet til enighet om felles målsettinger og hensikter, og har et omforent virkelighetsbilde av hvor man står og hva som bør gjøres. M&Fs formidlingskonsept står uforandret og utvikles som forutsatt i US – sak 87/2011.

Innholdet og den tematiske vinkling er siden forrige gjennomgang i US blitt koblet opp mot UMBs satsing på matområdet (i et bredt og globalt perspektiv), og universitetets kunnskaps-, vitenskaps-, og kulturhistorie (herunder suksesshistorier fra UMBs forskning).

Partene har gjennom forhandlingene kommet frem til at den best egnete organisering er en styrking av UMBs involvering i, og styring av, stiftelsen NLM.

Forhandlingene har generert optimisme og støtte utenfra. NLMs Venneforening, Ås kommune, Akershus Fylkeskommune og Landbruks- og matdepartementet stiller seg positive til partenes bestrebelser med å komme frem til en avtale om en mer formålstjenlig og fremtidsrettet virksomhet.

3. Sakshistorikk

Universitetsstyret vedtok i sak 87/2011 16.juni 2011 følgende:

1. Universitetsstyret gir tilslutning til å inngå sluttforhandlinger med Norsk Landbruksmuseum, for i fellesskap å utvikle en arena for moderne formidling av forskning og kulturhistorie innen miljø, biovitenskap og bioproduksjon. Formidlingssatsingen skjer innenfor rammen av LIV Levende-prosjektet, men styret forutsetter at administrasjonen vurderer et samarbeid med det planlagte Innovasjonssenteret, og også at prosjektet forankres med veterinærmiljøene og instituttene på Campus.

2. Styret forutsetter at satsingen kan organiseres i aksjeselskaps form med UMB og Norsk Landbruksmuseum som aksjonærer i startfasen.

3. Administrasjonen skal forelegge Universitetsstyret en sak til beslutning som redegjør for detaljene knyttet til etableringen av aksjeselskapet.

Forhandlingsutvalget har bestått av: Hans Fredrik Hoen, Siri Margrethe Løksa, Jan Ove Holmen (ny styreleder i NLM) og Yngve Astrup (nestleder NLM). Utvalget har hatt 6 møter. Partene har gjennom sluttforhandlinger kommet til enighet om at satsingen bør foregår gjennom;

en revitalisering og aktualisering av Norsk landbruksmuseums stiftelse og virksomhet

at UMB oppnevner flertall (4/7) i stiftelsens nye styre

at UMB inntar en medvirkende rolle i utvikling, realisering og drift

SAKSFRAMLEGG 3


Parallelt med forhandlingene har UMB:

vært i møte med Landbruks- og matdepartementet (nov. 2011 v/ rektor og universitetsdirektør)

representert på representantskapsmøte i stiftelsen NLM (nov 2011 v/universitetsdirektør)

skaffet seg oversikt over status for UMBs historiske arkiv og samlinger

innhentet ekstern vurdering knyttet til valg av selskapsform (Ernst & Young)

forankret satsingen mot UMBs satsing på MATområdet

knyttet satsingen til UMBs Skoletjeneste og UMBs Skoleutvalg

knyttet satsingen til UMBs to historiske utvalg (ved Institutt for matematiske realfag og teknologi og Institutt for plante- og miljøvitenskap)

justert forslag til innhold og elementer i Trinn 1

foretatt en første sondering av mulighetene for bidrag til oppstartmidler for utviklingsfasen og driftstilskudd

3. Hva er målet

3.1 Virksomhet (hva)

M&F skal:

drive allmennrettet/populærvitenskapelig forsknings- og vitenskapsformidling av UMB og Campus Ås sine fagområder

formidle UMBs kulturhistorie generelt og norsk landbruks- og naturvitenskapshistorie spesielt

være en formidlings- og dialogarena mellom UMB og allmennhet, ungdom og lærere

være en sosial møteplass på Campus Ås for allmennhet, studenter og ansatte

være et rekrutterings- og relasjonsverktøy for UMB

3.2. Formål og hensikter (hvorfor)

M&F skal (eksternt):

imøtekomme samfunnets interesse for miljø, biovitenskap og landbruk

øke forståelsen i samfunnet for biofagenes og landbrukets sentrale rolle i samfunnsutviklingen

bedre allmennhetens og skoleelevers tilgang til universitetets kunnskapsproduksjon

bidra til en mer hensiktsmessig omdømmebygging av grønne utdanninger og yrkesretninger

SAKSFRAMLEGG 4


M&F skal (internt):

bidra til å synliggjøre UMBs fagområder for allmennhet, ungdom og lærere

bidra til å styrke og fornye UMBs allmennrettede formidlingsvirksomhet (fra monolog til dialog)

bidra til en hensiktsmessig grenseoppgang mellom universitetets allmennrettede formidling og annen utadrettet virksomhet (informasjonsarbeid, markedsføring og nyttebasert formidling knyttet til innovasjon)

bidra til å styrke bevisstheten om Campus Ås som Norges viktigste forsknings- og utdanningsklynge innen mat og biofag

3.3. Faglig begrunnelse for satsingen

For å gi et bilde av hvilke effekter og gevinster UMB bør forvente av satsingen, har universitetsdirektøren valgt å legge ved en fersk rapport (fra april 2012, se vedlegg 3) fra Foreningen norske vitensentre. Rapporten gir en oversikt over effekter knyttet til det formidlingskonseptet («learning by doing») partene har valgt for M&F (interaktive utstillinger og utforskende arbeidsmetoder, heretter omtalt som vitensentermetodikk).

Rapporten underbygger viktigheten av å realisere en tilsvarende formidlingsarena for fagområder knyttet til miljø og biovitenskap, og gir videre begrunnelser for hvorfor metodikken utgjør en så sentral del av det moderne utdanningssystemet.

Norsk Landbruksmuseum er nå medlem av Foreningen norske vitensentre og vil, forutsatt UMBs involvering og medvirkning, utvikles i tråd med forskningsbasert formidlings- og vitensentermetodikk.

Forskning knyttet til vitensentermetodikk foregår ved UMB og UiB, knyttet til næringsfinansierte PhD – prosjekter, lærerutdanning og vitensentrene INSPIRIA (finansiert av Statoil) og VILVITE (finansiert av Forskningsrådet og Vilvite AS). Viktige målsettinger ved de to forskningsmiljøene (UMB og UiB) er å dokumentere effektene av vitensentermetodikk og videreutvikle utforskende læringsmetodikk.

M&Fs valgte formidlingsmetodikk (vitensentermetodikk) engasjerer, endrer holdninger og gir lærerike opplevelser: - blant førsteårs studenter i realfag ved norske universiteter og høgskoler oppgir 20 % at

vitensenter har inspirert/motivert eget utdanningsvalg. Vitensenter ble oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolen og reklamekampanjer (Schreiner et al, 2010)

- vitensentre har varig effekt på den besøkendes holdninger og adferd, og bidrar til minneverdige læringsopplevelser (ECSITE 2008 og Rennie 2007)

- Av 11 mulige naturfaglige undervisningsformer mener ungdom at vitensentre er mest motiverende, og rangerer dem som nr. 5 i forhold til læringsutbytte (Brund og Reiss 2006)

- 94 % av canadiske universitetsstudenter oppgir at besøk på vitensenter/museer økte deres interesse for naturfag og teknologi (The Strategic Counsel 2008)

- Følgende utstillinger gir mest læringsutbytte og holdningsendringer: - interaktive utstillinger basert på publikums interesseområder (Quistgaard 2006) - utstillinger som inviterer til utforskning og dialog (Rennie 2007) - utstillinger som problematiserer og åpner for flere svar (Pedretti 2004)

SAKSFRAMLEGG 5


3.4. Målsettinger for Trinn 1 (2015 - 2018)

M&F skal:

drive allmennrettet formidling knyttet til matområdet (ref. UMBs matsatsing)

vise utviklingen innen ulike sider av norsk landbruk i fortid, samtid og framtid

etter 2. driftsår være en foretrukket regional attraksjon og læringsarena

utvikles i henhold til nyskapning knyttet til neste generasjon vitensentre og norsk museumsutvikling

etter 5. driftsår ha en robust og bærekraftig økonomi, med driftsmarginer som sikrer fornyelse og videreutvikling

3.5. Innholdsskisse - Trinn 1

Forslag til komponenter og innhold for Trinn 1 er justert siden US – sak 87/2011, og er nå koblet opp mot UMBs satsing på matområdet og UMBs kulturhistorie.

Utkast -

Åpningsutstilling -”The Human Food Race” (foreløpig arbeidstittel). Interaktiv utstilling, som inviterer til utforskning og dialog, med en hovedtematisk vinkling knyttet til matområdet i et bredt og globalt perspektiv. Den vil inkludere suksesshistorier1 fra UMBs forskning og kulturskatter (autentiske og digitaliserte) fra UMBs historiske arkiv, foto og gjenstander.

Skolelab - for skolebesøk, kurs og Forskerfabrikken

Debattstudio - tilrettelagt for debatter, presentasjoner og foredrag (tilrettelagt for nett og TV)

Eksperimenthager (1 – 3 mål) – dyrkingsfelt og hager som inviterer til utforskning

Campus Digital - interaktiv formidling i parken (i første omgang knyttet til plantesamlinger, bygningene og parkens historie)

Spisested

Butikk

NLMs nye styre må vurdere om finansieringskampanjen og prosjekteringen for Trinn 1 skal skaleres opp til å omfatte Matsmia (Smia + tilbygg/kjøkken).

1 F.eks. UMBs forskningsbidrag og historiene bak utviklingen av landbruks- og fiskeoppdrettsnæringen og matindustrien som Salma, norsk oppdrettsnæring, Jarlsbergosten, selskapet Diagenic og Keep-it Technologies med mer.

http://www.tine.no/6005.cms

http://www.diagenic.com/

http://keep-it.no/

SAKSFRAMLEGG 6


4. Utgangspunkt (situasjonsanalyse)

4.1. UMB

UMB har i dag verken et universitetsmuseum eller et robust nok formidlingsapparat til å imøtekomme samfunnets interesse og etterspørsel etter kunnskaper innen miljø og biovitenskap.

Etterspørsel etter skolerettede formidlingstilbud overskrider Skoletjenestens kapasitet og ressurser

Kunnskapsproduksjonen og kompetansen innen utforskende læringsmetoder/vitensenter-pedagogikk ved Seksjon for læring og lærerutdanning utgjør en unik kompetanseressurs. Denne bør involveres under realisering og drift av M&F (utforskende læringsmetodikk innen: biologi, geofag, naturfag, naturbruk, matematikk, fysikk, kjemi og bærekraftig utdanning).

4.2. NLM

NLM har i dag en formålsparagraf som stiftelsen ikke har vært i stand til å oppfylle.

NLM har over lengre tid hatt en vanskelig arbeidssituasjon, knyttet til omstillinger og dialog/forhandlinger med aktuelle samarbeidspartnere som Follo museum, Akershus Fylkesmuseum, Norsk Folkemuseum og UMB.

Skal Stiftelsen NLM bestå som institusjon, må ambisjonene bli mer realistiske og fremtidsrettede, og virkemidlene mer målrettede, skreddersydde og formålstjenlige.

NLM trenger en samarbeidspartner for å utvikle seg videre.

4.3. UMBs historiske arkiv og samlinger

UMB har gjennom forhandlingene skaffet seg oversikt over situasjonen knyttet til UMBs totale arkiv og samlinger. Egen US-sak vedrørende UMBs arkiv og samlinger legges frem for universitetsstyret på neste styremøte.

UMB har i dag et arkiv på 2500 løpemeter, og ca. 6000 historiske gjenstander, hvor store deler ikke oppbevares etter nasjonalt godkjent standard. Det må påregnes et betydelig arbeid knyttet til faglig vurdering av bevaring, kassasjon, katalogisering og deponering. En strategi for forvaltning, formidling og avhending må utformes – et arbeid som vil kreve spesialkompetanse, ressurser og tid.

UMBs historiske arkiv og samlinger utgjør en komponent av UMBs totale samlinger. Det er bl.a. utarbeidet en sluttrapport for prosjekt «UMBs historiske samlinger» (utført av NLM), inngått dialog med UMBs to historiske fagutvalg (ved Institutt for matematiske realfag og teknologi og Institutt for plante- og miljøvitenskap) og blitt avholdt ulike drøftinger mellom dokumenttjenesten, prosjektleder for UMBs fjernarkiv, UMBs historiske utvalg, NLM og UMBs ledelse.

5. Veien frem

Partene har kommet til enighet om at partenes forhandlingsresultat på en formålstjenlig måte både besvarer partenes behov for en mer realistisk og fremtidsrettet formidlingsvirksomhet, og omverdens

SAKSFRAMLEGG 7


behov for at Campus Ås inntar en aktiv og profesjonell rolle i formidlingen av forskning og utdanning innen mat, biovitenskap og landbruk.

Forutsatt at UMB involverer seg i stiftelsen NLM og en vellykket gjennomføring av finansieringskampanjen, kan M&F åpnes i 2015.

5.1. Organisering

Gjennom forhandlingene har partene vurdert ulike selskapsformer for å identifisere den best egnede og mest formålstjenlige organisering, for å sikre styringskraft og gjennomføringsevne.

Partene har kommet til enighet om at en videreføring av stiftelsen NLM, som inkluderer vedtekts- og administrative endringer, er den best egnede organiseringen av samarbeidet. Kunnskapsdepartementets reglement for statlige universitetet og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, av 1. januar 2008 punkt 4.3, innebærer at universitetets ikke kan delta i opprettelsen av nye stiftelser. Forbudet mot å opprette stiftelser anses likevel ikke til hinder for at UMB kan samarbeide med eksisterende stiftelser, så lenge samarbeidet ligger innenfor rammene i universitetsloven § 12-4 og Kunnskapsdepartementets reglementer. UMB er allerede involvert i museet gjennom samarbeidsavtaler, oppnevnelsen av ett styremedlem og er representert i stiftelsens representantskap. Endringen innebærer i så måte en styrking av UMBs involvering og styringsmulighet.

Konklusjonen er basert på vurderinger underveis i forhandlingene, der partene kom frem til at det ikke var opplagt at aksjeselskap er best egnet som selskapsform. Man valgte etter interne vurderinger på begge sider å innhente profesjonell bistand (se vedlegg 1) for en faglig vurdering av fordeler og ulemper ved henholdsvis aksjeselskap og en evt. videreføring av stiftelsen NLM. Med henvisning til vedlegg 1, er hovedkonklusjonen at valg av stiftelse eller aksjeselskap i utgangspunktet ikke handler om reelle hindringer eller begrensninger, men om hvilke konkrete former for eierskap- og samarbeidsform partene er komfortable med. Det er fullt mulig å realisere ambisjoner, innhold og attraksjonskraft innenfor begge selskapsformene.

Det er fullt akseptert (og etterlyst) både faglig og politisk at museer tar i bruk vitensenter- og formidlingsmetodiske grep for aktualisering og agering som samfunnsaktør. Det kan også fremheves at en stiftelse ofte signaliserer et mer ideelt formål, og at eksterne aktører som ønsker å støtte prosjektet finansielt kan oppleve det tryggere og mer ”profilmessig” riktig å yte midler til en stiftelse, fremfor en helkommersiell selskapsform med sikte på økonomisk avkastning.

5.2. Finansiering

Detaljene knyttet til etablering og realisering legges frem til på neste styremøte.

Som foreløpig redegjørelse kan det legges frem at partene har kommet til enighet om at det vil være hensiktsmessig at det nye styret i NLM tar ansvaret for gjennomføring av finansieringskampanjen for Trinn 1, som inkluderer forberedelser, relasjonsbygging og gjennomføring. Det vil være nødvendig at UMBs ledelse inntar en synlig og forpliktende rolle underveis i kampanjen, for å medvirke til et vellykket kampanjeresultat, noe som vil utdypes nærmere på neste styremøte.

I lys av myndighetenes vitenssenterprogram, og Kulturdepartementets signaler om at etatsmuseene (som f.eks. NLM) bør styrkes gjennom «sine» departementer, vil det være hensiktsmessig å drøfte med Landbruks- og matdepartementet om ytterligere bidrag til drift og utvikling.

SAKSFRAMLEGG 8


5.3 Styringsevne

NLM og UMB har sammen kommet frem til at det er formålstjenlig at UMB oppnevner flertallet av styremedlemmene. Partenes forslag er som følger –

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ha et styre med 7 medlemmer som oppnevnes slik:

4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer på liste oppnevnes av Universitetet for miljø- og biovitenskap

1 styremedlem med 1 varamedlemmer oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet

1 styremedlem med 1 varamedlemmer oppnevnes av Norsk Landbrukssamvirke

1 styremedlem med 1 varamedlemmer oppnevnes av og blant de ansatte

Både styremedlemmer, styreleder og nestleder oppnevnes for 1 år (med mulighet for forlengelse).

5.4. Leveringsevne

Partene har identifisert enkelte suksessfaktorer for å sikre fremdrift, gjennomføring og leveringsevne:

styringskraft (etablere en formålstjenlig drifts- og selskapsmodell)

styringsevne (etablere et proaktivt og bredt sammensatt styre)

kompetent stab (fag- og samhandlingskompetanse, herunder ledelse)

operative bindeledd (mellom styre og ledelse)

nettverk og tilgang til spesialkompetanse (spesialister, samarbeidspartnere, Advisory Board, frivillige)

brukerbasert utvikling (rutiner for jevnlig bruk av publikums- og markedsundersøkelser, og tilpasning til resultatene av disse )

5.5. Representantskap

NLMs eksisterende vedtekter har bestemmelser knyttet til representantskap og representantskapsmøte. I et nytt opplegg for stiftelsen NLM anses det som hensiktsmessig at representantskapet avvikles (se begrunnelser i forslag til nye vedtekter, vedlegg 2).

5.6. Vedtektsendringer

NLMs øverste organ er Lotteri- og stiftelsestilsynet (LST), og søknad om vedtektsendringer skal følgelig sendes LST for godkjenning.

I forslag til nye vedtekter har partene bl.a. kommet til enighet om at det er behov for:

å formulere vedtektene på en slik måte at Stiftelsen NLM både blir i stand til å oppfylle sin ønskede rolle og til enhver tid er en aktiv pådriver for å løse sitt oppdrag.

språklige justeringer knyttet til mandat og formål

at styrets oppgaver i større grad blir tydeliggjort

at stiftelsens virksomhet i større grad blir tydeliggjort

SAKSFRAMLEGG 9


5.7. Stab, ansatte og personressurser

Den faste staben i NLM vil bestå av ansatte i nåværende NLM og nyansatte. Dette vil være både faste fulltids- og deltids- og sesongansatte. Det legges opp til nært samarbeid med UMBs Skoletjeneste, hvor samlokalisering bør vurderes.

NLMs Venner og UMBs to historiske utvalg står i en særstilling knyttet til frivillig innsats, historisk og faglig kompetanse og engasjement for museet. Forhandlingsutvalget har kommet til enighet om at det er viktig å legge til rette for en god samhandling mellom NLMs faste stab, museets Venneforening og UMBs historiske utvalg.

5.8. Trinn 0 – "oppstartsfase”

Forhandlingsutvalget foreslår at NLM legger ned sin nåværende museumsaktivitet, konstituerer nytt styre og foretar nyansettelser.

Frem til desember 2012 foreslås det at det nye styret i NLM konsentrerer seg om følgende oppstartaktiviteter:

etablere strategi for finansiering/hovedkampanjen

omstillingsprosess ved NLM i henhold til avtaler og planer (inkl. nyansettelser)

sikre oppstartsmidler (mål: 10 mill. NOK)

ferdigstille Masterplan for Trinn 1 av M&F («forretningsplan»)

utforme kommunikasjonsmateriell for finansiering av Trinn 1

rekruttere medlemmer til Advisory Board for hovedkampanjen (finansiering)

planlegge midlertidige aktiviteter (”appetittvekkere”/teasere for 2013)

I perioden mellom jan 2013 – frem til åpning av Trinn 1 foreslås det at styret i NLM konsentrerer seg om følgende oppgaver:

planlegge og gjennomføre finansieringskampanje

planlegge og gjennomføre prosjektering

planlegge og utvikle formidlingstilbud

prosjektere komponenter (utstillinger og enheter)

planlegge og gjennomføre markeds- og PR kampanje

detaljprosjektere bygg og anlegg

kvalitetssikre innhold og konsept

gjennomføre rehabilitering og byggeperiode

ansette formidlingsressurser 6 mnd. før åpning (gjennomføre opplæring)

teste anlegg/klargjøre for åpning

SAKSFRAMLEGG 10


5.9 Budsjett

Partene har kommet til enighet om at det er formålstjenlig at partene utarbeider egen rammeavtale for UMBs kjøp av tjenester fra NLM i størrelsesorden 1 – 2 mill. NOK knyttet til forskningsformidling.

I tillegg vil det være aktuelt å inkludere forvaltning av UMBs historiske gjenstander som en museumsfaglig tjeneste UMB kjøper av stiftelsen. Detaljene knyttet til samlingsforvaltning legges frem for styret på neste møte.

UMB er som nevnt i pkt. 5.1 forhindret fra å bidra med driftstilskudd til etablering av stiftelser, men kan kjøpe tjenester av og samarbeide med en eksisterende stiftelse. UMBs bidrag i Trinn 0 vil også innebære å bidra til en vellykket finansiering av både oppstartsfasen og hovedkampanjen.

6. Forankring til NVH og norsk veterinærmedisinsk museum (NVM)

Som det tidligere er argumentert for (både i UMBs styre og Fellesstyret) ville det være en berikelse for etableringen av et felles formidlings- og museumssenter om NVHs fagområder og museum innlemmes i satsingen. UMB har valgt å avvente partenes konkrete samtaler med NVH til fordel for fokus på å komme frem til en felles løsning på Ås først.

NVHs utgangspunkt har vært at museet bør forbli en integrert del av veterinærfakultetet, og at en slik organisasjonsmodell er best egnet til å formidle et kvalifisert og representativt historisk bilde av den veterinærmedisinske fagdisiplin og yrkesgjerning, samt til å bidra til utvikling av studentenes profesjonsidentitet. UMB er åpen for å inngå drøftinger med NVH om det er mest formålstjenlig både for Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og for NVH at museet innlemmes i NLM på sikt.

7. Kortsiktige og langsiktige kostnader for UMB

Budsjettmessige konsekvenser på kort sikt (2012 – 2013):

overføring av eksterne midler fra Akershus Fylkeskommune til NLM-satsingen

administrasjonen må belage seg på time- og ressursbruk i sin medvirkning til relasjonsbygging knyttet til finansieringskampanjen (detaljer legges frem på neste styremøte)

Budsjettmessige konsekvenser på lang sikt (fra og med åpningen av Trinn 1) -

Partene ser for seg at det er hensiktsmessig å inngå rammeavtale for kjøp av tjenester knyttet til allmennrettet forskningsformidling, og fasiliteter og formidlingstilbud knyttet til ulike arrangementer, Forskerfabrikken og ulike skoleopplegg innenfor rammen av 1-2 mill. pr år (avhengig av omfang på trinn 1).

I forbindelse med forvaltning av UMBs historiske gjenstander vil det påløpe kostnader. Dette er et oppdrag som kan være aktuelt for UMB å overdra til NLM i form av kjøp av tjenester (fagekspertise, m.m).

SAKSFRAMLEGG 11


8. Forventninger til partene

Det forventes av UMB at:

midler fra Akershus Fylkeskommune (2 mill. NOK) til oppstart overføres til NLM

grunnlagsmateriale knyttet til forprosjekt LIV Levende (vitensenter på UMB) overføres til NLM for fri tilgang og bruk

rammevilkår for Skoletjenesten og seksjon for læring og lærerutdanning sikres for medvirkning

etablerer en professor 2-stilling (20 %) i landbrukshistorie

rammeavtale for årlige bestillinger til NLM knyttet til forskningsformidling i størrelsesorden 1 - 2 mill. NOK pr. år, og evt. samlingsforvaltning, avklares, utformes og sikres

Det forventes av NLM at:

museet klargjøres for omstilling i henhold til partenes avtaler og målsettinger (NLMs styre, representantskap og administrasjon) innen 1.juli 2012

søknad om nye vedtekter oversendes til Lotteri- og stiftelsestilsynet i henhold til lovpålagt søknadsprosedyre innen 1.juli 2012

søknad til Landbruks- og matdepartementet om driftsmidler for 2013 formuleres i henhold til partenes avtaler og målsettinger

nytt styre i NLM er operativt innen 1.juli 2012.

9. Universitetsdirektørens vurdering

Universitetsdirektøren legger frem saken til en førstegangsbehandling på dette møtet. Det er av betydning for det videre arbeidet at US drøfter ulike forhold knyttet til realisering av M&F og at US avklarer hvilken eierskaps-/selskapsform satsingen bør organiseres under.

Det har vært tatt til orde for, underveis gjennom forprosjekt LIV Levende og i andre sammenhenger, at UMBs allmennrettede formidling på viktige områder (inkludert matområdet) er for svak, for lite strukturert og styres av en for ensidig tradisjonell tilnærming. Dagens kunnskapssamfunn etterspør åpne, rause og tilgjengelige kunnskapsinstitusjoner. Norsk UH-sektor svarer med formidling kjennetegnet av dialog, interaksjon, kreativitet og målgruppeforståelse.

Universitetsdirektøren mener det er helt nødvendig å utvikle en kommunikasjonsstrategi i lys av dagens formidlingsutvikling, slik at UMBs kunnskapsproduksjon formidles på en måte som skaper engasjement, refleksjon og nysgjerrighet ute i samfunnet.

Universitetsdirektøren er av den oppfatning at UMBs involvering i NLM under gitte forutsetninger (ref. pkt. 5.4.), bør utnyttes som et ledd i utviklingen av en mer fremtidsrettet allmennrettet formidling ved UMB.

Problemstillinger -

1. Universitetsdirektøren ønsker US tilbakemelding på hvorvidt tiltak og utviklingsprosesser (i Trinn 0 og Trinn 1) anses å være i tråd med UMBs hensikter og ambisjoner med satsingen, og videre i tråd med UMBs øvrige strategier og satsingsområder.

SAKSFRAMLEGG 12


2. Universitetsdirektøren ser fordelene ved å organisere satsingen gjennom stiftelsen NLM, og at UMB inntar en mer aktiv, styrende og involverende rolle bl.a. gjennom å oppnevne flertallet av det nye styrets medlemmer. Universitetsdirektøren anbefaler videre at forutsetninger nevnt under pkt. 5.4 (knyttet til stiftelsens leveringsevne) tydeliggjøres fra US som forutsetning for UMBs involvering i stiftelsen.

3. Universitetsdirektøren ønsker US tilbakemelding på hvorvidt US anser stiftelsen NLM som robust og leveringsdyktig for gjennomføring av finansieringskampanjen, og ønsker videre konkrete innspill til hvordan UMB evt. kan medvirke til å styrke kampanjen. Partene har gjennom forhandlingene ansett det som en formålstjenlig løsning at ansvaret for gjennomføring av kampanjen legges til NLM, men er samtidig enige om at UMB må medvirke til relasjonsbyggingen med aktuelle investorer og givere for å styrke den eksterne forståelsen av UMBs styrkede relasjon til NLM.

4. Universitetsdirektøren er inneforstått med at det foreligger en viss usikkerhet internt knyttet til hvorvidt UMBs involvering i NLM vil føre til ønskede resultater og gevinster, og har forståelse for det. Universitetsdirektøren er samtidig av den oppfatning at usikkerheten knyttet til NLMs leveringsevne er godt ivaretatt. Dette har vært en sentral problemstilling som har blitt drøftet grundig underveis i forhandlingene. Det bør også nevnes at NLM fikk 3 nye medlemmer i styret i desember 2011 (inkl. styreleder). Dette har bidratt til konstruktive og løsningsfokuserte forhandlinger. Etter universitetsdirektørens syn har partene kommet frem til formålstjenlige løsninger, virkemidler og organisatoriske grep som både legger til rette for reell måloppnåelse og som bør kunne etablere nødvendig tillit – både internt på UMB og hos potensielle samarbeidspartnere, givere og bidragsytere.

5. Universitetsdirektøren ønsker US tilbakemelding på hvorvidt det er formålstjenlig for UMB å

investere 1 – 2 mill. pr år i kjøp av tjenester knyttet til allmennrettet forskningsformidling fra NLM og tjenester knyttet til arbeid med UMBs historiske samlinger, og om dette anses å være i tråd med UMBs strategier og satsingsområder.

6. Universitetsdirektøren ønsker tilbakemelding på hvorvidt satsingens Trinn 1, og valget av tema

(knyttet opp mot UMBs matsatsing) er i tråd med US ønsker, og hvorvidt utviklingen som er skissert i saksfremlegget anses å være i samsvar med utviklingen av det fremtidige NMBU (Norges miljø og biovitenskapelige universitet).

1

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK LANDBRUKSMUSEUM - NLM1

(Vedtekne på representantskapsmøte den 6. juni 2007, med forslag til endringer og begrunnelse for forslagene pr april 2012)

Formål

Norsk Landbruksmuseum (NLM) er ein alminnelig stiftelse som har til oppgåve å få i stand og drive vitskapeleg, koordinerande og informerande arbeid og andre museumstenester med sikte på å vise utviklinga innan dei ulike sider av det norske landbruket i fortid og samtid.

NLM skal samarbeide med andre institusjonar og organisasjonar, skal samordne og styrke det arbeidet som blir drive ved lokale og regionale museum med landbrukshistoriske samlingar og stimulere til nye tiltak og ny verksemnd innafor det landbrukshistoriske området.

NLM skal arbeide etter dei faglige og etiske retningslinjene gitt av det internasjonale museumsforbundet (ICOM).

NLM skal følgje det offentlege og andre allment godtekne reglane som gjeld for museumsverksemd.

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum er skipa ved desse formuesoverføringane til grunnkapital for stiftelsen:

Bøndernes Bank A/S kr 700,- A/L Gartnerhallen kr 1 600,- Gjensidige Norsk Skadeforsikring kr 700,- Landteknikk A/L kr 700,- Landbrukets Emballageforretning og Gartnernes Fellekjøp S/L - LOG kr 700,- Norges Kjøtt og Fleskesentral - NKF kr 20 600,- Norges Pelsdyralslag kr 1 300,- Norske Eggsentraler S/L kr 2 200,- Norske Felleskjøp kr 7 000,- Norske Melkeprodusenters Landsforbund kr 26 700,- NRF - Avlslaget for Norsk Rødt Fe kr 700,- Norske Potetindustrier kr 700,- NSA - Norsk Svinealvslag kr 700,- Norges Bondelag kr 10 000,- Norsk Bonde- og Småbrukarlag kr 5 000,- Det Kgl. Selskap for Norges Vel kr 10 000,- Norsk Landbruksakademikerforbund kr 10 000,- A/S Landbruksforlaget kr 5 000,- Norges Bondekvinnelag kr 2 000,- Norsk Bonde- og Småbrukarlags Kvinnegruppe2

Norges Bygdeungdomslag kr 2 000,- kr 2 000,-

Norske 4H Sum

kr 2 000,-

kr 112 300,-

Ved skipingsmøtet den 23. mars 1984 utgjorde grunnkapitalen i alt kr. 112 300,00.

Grunnkapitalen kan til kvar tid utvidast gjennom gåver, testamentariske disposisjonar og andre overføringar av pengar, verdipapir, fast eigedom og lausøyre så framt styret i kvart einskilt tilfelle finn det forsvarleg å ta imot donasjonen.

1 Samrøystes vedtekne på skipingsmøte 23. mars 1984, siste gang revidert rep.møtet 2006 2 Norsk Bonde- og Småbrukarlags Kvinnegruppe er nedlagt.

2

§1 Forslag til endring

§1 Formål

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum (SNLM) er ein alminnelig stiftelse som har til oppgåve å få i stand og drive vitskapeleg, koordinerande og allmennretta forskingskommunikasjon, og andre museumstjenester, med sikte på å visa utviklinga innan ulike sider av norsk landbruk i fortid, samtid og framtid.

Det skal legges vekt på den innverkinga som forsking og opplæring har hatt på utviklinga i landbruket, og bruk av dialogbasert og læringsfremmende forskingskommunikasjon.

SNLM skal arbeide etter faglige og etiske retningslinjene gitt av det internasjonale museumsforbundet (ICOM). SNLM skal følje de offentlege og andre allment godtekne reglane som gjeld for museumsverksemd.

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum har en grunnkapital på kr. 112 300,-. skipa ved formuesoverføringar frå 22 organisasjoner og bedrifter innafor norsk landbruk. Grunnkapitalen kan til kvar tid utvidast gjennom gåver og donasjoner, så framt styret i kvart einskilt tilfelle finn det formålstjenelig og forsvarleg å ta imot donasjonen.

§ 1 Begrunnelse

Gjennom den gamle §1 har Stiftelsen NLM en krevende formålsparagraf, som stiftelsen ikke har klart å oppfylle. Det var lagt opp til at stiftelsen NLM skulle ha en samordnende rolle for norske museer som driver innenfor det landbrukshistoriske området. Dette har vært en rolle NLMs stiftere har ønsket seg, uten at det har vært avklart med andre museer. Stiftelsen NLM har ikke vært i stand til å fylle en slik rolle. Skal Stiftelsen NLM bestå som institusjon må ambisjonene bli mer realistiske og fremtidsrettede. Tilknytningen til UMB gjør det naturlig at det legges vekt på den historiske utviklingen innen forskning og utvikling, herunder UMBs rolle i utviklingen av landbruket.

Alminnelige stiftelser er ikke næringsdrivende, hvilket innebærer at de stiftelser som ikke er å regne som næringsdrivende etter loven, regnes som alminnelige. NLM skal være en næringsdrivende stiftelse som skal drive næringsvirksomhet i form av salg av billetter, kurs, mat, varer osv.

Når det gjelder virksomheten som vitensenter kan den drives innenfor et vanlig museumsformål, slik som eksisterende vedtekter er utformet. Det skjer ved andre museer, for eksempel på Jærmuseet. Det er fullt akseptert at museer bruker vitensenterpedagogikk og at det arbeides med fortid, nåtid og framtid. UMB ønsker imidlertid at det fremheves i vedtektene en formulering som i større grad tydeliggjør en fremtidsrettet og mer formålstjenlig formidlingsform, da eksisterende §1 åpner for videreføring av en enveiskommuniserende og til dels foreldet formidlingsmetodikk. UMB mener derfor at det vil være hensiktsmessig at begrepet «informasjon» erstattes med en mer fremtidsrettet formulering, både som en del av virkelighetsorienteringen av NLM og for å oppdatere ordlyden i formålet i tråd med dagens språkbruk.

For å bygge opp langvarige (min. 4-5 år) relasjoner mellom museer/stiftelser med ideelle formål og filantropiske aktører og næringsliv, arbeides ved både museer og andre kunnskapsinstitusjoner med strategisk og strukturert relasjonsbygging – en type egenaktivitet en antar vil øke. For å evne å generere gaver og donasjoner ønskes NLMs planer om å gå i gang med en tilsvarende tilnærming synliggjort gjennom vedtektene - for å tydeliggjøre et aktivt fokus på en tettere samhandling mellom stiftelsen, samfunn og næringslivet.

§ 2 Styringsorgan

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ha eit representantskap og eit styre.

§ 2 Forslag

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ledes av eit styre på syv medlemmer.

§ 2 Begrunnelse

De gamle vedtektene har bestemmelser om representantskap og representantskapsmøte. Bruk av representantskap er ikke Stiftelseslovens hovedgrep, men altså mulig. Stiftelsesloven gir stor makt til styret, mens representantskapets rolle vanligvis er valg av styremedlemmer og vedtektsendringer. I et nytt opplegg for SNLM er det hensiktmessig at representantskapet avvikles, og at eksisterende vedtek utgår.

3

§ 3 Representantskapet

I representantskapet skal vere ein representant for kvar av dei institusjonar og organisasjonar som skaffar grunnkapital til stiftelsen i samsvar med paragraf 1. Andre institusjonar, organisasjonar og enkeltpersonar kan gjevast plass i representantskapet etter serleg vedtak i representantskapsmøte.3

Ingen representant kan røyste med meir enn ein stemme.

§ 3 Forslag

Utgår

§ 3 Begrunnelse

I et nytt opplegg (ref. vedtak § 2) for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at eksisterende vedtek utgår.

§ 4 Representantskapsmøte

Ordinært representantskapsmøte (årsmøte) skal haldast innan 1. juli. Innkalling skjer skriftleg med minst 3 vekers varsel. Med innkallinga følgjer saksliste, årsmelding frå styret, rekneskapssamandrag og planer med budsjett.

Omframt representantskapsmøte skal haldast når ordføraren eller 1/3 av medlemmene i representantskapet krev det. Styret kan også krevje at det blir halde omframt representantskapsmøte. Innkalling til slikt møte skal òg skje skriftleg og med minst 10 dagars varsel. Møtet kan berre gjere vedtak i saker som er nemde i innkallinga.

Representantskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stades. Vedtak kan gjerast med vanleg fleirtal. Står røystene likt, gjeld som vedtak det møtestyraren har røysta for.

Styremedlemmene kan møte i representantskapet med røysterett unnteke ved handsaming av årsmelding og rekneskap.

§ 4 Forslag

Utgår

§ 4 Begrunnelse

I et nytt opplegg (ref. vedtak § 2) for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at at eksisterende vedtek utgår.

§ 5 Representantskapet har desse oppgåvene4

Representantskapet skal:

1. Velje sin eigen ordførar og varaordførar.

2. Gjennomgå og komme med fråsegn om årsmelding og rekneskapssamandrag frå styret og melding frå revisor.

3. Gjennomgå og komme med fråsegn om planer og budsjett.

4. Velje styremedlemmer med varamedlemmer.

5. Velje leiar og nestleiar for eitt år mellom styremedlemmene.

6. Tilsette og seie opp revisor og fastsetje godtgjersla hans.

7. Velje ei nemd på 3 medlemmer til å førebu alle val på kommande ordinære representantskapsmøte.

8. Drøfte og gjere vedtak i andre saker som styret eller revisor legg fram.

9. Ta opp saker som representantskapet finn av interesse og komme med tilråing til styret.

§ 5 Forslag

Utgår

3 Norges Landbrukshøgskole fikk plass etter enstemmig vedtak på representantskapets møte den 15. juni 1995. 4 Etter vedtak i representantskapet 17. juni 2002

4

§ 5 Begrunnelse

I et nytt opplegg (ref. vedtak § 2) for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at at eksisterende vedtek utgår.

§ 6 Styret5

Styresamansetjinga:

4 styremedlemmer og 3 varamedlemmer i rekkefølgje valde av representantskapet.

1 styremedlem med personleg varamedlem vald av og mellom dei tilsette ved Norsk Landbruksmuseum.

1 styremedlem med personlig varamedlem oppnemnes av Landbruks- og matdepartementet.

1 styremedlem med personleg varamedlem oppnemnd av Universitet for miljø- og biovitenskap.

Funksjonstida for kvart medlem er 2 år. Av dei representantskapsvalde styremedlemmene er 2 medlemmer på valg kvart år.

Varamedlemmer blir valde kvart år.

Leiar og nestleiar i styret er valde av årsmøtet for eitt år. Det er høve til attval.

Styret er vedtaksført når 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) møter. For at eit vedtak skal vere gyldig må minst 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) røyste for. Ved likt røystelal, gjeld som vedtak det som møteleiearen har røysta for.

Den daglege leiaren for Norsk Landbruksmuseum er med på styremøte, men har ikkje røysterett.

§ 6 Forslag

Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ha eit styre med sju medlemmer som oppnemnes slik:

4 styremedlemmer og 6 varamedlemmer på liste utnemnes av Universitetet for miljø- og biovitenskap

1 styremedlem med 2 varamedlemmer på liste oppnemnes av Landbruks- og matdepartementet

1 styremedlem med 2 varamedlemmer på liste oppnemnes av Norsk Landbrukssamvirke

1 styremedlem med 2 varamedlemmer på liste oppnemnes av og blant de ansatte

Funsksjonstida er 2 år. Oppnemninga skjer med virkning frå 1.juni.

Leiar og nestleiar i styret oppnevnes for 2 år. Det er høve til attoppnevning.

Styret er vedtaksført når 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) møter. For at eit vedtak skal vere gyldig må minst 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) røyste for. Ved like røystetal, gjeld som vedtak det som møteleiaren har røysta for.

For å løse de oppgaver som er nemde i §1 ovanfor må styret ha en formålstjenlig sammensetning som gjenspeiler stiftelsens behov for kompetanse, kapasitet og mangfold (kjønn, kultur og fagbakgrunn).

Den daglege leiaren for Norsk Landbruksmuseum er med på styremøter, men har ikkje røysterett i styret.

§ 6 Begrunnelse

Stiftelsen NLM og UMB har sammen kommet frem til at det er formålstjenlig at UMB utnevner flertallet av styremedlemmene.

§ 7 Styret sine oppgåver

Styret representerer stiftelsen og plikter i si verksemd å følje LOV 2001-06-15 nr 59: Lov om stiftelser (stiftelsesloven).

Ei hovudoppgåve for styret er å sørge for at stiftelsen arbeider for å løyse dei oppgåver som er nemde i paragraf 1 ovanfor. For å kunne gjennomføre dette må styret gå inn for å sikre Norsk Landbruksmuseum nødvendige midlar i form av tilskott frå offentlege og andre kjelder slik at museet til kvar tid kan løyse oppgåvene sine.

5 Etter vedtak i representantskapet 28. juni 2005

5

§ 7 Forslag

Styret representerer stiftelsen og plikter i si verksemd å følje lov av 15.juni 2001 nr.59 om stiftelser (Stiftelsesloven).

Styrets oppgaver

Styret er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av visjoner, målsettinger, strategier og intern motivering, og å sørge for at stiftelsen arbeider for å løyse dei oppgåver som er nemde i §1 ovanfor.

Styret skal sikre Stiftelsen NLM nødvendige midlar i form av tilskott frå offentlege og andre kjelder, og sørge for generering av egeninntekter og en langsiktig bærekraftig økonomi slik at museet til en kvar tid kan løyse oppgåvene sine, fornye seg og inneha en proaktiv rolle knyttet til §1.

§ 7 Begrunnelse

Gjennom den gamle §1 har Stiftelsen NLM en krevende formålsparagraf, som stiftelsen ikke har klart å oppfylle. Skal Stiftelsen NLM bestå som institusjon må ambisjonene bli mer realistiske, og styrets oppgaver må formuleres tydeligere. Bl.a. er det behov for å formulere vedtektene på en slik måte at Stiftelsen NLM både blir i stand til å oppfylle sin ønskede rolle og til enhver tid være en aktiv pådriver for å løse sitt oppdrag.

§ 8 Endring av vedtektene. Oppløysing

Framlegg til endring av vedtektene som ikkje går ut på oppløysing av stiftelsen, kan leggjast fram på ordinært representantskapsmøte med tilråding frå styret. Til slik vedtektsendring trengst 2/3 fleirtal i representantskapsmøtet. Framlegg om oppløysing av stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal først handsamast i styret. Vedtak der blir lagt fram for representantskapet, der det kan handsamast når minst ¾ av representantane er til stades. Vedtak om oppløysing er gyldig dersom minst ¾ av dei frammøtte røyster for det. I samsvar med LOV 2001-06-15 nr 59: Lov om stiftelser (stiftelsesloven), skal vedtak om endringer og oppløysing straks sendast Lotteri- og stiftelsestilsynet der saka blir endeleg avgjort.

§ 8 Forslag

Styret kan med minst 5 av styrets 7 stemmer foreslå å endre vedtektene i stiftelsen. Ei endring skal godkjennes av Stiftelsestilsynet. Tilsvarende gjelder for eventuell oppløysing av stiftelsen.

§ 8 Begrunnelse

I et nytt opplegg for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at det som omhandler representantskapet utgår fra vedtektene.

§ 9 Verksemdas adresse (ny paragraf)

§ 8 Forslag

Verksemda til Stiftelsen NLM skal leias frå Ås kommune i Akershus.

§9 Begrunnelse

Kommer

Sats på VITENSENTRENE

Sats på vitensentrene for å styrke realfageneVitensentrene kan forsterke og effektivisere realfagsatsningen og tiltakene i ungdomsmeldingen.

Et nasjonalt oppdragVitensentrene har fått et oppdrag fra regjeringen1,2:……Saman skal dei regionale vitensentra utg jere eit heilskap-leg nasjonalt tilbod. Tilbodet skal vere knytt til g jeldande læreplanar i realfag, og medverke til å auke interessa og motivasjonen for realfag blant skoleelevar, studentar og lærarar.……. Vitensentra er eit viktig verkemeddel for å styrkje hold-ningar til og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida.

Forutsetter økte bevilgningerFor å kunne oppfylle dette oppdraget må dagens beskjedne bevilgninger fra Staten fordobles. KUF komiteen etterlyser økt satsning på vitensentre i sin Instilling til stortinget 2011-20123. En slik fordobling vil bidra til at vitensentrene ikke bare overlever fra år til år, men faktisk kan være et regio-nalt kompetansesenter og en møteplass som til sammen utgjør et nasjonalt tilbud.

Viktig for Realfagstrategien og UngdomsmeldingenEn slik styrking av vitensentrene vil også gjøre det mulig for dem å samarbeide tettere seg i mellom, og få til et bredt samarbeid med de nasjonale sentrene4. Dette vil gi:

1 Statsbudsjettet for 2012, Post 71 under «Tilskott til vitensenter2 http://www.regjeringen.no/upload/KD/Realfagstrategi.pdf 3 http://www.stortinget.no/PageFiles/308685/inns-201112-012.pdf 4 Naturfagsenteret www.naturfagsenteret.no, Matematikksenteret

www.matematikksenteret.no, Renate www.renatesenteret.no

A Mer helhetlig Realfagsatsning5: •Økt realfagskompetanse i barnehagen gjennom kurs

for ansatte og pedagogisk tilbud til barna•Økt realfagskompetanse blant grunnskolelærere gjen-

nom etter- og videreutdannings tilbud (i samarbeid med universiteter og høyskoler), kurs og veiledning.

•Økt realfagsinteresse blant barn og unge gjennom spennende og motiverende skoleprogram, SFO-tilbud, familietilbud og annen virksomhet i helger og fritid.

B Økt kompetanse i utforskende aktiviteter slik Ungdoms-meldingen 6 etterlyser:

• Bistå skolen med å komme i gang med de nye valg-fagene gjennom lærerkurs i «Teknologi i praksis» og «Forskning i praksis» (i samarbeid med Natur-fagsenteret), samt tilrettelagt skoleprogram for de to valgfagene.

•Være et kompetansesenter for skolen i praktiske og utforskende arbeidsformer (i samarbeid med Natur-fagsenteret).

•Være et redskap for å forebygge frafall i videregående opplæring, gjennom samarbeid med aktører i Ny GIV – prosjektet7.

5 http://www.regjeringen.no/upload/KD/Realfagstrategi.pdf 6 http://www.regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/

STM201020110022000DDDPDFS.pdf 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv.html

Vi hadde besøk fra Karmsund rett før jul. Da kom en entusiastisk rektor og fortalte om en elev. Eleven var deprimert og det var første gang på ½ år de hadde sett han smile. Rektors konklusjon var at: «Vi skulle hatt besøk til Vitensenter på grønn resept!»

vitenfabrikken

3

Begrunnelse for satsningen Vitensentrene er en svært viktig arena for å vise vei og motivere barn og unge til kunnskap innenfor realfag8. Vitensentrenes tilbud til allmennheten og skolen er med på å utvikle reflekterte medborgere med framtidsrettede holdninger, som er nødvendig for å skape et framtidig bærekraftig samfunn.

8 Med realfag mener vi matematikk, naturfag og teknologi

Det er minst to tungtveiende grunner til å satse på viten-sentrene:

Begrunnelse 1: Vitensentre motiverer og gir lærerike opplevelserKunnskapsdepartementet har etterlyst dokumentasjon på effekten av vitensentersatsingen i Norge.

Internasjonalt viser undersøkelser at vitensentrene har positiv effekt. Kort oppsummert finner vi at: •vitensenterbesøk gir minneverdige læringsopplevelser

til et bredt publikum•vitensenterbesøk inspirerer ungdom til å velge realfag•skolen får utvidet klasserommet med lærerike, inspi-

rerende og annerledes aktiviteter. Gjennom godt forberedt forarbeid og etterarbeid får elevene en type læringsopplevelser skolen alene ikke kan gi.

Resultater fra mindre undersøkelser i Norge bekrefter disse funnene (Nordal, 2010). Når Grenland innen et år er på plass med bygg, innhold og ansatte, er tiden inne til å starte et bredere arbeid med effektmålinger i Norge. Det har ikke vært mulig å få til dette før, fordi 5 av de 8 regionale vitensentrene kom først gang med sin virksom-het de siste 5 årene.

Begrunnelse 2: Vitensentrene gir mye for pengeneMed økte bevilgninger får vitensentrene•styrket sitt personale, både i forhold til antall ansatte,

kunnskapsmangfold og faglig fornyelse•utviklet og oppdatert sine interaktive utstillinger,

skoleprogram og øvrig publikumstilbud•utviklet vitensentrepedagogikken gjennom undersø-

kelser og forskning

I den videre teksten har vi utdypet disse to begrunnelsene.

Evaluering av matematikk – tema ORIGO med 301 elever fra Gjøvik videregående skole: 295 av 301 elever svarer JA på spørsmålet: Vil du ha flere matematikkøkter her i ORIGO dette skoleåret? Hvorfor/hvorfor ikke? Flertallet begrunner svaret med at de lærer mer og på en annen måte enn i klasserommet.

vitensenteret innlandet

8 Med realfag mener vi matematikk, naturfag og teknologi

4

5

Vitensentrene motiverer og gir lærerike opplevelserVitensentrene motiverer og bidrar til rekrutteringVitensentrene er et fruktbart læringsmiljø fordi de har interaktive utstillinger, som inviterer publikum til å være aktive på ulike måter og til å samarbeide og diskutere med hverandre (Frøyland 2010). Publikumsundersøkelser på vitensentre dokumenterer at:

Besøket kan bidra til rekruttering•I en norsk spørreundersøkelse blant førsteårs studen-

ter i realfag ved universiteter/høgskoler oppgir 20 % at vitensenter har inspirert/motivert eget utdannings-valg. Vitensentrene ble oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolen og reklamekampanje (Schreiner et al, 2010).

•Av 11 mulige naturfaglige undervisningsformer mener unge at Vitensentre er mest morsomme, og rangerer dem som nr. 5 når det gjelder læringsutbytte (Braund og Reiss 2006).

•94% av 482 canadiske universitets studenter sier at besøk til vitensentre/museer økte deres interesse for naturfag og teknologi (The Strategic Counsel 2008)

«Dette var interessant og gøy. Går det an å bytte studieretning?»

elev etter besøk på inspiria

Besøket kan bidra til læring•Interaktive utstillinger øker de besøkendes kunnskap

om realfagene (ECSITE 2008 og Rennie 2007).

«Vitensenterets innfallsvinkel gir elever økt forståelse i matematikk»

15 av 15 lærere på gjøvik videregående

Besøket kan gi minneverdige opplevelser •Vitensentre bidrar til minneverdige læringsopplevel-

ser, som kan ha varig effekt på den besøkendes hold-ninger og adferd (ECSITE 2008 og Rennie 2007).

HVa ER gjoRT I NoRgE?

• Vitensentrene arbeider med å innføre et system for å kartlegge publikums opplevelse av besøket.

• Foreløpige funn gjort på de norske vitensentrene viser at publikum stort sett er svært fornøyd med tilbudet.

Kvaliteten på utstillingene avgjørende Publikumsundersøkelsene er ikke entydige, fordi læring er kontekstavhengig. Publikums utbyttet av et vitensenter-besøk er avhengig av minst tre forhold (kontekster) (Falk og Dierking 2000):1. Den personlige - hvem den besøkende er og hva hun

eller han kan 2. Den sosiale - hvem besøkende kommer sammen med,

venner, klassen eller familien3. Den fysiske - kvaliteten på utstillingene

6

Undersøkelser viser at følgende utstillinger gir best læ-ringsutbytte:

Interaktive utstillinger•Interaktive utstillinger holder lengre på publikum

og engasjerer mer enn statiske og mer tradisjonelle utstillinger (blant andre Bailey, Kelly og Hein 1996; Ben Gammon Consulting 2012)

Utstillinger som inviterer til utforsking•Barn i 3-7 års alderen oppnådde høyere kognitivt nivå

når utstillingene inviterer til utforskning, sammen-lignet med utstillinger som inviterer til utenatlæring, rollespill etc (Rennie 2007)

«Jeg vil flytte ved siden av INSPIRIA»barn som besøkte vitensenteret med sin

barnehage

•Bruk av sms kan bidra til å gjøre interaktive utstil-linger mer utforskende og dermed mer engasjerende. Oppgaver på sms skapte så stort engasjement hos 17-18 åringer at de ble i utstillingen i over 5 timer (Kahr-Høyland 2010)

•Utstillingene bør invitere til både «hands on» og «minds on». Det er viktig for læringsutbyttet at be-søkende bruker tid på aktiviteten og tenker over hva som skjer og hvorfor (Duckworth et al 1990, Sauber 1994, Osborne 1998).

«Bruk av modeller og konkretisering gir stor verdi, dette er det for lite av i skolen»

lærer etter besøk på vilvite

Utstillinger som problematiserer•Utstillinger som problematiserer naturvitenskapelige

emner oppnår læring fordi publikum relaterer dette til seg selv, blir følelsesmessig engasjert, det stimule-rer til dialog mellom publikum og skaper refleksjon hos de besøkende (Pedretti 2004).

Utstillinger som inviterer til dialog•Interaktive utstillinger som inviterer til dialog og som

inneholder flere svar, engasjerer ungdom (Fors 2008).

Utstillinger som tar opp emner som publikum er interessert i•De unge får aha-opplevelser fra utstillinger om kropp,

dramatisk fysikk og vitenskapens grenseland (Quist-gaard 2006).

Vitensentrene utvider klasserommetFordi vitensentrene har ansatte med faglig kompetanse innen realfag kan de være til stor støtte for skolens realfag-undervisning. Vitensentrene kan også tilby en annen type læringsarena for elever sammenlignet med klasserommet, og låne ut utstyr som kan hjelpe lærere i deres undervisning.

«Fantastisk skolesatsing»leder av kirke-, utdannings- og

forskningskomiteen på stortinget

På vitensentre kan elever oppleve realfag i en annen sam-menheng enn i klasserommet, og de kan få autentiske erfaringer med realfaglige fenomen som skiller seg fra klasserommet. I tillegg tilbyr vitensentrene et variert program i helger og ferier og som gir elevene anledning til å fortsette engasjementet for realfagene utenom sko-letid. Publikumsundersøkelser viser at vitensentrene har betydning for skolen:

7

8

Vitensentre - en kompetanse- og utstyrsressurs for skolen•Skolen har behov for utstyr fra vitensentrene -

TIMSS-undersøkelsen har dokumentert at betyde-lig færre lærere i norsk grunnskole har naturfaglig fordypning enn det som er vanlig internasjonalt. Også utstyrssituasjonen i skolen gir grunn til bekymring. I denne situasjonen kan vitensentrene spille en viktig rolle både som arena for praksis/kompetanseutvik-ling og som kunnskapssenter.

•Skoleundervisningen påvirkes av besøk på vitensen-tre. Undersøkelser viser at lærere oppfatter vitensen-tre som sitt filosofiske hjem og at de lar seg inspirere til å bruke mer hands on, å fokusere mer på studen-tens behov samt på oppgaver som er undersøkende (Honeyman 1998).

ToTalINNTRyKK

• På spørsmålet: Hvilken karakter vil du sette på ditt totalinntrykk av besøket på VilVite?, gir over 85 % av lærerne karakter 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6.

• 99 % av alle lærere sier de vil komme tilbake på VilVite / vitensenteret med sine klasser.

Vitensentre gir en annen type læring•Studier av samtaler mellom lærer og elev viser at

samtalen endrer seg fra klasserommet til et museum/vitensenter. Forholdet mellom lærer og elev blir mer balansert, de undrer seg mer sammen og får en mer utforskende tilnærming – et godt utgangspunkt for læring (DeVitt og Hohenstein 2010).

•Alle ansatte på vitensentre har opplevd at noen elever, som er for stille eller urolige i klasserommet, får en annen rolle når de kommer til vitensenteret.

For– og etterarbeid bidrar til et godt læringsutbytte•For at skolebesøket skal gi læringsutbytte er det nød-

vendig med for- og etterarbeid til besøket (Bamber-ger og Tal 2006).

•Elever oppnår bedre læringsutbytte i utstillingene når de får gjøre gruppeaktiviteter med klare mål, framfor å lytte på en guide hele tiden eller bare å leke i utstil-lingene (Bamberger og Tal 2006).

HVa SKjER I NoRgE?

• De regionale vitensentrene tilbyr lærerkurs.• Flere av vitensentrene er involvert i andre skoletil-

tak som «Ny giv».• Flere av vitensentrene har et nettverk av kontakt-

lærere (ambassadører) rundt i regionen som de følger spesielt opp gjennom kurs og lignende, og som fungerer som senterets ambassadører ute i regionen.

• Flere vitensentre har også en mobil enhet som reiser til de skolene som ikke har anledning til å besøke vitensentret.

• De fleste vitensentrene har et omfattende under-visningstilbud til alle skoletrinn og veletablerte relasjoner til UH-sektoren. Undervisningstilbudene er utviklet i dialog med skolene/barnehagene og er forankret i ramme- og læreplanen. Med stor grad av åpenhet, og utstrakt delingskultur mellom sentrene, gir dette en mulighet for at alle sentrene raskt kan tilby brukerne godt kvalitetssikrede programmer.

• I tillegg tilbyr vitensentrene variert program i helger og ferier som show, foredrag, aktiviteter, bursdagsarrangement, SFO-tilbud, eksperiment-klubber etc.

etter et 1,5 times matematikkopplegg på vitensenter innlandet for 10. trinn står den mest demotiverte eleven står engasjert foran klassen og demonstrerer en av oppgavene han jobbet med under besøket. då utbryter læreren:

«Nå forstår jeg at jeg er nødt til å jobbe annerledes og variert».

«Jeg har ikke sovet på to netter. Dere må gi meg et hint.» kvinne i 60-årene ruser inn på kontoret etter å ha prøvd en

tankenøtt på vitensenteret innlandets matematikkområde i helgen

9

3,9 millioner har besøkt vitensentreneMange besøker vitensentrene i Norge:•Eurobarometeret for 2005 viser at nordmenn besøker

museer/vitensentre i betydelig større grad enn gjen-nomsnittet for Europa.

•Mer enn 3,9 millioner barn og voksne har besøkt de regionale vitensentrene i løpet av årene 2003-11.

•Det har vært en voldsom vekst i besøkstallene siden starten i 2003 med ca. 228.000 til nær 700.000 i 2011. Økningen er på nær 103.000 (17 %) besøkende fra 2010 til 2011.

•Av de besøkende i 2011 var: •58 % barn (ca. 405.000) •39%avbarnakompåorganiserteskolebesøk (ca 160.000) •42%voksne(ca.291.000).

•I Østfold besøker 98 % av skoleelevene Inspiria i løpet av et skoleår.

Vitensentrene i Norge vil bli enda bedreVitensentrene ønsker å vite mer om hva publikum (sko-leelever) har med seg etter et besøk, og hvordan de interaktive utstillingene kommuniserer best mulig med publikum. Dette vil skje gjennom både forskning og etter-/videreutdanning av de ansatte:

RElEVaNS

• Etter gjennomført læringsprogram på VilVite gir lærerne karakter bedre enn 5 på spørsmål om under-visningstilbudets relevans til læreplanen (skala 1–6).

• 85 % av de spurte lærerne gir karakter 4 eller bedre på spørsmål om utstillingen på VilVite pas-ser inn i lærerens undervisningsplan (skala 1–6).

•Ved INSPIRIA er det satt i gang et nasjonalt forsk-ningsprosjekt, som betales av Statoil og utføres av forskere ved UMB i samråd med Naturfagsenteret. Målet med forskningsprosjektet er å dokumentere virkningene av vitensenterdidaktikken (interaktive utstillinger, eksperimenter og utforskende arbeids-metoder). Dette prosjektet vil, sammen med pågå-ende «Nærings Phd prosjekt» på VilVite i samarbeid med UiB (finansiering fra Bergen Vitensenter AS med støtte fra Forskningsrådet) og stipendiat i vitensen-terdidaktikk på UMB, utgjøre et forskningsmiljø i vitensenterdidaktikk som blir svært viktig i videreut-viklingen av vitensentrene.

•Naturfagsenteret har sendt en søknad til KD (31. mars 2012) om et samarbeid med de 8 regionale vitensentrene:•Foråutvikleoggjennomføreregionalelærerkurside

to nye valgfagene «Teknologi i praksis» og «Fors-kning i praksis»

•Foråutviklekompetansentildeansattepåvitensen-trene gjennom FoU aktiviteter og etter- og videreut-dannings tilbud.

«I år har 57,5 % av elevene valgt realfag etter første klasse. Samarbeidet med UiB og VilVite har betydning for dette.»

rektor videregående skole

10

Publikumsbesøk: Utvikling 2003-11 Mer enn 3,9 millioner besøkende i perioden!

0

200 000

400 000

600 000

2003 2005 2007 2009 2011

Nordnorsk vitensenter, Tromsø Vitensenteret i Trondheim

VilVite, Bergen

Jærmuseet, Rogaland Sarpsborg Innlandet vitensenter, Gjøvik

Norsk Teknisk Museum, Oslo

700 000

Publikumsbesøk: Utvikling 2003-11

3,9 millioner besøkende i perioden!

11

Vitensentrene gir mye for pengene Vitensenterprogrammet (VITEN) ble startet i 2003 av Forskningsrådet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Til grunn for satsingen ligger programmets strategiplan9. Denne planen forutsetter at årlige statlige bevilgninger til drift og utvikling utgjør 1/3 av et normalt driftsbudsjett på rundt 15-20 MNOK/år, eller 5-6 MNOK pr. regionalt vitensenter. Resten forutsettes dekket av egne inntekter (billetter, partneravtaler med næringslivet, salg osv.) og regionale myndigheter, hver med en tredel. Denne planen har vært lagt til grunn for VITENs dialog med Kunnskaps-departementet og er i 2011 gjentatt for en tredje periode, 2011-14, uten innsigelser fra departementet.

Til nå har vitensentrene skaffet bidrag fra næringslivet på til sammen 250 - 300 mill kr til bygg og utstillinger. Næringslivet er også med og støtter drift og utvikling, og bidrar til fornyelser av utstillinger. Utgangspunktet for at vitensentrene møter et velvillig næringsliv er troen på et rimelig spleiselag der Staten tar sin del.

De virkelige bevilgninger fra Staten har ikke holdt tritt med denne strategien. Fra en meget forsiktig start i 2003, har bevilgningen pr senter økt til 3,2 MNOK10 for driftsåret 2012, fortsatt bare 50-60 % av det som strategiplanen leg-ger til grunn (se kurve).

I løpet av 2012 kommer samtlige åtte regionale sentre i full drift. Disse dekker store deler av landet gjennom sine skolebesøk og sin oppsøkende virksomhet. For å fylle denne oppgaven er det nødvendig med økonomisk trygg-het, og statlige tilskudd utgjør en vesentlig plattform. Sam-tidig har den statlige satsingen utløst det tredobbelte beløp i totale driftsmidler, basert på en forventning fra regionale

9 http://www.vitensenter.no/files/strategi2011.pdf10 Etter påplussing av Stortinget. Opprinnelig forslag fra regjeringen

var under 3 MNOK pr senter.

myndigheter og private støttespillere om at staten dekker sin del. Uten en økning til strategiplanens beløp, vil flere av sentrene måtte redusere driften.

Både realfagssatsingen og St.m.22 (2010-11) «Motiva-sjon – Mestring – Muligheter» henviser til vitensentrene som et verktøy for å nå viktige mål i skolepolitikken. For å vise vei og leve opp til de vedtatte rammene, må de stat-lige bevilgningene for 2013 økes til 50 millioner kroner.

0

1

2

3

4

5

6

7

2003 2005 2007 2009 2011

Strategi (høy)

Strategi (lav)

Bev.pr.sent

0

10

20

30

40

50

60

2003 2005 2007

Ant.reg.sentre

Strategi (høy)

Strategi (lav)

Statlig bevilgn.

20112009

0

1

2

3

4

5

6

7

2003 2005 2007 2009 2011

Strategi (høy)

Strategi (lav)

Bev.pr.sent

0

10

20

30

40

50

60

2003 2005 2007

Ant.reg.sentre

Strategi (høy)

Strategi (lav)

Statlig bevilgn.

20112009

12

«Jeg tror elevene hadde størst utbytte av undervisningsopplegget på VilVite. Utstillingen oppfatter de mest som gøy. De har vel ikke helt en oppfatning av at de lærer noe der, selv om de i virkeligheten gjør det.»

lærer etter besøk på vilvite

Ha råd til å lære ved å gjøre For å kunne inngå avtaler om støtte fra regionale myn-digheter og fra næringslivet, må finansieringen av viten-sentrenes drift være forutsigbar. Det vil også gjøre det lettere å fremstå overfor skolene som et varig tilbud av høy kvalitet, der skolene kan forvente varierte tilbud, god tilrettelegging og kontakt, og høy pedagogisk kompetanse. Det oppnås bare ved stabile bevilgninger på det nivå som er forutsatt i den vedtatte strategien. Med en slik trygghet kan vitensentrene gjøre en bedre jobb:

Sterk bemanning og pedagogisk styrke Vitensentrenes viktigste kostnad er bemanning. Med bedre økonomiske rammer, vil de kunne få en sterkere grunn-bemanning og større pedagogisk styrke. Drift av vitensen-trene er langt mer enn å holde bygning og utstillinger i orden, de skal også utvikle og gjennomføre fremtidsrettede og attraktive pedagogiske programmer for både elever og lærere. Uten en sunn økonomi vil ikke vitensentrene kunne etablere tilstrekkelig pedagogisk styrke og kvalitet.

Mer reisende virksomhet Økt økonomisk styrke er også en forutsetning for å drive oppsøkende virksomhet. I flere deler av landet dekker de regionale sentrene et stort geografisk område, som for eksempel i Nord-Norge der senteret i Tromsø skal nå fra Helgeland til Kirkenes. Dette krever bemanning som kan ta med seg utstyr og program på reise, samtidig som driften på senteret ivaretas. Slik oppsøkende virksomhet kan bli en saldering dersom bevilgningene er for små. For andre sentra er det aktuelt å legge til rette for å kunne motta skoleklasser med lengre reiseavstander og tilhø-rende ekstrakostnader.

Stabilt og variert lærertilbud Læreutdanning i realfag og praktisk pedagogikk er en viktig oppgave for vitensentrene. Med en solid driftsfi-nansiering, vil sentrene kunne utvikle et mer variert og konkurransedyktig tilbud til etter- og videreutdanning av lærere. Det vil være en effektiv utnyttelse av investeringen i hvert senter, og en måte å få den praktiske og varierte vitensenterpedagogikken ut i flere skoler. Vitensentrene blir da regionale kompetansesentre for lærerne.

Mer kunnskap om hva som virker Bedre økonomiske rammer vil kunne styrke VITEN-programmets og sentrenes satsing på forskning på virk-ningene av vitensentrenes tilbud. Gjennom slik forskning frembringes ikke bare viktig dokumentasjon, men også et grunnlag for å utvikle de beste pedagogiske programmene og stadig bedre utstillinger og eksperimenter.

Vitensentrene gir merverdiSentrene representerer en viktig del av skolenes infra-struktur, ved at de tilbyr kostbare eksperimenter og en god utstyrsplattform for alle skolene i regionen Skal sentrene fylle en slik rolle, må drift, vedlikehold og fornyelse være riktig finansiert.

Vitensentrene er en sentral del av et moderne undervis-ningssystem. Vi må ta oss råd til å lære ved å gjøre – og til å opprettholde kvaliteten på den betydelige investeringen som er gjort i etableringen av et nett av regionale viten-sentre. Norge får mye igjen for beskjedne statlige midler ved denne modellen.

13

Kilder• bailey, e., kelley, j. og hein, g.e. (1996): Summative Evaluation Report for Investigate!,

Cambridge, mass.: program evaluation and research group, lesley College.• bamberger, y. og tal, t. (2006): learning in a personal Context: levels of Choice in a free

Choice learning environment in science and natural history museums. Science Education, 91 (1), 75–95.

• ben gammon Consulting (2012): evaluation of The Globe exhibition at Cern.• braund, m. og reiss, m. (2006): towards a more authentic science Curriculum: the

contribution of out-of-school learning. International Journal of Science Education 28 (12), 1373–1388.

• deWitt, j. og hohenstein, j. (2010): school trips and Classroom lessons: an investigation into teacher–student talk in two settings. Journal of research in science teaching,47 (4), 454–473.

• duckworth, e., easley, j., hawkins, d. og henriques, a. (1990): Science Education: A Minds-On Approach for the Elementary Years. hillsdale: lawrence erlbaum associates.

• eCsite ( 2008): the impact of science & discovery Centres: a review of worldwide studies». 21 sider.

• falk, j.h. og dierking, l.d. (2000): Learning from museum.Visitor Experiences and the Making of Meaning. plymouth: altamir.

• fors, v. (2006): The Missing Link in Learning in Science Centres. doktoravhandling. luleå: luleå universitet.

• frøyland, m. (2010): Mange erfrainger i mange rom. Variert undervisning i klasserom, museum og naturen. abstarkt forlag.

• kahr-højland, a. (2010): Læring er da ingen leg? En undersøgelseaf unges oplevelser i og erfaringer med en mobilfaciliteretfortælling i en naturfaglig kontekst. doktoravhandling. københavn: syddansk universitet.

• nordahl, s. (2010): kunnskapsstatus - bibliografi over norske vitensenterstudier 2003−2010. norges forskningsråd.

• osborne, j.f. (1998): Constructivism in museums: a response. Journal of Museums education, 23 (1), 8–9.

• pedretti, e.g. (2004): perspectives on learning through research on Critical issues-based science Center exhibitions. Science Education, 88 (suppl. 1), s34–s47.

• Quistgaard, n. og ingemann, b. (2010): hvad er spørgsmålet? – om at skabe et læringsrum i udstillingen. Nordisk museologi nr. 1, 50–63.

• rennie, l.j. (2007): learning science outside of school. i s.k. abell og n.g. lederman (red.), Handbook of Research on Science Education. side 125–167. mahwah, n.j.: lawrence erlbaum.

• sauber, C.m. (1994): Experiment Bench: A Workbook for BuildingExperimental Physics Exhibits. st. paul: science museum of minnesota

• schreiner, C; henriksen, e.k.; sjaastad, j.; jensen, f. og løken, m. (2010): vilje-con-valg:valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning. kimen 2.

• the strategic Counsel (2008): the online survey with university students across Canada. Ca Canada.

Documents

ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET … · 2012-05-03 · ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET FORMIDLINGSSENTER PÅ CAMPUS ÅS (FØRSTEGANGS BEHANDLING) ... at UMB inntar