Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt?

MENON-PUBLIKASJON April 2013

av Sveinung Fjose, Magnus Utne Gulbrandsen, Christian Mellbye, Erik Jakobsen og

Jens Fredrik Skogstrøm

Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Rapport

Menon Business Economics 1 RAPPORT

Innhold 1. Nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom ...................................................................... 2

2. Norsk maritim næring er produktiv, og nettolønn skal bidra til å sikre at verdiskapingen blir i Norge . 4

2.1.1. Maritim næring blir i økende grad kunnskapsintensiv .......................................................................... 6

3. Sysselsettingsordningene for sjøfolk skal bidra til å hindre utflagging og sikre sysselsetting i rederiene

8

3.1. Dagens nettolønnsordning......................................................................................................................... 8

3.1.1. Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse finansieres som følge av nettolønnsordningen ........................ 9

3.2. Forslag til utvidelse av dagens nettolønnsordning .................................................................................. 10

4. Metode og forutsetninger ved beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av

nettolønnsordningen ..................................................................................................................................... 12

4.1. Beregningene gjennomføres som en kost-nytteanalyse ....................................................................... 12

4.1.1. Analyseperioden er satt til 10 år ........................................................................................................ 13

4.2. Samfunnsøkonomiske kostnader ved nettolønnsordningen ................................................................. 14

4.3. Tap av verdiskaping som følge av at ordningen avskaffes ....................................................................... 15

4.3.1. Omstillinger og oppsigelser medfører også andre kostnader for de berørte enn tap av

lønnsinntekt. ........................................................................................................................................................ 18

4.4. Lovfesting av ordningen vil sørge for stabile rammebetingelser som er en forutsetning for langsiktig

utvikling av næringen. .......................................................................................................................................... 18

5. Er oppheving av taket og utvidelsen av ordningen samfunnsøkonomisk lønnsomt? ......................... 19

5.1. Ved gradvis oppsigelse av overordnede, umiddelbar oppsigelse av underordnede er ordningen

samfunnsøkonomisk lønnsom ............................................................................................................................. 19

5.2. Ved umiddelbar oppsigelse er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom ............................................ 20

5.3. Ved gradvis oppsigelse av alle oppsagte over 4 år er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom dersom

verdien av klyngeeffektene er over 400 millioner kroner .................................................................................. 22

Referanseliste ................................................................................................................................................ 24

Liste over intervjuede personer ..................................................................................................................... 25

Vedlegg: Beregningsmåte ved ulike scenarier ................................................................................................ 26


1. Nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom

Menon vurderer i denne rapporten om en utvidet nettolønnsordning, inkludert skip registrert i Norsk

Internasjonalt skipsregister (NIS) og uten tak, er samfunnsøkonomisk lønnsom. I beregningen regner vi to

scenarier mot hverandre: et opphør av ordningen mot en utvidelse av ordningen.

Beregningene er gjort ved en kost-nytteanalyse i tråd med Finansdepartementets veileder for

samfunnsøkonomiske analyser, og i tråd med nye føringer gitt i NOU 2012: 16 om samfunnsøkonomiske

analyser. Beregningene bygger på de forutsetninger som Econ Pöyry brukte i sin test av samfunnsøkonomisk

lønnsomhet i 2010. Econ Pöyry beregnet i 2010 at ordningen var samfunnsøkonomisk ulønnsom.

Menon viser at en utvidet ordning uten tak er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et tiårsperspektiv. I følge våre

beregninger er en slik ordning samfunnsøkonomisk lønnsomt selv uten at vi tar hensyn til klyngeeffekter i

næringen, som er svært vanskelig å beregne. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted kan det virke paradoksalt at

det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å subsidiere en næring, og spesielt en næring som har høy

lønnsomhet og lønnsevne. Samtidig er det nettopp høy lønnsomhet og lønnsevne, i kombinasjon med at

rederiene raskt har mulighet til å flagge ut skipene og erstatte norsk mannskap med mannskap fra lavkostland,

som forklarer at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Den norske rederinæringen har langt høyere avkastning på arbeidskraft og kapital enn gjennomsnittet av norsk

næringsliv. God avkastning kan i stor grad forklares ved at rederiene har vridd seg bort fra tradisjonell skipsfart

med høy priskonkurranse til mer spesialiserte tjenester innen olje og gass. Samtidig har rederiene stor

mulighet til raskt å flagge ut og erstatte norsk mannskap dersom de finner at andre lands ordninger i stor grad

er bedre enn de norske.

De fleste europeiske land har nettolønnsordninger i ulike former. De fleste ordningene, herunder svensk,

dansk og brittisk, skiller seg imidlertid fra den norske ved at de anses som mer attraktive. Ettersom den norske

ordningen har et tak på støtte, et tak som ikke justeres med inflasjon og lønnsvekst, blir den norske ordningen

hvert år stadig mindre konkurransedyktig. Norske rederier har i økende grad valgt å flagge ut skipene og bytte

ut eksisterende underordnet mannskap med mannskap fra land hvor lønnskostnadene er langt lavere. Ved et

opphør av ordningen vil utflagging skje i stort omfang. Ettersom det norske mannskapet har høy lønn,

medfører en slik tilpasning at samfunnet taper verdiskaping. Tapet skjer som følge av at en andel av disse går i

land og i gjennomsnitt får en inntekt som er lavere enn den de hadde på skipene. Ettersom tap av verdiskaping

som følge av lønnsreduksjon og arbeidsledighet overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene ved en utvidet

ordning over en ti-års periode, regnes den for å være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Vi har, som nevnt, ikke tatt hensyn til klyngeeffekter i maritim næring. Norsk maritim næring har i dag om lag

100 000 sysselsatte og utmerker seg både ved høy lønnsomhet og ved å være komplett i den forstand at den

består av verft, rederier og utstyrsprodusenter og tjenesteprodusenter. Arbeidskraften flytter i stor grad

mellom ulike deler av næringen. De delene av næringen som ikke omhandler rederiene, slik som verft,

utstyrsprodusenter og tjenesteprodusenter uttrykker at den praktiske erfaringen sjøfolkene har er meget

verdifull for å sikre at leveransene blir tilpasset markedets behov. Et bortfall eller manglende justering av

ordningen vil bidra til å svekke nyrekruttering til rederiene i betydelig grad. Manglende nyrekruttering av

ansatte vil således kunne påføre hele maritim næring et tap på sikt. Dette tapet er imidlertid svært vanskelig å


beregne, og er følgelig ikke tatt med i regnestykket. Om dette hadde vært tatt med, ville samfunnsøkonomisk

lønnsomhet stige.

Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er komplisert. I disse beregningene har vi tatt forutsetninger

basert på forskning, tidligere utredninger og intervjuer med næringen. Forutsetningene kan på enkelte punkter

være usikre, og resultatet må følgelig tolkes med varsomhet. Resultatene er spesielt følsomme for valg av

analyseperiode.

Forslag om heving av taket og utvidelse av ordningen til NIS kommer som et resultat av at andre land stadig får

bedre ordninger enn den norske. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted ville det vært bedre om vilkårene ble

likere ved at alle land behandlet rederinæringen i tråd med annet næringsliv. At kun Norge foretar en slik

tilpasning vil imidlertid i følge våre beregninger ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt i et tiårs perspektiv.


2. Norsk maritim næring er produktiv, og nettolønn skal bidra til å sikre at verdiskapingen blir i Norge

Norsk maritim næring hadde i 2011 en samlet verdiskaping på om lag 150 milliarder kroner og hadde om lag

100 000 ansatte (Nærings- og handelsdepartementet, 20121).

Maritim næring er kjennetegnet av å ha god vekstevne, lønnsomhet og produktivitet. I perioden 2004-2011

økte verdiskapingen i næringen fra i overkant av 60 milliarder til over 140 milliarder, slik det er vist i figuren

nedenfor. Næringens andel av total verdiskaping i norsk næringsliv økte fra 8 til i overkant av 9 prosent i

samme periode.

Figur 1: Maritim verdiskaping og næringens andel av norsk næringsliv2 2004-2011.

Maritim næring har høyere verdiskaping per ansatt enn gjennomsnittet av norsk næringsliv. Arbeidskraften

kaster altså mer av seg i maritim næring enn hva den gjør i gjennomsnittet av norsk næringsliv.

Sysselsettingsvekst i maritim næring bidrar således til å gjøre Norge til et rikere land. I figuren nedenfor viser vi

gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt etter den næringskategorisering som ble benyttet i

forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge»

11

Nærings- og handelsdepartementet 2012: St. prp nr. 1 2 Norsk næringsliv ekskludert olje- og gassoperatører.


Figur 2: Gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt i «Et kunnskapsbasert Norge næringer» i 2011. Kilde: Menon 20133

Som det går frem av tabellen har maritim næring en gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt på om lag 1,5

millioner kroner, mot et snitt for norsk næringsliv på om lag 1 million. Om arbeidskraft forlater maritim næring

og går over til andre næringer med lavere verdiskaping per ansatt, bidrar dette til å gjøre verdiskapingen i

Norge lavere.

Høy verdiskaping per ansatt kan imidlertid i noen grad forklares med at maritim næring er mer kapitalintensiv

enn øvrig norsk næringsliv. I figuren nedenfor viser vi derfor gjennomsnittlig avkastning på kapital i utvalgte

norske næringer.

Figur 3: Verdiskaping per investert kroner (anleggsmidler) i utvalgte norske næringer

3 Vi har for gjennomsnittet av norsk næringsliv valgt å ekskludere lisenshaverne på norsk sokkel. Deres verdiskaping er på

om lag 450 milliarder kroner, og skriver seg i stor grad til utvinning av en naturgitt ressurs.

3,2

1,8 1,6 1,5 1,4

1,2 1,0 0,9 0,9 0,9

0,7 0,6 0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

Mill

ion

er

kro

ne

r

-

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

Maritim/ Offshore Teknologisk industri Forbruksvarer Prosessindustri Sjømat


Som det går frem av figuren har maritim næring høyere avkastning på kapital enn andre større norske næringer

som teknologisk industri, forbruksvareindustri, prosessindustri og sjømat.

Høy lønnsomhet og sterk vekst i maritim næring kan i stor grad forklares med en strukturendring i næringen

der bedriftene gradvis har vridd seg mot petroleum. I perioden 2001 til 2011 økte den andelen av maritim

næring som er rettet mot petroleum fra 40 til 70 prosent. Leveransene til petroleumsnæringen er ofte i sin

natur mer spesialiserte, hvilket begrenser omfanget av konkurranse. Lønnsomhet har derfor vært høyere i

dette segmentet enn i mer tradisjonelle segmenter av maritim næring.

2.1.1. Maritim næring blir i økende grad kunnskapsintensiv

Maritim næring blir i økende grad kunnskapsbasert. Dette er blant annet dokumentert i «En kunnskapsbasert

maritim næring4». Kunnskap utvikles og spres i et komplekst samspill innad i og mellom bedrifter og andre

aktører i næringsmiljøer. Med maritim kompetanse tenker man først og fremst på sjømannskap –

driftskompetanse på skip – selv om andre typer kompetanse også er viktig for næringen. Rederiene forsyner

resten av det maritime miljøet med personer med driftskompetanse fra skip i form av sjøfolk og sjøoffiserer

som går i land senere i karrieren. Strømmene av individer fra skolebenk og studiesteder, via drift om bord på

skip og tilbake til landbaserte jobber kan beskrives som et kompetansemessig økosystem: Sjøfolk utdannes på

maritime yrkesskoler, fagskoler og høyskoler og får lære- og kadettplasser på norske skip. Etter en del år på

skip tar de med seg kompetansen til andre jobber, for eksempel verft, rederihovedkontorer, skipskonsulenter,

bank/forsikring, forskning, Losvesenet og Sjøfartsdirektoratet. På den måten tilfører de kunnskap og erfaringer

som ellers ikke ville tilflytt det maritime miljøet. En beskrivelse av denne mekanismen gis i figuren nedenfor:

Figur 4: En illustrasjon på klyngeegenskaper i maritim næring. Kilde: Ernst & Young

Menon har dokumentert omfanget og betydningen av den erfaringsbaserte kompetansen i «En

kunnskapsbasert maritim næring» (Menon, 2011). I denne rapporten fremgår det at 60 prosent av

4 Menon 2011: En kunnskapsbasert maritim næring


respondentene oppgir at de i høy grad styrker bedriftenes kunnskap og kompetanse ved å rekruttere personer

med erfaring fra maritim næring. Kompetanse gjennom erfaring fra andre næringer vurderes som mindre

verdifull. Kun 6 prosent bruker dette virkemidlet for å styrke kunnskap og kompetanse.

Figur 5: Andelen respondenter som i høy grad eller ingen grad benytter følgende rekrutteringskilder for å styrke bedriftens kunnskap/kompetanse. Kilde: Menon 2011

Oversikten viser at erfaring fra næringen, sammen med sjøoffiserer og internasjonal erfaring oftest brukes for å

styrke kompetanse, og at dette anses som viktigere enn rekruttering av nyutdannede.

Betydningen av den praktiske kompetansen er også dokumentert i andre studier. I Fafo-rapporten «Fra sjø til

land» (2012) fremgår det at syv av ti av de spurte i næringen sier seg enige i følgende påstand: «Ansatte med

erfaring fra sjø har en kompetanse vi er avhengig av for å drive/utvikle vår virksomhet». Med andre ord

sjøerfaring er meget viktig for videre utviklingen av klyngen.

For at kompetansesystemet skal fungere kreves det at det faktisk er strømmer av sjøfolk og sjøoffiserer som

velger å forlate skipene for å ta jobber i land. For å sikre fortsatt strøm av personell fra sjø til land er det viktig

med rekruttering. Econ Pöyry slo i sin analyse fast at nettolønnsordningen først og fremst har effekt når det

gjelder underordnede, ettersom global mangel på offiserer begrenser rederienes mulighet til å bytte ut

overordet personell. Samtidig påpeker både Econ Pöyry og Fafo-rapporten "Fra sjø til land" (2012), at det å

starte som underordnet er en vanlig karriereløp for overordnede.

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Erfaring fra andre næringer

Erfaring fra FoU

Konkurrentens medarbeidere

Nyutdannede

Internasjonal erfaring

Sjøoffiserer

Erfaring fra næringen

Andel av respondenter som i høy grad eller ingen grad benytter følgende rekrutteringskilder for å styrke bedriftens kunnskap/kompetanse. Kilde: Menon

Høy grad

Ingen grad


3. Sysselsettingsordningene for sjøfolk skal bidra til å hindre utflagging og sikre sysselsetting i rederiene

Fra midten av 1970-tallet opplevde OECD-land en sterk reduksjon i antall registrerte skip og antall ansatte i

rederinæringene. Reduksjonen skyltes delvis en fornyelse av flåten som krevde mindre mannskap, men

hovedforklaringen var at flagging av skip til bekvemmelighetsflagg i større grad tillot at man kunne ha

mannskap med lavere lønn enn hva som ble tillatt i de fleste OECD-land. For å bevare sysselsetting og aktivitet

i de maritime klyngene, etablerte flere europeiske land støtteordninger for sjøfolk på 80-, 90- og 2000-tallet.

Ordningene varierer fra land til land, men felles for ordningene er at de bidrar til å redusere kostnadsulempene

ved å bruke europeiske sjøfolk sammenlignet med sjøfolk fra lavkostnadsland.

Innføring og utvidelse av ordningen i Norge er begrunnet i en utjevning av konkurranseforhold mellom de

europeiske landene. Uten tilsvarende ordninger i Norge som i de øvrige europeiske land, ville rederiene hatt

sterke økonomiske incentiver til å flagge ut og bytte ut norsk mannskap. De europeiske ordningene er hjemlet

«Community guidelines on State aid to Maritime Transport (2004/C 13/03)»

3.1. Dagens nettolønnsordning

Nettolønnsordningen ble innført som en nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR i 2002 med virkning fra

1. juli 2002 – ref. St. prp. nr. 1 (2001-2002) NHD.

Ordningen er utformet på to måter ut ifra hvilke skip som omfattes (Ernst & Young, 1013):

- Refusjonsordning for en prosentvis andel av rederienes lønnskostnader for visse type sjøfolk på

aktuelle NOR- og NIS-skip med et tak på 198 000 kroner.

- Nettolønnsordning med refusjon av rederienes innbetaling av skattetrekk, trygdeavgift og

arbeidsgiveravgift for visse type sjøfolk på aktuelle NOR-skip.

For passasjerskip i utenriksfart i NOR gjelder nettolønnsordningen for besetningsmedlemmer i henhold til

skipets alarminstruks og omfatter refusjon av innbetalt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Nettolønnsordningen omfatter også refusjon av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for lasteskip, brønnbåter,

passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet registrert i NOR og sikkerhetsbemanning på

passasjerskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes. I tillegg til disse nettolønnsordningene er det en

særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS som omfatter 12 % refusjon for lasteskip, passasjerskip og

slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet. For brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet gis det

refusjon på 9,3 %. Disse ordningene vil bare omtales som nettolønnsordningen i resten av rapporten. For

offshorefartøy har det også vært en forutsetning for tilskudd at fartøyene har en transportfunksjon, inkludert

seismikk. Tilskudd forutsetter at sjøfolkene er skattepliktige eller delvis skattepliktige, har trygdeplikt, rett til

sjømannsfradrag og at de innberetter lønnen til pensjonstrygden for sjøfolk (Ernst & Young, 2013). Det stilles i

tillegg særskilte krav til bemanning for at NOR- og NIS-skip skal være berettiget tilskudd.


Fra 1. juli 2008 ble det innført et tak for refusjonsutbetaling på 198 000 kr per sysselsatt og taket har vært

uendret siden. Refusjonsordningene omfatter ikke (Ernst & Young, 1013):

Skip som eies eller leies av det offentlige eller som utfører offentlige oppgaver.

Skip som mottar offentlige tilskudd.

Skip som etter lov om registrering og merking av fiskefartøy er merkepliktige.

Skip på under 100 bruttotonn.

Skip som har mer enn 50 % av sin virksomhet knyttet til drift av havner.

Offshoreskip som flytekraner, lagerskip og produksjonsskip har til nå fått avslag på søknader om nettolønn

(Ernst & Young, 2013).

I tabellen nedenfor vises bevilgning og antall sjøfolk omfattet av ordningene i 2012.

Tabell 1: Bevilgning og antall sjøfolk omfattet av ulike sysselsettingsordninger for sjøfolk i 2012. Kilde: Sjøfartsdirektoratet 2012

Utbetaling 2012 i millioner kroner

Antall omfattet av ordningen i 2012

Nettolønn for skip i NOR 1 258 8 580

Nettolønn for passasjerskip i utenriksfart Color Line 222 1 571

Nettolønn for strekningen Bergen-Kirkenes Hurtigruta 103 891

Særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS 28 513

Ordinær refusjonsordning for skip i NOR og NIS 0

SUM 1 611 11 555

De ulike nettolønnsordningene omtales som regel som nettolønnsordningen, og vi vil i rapporten referere til

ordningene i entall.

3.1.1. Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse finansieres som følge av nettolønnsordningen

Gjennom nettolønnsordningen finansieres Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Rederier som omfattes av

nettolønnsordningen skal innbetale et fast beløp per ansatt til stiftelsen. Stiftelsen bidrar til å finansiere

opplæringsstillinger på skipene. Sammen med sterk vekst i næringen og økte marginer har stiftelsen har vært

avgjørende for at antall opplæringsstillinger med tilskudd har økt fra rundt 1000 stillinger i år 2004 til i

underkant av 3000 stillinger i 2011 (SNMK, 2012).


Figur 6: Utviklingen i det totale antall plasser med tilskudd 2004-2012 (kilde: Årsberetning SMNK, 2012)

Ved en avvikling av nettolønnsordningen vil det økonomiske tilskuddet til ordningen falle bort. Det er naturlig

å anta at brorparten av disse opplæringsstillingene vil forsvinne om nettolønnsordningen fjernes. En viktig

rekrutteringsvei for sjøfolk ville således falle bort.

3.2. Forslag til utvidelse av dagens nettolønnsordning

Taket på nettolønnsordningen bidrar til at ordningen er mindre attraktiv enn ordninger i f.eks Danmark,

Sverige, Storbritannia mv. Flere rederier har derfor sett seg tjent med å flagge ut skip til land med bedre vilkår.

I figuren nedenfor viser vi sammensetning av den norske handelsflåten etter flagg.

Figur 7: Sammensetning av den norske handelsflåten etter flagg. Kilde: SSB

Som det går frem av tabellen har det vært en markant nedgang i skip registrert i NOR etter 2011, mens vi har

sett en tilsvarende økning i skip registrert med EØS flagg. Utflaggingen kan forklares med at ordninger i flere

EØS-land anses som bedre enn den norske. De kan dermed spare kostnader og øke sin konkurransekraft ved å

1348 1653

2001 2067 2295

2461 2465 2803 2875

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

An

tall

op

plæ

rin

gsst

illin

ger

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

2009 2010 2011 2012

Skip

NOR

NIS

Utenlandsk

EØS-flagg


flagge ut, hvilket de også i noen grad har gjort. Som en illustrasjon på hvordan lønnskostnader påvirkes av ulike

innretninger på ordningen, viser vi i figuren nedenfor mannskapskostnader for et ankerhåndteringsfartøy ved

ulik sammensetning av besetningen.

Figur 8: Mannskapskostnader ved ankerhåndteringsfartøy ved ulik sammensetning av mannskap. Kilde: Ernst & Young 2013

Så lenge mannskapskostnadene er høyere enn den oransje streken har rederiene i prinsippet incentiver til å

flagge ut. En fjerning av taket vil imidlertid bidra til å redusere disse incentivene.

Ettersom taket på nettolønnsordningen ikke blir inflasjonsjustert, samtidig som ordninger i andre EØS-land er

rene nettolønnsordninger uten tak, blir den norske ordningen stadig mindre konkurransedyktig. Uten en

justering av taket, er det derfor grunn til å anta at den reduksjon vi har sett fra 2011 vil tilta.

For å gjøre den norske nettolønnsordningen, og dermed norske sjøfolk, mer konkurransedyktige har Maritimt

Forum foreslått en utvidelse av dagens ordning. Forslaget innebærer at lønnstaket for NOR fjernes og at det

innføres tilsvarende nettolønnsordning for NIS. I tillegg foreslås det å lovfeste nettolønnsordningen for å sikre

fastere rammebetingelser for næringen. I forslaget for lovfesting legges det til grunn at sjøfolkene lignes av

bruttolønn som i dag, men det gis fritak for innbetaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift istedenfor at

skatter og avgifter som ikke utbetales inngår som en utgiftspost i statsbudsjettet. Det foreslås også at reglene

om hvilke type skip, mannskap og fartsområde som omfattes av ordningen utvides til å være i samsvar med

EUs regelverk. Fjerning av lønnstaket for NOR vil i følge Ernst & Young 2013 medføre en økning i tilskuddene på

325 millioner kroner årlig i forhold til hva som er anslått i overføringer for 2012. Full inkludering av NIS i

nettolønnsordningen vil føre til økning i tilskuddene på ytterligere 390 millioner kroner i året (Ernst & Young,

2013).

Bakgrunnen for forslaget om å utvide ordningen er at dagens ordning medfører en gradvis reduksjon i norske

sjøfolks konkurranseevne ettersom lønningene stiger mens taket for refusjon holdes fast. Tilsvarende

ordninger i andre europeiske land, som Sverige og Danmark, har ikke de samme begrensningene noe som gjør

det stadig mindre lønnsomt for norske rederier å beholde norsk mannskap. Spesielt gjelder dette for norske

offiserer som allerede i dag har lønninger som gjør at skatteutgiftene langt overstiger taket for refusjon. Selv

om den negative effekten av taket er størst for offiserene nærmer også gjennomsnittsnivået for underordnet

0

5

10

15

20

25

30

Fillipinsk Norsketoppoffiserer,resten filipinsk

Norsk mednettolønn uten tak

Dagens modellmed nettolønn

Norsk utennettolønn

Mill

ion

er

kro

ne

r


personell seg grensen for refusjon. Med samme lønnsvekst fremover vil refusjonstaket overskrides også for

denne gruppen sjøfolk. De særskilte reglene for NIS-skip gjør at kostnadsforskjellen for bruk av norske sjøfolk

kontra utenlandske øker gradvis noe som reduserer tilgangen for norsk sjøbasert erfaring fra denne delen av

flåten (Ernst & Young, 2013).

4. Metode og forutsetninger ved beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av nettolønnsordningen

I dette kapitelet skisserer vi metode for beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av

nettolønnsordningen. Vi beregner da hvilken samfunnsøkonomisk virkning et bortfall av ordningen vil ha.

Metoden for beregningene er tilnærmet identisk med metoden benyttet av Econ Pöyry i 20105. Beregningene

er gjort i tråd med Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet,

20096). Samtidig tar beregningene også hensyn til NOU 2012 16s

7 vurderinger knyttet til renter ved beregning

av nåverdi. I forhold til Econ Pöyrys beregninger har vi oppdatert materialet med nye tall knyttet til lønn og

kostnader ved en utviding av ordningen. I tillegg har vi også valgt å ta hensyn til det lønnstapet oppsagte sjøfolk

trolig vil få ved et opphør av ordningen.

4.1. Beregningene gjennomføres som en kost-nytteanalyse

Beregningen er foretatt gjennom en nytte-kostnadsanalyse. I nytte-kostnadsanalyser beregnes prissatte

kostnader opp mot prissatt nytte. I mange tilfeller fremkommer nytte eller kostnader som ikke er mulig å

tallfeste. Da skal dette redegjøres for, og deretter holdes opp mot forskjellen mellom beregnede kostnader og

prissatt nytte (Finansdepartementet, 2009). En får da et bilde av hvor mye de ikke prissatte nyttevirkninger må

være verdt for at prosjektet skal anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er illustrert i figuren

nedenfor.

5 Econ Pöyry 2010: Rapport 2010-023: Evaluering av sysselsettingsordningen for sjøfolk

6 Finansdepartementet (2009): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

7 NOU 2012 16: Samfunnsøkonomiske analyser


Figur 7: Illustrasjon av nytte-kostnadsanalyse

I det følgende vil vi beskrive hvordan vi har beregnet kostnader og nytte ved nettolønnsordningen. Under

beskrivelsen av nytte, vil vi også beskrive de klyngeeffekter som eksisterer i maritim næring. I neste kapittel vil

vi vise resultatene av den metode og de forutsetninger vi legger for den samfunnsøkonomiske analysen.

4.1.1. Analyseperioden er satt til 10 år

Analyseperioden er, i likhet med Econ Pöyry (2010), satt til ti år. Fordi det i utgangspunktet ikke er noen

tidsavgrensning for ordningen er det ikke opplagt hvilke analyseperiode som skal legges til grunn. På den ene

side varer den dispensasjonen som er gitt gjennom EUs stated guidelines i syv år. At det er usikkerhet knyttet til

om det gis hjemmel for ordningen etter syv år, taler for at en syvårshorisont legges til grunn. En analyseperiode

på syv år vil imidlertid ikke fange opp at nettonytten av ordningen blir negativ over tid ettersom personer som

mister jobben ved at ordningen opphører gradvis finner seg nye jobber samtidig som kostnadene ligger fast.

Analyseperioden er altså for kort til å fange opp de langsiktige strukturelle effekter som kommer som følge av

en eventuell avvikling.

Vi har derfor, i likhet med Econ Pöyry, valgt en analyseperiode på 10 år. Et tiårsperspektiv fremstår som

hensiktsmessig fordi det fanger opp sysselsettingseffekter på kort og mellomlang sikt. Usikkerhet rundt

ordningens eksistens, dynamikken i arbeidsmarkedet og problemstillinger knyttet til pensjonsalder for de

berørte vil være tiltagende jo lenger frem i tid analysen strekker seg.

Om vi hadde valgt en lengre analyseperiode ville nettonytten av ordningen bli redusert, og ordningen således

bli ansett som mindre samfunnsøkonomisk lønnsom eller mer samfunnsøkonomisk ulønnsom. Jo lenger

tidsspenn man gir analysene, jo større er imidlertid usikkerheten, blant annet fordi vi da vet lite om hvordan

norsk økonomi vil utvikle seg. I vedlegget til rapport viser vi imidlertid en beregning av samfunnsøkonomisk

lønnsomhet hvor analyseperioden er 15 år.

Kostnad Prissatt nytte

Ikke prissatt nytte

Ikke-prissatt nytte kan være avgjørende for om et prosjekt blir vurdert som samfunns-økonomisk lønnsomt


Kalkulasjonsrente er satt til 4 %

Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser anbefaler en risikofri normalrente på 2 % og

et risikopåslag på ytterligere 2 % for tiltak som kan anses å ha moderat til lav systematisk risiko. NOU 2012:16,

Samfunnsøkonomiske analyser anbefaler at en risikofri rente på 2,5 % med et risikopåslag på 1,5 % benyttes for

alle offentlige tiltak med en varighet på under 40 år. På grunnlag av disse anbefalingene har vi valgt å legge til

grunn en kalkulasjonsrente på 4 % for våre beregninger. For å benytte en annen rente enn 4 % må det være

særskilte argumenter for at den systematiske risikoen for tiltaket fraviker fra andre offentlige tiltak. NOU

2012:16 sier at kalkulasjonsrenten skal reflektere tiltakets alternativkostnad. «Den systematiske risikoen

avhenger av om landet går bra eller dårlig når avkastningen fra prosjektet er ventet å komme. Hvis økonomien

går godt, kan man forvente at prosjektets bidrag til landets verdiskaping er mindre verdsatt. Dette kan komme

fram i analysen ved å bruke en høyere kalkulasjonsrente» (NOU 2012: 16). Selv om det kan argumenteres for

at dette er tilfelle for nettolønnsordningen finner vi ikke argumentet tilstrekkelig sterkt til å benytte en høyere

kalkulasjonsrente i denne analysen gitt anbefalingene i Finansdepartementets veileder og NOU 2012:16.

Dersom vi hadde benyttet en høyere kalkulasjonsrente ville det i all hovedsak medføre at nettolønnsordningen

fremstår som mer samfunnsøkonomisk lønnsom eller mindre samfunnsøkonomisk ulønnsom8.

4.2. Samfunnsøkonomiske kostnader ved nettolønnsordningen

Den samfunnsøkonomiske kostnaden som opprettholdelsen av nettolønnsordningen medfører kommer som

følge av reduserte inntekter til Staten, i tillegg til administrative kostnader både for rederiene og

sjøfartsdirektoratet. I 2012 var det bevilget ca. 1 600 millioner kroner til nettolønnsordningen. Ernst & Young

2013 anslår at bevilgningene fra staten vil øke til 1 925 millioner dersom lønnstaket for NOR ordningen fjernes,

gitt dagens lønnsnivå. Videre anslår rapporten at en full inkludering av NIS, uten lønnstak, vil medføre en

ytterligere økning i bevilgningene på 390 millioner kroner. Legger vi dette til grunn vil bevilgningene som følger

av nytt forslag til nettolønnsordning være ca. 2 315 millioner kroner i året.

Dette er imidlertid ikke en kostnad i seg selv, men kun en overføring mellom samfunnsaktører

(Finansdepartementet (2009), Econ Pöyry (2010). Overføringen medfører like fullt en kostnad i form av

effektivitetstapet som følger av at Staten må finansiere disse overføringene gjennom vridende skatter. I

Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser er det oppgitt at skattekostnaden skal

beregnes til å være 20 % av endringen i offentlige utgifter et tiltak medfører.

Den samfunnsøkonomiske kostnaden nettolønnsordningen medfører som følge av mindre offentlige inntekter

utgjør derfor cirka 460 millioner kroner årlig når vi baserer oss på provenyberegningene fra Ernst & Young

(2013). I likhet med Econ Pöyry har vi ikke beregnet skattekostnader som følge av arbeidsledighetstrygd. Om

vi hadde tatt med denne kostnaden ville det bidratt til å øke kostnadene ved avvikling, og således gjort

ordningen enten mer samfunnsøkonomisk lønnsom eller mindre samfunnsøkonomisk ulønnsom.

I Econ Pöyrys rapport fra 2010 oppga Sjøfartsdirektoratet at de bruker ca. 5 årsverk årlig for å administrere

nettolønnsordningen. I vår analyse legger vi til grunn samme ressursbruk for offentlig administrering. Når vi så

multipliserer antall årsverk med gjennomsnittlig lønnskostnad i det offentlige utgjør offentlig administrasjon av

8 Grunnen til dette er at tidsprofilen for netto kontantstrøm over analyseperioden i all hovedsak er positiv de første årene

for deretter å bli negativ etter hvert som flere av de oppsagte går over i nytt arbeid. For å illustrere hvor følsomt regnestykket er for valg av kalkulasjonsrente har vi gjort en følsomhetsberegning av hovedscenarioet med kalkulasjonsrente på 6 %


ordningen ca. 3 100 0009 kr årlig. I tillegg til offentlig administrasjon medfører ordningen kostnader for

rederiene i og med at de må utarbeide søknader for tilbakebetaling av skatt. Vi benytter også her samme

ressursbruk som Econ Pöyry 2010 der rederiene estimerte at de samlet bruker rundt 12 årsverk på å utarbeide

søknader. Ganget med en gjennomsnittlig lønnskostnad inkludert arbeidsgiveravgift, utgjør rederienes

administrative kostander 6 900 00010

kr totalt hvert år. Vi legger til grunn at det administrative omfanget av en

utvidet ordning er det samme som da Econ Pöyry kartla dette i 2010. Grunnen til det er at selv om ny ordning

vil omfatte fler, hvilket kunne tilsi økte administrative kostnader, er utformingen med lovfesting ventet å bidra

til å redusere de administrative kostnadene.

Vi antar at ressursbruk for å administrere ordningen er det samme i dag som det var i 2010 og at administrativ

ressursbruk og tapte skatteinntekter vil være konstant over analyseperioden. Når vi så bruker faste priser i våre

beregninger medfører det at de samlede kostnadene ved nettolønnsordningen er konstant over hele

analyseperioden.

En potensiell kostnad forbundet med å subsidiere en næring er at det opprettholder et kunstig høyt

sysselsettingsnivå i en næring hvor arbeidskraften er mindre produktiv enn i andre næringer. I vår analyse har

vi lagt til grunn at maritim næring er mer produktiv enn norsk næringsliv for øvrig, utenom

petroleumsnæringen, og at dette avspeiles i et høyere lønnsnivå. Dersom det høye lønnsnivået ikke reflekterer

høyere produktivitet, men for eksempel kommer som en følge av nettopp subsidien, vil ordningen påføre

samfunnet et samfunnsøkonomisk tap vi ikke har tatt hensyn til i våre beregninger. Dette vil således kunne

medføre at konklusjonen om samfunnsøkonomisk lønnsomhet i våre beregninger er feil. At lønnsnivået i noen

grad fremkommer i en internasjonal konkurranse taler imidlertid for at subsidieeffekten er begrenset.

4.3. Tap av verdiskaping som følge av at ordningen avskaffes

For å beregne tapet av verdiskaping som følge av en eventuell avskaffing av nettolønnsordningen har vi

benyttet oss av samme forutsetninger som Econ Pöyry (2010). Utgangspunktet for beregningene er at vi antar

at 1030 overordnede og 3800 underordnede vil miste jobben dersom nettolønnsordningen blir avskaffet.

Anslaget fra Econ Pöyry var gjort på bakgrunn av intervjuer gjennomført med om lag 50 rederier. I

gjennomføringen av denne analysen har vi gjennomført intervjuer med 8 rederier. Disse bekrefter funnene fra

2010 om at rederiene ved et bortfall av ordningen vil flagge ut og erstatte alle underordnede og et mindre

antall overordnende.

Vårt anslag om antallet som mister arbeidet tilsvarer Econ Pöyrys anslag fra 2010. Flere forhold trekker i

retning av at dette tallet bør endres:

I 2010 omfattet ordningen om lag 11 200 personer, mens antallet i 2012 har sunket til 11 00011

.

9 Vi har lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønn på 489 600 kr for statlige ansatte utenfor helseforetakene. Tallet er hentet

fra tabell 08702 i SSBs statistikkbank. Vi har deretter lagt til 25 % for kostnader knyttet til pensjon, sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift på samme måte som Econ Pöyry 2010. 10

Vi har beregnet gjennomsnittlig årslønn inkludert arbeidsgiveravgift ved å oppjustere tallene fra Econ Pöyry 2010 (gjennomsnittlig lønnskostnader i rederiene i 2007) med gjennomsnittlig lønnsvekst i privat sektor i perioden 2007-2012 beregnet fra tabell 06483 og 08059 i SSBs statistikkbank. 11

Det gjøres oppmerksom på at ordningen utbetales 6 ganger i året. Det totale antallet sjøfolk det gis støtte til i løpet av året er 66 249. Ved å dividere på 6, finner vi at ordningen omfatter 11 041 sjøfolk. Samtidig vil det være slik at det kan utbetales støtte for en sjømann i en periode og en annen i en annen, og at totalt antall sjøfolk som er omfattet av ordningen således kan være over 11 041.


Econ Pöyry antok, på bakgrunn av intervjuer med næringen, at ingen rederier ville flytte

administrative funksjoner ut av landet om ordningen ble lagt ned. Intervjuer foretatt i 2013 viser

imidlertid at enkelte rederier trolig vil flytte administrative oppgaver knyttet til bemanning av skip ut

av landet ved utflagging. Videre vil det være aktuelt for enkelte rederier å flytte hele virksomheten ut

av landet.

Econ Pöyry beregnet effektene av en eventuell avskaffing av dagens nettolønnsordning, mens vi ser på

effekten av å fjerne en eventuell utvidet nettolønnsordning. Sysselsettingseffekten av å utvide

ordningen vil mest sannsynlig være sterkere enn dagens ordning. Dette trekker i retning av at antall

oppsigelser som følger av en avskaffelse av ordningen kan være høyere enn hva Econ Pöyry la til

grunn.

Econ Pöyry beskriver sitt anslag fra 2010 som et maksimumsanslag for antall oppsagte. Gitt listen ovenfor er

anslaget fra 2010 trolig fremdeles godt, men det er mindre grunn til å tro at det er et maksimumsanslag

ettersom en utvidet ordning trolig vil øke rekrutteringen relativt til dagens ordning med medfølgende større

konsekvenser dersom ordningen skulle falle bort.

Effekten av en fullverdig inkludering i nettolønnsordningen av NIS kommer i tillegg til dette. Sysselsettingen i

NIS har hatt en nedgang på om lag 15 % fra 2004 til 2012. Intervjuer med aktører fra næringen, og størrelsen på

årlig reduksjon i antall sysselsatte, indikerer at denne reduksjonen i hovedsak kommer som følge av at norske

offiserer som går av med pensjon ikke erstattes med norske sjøfolk. Det er nærliggende å anta at en fullverdig

nettolønnsordning for NIS kan reversere denne tendensen fordi dette vil gjøre ansettelse av norske sjøfolk

relativt mer attraktivt enn i dagens ordning. Dersom dette er tilfelle vil en fullverdig inkludering av NIS medføre

en nytte for samfunnet gitt at potensielle nyansatte vil ha høyere verdiskapning som sjøfolk i NIS enn i

alternative stilinger. Fjerning av taket for refusjon for NOR vil kunne ha samme effekt på rekrutteringen av

norske sjøfolk. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvilke alternative jobber disse kunne ha hatt og hvor

produktive disse jobbene vil være. Denne usikkerheten er såpass stor at vi ikke har inkludert denne effekten i

våre beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Gitt at produktiviteten i maritim næring er høyere enn i

resten av norsk næringsliv (uten om petroleumsnæringen) vil dette kunne medføre at nytteeffekten av en

utvidet nettolønnsordning underestimeres.

Ved bortfall av ordningen antar vi at om lag halvparten av de som i dag er omfattet av ordningen vil miste

jobben, mens de resterende trolig vil beholdes selv ved utflagging. Bakgrunnen for at ikke alle mister arbeidet

er at det på global basis er mangel på offiserer, og norske offiserer ikke raskt lar seg erstatte. Videre antas det

at flere sjøfolk har kompetanse med en verdi som overstiger lønnsforskjeller mellom norske og utenlandske

sjøfolk, og at rederiene derfor vil se seg tjent med å beholde deler av mannskapet.

De fleste av de som mister jobben vil trolig gå inn i nye jobber umiddelbart, mens noen vil bli arbeidsløse for en

periode eller falle helt ut av arbeidsmarkedet. For å beregne arbeidsledighet og frafall fra arbeidsmarkedet har

vi, i likhet med Econ Pöyry, basert oss på empiriske data fra bedriftsnedleggelser i perioden 1991-2000

(Salvanes mfl., 2009). Salvanes mfl. har med bakgrunn i historiske data kartlagt andelen personer som er over i

ny jobb etter 1 og 5 år som følge av en masseoppsigelse. Disse anslagene er deretter sammenliknet med

sysselsettingsandelen i en kontrollgruppe.

I tabellen nedenfor har vi oppsummert resultatene fra Salvanes mfl. (2009):


Tabell 2: Sysselsetting i prosent ved masseoppsigelser versus kontrollgruppe (fra side 60 i Econ rapporten, hentet fra Salvanes 2009)

Oppsagte i industri

Kontrollgruppe Differanse

1 år 5 år 1 år 5 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år

Sysselsatt prosent

71,3 81,1 95,2 89,0 -23,9

-7,9

Registrert arbeidsledig prosent 18,9 6,3 1,6 2,7 17,3 14,6 11,8 9,1 6,3 3,6

Utenfor arbeidsstyrken prosent 9,8 12,6 3,2 8,3 6,6 6,1 5,7 5,2 4,8 4,3

For det året oppsigelsene gjennomføres bruker vi differansen mellom sysselsatte ved masseoppsigelse og

kontrollgruppen etter et år. Fra et år etter oppsigelse (år 2 i tabellen) og utover har vi antatt at differansen

faller lineært fram til 5 år etter oppsigelse (år 6 i tabellen), men at den deretter er konstant for resten av

analyseperioden12

.

For å beregne tapet av verdiskapning som følge av redusert sysselsetting dersom nettolønnsordningen

avskaffes multipliserer vi antall personer uten arbeid med den gjennomsnittlige lønna de ville oppnådd uten

oppsigelse.

I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige lønnskostnader for over- og underordnede sjøfolk i 2009 og 2012.

Tabell 3: Gjennomsnittlig lønnskostnader for overordnet og underordnet mannskap i 2010 og 2013

Econ Pöyry (2010) Menon (2013)

Overordnet 668 000 748 306

Underordnet 443 000 496 257

Vektet snitt 491 281 550 006

Veksten i lønnskostnader er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnsvekst for

transportnæringene i perioden 2009-2012.

En utflagging og bytte av mannskap kan reelt sett ha en positiv effekt i form av høyere overskudd i rederiene. I

likhet med Econ Pöyry har vi ikke tatt med denne effekten. Bakgrunnen for dette er at nettolønnsordningen i

prinsippet skal bidra til å utjevne forskjeller i lønnsnivå for norske og utenlandske sjøfolk. Dersom overskuddet

skal øke betydelig, må det altså skyldes at ordningen i dag ikke fullt ut dekker lønnsforskjellene. I så tilfellet

ville vi sett et større omfang av utflagging. At utflaggingen ikke er større tross rederienes eksisterende

incentiver kan imidlertid også ses på som et uttrykk for den positive effekt rederiene ser ved å opprettholde

sysselsettingen og dermed også klyngeeffektene.

12

Salvanes mfl. anslår kun andeler sysselsatte for de to gruppene etter ett og fem år. Vi har derfor ekstrapolert disse

tallene for å anslå tilsvarende andeler fra 2-5 år etter oppsigelse ved å anta en lineær trend der andelen i de to gruppene nærmer seg hverandre


Lønnsreduksjon som følge av jobb-bytte

Utover økt arbeidsledighet vil det oppstå et tap av verdiskapning dersom ansatte med relativt høy lønn i

maritim næring går over i nye jobber med lavere lønn. Dette vil utgjøre en samfunnsøkonomisk kostnad i og

med at lavere lønn i teorien avspeiler en lavere avkastning for arbeidsgiver og samfunnet. Dette verditapet

beskrives i Econ Pöyry 2010, men er ikke inkludert i beregningene fordi usikkerheten rundt eventuelle anslag av

denne kostnaden er vurdert å være for høy.

Over tid anslår Salvanes mfl. (2009) en lønnsreduksjon på 4,5 % i forhold til hva lønnsutviklingen ville vært

dersom de ikke hadde mistet jobben. Vi er enig i Econ Pöyrys vurdering at det er stor usikkerhet knyttet til hvor

eventuelt oppsagte fra maritim næring vil ansettes dersom de mister jobben og dermed hvilke lønn de vil få i

sine nye jobber. Vi mener likevel at det er sannsynlig at de i snitt vil gå inn i næringer med lavere

gjennomsnittslønn. Grunnen til dette er en antagelse om at dersom ansatte i rederiene kan oppnå høyere lønn

i en annen jobb ville de byttet arbeidsgiver allerede og at man kan forvente at ikke alle oppsagte får jobb i

samme næring. For de som er nødt til å bytte næring vil man kunne anta at lønnsdifferansen er høyere siden de

besitter kunnskap spesifikt for maritim næring som de ikke blir belønnet for i andre næringer. I tillegg kommer

det faktum at det for personer med liknende utdanningsnivå i dag kun er petroleumssektoren som har et

lønnsnivå tilsvarende maritim næring.

4.3.1. Omstillinger og oppsigelser medfører også andre kostnader for de berørte enn tap av lønnsinntekt.

Salvanes mfl. (2009) trekker fram at kostnadene for samfunnet ved omstilling og oppsigelser er mer enn bare

redusert produktivitet. Arbeidsløshet vil kunne gjøre at humankapital forvitrer og medfører en psykologisk

påkjenning for de som mister jobben, spesielt ved langvarig arbeidsløshet. Store omstillinger kan også medføre

kostnader i form av usikkerhet og stress for de ansatte som beholder jobben. Salvanes mfl. (2009) fremhever at

disse kostnadene kan være av vel så stor betydning som det direkte inntektstapet en oppsigelse medfører.

4.4. Lovfesting av ordningen vil sørge for stabile rammebetingelser som er en forutsetning for langsiktig utvikling av næringen.

Dagens ordning er ikke lovfestet og innhold og omfang bestemmes i den årlige statsbudsjettprosessen (Ernst &

Young 2013). Denne innretningen medfører en betydelig usikkerhet for aktørene i maritim næring. Usikkerhet

rundt rammevilkår, spesielt veid opp mot faste rammebetingelser i andre land, vil kunne medføre en

manglende vilje til å satse og utvikle næringen i Norge. En lovfesting av ordningen vil kunne fjerne mye av

denne usikkerheten og dermed være med på å sikre videre vekst og utvikling av maritim næring i Norge.

Uansett må en lovfesting av ordningen ta utgangspunkt i EUs stated guidelines, som gis for en begrenset

tidsperiode.

Aktører i næringslivet fremhever ofte at faste rammebetingelser er en forutsetning for næringsutvikling og

langsiktige investeringer og at dette i mange tilfeller er mer avgjørende for valg av satsingsområde enn omfang

av skatter og reguleringer.

Effekten av dette er imidlertid ikke beregnet.


5. Er oppheving av taket og utvidelsen av ordningen samfunnsøkonomisk lønnsomt?

I dette kapittelet beregner vi samfunnsøkonomisk lønnsomhet av nettolønnsordningen for tre alternative

scenarioer.

Ved umiddelbar oppsigelse av om lag 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av om lag 1000

overordnede over en periode på 4 år

Ved umiddelbar oppsigelse av om lag 4800 ansatte

Ved en gradvis oppsigelse av om lag 4800 ansatte over en periode på 4 år

5.1. Ved gradvis oppsigelse av overordnede, umiddelbar oppsigelse av underordnede er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom

I dette alternativet har vi gjennomført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet gitt at om lag 3800

underordnede mister arbeidet i løpet av et år etter at ordningen opphører, mens om lag 1000 overordnede

mister arbeidet over en 4 års periode. Intervjuer med aktører i næringen viser at dette er det mest sannsynlige

alternativet. Dette skyldes underskudd på overordnet personell og overskudd på underordnet personell på

global basis. I figuren nedenfor viser vi årlig nettogevinst av ordningen over analyseperioden.

Figur 8: Årlig nettogevinst av ordningen ved umiddelbar oppsigelse av underordnet og gradvis oppsigelse av overordnet personell over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

Som det går frem av figuren er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom de 4 første årene for deretter å bli

ulønnsom de påfølgende 6 år. I figuren nedenfor har vi beregnet nåverdien av nytte og kostnader av ordningen

over hele analyseperioden i millioner 2012-kroner.

-150

-100

-50

-

50

100

150

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Mill

ion

er

kro

ne

r


Figur 9: Nåverdi av nytte og kostnader av ordningen ved umiddelbar oppsigelse av underordnet og gradvis oppsigelse av overordnet personell over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

Som det går frem av figuren over overstiger nytten kostnadene med om lag 3 millioner 2012-kroner. En

utvidelse av ordningen og heving av taket er altså i følge våre beregninger samfunnsøkonomisk lønnsomt selv

uten at vi tar hensyn til positive klyngeeffekter og eventuelle positive effekter av nyrekruttering som følge av at

ordningen utvides. Dersom dette tas med i vurderingen øker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for

dette alternativet. Resultatet av lønnsomhetsberegningene er imidlertid svært avhengig av perioden det

beregnes over og lønnsomheten reduseres dersom ordningen vurderes over en lengre periode13

.

Detaljert beskrivelse av beregningene finnes i vedlegg til rapporten.

5.2. Ved umiddelbar oppsigelse er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom

I dette alternativet har vi gjennomført beregninger av samfunnsøkonoms lønnsomhet gitt at om lag 4800

mister arbeidet i løpet av et år etter at ordningen opphører. I figuren nedenfor viser vi årlig nettogevinst av

ordningen over analyseperioden for umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og 1030 overordnede.

13

Dersom vi vurderer nettolønnsordningen over 15 år etter avvikling viser våre beregninger at nettolønnsordningen er

samfunnsøkonomisk ulønnsom med en nettonåverdi på om lag -340 millioner kroner. Det vil si at de positive klyngeeffektene og effekten

av økt rekruttering må overstige 340 millioner i nåverdi over en 15 år periode for at nettolønnsordningen skal være lønnsom dersom

analyseperioden hadde vært 15 år.

Dersom vi legger til grunn en kalkulasjonsrente på 6 % viser våre beregninger at nettonåverdi over en analyseperiode på 10 og 15 år er

henholdsvis i overkant av 40 millioner og -225 millioner 2012-kroner. Det vil si at resultatene av lønnsomhetsberegningene er svært

følsomme for hvor lang periode ordningen vurderes over. Forutsetninger om kalkulasjonsrente har også en relativ stor effekt, men er langt

mindre avgjørende enn valg av analyseperiode.

3 839 3 836

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

Mill

ion

er

kro

ne

r

Nytte Kostnad


Figur 10: Årlig nettogevinst av ordningen ved umiddelbar oppsigelse i millioner 2012-kroner

Som det går frem av figuren er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom de 4 første årene for deretter å være

ulønnsom de påfølgende 6 år. I figuren nedenfor har vi beregnet nåverdien av nytte og kostnader av ordningen

over hele analyseperioden i millioner 2012-kroner.

Figur 11: Nåverdi av nytte og kostnader av ordningen ved umiddelbar oppsigelse i millioner 2012-kroner

Som det går frem av figuren over overstiger nytten av ordningen kostnadene med i overkant av 150 millioner

2012-kroner. En utvidelse av ordningen og heving av taket er altså i følge våre beregninger samfunnsøkonomisk

lønnsomt selv uten at vi tar hensyn til positive klyngeeffekter og eventuelle positive effekter av nyrekruttering

som følge av at ordningen utvides. Dersom disse tas med i vurderingen øker den samfunnsøkonomiske

lønnsomheten for dette alternativet.

-150

-100

-50

-

50

100

150

200

250

300

350

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Mill

ion

er

kro

ne

r

3 988 3 836

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

Mill

ion

er

kro

ne

r

Nytte Kostnad


Econ Pöyry 2010 beregnet dette alternativet til å være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med en netto nåverdi

på -236 millioner kroner. Hovedårsaken til vi nå finner at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom i dette

alternativet er at lønnskostnadene i maritim næring har steget siden forrige analyse og at vi har beregnet

kostnadene av lønnsreduksjon for de som går over i ny jobb14

.


5.3. Ved gradvis oppsigelse av alle oppsagte over 4 år er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom dersom verdien av klyngeeffektene er over 400 millioner kroner

I dette alternativet har vi gjennomført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet gitt at om lag 4800

mister arbeidet over en 4 års periode. Vi anser dette alternativet som mindre realistisk med bakgrunn i

intervjuer med rederiene samt at det er overskudd på underordnet personell på global basis. Rederiene vil

derfor se seg tjent med å bytte ut underordnede personell raskt for å beholde sin konkurranseevne. Erfaringer

fra tidligere utflagging viser at rederiene foretar slike justeringer relativt hurtig. Vi beregner likevel

samfunnsøkonomisk lønnsomhet for dette alternativet siden det ble gjennomført i Econ Pöyrys rapport i 2010.

I figuren nedenfor viser vi årlig nettogevinst av ordningen over analyseperioden.

Figur 12: Årlig nettogevinst av ordningen ved gradvis oppsigelse over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

Som det går frem av figuren er ordningen samfunnsøkonomisk ulønnsom de første 2 årene,

samfunnsøkonomisk lønnsom de påfølgende 4 for siden å være ulønnsom de resterende 4 år. I figuren

nedenfor har vi beregnet nåverdien av nytte og kostnader av ordningen over hele analyseperioden i millioner

2012-kroner.

14

Vi har benyttet en kalkulasjonsrente på 4 % i motsetning til Econ Pöyry benyttet en rente på 7 %. Kalkulasjonsrente på 4

prosent anbefales i NOU 2012 16. Det gjøres oppmerksom på at vi i motsetning til Econ Pöyry har inkludert kostnader som følge av lønnsreduksjon for oppsagte i maritim næring som går over i andre jobber. Selv uten kostnader som følge av lønnsreduksjon vil ordningen

være samfunnsøkonomisk lønnsom i dette alternativet.

-350

-300

-250

-200

-150

-100

-50

-

50

100

150

200

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Mill

ion

er

kro

ne

r


Figur 13: Nåverdi av nytte og kostnader av ordningen ved gradvis oppsigelse over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

Som det går frem av figuren over overstiger kostnaden av ordningen nytten med om lag 400 millioner 2012-

kroner. Uten at en tar hensyn til klyngeeffekter er altså ordningen klart samfunnsøkonomisk ulønnsom ved

dette alternativet. Dersom verdien av klyngeegenskapene og effekten av potensiell nyrekruttering overstiger

400 millioner kroner over en 10 års periode, vil ordningen imidlertid være samfunnsøkonomisk lønnsom også

ved dette alternativet.

Econ Pöyry 2010 beregnet dette alternativet til å være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med en netto nåverdi

på -928 millioner kroner. Hovedårsaken til at ordningen nå er beregnet til å være mindre samfunnsøkonomisk

ulønnsom er at lønnskostnadene i maritim næring har steget siden forrige analyse og at vi har beregnet

kostnadene av lønnsreduksjon for de som går over i ny jobb. 15


15

Vi har benyttet en kalkulasjonsrente på 4 % i motsetning til Econ Pöyry benyttet en rente på 7 %. Det gjøres oppmerksom på at vi i motsetning til Econ Pöyry har inkludert kostnader som følge av lønnsreduksjon for oppsagte i maritim næring som går over i andre jobber. Vi beregner over en analyseperiode på ti år. Dette avviker fra Econ Pöyry 2010 som for gradvis oppsigelse har en analyseperiode som går fra første oppsigelse til og med ti år etter siste oppsigelse. Videre tar Econ 2010 bare med nytte effekten av unngåtte oppsigelser i ti år fra og med oppsigelsen inntreffer. Ved å regne på denne måten tar Econ 2010 med alle kostnader over 13 år, mens nytteeffektene kun beregnes i ti år etter oppsigelse for hver gruppe. Etter vår mening medfører dette at regnestykket blir inkonsistent fordi nytte og kostnader beregnes over perioder med forskjellig lengde. Vi har derfor valgt å holde oss til en analyseperiode som går fra det tidspunkt nettolønnsordningen oppheves og ti år fram i tid, uavhengig av om oppsigelsene skjer umiddelbart eller gradvis.

3 438

3 836

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

Mill

ion

er

kro

ne

r

Nytte Kostnad


Referanseliste

Econ Pöyry (Rapport 2010-023): Evaluering av sysselsettingsordningene for sjøfolk. Tilgjengelig på:

http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/rapporter_2010/nettolonn_evaluering_2010.pdf

Ernst & Young (2013): Konkurransedyktig nettolønn for norske sjøfolk?

Finansdepartementet (2009): Veileder for samfunnsøkonomisk analyser. Tilgjengelig på:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/reg/2005/0029/ddd/pdfv/266324-

veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf

Fafo (Fafo-rapport 2012:22): Fra sjø til land. Betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020.

Tilgjengelig på: http://www.fafo.no/pub/rapp/20249/20249.pdf

Menon (Menon-publikasjon 10/2011): En kunnskapsbasert maritim næring. Tilgjengelig på:

http://menon.no/upload/2011/10/04/eknmaritimv2menon-rapportnr10.pdf

NOU 2012 16: Samfunnsøkonomiske analyser. Tilgjengelig på:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2012/nou-2012-16.html?id=700821

Reve og Sasson (2012): Et kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget 2012

Salvanes, Møen og Huttunen (2009): Bedriftsnedlegging, omstillingsevne og regional mobilitet i norsk økonomi.

Artikkel skrevet på oppdrag av Finansdepartementet. Tilgjengelig på:

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/NOU/Kompetansearbeidsplasser/Gevinstar_kostnader_omstilling.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/rapporter_2010/nettolonn_evaluering_2010.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/reg/2005/0029/ddd/pdfv/266324-veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/reg/2005/0029/ddd/pdfv/266324-veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf

http://www.fafo.no/pub/rapp/20249/20249.pdf

http://menon.no/upload/2011/10/04/eknmaritimv2menon-rapportnr10.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2012/nou-2012-16.html?id=700821

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/NOU/Kompetansearbeidsplasser/Gevinstar_kostnader_omstilling.pdf


Liste over intervjuede personer

Navn Selskap

Terje Vatne Næss Teekay shipping

Nils Olav Troland DOF

Lars Matre Sandfrakt AS

Lidvar Flusund Havila

Torkil Torkildsen Hurtigruta

Per Stange Solstad

Helge Otto Mathisen Color Line

Einar Monstad Color Line

Hans Sande Norsk sjøoffisersforbund

Hilde Gunn Avløyp Norges Maskinistforbund


Vedlegg: Beregningsmåte ved ulike scenarier

Tabell 4: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av overordnede over 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 4 % kalkulasjonsrente)




År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Oppsagte Overordnede 258 258 258 258

Oppsagte Underordnede 3 800

Arbeidsledige Overordnede 62 115 160 197 164 131 106 90 81 81

Arbeidsledige Underordnede 908 787 665 543 422 300 300 300 300 300

Lønnsreduksjon overordnede 6 598 628 13 474 728 20 628 299 28 059 343 29 169 230 30 279 118 31 111 533 31 666 477 31 943 949 31 943 949

Lønnsreduksjon underordnede 97 377 810 101 472 540 105 567 270 109 662 001 115 778 505 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462

Sum nytte 600 729 514 591 242 094 575 866 106 554 601 547 447 023 681 394 992 789 377 327 081 365 549 941 359 661 372 359 661 372

Administrative kostnader 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951

Skattekostnad 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000

Sum kostnad 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951

Differanse nytte-kostnad 127 751 562 118 264 143 102 888 154 81 623 596 -25 954 270 -77 985 162 -95 650 871 -107 428 010 -113 316 580 -113 316 580

Nettonåverdi 3 103 209

År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10







Sum nytte 600 729 514 591 242 094 575 866 106 554 601 547 447 023 681 394 992 789 377 327 081 365 549 941 359 661 372 359 661 372


Skattekostnad 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000

Sum kostnad 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951



År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15



Arbeidsledige Overordnede 62 115 160 197 164 131 106 90 81 81 81 81 81 81 81

Arbeidsledige Underordnede 908 787 665 543 422 300 300 300 300 300 300 300 300 300 300

Lønnsreduksjon overordnede 6 598 628 13 474 728 20 628 299 28 059 343 29 169 230 30 279 118 31 111 533 31 666 477 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949

Lønnsreduksjon underordnede 97 377 810 101 472 540 105 567 270 109 662 001 115 778 505 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462

Sum nytte 600 729 514 591 242 094 575 866 106 554 601 547 447 023 681 394 992 789 377 327 081 365 549 941 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372

Administrative kostnader 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951

Skattekostnad 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000

Sum kostnad 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951

Differanse nytte-kostnad 127 751 562 118 264 143 102 888 154 81 623 596 -25 954 270 -77 985 162 -95 650 871 -107 428 010 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580

Nettonåverdi -337 695 459

År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15



Arbeidsledige Overordnede 62 115 160 197 164 131 106 90 81 81 81 81 81 81 81

Arbeidsledige Underordnede 908 787 665 543 422 300 300 300 300 300 300 300 300 300 300

Lønnsreduksjon overordnede 6 598 628 13 474 728 20 628 299 28 059 343 29 169 230 30 279 118 31 111 533 31 666 477 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949 31 943 949

Lønnsreduksjon underordnede 97 377 810 101 472 540 105 567 270 109 662 001 115 778 505 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462 117 851 462

Sum nytte 600 729 514 591 242 094 575 866 106 554 601 547 447 023 681 394 992 789 377 327 081 365 549 941 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372

Administrative kostnader 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951 9 977 951

Skattekostnad 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000

Sum kostnad 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951

Differanse nytte-kostnad 127 751 562 118 264 143 102 888 154 81 623 596 -25 954 270 -77 985 162 -95 650 871 -107 428 010 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580 -113 316 580



Tabell 8: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 4830 ansatte inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 4 % kalkulasjonsrente)

Tabell 9: Beregnede nytte og kostnader ved gradvis oppsigelse av 4830 antatte over en periode på 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 4 % kalkulasjonsrente)

År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Oppsagte Overordnede 1 030






Sum nytte 758 683 265 678 878 887 599 074 508 519 270 129 411 692 263 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372 359 661 372


Skattekostnad 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000

Sum kostnad 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951



År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10


Oppsagte Underordnede 950 950 950 950





Sum nytte 189 670 816 359 390 538 509 159 165 638 976 697 552 228 947 479 367 940 419 514 656 379 612 466 359 661 372 359 661 372


Skattekostnad 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000 463 000 000

Sum kostnad 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951 472 977 951

Differanse nytte-kostnad -283 307 135 -113 587 413 36 181 214 165 998 746 79 250 995 6 389 988 -53 463 296 -93 365 485 -113 316 580 -113 316 580


Documents

Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt?