33
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Arbeidsinnvandring – virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring – virkninger for Norge...Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeidsinnvandring – virkninger

  • Upload
    others

  • View
    6

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskningRagnar Frisch Centre for Economic Research

    www.frisch.uio.no

    Arbeidsinnvandring – virkninger for Norge

    Knut Røed

  • Frisch Centre

    Innvandring til Norge 1990-2010 0

    1020

    3040

    50In

    nstrø

    mm

    ing

    (100

    0)

    1990 1995 2000 2005 2010

    ArbeidAnnet

    A. Innvandrere (bosatte)

    1990 1995 2000 2005 2010

    UtstasjonerteOrdinære

    B. Nye korttidsopphold

    Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

  • Frisch Centre

    Arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa…

    025

    000

    5000

    075

    000

    1000

    0012

    5000

    Ant

    all a

    rbei

    dsta

    kere

    fra

    nye

    EU

    øst

    land

    1990 1995 2000 2005 2010

    Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

  • Frisch Centre

    …og ungdommer (17-25) fra Sverige

    050

    0010

    000

    1500

    020

    000

    2500

    0An

    tall

    1990 1995 2000 2005 2010

    Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

  • Frisch Centre

    Blir vi rikere av å være flere?• Økt verdiskapning – flere å dele på.

    – Også litt flere å dele oljeformuen på. Oljefondet (statens pensjonsfond utland) har nå en verdi på omtrent 830,000 kroner per innbygger.

    • Økt tilbud av arbeidskraft – men også økt etterspørsel.

    • Ikke antallet sysselsatte som er avgjørende for velstandsnivået i Norge, men antallet sysselsatte relativt til folketallet (sysselsettingsraten).

  • Frisch Centre

    Arbeidsinnvandring øker sysselsettingsraten på kort sikt

    • …med mindre andre arbeidstakere umiddelbart fortrenges i relativt stor skala.

    • Andelen av befolkningen som er sysselsatt i dag er ca. 54 %. – For at 50,000 nye arbeidsinnvandrere skal redusere den

    samlede sysselsettingsandelen – i hele befolkningen –må de fortrenge minst 23,000 andre.

  • Frisch Centre

    Migrasjon og produktivitet

    • Migrasjon til land med høy produktivitet øker samlet verdiskapning– Hvis produktivitetsforskjellen skyldes landene og ikke

    personene…

  • Frisch Centre

    Arbeidsinnvandring «smører hjulene» i arbeidsmarkedet

    • Fjerning av flaskehalser• Økt geografisk mobilitet• Bedre jobbmatcher – både for innvandrere og

    nordmenn

  • Frisch Centre

    Men hva skjer med sysselsettingsraten over tid?

    • Den totale «virkning for Norge» avhenger av innvandrernes yrkesdeltakelse gjennom hele livsløpet…

    • … og av eventuelle virkninger på andres yrkesdeltakelse.

  • Frisch Centre

    Arbeidsinnvandreres langsiktige tilpasning i det norske arbeidsmarkedet

    (Bygget på Bratsberg, Raaum, Røed, kommer)

    • Historiske erfaringer indikerer en betydelig risiko for at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer i Norge, og tilsvarende lange «trygdekarrierer».

  • Frisch Centre

    Den første gruppen av arbeidsinnvandrere fra lavinntektsland

    1971-75

  • Frisch Centre

    Sysselsetting, arbeidsinntekt, samlede overføringer, og uførerater

    0.2

    .4.6

    .81

    0 10 20 30

    A. Employment rate

    010

    020

    030

    040

    0

    0 10 20 30

    B. Earnings

    025

    5075

    100

    125

    0 10 20 30

    C. Social insurance income

    0.2

    .4.6

    .81

    0 10 20 30

    ImmigrantNative referenceNative ref low educ

    D. Disability rate

    Years since migration

    Mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia 1971-75 (mellom 17 og 36 år på innvandrings-tidspunktet og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2010) og to norske «kontrollgrupper»

  • Frisch Centre

    Arbeid og uførhet blant eldre (over 60 år)0

    .2.4

    .6.8

    1

    60 62 64 66 68 70 60 62 64 66 68 70 60 62 64 66 68 70 60 62 64 66 68 70

    A. Employment rate B. Disability rate C. Early retirement rate D. Early ret if not disabled

    Immigrant Native reference Native ref low educ

    Age

    Mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia 1971-75 (mellom 17 og 36 år på innvandrings-tidspunktet og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2010) og to norske «kontrollgrupper»

  • Frisch Centre

    «Familieinnvandrerne» i årene etterpå

    0.2

    .4.6

    .81

    0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30

    A. PAK/TUR_7478, women B. PAK/TUR_8690, men C. PAK/TUR_8690, women

    Em

    ploy

    men

    t

    015

    030

    045

    0

    0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30

    Ear

    ning

    s

    025

    5075

    100

    0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30

    Soc

    ial ins

    uran

    ce

    0.2

    .4.6

    0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30

    Disab

    ility

    Years since migration

  • Frisch Centre

    Humanitære innvandrere på 80- og 90-tallet (menn)

    0.2

    .4.6

    .81

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    A. LKA/CHL/VNM_8690 B. IRN/SOM_8791 C. BALKANS_9195 D. IRQ/SOM_9600Employ

    men

    t

    015

    030

    045

    0

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    Ear

    ning

    s

    025

    5075

    100

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    Soc

    ial ins

    uran

    ce

    0.2

    .4.6

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    Disab

    ility

    Years since migration

  • Frisch Centre

    Humanitære innvandrere på 80- og 90-tallet (kvinner)

    0.2

    .4.6

    .81

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    A. LKA/CHL/VNM_8690 B. IRN/SOM_8791 C. BALKANS_9195 D. IRQ/SOM_9600Employ

    men

    t

    015

    030

    045

    0

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    Ear

    ning

    s

    025

    5075

    100

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    Soc

    ial ins

    uran

    ce

    0.2

    .4.6

    0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20

    Disab

    ility

    Years since migration

  • Frisch Centre

    Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa etter 2004

    0.2

    .4.6

    .81

    2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010

    A. Men, all B. Men, payroll data C. Women, all D. Women, payroll dataE

    mpl

    oym

    ent

    010

    020

    030

    040

    0

    2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011

    Ear

    ning

    s

    020

    4060

    80

    2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010

    Immigrant Native reference Native ref low educ

    Soc

    ial i

    nsur

    ance

    Innvandrere fra Polen og Litauen 2004-2007, fortsatt bosatt ved utgangen av 2010

  • Frisch Centre

    Arbeidsledighet

    0.1

    .2.3

    2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010

    A. Men B. Men, construction C. Women D. Women, constructionS

    hare

    with

    UI b

    enef

    its

    05

    1015

    2025

    2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011

    Ave

    rage

    ben

    efits

    020

    4060

    80

    2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011

    Immigrant Native reference Native ref low educ

    Ben

    efits

    if U

    I

    Innvandrere fra Polen og Litauen 2004-2007, fortsatt bosatt ved utgangen av 2010

  • Frisch Centre

    Mulige mekanismer bak korte yrkeskarrierer

    • Konjunkturer, omstillingsevne og «reservearbeidskraft»

    • Samspillet mellom arbeidsliv og velferdsstat• Diskriminering (fordomsbasert eller

    rasjonell/statistisk)• Helse• Kultur (tillit til staten/fellesskapet, kvinners og

    menns rolle, holdninger til arbeid/pensjonsalder)

  • Frisch Centre

    Migrasjon og velferdsstat(NOU 2011:7)

    • Velferdsstatens utforming kan påvirke omfang og sammensetning av innvandring.

    • Velferdsstatens utforming påvirker bruken av sosiale forsikringsordninger blant dem som til enhver tid er omfattet av den.

  • Frisch Centre

    Velferdsordningenes attraktivitet – moral hazard

    • Kompensasjonsgrad – dvs. forholdet mellom forsikringsnivå og oppnåelig arbeidsinntekt.– Et fundamentalt prinsipp i Norge at forsikringsordninger

    skal gi mindre enn 100 % kompensasjon – ingen skal tjene på å bli syke eller arbeidsledige.

    – Høy kompensasjonsgrad kan skyldes at man får dårlig betalt i arbeidslivet, at man får god uttelling i trygdesystemet, eller – typisk for en del innvandrergrupper – begge deler.

    • Eksportabilitet – dvs. muligheten til å ”ta med seg” ytelser til det landet man har mest lyst til å bo i.

  • Frisch Centre

    Eksportabilitet kan øke den reelle kompensasjonsgraden betydelig.

    • Kjøpekraften til en norsk trygdeytelse– Vokser med 47 % i Spania– Vokser med 117 % i Polen– Vokser med 223 % i Thailand

    • I Norge utgjør en minstepensjon 34 % av et gjennomsnittlig årsverk. En barnetrygd utgjør 3 %.– I Polen utgjør en norsk minstepensjon 191 % av et

    gjennomsnittlig årsverk. En barnetrygd utgjør 15 %.

    • En kontantstøtte utgjør mer enn en halv gjennomsnittlig årslønn i Polen

  • Frisch Centre

    EØS og ”sammenlegging av trygdetid”• Vi har nå et åpent arbeidsmarked i Europa, der

    opparbeidede trygderettigheter kan ”medbringes” til det land man for øyeblikket arbeider i.

    • Gjennom arbeid i Norge kan innbyggere i 31 europeiske land nokså umiddelbart oppnå rett til norske stønader:– Sykepenger– Arbeidsavklaringspenger– Uføretrygd– Foreldrepenger– Barnetrygd og kontantstøtte– Dagpenger

    • Arbeidsledigheten i Europa er nå over 11 % - i Spania er mer enn 25 % av arbeidsstyrken uten arbeid.– I Norge er arbeidsledigheten rundt 3 %.

  • Frisch Centre

    ”Sosial dumping”

    • Siden jobb i Norge kan være inngangsporten til betydelige rettigheter i den norske velferdsstaten, vil noen grupper innvandrere ha insentiver til å akseptere svært lav lønn.

    • Det som på kort sikt framstår som en gunstig vinn-vinn-situasjon for norske arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere kan på noe lengre sikt bli dyrt for den norske velferdsstaten (og for arbeidsgivere og arbeidstakere).

  • Frisch Centre

    Effekter av arbeidsinnvandring på befolkningen for øvrig

    • Økt etterspørsel etter «komplementær» arbeidskraft

    • Redusert etterspørsel etter «substituerbar» arbeidskraft

    • Vanskelig å undersøke empirisk pga«endogenitetsproblem»

  • Frisch Centre

    Effekter på lønnsnivå av arbeidsinnvandring fra Øst-Europa

    Grunn

    OppførBro

    Blikk

    Tak

    Vei

    Annen anlegg

    Elektr

    VVS

    Install

    SnekkerGulv

    Maler

    Glass

    Annen ferdig

    Utleie

    23

    45

    Gj.s

    nitt

    lønn

    svek

    st fo

    r nor

    ske

    arbe

    idst

    aker

    e

    0 .5 1 1.5Gjennomsnittlig endring prosentandel innvandrere

    Endring i prosentandel innvandrere og lønnsvekst i bygg and anleggNote: Basert på Figur 3 i Bratsberg og Raaum (2012).

  • Frisch Centre

    Estimerte lønnseffekter i bygge- og anleggsbransjen

    Note: Regresjoner kontrollerer for alder, kjønn, utdanning, delbransje og observasjonsår.Kilde: Bratsberg og Raaum (2012)

    Prosentvis endring i lønnsnivå når innvandrerandelen går opp med 1 prosentpoeng. Bygg- og anleggsbransjen 1998-2011Effektanslag ‐0,338*** ‐0,686***

    Standardfeil (0,071) (0,111)

    Faste individeffekter Nei Ja

  • Frisch Centre

    Effekter for ulike grupperProsentvis endring i lønnsnivå når innvandrerandelen går opp med 1 prosentpoeng. Bygg- og anleggsbransjen 1998-2011.Faste individeffekter

    Norske (fra forrige tabell) 

    Norske med lav utdanning(ikke fullført videregående)

    Tidligere ankomne 

    innvandrere

    Effektanslag ‐0,686*** ‐0,886*** ‐0,900***

    Standardfeil (0,111) (0,168) (0,161)

    Kilde: Bratsberg og Raaum (2012)

  • Frisch Centre

    Mindre press på utnytting av «vanskelig tilgjengelige» arbeidskraftressurser

    • Det er den substituerbare arbeidskraften som har høyest risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet.

    • Lett tilgang på arbeidskraft fra utlandet kan derfor gjøre det vanskeligere å nå målet om et inkluderende arbeidsmarked – med plass til alle.

  • Frisch Centre

    Virkninger av tilstrømingen av svensk ungdom på jobbmulighetene til norsk

    ungdom• Arbeidstakere fra Sverige fortrenger i stor grad norsk

    ungdom (Sundt, 2012).

  • Frisch Centre

    Nye rammer for den makroøkonomiske politikken?

    • Migrasjon reduserer risikoen for inflasjonspress.– Høy aggregert etterspørsel og lav arbeidsledighet gir høy

    innvandring istedenfor høyt lønns- og prispress.

    • En ny automatisk stabilisator: Mindre behov og rom for finans- og pengepolitikk til å påvirke arbeidsledigheten.

    • Men den økte fleksibiliteten er neppe symmetrisk.– Hva vil skje når Norge opplever neste nedgangskonjunktur?

    • Ny kilde til ustabilitet?• Høy innvandring mer realkapital høyere

    investeringsnivå økt arbeidskraftetterspørselmer innvandring

  • Frisch Centre

    Behov for ny politikk?• Det er ikke rom for – og kanskje heller ikke

    ønskelig – å regulere arbeidsmigrasjon i det nye Europa.

    • Men det er neppe noen naturlov at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer.

    • Vi kan designe en arbeidsmarkedsmarkeds- og velferdspolitikk som– Fremmer høy yrkesdeltakelse (også blant

    arbeidsinnvandrere)– Reduserer risiko for «velferdsmigrasjon»

  • Frisch Centre

    En «migrasjonsrobust» arbeidslivspolitikk

    • Et aktivitetsorientert sosialt inntektssikringssystem – bygget på arbeid og deltakelse framfor passive trygdeutbetalinger.

    • Effektive sperrer mot «sosial dumping» – bygget på relativt høye minstelønnssatser (gjennom lov eller allmenngjøring).