Enkelt, nært og gratis · 2 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 Henvendelser om «Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotek-utvikling i Aust-Agder

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 1

Enkelt, nært og gratisStrategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

2 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Henvendelser om «Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotek-utvikling i Aust-Agder 2017-2020» rettes til leder for Aust-AgderBibliotek og Kulturformidling: [email protected] | www.aabk.no

Layout: Gabriele Patella, ATL Grafisk ASFoto: May Elin Aunli [side 1,2,3,5,7,8,9,14,15,16,26,27,28,31]Foto: Ida Monrad Haugen, Ida&Erlend [side 4,18,22,23,24,25,36]Andre foto tilhører Aust-Agder Bibliotek og KulturformidlingTrykk: ATL Grafisk AS

Innhold0 Fylkestingets behandling ................................... 3

1 Innledning............................................................ 4

2 Bibliotekene i endring......................................... 8

3 Bibliotekene i Norge og Aust-Agder ................ 12

4 Bibliotekansattes kompetanse ........................ 18

5 Biblioteket – et universav kunnskap og opplevelser5.1 Litteratur, kultur og møteplass................ 235.2 Læring 0 – 100 ........................................... 275.3 Åpenhet, synlighet og samarbeid ............. 31

6 Samlet oversikt over tiltak .............................. 34

7 Litteraturliste .................................................... 35


I fylkestinget 13. desember 2016 ble det i sak 16/82 fattetfølgende vedtak:

Fremlagte strategiske plan for bibliotekutvikling for Aust-Agder2017-2020 vedtas.

Fylkestinget vil særlig fremheve arbeidet med å styrkeskolebiblioteka i grunnskole og videregående skole. Utviklinga avskolebiblioteka bør være en del av samarbeidsavtalene mellomfylkeskommunen og kommunene.

00000 Fylkestingetsbehandling


111111.1 Formål og prosessEn bibliotekplan skal være et verktøy for å utvikle bedre bibliotek-tjenester. Målet med planen er å peke på sentrale utfordringersamfunnet står overfor, og som bibliotekene kan være en del avløsningen på. Bibliotekenes store utfordring er å være relevante forlokalsamfunnet og skolene, og dermed bidra til utvikling for denenkelte og for fellesskapet.

Det å lage en anvendelig plan som omfatter alle bibliotekene i fylket erkrevende. De strategiske valgene som gjøres i en slik prosess betyr atnoen temaer løftes fram, og andre blir utelatt. Slik kan en trekke opphovedlinjer for utvikling i årene framover. Hensikten er at summen avsatsinger, med deltakere fra fylkeskommune og kommuner, samt enandel statlige midler i form av prosjekttilskudd og utviklingsmidler,samlet skal bidra til en videreføring av den spennende bibliotek-utviklingen som har vært i Aust-Agder gjennom de siste årene.

Innledning

Planens visjon er:

Biblioteket – et univers av

kunnskap og opplevelser!


Strategisk bibliotekplan for Aust-Agder 2013-2016 ble vedtatt ifylkestinget i oktober 2012. Planen har vært et godt redskap forbibliotekutvikling i fylket, fokusområdene er fremdeles aktuelle,mange av tiltakene er gjennomført og kan videreføres sammen mednye tiltak. Fylkesutvalget vedtok derfor en rullering framfor full-stendig nyutvikling av plan for bibliotekområdet. I plandokumentet erdet meste av teksten fra tidligere plan beholdt, men den er oppdatertmed aktuelle endringer. Fokusområdene er beholdt, men slåttsammen temamessig fra fire til tre områder.Planprosessen har involvert deltakere fra flere kommuner, sammen medrepresentanter fra administrativt og politisk nivå i fylkeskommunen. Dethar vært gjennomført et innspillseminar, og en prosjektgruppe på åttepersoner har utarbeidet planen.

Planens visjon er: Biblioteket – et univers av kunnskap og opplevelser!

1.2 En plan for alle bibliotek i fylketBibliotekplanen omfatter folkebibliotek, skolebibliotek i videregåendeopplæring (vgs-bibliotek), skolebibliotek i grunnskolen (gs-bibliotek) og fylkesbiblioteket. Bibliotektypene har ikke egnekapitler, men omtales spesifikt under fokusområdene der dette eraktuelt. Noen satsinger vil være felles for alle, mens andre vil væresæregne for enkelte av bibliotektypene eller bibliotekene. Folke-bibliotekene har eget lovgrunnlag, noe skolebibliotekene ikke har.Videre har folkebibliotekene en nasjonal faginstans, Nasjonal-biblioteket (NB), og mulighet til å søke årlige utviklingsmidler. Planenlegger hovedvekten på folkebibliotek, men læringsaspektet for allealdersgrupper er viktig i sammenhengen mellom bibliotektypene.Derfor er kunnskap og læring et viktig tema i planen.

1.3 Struktur og gjennomføringPlanen er bygd opp med en innledende del (kapittel 2-3) sombeskriver nasjonale og regionale føringer, samt nå-tilstanden forbibliotekene i Aust-Agder. Her er tatt med noe oppsummering avresultater i siste planperiode. Bibliotekansattes kompetanse eromtalt i kapittel 4. De valgte utviklingsområdene er beskrevet ikapittel 5, inndelt i tre fokusområder.

Planen for 2013-2016 hadde en struktur der satsingene var uttryktgjennom:

� Utfordringer� Strategier� Tiltak

I planen for 2017-2020 er det valgt en enklere struktur:

� Mål� Tiltak

Begrunnelsen for endringen er et ønske om større fleksibilitet i forhold tildet enkelte bibliotek / den enkelte kommune eller skole. Målene for


små, fordi investeringer og prioriteringer

handler om utviklingen i større områder. I

mange tilfeller handler det om retningsvalg

og verdivalg, og om å utnytte potensialet for

utvikling. …

I tråd med dette ønsker en at utviklingen også påbibliotekområdet skal utformes i en dialog mellomfylkeskommunen og kommunene, der kommunenesønsker og innsats er innfallsvinkelen.

1.4 Fokusområder og gjennomgåendetemaer i planen

Noen temaer er gjennomgående eller overordnede,og ligger som grunnlag gjennom behandling av allefokusområdene:

� Det digitale perspektivet: Tilgang til oginformasjon om digitale media, samt biblio-tekenes digitale tjenester og tilbud er enviktig del av daglig drift og av utviklings-tiltak.

� Brukerperspektivet: Brukeren skal stå isentrum for planleggingen av bibliotekenestjenester og utvikling. Brukerperspektivetgjelder både spissing av tilbud motmålgrupper, og hvordan biblioteklokaler ogsamlinger blir organisert og presentert.

� Likestilling og inkludering: Folkebibliotekeneskal være for alle aldersgrupper, og mennes-ker med forskjellige interesser, forutsetninger,språklig og kulturell bakgrunn. Dette omfatterinkludering av nye stemmer, nedbygging avfysiske og økonomiske barrierer, oppsøkendekulturformidling og inkludering gjennomsamarbeid med frivillig sektor.

� Folkehelse: Gjennom sitt mangfold avaktiviteter skal bibliotekene bidra til å skapegrunnlag for god folkehelse og livskvalitet ibefolkningen.

Planen for 2013-2016 var delt inn i fire fokus-områder: Litteratur og opplevelser, Kunnskap oglæring, Møtested og verksted og Organisering,tilgjengelighet og synlighet. Det første og dettredje området overlapper i stor grad, og i den nyeplanen er de fire fokusområdene slått sammen tiltre, med nye overskrifter:

� Litteratur, kultur og møteplass� Læring 0 – 100� Åpenhet, synlighet og samarbeid

velfungerende bibliotektjenester er de samme, ogbibliotekene ønsker i stor grad felles utviklingstiltak.Det er samtidig behov for lokale tilpasninger, og det erbehov for involvering fra den enkelte bibliotekeier.Målet er at bibliotekene skal utvikle sitt særpreg ogsin egenart, ut fra lokale forutsetninger og behov. Forå kunne evaluere måloppnåelse, er det viktig medjevnlig kontakt med bibliotekene. Det er også viktig åta hensyn til forskjellene i bibliotekstørrelse,bibliotektype og målgrupper.

Derfor kan det være hensiktsmessig å inngå avtalermellom fylkeskommunen og den enkelte kommune(folkebibliotek og skolebibliotek) eller videregåendeskole. Avtalene kan være to-årige eller ha lengrevarighet. Dette må samordnes med de generelleavtalene som inngås mellom fylkeskommunen ogkommunene, eller at det gjøres vedtak om særavta-ler. Avtalene skal uttrykke kommunens / skolensprioriteringer, og hvilken innsats fylkeskommunenskal bidra med for å oppnå mål som beskrives.Virkemidler må avklares ut fra mål ogforutsetninger. Måloppnåelsen bør evalueres i etårlig evalueringsmøte med hvert bibliotek.

Stortingsmeldingen Nye folkevalgte regioner – rolle,struktur og oppgaver (Regionaliseringsmeldingen)(Meld. St. 22 (2015–2016) peker på at regionene skalkunne ta en større rolle som samfunnsutviklere. Iinnledningen sies det blant annet:

Regjeringen ønsker å fremme en samfunnsut-

vikling hvor samfunnet utvikles mer nedenfra.

Det innebærer mindre statlig detaljstyring og

større rom for lokaldemokratiet. Noen utfor-

dringer løses best på et regionalt nivå. Dette

gjelder på områder der kommunene er for


2.1 Tendenser i samfunnetSamfunnet endrer seg raskt, og trendene skifter. Dagens samfunn eret kunnskapssamfunn, hvor krav til omstilling, kompetanseutviklingog innovasjon er stort. Befolkningens lesekompetanse oginformasjonskompetanse er begreper som er aktuelle. Globaliseringog utvikling av Norge som flerkulturelt samfunn påvirker allesamfunnsområder. Den teknologiske utviklingen fremmer innovasjonog fornyelse, og har ført til at nesten alle former for informasjon iform av tekst, lyd og bilde kan lagres og formidles i digital form.

Norge har blitt et digitalisert samfunn. Begrepet «den digitale borger»innebærer en forventning til at alle innbyggere skal kunne ta imotoffentlig informasjon digitalt, og ordne både selvangivelser, bygge-søknader og andre tjenester på egen hånd. Innbyggerne styrer bank-tjenester og bestiller reiser selv digitalt, og forventningen til attjenester skal være raske og tilgjengelige til enhver tid påvirker ogsåforventningene til bibliotekenes tilbud.

22222 Bibliotekene i endring«På biblioteket finner vi

historien, kulturarven og

den kunnskapen som

skapes fra dag til dag.»


Innbyggerne får stadig flere tilbud om kultur-opplevelser, og blir stadig mer krevende kultur-brukere. Kulturminister Thorhild Widvey sier iinnledningen til Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 (Kulturdepartementet 2015) blant annet:

På biblioteket finner vi historien, kulturarven og

den kunnskapen som skapes fra dag til dag. Når

samfunnet endrer seg raskt trenger vi steder der

tiden går litt saktere. Vi trenger hus der vi kan

stenge verden ute, eller dykke inn i den. Vi

trenger rom for fordypning og lange tanker.

Bibliotekenes popularitet viser også at vi trenger

bibliotekaren. Sterke fagfolk og engasjerte

litteraturformidlere er nøkkelen til kunnskap og

store leseropplevelser. …

Vi lever i en tid hvor stadig flere bruker mer og mer

tid foran skjermer, istedenfor ansikt til ansikt.

Folkebiblioteket skal fortsette å være en gratis

møteplass med et tydelig samfunnsoppdrag – et

sted å møtes, reflektere og utvikle vår dannelse.

Bibliotekene må derfor stadig utvikle seg som

kulturarenaer og fortsette å stimulere til integre-

ring, ytringsfrihet og debatt. Informasjon, kunn-

skap og kulturarv skal gjøres tilgjengelig for alle,

både på fysiske og digitale plattformer.

Befolkningen går fra å være brukere til deltakere isamfunnet. Medvirkning blir en viktig faktor for åutvikle lokalsamfunnet, og individets muligheter tilå bidra til fellesskapet blir en byggestein i kommu-nene. Diskusjonen omkring folkebibliotekets rolle isamfunnet kan virke forvirrende, og feiltolkes inoen tilfeller dit at det tradisjonelle biblioteket skalavvikles og erstattes med et aktivitetspregettreffpunkt. Grunnverdiene står imidlertid fast.Biblioteket er en viktig kollektiv kunnskapsbank,kultur- og litteraturformidlingsaktør og kulturarenafor alle. Biblioteket representerer et bredt og åpenttilbud på kulturmarkedet, og profilerer detallmennkulturelle, dannelsen, det demokratiske ogdet kunnskapsbyggende i sin virksomhet.

Alle bibliotek, både folkebibliotek og skolebiblio-tek, bidrar til å utjevne sosiale, språklige og økono-miske forskjeller blant innbyggerne. Jo merflerkulturelt og komplekst samfunnet er, jo størreblir behovet for arenaer der man kan møtes ogeksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser.Bibliotekene brukes av personer med ulik sosial,kulturell og aldersmessig tilhørighet.

2.2 Hvorfor bibliotek?Folkebiblioteket kan være

� en møteplass, og et sted hvor folk både kanvære uforpliktende publikummere og aktivedeltakere

� en kulturinstitusjon som lager arrangementfor publikum, og en debattarena som ut-vikler og utvider demokratiet

� en læringsarena som sprer og delerkunnskap

� en litteraturoase, med ubegrenset tilgang påny og gammel litteratur.

Skolebiblioteket kan være en bidragsyter for

� å utvikle elevenes ferdigheter i lesing,skriving og muntlige uttrykk

� å utvikle kompetanse på informasjons-søking, kildekritikk og kritisk bruk av digitalinformasjon

� å gi elevene litterære og andre kulturelleopplevelser.


Det er behov for å se de forskjellige bibliotektypenei sammenheng. Folkebibliotekene møter brukere ialle aldersgrupper. Grunnlaget for leseglede oggode leseferdigheter hos barn blir i stor grad lagt ifolkebiblioteket, og mange elever i videregåendeopplæring bruker folkebiblioteket som et supple-ment til skolebiblioteket. Gode leseferdigheter ergrunnlaget for annen viktig læring, og nysgjerrighetog lærelyst kan stimuleres både i og utenforskoletida.

2.2.1 Bibliotekenes samfunnsøkonomiske verdiBibliotekerne er en god forretning skriver dendanske avisen Politiken i januar 2015. (Andersen,2015). Artikkelen viser til undersøkelsen Folke-bibliotekernes samfundsøkonomiske værdi

(Copenhagen Economics, 2015).

Journalisten skriver videre:

For første gang har økonomer sat tal på den

værdi, som de danske folkebiblioteker tilfører

samfundet. En analyse fra konsulenthuset

Copenhagen Economics viser, at bibliotekerne

årligt øger det danske bruttonationalprodukt

med 2 milliarder kroner. Forklaringen på den

positive økonomiske effekt er, at bibliotekerne

er en af hovedkræfterne, når børns

læsefærdigheder stimuleres uden for skoleti-

den. … Ifølge økonomerne kommer

produktivitetsgevinsten i samfundet i tre led.

Først vokser børnenes læsefærdigheder, dernest

øger læsefærdighederne sandsynligheden for at

tage en uddannelse, og med højere

uddannelesniveau stiger produktiviteten og

dermed bidraget til samfundsøkonomien.

Undersøkelsen har flere interessante funn. Detvises til at bibliotekene gir et betydelig bidrag tildigitaliseringen av samfunnet, ved å kurse oghjelpe innbyggerne til rette i offentlige digitaletjenester. Analysen viser at samfunnet totalt settfår tilbake fire ganger verdien av hver krone sominvesteres i bibliotekene.

2.3 Nasjonale og regionale føringerBiblioteklovenBibliotekenes verdigrunnlag og samfunnsoppdrager beskrevet i Lov om folkebibliotek (Folke-bibliotekloven, 1985). Lov om folkebibliotek bleendret i 2013. Endringene i loven og ny Forskrift om

kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek blegjort gjeldende fra 1. januar 2014. Lovens formåls-paragraf lyder slik:

§1. Målsetting

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme

opplysning, utdanning og annen kulturell

virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å

stille bøker og andre medier gratis til disposisjon

for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal

være en uavhengig møteplass og arena for

offentlig samtale og debatt. Det enkelte biblio-

tek skal i sine tilbud til barn og voksne legge

vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres

kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt

biblioteksystem.

Endringene som ble gjort legger vekt på biblio-tekenes utadvendte rolle, med aktiv formidlingog oppgaven med å være møtested og debatt-arena. De nye oppgavene stiller store krav tilutvikling av tjenestene, økt ressursbruk ogkompetanseutvikling for de ansatte.

Skolebibliotekene omtales ikke i Folkebibliotek-loven.

KulturutredningenKulturutredningen 2014 (NOU 2013:4, 2013) haddesom formål å gjennomgå og vurdere kultur-politikken etter 2005. Perioden omfatter Kultur-løftet I og II, regjeringen Stoltenbergs kultursatsingsom hadde en målsetting om at en prosent avstatsbudsjettet skulle gå til kulturformål innen2014. Innstillingen konkluderer med to hoved-tilrådinger:

� Lokalt kulturløft: «Den kulturelle grunnmu-ren», det vil si folkebibliotek, kulturskoler,fritidsklubber og annet lokalt kulturliv, måstyrkes

� Statlig kulturpolitikk: Oppmerksomheten måvendes fra å bygge den kulturelle infrastruk-turen til innholdet i den

I denne sammenheng er det punkt en som eraktuelt. Utredningen viser til at folkebibliotekeneover tid har blitt nedprioritert av kommunene, tiltross for at de er et lovfestet tilbud. Det pekes påat det må til en betydelig større ressursinnsats enn


hittil hvis bibliotekene skal fylle rollen som møte-plass og formidlingssted.

Nasjonal bibliotekstrategiKulturdepartementet fulgte opp endringene iBibliotekloven og tilrådingene i Kulturutredningenved å legge fram Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 (Kulturdepartementet, 2015). Nasjonalbibliotekstrategi gir en oversikt over statlig ansvarog statlige oppgaver for å bidra til utvikling avfremtidsrettede bibliotek. Folkebibliotekene erkommunenes ansvar, men strategien gir en over-sikt over hvordan staten skal bidra til å nå debibliotekpolitiske målene. Det etableres tiltakknyttet til fire områder:

� Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler� Statlige prosjekt- og utviklingsmidler� Digitalt innhold i folkebibliotekene� Felles infrastruktur

For å bidra til et løft for utviklingen av biblioteketsom møteplass, digital arena og den allmennebibliotekutviklingen, er det utviklet en ny modellfor tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler i enfireårsperiode.

Midlene skal disponeres til tre hovedområder:

1) Felles infrastruktur,2) tiltak for utvikling av folkebibliotekene som

debatt- og læringsarena, møteplass ogformidlingsinstitusjon, samt

3) frie og nyskapende prosjekter.

IFLAs retningslinjer for skolebibliotekInternational Federation of Library Associations(IFLA) utarbeidet et Skolebibliotekmanifest i 1999,og dette er fornyet og oversatt til norsk i 2016:IFLAs retningslinjer for skolebibliotek (IFLA 2016).IFLA anbefaler at retningslinjene brukes som:

� Beskrivelse av feltet� Krav til et godt skolebibliotek� Evaluering (sjekkliste)� Sammenligning� Påvirkningsarbeid

Retningslinjene, som kan betraktes som anbefalin-ger fra fagfeltet, tar for seg temaer som beman-ning og kompetanse, fysiske og digitale ressurser,og undervisning og aktiviteter.

Regionplan AgderRegionplan Agder 2020. Med overskudd til å skape

(2010) er det viktigste overordnede plandokumentfor regional utvikling. Planen gir en prioritering avviktige mål og gjelder for begge Agder-fylkene.

Faggruppe for kultur har lagt fram innstillingenStrategisk notat Kultur: Opplevelser for livet

20.4.2015. Notatet har seks hovedpunkter medprioriterte tiltak, der punktet Møteplasser ogkunnskapsutvikling er det aktuelle punktet forbibliotekene.

2.4 Modell for bibliotekutviklingI den danske utredningen Bibliotekerne ividensamfundet (2010) tegnes en bibliotekmodellsom kan illustrere hvordan bibliotekene kanoppfylle utfordringene i forhold til samfunns-oppdraget deres. Modellen er utviklet av DorteSkot-Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen ogHenrik Jochumsen ved Center for kulturpolitiskeStudier, Det Informationsvidenskabelige Akademi(tidligere Danmarks Biblioteksskole). (I: Folke-bibliotekerne i vidensamfundet, 2010). Dennemodellen lå også som inspirasjonsgrunnlag for denstrategiske planen for 2013-16.

I framtida skal befolkningen både ha noe å leve av,og noe å leve for. Bibliotekene kan bidra gjennomlæring, opplevelse, engasjerende møter og mulig-heter for å uttrykke seg kreativt. Ved å legge tilrette for inspirerende aktiviteter, kan bibliotekenebidra til å utvikle det enkelte menneske og sam-funnet. Forskerne sier om modellen at den ikkeskal ses som et redskap for prioritering, men enmodell som viser brukernes muligheter til å opp-leve, oppdage, delta og skape. Den uttrykker envisjon for biblioteket, bestående av fire «rom»:

� Inspirasjonsrommet� Læringsrommet� Møterommet� Det performative rom

Rommet skal her forstås som muligheter, både idet fysiske og det virtuelle / digitale biblioteket.Tanken er at alle fire rommene skal spille sammenved at de tas med inn i planleggingen av utfor-ming og utvikling av biblioteket. De viktigestikkordene oppleve, oppdage, delta og skape harvært med i utforming av fokusområdene i denrullerte planen.


3.1 Tendenser nasjonaltRekordmange besøk i biblioteka. Biblioteka hadde meir besøk ennkinoane, kyrkjene og Tippeligaen tilsaman i 2015.

Dette står å lese i avisen Framtida i august 2016 (Langåker 2016). Ifølgetall fra SSB hadde folkebibliotekene 23 millioner besøk i 2015, et høyeretall enn på mange år. Det har vært en økt satsing på debatter og andrearrangementer i bibliotekene de siste årene, og det ser ut til at ennedadgående trend nå kan ha snudd til oppgang. Også tallene for utlånav bøker viser en svak oppgang. Øverst på besøkstoppen ligger Bykle,der innbyggerne i snitt er på biblioteket 25 ganger per år.

Det er et imponerende tall, særlig sammenlignet med lands-gjennomsnittet på 4,4. Det høye tallet i Bykle henger sammen medkombinasjonen mellom skolebibliotek og kulturhus. Særlig bibliotek-avdelingen på Hovden trekker opp, der åpningstidene er fra klokkenåtte morgen til klokken 22 kveld fire dager i uken.

33333 Bibliotekene i Norgeog Aust-AgderBiblioteka hadde meir

besøk enn kinoane,

kyrkjene og Tippeligaen

tilsaman i 2015.


Øvrige statistikktall for bibliotekene er hentet fra Nasjonal-bibliotekets oversikter. Hovedsakelig benyttes tall fra 2014, fordibearbeidede oversikter legges fram sent. Det har kommet to interes-sante analyser fra Statistisk sentralbyrå, der nasjonale tendensergjøres rede for:

Undersøkelse om bibliotekbruk 2015 (Lagerstrøm 2015) sammenlignerbruk av bibliotek i 2015 og 2005. Tallene viser nedgang i bibliotek-besøk på hele 10 prosent, men flere tar i bruk bibliotekenesnettjenester. Fortsatt besøker 40 prosent folkebiblioteket. Under-søkelsen viser at de som bruker biblioteket er fornøyde medtjenesten, og hele 77 prosent av de spurte mener at det er viktig medet godt bibliotek i kommunen. Bruken av nettjenester øker mest igruppen under 45 år, og flest i gruppen over 45 år har deltatt i møter,kurs, forestillinger eller debatter. En tredjedel av de spurte har settutstillinger i biblioteket, og en av fire har deltatt i andre arrangementer.

Kulturvaner 1991-2015 (Vaage 2015) har et større spenn i år ennUndersøkelse om bibliotekbruk 2015, men mangler de siste tre årene(for bibliotek er det tall for årene 1991 – 2012). Rapporten viser at brukav folkebiblioteket har økt fra 1991 til 2012 for kvinner (fra 52 til 57prosent), men har gått ned for menn (fra 46 til 42 prosent). Barnbruker folkebiblioteket i stor grad, men andelen unge brukere går ned.Her varierer tallene mye fra år til år. Andelen voksne og eldre (45-79år) som besøker biblioteket har økt, særlig blant de eldste (67-79 år).Undersøkelsen har også sett på innvandreres kulturbruk. Tallene viserat innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oseania unntattAustralia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS bruker biblio-teket i høy grad, hele 56 prosent.

3.2 Bibliotekene i Aust-AgderDet er folkebibliotekene som vies størst oppmerksomhet i nasjonaleundersøkelser, og det er også her statistikktallene er mest solide. Denstørste fellesnevneren både nasjonalt og regionalt er variasjon, bådemellom forskjellige undersøkelser og mellom statistikktall fra ulikebibliotek. Noen tall for Aust-Agder kommenteres her særskilt forfolkebibliotek, bibliotek i videregående skole, og grunnskolebibliotek.

3.2.1 FolkebibliotekFolkebibliotekene i Aust-Agder følger i hovedtrekk de nasjonaletendensene med nedgang i besøk, utlån og ressurser, men er aktive iå utvikle servicetilbud gjennom delingskultur, etablering av døgnåpnetjenester og arrangementsvirksomhet.

Sammenlignet med de nasjonale tallene har bibliotekene i Aust-Agder høyere nivå for besøk,medieinnkjøp og innlån, samme nivå forantall årsverk per innbygger og lavere nivå for utlån.

Statistikktallene viser på flere områder stor nedgang fra 2010 til 2014,og følger slik utviklingen nasjonalt. Eksempelvis har utlån og besøkgått ned med om lag 12 %, utgifter til medieinnkjøp har gått ned medom lag 6 % og antall årsverk er redusert med 9 %. Samtidig ses en

Bibliotekbesøk 2015: 23,1 millioner

2014: 21,9 millioner





Til sammenligning:

12.028.030 løste billett på norske kinoer i

2015.

5.770.032 deltok på gudstjenester i

Den norske kirken i 2015.

1.610.684 var tilskuere i Tippeligaen i 2015.

Kilde: SSB, Film og Kino og Altomfotball.no.

Hentet fra

http://framtida.no/articles/rekordmange-

besok-i-biblioteka#.V6xbmlg4WRv

Nøkkeltall for folkebibliotek i A-A 2014:

(landsgjennomsnitt i parentes):

Bibliotek: 15, filialer 5

Utlån: 494 850,

per innbygger: 4,35 (4,54)

Innlån (fra andre bibliotek): 15 695,

per 1000 innbygger: 138 (94)

Besøk: 512 793,


Medieinnkjøp: 3 269 000,


Ansatte: 40 årsverk,


Utstillinger: 102

Arrangementer: 572 / 16 590 deltakere


positiv endring fra 2013 til 2014 for noen temaer.Antall innlån (lån fra andre bibliotek) har økt med34 %. Dette kan ses i sammenheng med redusertebudsjetter, men det kan også tyde på at satsingenpå ressursdeling i Agder med samsøk i katalogene,transportordning og slagordet «lån hvor du vil, leverhvor du vil» gir gode resultater.Bibliotekbruksundersøkelsen fra SSB viser storvariasjon fra år til år gjennom tiårsperioden, og deter derfor for tidlig å si om endringene fra 2013 til2014 er en variasjon eller en varig tendens. Antallarrangementer i bibliotekene har økt med drøyt 30% siden 2010, fra 434 til 572. Antall publikummerehar økt med drøyt 50 %, fra 10 816 til 16 590. Detteer en stor økning, og tallet kan også ventes å øke utfra pågående nasjonale og regionale satsinger.Tendensen her korresponderer med tall fra 2015nevnt innledningsvis i kapittelet.

Meråpne tjenester:Fire bibliotek i Aust-Agder har nå såkalt meråpent,det vil si at lånerne kan låse seg inn og låne bøker ogannet på egen hånd, fra klokka 07 om morgenen tilklokka 22 om kvelden. Ingen av bibliotekene haropplevd hærverk eller annen uønsket adferd, mentjenesten krever oppfølging i form av jevnlig ryddingog tilrettelegging fra personalet.Det er særlig på kveldstid tilbudet blir brukt, menogså tidlig morgen.

Arendal bibliotek har hatt dette tilbudet siden1.1.2016, med en gradvis innføring og forsiktigmarkedsføring. Etter det første halvåret kan noenaktuelle tall presenteres slik: Antall registrertebrukere: 472, med totalt 4 441 besøk, det vil sigjennomsnittlig 9,4 besøk hver. Flest brukerekommer mandag – torsdag klokka 18-22, men også

alle øvrige dager har noen besøk. For tidsrommetklokka 07-10 er det onsdag – fredag som har flestbesøk. Hvem det er som kommer har ikke Arendalbibliotek analysert, men en har inntrykk av at deter mange studenter og skoleelever blant de fastebrukerne (personer over 16 år kan bruke tilbudet).

Froland bibliotek har gått grundig inn i statistikkenfor 2015 og blant annet sett på aldersgrupper ogkjønn, blant de om lag 250 brukerne som varregistrert det året. (Brukere over 18 år har adgang.)Det er aldersgruppe 35-44 år som bruker tilbudetmest (35 %), deretter kommer 45-54 år (15 %), medgruppe 65+ som en god nummer tre (13 %). Kvinnerstår for 50 % av innloggingene, og menn 42 %(resten er «andre», for eksempel bibliotek-transporten). Ut fra tallene kan vi se at menn hartatt biblioteket aktivt i bruk via meråpent tilbud,noe som ikke gjelder besøk i vanlig åpningstid. Forutlån er fordelingen 72 % til kvinner og 20 % tilmenn. Menn bruker sannsynligvis biblioteket mersom oppholdssted, til avislesing, PC-bruk og annet.

Døgnåpne, digitale tjenester:Det arbeides kontinuerlig med tilrettelegging avfleksible publikumstjenester: Nasjonalt låneregis-ter ble opprettet i 2005, og alle bibliotekene i Aust-Agder fikk felles lånekort i 2006, noe som åpnet for«Norgeslån», det vil si at lånekortet kan brukes påalle bibliotek i landet. Samsøk Agder er et felleskatalogsøk, som er tilrettelagt for at brukerne kanbestille lån selv og få bøkene tilsendt for hentingpå valgfritt bibliotek. Alle brukere kan reservere ogfornye lån over internett i sitt lokale bibliotek.

Lån av e-bøker har vært tilgjengelig for alle innbyg-gere i Agder gjennom E-lån Agder siden 2013. I 2015ble det lånt ut 15 717 e-bøker, ut fra en samling på8 811 e-boklisenser. Utlånstallene doblet seg fra2014 til 2015, men utgjør bare 2 % av samlet utlån i2015. Logg fra tjenesten viser at det lånes ut e-bøker i alle døgnets timer og i alle ukas dager. Dehøyeste lånetallene finner vi mellom klokka 20 og23, og med fredag som den mest aktive dagen.

Digitale kunnskapsbaser er opplysningskilder sombibliotekene stiller til rådighet for publikum. Dissegir tilgang til aviser, tidsskriftartikler, ordbøker medmer. Dette er dyre tjenester som enkeltpersonerikke har mulighet for å betale selv. Bibliotekenearbeider for at også disse basene skal være tilgjen-gelige hjemmefra, slik at ikke brukerne skal være


avhengige av bibliotekenes åpningstider. Dette er krevende tekniskog hva gjelder rettigheter, for noen baser er det i orden mens andrearbeides det med.

UtviklingsarbeidDet har alt i alt vært stor aktivitet og utvikling i folkebibliotekene iplanperioden, noe som i stor grad skyldes tildeling av utviklingsmidlerfra Nasjonalbiblioteket, flere felles utviklingsprosjekter, og fylkes-kommunale bevilgninger knyttet til tiltak i planen. Det toårigeprosjektet Det skjer på biblioteket hadde som mål å øke antallarrangementer, og dette prosjektet var godt i gang da den nasjonalebibliotekstrategien ble lansert. Nasjonalbiblioteket bevilget 1,2millioner til prosjektet. Nye 0,5 millioner ble bevilget til prosjektetArenautvikling, der bibliotekene fikk anledning til å kjøpe tekniskutstyr til bruk ved arrangementer.I innspillseminar med diskusjon om ny bibliotekplan ble deltakernebedt om synspunkter på hva som fungerer godt i bibliotekene i dag.Her var det to områder som pekte seg ut: arrangementsvirksomhetog fellesløsninger (det vil si fjernlån og transportordning, e-bokutlån,utviklingsprosjekter med videre).

3.2.2 Skolebibliotek i videregående skole (vgs-bibliotek)Alle de videregående skolene i Aust-Agder har skolebibliotek, menmed noe varierende bemanning og standard. Personalressursen harøkt i siste planperiode fra 31,53 til 45,47 timer per uke per skole. Detteer over landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet trekkes opp av godbemanning ved Sam Eyde videregående skole. Utgifter til innkjøp avmedia ligger svært lavt, og utgjør omtrent halvparten av lands-gjennomsnittet. Dette oppveies nok noe av den økte sirkulasjonenmellom alle bibliotekene gjennom det regionale samsøket og

Nøkkeltall for vgs-bibliotek

i A-A i 2014:

(landsgjennomsnitt i parentes)

Skoler: 8, avdelinger 13

Elever: 4 566

Utlån alle media

(uten lærebøker):15 152,

per elev: 3,32 (5,44)

Innlån (fra andre bibliotek):

1 908, per elev 0,42 (0,12)

Medieinnkjøp:

351 600, per elev: 77 (148,9)

Timeressurs:

45,47 per uke per skole (38,52)


transportordningen, men totalt utlån per elev ligger langt underlandsgjennomsnittet. Skolene har plassert oppgaven med utlån avgratis lærebøker til bibliotekene. Dette krever stor arbeidsinnsats frabibliotekarene, og er en teknisk servicefunksjon snarere enn enbibliotekfaglig oppgave. Denne innsatsen kommer ikke fram istatistikkene.

Vgs-bibliotekene er deltakere i fellestiltak som samsøk,lånesamarbeid, transportordning og e-bokutlån. De ansatte blirinvitert med i faglige kurs og møter arrangert av fylkesbiblioteket,samt i utviklingprosjekter der temaet passer. Det blir arrangert toårlige samlinger spesielt for ansatte i vgs-bibliotek.

Når det gjelder utviklingsmidler faller vgs-bibliotekene utenfor, fordide nasjonale midlene som lyses ut er forbeholdt folkebibliotek.Skolebibliotek kan være deltakere i frie utviklingsprosjekter dersomfolkebibliotek har hovedrollen, men skolebibliotekene kan ikke ståsom søkere.

Skolebibliotekene er heller ikke omfattet av folkebibliotekloven, slikat drift og utvikling av vgs-bibliotek helt og holdent er et ansvar forfylkeskommunen. Ikke alle skolebibliotekene har 100 % stillinger forfagutdannet bibliotekar. Ut fra dette kan det ikke sies å ha værtsatset spesielt på vgs-bibliotek i siste planperiode, og det børvurderes en økt innsats her.

3.2.2 Skolebibliotek i grunnskole (gs-bibliotek)For gs-bibliotekene er statistikkgrunnlaget svakt og upålitelig.Nasjonalbiblioteket (NB) har ikke lagt fram samlede tall. De tallenesom presenteres her er tatt direkte ut fra skolenes statistikk-rapporter, men ikke alle leverte rapport i 2014. (Etter god oppfølgingfra fylkesbiblioteket har alle levert for 2015.) NB ber om detaljerteopplysninger angående bemanning og betjente timer, uten at detteer bearbeidet og kvalitetssikret. Derfor har det ikke vært mulig å fåalle tall sammenlignbare med statistikken fra 2010. Alle tall må tasmed forbehold.

To av skolene har fagutdannet bibliotekar (kombinasjonsbibliotek).23 skoler oppgir å ha lærer(e) med skolebibliotekarutdanning, mendet er ikke mulig å se ut fra statistikken om disse skolene prioritererbibliotekene mer enn de andre skolene. En gledelig tendens ses istatistikken: Det rapporterte utlånet fra skolebibliotekene har økt fra16,9 per elev til 21,3 per elev.

Planen for 2013-16 hadde flere tiltak for utvikling av gs-biblio-tekene. Disse har vist seg vanskelig å gjennomføre av flere grun-ner, som for eksempel: Små stillingsbrøker for skolebibliotekarergjør det vanskelig å delta i kompetanse- og nettverkstiltak fylkes-biblioteket inviterer til. Det er vanskelig å få bibliotekeierne i tale,sannsynligvis fordi det ikke ligger noe mandat i kultursektoren forutviklingstiltak innenfor skolesektoren. Generelt satses det sværtlite på utvikling og drift av gs-bibliotekene, og det kan synes som

Nøkkeltall for gs-bibliotek

i A-A i 2014:

(landsgjennomsnitt ikke

tilgjengelig)

Skoler som har rapportert: 54

Elever ved disse skolene: 12 089

Utlån: 256 844, per elev 21,3

Timer med bemanning: 6,3 per

skole per uke


Nøkkeltall for fylkesbiblioteket 2014:

Felles kurs- og møteprogram med Vest-Agder: 25 kurs- og

møtedager

Fellesprosjekter:

Det skjer på biblioteket (arrangør-

kompetanse/biblioteket som møteplass)

Markedsføring og opplæring i e-bokutlån

Mission (im)possible? Markedsførings-

konferanse sammen med Vestfold, Østfold og Vest-Agder

Serviceerklæring for bibliotekene i Agder

Web-løft: nye nettsider for bibliotekene

Egne prosjekter:

Innkjøp av digitale baser til alle folkebibliotekene (A-tekst,

Idunn, Ordnett, PressReader og Enc Britannica)

NM i litteraturformidling 2014

Forfattere og kunstnere fra Agder i Wikipedia

Annet:

Forfatterturnéer

Barnas fjellbibliotek

Litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken

Deltakelse i Sørlandets litteraturpris

Bibliotekrådgivere: 4,2

Budsjett kurs, møter og prosjekter:

1,8 mill kroner

om interessen for skolebibliotek er liten hosskolelederne. Det har også vært vanskelig å fåtildelt nasjonale utviklingsmidler for skole-bibliotek.

Fylkesbiblioteket har i 2016 satt i gang forprosjektetLæringsglede og innovasjon - biblioteksamarbeid

som drivkraft, som starter opp med et kurs iinnovasjonsledelse (10 studiepoeng). Forprosjektetvil ta for seg Gjerstad kommune som en pilot-kommune, der en vil se på hvordan kommunen kanutvikle en samlet bibliotektjeneste til barn iskolealder gjennom et samarbeid mellom folke-biblioteket og skolebibliotekene. Nasjonal-biblioteket har tildelt 200 000 kroner i støtte tilforprosjektet.

3.2.3 FylkesbibliotekFolkebibliotekloven omtaler fylkesbiblioteket i § 6:

Fylkeskommunen skal ivareta regionale

bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling,

herunder gi råd til lokale myndigheter, yte

bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og

arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. …

Videre sier loven i § 7 at fylkeskommunen skal habibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til ågjennomføre oppgavene. Fylkesbiblioteket i Aust-Agder er organisert som en virksomhet i Aust-Agder fylkeskommune, Aust-Agder bibliotek ogkulturformidling (AAbk). Virksomheten har ogsåansvar for fylkeskommunens kulturformidlings-oppgaver.

AAbk legger til rette for lånesamarbeid (fjernlån)mellom bibliotekene gjennom drift av Agdersamsøk (felles søk i alle katalogene) og transport-ordning mellom bibliotekene. Hovedtyngden ifylkesbibliotekets arbeid legges i utviklingsarbeid isamarbeid med kommunene og skolene, rådgiv-ning og veiledning, og kompetanseutvikling gjen-nom kurs og faglige møter.

Pådriverrollen er viktig, det vil si å bringe nasjonaleføringer ut til kommunene og skolebibliotekene, ogbidra med å stimulere til utvikling i henhold tilføringene. I planperioden har det vært høy aktivi-tet, med nyskapende tiltak i tråd med (og delvis iforkant av) nasjonale føringer.

3.2.4 Andre bibliotek i AgderVest-Agder fylkesbibliotek er den viktigstesamarbeidspartneren regionalt. I den siste 10-årsperioden er det utviklet et tett samarbeidmellom Vest-Agder fylkesbibliotek og AAbk. Detblir laget felles kursprogram, og arbeidsbelastningog utgifter deles. Gjennom felles utviklings-prosjekter har det vært fokus på kompetanse-utvikling og delingskultur mellom bibliotekene, noesom har lagt en god basis for videre utviklingsar-beid. Vest-Agder fylkeskommune vedtok Strate-gisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder

2012-2020 i 2011, og Strategisk handlingsplan forbibliotek i videregående skole i Vest-Agder 2013-

2020 i 2012.Agderbibliotekenes samarbeidsforum drives somet forum der biblioteksamarbeidet drøftes løpende.

Universitetsbiblioteket i Agder (UBA) er primærtet fagbibliotek for studenter og forskere vedUniversitetet i Agder, men yter også tjenester tilandre brukere. UBA er en attraktiv samarbeidspart-ner i biblioteksamarbeidet i regionen. Biblioteketdeltar i Agder samsøk og bibliotektransport-ordningen, og bidrar i kurs- og møtevirksomhet.UBAs samlinger er svært viktige for folke-bibliotekenes tilgang til spesiallitteraur.


44444 BibliotekansatteskompetanseBibliotekloven stiller krav til kompetanse i folkebibliotek, og nyForskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek blegjort gjeldende fra 1. januar 2014. Det kreves fagutdanning forbiblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig leder i fylkeskom-munen, og Forskrift om kvalifikasjonskrav beskriver dettenærmere. Om lag to tredjedeler av biblioteksjefene i Aust-Agderhar fagutdanning. Biblioteksjefene arbeider ofte alene eller medet lite personale, og det stilles store krav til kompetansen.Kravene har økt etter utvidelsen av mandatet i bibliotekloven.Ved ansettelse av biblioteksjef er det viktig å ta hensyn til bådefagutdanning, annen relevant utdanning, relevant erfaring ogpersonlig egnethet.

Kravene har økt etter

utvidelsen av mandatet

i bibliotekloven.


Skolebibliotekarers kompetanseIFLAs retningslinjer for skolebibliotek (IFLA 2016)sier blant annet dette om skolebibliotekareneskompetanse:

Personalet må være profesjonelle medarbeidere

med samme utdanningsnivå og samme

forberedelsestid som lærerne. Der skole-

bibliotekaren forventes å ha en lederrolle i skolen,

må de ha samme utdanningsnivå og samme

forberedelsestid som andre ledere i skolen, slik

som skoleledere og spesialpedagoger.

Digital kompetanseDigital kompetanse hører til grunnleggende ferdig-heter for bibliotekansatte. Det kreves kontinuerliginnsats for å vedlikeholde, oppdatere og skaffe segny, eventuelt fordypet digital kompetanse.

Kompetansekravet gjelder både bibliotekets egneverktøy for drift, formidling og publikumskontaktgjennom sosiale medier, å ta i bruk elektroniskebaser som stilles til rådighet for publikum oginneha informasjonskompetanse i publikums-veiledningen.

AAbk har utarbeidet en oversikt til bruk for kommunene, der oppgavene illustreres slik:

Ledelse / Ansvar Fagansvar, økonomiansvar, (personalansvar), turnus- og ferieplanerBidra i regionalt og nasjonalt nettverk, delta/ igangsette kompetanse-utviklingBibliotekplanarbeid, strategisk utvikling av kommunens bibliotektjenesterUtviklingsarbeid, søknader om prosjektmidlerSaksbehandling for biblioteksakerLedelse av ansatte og eventuelle frivilligesamarbeidspartnere

Arrangementer/ Oppfylle formålsparagrafen i Biblioteklovenaktiviteter/debatter Planlegge, utvikle og gjennomføre arrangementer og utstillinger, planlegge

tilpassede tilbud til alle brukergrupperFinne samarbeidspartnere i lokalmiljøet, være et aktivt og synlig bibliotek inærmiljøet og invitere til brukermedvirkning

Utvikling av Kommunikasjon og markedsføring internt og eksterntbiblioteket Faglig utvikling i tråd med nasjonale og regionale føringer og satsingsområder

Utvikle og bruke tilgjengelige digitale tjenester som Idunn, A-tekst,Pressreader etc., utvikling av utlån av e-bøkerUtvikle biblioteket som møteplass og kulturarena

Drift Kundebehandling, utlånsrutinerSamlingsutvikling: Innkjøp, registrering, kasseringInformasjons-,kompetanse- og referansearbeid, brukeropplæringIKT-systemansvar, statistikkarbeid, nettsider/sosiale medier, daglig drift

Biblioteksjefens Kulturdepartementet har slått fast at det er biblioteksjefen selv som velgerredaktøransvar og prioriterer hvordan de vil oppnå målene i den nye formålsparagrafen

Bibliotekene har fått fastslått uavhengighet i § 1 i BiblioteklovenDet bør vurderes en egen redaktørplakat for bibliotekene (nasjonalt)

Utdanning/ a) bachelor- eller høyere grad med minst 120 studiepoeng i bibliotek-kvalifikasjoner spesifikke fag

b) bachelor- eller høyere grad med minst 60 studiepoeng i bibliotekspesifikk påbygning

c) tilsvarende utdanning.

Biblioteksjefens kompetanse:


Formidlings- og arrangementskunnskapBibliotekene skal være levende arenaer for kunn-skap og opplevelser. Det kreves derfor god kompe-tanse innenfor kunnskapsformidling, litteratur-formidling, arrangørvirksomhet og tilretteleggingfor varierte publikumstilbud. I følge føringene skalbibliotekene være uavhengig møteplass og debatt-arena. Rollen som redaktør for denne aktivitetenkrever nye kunnskaper, god dømmekraft og godkontakt med brukere og lokale forhold.

Innovasjon, utvikling og ledelseDen generelle samfunnsutviklingen stiller krav tilendrings- og omstillingsevne, kreativitet og nyska-ping. Nasjonale føringer endrer seg og kravene frapublikum endrer seg, uten at økte krav alltid førermed seg nye ressurser. For å være i forkant avutviklingen og bli oppfattet som et aktuelt tilbud,må bibliotekene stadig være på jakt etter nyemåter å løse oppgavene på og delta i utviklingen avnye tjenester. Biblioteksjefene må være innovativeledere, som er pådrivere for utvikling og motiverersine medarbeidere til nytenking og endringsvilje.

VINN Agder. Regional plan for innovasjon og

bærekraftig verdiskaping i Agder 2015-2030 (VINN

Agder, 2015) er Agders verdiskapingsstrategi basertpå samarbeid og samhandling mellom næringsliv,arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor.Ett av fem plantemaer i strategien er Innovasjon ioffentlig sektor. Ut fra påstanden om at utdanningog kompetanse er en nøkkelfaktor for videreutvikling av Agder, er derfor dette et gjennomgå-ende tema i VINN Agder. Bibliotekene befinner segmidt i denne problematikken: som leverandører avkunnskap til befolkningen, og som en tjenesteytermed knappe ressurser – en tjenesteyter som har altå vinne på innovativ tankegang og samarbeid påtvers med andre offentlige virksomheter og medprivate aktører.

Begrepet tjenestedesign bør inn i planlegging ogtilpasning av publikumstjenestene. Direktoratetfor forvaltning og IKT, DIFI, forklarer begrepet slik(DIFI 2014):

Tjenestedesign handler enkelt forklart om å

utvikle, planlegge og organisere tjenester som

skaper gode brukeropplevelser over tid. En

brukeropplevelse skapes igjennom et helt

tjenesteforløp, som oftest består av flere ulike

kontaktpunkter. Kontaktpunktene er med på å


definere en brukers funksjonelle og emosjonelle

opplevelse av tjenesten. … Tjenestedesigneren

kartlegger og ser disse kontaktpunktene under

ett, og kommer opp med løsninger som sørger

for å gi brukeren en sammenhengende flyt før,

under og etter tjenesten er tatt i bruk.

Deichmanske bibliotek i Oslo og Dokk1 i Aarhus harbrukt tjenestedesign i planlegging av de nyebibliotekene.

Samarbeid og omstillingÅ utvikle og etablere nye tjenester er ofte forkrevende for små enheter alene, men kan realiseresved samarbeid mellom flere parter. Vi står foran enregion- og kommunereform, og bibliotekene måfokusere på å se muligheter framfor å fryktekonsekvensene av mulige endringer. Ved å væreaktive i forkant og etterspørre medvirkning, økersjansene for å påvirke til positive resultater forbibliotekene.

Kompetanseutvikling på ulike visKompetanseheving foregår på ulike vis: Videreut-danning, etterutdanning eller kursvirksomhet. Itillegg vil verdifull oppdatering skje via deltakelse i

utviklingsprosjekter og faglige nettverk. Det erbibliotekeiers ansvar å sikre at nødvendig kompe-tanse er til stede ved nyrekruttering, og at det gismulighet for kontinuerlig kompetanseutviklingsom en del av stillingen. Den enkleste formen forkompetanseutvikling er å delta i kurs, møter ogutviklingstiltak som arrangeres i Agder. Det erviktig at bibliotekeierne legger til rette for slikdeltakelse, som en viktig del av oppgavene til debibliotekansatte. Dette gjelder for ansatte i bådefolkebibliotek, vgs-bibliotek og gs-bibliotek.

Fylkesbiblioteket vil i denne planperioden fokuseresterkere på individuell oppfølging i henhold til behovfra det enkelte bibliotek. Slik vil en kunne dra nytteav de forskjellige kompetansene som finnes ifylkesbiblioteket, og bibliotekrådgiverne vil giopplæring og veiledning i kommunen eller via e-postog telefon.

I første rekke vil dette gjelde områdenearrangementsplanlegging, søknadsskriving forutviklingsmidler og digitale publikumstilbud.


55555 Biblioteket – et univers avkunnskap og opplevelser5.1 Litteratur, kultur og møteplassDen nasjonale bibliotekstrategien sier blant annet (s. 16):

Folkebibliotekene er landets største og viktigste formidler av

skjønnlitteratur og lesing, både for barn og voksne. Denne rollen er

understreket og styrket i den nye bibliotekloven, og er en nøkkel til

fremtidens bibliotek. Utvikling av folkebiblioteket som møteplass

og kulturarena er i seg selv et formidlingstiltak. Bibliotekets

formidling vil i tillegg i stadig større grad også skje utenfor biblio-

tekets egne lokaler, i form av oppsøkende virksomhet i skoler, på

festivaler eller andre steder der folk møtes og man kan skape en

arena der biblioteket møter folk. …

Folkebibliotekene fungerer særlig som drivkraft for integrering av

minoriteter i det norske samfunnet. Bibliotekene nyter høy tillit

både i innvandrerbefolkning og befolkningen generelt. Folke-

bibliotekene i Norge er godt rustet til rollen som kultur- og

kunnskapsarena i et flerkulturelt samfunn. Bibliotekene kan bygge

videre på dette og i samarbeid med andre aktører utvikle nye

tilbud, som utnytter bibliotekets potensial på dette området i

enda større grad. Nasjonalbiblioteket har gitt støtte til en rekke

prosjekter i norske bibliotek for å styrke bibliotekene som arena for

mangfold og integrering.


Folkebibliotekene er inne i en periode med sterkutvikling av arrangementer og prosjekter. Godeeksempler er kunstprosjektet Blondesprosser iLillesand, debattserien Gjerstad-debatten i Gjerstad,Spør en ekspert i Grimstad, Animangafestival iArendal og Bibliotekkonserter i Froland. Bibliotekeneønsker at litteraturformidling i mange former fortsattskal være kjerneaktiviteten. Også her er det mangegode eksempler, der bibliotekarene formidler selv ellerengasjerer aktører utenfra: aktiv formidling til skole-klasser i Bykle, Strikk og lytt (høytlesing med strikke-tøy) i Arendal, og utallige forfatterbesøk i de forskjel-lige bibliotekene. I vgs-bibliotekene er også flereaktive i formidling til skoleklasser. For mangebibliotekbrukere er nok også eksponeringen avlitteratur i biblioteklokalet og den daglige en-til-en-formidlingen fra dyktige bibliotekarer det allerviktigste.

Statistikken for 2015 viser at oppslutningen omarrangementer har økt (se omtale s. 7). Bibliotekenemå stadig ha fokus på det å bygge publikums-strategier for å nå gjennom med informasjon omarrangementene. Her kan faste samarbeid med

organisasjoner, faste arrangementsrekker på fastetidspunkter, nyhetsbrev til interesserte og synligheti sosiale medier eksempelvis være aktuelt.

Møteplass er et mangfoldig begrep. Biblioteketfungerer som et terskelløst tilbud i kommunene,der det er like naturlig å komme alene for å værealene, som det er å komme sammen med noeneller komme for å treffe andre. Alle er like vel-komne, uavhengig av økonomisk eller intellektuellballast. Som den demokratiske og lett tilgjengeligeinstitusjonen biblioteket er, vil det neste stegetnaturlig være å utvikle publikums bruk av bibliote-ket som sin egen arena. For å få til dette måbibliotekene være åpne og inviterende, og stadigvære på utkikk etter lokale muligheter for samar-beid. Det kan også være positivt å knytte til segfrivillige for å hjelpe til ved arrangementer.

Et godt eksempel på samarbeid mellom biblioteketog private er Litterær salong i Arendal. Initiativta-kerne her står for alt fra planlegging, engasjering avforfattere og gjennomføring, til det økonomiske.Biblioteket legger til rette og stiller lokalene til


disposisjon, og får et verdifullt tilbud tilarrangementsaktiviteten med et minimum avinnsats. Språkkaféer for innvandrere blir ogsågjennomført i flere bibliotek, ofte med Røde korseller andre organisasjoner som arrangører, medfrivillige som deltakere, og med biblioteket somtilretteleggere.

Et annet eksempel er Usagt – debattarena forungdom ved Deichmanske bibliotek. Det overord-nede temaet for debattene i 2016 er tros- ogreligionsfrihet, med spesielt fokus på forebyggingav radikalisering blant unge. En gruppe unge, sattsammen fra hele Oslo, bestemmer tema, gjester,underholdning osv.

Makerspace er et begrep som er kjent fra USA.Dette fenomenet har også kommet til Norge, menhar ikke fått noe norsk navn. Wikipedia har denneomtalen av Makerspace:

Hackerspace (også omtalt som makerspace,

hackspace eller hacklab) er et lokaldrevet verksted

der entusiaster med felles interesser, ofte innen

data, elektronikk, maskiner, gjenbruk og reverse

engineering, kan møtes for å bli kjent og samar-

beide. Konseptet kan også sammenfattes som “å

samle folk med gode ideer på ett sted og la dem

låne hverandres utstyr”[1], som en form for

teknologisk sandkasse der eksperimentering kan

munne ut i produkter på sikt. Et hackerspace kan

samtidig være er en arena der folk kan lære om


teknologi og vitenskap i en annen kontekst enn skole og arbeidsliv.

Det kan være et sted der folk lager ting ut fra lyst og nysgjerrighet,

uten press for å bestå eksamen eller tjene penger til livets opphold.[2]

I tillegg til å være et fysisk møtested er et hackerspace også en hobby-

eller interesseforening, uavhengig av hvor fast struktur organisasjo-

nen har (Wikipedia, hentet august 2016).

Verkstedet eller lokalet, med tilgjengelig utstyr, så som 3D-printer,laserkutter, datamaskiner eller symaskiner er sentralt i denne idéen.Tankegangen om å tilrettelegge lokalene, stille utstyr til rådighet og labrukerne utnytte hverandres kunnskaper i en form for selvdrevet verk-sted, er en grunnidé som kan egne seg for utvikling av bibliotektilbud.

Et annet spennende konsept fra England er Fun Palaces. Tanken baker her å legge til rette for kreativitet og glede i lokalsamfunnet, ved åvise fram kunnskaper og evner hos enkeltmennesker og la dem deleog bli inspirert av hverandre. I England blir Fun Palaces arrangert årlig,og finner sted på et mylder av arenaer. Dette er også en idé som kanutvikles for bibliotek.

Det er flere elementer som må være på plass for en vellykket utviklingframover:

� Lokalene må tilpasses den utvidede aktiviteten.� Planlegging og gjennomføring av arrangementer må legges inn i

personalets arbeidstid.� Budsjettene må tilpasses den nye aktiviteten.� Personalet må delta i kompetanseheving på området.� Bibliotekene må være synlige og arbeide aktivt med å bygge

publikum.� Bibliotekene må aktivt søke samarbeidspartnere i og utenfor

kommunen.

Mål:I Aust-Agder strekker alle folkebibliotekene seg mot rollen somkommunens litteraturhus, og benytter seg av nasjonale tilskudds-midler, fylkeskommunens kompetanse og støtte, samt prioritereregne ressurser til formålet.

Bibliotekene utvikles som publikums egen arena, ved at bibliotekenestiller lokaler til rådighet, legger til rette for aktivitet fra organisasjo-ner og privatpersoner, og er åpne for varierte samarbeids-konstellasjoner ut fra lokale forhold.

Bibliotekenes viktige rolle som integreringsarena utvikles videre. Ibibliotekene skal brukere fra mange nasjonaliteter føle seg velkom-men og gis mulighet til å bli kjent med hverandre og den norskekulturen, og gis anledning til gjensidig kulturutveksling.

Folkebibliotek og skolebibliotek tilbyr oppdaterte samlinger tilpassetmålgruppene, der bøker og andre medier som tilbys er kilder tilopplevelse, kunnskap og dannelse.

«Alle er like velkomne,

uavhengig av økonomisk

eller intellektuell ballast.»


Tiltak:5.1.1Alle bibliotekene lager program for aktivitet, dervarierte tilbud legges inn. Programmene for detenkelte bibliotek tilpasses lokale forhold, medbiblioteksjefen som ansvarlig redaktør.

5.1.2Som en del av programmet arrangerer bibliotekenespråkkafeer, høytlesning eller andre tiltak som kanbidra til norskopplæring for innbyggere med annenspråkbakgrunn enn norsk.

5.1.3Alle bibliotekene utvikler samlingene kontinuerlig,og tilbyr papirbøker, e-bøker og andre media.

5.1.4De bibliotekansatte utvikler sine ferdigheterinnenfor formidling og arrangementsvirksomhet.

5.1.5Folkebibliotekene er aktive i å knytte kontakter mednye samarbeidspartnere, og er åpne for å slippe tilfrivillige i forbindelse med arrangementer.

5.2 Læring 0 – 100Barnehagene er flittige brukere av folke-bibliotekene, bibliotekene inviterer til eventyr-stunder og høytlesning, og de bibliotekene somhar lørdagsåpent har familiearrangementer. Sliklærer barna tidlig å forbinde bibliotek, bøker oglesing med glede og gode opplevelser. Når barnabegynner på skolen, er det Opplæringsloven(1998) (med tilhørende forskrift) som hjemler atde skal ha tilgang til skolebibliotek. Loven giringen nærmere retningslinjer for skolebibliotek,og utviklingen og bruken av skolebiblioteket somlæringsredskap varierer fra skole til skole. Mangebarn bruker folkebiblioteket utenom skoletid.Oppslutningen blant annet om lesekampanjenSommerles viser dette. Den er populær, og barnaleser mengder av bøker i sommerferien. Åstimulere til leselyst fremmer mengdelesing,som igjen bygger gode språkferdigheter. Enengelsk undersøkelse viser nå at leseglede ogsåfremmer matematikkunskaper: Reading forpleasure and progress in vocabulary and

mathematics (Sullivan and Brown, 2015, s.971).Klassekampen omtaler denne undersøkelsen slik(Rambøl, 2016, s. 24):


Det relativt urettferdige faktum at barns

skoleprestasjoner er knyttet til foreldrenes

utdanningsnivå har lenge blitt sett på som den

avgjørende faktoren for barns skoleprestasjoner.

Nå har imidlertid britiske forskere funnet en

konkurrent, en forklaringsfaktor som overgår

foreldrenes cand.mag., nemlig lesing. … Med

utgangspunkt i datamateriale samlet inn

gjennom tiår, der et par tusen briter født i 1970

svarer på ulike spørsmål og tar ulike tester med

jevne mellomrom fra de er barn til de blir

voksne, har forskerne ønsket å se på hvilken

betydning såkalte «kulturelle ressurser» hadde

for barn og unges skoleprestasjoner. Ikke

overraskende hadde foreldrenes utdanningsnivå

stor betydning for barnas prøveresultater. Men

da barna hadde fylt 16 år, var det de som leste

mye, som scoret aller best. Det var ikke lesing av

skolebøker som ble målt, men hvor mye de unge

leste for egen fornøyelse. Lesehestene gjorde

det spesielt godt i tester knyttet til ordforråd,

men å lese mye hadde også betydning for

matematikkferdighetene. Forskerne mener at

en nærliggende forklaring på de forbedrede

matematikkferdighetene er at et rikt ordforråd

vil gjøre læring lettere i de fleste fag.

Et godt skolebibliotek er mer enn mengdelesing, ogkommunene har mye å ta tak i for å utvikle etskolebibliotek som kan bidra helthetlig til læring.Det gode skolebiblioteket kan støtte opp underutvikling av ferdigheter i lesing, skriving og munt-lige uttrykk og bidra til å utvikle kompetanse påinformasjonssøking og kildekritikk. Ut fra dettelærer elevene å bruke digital informasjon kritisk, åta hensyn til rettighetsproblematikk, og ferdes påden digitale arena på en måte som er trygg for denenkelte. IFLA beskriver Mål og strategier forskolebiblioteket slik (IFLA 2016):

� Skolebiblioteket skal bidra til å utvikleinformasjonskompetente elever som eransvarlige og etiske deltakere i samfunnet.

� Informasjonskompetente elever er kompe-tente selvstendige elever som er klar oversine informasjonsbehov og tar aktivt del ikunnskapsuniverset.

� De er bevisste sin evne til å løse problemerog vet hvordan de kan finne relevant ogpålitelig informasjon. De kan håndtereteknologiske verktøy for å få tilgang tilinformasjon og til å kommunisere hva de harlært.


� De er komfortable i situasjoner der det er flere ulike svar elleringen svar.

� De stiller høye krav til sitt arbeid og skaper kvalitetsprodukter.� Informasjonskompetente elever er fleksible, endringsdyktige,

og i stand til å fungere både individuelt og i grupper.

Skolebiblioteket kan i tillegg være en kilde til gode kulturopplevelser.Ved å se bibliotektilbudet til alle barn i kommunen i sammenheng,utvikle samarbeidet mellom folkebibliotek og skolebibliotek, samt åbygge opp skolebibliotekene parallelt, kan en over år få til en bedreutvikling også for grunnskolebibliotekene. En slik utvikling kan leggegrunnlag for at bibliotekene kan fungere som små sentre i lokalsam-funnet for barn og foreldre, der sosial integrering, kulturopplevelserog læring kan gå hånd i hånd.

Grunnskolebibliotekene bør danne et godt grunnlag for målrettet brukav bibliotekene i videregående skole. Her er funksjonen som studiebi-bliotek tydeligere, og elevene skal forberedes på videre studier elleryrkeslivet. «Ludvigsenutvalget» har i Fremtidens skole (NOU 2015:8,2015) vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtidenssamfunns- og arbeidsliv, og for å leve gode liv. Utvalget anbefaler atfølgende kompetanseområder vektlegges i skolens faglige innhold i etperspektiv på 20-30 år:

� Fagspesifikk kompetanse� Kompetanse i å lære� Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta� Kompetanse i å utforske og skape

Dette bør også ligge til grunn for utviklingen av skolebibliotekene, ogdet samspillet og den sammenhengen en oppnår ved å se et sam-menhengende læringsløp fra førskolealder fram til høyere utdanning.Bibliotekene har mulighet til å stimulere til undring, forskertrang ogferdigheter i målrettet digital navigasjon. Lær kidsa koding, ensatsing som tilbyr kurs i programmering, er et godt eksempel på ettilbud som gir slik stimulans til barn. Kurs i koding, eller andre kurssom pirrer nysgjerrighet og lærelyst, kan lett gjennomføres i bibliote-kenes program. En felles innsats for utvikling av bibliotektjenester tilbarn og unge krever en innovativ tilnærming fra bibliotekeiere,skoleledere og bibliotekansatte.

Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 har fem satsingsområder forbibliotekutvikling ved hjelp av prosjekt- og utviklingsmidler. To avdisse er aktuelle i denne sammenheng:

� Videreutvikling av biblioteket som læringsarena i samarbeids-prosjekter mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek

� Bibliotekenes veiledningstilbud for grunnleggende digitalkompetanse skal styrkes gjennom programmet Digidel 2017

Folkebibliotekene bygger på folkeopplysningstanken, og pågrunnidéen om lik tilgang for alle til kunnskap og informasjon.

En felles innsats for

utvikling av bibliotek-

tjenester til barn og unge

krever en innovativ

tilnærming fra bibliotek-

eiere, skoleledere og

bibliotekansatte.


Direktøren for Nasjonalbiblioteket, Aslak SiraMyhre, sier i innledningen til den nasjonalebibliotekstrategien følgende:

Det moderne biblioteket må være en digital

kunnskapsressurs. Gjennom biblioteket skal du

få tilgang til kunnskap og kultur man ellers ville

måtte betale for eller ikke kunne nå i det hele

tatt. Og bibliotekaren må være en guide inn i

denne kunnskapen. En moderne bibliotekar vil

ikke kunne erstattes av Google, men kunne gi

deg som bruker hjelp Google ikke klarer.

Det er en utbredt misforståelse at all informasjoner fritt tilgjengelig via Internett. Sannheten er atinformasjonen tilrettelegges av kommersielleaktører (som Google og Facebook), slik at gratis-informasjon ofte sorteres etter betalings- oglønnsomhetsprinsipper. I tillegg ligger en rekkekvalitetssikrede baser bak betalingsmurer. Biblio-tekene må se digitale kilder på samme måte somandre media som stilles til disposisjon, og kjøpetilgang på vegne av bibliotekbrukerne. Dette erkostbare tjenester for bibliotekene, og helt utenforrekkevidde for privatpersoner. I Aust-Agder harfylkesbiblioteket tegnet abonnement for flerebaser på vegne av folkebibliotekene, så som: A-tekst (avisartikler), Idunn (tidsskriftartikler),Ordnett (ordbøker) PressReader (fullteksttilgang tilaviser på et stort antall språk) og den vestligeverdens mest anerkjente leksikon, EncyclopediaBritannica. Vgs-bibliotekene har bare tilgang tilnoen av basene, på grunn av høye kostnader. Forbibliotekarene er det en viktig oppgave å opplyseom tilgangen til disse informasjonskildene, og åvære gode guider inn til informasjonen.

Digital deltakelse og kompetanse i befolkningen eren viktig forutsetning for å oppnå verdiskaping ogvekst i samfunnet generelt. Norge er verdens-ledende når det gjelder befolkningens tilgang til, ogbruk av IKT, men det er fortsatt store grupper somikke deltar digitalt.

Et stadig mer digitalisert samfunn innebærer enfelles forpliktelse (både offentlig, privat og frivillig)til å hjelpe innbyggerne og virksomhetene som aven eller annen grunn har problemer med å benytteseg av det digitale tilbudet. Digital kompetanse erdefinert som følger i (Meld. St. 23 (2012-2013),2013, Digital agenda for Norge – IKT for vekst ogverdiskaping (Digitaliseringsmeldingen):

Digital kompetanse er evnen til å forholde seg

til og bruke digitale verktøy og medier på en

trygg, kritisk og kreativ måte. Digital kompe-

tanse handler både om kunnskaper, ferdigheter

og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre

praktiske oppgaver, kommunisere, innhente

eller behandle informasjon. Digital dømmekraft,

slik som personvern, kildekritikk og

informasjonssikkerhet, er også en viktig del av

den digitale kompetansen. (s. 18)

Digidel 2017 er et program som skal styrke samar-beidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulikeoffentlige virksomheter, IKT-næringen og frivilligeorganisasjoner på området digital kompetanse ogdeltakelse. Programmet skal bidra til opplæring ibruk av IKT og velferdsteknologi hos grupper som idag ikke benytter seg av slike verktøy. Digidel 2017er et toårig program etablert og ledet av Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet. Program-met beskrives her: Nasjonalt program for digitaldeltakelse. Økt digital deltakelse og kompetanse i

befolkningen. (Kommunal- og moderniserings-departementet, 2015.)

Bibliotekene har her en naturlig plass, og blir ogsåpekt på som viktige aktører i Digital agenda forNorge. I det daglige gir bibliotekarene viktig en-til-en-veiledning, og flere av bibliotekene arrangererkurs. Seniorsurf-dagen har vært arrangert årligsiden år 2000. Det er Seniornett som er igangset-ter, med de lokale bibliotekene og andre aktørersom arrangører.

I et samfunn i rask endring er kravene tilomstillingsevne store. Den yrkesaktive befolknin-gen skal være arbeidstakere i 40 år eller mer, og måvære innstilt på å endre og utvikle sin kompetansegjennom yrkesløpet. Kunnskapsdepartementet harsatt i gang arbeidet med en nasjonal kompetanse-strategi, og på nettsida til VOX, Nasjonalt fagorganfor kompetansepolitikk, kan en lese følgende (VOX2016):

Nasjonal kompetansestrategi

Hva skal til for at vi sammen skal lykkes med

fortsatt omstilling? Hvordan skal vi sikre tilgang

til nok kvalifisert arbeidskraft, god kompetanse

og målrettet læring i arbeidslivet?

Regjeringen har besluttet å lage en nasjonal

strategi for kompetansepolitikk som skal svare


på disse utfordringene. Vox er sekretariat for

strategiarbeidet, som blir ledet av Kunnskaps-

departementet.

Evne til omstilling i arbeidslivet vil bli stadig

viktigere i årene framover. Skal Norge nå målet

om et konkurransedyktig næringsliv, fortsatt

økonomisk vekst, en effektiv forvaltning og et

inkluderende samfunn, er regjeringen avhengig

av et nært samarbeid med partene i arbeidslivet

og andre sentrale kompetansepolitiske aktører.

Strategiens hovedtemaer er:

� Hvordan kan vi oppnå god nok kompetanse i

arbeidslivet?

� Hvordan få nok tilgang til kvalifisert arbeids-

kraft?

� Hvordan oppnå målrettet læring i arbeids-

livet?

Også i denne sammenhengen kan bibliotekenesrolle som voksnes læringsarena utvikles videre.Elementer som må ha fokus for en vellykketutvikling av bibliotekene som læringsarena:

� Grunnskolebibliotekene må få økt oppmerk-somhet, og økte ressurser.

� Kommunene må se sammenhengen mellomfolkebibliotek og grunnskolebibliotek iplanlegging og budsjettering.

� Bibliotek i videregående skole må utviklesmed tanke på et nivå som leder opp tilstudier på universitets- og høgskolenivå.

� Digitale kunnskapskilder må ses som ennaturlig del av medietilbudet i både skolebi-bliotek og folkebibliotek.

� Bibliotekarene må ha kompetanse iinformasjonsveiledning.

Mål:Folkebibliotekene tilstreber rollen som koordinat-orer for en samlet utvikling av bibliotektilbud tilbarn og unge i kommunene, i samspill mellomfolkebibliotek og grunnskolebibliotek, og bibliotek-eierne legger til rette for det.

Alle folkebibliotekene i Aust-Agder utvikler rollensom digital arena for innbyggerne.

De videregående skolene utvikler skolebibliotekenesom studiebibliotek, med en standard som gjørelevene godt rustet for studier på høyere nivå.

Tiltak:5.2.1Fylkesbiblioteket, i samarbeid med folke-bibliotekene, setter i gang og støtter utviklings-prosjekter som bygger på forprosjektet Innovasjonog læring – biblioteksamarbeid som drivkraft,igangsatt i 2016.

5.2.2Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter derdigital kompetanse er tema, og støtter biblioteke-nes egne prosjekter og tiltak på området.

5.2.3Avtaler om lisenser for digitale baser, der aktualitetog pris tas med, vurderes løpende i samarbeidmellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene.

5.2.4En utviklingsplan for bibliotek i videregående skolevurderes.

5.3 Åpenhet, synlighet og samarbeidFor at bibliotekene skal fylle rollen som møteplassog kulturarena, er det nødvendig med god tilgjen-gelighet. Dette gjelder lokalisering av biblioteket,utforming av lokalene, åpningstidene samt digi-tale, døgnåpne tilbud. Publikum må minnes ombibliotekenes tjenester, og at disse er i stadigutvikling.I Aust-Agder har mange bibliotek korte åpningsti-der på grunn av få ansatte. For å møte publikumsbehov for fleksibilitet er trenden nå å innføre«meråpne bibliotek», det vil si at brukerne kan låseseg inn selv med lånekortet sitt. Dette er en positiv


utvikling, som publikum har tatt godt imot. Det erviktig at dette blir sett på som en utvidelse avtilbudet, og ikke som et sparetiltak til erstatningfor personale. Publikum trenger den kvalifiserteveiledningen, formidlingen og den menneskeligekontakten som skaper en varm og inkluderendearena. Det å slippe til publikum på egen hånd stillerogså store krav til de ansatte, ved at de må over-late ryddige og innbydende lokaler til publikum,med eksponering av bøker og annet slik at samlin-gen «formidler seg selv». Når tilbudet øker, økerogså publikums krav: hvis adgangssystemet svikterpå grunn av tekniske feil, er det svært viktig atansatte raskt sørger for å rette feilen.

I biblioteklovens formålsparagraf står det blantannet:

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres

kjent.

Bibliotekene på Agder har arbeidet mye medmarkedsføring av tilbudet. Det toårige prosjektetBiblioskopet – nye bilder av biblioteket i 2009-10dannet opptakten, og flere større og mindreprosjekter har blitt satt i verk siden. Her kan nevnesmarkedsføring av e-bokutlån i 2014-15.

Den viktigste markedsføringen skjer i møtene denenkelte bruker har med biblioteket. Et viktig tiltakfor å skape inntrykk av den samme servicen ogserviceholdningen i alle bibliotek, er en fellesserviceerklæring (se side 33). I forbindelse medutarbeidingen av den har det blitt tatt profesjo-nelle bilder som bibliotekene kan bruke i sin egenmarkedsføring av biblioteket lokalt.

Slagordet Lån hvor du vil, lever hvor du vil byggerpå den felles transportordningen mellom bibliote-kene, og muligheten for service som den gir.Låneren bryr seg ikke om hvor boka kommer fra,men er like fornøyd om den kommer fra Flekke-fjord, Grimstad eller Depotbiblioteket i Mo i Rana.Og det man har lånt under hyttetur på Hovden, kanlike godt leveres inn i Arendal - enkelt, greit oggratis.

Det er gjennom årene skapt et sterkt samarbeid ogen god delingskultur blant bibliotekene i Agder.Dette skyldes både de mange fellesprosjektenesom fylkesbibliotekene har organisert, og bibliote-kenes ønske og behov for faglig fellesskap og

nettverk. Flere viktige tiltak, for eksempelbibliotektransporten, har blitt til ved at fylkeskom-munen har gått inn med grunnfinansiering ogkommunene betaler sin andel etter størrelse.Fylkeskommunen betaler de videregående skole-nes andel. Ved slike spleiselag kan alle bibliotekenenyte godt av ordninger som hvert enkelt ikke kunneha organisert og finansiert på egen hånd. Det erviktig at både fylkeskommunen og kommunene erseg bevisst den merverdien dette skaper, og gir romfor sine andeler i budsjettene.

Det gode samarbeidet mellom fylkene danner etgodt grunnlag for den kommende regionreformen.Til kommunereformen er det knyttet større usik-kerhet, og per dato vites ikke hvilke endringer denfår for kommunene i Aust-Agder. Biblioteklovensier at alle kommuner skal ha et bibliotek, entenalene eller sammen med andre. Nasjonal-biblioteket har nylig slått fast at dette betyr etfysisk bibliotek i hver kommune (brev av 17.12.15 tilTelemark fylkesbibliotek):

… Landets kommuner varierer veldig, både i

størrelse, innbyggertall og geografi. Dette tilsier

at det kan være forskjellige organisatoriske

modeller som gir de beste tjenestene til innbyg-

gerne. I St. meld. Nr. 23 (2008-2009) Bibliotek

ble det oppfordret til økt samarbeid mellom

bibliotek og økt samordning og samdrift av

bibliotektjenester lokal og regionalt. Gjeldende

bestemmelse legger godt til rette for alternative

samarbeidsformer, både med andre kommuner,

fylkeskommuner og statlige institusjoner.

Kommunen kan likevel ikke organisere seg bort

fra at det er et kommunalt ansvar å sørge for at

kommunens innbyggere får et godt bibliotek-

tilbud, som oppfyller de grunnleggende krav som

oppstilles i loven, og at det skal finnes et fysisk

bibliotek i hver kommune.

Utfordringene for folkebibliotekene i kommunere-formen er å finne tjenlige samarbeidspartnere ogetablere samarbeidsformer som fører til bedrefolkebibliotektjenester for innbyggerne, og ikke ensvekkelse av tilbudet. I reformarbeidet i kommu-nene bør det arbeides for at samorganisering førertil bedre bibliotektjenester. En samorganiseringkan føre til sterkere fagmiljøer og mer robust drift,dersom dette ses som en styrking av tilbudet tilbefolkningen og ikke som et sparetiltak for kom-munene.


Det er flere elementer som spiller inn for at innbyg-gerne skal oppfatte bibliotekene som åpne, tilgjen-gelige og synlige:

� Lokalene må være sentralt og synlig plassert,gjerne i nærheten av andre servicetilbud.

� Åpningstidene må være tilpasset publikumsbehov, og være stabile og forutsigbare.

� Bibliotekenes tilbud må gjøres løpende kjentgjennom mange kanaler.

� Digitale tilbud må utvikles i tråd med utvik-lingen på andre områder i samfunnet.

� Bibliotekene må fortsette å samarbeide omfellesløsninger, for å gi lik service til alle.

� Bibliotektjenester må tas med i planleggingav kommunereformen.

Mål:Alle folkebibliotekene utvikles med tanke påtilgjengelighet, synlighet og tilpasning til brukernesbehov.

Utvikling av nye bibliotektjenester skal fortsatt skjei et samarbeid mellom fylkeskommunen og allekommunene.

Folkebibliotek og skolebibliotek deltar aktivt i detfaglige nettverket i regionen.

Tiltak:5.3.1Det inngås samarbeidsavtaler mellom fylkeskom-munen og kommunene om bibliotekutvikling oglokalt prioriterte utviklingsområder.

5.3.2Meråpent bibliotek innføres i alle kommuner.

5.3.3I folkebibliotekenes budsjetter gis det rom forandeler av fellesutgifter til transport, e-bøker,digitale baser og andre tjenester som supplererboksamling og bokutlån, og øker servicenivået.

5.3.4Deltakelse i kompetansehevingstiltak ogutviklingsprosjekter legges inn som en naturlig delav de bibliotekansattes arbeidstid.

5.3.5Bibliotekene bygger erfaring og rutiner for løpendemarkedsføring av tilbudene gjennom sosialemedier og pressekontakt.

Biblioteket er enkelt, nært og gratis� Biblioteket er

- et sted å være- et sted å lære- et sted å oppleve- et sted å låne, lese eller skape- et sted å møte seg selv og andre

� Bibliotekene samarbeider- Vi kan skaffe nesten alt!- Lån hvor du vil, lever hvor du vil

� Savner du noe – tips oss!

Du kan forvente av oss:� at vi møter deg med respekt og behandler

forespørsler konfidensielt

� at du får hjelp av profesjonelle, dyktige ogimøtekommende ansatte

� at vi belyser aktuelle problemstillinger oggjennomfører varierte arrangementer

Vi kan forvente av deg:� at du gjør deg kjent med lånereglement

og øvrige regler og følger disse

DITT BIBLIOTEK – et univers av kunnskap og opplevelser

Velkommen til oss!Bibliotekene på Agder

Serviceerklæring for bibliotekene på Agder:


Samlet oversikt over tiltak666665.1 Litteratur, kultur og møteplass

5.1.1 Alle bibliotekene lager program for aktivitet, der varierte tilbud legges inn.

Programmene for det enkelte bibliotek tilpasses lokale forhold, med biblioteksjefen

som ansvarlig redaktør.

5.1.2 Som en del av programmet arrangerer bibliotekene språkkafeer, høytlesning eller andre

tiltak som kan bidra til norskopplæring for innbyggere med annen språkbakgrunn enn norsk.

5.1.3 Alle bibliotekene utvikler samlingene kontinuerlig, og tilbyr papirbøker, e-bøker og

andre media.

5.1.4 De bibliotekansatte utvikler sine ferdigheter innenfor formidling og arrangements-

virksomhet.

5.1.5 Folkebibliotekene er aktive i å knytte kontakter med nye samarbeidspartnere, og er

åpne for å slippe til frivillige i forbindelse med arrangementer.

5.2 Læring 0 – 100

5.2.1 Fylkesbiblioteket, i samarbeid med folkebibliotekene, setter i gang og støtter

utviklingsprosjekter som bygger på forprosjektet «Innovasjon og læring – bibliotek-

samarbeid som drivkraft», igangsatt i 2016.

5.2.2 Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter der digital kompetanse er tema, og støtter

bibliotekenes egne prosjekter og tiltak på området.

5.2.3 Avtaler om lisenser for digitale baser, der aktualitet og pris tas med, vurderes løpende i

samarbeid mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene.

5.2.4 En utviklingsplan for bibliotek i videregående skole vurderes.

5.3 Åpenhet, synlighet og samarbeid

5.3.1 Det inngås samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene om bibliotek-

utvikling og lokalt prioriterte utviklingsområder.

5.3.2 Meråpent bibliotek innføres i alle kommuner.

5.3.3 I folkebibliotekenes budsjetter gis det rom for andeler av fellesutgifter til transport, e-

bøker, digitale baser og andre tjenester som supplerer boksamling og bokutlån, og øker

servicenivået.

5.3.4 Deltakelse i kompetansehevingstiltak og utviklingsprosjekter legges inn som en natur-

lig del av de bibliotekansattes arbeidstid.

5.3.5 Bibliotekene bygger erfaring og rutiner for løpende markedsføring av tilbudene gjennom

sosiale medier og pressekontakt.


Andersen, C. (2015, 19.01.). Bibliotekerne er en god forretning. Politiken. Hentet fra: http://politiken.dk/kultur/boger/ECE2516652/bibliotekerne-er-en-god-forretning/ 10.08.16.

Copenhagen Economics . (2015). Folkebibliotekernes samfundsøkonomiske værdi. København, Tænketanken Fremtidens Bibliote-ker. Hentet fra: http://fremtidensbiblioteker.dk/wp/wp-content/uploads/2013/04/Rapport_Folkebibliotekernes_samfunds%C3%B8konomiske_v%C3%A6rdi_lang.pdf 10.08.16.

DIFI. (2014) Tjenestedesign. Hentet fra: https://www.difi.no/artikkel/2014/10/tjenestedesign 22.08.16

Folkebibliotekloven. (1985). Lov om folkebibliotek. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108. 05.08.16.

IFLAs retningslinjer for skolebibliotek (2016). Hentet fra http://skole.norskbibliotekforening.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/04/IFLAs-retningslinjer-for-skolebibliotekTromso-8.3.16.pdf 29.08.16

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015). Digidel 2017. Nasjonalt program for digital deltakelse. Økt digital deltakelseog kompetanse i befolkningen. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015.) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/fd8b274a915c46f2a631cfe03d513f72/programbeskrivelse_digital_deltakelse_2015-2017.pdf 18.08.16.

Kulturdepartementet (2015). Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018. Oslo : Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Lagerstrøm, B. O. og Revold, M. K. (2015). Undersøkelse om bibliotekbruk 2015. Oslo, Statistisk sentralbyrå. (Rapporter 2015/32).

Langåker, (2016). Rekordmange besøk i biblioteka. Framtida. Hentet fra: http://framtida.no/articles/rekordmange-besok-i-biblioteka#.V6xbmlg4WRv 11.08.16.

Makerspace. Wikipedia. Hentet 15.8.16 https://no.wikipedia.org/wiki/Hackerspace

Meld. St. 23 (2012-2013).(2013). Digitaliseringsmeldingen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-23-20122013/id718084/ 29.08.16

Meld. St. 22 (2015-2016). (2016). Regionaliseringsmeldingen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-22-20152016/id2481778/?ch=1&q= 25.08.16.

NOU 2013:4. (2013) Kulturutredningen 2014. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 18.08.16.

Rambøl, A.H. (2016, 22.04.) Lesing for livet. Å lese i barndommen er viktigere for framtidige prestasjoner enn foreldrenesutdanningsnivå. Klassekampen, s. 24-25.

Regionplan Agder. Med overskudd til å skape (2010). Hentet fra: http://regionplanagder.no/media/6307599/Regionplan-Agder-2020-norsk-.pdf 25.08.16

Regionplan Agder, Faggruppe for kultur (2015). Strategisk notat Kultur: Opplevelser for livet. Hentet fra: http://www.regionplanagder.no/media/5675537/Strategisk-notat-faggruppe-kultur-i-Agder.pdf 25.08.16.

St. meld. nr. (23 2008-2009) (2009) Bibliotek: kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Oslo Kultur- ogkyrkjedepartementet.

Styrelsen for Bibliotek og Medier (2010). Folkebibliotekerne i vidensamfundet: rapport fra Udvalget om folkebibliotekerne ividensamfundet. København, Styrelsen for Bibliotek og Medier. Hentet fra: http://www.slks.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf 25.08.16

Sullivan, A. & Brown, M. (2015). Reading for pleasure and progress in vocabulary and mathematics. Britisch Educational ResearchJournal, 41(6), 971-991.

Vaage, O. F. Kulturvaner 1991-2015. Resultater fra kultur- og mediebruksundersøkelsene de siste 25 år. Oslo, Statistisk sentralbyrå.(Statistiske analyser 147).

VINN Agder. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i Agder 2015-2030 (VINN Agder, 2015).

VOX. Nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Hentet fra: http://www.vox.no/nasjonal-strategi-for-kompetansepolitikk/29.08.16

77777 Litteraturliste


/ColorImageDict > /JPEG2000ColorACSImageDict > /JPEG2000ColorImageDict > /AntiAliasGrayImages false /DownsampleGrayImages true /GrayImageDownsampleType /Bicubic /GrayImageResolution 300 /GrayImageDepth -1 /GrayImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeGrayImages true /GrayImageFilter /DCTEncode /AutoFilterGrayImages true /GrayImageAutoFilterStrategy /JPEG /GrayACSImageDict > /GrayImageDict > /JPEG2000GrayACSImageDict > /JPEG2000GrayImageDict > /AntiAliasMonoImages false /DownsampleMonoImages true /MonoImageDownsampleType /Bicubic /MonoImageResolution 1200 /MonoImageDepth -1 /MonoImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeMonoImages true /MonoImageFilter /CCITTFaxEncode /MonoImageDict > /AllowPSXObjects false /PDFX1aCheck false /PDFX3Check false /PDFXCompliantPDFOnly false /PDFXNoTrimBoxError true /PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXSetBleedBoxToMediaBox true /PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXOutputIntentProfile () /PDFXOutputCondition () /PDFXRegistryName (http://www.color.org) /PDFXTrapped /Unknown

/Description >>> setdistillerparams> setpagedevice

Documents

Enkelt, nært og gratis · 2 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 Henvendelser om «Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotek-utvikling i Aust-Agder