En finansieringskilde for forskning utenfor politikken

En finansieringskilde for forskning utenfor politikken

Gunnar Sivertsen

Oversikt

1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse

2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat

3. Helheten i det norske forskningssystemet

4. En liten tur til Danmark

Oversikt





Publiseringspoeng i universitets- og høgskolesektoren 2004-2014

0%

5%

10%

15%

20%

25%

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Nivå 2 (%)

Nivå 1

Nivå 2 (%)

Antall artikler i Web of Science 1980-2013 Kilde: Web of Science (Thomson Reuters) hos CWTS, Leiden Universitet

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

Sverige

Danmark

Finland

Norge

Antall artikler pr. 1000 innbyggere i Web of Science 1980-2013 Kilde: Web of Science (Thomson Reuters) hos CWTS, Leiden Universitet

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

Sverige

Danmark

Finland

Norge

Field normalized relative citation rates 1981-2011

0,3

0,5

0,7

0,9

1,1

1,3

1,5

1,7

Denmark

Sweden

Finland

Norway

World

Field normalized relative citation rates 1981-2011

0,3

0,5

0,7

0,9

1,1

1,3

1,5

1,7

Denmark

Sweden

Finland

Norway

World

«The Danish Wonder»

Field normalized relative citation rates 2008-2011 Major Scandinavian universities

0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

Univ of Oulu

Univ of Turku

Univ of Eastern Finland

Univ of Tromsø

Univ of Jyväskylä

Univ of Iceland

Aalto Univ

Univ of Bergen

Royal Institute of Technology

Umeå Univ

Linköping Univ

Aalborg Univ

Norwegian Univ of Sci and Tech

Chalmers Univ of Technology

Univ of Oslo

Lund Univ

Uppsala Univ

Univ of Gothenburg

Univ of Helsinki

Swedish Univ of Agricultural Sci

Univ of Southern Denmark

Karolinska Institutet

Univ of Copenhagen

Stockholm Univ

Aarhus Univ

Technical Univ of Denmark


0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

Univ of Oulu

Univ of Turku


Univ of Tromsø

Univ of Jyväskylä

Univ of Iceland

Aalto Univ

Univ of Bergen


Umeå Univ

Linköping Univ

Aalborg Univ



Univ of Oslo

Lund Univ

Uppsala Univ

Univ of Gothenburg

Univ of Helsinki




Univ of Copenhagen

Stockholm Univ

Aarhus Univ


http://en.wikipedia.org/wiki/File:Flag_of_Denmark.svg


0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

Univ of Oulu

Univ of Turku


Univ of Tromsø

Univ of Jyväskylä

Univ of Iceland

Aalto Univ

Univ of Bergen


Umeå Univ

Linköping Univ

Aalborg Univ



Univ of Oslo

Lund Univ

Uppsala Univ

Univ of Gothenburg

Univ of Helsinki




Univ of Copenhagen

Stockholm Univ

Aarhus Univ


http://en.wikipedia.org/wiki/File:Flag_of_Sweden.svg


0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

Univ of Oulu

Univ of Turku


Univ of Tromsø

Univ of Jyväskylä

Univ of Iceland

Aalto Univ

Univ of Bergen


Umeå Univ

Linköping Univ

Aalborg Univ



Univ of Oslo

Lund Univ

Uppsala Univ

Univ of Gothenburg

Univ of Helsinki




Univ of Copenhagen

Stockholm Univ

Aarhus Univ


http://en.wikipedia.org/wiki/File:Flag_of_Finland.svg


0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

Univ of Oulu

Univ of Turku


Univ of Tromsø

Univ of Jyväskylä

Univ of Iceland

Aalto Univ

Univ of Bergen


Umeå Univ

Linköping Univ

Aalborg Univ



Univ of Oslo

Lund Univ

Uppsala Univ

Univ of Gothenburg

Univ of Helsinki




Univ of Copenhagen

Stockholm Univ

Aarhus Univ


http://en.wikipedia.org/wiki/File:Flag_of_Norway.svg

Oversikt





“Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring”, s. 8-9

Om basisfinanseringen av U&H:

Dette fordeles til institusjonene i form av en basisdel, som hovedsakelig er historisk bestemt, og en resultatbasert del som premierer antall vitenskapelige publikasjoner.

Norge er et av få land med et slikt resultatbasert finansieringssystem som kun legger til grunn kvantitative indikatorer for bonusutbetalingen. De fleste land med slike finansieringssystemer inkluderer fagfellevurdering av de vitenskapelige publikasjonene for å unngå målforskyvning (MoE New Zealand 2014).

Etter Mjøs-utvalget: Behov for mer vekt på forskning i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler

Budsjett for U&H

Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15%

Strategiske midler Resultatbasert

Vitenskapelig

publisering

Doktorgrader

Ekstern finansiering

2002-2005: Vitenskapelige stillinger.

Fra 2006: Publiseringspoeng

1,8 prosent av sektorens samlede budsjett

omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng

Studiepoeng siden 2002

Publication points

Publication type Level 1 Level 2

Article in ISSN-title 1 3

Article in ISBN-title 0,7 1

ISBN-title 5 8

Publication

Author 1

Institution

A

Author 2

Institution

B

Institution

C

Author 3

Institution

C

Publication points are fractionalized if the publication originates from more than one institution

Evaluering publisert 16. januar 2014

Utført i 2013 av Dansk Center for Forskningsanalyse, Aarhus Universitet

for Universitets- og høgskolerådet

finansiert av Kunnskapsdepartementet

Evalueringsbaserte (blå) og indikatorbaserte (røde) modeller

Adams & Guerney, 2014

What researchers do under assessment differs from what surveys say they believe about the signals of research excellence.

With the exception of the humanities, academics

Prioritise journals over other publications

Accelerate publication rates at RAE time

Favour journals with high average citation impact

… and among those they are persuaded that a high Impact Factor beats a convincing individual article.

Adams & Guerney, 2014

What researchers do under assessment differs from what surveys say they believe about the signals of research excellence.

UK researchers seem convinced that journal brand alone can tick the excellence box.

Impact template as Word file (6,975 submissions)

Proposed panel structure in Sweden

A Mathematics

B Physics

C Chemistry

D Geosciences and environmental sciences incl. climate research

E Biology

F Chemical engineering, material engineering, nanotechnology and mechanical engineering

G Civil and environmental engineering

H Computer science, signals and systems and electrical and electronic engineering

I Biotechnology and medical technology

J Basic medical sciences I

K Basic medical sciences II

L Clinical medicine I

M Clinical medicine II

N Health sciences

O Agricultural sciences

P Psychology

Q Economics (including social and economic geography, business and industrial economy)

R Educational science

S Sociology, anthropology, technology, cultural studies and gender studies

T Political science and law

U History and archaeology

V Language, literature and aesthetics

W Philosophy, ethics and religious studies

X Artistic research

Natural Sciences (N)

Technical and Engineering Sciences (T)

Medical and health sciences (M)

Social Sciences (S)

Humanities (H)

Peer review of societal impact (Evaluation of the Royal Institute of Technology, Stockholm, in 2012)

Hægelandutvalget: Forslagene til forskningsfinansiering

Indikatorbasert finansiering videreføres med modifikasjoner

Avtalebasert finansiering (5%) innføres som en videreutvikling og formalisering av styringsdialogen.

Avtalene skal fokusere på

Utvikling av kvaliteten

Utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv

Utvikling av institusjonens profil

Evaluering av avtalene:

NOKUT og Forskningsrådet får ansvaret i samarbeid

En ekstern komité med norske og utenlandske eksperter avgir innstilling

Forvaltningen av avtalene beholdes i departementet

Indikatorbasert modell Evalueringsbasert modell?

Hører NFRs fagevalueringer med i dette bildet?


UH-sektoren omfatter også universitetssykehusene.

Helseforskningen er det største og raskest voksende forskningsfeltet i UH-sektoren.

Finansieringen av forskningen ved universitetssykehusene kanaliseres hovedsakelig fra Helsedepartementet gjennom de regionale helseforetakene.

Dette gir stort rom for politisk prioritering av distriktspolitiske hensyn fremfor vitenskapelig kvalitet, og reduserer konkurranse om midlene.

Til fordeling av et statlig, øremerket og delvis resultatbasert tilskudd til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78).

Den resultatbaserte delen av tilskuddet tildeles de regionale helseforetakene (RHF) basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå.

Resultatene er ikke styrende for hvordan de regionale helseforetakene tildeler det statlige øremerkede tilskuddet til forskning innad i helseregionen.

Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene.


Den nest største finansieringskanalen for offentlige forskningsmidler går via Norges forskningsråd.

Det er unison enighet i alle kildene nevnt over om at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite når disse midlene fordeles. Årsaken til dette ligger i stor grad i måten Forskningsrådet er organisert og styrt.


Norge har en stor instituttsektor. Mange institutter har opprinnelig mottatt grunnbevilgning fra ulike departementer for å utføre forskning og annet arbeid innenfor departementets sektor.

Forskningsrådet har i økende grad fått ansvar for å fordele grunnbevilgningene. Et sentralt formål med dette har vært å flytte grunnbevilgning fra dårlige til gode institutter, basert på et sett kvalitetsindikatorer som både tar hensyn til vitenskapelig kvalitet og relevans.

Den kvalitetsbaserte omfordelingen har i liten grad blitt gjennomført, idet ulike sektordepartementer legger politisk bestemte føringer på bevilgningene til Forskningsrådet for å beskytte svakere institutter mot tap.

Oversikt





Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene?

Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene? Hvor er mulighetene? I den delen av forskningen som eies av mitt departement.

Industrial development > Excellent Science > Societal Challenges

Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene?

? ?

“Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv”, s. 16-18

Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen.

Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass.







I den første evalueringen av Forskningsrådet fra 2001 ble instituttsektorens størrelse problematisert, blant annet at det bidrar til å opprettholde en relativt isolert UH-sektor i Norge. Det kan være uheldig for økonomiens innovasjonsevne.

Oversikt



3. U&H i det norske forskningssystemet


Eksisterer «norsk forskning»?

En undersøkelse av 72 350 vitenskapelige artikler publisert 2010-2013 i 50 ledende biomedisinske tidsskrifter

Artikler pr. land

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000

Brasil

Norge

India

Finland

Taiwan

Singapore

Østerrike

Danmark

Israel

Belgia

Sør-Korea

Sverige

Sveits

Australia

Italia

Spania

Nederland

Kina

Canada

Japan

Frankrike

Tyskland

Storbritannia

USA

613 artikler (8,5 promille)

493 av artiklene fra Norge (80 prosent) har forfatteradresser (medforfattere) i utlandet

0 50 100 150 200 250 300

Sør-Korea

Israel

Kina

Singapore

Island

Japan

Irland

Østerrike

Polen

Hellas

Sveits

Australia

Finland

Belgia

Canada

Spania

Danmark

Italia

Frankrike

Nederland

Sverige

Tyskland

Storbritannia

USA

«Norsk forskning» – finnes det?

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000

Brasil

Norge

India

Finland

Taiwan

Singapore

Østerrike

Danmark

Israel

Belgia

Sør-Korea

Sverige

Sveits

Australia

Italia

Spania

Nederland

Kina

Canada

Japan

Frankrike

Tyskland

Storbritannia

USA

613 artikler (8,5 promille)

En av de få artiklene med kun norske forfattere

Artikkelen har 20 referanser. Artiklene i referanselisten er fra disse landene

1

1

1

1

1

2

2

2

4

12

0 2 4 6 8 10 12 14

Kina

Litauen

Ungarn

Frankrike

Canada

Norge

Japan

Italia

Storbritannia

USA

Hvem samarbeider vi med? Hva bidrar vi med?

0,60

0,70

0,80

0,90

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

1,50

2000-2003 2004-2007 2008-2011

Denmark Finland Norway Sweden World

«The Danish Wonder»

Jørgen Søndergaard, en av Danmarks mest betrodde forskere

Jørgen Søndergaard, direktør for SFI, har eller har haft bl.a. følgende tillidshverv:

medlem af Statens Samfundsvidenskabelige Forskningsråd (1981-1986)

formand for Dansk Energiøkonomisk Selskab (1989 - 1997)

formand for Energistyrelsens Forskningsudvalg for Energi og Samfund (1991-1997)

formand for Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring (AES) (1998 - )

medlem af regeringens Strukturkommission (2002 - 2003)

medlem af Velfærdskommissionen (2003 - 2005)

formand for ATP’s bestyrelse og repræsentantskab (2003 - )

formand for Rådet for Evaluering og Kvalitetsudvikling af folkeskolen (2007 - )

medlem af Kvalitetsreformgruppen (2007)

medlem af Koordinationsudvalget for forskning (2007 - 2010 )

formand for Arbejdsmarkedskommissionen (2007-2009)

formand for Fagligt Udvalg – den bibliometriske forskningsindikator (2008-)

formand for Udvalg for kvalitet og relevans i de videregående uddannelser (2013 – 2014)

”Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende.”

Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013)

Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Jørgen Søndergaard (formand),

Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen

Forsker Per Olaf Aamodt Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity

Fylkesmann Tora Aasland Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet

Generalsekretær Kari Kjenndalen Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden

Nestleder Gerd Liv Valla Nina Smith, professor, Aarhus Universitet

Professor Ole Henrik Magga Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S

Professor Rune Sørensen

Professor Signe Kjelstrup

Professor Turid Karlsen Seim

Rektor Bjarne Kvam

Rektor Knut Brautaset

Rektor Victor Norman

Student Anne Rygg

Student Hilde Gunn Bjelde

Student Ivar Strand

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit

”Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende.”

Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013)

Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Jørgen Søndergaard (formand),

Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen

Forsker Per Olaf Aamodt Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity

Fylkesmann Tora Aasland Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet

Generalsekretær Kari Kjenndalen Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden

Nestleder Gerd Liv Valla Nina Smith, professor, Aarhus Universitet

Professor Ole Henrik Magga Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S

Professor Rune Sørensen

Professor Signe Kjelstrup

Professor Turid Karlsen Seim

Rektor Bjarne Kvam

Rektor Knut Brautaset

Rektor Victor Norman

Student Anne Rygg

Student Hilde Gunn Bjelde

Student Ivar Strand

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit

Utdelte 785 millioner i 2013, skal dele ut 1,5 milliarder i 2018

Bestyrelsen har besluttet, at fondens samlede årlige udbetalinger over de kommende år gradvist skal hæves fra de nuværende DKK 785 mio. til DKK 1,5 mia. i 2018.

Fonden vil dermed kunne sætte sit præg på udviklingen af samfundet, og det ansvar tager fonden på sig ved at arbejde langsigtet for at skabe et internationalt forskningsfyrtårn i Danmark inden for biomedicin og bioteknologi.

En halv milliard til forskning i 2012,

dessuten venture-kapital til innovasjonsbaserte nyetableringer

Søren-Peter Olesen, en av Danmarks mest siterte forskere

194 millioner bevilget i 2012

Frede Blaabjerg, en av Danmarks mest siterte forskere

Villum Fonden og Velux Fonden: 1,2 milliarder bevilget i 2013

Dette sier danske universiteter om fondene:

Viktig supplement

Langsiktige, risikovillige bevilgninger

Ikke styrt av årlige statsbudsjetter og politiske føringer og kompromisser

Konsentrasjon om større satsinger

Profesjonelle kvalitetskrav, lite byråkrati

Krever medfinansiering og egen prioritering

Documents

En finansieringskilde for forskning utenfor politikken