Eleven i klasserommet

Om observasjon, tolking og

tilbakemeldinger til eleven (-e)

18.1.2012

Anne Kristin Dahl

I all veiledning

Støtte for bl. a.

Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere

bedre

Å ta utgangspunkt i noe positivt fordi slik lærer og utvikler vi

oss best

Utfordre for bl. a.

Å sikre læring og utvikling

Å sørge for progresjon

Praksis 4. semester

Veileder: Støtter og utfordrer

underviser elevene

tematiserer differensiering og gir konkrete innspill

deltar i planlegging og gir førveiledning

drøfter og fordeler observasjonsfokus med studentene

observerer studenter og elever

gir etterveiledning (framovermelding: støtter og gir konkrete utfordringer, jf. hva –

hvordan

Studenter: Støtter og utfordrer

drøfter mest mulig med veileder og medstudent

drøfter og velger observasjonsfokus

planlegger og underviser sekvenser, f. eks instruksjon og ledelse av gruppeaktivitet,

oppfølging og veiledning/framovermelding til elever

observerer med eget, valgt fokus og med fokus gitt av medstudent og veileder

gir observasjoner, framovermelding er og reflekterer

Ett utgangspunkt

En rektor ved en ungdomsskole på Vestlandet gav

lærerne beskjed om at 4. januar skulle de gi hver elev en

lapp der det stod to positive trekk og et utviklingstrekk

Dette førte til at lærerne sa at de begynte å se noe

annerledes på enkeltelevene, så andre sider – og

elevene fortalte at de merka at lærerne møtte dem med

et annet blikk, hadde andre forventninger til dem

Hva forteller dette oss?

Observasjon

All tilbakemelding bygger på observasjoner

”Er min observasjon etisk forsvarlig”?

”Etisk forsvarlig” – hva er det? Hva vil det si?

Læreren danner seg tidlig et inntrykk av

enkeltelever som har lett for å feste seg som (for-

) følger eleven

Hvordan observerer du?

Hva ser studenten? Hva ser læreren som kjenner

klassa?

Det etiske øyet – hvordan møter vi elevene?

Er det mulig å ikke vurdere?

Observasjon, vurdering, tilbakemelding, framovermelding:

Å veilede

Det finnes en slags forståelse om at det er mulig å ikke vurdere eleven, at eleven skal ”vurderingsfrie soner”

Hvis vi ikke ”vurderer” eleven – hva skal vi da gi tilbakemelding på? Hvordan skal vi da kunne veilede?

Hvis eleven skal lære, må eleven

Få vite hva han mestrer

Få vite hva han må jobbe videre med og hvordan han skal gjøre dette

Dette er vurdering for læring

Elevene blir observert , handlingene blir tolka og eleven blir vurdert mer eller mindre hele tida

Igjen – hva se vi, hva hører vi?

Veiledere: Tenk deg at det er torsdag morgen og du

går inn i klasserommet ditt – hva ser du?

Sjekk i morgen – er det det som faktisk skjer eller er

dette noe du forventer skal skje?

Hva gjør dette med oss? Vi mister i alle fall en del

informasjon

Pedagogisk yrkesutøvelse innebærer plikt til å se

best mulig (Bjørndal, -11)

For å se best mulig trenger vi kunnskaper om og ferdigheter i observasjon,

tolking og vurdering

Dette er en grunnleggende del av vår profesjonalitet – fordi alle valg vi foretar som lærere MÅ være basert på GOD observasjon

Har vi ikke denne forståelsen og ferdigheter i dette, blir observasjonene våre styrt av vanemessige handlinger og tilfeldigheter

Spørsmål før praksis Hvilke inntrykk har studentene av enkeltelever, hva husker studentene fra

h-11?

Skal du fortelle studentene noe om enkeltelever? Hvorfor?

Hva – og hvor mye – skal du fortelle studentene om klassa, om elevgrupper, om enkeltelever? Og hvorfor akkurat dette?

Hva ønsker du at studentene skal møte, observere, tolke og vurdere? (observasjonsfokus)

Hvilken nytte kan du som lærer ha av dette? Planlegg gjerne slik at du får best mulig nytte av to par ekstra øyne som ser

5-dagers praksis: Hvem observerer hvem?

Et sammensatt observasjonsfelt

To studenter observerer veileder

Veileder observerer to studenter

Veileder observerer egne elever

To studenter observerer elever (En? Ti? Atten? …)

Student observerer medstudent

Elever observerer faglærer (veileder)

Elever observerer studenter

Elever observerer medelever

Hvordan utnytte dette best mulig? Planlegging må til!

Mål for observasjon

Kunne gjengi virkeligheten med ord for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra

Vi må stadig minne oss sjøl på at vurdering er til stede hele tida Det å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle

og spontane adferdstrekka vi har

Vi er ikke bevisst at vi vurderer

Vi har i oss oppfatninger av hva som er gode og dårlige samtaler, god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning.

Dette påvirker observasjonene mye mer enn vi ”tør” tenke

Observasjon – beskrivelser – vurdering

”Når du er på denne måten, irriterer du meg forferdelig”

”Du virker helt uinteressert i den veiledningen jeg

kommer med”

Eller

"Når du svarer at dette gidder jeg ikke ha noen mening

om og himler med øya, blir jeg utrolig irritert på deg”

”Du noterer ikke, og ser en helt annen vei. Har du hørt

hvilke råd jeg har gitt?”

Noen feilkilder og premisser for observasjon som

utgangspunkt for veiledning

Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på

Bildet vi har av andre farger forholdet vi har til dem

Vi ser med blikk preget av tidligere erfaringer

Vi ser det vi vil se, hører det vi vil høre ….

Vi ser ikke ting samtidig

Vi forenkler – eller kompliserer det vi ikke forstår

Vi husker best det første og siste som skjer

Fritt etter Taylor (1977)

Hovedtema for fjerde semesters praksis

Hovedtema i denne praksisperioden er strategier for faglig formidling

i relasjon til mindre grupper og enkeltelever. Studenten skal få økt

forståelse for elevers møte med og læring i faget, med vekt på

elevers ulike forutsetninger for læring. Studenten skal også få

erfaring med å gi læringsfremmende tilbakemeldinger

For å få innsikt i elevers møte med faget, må studentene gjøre

observasjoner

All tilbakemelding til elever må bygge på observasjoner

Studenten skal i samarbeid med veileder planlegge egen deltakelse i

undervisningspraksis. Studenten skal lede læringsarbeid for mindre

grupper/enkeltelever, samt få mulighet til å prøve ut ulike måter å

tilrettelegge for og gjennomføre faglig differensiert undervisning. Det

legges også vekt på at studenten skal kunne kommunisere elevers

behov/utfordringer i møte med fagstoffet tilbake til veileder

Tilrettelegging og differensiering må bygge på kjennskap til

elevens forutsetninger. Derfor observasjoner

Kommunikasjon med eleven må bygge på konkrete observasjoner

God observasjon dreier seg om bevisste valg

Veileder må sammen med studentene ta stilling til og legge

til rette for

Hvem skal observeres av hvem? Veileder og student de

samme?

Hva skal observeres? Hvilke situasjoner, hvilke aktører?

Hva er selve observasjonsfokus? Elevers læringsprosess eller

studentens kommunikasjon med elever el. likn.

Hva slags hensikt har observasjonen? Finne ut mer om hva for

å ..?

Hvor skal det observeres? Helklasseaktivitet, gruppearbeid,

pararbeid, individuelt arbeid?

Hvordan skal observasjonen gjøres? Skjema? Kvantitative

og/eller kvalitative nedskrivinger?

Hva skal observasjonen brukes til etterpå? Samtale med

elever/tilbakemelding, refleksjonslogg, etterveiledningssamtale

Hva er observasjon?

Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk

Bevisst velge velge fokus, velge noe bort

Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse,

formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv

Ramme inn hva: Norsk, pararbeid: Gi en kort presentasjon av

Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem

har vunnet?

Student Eirik observerer pararbeid 11.10 – 11.30

Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller

Gry og Thomas

• Hvordan forstår G og T oppgava?

• Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller?

• Hva gjør G og T for å finne stoff?

• Hvordan bruker de stoffet?

• Hvordan lager de presentasjonen

• ?

Eksempel:Pararbeid og veiledning/framovermelding Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller

Tid

Tema/aktivitet

Observasjon/konstatering: hva sies

– hva skjer?

Vurdering/spørsmål________

Observasjonsskjema for Eirik Dato: 19.1.11

Aktivitet: Pararbeid 11.10 – 11.30: Gry og Thomas

Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller

Tid

Tema/aktivitet

Forståelse av

oppgava

Start med

oppgava

Organisering

av arbeidet,

effektivitet

Innhenting av

stoff

Anvendelse

Produkt

Observasjon/konstatering: hva sies

– hva gjøres, hva skjer?

G: gir sin forståelse ” ………..”

T: ”da sier vi det slik”

Vurdering/spørsmål_for

framovermelding

Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke

T bidra?

Vurdering for læring

Tilbakemelding/framovermelding: Suksessfaktorer

1. Eleven/studenten må selv formulere det som er vanskelig, ikke

forstått osv. Dette er det aller viktigste i all tilbakemelding,

veiledning. Still åpne spørsmål

2. Bruk flest mulige observasjoner som utgangspunkt for og i

tilbakemeldinger

3. Be eleven/studenten skrive en egenvurdering og poengtere hva

han har strevd med, hvordan han løste det osv

4. Metakommunisere. ”Jeg skjønner deg slik at du trenger hjelp til å

finne gode eksempler. Stemmer det? Er du fornøyd med dette?

Ønsker du noe mer fra meg nå? Hva da?

5. Støtte og utfordre eleven/studenten og gjerne formulere realistiske

mål sammen

6. Stille åpne spørsmål på mange forskjellige måter

7. Øv deg på å være nyansert, varsom, konkret, åpen – og lyttende

8. Gi råd, vær konkret når du mener det er hensiktsmessig

20

Observasjonsøvelse

http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-praksis/Film-

Rosenvilde-vgs/

Åpen observasjon?

Tid

Tema/aktivitet

Observasjon/konstatering: hva sies

– hva skjer?

Vurdering/spørsmål________

Oppsummeringer

Hva skal studentene lære? Paralleller?

Hele tida paralleller:

Både veiledere og studenter skal gi og få

Støtte

Utfordringer

Både veileder og studenter skal gi tilbakemeldinger

som peker framover/framovermelding

og elever skal lære

Velge ut noen få situasjoner

Observere

Ramme inn

Støtte og utfordre

Observasjonene systematiseres og brukes

Observasjonsskjema

Drøftinger

Hva kan vi om dette fra før – hvor kan vi hente teori?

Logg

Videre refleksjoner

Stille spørsmål

Analysere situasjonen

Søke ny modell for

løsning/tiltak

Prøve ut tiltaket og reflektere

over resultatet

Modellere og konsolidere ny praksis

Anerkjennende elevsamtaler

Basert på en offensiv tenking som forutsetter at læreren har sterk tro på at

eleven vil lykkes og på at det kreves øvelse og tid for å finne svar

1. Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven

trener på å legge merke til det/alt de får til, det som

fungerer godt i klasserommet. Her er det

relasjonsbyggingsgevinst i tillegg.

2. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil

jobbe med. Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at

eleven skal se hva som allerede fungerer og kan bruke

dette for ”å få energi” til å utvikle nettopp disse sidene. Elev

– lærer – god samarbeidsrelasjon!

25

forts…

3. Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale

situasjonen i faget, i klassa om f. eks en måned?

Sette ord på dette, finne suksesskriteriene. Skape

forventninger om mestring

4. Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan

for hvordan dette kan realiseres – og løfter fram hva

som må gjøres nytt og annerledes i det daglige for å

få til dette.

5. Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og

vet nå hvordan han kan jobbe , dvs snu en defensiv

holdning til en positiv handling

26