Ei historisk-strategisk analyse av skandinavisk sj£¸makt ... 1 PROBLEMSTILLING, TEORI OG METODE History

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Ei historisk-strategisk analyse av skandinavisk sj£¸makt ... 1 PROBLEMSTILLING, TEORI OG...

  • Skandinavisk sjømakt

    HIS 350

    Ei historisk-strategisk analyse av skandinavisk sjømakt, 1522-1814.

    Tor Ivar Strømmen

    Masteroppgåve i historie,

    Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap,

    Det humanistiske fakultet,

    Universitetet i Bergen.

    Våren 2016.

  • Skandinavisk sjømakt

    But thus much is certain, that he that commands

    the sea is at great liberty, and may take as much

    and as little of the war as he will.1

    SIR FRANCIS BACON, 1625

    1 Sitat frå Bacon, Francis, "Of the True Greatness of Kingdoms and Estates," i Essays, Moral, Economical, and Political (London: J.

    Johnson, 1807), s. 119

  • Forord ii

    FORORD

    Det er ikkje berre ein gamal og fin skikk at ein skal takke dei som har hjelpt og støtta ein i

    arbeidet, det er og ei stor glede. Eg ynskjer å rette særleg takk til min rettleiar professor

    Gunnar Winsnes Knutsen ved Universitetet i Bergen og til kommandørkaptein Bjørn Terjesen

    ved Sjøkrigsskulen. Dykk har gitt meg framifrå fagleg støtte, god rettleiing og mange gode

    samtalar gjennom masterstudiet mitt.

    Det er også mange gode kollegaer ved Sjøkrigsskulen som fortener ein takk, men særleg

    ynskjer eg å trekke fram Sjøkrigsskulen sitt bibliotek. Sjeldan har eg møtt ei slik velvilje som

    hjå dykk og tilgangen til dykkar framifrå samlingar av eldre skandinavisk sjøkrigshistorie har

    sikra meg kjelder som elles hadde vore svært vanskeleg å få tak i.

    Eg vil og takka alle deltakarane på masterseminaret i tidleg moderne historie for mange og

    gode tilbakemeldingar undervegs. Våre meiningsutvekslingar har vore svært fruktbare og

    motivasjonsskapande.

    Ein særleg takk går også til min gode ven og kollega kapteinløytnant Steffen Berge

    Øverland. Våre samtaler om sjømakt og sjøkrigshistorie har inspirert og motivert undervegs

    og ikkje minst har det vore kjekt å ha nokon som er genuint interessert i sjømaktshistorie å

    sparre med.

    Sist og viktigast, eg vil takke mi fagre og fantastiske kone Annabelle for språkvask, og

    mine to flotte born for at dykk har helde ut med meg og alle mine bøker. Dykkar kjærleik og

    omtanke har som alltid vore det viktigaste haldepunktet i livet mitt og eg ser verkeleg fram til

    å gi dykk den merksemda dykk fortener igjen!

    Bergen, mai 2016.

  • Innleiing iii

    INNLEIING

    Utan kjennskap til sjømaktene sine strategiske føremål og føresetnader, så vil ei framstilling

    av sjøkrigshistoria vere overflatisk, tilbakeskodane og utan fullverdig eller truverdig

    forklaringsverdi. Ein har då berre ei kronologisk og narrativ historie basert på hendingar.

    Altså ei historie basert på kortvarige og sporadiske manifestasjonar av dei underliggande

    strategiske strukturar styrt av dei geografiske røyndomar menneskja og statane eksisterer og

    verkar i. Ei slik historie kan ikkje forklare kvifor ein hadde sjømakt, korleis den var bygd opp

    og til kva føremål, og heller ikkje korleis den påverka røyndomen den eksisterte i.

    Det historiske medvitet om Austersjøregionen som eit operasjonsområde dominert av det

    maritime er dårleg utvikla. Krigs og militærhistorie, som omhandlar regionen i tidleg moderne

    tid, tenderer til å vere splitta i ei studiar av landkrig eller sjøkrig, medan heilskapen, dei

    militære operasjonane og deira strategiske og geografiske føresetnadar, manglar. Dette har

    hindra oss frå å utvikle ei forståing av at krig i Austersjøregionen i høg grad vart styrt av

    regionen sin maritime karakter og at den aktør som faktisk etablerte kontroll med og utnyttar

    dei maritime kommunikasjonane best, vanlegvis også var den som kom sigrande ut av

    krigane.2

    Mi målsetjing med denne oppgåva er difor å klårgjere dei strategiske føremåla og

    føresetnadane for dei skandinaviske sjømaktene, altså rasjonale bak sjømakta. Gjennom dette

    vil eg leggje eit betre grunnlag for ei retteleg forståing av sjømakta si påverknad og rolle i

    Skandinavia si politiske historie i tidleg moderne tid.

    2 Parafrase av Glete, Jan, "Östersjön som maritimt operationsområde - ett historiskt perspektiv," Tidskrift i Sjöväsendet, no. N:r 3 (1999): s. 272.

  • English abstract iv

    ENGLISH ABSTRACT

    Baltic Naval history has traditionally focussed on ships, battles, technology and admirals.

    Such history is a history of events, rich in detail and exciting, but still a history of momentary

    outbursts and surface manifestations of underlying structures and the strategic environment in

    which navies existed and operated. My basic postulation is that one cannot credible apprehend

    nor portray naval history unless one also appreciates those underlying structures that guide

    and drive development and use of sea power in their specific environment.

    This dissertation will thus attempt to elucidate the strategic rationale behind Scandinavian

    sea power in the early modern period, i.e. why Sweden and Denmark-Norway established and

    maintained substantial naval forces in this period, how they employed their sea power and for

    what purpose. My aim is to improve our common understanding of the influence of sea power

    upon Scandinavian political history 1522-1814.

    Sea power theory and geostrategic theory will be applied on historic events, naval

    technology and geography in order to determine and clarify the strategic objectives and basic

    strategic conditions upon which Scandinavian sea power rested.

    The two Scandinavian states were both highly maritime as it was maritime communications

    that economically and politically linked their sparsely populated territories together. It is

    argued that permanent Scandinavian sea power was brought into existence in order to

    establish, extend and maintain royal power, to curtail foreign political and economic

    influence, and to exploit the rich Baltic trade routes that passed through Scandinavian waters.

    It soon became apparent that Command of the Seas not only attained these objectives, but also

    provided Scandinavia with tools allowing oversea expansion. Sea power allowed rapid

    concentration of superior force in any strategic location in The Baltic as well as supplying

    forces employed at slight cost or risk. Thus sea power became a force multiplier that

    propelled Denmark-Norway and especially Sweden into regional great power status with

    political influence and military power far out of scale to their meagre resource bases.

  • Innhald v

    INNHALD

    Forord ..................................................................................................................................... ii

    Innleiing ................................................................................................................................. iii

    English abstract ..................................................................................................................... iv

    Innhald .................................................................................................................................... v

    Kart og illustrasjonar ........................................................................................................ vii

    Tabellar ............................................................................................................................ viii

    1 Problemstilling, teori og metode ..................................................................................... 1

    1.1 Problemstilling ......................................................................................................... 1

    1.2 Avgrensingar ............................................................................................................ 1

    1.3 Føresetnader ............................................................................................................. 2

    1.4 Omgrepsavklaringar ................................................................................................. 3

    1.5 Tilnærming til problemstillinga ............................................................................... 6

    1.5.1 Historisk strategi ............................................................................................... 6

    1.5.2 Temporale nivå ................................................................................................. 7

    1.5.3 Sjømaktsteori .................................................................................................... 9

    1.5.4 Valt tilnærming ............................................................................................... 10

    1.6 Kjelder .................................................................................................................... 11

    2 Sjømaktsteori ................................................................................................................. 14

    2.1 Sjømaktsteori – eit samandrag ......................................................................