Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
MULTICONSULT | Kunnskapshuset, Sæ 132 | 5417 Stord | Tlf 53 01 36 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA
PLANOMTALE MED KU
Detaljregulering for landbasert oppdrettsanlegg i Espevik – gnr./bnr. 134/1 og 136/1 PlanID 201901
FORSLAGSSTILLAR
Ecofisk AS
DATO / REVISJON: 29. november 2019 / 01
DOKUMENTKODE: 10210735-PLAN-PBL-003
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 1 Bakgrunn for arbeidet
2
RAPPORT
OPPDRAG Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde DOKUMENTKODE 10210735-PLAN-PBL-003
EMNE Planomtale med KU TILGJENGE Open
OPPDRAGSGJEVAR Ecofisk AS OPPDRAGSLEIAR Svein Andersland
KONTAKTPERSON Bjørn Inge Staalesen UTARBEIDD AV Hilde Blokkum, Bernhard Endseth Nerland, Ørnulf Svan Amundsen, Andreas Wendt, Kjell-Torodd Bremskau
ANSVARLEG EINING Multiconsult Norge AS
GNR./BNR. 134/1, 136/1 - Tysvær kommune
SAMANDRAG
Multiconsult AS har på vegne av Ecofisk AS utarbeidd forslag til detaljregulering for landbasert oppdrettsanlegg i Espevik i Tysvær. På tomta har det vore drive masseuttak over fleire år. Denne verksemda er under avslutning.
Hovudinnhaldet i planforslaget er regulering av næringsbygningar for landbasert oppdrett av matfisk med tilhøyrande verksemder. Tiltaket vil gjennomførast i fasar over fleire år, og vil blant anna omfatte etablering av fleire store produksjonshallar, settefiskanlegg, administrasjonsbygg, tekniske bygg og nye kaiar. Som del av tiltaket skal avkøyring frå fylkesvegen oppgraderast i tråd med gjeldande krav. Planforslaget legg opp til bevaring av større deler av eksisterande terreng mot sjø for å avgrense visuell påverknad.
Det er gjennomført konsekvensutgreiing for planforslaget. Oppsummert viser konsekvensutgreiinga at tiltaket vil ha noko negativ/ubetydeleg konsekvens for omgjevnader og miljø.
Illustrasjon på framside: Multiconsult
01 29.11.2019 Revisjon KU-tema Fiske og Naturmangfald etter vedtak i teknisk utval BERN SVEA SVEA
00 10.10.2019 Planomtale med KU HIB SVEA SVEA
REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDD AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Planomtale med KU INNHOLDSFORTEGNELSE
3
INNHALD
1 Bakgrunn for arbeidet ........................................................................................................................................................... 5 Føremål med planarbeidet ................................................................................................................................................... 5 Gjeldande planstatus ............................................................................................................................................................ 5 Plannivå for reguleringsplanen ............................................................................................................................................. 6
2 Organisering, medverknad og planprosess ............................................................................................................................ 6 Om tiltakshavar ..................................................................................................................................................................... 6 Medverknad i planprosessen ................................................................................................................................................ 6 Saksgang/framdrift ............................................................................................................................................................... 7 Vidare prosess før realisering av prosjektet ......................................................................................................................... 7 Planstatus og overordna føringar ......................................................................................................................................... 7
Overordna kommunale planar som er relevante for prosjektet .............................................................................. 7 Reguleringsplanar .................................................................................................................................................... 8 Regionale føringar .................................................................................................................................................... 8 Nasjonale føringar/retningsliner .............................................................................................................................. 9
3 Skildring av planområdet .................................................................................................................................................... 10 Lokalisering og avgrensing av planområdet ........................................................................................................................ 10 Tilgrensande arealbruk ....................................................................................................................................................... 11 Eksisterande situasjon ........................................................................................................................................................ 13
Masseuttaksområdet ............................................................................................................................................. 13 Eigedomstilhøve..................................................................................................................................................... 14 Topografi og landskapstrekk .................................................................................................................................. 15 Naturmangfald og naturverdiar ............................................................................................................................. 15 Nærmiljø og friluftsliv ............................................................................................................................................ 16 Naturressursar ....................................................................................................................................................... 16 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................................................. 18 Trafikktilhøve ......................................................................................................................................................... 18 Born og unge sine interesser ................................................................................................................................. 19 Sosial infrastruktur ................................................................................................................................................. 19 Teknisk infrastruktur .............................................................................................................................................. 19 Miljøfaglege tilhøve ............................................................................................................................................... 19 Grunntilhøve .......................................................................................................................................................... 19 Næring ................................................................................................................................................................... 20
4 Skildring av planforslaget .................................................................................................................................................... 21 Reguleringsføremål i planen ............................................................................................................................................... 22 Bygningar og anlegg - næringsbygningar ............................................................................................................................ 22 Estetisk kvalitet ................................................................................................................................................................... 25 Universell utforming ........................................................................................................................................................... 26 Trafikk ................................................................................................................................................................................. 27
Ny avkøyrsel ........................................................................................................................................................... 27 Annan veggrunn ..................................................................................................................................................... 27 Kai .......................................................................................................................................................................... 27 Transport ............................................................................................................................................................... 27
Grønstruktur ....................................................................................................................................................................... 28 Blågrønstruktur ...................................................................................................................................................... 28 Vegetasjonsskjerm ................................................................................................................................................. 28
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone ............................................................................................ 28 Ferdsel i sjø ............................................................................................................................................................ 28 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone ............................................................................... 28
Kulturminne ........................................................................................................................................................................ 28 Omsynssoner ...................................................................................................................................................................... 28 Miljøoppfølging ................................................................................................................................................................... 29 Massehandtering ................................................................................................................................................................ 29 Avfallshandtering/renovasjon............................................................................................................................................. 29 Teknisk infrastruktur ........................................................................................................................................................... 29
5 Konsekvensutgreiing ........................................................................................................................................................... 31 Oppsummering/ samla konsekvens .................................................................................................................................... 31 Utgreiingsprogram .............................................................................................................................................................. 31 Metode for konsekvensutgreiing ........................................................................................................................................ 32
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Planomtale med KU INNHOLDSFORTEGNELSE
4
Utgreiingsområdet .............................................................................................................................................................. 33 Alternativ som skal utgreiiast ............................................................................................................................................. 33 KU-tema: Måloppnåing ....................................................................................................................................................... 34 KU-tema: Transport og infrastruktur .................................................................................................................................. 35
Veganlegg og vegtransport .................................................................................................................................... 35 Kai og sjøtrafikk ...................................................................................................................................................... 37 Kraft/straum .......................................................................................................................................................... 38 Vatn og avløp ......................................................................................................................................................... 39
KU-tema: Fiske .................................................................................................................................................................... 40 KU-tema: Naturmangfald .................................................................................................................................................... 42
Naturmangfald på land .......................................................................................................................................... 43 Naturmangfald i sjø ................................................................................................................................................ 46 Vurdering av naturmangfaldlova §§ 8-12 .............................................................................................................. 51
KU-tema: Landskap, kulturlandskap ................................................................................................................................... 53 KU-tema: Kulturminne og kulturmiljø ................................................................................................................................. 61 KU-tema: Miljøkvalitet ........................................................................................................................................................ 61
Forureina grunn ..................................................................................................................................................... 61 Støy ........................................................................................................................................................................ 62
6 Andre verknader av planforslaget ....................................................................................................................................... 63 Landbruk ............................................................................................................................................................................. 63 Rekreasjon og helse ............................................................................................................................................................ 64 Barn og unge ....................................................................................................................................................................... 64
7 Handsaming av merknader og uttalar til planarbeidet ved oppstart .................................................................................... 65
8 Kjelder ................................................................................................................................................................................ 69
9 Vedlegg............................................................................................................................................................................... 71
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 1 Bakgrunn for arbeidet
5
1 Bakgrunn for arbeidet
Føremål med planarbeidet
Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for landbasert oppdrettsanlegg med tilhøyrande
aktivitet (bygg, installasjonar og infrastruktur) for energieffektive driftsløysingar og utnytting av
biprodukt som ressursar i tilstøytande produksjonsliner.
Ecofisk AS søker om konsesjon for eit nytt oppdrettsanlegg i Espevik i Tysvær kommune. Anlegget
skal omfatte heile produksjonssyklusen frå settefisk, post-smolt til slakteklar matfisk.
Produksjonsvolum kan bli i storleiken 40 000 tonn slakteklar laks per år. Anlegget er planlagt utbygd i
trinn, med produksjonsvolum på 5000 tonn per trinn.
Gjeldande planstatus
Gjeldande reguleringsplan Steinbruk i Espevik – del av gnr. 134 bnr. 1, gnr. 136 bnr. 1 vart stadfesta
12.12.1989. Det vart gjort ei mindre vesentleg reguleringsendring av planen i 2001 (vedtaksdato
31.05.2001).
Figur 01. Gjeldande reguleringsplan regulerer hovuddelen av området til spesialområde steinbrot.
I arealdelen til kommuneplan for Tysvær 2015-2027 er området i hovudsak avsett til næringsføremål.
Planområdet som varsla ved oppstart av planarbeidet omfatta òg føremåla bruk og vern av sjø og
vassdrag med tilhørende strandsone og LNFR. Sjøområdet er vist med omsynssone
H560_Gyteområde, og fjellsida nordaust for planområdet er vist med faresone ras- og skredfare.
Planområdet er innskrenka etter varsel om oppstart, og omfattar ikkje lenger areal som er disponert
til LNFR.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 2 Organisering, medverknad og planprosess
6
Figur 02. Utsnitt frå kommuneplanens arealdel, Tysvær kommune. Planområdet er vist med arealføremål næring (N4). Påskrifta R19 viser til at det er krav om reguleringsplan for ny verksemd. Stripeskravur i sjø viser omsynssone H560 Gyteområde, medan raud stripeskravur i nord/nordaust viser faresone H310 Ras- og skredfare. Det er òg vist omsynssone i eit belte langs sjøen, H530 Omsynssone for funksjonell strandsone. Kjelde: fonnakart.no
Plannivå for reguleringsplanen
Reguleringsplanen er ein detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova
og forskrift om konsekvensutgreiing.
Tiltak innanfor planområdet vil samla sett overstige 15.000 m2 bruksareal, og kjem såleis inn under
krav til konsekvensutgreiing. Tysvær kommune er planmynde for reguleringsplanen og
konsekvensutgreiinga.
2 Organisering, medverknad og planprosess
Om tiltakshavar
Ecofisk AS er eit selskap etablert i 2018 med føremål å verte ein viktig aktør innan effektiv landbasert
lakseproduksjon basert på moderne RAS-teknologi. Bak Ecofisk AS står grunneigarane og erfarne
næringsutviklarar, med høg biologisk, teknisk og RAS-driftskompetanse, samt god forståing av
verdikjeda for laks frå egg til marknad.
Medverknad i planprosessen
Varsel om oppstart av reguleringsarbeidet vart sendt ut 20. juni 2019, til naboar som grensar til
planområdet og ulike instansar og organisasjonar. Oppstart av arbeidet vart òg kunngjort med
annonser i Tysvær bygdeblad 21.juni og i Haugesunds avis.
Det kom inn 11 merknadar. Merknadane er oppsummert og kommentert i kap. 7.
Etter at planforslaget er handsama av Tysvær kommune, og om det vert vedteke å sende det ut på
høyring vil planforslaget sendast ut til naboar, instansar og organisasjonar for innspel. Forslaget vil òg
leggast ut på Tysvær kommune sine heimesider. Høyringsperioden er minimum seks veker.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 2 Organisering, medverknad og planprosess
7
Saksgang/framdrift
Planprosessen starta våren 2019. Det vart gjennomført oppstartsmøte med Tysvær kommune 7. juni
2019. I møtet gjekk ein gjennom planinitiativet, grense for planområdet samt tema for
konsekvensutgreiing. Varsel om oppstart med melding om konsekvensutgreiing (KU) vart sendt ut på
høyring med uttalefrist 01.08.2019.
Planforslaget vart sendt inn til Tysvær kommune 10.10.2019.
Planforslaget vart handsama av Teknisk utval 21.11.2019, og i vedtaket punkt 3 kom det krav om at
det måtte gjerast ytterlegare utgreiing for KU-tema fiske og naturmangfald i sjø før planen kunne
leggast ut på høyring. Kapittel 5.8 Fiske og 5.9.2 Naturmangfald i sjø er oppdatert i tråd med
vedtaket. Vidare er det lagt til eit nytt kapittel, 5.9.3 Vurdering av naturmangfaldlova §§ 8-12.
Vidare prosess før realisering av prosjektet
For å realisere bygginga av anlegget er det behov for fleire godkjenningar utover plan- og
bygningslova.
Det er mellom anna krav om:
- Konsesjon i følgje akvakulturlova (Rogaland fylkeskommune)
- Utsleppsløyve i følgje forureiningslova (Fylkesmannen i Rogaland)
- Godkjenning i følgje matlova (Mattilsynet)
- Konsesjon i følgje vassressurslova for uttak av vatn (NVE)
I tillegg vert behova for handsaming etter andre lover og forskrifter vurdert, blant anna etter Havne-
og farvatnslova.
Desse prosessane kan gå parallelt med planprosessen etter PBL. Det er viktig å skilje mellom sjølve
detaljreguleringa og tilhøve som ligg i konsesjonsvilkåra for vassinntak, utslepp og
produksjonsmengder.
Planstatus og overordna føringar
Overordna kommunale planar som er relevante for prosjektet
Samfunnsdelen til kommuneplanen 2015-2027 vart sett i kraft 08.09.2015, og har mellom anna
følgjande målsettingar som er relevante for reguleringsforslaget:
Det skal vere godt å leve, mykje å oppleve og kjekt å jobbe i Tysvær. Tysvær skal vere eit framtidsretta
knutepunkt i regionen, med attraktive stader å bu, arbeide, bruke fritid og drive næring. Tysvær skal
vere ein kommune der nyskapning og utvikling har gode vilkår, og der innbyggarane får tenestilbod
og opplevingar som gjer kvardagen god og innhaldsrik.
Tysvær kommune skal framstå som ein næringsvennleg, løysningsorientert og etablerarvennleg
kommune både for eksisterande og nye bedrifter og næringar.
Tysvær kommune har store areal og er rik på natur og strandsone. Areala og naturressursane skal
nyttast på ein berekraftig måte slik at både dei som lever nå og generasjonane som kjem etter kan
bruke landskapet og naturressursane til næring, rekreasjon og opplevingar.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 2 Organisering, medverknad og planprosess
8
Tysvær kommune skal gjennom planlegging og forvaltning legge til rette for at kommunen,
befolkninga og næringslivet kan ta miljøvennlege val, slik at det i framtida vert nytta mindre energi
og ressursar til oppvarming og transport.
Arealdelen til kommuneplanen 2015-2027 (KPA) vart sett i kraft 08.09.2015. I arealdelen er
planområdet i hovudsak avsett til næring. Planområdet som varsla ved oppstart av planarbeidet
omfattar òg føremålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Sjøområdet er vist
med omsynssone H560 Gyteområde, og fjellsida nordaust for planområdet er vist med faresone
H310 Ras- og skredfare. Det er òg vist omsynssone langs sjøen, H530 Omsynssone for funksjonell
strandsone, men dette er utanfor planområdet.
I samband med revisjon av kommuneplan 2012-2024 vart det gjennomført strandsonekartlegging
for Tysvær kommune, med tema arealstatus og funksjonell strandsone. Rapporten ligg som
tilhøyrande dokument til Kommuneplan 2015-2027.
Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø 2015-2025 vart stadfesta 08.09.2015, og omtalar
kulturminne og historie i Tysvær. Planen er grunnlag for kulturminneforvaltningar i kommunen.
Trafikksikringsplan 2018-2023 vart stadfesta 08.05.2018, og er eit strategidokument som legg
føringar for kommunen sitt arbeid og ansvar innan trafikksikkerheit. Målet med planen er å
førebygge trafikkulykker og sikre at kommunen tar omsyn til trafikktryggleik i sitt virke. Det skal vere
trygt å bevege seg i lokalmiljøet både som syklist, fotgjengar og i bil eller buss. Planen inneheld
prioriterte fysiske tiltak på europaveg, fylkesveg og kommunale vegar, samt informasjonstiltak og
haldningsskapande arbeid.
Reguleringsplanar
Gjeldande reguleringsplan for området er omtalt over, under 1.2 Gjeldande planstatus.
Området som grensar til planområdet i nord er regulert i plan 200030 Sandvik Hyttegrend Gnr.134
bnr.1. Tilgrensande område er regulert med føremål Landbruk.
Regionale føringar
Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017) har følgjande retningslinje for lokalisering
av næringsverksemd:
Lokalisering av «rett næringsvirksomhet på rett sted» skal bidra til effektiv bruk av attraktive
næringsområder, god tilgjengelighet til arbeidsplasser og funksjoner, redusert transportbehov, og
styrket grunnlag for miljøvennlig transport og sentrumsutvikling.
Espevik næringsområde er vist som ledig næringsareal i planen. Næringsområdet ligg utanfor
tettstadsområde, og slike område er i følgje planen «egnet for virksomheter med lav arbeidsplass- og
besøksintensitet». Slike område skal «lokaliseres nær hovedvegnettet og kan ha lavere
arealutnyttelse.»
Regionalplan sjøareal havbruk (2017) er ein strategisk næringsutviklingsplan. Hovudføremålet med
planen er å leggje til rette for å auke produksjonen av sjømat frå havbruket på ein berekraftig måte.
Planen omtalar i hovudsak produksjon i sjø, ikkje på land.
Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-2024 har følgande visjon:
Friluftsliv for alle i hele Rogaland
Naturen tas vare på som grunnlag for liv, utvikling og opplevelse
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 2 Organisering, medverknad og planprosess
9
Regional plan for energi og klima 2010-2020 gir regionale føringar for berekraftig produksjonen av
fornybar energi, og tiltak for effektiv energibruk og reduksjon av klimagassar i Rogaland.
Regional plan for næringsutvikling 2011-2020 omtalar langsiktig næringspolitikk for fylket. Planen har
fem satsingsområde:
- innovasjon og innovasjonsstruktur
- kompetanse og rekruttering
- internasjonalisering
- naturressursar
- infrastruktur
Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland (2002) bidrar til å styrke kunnskap om forvalting av kystsona.
Planen er ikkje oppdatert i takt med nyare endringar, men er framleis i bruk. Viktige endringar er
mellom anna i plan- og bygningslova.
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 har søkjelyset på god vasskvalitet
og miljøtilstand i fjordane.
Nasjonale føringar/retningsliner
Nedanfor er dei viktigaste føringane for planarbeidet nemnd:
Plan- og bygningslova og tilhøyrande forskrifter
Planarbeidet følgjer plan‐ og bygningslova sine reglar for utarbeiding av detaljreguleringsplan.
Minerallova
Gjev føringar om masseuttak, krav om driftsplanar, tilsyn og så vidare.
Naturmangfaldlova
§ 6 fastset ein generell plikt til å vere aktsam som seier at einkvar skal opptre aktsamt og gjere det
som er rimeleg for å unngå skade på naturmangfaldet. Plikt til å vere aktsam vil vere oppfylt dersom
verksemda skjer i samsvar med løyve frå offentleg mynde.
Naturmangfaldlova §§ 8 til 12 inneheld fem prinsipp for berekraftig bruk av natur:
- Krav om kunnskap
- Føre-var-prinsippet
- Samla belastning
- Miljøpåverkar betaler
- Miljømessig gunstigaste teknikk/lokalisering
Desse prinsippa skal leggast til grunn som retningsliner ved avgjersle som råkar naturmangfaldet, og
vurderingane etter lova skal gå fram av planen, sjå kap. 5.7.1.
Samfunnstryggleik
I høve til plan- og bygningslova (PBL) § 4-3 skal det gjennomførast risiko- og sårbarheitsanalyse for
alle areal- og utbyggingsplanar. Føremålet er å førebygge risiko og sårbarheit for skade og tap av liv,
helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdiar. ROS-analyse er gjennomført, sjå vedlegg.
Samordna bustad,- areal- og transportplanlegging
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
10
Målet med retningslinene er: «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme
samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.
Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping
og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem
bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for
klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i
persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen
skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på
gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene».
Planlegging i kyst- og sjøområde
Statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Formålet med desse
retningslinene er å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å
ivareta ålmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jf. forbodet mot tiltak i 100-
metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningslova.
Planforslaget legg opp til bygging i 100-metersbeltet i eit område der det allereie har vore utført
store inngrep. Forslaget legg opp til noko meir uttak av masser, samt etablering av bygningsmasse
med stort fotavtrykk og volum, men det er vurdert at området toler eit slikt tiltak pga. dei tidlegare
inngrepa.
Retningsliner for behandling av støy i arealplanlegginga (T-1442)
Retningslina skal leggast til grunn ved planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og
bygningslova. Retningslinene tilrår at anleggseigar bereknar to støysoner rundt viktige støykjelder, ei
raud og ei gul sone. I raud sone skal ein unngå støyfølsame bygg. I gul sone skal ein vurdere kvar nye
bygg skal førast opp og sikre avbøtande støytiltak. Støy er tema i planarbeidet, sjå kap. 5.7.4.
Universell utforming
Universell utforming er ein strategi for planlegging og utforming av produkt og omgjevnader for å
oppnå eit inkluderande samfunn med full likestilling og deltaking for alle. Universell utforming vert
definert slik: Universell utforming er utforming av produkt og omgjevnader på ein slik måte at dei kan
brukast av alle menneske, i så stor utstrekking som mogleg, utan behov for tilpassing og spesiell
utforming. Universell utforming er omtalt og vurdert i planarbeidet, sjå kap. 4.4.
3 Skildring av planområdet
Lokalisering og avgrensing av planområdet
Espevik næringsområde ligg ved inngangen til Skjoldafjorden, like ved Borgøy.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
11
Figur 03. Oversiktskart.
Området er vurdert som særskild godt eigna for landbasert fiskeproduksjon på grunn av lokaliseringa
og utforminga av tomta slik den framstår etter store steinuttak over mange år.
Det er ikkje vurdert alternative lokaliseringar for anlegget i denne prosessen. Dette har bakgrunn i at
denne tomta er i ei særstilling når det gjeld storleik, høgde over havet og nærleik til sjøen, som gjer
at verksemda ein kan planlegge for her er av ein dimensjon som ikkje er mogeleg å gjennomføre i eit
anna område utan svært omfattande forarbeid.
Planområdet er 536,2 daa stort.
Figur 04. Planavgrensing ved varsel om oppstart. Planområdet er noko innskrenka i etterkant. Utarbeidd av Multiconsult.
Tilgrensande arealbruk
Nærområdet i er hovudsak skogs- og landbruksområde, samt fjell og strandsone/sjø.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
12
Figur 05. Flyfoto av planområdet og nærområdet.
I Espevik, sør for planområdet, er det fleire hytter og bustadar. Frå området på sørsida av Espevik er
det god sikt over til planområdet. Illustrasjonane under viser utstrekninga av bustadar og hytter.
Figur 06. Bustadar i området, tettleik. Kjelde: kart.ssb.no
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
13
Figur 07. Utstrekning av fritidsbustadar i området. Kjelde: kart.ssb.no
Eksisterande situasjon
Masseuttaksområdet
Næringsområdet i gjeldande reguleringsplan er 450 dekar stort (regulert område). Om lag 280 dekar
av området er sprengt ut og planert til høgde stort sett mellom 1,5 og 5 moh. Eksisterande kai vert
nytta til utskiping av stein og grus.
Figur 08. Espevik næringsområde sett frå nordvest (dronebilde). Foto: Ecofisk AS.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
14
Dagens drift på anlegget er i ferd med å avsluttast. Driftsplan utarbeidd i 2018 av Asplan Viak AS viser
avslutningsplan for anlegget. Driftsplanen omtalar òg landskapsverknad etter avslutning samt
skildring av omsyn til natur og omgjevnader.
Hovudelementa i avslutningsplanen, som er godkjent av kommunen og direktoratet for
miljøforvaltning er:
- Rensking av tilgjengelege pallehyller og pallevegger
- Etablering av sikringsvoll ved foten av brotveggen (min 3 meter høg, 7-15 meter frå veggen)
- Gjerde på topp av brotkant og sikringsvoll
- Planering av uttaksområdet med helling mot sjøen (ca. kote +1,5 ved sjøen, med stigning ca.
1:100 inn mot fylkesvegen)
- Avrenning frå området skal leiast til sjø
- Vrakmasser skal nyttast til sluttplanering og etablering av voll
- Kollene ut mot sjøen vert sett igjen som naturlege terrengformasjonar. Dette vil skjerme
området frå sjøen og lågare omkringliggande terreng.
Figur 09. Plan for avslutning av steinbrotet. Kjelde: https://dirmin.no/sites/default/files/hoyringsvedlegg_espevik.pdf
Eigedomstilhøve
Følgjande eigedomar ligg innanfor planområdet: Gnr./Bnr. Grunneigar
134/1 Åsmund Sandvik
136/1 Lars Espevik
Fylkesvegen Statens vegvesen/Rogaland fylkeskommune
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
15
Topografi og landskapstrekk
Landskap er eit tema i konsekvensutgreiinga, kap. 5.7.2.
Uttaksområdet vert oppfatta som eit svært stort ope og monotont rom i landskapet. Sidan det er så
stort og tilnærma flatt skil det seg kraftig ut frå områda rundt, som eit sår i landskapet. Den lyse,
jamne fargen på lausmasser og brotvegger er med på bidra til dette. Veggen/skjeringa i bakkant av
uttaksområdet har ei høgde på om lag 38 meter, med to og tre trinn (pallar).
Nordvest og sør for uttaksområdet, langs fjorden, ligg det igjen to åsryggar med naturleg vegetasjon
og urørt strandsone. Desse skjermar for innsyn til deler av området. Langs nordre del av området går
fylkesveg 515 Nedstrandsvegen, med fjellet Såta i bakkant. Mellom vegen og uttaksområdet er det
eit belte av lauvfellande vegetasjon. Området har tilkomstveg i nord. Tilkomstvegen går vestover
langs uttaksområdet og landar på nedre nivå ved kaien i sørvest. Matjorda i området er grave av og
deponert i sørvestleg del av området.
Figur 10. Bratthetskart frå NVE. Farge viser helling i prosent. Her ser ein tydeleg dei to «armane» som rammar inn uttaksområdet mot sjøen i nordvest og sør. Kjelde: nve.no/karttjenester
Naturmangfald og naturverdiar
Naturmangfald er tema i konsekvensutgreiinga, kap. 5.7.1.
Sidan hovuddelen av planområdet har vore masseuttak i fleire år, er det lite naturmangfald og
naturverdiar innanfor sjølve planområdet. Det er gjort ei registrering av havørn like ved. Dei to
terrengformasjonane som skjermar uttaksområdet frå sjøen har i stor grad naturleg vegetasjon.
Dei viktigaste naturmangfaldsverdiane i området er knytt til fjorden og fiske. I fjorden ved
planområdet er det gyteområde for torsk, samt fleire utvalde naturtypar, som skjelsand, tareskog og
ålegras.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
16
Figur 11. Kart som viser gyteområde i Skjoldafjorden. Kjelde: naturbase.no
Nærmiljø og friluftsliv
Planområdet er pga. drifta som masseuttak ikkje nytta som område for rekreasjon. Området er
gjerda inn med sikringsgjerde. Det ligg ei lita bukt, Krabbevika, like innanfor sikringsgjerdet til
masseuttaket i søraust som har ei lita sandstrand og difor har potensiale for opphald.
Figur 12. Flyfoto som viser Krabbevika med sandstrand, søraust i planområdet. Kjelde: kommunekart.com
Naturressursar
Naturressursar er omtalt for tema fiske i konsekvensutgreiinga, kap. 5.6.3.
Som bonitetskartet under viser er det ikkje registrert særlege kvalitetar på land for dette temaet.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
17
Figur 13. Bonitetskart. Kjelde: kilden.nibio.no
Skjoldafjorden og Hervikfjorden er godt eigna for fiske og oppdrett. Det er registert låssettingplassar
og fiskeplasssr for aktive reiskap sør i Espevik. Lenger sør, i Hervikfjorden, er det òg registrert eit
rekefelt.
Figur 14. Fiskeridata. Kjelde: yggdrasil.fiskeridir.no
Det er registert ein stor bergressurs (gneisgranitt) av nasjonal tyding i fjellet Såta som ligg på
nordaustsida av planområdet. Ressursen vart kartlagt av NGU hausten 2001. Det er gjort forsøk på
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
18
etablering av uttak som ei utviding av masseuttaket, men dette vart avslått av Miljødepartementet i
2010.
Figur 15. Kartet viser registerte pukkressursar i området. Kjelde: geo.ngu.no/kart
Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminne er tema i konsekvensutgreiinga, kap. 5.7.3.
Det er ikkje registrert funn i planområdet. Influensområdet er skildra i konsekvensutgreiinga.
Trafikktilhøve
Veg- og trafikktilhøve er tema i konsekvensutgreiinga, kap. 5.6.2. Tilkomst til planområdet er via
FV515, Nedstrandsvegen. Vegen har klasse 2 i Rammeplan for avkøyrsler og byggjegrenser på riks- og
fylkesvegar i Region vest. Registrert årleg døgntrafikk (ÅDT) er 1150. Vegen har ikkje fortau eller
gang- og sykkelveg.
Figur 16. Biletet viser avkøyrsla til planområdet frå FV515. Foto: Multiconsult.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
19
Born og unge sine interesser
Næraste skule er Nedstrand barne- og ungdomsskule som ligg i Hinderåvåg, om lag 10 km austover
frå planområdet. I same område ligg òg Nedstrand barnehage.
Planområdet ligg ikkje i nærleiken av bustadområde, eller offentlege tilbod eller rekreasjonsområde.
På grunn av eksisterande verksemd ligg det ikkje til rette for opphald i området. Det er ikkje gang- og
sykkelveg langs bilvegen.
Sosial infrastruktur
Det er ikkje registrert sosial infrastruktur i området (møteplassar, butikk osv.). Offentlege tenester og
sosiale møteplassar er i hovudsak samla på Nedstrand, om lag 10 km unna, og i Skjoldastraumen, om
lag 13 km unna.
Teknisk infrastruktur
Straum til området er henta frå ei 22 kV kraftlinje som går frå Yrkje transformatorstasjon til
Nedstrand. Kraftleidninga går i luftspenn langs FV515 og langs nordleg grense av planområdet.
Det er ikkje offentleg anlegg for vatn- og avlaup i området. Steinbrotet har nytta borevatn til drikke-
og prosessvatn, og avløp er septik med gråvatn til fellingskum i grunnen. Kapasitet på eksisterande
anlegg er ikkje kjent.
Miljøfaglege tilhøve
Steinbrotet har fall mot sjøen, og overvatn vert leia rett til sjø.
Det er ikkje kjent at det er forureining i grunnen. Amrock/Veidekke opplyser at dei kun har grave ned
reine massar som er teke ut av brotet.
Grunntilhøve
Grunnen i planområdet utgjer i hovudsak fjell (granitt). Bergarten er ein grå, middels-til finkorna
granitt som i brotet er middels oppsprukke. Området har eit topplag av lausmassar med ulik djupne.
Det er fjell i dagen nokre stader. Lausmassane er ein kombinasjon av massar med ulik fraksjon, og i
stor grad svært fine massar (steinstøv). Massane er ikkje telefrie.
Eitt område innanfor uttaksområdet i nord er av Amrock/Veidekke omtalt som «sumpa». Dette er ei
forseinking som i følgje reguleringsendring frå 2001 er fylt med 0/2-masser (kalla «vrakmateriale»).
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 3 Skildring av planområdet
20
Figur 17. Utsnitt frå NGU sitt geologiske kart. Raud farge er granitt. Kjelde: geo.ngu.no/kart
Næring
Næringsområdet på Kårstø har den største tettleiken av arbeidsplassar i Tysvær. Elles er kommunen
prega av mange små verksemder med få tilsette.
Amrock/Veidekke held på å avslutte verksemda si i planområdet, og har per i dag to tilsette.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
21
4 Skildring av planforslaget
Planforslaget syner i hovudsak næringsføremål med tilhøyrande føremål for landbasert
oppdrettsanlegg. Storleiken på planområdet gjer at det er mogeleg å etablere fleire parallelle
industriar.
Byggeområdet i planen er noko mindre enn byggeområde i gjeldande reguleringsplan, sidan dei to
terrenghøgdene mot sjøen nordvest og sørvest i planområdet er foreslått bevart med føremål
blågrønstruktur. Byggeområdet er delt inn i tre soner med byggegrenser for å trappe av høgde på
bygg mot sjø. Det er stilt krav til fargebruk og overflate på bygg for å hindre visuell påkjenning.
Eksisterande avkøyring vert vidareført, med utbetring av frisiktsoner, radius og stigning etter
gjeldande krav. Eksisterande vegetasjonsbelte langs fylkesvegen vert ivaretatt, og planen viser to
område for kai for å sikre effektiv logistikk med båt. Planen legg opp til noko meir uttak av masser på
innsida av GBG2, men silhuett mot sjø skal ivaretakast.
Figur 18. Plankart – sjå òg vedlagt plankart. Utarbeidd av Multiconsult.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
22
Reguleringsføremål i planen
Reguleringsføremål Delfelt/underføremål Feltnamn
(på plankart) Areal i daa (ca.)
§12-5. nr. 1 – Bygningar og anlegg Næringsbygningar BN1-3 382,2
§12-5. nr. 2 – Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg SV 0,2
Køyreveg SKV 1,4
Annan veggrunn – grøntareal
SVG 2,6
Kai SK1-2 10,2
§12-5. nr. 3 - Grønstruktur Blågrønstruktur GBG1-2 42,7
Vegetasjonsskjerm GV1-2 7,8
§12-5. nr. 6 – Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone
Ferdsel VFE 37,3
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone
V 51,9
Sum 536,2
Det er lagt inn følgjande omsynssoner (etter pbl § 12-6):
- Sikringssone – frisikt H140
- Faresone – høgspent H370
- Faresone - ras- og skredfare H310
Bygningar og anlegg - næringsbygningar
Reguleringsføremåla BN1-3 legg til rette for framtidig utbygging i området. Innanfor føremålet kan
ein føre opp bygningar og anlegg med føremål industri, landbasert akvakulturanlegg, kraft/energi,
kontor, lagerfunksjonar og liknande.
Utbygging til full kapasitet vil kunne skje trinnvis over fleire år, og planlagt design og løysing legg opp
til at kvar produksjonsmodul vil kunne operere uavhengig av dei andre produksjonsmodulane.
Fellesfunksjonar og infrastruktur (vatn, straum, oksygen, fòr, lager, verkstad etc.) vil òg kunne
utvidast trinnvis, for å dekke det aukande produksjonsvolumet. Ecofisk AS planlegg å produsere
40 000 tonn årleg. Produksjonskapasitet og dermed bygg og anlegg vert bygd ut trinnvis i
produksjonsmodular à 5000 tonn.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
23
Figur 19. Illustrasjonen viser mogeleg utbygging i næringsområdet. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Bygg i næringsområdet vil ha svært store fotavtrykk og volum. Fastsetjing av byggehøgder,
byggegrenser og utnyttingsgrad er viktig for best mogleg topografisk tilpassing, å redusere
eksponeringsgraden og minske effektane på eksisterande omgjevnader.
Byggeområdet er delt inn i 3 soner (BN1-3), med avtrapping av høgde på bygg frå skjeringa ved
fylkesvegen mot sjøen. Det er ulik maksimal høgde på bygg for kvart område. Byggehøgda er høgast
inntil skjeringa, men ikkje høgare enn skjeringa. BN1 ligg nærast sjøen og har maksimal byggehøgde
på kote +15 moh. BN2 har maksimal byggehøgde kote +35 moh. BN3 ligg nærast fylkesvegen og har
maksimal byggehøgde kote +40 moh. Toppen på skjeringa i bakkant av næringsområdet ligg mellom
kote 40 og 50.
Nye bygg skal ha lågaste golvnivå på kote +2,5. Dette er tilsvarande krav i kommuneplanens arealdel
(KPA). Anbefalte tal frå DSB for 200-års returnivå for stormflo (sikkerhetsklasse 2 i TEK10/17) med
klimapåslag er 183 cm for Espevik.
Figur 20. Illustrasjonen viser terrengform langs sjø til venstre, nye bygg i midten, og eksisterande fjellskjering, veg og fjellet Såta til høgre. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
24
Byggegrense mot sjø er sett til 10 meter, og byggegrense mot fylkesvegen er sett til 30 meter. 30
meter frå senterlinje veg er om lag på toppen av skjeringa, eller like ovanfor denne. Når ein trekk ei
linje 50 meter parallelt med senterlinje veg vil nesten heile grensa ligge nede i skjeringa. Det er
vurdert at det pga. dette ikkje er nødvendig å auke byggegrensa ifht. gjeldande regulering. Innanfor
byggegrense mot fylkesvegen vert det lagt opp til at ein kan etablere parkeringsplass.
BYA for anlegget er sett til 80%.
Figur 21. Illustrasjonen viser mogeleg utbygging i næringsområdet. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Parkering på anlegget skal løysast innanfor BN1-3. Føresegnene legg til rette for minimum 75
parkeringsplassar, kor minst 5 skal vera HC-parkering, og minst 35 plassar skal ha ladetilgong for el-
bil. Hovudparkering skal vera ved administrasjonsbygget.
Terrenget i planområdet er i utgangspunktet stort sett planert med svakt fall mot sjø. Terrenget må
ha ei høgde som sikrar området mot stormflo og havstigning (på det lågaste, nærast sjøen, ligg
terrenget i dag på om lag 2,5 meter). Dei største inngrepa i terrenget som følgje av tiltaket vil vera i
sør, der masser vil takast ut langs nordsida av GBG2 for å få meir byggegrunn og masse for
opparbeiding av byggesålar. Sikringsvoll som skal etablerast som del av avslutningsplanen for
masseuttaket kan fjernast under føresetnad av at skjeringa vert sikra på anna tilfredsstillande vis.
I tillegg til tilkomst frå sjø vil næringsområdet ha vegtilkomst med ny/utbetra avkøyrsel frå
fylkesvegen i nord. Tilkomstveg skal løysast innanfor næringsføremålet. Leveranse av fôr og fisk, til og
frå næringsområdet, vil i hovudsak gå med båt, men det vil vera ein del transport på veg, særleg i
anleggsfasen.
Tekniske detaljar som endeleg plassering av bygningar, fiskekar, oksygentank, vasstank, inntak av
vatn, overføringsleidning, avlaupsleidning osv. for anlegget vil verta avklart i samband med
prosjektering og byggesøknad.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
25
Estetisk kvalitet
Det er sett krav i føresegnene om at det skal nyttast mørke fargar og ikkje-reflekterande materiale på
tak og fasadar i anlegget for å redusere visuell ulempe sett frå sjøen og områda rundt.
Dei to «åsryggane» som ligg igjen av masseuttaksområdet langs sjøen skal bevarast. Dette sikrar
ivaretaking av naturleg strandsone, og vil skjerme byggeområdet mot sjøen og lågareliggande
naboområder. For området «Storhaug» i søraust (GBG2) skal ein verne silhuetten av åsryggen sett frå
sjøen.
Skjeringa etter masseuttaket framstår skjemmande i landskapet. På «trinna» i skjeringa i bakkant av
planområdet skal det iflg. drifts-/avslutningsplanen for masseuttaket tilbakeførast toppmasser/
matjord som tidlegare er tatt ut i anlegget. Desse massane er lagra i det høgareliggande området i
sør. Føremålet med dette er at det skal vekse opp stadeigen vegetasjon som vil skjerme veggen.
Desse arbeida skal utførast av Amrock/Veidekke.
Figur 22. 3D-illustrasjon som viser tiltaket sett frå sør. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
26
Figur 23. 3D-illustrasjon som viser tiltaket sett frå vest. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Figur 24. 3D-illustrasjon som viser tiltaket sett frå nordvest, i fugleperspektiv. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Universell utforming
I føresegnene er det stilt krav om at universell tilkomst skal gjelde for utforming av nye bygg og for at
utrykkingskøyretøy skal ha tilfredsstillande tilkomst til alle nye bygg.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
27
Trafikk
Ny avkøyrsel
Planforslaget legg opp til utbetring av eksisterande avkøyring frå fylkesvegen. Statens vegvesen stilte
krav om dette i deira merknad til varsel om oppstart.
Det er utarbeidd vegplanar som viser noko utviding av breidde i svingen i avkøyrsla ned mot
anlegget, samt endring av radius på begge sider av avkøyrsla mot FV515. Vegplanane viser òg
stigning etter gjeldande krav. Ny/utbetra avkøyrsel er vist i plankartet.
Figur 25. Utsnitt av plan for avkøyrsel. Utarbeidd av Multiconsult.
Annan veggrunn
Det er lagt inn vegskulder med 3 meter breidde langs fylkesvegen.
Kai
Det er avsett to område til kai i plankartet. Kaiane er knytt til næringsområdet BN1-3. Høgde på kaien
vil vera om lag 2,5- 3 meter. Ved full produksjon vil det vera behov for kaiar som kan ta to samtidige
skip i storleik opp til ca. 100 meter lengde per skip.
Transport
For produksjonen vil mesteparten av transportert volum inn/ut gå via sjø. Estimert fordeling av
transport i anleggsfasen viser at over 65% av volumet vil gå via sjø, medan det resterande vil gå på
veg. Det vil vere om lag 20 personar tilsett ved anlegget (samt servicepersonell) ved oppstart av
produksjon, til om lag 100 personar som skal inn og ut kvar dag når anlegget er fullt utbygd/ved full
produksjon. Det ligg dårleg til rette for kollektivtransport i området, så ein må rekne med at
hovuddelen av transporten vil gå som personbiltransport. Sjå 4.2 for omtale av parkering.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
28
Grønstruktur
Blågrønstruktur
Planen syner to område for blågrønstruktur, område GBG1 og GBG2. Terreng og vegetasjon i områda
skal ivaretakast. Områda skjermar innsyn til næringsområda BN1-3 frå sjøen og frå landområda i
nordvest og sør. Avtrapping mot nytt/planert terreng i BN-områda skal ikkje gjerast innanfor område
vist som grønstruktur.
For GBG2 er det i føresegnene opna for at ein kan gjera inngrep/gjennomslag som boring av borehol,
legging av røyr, tunell eller gjennomskjering mot sjø under føresetnad av at terreng og planting vert
tilbakeført. Det skal nyttast stadeigne planter. Med ein mogeleg tunell/gjennomslag vil ein kunne
etablere utløp til sjø frå den austlege delen av BN2-3.
Vegetasjonsskjerm
Langs FV515 er det vist føremål grønstruktur, vegetasjonsskjerm, GV1 og GV2. I dette området bør
ein søke å bevare eksisterande vegetasjon og plante ny der det er glissent. Grøntarealet skjermar
anlegget frå vegen. Det kan etablerast gløtt i vegetasjonen for utsikt og innsyn over anlegget.
Sikringsgjerde i området skal bevarast eller erstattast med anna tilfredsstillande sikring.
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone
Ferdsel i sjø
Det er lagt inn eit område for ferdsel i sjø der det vil vera høve til å etablere fyllingsskråning frå
næringsområdet BN. Ein kan òg etablere leidningar til anlegget i/gjennom området.
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone
Areal i sjø utanfor naturleg terreng (GBG1 og GBG2) er vist med same føremål som gjeldande
reguleringsplan. Innanfor område V1 kan det etablerast utløp av tunnel/røyr frå område BN2 via
GBG2. I tillegg kan det etablerast leidningar.
Kulturminne
Det er ikkje registrert kulturminne i planområdet, verken på land eller i sjøområdet utanfor. Det er
tidlegare gjort undersøkingar i samband med masseuttaket utan å gjere funn. Kulturminnemynde har
uttalt seg til varsel om oppstart, og vurdert om det er grunnlag for vidare undersøking, og har
konkludert at det er det ikkje. Det er lagt inn krav i føresegnene om stans og meldeplikt ved
eventuelle funn ved arbeid i området.
Omsynssoner
Faresone høgspent, H370, er lagt inn for eksisterande høgspent luftlinje (22 kilovolt). Utstrekning av
faresona er basert på minimumskrav frå Haugaland Kraft for avstand fra høyspentlinjer til mindre
viktige bygninger. Det er lagt inn 5 meter buffer frå linja på begge sider.
Sikringssone frisikt, H140, er lagt inn i tilknyting til ny adkomst til område BN frå FV515.
Faresone ras og skred, H310, er lagt inn i nordre del av planområdet, ved avkøyringa frå fylkesvegen.
Her viser skredvurdering utført som del av reguleringsarbeidet (sjå eige vedlegg) at det er sannsynleg
at det vil komme steinsprang frå fjellsida nord for planområdet. Det er eigne føresegner om
risikoreduserande tiltak for faresona.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
29
Miljøoppfølging
Det er ikkje utført miljøgeologiske undersøkingar på staden i samband med utarbeiding av
reguleringsplanen. Det kan vere fare for forureina grunn i næringsområdet. Det er sett krav i
føresegnene at ved grunnarbeid skal miljøgeolog vurdere forureina massar dersom det vert
observert nedgraven avfall, misfarga massar, eller massar som luktar olje.
Oppdrettsanlegget vil verta ei ny støykjelde for området. Det er fleire støykjelder frå eit
oppdrettsanlegg i form av pumper, vifter, røyr og ventilar, men desse vil vera innebygd i
produksjonshallar. Plassering, innbygging, skjerming og innfesting av dei ulike komponentane vil ha
tyding for strålinga av lyd. Det er utført støyberekningar i samband med planarbeidet, sjå kapittel
5.7.4. I detaljprosjektering av anlegget og val av leverandør må det sikrast at dei planlagde
bygningskonstruksjonane vil gi tilstrekkeleg lydisolasjon i høve til støy frå innandørs produksjon. Det
er stilt krav i føresegnene om at det skal dokumenterast støytilhøve ved byggesøknad.
Ved produksjon av laks på land, der ein har krav til reinsing av avløpsvatn, vil ein få slam som
biprodukt. Dette vert lagra på anlegget i form av kalkstabilisert slam, eller som tørrstoff i lukka
bygningar. Oppbevaring og handsaming av slam må gjerast på ein slik måte at det vert minst mogleg
lukt til omgjevnadane. Handtering, behandling, oppbevaring, uttransport og levering av slam vert
gjort i høve til lovverk regulert av Mattilsynet. Dødfisk vil bli samla opp og behandla, og transportert
ut frå området på ein godkjent måte.
All lakseproduksjon vil ha behov for kunstig lysregulering for å få jamn utvikling av all fisken og god
kvalitet. For anlegget i Espevik skal alle fiskekar vere innandørs i produksjonshallar eller vera
frittståande overbygde kar slik at ikkje naboar vil verta påverka av denne lysreguleringa.
Det vil vere utelys på området. Det er behov for lys på kaiområdet, blant anna for leveranse av fisk til
brønnbåt når det er mørkt. For å skjerme omgjevnadene er det mogleg å sløkke lyset når brønnbåten
er ferdig tilkopla systemet på land, og at det vert slått på igjen når båten legg frå kai.
Massehandtering
Det vert lagt opp til uttak av masser i BN2 på nordsida av GBG2. Massane skal nyttast i anlegget til
underbygging av bygg og planering, og ev. utfylling ved kai.
Dersom det vert overskotsmasser skal dette selgast og fraktast i mindre kvantum med trailer lokalt
slik som i dag. Eventuelle større volum skal primært skipast ut med båt/lekter.
Avfallshandtering/renovasjon
Krav til handtering av fiskeavfall og anna slam er del av utsleppsøknaden som skal handsamast av
Fylkesmannen i Rogaland. Knytt til produksjonsanlegget vil det verte etablert eit anlegg for
handsaming av dødfisk, slam og avløpsvatn.
Det er Haugaland Interkommunale Miljøverk, HIM, som tar seg av renovasjon i området på vegne av
Tysvær kommune. Det er ikkje sett ytterlegare krav til avfallshandtering i planen.
Teknisk infrastruktur
Vesentlege tiltak utover sjølve oppdrettsanlegget er forsterking av linjekapasitet (kraft) og
inntak/utslepp av produksjonsvatn frå sjø.
Det skal etablerast inntak av sjøvatn med nødvendig pumpekapasitet for å løfte sjøvatn inn i
rensestasjon for avsalting og desinfeksjon. Avsalta sjøvatn er planlagt nytta både til produksjon og
drikkevatn. Det er planlagt såkalla RAS-teknologi med svært høg grad av resirkulering av
produksjonsvatn, slik at pumpevolum i driftsfase er vesentleg lågare enn i igangsetjing/
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 4 Skildring av planforslaget
30
tankfyllingsperiode. Eksisterande borehol for ferskvatn vil verte forsøkt bevart som reserve og i
anleggsperioden. Infrastruktur for avløpsvatn frå både produksjon og bygg skal etablerast etter plan-
og bygningslova. Tiltaket er del av søknad om produksjonsløyve (utslepp i sjø) som vert handsama av
Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Utsleppspunkt for avløpsleidning og inntakspunkt for
inntaksleidning for sjøvatn vert avklart i samband med søknad om konsesjon.
I driftsfasen av anlegget vil effektbehovet vere relatert til drift av sirkulasjonspumper og filter,
fôringssystem, støttesystem og generelt til driftsbygg. Kraftinfrastruktur til området i dag er ei
kraftlinje frå Yrkje, som vert nytta til steinknuseverket. Haugaland Kraft er netteigar. Linja går i
luftspenn langs Nedstrandvegen. Eksisterande høgspentleidningar (22 kilovolt) er avsett til faresone
høgspenningsanlegg. Tiltaket krev meir kraft enn dagens linje fører, og ein er i dialog med Haugaland
Kraft om framtidig effektbehov og linjekapasitet. Sjå utfyllande omtale om kraft i
konsekvensutgreiinga pkt. 5.7.3.
Det vil etablerast ein trafo-stasjon i planområdet, ved «Utility»-bygg/område, i den nordvestlege
delen av området. I første fase vil ein nytte eksisterande linje, men det vil på sikt måtte etablerast ei
ny. Dette vert avklart med Haugaland kraft.
Overvatn skal som kommuneplanen seier handterast mest mogeleg lokalt, eller førast til sjø.
Nødvendig reinsing av vant skal gjerast før utslepp til sjø.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
31
5 Konsekvensutgreiing
Oppsummering/ samla konsekvens
For kvart tema i konsekvensutgreiinga er det tema søkt å koma til ein konklusjon for i kva grad tiltaka
samla sett har positive, ingen eller negative verknader for eksisterande tilhøve. Tabellen nedanfor
syner denne oppstillinga.
Planforslaget har både positive og negative konsekvensar. Desse er drøfta i eigne avsnitt i
konsekvensutgreiinga (omfang og verknader). Tiltaket planen legg opp til er av eit så stort omfang at
ein som oftast vil få ein del negative konsekvensar. Konsekvensane er skildra for kvart tema, og er i
hovudsak vurdert å ha mindre negative eller ubetydelege verknader samanlikna med
referansealternativet (sjå 5.6 for definisjon av alternativ). Samanstillinga viser at tiltaket er vurdert å
ha positive konsekvensar for temaet måloppnåing, pga. nyetablering av næringsverksemd innan
bioøkonomisk næring.
Referansealternativet Utbyggingsalternativet
Måloppnåing 0 +
Transport og infrastruktur 0 0/-
Fiske 0 -
Naturmangfald 0 0/-
Landskap, kulturlandskap 0 0
Kulturminne og kulturmiljø 0 0
Miljøkvalitet 0 0/-
Samla vurdering 0 0/-
Utgreiingsprogram
Føremålet med planen er i tråd med arealdelen til kommuneplanen (KPA), og det er utført ei
overordna konsekvensutgreiing i samband med KPA. Det vert for planarbeidet stilt krav til
konsekvensutgreiing for tema som er særleg viktige for dette prosjektet, med bakgrunn i Forskrift om
konsekvensutredninger § 6, vedlegg I nr. 24, om næringsområder med bruksareal over 15.000 m2.
I oppstartsmøte med Tysvær kommune 07.06.2019 vart det avklart at følgande tema skal
konsekvensutgreiast som del av planarbeidet:
- Transport og infrastruktur
- Landbruk, fiskeri (bl.a. ref. omsynssone gyteområde)
- Naturgrunnlag og biologisk mangfald
- Landskap, kulturlandskap
- Kulturminne og kulturmiljø
- Miljøkvalitet i jord, vann og luft
Saman med varsel om oppstart i juni 2019 vart det meldt at planarbeidet omfatta
konsekvensutgreiing av dei frem temaa over. Det er ikkje utarbeidd eige planprogram.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
32
Metode for konsekvensutgreiing
Utgreiinga er basert på Tysvær kommune sin generelle mal, samt på Statens vegvesen si handbok
V712 Konsekvensanalyser. For nokre tema (5.7.1 – 5.7.3) er prinsippa for verdisetting, omfang og
konsekvens frå Statens vegvesen si handbok V712 følgd. For dei andre temaa er det gjort ei vurdering
av omfang og verknad av tiltaket.
Handbok V712 legg opp til at konsekvensutgreiingar skal utformast etter ein tretrinns prosedyre:
Trinn 1 i vurderingane er å skildre området sine karaktertrekk og verdiar innanfor dei ulike
tema/fagområda. Verdien vert fastsatt langs ein skala som spenner frå utan betydning til svært stor
verdi.
Først er området sine karaktertrekk og verdiar innanfor ulike tema/fagområde skildra og vurdert,
samt at området er inndelt i einskaplege delområde. Med verdi er det meint ei vurdering av kor stor
tyding eit område har i nasjonalt perspektiv.
Figur 26. Skala for vurdering av verdi
Trinn 2 består i å skildre og vurdere utbygginga sitt omfang/verknad. Tiltaket sitt omfang/verknad
vert vurdert både i tid og rom, og ut frå sannsynet for at verknadene skal oppstå. Omfanget vert
vurdert for den langsiktige driftsfasen som fører til meir eller mindre permanent inngrep langs ein
skala frå sterkt forringa til forbetra/stor forbetring, sjå figur under. Omfangskriteria som er nytta i
denne utgreiinga er gitt under kvart tema/fagområde.
Figur 27. Skala for vurdering av omfang/påverknad
Trinn 3 i konsekvensvurderinga består i å kombinere verdien av området og utbygginga sitt
omfang/verknad for å få den samla konsekvensvurderinga. Dei ulike konsekvenskategoriane er
illustrert ved å nytte symbola + og -.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
33
Figur 28. Konsekvensvifte (Statens vegvesen, 2018).
Denne samanstillinga gjev eit resultat langs ein skala frå svært stor negativ konsekvens til svært stor
positiv konsekvens (sjå figuren under).
Figur 29. Skala for konsekvensvurdering (Statens vegvesen, 2018).
Utgreiingsområdet
Utgreiingsområdet omfattar sjølve arealet for næringsområdet, medan influensområdet òg gjeld
tilstøytande område der tiltaket kan tenkast å ha effekt. Influensområdet vert definert ulikt for kvart
fagtema.
Alternativ som skal utgreiiast
0-alternativet utgjer referansealternativet og representerer forventa utvikling i området. Under er
det kort lista opp alt. 0 som er dagens situasjon og alt. 1 som er regulering av landbasert
oppdrettsanlegg i Espevik.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
34
Alternativ Skildring av alternativa
Alternativ 0
Gjeldande regulering, spesialområde for steinbrot. Området er vist med framtidig næringsføremål i KPA.
Verksemda i planområdet er under avslutning. Driftsplanen for området omfattar avslutnings-/sikringsplan, og 0-alternativet er området slik avslutningsplanen viser. Avslutningsplanen viser bevaring av dei to armane av naturleg terreng som skjermar uttaksområdet mot sjøen i vest og sør, utjamning av flata med fall mot sjø og ein sikringsvoll langs skjeringa for å sikre området mot ev. steinsprang.
Alternativ 1
Regulering av området til næringsområde for landbasert oppdrett med tilhøyrande verksemder.
Etablering av ny bygningsmasse for fiskeoppdrett og verksemd knytt til fiskeoppdrett.
Noko endring av terreng/ masseuttak.
Utbetring av eksisterande avkøyrsel/kryss ved riksvegen.
Ny kai/utviding av kai og regulering av ferdsel i sjøområdet utanfor planområdet.
KU-tema: Måloppnåing
Det er fleire overordna planar som kan seiast å definere mål som er gjeldande for tiltaket, under er
dei viktigaste lista opp og kort omtalt.
Samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplanen for Tysvær 2015 – 2027 vart stadfesta 08.09.2015.
I samfunnsdelen er det fleire målsettingar om at kommunen skal vera næringsvenleg, og leggje til
rette for utvikling og nyskaping. Samstundes skal ein ta vare på areal- og naturressursar på ein
berekraftig måte. I arealdelen er planområdet avsett til arealføremål næring. Delar av planområdet (i
sjø) er avsett til arealføremål bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone.
Planforslaget er i tråd med kommuneplanen.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet har som mål å vera ein attraktiv og synleg region
som legg til rette for næringsetablering. Planforslaget svarer på dette målet.
Regionalplan sjøareal havbruk sitt hovudføremål er å leggje til rette for å auke produksjonen av
sjømat frå havbruket på ein berekraftig måte.
Regional plan for næringsutvikling har fem satsingsområde:
- innovasjon og innovasjonsstruktur
- kompetanse og rekruttering
- internasjonalisering
- naturressursar
- infrastruktur
Planforslaget legg til rette for å møte fleire av satsingsområda i planen.
Planlegging i kyst- og sjøområde
Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Formålet med
desse retningslinjene er å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er
å ivareta ålmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jf. forbodet mot tiltak i 100-
metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningslova.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
35
Omfang og verknader
Dei overordna planane, både nasjonale, regionale og kommunale, omtalar mellom mål for
næringsutvikling, innovasjon og utvikling, utnytting av naturressursar (mellom anna
havbrukproduksjon), vern av natur og landskap, friluftsliv og bevaring av strandsone. Planforslaget
svarar på og utfordrar fleire av desse. Ecofisk vil ha eit estimert behov for 30 – 60 kompetente lokalt
tilsette og mellom 50 – 100 arbeidsplasser inkludert direkte ringverknader. I tillegg vil full produksjon
medføre store lokale/regionale innkjøp.
Planen svarar særleg på måla om næringsutvikling og innovasjon sidan tiltaket vil føre med seg nye
arbeidsplassar i regionen og lokalt, og ein er ute etter å utforske nye, energieffektive metodar for
fiskeproduksjon. Regionen har sterk offshoreteknologi, sjømat og prosesskompetanse, og landbasert
produksjon bygger opp ei ny industrigrein basert på krysskompetanse mellom oppdretts- og
prosessindustri i Rogaland.
Regionalplan for sjøareal havbruk (samt regionalplan for næringsutvikling) har som føremål å legge til
rette for å auke produksjonen av sjømat frå havbruket på ein berekraftig måte. Det regionalpolitiske
målet er ei dobling av produksjonen frå 2010 til 2020. Det nasjonale målet er ei femdobling innan
2050. Planforslaget svarar direkte på dette målet med å legge opp til ein større produksjon av
matfisk, ved bruk av miljøvenlege løysingar og lite utslepp. Regionalplanen set òg søkelyset på
manglande tilgjenge til areal, og utnyttinga av det gjeldande arealet til anlegg for oppdrett er i så
måte svært positivt.
Vidare har Norge klare politiske og industrielle planar for at den marine næringa skal femdoblast
fram mot 2050 (Erna Solberg, Statsminister). Teknologi og kompetanseoverføring mellom næringar
vert sentralt for å vidare sikre Norge sin leiande posisjon som sjømatprodusent både i
heimemarknaden og internasjonalt. Laks utgjer i dag 2/3 av norsk fiskeeksport, og dei siste åra har
vekst i totalproduksjon av laks/aure stoppa noko opp som følgje av ytre miljøfaktorar som
lakseluspress, sjukdom og giftige algeoppblomstringar. Desse faktorane er lettare å kontrollerte i
landbaserte matfiskanlegg.
Etablering av eit anlegg i Espevik gir ei stor regional auke i matproduksjonskapasitet i Europa, Norge
sin største marknad.
Sett opp mot miljømål og mål for bevaring av natur og landskap gir eit anlegg med så store
dimensjonar normalt større negativ effekt enn dette planforslaget presenterer. Dette er på grunn av
den tidlegare verksemda på tomta, som allereie har gjort store inngrep.
Konsekvens
Verknaden av planforslaget er vurdert å vera noko positivt (+) for temaet måloppnåing.
KU-tema: Transport og infrastruktur
Veganlegg og vegtransport
Dagens situasjon
Tilkomst til planområdet er via FV515 Nedstrandsvegen i nord.
Det er ikkje registrert ulukker i samband med krysset/tilkomst til anleggsområdet. Det er registrert
eit par ulukker på fylkesvegen i nærleiken av planområdet (Kjelde: Statens vegvesen). Fartsgrensa på
vegen er 80 km/t. Registrert årleg døgntrafikk (ÅDT) er 1150. Vegen har ikkje fortau eller gang- og
sykkelveg.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
36
Tilkomstvegen til planområdet er ein grusveg som går frå krysset i nord langs nordvestre del av
uttaksområdet. Kanten mot uttaksområdet er sikra med stabbesteinar.
Aust for avkøyringa til planområdet er det ein grusplass som vert nytta til parkering og riggområde.
Figur 30. Bilete tatt ved tilkomstvegen til anlegget, nord i planområdet. Foto: Multiconsult.
Søraust i planområdet går det ein landbruksveg frå fylkesvegen og langs uttaksområdet. Denne vegen
er bratt, og difor lite brukbar (ref. grunneigar).
Figur 31. Biletet viser del av landbruks/anleggsveg aust i planområdet, nærast fylkesvegen. Foto: Multiconsult.
Omfang og verknader
Planforslaget har som konsekvens omforming av krysset/tilkomst til planområdet, dimensjonert etter
gjeldande handbøker frå Statens vegvesen. Utover dette er det ikkje endring på fylkesvegen.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
37
Den nye verksemda kan føre til noko auka trafikk på vegen, men dette er vurdert til å vere marginalt i
og med at hovudtrafikk skal gå via sjø. Hovuddelen av transporten i produksjonsfasen vil utgjere
tilsette og servicepersonell som skal til og frå anlegget. Tal på personar vil vere aukande frå rundt 20
personar ved anleggsstart til rundt 100 personar per døgn ved fullt utbygd anlegg.
I anleggsfasen vil det vere noko meir trafikk på vegen. Det vil vere transport av anleggsmaskinar,
betong og enkelte element for bygging av anlegget og øvrige bygg. Større byggelement og tankar,
samt andre større konstruksjonar relatert til bygging vil transporterast inn med båt. Omfanget er
estimert til 1,2 bilar per time i snitt.
Avbøtande tiltak
For å hindre utvasking, utgliding av vegfundamentet og utforkøyring ved tilkomstvegen, må ein i
prosjekteringa ta omsyn til dimensjonar, fall og sikringstiltak. Avbøtande tiltak er mellom anna mur,
plastring og autovern.
Konsekvens
Verknaden av planforslaget er vurdert til å vera ubetydeleg (0).
Kai og sjøtrafikk
Dagens situasjon
Vest i planområdet er det ein eksisterande kai. Denne er nytta til transport for steinbrotet. Ifølge
Veidekke er det ca. 9 meter djupne ved kaien. Det blir raskt djupare. Båtar på 10.000 tonn legg lett
til, og det har vore inne båtar på 33.000 tonn. Kaien ligg på høgde 2,38 ved middelvannstand.
Omfang og verknader
Transport av produsert fisk frå anlegget er berekna for utskiping med båt. Ved full produksjon vil det
vera behov for kai som kan ta imot to skip samstundes. Skipa kan vere opp til 100 meter lange. Det er
regulert areal for ny kai som skal dimensjonerast for dette. Etablering av ny kai vil krevje noko
utfylling i sjø.
Estimert fordeling av transport i anleggsfasen viser at 65% av volumet vil transporterast via sjø, og
det resterande på veg. For produksjonen vil 80-90% av transportert volum inn/ut gå via sjø.
Ny aktivitet vil ha behov for vesentleg mindre båtar enn dagens aktivitet, men med noko høgare
frekvens på anløp. Det er vanskeleg å gje eksakt tal på forventa anløp, mellom anna på grunn av
produksjonsmengda, produksjonssyklus og storleik på fartøy. Estimert for produksjonsperioden (frå
2021) vil behovet for anløp auke frå to til tre anløp per månad opp til eitt til fem anløp per veke ved
full produksjon (usikkert når, men mogelegvis i 2025). Det vil òg vere behov for anløp av båtar med
vedlikehaldskomponentar og materiell for utskifting av delar osv.
Det vil anløpe ulike typar båtar til anlegget:
- Fôrbåtar som leverer til intern fôr-silo
- Brønnbåtar som hentar ferdige produkt frå produksjon
- Mindre lastebåtar/feeder-båtar/kontainertransport
I anleggsfasen må det reknast med to til fire anløp kvar månad, og opp til to anløp kvar veke når ein
startar med transport av byggemateriell som røyr, tak-konstruksjonar og tankar. Dette behovet vil
dekkast av mindre lastebåtar og delvis lekter for særskilde konstruksjonar. Behovet vil reduserast
mot eitt anløp per månad mot slutten av byggeperioden.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
38
Avbøtande tiltak
Det kan stillast krav om tidsavgrensing for transport/lossing, særleg med tanke på anløp av båtar på
natta.
Konsekvens
Ny kai vil krevje utfylling i sjø, og det vil verte noko oftare anløp av båtar enn i dag. Verknaden av
planforslaget er vurdert å vera noko negativ for naboar som bur langs sjøen og for friluftsliv på sjøen.
Verknaden av planforslaget er vurdert til å vera noko negativ (-).
Figur 32. Eksisterande kaianlegg. Foto: Multiconsult.
Kraft/straum
Dagens situasjon
Kraftforsyning i området er i dag frå dagens 22 kV kraftlinje som går frå Yrkje transformatorstasjon til
Nedstrand. Kraftleidning går i luftspenn langs FV515 langs nordleg grense av området. Linja er igjen
knytt til Haugaland Kraft sitt regionale 66 kV transmisjonsnett. Frå Haugaland Kraft er det angitt ein
kapasitet på 3 MW på dagens linjekapasitet utan tiltak. I følgje Haugaland Kraft kan kapasiteten på
eksisterande kraftlinje til området aukast til 5 MW (dagens kapasitet er på 3 MW) gjennom enkel
teknisk oppgradering. På 20 kV linjer er det teknisk mogeleg å ta ut effekt opp mot 15 MW.
Omfang og verknader
Effekt- og energibehovet i prosjektet vil auke over fleire år avhengig av utbyggingstakt.
Energieffektivitet er eit sentralt tema for ein berekraftig matproduksjon, og det er forventa at meir
effektive løysingar vert tilgjengelege i løpet av etableringsperioden.
Det vil leggast til rette for moderne energiløysingar og eigenprodusert kraft i form av bl.a. solenergi,
og energigjenvinning frå produksjonen vil bidra til å redusere det totale energibehovet for området.
Separat linje i same trasé som dagens linje kan være aktuelt for framføring av meir kapasitet frå
Yrkje. Det er òg aktuelt med sekundær kraftforsyning frå andre delar av kraftnettet i regionen, f.eks.,
sjøleidning frå Hervik-landet/Kårstø.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
39
Tabellen under viser noverande plan for igangsetjing og førebelse anslag for effektbehov:
Effektbehov 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026
Produksjon Modul 8 23-26 MW Produksjon Modul 7 21-23 MW
Produksjon Modul 6 18-21 MW
Produksjon Modul 5 15-18 MW
Produksjon Modul 4 12-15 MW
Produksjon Modul 3 9-12 MW
Produksjon Modul 2 6-9 MW
Produksjon Modul 1 3-6 MW
Anleggsfase 1-3 MW
Tabell 33. Effektbehov – periodisert per produksjonsmodul a 5000 tonn.
Ecofisk AS er i dialog med Haugaland Kraft om framtidig forsyning til anlegget. Tilhøve kring utviding
av behov for kraft, plassering av trafo med meir må drøftast i samband med den vidare planlegginga.
Konsekvens
Verknaden av planforslaget er vurdert til å vera ubetydeleg (0).
Vatn og avløp
Dagens situasjon
Espevik er ikkje knytt til det kommunale vass- og avløpssystemet i Tysvær. Dette inngår i Tysvær
kommune sine VAR-planar. Steinbrotet har bora grunnvassbrønn til drikke og prosessvatn, og avløp
er septik med gråvatn til fellingskum i grunnen. Kapasitet på eksisterande anlegg er ikkje kjent.
Næringsområdet har i dag naturleg avrenning av overflatevatn frå grusuttaket til sjøen.
Omfang og verknader
Prosjektet planlegg å vera sjølvforsynt med ferskvatn gjennom avsalting av sjøvatn til 12-15 ‰
brakkvatn eller ned mot tilnærma reint ferskvatn. Avsalta sjøvatn er planlagt nytta både til
produksjon og drikkevatn. Eksisterande borehol vil verte forsøkt bevart som reserve og i
anleggsperioden.
Infrastruktur for avløpsvatn frå både produksjon og bygg, samt overvatn skal etablerast etter plan- og
bygningslova og andre gjeldande krav. Knytt til produksjonanlegget vil det verte etablert eit anlegg
for handsaming av dødfisk, slam og avløpsvatn. Tiltaket er del av søknad om produksjonsløyve
(utslepp i sjø) som vert handsama av Fylkesmannen si miljøvernavdeling.
Ved eventuell etablering av framtidig kommunalt VA-anlegg i området i framtida kan det verte
aktuelt å knytte seg på dette.
Konsekvens
Verknaden av planforslaget er vurdert til å vera ubetydeleg (0).
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
40
KU-tema: Fiske
Dagens situasjon
Det er registert fiskeplassar for aktive reiskap sør for planområdet. Mellom Bøvikneset og
Espevikholmane er det to område; «Skjelsvika» og «Bornevika». I begge områda vert det oppgjeve av
Tysvær fiskarlag at det vert fiska etter høvesvis makrell, sild, brisling og sei. Tilknytt desse
fiskeplassane er det òg registrert låssettingsplassar. Det er òg registrert to lokalitetar for sjølaksefiske
i området. Desse vert omtalt vidare i kap. 5.9.2. Vidare utover Hervikfjorden er det registrert fleire
fiskeplassar, m.a. eit rekefelt midt i fjorden som strekk seg omlag frå Spissøyna i nord til Følje i sør. På
austsida av fjorden, frå Varden til Bakkavikholmane, er det registrert tre ytterlegare fiskeområde for
aktive fiskereiskap. Det vert fiska etter dei same artane i desse områda som i «Skjelsvika» og
«Bornevika», og det er òg her tilknytt låssettingsplassar til fiskeområda.
Nord for planområdet er det ingen fiskeplassar som vert vurdert som å falle innanfor
influensområdet, men det ligg ein låssettingsplass i Skåtavika som kan vera innanfor eit
influensområde.
I «bassenget» mellom Espeviklandet, Borgøy – Bøvikneset er det registrert gyteområde for sild,
torsk, hyse og lyr. Gyteområdet for torsk strekk seg heilt nord til Skjoldastraumen, og er klassifisert
av Havforskningsinstituttet som eit regionalt viktig gytefelt. Dette området vert omtalt nærmare i
kap. 5.9.2.
Omfang og verknader
Då det er stor verdi og interesse knytt til fagtema fiskeri, så har forslagsstillar hatt samtalar med
erfarne fiskarar i Tysvær Fiskarlag; Arve Egil Herdal og Marton Hettervik. Hettervik har meir enn femti
års erfaring som fiskeskipper/fiksebåteigar og er lokalkjent i området. Det er vurdert mogeleg
konflikt mellom yrkesmessig fiskeri og aktivitetane reguleringsplanen vil leggje til rette for. Områda
som er registrert som låssettingsplassar aust for Bøvikneset er nytta til kaste- og låssettingsplasser av
snurpenot for sild og moglegvis makrell. Fiskarlaget meiner yrkesmessig fiskeri i området kun er fiske
med snurpenot (kystnotfiske) etter vårsild i perioden februar-mars. Ein kastar etter sild eit godt
stykke sør for planområdet. Vidare fekk ein opplyst at det kan gå fleire år mellom kvar gong det er
sild i fjorden, og at slikt fiske skjer sporadisk. Det skjedde stor fangst i området i 2001, og det var eit
visst fiske i 2007 eller 2008, men dei siste åra har det ikkje vore sild i fjorden. Ein driv i tillegg til
sildefiske med fiske etter makrell, hestmakrell og sei, men dette skjer lenger ute i fjorden (sør for der
leidningane er planlagd). Fisket i området har gått sterkt tilbake i seinare år.
Ecofisk vil søkje om legging av leidningar/rør på sjøbotnen for inntak av sjøvatn og utslepp av
spillvatn (Figur 34). Sjøvassinntak er planlagt på ca. 80 meters djup, om lag 1,1 km i sørvestleg retning
frå planområdet, medan utsleppspunkt for spillvatn er tenkt på ca. 105 meters djup, midt mellom
Spissøyna og Gryteberga, om lag 3 km sørvest for planområdet. Omtrentleg avstand mellom inntaket
og utsleppet vert 1,8 km. Området som er markert som rekefelt i kartbasen til Fiskeridirektoratet vil
ikkje verte fysisk råka av dei planlagde leidningane, men dei vil råke gytefeltområdet mellom
Bøvikneset og Espevikholmane (Figur 34). Det vert lagt til grunn at alt arbeid i samband med
utlegging av leidningane vert utført på ein så skånsam måte som mogleg, slik at kringliggjande miljø
vert påverka i så liten grad som mogleg, i tillegg til at utlegginga vert utført utanfor gyteperiodane for
torsk, hyse, lyr og sild (f.o.m. februar t.o.m. april), og periode for eggklekking (om lag 1 månad etter
befruktning).
Leidningar på sjøbotnen kan potensielt utgjere risiko for å vere til hinder for visse typar fiske. I praksis
gjeld dette fiskereiskap som vert slept langs sjøbotnen, t.d. trål, snurrevas og snurpenot. Det vert
føreset to ting; at leidningane med tilhøyrande lodd mv. vert utforma slik at fiskereiskap ikkje heftar,
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
41
samt at ev. skadar som måtte verte påført leidningane under utøving av fiske ikkje medfører
erstatningsansvar for fiskarane.
Det er knytt ein viss risiko til transport av levande fisk i båt. Brønnbåtane og transporten av fisk er
regulert av fleire lover og forskrifter, mellom anna akvakulturlova, akvakulturdriftsforskrifta, forskrift
om IK-Akvakultur, forskrift om krav til akvakultur/NYTEK-forskrifta, forskrift om transport av
akvakulturdyr og NS9415- flytende oppdrettsanlegg. Ein føreset at transport av fisk og drift av
brønnbåtar nytta til og frå anlegget følgjer gjeldande regelverk.
Full utbygging av planlagt oppdrettsanlegg vil medføre utslepp til sjø. Tal frå tiltakshavar i samband
med søknad om konsesjon etter akvakulturforskrifta synar at ein ved full produksjon vil produsera
totalt 40 000 tonn fisk. Anlegget vil basera seg på RAS-teknologi, dvs. resirkulering av vatn ved hjelp
av m.a. filtrering i fleire steg, lufting for CO2 og desifisering. Eit RAS-anlegg kan normalt nytte om att
mellom 95-99 % av vatnet ein tek inn. Standard reinsegrad for planlagt resirkulasjonsanlegg (utan
denitrifikasjon og fosforfelling) gjev 80 % reduksjon av organisk materiale/karbon, 60 % reduksjon av
fosfor og 40 % reduksjon av nitrogen. Ved denitrifikasjon og fosforfelling kan ein redusera mengda
nitrogen og fosfor ytterlegare. Etter reinsing går vatnet så tilbake til ein ny syklus. Det som vert
filtrert bort i løpet av resirkuleringsprosessen vert samla opp i slamhandsamingsanlegg. Slam
inneheld mykje vatn, så for å få ned volum og transportkostnader må slammet fortjukkast. I
slamhandsamingsanlegget vert slammet sedimentert i fleire steg, filtrert, for så å tørka til ein får
ønskja tørrstoffinnhald. Overskotsvæska i prosessen går vidare UV-bestråling (med same stråledose
som er anbefalt for drikkevatn) før det vert slept ut til sjø. Det tørka slammet kan så t.d. nyttast til
produksjon av biogjødsel eller biogass. Fiskeavfall/dødfisk frå produksjonen vert samla opp i eigne
tankar, og tilført syre. Avfallet kan verte bearbeidd vidare til t.d. fiskeolje, fiskemel/dyrefôr,
kosmetikk mv.
Det er berekna at årleg utslepp frå oppdrettsanlegget (ved full produksjon) vil kome på om lag 1056
tonn organisk karbon (TOC), 124 tonn fosfor og 1027 tonn nitrogen. Dette tilsvarer ein
oppdrettslokalitet i sjø med maksimalt tillate biomasse (MTB) mellom ca. 7 800-10 200 tonn, dvs.
grovt sett 20-25 % av det som oppdrettsanlegget ved Espevik vil kunne produsera.
Utsleppa til sjø vil ikkje innehalde medisinar/antibiotika. Antibiotikabruken i norsk oppdrettsnæring
er særs låg, og vert i stor grad berre nytta i stamfiskproduksjon. Medisinar som ein kjem til å nytta
ved det framtidige oppdrettsanlegget vert hovudsakleg administrert via injeksjonar direkte i fisken.
Bruk og utslepp av lusemiddel er ikkje relevant i landbasert oppdrett. Grunna UV-bestrålinga like før
utslepp til sjø så vert ikkje avløpet å innehalde smittestoff og andre patogen som kan påverka fisk og
reker. Avløpsvatn frå anlegget kan innehalde noko vaskemiddel frå vasking av kar, men fortynning i
vatn gjer at dette vert samanliknbart med gråvassutslepp frå ein vanleg husstand. Avløpsvatnet vert
å halda seg djupt i vassøyla grunna næringssaltane og finpartiklane i vatnet, og er dermed
utilgjengeleg for lyset og varmen som trengs for algeproduksjon i sumarhalvåret. Lokal forslamming
ved utsleppspunktet kan oppstå, men grunna dei gode straumtilhøva i fjorden er det venta god
spreiing, og det er lite truleg at ein vil kunne sjå noko særleg synleg effekt av tilføyinga vidare utover i
resipienten, jf. Rådgivende Biologer-rapport nr. 2945. Det er ikkje venta at utsleppa frå anlegget vil
ha negativ påverknad på fiskeri i influensområdet.s
Som følgje av legging av sjøleidningar i eit område med verdiar og interesser knytt til fagtema fiske
vert planframlegget vurdert å ha påverknad noko forringa.
Avbøtande tiltak
- Utforme sjøleidningar med tilhøyrande lodd, fortøying mv. på ein slik måte at fiskereiskap
ikkje heftar.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
42
- Skadar som måtte verte påført leidningane under utøving av fiske medfører ikkje
erstatningsansvar for fiskarane.
- Skånsam utfylling i sjø og legging av sjøleidningar utanfor gyteperioda og klekkingsperioda
for torsk, hyse, lyr og sild.
Konsekvens
Det er ikkje venta at utsleppa frå anlegg vil ha negativ konsekvens for fiskeri. Ein låg negativ
konsekvens er mykje grunna planlagt aktivitet og leidningsanlegg i gyteområde. Konsekvens for
verdiar knytt til fagtema fiske i området er vurdert å vera noko negativ (-).
Figur 34. Kartet over viser fiskeplasser (aktive reiskap) med lilla skravur, og låssettingsplasser med raud farge, samt planlagde ledningstrasear for utslepp og inntak. Kjelde: Fiskeridirektoratet sin kartbase, Yggdrasil, samt Ecofisk AS.
KU-tema: Naturmangfald
Føremålet med konsekvensutgreiing for fagtema naturmangfald er å leggje fram kunnskap om
naturmangfaldverdiane i plan- og influensområdet, samt syne korleis tiltaket vil kunne ha påverknad
på desse.
Naturmangfaldlova vart vedtatt og trådde i kraft 1. juli 2009. Lova set krav til at prinsippa i §§ 8-12
skal leggjast til grunn ved planlegging av tiltak (miljørettslege prinsipp). Dei miljørettslege prinsippa
er knytt til kunnskapsgrunnlag, "føre-var-prinsippet", økosystemtilnærming og samla belastning. Det
er fokus på at kostnader ved forringing av miljø skal berast av tiltakshavar, og at det skal gjerast bruk
av miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
43
Figur 35. Kriterium for verdisetting av naturmangfald frå Statens vegvesen Handbok V712.
Naturmangfald på land
Dagens situasjon og noverande verdiar
Det er ikkje registert landskapsøkologiske funksjonsområde, verna natur, viktige naturtypar eller
viltområde/lokalitetar innanfor planområdet på land (www.miljostatus.no), anna at det er observert
vandrefalk i området. Vandrefalk er ikkje ein raudlista art, men vert vurdert å ha særleg stor
forvaltningsinteresse og vera ein «spesielt omsynskrevjande art» primært fordi det er ein rovfugl.
Punktet for observasjonen er like ved avkøyrsla til anlegget (naturbase.no). Utanfor planområdet er
det fleire interessante område og registreringar med omsyn til fagtema naturmangfald, t.d. nordaust
for planområdet, frå og med Såta, ligg det m.a. eit større leveområde/funksjonsområde for den nært
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
44
trua arten lirype. Sjølv om det er mykje verdi knytt til fagtema naturmangfald i denne delen av
Tysvær, så er det berre dei verdiane som vert vurdert å kunne få påverknad som følgje av
planforslaget som vert omtalt vidare.
Områda som vert omtala vidare er områda i randsona av planområdet i nord/nordvest og sør/sørvest
(delområde 2). Det er ein svært avgrensa del av planområdet som ikkje har vore gjennom store
endringar som del av masseuttaket.
På grunn av plasseringa av uttaksområdet mellom sjøen og den bratte fjellsida til fjellet Såta i
nordaust er eventuelle transportvegar for naturmangfald på land allereie brotne, og influensområdet
for naturmangfald på land er vurdert å samanfalle med planområdet og dei næraste områda.
Delområde
Planområdet (og noko av tilgrensande område) er for fagtemaet delt inn i to delområde.
Figur 36. Delområde- og verdikart for naturmangfald på land. Kartet viser inndeling i 2 delområde for naturmangfald Fargekoden angir verdi. Lys grå= utan betydning. Gul= noko verdi. Illustrasjon: Multiconsult
Delområde 1
Området har vore drive som masseuttak i mange år, og er vurdert til verdi utan betydning (0) for
fagtema naturmangfald.
Delområde 2
Området er vurdert som landskapsøkologisk funksjonsområde.
Randsonene til uttaksområdet er dominert av furuskog med innslag av noko bjørk. I området i sør der
det er lagra lausmassar er det oppslag av yngre lauvvegetasjon. Langs sjøen er det svaberg og
furuskog. Langs fylkesvegen er det ei vegetasjonssone med lauvtre som bjørk, rogn og selje, med
noko innslag av furu. Alle registrerte planteartar og vegetasjonstypar innanfor planområdet er
vanlege og vidt utbreidde og vert ikkje rekna som truga i Noreg. Observert fugle- og pattedyrfauna
innanfor planområdet omfattar berre artar som er vanleg førekommande i regionen. Det er ikkje
påvist verdifulle viltområde innanfor planområdet.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
45
Området er vurdert til å ha noko verdi.
Figur 37. Bilete frå høgda sør i området, tatt mot nordvest. Sørleg side av høgdedraget framstår i hovudsak som urørt natur. Foto: Multiconsult
På bakgrunn av eksisterande kjent kunnskap, og risiko for skade av det planlagde tiltaket, er det ikkje
gjennomført omfattande nye undersøkingar av naturmangfaldet på land innanfor planområdet, jf.
naturmangfaldslova § 8 Kunnskapsgrunnlaget. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig
forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet).
Figur 38: Grå sirkel oppe på kartet viser punkt for registrering av vandrefalk. Kjelde: naturbase.no
Omfang og verknader
Storparten av planområdet har vore gjenstand for omfattande inngrep gjennom masseuttaks-
verksemda.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
46
Det er ikkje registrert verdifulle naturtypar innanfor planområdet. Dei registrerte planteartane er
vanlege og vidt utbreidde, og vert ikkje rekna som truga i Noreg. Fugle- og pattedyrfaunaen i
området er ordinært og omfattar artar som er vanleg førekomande i regionen. Det er ikkje registert
verdifulle viltinteresser innanfor planområdet. Det vart ikkje registrert framande artar ved synfaring,
men det vil ikkje seie at desse ikkje kan finnast i området. Typisk område for framande planteartar er
langs veg og fylling.
Utbygginga i planområdet vil ikkje legge beslag på naturområde, men halde seg innanfor grensene
for området der det har skjedd masseuttak. Dei negative verknadene av tiltaket på naturmangfald på
land vil vere støy, uro og lys frå anlegget, i hovudsak i anleggsfasen, men òg i driftsfasen.
Tiltaket fører ikkje til nedbygging av naturområde. I anleggsfasen, og i noko grad i driftsfasen, vil det
vere aktivitet og støy som kan verke negativt på biologisk mangfald både innanfor planområdet og i
influensområdet. Tiltaket er vurdert å ha påverknad ubetydelig endring.
Avbøtande tiltak
- Næringsområdet bør opparbeidast med grøne område og bruk av vegetasjon for å redusere
inntrykket planområdet får ved å vere eit anleggs- og næringsområde, og for å leggje til rette
for meir naturmangfald innanfor næringsområdet.
- Massar i området må handterast på korrekt måte med omsyn til ev. framandartar. Mange
artar, som t.d. parkslirekne, lupin og mongolspringfrø, er artar som har stor risiko for spreiing
og har negativ påverknad på biologisk mangfald ved feil massehandtering.
Konsekvens
Ingen konsekvens (0) for naturmangfald på land i planområdet og influensområdet.
Naturmangfald i sjø
Temaet har til dels samanheng med fagtema «fiske», kap. 5.8.
For temaet er det vurdert eit større område like utfor planområdet. Området er ikkje definert på
kart, men det er vurdert større deler av både Skjoldafjorden og Hervikfjorden.
Dagens situasjon og noverande verdiar
Hervikfjorden og Skjoldafjorden er ikkje på lista over nasjonale laksefjordar elle laksevassdrag.
Næraste laksefjord er Sandsfjorden, og laksevassdrag er Suldalslågen. I dei nasjonale laksefjordane er
det ikkje tillate med nye matfiskanlegg for laksefisk. Sør for planområdet, ved Bøvika, er det
registrert to fiskeplassar for sjølaksefiske; «Skarvattongjen» og «Seiasteinen». I følgje lakseregisteret
vart desse to plassane sist nytta i 2019-sesongen. Det vert opplyst at det vart nytta høvesvis enkel og
dobbel kilenot i fisket.
Vest og sørvest for planområdet er det registrert følgjande marine naturtypar:
- Eit større område med skjelsand, med verdi svært viktig.
o Førekomsten ligg i eit skydd til særs skydd område med omsyn til bølgjer.
Verdivurderinga er basert på at førekomsten er større enn 200 000 m2, og inneheld
skjellsand med modellert skjelinnehald på meir enn 50 %.
- Rundt Kvitholmen er det registrert ein middels stor førekomst av naturtypen større
tareskogførekomstar med verdi svært viktig.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
47
o Ein middels stor tareskogførekomst i bølgjeskydd område, som har potensiale for
førekomst av sukkertare. Verdivurderinga er basert på storleik, plassering i
bølgjeskydd område, og at den overlappar med regionalt viktig gytefelt for torsk.
Vidare er det registert fleire område med viktige naturtypar i sjøområda Skjoldafjorden og
Hervikfjorden, lenger unna planområdet med ulik grad av verdi, frå lokal verdi til svært viktig verdi.
Følgande naturtypar er registert:
- Ålegrassamfunn
- Større tareskogførekomstar
- Skjelsand
Figur 39. Kartet viser registrerte marine naturtypar med grøn markering. Raud 1 synar svært viktig førekomst med skjelsand nært planområdet. Raud 2 synar svært viktig, større tareskogførekomst ved Kvitholmen. Blå 1 synar andre område med skjelsand. Blå 2 synar andre område med større tareskogførekomstar. Blå 3 synar ålegrassamfunn. Kjelde: kart.naturbase.no
Det er registrert to gytefelt i fjorden utanfor planområdet (Figur 40). Heile Skjoldafjorden er
registrert av Havforskningsinstituttet som eit regionalt viktig (B-verdi) gytefelt for torsk.
Verdivurderinga er gjort med utgangspunkt i middels eggtettleik og god retensjon/tilbakehalding av
egg i det aktuelle området. Torsk har status som sårbar (VU) på den globale raudlista, men står som
livskraftig (LC) på norsk raudliste. Vidare er sjølve vika registrert av det lokale fiskarlaget som eit
generelt gyteområde for torsk, lyr, hyse og sild. Gyteperioden for alle artane er frå og med februar til
og med april.
Næraste akvakulturanlegg (13629 Munkholmen) ligg i overkant av seks kilometer lenger sør i
Hervikfjorden (Figur 41). Anlegget er ein akvakulturlokalitet i sjø som vert drive av Mowi Norway AS.
Ved Munkholmen har dei konsesjon for produksjon av 4680 tonn kommersiell matfisk, høvesvis laks,
regnbogeaure og sjøaure.
Ut frå Naturbase og Artskart kan ein sjå at det er fleire fugleartar tilknytt sjø registrert i området,
m.a. fiskemåke, ærfugl og svartbak. Både fiskemåke og ærfugl er klassifisert som nært trua (NT) i
2
1
1 1
1
3
2
1
1
3
3
1
3
1
3
1
3
1
3
1
3
1
3
1
3
1
3
1
1
1
1
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
2
1
1
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
48
norsk raudliste for artar. Svartbak er registrert med livskraftig bestand i Noreg, men har status som
ein norsk ansvarsart, då Noreg har 25 % eller meir av europeisk bestand. For måkefugl generelt kan
det sjå ut som at Spissøyna i sørvest, og til dels Kvitholmen i vest, fungerer som
leveområde/økologisk funksjonsområde.
Figur 40. Kartutsnitt som viser utstrekning av gytefelt utanfor planområdet, samt informasjon om området. Planområdet er opp i høgre del av kartet. Kjelde: kart.naturbase.no
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
49
Figur 41. Kartet viser eksisterande akvakulturanlegg i Hervikfjorden. Dei grå prikkane er nedlagte/sletta lokalitetar. Kjelde: kart.fiskeridir.no
Vassmiljøet i fjorden utfor tiltaksområdet høyrer til vassførekomsten «Skjoldafjorden-ytre», og er
registrert med moderat økologisk tilstand. Hovudpåverknaden er oppgjeve å vera diffus
avrenning/avløp frå spreidd busetnad. I ein rapport frå 2013 vurderer likevel konsulentselskapet
Rambøll økologisk tilstand som god i ytre delar av vassførekomsten, dvs. i sjøområda nærmast
planområdet. Området lenger sør/ut («Hervikfjorden») er registrert med god økologisk tilstand.
Denne konklusjonen vert støtta i rapport utarbeidd av Rådgivende Biologer i samband med søknad
om konsesjon for oppdrettsanlegget. Kjemisk tilstand for «Skjoldafjorden-ytre» er i følgje Vann-Nett
ukjent. I Vann-Nett er òg kjemisk tilstand for vassførekomst «Hervikfjorden» ukjent, men
undersøkingar av Rådgivende Biologer synar at det er god straumtilhøve og gode oksygentilhøve
gjennom heile vassøyla i dei nordlegaste områda av vassførekomsten (ved planlagt utsleppspunkt for
framtidig anlegg). Sedimentprøvar teke i same område visar god til svært god tilstand med omsyn til
høvesvis karbon (TOC), fosfor, nitrogen, kopar og sink.
Verdi
Skjoldafjorden
Økologisk tilstand i fjorden er klassifisert som moderat, men god i ytre deler av fjorden.
Skjoldafjorden er vurdert til å ha middels verdi med omsyn til vassmiljø/miljøtilstand og svært høg
verdi for marine naturtypar. Verdien for temaet naturmangfald i sjø for Skjoldafjorden er stor verdi.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
50
Hervikfjorden
Økologisk tilstand i fjorden er klassifisert som god. Hervikfjorden er vurdert til å ha middels verdi
med omsyn til vassmiljø/miljøtilstand og svært høg verdi for marine naturtypar. Verdien for temaet
naturmangfald i sjø for Hervikfjorden er stor verdi.
Omfang og verknader
Som følgje av tiltaket vil det verte utslepp i fjorden, men eit landbasert matfiskanlegg som òg
inkluderer produksjon av postsmolt vil ha gode høve til å sikre berekraftig produksjon av laks og aure
utan at det fører til auka smittepress av parasittar eller sjukdom på omgjevnadene. Eit landbasert
anlegg gjer generelt sett eit mindre miljømessig fotavtrykk enn meir merdbaserte matfiskanlegg med
tilsvarande produksjon.
Oppdrettsanlegget vil byggast som eit resirkulasjonsanlegg (RAS) der avløpsvatnet vert reinsa
(mekanisk og biologisk reinsing) før det vert ført til sjø via utsleppsleidning til djupt vatn.
Det er berekna at årleg utslepp frå anlegget (ved full produksjon) vil kome på om lag 1056 tonn
organisk karbon (TOC), 124 tonn fosfor og 1027 tonn nitrogen. Dette tilsvarer ein oppdrettslokalitet i
sjø med maksimalt tillate biomasse (MTB) mellom ca. 7 800-10 200 tonn, dvs. grovt sett 20-25 % av
det som anlegget ved Espevik vil kunne produsera. Utsleppa frå oppdrettslokalitetar i sjø er, i
motsetnad til nye landbaserte anlegg, om lag ureinsa, og inneheld m.a. mykje meir suspendert stoff
både i form av næringssaltar, fôrrester og avføring. I sjøbaserte anlegg vert det òg nytta lusemiddel.
Rådgivende Biologer AS har over tre rapportar utgreidd dagens tilstand i dei aktuelle områda, samt
avløpsspreiing ved hjelp av straummålingar. Utsleppet vert på om lag 100 meters djup, og vert
innlagra i det djupe vassmassane grunna naturleg vassjikting i sjø. Simuleringar og modelleringar av
avløpsspreiinga synar at avløpsvatn frå eit oppdrettsanlegg vil fortynnast med 36 gongar ved
utsleppspunktet, og med 78 gongar om lag 1 km frå utsleppspunktet. Bakgrunnsverdiar (naturleg
tilstand) får ein om lag 600 meter frå utsleppspunktet. Høgaste registrerte straumhastigheit ved
utsleppspunktet var 45 cm/s. Dette tilseier at partiklar vert transportert opp til 1,6 km innan ein time.
Middelhastigheit vart målt til 9,3 cm/s, noko som tilseier partikkelbevegelse på 330 meter per time.
Fortynning og spreiing av avløpsvatn frå framtidig oppdrettsanlegg er med utgangpunkt i desse tala
vurdert å verte svært god, og vert vurdert å ikkje medføre noko merkbar miljøeffekt for resipienten.
Skjelsandførekomstane er i all hovudsak registrert grunnare enn 50 meter, og det er ikkje venta at
legginga av inntaks- og utsleppsleidningen vil ha noko verknad på skjelsandførekomstane anna enn at
leidningane vert lagt oppå skjelsandbotn. Då straumtilhøva ved utsleppspunktet er gode, og det ligg
utanfor områda for skjelsand, er det heller ikkje venta at skjelsandførekomstane vert påverka av
utsleppet. Stortareskogførekomstane vert ikkje påverka av legging av sjøleidningar. Førekomstane av
stortareskog kunne fått ein positiv påverknad som følgje av utsleppa (gjødslingseffekt), men det vert
vurdert at dette er lite sannsynleg grunna dei gode oksygen- og straumtilhøva i området. Påverknad
på skjelsandførekomstar og stortareskog frå legging av sjøleidningar samt utslepp frå
oppdrettsanlegget vert vurdert som ubetydelege.
Med omsyn til gyteområdet for torsk så kan legging av sjøleidning vera negativt sett dette vert gjort i
gytetida eller i perioden torskerogna klekkjer. Det vert føresett at legging av sjøleidningar ikkje vert
utført i tidsrommet februar-mai for å unngå negativ påverknad. Gyteområdet er i stor grad avgrensa
til vassførekomsten «Skjoldafjorden-ytre». Utsleppet vert reinsa og desinfisert med omsyn til
patogen og bakteriar, og det vert ikkje nytta legemiddel i produksjonen som går til avløp og ut i sjø.
Det er med grunnlag i rapportane utarbeidd av Rådgivende Biologer (m.a. rapport 2944 om
straummålingar) vurdert at utslepp frå eit framtidig anlegg ikkje vil ha nemneverdig påverknad på
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
51
den aktuelle vassførekomsten. Det vert, med føresetnad, vurdert at påverknaden på torsk og
gyteområdet frå legging av sjøleidningar og utsleppet frå oppdrettsanlegget vert ubetydeleg.
Anlegget vil vere svært rømmingssikkert. RAS-teknologien gjer fysiske sperrer som saman med bygg
og fiskevollgrav hindrar fisk frå å rømme. Anlegget vil prosjekterast etter NS-9416 (norsk standard for
rømming av fisk) med tilhøyrande forskrifter. Tilsvarande vert lasting/lossing sikra ihht. gjeldande
krav.
Det er planlagt utfylling i sjø/utviding av kaianlegg. Lokal flora og fauna tilknytt sjøbotnen vert
negativt påverka av dette gjennom permanent arealbeslag og det akutte, fysiske inngrepet ei
utfylling i sjø er. Arealbeslaget er permanent, men flora og fauna vil re-etablera seg i løpet av kort tid.
Utfylling i sjø er eit tiltak som krev løyve, og det vil verte stilt miljøkrav til tiltaket i den samanhengen.
Påverknad vert vurdert som noko forringa.
I samband med produksjonskonsesjon vert det søkt om utsleppsløyve. Dette er ein eigen prosess
som vert regulert av andre lovverk, og det vert stilt krav til reinsegrad og utsleppsmengde. Søknaden
er sendt til Rogaland Fylkeskommune for handsaming. Ei vidare vurdering av eventuelle miljøeffektar
av utslepp vil uansett måtte følgjast opp i driftsfasa av dei undersøkingane som vert pålagt dersom
det vert gjeve utsleppsløyve til det omsøkte tiltaket.
Konsekvens
Konsekvens er ei samanstilling av verdivurdering og påverknad. Verdi på dei to delområda med
omsyn til fagtema naturmangfald i sjø er vurdert å vera stor, og påverknad er vurdert å vera
ubetydeleg. Dette tilsvarer som regel ingen/ubetydeleg konsekvens, men konsekvens kan likevel ved
skjønsmessige vurderingar settast til liten negativ (-). Sjølv om påverknad som følgje av
planframlegget vert vurdert å vera ubetydeleg for områda, så har inngrep/tiltak i
naturmiljø/naturområde skjeldant ingen eller positive konsekvensar. Konsekvens med omsyn til
naturmangfald i sjø vert difor vurdert å vera liten negativ (-).
Planen sine tiltak er vurdert å ha følgande omfang og konsekvens for dei ulike delområda for
naturmangfald i sjø, vurdert i høve 0-alternativet:
Namn Verdi Omfangsvurdering/ påverknad Konsekvens
Skjoldafjorden Stor verdi Påverknad frå etablering av ny kai med noko utfylling i sjø er vurdert til verknad noko forringa.
Inntaksleidning er vurdert å ikkje påverke naturmangfaldet i fjorden.
Det er lite truleg at det vil skje rømming av fisk frå anlegget.
Liten negativ konsekvens (-)
Hervikfjorden Stor verdi Utslepp via utsleppsleidning vil vera reinsa, og det er gode straumtilhøve i sjøen kvar utsleppet vert.
Det er lite truleg at det vil skje rømming av fisk frå anlegget.
Liten negativ konsekvens (-)
Vurdering av naturmangfaldlova §§ 8-12
Prinsippa i §§ 8 til 12 skal leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg mynde.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
52
Kunnskapsgrunnlaget (§ 8)
Kunnskapsgrunnlaget skal i følgje Naturmangfaldlova (nml) stå i rimeleg forhold til plantiltaket sin
karakter og risiko for skade på naturmangfaldet. Kunnskapsgrunnlaget byggjer i denne samanheng på
eksisterande registreringar i området og synfaring i samband med planarbeidet. Dei nasjonale
miljødatabasane Naturbase, Artskart og Kilden mv. har vore nytta. Andre kjelder vert referert til
fortløpande. Kunnskapsgrunnlaget vert vurdert å vera tilfredsstillande med omsyn til planformålet
sitt omfang.
Føre-var-prinsippet (§ 9)
I følgje nml § 9 skal ikkje mangel på kunnskap verte brukt som grunngjeving for å utsetje eller unnlate
å treffe forvaltingstiltak. Føre-var-prinsippet skal nyttast når ein ikkje har tilstrekkeleg kunnskap til å
vite kva verknadar eit tiltak kan ha for naturmiljøet.
Planområdet ligg lett tilgjengeleg i eit område der det allereie er utført tiltak/inngrep. Registreringar i
databasar i tillegg til synfaringa gjer tilfredsstillande kunnskap om verdiar knytt til naturmangfald i
planområdet. Føre-var-prinsippet vert med dette tillagt lite vekt.
Økosystemtilnærming og samla belastning (§ 10)
Jf. nml § 10 skal ein påverknad på eit økosystem vurderast ut frå den samla belastninga økosystemet
har eller får som følgje av påverknaden/tiltaket. For å vurdera tiltaket sin konsekvens på naturmiljøet
skal samvirke mellom ulike påverknadar og tiltaket sin kumulative karakter sett i forhold til andre
gjennomførte og planlagde tiltak verte vurdert.
Planområdet er ikkje utbygd, men det er gjort vesentlege inngrep i terrenget i samband med masse-
/steinuttak. Det er lite verdi knytt til naturmangfald på land i planområdet. Naturmangfaldsverdiane
er i stor grad knytt til sjø. Det er registrert fleire førekomstar av skjelsand, stortareskog og
ålegrassamfunn i «bassenget» mellom Espevik og Hervik. Det er òg eit regionalt viktig gyteområde
for torsk i området.
Det vert vurdert at planforslaget ikkje vil ha noko betydeleg påverknad i dei sjøområda som er
vurdert. Utsleppet frå det framtidige oppdrettsanlegget, sjølv om det er venta at det ikkje vil få
særleg lokal påverknad, kan bidra negativt til den samla belastninga i sjøsystema rundt Hervikfjorden.
Kostnadane ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar (§ 11)
Tiltakshavar er klar over at kostnadar ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som
følgje av tiltaket, skal dekkast av tiltakshavar. Kostnadane inneber alle kostnadar knytt til
førebyggande eller restaurerande tiltak, irekna kostnadar for framskaffing av kunnskap.
Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar (§ 12)
For å unngå eller avgrense skade på naturmangfald skal miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar,
samt lokalisering av tiltak, verte vurdert. Generelt sett burde tiltak verte utført på ein mest mogleg
skånsam måte, og ulike løysingar må verte vurdert med omsyn til m.a. naturmangfald.
Det er registrert eit regionalt viktig gyteområde for torsk, ein art som er under sterkt press i Noreg.
Det kan vera særs aktuelt å vise omsyn til m.a. gytande fisk i sjøområda ved planområdet ved at
arbeid i sjø, som t.d. utfylling og legging av sjøleidningar, vert gjort utanfor perioden februar- mai.
Gyteområdet er i stor grad avgrensa til vassførekomsten «Skjoldafjorden-ytre». Det er med grunnlag
i rapportane utarbeidd av Rådgivende Biologer (m.a. rapport 2944 om straummålingar) vurdert at
utslepp frå eit framtidig anlegg ikkje vil ha nemneverdig påverknad på vassmiljøet i den aktuelle
vassførekomsten. Vassførekomsten «Hervikfjorden» er heller ikkje venta å få merkbar miljøeffekt
som følgje av tiltaket.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
53
KU-tema: Landskap, kulturlandskap
Målet med konsekvensutgreiinga av fagområdet landskap/kulturlandskap er å hente inn tilstrekkelig
informasjon om det romlige heilskapsbiletet av planområdet og influensområda. Dette skal danne
grunnlag for gode, velgrunna og riktige val i vidare prosessar. Konsekvensutgreiinga skal fokusere på
landskapsbildet i høve til det visuelle, romlige og estetiske, men det må òg sjåast i samband med
naturgrunnlag, arealbruk, historisk og kulturelt innhald. Samla gir desse komponentane eit uttrykk
for området sin landskapskarakter.
Planen sine tiltak kan få verknad på landskapsbilde for både plan- og influensområdet. Det er definert
til saman seks delområde for landskapsbilete i planområdet, samt eitt influensområde. Delområda er
inndelt og vurdert i høve til verdisetting og omfang etter kriteria i Statens vegvesen si handbok V712
om konsekvensanalysar (2018).
Kjeldegrunnlaget som er nytta for konsekvensutgreiinga er Nasjonalt referansesystem for landskap
(NIBIO) og andre FKB-kartgrunnlag og ortofoto, rapporten Vakre landskap i Rogaland og synfaring i
området gjennomført 21.06.2019. Bilete er frå synfaringa 21.06.2019, samt nokre dronebilete frå
Ecofisk AS.
Influensområde
Illustrasjonen under definerer influensområdet for visuell påverknad av tiltaksområdet sett frå sjø og
strandline. Frå tiltaksområdet til andre sida av vika i sør er det om lag 2 km avstand. Frå
tiltaksområdet til nedre kant av kartutsnittet er det om lag 12,5 km avstand.
Figur 42. Influensområde landskapsbilete markert med grøn farge. Illustrasjon: Multiconsult
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
54
Figur 43. Foto tatt frå sørsida av vika sør for planområdet, like ved Naustneset. Ein ser skjeringa i uttaksområdet som ei lys grå rand frå midten av biletet, mot høgre. Sjå kvit ellipsemarkering. Foto: Multiconsult
Områdeskildring
Planområdet ligg i Tysvær kommune, på austsida av Herøyfjorden, ved innløpet til Skjoldafjorden.
Området er eit lavt og småkupert fjordlandskap med avrunda terrengformer, fleire større og mindre
viker, og ei rekke øyer og holmar. Borgøyfjellet reiser seg bratt opp som eit markert landemerke.
Området er delvis skogkledd, og har beiteområde og dyrka mark. Det er ei veksling mellom opne og
lukka landskapsrom. Det er spreidd busetnad i området, i hovudsak langs strandsona, både av
bustadhus og hytter.
Norge er delt inn i 45 landskapsregionar. Planområdet med influensområde høyrer til
landskapsregion Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion Ryfylkeøyane. Landskapsregionen er
kjenneteikna av vide fjordstrekk, lågare horisont mot vest, redusert strandflate, grovare relieff med
innslag av større åsar og storkupert hei. Sprekkedaler er utbredt. Vidare er det stort sett lite
lausmassar, ofte i mosaikk med bart fjell. Karakteristisk er òg tallause sva og bergkoller med ei klart
runda støtside og ei markert oppsprekt leside. Området har naturlege lauv- og furuskogar. Det finst
ikkje naturleg granskog, men store areal er tilplanta etter eigedomsgrenser (Puschmann, 2005).
Figur 44. Området vist med grøn farge over er kategorisert som «meget vakre landskap». Kjelde: Vakre landskap i Rogaland.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
55
I rapporten Vakre landskap i Rogaland er det òg gjort ei landskapsinndeling. Planområdet ligg
innanfor landskapsregionen «Kystheilandskapet på Haugalandet». Området like nordvest for
planområdet er i rapporten registrert i kategorien meget vakre landskap (grøn farge på kartet over).
Dette er den høgste prioriteten rapporten omtalar, og vil seie at det har nasjonal/internasjonal
interesse.
Delområde
Planområdet (og noko av tilgrensande område) er for fagtemaet delt inn i seks delområde.
Figur 45. Delområde- og verdikart landskap. Kartet viser inndeling i seks delområde. Fargekodane symboliserer verdi. Lys grå = utan betydning, gul= noko verdi, oransje= middels verdi. Illustrasjon: Multiconsult
Delområde 1: Uttaksområdet
Hovuddelen av planområdet skil seg visuelt sett i svært stort grad frå området rundt på grunn av den
omfattande steinbrotsverksemda, og står fram som eit sår i landskapet. På grunn av avstand, og
sidan noko av området langs sjøen ikkje er rørt og fungerer som ein skjerm mot området som ligg
bakanfor (sjå delområde 2 og 4), er det likevel noko avgrensa innsyn til anlegget.
Skjeringa/brotveggen i nord og aust har ei høgde på ca. 38 meter. Brotveggen har ei til to hyller i ulik
høgde, og på delar av hyllene er det vegetasjon. Dette gjer at veggen framstår mindre dominerande.
Landskapsrommet framstår svært stort og ope.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
56
Figur 46. Foto tatt frå sør i uttaksområdet, mot nord. Fjellet Såta i høgre del av biletet. Foto: Multiconsult
Delområdet har sterkt reduserte kvalitetar på grunn av steinbrotsverksemda, og er vurdert til lågaste
verdi på skalaen, utan betydning.
Delområde 2: Urørt strandsone nord
Nordvest for uttaksområdet er det eit område som framstår naturleg og ikkje råka av større inngrep.
Det kan ha vore drive beite i området tidlegare, men i dag er det skogkledd med urørt strandsone.
Området er småkupert og strandsona består av bratt berg. Det går ei kraftlinje i luftspenn på grensa
mellom delområde 2 og 3. Delområdet er viktig som buffer mot sjøen og innsyn til uttaksområdet frå
vest.
Delområdet er viktig som skjerm mot sjøen og innsyn frå vest. Funksjonen som skjerm gjer at
området er vurdert til å ha verdi lokalt og betydning for opplevinga ved ferdsel på sjøen. Delområdet
er vurdert å ha middels verdi.
Delområde 3: Buffersone
Rundt uttaksområdet er det ei sone som i ulik grad er prega av bearbeiding i samband med
verksemda i masseuttaket. Dette er vurdert som eit eige delområde.
I nord går det ei kraftlinje i luftspenn og tilkomstveg til anlegget gjennom området. Det er òg plassert
ein vasstank her.
Langs fylkesvegen i aust er det ei sone med vegetasjon som skjermar mot anleggsområdet. Mellom
vegen og uttaksområdet er det eit sikringsgjerde med høgde to meter.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
57
Figur 47. Dronebilete tatt frå vest/nordvest viser naturleg terreng som mot sjøen som skjermar innsyn til uttaksområdet, og urørt strandsone. Foto: Ecofisk AS.
Figur 48. Bilete frå buffersona langs fylkesvegen. Foto: Multiconsult
Delområdet har ein viss verdi som skjerm frå fylkesvegen mot uttaksområdet, og er vurdert til utan
betydning på verdiskalaen.
Delområde 4: Urørt strandsone sør
Kanten mot sjøen sør i planområdet er inngrepsfri. Terrenget stig nokså bratt opp frå sjøen, og
høgste punkt er på om lag 36 moh (Storehaugen). Kanten dannar ein om lag 445 meter lang skjerm
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
58
mot sør/sørvest. Dette gjer at den visuelle påverknaden på områda rundt vert redusert. Til
samanlikning er strekket som er ope mot sjø mellom 400 og 500 meter langt.
Delområdet er skogkledd, og det er svaberg langs sjøen. Mykje av terrenget langs sjøen er bratt og
tilnærma utilgjengeleg, men det er eit par mindre viker som har slakare stigning opp frå sjøen. Den
viktigaste av desse er den sørlegaste, som har ei lita strand. Hovuddelen av området er inngjerda
med sikringsgjerdet som går rundt uttaksområdet.
Figur 49. Dronebilete tatt frå sør viser delområde 4 vest for uttaksområdet. Kjelde: Ecofisk AS.
Delområdet er viktig som skjerm mot sjøen og innsyn frå sør. Funksjonen som skjerm gjer at området
er vurdert til å ha verdi lokalt og betydning for opplevinga ved ferdsel på sjøen og for utsikt frå
busetnad og fritidsbustadar i sør. Delområdet er vurdert å ha middels verdi.
Delområde 5: Masselagringsområde
Sør for uttaksområdet er det lagra lausmasser som er skrapa av i uttaksområdet. Området framstår
som noko uryddig. Delar av området er naturleg gjengrodd. Hovuddelen av området ligg på rundt
kote 28.
Området er vurdert til utan betydning på verdiskalaen.
Delområde 6: Landbruksområde
Søraust for uttaksområdet, over brotkanten er det eit område som framstår som landbruksområde.
Området er vurdert å ha noko verdi på verdiskalaen.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
59
Figur 50. Bilete frå området med lausmasser. Foto: Multiconsult
Omfang, verknader og konsekvens
Planen sine tiltak er vurdert å ha følgjande omfang og konsekvens for dei ulike delområda for
landskap, vurdert i høve 0-alternativet:
Nr Namn Verdi Omfangsvurdering/ påverknad Konsekvens
1 Uttaksområdet Utan betydning
Programmering av området på ein ryddig måte med høgder og dimensjonar på bygg og anlegg avstemt mot landskapet rundt, samt bruk av vegetasjon vil forbetre dagens situasjon noko. Påverknad: noko forbetra
Ubetydelig miljøskade for området (0) – mot noko forbetring (1)
2 Urørt strandsone nord Middels Det skal gjerast minimalt med inngrep i området som del av tiltaket. Påverknad: Ubetydeleg
Ubetydelig miljøskade for området (0)
3 Buffersone Utan betydning
Endring av avkøyrsel og tilkomstveg ned til anlegget vil ha minimal påverknad. Påverknad: Ubetydeleg
Ubetydelig miljøskade for området (0)
4 Urørt strandsone sør Middels Området vert bevart som grønstruktur i planen, og er viktig som visuell skjerm. Tiltaket vil ikkje gjere inngrep i området, og målt opp mot dagens situasjon vil ikkje påverknad visuelt verte forringa. Påverknad: Ubetydeleg
Ubetydelig miljøskade for området (0)
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
60
5 Masselagringsområde Utan betydning
Området vil verte noko omforma som del av gjennomføring av planen. Tiltak er vurdert å medføre ubetydeleg endring. Påverknad: Ubetydeleg
Ubetydelig miljøskade for området (0)
6 Landbruksområde Noko Området ligg i hovudsak utanfor planområdet, og dett skal gjerast minimalt med inngrep i området som del av tiltaket. Påverknad: Ubetydeleg
Ubetydelig miljøskade for området (0)
Verdisetting, omfangsvurdering og konsekvens for dei ulike delområda.
For influensområdet er tiltaket vurdert å medføre ubetydeleg miljøskade for området (0) samanlikna
med 0-alternativet (dagens situasjon). Bygg og anlegg i området vil i stor grad skjermast frå
omgjevnadane av delområde 2 og 4 som fungerer som to skjermande vollar sett frå sjøen.
Figur 51. Illustrasjon som viser området sett frå sørvest. Den bratte fjellsida på Borgøy kan sjåast til venstre i biletet. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
61
Figur 52. Illustrasjon som viser området sett frå nordvest, i fugleperspektiv. Her ser ein tydeleg korleis bevaring av naturleg terreng mot sjøen vil skjerme ein stor del av anlegget frå sjøen, særleg frå sør/sørvest, dvs. til høgre i biletet. Illustrasjonen er ikkje bindande. Utarbeidd av Multiconsult.
KU-tema: Kulturminne og kulturmiljø
Dagens situasjon og noverande verdiar
Det er ikkje registrert kulturminne innanfor, eller i nærleiken av planområdet. Det er fleire registrerte
automatisk freda kulturminne sør for Espevika og på Borgøy. I Tysvær kommune sin
kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø 2015-2025 er Borgøy det området som er nærast
planområdet som er registrert med kulturminneverdiar.
Omfang og verknader
Tiltaket kjem ikkje i direkte arealkonflikt med automatisk freda kulturminne eller kulturmiljø, men vil
ha visuell verknad, særleg for områda på Borgøy. Samanlikna med 0-alternativet er påverknaden av
tiltaket på kulturminne og kulturmiljø ubetydeleg.
Konsekvens
Ubetydelig miljøskade (0) for området.
KU-tema: Miljøkvalitet
Miljøkvalitet i vatn er omtalt under 5.7.1. Naturmangfald i sjø.
Forureina grunn
Dagens situasjon
Iflg. Veidekke er det kun masser frå området som er gravd ned i grunnen i området. Det er i stor grad
nytta fint steinstøv til utjamning av terreng. Det er sannsynleg at det er noko forureining i grunnen, i
hovudsak drivstoff frå steinbrotsverksemda.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 5 Konsekvensutgreiing
62
Omfang og verknader
Ustlepp frå tiltaket vil regulerast etter gjeldande krav. Dersom ein oppdagar forureining av grunn i
anleggsfasen skal dette handterast etter gjeldande krav.
Konsekvens
Ubetydelig miljøskade (0) for området.
Støy
Dagens situasjon
Det er ikkje støyande aktivitetar på området per i dag (for 0-alternativet er drift av masseuttaket
avslutta).
Tal for vegtrafikk frå Nedstrandvegen som går langs aust/nordsida av området, og støyvarselkart frå
Statens vegvesen basert på trafikkprognose for 2040, viser at området ligg utanfor støysonene. Det
vil difor ikkje vera nødvendig å ta omsyn til støy på området frå eksisterande veg.
Figur 53. Støyvarselkart frå Statens vegvesen. Berekning er basert på trafikkprognose for 2040.
Omfang og verknader
Støyretningslinja T-1442 angir grenseverdiar for støy frå industri ved bustadar og anna busetnad med
støykjensleg bruksføremål. Sjølv om verksemda ikkje er spesielt støyande skal omsyn til naboar
ivaretakast med utgangspunkt i støyretningslina.
Innanfor ein radius på 1 000 m er det pr. i dag fleire bustader og fritidsbustader, sjå figur 53. Ved
etablering av næringsbygg og tilhøyrande aktivitet følgjer det alltid støykjelder. Støykjeldene som vil
kome på planområdet i Espevik er likevel ikkje godt nok kjent på noverande tidspunkt til at det kan
verifiserast at støygrensene vil haldast.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 6 Andre verknader av planforslaget
63
Figur 54. Espevik industriområde med indikasjon av avstand til naboar. Illustrasjon: Multiconsult
Støykjelder som er omfatta av grenseverdiane for industri er all verksemd på området, inkludert
intern transport, samt byggetekniske installasjonar som for eksempel ventilasjon, oppvarming og
kjøling som er nødvendig for verksemda.
Tekniske installasjonar som er nødvendige for drift av bygg, som normal ventilasjon, oppvarming og
kjøling av industrihallar, kontorlokale eller andre rom, er regulert av byggteknisk forskrift til plan- og
bygningslova med grenseverdiar gjeve i NS 8175 klasse C, og treng difor ikkje å regulerast i
planføresegner.
Avbøtande tiltak
Det vert stilt krav i føresegnene til reguleringsplanen om at verksemder som skal etablere seg på
området må dokumentere ved byggesøknad at etablering av verksemda ikkje vil føre til at ein bryt
støygrenser. Støygrensene gjeld totalt for all industriverksemd samla, og ikkje støy frå enkelte
verksemder.
Konsekvens
Ubetydelig (0) mot liten negativ konsekvens (-) for området.
6 Andre verknader av planforslaget
Verknader av planforslaget er utgreidd for fleire i tema i konsekvensutgreiinga. Dei tema som ikkje
vert omtalt i planomtalen eller konsekvensutgreiinga er skildra nedanfor.
Landbruk
Tilhøvet til landbruk er ikkje tema i planen sidan planområdet er disponert som næringsområdet i
kommuneplanens arealdel (KPA). Gjeldande reguleringsplan seier at området skal tilbakeførast til
landbruk etter at masseuttaket er avslutta, men føremålet i kommuneplanen overstyrer dette.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 6 Andre verknader av planforslaget
64
Rekreasjon og helse
Det er vurdert om planomtale og KU skulle omtale friluftsliv i området, men det er ikkje gjort. Aktuelt
friluftsliv som ville verte påverka av tiltaket er friluftsliv på sjø eller turar med utsikt til området. Det
er ikkje vurdert at tiltaket vil ha vesentleg effekt samanlikna med drifta som har vore i området dei
siste åra.
Barn og unge
Området ligg ikkje i nærleiken av bustadar, offentlege funksjonar eller sentrumsområde. Fylkesvegen
forbi området er eit nokså aude strekk der det er langt mellom målpunkt, og den er ikkje tilrettelagt
for mjuke trafikkantar. Det er ikkje vurdert at barn og unge oppheld seg i nærleiken eller brukar
vegen i særleg grad. Oppdrettsanlegget vil vera utilgjengeleg for uvedkomande.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 7 Handsaming av merknader og uttalar til planarbeidet ved oppstart
65
7 Handsaming av merknader og uttalar til planarbeidet ved oppstart
I tabellen under er dei 11 merknadene som kom inn til varsel om oppstart av reguleringsarbeidet
oppsummert og kommentert.
Instans/ organisasjon/
Nabo
Oppsummering merknad Kommentar
Rogaland fylkeskommune – regionalplanavdelinga
03.07.2019
Har ikkje kommentar til næringsformålet. Store inngrep i uberørt strandsone er konfliktfylt og må grunngjevast nøye.
Er einig i KU-tema, og framhevar landskap som viktig, mellom anna restaurering av pukkverksområdet.
Utgreiinga må omfatte KU for naturressursar i sjø og sjørelatert næring.
KU for friluftsliv bør vurderast.
Innspela er følgt opp i planen. Det er lagt inn føresegner om handsaming av fjellskjeringa. KU-tema landskap og naturressursar i sjø/næring i sjø er følgd opp. Friluftsliv er ikkje tema for KU, men er omtalt i planomtalen, sjå kap. 6.2.
Rogaland
fylkeskommune –
seksjon for kulturarv
(om areal på land)
30.07.2019
Ingen merknader. Det har vore synfaring i området i samband med steinbrotet, og dei hadde ikkje merknader då.
Eventuelle funn av kulturminne skal
meldast til Rogaland fylkeskommune,
og alt arbeid skal stansast til funnet er
vurdert av vedkommande mynde.
Krav om oppfølging ved ev. funn av kulturminne er med i føresegnene, både når det gjeld ev. funn på land og i sjø.
Rogaland
fylkeskommune –
seksjon for kulturarv
(om sjøareal)
19.09.2019
Stavanger maritime museum sendte e-post 17.07.19 og opplyste om at det var aktuelt å krevje gjennomføring av arkeologisk registrering i sjøarealet, ref. §14 kulturminnelova (skipsfunn). Dei ba om ytterlegare informasjon frå tiltakshavar. Dette fekk dei, og det vart motteke endeleg merknad der det konkluderte med at dei ikkje har «merknad til sjøledninger eller planområdet utover å minne om tiltakshavers stanse- og meldeplikt.»
Stavanger maritime museum vart følgt opp og fekk ettersendt sjøbotndata frå tiltakshavar.
Krav om oppfølging ved ev. funn av kulturminne er med i føresegnene, både når det gjeld ev. funn på land og i sjø.
Fylkesmannen i Rogaland
05.07.2019
KU må gjelde både innanfor og utanfor planområdet.
Ein må vurdere forureining, mellom anna utslepp til resipient i sjø (tiltaket vil generere store mengder slam, samt utslipp av næringssalter og organisk stoff til sjø). KU må vurdere verknader av utslepp på resipient i sjø og vannkvaliteten i den aktuelle vannforekomsten.
Utsleppsleidning må leggjast langt ute i fjorden, og ein må finne utsleppspunkt basert på måling og
KU er gjennomført både innanfor og utanfor planområdet (influensområde).
Utslepp og forureining er tema i KU.
Plassering av utsleppsleidning er del av søknad om produksjonsløyve, men er omtalt i planen.
Terrengtilpassing er omtalt i KU.
Avbøtande tiltak er omtalt.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 7 Handsaming av merknader og uttalar til planarbeidet ved oppstart
66
utrekning av innblandingsdyp og spredning av avløpet.
Tiltaket vil føre til vesentlege landskapsinngrep, og ein må vurdere terrengtilpassing i KU.
Avbøtande tiltak må sikrast i plankart
og føresegner.
Karmsund Hamn IKS
14.07.2019
Ved planlegging i sjø må ein ta omsyn til sjøvertsferdsel. Det er viktig at det ikkje vert planlagt tiltak/aktivitet som kan kome i konflikt med framkomst i farleden.
Tiltak må dimensjonerast etter belastninga dei kan verte påført i farvatnet.
Tiltak som kan påverke tryggleik, eller framkomst i farvatnet krev løyve etter lov om hamner og farvatn av 17. april 2009.
Planføresegner må ta med at tiltak som fell inn under hamne- og farvasslova sine retningslinjer skal godkjennast av havnemynde.
Omsyn til ferdsel i sjø, samt krav til dimensjonering belastning er sikra i føresegnene.
Det er lagt inn krav til handsaming av havnemynde for tiltak i sjø i føresegnene.
Fiskeridirektoratet
31.07.2019
Det er registrert eit viktig gytefelt for torsk samt viktige gyteområde for sild, torsk, hyse og lyr innanfor og i berøring med planområdet. Vidare er det svært viktige førekomstar av skjelsand. Lengre unna er det registert svært viktige førekomstar av tareskog og ålegras. Lengre ute er det registert viktige fiskefelt/-plasser. Sjå Fiskeridirektoratet sitt kartverktøy for nærare informasjon (fiskeridir.no/Kart).
Er positiv til nyetablering av anlegg for akvakultur (nasjonalt mål å auke sjømatproduksjon). Det er viktig at næringa er berekraftig, og ein er opptatt av å unngå konfliktar og negative konsekvensar med/for fiskeri og marint biologisk mangfald.
Erfaring tilseier at denne type verksemd vil gje større mengder slam og utslepp av næringssalt og organisk stoff til sjø. KU må omfatte verknad av tiltaka godt utanfor planområdet, og ein må vurdere verknader på dei nemnde naturtypane og gyteverksemda, samt vasskvaliteten. Det må sikrast avbøtande tiltak i planen. Ev. utsleppsledning må leggast langt nok ute i fjorden. Støyande anleggsarbeid bør foregå i haust/vinterhalvåret.
KU omtalar tema fiske og naturmangfald i sjø. Dette er òg sentrale tema i produksjonssøknaden (konsesjon) som vert utarbeidd av Ecofisk AS parallelt med reguleringsplanarbeidet.
KU tar med seg eit større influensområde for tema fisk og naturmangfald i sjø.
Plassering av utsleppsleidning er del av søknad om produksjonsløyve, men er omtalt i planen.
Det er lagt inn krav til tidsramme for anleggsarbeid i føresegnene.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 7 Handsaming av merknader og uttalar til planarbeidet ved oppstart
67
Statens vegvesen
03.07.2019
Kommentar til kryss og byggegrense. Dagens kryss er ikkje i samsvar med handbok. Det må stillast krav til nytt kryss/teknisk plan i føresegnene.
Omforming av avkøyrsle etter gjeldande krav er vist i reguleringsplankartet. Det er lagt inn omsynssoner for frisikt.
Det vert stilt krav om teknisk plan samt gjennomføring i føresegnene.
Det er lagt inn 30 meter byggegrense frå senterlinja på FV515, slik som i gjeldande regulering.
Kystverket Vest
26.06.2019
Ingen merknader pga. meiner tiltaket ikkje rører ved Kystverket sine interesser.
-
Direktoratet for mineralforvaltning
18.07.2019
Er positive til gjenbruk av området etter at dei mineralske ressursane er teke ut og brotet avslutta.
Nord for planområdet, ved Såta, er det registert ein stor førekomst av gneisgranitt. Tiltaket bør ikkje kome i konflikt med denne førekomsten. Må gjennomføre KU dersom tiltaket råkar denne førekomsten.
Tiltaket vil ikkje medføre inngrep på nordsida av fylkesvegen, der den registrerte førekomsten av gneisgranitt er.
Det vert ikkje lagt opp til at transport av ev. uttaksmasser for framtidig utvinning kan gjerast gjennom planområdet.
Fiskarlaget Vest
01.08.2019
Har generelle merknader om omsyn til anna fiskenæring/-interesser og kystsona.
Det er registrert gyteområde i/ved reguleringsområdet. Det pågår og fiske som ikkje er registert i basen til Fiskeridirektoratet.
Konkrete merknader:
- Reguleringsplanen bør gå i strandsona der det ikkje er kai
- Arbeid i, og i tilknyting til, sjø bør ikkje foregå i gyteperioden (januar- april) eller når det driv torskeyngel i vassmassane (mai-juni)
- Eventuelle leidningar i sjø må leggast slik at dei ikkje er til hinder for fiske
- Ein må leggja til rette for eit miljøvenleg område
Kommenterer til slutt at det er eit felles ansar å halde kyst- og havmiljøet mest mogeleg fritt for miljøgifter, framandstoff og legemiddel.
Føresegner om tidsavgrensing for arbeid i og i tilknyting til sjø er lagt inn i føresegnene.
Plassering av leidningar i sjø er del av produksjonssøknaden.
Det er stilt krav til miljø i føresegnene.
Inger Østensjø og Hanne Østensjø Tjelle
30.07.2019
Grunneigarar på 136/17.
Stiller spørsmål til om tiltaket vil bidra til at området framstår meir innbydande enn i dag. Meiner at konsekvenser av tiltaket må vurderast ifht. tilbakeføring til
0-alternativet er området etter at avslutningsplanen/ sikringsplanen er gjennomført. Området er vist som næring i kommuneplanens arealdel, dvs. at føresetnadene er endra sidan gjeldande reguleringsplan vart stadfesta.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 7 Handsaming av merknader og uttalar til planarbeidet ved oppstart
68
landsbruksføremål. Store volum og høgder vil bli dominerande.
Er kritisk til at varsla planområde omfattar LNF-områder, og meiner at ein må kunne unngå å bruke desse områda til tiltaket. Inngrep langs sjøen er negativt, både ifht. landskap og friluft/allemannsretten. Urørte område langs sjøen må bevarast, ref. gjeldande regulering.
KU er særleg viktig for støy, innsyn, lukt og utslepp til sjø og luft. Skipstrafikk er og viktig for KU.
Ønsker perspektivillustrasjonar med bygningsvolum. Må visast frå sør i tillegg til frå retningane som er vist i figur 1 og 2 i planinitiativet.
Refererer til 100-metersbeltet langs sjø, og at det vil vere god tilpassing til landskapet slik at tiltaket vert minst mogeleg forstyrrande for friluftsliv og landskapsutforming.
KU omtalar volum og høgder på tiltaket og visuell verknad.
Planområdet er innskrenka sidan varsel om oppstart, og omfattar ikkje lenger LNF-område.
Planforslaget bevarar urørt strandsone.
KU omtalar støy og utslepp til sjø. Lukt er omtalt i planomtalen.
Ferdsel i sjø er omtalt i KU.
Planforslaget viser fleire 3D-illustrasjonar av korleis tiltaket kan sjå ut. Merk: illustrasjonane er ikkje bindande.
Tilhøvet til 100-meterssona er omtalt i planen.
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 8 Kjelder
69
8 Kjelder
- Kartdata/grunnkart
o Infoland https://infoland.ambita.com/#/
- Overordna planar:
o Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017)
o Regionalplan sjøareal havbruk (2017)
o Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-2024
o Regional plan for energi og klima 2010-2020
o Regional plan for næringsutvikling 2011-2020
o Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland (2002)
o Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021
- Lokale planar:
o Kommuneplanen for Tysvær 2015-2027, arealdelen og samfunnsdelen
o Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø 2015-2025 (Tysvær)
o Trafikksikringsplan 2018-2023 (Tysvær)
o Driftsplan Espevik 2018, Asplan Viak AS https://dirmin.no/sites/default/files/hoyringsvedlegg_espevik.pdf
- Kartinnsynsløysingar:
o Arealinformasjon, https://kilden.nibio.no/
o Fiskeridirektoratet kartløysing, https://kart.fiskeridir.no/
o Nasjonalt referansesystem for landskap (NIBIO),
https://www.nibio.no/tema/landskap/landskapskart/nasjonalt-referansesystem-for-landskap
o NGU kart, http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=1146
o NGU kart, http://geo.ngu.no/kart/arealis/
o NVE kart, https://gis3.nve.no/link/?link=flomaktsomhet
o Kommunekart, www.kommunekart.com
o Kystinfo, https://kystinfo.no/
o Kystverket, https://kart.kystverket.no/
o Naturbase, http://trdegeocortex02.miljodirektoratet.no/html5Viewer/?viewer=Naturbase
o Artskart, http://artskart.artsdatabanken.no/
o Riksantikvaren sin database, Askeladden https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2faskeladden
o SSB, www.kart.ssb.no
o Statens vegvesen kart vegkart, https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/
o Vannstands- og tidevannsinformasjon, https://www.kartverket.no/sehavniva/
o Vann-Nett Portal, https://www.vann-nett.no/portal/
o Direktoratet for mineralforvaltning, https://minit.dirmin.no/kart/
- Handbøker/veiledning/rapportar:
o Konsekvensanalyser: veiledning. Handbok V712. Statens vegvesen (2018).
o Vakre landskap i Rogaland, http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Regionalutvikling/Vakre-
landskap-i-Rogaland
o Marin problemkartlegging i Rogaland. Miljørapport. Rambøll (2013).
o Espevik i Tysvær kommune, august 2019. Førehandsgransking. Rapportnr. 2988.
Rådgivende Biologer AS (2019).
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 8 Kjelder
70
o Dokumentasjonsvedlegg til søknad om vederlagsfri landbasert konsesjon for Ecofisk
AS i Espevik i Tysvær kommune, med konsekvensutredning. Rapportnr. 2945.
Rådgivende Biologer AS (2019).
o Hervikfjorden i Tysvær kommune. Straummåling ved planlagt avløp, juni-juli 2019.
Rapportnr. 2944. Rådgivende Biologer AS (2019).
Detaljreguleringsplan Espevik næringsområde multiconsult.no
Reguleringsplan 9 Vedlegg
71
9 Vedlegg
Dokument Filnavn
Plankart R-01_Plankart_10.10.2019
Føresegner 10210735-PLAN-PBL-004 Reguleringsføresegner
ROS-analyse 10210735-PLAN-PBL-005 ROS-analyse
Støyvurdering 10210735-RIA-NOT-001 Akustiske vurderinger
Plan for avkøyrsle 10210735-RIVEG-TEG-C001 Vegplan
Skredfarevurdering med 3 vedlegg 10214404-RIGberg-NOT-001 Skredfarevurdering Skredfarevurdering Vedlegg A Faresoner Skredfarevurdering Vedlegg B Modelleringsresultater Skredfarevurdering Vedlegg C Modelleringsunderlag
Illustrasjonar for tiltaket (ikkje bindande) 10210735-TVF-TEG-100-Områdeplan
10210735-TVF-TEG-101-Terrengsnitt
Illustrasjonar 3D – 9 stk
Merknader til oppstart, 11 brev
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskarlaget vest
Fiskeridirektoratet
Fylkesmannen i Rogaland
Inger Østensjø og Hanne Østensjø Tjelle
Karmsund Havn
Kystverket
Rogaland fylkeskommune – seksjon kulturarv – areal i sjø
Rogaland fylkeskommune - regionalplanavdelinga
Rogaland fylkeskommune – seksjon kulturarv – areal på land
Statens vegvesen
Kunngjeringsbrev varsel om oppstart, med kart med plangrense
10210735-PLAN-PBL- 002 Varsel om oppstart av planarbeid med KU
10201735-PLAN-TEG-001 Varslingsgrense
Adresseliste varsel om oppstart Adresseliste varsel om oppstart
Kopi av kunngjeringsannonse, Tysvær bygdeblad
Kunngjeringsannonse planoppstart Espevik