Embed Size (px)
Citation preview
Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo
Programplan for masterprogrammet i odontologi Oppdatert versjon med sammenstilling av «OD – Oslo 2013 og «Oslo 2014»
Godkjent av Fakultetsstyret ved Det odontologiske fakultet
17. april 2018
1
Programplan for masterprogrammet i odontologi
Innledning ............................................................................................................................................ 3
Grunnlaget for programplanen ........................................................................................................... 3
Mål og innhold ..................................................................................................................................... 4
Læringsmiljø og veiledning .................................................................................................................. 4
Oppbygging og gjennomføring ............................................................................................................ 5
Undervisningsformer ........................................................................................................................... 7
Krav til faglig progresjon ...................................................................................................................... 8
Studiekvalitet ..................................................................................................................................... 10
Studiested .......................................................................................................................................... 10
Undervisningsspråk ........................................................................................................................... 10
Studieopphold i utlandet ................................................................................................................... 10
Læringsmål og definisjon/ beskrivelse av fagområder ...................................................................... 12
Mål relatert til fag og emner ......................................................................................................... 12
Presentasjon av fag ....................................................................................................................... 12
1. studieår - Modul 1 ..................................................................................................................... 12
OD1100 Blokk 1. Statistikk, helse, biologi og samfunn ................................................................. 12
Humanbiologi ............................................................................................................................ 13
Medisinsk statistikk ................................................................................................................... 13
Medisinske atferdsfag ............................................................................................................... 13
Samfunnsmedisin/odontologi ................................................................................................... 13
OD1100 Blokk 2. Cellebiologi ........................................................................................................ 13
Anatomi ..................................................................................................................................... 13
Fysiologi ..................................................................................................................................... 14
Ernæringslære ........................................................................................................................... 14
Medisinsk biokjemi .................................................................................................................... 14
Medisinsk genetikk .................................................................................................................... 14
OD1100 Blokk 3. Blod/ immunologi/ mikrobiologi/ thorax .......................................................... 15
Anatomi ..................................................................................................................................... 15
Immunologi ............................................................................................................................... 15
Medisinsk nomenklaturlære ..................................................................................................... 15
Medisinsk mikrobiologi ............................................................................................................. 15
2. studieår - Modul 2 ..................................................................................................................... 15
OD2100 Blokk 1. Humanbiologi..................................................................................................... 15
2
Anatomi ..................................................................................................................................... 16
Fysiologi ..................................................................................................................................... 16
Ernæring .................................................................................................................................... 16
Medisinsk biokjemi .................................................................................................................... 16
Førstehjelp ................................................................................................................................. 17
OD2200 Blokk 2. Generell mikrobiologi, patologi og sykdomslære .............................................. 17
Generell mikrobiologi ................................................................................................................ 17
Generell patologi ....................................................................................................................... 17
Organpatologi ............................................................................................................................ 17
Generell sykdomslære, undersøkelsesmetodikk og spesiell patologi ....................................... 18
OD2200 Blokk 3. Det kraniofaciale kompleks ............................................................................... 18
Nervesystemet og sansene ....................................................................................................... 18
Hodet, tyggeorganet og munnhulen ......................................................................................... 18
Tenner og peridontium; utvikling og struktur ........................................................................... 18
3.-5. studieår: De kliniske semestre .............................................................................................. 19
Atferdsfag og kommunikasjon .................................................................................................. 19
Biomaterialer ............................................................................................................................. 19
Endodonti .................................................................................................................................. 19
Farmakologi og farmakoterapi .................................................................................................. 20
Gerodontologi ........................................................................................................................... 21
Kariologi ..................................................................................................................................... 21
Kjeve- og ansiktsradiologi .......................................................................................................... 22
Kjeveortopedi ............................................................................................................................ 22
Mikrobiologi og smittevern ....................................................................................................... 23
Oral kirurgi og oral medisin ....................................................................................................... 24
Oral patologi .............................................................................................................................. 24
Pedodonti og atferdsfag ............................................................................................................ 25
Periodonti .................................................................................................................................. 25
Protetikk og bittfunksjon ........................................................................................................... 25
Rettsodontologi ......................................................................................................................... 26
Samfunnsodontologi ................................................................................................................. 26
3
Innledning
Odontologistudiet ved Universitetet i Oslo er et femårig integrert masterprogram som leder frem til
autorisasjon som tannlege. En tannlege utdannet ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i
Oslo, skal kjennetegnes ved å ha et solid og oppdatert kunnskapsnivå, kliniske ferdigheter av høy
kvalitet, og til enhver tid være i stand til å møte samfunnets behov når det gjelder
tannhelsetjenester. Fakultetets visjon er å bli blant de 10 beste tannlegeutdanningene i Europa og
den beste i Norge. Utdanningen har en grunnleggende forankring i biomedisinsk og
samfunnsmedisinsk/samfunnsodontologisk forskning som skal gi studentene et godt grunnlag ved
behandling av pasienter i alle aldre. Kandidater utdannet fra fakultetet i Oslo vil i tillegg ha
kunnskaper og ferdigheter innen forskningsmetode og forskningsetikk, sedasjon, implantatprotetikk,
og samhandling med andre helseaktører. Denne programplanen er en helhetlig beskrivelse av
masterprogrammet, og baserer seg på «Oslo 2014», som tok for seg de prekliniske semestre til og
med 2. studieår, og «OD- Oslo 2013», som omfattet de kliniske semestre fra begynnelsen av 3.
studieår og ut studiet.
Grunnlaget for programplanen
Masterprogrammet skal gjennomføres i samsvar med lover og forskrifter for helsepersonell og
høyere utdanning. De viktigste dokumentene er:
- Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven) med tilhørende
forskrifter.
- Forskrift om studier og eksamener ved UiO
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
- Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
- Lov av om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)
- Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)
- Forskrift om pasientjournal (Journalforskriften)
- Lov om folketrygd (Folketrygdloven)
De fire siste dokumentene inngår i kunnskapsgrunnlaget for utdanningen, mens Universitets- og
høyskoleloven fastsetter rammene for læring og for institusjonens vurdering av kandidatene under
studietiden og til slutt.
Den foreliggende programplanen følger også opp retningslinjer for innholdet i studiet og forskrifter
og regler for vurdering av studentens kvalifikasjoner slik dette fremkommer i følgende dokumenter:
- The First Five Years (Vedtak 2010 fra Association for Dental Education in Europe (ADEE))
- UiO:Strategi2020: Strategisk plan for Universitetet i Oslo for perioden 2010-2020
- Strategisk plan 2025 for Det odontologiske fakultet, UiO
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
- Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis
- Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanningen
Det odontologiske studiemiljøet befinner seg i en dynamisk endringsprosess, både som følge av ny
viten fra forskning, på grunn av vekselvirkning mellom fagmiljøene internt og på grunn av samarbeid
4
mellom fakultet og samarbeidende fagmiljøer. Endringer i samfunnet, som for eksempel mer
sammensatte verdioppfatninger og ny teknologi, virker sammen med ny erkjennelse, flere nye krav
og faglige endringer innenfor helse og omsorg. Samlet uttrykkes dette i stadige tilpasninger av det
lov- og regelverk som er rammen om masterprogrammet i odontologi.
Det er et sterkt ønske om å holde fast ved en visjon som må være fakultetets rettesnor: idealet av
fremtidens tannlege og hovedmålsettingene for en mastergradsutdanning. Dette ideal er påvirket av
fakultetets nære tilknytning til internasjonale forskningsinstitusjoner og tendenser som er på
fremmarsj globalt når det gjelder kvalifisering til helse- og omsorgsyrkene.
Mål og innhold
Målene for studiet er identisk med følgende visjon for allmenntannlegen. Han/hun skal:
imøtekomme behovet for tannhelsetjenester i befolkningen i Norge frem mot 2030
kunne gjennomføre en selvstendig, engasjert, og god etisk utøvelse av tannlegefaget i tråd
med god klinisk praksis som også Helsedirektoratets veileder "God klinisk praksis i
tannhelsetjeneste" baserer seg på
gjennom odontologistudiet tilegne seg kunnskap om forebyggelse av sykdom og etiologi
relatert til de ulike tilstander i tenner og munnhule
kunne se sammenhengen mellom pasientens orale helse og helse for øvrig
kunne gi en individualisert og trygg behandling basert på empati, interesse og omsorg for
den enkelte pasients velbefinnende og helse
ha evne og vilje til lojalt å samarbeide med annet helsepersonell og å ta medansvar for
folkehelsearbeid i tråd med gjeldende lovverk
ha innsikt i muligheter og begrensninger i egen kompetanse
ha evne og vilje til livslang læring og utvikling
kunne kritisk evaluere ny kunnskap basert på forskning, nye behandlingsteknikker og
behandlingsmaterialer
ha bevissthet om normer og kulturelle ulikheter i fag og samfunn
Programplanen er i samsvar med internasjonale anbefalinger gitt i dokumentet "The first five years",
vedtatt i 2010 av ADEE (Association for Dental Education in Europe). Læringsmålene er utformet i
samsvar med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning.
Teoriundervisningen i studiet skal bidra til å gi tannlegen en bred medisinsk og biologisk forståelse.
Den kliniske odontologiske kompetansen skal være i samsvar med pasientenes og samfunnets behov
for forebyggende virksomhet og årsaksrettet klinisk evidensbasert odontologisk behandling.
Læringsmiljø og veiledning
Gjennom studiet sosialiseres og motiveres tannlegestudentene gradvis til rollen som tannlege.
Arbeidet som tannlege er givende, men samtidig svært krevende. Dette krever at tannleger ikke bare
tilegner seg nødvendig oral-medisinsk kunnskap og tekniske og mellommenneskelige ferdigheter,
men også stimuleres til personlig og profesjonell utvikling.
5
Masterprogrammet i odontologi kjennetegnes ved:
Et stimulerende og trygt læringsmiljø
Kompetente og dedikerte lærere med pedagogisk basiskompetanse
Et godt læringsmiljø med god og tett oppfølging skal bidra til at kandidaten får gode
teoretiske kunnskaper og god klinisk kompetanse/ferdighet som kan anvendes i et klinisk
yrkesliv til det beste for pasienten. Dette skal også føre til at kandidaten utvikler gode etiske
og profesjonelle holdninger i løpet av studiet.
Det er innført mentorordning for første års tannlegestudenter. Dette innebærer at en lærer får
ansvar for å følge opp en gruppe studenter gjennom første studieår. Mentoren skal være en støtte
for studentene, ha ansvar for å lede gruppen og skal gi tilbakemeldinger til studentene. Lærerne kan
være rollemodeller. Mentorordningen skaper et forum for refleksjon om erfaringene man gjør seg
som tannlegestudent, og skal ha en studentutviklende og inspirerende funksjon. Samtidig skal dette
skape større kontakt mellom lærerne og studentene ved fakultetet. Individuell mentorering
reserveres for spesielt vanskelige situasjoner. Ved Det odontologiske fakultet er det fortrinnsvis
professorer og førsteamanuenser med klinisk erfaring/praksis som blir satt til å være mentorer. ved
fakultetet. Individuell mentorering reserveres for spesielt vanskelige situasjoner. Ved Det
odontologiske fakultet er det fortrinnsvis professorer og førsteamanuenser med klinisk
erfaring/praksis som blir satt til å være mentorer.
I de kliniske semestrene får studentene omfattende individuell undervisning, oppfølging i forbindelse
med pasientbehandling, og veiledning i mindre grupper samt klinisk-orienterte seminarer.
Oppbygging og gjennomføring
Modul, semester og emne er nøkkelbegreper for studiets organisatoriske rammer
En modul er en studieadministrativ enhet som er definert gjennom et gitt antall uker og som
representerer en organisatorisk ramme for undervisnings- og eksamensaktiviteter.
Et semester brukes om halvparten av et studieår
Et emne er en studiepoenggivende enhet som inngår i et studieprogram eller en grad. Man
oppnår studiepoengene i et gitt emne gjennom bestått eksamen. Det kan være flere emner i
en modul.
Figuren gir en oversikt av hovedstrukturen (moduler/semestre) i programplanen for profesjonsstudiet i odontologi.
6
Studiet leder fram til graden Master i odontologi. Profesjonsstudiet i odontologi er et heltidsstudium,
60 studiepoeng pr år (totalt 300 studiepoeng) som strekker seg over ti semestre (5 år) med opptak
hver høst. Høstsemesteret er 18 uker og avsluttes til jul, og vårsemesteret er 23 uker.
Undervisningen på masterprogrammet i odontologi er i hovedsak obligatorisk og studieprogrammet
krever jevn og god innsats.
Det tas opp 65 studenter i året. Det er nasjonale regler for opptak til Master i odontologi som er
beskrevet under www.samordnaopptak.no. Arbeidsmengden er jevnt fordelt på de 5 årene, og en
arbeidsuke som kan inkludere obligatorisk undervisning, seminarer og selvstendig arbeid tilsvarer ca.
40 timer = 1.5 studiepoeng. Studieprogrammet er bygd opp av emner innen naturvitenskap, medisin
og samfunnsfag. Et fullført masterprogram i odontologi gir anledning til å søke Helsedirektoratet om
autorisasjon for å kunne arbeide som tannlege i EU-/EØS-området.
De første 2 ½ semestrene er felles med medisinstudentene. Fellesundervisningen er organisert som
moduler: Modul 1, tilsvarende 1. og 2. semester, og Modul 2, tilsvarende 3. og 4. semester.
Examen philosophicum (Ex.phil.) tilbys av Det humanistiske fakultet, og undervisningen er lagt til 1.
semester. Ex.phil. anbefales avlagt før studenten kan begynne i 5. semester. I fellessemestrene
legges det vekt på medisinske basalfag, samfunns- og metodefag og laboratoriefag. I denne perioden
skjer første møte med pasienter gjennom praksis på sykehus og i offentlige tannklinikker. I siste
halvdel av fjerde semester starter studentene med de odontologiske fagene. Undervisningen er
primært studentaktiviserende. Læringsformene kan variere, men det fokuseres blant annet på
smågruppeundervisning. Undervisningsform er tilpasset emnet det undervises i. Digitale ressurser tas
i bruk i undervisningen i økende grad.
På studieprogrammets kliniske del vil studentene lære å stille diagnoser, forebygge og behandle
vanlige sykdommer i munnhule og kjeve, samt diagnostisere tannstillingsfeil og
utviklingsforstyrrelser.
Den pre-kliniske praktiske treningen på kunstige tenner og modeller foregår i 5. og 6. semester på
Det odontologiske fakultets moderne ferdighetssenter. Denne undervisningen omfatter kariologi,
periodonti, protetikk og endodonti. Studentene starter med ordinær pasientbehandling ved
klinikkene på fakultetet i begynnelsen av 6. semester. Undervisning i ulike kliniske fag introduseres
fra 5. semester og gjennom resten av studiet. Tiende semester inneholder et praksisopphold ved en
offentlig tannklinikk.
Undervisningen er forskningsbasert, og kunnskap tilegnes gjennom undervisningsformene
forelesninger, e-læring, seminarer, laboratorieøvelser og veiledet klinisk undervisning. Gjennom
opplæring i lov- og regelverk og i bruk av IKT-verktøy, som f.eks. elektronisk pasientjournal og
statistikkprogram, lærer studentene hvordan pasientinformasjon lagres, brukes og eventuelt
benyttes i forskning.
Den kliniske undervisningen gis som fagspesifikk undervisning/økter (5., 6., 7., og 8. semester) og
totalbehandling i siste studieår (9. og 10. semester). Et hovedmål for all undervisning er å integrere
holdninger og teoretiske kunnskaper med den manuelle ferdighetstreningen. Studenten har det
totale ansvar for den enkelte pasient, det vil si at studenten skal sørge for at pasienten får den til
enhver tid beste og nødvendige tannbehandling. Dersom studenten ikke selv har kompetanse til å gi
denne behandlingen, henvises pasienten til en student som har kommet lenger i sin
studieprogresjon.
7
Undervisningsformer
Fellesundervisning
Forelesning
Forelesninger kan være:
En introduksjon til et tema
Overblikk over et fagområde
Supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelige tilgjengelige emner
En oppsummering av det nyeste innenfor et fagfelt
Seminar
Et seminar er en undervisningsaktivitet om et spesifikt og begrenset emne, hvor det kan brukes ulike
læringsformer. I studieplanen brukes begrepet seminar primært om undervisningsaktiviteter som har
til formål å gi en mest mulig helhetlig behandling av sentrale temaer. I seminarer inngår
studentaktiviserende elementer som praktiske øvelser, presentasjoner forberedt av studenter,
gruppearbeid og/eller diskusjoner i plenum.
Seminarene fra og med 5. semester vil rette seg mot kliniske temaer og i de to siste årene er det en
stor grad av seminarer som tar opp tverrfaglige kliniske problemstillinger.
Studentaktiviserende læringsformer
Problembasert læring (PBL)
Studentene arbeider i PBL-grupper på 8-10 som møtes med en lærer 2 ganger per uke. I det første
møtet får studentene presentert et problem, vanligvis en pasienthistorie. Ut fra problemet definerer
studentene sine læringsbehov og innhenter selv kunnskap med disse som utgangspunkt frem til
neste møte. Der redegjøres det for det man har lært og det drøftes i forhold til problemet.
Teambasert læring (TBL)
I TBL deles en stor gruppe studenter inn i smågrupper for å i fellesskap løse en problemstilling.
Underveis gis de innspill fra en lærer som sirkulerer mellom gruppene. Studentene har på forhånd
forberedt seg på den aktuelle problemstillingen og innleder gruppearbeidet med en individuell test
på den. Når gruppearbeidet er over tas samme test om igjen, men denne gang besvares den
gruppevis.
Lærerledet smågruppeundervisning (LSB)
LSB er gruppeundervisning med ca.10 studenter i hver gruppe. Studentene presenteres tidlig i uken
kort for et tema og får utlevert en oppgave med tilhørende oppgavesett. Oppgaven skal helst ta
utgangspunkt i en kasuistikk. Mot slutten av uken møtes gruppen. Oppgaven med tilhørende
spørsmål skal danne grunnlaget for gruppediskusjonen hvor man skal teste studentenes forståelse
8
for stoffet og anvendelse av kunnskap. Studentene presenter og diskuterer ukens definerte
læringsutbytter. Etter at studentene har presentert stoffet diskuteres kasuistikken, og de går på egen
hånd gjennom spørsmålene og diskuterer seg fram til korrekt svar. Læreren skal bidra til å
strukturere studentenes arbeid og bistå dem med relevant kunnskap og veiledning.
Kurs
Kurs kan holdes i parallelle eller sekvensielle aktiviteter med likt innhold, men skalert til et
overkommelig antall studenter for kurssalene. Kurs kan for eksempel holdes i laboratoriekurs,
mikroskopikurs, disseksjon, ferdighetstrening.
Klinikk
Undervisningsformene i klinikken omfatter individuell veiledning og veiledning i mindre grupper samt
klinisk-orienterte seminarer. Den kliniske undervisningen gis hovedsakelig som fagspesifikk
undervisning/økter i de første kliniske semestrene og deretter økes fokus på totalbehandling. Et
hovedmål for all klinisk undervisning er å integrere holdninger og teoretiske kunnskaper med den
manuelle ferdighetstreningen. Studenten har det totale ansvar for den enkelte pasient, det vil si at
studenten skal sørge for at pasienten får den til enhver tid beste og nødvendige tannbehandling.
Studentene vil gradvis tilegne seg selvstendig og kritisk anvendelse av sine kunnskaper og opparbeide
en etisk god fremferd overfor pasienter og medarbeidere.
Praksisutplassering
Studentene er utplassert i Den offentlige tannhelsetjenesten eller i andre helseinstitusjoner,
individuelt eller i små grupper. Der gis de undervisning og veiledning og/eller deltar i arbeidet under
veiledning av ansvarlig tannlege/lege. Etter gjennomført praksisutplassering legges det opp til
selvevaluering og refleksjon ved hjelp av skriftlige arbeider, samt deltagelse i grupper og seminarer.
Krav til faglig progresjon
All undervisning med unntak av forelesninger er obligatorisk. Studentene vurderes fortløpende, og
progresjonen blir således evaluert.
Basiskompetansen for hvert semester/studieår må være dokumentert gjennom prøver, eksamen og
måling av ferdighetene på klinikken før studenten kan gå til neste semester/studieår.
Ved nedrykk til lavere kull eller dersom en student kommer tilbake fra permisjon gjelder egne
retningslinjer som ligger på fakultetets nettsider.
Vurderingsformer og masteroppgave
I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er det fastsatt mål for hvert studieår, i noen tilfeller
presisert for hvert semester. Målene er de kriterier studenten blir vurdert i forhold til, og for
9
odontologi gjelder «The first five years», et styringsdokument for innhold og nivå i tannlegestudiet,
vedtatt i 2010 av ADEE (The Association for Dental Education in Europe).
Vurderings- og eksamensformer
Evaluering av studenter tjener ulike funksjoner:
Motivasjon for læring
Tilbakemelding til studenter om deres kompetansenivå, for å identifisere læringsbehov
Tilbakemelding til undervisningsmiljøene om studenters kompetansenivå
Kontroll av om en students kompetanse oppfyller bestemte faglige minstekrav
I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er det fastsatt mål for hvert studieår, i noen tilfeller
presisert for hvert semester. Målene er de kriterier studenten blir vurdert i forhold til, og for
odontologi gjelder «The first five years», et styringsdokument for innhold og nivå i tannlegestudiet,
vedtatt i 2010 av ADEE (The Association for Dental Education in Europe).
Ved Det odontologiske fakultet brukes både todelt karakterskala (bestått/ikke bestått) og gradert
bokstavkarakterskala (A-F):
Skriftlige eksamener med ekstern sensor (karakter A-F)
Praktisk-kliniske eksamener i klinisk odontologi med ekstern sensor (bestått-ikke
bestått/karakter A-F)
Muntlige eksamener, multiple choice test (MCQ) og øvrige praktisk-kliniske eksamener
(bestått-ikke bestått)
Masteroppgaven (bestått-ikke bestått)
For graderte karakterer har Universitetet i Oslo innført ECTS (European Credit Transfer System) med
bokstavkarakterer A-F (hvor F er stryk) på teoretiske eksamener med ekstern sensor.
Eksterne sensorer med mange års erfaring som praktiserende tannleger bidrar til å kvalitetssikre at
undervisningen ved fakultetet er i henhold til samfunnets behov og forventninger til profesjonen til
enhver tid. De eksterne sensorer bidrar til en objektiv vurdering av kandidatene. Videre styrker
eksterne sensorer fakultetets samarbeid med arbeidslivet.
Masteroppgave
Den integrerte masteroppgaven innebærer kurs i forskningsmetode, rapport fra ekstern praksis og
skriving av et skriftlig, selvstendig arbeid. Dette skal vise forståelse, refleksjon og modning. Oppgaven
kan basere seg på forskjellige typer forskingsarbeid, kasuistikker basert på en klinisk problemstilling,
en litteraturstudie relatert til et beskrevet tema, analyse av tannhelsetjeneste eller en epidemiologisk
studie.
10
Studiekvalitet
Det odontologiske fakultet har fokus på studiekvalitet. Programutvalget for studier og
studieprogrammer (PSS) er et valgt programstyre ved Det odontologiske fakultet som har det
overordnede ansvaret for hele studieløpet, og som skal ivareta helheten i studieprogrammet.
Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
PSS vurderer om programmets mål er oppfylt, og ekstern tilsynssensor fører tilsyn med og
bidrar til å utvikle eksamen og sensur.
Programplanen skal kontinuerlig vurderes og evalueres slik at den til enhver tid speiler
samfunnets behov for tannhelsetjenester og hvert sjette år skal en grundigere evaluering av
programmet foretas, der også eksterne representanter deltar.
Ekstern tilsynssensor fører tilsyn med studieprogrammet, og skal gi råd om videre utvikling
av vurderingsordningene og vurderingsarbeidet, samt gi årlig rapport om studieprogrammet.
Midtsemesterevalueringer gjennomføres med studentene.
Studentene får enkeltvis samtale/evaluering med fagansatte i de kliniske semestrene.
Evaluering av programplanen skal være i overensstemmelse med gjeldende regler beskrevet i
Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo:
http://www.uio.no/om/regelverk/studier/kvalitetssystem/systembeskrivelse.html
Det som kan endres etter slik evaluering, er omtalen av studieprogrammet, fagplaner og de deler av
programplanen som det er lagt lenker til fra delplanene for det enkelte semester.
Studiested
De deler av studiet som er felles med medisinstudiet, er lagt til Det medisinske fakultet på Gaustad,
Domus Medica og Domus Odontologica samt Oslo Universitetssykehus. Det odontologiske
ferdighetssenteret med undervisningsrom ligger i Domus Medica og benyttes hovedsakelig i det 3.
studieåret. Den kliniske undervisning og det meste av undervisningen knyttet til pasientbehandling
ligger i Det odontologiske fakultets lokaler i Geitmyrsveien 69/71. Noe klinisk undervisning er knyttet
til sykehus og institusjon, og i siste studieår inngår praksis ved en ekstern tannklinikk i Den offentlige
tannhelsetjenesten.
Undervisningsspråk
Undervisningsspråket er norsk. I 8. semester deltar utvekslingsstudenter fra utenlandske
universiteter i undervisningen og undervisningsspråket er dette semesteret på engelsk.
Studieopphold i utlandet
Universitetet i Oslo ønsker å tilby studenter studieopphold i utlandet. Det odontologiske fakultet har
utvekslingsavtaler med flere utenlandske universiteter og utveksling av studenter skjer i hovedsak
innenfor rammen av det EU-baserte ERASMUS+-programmet. Utvekslingsoppholdet tilbys i 8.
semester og har som regel en varighet på 3 måneder. Målet er å gi studentene en unik opplevelse, et
11
fortrinn, nettverk, og innsikt, kompetanse og erfaring innenfor andre typer pasienter og
pasientbehandlinger. Kontakt med innreisende studenter fra våre utvekslingspartnere kan også bidra
til utveksling av erfaringer mellom ulike land og kulturer for studenter og ansatte på fakultetet.
http://www.odont.uio.no/studier/utland/
12
Læringsmål og definisjon/ beskrivelse av fagområder
Mål relatert til fag og emner
Målbeskrivelsene i programplanen for de ulike fagdisiplinene innen odontologi er formulert i henhold
til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og ADEEs retningslinjer, det vil si på tre nivåer for grad av
mestringsnivå eller kvalifikasjon som studenten skal ha oppnådd etter gjennomført undervisning.
Målene omfatter kunnskaper, ferdigheter, og generell kompetanse/ profesjonsholdninger og
vurderes etter følgende retningslinjer:
Nivå 1 - Være kjent med/ ha kjennskap til: Studenten skal ha en grunnleggende forståelse for
faget/temaet, men trenger ikke ha direkte klinisk erfaring eller forventes å utføre prosedyrer
selvstendig.
Nivå 2 - Ha kunnskap om: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap om faget/temaet, men trenger
bare begrenset klinisk/praktisk erfaring.
Nivå 3 - Være kompetent til/ ha ferdighet i: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap og forståelse
av faget/temaet, sammen med adekvat klinisk erfaring for å kunne løse kliniske problemer som
oppstår, selvstendig.
Presentasjon av fag
Nedenfor følger en overordnet presentasjon av de ulike fagemner med målvurderinger. Detaljert
læringsutbyttebeskrivelser (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse) er ytterligere beskrevet
og spesifisert på fakultetets nettsider – på emnesidene under Studier.
1. studieår - Modul 1
Modulen er delt inn i tre blokker.
OD1100 Blokk 1. Statistikk, helse, biologi og samfunn
Faglig innhold: medisinske atferdsfag, allmennmedisin, medisinsk statistikk, samfunnsmedisin/ odontologi og grunnleggende humanbiologi.
Undervisningen i denne blokken er integrert og gir studentene kunnskaper om medisinsk statistikk,
begreper om helse og sykdom, behandler-pasient forholdet/bio-psyko-sosial modell, helsevesenets
oppbygning, vanlige sykdommer nasjonalt og globalt og hvordan disse håndteres i helsevesenet og i
samfunnet.
Emnet skal dessuten gi studentene kunnskap om ulike profesjoners roller og vise hvordan håndtering
av sykdom krever tverrfaglig samarbeid. Studentene utplasseres i Den offentlige tannhelsetjenesten i
løpet av emnet. Undervisningen struktureres med utgangpunkt i minst fire ulike case som illustrerer
og tydeliggjør bredden i de utfordringer helsevesenet og samfunnet står overfor i møte med helse og
sykdom. Emnet utnytter potensialet for flerfaglighet innen medisin og odontologi.
13
Humanbiologi
Studentene skal ha grunnleggende oversikt over menneskekroppens oppbygning og funksjoner.
Medisinsk statistikk
Studentene skal kjenne de sentrale statistiske grunnbegrepene. De skal også kjenne sentrale
statistiske fordelinger, kunne anvende grunnleggende statistiske metoder, og beregne
studiestørrelse i medisinske forskningsdesign. Studentene må kunne bruke statistikkpakken SPSS for
statistisk analyse av noen enkle statistiske problemstillinger.
Medisinske atferdsfag
Ved fullført blokk skal studentene ha innsikt i overordnende modeller i medisinen og i tannlegers og
andre profesjoners rolle i helsevesenet. De skal kjenne til tannlegens rolle og ha kunnskaper om
kommunikasjon og møte med pasienten, samt til viktige prinsipper for klinisk kommunikasjon.
Studentene skal ha begynt å utvikle ferdigheter i samtale med pasienter.
Samfunnsmedisin/odontologi
Ved fullført modul skal studentene ha innsikt i helse og sykdom på gruppenivå, og ha innledende
kjennskap til samfunnsmedisinske begreper og metoder knyttet til forekomst, sykdomsårsaker,
diagnostikk, forebygging, behandling, prognose og pasienterfaringer. Undervisningen skal bidra til å
fremme en helhetsforståelse av hvordan samfunnsmessige forhold i samspill med biologiske faktorer
og helsetjenestens organisering påvirker befolkningens helse.
OD1100 Blokk 2. Cellebiologi
Faglig innhold: anatomi, fysiologi, ernæringslære, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk.
Undervisningen i denne blokken gir studentene kunnskaper om cellens oppbygning, ulike funksjoner
og prosesser. Dette inkluderer stoffskifte, genetikk og grunnleggende embryologi. Videre skal
studentene forstå hvordan celler danner vev, og kjenne mikroanatomisk oppbygning av kroppens
vevstyper.
Anatomi
Studentene skal ha inngående kjennskap til cellers mikroskopiske oppbygning, forståelse av alle
viktige prosesser i cellen og kunne se sammenhenger mellom cellers struktur/morfologi og funksjon.
Videre skal studentene kjenne den mikroskopiske sammensetningen av grunnleggende vevstyper,
forstå sammenhengen mellom struktur og funksjonelle egenskaper, forstå hvordan celler danner
ulike vev og kjenne til de første trinn i fosterutviklingen. De skal også kunne gjøre rede for prokaryote
og eukaryote cellers slektskap og opprinnelse og gi en enkel og overordnet beskrivelse av
menneskekroppens anatomiske oppbygning.
14
Fysiologi
Ved gjennomført blokk skal studentene kunne gjøre rede for livets utvikling på jorden og menneskets
plass i naturen samt gjøre rede for hovedtrekk i evolusjonsteori og noen hovedtrekk ved de store
organsystemene som er relatert til bevegelse, sirkulasjon, respirasjon, fordøyelse, metabolisme,
ekskresjon, infeksjonsforsvar, forplanting, styring og samordning av organfunksjon, og kontroll av
atferd. Studentene skal også kunne gjøre rede for homeostase og hovedtrekk ved celler og vevs evne
til tilpasning og selvreparasjon. Ved fullført modul skal studentene ha inngående kjennskap til
fysiologiske prosesser på celle- og molekylnivå og ha til fysiologiske prosesser på celle- og
molekylnivå, inkludert blodcellenes funksjon, betennelse, mekanismer som stanser blødning, og
transportprosesser over kapillærveggen.
Ernæringslære
Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes,
hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt så vel
som globalt. For å kunne forstå hvordan kosten kan forebygge og behandle disse sykdommene
kreves kunnskap om cellulære, biokjemiske og fysiologiske prosesser. Etter fullført modul skal
studentene kunne gjøre rede for hovedlinjer i sykdomsutviklingen nasjonalt og globalt knyttet til
endringene i kostholdet og kjenne til kostholdets rolle for sosial ulikhet i helse. Studentene skal også
kunne gjøre rede for hvordan næringsstoffer kan påvirke signalsystemer og gener og kunne
reflektere over kostholdets betydning i forebygging av sykdommer.
Medisinsk biokjemi
Ved fullført modul skal studentene ha dyp innsikt i cellenes grunnleggende biokjemiske
sammensetning og de biokjemiske og cellebiologiske prosesser som forklarer at cellen kan fungere
som en autonom biologisk enhet med evne til energiomsetning, cellevekst og differensiering.
Studentene skal ha kjennskap til hvordan forandringer i arvestoffet og feil i cellulære mekanismer
kan gi sykelige tilstander, og ha tilstrekkelig kunnskap i molekylærbiologi og genteknologi til å forstå
prinsippene for de diagnostiske og terapeutiske mulighetene disse fagfeltene gir. Studentene skal ha
grunnleggende ferdigheter i biokjemisk og cellebiologisk laboratoriearbeid.
Medisinsk genetikk
Studentene skal ha solide kunnskaper om det humane genomets oppbygning. Studentene skal også
ha kunnskap om celledeling og forstå sammenhengen med de forskjellige nedarvingsmønstre. Videre
skal studentene ha kunnskap om hvordan mutasjoner gir opphav til genetisk variasjon i en
populasjon, kjenne til evolusjonære konsekvenser av dette, og forstå sammenhenger mellom
genetisk variasjon og utvikling av sykdom. Studentene skal kjenne til metoder for å studere genetisk
variasjon og kunne reflektere over hva genetiske tester kan og ikke kan benyttes til.
15
OD1100 Blokk 3. Blod/ immunologi/ mikrobiologi/ thorax
Faglig innhold: anatomi, fysiologi, immunologi, medisinsk mikrobiologi og medisinsk
nomenklaturlære.
Etter gjennomført tredje blokk skal studentene ha kunnskap og ferdigheter innen mikrobiologi,
immunologi og fysiologi knyttet til blod, benmarg, hemostase, betennelse og immunforsvar.
Studentene skal også ha kunnskap om brysthulen og brystveggens makroskopiske anatomi.
Anatomi
Ved fullført modul skal studentene kunne gjøre rede for sammenheng mellom mikroanatomisk
struktur og funksjon av blod, benmarg og lymfatiske vev. Studentene skal også ha kunnskap om
oppbygning av brystvegg og brysthulens indre organer, og forstå sammenhengen mellom anatomi og
organenes rolle i respirasjon og sirkulasjon.
Immunologi
Ved fullført modul skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om immunsystemets oppbygning
og funksjon.
Medisinsk nomenklaturlære
Ved fullført modul skal studentene kjenne utvalgte latinske og greske ord, endelser og
bøyningsformer og kjenne regler for korrekt uttale. Studentene skal gjennom dette ha et godt
grunnlag for å forstå betydningen av medisinske betegnelser, og kunne anvende og uttale disse.
Medisinsk mikrobiologi
Ved fullført modul skal studentene ha grunnleggende kunnskap om mikroorganismers oppbygning,
sykdomsfremkallende egenskaper, samspillet med vertsorganismen og kjennskap til
infeksjonssykdommer. De skal kunne beherske noen enkle diagnostiske metoder. Studentene skal ha
kunnskap om smittevern.
2. studieår - Modul 2
Modulen er delt inn i tre blokker.
OD2100 Blokk 1. Humanbiologi
Faglig innhold: anatomi, fysiologi, ernæringsvitenskap, medisinsk biokjemi og førstehjelp.
Studentene skal etter gjennomført undervisning ha inngående kunnskap om hele menneskekroppens
oppbygning og funksjoner, bortsett fra det kraniofaciale komplekset og sentralnervesystemet som
undervises i OD2200 (Blokk 3). Studentene skal kjenne menneskekroppens anatomiske oppbygning
på mikroskopisk og makroskopisk nivå, kunne utføre funksjonsundersøkelser, og kjenne til kroppens
16
normale utvikling og tilpasninger. De skal ha detaljert kunnskap om hvordan kroppens organsystemer
fungerer enkeltvis og samlet. Studentene skal kunne resonnere omkring sammenhengen mellom
struktur og funksjon, samt resonnere rundt bortfall av normalstruktur og normalfunksjon i kroppens
ulike systemer. De skal ha inngående kunnskap om hormon- og nervestyrte biokjemiske prosesser i
kroppens viktigste organsystemer, kunne forklare den humane fordøyelse og omsetning av
næringsstoffer og forstå ernæringens betydning for helse. Studentene skal kunne vurdere en akutt
syk eller skadet person og utføre basale førstehjelpstiltak.
Anatomi
Etter fullført modul skal studenten ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning på
mikroskopisk og makroskopisk nivå, og forstå sammenhenger mellom struktur/oppbygning og
normalfunksjon. Studenten skal kjenne til menneskekroppens fosterutvikling, og kjenne til kroppens
normale utvikling, aldring og tilpasning til ytre påvirkning. Grunnleggende kunnskap i anatomi skal
kunne anvendes til å forstå kroppens normale funksjoner, og kunne utføre funksjonsundersøkelse, til
å forstå sykdomsutvikling, samt danne underlaget for klinisk diagnostikk og behandling.
Fysiologi
Etter fullført modul skal studentene ha detaljert kunnskap om funksjonen til kroppens
organsystemer, inklusive de viktigste transport- og reguleringssystemene. Disse kunnskapene skal
være knyttet opp mot organenes makroskopiske og mikroskopiske oppbygging, og mot
grunnleggende fysiske og kjemiske lover som styrer de fysiologiske prosessene. Studentene skal
kjenne til hvordan de fysiologiske systemene endrer seg fra fosterliv og nyfødtperiode gjennom
barndom, ungdom og ved aldring. Studentene skal kunne resonnere omkring sammenheng mellom
normalfysiologisk funksjon, hvordan kroppen tilpasser seg hverdagsaktiviteter, kroppsanstrengelser
og uvanlige påkjenninger, samt resonnere rundt bortfall av normalfunksjon i kroppens ulike systemer
og virkningen av enkelte sentrale medikamenter.
Ernæring
Etter fullført modul skal studenten kunne forklare den humane fordøyelse og omsetning av
næringsstoffer og kunne anvende denne kunnskapen til å drøfte ernærings betydning for helse.
Medisinsk biokjemi
Etter fullført modul skal studentene ha inngående kunnskap om hormon- og nervestyrte biokjemiske
prosesser i kroppens viktigste organsystemer. Studentene skal kunne beskrive generelle
kommunikasjonsnettverk mellom kroppens forskjellige organsystemer, med vekt på sammenhenger
mellom ekstracellulære hormoner/vekstfaktorer, intracellulære signalveier og biokjemiske prosesser.
17
Førstehjelp
Etter fullført førstehjelpskurs skal studentene kunne vurdere en akutt syk eller skadet person etter
ABCDE-prinsippet, planlegge og utføre basale førstehjelpstiltak alene og i samarbeid med andre, og
kunne kommunisere strukturert i en akuttsituasjon.
OD2200 Blokk 2. Generell mikrobiologi, patologi og sykdomslære
Faglig innhold: hjerte/sirkulasjon, respirasjonsorganer, nyrer og urinveier, gastroenterologi,
endokrine sykdommer, blod, immunologi og mikrobiologi, hud og veneriske sykdommer, generell
patologi og organpatologi.
Studentene får en innføring i grunnleggende sykdomsbegreper og en innføring i de viktigste
sykdomstypene, f.eks. betennelse, aterosklerose og svulster. I den generelle patologiundervisningen
vil mikroskopiske og makroskopiske forandringer i celler og vev som følge av sykdom stå sentralt.
Studentene skal I tillegg tilegne seg kunnskap om sykdommer i de ulike organer som basis for den
kliniske undervisningen i de følgende semestre. De skal lære om etiologiske årsaker og patogenese,
lære å kjenne igjen mikroskopiske bilder og beskrive betennelse, celleskader, reparasjon og
regenerasjon, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer i ulike organer. I tillegg skal studentene lære
om sykdommers kliniske symptomatologi, prognose, behandlingsprinsipper og patofysiologiske
forandringer. De skal ved pasient nær undervisning på Lovisenberg sykehus lære å ta opp
sykdomsanamnese og klinisk undersøke pasienter med symptomer på sykdom i sirkulasjon-,
respirasjons-, fordøyelses-, nyre/urin-, hud, og i bloddannende organer.
Den generelle mikrobiologien som er undervist i modul 1 suppleres her med innføring i anaerobe
bakteriers betydning innen medisin og odontologi, og dette danner grunnlaget for undervisningen i
oral mikrobiologi som starter i 5. semester og videreføres i fagspesifikk undervisning i klinikken.
Betydningen av soppinfeksjoner for odontologistudentene dekkes i egen forelesning og er et
supplement til kursundervisning gitt i modul 1.
Generell mikrobiologi
Studenten skal kunne redegjøre for diagnostikk, patogenese, terapi og profylakse ved anaerobe
infeksjoner og for gjærsoppinfeksjoner i munnhule og svelg som supplement til den
mikrobiologiundervisning som det er undervist i modul 1.
Generell patologi
Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for både
patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de følgende semestre. De skal kunne
redegjøre for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og kunne beskrive
betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer.
Organpatologi
Etter fullført undervisning skal studentene ha kunnskap om og grunnleggende forståelse for
sykdommer i de ulike organer. Studentene skal kunne redegjøre for etiologi og patogenese, kjenne
18
igjen mikroskopiske bilder og beskrive betennelse, celleskader, reparasjon og regenerasjon,
sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer i ulike organer.
Generell sykdomslære, undersøkelsesmetodikk og spesiell patologi
Etter fulført modul skal studentene ha kunnskap om de vanligste indremedisinske sykdommene,
deres patologiske organforandringer og hvordan det samsvarer med sykdomsutvikling,
symptomatologi og patofysiologi. I tillegg skal studentene kunne ta opp anamnese på pasienter med
symptomer på sykdom i sirkulasjon-, respirasjons- og fordøyelsesorganene, og ut fra anamnesen
sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert. Etter fullført modul skal studentene kunne
kommunisere med og undersøke pasienten for å avgjøre om pasienten egner seg for tannbehandling
der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand og vurdere om pasienten bør tilrås
legeundersøkelse.
OD2200 Blokk 3. Det kraniofaciale kompleks
Faglig innhold: nervesystemet og sansene, hodet, tyggeorganet, munnhulens anatomi og fysiologi,
utvikling og struktur av tenner og periodontium, medisinsk etikk.
Her begynner odontologistudentene på den spesifikt odontologisk rettede delen av studiet.
Studentene skal i blokk 3 tilegne seg detaljerte kunnskaper om normal struktur, funksjon og utvikling
av det kraniofaciale kompleks med særlig vekt på tyggeorgan, munnhule og tenner. Studentene skal
også ha en forståelse av og kunnskaper om livsløputvikling og aldring.
Nervesystemet og sansene
Etter fullført undervisning skal studentene ha kunnskap om nervesystemets generelle oppbygning
(CNS og PNS), nervesystemets celler – ulike typer nerveceller og gliaceller, cellulær nerve-
muskelfysiologi, sentralnervesystemets miljø, motoriske og sensoriske systemer. Studentene skal
også kunne gjøre rede for cellulær sansefysiologi, hudsansene, smerte og proprioceptorene, smak og
lukt, hørsel, likevekt, syn, affektive og kognitive funksjoner.
Hodet, tyggeorganet og munnhulen
Etter fullført undervisning skal studentene ha detaljerte kunnskaper om kraniet, kjeveleddet,
muskler, oral bevegelse, sirkulasjonssystemet, perifere nerver, spyttkjertler, regional anatomi, oral
genetikk og utvikling av hode og hals.
Tenner og peridontium; utvikling og struktur
Studentene skal kunne beskrive detaljert hver enkelt permanent tann og melkemolar samt gjøre rede
for likheter og forskjeller mellom tanngruppene (incisiver, hjørnetenner, premolarer, molarer),
mellom overkjevens og underkjevens tenner og mellom tennene innen en tanngruppe. Etter fullført
undervisning skal studentene ha inngående kunnskap om tannutvikling, dentinogenesen,
amelogenesen, dentin, pulpa, emalje, periodontalligamentet, alveolarbenet, cement, gingiva,
tannfrembrudd og tannfelling.
19
3.-5. studieår: De kliniske semestre
Atferdsfag og kommunikasjon
Atferdsfag omhandler hvordan vi kommuniserer og tilrettelegger for en god
tannbehandlingssituasjon.
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:
forstå betydningen av egen atferd i møtet med pasienten å være motivert for kontinuerlig
bevisstgjøring, refleksjon og korrigering
kjenne ansvar for pasientens perspektiv og imøtekomme behovet for informasjon, autonomi,
forståelse, støtte og omsorg
ha et reflektert forhold til tannlegens profesjonelle rolle og kompetanse
Biomaterialer
Biomaterialer er emnet som omhandler materialene og deres fremstillingsmetoder som benyttes
innen odontologisk virksomhet for å gjenopprette funksjon eller forebygge skader som kan oppstå.
Dette omfatter detaljerte kunnskap om de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk
sammensetning, bruksegenskaper, vekselvirkningen mellom vev og biomaterialer samt forsvarlig
behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø.
Overordnete mål
Kandidaten skal etter fullført studium være fortrolig med fagets begrepsapparat, konkrete materialer
og prosesser, biologiske vekselvirkninger mellom kunstige materialer og kroppen, både lokale og
generelle biologiske mekanismer, samt forhold som skal ligge til grunn for vurdering og valg av
materialer og teknologi i forhold til den enkelte pasient og helsetjenesten
Ferdighetsmål og holdninger
Kandidaten skal etter fullført studium være tilstrekkelig kompetent til å:
kjenne til det vitenskapelige grunnlaget for bruk av dentale biomaterialer
danne seg en bevisst holdning til lovgivning og aktuell myndighetsinformasjon
Endodonti
Endodontifaget omhandler forebyggelse og behandling av pulpal sykdom og apikal periodontitt, samt
av smerte- og resorpsjonstilstander med utspring i tenner og alveolarben. Anatomiske, fysiologiske,
mikrobiologiske og immunpatologiske særtrekk i pulpa og det apikale periodontium er av spesiell
betydning for faget. Behandlingen hviler på biologiske prinsipper for aseptikk, antiseptikk og
kroppens evne til regenerasjon, og bygges på evidensbaserte kliniske prosedyrer.
Overordnete mål
Studentene skal etter gjennomgått studium kunne gjennomføre diagnostikk og
behandlingsplanlegging av endodontiske sykdommer, og gi akutthjelp og fullstendig endodontisk
behandling på voksne pasienter med varierende problemer og vanskelighetsgrad. Studentene skal på
selvstendig grunnlag yte disse tjenestene, og kunne dokumentere behandling og oppfølging gjennom
korrekt journalføring med nødvendig informasjon. De skal også kjenne tegnene på odontogene
20
smerter og gi adekvat behandling av slike smerter og deres årsaker. De skal kjenne og gjenkjenne
tegn på særskilt kompliserte kasus, og vite når og hvordan samarbeid med mer erfarne kolleger og
spesialister av ulike kategorier er til pasientens beste.
Profesjonsmål ved avsluttet studium
Etter gjennomført undervisning skal studenten ha en tilnærming til faget som sikrer at han/hun:
erkjenner aseptikkens betydning for endodontiske behandlingsformer
har en evidensbasert holdning til alternative og nye behandlingsprinsipper og -metoder
innser at utførelse og behandling av kompliserte kasus krever samarbeid mellom erfarne
kolleger og/eller spesialister
viser interesse for kontinuerlig kunnskapstilegnelse om patologiske tilstander i pulpa og det
apikale periodontium og om behandling av dem
Etikk
Begrepet etikk (fra gresk ethos, sedelig) har mange forskjellige definisjoner, men omtales gjerne som
den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som, «hva er godt?», «hva er det rette?»,
«hvordan oppføre seg?». Etikk er ikke uforanderlig, men formes av tiden og samfunnet man lever i.
På en populistisk måte kan en gjerne beskrive etikken som god gammeldags folkeskikk satt i system.
Medisinsk og helsefaglig etikk er et fag med lange tradisjoner. De fleste profesjoner vil utvikle et sett
av regler eller normer som kan være rettledende for yrkesutøvelsen. Disse reglene er skrevet av
profesjonene selv som uttrykk for faglig autonomi og som bidrag til regulering av egen virksomhet.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studieprogram:
kjenne til nasjonale og internasjonale etiske prinsipper og problemstillinger som skal danne
grunnlaget for en verdig utøvelse av tannlegeyrket
ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper slik at en kan gjøre seg opp en selvstendig mening og
drøfte etiske spørsmål på en kyndig og tillitvekkende måte
være kompetent til å relatere kliniske problemstillinger til de underliggende etiske prinsipper
Farmakologi og farmakoterapi
Farmakologi/farmakoterapi er vitenskapen om legemidlene, deres virkningsmekanismer inkludert
deres kliniske effekter, og hvordan de skal brukes klinikken. Som fag og forskningsområde har
farmakologien sterk forankring både i basale biomedisinske fag og i klinisk odontologi. Toksikologien,
som omhandler skadelige effekter av legemidler undervises som en innledning til odontologisk
farmakologi/farmakoterapi. Fra 3. studieåret tilrettelegges faget den kliniske odontologiske
undervisningen. Målsettingen er å skape et rasjonelt grunnlag for god medikamentell terapi i
odontologien.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium ha:
21
et rasjonelt grunnlag for en forskningsbasert trygg og kostnadseffektiv legemiddelbruk i
generell og spesiell pasientbehandling
kunnskap om bruk av legemidler i odontologisk behandling av pasienter, og hvordan
pasientenes legemiddelbruk kan påvirke den odontologiske behandlingen
kompetanse og trygghet i en dynamisk fagdisiplin som endrer seg raskt og stiller store krav til
faglige oppdateringer
Gerodontologi
Gerodontologi er den delen av odontologien som omhandler oral helse, sykdommer og skader i
tennenes hårdvev og tannbehandlingsbehov hos eldre mennesker. Den varslede eldrebølgen er på
vei og takket være fokus på kosthold, munnhygiene, fluor og flere andre faktorer, vil mange av disse
eldre beholde sine egne tenner langt inn i alderdommen. Målet må jo være å ha sine egne tenner
livet ut, men flere faktorer som sykdommer, medikamenter og andre helsemessige utfordringer, kan
påvirke den orale helsen.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium:
ha en holdning til at pasienter vil bli gamle, slik at dette blir en automatisk del av deres
vurderinger av alle pasienter
ha kunnskap om prosessene ved karies, slitasjeskader og misfarginger av tannsubstans og
hvordan de manifesterer seg i munnhulen hos friske og syke eldre mennesker
være kompetente til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging av
karies, slitasjeskader og misfarginger av tannsubstans i samsvar med den eldre pasientenes
ønsker, behov og forutsetninger
ha en forståelse av sosiale, kulturelle og aldersrelaterte aspekter som kan påvirke forekomst
og utvikling av slike sykdommer og skader i munnhulen hos friske og syke eldre mennesker
føle seg trygg i en behandlingssituasjon med eldre sårbare og syke mennesker
føle seg trygg i kommunikasjon med demente
Kariologi
Er læren om diagnostikk, behandling og forebygging av sykdom og skader i tennenes hårdvev.
Kariologien omhandler således karies, erosjoner, mineraliseringsforstyrrelser og ulike
tannslitasjeskader og misfarginger. I behandlingen av sykdom og skader i tennenes hårdvev
vektlegges forebyggende strategier og i den operative behandlingen vektlegges minimalt invasive
inngrep. I en generelle odontologisk yrkesutøvelse utgjør fagomådet kariologi om lag like mye som
de øvrige fagområdene til sammen.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium:
ha kunnskap om prosessene ved karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader,
mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans og hvordan de manifesterer seg
i munnhulen
22
være kompetente til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging av
karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og
misfarginger av tannsubstans i samsvar med pasientenes ønsker, behov og forutsetninger
ha en forståelse av sosiale og kulturelle aspekter som kan påvirke forekomst og utvikling av
slike sykdommer og skader i munnhulen
Profesjonsmål
Profesjonsmål fra tidligere semestre skal være så optimalt utviklet som mulig. Studenten skal vise
forståelse for begrepet ’nødvendig tannbehandling’ basert på grunnleggende etiske prinsipper og
retningslinjer som «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» og for bruk av
tannrestaureringsmaterialer, samt vise en konstruktiv fagkritisk vurderingsevne.
Kjeve- og ansiktsradiologi
Kjeve- og ansiktsradiologi er læren om radiologiske undersøkelsesmetoder og deres anvendelse til
diagnostikk av tenner og omkringliggende kjeveben samt bløtvev. Fagdisiplinen har fokus på
diagnostikk, undersøkelsenes berettigelse som supplement til den kliniske undersøkelsen og den
diagnostiske nytten for pasientbehandlingen avveid mot strålebelastningen.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:
utføre diagnostikk ved hjelp av tannrøntgen-, okklusalrøntgen- og panoramarøntgen-
undersøkelser. Dette innbefatter også differensialdiagnostiske vurderinger
drive klinisk odontologisk virksomhet i henhold til Strålevernlov og forskrift
vurdere behovet for å henvise til spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi for supplerende
avansert diagnostisk utredning. Heri inngår å kunne forstå radiologisvaret
Studenten skal ha følgende profesjonsmål
Røntgenundersøkelsen skal være berettiget, basert på en klinisk undersøkelse og ha konsekvens for
videre behandling.
Røntgenundersøkelsen skal utføres slik at best mulig bildekvalitet oppnås samtidig som pasienten
belastes med lavest mulig stråledose og tolkes i sin helhet, systematisk ved optimale forhold.
Kjeveortopedi
Kjeveortopedi er den del av odontologien som omfatter diagnostikk og behandling av bitt- og
tannstillingsanomalier, samt kunnskap om anomalienes årsaker, konsekvenser og forebyggelse. Faget
er forankret i kunnskap om kraniofacial vekst og utvikling.
Allmenntannlegens kompetanseområde innen faget
Helse- og omsorgsdepartementet har nedfelt regler som innebærer at det skal foreligge henvisning
fra allmenntannlege/tannpleier for at kjeveortopedisk behandling utført av spesialist kan utløse
offentlig stønad. Dette innebærer at allmenntannlegen må inneha kunnskap for å stille en
kjeveortopedisk diagnose og til å vurdere behov for behandling og tidspunkt for henvisning. I tillegg
23
er det viktig at allmenntannlegen kan kommunisere med pasient/foresatte og spesialist om faglige
forhold.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til:
å kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk
undersøkelse av barn på ulike alderstrinn
å vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises
til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes
for voksne pasienter å kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling alene eller i
kombinasjon med andre fagdisipliner (i et tverrfaglig miljø)
Profesjonsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning:
være motivert for å følge opp pasientens munnhygiene i forbindelse med kjeveortopedisk
behandling med fast apparatur og påvirke pasienten til et optimalt renhold
kjenne ansvar for at alle pasienter får et godt og likeverdig behandlingstilbud
ved møte med pasienten ha sin oppmerksomhet rettet mot forhold ved eventuell
kjeveortopedisk behandling (aktiv behandling eller retensjon etter avsluttet behandling) som
kan kreve umiddelbare tiltak, og enten selv utføre dette eller kommunisere dette til
spesialisten.
Mikrobiologi og smittevern
Fagområdet mikrobiologi omfatter læren om mikroorganismer og smittevern i forbindelse med
tannbehandling.
Mikroorganismer
Fagområdet omfatter mikrobiologisk kunnskap om normal oral mikroflora og mikroorganismer
knyttet til infeksiøse sykdomstilstander i slimhinner/tenner/støttevev/kjever og tilgrensende
områder; herunder patogenese, diagnostikk og behandling av disse. Orale mikroorganismers
betydning for systemisk sykdom, påvirkning av systemisk sykdom på munnhulens mikroflora samt
ikke-orale mikroorganismers betydning for orale tilstander, er også inkludert.
Smittevern
Fagområdet dekker kunnskap om smittevern (aseptikk og sterilisering/desinfeksjon) i forbindelse
med pasientbehandling. Dette forutsetter generell kunnskap om smittsomme sykdommer av
betydning for pasientbehandlingen og hvordan disse kan overføres.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:
diagnostisere, behandle og forebygge de vanligste mikrobiologisk relaterte sykdommer i
tenner og støttevev
24
diagnostisere og skille infeksiøse og ikke-infeksiøse tilstander i orale slimhinner, kjever og
tilgrensende områder
vurdere sin egen ferdighet vedrørende en infeksiøs tilstand og eventuelt henvise til
spesialist/spesialavdeling
utøve kliniske ferdigheter i henhold til lov-verk og praksis for forsvarlig smittevern i
odontologisk praksis
Oral kirurgi og oral medisin
Fagdisiplinen oral kirurgi og oral medisin omhandler diagnostikk og kirurgisk/medisinsk behandling av
sykdommer i munnhulen, kjevene og tilgrensende deler av ansiktet. Sammenhengen mellom oral
helse og generell helse har avgjørende betydning for diagnostikk og behandling innen området oral
kirurgi og oral medisin. Innsetting av implantater for feste av tannerstatninger har vært en del av
fagområdet siden 1970-tallet.
Overordnete læringsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:
kunne diagnostisere, vurdere behandlingsbehov, få innføring i og ev utføre enkle
oralkirurgiske inngrep, vite når det bør henvises til spesialist
kunne diagnostisere og behandle de vanligste oralmedisinske sykdommer og tilstander,
kunne vurdere behandlingsbehov og vite når de bør henvises til spesialist
kunne tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper om sentrale medisinske tilstander og hvordan
disse skal håndteres i odontologisk praksis
Oral patologi
Oral patologi er læren om munnhulens og de omkringliggende vevs sykdommer. Området inkluderer
sykdommer i tenner og deres støtteapparat, kjever, munnslimhinne, spyttkjertler og kjeveledd. Faget
oral patologi skal danne grunnlaget for videre undervisning og pasientbehandling i klinikken.
Grensen mot oral medisin er uskarp og til dels overlappende. Kariologi og periodonti undervises av
spesialavdelinger.
Overordnete mål
Studentene skal etter gjennomført studium:
Være kompetente til å diagnostisere vanlige oralpatologiske tilstander og på bakgrunn av
diagnosen foreslå behandling.
Være kompetente til å stille differensialdiagnoser.
Være kompetente til å vurdere behovet for biopsitaking.
Være kompetente til å skrive en fullstendig remisse/rekvisisjon.
Være kompetente til å forstå biopsisvar fra patolog (terminologi).
Ha kunnskap om det histologiske bildet ved de mest vanlige sykdommer i kjever og
munnslimhinner for dermed å kunne forklare det kliniske bildet ved disse.
Være kjent med videreutdannelsen i oral patologi.
25
Pedodonti og atferdsfag
Fagområdet pedodonti omfatter de ulike odontologiske disipliner anvendt på og tilpasset individer i
vekst og utvikling, definert som barn og ungdom i aldersgruppen 0 - 18 år.
I motsetning til de fleste øvrige spesialområder i odontologien er fagområdet interdisiplinært og
omfatter de fleste faglige problemstillinger som oppstår i en aldersperiode. Undervisningen i
pedodonti skal gi kandidatene de nødvendige kliniske og teoretiske kvalifikasjoner for å ivareta barns
og ungdoms tannhelse på en fullgod måte.
Undervisningen er basert på kjennskap til de øvrige spesialdisipliner og forutsetter at studentene har
kunnskaper om barns somatiske og psykiske utvikling.
I pedodonti er det vesentlig at studentene lærer samhandling med andre deler av helsevesenet.
Overordnete holdningsmål
Studenten skal etter fullført studium:
kjenne ansvar for å vurdere etiske og psykologiske sider ved behandling av barn
vise toleranse for barns reaksjoner ved tannbehandling og forståelse for foreldres reaksjoner
ved sykdom, skader og utviklingsforstyrrelser hos barn
ha en bevisst holdning til forebyggende arbeid og tiltak og sørge for at pasientene blir hjulpet
til rette når det gjelder behandlingsmuligheter, behandlingsplan, muligheter for økonomisk
bidrag og oppfølging
Periodonti
Periodonti er læren om vevene som omgir tennene og som fester tennene i kjeven; tenner/orale
implantaters «grunnmur». Periodonti omhandler således biologien av periodontale og peri-implantat
vev, i tillegg til diagnose, forebygging og behandling av nevnte vevs sykdommer. Faget baserer seg på
kunnskaper og grundig forståelse for basalmedisinske fag; spesielt mikrobiologi og immunologi.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studium:
være kompetent til å diagnostisere, forebygge og kunne ta hånd om, behandle eller henvise
alle periodontale tilstander
ha kliniske ferdigheter som gjør dem kompetente til å behandle pasienter med andre
kroniske tilstander som forefinnes på samme tid, men er uavhengig av hverandre eller er
assosiert med den periodontale tilstanden, i tillegg til å håndtere økede forventninger som
den aldrende populasjonen har
ha kjennskap til at et spesialistprogram i periodonti som kan behandle de vanskelige og
komplekse kasus
Protetikk og bittfunksjon
Fagområdet oral protetikk er den del av odontologifaget som omhandler diagnostikk,
behandlingsplanlegging og restaurering av større tannsubstansdefekter, manglende tenner (ervervet
eller medfødt) og/eller andre orale vev.
26
Med oralprotetiske erstatninger forstås indirekte framstilte laminater, innlegg, partielle kroner,
fullkroner, broer, partielle og hele proteser. Disse kan være retinert på mucosa, tenner og/eller
implantater.
Videre omfattes forebygging og behandling av problemer forårsaket av tanntap, i den hensikt å
opprettholde et livslangt funksjonelt tannsett med hensyn til tyggeevne, utseende og komfort, samt
metoder og vurderinger for innsetting av kunstige erstatninger fremstilt av alloplastiske materialer.
I 3. studieår introduseres studentene for praktisk prepareringstrening på plasttenner for tradisjonell
fast protetikk (enkel fullkrone og små broer) gjennom ferdighetskurs i preklinikken. Fra og med 4.
studieår skjer praktisk klinisk utførelse på pasient.
Overordnete holdningsmål
Studenten skal etter fullført studium:
på pasientens premisser vise omsorg og ha ansvar for en helhetlig behandling
ha en realistisk holdning til egne kunnskaper og ferdigheter samt vilje til å søke faglig
ekspertise når nødvendig
vise forståelse for sosiale og kulturelle aspekter relatert til oral helse og vilje til faglig
oppdatering og videreutvikling, herunder ha en kritisk holdning til dokumentasjon av nye
behandlingsformer
Rettsodontologi
Rettsodontologi er læren om hvordan odontologiske kunnskaper kan anvendes i rettens og
samfunnets tjeneste, og om lover og forskrifter i tannleger.
Overordnete mål
Studenten skal etter fullført studieprogram:
kunne samarbeide med rettsvesen, politi, rettsmedisinske og andre offentlige myndigheter i
rettsodontologiske spørsmål
kjenne til strafferettslige og sivilrettslige forhold som er aktuelle for tannleger
Profesjonsmål
Studenten skal etter fullført studieprogram:
kjenne forpliktelser overfor samfunn, rettsvesen og politi
rette seg etter gjeldene lover og forskrifter
Samfunnsodontologi
Samfunnsodontologi omhandler tannsykdommenes utbredelse i befolkningen, hvordan disse
sykdommene kan forebygges, samt tannhelsetjenestens lovgrunnlag, dens organisering og dens
finansiering.
Profesjonsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:
27
virkningene av etterspørsel; hvordan den påvirker arbeidstilbud, klinisk kvalitet og
unødvendig tannbehandling
finansieringsformer (bl.a. størrelsen på trygdeytelser) og organiseringsformer påvirker
prisdannelse, moralsk risiko
