Den siste gode mann

2 3 4 5 7 8 9 10 13 14 15 7 18 19 2

1 2 3 47 8 9

12 13 1417 18 1

611 16

257 8 9 10 11

12 13 14 15 1617 18 19 25

1 2 3 4 5 67 8 9 10 11

12 13 14 15 1617 18 19 20

21 22 23 24 22 3 4 5 68 9 10 11

7 8 9 10 1112 13 14 15 1

17 18 19 25

Handlingsmettet dansk thriller som tar utgangspunkti spørsmålet om godt og ondt. Boken gikk rett inn på bestselgerlisten ved utgivelsen i Danmark.

Niels Bentzon er politi i København og en dreven forhandler. Det er han som dukker opp når en hjemvendt soldat truer med å begå selvmord eller en psykopat tar kvinner og barn som gisler. Han er vant til å se fortvilelsen og ondskapen i øynene.

Men en desemberdag i 2009 vendes tingene på hodet da politiet via Interpol mottar en advarsel: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen. Det hele synes å ha tilknytning til den gamle jødiske myten om de 36 rettferdige som skal holde ondskapen i sjakk. Og pilen peker nå mot København.

Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark. Men hvem fortjener betegnelsen «god»? Oppgaven synes umulig. Først da han møter astrofysikeren Hannah Lund, blir det fart i saken. Hannah Lund mener nemlig at hun kan se et system i det som skjer – et system av nesten guddommelig karakter.

«... åndeløs action, psykologisk dybde og meget tankevekkende temaer ... denne boken åpner nye perspektiver for krimsjangeren.»NELE HENDRICKX, FORLAGET DE GEUS, NEDERLAND

Om Den siste gode mann skrevanmelderne i Danmark:

«Boken har de uforutsigbare kvalitetene som kan sikre den en topplassering på bestselgerlistene ... Språket er mesterlig og personene levende og interessante ... en imponerende thriller med et stort potensial ... plasserer seg et sted mellom Dan Brown og Stieg Larsson.»DBC (DANSK BIBLIOTEKS CENTRAL)

«De to forfatternes klare styrke er at de i et høyt tempo kan fortelle en fengende og underhol-dende historie. Det virker som om filminstruktø-rens evne til å skape scener og lage en cliffhan-ger har vært en fordel å ha i makkerskapet – i hvert fall er nettopp denne kvaliteten forbilledlig utnyttet.» METTE HØJBJERG, POLITIKEN

«Heseblesende spenning ... Masser av tempo, drama og action.»MARIE LOUISE TOKSVIG, EKSTRA BLADET

«… spennende og effektivt konstruert, veksler hele tiden mellom forskjellige steder og perso-ner, og plottet er både overraskende og elegant konstruert. Leseren kan ikke annet enn å la seg rive med av den spennende handlingen, og slutten er til de grader overraskende. Personbe-skrivelsene har psykologisk dybde, bokens temaer er tankevekkende, og legger man sammen alt dette, får man en særdeles overbevisende og svært annerledes versjon av en moderne krim.»ARNE LARSEN, LITTERATURSIDEN.DK

A.J. KAZINSKI er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund (t. v.) og forfatteren Jacob Weinreich (t. h.). Den siste gode mann er deres debut som spenningsforfattere.

Boken ble allerede før utgivelsen i Danmark solgt til12 land, blant annet England, USA og Japan. Filmrettig-hetene er solgt til Zentropa, der Lars von Trier er deleier.

Anders Rønnow Klarlund debuterte som romanforfatter i 2009. Han har skrevet og instruert flere spillefilmer. Jacob Weinreich debuterte som forfatter i 2001 og har skrevet en rekke romaner for ungdom.

A. J. KAZINSKIA. J. KAZINSKI

FORFATTERFOTO: MIKKEL ØSTERGAARD

DESIGN OG ILLUSTRASJON: KULSETH & CO

A. J. K

AZ

INSK

I A

. J. KA

ZIN

SKI

9 7 8 8 2 0 5 4 0 6 7 0 4

«... en imponerende thriller ... plasserer seg et sted mellom Dan Brown og Stieg Larsson.»DBC (DANSK BIBLIOTEK CENTRAL)

Rygg: 43 mm Format: 133 x 211 mm

A.J. Kazinski

Den siste gode mann

Oversatt fra dansk avElisabeth Bjørnson

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr:: 50516)Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 19. januar 2011 - 9:14

NOT PRINT READY!

Originaltittel: Den sidste gode mand

Copyright © by A.J. Kazinski 2010Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2011

www.gyldendal.no

Første gang utgitt avPolitikens Forlag, København 2010

Published by agreement withLeonhardt & Høier Agency A/S, Copenhagen

Printed inTrykk/innbinding:

Sats: Type-it AS, Trondheim 2011Papir:

Boken er satt med Sabon 10.5/12 pkt.Omslag:

Oversetter Elisabeth Bjørnson er medlem av Norsk Oversetterforening

ISBN 978-82-05-40670-4


NOT PRINT READY!

To noter til leseren

Myten om «Guds rettferdige menn» som omtales i roma-nen, stammer fra den jødiske Talmud – en samling religiøseskrifter nedtegnet i Israel og i landflyktighetstiden i Babylon– som ifølge troen er en direkte gjengivelse av det Gud fortalteMoses. Gud sa blant annet at det alltid vil være seksogtredverettferdige mennesker på jorden. De seksogtredve beskytteross alle. Uten dem vil menneskeheten gå til grunne.

De seksogtredve vet ikke selv at de er utvalgt.

* * *

Den 11. september 2008 ble det i FN-hovedkvarteret i NewYork avholdt verdens største vitenskapskonferanse om nærdøden-opplevelser, under ledelse av dr. Sam Parnia. Formåletvar å debattere det stigende antallet nær døden-opplevelsersom hvert år blir innrapportert overalt i verden. Rapporterom mennesker som er blitt gjenopplivet, og som etterpå harbeskrevet de mest utrolige fenomener – fenomener vitenska-pen ikke kan forklare.


NOT PRINT READY!

DEL I

De dødes bok


NOT PRINT READY!

Folk dør hele tiden. Ofte på sykehus. Derfor var planengenial. Enkel, nesten banal:

Alle nær døden-opplevelser legene hørte om, skulle verifise-res. Hvordan? På akuttmottakene, naturligvis. For det varet mønster i det folk fortalte – de menneskene som haddevært klinisk døde, mennesker hvis åndedrett hadde stansetog hjerte ikke slo lenger. De svevde oppover. De hang oppeunder taket og så ned på seg selv. Ofte kunne de beskrivedetaljer som hjernen umulig kunne ha diktet opp i en sistedødsrus: Hvordan en lege hadde veltet en vase, hva han ellerhun hadde ropt til sykepleierne, hvem som hadde gått inn ogut av rommet – og når. Noen kunne til og med fortelle hvasom hadde skjedd på rommet ved siden av. Likevel gjaldt detikke som vitenskap. Men det skulle det nå rådes bot på.

Akkuttmottak, intensivavdelinger og traumesentre – derfolk oftest ble gjenopplivet – skulle benyttes. Som ledd i enverdensomspennende undersøkelse ble det satt opp små hyl-ler. Små hyller helt oppunder taket. På hyllene ble det lagtbilder, illustrasjoner som vendte oppover – umulige å senedenfra.

Agnes Davidsen var en del av det danske teamet. Legenehadde ledd av planen, men ikke satt seg imot den. Bare teametselv betalte for å få satt opp hyllene. Agnes var med dendagen det ble satt opp en hylle på Rigshospitalet i Køben-havn. Hun var selv med for å holde stigen da portøren klatretopp med den forseglede konvolutten i hånden, og det varhun som slo av lyset før seglet ble brutt og tegningen plas-

11


NOT PRINT READY!

sert på hyllen. Bare hovedkvarteret visste hva som var påtegningen. Ingen andre hadde noen som helst anelse om det.Et tv-apparat sto på i bakgrunnen. Programmet dreide segom forberedelsene til klimatoppmøtet i København. Frank-rikes president, Nicolas Sarkozy, uttalte at Europa ikke villeakseptere at temperaturen på jorden steg med mer enn toprosent. Agnes ristet på hodet og hjalp til med å rydde bortstigen. Det hørtes helt vanvittig ut når det ble sagt på denmåten, tenkte hun. Ikke akseptere. Som om vi menneskerkan skru jordens temperatur opp og ned som om den var entermostat.

Hun takket portøren og så opp på hyllen oppunder taket.Nå gjensto bare å vente på at sykehuset ringte og fortalte aten person hadde dødd på dette rommet.

Og vendt tilbake igjen.


NOT PRINT READY!

1

Yonghegong-tempelet, Beijing – Kina

Det var ikke rystelsene i jorden som vekket ham. Dem varhan vant til – metroen gikk like under Yonghegong-tempeletog truet konstant med å velte det 350 år gamle tempelkom-plekset midt i den kinesiske hovedstaden. Han våknet fordinoen eller noe hadde stått bøyd over ham mens han sov.Betraktet ham. Det var han sikker på.

Munken Ling satte seg opp i sengen og så seg rundt. Solenhadde bare så vidt begynt å gå ned, smertene hadde sendtham tidlig i seng.

– Er det noen der? Smertene sirkulerte, han klarte ikkefinne ut om det var ryggen, magen eller brystet det var noegalt med. Han kunne høre de unge munkene snakke nede påtempelplassen – de siste, vestlige turistene var på vei ut.

Ling trosset smertene og reiste seg. Han hadde fortsatt enfornemmelse av at det var noen i rommet. Men det var ingen åse. Han klarte ikke å finne sandalene sine og vaklet på nakneføtter bortover steingulvet. Det var kaldt. Kanskje jeg hol-der på å få en blodpropp, tenkte han. Han hadde vanskeligfor å trekke pusten. Tungen hadde svulmet opp, og han vak-let. Et øyeblikk holdt han på å miste fotfestet, men visste athan måtte holde seg på bena. Falt han nå, kom han ikke oppigjen. Han trakk pusten dypt og kjente en brennende følelsened gjennom luftrøret og lungene.

– Hjelp meg! forsøkte han å rope. Men stemmen var forsvak, og ingen hørte ham. – Hjelp meg!

Ling gikk ut i en smal, fuktig gang og inn i et annet rom.

13


NOT PRINT READY!

Svakt, oransje sollys trengte inn gjennom takvinduet. Hanstuderte kroppen sin. Det var ingenting å se. Hverken påarmene, magen eller brystet. Et kraftig smertestikk fikk dettil å svimle for ham. Et øyeblikk lukket han øynene. Ga oppå kjempe imot og forsvant inn i et mørke av grenseløst ube-hag. Så fikk han et øyeblikks ro. Smertene kom i små støtsom hver gang var kraftigere enn det forrige. Nå hadde hanet pusterom.

Hendene skalv da han åpnet skuffen og lette igjennomden med famlende bevegelser. Endelig fant han det han letteetter: et lite, oppskrapt lommespeil. Han så seg selv i spei-let. Et ansikt fullt av frykt. Ling trakk lendekledet litt nedog holdt speilet opp så han kunne se den nederste delen avryggen. Så holdt han pusten.

– Gode Gud, hvisket han og slapp speilet. – Hva er dette?Det eneste svaret han fikk, var lyden av speilet som gikk

i knas mot gulvet.

Den gammeldagse mynttelefonen på veggen så langt fra utsom noen reddende engel, men den var hans eneste sjanse.Han slepte seg bort til den. En ny smertebølge fikk ham til åstoppe opp. Det føltes som en evighet. Han åpnet øynene også på mynttelefonen han hadde vært så inderlig imot at desatte opp. Myndighetene forlangte det på grunn av de besø-kende turistene – hvis det tilstøtte noen av dem noe, måtteman kunne tilkalle hjelp. Av samme grunn sto nummeret tilnødsentralen med store tall på veggen, og ved siden av sto enkrukke med mynter. Ling strakte hånden frem og forsøkte ånå krukken; han fikk fatt i kanten på den, men mistet balan-sen og måtte støtte seg til veggen. Skår og mynter utovergulvet. Ling nølte. Tanken på å bøye seg ned virket uover-kommelig. Og skulle en av hans siste handlinger i verdenvirkelig være å bøye seg ned etter de skinnende myntene hanhadde brukt det meste av livet på å forsake? Men han villeikke dø ennå og tok opp en mynt med skjelvende hender,puttet den i telefonen og slo de tre sifrene som sto skrevetpå veggen.

14


NOT PRINT READY!

– Kom igjen, kom igjen, hvisket han anstrengt.Endelig lød det en kvinnestemme: – Nødsentralen.– Dere må hjelpe meg!– Hva dreier det seg om? Hvor ringer De fra?Stemmen i røret var rolig og fattet. Nesten mekanisk.– Jeg brenner. Jeg …Ling tidde og snudde seg. Det var noen der, han var helt

sikker. Noen som holdt øye med ham. Han gned seg i øynene,men det hjalp ikke, kan kunne ikke se noen. Hvem ville gjørenoe slikt mot ham?

– Jeg må vite hvor De er, sa kvinnen.– Hjelp meg … For hvert ord han uttalte, gikk det et smer-

testikk fra ryggen opp gjennom halsen til munnen og denoppsvulmede tungen.

Kvinnen avbrøt vennlig, men bestemt: – Hva er navnet?– Ling. Ling Zedong, jeg … Hjelp meg! Huden min … den

brenner!– Herr Ling … Hun var utålmodig nå. – Hvor befinner De

Dem akkurat nå?– Hjelp meg!Han bråstoppet. Plutselig var det som om noe inni ham

raste sammen. Som om verden rundt ham trakk seg et skritttilbake og etterlot ham i en tilstand av uvirkelighet. Lydeneforsvant. Den spredte latteren fra gårdsplassen. Og stemmeni røret. Tiden sto stille. Han befant seg i en ny verden. Eller påterskelen til en annen verden. Det rant blod ut av nesen hans.

– Hva er det som skjer? hvisket han. – Det er så stille.I det samme slapp han røret.– Hallo? lød den mekaniske stemmen fra telefonrøret som

hang og dinglet. – Hallo?Men Ling hørte den ikke. Han vaklet et par skritt mot

vinduet. Han så på de tre glassene i vinduskarmen. Det varvann i det ene – kanskje det ville hjelpe. Han grep etter det,men fikk ikke ordentlig tak i det. Isteden forsvant det ut avvinduet og ble knust mot steinhellene i gården.

Munkene nedenfor så opp. Ling forsøkte å signalisere tildem. Han så munnene deres bevege seg, men hørte ingenting.

15


NOT PRINT READY!

Ling kunne både smake og kjenne blodet som rant ut avnesen hans. – Gode Gud, stønnet han. – Hva er det som skjermed meg?

Et øyeblikk følte han at han var på vei til å bli utvisket.Som om han var redusert til en brikke i et annet menneskesdrøm, et menneske som holdt på å våkne. Og han kunne ikkekjempe imot. Lydene rundt ham var borte. Han falt. Landetpå ryggen og så opp. Det var helt stille rundt ham. Så smiltehan og strakte hånden opp i luften. Der taket hadde vært foret øyeblikk siden, var det nå fritt utsyn til de første, svakestjernene på nattehimmelen.

– Det er så stille, mumlet han. – Venus. Og Melkeveien.

* * *

De andre munkene kom stormende inn i rommet og bøydeseg over ham. Men Ling så dem ikke. Den utstrakte håndenhans falt slapt ned. Han hadde et smil om munnen.

– Han har forsøkt å ringe. En av munkene sto med røreti hånden. – Til nødsentralen.

– Ling! En av de andre munkene – den yngste, ikke stortmer enn en stor gutt – forsøkte å komme i kontakt med ham.– Ling. Kan du høre meg?

Intet svar. Den unge munken så opp på de andre. – Haner død.

Alle tidde. Bøyde hodet et øyeblikk. Flere av dem fikk tåreri øynene. Den eldste munken brøt tausheten:

– Hent Lopøn. Vi har ikke lang tid.En av de andre ville sende gutten, men den eldste stoppet

ham. – Nei, gå og hent ham du. Gutten har aldri opplevddette. La ham bli her og oppleve det.

Munken løp av gårde, og gutten så på den eldste avmunkene.

– Hva er det som skal skje? spurte han engstelig.– Phowa. Vi skal sende sjelen videre. Snart kommer

Lopøn.– Phowa?

16


NOT PRINT READY!

– Phowa hjelper sjelen videre. Gjennom kroppen og utgjennom hodet. Vi har bare noen få minutter.

– Hva skjer hvis vi ikke rekker det?– Vi rekker det. Lopøn er rask. Kom, hjelp meg. Han kan

ikke ligge her.Ingen reagerte.– Ta i. Gutten og de to andre munkene grep tak i Lings

ben.De løftet ham opp og la ham på sengen.Han lå litt på siden. Da den eldste munken ville rulle ham

helt over på ryggen, fikk han øye på noe.– Hva er dette? spurte han.De andre kom nærmere for å se.– Se. Der på ryggen hans.Alle sto nå bøyd over den døde munken.– Hva er det? spurte gutten.Ingen svarte. De sto bare tause og stirret på det besynder-

lige merket som hadde vokst frem på ryggen til munken Ling.Det bredte seg fra skulder til skulder og halvveis nedoverryggen. Som en tatovering eller et brennemerke.

Eller som om det hadde vært brann i ryggen hans.


NOT PRINT READY!


NOT PRINT READY!

2 3 4 5 7 8 9 10 13 14 15 7 18 19 2

1 2 3 47 8 9

12 13 1417 18 1

611 16

257 8 9 10 11

12 13 14 15 1617 18 19 25

1 2 3 4 5 67 8 9 10 11

12 13 14 15 1617 18 19 20

21 22 23 24 22 3 4 5 68 9 10 11

7 8 9 10 1112 13 14 15 1

17 18 19 25

Handlingsmettet dansk thriller som tar utgangspunkti spørsmålet om godt og ondt. Boken gikk rett inn på bestselgerlisten ved utgivelsen i Danmark.

Niels Bentzon er politi i København og en dreven forhandler. Det er han som dukker opp når en hjemvendt soldat truer med å begå selvmord eller en psykopat tar kvinner og barn som gisler. Han er vant til å se fortvilelsen og ondskapen i øynene.

Men en desemberdag i 2009 vendes tingene på hodet da politiet via Interpol mottar en advarsel: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen. Det hele synes å ha tilknytning til den gamle jødiske myten om de 36 rettferdige som skal holde ondskapen i sjakk. Og pilen peker nå mot København.

Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark. Men hvem fortjener betegnelsen «god»? Oppgaven synes umulig. Først da han møter astrofysikeren Hannah Lund, blir det fart i saken. Hannah Lund mener nemlig at hun kan se et system i det som skjer – et system av nesten guddommelig karakter.

«... åndeløs action, psykologisk dybde og meget tankevekkende temaer ... denne boken åpner nye perspektiver for krimsjangeren.»NELE HENDRICKX, FORLAGET DE GEUS, NEDERLAND

Om Den siste gode mann skrevanmelderne i Danmark:

«Boken har de uforutsigbare kvalitetene som kan sikre den en topplassering på bestselgerlistene ... Språket er mesterlig og personene levende og interessante ... en imponerende thriller med et stort potensial ... plasserer seg et sted mellom Dan Brown og Stieg Larsson.»DBC (DANSK BIBLIOTEKS CENTRAL)

«De to forfatternes klare styrke er at de i et høyt tempo kan fortelle en fengende og underhol-dende historie. Det virker som om filminstruktø-rens evne til å skape scener og lage en cliffhan-ger har vært en fordel å ha i makkerskapet – i hvert fall er nettopp denne kvaliteten forbilledlig utnyttet.» METTE HØJBJERG, POLITIKEN

«Heseblesende spenning ... Masser av tempo, drama og action.»MARIE LOUISE TOKSVIG, EKSTRA BLADET

«… spennende og effektivt konstruert, veksler hele tiden mellom forskjellige steder og perso-ner, og plottet er både overraskende og elegant konstruert. Leseren kan ikke annet enn å la seg rive med av den spennende handlingen, og slutten er til de grader overraskende. Personbe-skrivelsene har psykologisk dybde, bokens temaer er tankevekkende, og legger man sammen alt dette, får man en særdeles overbevisende og svært annerledes versjon av en moderne krim.»ARNE LARSEN, LITTERATURSIDEN.DK

A.J. KAZINSKI er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund (t. v.) og forfatteren Jacob Weinreich (t. h.). Den siste gode mann er deres debut som spenningsforfattere.

Boken ble allerede før utgivelsen i Danmark solgt til12 land, blant annet England, USA og Japan. Filmrettig-hetene er solgt til Zentropa, der Lars von Trier er deleier.

Anders Rønnow Klarlund debuterte som romanforfatter i 2009. Han har skrevet og instruert flere spillefilmer. Jacob Weinreich debuterte som forfatter i 2001 og har skrevet en rekke romaner for ungdom.

A. J. KAZINSKIA. J. KAZINSKI

FORFATTERFOTO: MIKKEL ØSTERGAARD

DESIGN OG ILLUSTRASJON: KULSETH & CO

A. J. K

AZ

INSK

I A

. J. KA

ZIN

SKI

9 7 8 8 2 0 5 4 0 6 7 0 4

«... en imponerende thriller ... plasserer seg et sted mellom Dan Brown og Stieg Larsson.»DBC (DANSK BIBLIOTEK CENTRAL)

Rygg: 43 mm Format: 133 x 211 mm

Documents

Den siste gode mann