”Den gode dagen”Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

Samhandlingskonferanse

04.11.2010

Rådgiver Pål Ove VadsetSeksjon for organisasjons- og lederutvikling

Dagens agenda: ”Den gode dagen”

- Bakgrunn – dagens utfordringer og mulighetsrom

- Pasientforløp

- Hvordan få til samhandlende (standardiserte) pasientforløp?1. Gjøre det sammen

2. Felles mål

3. Beste praksis

- Konklusjon: Vi må samhandle om ”Den gode dagen”

1. Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester

2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom

3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

BEKYMRINGSFULLT?

Dagens (og framtidas) utfordringer

Hver mann sin høne… Mars 2004

”Landets eggprodusenter klarer ikke å skaffe nok egg til påske, og nordmenn står overfor en gjentakelse av den krisen som truet julen: Omfattende eggtørke.

Frps folkevalgte Øystein Hedstrøm er seg sitt ansvar bevisst og ville i den muntlige spørretimen onsdag vite hva landbruksminister Lars Sponheim (V) har tenkt å foreta seg i sakens anledning.

– Vi mangler 3,3 millioner egg. Vil landbruksministeren senke tollvernet i den perioden norske produsenter ikke klarer å skaffe nok, spurte Hedstrøm.

Visepresident Inge Lønning (H) været straks en anledning til å vri av seg en vittighet der han tronet over ordskiftet i salen. – Har landbruksministeren et gullegg som svar på dette, spurte han. Salen humret.

– Ja, president, det kunne være fristende å si hver mann sin høne, repliserte Sponheim. Høylytt latter blant folkevalgte, pressefolk og betjenter...”

Kilde: http://www.dagligvarehandelen.com

Innen de fleste bransjer i dag står kundens behov i sentrum, og danner grunnlaget for de varer el. tjenester som tilbys. Det paradoksale er at man samtidig overfører ansvar og jobb til kundene: Eks: Bensinstasjoner, IKEA, dagligvarehandel, banktjenester, kjøp av aksjer, flyreiser med mer.

Resultatet: Fornøyde kunder med bedre tilgang på varer/tjenester og opplevelse av et godt servicenivå, og med lavere kostnader for (både kunde) og tilbyder …

Ansvar og jobb overføres til kundene…

Er det grunn til bekymring for framtida?

• Vi har mye ressurser til helsehjelp • Den teknologiske utviklingen er stor• Ansatte i helsesektoren er svært dedikerte• Pasientene kan, (ønsker) og bør bli mer selvbetjente

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Prosjektet: Min helse som SeniorHensikten med prosjektet er å tilby den eldre befolkningen

i de nordlige regionene i Europa forbedret helse og trygghet

samt gjøre det mulig for dem å leve et mer sunnere og aktivt liv.

Produktene og tjenestene fokuserer på mobile trygghets-

alarmer, behandling, selvmedisinering og sosial

nettverksbygging. Utviklingen av produktene og tjenestene

vil foregå i nært samarbeid med eldre, helse- og velferdspersonell,

IKT bedrifter og helse- og velferdsforskere.

Gjennom utprøvninger i Sverige, Norge og Nord Irland vil

utviklingen av produktene og tjenestene bli evaluert og forbedret

Hva ville du verdsatt hvis du selv el. en av dine nærmeste ble alvorlig syk?1. Rask tilgang til vurdering og hjelp.

2. Møtt av hyggelige, velmenende og kompetente mennesker som kan gi meg en behandling som virker.

3. Under hele forløpet et behov for å bli sett, lyttet til og tatt omsorgsfullt og trygt hånd om.

4. Raskest mulig kommer hjem igjen

Målet med nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten er tjenester som:- er virkningsfulle- er trygge og sikre- involverer brukerne og gir dem innflytelse- er samordnet og preget av kontinuitet- utnytter ressursene på en god måte- er tilgjengelige og rettferdig fordelt

Standardiserte pasientforløp

• Pasientforløp – det pasienten opplever på veien..

”Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene.

Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.” (St.meld. nr 47 Samhandlingsreformen)

• Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) – forventet norm..

”… en dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert pasientgruppe, forankret i faglig evidens, og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater…”

Standardiserte pasientforløp

• Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) synes å ha positiv effekt på - Pasienttilfredshet- Kontinuitet i behandlingen - Kontinuitet i informasjon til behandlere og pasienter- Kvaliteten på behandling- Gjennomsnittlig liggetid innen visse diagnoserelaterte grupper og operasjoner

- Kostnader (kortere liggetid og redusert bruk av laboratorieprøver og røntgenundersøkelser)

• Innen psykiatri er funnene færre og mindre ensartet… Mange mener imidlertid at standardiserte pasientforløp også har noe for seg innenfor psykiatrien, men det er visse utfordringer…

Artikler av interesse:”Notat 07 Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer – en foreløpig oversikt utgitt av Kunnsskapssenteret”

"Are the outcome of clinical pathways evidence-based? A critical appriasial of clinical pathway evaluation research" av El Baz m.fl. fra 2007.

"Do clinical pathways really improve clinical performance in mental health settings?" av B Emmerson et al. Fra 2006.

Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

1. Gjøre det sammen..

2. Felles mål

3. Beste praksis

1. Gjøre det sammen..

2. Felles mål

Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

3. Beste praksis

- Vi må møtes

- Ville hverandre vel

- Etablere en god struktur

Vi må møtes…

1

Mottak av pasienter

Pasient fra fastlege/legevaktPasient direkte inn

Henvendelse til AMK

Sykepl.Koordinator AMK

MKTPårørendeHenvisning

Ambulanse persLege

PIMSDoculiveBordlisteAMIS

UtstyrAMK-sentralAkuttmottak

Variasjon (døgn/årstid)EpidemiHastegradInnleggelses-diagnose

Rutiner/prosedyrerKapasitet

Erfaringstall

2

Diagnose av pasient

3

Etterprøve pasientens diagnose

5

Behandle pasient

6

Utskriving av pasient

TurnuslegeAss.lege

Med.studentSykepl.Pasient

PårørendeMKT

PIMSDoculiveBordlisteUtstyrAkuttmottak

KompetanseRutineKapasitetInstruks ass.lege

Pasient ikke behov for innleggelsePasient ferdigbehandlet/poliklinisk

Pasient til undersøkelse

Rekvisisjon røntgenPrøver til lab

Ass.legeRadiografRadiologMKTSykeplBioingPortør

7

Transport av pasienter

4

Plassering av pasienter

PortørerUtstyrPlanleggingsverktøy

Lab utstyrRøntgenutstyrDoculivePACS-webQ

Diagnostiert pasient

Ønske fra legeKapasitetRutine

Koordinator (hjerte/lunge/med)Ansv. legeAnsv. spl akuttmAvd.spl

TelefonRunde på huset

Pasient til avdeling

LegeSykeplHjelpeplMKT

AvdelingUtstyr

KompetanseRutineKapasitet

Diagnose

RutineKompetanseHjemmesituasjonKapasitet

LegeSykepl.Postsekr.MKT

Pasient utskrevet og forlatt sykehuset

Behov for transport

HastegradBestillingKapasitet

Pasientforløp

Ville hverandre vel..Helse- og sosialdirektør Nils Martin Andersen i Drammen kommune

mener at trylleformularen for å lykkes i jobben er å ville hverandre vel.

”– Jeg mener at kommune, sykehus og andre samarbeidspartnere som stat, politikere, pasienter, pårørende med flere skal gjøre hverandre gode. Å ville hverandre vel mener jeg er trylleformularen, sier Nils Martin Andersen, som har Nils Arne Eggen og hans fotballfilosofi i tankene.

– Vi må få fram det beste i hver og én. Jobbe mot et felles mål som er å øke behandlingskapasiteten. Da må det være en god sirkulasjon: flere kommer hjem slik at flere får plass på sykehuset, sier Andersen.

Kilde: http://www.drammen.kommune.no/no/Nyheter/2010/Helse--og-sosialdirektor-pa-plass/

Etablere en god struktur..

1. Struktur er et virkemiddel for å nå et mål.

2. En god struktur gjør samhandling lettere ved at ansvar og myndighet fordeles, noe som gir orden og forutsigbarhet…

3. Nettverksorganisering kan være en god måte ”å gjøre det sammen” på:- Alle parter er likeverdige uavhengig av størrelse el. plassering i pasientforløpet (verdikjeden)- Utløser kunnskapsspredning og gir grunnlag for nye løsninger- Gir lavere kostnader og økt innovasjon

1. Gjøre det sammen..

2. Felles mål

Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

3. Beste praksis

- Pasienten i sentrum

- ”Den gode dagen”

- Pasientgruppe(r)

Pasienten i sentrum?

Spesialisthelsetjenesten

Medisinsk helbredelse

Kommunehelsetjenesten

Funksjonsnivå og

mestringsevne

Pasienten

Den gode dagen (og evt. en strafferunde)

”Mitt liv er ingen linje… Bommer jeg på målet får jeg gjerne en strafferunde”

Aktiv(jobb el annen

meningsfylt aktivitet)

Bo hjemme

Matlyst

God natts søvn

Stå opp

Sykdom under

kontroll

Legevakten

Akuttmottak

Observasjon

Behandling

RehabiliteringUtkrivning

”Den gode dagen”

”Strafferunden” i spesialisthelsetjenesten

Prosentual fordeling av pasienter i AKM (Bordliste 2004, N = 1000)

Intoksikasjon4 % Spørsmål om DVT

4 %Blødning tarm

5 %

Multitrauma6 %

Spørsmål om Hjerneslag6 %

Tungpust7 %

Lungebetennelse8 %

Brudd17 %

Brystsmerter21 %

Smerter Abdomen22 %

Hvilke(n) pasientgruppe(r)?

1. Gjøre det sammen..

2. Felles mål

Hvordan få til samhandlende pasientforløp?

3. Beste praksis

- Faglige rutiner

- Effektive løsninger

- Kompetanse

Faglige rutiner - Effektive løsninger - Kompetanse

- Beste praksis smelter sammen i gode standardiserte og samhandlende pasientforløp

- Pasienten må stå i sentrum!

- Det innebærer å sikre ”Den gode dagen” i størst mulig grad…

- Utøve hjelp til selvhjelp

Aktiv(jobb el annen

meningsfylt aktivitet)

Bo hjemme

Matlyst

God natts søvn

Stå opp

Sykdom under

kontroll

”Den gode dagen”

Faglige rutiner - effektive løsninger - kompetanse

Studier har vist at hjemmebasert opplæring og oppfølging kan føre til:

– Stabilisering av den kroniske sykdommen

– Hindre senskader

– Færre sykehusinnleggelser

– Økt trygghet, livskvalitet

Ca. 200 000 diabetikere i Norge. Årlig samfunnskostnad på 10 mrd. En stor andel av

disse midlene går til behandling av senskader som følge av sykdommen:

Hjerte- og karsykdommer, synsskader, amputasjoner, diabetessår el. nyreskader.

For pasienter med diabetes kan tilstanden monitoreres vha. blodsukkernivåer,

som kan overføres direkte til helsetjenesten. To gevinstpotensialer: Akuttberedskap

ift personer som har spesielt vanskelig for å regulere blodsukkeret sitt, samt et

langsiktig potensiale ift. å få et riktigere bilde av pasientens historiske blodsukkerdata

Konklusjon:Vi må samhandle om ”Den gode dagen”

Aktiv(jobb el annen

meningsfylt aktivitet)

Bo hjemme

Matlyst

God natts søvn

Stå opp

Sykdom under

kontroll

”Den gode dagen”

1. Til det beste for pasienten

2. Faglig riktig, og beste praksis

3. Ressurseffektivt