%d8st september

Sak 293/14-123 – 29.09.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for å ha bortvist ham fra morens leilighet i 24 timer og deretter ilagt ham

besøksforbud overfor moren.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Det fremkom at As mor ikke ønsket A til stede i sin leilighet, og fikk bistand fra politiet. A fikk beskjed

om å holde seg borte i 24 timer. Dagen etter anmeldte As mor A for truende adferd og ba om

besøksforbud. Politiet ila besøksforbud samme dag. Denne ble påklaget av A og retten opprettholdt

politiets beslutning.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til

straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold.

A påklaget saken til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem.

Sak 484/14-123 – 29.09.2014

ANMELDELSE FOR KRENKENDE ADFERD

A anmeldte polititjenesteperson B for krenkende adferd som følge av at A var blitt stanset mens han

kjørte tur for å se på Den store styrkeprøven. A opplyste at han var blitt nektet å kjøre samme trasé

som sykkelrittet.

Spesialenheten mottok Bs redegjørelse.

B opplyste at det var nedlagt forbud mot følgebil under rittet. A var observert sammen med et av

sykkellagene. Videre hadde han i bilen sykkelutstyr, mat etc. som kunne tyde på at han kjørte

følgebil.

Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å gjennomføre trafikkontroller i medhold av

vegtrafikkloven § 10.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.


straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 519/14-123 – 29.09.2014


A anmeldte politiet for trakassering. Han viste til at han gjentatte ganger den senere tiden var blitt

stanset av politiet.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg.

Der fremgikk at A var blitt stanset tre ganger i juli, og var betegnet ”Kontroll av kjøretøy”. A var blitt

dimittert alle gangene uten merknader.

Spesialenheten viste til at politiet kan stanse førere av kjøretøy for kontroll i medhold av

vegtrafikkloven § 10.

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet

på et vis som kunne lede til straffansvar.



A påklaget saken til Riksadvokaten, som ikke har tatt saken til følge.

Sak 926/13-123 – 25.09.2014

BORTKOMMET HEROINBESLAG

Et politidistrikt meldte om at det var kommet bort et narkotikabeslag ved en politistasjon.

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets dokumenter. Polititjenesteperson A ble avhørt som

vitne.

Det fremkom at politiet hadde tatt beslag i ca. 1,1 gram heroin. I følge rapport om beslag ble beslaget

oppbevart i en safe ved politistasjonen. Da beslaget skulle gjøres opp, lå ikke beslaget i safen og det

er heller ikke senere gjenfunnet. A forklarte at det var gjort flere undersøkelser og henvendelser for å

finne igjen beslaget. På det aktuelle tidspunktet var det ingen form for kvitteringssystem i forbindelse

med droppsafen. Dette er nå endret ved at det er innført nye rutiner ved bruk av droppsafen. A

forklarte også at han nå hadde tilgang til saksbehandlingssystemet slik at han til enhver tid kunne se

hva som var beslaglagt og føre kontroll med at det faktiske beslaget stemte med opplysningene i

saksbehandlingssystemet.

Spesialenhetens etterforsking hadde ikke kunnet avdekke årsaken til at beslaget var blitt borte,

herunder om det var forsvunnet som følge av en straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 284/14-123 – 25.09.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

A anmeldte to polititjenestepersoner (B og C) for ulovlig maktbruk mot ham på legevakten. A, som

hadde brystsmerter og er hjertepasient, ble kjørt til legevakten. Han mente imidlertid at han skulle

bli kjørt direkte til sykehuset, og ble redd, snakket høylytt og protesterte da han ble kjørt til

legevakten. Helsepersonell ringte politiet, som ankom. De tok tak i As armer og bøyde dem på

ryggen. Armene ble holdt fast mens A ble trillet inn på legevakten. A fikk bloduttredelser på armene

som følge av B og Cs opptreden.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Journal fra legevakten og politiet ble innhentet.

Det fremgikk av journalen at A hadde vært fysisk truende og hadde slått etter politiet.

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at B og C hadde handlet

på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til As adferd og at B og Cs opptreden måtte ses i

lys av hvilken melding de hadde mottatt fra AMK.



Sak 595/14-123 – 24.09.2014


A anmeldte riksadvokaten for grov uforstand i tjenesten.

A har inngitt en rekke anmeldelser mot tjenestepersoner.

Spesialenheten viste til at anmeldelsen mot riksadvokaten fremsto som et rent utslag av misnøye

med de påtalevedtak som er truffet og hvor klageadgangen i sakene er uttømt.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at riksadvokaten hadde handlet på et vis som kunne lede til

straffansvar.



A har påklaget henleggelsen til Riksadvokaten.

Sak 297/14-123 – 23.09.2014


A anmeldte politiet. A hadde anmeldt en person (B). A opplyste at han hadde vært hos politiet og

hørt igjennom lydopptaket av Bs forklaring. A viste til at lyden på opptaket var dårlig og ujevn, og

mente at politiet kunne ha tuklet med lyden og opptaksutstyret.



A påklaget henleggelsen. Riksadvokaten opprettholdt denne. A har i ettertid trukket sin anmeldelse

idet han senere hadde fått tilgang til et opptak hvor lyden var ok.

Sak 364/14-123 – 23.09.2014


A anmeldte polititjenesteperson B for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med ransaking hjemme

hos A. A viste til at beslutningen var ugyldig fordi datoen var løpt ut. Videre skulle beslutningen ha

vært forelagt retten, ikke påtalemyndigheten. A mente også at det skulle ha vært vitner til

ransakingen, at det ulovlig ble tatt beslag i våpen og ammunisjon og at politiet ransaket rom som ikke

tilhørte ham.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter, hvor det fremgikk at A var mistenkt for innførsel av

dopingmidler.

Det fremkom at retten hadde besluttet ransaking hos A. Ransakingen ble gjennomført innen den

tidsperioden som beslutningen gjaldt. Det var tre polititjenestepersoner til stede under ransakingen,

samt at A var til stede. Det ble tatt beslag i bl.a våpen og ammunisjon.


Sak 363/14-123 – 23.09.2014

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

A anmeldte politiadvokat B for maktmisbruk. A mente at beslutningen om ransaking skulle ha vært

fattet av retten, ikke av B.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter, hvor det fremgikk at A var mistenkt for innførsel av

dopingmidler.

Det fremkom at retten, etter påtegning fra B, hadde besluttet ransaking hos A.

Med bakgrunn i sakens opplysning, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet

på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

Sak 371/14-123 – 22.09.2014


A anmeldte et politidistrikt og flere navngitte polititjenestepersoner for fabrikkering av siktelser mot

henne, tyveri, partiskhet, brudd på taushetsplikten m.m.

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets dokumenter.

Det fremkom at A ble pågrepet grunnet mistanke om medvirkning til falsk anmeldelse. As

anmeldelser knyttet seg til politiets etterforsking, behandling av beslag, besøksforbud m.m.

Spesialenheten viste til at anmeldte forhold var utført i 2011. Saken mot henne ble henlagt i februar

2012, og A hadde trukket klagen. Et eventuelt straffansvar ville være foreldet, jf. straffeloven § 66

første ledd, jf. § 67, og tap av stilling var ikke ansett som mulig reaksjon.

For de øvrige anmeldte forhold som ikke var foreldet, ble det ikke ansett sannsynlig at politiet hadde

handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.



A påklaget Spesialenhetens henleggelse. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

Sak 521/14-123 – 19.09.2014

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA BESVART HENVENDELSE

A anmeldte politiet for ikke å ha besvart hans e-post vedrørende anmeldelse. A viste til

forvaltningsloven § 11.

Det fremgikk av Strasak at det var registrert undersøkelsessak, og denne var henlagt utenfor

straffesak.


straffansvar.


straffbart forhold, jf straffeprosessloven § 224 første ledd.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens henleggelse.

Sak 507/14-123 – 19.09.2014

ANMELDELSE AV TIDLIGERE POLITITJENESTEPERSON

A anmeldte en tidligere polititjenesteperson (B) og flere personer som ikke har tilknytning til politiet.

A anførte at B i de siste 7 årene hadde bygget opp firmaer ved bruk av kriminelle metoder, og at han

hadde begått en rekke kriminelle handlinger mot A og hennes ektemann.

Det fremgikk av folkeregisteret at B ikke hadde vært ansatt i det offentlige etter 2007.

Det falt utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen mot B, jf. påtaleinstruksen § 34-5

tredje ledd.

Saken ble avvist.

Sak 597/14-123 – 19.09.2014

ANMELDELSE FOR URIKTIG PÅGRIPELSE

A anmeldte en rekke norske og utenlandske myndigheter, herunder politiet. Han viste til at han var

blitt pågrepet av politiet, og at de hevdet han var psykotisk. Han ble fraktet til sykehus og

tvangsmedisinert i tre måneder.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg.

Det fremkom at politiet hadde vært i kontakt med A ved flere anledninger det siste året, og at han

ved disse hendelsene har vært ansett å ha psykiske problemer.

Spesialenheten fant ikke å iverksette etterforsking.



Sak 924/13-123 – 19.09.2014

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING

A anmeldte polititjenesteperson B for å ha kjørt uniformert tjenestebil over i motgående kjørefelt slik

at A måtte svinge ut av veien for å unngå kollisjon. As bil ble påført skade.

B ble avhørt som mistenkt. C ble avhørt som vitne.

B opplyste at hun hadde fått innvilget trening i arbeidstiden og at hun kjørte tilbake fra

treningssenteret mot tjenestestedet. Hun ble liggende bak en traktor. Hun snakket i mobiltelefonen,

og oppdaget at ledningen til handsfreesettet hadde hengt seg fast i tjenestebeltet. Hun forsøkte å

løsne ledningen, så ned et øyeblikk, og kom noe over i møtende kjørefelt fordi vegen svingte til

høyre. Hun svingte tilbake til sitt kjørefelt før motgående bil passerte.

Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3. Skyldkravet er uaktsomhet. Spesialenheten fant

det hevet over enhver rimelig tvil at B under kjøringen var uoppmerksom og at hun som følge av

dette kom over i motgående kjørefelt. Hun skapte med dette en farefull situasjon, og handlet

uaktsomt.

B ble ilagt bot på kr 5 000. Hun vedtok forelegget.

Sak 532/14-123 – 19.09.2014

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

Spesialenheten ble av et politidistrikt underrettet om at polititjenesteperson A var mistenkt for

brudd på taushetsplikten. Politiet hadde spanet mot en person (X) grunnet mistanke om salg av

smuglersprit. Politiet aksjonerte samme dag mot X etter å ha observert at X gikk frem og tilbake

mellom sin bolig og nærliggende leilighet bærende på noe som klirret. X opplyste at hun hadde

flyttet alkoholen fordi hun via sitt barnebarn Y hadde blitt varslet om at politiet var på sporet av

henne. Y ble pågrepet og avhørt. Han forklarte at han samme morgen hadde mottatt SMS fra en

venn Z om at ”beddo´n er ute”. Beddo´n er et lokalt slenguttrykk for politiet. Zs opplysning til Y tydet

på at A kunne ha gitt opplysninger om spaningen. Z var As svigersønn.

Spesialenheten innhentet rapport om spaning, beslagla mobiltelefonene til X og Y og beslagla

teledata knyttet til tjenestemann As telefoner. Tingretten besluttet ransaking av As bopel. A ble

siktet for overtredelse av straffeloven § 121 annet ledd om brudd på taushetsplikten under særlig

skjerpende omstendigheter. Han ble pågrepet og avhørt. Z ble avhørt som vitne. Mobiltelefonene til

Z og As kone ble beslaglagt og gjennomgått. Kripos har bistått med å undersøke As søk i politiets

oppdragslogg.

A forklarte at han var hjemme den aktuelle dagen grunnet sykdom. Han logget seg inn på politiets

oppdragslogg og leste om spaningen. Han fattet interesse for saken siden spaningen skjedde i

nærheten av hans hjem. Han sendte SMS til svigersønn Z for å høre om han kjente vedkommende. Z

besvarte meldingen. A ba ham holde seg unna. Z forklarte at han hadde mottatt melding fra A. Z

sendte melding til Y for å varsle om at politiet spanet på X. Spesialenheten har innhentet de aktuelle

meldingene. Etter løslatelsen har A opplyst at han videreformidlet opplysningene om spaningen til

sin kone, og at det var hun som hadde kommunisert videre med Z.

Spesialenheten fant det bevist at A hadde gitt opplysninger om spaningen. Dette er opplysninger som

omfattes av taushetsplikten etter politiregisterloven § 23. Unntakene i politiregisterloven § 24-34

kom ikke til anvendelse. Både de subjektive og objektive vilkår for straff var oppfylt og A ble ilagt

forelegg på kr 15 000.

A har ikke vedtatt forelegget og saken sendes til retten for berammelse av hovedforhandling.

Sak 229/14-123 – 18.09.2014

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG ETTERFORSKING

A anmeldte et politidistrikt for å ha brukt en sak om falsk forklaring som en ”hvit inngang” for å

gjennomføre etterforskingsskritt mot A i en forsvinnings-/drapssak.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Politiet opprettet anmeldelse mot A for falsk forklaring. A hadde selv tatt kontakt med politiet og ga

opplysninger som vitne i en forsvinningssak. Rekonstruksjonen som ble gjennomført på bakgrunn av

As forklaring viste at A hadde forklart seg falskt. Han ble deretter pågrepet og det ble gjennomført

ransaking av hans bolig og bil. Også As foreldre ble avhørt og deres bil ransaket. Det ble tatt beslag i

mobiltelefoner, datamaskin etc., og elektroniske spor ble gjennomgått.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var begått straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til

at det etter påtalemyndighetens syn var skjellig grunn til mistanke om at A hadde avgitt falsk

forklaring og at det var grunnlag for pågripelse og ransaking.



A har påklaget Spesialenhetens henleggelse.

Sak 396/14-123 – 18.09.2014

TRAFIKKULYKKE MED PERSONSKADE

Et politidistrikt underrettet Spesialenheten om trafikkulykke. Polititjenesteperson A hadde kommet

over i motgående kjørefelt og kollidert med et kjøretøy. Føreren av det sivile kjøretøyet ble skadet.

Det oppsto også materielle skader på begge bilene.

A ble avhørt som mistenkt. Den andre føreren (B) ble avhørt som fornærmet. Illustrasjonsmappe og

politiets oppdragslogg ble innhentet.

Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31 første ledd. Skyldkravet er uaktsomhet.

Et sentralt moment ved aktsomhetsvurderingen er i hvilken grad bilføreren hadde mulighet til å

innrette kjøringen i forhold til potensielle faremomenter. Skyldes hendelsen plutselige og

upåregnelige hendelser, vil det lettere måtte konstateres at kjøringen likevel var aktsom.

Spesialenheten fant det hevet over enhver tvil at ulykken skyldtes uaktsomhet fra As side ettersom

bilen han førte kom over i motsatt kjørefelt. Spesialenheten bemerket at det å bli blendet av solen

ikke kan anses som unormalt ved bilkjøring, og at kjøreadferden til enhver tid må tilpasses slike

situasjoner som erfaringsmessig kan oppstå. Selv om A ikke opplevde solen som sjenerende forut for

ulykken, burde han vite at han kjørte mot solen. Han var også lokalkjent på strekningen.

A ble ilagt forelegg. Han har vedtatt forelegget.

Sak 918/13-123 – 16.09.2014

SELVMORDSFORSØK VED OSLO LUFTHAVN

Et politidistrikt varslet Spesialenheten om at en person (A) hadde forsøkt å ta sitt liv på et venterom

ved politiposten ved Oslo lufthavn. A skulle transporteres til en annen by, og ble i påvente av at

patruljen som skulle følge ham ankom, satt på venterommet. Han ble ikke visitert. A hengte seg. Han

hadde ikke puls, og ambulanse ble tilkalt. A ble reddet.

Spesialenheten rykket ut. Kripos deltok under utrykningen og foresto åstedsundersøkelse. Det ble

tatt beslag i skjermutskrift for inn- og utpasseringer og overvåkingsvideo. Polititjenestemennene ble

avhørt som mistenkt. Det ble innhentet oppdragslogg og diverse instrukser/retningslinjer for bruk av

arrest og venterom.

I følge påtaleinstruksen § 34-6 tredje ledd skal etterforsking iverksettes dersom noen dør eller blir

alvorlig skadet mens han er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten.

Av politiloven § 10 tredje ledd og politiinstruksen § 9-3 fremgår at før noen innsettes i arrest, skal

vedkommende visiteres og fratas gjenstander som er egnet til å skade dem selv eller andre. I juridisk

teori er det også uttalt at vedkommende, i tillegg til direkte farlige gjenstander, også skal fratas for

eksempel jakke, belte, slips etc.

Spesialenheten viste til at hvorvidt et venterom skal anses som politiarrest, avhenger av den faktiske

bruken. I denne saken var A i politiets varetekt, venterommet ble benyttet som alternativ til celle, A

ble låst inn på venterommet og han oppholdt seg der alene. Spesialenheten fant at venterommet i

denne saken ble benyttet som arrest og at bestemmelsene i politiloven og politiinstruksen kom til

anvendelse.

Spesialenheten mente at det ble opptrådt i strid med politiloven og politiinstruksen da A ble innsatt

på venterommet uten forutgående visitasjon. Polititjenestepersonene burde ha skjønt at de ved

innsettelsen av A faktisk benyttet venterommet som arrest og at de burde ha lest instruksen for bruk

av venterommet. Selv om deres opptreden ble karakterisert som uaktsom, representerte ikke

unnlatelsen av å visitere A en kvalifisert klanderverdig opptreden. Det ble blant annet vektlagt at

politiposten ikke var et ordinært arrestlokale, at oppholdet på venterommet skulle være kortvarig, at

det ble ført hyppig tilsyn med A og at det ikke var opplysninger som tilsa at A ville være til fare for seg

selv. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

For politistudenten og polititjenestepersonene som ankom lufthavnen etter at A var innsatt på

venterommet, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ vurdering. Politimesteren ble bedt om særlig å vurdere om det var

behov for å informere egne mannskaper om regelverket ved bruk av arrest.

Sak 403/14-123 – 16.09.2014

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON

A anmeldte politiet for korrupsjon. Han viste blant annet til at han var uten oppgjør etter en tyverisak

og at politimeteren forsøkte å bruke hans forsikringsselskap.


straffansvar.



A påklaget saken til Riksadvokaten, som har opprettholdt Spesialenhetens henleggelse.

Sak 352/14-123 – 16.09.2014


A anmeldte en rekke polititjenestepersoner, journalister m.m. for diverse lovbrudd og grov uforstand

i tjenesten. Anmeldelsen hadde A også publisert på sin blogg. A opplyste at han var blitt anmeldt for

ærekrenkende utsagn i sin blogg og Facebook, og at han med dette som bakgrunn ønsket å inngi

”motanmeldelser”.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak mot A.

Det fremkom at A var anmeldt for ærekrenkende utsagn via sin blogg og Facebook.

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde

handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.



Sak 287/14-123 – 15.09.2014

TRAFIKKUHELL MED PERSONSKADE

Et politidistrikt meldte om at en sivil bil hadde kollidert med en tjenestebil i utrykning. Føreren av

den sivile bilen ble hentet av ambulanse grunnet smerter i ryggen/nakken.

Vedlagt påtegningen fulgte illustrasjonsmappe, bilder av ulykkesstedet, kartutsnitt fra åstedet og

skisser med oppmåling.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Tjenestebilen befant seg under

utrykning på forkjørsvei og polititjenestemannen måtte kunne forvente at trafikanter fra sideveier

overholdt vikeplikten overfor utrykningskjøretøyet.

Kopi av saken ble sendt politidistriktet for vurdering av påtale mot føreren av den sivile bilen.



Sak 376/14-123 – 15.09.2014


A anmeldte politiet for maktmisbruk og å ha feilbedømt de faktiske forhold da hun ble pågrepet for

ordensforstyrrelse. Videre anmeldte hun politiet for ulovlig frihetsberøvelse og falsk anmeldelse.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter, hvor det fremgikk at A var blitt pågrepet grunnet

vold mot offentlig tjenestemann.

Politiet hadde kommet til utestedet fordi A og en mann kranglet. De hadde slått til hverandre. A var

beruset, aggressiv og høylytt. Hun slo polititjenestepersonen i brystet med knyttede hender. Hun

etterkom ikke pålegg om å roe seg, og ble påsatt håndjern. Hun ble pågrepet, og pågripelsen ble

opprettholdt av jourhavende. Polititjenestepersonene opptok vitneforklaringer på stedet.

Det var ikke bevismessige holdepunkter for å hevde at polititjenestepersonenes anmeldelse mot A

for vold var falsk, eller at de hadde misforstått situasjonen.


straffansvar.



Sak 185/14-123 – 15.09.2014


A anmeldte polititjenesteperson B for brudd på taushetsplikten i forbindelse med en reportasje publisert i en avis´ nettutgave. I reportasjen på ca 10 minutter fulgte et kamerateam fra lokalavisen med i en patruljebil på oppdrag. A mente at B hadde brutt sin taushetsplikt overfor allmennheten og også overfor journalisten/de som hadde produsert reportasjen. A var ikke selv part i saken. A gjennomgikk reportasjen, samt var i kontakt med politidistriktet. Det fremgikk at stemmene i reportasjen var fordreide, og navn var sladdet med pipetone. Personene ble ikke filmet. For øvrig informerte B om politiets arbeid. Spesialenheten viste til at enhver som er ansatt i politiet plikter å hindre at andre får kjennskap til straffsaksopplysninger, jf. politiregisterloven § 23. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at opplysningene brukes når individualiserende kjennetegn er utelatt, jf. politiregisterloven § 24 nr. 2.

Det var fra politidistriktet opplyst at opptaket og reportasjen var klarert med ledelsen på forhånd og det var avholdt møte. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde begått straffbart brudd på taushetsplikten. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger


Sak 227/14-123 – 15.09.2014

TRAFIKKULYKKE MED PERSONSKADE

Et politidistrikt orienterte Spesialenheten om at en patrulje under utrykning hadde kjørt på en

fotgjenger i et kryss.

Polititjenesteperson A ble avhørt som mistenkt. B ble avhørt som fornærmet og polititjenesteperson

C ble avhørt som vitne. Vitneavhør tatt på ulykkesstedet av politiet ble oversendt Spesialenheten

sammen med illustrasjonsmappe og Statens vegvesens rapport etter kontroll av tjenestebilen.

B opplyste at hun skulle krysse gaten i et fotgjengerfelt. Hun hadde på seg øretelefoner og spilte

musikk med ”i overkant høy lyd”. Hun ventet på grønt lys og oppfattet lite av trafikken på stedet. Da

det ble grønt, gikk hun ut i fotgjengerfeltet uten å se seg til siden. Hun oppfattet ikke lyd og

lyssignalene fra politibilen. Hun oppfattet at det kom en bil mot henne, og klarte å ta et skritt slik at

hun ikke ble truffet av bilens front. Hun fikk en stor hevelse og sår på leggen, måtte sy i ansiktet og

leggen og brakk en tann. I følge vitner hadde trafikkantene rundt oppfattet politibilen og stanset for å

gi fri veg. Det var overraskende at B ikke hadde oppfattet politibilen.

Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31. Skyldkravet er uaktsomhet. Et sentralt

moment ved aktsomhetsvurderingen er i hvilken grad bilføreren hadde mulighet til å innrette

kjøringen i forhold til potensielle faremomenter. Skyldes hendelsen plutselige og upåregnelige

hendelser, vil det lettere måtte konstateres at kjøringen likevel var aktsom.

Fører av utrykningskjøretøy og førere av annet kjøretøy i politiets tjeneste kan fravike reglene som er

fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4-9 når det er ”nødvendig eller til vesentlig lette i

tjenesten”, jf. vegtrafikkloven § 11. Kjøring mot rødt lys reguleres av trafikkreglene § 2 nr. 4 siste

ledd. I henhold til vegtrafikkloven § 10 nr. 1 skal trafikanter gi fri veg for utrykningskjøretøy når det

varsles med blinkende blått lys.

Spesialenheten la til grunn at A avpasset farten frem mot ulykkesstedet på bakgrunn av

medtrafikantenes kjøremønster, og at han akselererte først da han mente at det siste krysset i gaten

var klarert. Han var oppmerksom på B som sto ved fotgjengerfeltet og han oppfattet at hun hadde

observert tjenestebilen. Det var ikke begrenset sikt for B og øvrig trafikk hadde reagert på politiets

signaler. Bs bevegelse ut i fotgjengerfeltet må ha fremstått som så vidt upåregnelig for A at han ikke

kunne sies å ha handlet i strid med aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3.


Sak 439/14-123 – 12.09.2014

ANMELDELSE FOR BRUK AV POLITIETS REGISTRE

Et politidistrikt anmodet Spesialenheten om å vurdere om en førstekonsulents (A) bruk av politiets

registre var straffbar. Politidistriktet hadde av svensk politi fått opplyst at A hadde hatt relasjon til et

medlem i en motorsykkelklubb. A hadde søkt på vedkommende og andre bekjente fra Sverige i

politiets register.

Spesialenheten avhørte vitner. A ble avhørt som mistenkt. Det ble tatt beslag i elektronisk

kommunikasjon knyttet til As telefon. Søkeresultatet for As bruk ble oversendt av politidistriktet.

Det ble funnet bevist at A, med det formål å tilegne seg opplysninger om MC-miljøet og venners

tilknytning til dette miljøet, hadde foretatt 272 søk i Indicia over en periode på ca. 1 mnd.

Spesialenheten fant at As søk klart lå utenfor hva om var tjenstlig behov. Det var ikke tvilsomt at hun

kjente til at registrene kun skulle benyttes til tjenstlige formål. As søk innebar overtredelse av

straffeloven § 324 om brudd på en tjenesteplikt.

Hun ble ilagt forelegg. Forelegget er vedtatt.

Sak 640/13-123 – 10.09.2014

VEGTRAFIKKUHELL

Polititjenesteperson A og sivil person B kolliderte med bil i forbindelse med at B skulle kjøre ut fra en

langsgående parkeringslomme.

Riksadvokaten besluttet at Spesialenhetens etterforsking og påtaleavgjørelse også skulle omfatte B.

A og B ble avhørt som mistenkt. C og D ble avhørt som vitner. Spesialenheten innhentet kopi av

politiets dokumenter.

B hadde parkert mot kjøreretningen og sto parkert bak en bil. Han forklarte at han svingte hjulene for

å komme ut av parkeringsplassen, blinket og så til venstre for å se om det kom biler. Han så ingen bil.

Akkurat da han kjørte, kolliderte han med A. B mente at A hadde holdt høyere hastighet enn tillatt.

Spesialenheten viste til at det ikke var tvilsomt at B hadde vikeplikt for A, og at han ikke overholdt

vikeplikten. Spørsmålet var om han hadde handlet uaktsomt.

For straffansvar for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 er det ikke krav om grov uaktsomhet. Simpel

uaktsomhet er tilstrekkelig. En fører plikter å følge så godt med at han blir klar over forhold av

betydning for den videre kjøringen. Dette gjelder uansett om den skadelidte eventuelt har opptrådt

ulovlig. Dersom skadelidte har opptrådt ulovlig vil dette være et moment ved vurderingen av om

adferden kan karakteriseres som ekstraordinær og upåregnelig. Den vil ikke automatisk regnes som

upåregnelig. Spesialenheten fant ikke bevissmessig grunnlag for å hevde at A hadde kjørt på en så

ekstraordinær og upåregnelig måte at B ikke hadde mulighet til å ta hensyn til A.

B ble ilagt forelegg for manglende overholdelse av vikeplikten. Det ble ikke funnet bevist at A ikke

hadde opptrådt hensynsfullt, aktpågivende og varsomt. Saken ble for A henlagt som intet straffbart

forhold anses bevist.

B vedtok forelegget.

Sak 655/13-123 – 05.09.2014


A anmeldte politiet og en politiadvokat (B) for å ha etterkommet begjæring om utlån av

straffesaksdokumenter til en advokat som representerte en avis. A var under etterforsking i saken, og

saken var ikke ferdig etterforsket. Bakgrunnen for utlånet til advokaten var at A hadde gitt et

prosessvarsel til avisen hvor han krevde erstatning. Avisen, via advokaten, ba politiet om innsyn

grunnet det varslede søksmålet. A mente at B ikke hadde kompetanse til å gi innsyn idet domstolen

var rette instans. Han mente videre at B og politidistriktet måtte straffes for brudd på taushetsplikt.

B ble avhørt med status som mistenkt.

B forklarte at han hadde begrunnet innsynet med at det ikke var etablert en sivil tvist og at

begjæringen ikke var begrunnet i at dokumentene skulle benyttes som bevis.

Spesialenheten fant ikke at Bs vurderinger av vilkårene for innsynsbegjæringen var så mangelfull at

den kunne lede til straffansvar. Det forelå således ikke brudd på taushetsplikten.


A påklaget Spesialenhetens henleggelse. Riksadvokaten har bedt om at Spesialenheten gjennomfører

ytterligere etterforskingsskritt i saken.

Sak 455/14-123 – 05.09.2014


Et politidistrikt orienterte Spesialenheten om at polititjenesteperson A var påtruffet på byen. Hun var

ikke i tjeneste og fremsto beruset. A hadde vært involvert i en hendelse hvor hun blant annet hadde

fremvist tjenestebevis, avkrevd flere personer legitimasjon, løpt etter en person og havnet i et

basketak.

A ble avhørt som mistenkt.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1. Det er ikke avgjørende at forholdet

finner sted i eller utenfor arbeidstid. Sentralt er om forholdet fant sted mens tjenestepersonen drev

tjenstlige gjøremål.

En tjenestemann skal som hovedregel ikke foreta tjenestehandlinger på fritiden, men plikter likevel i

”særlige tilfeller” å tjenestegjøre på sin fritid, jf. politiloven § 22 første ledd annet punktum. Av

politiloven § 6-2 annet ledd følger at en tjenestemann kun har tjenesteplikt dersom han er i en slik

tilstand at tjenestehandlingen vil kunne utføres på en forsvarlig måte. Selv om en tjenestemann ikke

har plikt til å gripe inn, kan han ha rett til å gjøre dette. Det må da foretas en totalvurdering av behov,

hensiktsmessighet og forholdets alvorlighet.

Det var divergens mellom As forklaring og politiets rapport knyttet til om A hadde gitt personene

pålegg om å legitimere seg og å bli på stedet. Spesialenheten fant det ikke tilstrekkelig bevist at A ga

slikt pålegg, og viste til at rapporten var en gjengivelse av opplysninger fra en uidentifisert mann og

opplysninger A hadde gitt umiddelbart etter å ha vært utsatt for en voldsutøvelse. Det måtte legges

til grunn at A hadde vist frem sitt politibevis fordi personene ikke trodde at hun var politi. En slik

opptreden kunne ikke anses som utøvelse av politimyndighet. Under enhver omstendighet ble det

ikke ansett at A hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

A har påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som ikke har tatt klagen til følge.

Sak 263/13-123 – 01.09.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.

A anmeldte politiadvokat B for å ha utferdiget en falsk siktelse mot ham. A var siktet for medvirkning

til grovt bedrageri i forbindelse med salg av kunstverk. I følge siktelsen hadde A stilt sin klientkonto til

disposisjon for oppgjør for bilder som kjøperen aldri mottok. Det var også avholdt møter på As

kontor i anledning handelen. I følge anmeldelsen hadde B selv funnet på at kjøperen ikke mottok

bilder og at det ble avholdt møter ved As kontor. Det var også anført at siktelsen var produsert for å

føre tingretten bak lyset og dermed oppnå beslutning om ransaking av As kontor for å få

overskuddsinformasjon om As klienter. A ble senere også siktet for bedrageri og dokumentfalsk i

forbindelse med et låneopptak.

Spesialenheten innhentet dokumenter i straffesaken mot A, samt rettsavgjørelser tilknyttet

sakskomplekset. A ble avhørt.

Spesialenheten har i vedtaket nærmere redegjort for sakens faktum. Det ble ikke funnet sannsynlig

at det var handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Gjerningsbeskrivelsen i siktelsen i

”kunstbedragerisaken” samsvarte i det vesentlige med innholdet i anmeldelsen av A og avhøret av

ham. Spesialenheten så også hen til at utformingen av og innholdet i siktelsen i

”kunstbedragerisaken” var vurdert av Riksadvokaten i forbindelse med As begjæring om frafallelse av

siktelsen og klagen over henleggelsesgrunnen.

Til ”lånebedragerisaken” ble det bemerket at påtalemyndigheten før hovedforhandlingen kan utvide

og endre tiltalen, jf. straffeprosessloven § 253, og at endringer i en siktelse vil kunne forekomme som

følge av utviklingen i etterforskingen.



A har påklaget henleggelsen til Riksadvokaten. Riksadvokaten har avvist klagen da den var fremsatt

etter klagefristens utløp.

Documents

%d8st september