Lørenskog kommune

Boligkontoret

BINTERVJU MED TRINE SANDBERG NYTT FRA BOLIGKONTORET OLAVSKILDEN

BOLIGMAGASINET

VÅREN 2016

Jeg har en hytte i sørenden av Øyeren. Vi er ikke mange hytteeiere, men har dannet et hyttevel og treffes fra tid til annen. Mesteparten av kommunikasjonen foregår pr sms eller e-post. Helt fram til nylig eide et par som het Viggo og Trine en av hyttene. Uheldigvis hadde Trine hele

tiden vært registrert med feil etternavn. Dette visste bare Viggo og Trine, og de var tålmodige og lot det være som det var.

De fleste hederlige mennesker ønsker imidlertid at andre bruker deres riktige navn. I fjor sommer syntes de det var på tide å gjøre noe med dette, og vi mottok følgende e-post fra Viggo:

For ordens skyld vil jeg opplyse at min kone ikke heter Solberg, eller Hattestad for den saks skyld. Hun kaster heller ikke spyd. Derimot heter hun Sandberg til etternavn.

Så i dette nummer er det Norges største matblogger, Trine Sandberg fra Fjellhamar, som blir intervjuet.

Boligmagasinet ble igansatt som ett av flere BOSO-tiltak. BOSO er avsluttet, men planen er at Boligmagasinet fortsatt skal komme ut med to nummer i året. I forrige nummer ga vi en oppsummering av prosjektet. Etter den tid er BOSO blitt evaluert av et konsulentbyrå. Evalueringen viser at Lørenskog kommune har hatt stort utbytte av samarbeidet med

Husbanken og at kommunen på en god måte har utnyttet de muligheter prosjektet la opp til.

Dette nummeret er i stor grad viet omtale av ungdomstiltak, nemlig utekontakten og APO-skolen. Utekontakten driver oppsøkende sosialt ungdomsarbeid og er et særdeles viktig kommunalt tiltak. Hovedmålgruppen er risikoutsatt ungdom mellom 13-18 år. APO-skolen er et tilbud til elever i 8.-10. trinn i grunnskolen med målsetting om at elevene gjennom erfaring skal øke sin handlingskompetanse personlig, sosialt og faglig.

2016 startet med snø og mange kuldegrader. Da skjedde det som alltid skjer: i noen boliger sprang vannrør lekk og førte til store skader. Teknisk sektor informerte om dette i vinter, og selv om den verste kulda nå forhåpentligvis er over, synes vi dette er så viktig at vi omtaler det også i Boligmagasinet. I tillegg har vi en artikkel som forteller om hvordan du kan få beskjed på sms når det skjer noe viktig i kommunen.

Og som vanlig har renholdssjefen i Lørenskog Hus, Åshild Nordås, flere rengjøringstips til leietakerne og andre som lurer på hvordan man best og enklest kan gjøre rent i boligen.God lesing!

Med vennlig hilsenBjørn-Erik KragstadRedaktør

HILSEN TIL BOLIGMAGASINET FRA REDAKTØREN

02 Hilsen til Boligmagasinet04 Intervju med Trine Sandberg08 Nytt fra boligkontoret09 Unngå frostskade på vannrørene10 Utekontakten13 Boligplan 2016 - 202614 APO-skolen16 Presentasjon av et sted

17 Få sms når noe skjer18 Matoppskrift20 Åshilds renholdstips22 Dikt/sang23 Viktige telefonnumre etc.24 Ny brannvernavtale26 Veggedyr i boligen

Boligkontoret

B

Ansvarlig redaktør: konstituert virksomhetsleder Heidi Lindstad Næss • Foto hvor ikke annet er oppgitt: Vidar Bjørnsrud • Layout: www.xide.no

2 | 3 Boligmagasinet

I Lørenskog bor en blogger med rekordmange lesere, og på vei hjem til henne tenker jeg at denne bloggeren sannelig er annerledes enn mange andre. Både temaet og alder skiller henne fra de fleste av landets bloggere.

Hun ser meg komme gjennom ett av de store vinduene fra matverkstedet, som hun kaller det. «Velkommen», sier en smilende Trine Sandberg. «Kom inn. En kopp kaffe?». Matverkstedet, som er innredet i sokkelleiligheten og som brukes som bloggkjøkken, fotostudio og møterom, er lyst, ryddig og rent, men helt klart et kjøkken hvor det arbeides.

Smilende og blid er hun under hele samtalen. Hun er åpen for de fleste spørsmål, men etter at hun ble kjent, vil alle ha en bit av henne og hennes vurderinger og synspunkter på de fleste ting. Hun har derfor lært å si nei; det blir for mye. Og ettersom suksessen skyldes de som følger henne på bloggen, mener hun det er viktig å prioritere disse. Og det tar tid. Våre tidligere intervjuobjekter har det til felles at ingen av dem opprinelig er fra Lørenskog. Jeg hører på aksenten at jeg heller ikke denne gang har truffet en ekte lørenskauing.

Det er riktig. Jeg har landet her og bor godt i Lørenskog, men er trønder innerst inne.

Savner du Trondheim?

Ingen by kan konkurrere med Trondheim, men ettersom foreldrene mine har flyttet til Levanger, er jeg ikke så ofte i Trondheim lenger.

Når flyttet du til Lørenskog?

I 1986 etter å ha tatt 1. avdeling juridikum, som det het den gangen. Universitetet i Trondheim hadde ikke 2. – 5. avdeling, så for å bli jurist, måtte jeg studere videre ved Universitetet i Oslo. Når det gjaldt bosted, stod valget mellom fireroms blokk­leilighet i Oslo eller treroms leilighet i firemannsbolig med hage i Lørenskog. Ettersom jeg var småbarnsmor, var valget enkelt. Og så var det kort vei til universitetet.

Det var fint å komme til Lørenskog. Å være innflytter her var helt problemfritt. Hele familien både var, og er, glad i å ferdes ute i naturen. Vi hadde marka ikke langt unna og Langvannet rett ved. Snart kom det også kjøpesentre i nærheten slik at den praktiske hverdagen kunne gjøres unna på en enkel måte. Og for barna var det gode oppvekstvilkår.

Tidene var allikevel annerledes enn nå ­ med to små barn var det en utfordring å få hverdagen til å gå opp som småbarnsmor og jusstudent. Dette var på en tid da kommunens barnehage­dekning var særdeles lav og vi måtte ha dagmamma de første årene.

Vi var også heldige som hadde Fjellhamar skole rett ved hjemmet og med kort vei for barna da de begynte på skolen.

Du er jurist og har jobbet i Utdanningsdirektoratet i mange år. Hva jobbet du med der? Ikke mat-relaterte oppgaver, antar jeg?

Jeg begynte der i 2004 og har hele tiden jobbet med person­

INTERVJU MED

TRINE SANDBERGFor meg er bloggernes verden både fascinerende og skummel. Å være blogger og å få folk interessert i det man skriver, eller få folk til å følge en på bloggen, som det heter, og også kunne leve av det, både høres og føles fremmed. Jeg har jo hørt om bloggere som lever godt av bloggen sin, bl.a. en som kalte seg fotballfrue. Jeg vet også at det er noe som heter rosabloggere, men hva disse gjør og hvordan de kan leve av det, aner jeg ikke. Og som så mye annet jeg ikke forstår – blogging er en ungdomsgreie.

4 | 5 Boligmagasinet

vern. Jeg har vært med på prosessen med utviklingen av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med bl.a. nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten (verktøy for å presentere tall og statistikk). De senere årene har jeg jobbet mest internt i direktoratet med opplæring og utvikling av internkontrollsystem for behandling av personopplysninger. Jeg stortrivdes i jobben og hadde aldri drømt om å slutte og starte for meg selv. Men så er det jo sånn at av og til tar livet noen vendinger som man ikke helt kan forutse.

Hva er det som gjør at en jurist skifter så fullstendig beite og ender opp med mat på heltid?

Jeg har alltid vært glad i å lage mat og etter hvert ble det mange oppskrifter på papir og gule lapper som lå og fløt overalt. Jeg fikk henvendelser fra familie og venner om opp­

skriftene mine, og så tenkte jeg at det kanskje fantes en måte og organisere dem på slik at de ble enkelt tilgjengelig. Jeg laget derfor en nettside og begynte å legge dem ut på nettet. Etter hvert kom det reaksjoner og tilbakemeldinger, og det var starten. Allerede i 2009/2010 var jeg den største mat­ bloggeren i landet.

Høsten 2012 gikk jeg ut i 50% permisjon for å skrive den første kokeboken min, «Trines mat». I februar 2014 utvidet jeg permisjonen til 100% for å kunne jobbe med blogg og koke­bøker på heltid. Ja, jeg jobber egentlig mye mer enn full stilling, både kvelder og netter og i bilen på vei til hytta. Men det går greit. Jeg er jo privilegert ved å kunne la arbeid og hobby gli over i hverandre.

Det må finnes tusenvis av folk som har blogger som ingen er interessert i. Men du begynte med utgangspunkt i familien og venner som ønsket oppskriftene dine, og så la du oppskriftene ut på en blogg. Deretter balet det på seg. Var det så enkelt?

Nei, det var ikke riktig så enkelt. Det var mye, og delvis krevende arbeid. Noe av det som er så fint med å være matblogger er bl.a. dialogen jeg har med leserne og den umiddelbare responsen jeg ofte får når jeg publiserer en oppskrift. Dersom oppskriften faller i smak, kommer det ofte hyggelige tilbakemeldinger. Er det noe noen ikke forstår, så kommer det spørsmål. Denne dialogen gjør at jeg hele tiden vet hva som slår an, samtidig som jeg stadig blir flinkere til å forklare oppskriftene mine slik at de som kanskje ikke er så drevne på kjøkkenet også lykkes. På den annen side er blogging vår tids måte å formidle informasjon på, og det vet både annonsører og sponsorer. Så etter hvert som bloggen vokste, kom interessentene og ville samarbeide eller annonsere.

I tillegg til matbloggen er du på facebook, You Tube, snapchat og instagram. Du får en haug med e-poster hver dag. Jeg skjønner godt at dette ikke er en åtte til fire-jobb. Hvordan får du tid til alt?

Det viktigste er at jobben er lystbetont, at det er gøy. Da er det utrolig hvor mye man får gjort! Men dessverre; jeg får veldig mange henvendelser og jeg har ingen mulighet til å svare alle.

Og så føler jeg at jeg kan være et eksempel på at man kan lykkes med det man ønsker og brenner for.

Er det ikke ensomt å være matblogger? Du er jo alene hele dagen?

Jeg savner kollegene mine i direktoratet. Jeg likte å arbeide med personvernsaker, så jeg forsøker å følge med i det som skjer der.

Foto: Gry Traaen

Men jeg føler ikke at det er ensomt å arbeide slik jeg gjør, jeg er slett ikke alltid alene. Det skjer mye, bl.a. spiller jeg inn nye filmer hver måned som legges ut på You Tube. Jeg har kontakt med matbloggermiljøet, med matjournalister og sitter i matjuryer. Det er mye kontakt med forlaget som har gitt ut bøkene og jeg reiser rundt og holder foredrag. En annen ting som er blitt populært er arrangerte matreiser, for eksempel til Italia og Spania. I 2016 skal jeg til Hong Kong og San Sebastian (Spania).

Jeg har egen bedrift, og selv om jeg gjør det meste selv, er man som bedriftseier på ingen måte ensom.

Som eier og gründer kommer jeg ikke unna juridiske saker; mange av dem med tema avtalerett, opphavsrett og markeds­føringsrett. Så jeg får brukt juristutdannelsen min selv om jeg jobber med mat og matlaging.

Og ofte har jeg tre­fire rådyr som beiter i hagen og som holder meg med selskap.

På «Trines matblogg» sier du at det som oftest er mannen din, Viggo, som ender opp med oppvasken. En grei arbeids-deling, synes nok mange, men er du sikker på at Viggo alltid er tilfreds med ordningen? Han virker ikke litt grinete innimellom? Og hva med yngstebarnet, Mathias - han slipper ikke unna, han heller?

Trine ler. I det hele er det mye smil og latter under samtalen vår.

Viggo er fortsatt fornøyd. Etter at jeg flyttet virksomheten ned i matverkstedet tar jeg stort sett oppvasken selv, men han hjelper meg selvsagt hvis jeg spør. Og som belønning får han grei mat, da.

Du skriver at maten på bloggen og i bøkene dine er maten dere spiser hjemme, både til hverdag og fest, og også på en travel hverdag hvor dere ikke har all verdens tid til disposisjon. Men det krever en del forberedelser og planlegging?

Det er faktisk mellom 30 000 og 40 000 tusen lesere innom bloggen hver dag. Det betyr at mange finner måltider til hver­dag og fest her. «Trines ukemeny» er tydeligvis veldig populær. Menyen er basert på relativt lettlagete retter til hverdags, gjerne med en vegetarrett og litt mer festpreg i helgen. Lørdag er imidlertid den mest besøkte dagen på bloggen. Det er da folk har mest tid å bruke på matlagingen.

Så hva er hemmeligheten ved å få rask og god hverdagsmat? Planlegge og kjøpe inn alt man trenger for én uke ad gangen?

Det er klart man bør planlegge hva som skal stå på middags­menyen noen dager framover og «storhandle» 1 – 2 ganger i uken. Da bruker man mindre tid og kan spare penger. Tidligere handlet jeg slik selv, men nå når mat er blitt heldagsjobb blir det enkelte uker gjerne flere besøk i dagligvarebutikken hvis jeg for eksempel må ha spesielle råvarer til et oppdrag eller et blogginnlegg.

Det viktigste er allikevel å handle inn friske varer, og så er det greit med friske grønnsaker. Butikkene i Lørenskog har stort sett gode varer.

Boligmagasinet vil også gratulere deg som forfatter av to flotte kokebøker som begge selger meget godt. Det er høy kvalitet på bildene på bloggen og i bøkene. Du fotograferer alt selv?

Takk for det. Jeg har ganske strenge kvalitetskrav til form og innhold, både når det gjelder bøkene og bloggen. Jeg har alltid likt å fotografere og fotograferer alt selv, men har ingen formell fotoutdannelse. Alle matbildene i bøkene og på blogen har jeg tatt selv.

Jeg leser mye kokebøker, og i 2012 kom jeg i kontakt med Cap­pelen Damm som ville gi ut oppskriftene mine i bokform. For ikke lenge siden var det mer eksklusiv og fornem mat som var populært, mens mine oppskrifter kommer nærmere betegnel­sen hverdagsmat. Jeg syntes det hørtes spennende ut og det ble et meget godt samarbeid. Jeg var med i prosessen fra A til Å med begge bøkene. Det var mye arbeid, men jeg synes resul­tatet er blitt bra. Og bøkene ble godt mottatt av publikum.

Det siste er garantert riktig og dokumentert av bl.a. Aftenposten som har skrevet:

«Åtte år senere er hun Norges overlegent største mat-blogger. Hun har tatt permisjon fra jobben for å blogge på heltid. Kokeboken «Trines mat» har solgt over 100.000 eksemplarer og er forlagets mestselgende kokebok noen-sinne. Bloggen har over 30.000 lesere hver dag – 100.000 sidevisninger.»

Trine ser litt beklemt ut; ønsker nok ikke motsi Aftenposten, men sier til slutt:

Det er en stund siden det der, da. I dag har jeg faktisk solgt 155 000 eksemplarer av den første boken som er kommet i 20 opplag. «Trines mat 2» som kom i august 2015, er oppe i 50 000 eksemplarer.

155 000! Er det mulig å selge så mange kokebøker?

6 | 7 Boligmagasinet

Ingrid Espelig Hovig har nok solgt flere, men på Cappelen Damm er det ingen andre enn meg som har solgt så mange.

Har du selv noen favorittretter?

For meg er matopplevelser forbundet med tid, sted og anled­ning, og jeg har ingen utpreget favorittrett. Den beste maten og smaken kan være noe så enkelt som en grov brødskive med geitost ute på tur i marka. For øvrig liker jeg både kjøtt, fisk og vilt, og tar også gjerne en vegetarrett fra tid til annen.

Og hvor går veien videre?

Jeg har ingen fastlagt plan. Jeg jobber kontinuerlig, og dukker det opp nye idéer, forsøker jeg å realisere dem. Den nærmeste

tiden blir det nok likevel å fokusere på bloggen og lage infor­mative matfilmer. På sikt kommer det kanskje også enda en kokebok.

Etter et besøk hos Trine blir man ikke bare imponert over hva hun har fått til og hvordan hun organiserer virksomheten sin. Man blir også sulten. Og med de lekre matbildene hennes i hodet, ser jeg for meg min egen matpakke med grovbrød og geitost. For selv om Trine sier at grovbrød med geitost er godt, blir nok ikke lunsjen dagens høydepunkt.

Og så tenker jeg at jeg heller ikke denne gangen har intervjuet en som opprinnelig er fra Lørenskog, og jeg sier til meg selv at neste gang må det bli en ekte lørenskauing. Så følg med; kanskje finnes han/hun?

Foto: Gry Traaen

Vår markedskontakt, Madeleine, har nå vært ved bolig-kontoret i 1 ½ år. Hun har hatt samtaler med rundt 160 personer fra høsten 2014, og 45 % av disse er blitt bosatt i det private leiemarkedet. Fra januar har hun fått en samarbeidspartner i boveileder Mathilde fra NAV Lørenskog.

Samarbeidet mellom markedskontakten og boveilederen har ført til bosetting av mange i det private leiemarkedet.

Madeleine og Mathilde tilbyr samtaler og praktisk bistand i forbindelse med boligsøk. De bistår på visning dersom du ønsker å ha med deg noen. Boveilederen kan også hjelpe til

med råd rundt alt det praktiske som skal ordnes ved flytting, for eksempel å melde flytting, overføre strømabonnement, bestille flyttebil, osv. Hun gir også bistand til de som al-lerede har bolig og trenger hjelp til å lese av strømmåler, betale husleie og andre boligrelaterte ting.

Med en sosionom og en eiendomsmegler på laget kan de fleste boligsosiale- og utleiespørsmål besvares. Dersom du ønsker samtale, råd og veiledning fra Mathilde eller Madeleine, kan dette avtales over telefon til Boligkontoret eller via saksbehandleren din på NAV.

NYTT FRA BOLIG-KONTORETTilgangen på private utleieboliger har økt den siste tiden. Boligkontoret merker allikevel at behovet for, og etterspørselen etter denne type boliger er stort. Behovet vil sannsynligvis også øke i tiden framover. Boligkontoret og NAV har derfor forsterket arbeidet med å bistå og legge til rette for innbyggere som ønsker eller har behov for denne type bolig.

Mathilde Fosdahl, NAV (t.v.) og Madeleine Sennerud Moen,

Boligkontoret

Boligkontoret

B

8 | 9 Boligmagasinet

Når vann fryser til is øker volumet med ca. 10 %, og isen vil sprenge en lukket rørledning. Her gir vi deg råd slik at du kan unngå frostskader.

Bruker du for lite strøm, kan regningen for reparasjon på grunn av frostskader strekke seg fra noen få tusenlapper og til over hundre tusen kroner. Kommunalteknisk avdeling i kommunen anbefaler derfor at du holder alle rom varme nok, enten du er hjemme eller borte. For den delen av boligen som inneholder vanninstallasjoner som bad, kjøkken og vaskerom bør det være minimum +10 °C i boligdelen og over +3 °C i kjelleren. Selv om du sikrer mot frostskader, er det viktig at du samtidig ikke hindrer lufting i boligen. Som vi skrev i et tidligere nummer av Boligmagasinet, må lufting skje regel-messig for å hindre at det oppstår fukt i boligen.

Dersom du oppdager at vannet er frosset, bør du være varsom ved opptining. Store temperatursvingninger kan gjøre skaden verre. Vær oppmerksom på at dersom det har blitt sprekker på rørene, oppstår vannskadene først når vannet kommer tilbake.

Kommunalteknisk avdeling anbefaler at du kontakter profesjonell hjelp (rørlegger) dersom du får frosne rør. Kontakt også gjerne kommunalteknisk avdeling hvis du har spørsmål på telefon 67 93 42 00 (08.00 - kl. 16.00) eller 977 57 240 (utenom ordinær arbeidstid). E-post kan også sendes til postkommunalteknikk@lorenskog.kommune.no. Sjekk også tjenesten Mitt nabolag. Her kan du melde inn feil, avvik eller klager på våre tekniske tjenester. Og dersom du lurer på hvem som graver i veien din kan du sjekke ut vår graveportal. Begge linkene finner du på kommunens hjemmeside under Tekniske tjenester.

UNNGÅ FROSTSKADER PÅ VANNRØRENEHeldigvis er det ikke like kaldt som det var i januar. Og heldigvis blir ikke dette et problem før om noen måneder. Men at det blir et problem, og at mange vil angre på at de ikke forberedte seg og gjorde bare små ting for å unngå skader, er helt sikkert. Hva vi snakker om? Jo, skader i boligen som følge av sprukne vannrør.

Her er noen råd for å unngå frostskader:• Lukk kjellervinduer og ventiler• Hold alle rom varme nok

enten du er hjemme eller borte• Isoler vann- og avløpsledninger

i kalde rom og i kjelleren• Tapp ut av utendørskranen• Har du hytte, steng av vannet

når du reiser hjem

© shutterstock.com

Ungdomstiden kan være en utfordring for mange og ute-kontakten følger opp ungdom som trenger støtte eller hjelp. Tjenesten arbeider forebyggende og er et lavterskeltiltak som også formidler kontakt til det øvrige hjelpeapparatet.

Utekontakten samarbeider med skoler, fritidsklubber som VOLT og Åpen Hall, helsestasjoner, barnevern, NAV, psykisk helsetjeneste for barn og unge, ungdomsklubbene i menig-hetene, oppfølgingstjenesten, politi, natteravner og andre som jobber med ungdom i Lørenskog.

Tjenesten har i 2016 seks medarbeidere, inklusive en LOS som skal hindre at ungdom faller ut av skolen, alternativt sikre ungdom innpass i arbeidslivet.

De viktigste oppgavene er oppsøkende arbeid, oppfølging av enkeltpersoner og grupper, videreformidling til andre tjenester, informasjon, råd og veiledning og kartlegging av ungdomsmiljøene.

De ansatte er gjennomsnittlig ute tre til fire kvelder hver uke, inkludert annen hver fredag kveld. Tjenestens karakter tilsier at det må legges få føringer for arbeidet slik at de kan arbeide fleksibelt og følge strømningene i ungdomskulturen ettersom disse endrer seg.

Utekontakten har kompetanse på jentegrupper, gatemegling, rusforebygging, konfliktløsing, sinnemestring, jobbsøking og endringssamtaler. Hvilke aktiviteter som er aktuelle til en hver tid er avhengig av sesong, behov og ressurser. Både foreldre og ungdom kan ta kontakt for råd og veiledning. Alle aktiviteter er gratis og skjer på frivillig basis.

Utekontakten samarbeider med helsestasjon for ungdom og politi om å tilby ruskontrakter for ungdom. Målet er å fore-bygge rusproblematikk gjennom støttesamtaler, urinprøver, samt råd og veiledning. Utekontakten tilbyr også hasj-

avvendingsprogram (HAP/Ut av tåka) for ungdom som sliter med cannabisavhengighet eller cannabisrelaterte problemer. Tjenesten bidrar også med informasjon til ungdom og deltar på foreldremøter.

Inga Marit Bakken har jobbet i utekontakten siden 2008 og vært leder siden 2012. Hun er samtidig SLT- koordi-nator og har som en hovedoppgave å koordinere rus- og kriminalitets forebyggende tiltak mellom kommune og politi. Hun skal blant annet ha fokus på å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Hun forteller at en forløper til dagens utekontakt i Lørenskog ble startet på 1970-tallet og var i virksomhet til ca. 1990, da det var slutt på kommunale midler. I 2006 ble tjenesten igjen opprettet, først som en del av rustjenesten og deretter under barneverntjenesten, før tjenesten i 2014 ble en del av Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) under oppvekst og utdanning.

Inga Marit forteller at de legger vekt på å være tilstede i nærmiljøet og på å bygge gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom. «Det er mye oppsøkende arbeid og vi oppholder oss der ungdommen er, på skoler, på internett og ute. Vi har samtaler og oppfølging av enkeltungdom og tilrettelegger for ulike aktiviteter og prosjekter. Vi er også med som støtte for ungdom som trenger følge til, eller informasjon om kommunens hjelpeapparat».

Fra bare å jobbe med rus- og narkotikaproblemer, omfatter virksomheten nå også helse- og sosiale forhold som mange unge sliter med. Tall fra Ungdataundersøkelser viser at det faktisk er slik at bruk av narkotika og alkohol går ned, tross større tilgang og alminneliggjøring. Det er allikevel mange nok som debuterer tidlig med rusmidler og som flørter med miljøet og derved kommer i faresonen. På den annen side sliter også flere med psykiske problemer, stress og depresjoner, bl.a. som følge av større forventninger om gode karakterer på skolen og kroppspress. Utekontakten merker

UTEKONTAKTENUtekontakten driver oppsøkende sosialt ungdomsarbeid. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 23 år med hovedvekt på de under 18. Utekontakten er en del av det tverrfaglige samarbeids-systemet (TFS) og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT).

Boligkontoret

B

10 | 11 Boligmagasinet

at disse problemene går på tvers av alle befolkningslag og at de gjennom sitt arbeid får erfaring med hele universet av problemer som ungdom kan oppleve.

Fra 2013 til begynnelsen av 2016 har tjenesten registrert ca. 400 ungdommer med oppfølgingsbehov som har mottatt hjelp fra utekontakten. I tillegg er det mange som ønsker å være anonyme. Det er noen flere gutter enn jenter. I ut-gangspunktet ønsker utekontakten å bli kjent med alle, men det lar seg ikke gjøre, og ressursene settes i første rekke inn i arbeidet med de svakeste. For øvrig har utviklingen i Lørenskog de siste årene vært stabil; ingen store endringer i antall ungdommer som får hjelp eller endringer i tjeneste-områdene.

Mellom 90 og 100 ungdommer går, eller har gått, på rus-kontrakt siden høsten 2012. Dette innebærer kontroll hver uke i tre måneder, og deretter kontroll annen hver uke de neste tre månedene. Det siste året har det blitt skrevet 45 ruskontrakter, hvorav enkelte har gått på kontrakt tidligere.

Det er ikke alle som klarer å bli rusfrie i løpet av 6 mnd, men flere kommer tilbake for ny runde når de er motivert for å slutte med rusmidler. Ofte har ungdommene med seg en sammensatt problematikk i bagasjen og har behov for hjelp til mer enn å holde seg unna rusmidler.

Denne våren er også utekontakten del av et tverrfaglig sammensatt prosjekt som fokuserer på ungdom og doping. Prosjektet heter «Lokal mobilisering mot doping» og består av lokale treningssentre, idrett, skoler og helsesøstre i samarbeid med Antidoping Norge. Målet er å spre kunnskap om farene ved doping og jobbe med holdningene rundt kosthold, trening og kroppsfokus.

Inga Marit forteller at de er til stede på alle store arrange-menter i kommunen som for eksempel russearrangementer, vinterball på ungdomsskolene og Kulturnatt, men også arrangementer utenfor kommunen som VG-lista topp 20 i Oslo.

Den første kontakten skjer ofte på skolene. Utekontakten er på minimum én skole hver uke og snakker med elevene i friminuttene. Noen oppsøker imidlertid utekontakten på egen hånd – også foreldre. Mange ungdommer vet hvem som arbeider i utekontakten og kjenner ansiktene. Dette gjør det lettere å få kontakt og er en årsak til at de blir godt mottatt i de ulike miljøene. Også blant lærerne er mottakelsen god; det samme gjelder stort sett også blant foreldrene.

Inga Marit synes også det er gledelig at mange av kommunens politikere følger tjenesten på facebook. Dette tyder på stor interesse, samtidig som de mange «likes» viser anerkjennelse for det arbeidet som utføres.

Beliggende mellom Oslo og Lillestrøm med mange utesteder og ungdomsarrangementer, er Lørenskog i en spesiell situasjon ved at det kan være vanskelig å fange opp signaler før disse manifesterer seg i reelle problemer. På den annen side gjør dette at kommunen er relativ fri for bråk og ungdomsfyll i helgene. Dette gjør også at tjenesten ikke bruker mest tid på denne type arbeid, men i stedet samar-beider med natteravnene for å følge opp på dette området.

En annen trend som er merkbar, er «sentervanking»; ungdommene trekker mot storsentrene, og aller helst det største – Strømmen storsenter.

Samarbeidet med andre kommunale tjenester viser en positiv utvikling, bl.a. som følge av at NAV har ansatt ung-domskontakt og ved at politiet har styrket det forebyggende arbeidet. Utekontakten har også hatt studenter både fra Sosialhøgskolen og Politihøgskolen i praksis.

Fra venstre: Jimmy Nygård, Trude Bergersen, Fredrik Sundsbø Hollerud, Inga Marit Bakken, Svein Morten Ertsaas. Ikke til stede: Charlotte Arnesen. Foto: Utekontakten

Det er vanskelig å finne mål på effekten av utekontaktens arbeid. I motsetning til en del andre tjenester, lar ikke effekten seg måle eller telle. Det man derimot kan gjøre, er å samle informasjon og tilbakemeldinger, ikke minst fra ungdommene selv, men også fra foreldre, skole, politi og andre samarbeidspartnere og sammenstille disse over tid. Gjør man det, kan man trekke en klar konklusjon: Utekontaktens arbeid har stor betydning for oppvekstsvilkår og sosiale forhold for kommunens ungdom. Det er også klart at kommunens satsing på utekontakten forebygger og hindrer at ungdom får problemer.

«Og da», sier Inga Marit til slutt, «er det underlig at verken Skedsmo eller Rælingen har egen utekontakt».

Hvis du ønsker å vite mer om utekontakten eller hvis du har behov for råd og bistand, kan du ta kontakt på tlf. 67 20 18 95/902 70 226 (mobilen er av når ingen er på jobb). Utekontaktene kan også nås på e-post utekontakt@ lorenskog.kommune.no eller til leder Inga Marit Bakken imb@lorenskog.kommune.no.

For mer informasjon kan tjenesten følges på facebook ved «Utekontakten Lørenskog».

© shutterstock.com

12 | 13 Boligmagasinet

BOLIGPLAN 2016-2026

Et sentralt moment i arbeidet med å rullere nåværende boligplan er å utarbeide en analyse over det fremtidige behov for kommunale boliger og tjenester. Behovet skal vurderes for hele kommunen og forventet befolknings-utvikling skal legges til grunn.

Hoveddelen av rapporten viste at behovet for de ulike brukergruppene er mangfoldig og sammensatt. I Bolig-planen 2013 – 2016 var det fokus på boliger til personer med rus- og psykiske lidelser. Det er fremdeles mangel på boliger og midlertidig bolig til denne gruppen. For flyktninger er behovet for boliger basert på nasjonale tall knyttet til flyktningetilstrømningen.

Arbeidet skal baseres på en konseptvalgutredning (KVU). Dette er en faglig utredning for offentlige prosjekter hvor hensikten er å vurdere alternative måter å løse behov på (konsepter).

Eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og helse- og omsorgsutvalget har fått jevnlig orientering om arbeidet. Arbeidet er omfattende og vil legge føringer for både investeringer og de tjenester som velges. Ut fra målet om bl.a. 100 nye omsorgsboliger i planperioden, er det betydelige investeringer som skal gjøres.

I møtet 10. februar fattet kommunestyret følgende vedtak:1. Første del av konseptvalgutredning til ny boligplan, behov

- mål - krav, tas til orientering og legges til grunn for det videre arbeid med planen.

2. Det nedsettes et tverrpolitisk utvalg med mandat til å utarbeide forslag til ny boligplan i tråd med føringer gitt i helse- og omsorgsplanen.

3. Rådmannen stiller en person til disposisjon som sekretær for utvalget.

Kommunestyret vedtok høsten 2014 helse- og omsorgsplan for Lørenskog kommune for 2015 - 2026. Ett av tiltakene i planen var å rullere nåværende boligplan (2013 – 2016) og at den skulle utvides til å omfatte alle typer boliger som kommunen skal ha ansvar for å forvalte og utvikle.

14 | 15 Boligmagasinet

APO-skolen ble grunnlagt i 1986 og er et spesialpedagogisk tilbud for elever i 8.-10. trinn i grunnskolen.

APO står for Alternativ Pedagogisk Opplæring og skolens visjon er at elevene gjennom erfaring skal øke

sin handlingskompetanse. Skolen har maksimalt 10 elevplasser. I tillegg arbeider man med elever ved

skolene de tilhører. Skolen har i alt åtte ansatte, inkl. utadrettet team som er et treårig prosjekt. Skolen

startet med tre lærere og 20 elever og skulle opprinnelig ta seg av elever etter 9. skoleår som hadde

behov for et modningsår eller som ønsket å forbedre sine karakterer. Dagens leder er Trygve Wasa som

har vært rektor siden 1994.

APO-SKOLEN

Elever på besøk i Auschwits i Polen. Foto: APO­skolen

Målet er at elevene skal utvikle seg personlig, sosialt og faglig ved bl.a. å få innsikt i sine personlige nettverk og mulighet til å forandre disse, innlære sosiale verktøy og håndtere konflikter og ved å få tilpasset undervisning. Det er et nært samarbeid bl.a. med barnevernet, helsesøster og politi. Hvert år er det også politistudenter i praksis ved skolen.

Tidligere hadde flere kommuner på Nedre Romerike egne skoler tilsvarende APO-skolen. Mens andre kommuner etter hvert har inkludert tilbudet i den ordinære skolevirk-somheten, har Lørenskog opprettholdt skolen som en egen selvstendig enhet. Rektor ser dette som en klar fordel, og mener at skolen derved kan fortsette å ha et selvstendig utgangspunkt for virksomheten.

Undervisningen er todelt: arbeid og opplæring. Elevene er inndelt i ansvarsgrupper med tre i hver gruppe. Hver gruppe har en hovedansvarlig voksenperson. Gruppene er sammensatt etter sosial funksjon og faglig nivå, dog med stor mulighet for variasjon gjennom året. I løpet av skoleåret er det lagt inn seks overnattingsturer: i skogen, på fjellet, ved sjøen eller lignende, samt en ukes avslutningstur.

Skoleåret starter med samtaler med alle elevene hvor man legger planer for undervisningen. Generelt legges det mer vekt på praktisk arbeid enn hva man gjør på vanlige skoler.

Skoledagen starter med et plenumsmøte hvor man tar opp planer framover, tema fra ansvarsgruppene, presentasjon av elevarbeider og arbeidsplasser, diskusjoner og fellesopple-velser av musikk og norsk.

Elevene får karakterer i alle de obligatoriske fagene i ungdomsskolen, også dem som tidligere er avsluttet i 8. eller 9. klasse. Det er økt vektlegging på fagene musikk, drama, mat og helse på bakgrunn av at elevene spesielt har behov for å føle et sosialt fellesskap. I tillegg er det kropps-øving ved siden av svømming, klatring, turgåing, kanopadling og skøyting. Skolen har også studio som brukes i skolens musikk-, norsk- og dramaundervisning.

Elevene kan gå ett, to eller tre klassetrinn på APO-skolen, men det er et mål å få elevene tilbake til vanlig skole så fort som mulig.

Et viktig tema er sosial trening. I små og større grupper trener elevene på kommunikasjon, ansvarslæring og konflikthåndtering. En dag i uken er elevene plassert på arbeidsplasser i kommunen eller i nabokommuner. De fleste må selv skaffe en arbeidsplass, men dette er relativt enkelt i de fleste tilfellene. De fleste arbeider gratis, unntatt noen få som har fått egen avtale med arbeidsgiver. Skolen har jevnlig kontakt med de enkelte arbeidsplassene og tilbake-meldingene er nesten bare positive.

Et årlig prosjekt på skolen er Lørenskogkalenderen. Ved å lete etter bilder og stoff til denne ved direkte kontakt med eldre i Lørenskog, knytter elevene seg nærmere sine røtter i kommunen.

Skolen har kontakt med mange elever etter endt skoletid. Det viser seg at tiden på APO-skolen har hatt positiv betydning for hvordan de har klart seg i samfunnet etter skolegangen.

De siste årene har antall søkere vært tilsvarende antall plasser ved skolen og ingen har blitt avvist eller satt på venteliste.

Skolens adresse er Boecks gate 1, 1473 Lørenskog. Har du spørsmål eller vil du vite mer om APO-skolen, ring 67 20 18 55 eller send en e-post til twa@lorenskog.kommune.no

Rektor Trygve Wasa. Foto: Apo­skolen

OLAVSKILDEN

Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter at kristendommen kom til Norge og ligger gjerne i tilknytning til pilegrimsleden og gamle pilegrimsveier. Vannet fra kildene skal være hellig og gi velsignelse og styrke til den som drikker, eller berører det. Før dette antas det at flere av kildene hadde tilknytning til hedenskap og ritualer mot blant annet åsatro (gammel gudetro). Til kildene knytter det seg derfor gjerne flere sagn.

St. Olavs kilder synes i hovedsak å være oppkommer. Disse oppkommene har også et fellestrekk ved at de sjelden tørrer ut når andre kilder går tomme i tørke perioder.

I Wikipedia er det oppgitt i alt 15 Olavskilder i Norge, inkludert Olavskilden på Hammerberget i Lørenskog.

Olavskilden på Hammerberget er en liten ferskvanns-kilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Lørenskog kirke. Det er sagt at den ble til ved at Tor kastet sin hammer i sinne over byggingen av kirken, men bommet, og traff berget bak. Dermed åpnet kilden seg.

Under ferden til Nidaros (Trondheim) besøkte pilegrimene stedet for å drikke av den helse- og lykkebringende kilden. Selv under langvarig tørke har Olavskilden aldri gått tom. For interesserte kan Boligmagasinet opplyse at det er gangvei til Olavskilden fra parkeringsplassen ved Lørenskog kirke.

Olavskilder eller Olavsbrønner, er et begrep som nyttes for en rekke vannkilder i Norge. De er oftest navngitt i bestemt form som Olavskilden, men man finner også formen St. Olavskilden.

Foto: André Clemetsen

16 | 17 Boligmagasinet

Varslingen skjer ved at det sendes ut automatisk tale melding til alle fasttelefoner og en SMS til alle mobil telefoner som er registrert på de adressene som berøres.

For å sikre at flest mulig blir varslet, benytter kommunen registre med personer og bedrifter satt sammen av data fra en rekke kilder. Bl.a. gjøres det uttrekk fra folkeregisteret og fra teleoperatørenes registre. Det sendes kun ett varsel per person, dvs. at dersom det er registrert flere telefoner på en person, sendes det bare varsel til ett av disse telefonnumrene.

En forutsetning for at vi skal varsle deg, er at dine telefoner er registret på den adressen der du bor. Har du f.eks. en mobiltelefon som er betalt av jobben, vil du ikke bli varslet dersom den er registeret på adressen til din arbeidsgiver.

Opplysningene blir behandlet konfidensielt og blir kun brukt til å sende ut telefonvarsling. For deg med hemmelig nummer er det også mulig å registrere deg i databasen uten at nummeret blir kjent for andre. Bare kryss av for «skjul navn».

Her kan du sjekke ditt telefonnummer:https://secure.ums.no/varsling365/Auth.aspx

Dersom du trenger hjelp til å registrere ditt telefonnummer kan du sende en e-post med ditt navn, ditt telefonnummer og din adresse til postmottak@lorenskog.kommune.no. Du kan også ringe Kommunalteknikk på telefon 67 93 42 00.

Visste du forresten at du også kan få sms av ROAF? Da får du en sms et par dager før papp og papir blir hentet hjemme hos deg. Du får også en sms dersom avfallet blir hentet andre dager pga. helligdager, og du får en sms når Miljøbilen kommer i ditt nærområde.

Les mer på www.roaf.no

Vil du bli varslet på telefonen når vannet stenges? Eller hva med å få en sms dersom det innføres parkeringsregulering i veien der du bor?

FÅ SMS NÅR NOE SKJER

Det er matblogger og kokebokforfatter Trine Sandberg som står for dette nummerets matoppskrift. Hvis du lurer på om det er verdt å prøve retten, så kan Boligkontoret garantere at det er det absolutt verdt å gjøre.

Kombinasjonen mango, appelsin og rød curry er magisk, og setter en veldig god smak på denne kyllingretten.

Fremgangsmåte:Del kyllingfiletene i to, krydre dem med salt og pepper, og stek dem gyllen på begge sider i litt nøytral olje. Legg kyllingen i en passende ildfast form.

Fres løk og paprika i litt olje til løken er blank og myk og paprikaen er nesten mør. Fordel grønnsaksblandingen over kyllingen.

Rens mangoen og kjør fruktkjøttet til en glatt saus med en stavmikser eller lignende. Tilsett appelsin-saften og smak til med rød curry til du får ønsket

styrke på sausen (lag den gjerne litt sterk). Kjør sausen litt til og fordel den over kylling- og grønnsaksblandingen.

Stekes ved 180 grader (over- og undervarme), midt i ovnen, i ca. 20 minutter (avhengig av størrelsen på kyllingstykkene dine), til kyllingen er gjennomstekt. La retten hvile i minst 5 minutter før servering.

MATOPPSKRIFT

Kylling og paprika med hot mangosaus

Oppskrift og foto: Trine Sandberg

18 | 19 Boligmagasinet

Foto: Gry Traaen

Del agurken i to på langs og skrap ut de bløte frøene i midten med en skje eller lignende. Bruk en ostehøvel eller skarp kniv og lag tynne strimler av agurken.

Server kyllingretten med kokt ris, agurkstrimlene og nan som tilbehør, og gi gjerne retten et dryss med hakket frisk koriander og noen skiver rød chili.

Til ca. fire porsjoner trenger du:• 4 store kyllingfileter, delt

i to (eller kyllinglår)• salt og pepper• 1 stor rødløk, i båter• 1 rød paprika, i grove biter• 1 gul paprika, i grove biter• 1 stor mango, i biter• ca. 3 ts rød (thai)karripasta• 1 appelsin, saften• frisk koriander• 1 agurk, i tynne skiver

på langs• 4 porsjoner basmatiris,

tilberedt etter anvisningen på pakken

• nan

ÅSHILDS RENHOLDSTIPS

Hei!

Så er det igjen vår og klart for nye renholds-tips. Sola skinner inn og alt synes så mye bedre - også støvet. Alle hybelkaniner som gjemte seg i vintermørket, kryper fram. Og da er det vel tid for en ordentlig runde med utlufting og vasking?

Åpne vinduer og slipp vårluften inn, pakk bort alt vintertøy som ikke skal brukes. Allerede nå merker du kanskje at du får arbeidslyst? Det blir ryddigere når store vinterklær og støvler ikke står framme. Vinduene ser som regel ikke bra ut etter vinteren, så her trengs vask. Finn fram vaskebøtta, noen dråper oppvaskmiddel, microklut eller pusseskinn for dem som liker det, og nal. Vask vinduene godt, dra nalen rolig og passe hardt over, tørk kantene og vinduene er rene.

Kjøkkenet trenger nok en ekstra omgang, og hvis det er lenge siden komfyren var framme, er det på tide nå. Dra den fram. Som regel har det rent ett eller annet ned på sidene mens du har laget mat. Vask med microklut og et egnet rengjøringsmiddel. Vegger og gulv bak komfyren må også vaskes. Men hva med ventilatoren? Hvis det er en stund siden den fikk en omgang, så løsne filteret og vask det godt i varmt såpevann, eventuelt i oppvaskmaskinen. De faste delene må også få en vask. På dette viset reduserer du også brannfaren og vifta blir mer effektiv og ren. Når du allerede holder på med komfyren, kan jo stekeovnen også få en omgang. Til stekeovner finnes det egne midler å spraye på, men du kan også bruke vann og rengjøringsmiddel og litt håndkraft.

Soverommet er et støvsamlerrom. Åpne vinduet og slipp vårluften inn. Sengetøy bør få en lufting. Men husk at bor du slik til at sengetøy og tepper henger over andres veranda eller vinduer, må de henges andre steder, for eksempel over stoler på din egen veranda. Selv hengt over en stol ved vinduet, får tøyet god og frisk luft. Ta av sengetøy og støvsug madrassen, og gled deg til kvelden når du kan legge deg i ren og god seng.

20 | 21 Boligmagasinet

Er du glad i stearinlys eller har vedovn, er det lurt å tørke over tak og vegger med en fuktig mopp, da det lett blir sot i løpet av en lang vinter.

Bad med dusjvegger samler alltid hudfett, kalk og såpe-rester. Har du glatte vegger kan du gjøre som med vindu-ene, men her sprayer eller fører du rengjøringsmiddel som tar fett og såperester, på med en klut. Og bruk nal til slutt. Spray er effektivt og lettvint, men ulempen er dusjen med små partikler av rengjøringsmidler som du puster inn. Prøv å ikke stå i et helt lukket rom og pust ikke inn over lengre tid. Rask påføring og lengre virketid før du vasker det rent, er en god vane. En kost, for eksempel en gammel oppvaskbørste, er fin å bruke til å komme til med rundt kraner og i hjørner. Samtidig får du byttet ut den gamle oppvaskbørsten som har gjort sitt på kjøkkenet.

Sluket blir ofte glemt. Her samler det seg fett, såperester og ikke minst hår. Lukt blir det også fort. Åpne sluket og va sk rent. Toalettet ser pent ut når du vasker setet og nede i toalettet, men hvordan er det utvendig og bak? Det er vanskelig å komme til i alle kroker, men støv og møkk finner veien.

Tørker du støv, støvsuger og vasker over alle gulv nå, har du et hjem som er klart for lyse vårdager. Husarbeidet er ikke alltid gøy, men kommer du i gang og ser at det blir rent og fint, er det verdt arbeidet. Noen sliter kanskje også med at det er tungt, men sett deg mål og små delmål; ta gjerne litt ad gangen. Og har du først kommet i gang, så er noe gjort! Et ordtak sier: «Den som venter på en anledning, taper tid».

© shutterstock.com

Hilsen Åshild

Våren er rett rundt hjørnet og vi tar derfor med et vårdikt. Og hva passer bedre en et dikt av sørlandsforfatteren Gabriel Scott (1874-1958)?

Det var vrient å finne ut av diktets opprinnelse, men heldigvis finnes det ildsjeler og entusiaster i landet som sørger for å holde dikteres minne i live. Noen av de mest entusiastiske er medlemmer i Gabriel Scott Selskapet, hvor leder Anders Bjørnholmen i en e-post til Bolig magasinet skrev:

Nå har Gabriel Scott Selskabets ”levende leksikon”, Arne Henriksen, funnet ut av dette diktet om ”vår”. Diktet er innledningsdiktet i en spesiell bok som Gabriel Scott gav ut i 1903. Diktet heter ”De første Blomster” og finnes i boka/dikt­samlingen «Blomster­Eventyr». Gabriel Scott har gjendiktet/oversatt fra tysk, dikt av den sveitsiske forfatteren Ernst Krei­dolf. Det er en billedbok med tekster der blomstene nærmest personifiseres. På toppen av det hele, Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet forordet til boka, en hilsen til Gabriel Scott.

DE FØRSTE BLOMSTERDet blinker i luften av sommerfuglvinger,det kryper og kravler med tusen små ben,sneen har ynkelig grått seg til døde,og blomstene våkner, en etter en.

Blåveis og hvitveis og sneklokker åpnerde blanke små øynene, smiler og ler,myser mot solen og morgenrøden,og tror ikke alt det rare de ser.

Og seljen den står der med grenene fulle av svulmende rakler med silkehår-de ligner små lubne kattepusersom soler seg i den deilige vår.

© shutterstock.com

22 | 23 Boligmagasinet

Boligkontoret

BBoligkontoret:

Lørenskog hus, Festplassen 1, 8. etg. 1473 Lørenskog

Telefon: 67 93 40 00

Bolig, rus og psykisk helse . . . . . . . . . 67 93 40 00Besøksadresse:Lørenskog hus, Festplassen 1, 8.etg., 1473 Lørenskog Postadresse: Rådhuset, 1470 Lørenskog

NAV Lørenskog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 55 33 33Besøks- og postadresse: Skårersletta 61, 1473 Skårernav.lorenskog@nav.no

Lørenskog frivilligsentral. . . . . . . . . . . 67 93 44 44Besøksadresse: Lørenskog hus, Festplassen 1, 6.etg., 1473 LørenskogPostadresse: Lørenskog kommune, Kultur, Postboks 304, 1471 Lørenskog

Jussbuss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 84 29 60Besøks- og postadresse:Arbins gt. 7, 0253 Oslo

VIKTIGE TELEFONNUMRE, ADRESSER OG E-POSTADRESSER

Nyttige telefonnumre:

110 Brann

112 Politi

113 Ulykke. Medisinsk nødhjelp

NY BRANN- VERN AVTALE

Når vi nå tar opp brannvern igjen, er det for å informere om samarbeidsavtalen som er inngått mellom Lørenskog kommune og Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR). Hensikten med avtalen, som allerede er iverksatt, er å fordele oppgaver og finansiering av tiltak mellom kommunen og NRBR for å bedre brannsikkerheten for risikoutsatte grupper. Med risikoutsatte grupper menes eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt andre som av ulike årsaker har vanskeligheter med å flytte/bevege seg, som for eksempel enkelte mennesker med rus- og psykiske problemer.

Avtalen fastslår at kommunen og NRBR skal utarbeide planer om det langsiktige brannvernarbeidet for alle gruppene. Planene skal inneholde bestemmelser om at det hvert år skal foretas en sikkerhetssjekk av alt teknisk utstyr som røykvarslere, sluknings-anlegg, samt rømmingsveier. Dessuten skal beboerne selv sørge for at alle bat-terier i røykvarslere skiftes hvert år.

Finner kommunen eller brannvesenet at det foreligger brannfarlige forhold eller at brannsikkerhet ikke blir tilstrekkelig prioritert og at det er grunn til bekym-ring, skal samarbeidspartene informere hverandre.

NRBR skal gjennomføre sikkerhetssjekk i tillegg til ordinært boligtilsyn i boliger hvor det bor personer som tilhører risiko gruppene. Alle sikkerhetssjekker skal registreres og disse skal rappor-teres årlig og innen 31. desember hvert år.

Sikkerhetssjekken vil bli basert på et spørreskjema med avkrysningsmulig-heter for forskjellige kriterier som type bolig, beboernes alder, om beboerne kan komme seg ut av boligen ved egen hjelp og om det er fri rømmingsvei og hva slags brann- og røykvarselanlegg boligen er utstyrt med.

Lørenskog kommune skal følge opp avvik, bl.a. ved å kjøpe inn røykvarslere og brannslukkingsaparater der slike mangler.

Avtalen gjelder i denne omgang bare for beboere i kommunale boliger, men meningen er at den skal utvides til å omfatte beboere også i andre boliger hvor kommunen yter tjenester. Den gjelder i første omgang i ett år og skal så evalueres. Kommunen og NRBR skal deretter vurdere erfaringene og bestemme om avtalen skal videreføres.

Boligmagasinet har tidligere skrevet om brann forebyggende tiltak. Brannvern er særdeles viktig og til tross for at brannvesenet informerer og gjennomfører tiltak, er det altfor mange boligbranner i Norge. Ikke bare går store verdier opp i røyk, men menneskeliv settes også i fare.

24 | 25 Boligmagasinet

© shutterstock.com

De siste årene har det vært en økning i antall tilfeller hvor beboere har fått skadedyr i leilighetene sine. Årsakene er flere, bl.a. at skadedyr gjemmer seg i klær og kofferter når vi reiser hjem fra utenlandsferie og at vi ikke sikrer leiligheten godt nok. Og det er ikke slik at skadedyrene ligger i dvale om vinteren når det er kaldt, nei enkelte trives faktisk best om vinteren. Skadedyr, og hvordan vi best kvitter oss med disse, ble derfor omtalt i Boligmagasinet høsten 2015.

HAR DU MISTANKE OM AT DET ER VEGGEDYR I LEILIGHETEN DIN?

© shutterstock.com

26 | 27 Boligmagasinet

Ett av de vanligste skadedyrene, og ett som gjør mest skade og er til mest plage for mennesker, heter veggedyr. Folke-helseinstituttet som er ansvarlig og koordinerende organ for bekjempelse av skadedyr, opplyser at det har vært en stor økning i utbredelsen av veggedyr de siste 15 årene.

Beboere i kommunale leiligheter ble informert om veggedyr i et eget brev kort tid tilbake. Veggedyr kan imidlertid føre til så mye ubehag og så mange plager at vi ønsker å gjenta og utdype det som ble opplyst i brevet.

Hvordan ser veggedyr ut?Voksne veggedyr er 5-6 mm lange. De er rødbrune i fargen og har en oval og flat rygg og tykke bein. De mangler vinger og munndelen ser ut som en ledd-delt sugesnabel. Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og de blir mørkere i fargen. De utskiller en litt spesiell lukt. Eggene er 1 mm lange og har en kremhvit farge som blir mørkere når de klekkes til larver.

De kan produsere 200-500 egg i løpet av sitt voksne liv. Eggene limes fast til underlaget på møbler og andre innredninger der de gjemmer seg. Veggedyr lever i gjennom-snitt 10 måneder, men er temperaturen lav, kan de leve opp til ett år! Og de kan overleve i uker og måneder uten mat.

Veggedyr kommer gjerne inn i boligen gjennom klær, bagasje eller møbler. De er ofte å finne på hoteller og i mange tilfeller er det hoteller som er opprinnelsesstedet. Veggedyr lever av menneskeblod og er tiltrukket av kropps-varme. Det er grunnen til at de finnes i sprekker og hulrom, i sengerammer og madrasser, bak ødelagt tapet, lysbrytere og lister – alltid i nærheten av mennesker. De er nattdyr, men de kan også søke etter mat om dagen. Hvis de blir oppdaget, beveger de seg veldig raskt og avgir en ubehage-lig lukt. Veggedyr kan forårsake sykdommer eller helse-problemer hos mennesker gjenom bitt, ved forurensning av matvarer, drikkevann eller ved forurenset badevann. Vegge-dyr kan også gi helseplager i form av allergiske reaksjoner.

Det er ikke lett å indentifisere veggedyr eller å vite om man har fått dem i huset. Det første tegnet på veggedyr er ofte at man våkner om morgenen med utslett på kroppen. Undersøk derfor nøye hvis du finner eller merker:

• mørke eller svarte flekker på sømmene til madrasser og i sprekker på sengerammen

• søt lukt – en tydelig søt og fremmed lukt• små, mørke blodflekker på sengetøyet• levende insekter. Selv om de er små, er det mulig å finne

levende veggedyr og rester av skallet deres

Veggedyr kan være vanskelig og kostbare å utrydde. Det er derfor viktig å reagere straks man mistenker at man har fått veggedyr i boligen.

Bor du i kommunal bolig og oppdager veggedyr eller har mistanke om at det kan være veggedyr i leiligheten, skal du så fort som mulig melde fra til Boligkontoret, Festplassen 1, 1473 Lørenskog (Lørenskog hus, 8. etg.), eller på telefon 67 93 40 00.

Som regel må man ha hjelp av spesialister på skadedyr-bekjempelse for å bli kvitt veggedyra. Dette er et arbeid som kan ta tid, og det er stor mulighet for at boligen må fraflyttes mens bekjempelsen pågår. Leietakere i kommunale boliger skal alltid følge de råd og instruksjoner som blir gitt i slike tilfeller. Lørenskog kommune har avtaler med spesial-firmaer på skadedyrbekjempelse og disse vil vanligvis raskt og effektivt ta knekken på veggedyra.

Ønsker du mer informasjon om veggedyr og bekjempelse av disse, kan du sjekke Folkehelseinstituttets internettside om veileder om skadedyrkontroll. Her finnes det en veileder for bekjempelse av skadedyr på flere språk:

http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/veggedyr/veiledninger-paa-flere-spraak:

Watch out for bedbugs during daily cleaning!

Soyez attentif aux traces de punaise de lit lors du nettoyage quotidien!

Molimo Vas da tijekom svakodnevnog čišćenja pazite na tragove stjenica!

Podczas codziennego sprzątania proszę zwracać uwagę na ślady pluskiew!

При выполнении ежедневной уборки обращайте внимание на присутствие следов клопов!

Cómo identificar signos de chinches cuando limpian las habitaciones!

Returadresse: Lørenskog hus, Boligkontoret, Pb 304. 1471 Lørenskog

Boligkontoret

B