Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020 · Side 6 av 29 Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020 Bibliotekene i den videregående opplæringen, totalt 13, eies og driftes av fylkeskommunen.Den

Side 2 av 29

Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020

1. INNLEDNING .................................................................................................................. 3

2. BIBLIOTEKLANDSKAPET I BUSKERUD .............................................................................. 5

Roller og relasjoner i biblioteknettverket ...................................................................... 5 2.1

Situasjonsbeskrivelse ..................................................................................................... 6 2.2

3. HVORFOR BIBLIOTEK ...................................................................................................... 8

Formål ............................................................................................................................ 9 3.1

Grunnleggende verdier ................................................................................................ 10 3.2

4. HVA SLAGS SAMFUNN SKAL BIBLIOTEKENE BETJENE ..................................................... 11

Brukerne i sentrum ...................................................................................................... 11 4.1

Digital teknologi og globalisering ................................................................................ 11 4.2

Buskerud ...................................................................................................................... 12 4.3

5. POLITISKE MÅL OG AMBISJONER .................................................................................. 14

Folkebibliotekene ........................................................................................................ 14 5.1

Skolebibliotekene ........................................................................................................ 14 5.2

Bibliotekene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) ......................................... 16 5.3

Fylkesbiblioteket .......................................................................................................... 16 5.4

6. ET OPPDATERT BIBLIOTEKKONSEPT .............................................................................. 17

7. SATSINGSOMRÅDER ..................................................................................................... 19

Aktiv formidling ........................................................................................................... 19 7.1

Læring fra 0 til 100 ....................................................................................................... 21 7.2

Møteplass og debattarena .......................................................................................... 22 7.3

Digitale tjenester ......................................................................................................... 24 7.4

Delingskultur og samarbeid ......................................................................................... 25 7.5

8. INTERNE FORBEDRINGSOMRÅDER ................................................................................ 26

9. SAMFUNNSMESSIGE EFFEKTER ..................................................................................... 26

10. FYLKESBIBLIOTEKETS ROLLE .......................................................................................... 27

11. IMPLEMENTERING........................................................................................................ 28

12. VEDLEGG...................................................................................................................... 28

Side 3 av 29


1. Innledning

Buskerud fylkeskommune har som mål å bidra til gode og oppdaterte bibliotektjenester for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Formålet med denne strategien er å gi retning til et tettere samarbeid med andre bibliotek, institusjoner og aktører – lokalt og regionalt. Strategien skal danne grunnlag for robuste bibliotek med relevante tjenester av høy kvalitet for alle i fylket.1 Til grunn for strategien ligger en felles visjon for bibliotekene i Buskerud: Bedre liv med biblioteket – mer liv i biblioteket. Visjonen viser til enkeltmenneskets livskvalitet. Alle bibliotek kan bidra til "det gode liv", enten de har hovedfokus på læring og kunnskap (skole- og fagbibliotekene), eller de har et bredere mandat og skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet samt være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt (folkebibliotekene).2 Dette potensialet kan nyttes enda bedre i årene som kommer. Folkebibliotekene står ved et veiskille. De er blant landets mest tradisjonsrike og vel ansette institusjoner.3 Folkebibliotekene dekker viktige funksjoner i lokalsamfunnene, som en felles arena der mennesker kan lære, oppleve, delta og skape gjennom hele livet. Samtidig møter de utfordringer knyttet til endret etterspørsel og økonomi. For at folkebibliotekene skal beholde, styrke og utvide sitt publikumsgrunnlag, må de gjøre gjennomgripende endringer på bakgrunn av en klar strategi. Et virkemiddel kan være å involvere publikum i endringene. Ønsket resultat er at de tiltrekker seg flere mennesker gjennom aktiviteter som skaper mer liv i biblioteket. Veiskillet er ikke like markant for skole- og fagbibliotekene, som primært skal bidra til læring og kunnskap. Siden deres publikum ofte har en tilhørighet til moderinstitusjonen, vil mange ansatte oppleve at det er tilstrekkelig "liv" i biblioteket. For dem kan "mer læring i biblioteket" framstå som en mer relevant visjon enn "mer liv i biblioteket". Det er naturlig at skole- og fagbibliotekene knytter seg sterkere til visjonen som gjelder for den enkelte institusjon. Alle bibliotekene i Buskerud må utvikle seg i tråd med nye forventninger og behov, blant publikum og i samfunnet generelt. Bibliotekenes styrker, fortrinn og muligheter danner utgangpsunktet for fem satsingsområder som blir presentert i kapittel 7:

Aktiv formidling

Læring fra 0 til 100 (livslang læring)

Møteplass og debattarena

Digitale tjenester

Delingskultur og samarbeid

Innenfor disse områdene må bibliotekene styrke sin kunnskap og kompetanse, etablere tettere nettverk og samarbeid, og synliggjøre sine verdifulle samfunnsbidrag. De økonomiske rammene må dekke publikums behov for kvalitet og tilgjengelighet, og det må tas hensyn til at publikum er i alle aldre og livsfaser. Strategikartet i vedlegg 2 viser de ulike perspektivene som spiller inn i bibliotekenes verdiskapingskjede.

1 Jf. Saksframlegg til Planprosess – Bibliotekstrategi for Buskerud 2014-2017, hovedutvalget for

regionalutvikling og kultur 25.9.2013 2 Jf. Buskerud fylkeskommune: "Folkehelsen i Buskerud 2013 – en faktarapport", s. 7: "God folkehelse

skapes i mange sektorer, der de som har virkemidler må bidra." 3 Jf. http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-brukerne/folkebibliotek

Side 4 av 29


Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020 er skrevet av fylkesbiblioteket og bygger på samarbeid og dialog med bibliotek og kommuner. Det er behov for en strategi for hele bibliotekfeltet i Buskerud der fylkeskommunen har et tydelig definert ansvar. Fylkesbibliotekets formelle, regionale ansvar er knyttet særskilt til folkebibliotekene gjennom Lov om folkebibliotek. Samtidig er det både nyttig og nødvendig å se biblioteklandskapet i fylket som en helhet. Folkebibliotekene, skolebibliotekene, fagbibliotekene og fylkesbiblioteket står i relasjon til hverandre, og de har mange felles muligheter og utfordringer som blir beskrevet i vedlegg 1. Strategien retter seg derfor mot alle bibliotekene i Buskerud. Det har vært et mål at strategien skal ivareta alle bibliotekene i Buskerud. Likevel vil hvert enkelt bibliotek oppleve deler av strategien som mer relevante enn andre. Det skyldes at bibliotekene er svært ulike. Forskjellene knytter seg blant annet til eiere, oppdrag, målgrupper, økonomi, personale og lokaler. Den strategiske prosessen har tatt hensyn til slike variasjoner. Strategidokumentet skiller mellom forskjellige typer bibliotek der dette er nødvendig. Hvis ikke annet framgår av sammenhengen, viser betegnelsen "bibliotekene" til alle bibliotekene i fylket. Bibliotekene kan forvente store endringer de neste fem årene, og strategien skal ta høyde for dette og fungere som en beredskapsplan. Konkrete mål og tiltak vil derfor inngå i forpliktende to-årige gjennomføringsavtaler mellom fylkesbiblioteket og bibliotekene i fylket, snarere enn i strategien. Gjennomføringsavtalene, inkludert samarbeidsavtalen om Drammensbiblioteket, skal sammen med fylkeskommunens handlingsprogram og Bibliotekstrategi for Buskerud danne grunnlaget for virksomhetsplanen til Buskerud fylkesbibliotek. Hvert enkelt bibliotek oppfordres i tillegg til å ha sin egen lokale strategi. Vi bevarer bibliotekene ved å forandre dem. Det må vi stå sammen om. Drammen, 9. januar 2015 Kjersti Bærug Hulbakk Trond Minken Utviklingssjef Fylkesbiblioteksjef

Side 5 av 29


2. Biblioteklandskapet i Buskerud

Roller og relasjoner i biblioteknettverket 2.1Fylkesbiblioteket eies og driftes av fylkeskommunen, og har 9,7 stillingsressurser. Fylkesbiblioteket ivaretar fylkeskommunens lovpålagte ansvar for regionale bibliotekoppgaver og utvikling, og er både en tjenesteyter og en utviklingsaktør. Den primære målgruppen er bibliotekene i Buskerud. En annen målgruppe er lokale og nasjonale myndigheter. Fylkesbiblioteket er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.4 Fylkesbiblioteket er samlokalisert med Drammen bibliotek og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) på Papirbredden. Folkebibliotekene, totalt 21, eies og driftes av hver enkelt kommune.5 2/3 av totalt 180 ansatte i bibliotekene i Buskerud er tilknyttet folkebibliotekene. Flere kommuner baserer bibliotekdriften på samarbeid, og vanligst er samlokalisering med grunnskole. Andre løsninger er felles biblioteksjef, regionalt samarbeid og samlokalisering med museum, høgskolebibliotek og fylkesbibliotek. Målgruppen er alle som bor og oppholder seg i Buskerud. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Bibliotekene i grunnskolen, totalt 92, eies og driftes av hver enkelt kommune. Den primære målgruppen er elever ved den enkelte skole.

4 Fylkesbiblioteket er omfattet av Lov om folkebibliotek, kap. 1, § 1

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108/KAPITTEL_1 5 Jf. Lov om folkebibliotek, kap. 2, § 4

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108/KAPITTEL_1

Side 6 av 29


Bibliotekene i den videregående opplæringen, totalt 13, eies og driftes av fylkeskommunen. Den primære målgruppen er elever og ansatte ved den enkelte skole. Fagbibliotekene eies og driftes av offentlige og private institusjoner, og betjener i hovedsak disse. De fysiske samlingene er i stor grad tilgjengelige for andre bibliotek og brukere, men tilgangen til digitale ressurser er begrenset. Det største fagbiblioteket er HBV-biblioteket, som eies og driftes av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. HBV har campus i Drammen, Kongsberg og Ringerike i Buskerud, og på Bakkenteigen i Vestfold. Biblioteket har totalt 23 ansatte. Den primære målgruppen er høgskolens ansatte og studenter. Tjenester tilbys også enkeltpersoner, andre bibliotek og næringslivet.

Situasjonsbeskrivelse 2.2

Folkebibliotekene Kulturutredningen 2014 beskriver situasjonen som "bekymringsvekkende, gitt den kjerneoppgaven folkebibliotekene har som kulturell og kompetansegivende møteplass og kunnskaps- og kulturformidler for hele befolkningen." Bekymringen begrunnes med at bibliotekene er "systematisk underfinansiert og nedprioritert".6 Nasjonalt har folkebibliotekenes andel av de totale utgiftene til kulturformål sunket fra 14 prosent i 2001 til 11 prosent i 2010. Nedgangen i Buskerud har vært tilsvarende. I 2013 hadde folkebibliotekene i Buskerud landets svakeste mediebudsjetter etter Oslo (22 kroner per innbygger mot 27 kroner i landsgjennomsnitt). De hadde også den største nedgangen fra året før (13 prosent mot 4 prosent i landsgjennomsnitt).7 Stillingsressursene i Buskerud varierer i 2013 fra 0,4 til 26,5. Antall årsverk per 1000 innbyggere varierer fra 0,2 til 0,9.8 Aktiviteten i bibliotekene kan måles på bakgrunn av flere indikatorer. I fylket som helhet har besøks- og utlånstallene gått ned det siste tiåret.9 Samtidig blir bibliotekene brukt til flere aktiviteter enn tidligere, og det er store variasjoner.10 Halvparten av publikum låner ingenting, men 1 av 4 innbyggere besøker bibliotekets nettsider hver måned. Et gjennomsnittlig bibliotekbesøk varer en halv time, men mange er på biblioteket i timevis, opptil fem dager i uken. Se figuren på neste side og vedlegg 3.

6 Kap. 15.5.1 Biblioteket, se http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-

4.html?id=715404 7 Nasjonalbibliotekets folkebibliotekstatistikk for 2013

file:///C:/Users/31105202/Downloads/Folkebibliotek%20Tabell%202%202013.pdf.

Mediebudsjettene per innbygger i Buskerud har sunket med 7 kroner fra 2008 til 2013. Den reelle

nedgangen er enda større siden tallene ikke er korrigert for generell prisstigning.

Se Buskerudindeksen for flere indikatorer https://sites.google.com/site/bibliotekindeksbuskerud/ 8 Statistikk for folkebibliotek og bibliotek i videregående skole er oppgitt i regneark på fylkesbibliotekets

nettsider http://buskerud.fylkesbibl.no/2009/03/02/regneark-statistikk-for-folkebibliotekene/ 9 Kilde: nb.no

10 Intervju med Svanhild Aabø, HiOA http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/311276

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-4.html?id=715404

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-4.html?id=715404

https://sites.google.com/site/bibliotekindeksbuskerud/

http://buskerud.fylkesbibl.no/2009/03/02/regneark-statistikk-for-folkebibliotekene/

http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/311276

Side 7 av 29


Bibliotekene i grunnskolen har et stort behov for samlingsutvikling, stillingsressurser og ansatte med formidlingskompetanse i litteratur.11 Det varierer sterkt hvor høyt skolebibliotekene blir prioritert.12 Ulikhetene gjenspeiler at bibliotekene ikke er godt nok forankret i skolenes planer, og at mange oppfatter biblioteket som et rom der boksamlingen står. Klare føringer er vesentlig for å utvikle skolebibliotekene til beste for elevenes læring.13 Bibliotekene i den videregående opplæringen har bedre personalressurser, høyere fagkompetanse og lengre åpningstid enn i grunnskolen. De hadde nesten 6 utlån per elev i 2012, som tilsvarer landsgjennomsnittet. Nasjonalt viser forskning at de fleste elever i grunnskole og videregående skole bruker skolebiblioteket én gang per uke eller oftere. De ansatte ønsker en mer aktiv og synlig rolle i skolens virksomhet, i samarbeid med det pedagogiske personalet. 9 av 10 lærere bruker skolebiblioteket når de forbereder undervisningen.14 Bibliotekene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) lånte ut 50 000 medier i Buskerud i 2012.15 Bruken av digitale informasjonsressurser er høy og vil sannsynligvis fortsette å øke.

11

"Samlingsutvikling" innebærer planlegging, evaluering, innkjøp, kassering, fjernlån og formidling av medier. Buskerud fylkesbibliotek har oversatt og tilrettelagt manualen CREW for norske forhold, se http://crewinorge.org/ 12

I 2012 var 1 av 5 grunnskolebibliotek i Buskerud bemannet med bibliotekfaglig personale, mot 1 av 3 nasjonalt. Betjent tid var 6 timer per uke, som tilsvarer landsgjennomsnittet. Tallene er noe usikre. http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Statistikk-for-norske-bibliotek/Skolebibliotek 13 http://www.udir.no/Upload/Forskning/2014/NIFUSkolebibliotek.pdf?epslanguage=no. 14

Jf. Skulebibliotek i Norge. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring, Møreforsking, 2007 http://www.moreforsk.no/default.aspx?menu=837&id=156 15

Tallet er fra 2012, før sammenslåingen av høgskolene i Buskerud og Vestfold. I avdeling Drammen fører samlokalisering med folkebiblioteket til et høyt utlån av faglitteratur til andre enn studenter. Av nesten 32 000 utlån i 2012, kom 40 % den øvrige befolkningen til gode. Det skaper behov for økt mediebudsjett.

http://crewinorge.org/

http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Statistikk-for-norske-bibliotek/Skolebibliotek

http://www.udir.no/Upload/Forskning/2014/NIFUSkolebibliotek.pdf?epslanguage=no

http://www.moreforsk.no/default.aspx?menu=837&id=156

Side 8 av 29


3. Hvorfor bibliotek

Folkebibliotekene kan

spille en viktig rolle for nærdemokratiet

være en vital aktør i lokalsamfunnet, som kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom

gi tilbake til samfunnet fire ganger verdien av hver krone som investeres i dem16

Folkebibliotekene kjennetegnes ved at de har en mer sammensatt betydning for publikum enn andre institusjoner. De tilbyr tilgjengelige rom der man kan veksle mellom ulike roller, og de er gratis.17 Mange opplever folkebiblioteket som et terskelløst fristed. Skolebibliotekene kan bidra til å realisere skolenes pedagogiske og faglige mål ved å

utvikle elevenes ferdigheter til å uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale

verktøy

legge til rette for tverrfaglig arbeid

Skolebibliotekene kan være et senter for kunnskap og kreativitet i skolen

som kulturformidler, blant annet for litteratur og kunst

utvikle kompetanse på søking, kildekritikk og kritisk bruk av digital informasjon

i skapende aktivitet18

Lese- og skriveopplæring og videre leseutvikling er grunnlaget for all læring, og både skole- og folkebibliotekene kan være en sentral støtte for satsingene som retter seg mot lesing. Et godt skole- eller folkebibliotek gir næring til vitebegjær og leselyst samt tilgang til informasjon og opplevelser.

16

Se note 10 side 6. En analyse fra konsulenthuset Copenhagen Economics viser at folkebibliotekene årlig øker det danske BNP med 2 milliarder kroner, gjennom å fremme barns leselyst. http://politiken.dk/kultur/boger/ECE2516652/bibliotekerne-er-en-god-forretning/ 17

Jf. Intervju med Ragnar Audunson http://www.youtube.com/watch?v=E0G74VJsc5g 18

Jf. http://norskbibliotekforening.no/ressurser/skolebibliotekkampanjen/ http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Pdf-filer/Publikasjoner/Brosjyrer/Skolebibliotek_LR.pdf

http://politiken.dk/kultur/boger/ECE2516652/bibliotekerne-er-en-god-forretning/

http://www.youtube.com/watch?v=E0G74VJsc5g

http://norskbibliotekforening.no/ressurser/skolebibliotekkampanjen/

http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Pdf-filer/Publikasjoner/Brosjyrer/Skolebibliotek_LR.pdf

Side 9 av 29


Fagbibliotekene tilbyr

fysiske arenaer der mennesker kan møtes og der læreprosesser og kunnskapsdeling kan

finne sted

organiserte samlinger av informasjon og kunnskap, ofte digitale

veiledning og opplæring i informasjonskompetanse19

Alle bibliotek bidrar til å utjevne sosiale, språklige og økonomiske forskjeller blant publikum. Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet er, jo større blir behovet for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Bibliotekene brukes av personer med ulik sosial, kulturell og aldersmessig tilhørighet. Generelt øker bruken av bibliotek med høyere utdanning. Personer med lavere inntekt og utdanning samt ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn bruker biblioteket mer som en variert møteplass.

Formål 3.1 Folkebibliotek Lov om folkebibliotek, endret fra 1.1.2014, peker ut en ny kurs for folkebibliotekene. Det legges mer vekt på aktiv formidling, offentlig samtale og uavhengig debatt. Oppdraget er formulert slik:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.20

Fylkesbibliotek Lov om folkebibliotek beskriver fylkesbibliotekets oppdrag slik: "Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål."21 Fylkesbiblioteket er et samordnende og formidlende ledd mellom de lokale bibliotekene og nasjonale myndigheter.

19

Jf. Ragnar Audunsson: "Trenger vi biblioteket?", Bok og bibliotek, 2012 http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1692:trenger-vi-biblioteket&catid=92:nr-4-2012Bok og bibliotek 20

Lov om folkebibliotek, kap. 1, § 1. Fylkeskommunen har uthevet endringene. 21

Kapittel 3, § 6

Side 10 av 29


Bibliotek i grunnskolen og den videregående opplæringen Opplæringsloven sier at elevene "skal ha tilgang til skolebibliotek".22

Universitets- og høgskolebibliotek (UH-bibliotek)

UH-bibliotekene er en viktig del av infrastrukturen for læring og forskning ved universitetene og høgskolene. Deres fremste oppgave er å bidra til at moderinstitusjonene når sine mål. De skal i samarbeid med fagmiljøene velge ut, ordne, gjøre tilgjengelig og presentere relevante, kvalitetssikrede kunnskapskilder for forskere og studenter. Biblioteket skal fungere som en god læringsarena og et kompetansesenter for bruk av digitale og trykte informasjonsressurser. Bibliotekets undervisning i informasjonskompetanse skal gjøre forskere og studenter i stand til å nyttiggjøre seg bibliotekets faglige kunnskapskilder på en best mulig måte.

Grunnleggende verdier 3.2Bibliotekenes verdigrunnlag tar utgangspunkt i at den enkelte skal ha mulighet til opplevelse, læring og personlig utvikling gjennom hele livet. Praksis bygger blant annet på "Veiledende etiske retningslinjer for bibliotekansatte".23 Strategien bygger på verdiene raushet, åpenhet, mot og entusiasme, som Buskerud fylkeskommune baserer sitt arbeid på. I tillegg framheves tre verdier som spesielt viktige for bibliotekene: ytringsfrihet, fellesgoder og kvalitet. Ytringsfrihet Ved å gi tilgang til all slags viten og alle slags meninger, skal bibliotekene fremme ytringsmangfold og demokrati. Samlinger eller tilbud skal ikke begrenses eller sensureres med mindre de er i strid med norsk lov. Lov om folkebibliotek gir folkebibliotekene en uavhengig rolle som garantist for ytringsfrihet, der alle skal gis muligheten til å oppleve tilhørighet og eierskap til biblioteket. For skolebibliotekene gjelder opplæringsloven, som framhever at opplæringen skal bygge på åndsfrihet og fremme demokrati og kritisk tenkning. Fellesgoder Bibliotekenes grunnleggende funksjon har vært å dele informasjons- og kunnskapsgoder. I vår digitale tid er knapphet på informasjon endret til overflod. Bibliotekene må søke fram og gi befolkningen reell tilgang til informasjon som finnes digitalt. For å unngå å ekskludere brukere, må bibliotekene basere sine digitale tjenester på åpen kildekode der det er mulig, framfor å involvere kommersielle selskaper med egne interesser. Bibliotekene deler og skaper verdier.24 Kvalitet Kvalitetsbegrepet er i denne sammenheng nært beslektet med "relevans". Det gjelder spesielt på to områder: tjenester og service. Tjenester av høy kvalitet forutsetter at de ansatte har gode kunnskaper om publikum og hva biblioteket har å tilby. God service krever gode relasjoner til publikum, basert på engasjement, kunnskap og erfaring.

22

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), kap. 9, § 9-2 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_11 Forskriftene § 21–1 sier dessuten: "Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen." 23

http://norskbibliotekforening.no/ressurser/etikk/ 24

Jf. anbefalinger fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

http://data.norge.no/document/del-og-skap-verdier-veileder-i-tilgjengeliggj%C3%B8ring-av-offentlige-data

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_11

http://norskbibliotekforening.no/ressurser/etikk/

http://data.norge.no/document/del-og-skap-verdier-veileder-i-tilgjengeliggj%C3%B8ring-av-offentlige-data

Side 11 av 29


4. Hva slags samfunn skal bibliotekene betjene

Brukerne i sentrum 4.1Publikum endrer seg i takt med samfunnet. Sosiologen Thomas Ziehe har beskrevet en utvikling fra skjebnesamfunn til valgsamfunn. Etter 1970 er enkeltmennesket blitt mindre avhengig av kulturtradisjoner. Identitet er i mindre grad noe du arver, og i større grad noe du skaper selv. Tradisjoner fortrenges av verdirelativisme, og de store verkene i litteratur og musikk blir ikke lenger oppfattet som de største intellektuelle prestasjonene. Formelle skiller mellom voksnes og barns verdener er brutt ned, og det er blitt mer plass for ungdomskultur. Etter hvert som valgmulighetene øker, blir også bibliotekets rolle forandret. Når "den gode boka" ikke lenger er et entydig begrep, og publikum blir aktive brukere framfor passive mottakere av kunst og kultur, minsker verdien av å "oppdra" leserne. Samtidig øker behovet for veiledning og informasjonskompetanse i et samfunn der hver enkelt står fritt til å skape sin egen identitet, og til å gå inn og ut av ulike roller. Nye tilbud og tjenester må ta utgangspunkt i brukernes behov framfor mediene i seg selv, og brukerne blir selv en nyttig ressurs for biblioteket.

Digital teknologi og globalisering 4.2Den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA har definert fem trender som forventes å forandre informasjonsmiljøet globalt:

Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem

som har tilgang til informasjon.

Informasjonskompetanse blir mer verdt.

Mennesker som ikke mestrer grunnleggende

leseferdigheter og digitale verktøy, vil møte

stengsler på stadig flere områder.

Nettbasert undervisning vil demokratisere

global læring. Livslang læring vil øke i verdi, og

ikke-formell og uformell læring vil bli mer

anerkjent.

Grenselinjene for personvern og

databeskyttelse vil bli definert på nytt.

Alltid oppkoblede samfunn vil lytte til og gi

innflytelse til nye stemmer og grupper.

Offentlige tjenester blir mer brukerfokuserte,

og offentlig forvaltning mer åpen for innsyn.

Trendene utvikler seg raskt og er ofte på kollisjonskurs med hverandre. De får ringvirkninger for bibliotekenes rolle og tjenester verden over, og bibliotekene må ta inn over seg de ulike scenariene som trendene åpner for.25

25

Se http://trends.ifla.org/

http://trends.ifla.org/

Side 12 av 29


Buskerud 4.3Blant de viktigste faktorene som bibliotekene i Buskerud må ta hensyn til, er kunnskapsmiljø og befolkningsutvikling i form av alderssammensetning og tilflytting fra ikke-europeiske og øst-europeiske land. Alle bibliotek kan styrke den regionale utviklingen gjennom å bidra til å skape bostedskvalitet og kunnskapsmiljø. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for vekst, og dette gjør det nødvendig å satse på læring i alle aldre. Befolkningsutvikling Selv om befolkningsveksten i Buskerud har vært høy de siste årene, er det store forskjeller innad i fylket, og ulikhetene kan komme til å bli forsterket.26 Det påvirker ikke nødvendigvis fagbibliotekene at flere kommuner har en skjev alderssammensetning. Men for skole- og folkebibliotekene kan antall barn og unge legge føringer for bibliotekenes ressurser. I kommuner som har høy tilflytting og en ung befolkning, er det naturlig at folkebiblioteket satser spesielt på barn og unge. Hvis mange er innflyttere fra utlandet, vil dette gjenspeiles i publikums ønsker og behov.27 Prioriteringen er ikke like enkel i en kommune som er preget av fraflytting og en eldre befolkning. Selv om folkebibliotekets tilbud og tjenester skal svare til publikums etterspørsel, kan det være riktig å prioritere de få unge familiene som bor i kommunen, og legge til rette for kompetanse og innovasjon i arbeids- og næringsliv. Statistikken for fylket som helhet viser at mange flytter ut av Buskerud når de er i alderen 20-26 år, mens det er flere som flytter motsatt vei fra alderen 27 til 34 år. Dette bildet kan ha sammenheng med at tilbudet er begrenset for unge som vil ta høyere utdanning, men at Buskerud er et attraktivt område for innbyggere i etableringsfasen. Personer i aldersgruppene fra 30-40 år har lavere mobilitet og har i større grad fullført sin utdanning.

26 Se kapittel 7.2 på side 19 i strategien. En stor del av befolkningsveksten skyldes innvandring, særlig fra det tidligere Øst-Europa. Også innenlands

har det vært en positiv netto flyttestrøm til fylket, som forventes å avta noe.

Buskerud fylkeskommune forventer at fylket vil ha ca. 300 000 innbyggere i 2020. Det forventes en høyere

andel innbyggere i alderen 60 til 85 år de neste årene. Aldersgruppen i 60-74 år vil vokse kraftig fra 2016.

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Statistikk%20og%20analyse/Rapport%20om%20befolkning%20i%20Bu

skerud%202012-2030.pdf 27

I 2014 var 14,7 prosent av befolkningen i Buskerud innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere. Andelen i den enkelte kommune varierer fra 5 til 26 prosent. Kilde: ssb.no

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Statistikk%20og%20analyse/Rapport%20om%20befolkning%20i%20Buskerud%202012-2030.pdf

http://www.bfk.no/Documents/BFK/Statistikk%20og%20analyse/Rapport%20om%20befolkning%20i%20Buskerud%202012-2030.pdf

Side 13 av 29


Kunnskapsmiljø Som figuren under viser, er utdanningsnivået i Buskerud på landsgjennomsnittet, med store forskjeller mellom kommunene. De fire kommunene som har størst andel innbyggere med høyere utdanning, har omtrent dobbelt så høyt utdanningsnivå som de tre kommunene hvor dette er lavest. Enkelte kommuner har et stort behov for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Skolebibliotekene kan bidra både som kunnskapssenter og sosial arena, gjennom å legge til rette for læring og trivsel. Det er færre universitets- og høgskoletilbud i Buskerud enn i mange andre fylker. Folkebibliotekene kan tilby studierom, fellesskap og læringsressurser til studenter som bor langt fra studiestedet. Slik kan de gjøre det enklere å kombinere jobb eller omsorgsoppgaver med fjernstudier. Dette kan også virke positivt på utdanningsvalg og gjennomføringsevne i neste generasjon.

Utdanningsnivå 2012. Kilde: ssb.no

Side 14 av 29


5. Politiske mål og ambisjoner

Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015 viste at det er flertall for en kommunereform som vil medføre endringer i dagens kommunestruktur.28 En samlet proposisjon om ny kommunestruktur forventes å legge føringer for tettere samarbeid og partnerskap mellom bibliotekene fra 2017.

Stortinget gir lover og retningslinjer for norsk bibliotekpolitikk. Sentrale dokumenter er Stortingsmelding 23 (2008-2009) og Lov om folkebibliotek. Kulturdepartementet har tildelt Nasjonalbiblioteket ansvaret for å utvikle en nasjonal bibliotekpolitikk og ivareta nasjonale bibliotekfunksjoner. Handlingsrommet til fylkeskommunene og kommunene avgrenser seg til prioritering av ressurser.

Folkebibliotekene 5.1Folkebibliotekene i Buskerud har svært ulike forutsetninger og ambisjoner. I den grad de er omtalt i kommunenes planer, er det vanligvis under kulturelle formål. Mangelfullt kunnskapsgrunnlag, spesielt statistikk og resultatmåling, kan være en årsak til at de er lite synlige på den politiske arenaen. Men bibliotekene kan ha en viktig rolle på mange sentrale områder, og være et verktøy som støtter opp om kommunenes politiske prioriteringer, for eksempel bolyst og blilyst. Nasjonalbiblioteket deler årlig ut prosjektmidler som stimulerer til utvikling i folkebibliotekene. Innsatsområdene er et uttrykk for nasjonal bibliotekpolitikk, og er i 2015 følgende:

Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt

Biblioteket som læringsarena

Nye formidlingsmetoder

Tjenesteutvikling

Mangfold og inkludering

Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Folkebibliotekene følger visjonen til den enkelte kommune.

Skolebibliotekene 5.2Revidert Lov om folkebibliotek inneholder to endringer som berører skolebibliotekene. Både kravet om organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og bibliotekene i grunnskolen (§6), og bestemmelsen om organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse samt statlige skolemyndigheter (§10), er fjernet. Endringene ble begrunnet lovteknisk med at det var ønskelig å fjerne alle bestemmelser av frivillig karakter. Departementet uttalte også at kommunene og fylkeskommunene bør ta ansvar for hensiktsmessig samarbeid internt, og at det er unødvendig å pålegge to enheter i samme organisasjon å samarbeide. Høringsnotatet understreker at dette ikke innebærer at departementet mener at samarbeid eller tjenester som er omtalt i disse bestemmelsene ikke bør gjennomføres eller bør opphøre.29

28 Kommuneproposisjonen 2015. Prop. 95 S(2013 – 2014), Innst. 300 S(2013 – 2014) 29

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---endringer-i-lov-om-

folkebibliot/horingsnotat.html?id=675017

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---endringer-i-lov-om-folkebibliot/horingsnotat.html?id=675017

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing---endringer-i-lov-om-folkebibliot/horingsnotat.html?id=675017

Side 15 av 29


Ved lovendringen ble behovet for samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek framhevet. Departementet uttalte at det er "hensiktsmessig at kommunen sørger for et samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek, for å sikre forsvarlige og gode bibliotektjenester i kommunen".30 Det ble også sagt at det bør "være opp til kommunen å optimalisere bruken av kommunens ressurser, ved å etablere et godt samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek." Videre ble det framhevet at samarbeid mellom fylkesbibliotek og fylkeskommunens skoleledelse samt statlige skolemyndigheter "må være grunnleggende for gode bibliotektjenester samlet i fylket." Buskerud fylkeskommune skal vedta Regional plan for Kunnskapssamfunnet i 2015, og planen kan legge føringer for skolebibliotekene.

Bibliotekene i grunnskolen Skole og utdanning står generelt høyt på den politiske agendaen, men kommunale skolebibliotek blir sjelden omtalt i politiske planer. Mål og ambisjoner for skolebibliotekene varierer, og skolene velger selv hvordan de organiserer tilbudet. Bibliotekene i grunnskolen følger visjonen til den enkelte skole og kommune. Det er ønskelig med et organisert samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek.

Bibliotekene i den videregående opplæringen Sammenlignet med kommunale skolebibliotek, er mål og ambisjoner mer samstemte for bibliotekene i den videregående opplæringen i Buskerud. De styres etter overordnet målsetning for Kunnskapsskolen i Buskerud: "Å maksimere læringsutbytte og minimere frafall".31

Intensjonene fra det siste handlingsprogrammet for skolebibliotekene i videregående opplæring (2010-2013) blir videreført i ny handlingsplan som kommer i 2015.32 Visjonen var at skolebibliotekene skal være en sentral arena for læring og kulturopplevelser på skolen. De skal også gi elever og lærere tilgang og kjennskap til bruk av skolerelaterte fysiske og digitale kunnskapsressurser. Hovedmålene var at skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid. De skal dessuten være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller.

Bibliotekene i den videregående skolen følger visjonen Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Fylkesbiblioteket har intervjuet rektorer ved de videregående skolene i Buskerud, som framhever tre argumenter for skolebiblioteket: 1. Bidra i det pedagogiske arbeidet for å øke elevenes læring innenfor de enkelte fagene. 2. Øke elevenes kompetanse i bruk av ulike medier, herunder IKT. 3. Som "døråpner" inn til litteraturens verden. Bidra til å øke leselyst og leseferdighet.33

30

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-135-l-20122013/7.html?id=72431 31

Kunnskapsskolen i Buskerud. Mestring for alle – maksimere læring og minimere frafall. Oktober 2013 32

https://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Styringsdokumenter/Handlingsplan%20skolebibliotek%202010%20-%202013.pdf 33

Buskerud fylkesbibliotek: "Lukter det framtid, skolebibliotek?" Prosjektrapport, 2011, side 8

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-135-l-20122013/7.html?id=72431

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-135-l-20122013/7.html?id=72431

https://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Styringsdokumenter/Handlingsplan%20skolebibliotek%202010%20-%202013.pdf

https://www.bfk.no/Documents/BFK/Utdanning/Styringsdokumenter/Handlingsplan%20skolebibliotek%202010%20-%202013.pdf

Side 16 av 29


Bibliotekene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 5.3Høgskolen i Buskerud og Vestfold er en sentral leverandør av forskningsbasert kunnskap i fylket. HBV har som mål å utvikle seg til et profesjons-, samfunns- og arbeidslivsrettet universitet.34 Høgskolen har en uttalt ambisjon om å tilby "høy kvalitet og oppdaterte studier som sikrer proffe yrkesutøvere for fremtiden."35 Det er også en målsetting å være "den samarbeidende høgskolen". HBV-bibliotekets strategi er klar i 2015.

Fylkesbiblioteket 5.4Fylkeskommunens handlingsprogram for 2014 – 2017 sier at utviklingsavdelingen skal være "en effektiv og kompetent virksomhet som bidrar i utviklingen av Buskerudsamfunnet." Fylkesbiblioteket skal "medvirke til en planmessig styrking av bibliotekene i Buskerud." Delmålene er:

Styrke bibliotekenes tjenestetilbud, særlig litteraturformidling og digitale tjenester.

Styrke bibliotekene som arenaer for læring, opplevelse og deltakelse.

Styrke det gjensidige samarbeidet mellom bibliotekene og mellom bibliotek og andre

organisasjoner.

Lov om folkebibliotek sier at fylkeskommunen "skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver."36 Fylkeskommunen bestemmer hvordan oppgavene organiseres. Buskerud fylkeskommune ønsker å beholde fylkesbiblioteket som institusjon, tilknyttet utviklingsavdelingen. Fylkesbiblioteket fungerer i dag som en utviklings- og kompetanseaktør på bibliotekfeltet, med færre tjenesteoppgaver enn tidligere. Buskerud fylkesbibliotek følger visjonen Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling.

34

Ny partnerskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og HBV utarbeides i 2015. 35

Kilde: http://www.hbv.no/om-hbv/ 36

Kap. 3, § 7

Side 17 av 29


6. Et oppdatert bibliotekkonsept

Visjonen Bedre liv med biblioteket – mer liv i biblioteket ble presentert i innledningen, som en felles visjon for bibliotekene i Buskerud. Den har støtte i en dansk modell som er godt kjent blant bibliotekansatte i Norden.37 Modellen ble opprinnelig utarbeidet for å møte folkebibliotekenes utfordringer i kunnskapssamfunnet, men deler av den er relevante også for fag- og skolebibliotek. Buskerud fylkesbibliotek har laget en fornorsket versjon, i det følgende kalt SMIL-modellen.

37

Den danske modellen er utarbeidet av Dorthe Skot-Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen og Henrik Jochumsen, Center for Kulturpolitiske Studier, Danmarks Biblioteksskole. I Folkebibliotekene i vidensamfunnet. Rapport fra Udvalget om folkebibliotekene i vidensamfunnet. Styrelsen for Bibliotek og Medier. 2010, side 48

Side 18 av 29


SMIL-modellen beskriver fire mulighetsrom som fokuserer på at bibliotekbrukerne skal oppleve, oppdage/lære, delta og skape:

Skapende rom stimulerer skapende virksomhet blant publikum. Det skapende rommet er

samtidig et kreativt og estetisk læringsrom. Her vil det for eksempel være verksteder innenfor

skriving, film og innovasjon.

Møterommet er basert på deltakelse. Det rommer ulike arrangementer − som debatter, lese-

og studiesirkler, språkkafeer, interessefellesskap og nettverk. Målet er å skape attraktive,

aktuelle og uforpliktende møteplasser for alle.

Inspirasjonsrommet er basert på opplevelser. Det spenner fra tilgang til materialer som

litteratur, kunst, film, musikk, underholdning og spill, til for eksempel forfatterarrangementer.

Læringsrommet er basert på oppdagelser og læring i et livslangt perspektiv. Det kan

inneholde læringsressurser av ulike slag, vitenskapelige databaser og foredrag.

Mulighetsrommene overlapper og stimulerer hverandre, og de eksisterer både fysisk og digitalt. Eksempelvis kan et kurs i slektsgransking skje digitalt og fysisk i biblioteket. Det kan ta utgangspunkt i læring samtidig som det fører til inspirasjon og møter mellom mennesker. Alle rommene i SMIL-modellen støtter en personlig utvikling. Inspirasjonsrommet og læringsrommet åpner for erkjennelse og erfaring, mens det skapende rommet og møterommet fremmer engasjement og deltakelse. Rommene retter seg også mot samfunnsmessige mål. Inspirasjonsrommet og det skapende rommet fremmer innovasjon, mens læringsrommet og møterommet legger til rette for styrking/empowerment.38

SMIL-modellen viser hvordan folkebiblioteket beveger seg fra å være institusjonsdefinert til servicedefinert, og fra å være samlingsorientert til å ha fokus på læring og inspirasjon. Ved hjelp av samarbeid og partnerskap kan biblioteket tilby aktiviteter til et bredt spekter av målgrupper. En tilsvarende endring kjennetegner mange fag- og skolebibliotek, selv om de har et mer avgrenset publikum og er sterkt tilknyttet sin moderinstitusjon. Modellen representerer et bibliotekkonsept som må finne sin form lokalt. I sin helhet kan den kanskje bare realiseres i større bibliotek av hensyn til både ressurser og lokaler. For mindre bibliotek kan det være aktuelt å samarbeide med andre kommuner om et felles konsept.

Fylkesbiblioteket har bedt folkebibliotekene i Buskerud om å vurdere hvor godt deres biblioteklokaler egner seg for å realisere SMIL-modellen. Figuren til venstre gir et gjennomsnittlig bilde av svarene som ble gitt i 2014.

38

"Styrking/empowerment" viser til at bibliotekene styrker den enkeltes mulighet for å ha aktiv innflytelse over sin situasjon, enten det er sitt arbeid, sin bedrift eller sin helse. Se http://tidsskriftet.no/article/150835

http://tidsskriftet.no/article/150835

Side 19 av 29


7. Satsingsområder

Aktiv formidling 7.1Ønsket resultat: Flere innbyggere og besøkende i Buskerud får del i kulturelle opplevelser, kunnskap og utdanning. Ønskede kjennetegn Uttrykksformer

Skjønn- og faglitteraturens sentrale plass i bibliotekene gjenspeiles i formidlingsarbeidet.

Også andre uttrykksformer blir formidlet aktivt, gjerne i samarbeid med eksterne

samarbeidspartnere.

Bibliotekene tilbyr informasjon som støtter opp om kultur og læring. Digital informasjon

er tilgjengelig i alle operativsystemer.

Folkebibliotekene prioriterer faglitteratur (sakprosa) på lik linje med skjønnlitteratur.

Fylkesbiblioteket prioriterer e-bøker på norsk i begge målformer i utlånsportalen ebib.no.

Utvalgskriterier

Bibliotekene prioriterer kvalitet, allsidighet og aktualitet samt publikums etterspørsel.

Folkebibliotekenes mediesamlinger og aktiviteter gjenspeiler lokalsamfunnet og dets

historie.

Fylkesbiblioteket bidrar til å skape arenaer for lokale forfattere.

Fylkesbiblioteket satser på samlingsutvikling i regi av Buskerudgeriljaen.39

Lokalene

Bibliotekenes lokaler støtter formidlingsarbeidet. Innredning og interiør bidrar til å løfte

fram ulike deler av mediesamlingen.

Bibliotekene har tydelige soner som fremmer ulike aktiviteter, og som gjør det mulig å

velge mellom stillhet og høyere lydnivå. Dersom lokalene er små, prioriteres enkelte typer

aktiviteter.

Fylkesbiblioteket deler sin kompetanse på dette området.

39

http://buskerud.fylkesbibl.no/prosjekter/buskerudgeriljaen/

http://buskerud.fylkesbibl.no/prosjekter/buskerudgeriljaen/

Side 20 av 29


Formidlingen

Bibliotekene skaper rom for aktiv formidling ved å prioritere sine ressurser og

arbeidsoppgaver. Formidlingen skjer på mange plan, fra veiledning til programmering og

kuratering.40

Nettsider, sosiale medier og strømmetjenester er sentrale formidlingskanaler.

De ansatte har solide kunnskaper om bibliotekets innhold, medier og publikum. De har

også kompetanse på å planlegge og gjennomføre arrangementer.

Formidlingen er personlig og preget av engasjement, og den forsterker relasjonen til

publikum.41

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Folkebibliotekene bidrar med litteraturkompetanse i DKS, som sikrer alle barn tilgang til

profesjonelle kunst- og kulturopplevelser gjennom hele skoleløpet. Samarbeidet med

skolene er gjensidig forpliktende og gjør bibliotekarene synlige som formidlere.

Fylkesbiblioteket har produsentansvar for litteratur på regionalt nivå, og legger vekt på å

formidle samtidslitteratur for barn og unge på en måte som stimulerer til leselyst.42

Å møte sitt publikum

Publikum opplever å bli sett og hørt, og medvirker til å utvikle tjenestene.

Folkebibliotekene utvikler sitt omdømme ved å møte ulike målgrupper der de er, for

eksempel med mobile "pop up"-bibliotek i barnehager, på skoler eller festivaler.

Fylkesbiblioteket bistår bibliotekene i å utvikle tilbud og tjenester utenfor egne lokaler.43

Målgrupper

Bibliotekene tilpasser sine tilbud og tjenester til ulike målgrupper.

Folkebibliotekene når ut til et bredt sammensatt publikum, og særlig til personer som i

liten grad benytter seg av andre offentlige eller kommersielle tilbud. For å oppnå dette,

samarbeider de med lokale lag og foreninger, organisasjoner og institusjoner.

Bibliotekene får tilført ressurser og kompetanse på ulike målgrupper gjennom samarbeid

med for eksempel Foreningen !les, Leser søker bok, Det flerspråklige bibliotek og Norsk

lyd- og blindeskriftbibliotek. Fylkesbiblioteket koordinerer samarbeidet når det er

hensiktsmessig.

Fylkesbiblioteket har spisskompetanse på ungdom som målgruppe.

40

"Programmering" defineres her som å planlegge og gjennomføre en serie arrangementer. "Kuratering" vil

si å sette materialet inn i meningsgivende og stimulerende sammenhenger. 41

En bibliotekbruker har sagt det slik: "Den beste bibliotekaren er én jeg kjenner." 42

I grunnskolen er det abonnementsordning for tredje, sjette og åttende trinn, mens det er bestillingstilbud for videregående opplæring. 43

Jf. sak om Nye mobile bibliotektjenester fra 2014, PS 13/115 (08/1760)

Side 21 av 29


Læring fra 0 til 100 7.2Ønsket resultat: Bibliotekene i Buskerud skaper muligheter for enkeltmennesker, institusjoner og samfunn ved å legge til rette for læring. Ønskede kjennetegn Læring for alle

Bibliotekene legger til rette for læringsprosesser basert på publikums ønsker og behov.

Sammen møter de ulike bibliotekene det voksende behovet for læring i alle livsfaser.

Skole- og høgskolebibliotek

Bibliotekene bidrar til det formelle læringsløpet, og utvikler seg som pedagogiske

læringsarenaer. Utviklingen er forankret i planer og praksis ved den enkelte institusjon.

Bibliotekene prioriterer læring og former for kompetanser som blir viktige i framtiden,

framfor å fokusere på fysiske samlinger og tradisjonell skranketjeneste.

Alle skoler har et bibliotek som er bemannet av en kvalifisert skolebibliotekar. Lokaler og

utstyr er moderne og hensiktsmessig.

Grunnskolebibliotekene er sterkt forankret i kommunenes planer.44

Folkebibliotek

Folkebibliotekene utvikler sin rolle som åpen og frivillig læringsarena, gjerne med vekt på

barn, unge og studenter. De samarbeider med helsestasjoner, barnehager, grunnskoler,

videregående opplæring, voksenopplæringen, universiteter og høgskoler.

Folkebibliotekene har et gjensidig forpliktende samarbeid med grunnskolene, som er

forankret i den enkelte kommune og institusjon.

Folkebibliotekene har gode åpningstider og geografisk nærhet til publikum.

Fjernstudenter og andre har har tilgang til studierom, fellesskap og læringsressurser i sitt

lokale folkebibliotek.45

De ansatte får verdifull kompetanse gjennom samarbeid med fag- og skolebibliotekene.

44

Jf. Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013. Rapport 4/2014 fra NIFU 45

Jf. kapittel 4.3 på side 11 i strategien. Buskerud fylkeskommune har vedtatt en offensiv strategi for voksnes læring, blant annet med utvikling av karrieresentre. Samarbeid mellom bibliotek og karrieresentre er etablert i noen kommuner.

Side 22 av 29


Fylkeskommunens bibliotektjenester

Fylkesbiblioteket bidrar til kompetanseutvikling blant bibliotekansatte.

Fylkesbiblioteket styrker bibliotekene som læringsarenaer gjennom utviklingsprosjekter,

litteraturforsyning og lånesamarbeid.

Fylkesbiblioteket er et ressurs- og kompetansesenter for skolebibliotekarene i fylket, i

samarbeid med utdanningsavdelingen.

Fylkesbiblioteket bidrar til samarbeid mellom skole- og folkebibliotek i kommunene, ved å

formidle kunnskap og gode modeller.

Fylkesbiblioteket utreder nye modeller for organisatorisk samarbeid, for eksempel

kombinasjonsbibliotek, i lys av kommunereformen.

Møteplass og debattarena 7.3Ønsket resultat: Bibliotekene legger til rette for individuelle og felles møter mellom mennesker og ulike former for ytringer. Folkebibliotekene er en arena for nærdemokrati i lokalsamfunnet. Ønskede kjennetegn Møter

Bibliotekene fungerer som faglige og sosiale møteplasser,

og fremmer kunnskap, trivsel og helse.

Bibliotekene legger til rette for lavintensive møter mellom

enkeltpersoner og grupper som har få felles arenaer.

Møtene skjer på tvers av interesser, kulturer, generasjoner

og sosiale lag, og styrker samfunnets sosiale kapital.46

Bibliotetekene er attraktive som høyintensive møteplasser

for enkeltpersoner og grupper som har felles interesser,

for eksempel studenter, frilansere, gründere og

nykommere.

Nærdemokrati

Folkebibliotekene fremmer ytringsfrihet og demokrati

gjennom folkemøter, debatter og andre arrangementer

som løfter fram ulike stemmer og setter aktuelle temaer på

dagsorden.

Folkebibliotekene styrker lokal identitet, tilhørighet og

engasjement hos et bredt sammensatt publikum.

46

Sosial kapital defineres her som forekomsten av tillit i samfunnet. Høyintensive møteplasser er arenaer der man lever ut sine primære verdier, interesser og livsprosjekt, det vil si møter mennesker som ligner en selv. Lavintensive møteplasser er arenaer der man eksponeres for mennesker som representerer andre verdier og interesser enn sine egne og må forsone seg med at også de er legitime.

Side 23 av 29


Forutsetninger

Bibliotekenes åpningstider er tilpasset publikums behov.

Innbyggerne i Buskerud, spesielt barna, har kort vei til sitt lokale folkebibliotek.47

Bibliotekene har funksjonelle og attraktive lokaler.48

De ansatte har relevant kompetanse og hensiktsmessige rutiner.

Bibliotekene samarbeider med andre bibliotek eller aktører.

Som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, har folkebiblioteket en

uavhengig rolle, med biblioteksjefen som ansvarlig redaktør.

47

Rollen som lokalt møtested trues av at det blir færre bibliotek. I Buskerud ble 9 av 27 filialer lagt ned i perioden 2003-2012. Av de resterende 18 filialene er flere blitt opprettholdt etter sterke protester fra innbyggerne. Kommunereformen aktualiserer behovet for å finne løsninger som imøtekommer behovet for bibliotektilbud i nærmiljøet. Kombinasjonbibliotek, meråpne bibliotek (selvbetjening) og bruk av frivillige kan i enkelte tilfeller være en løsning. Meråpne bibliotek er tilgjengelige for brukerne utenom ordinær åpningstid. De tilpasser seg publikums behov ved at de er bemannet like mange timer som tidligere, og i tillegg er selvbetjente deler av døgnet. 48 Buskerud fylkeskommune tildeler statlige midler til lokale kulturbygg. Tilskuddene skal bidra til egnede

arenaer for ulik kulturell virksomhet, herunder bibliotek. http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Soke-

tilskudd/Kultur-og-flerkulturell-virksomhet/Lokalnhe-kulturbygg/

http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Soke-tilskudd/Kultur-og-flerkulturell-virksomhet/Lokalnhe-kulturbygg/

http://www.bfk.no/Tjenesteomrade/Soke-tilskudd/Kultur-og-flerkulturell-virksomhet/Lokalnhe-kulturbygg/

Side 24 av 29


Digitale tjenester 7.4Ønsket resultat: Bibliotekene i Buskerud gir publikum gode og innovative tjenester på Internett og formidler kvalitetssikret informasjon. Ønskede kjennetegn Medier

Bibliotekene likestiller digitale medier med

andre medietyper, i samsvar med Lov om

folkebibliotek samt publikums forventninger

om e-lån og andre digitale tilbud.

Buskerud fylkesbibliotek tilbyr ebib.no, en

utlånsportal for e-bøker.

Generell kompetanse

Folkebibliotekene motvirker den digitale

kløften ved å bidra til at flere mestrer

digitale verktøy på et grunnleggende nivå.49

Spisskompetanse

Bibliotekene fungerer som veiledere og pålitelige formidlingsledd i en tid der

informasjonsmangfoldet på Internett vokser raskere enn noensinne.

Ansatte ved HBV-biblioteket og bibliotekene i den videregående opplæringen styrker

informasjonskompetansen i de andre bibliotekene.

Tilgang

Bibliotekene gir publikum god tilgang til digitale tjenester gjennom å satse på felles

løsninger.

Bibliotekene bruker programvare med åpen kildekode og åpne API-er som kan

kommunisere med andre løsninger der dette er mulig.50

Bibliotekene sporer opp og kvalitetssikrer åpne kunnskapskilder. De bidrar selv til

fellesskapet ved å prioritere åpen tilgang (Open Access).

Webløft

Bibliotekene kommuniserer gjennom nettsider som oppdateres og utvikles kontinuerlig.

Buskerud fylkesbibliotek tilbyr nettsideløsningen Webløft gratis til alle bibliotek.

Webløft-bibliotekene er del av et faglig fellesskap som styrker de ansattes digitale

kompetanse og sikrer gode tjenester til publikum.

49

Det anslås at nærmere en million nordmenn har mangelfull digital kompetanse. 50

Åpne løsninger frigjør midler og gir bibliotekene mer kontroll over eget innhold. Dessuten gir de bibliotekene bedre muligheter til å videreutvikle innholdet og fange opp endringer i publikums etterspørsel. API er en forkortelse for grensesnittet Application Programming Interface.

Side 25 av 29


Delingskultur og samarbeid 7.5Ønsket resultat: Publikum opplever bibliotekene i Buskerud som et helhetlig tilbud, fysisk og digitalt. Publikum skaper også eget innhold på biblioteket.

Ønskede kjennetegn Ressurser

Bibliotekene samarbeider regionalt og nasjonalt om å gi publikum best mulig tilgang til

sine samlede ressurser, til tross for at den digitale utviklingen har endret forutsetningene

for lånesamarbeid og litteraturforsyning.

Bibliotekene samarbeider om skape felles digitalt innhold, arrangementer, turneer og

vandreutstillinger.

Bibliotekene frigjør midler som kommer publikum til gode gjennom samarbeid som er

basert på åpne tekniske løsninger.

Relasjoner

Bibliotekene stimulerer ansatte og publikum til å delta i interesse- og praksisfelleskap.

Bibliotekene styrker og utvikler relasjonene til hverandre og til publikum.

Det skapende rommet

Bibliotekene gir publikum anledning til å skape og dele eget materiale.51

Fylkesbiblioteket bidrar til fellesprosjekter der publikum er aktive innholdsprodusenter.

51

Jf. prosjektet "Klar, ferdig, del!" i regi av Drammen bibliotek. Prosjektet skal tilby ungdom en arena hvor de kan møtes og trives, samtidig som de kan ta i bruk og tilpasse ny teknologi for å skape eget materiale. Produktene skal tas opp i samlingen og formidles gjennom ulike arrangementer, utstillinger og digitale plattformer.

Side 26 av 29


8. Interne forbedringsområder

Alle har interesse av at offentlige institusjoner nytter sine ressurser best mulig. Ved å samarbeide med andre offentlige virksomheter, næringsliv og sivilsamfunn, kan bibliotekene også få tilført ressurser utenfra. I den grad effekten av dette kan dokumenteres, styrkes bibliotekets legitimitet og omdømme. Gjennom prosjekter kan bibliotekene skaffe betydelige eksterne bidrag. I dialog med folkebibliotekene har Buskerud fylkesbibliotek utpekt seks interne forbedringsområder som blir beskrevet nærmere i vedlegg 4. Flere av områdene vil være relevante også for andre bibliotek:

Innovasjon med innbyggerinvolvering

Fjerne tids- og plasstyver

Styrke og utvide relasjoner og områder for samarbeid

Fra driftsorientering til utviklingsorientering

Kompetansebygging og bibliotekanalyse i praksisfellesskap

Åpne løsninger

9. Samfunnsmessige effekter

Bibliotekene kan bidra betydelig ut over de mål som er uttrykt i kommunenes planer. Effekten av denne innsatsen er beskrevet innenfor politiske målområder i vedlegg 5:

Kunnskapskultur og grunnleggende ferdigheter for alle

Levende lokaldemokrati og samfunnsdeltakelse

Rikere lokalt kunst- og kulturliv

Nyskaping i samfunns- og næringsliv

Side 27 av 29


10. Fylkesbibliotekets rolle

Fylkesbibliotekene skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og -utvikling, mens ansvaret for tjenester direkte ut mot publikum ligger hos kommunene.52 Buskerud fylkesbibliotek skal først og fremst være en utviklingsaktør innen tjenester og kompetanse, og fremme samarbeid med utgangspunkt i felles interesser. I den grad fylkesbiblioteket skal påta seg driftsoppgaver, skal det være for å bli en bedre utviklingsaktør eller fordi en viktig fellestjeneste ytes best på regionalt nivå. Buskerud fylkeskommunes fireårige handlingsprogram vil sammen med strategien gi retning og ramme for prioritering av fylkesbibliotekets ressurser. Buskerud fylkesbibliotek tilbyr en rekke tjenester til bibliotekene, fra veiledning av enkeltbibliotek til nasjonale konferanser og prosjekter. I likhet med andre regionale bibliotek bidrar fylkesbiblioteket til utvikling ut over egen region. Fylkesbiblioteket vil fortsatt påta seg oppgaver av nasjonal karakter og samarbeide med andre fylker, som ledd i felles løft og med vekt på nytteverdien for bibliotekene i Buskerud. Lokal og nasjonal utvikling kan med fordel gå hånd i hånd, blant annet fordi det styrker kompetansen i eget fylke. Som bindeledd mellom det nasjonale og det lokale nivået kan fylkesbibliotekene arbeide for at nasjonale aktører tar et overordnet ansvar på enkelte områder, for eksempel e-lån.53 Buskerud fylkesbibliotek skal være til nytte for alle kommuner og alle bibliotek i Buskerud. Fylkesbiblioteket har base i Drammensbiblioteket, der det interne samarbeidet er regulert i en egen samarbeidsavtale. Fylkesbibliotekets deltakelse og virksomhet i Drammensbiblioteket skal ha overføringsverdi til de andre bibliotekene i Buskerud. Med sin størrelse og sitt mandat anses Drammensbiblioteket som et godt utgangspunkt når fylkesbiblioteket skal utvikle kompetanse, arbeidsmåter og nye tjenester på vegne av bibliotekene i Buskerud. Ved siden av å samarbeide med bibliotekene, skal fylkesbiblioteket bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Samarbeid med bibliotek i utdanningssektoren må forankres i skolens ledelse. Som fylkeskommunale virksomheter er fylkesbiblioteket og bibliotekene i videregående opplæring naturlige samarbeidspartnere. Samarbeidet med skolene kan også involvere andre aktører, som foreldreutvalg, skolemyndigheter eller lærerutdanninger. Fylkesbiblioteket bør søke nye samarbeidspartnere utenfor bibliotekene, og bidra til å utvikle og prøve ut nye samarbeidsformer. For å nytte ressursene best mulig, må arbeidsoppgavene prioriteres og samordnes bedre. Prioriterte oppgaver er beskrevet i vedlegg 6. De ansatte må styrke sin kompetanse i tråd med disse oppgavene.

52

Lov om folkebibliotek, kap. 3, § 6 53

Stortingsmelding 23 (2008-2009) fremmet forslag om å etablere en ordning med frivillige samarbeidsavtaler om bibliotekutvikling mellom staten og fylkeskommunene. Avtalene skal tjene som verktøy for å gjennomføre nasjonal politikk og stimulere til fylkeskommunale og kommunale bibliotekplaner

Side 28 av 29


11. Implementering

Strategien

Strategien kan tjene som modell for kommunale strategier.

Strategien følges opp med årlige handlingsplaner for fylkesbiblioteket, i tråd med

Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram.

Strategien evalueres etter fem år.

Oversikt over tiltak gis i vedlegg 7.

Gjennomføringsavtaler

Det er et mål at strategien følges opp av konkrete to-årige gjennomføringsavtaler mellom

fylkesbiblioteket og hver enkelt kommune.

Fylkesbiblioteket tar initiativet til avtalene. Kommunene og fylkeskommunen er sammen

ansvarlige for innoldet.

Gjennomføringsavtalene skal inneholde en generell, felles del og en særskilt del for hver

kommune.

Gjennomføringsavtalene gjelder for samarbeidet mellom folkebibliotek og

fylkesbiblioteket, og mellom folkebibliotek og grunnskoler i den enkelte kommune.

Gjennomføringsavtalen mellom Drammen bibliotek og fylkesbiblioteket vil ta

utgangspunkt i samarbeidsavtalen for Drammensbiblioteket.

Avtaler knyttet til bestemte prosjekter kan komme i tillegg til gjennomføringsavtalene.

Andre avtaler og planer

Samarbeidet mellom HBV-biblioteket og fylkesbiblioteket drøftes med utgangspunkt i

samarbeidsavtalen for Drammensbiblioteket.

Det fylkeskommunale samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og bibliotek i videregående

opplæring reguleres gjennom løpende dialog/ faste møter. Samarbeidet blir nedfelt i

virksomhetsplan for fylkesbiblioteket og handlingsplan for bibliotek i videregående

opplæring.

12. Vedlegg

Vedlegg 1 – Muligheter og utfordringer Vedlegg 2 – Strategikart Vedlegg 3 – Statistikk Vedlegg 4 – Interne forbedringsområder Vedlegg 5 – Samfunnsmessige effekter Vedlegg 6 – Fylkesbibliotekets rolle Vedlegg 7 – Idébank

Side 29 av 29


Bilder Forsiden: Debatt i Drammensbiblioteket, eget foto Side 8: Leseportrett 50 ABM-utvikling (Massive Rhino AS, Hege Landrø Johnsen) www.flickr.com/photos/abmu/4324309881/

Side 9: Leseportrett 19 ABM-utvikling (Massive Rhino AS, Hege Landrø Johnsen)

www.flickr.com/photos/abmu/4324281525/in/set-72157623208794147

Side 11: Popkult (Drammensbiblioteket)

Side 12 Leseportrett 09 ABM-utvikling (Massive Rhino AS, Hege Landrø Johnsen)

https://www.flickr.com/photos/abmu/4325006494/in/set-72157623208794147

Side 15: Biblioteket Drammen vgs (Mari Hopland)

Side 16: Leseportrett 38 ABM-utvikling (Massive Rhino AS, Hege Landrø Johnsen)


Side 19: Studiebesøk Hamar bibliotek, eget foto

Side 21: HIBU-kurs for ansatte, eget foto

Side 22: Seniorgamer (Drammensbiblioteket)

Side 23: Eikerdebatten (Øvre Eiker bibliotek)

Side 24: Ebib, eget foto

Side 25: Dieselverkstaden, eget foto

Vedlegg, side 19: Kongsberg Vitensenter – devoteket (eget foto)

Alle øvrige illustrasjoner er egenprodusert.

http://www.flickr.com/photos/abmu/4324309881/

http://www.flickr.com/photos/abmu/4324281525/in/set-72157623208794147



Skaper resultater gjennom samhandling

Bibliotekstrategifor Buskerud2015-2020

Bedre liv med biblioteket - mer liv i biblioteketVEDLEGG

Innhold Vedlegg 1 – Muligheter og utfordringer .................................................................................. 2

Vedlegg 2 – Strategikart ........................................................................................................... 6

Vedlegg 3 – Statistikk ............................................................................................................... 7

Vedlegg 4 − Interne forbedringsområder ................................................................................ 9

Vedlegg 5 – Samfunnsmessige effekter ................................................................................. 13

Vedlegg 6 – Fylkesbibliotekets rolle ....................................................................................... 15

Vedlegg 7 – Idébank ............................................................................................................... 16

Side 2 av 21

Vedlegg til Bibliotekstrategi for Buskerud 2015-2020

Vedlegg 1 – Muligheter og utfordringer

Dette vedlegget tar for seg muligheter og utfordringer i bibliotekene i Buskerud. Tre SWOT-analyser presenterer styrker, svakheter, muligheter og trusler ved henholdsvis folkebibliotekene, HBV- biblioteket og bibliotekene i den videregående opplæringen. Analysene baserer seg på innspill fra bibliotekene, og viser både likheter og forskjeller mellom de tre bibliotektypene. SWOT-analysene som følger ligger til grunn for satsingsområdene i strategien. Noen faktorer kan plasseres innenfor flere kategorier. For eksempel er kommersielle aktører kategorisert som en trussel for folkebibliotekene. De kan også representere en mulighet, ved at de skaper sunn konkurranse om publikums tid og øker interessen for medier og tjenester som også folkebibliotekene kan tilby.

SWOT – folkebibliotekene Styrker

• Revidert Lov om folkebibliotek

• Medie- og bokkunnskap

• Digital kompetanse

• Informasjonskompetanse

• Endringsvilje

• Delingskultur

Svakheter • Underfinansierte bibliotek

• Få fellestjenester

• Begrenset åpningstid

• Manglende endringskultur

• Rutinearbeid framfor utviklingsarbeid

• Lavt brukerfokus

• Demokratisk underskudd

• Kombinasjonsbibliotek: uavklarte roller

og ansvarsforhold mellom skole og

bibliotek

Muligheter • Selvbetjente/meråpne bibliotek

• Synlighet

• Møteplass og debattarena

• Aktiv formidling

• Livslang læring

• Digitale tjenester

• Større bibliotekenheter

• Moderne biblioteklokaler

• Samarbeidspartnere

• Frivillige

• Politisk velvilje

• Åpne teknologiske løsninger

Trusler • Lite statistikk på effekt/verdiskaping

• Nedgang i utlåns- og besøkstall

• Underfinansiering

• Svakt markedsførte tjenester

• Kommersielle aktører

• Færre bibliotek

• Begrenset tilgang til digitale ressurser

• Svak politisk bevissthet om

bibliotekenes potensial

Side 3 av 21


Kommentarer til styrker og muligheter • Revidert Lov om folkebibliotek styrker funksjonen som møteplass og debattarena. Den

understreker at folkebibliotekene skal drive aktiv formidling, og at de skal gjøre innholdet og

tjenestene sine kjent. Loven gir dermed et godt utgangspunkt for å jobbe med

publikumsutvikling. Folkebibliotekene har et stort behov for å rekruttere nye brukere og nå

flere målgrupper, ved siden av å beholde sitt nåværende publikum.

• Folkebibliotekene er støttespillere på området livslang læring, spesielt når det gjelder

leseferdigheter, digital basiskompetanse og informasjonskompetanse.

• Utvikling av digitale tjenester kan bygge på prinsippene om fri programvare og åpen

kildekode.

• Med selvbetjente løsninger får publikum mer effektive tjenester, og de ansatte får mer tid til

å fokusere på brukernes behov.

• Meråpne bibliotek er tilgjengelige for publikum utenom ordinær åpningstid. De tilpasser seg

brukernes behov ved at de er bemannet like mange timer som tidligere, og i tillegg er

selvbetjente deler av døgnet.

• Større bibliotekenheter med et sterkere fagmiljø gjør det lettere å få kompetente ansatte.

• Moderne biblioteklokaler åpner for nye tjenester og revitalisering av lokalsamfunn.

• Åpne teknologiske løsninger er økonomisk lønnsomme og bidrar til bedre og enklere

samarbeid om tjenester.

Kommentarer til svakheter og trusler

• Folkebibliotekene må endre seg for å motvirke nedgang i utlåns- og besøkstall.

• Det er krevende å synliggjøre bibliotekenes verdi på individ- og samfunnsplan, og å måle

effekten av å satse på bibliotek.

• Folkebibliotekene er systematisk underfinansierte. Dette kan henge sammen med svak

politisk bevissthet om bibliotekenes potensial.

• Bibliotekene konkurrerer med andre tilbud om publikums tid.

• Kommersielle aktører kan utvikle sine digitale tjenester raskere enn bibliotekene.

• Folkebibliotekene har et demokratisk underskudd i den forstand at hverken ansatte eller

publikum gjenspeiler befolkningens sammensetning.

• Små bibliotekfilialer er sårbare for innsparinger og forslag om nedleggelse. Tap av

nærbibliotek og økt avstand til nærmeste folkebibliotek fører til færre bibliotekbrukere.

• For folkebibliotekene kan det bli krevende å imøtekomme publikums behov for faglitteratur.

UH-sektoren kjøper i økende grad digitale informasjonsressurser, som er underlagt strengere

regler for deling enn de trykte. Samtidig er det vanskelig for folkebibliotekene å prioritere

digitale ressurser, fordi leverandørene ofte samler dem i "pakker" til høy pris. Utfordringene

knyttet til deling av læringsressurser må løses på nasjonalt plan.

• For ansatte kan det være vanskelig å endre rutiner og frigjøre seg fra skranken.

• I kombinasjonsbibliotek er det en utfordring å avklare ansvar for drift og utvikling samt

eierskap til personale, samling og lokaler.

Side 4 av 21


SWOT – bibliotekene i den videregående opplæringen Styrker

• Kompetanser for framtiden

• Medie- og bokkunnskap

• Digital kompetanse

• Endringsvilje

• Delingskultur

• Etablerte samarbeid

• Møteplass

• Nærhet til brukerne

• Godt fagsamarbeid mellom

skolebibliotekene

• Nasjonalt og internasjonalt

biblioteknettverk

Svakheter • Rutinearbeid framfor utviklingsarbeid

• Lite dokumentasjon på effekt av

arbeidet

• Manglende oppdrag i egen skole

• Liten bevissthet om mulighetene for

utvikling

• Skolenes økonomi og prioriteringer

• Mindre relevant fagboksamling

Muligheter • Læringsarena, formell og uformell

• Selvbetjente /meråpne bibliotek

• Synlighet

• Debattarena

• Kulturarena

• Digitale tjenester

• Digitale lærebøker

• Utvikling av bibliotekrommene,

tilrettelegging for læring

• Relevans for skolens lærings- og

utviklingsarbeid

Trusler • Lite formelle krav til skolebibliotek i

lovverket • Skolenes økonomi

• Begrenset tilgang til digitale ressurser

Kommentarer til styrker og muligheter • Skolebibliotekene har gode muligheter til å være i front i skolenes satsing på kompetanser for

framtiden, som det legges opp til i Kunnskapsskolen.

• Digitale tjenester og digitale lærebøker vil bli mer aktuelt også i skolen, her kan

skolebibliotekene spille en viktig rolle.

Kommentarer til svakheter og trusler • Skolebibliotekene må jobbe med å dokumentere og synliggjøre effekten av sitt arbeid.

• Elevene har mindre behov for store fagboksamlinger enn tidligere, og dette må reflekteres i

skolebibliotekenes arbeid. Skolebibliotekene må tilby tjenester som er relevante for elevenes

læringsarbeid, både digitalt i det fysiske bibliotekrommet.

• Skolebibliotekene er tjent med en formalisert rolle og en tydeligere integrering i skolenes

virksomhetsplaner. De har også nytte av et tett samarbeid med det pedagogiske personalet

og med andre bibliotek.

Side 5 av 21


SWOT – HBV-biblioteket Styrker

• Høy grad av service, tilgjengelighet og

brukertilfredshet

• Nærhet til brukerne. Bibliotekene er

der studenter og forskere er

• Gode åpningstider på fire studiesteder,

velutviklede nett-tjenester (24/7)

• Funksjonelle, gode biblioteklokaler

(Kongsberg kommer etter på Krona)

• Gode relasjoner mellom bibliotek og

faglig virksomhet

• Gode rutiner for samarbeid og

utvikling, godt samarbeidsklima i

biblioteket

• Biblioteket gir tilgang til kvalitetssikrede

litteratur- og søketjenester, som

elektroniske ressurser, e-bøker og e-

tidsskrifter

• Smidig utveksling av data mellom

systemer (FS, SAP, Cristin, BIBSYS mm)

• Det nasjonale og internasjonale

biblioteknettverket gir styrke og tilgang

til tjenester bibliotekene ikke har selv

• Bibliotekpersonalet har kompetanse på

flere områder: bibliotek, IT,

pedagogikk, forskningsdokumentasjon

og -publisering med mer

• Stor vilje til endring og utvikling

Svakheter Med tanke på universitetsambisjon:

• Få bibliotekansatte • Bibliotekarkompetanse er en knapp

ressurs i høgskolene. Universitetene har langt færre studenter per bibliotekansatt (250) enn høgskolene (470 i HBV)

• Knappe økonomiske ressurser til mediekjøp, kompetanseutvikling og generell drift

• Ikke god nok kontakt mellom biblioteket og faglig virksomhet innen enkelte fagområder

• Stor og økende avhengighet av en velfungerende IT-tjeneste og samarbeid på tvers i administrasjonen. Det skyldes:

• Mange administrative og bibliotekfaglige systemer

• Smidig utveksling av data mellom systemer (FS, SAP, Cristin, BIBSYS) er en utfordring

• Manglende kompetanse på områder som berører bibliotekvirksomheten, for eksempel opphavsrett

Muligheter

• Spissing av kunnskap og tjenester

• Utvikling av bibliotekets tjenester i

samspill med brukerne

• Videreutvikling av nett-tjenester og

bedre utnyttelse av digitale løsninger

Trusler

• Usikkerhet knyttet til innføring av nytt biblioteksystem (ALMA) i 2015

• Økonomisk strammere tider

Side 6 av 21


Vedlegg 2 – Strategikart

Bibliotekene kan ses fra fem perspektiver som blir presentert i et strategikartet i figuren under. Perspektivene henger logisk sammen på en måte som tilsvarer leddene i en verdiskapingskjede: ressurser � produksjon � resultat � effekt. Forbedringer i det ene leddet skal forårsake en tilsiktet virkning i neste ledd. Pilene uttrykker middel/mål-sammenhenger mellom forbedringsområdene.

• Samfunnsperspektivet viser til ønsket effekt av bibliotekenes ytelser, for

enkeltmennesker og samfunn. Målene kan være eksplisitt eller implisitt uttrykt gjennom

politiske beslutninger. SMIL-modellen peker her i retning av styrking/empowerment og

innovasjon.

• Brukerperspektivet er det primære perspektivet. Det handler om hvordan biblioteket skal

framstå for brukerne og hva som skal skje i bibliotekets regi, for eksempel opplevelse,

oppdagelse/læring, deltakelse og skapende virksomhet. Etterspørsel er en nøkkelfaktor.

• Internperspektivet forvaltes av de ansatte og er todelt. Den ene delen fokuserer på

læring/utvikling, eller evnen til forandring og forbedring. Sentrale faktorer er ansattes

kompetanse, bedriftskultur og teknologi. Den andre delen retter seg mot prosesser

knyttet til produksjon av tjenester av tilbud, for eksempel hensiktsmessig utforming av de

fire mulighetsrommene i SMIL-modellen.

• Eierperspektivet, eller økonomiperspektivet, handler om de ressursene som bevilges, og

krav og forventninger til hvordan de nyttes.

Side 7 av 21


Vedlegg 3 – Statistikk

Statistikk er kunnskap. Bibliotekene og deres eiere har god nytte av statistiske data når de skal tilpasse og utvikle virksomheten. Etterspørselen etter detaljert og systematisk informasjon øker raskt, og alle bibliotek er pålagt å levere statistikk til staten ved Nasjonalbiblioteket (NB). Bibliotekstatistikken inneholder all kvantitativ informasjon som er tilgjengelig.1 Utvikling og drift av statistiske systemer forutsetter god teori og gode metoder for operasjonalisering, datainnsamling, databearbeiding, tolking og formidling. Revidering av den nasjonale statistikken for folkebibliotek ble startet våren 2014, og Buskerud fylkesbibliotek er representert i arbeidsgruppen. Endringer i statistikken vil tidligst komme i 2015.

KOSTRA KOSTRA-systemet er et viktig verktøy for folkebibliotekene. Det inneholder data fra og med 2002, og er tilrettelagt for gjenbruk og produksjon av tidsrekker. Selv om KOSTRA registrerer mange sider ved kommunenes virksomhet, fanger det ikke opp alle. For folkebibliotekene betyr dette at mange tjenester ikke er dekket av KOSTRA. Både kommunepolitikere og bibliotekarer må derfor bruke KOSTRA-tallene varsomt. De er utvilsomt nyttige, men de gir ikke et fullstendig bilde av folkebibliotekenes drift. Utlånstallene har inntil nylig dekket både førstegangslån og fornyelser. I en tid der publikum i stor grad fornyer lån selv gjennom selvbetjeningsløsninger, blir dette bruttotallet misvisende. Statistikkrapporteringen til NB skiller nå mellom førstegangslån og fornyelser. Denne endringen er dessverre ikke gjennomført i KOSTRA, som kun viser bruttotallene. En annen svakhet ved KOSTRA er rapporteringen på økonomidata, med unntak av mediebudsjettet. Rapportering av husleie er ulik i den enkelte kommune, og det totale tallmaterialet er derfor ikke sammenlignbart.

Nasjonale indikatorer Nasjonalbiblioteket har utviklet et sett nasjonale indikatorer for å måle utviklingen i sentrale variabler over tid. Indikatorene er et verktøy for styring og evaluering av eget bibliotek, og for sammenlikning med andre bibliotek. Indikatorene sier noe om biblioteket som samfunnsinstitusjon, læringsressurs og -arena, litteratur- og kulturformidler samt arena for kulturelt mangfold. I Buskerud er det i 2015 bare fylkesbiblioteket som har brukt deler av indikatorene.

1 http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Statistikk-for-norske-bibliotek

Side 8 av 21


Tiltak i Buskerud Buskerud fylkesbibliotek har satset på kompetansehevende tiltak for å øke bruken av statistikk. Bibliotekene samler inn store mengder tall. Utfordringen er å analysere materialet og anvende statistikken for å utvikle bibliotekene og synliggjøre deres verdi overfor eierne. På engelsk omtales dette som "advocacy". Fylkesbiblioteket har også ansvaret for et statistikknettverk på Facebook. Statistikknettverket i Nedre Buskerud har blant annet jobbet med trafikktellinger som måler hva brukerne gjør når de er på biblioteket, og hvor lenge de oppholder seg der. Bibliotekindeks Buskerud er et pilotprosjekt som skal presentere bibliotekstatistikken i en form som egner seg for praktisk bruk.2 Nyheter om statistikk og regneark blir også presentert på fylkesbibliotekets egne nettsider. Fylkesbiblioteket har utviklet en egen modell for å måle kvalitet på bibliotektjenester, kalt "Buskerud Measuring Model beta".3 Paperet "Double force: Applying indicators and qualitative measuring to the public library learning space" ble presentert på IFLA-konferansen i 2013 og viser hvordan man kan kombinere modellen med bruk av indikatorer.4

Nett-trafikk for Webløft-bibliotekene Måling av nett-trafikk er relativt nytt i norske folkebibliotek, og prosjektet Webløft har satt fokus på verdien av dette i Buskerud. Et utvalg folkebibliotek i fylket har målt nett-trafikken fra 2012 til 2015, og besøkstallene på nett har holdt seg stabile i denne perioden.

Eksempel på nettsidetrafikk i perioden 2012-2014 for Ål folkebibliotek

2 https://sites.google.com/site/bibliotekindeksbuskerud/ 3 http://buskerud.fylkesbibl.no/2012/10/09/buskerud-measuring-model-manual/ ISBN: 978-82-93182-01-6 4 http://library.ifla.org/206/

Side 9 av 21


Vedlegg 4 − Interne forbedringsområder

Innovasjon med innbyggerinvolvering For å kunne møte publikums ønsker og behov må bibliotekene evaluere og forbedre sine tjenester. Enkelte tjenester må avvikles for å gi plass til nye. Å utvikle nye tjenester og nå nye brukergrupper omfatter mer enn å utforme nye enkelttilbud, og krever både evne, vilje og tid. Bibliotekenes begrensede ressurser gir ekstra motivasjon til å lære av danske bibliotek, som i stor grad har lykkes med å sette brukeren i sentrum når de har utviklet nye løsninger, såkalt "brugerdrevet innovation".5 Det er behov for kreativ nytenking på en rekke områder. Eksempler på dette er:

• Redesign av lokaler, for eksempel skape soner

• Berike tradisjonelle tjenester som søking med interaktivitet

• Etablere biblioteket som arena for debatt og skapende virksomhet

Innbyggerinvolvering innebærer å innhente brukervurderinger og kunnskap om publikum, og å inkludere både brukere og ikke-brukere i selve utviklingsprosessen. I praksis kan det være krevende å involvere et representativt utvalg av befolkningen. Respekten for enkeltmennesket er en grunnleggende verdi som skal gjenspeiles i likeverdig, individuell behandling. For at tilbudene skal oppleves som relevante, kan de ikke rettes mot alle, men mot utvalgte målgrupper. Et eksempel på dette er Popkult, et tilbud som retter seg mot bestemte interesser, snarere enn kriterier som alder og etnisitet.6 De samme prinsippene ligger til grunn for prosjektet Ny i Buskerud. Kartlegging og prioritering av interesser forutsetter tette, faglige relasjoner til publikum.

Fjerne tids- og plasstyver Alle virksomheter har behov for å gjennomgå sine arbeidsoperasjoner regelmessig og systematisk. Dette er viktig for å forbedre kvaliteten på tjenestene, rydde mer tid til kjerneoppgaver og ikke minst skape handlingsrom for utviklingsarbeid. Det kan være nyttig å følge "null-sum"-prinsippet, som innebærer å fjerne en eksisterende oppgave for hver ny oppgave som blir innført. Hensikten må være å nytte ressursene bedre, ikke å redusere tilgangen på ressurser. Alle rutiner bør gjennomgås. Bruk av IKT eller forenkling av samhandlingen med publikum kan iblant være lønnsomt. Differensiert publikumsbetjening kan erstatte tradisjonelle rutiner for "skrankevakter". Tilvekstrutiner kan blant annet effektiviseres med nasjonal påføring av metadata. Fylkesbiblioteket legger til rette for tidsbesparende samarbeid, som felles løsninger for publisering på nettsider, e-lån og transportordning. Samlingsutvikling frigjør plass som kan brukes til aktiv formidling, og fylkesbiblioteket deler sin kompetanse på dette området gjennom Buskerudgeriljaen.

5 Se http://brugerdrevetinnovation.wikispaces.com/Opsamling+p%C3%A5+workshop+1.+februar 6 Se presentasjon av Popkult http://www.youtube.com/watch?v=fXN6f2DInQQ

Side 10 av 21


Styrke og utvide samarbeidsrelasjoner Folkebibliotekene kan ikke lenger oppfylle sitt samfunnsoppdrag uten samarbeidspartnere og allierte på flere hold og nivåer. Kommunene endrer seg, og flere foregriper kommunereformen med å fordele ansvar og oppgaver seg imellom. I Buskerud viser Midtfylkebiblioteket (Modum, Krødsherad og Sigdal) én vei å gå, med felles biblioteksjef og samordnet database og litteratursøk. I Vestfold har Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har samarbeidet om bibliotektjenester siden 1928, inngått et utvidet samarbeid med Tjøme kommune fra 2015. Tjøme beholder sitt folkebibliotek, men kjøper bibliotektjenester av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i form av biblioteksjef- og andre fagressurser. Størrelsen på fylket gjør generelt fylkesvis samordning enklere i Vestfold enn i Buskerud. Et tredje eksempel er Hordaland, der folkebibliotekene i Meland og Lindås fordeler ansvar og oppgaver seg imellom, men beholder to sjefer. Lokalt kan det være aktuelt å forsterke samarbeidet mellom folkebibliotek og grunnskole, inkludert foreldrenes arbeidsutvalg. Naturlige partnere er også barnehager, studieforbund og andre kultur- og utdanningsaktører samt bedrifter. Målet er å nå bredere ut, bruke offentlige midler mer produktivt samt å dele og overføre kompetanse i større grad. Ikke minst skal samarbeidet skape bedre vilkår for å utvikle mulighetsrommene som SMIL-modellen skisserer i kapittel seks i strategien. Involvering av frivillige i norske folkebibliotek har særlig vært knyttet til høytlesing.7 I danske folkebibliotek bidrar frivillige til verdiøkning på mange områder. Frivillig innsats må skje i tråd med bibliotekets retningslinjer og krever gjensidige avtaler. Innsatsen skal ikke erstatte arbeidet til det faste, profesjonelle personalet, men fungere som et supplement. Fjernlånet har vært kjernen i biblioteksamarbeidet, og hemmes nå av at UH-sektorens lisenser for digitalt materiale begrenses til institusjonens egne ansatte og studenter. Utlånet av trykt faglitteratur stagnerer på landsbasis, mens behovet for forskningsbasert faglitteratur i befolkningen antas å øke. Allmenn tilgang må først og fremst sikres på nasjonalt plan, med nasjonale lisenser og tilbud av typen helsebiblioteket.no.8 I Buskerud skal fylkeskommunale virksomheter skape resultater gjennom samhandling. Bibliotekene i den videregående opplæringen følger en felles handlingsplan som knyttes opp mot foreliggende skolenes egne planer og Bibliotekstrategi for Buskerud. Fylkesbiblioteket har en nøkkelrolle når det gjelder å bygge samarbeidsrelasjoner og prøve ut nye samarbeidsformer. Det inkluderer samarbeid med andre fylkesbibliotek og andre institusjoner enn bibliotek på regionalt og nasjonalt plan. Innenfor satsingsområde 7.2, læring fra 0 til 100, kan det for eksempel legges til rette for samarbeid mellom folkebibliotek og grunnskole.

7 Leser søker bok bistår folkebibliotekene i å organisere leseombud, der frivillige leser høyt på institusjoner

for mennesker som ikke kan lese selv. Dette kan gi et tettere samarbeid med andre institusjoner i

kommunen. Se http://www.lesersokerbok.no/?menu=74 8 http://www.helsebiblioteket.no/

Side 11 av 21


Fra driftsorientering til utviklingsorientering Bibliotekene fokuserer i stor grad på daglig drift, og både drift og utvikling er ofte basert på erfaringer. Samfunnsutviklingen krever både en sterkere vilje og evne til å endre seg, og at endringen skjer på et mer kunnskapsbasert grunnlag. Utviklingsarbeidet forutsetter tydelig ledelse, klare mål, analyse, evaluering, samarbeid og ikke minst tid. Folkebibliotekene må bli mer synlige i kommunale planer. Statistikk, trafikktelling, brukerundersøkelser og andre metoder kan dokumentere resultater og effekter. Dette kan komme til nytte når politisk og administrativ ledelse skal prioritere ressurser. Bibliotekene må markedsføre seg som en merkevare basert på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Kompetansebygging i praksisfellesskap Bibliotekenes viktigste kapital er de ansattes kompetanse og profesjonalitet. Fylkesbiblioteket har et særlig ansvar for å bidra til faglig utvikling og kompetanseheving i bibliotekene i Buskerud. Læringsutbyttet blir ofte større med praksisnære tiltak i form av verksted og kollegaveiledning enn med tradisjonelle kurs. Fylkesbiblioteket prioriterer derfor tiltak som tar utgangspunkt i felles praksis og interesser. Kompetanseheving bør skje på flere plattformer. Digital teknologi egner seg til å dyrke fram "communities" − til selv å lære, produsere og dele nettbasert kunnskap. Fylkesbiblioteket strømmer for eksempel videoproduksjoner som bearbeides for opplasting til Internett. Bibliotekenes muligheter og utfordringer peker i retning av innsats på følgende områder:

• Ledelse, særlig av endring og prosesser, inkludert "advocacy" og politisk saksbehandling

• Bokkunnskap, som forutsetning for litteraturforsyning/samlingsutvikling og formidling

• Litteraturformidling og kuratering

• Bibliotekpedagogikk og relasjonskompetanse

• Fysisk tilrettelegging av biblioteklokaler, for eksempel soner, aktiviteter og selvbetjening

• Programmering og gjennomføring av arrangement

• Kunnskap om eget lokalsamfunn og publikum, som ledd i publikumsutvikling

• Strategisk og praktisk IKT-kompetanse 9

Åpne løsninger Statlige institusjoner i Norge og flere andre land oppfordrer til bruk av åpne standarder og fri programvare, spesielt for å unngå at innbyggerne må betale for tilgang til offentlig informasjon. Fri programvare sikrer at alle kan benytte seg av programvaren og bidra til å forbedre den.10

Bibliotekene har behov for nettsider med fleksibel plattform og designtilpasning for å kunne møte den store endringen i publikums medievaner. Siden 2011 har Buskerud fylkesbibliotek satset på Wordpress, som i 2014 er verdens mest anvendte nettløsning basert på fri programvare. I 2014 benytter 2 av 3 bibliotek i Buskerud denne løsningen. Wordpress knytter de lokale løsningene sammen i en geografisk uavhengig infrastruktur, som kan benyttes til "dugnad" på innhold, tjenester og kompetanse.

9 Se http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/KS-IKT-forum/Strategi-ledelse-og-kompetanse/ 10 Jf. Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/

Side 12 av 21


Eierperspektivet Fornyelse og endring må finne sted innenfor rammen av tildelte ressurser. Bibliotekene kan ha nytte av å styrke kunnskapsgrunnlaget for de politiske og økonomiske beslutningene som blir tatt. Samtidig har de behov for å vise til klare prioriteringer av mål og rasjonell utnyttelse av ressursene. Eksterne ressurskilder nyttes bedre, ved samarbeid, "spleiselag" og ikke minst tilskudd fra nasjonale utviklingsmidler.

Side 13 av 21


Vedlegg 5 – Samfunnsmessige effekter

Bibliotekbruk er ikke bare et personlig anliggende, men bidrar til å skape verdier i samfunnet. I det følgende presenteres noen av de viktigste effektene som bibliotekstrategien skal stimulere til.

Kunnskapskultur og grunnleggende ferdigheter for alle En sterk kunnskapskultur skaper ønskede effekter på mange samfunnsområder. Derfor må bibliotekene forsterke sine bidrag til kunnskapssamfunnet. Det stilles store krav til befolkningens kompetanse, og kravene endres raskt. 1/3 av befolkningen anslås å ha lesevansker, og en stor andel har mangelfull digital kompetanse. Arbeidslivet krever omstilling og innovasjon, og stadig flere voksne søker etter- og videreutdanning. For å opprettholde velferd for alle, er det behov for gode, samarbeidende læringsmiljøer på flere arenaer. Sammen kan bibliotekene stimulere og legge til rette for livslang læring.

Skole- og folkebibliotekene kan sammen fremme leselyst og møte det økende behovet for lesekompetanse, informasjonskompetanse og digitale ferdigheter.11 Som læringsarena skiller folkebibliotekene seg fra fag- og skolebibliotekene ved at den er uformell og åpen for alle. Folkebibliotekene kan med fordel prioritere tidlig innsats som styrker den enkeltes læringsløp og forebygger frafall i skolen. Fagbibliotekene løfter kunnskapsnivået og informasjonskompetansen blant voksne, og bidrar til å produsere og dele ny kunnskap.

Levende nærdemokrati og samfunnsdeltakelse Bibliotekene bidrar til demokrati gjennom å styrke leseferdighetene i befolkningen. De skaper også økt sosial kapital, gjensidig tillit i samfunnet og styrking/empowerment.12 Folkebibliotekene har et særlig mandat som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, noe som blir viktig i en tid der mange fysiske, lokale møteplasser forsvinner. I biblioteket er alle bibliotekbrukere, og biblioteket blir brukt av personer fra alle grupper og samfunnslag. Denne kvaliteten bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motvirke at mennesker i en vanskelig livssituasjon blir marginalisert. Norge trenger myndige og deltakende borgere, og lokalsamfunnene trenger sammenhengskraft, bæreevne, bolyst og blilyst. Folkestyre og samfunnsutvikling må stadig fornyes gjennom åpen meningsbrytning. Bibliotekene stimulerer til dette. Revidert Lov om folkebibliotek understreker folkebibliotekenes rolle som arena for nærdemokrati. Det gjør dem til viktige støttespillere for by- og stedsutvikling, som er avhengig av dialog og møteplasser i lokalsamfunnet.

Rikere lokalt kunst- og kulturliv Bibliotekene bidrar til å oppfylle Buskerud fylkeskommunes mål om et rikt kunst- og kulturliv, som er beskrevet i Handlingsprogram 2015-2018.13 Noen av målene er mest relevante for folkebibliotekene, men alle bibliotek kan i prinsippet legge vekt på å

• være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arena for opplevelse og deltakelse

11 Se Medietilsynet http://www.medietilsynet.no/Mediekompetanse/Mediekompetanse-for-voksne/ Se også KS om Innbyggerdialog og elektroniske tjenester http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/KS-IKT-forum/Innbyggerdialog-og-elektroniske-tjenester/ 12 Jf. side 18 og side 23 i strategien 13 http://www.bfk.no/Om-fylkeskommunen1/Planer-og-dokumenter/Handlingsprogram/

Side 14 av 21


• oppnå større og bredere publikumsoppslutning

• sørge for god bevaring, bruk og formidling av kulturarv

• støtte opp om profesjonelle kunst- og kulturaktører som sikrer kvalitet og mangfold

• bidra til et allsidig, synlig å inkluderende kulturliv

Mennesket trenger ikke bare noe å leve av, men også noe å leve for. Et mangfoldig kulturliv bidrar til et livskraftig samfunn, og gir muligheter for personlig utvikling og vekst. Den som kjenner sin egen kulturarv, er ofte mer åpen i møte med andre kulturer. Bibliotekene dokumenterer kulturarven og er selv kulturarv. Ved å legge til rette for aktiviteter i tråd med SMIL-modellen og satsingsområdene i strategien, kan bibliotekene få fornyet kraft som levende og allsidige kunnskapssentre og kulturhus.

Nyskaping i samfunns- og næringsliv Buskerud fylkeskommunes mål knyttet til økt verdiskaping og produktivitet er omtalt i Handlingsprogram 2015-2018. På dette feltet kan bibliotekene bidra til å oppnå

• verdiskaping og produktivitet som stimulerer til by- og stedsutvikling

• økt forskning, entreprenørskap og innovasjon

Nyskaping eller innovasjon er en kritisk suksessfaktor for utvikling av næringslivet, og bibliotekene kan bidra fra ulike ståsted. Fagbibliotekene bidrar til produksjon og formidling av forskning, primært til studenter og ansatte, men også enkeltpersoner, andre bibliotek og næringslivet. Folkebibliotekene formidler forskningsresultater til frilansere, gründere, bedrifter og voksne som tar etter- og videreutdanning. Både folke- og skolebibliotekene kan stimulere interessen for ulike kunnskapsfelt, for eksempel etter mønster fra Kongsberg Vitensenter - devoteket.14 Folkebibliotekene kan dessuten være en støttespiller for kommuner som ønsker å utvikle seg som turistdestinasjoner, ved å bidra til økt vertskaps-attraktivitet. Som formidlere av kunst og kultur kan alle bibliotek legge til rette for forløsning av kunnskap og nye løsninger.

14 http://www.kongsberg.kommune.no/Tjenester/Kultur/Ungdomskontor/Devo/

Side 15 av 21


Vedlegg 6 – Fylkesbibliotekets rolle

På bakgrunn av strategiprosessen anses Buskerud fylkesbibliotek å ha størst potensial innenfor følgende områder:

• Initiere og delta i relevante utviklingsprosjekter

• Tilby kompetansetiltak som møter buskerudbibliotekenes utfordringer, med vekt på

praksisfellesskap

• Bidra til tjenesteutvikling i tråd med visjon og satsingsområder, forankret i gjensidig

stimulerende og forpliktende samarbeid

• Fremme biblioteket som innsatsfaktor og virkemiddel i overordnede planprosesser

• Bidra til mer effektiv tjenesteproduksjon og bedre dekning av prioriterte målgrupper

• Bidra til profesjonalisering og omlegging fra samlingsorientert til prosessorientert og

relasjonsskapende bibliotek

• Være en pådriver for tettere samarbeid mellom bibliotek samt allianser mellom bibliotek

og andre aktører

• Avklare sin nye rolle innen lånesamarbeid og litteraturforsyning. Bidra til

kunnskapsallmenningen, blant annet ved å gi tilgang til informasjonsressurser gjennom e-

bok-konsortium (avtale på vegne av flere), egen innholdsproduksjon, åpne kilder og

søkeverktøy

• Arbeide mer oppsøkende

• Fremme kunnskapsbasert praksis og delingskultur, ikke minst ved å være et godt

eksempel

• Innhente og dele bibliotekfaglig og annen relevant styringsinformasjon

• Legge til rette infrastruktur i form av kommuniserende nettsider, organisere faglige

møteplasser og konferanser samt dele informasjonsressursene, for eksempel ved bruk av

video og strømming

• Bidra til synliggjøring av bibliotekenes tilbud, resultater, verdiskaping og potensial overfor

publikum, myndigheter og samarbeidspartnere

For å nytte ressursene best mulig, må arbeidsoppgavene prioriteres og samordnes bedre. Prosjekter og tiltak relatert til satsingsområdene vil bli prioritert. Kompetansen må kontinuerlig styrkes i tråd med de prioriterte områdene.

Side 16 av 21


Vedlegg 7 – Idébank

Aktiv formidling

Programmering • Løvelørdag http://oeikbib.no/lovelordag-barnestund-pa-biblioteket/

• Vårprogram

http://dbib.no/2015/03/varprogrammet-er/

https://litteraturhusvestfold.files.wordpress.com/2015/01/litteraturhusprogram-vaar2015-4korr.pdf

Fysisk og digital formidling. Se også Digitale tjenester • Strømming av arrangementer https://www.youtube.com/watch?v=lzKcYuNVImc

• Aktive hyller http://digital.deichman.no/blog/2013/05/27/aktive-hyller-promovideo/

Synliggjøring • Se også Digitale tjenester

• Popkult https://www.youtube.com/watch?v=fXN6f2DInQQ

Oppsøkende tjenester • "Pop up"-bibliotek (se side 21 i strategien)

• Bibliotekaren kommer http://buskerud.ksys.no/produksjon_13057

• Garderobebibliotekar http://foreningenles.no/fotball/idrett-og-lesing-2006-

2008/aktiviteter/inspirerende-a-besoke-idrettslag

Lesekampanjer • Sommerles

http://www.ringerike.kommune.no/Nyheter/Sommerles---leselystkampanje-for-barn/

http://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=9364

http://vestfoldbibliotekene.wordpress.com/2014/05/22/bok-og-spenning-med-

sommerles-2014/

• Vinterles http://www.vinterles.no/

• Boklek http://boklek.blogspot.no

• Sommerles i Vestfold https://vestfoldbibliotekene.wordpress.com/2014/05/22/bok-og-

spenning-med-sommerles-2014/

Leseombud

• http://www.lesersokerbok.no/?menu=75

Side 17 av 21


Digitale tjenester

E-lån • eBib.no https://ebib.no/

Digital formidling • Webløft http://webloft.no/

• Buskerudbibliotekenes julekalender

http://buskerud.fylkesbibl.no/bibliotekutvikling/litteraturformidling/buskerudbiblioteken

es-julekalender-2013/

Opplæring i bruk av digitale medier • "Lær kidsa koding" (kodeklubber for barn) http://www.kidsakoder.no/

• Digital deltakelse 2017

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/aktuelt/nyheterKMD/2013/starter-digital-

deltakelse-2017.html?id=746453

Eldreomsorg og teknologi • Seniorgamer http://seniorgamer.no/

• Seniornett http://www.seniornett.no/Seniornett/Lokalklubb/Buskerud

Læring fra 0 til 100

Lesestimulering • Bokbamsen http://bokbamsen.no/

Digitale ferdigheter • Seniorsurf http://www.seniornett.no/Seniornett/Lokalklubb/Buskerud/Hoenefoss ;

http://namdalsbibliotekene.wordpress.com/nettressurser/dataopplaeringseniorsurf/

• Leksehjelp http://www.deichman.no/side/leksehjelp

• Kunnskap til lunsj (forskningsformidling)

http://buskerud.fylkesbibl.no/2014/01/29/braksuksess-for-kunnskap-til-lunsj-pa-

kongsberg/

Side 18 av 21


Møteplass og debattarena

Inkludering • Prosjektet Ny i Buskerud http://buskerud.fylkesbibl.no/prosjekter/ny-i-buskerud/

• Språkkafé

http://dbib.no/arrangementer/sprakkafe-fjell-filial-2/

http://www.ovre-eiker.kommune.no/Aktuelt/Sider/Sprakkafe_pa_biblioteket.aspx

• Lesesirkler https://www.deichman.no/kategori/lesesirkel

Tilgjengelighet Meråpent bibliotek

http://www.ringblad.no/Mindre_reising_for_pendlerstudentene-5-45-3185.html

http://buskerud.fylkesbibl.no/2014/02/13/stavern-bibliotek-et-merapent-bibliotek/

Faste programposter http://www.kongsberg.kommune.no/Aktueltarkiv/Kunnskap-til-kvelds-Elektronisk-sikkerhet/

Debatt • Drammensdebatten (se forsidefoto på strategien)

https://www.google.no/images?hl=no&q=drammensdebatten&gws_rd=ssl&sa=X&oi=ima

ge_result_group&ei=MPe0U6zJC8b_ygO0qICAAQ&ved=0CDUQsAQ)

Strømming av arrangementer • Eikerdebatten https://www.youtube.com/watch?v=-YiWMuoIKQU

Møteplass/aktivitet • Seniorgamer http://seniorgamer.no/

Soneinndeling • Fast/skiftende innredning i soner (for eksempel reiselivssone, årstidssone)

• Prosjektet Rom for deltakelse http://romfordeltagelse.wordpress.com/

Delingskultur og samarbeid • Prosjektet Litteraturhus Lillehammer http://litteraturhuslillehammer.no/blogg/

• Samarbeid for og med seniorer

http://www.ringerike.kommune.no/Global/Livsgledeuka/Livsglede_brosjyreWeb.pdf

• bokelskere.no https://bokelskere.no/

• Kongsberg vitensenter Devoteket (i biblioteket)

http://www.kongsberg.kommune.no/Tjenester/Kultur/Ungdomskontor/Devo/

• Skapende rom/"Makerspaces" (publikum skaper nytt materiale ved bruk av ny teknologi)

http://oedb.org/ilibrarian/a-librarians-guide-to-makerspaces/

• Prosjektet "Klar, ferdig, del!", se side 25 i strategien

Side 19 av 21


• Prosjektet Buskerudbibliotekene som møteplass

http://buskerud.fylkesbibl.no/2014/03/28/debattmidler-til-buskerud/

• Prosjektet Historien her vi bor (formidling av lokalhistorie til barn)

http://www.hervibor.no/

Interne forbedringsområder

Innovasjon med innbyggerinvolvering • Publikumsutvikling

• Kommunikasjon med målgrupper

• Skape rom for borgerinitierte aktiviteter

• Prosjektet Finn boka med telefonen (utvikling av nye tjenester med hjelp fra studenter)

http://www.forskerforum.no/wip4/fraa-boksamling-til-moeteplass/d.epl?id=2176425

• Mer/bedre selvbetjening, for å frigjøre personale til mer relevante oppgaver

• Workshop om brukerdrevet innovasjon

http://brugerdrevetinnovation.wikispaces.com/Opsamling+p%C3%A5+workshop+1.+febr

uar

• Designantropoligi

http://fremtidensbiblioteker.dk/temaer/designantropologisk-pilotprojekt/

Fjerne tids- og plasstyver • Samarbeid og samordning: markedsføring, transportordning med mer

• Prinsipp om 0-sum: oppgave inn = oppgave ut

• Gjennomgang av alle rutineoppgaver, for eksempel med "LEAN"-metoden

http://www.slideshare.net/loriayre/ayre-leaning-your-librarys-materials-handling-

workflows

• Revurdere vaktplaner og vurdere differensiert betjening

• Erstatte skranke med veiledningspunkter og veiledning "ute på gulvet/mellom hyllene"

http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=811:de

t-skrankelbibliotek-i-kongsberg&catid=57:nr-4-2008

http://jangamre.wordpress.com/2011/08/22/ipad-pa-lindas-bibliotek/

• Buskerudgeriljaen http://buskerud.fylkesbibl.no/prosjekter/buskerudgeriljaen/

• Bruk av statistikk ved kassering

• Samarbeid og samordning: innkjøp, markedsføring, transportordning, gjenbruk med mer

Styrke og utvide samarbeidsrelasjoner • Samarbeid mellom kommuner

http://www.modum.kommune.no/biblioteket-i-modum.327834.no.html

http://fylkesbiblioteket.sfj.no/sites/fylkesbiblioteket.sfj.no/files/vedlegg/pa_veg_mot_pr

aksisfellesskap.pdf

• Samarbeid med avis http://nedre-eiker.folkebibl.no/eikerdebatten/

• Karriereveiledning https://www.youtube.com/watch?v=siSmkqoj44w

Side 20 av 21


• Advokatvakten

http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/advokatvakten/advokatvaktene-i-

buskerud/

• Leksehjelp http://www.bibliotekrom.no/nb/enkeltbibliotek/ralingen-bibliotek/2665-

leksehjelp-pa-biblioteket

• Prosjektet Samspill gir synergi http://buskerud.fylkesbibl.no/2011/02/07/samspill-gir-

synergi/

• Samarbeid mellom kommune og privat næringsliv

http://devotek.com/sider/tekst.asp?side=163&valgtmenypunkt=142

• Samarbeid med helseinstitusjoner http://seniorgamer.no/

• Samarbeid med skole http://skolebibliotek.uia.no/skolebibliotekressurser/offentlige-

dokumenter-planer/nasjonale-dokumenter/kommunale-dokumenter/modum-kommune-

buskerud

• Sambibliotek/kombinasjonsbibliotek http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensbiblioteket

http://kongsberg-kkp.no/portal/artikkel/kategori/biblioteket

• Biblioteket som "utstillingsvindu" for andre institusjoner og organisasjoner

• Konsortium for innkjøp av e-bøker https://www.bibsyst.no/produkter/ebokbib/

Fra driftsorientering til utviklingsorientering • Kurs i å skrive politiske saker

• Bruke og analysere bibliotekstatistikken

https://fylkesbiblioteket.stfk.no/upload/Fylkesbiblioteket/Bibliotek%20i%20forandring/St

atistikk_Trondheim.pdf

• Bruke målstyringsmetoder som Nasjonalbibliotekets indikatorsett og Buskerudmodellen

http://buskerud.fylkesbibl.no/wp-content/uploads/2012/10/Bibarenarapport-

medomslagFERDIG.pdf

• Presentere statistikk for politikerne i den enkelte kommune

http://samstat.wordpress.com/2012/01/20/st-412/

• Kurs/verksted i "advocy" (markedsføring)

http://www.bibliotekforum.no/article.php?id=2241 ¨

• Tekstproduksjon (for eksempel pressemeldinger) http://www.ntb.no/kurs.asp

• Fagbibliotek fra boksamling til læringsarena http://www.forskerforum.no/wip4/fraa-

boksamling-til-moeteplass/d.epl?id=2176425

• Lederutvikling: se under

Side 21 av 21


Kompetansebygging i praksisfellesskap • Lederutvikling, for eksempel mentorordning

http://www.uib.no/filearchive/svandis_benediktsdottir.pdf

https://www.drammen.kommune.no/Global/Enhetenes%20egne%20bilder/Prosjektet%2

0Drammensskolen%20%20Norges%20Beste%20Skoler/Dokumenter/Vedlegg%2018%20-

%20Lederskolen%20i%20Drammen.pdf

• Samarbeid om litteraturkunnkskap og formidlingskompetanse

http://buskerud.fylkesbibl.no/prosjekter/ungdomsbokgildet/

• "Gamebrarians" - nettverk som jobber med dataspill i bibliotek

http://slq.nu/?article=finland-happy-campers-create-innovation-from-cooperation-

helsinki-midwinter-darkness-camp

• Gratis og tilgjengelige digitale kurstilbud http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/

• Bibliotekdidaktikk (høgskoletilbud i samarbeid med flere fylker)

http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-

serviceenheter/Kultur-bibliotek-og

kompetanse/Fagomraader/Fylkesbiblioteket/Studietilbud-for-bibliotekarer-i-

videregaaende-skole

• Utvikle egenledelse ved hjelp av kollegaveiledning

• Se også Webløft

Åpne løsninger • Webløft (basert på Wordpress) http://buskerud.fylkesbibl.no/prosjekter/webloft/

http://www.friprog.no/delingshistorier/

• Utprøving av åpne biblioteksystemer, som KoHa

http://buskerud.fylkesbibl.no/2012/11/07/det-frie-biblioteksystemet-koha/

• Portal for fri programvare