Bibelstudier 2013 - 3. kvartal

Bibel�udie�Tredj� ��

VEKKELSE OG REFORMASJON

Bibel�udie�

VEKKELSE OG REFORMASJON

�or sabbatsskole�3. �vartal, 2013

AV MARK FINLEY

UTGITT AV

SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS

SABBATSSKOLEAVDELING

N o r s k B o k f o r l a g , R ø y s e

Originalens tittel: Revival and ReformationStudieforfatter dette kvartal: Mark Finley

Redaktør: Clifford R. Goldstein ([email protected])

Oversettelse: Egil Fredheim ([email protected])

Illustrasjoner: Lars Justinen

Sats: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Grafisk, Røyse 2013

Trykk: AS United Press, Riga, Latvia

Copyright © Norsk Bokforlag AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag.

[email protected] www.norskbokforlag.no

UTARBEIDELSE

Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGER

Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSER

Det norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. NTR henviser til bibelselskapets revisjon av 2003 og senere. Der det har vært ønskelig med en annen oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NB).

1) Hva vil du at folk skal vite om deg?At jeg ønsker å gi et glimt av Jesus til barn og ungdom. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kan jobbe i menighetsskolen.

2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper?Når man tør å snakke om hverdags-nære ting i bibelstudiegruppa har jeg det best. Men også når vi ikke klarer å snakke om disse tingene tror jeg at bibelstudiegruppene har en verdi, som en del av vår adventist-identitet.

3) På hvilken måte deltar du i studie-grupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar?Jeg stiller nok flest spørsmål, for det utfordrer oss til å tenke.

4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av?Moses er fasinerende, fordi han hadde sterke opplevelser med Gud. Jeg skulle gjerne vært på telttur med ham.

5) Hva er etter din mening den vik-tigste boken i Bibelen?

Jeg liker Romerbrevet veldig godt, fordi det svarer på mange av spørsmålene jeg har. Jeg liker også å lese om apostlene i Apostlenes gjerninger.

6) Identifiserer du deg med den bort-komne sønnen eller broren hans?Jeg identifiserer meg mest med broren, fordi jeg har vært kristen hele livet. Samtidig så er frelsesopplevelsen sterk. Jeg er frelst fra noe. Gudsbildet mitt stemmer med bildet av faren i fortel-lingen. Jeg er egentlig ikke så opptatt av de to andre i forhold til meg selv, men av hvilket bilde fortellingen gir av Gud.

7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe?Når vi har hatt et sterkt fokus på hverdagen og har hatt det med inn i bibelstudiet – så har jeg opplevd disse som gode. Særlig når vi ber for hveran-dre, både det som har vært og det som møter oss i hverdagen. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert?Hvis man mener at politikk har konse-kvenser for livet – så er det vanskelig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert.

Åtte faste

Kjetil Myklebust

Foto

: AD

AM

S/T

or T

jera

nsen

REDAK TØRENS FORORD

Vekkelse og reformasjon

Den hellige ånd arbeider alltid for vekkelse blant Guds folk. Vekkelse er en daglig erfaring. Innerst inne vet vi at vi har en tendens til å svikte Gud. Vi går så lett andre veier. Tanken sviver bort fra det evige til det hverdagslige. Det jordiske tar ofte det himmelskes plass. Vi synes å være fanger av grunnfestede vaner. Noen ganger forstår vi ikke oss selv.

For vi har en syndig natur (Jer 17,9), og det faller så lett å gå bort fra Guds vei og ta vår egen vei (Jes 53,6). Med Paulus utbryter vi: «Jeg ulykkelige menneske!» (Rom 7,24), og som David ber vi: «Herre, gi meg liv i din miskunn!» (Sal 119,159).

Vekkelse er at Gud i sin kjærlighet søker et mer inderlig forhold til oss. Han tar initiati-vet. Hans Ånd skaper en lengsel hos oss. Ånden overbeviser oss om vårt behov og viser oss hvor god og nådig Jesus er.

Guds Ånd har alltid vært virksom under vekkelser. Da Israel vek av fra Gud og hans plan, brukte Gud den unge kong Josjia til å føre folket tilbake til seg. Det ble en stor vek-kelse. Under innvielsen av tempelet sa Gud til Salomo: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet» (2 Krøn 7,14). Gud lengtet etter at Israel skulle oppfylle betingelsene for vekkelse, få kjenne hans kraft og åpenbare hans kjærlighet for verden.

Når Guds folk besvarte Guds kall om vekkelse, utførte han store ting for dem. Slik var det i menigheten i Det nye testamentet, under reformasjonen og under adventbevegelsen. Guds folk i den siste tid skal få oppleve det samme. Den hellige ånd blir utøst, og jorden blir «opplyst i glansen fra ham» (Åp 18,1).

Bibelstudiene dette kvartalet handler om vekkelse og reformasjon. Vi skal stille spørsmål som: Hva er betingelsene for utøsing av Den hellige ånd? Venter Gud på et magisk øyeblikk da han skal utøse sin Ånd over menigheten? Hva vil det si å leve et åndsfylt liv? Kan vi gjøre noe for å få Den hellige ånds fylde nå? Hvordan begynner vekkelse og reformasjon?

Ellen White beskrev betydningen av vekkelse slik: «Vårt største behov er en gjenopp-vekking av sann gudsfrykt.» – På fast grunn, 1. bok, side 117 [1SM 121]. Gud prioriterer vekkelse. Hva kan være viktigere? Når vi studerer emner som bønn og vekkelse, Ordet og vekkelse, vitnetjeneste og vekkelse, fullførelsen av verket og vekkelse og andre slike emner, må vi be Gud tale til oss så vi kommer ham nærmere.

Hvorfor ikke åpne hjertet for Guds Ånd her og nå? Be ham gjøre noe spesielt for deg i dag? Han hører din bønn, og du blir velsignet på måter du ikke har forestilt deg.

Mark Finley er en kjent evangelist fra Connecticut i USA og var en av viseformennene i Generalkonferansen i tiden 2005–2010. Som pensjonist hjelper han Adventistsamfunnets formann med vekkelses- og reformasjonsarbeidet. Sammen med sin kone Ernestine har Mark tre barn og to barnebarn.

Innhold LEKSE 1 | 6. JULI Vekkelse: Vårt største behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

LEKSE 2 | 13. JULI Bønn: Vekkelsens pulsslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

LEKSE 3 | 20. JULI Ordet: Vekkelsens grunnvoll . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

LEKSE 4 | 27. JULI Vitnet og tjenesten: Vekkelsens frukt . . . . . . . 32

LEKSE 5 | 3. AUGUST Lydighet: Vekkelsens frukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

LEKSE 6 | 10. AUGUST Bekjennelse og omvendelse... . . . . . . . . . . . . . . . 48

LEKSE 7 | 17. AUGUST Enhet: Vekkelsens bånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

LEKSE 8 | 24. AUGUST Dømmekraft: Vekkelsens sikkerhetsventil . . . 64

LEKSE 9 | 31. AUGUST Reformasjon: Vekkelsens resultat. . . . . . . . . . . . . 72

LEKSE 10 | 7. SEPTEMBER Reformasjon: Vilje til å vokse og forandre seg 80

LEKSE 11 | 14. SEPTEMBER Reformasjon: Nye tanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

LEKSE 12 | 21. SEPTEMBER Reformasjon: Reparere forhold. . . . . . . . . . . . . . . 96

LEKSE 13 | 28. SEPTEMBER Vekkelsen vi er lovt: Guds verk er fullført . . . 104

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Jesusveien – eksperimenter underveisAnbefalt av Lasse Stølen

Noen ganger merker en at Jesus er nær. Det skjedde da jeg hørte Mark Scandrette på Korsvei-stevnet på Seljord. Her møtte jeg en som leste Bibelen som en brukerveiledning til dagliglivet. Han var tydelig begeistret for Jesu liv. Men det stoppet ikke der, for Mark og vennene hans i San Fransisco mener at Jesus modellerte et liv til etterfølgelse. Det syns de er utfordrende og har derfor satt i gang å eksperimentere med å gjøre det Jesus snakket om.

Inspirert av foreldreneMark har ikke dukket opp på Jesusveien som troll av eske. Tvert imot kommer han fra en aktiv kristen familie. Han sier: «Jeg er mine foreldre evig takknemlig for hvordan de inspi-rerte meg til å gjøre de aller første forsøkene på å følge Veien.» Han forteller om faren som avsluttet andaktene med å spørre: «Hvordan tror dere det ville sett ut om vi skulle levd sånn som Jesus gjorde? Hvem er vår neste? Og hva kan vi gjøre for å elske dem?»

Mer ute i feltet enn inne i kirkaBoka er full av eksempler, små historier og gode råd om og på Jesusveien. Her møter vi per-soner som tar Jesu lære på alvor, som selger halvparten av det de eier, som går ut på gata for å drive omsorg blant prostituerte, uteliggere og narkomane og som bidrar til å skape et trygt, aktivt og vakkert lokalmiljø.

Ingen ungdomsfloppEr dette bare ungdommelig idealisme? «De kommer nok snart ned på jorda,» vil noen si. Men jeg verken tror eller håper det. Dette virker grunnfestet og reflektert. Eksperimentene underveis skjer som oftest etter planlegging i ei gruppe og blir alltid nøye evaluert i felles-skapet. Det er heller ikke snakk om en mengde soloutspill som bare blir en vakker flopp. Arbeidet i et lokalt miljø er ofte krevende og involverer mange samarbeidspartnere, fra kom-munale til frivillige hjelpeorganisasjoner. Frivillighet er også en selvsagt ting, og det er opp til hver enkelt å definere hvor langt en ønsker å være med i eksperimentene.

Det lukter hengivent liv av boka til Mark. Det energiske samfunnsengasjementet inspire-rer og smitter. Boka inviterer til dristige kjærlighetshandlinger, den utfordrer oss til å trosse status quo og den hjelper oss til å overrumple verden med Guds godhet.

Utgitt av Luther forlag i 2011238 sider i innbundet utgavePris 278,-

BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG:Tlf. 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 / E-post: [email protected]

Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

BOKTIPS

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følg-ende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk:

Adult Teachers QuarterlyDette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org

Bible Study GuideDet engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik.

E. G. White NotesDette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet.

Companion BookHvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibel-studiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.

Collegiate QuarterlyDette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universi-tetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk.

Andre interessante internettadresser:www.ssnet.orgwww.GoBible.org

Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com

Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller

epost: [email protected]

BakgrunnsstoffÅp 3,14–21; Hebr 12,7–11; Matt 25,1–13; Sak 3,1–5; Høys 5,2–5.

Minnevers«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner dø-

ren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg»

(Åp 3,20).

Laodikea er den siste av Åpenbaringens sju menigheter. Navnet betyr «et dømt folk». Det er et godt symbol på Guds siste folk.

Laodikea lå i en åpen dal i det sørvestlige Tyrkia. Byen var et viktig finans-senter hvor mote, utdannelse og helse ble satt høyt. Innbyggerne var selvsikre og velstående.

Men byen manglet en naturressurs: vann. Byen fikk vann gjennom romer-ske akvedukter, fra en kilde åtte kilometer sør for byen. Når vannet nådde Laodikea, var det lunkent. Jesus benyttet dette symbolet som et bilde på den halvhjertede holdningen i sin siste menighet, den han beskriver som selvtil-freds, selvsikker, apatisk og likegyldig. Den har mistet gløden. Den trenger vekkelse.

Men det er håp for Laodikea. Jesus elsker sitt folk og tilbyr dem det de trenger mest til.

8 B i b e l s t u d i e r j u l i – s e p t e m b e r 2 0 1 3

Lekse 1

Vekkelse: Vårt største behov

6. juli

HÅP FOR DE LUNKNE

Når Jesus taler til de sju menighetene i Åp 2 og 3, kommer han som svar på deres åndelige tilstand. De titlene han bruker i budskapet til menigheten i Laodikea, lover åndelig fornyelse til alle som tar imot budskapet.

Les disse bibeltekstene (Åp 3,14.15; 2 Kor 1,20; Joh 3,10.11; Kol 1,13–17).

Hvorfor benyttet Jesus titlene «Amen», «det trofaste og sannferdige vitnet» og

«opphavet til alt som Gud har skapt» da han talte til menigheten i Laodikea?

Det greske ordet for «opphavet» i Åp 3,14 er arche. Det kan bety «begynnelse» i den forstand at den det omtaler, er handlingens opphavsmann. I denne sam-menhengen viser arche til Jesus som begynneren, skaperverkets første årsak. Altså er han Skaperen (Joh 1,1–3; Ef 3,8.9).

Dette er viktig. Han som talte da verden ble til, han som har skapt jorden, og alt liv, nettopp han taler håp til Laodikea. Den allmektige kan gi nytt liv. Han kan skape en ny åndelig lengsel. Han kan fornye vårt åndelige liv.

Les 2 Kor 5,17 og Gal 6,14.15. Hva sier disse tekstene deg?

Hvorfor er Laodikea-budskapet et håpets budskap? Hva er det ved

denne innledningen til det kritiske budskapet som gir deg håp? Hvilken av

de tre Jesus-titlene sier deg mest, og hvorfor?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

B i b e l s t u d i e r j u l i – s e p t e m b e r 2 0 1 3 9

Lekse 1 / 6. juli Søndag

EN IRETTESETTELSE I KJÆRLIGHET

Les Åp 3,15.16. Hvorfor går Jesus så sterkt i rette med menigheten i

Laodikea? Hva vil det si å være lunken? Hvilke andre ord kunne Jesus ha brukt i

stedet for «lunken»?

Ellen White skriver om Åp 3,15.16: «Budskapet til menigheten i Laodikea gjelder i høy grad dem som har et åndløst kristenliv, som ikke gir et klart vitnesbyrd om sannheten.» – The SDA Bible Commentary, bind 7, side 962. Dette er en tankevekkende uttalelse. Et åndløst kristenliv er et livløst kristenliv. Det har et ytre skinn av kristendom, men ingen kjerne. Det har ytre former, men er uten indre kraft. Laodikea-menigheten er verken kjettere eller glødende fanatikere. De er bare åndelig likegyldige. Laodikea-menigheten består tilsyne-latende av gode, moralske mennesker. De passer til Paulus’ beskrivelse: «I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft» (2 Tim 3,5). Jesus talte også om religiøse mennesker som «ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg» (Matt 15,8).

Les Hebr 12,7–11; Job 5,17–19; Sal 94,12 og Ordsp 29,15.17. Hva vil Gud med

sine irettesettelser?

Herren er for glad i folket sitt til at han uten videre lar det gå fortapt. Han gjør alt han kan for å tenne den åndelige ild i dem på nytt. Hans strenge reprimande skyldes en enda større kjærlighet. Straffen skyldes hans ønske om å helbrede oss. Profeten Hoseas kall til omvendelse er et ekko av dette: «Kom, la oss vende om til Herren! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss» (Hos 6,1).

Har Gud brukt vonde opplevelser og feiltagelser for å få deg til å gå i deg

selv og komme ham nærmere? Hva har disse opplevelsene lært deg så du

kanskje unngår dem i fremtiden?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 6. juliMandag

OPPFATNING OG VIRKELIGHET

Det er langt mellom ord og handling hos laodikeerne. Det er enda lenger mellom den åndelige erfaringen laodikeerne tror de har og den de faktisk har.

Les Åp 3,17. Hvordan er Laodikeas selvbilde? Hvordan ser Gud på dem?

Hvordan kan folk være så blinde for sin tilstand? På hvilke måter kan vi være

blinde for vår åndelige tilstand?

Et av Satans store bedrag er å få oss til å overse vårt åndelige behov. Noen av de religiøse lederne på Jesu tid så heller ikke sin åndelige fattigdom. De var «menighetsmedlemmer» og leste sin bibel, holdt sabbaten, betalte tiende og gledet seg til Messias’ komme. Men mange ante ingenting om hva slags rike han skulle opprette. Jesus kalte dem «blinde veiledere» (Matt 23,24). Til menigheten i Korint skriver Paulus om dem hvis sinn «denne verdens gud har blindet» (2 Kor 4,4). Derfor sa Jesus at han kom for at «blinde [skulle] få synet igjen» (Luk 4,18). Hvis han får lov, vil Jesus gi oss det åndelige gangsynet tilbake. Hver gang han åpnet blindes øyne, åpenbarte han hvor dypt han ønsker å åpne sinnets øyne så vi kan se ham klart.

Les Matt 25,1–13. Hva er likhetstrekkene mellom de uforstandige brudepi-

kene og menighetsmedlemmene i Laodikea?

Hvordan bevarer du din åndelige våkenhet? Hva tror du kan være grunnen

til at det er så lett å bli åndelig likegyldig? Hva kan man gjøre for å motvirke

åndelig apati?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 6. juli Tirsdag

GUDS BOTEMIDDEL

Det er håp for Laodikea slik det er håp for alle som er rammet av åndelig apati og likegyldighet. Jesus har alt vi trenger. Det at han taler til menigheten, viser at det er håp for den dersom Guds folk tar imot hans råd og følger det.

Tenk over Jesu råd i Åp 3,18.19. Hva mener han når han taler om «gull ...

renset i ild,» «hvite klær» og salve til å smøre på øynene»? (Se også 1 Pet 1,7;

Sak 3,1–5; Åp 19,7–9; Ef 4,30.)

«Jesus går fra dør til dør, stiller seg ved hvert sjelens tempel og sier: ‘Jeg står for døren og banker’. Som en annen handelsmann fra himmelen holder han fram varene sine og sier: ‘kjøp[er] gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam.’ Det er rent gull �� Den hvite kledningen han ber oss ta på, er hans egen rettferds kledning, og oljen til å salve med er nådens olje, som gir åndelig klarsyn til et formør-�� handelsmannen, som bringer åndelige rikdommer, og kjøp av meg. Det er jeg, Frelseren, som ber deg kjøpe av meg.» – Ellen G. White, The Advent Review and Sabbath Herald, 7. aug 1894.

Ellen White siterer Åp 3,20: «Se, jeg står for døren og banker.» Jesus ban-

ker, han slår ikke inn døren. Dette viser at det er opp til oss å slippe ham

inn, Gud presser seg ikke inn om han er aldri så villig til å gjøre noe for oss.

Still deg spørsmålet: «Hvor mye har jeg imot å slippe ham inn?» Har du

motforestillinger, så spør deg selv hvorfor. Hva holder igjen? Hvilken synd,

hvilken vane er det du ikke vil gi avkall på, eller hva er det som er så van-

skelig å gi slipp på?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 6. juliOnsdag

EN KJÆRLIGHET SOM IKKE GIR OPP

Sammenlign Åp 3,20 med Høys 5,2–5. Hvilke likhetstrekk finner du?

Hva sier tekstene om Guds kjærlighet?

I Midtøsten var og er kveldsmåltidet uhyre viktig. Når arbeidsdagen var slutt og mannfolkene kom hjem fra markene, satte familien seg til bords. Som regel bodde hele storfamilien sammen. Det hendte ofte at de var mange. Bestemor og bestefar, brødre og søstre, tanter og onkler, nevøer og søskenbarn, voksne og barn. Når de satt sammen etter en lang arbeidsdag, var det tid for historier og veiledning. Fellesskapet sto i sentrum. Stunden var preget av varme og nærhet. Dette fellesskapet vil Jesus ha med oss.

Hvordan kommer Jesu oppriktige lengsel etter oss til uttrykk i løftet i Åp

3,21?

Åpenbaringen nevner Guds trone over 40 ganger. Dette er mer enn i noen annen bok i Bibelen. Ved Guds trone føyer vi oss inn i det himmelske koret og synger: «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk» (Åp 5,12). Han lover at vi skal få være med på denne store gledesfesten når syndens langtrukne saga er slutt. Jesus tar i bruk sine beste argumenter overfor sitt folk i endetiden. I sin kjær-lighet har han sikret oss evigheten. Vi har kongeblod i årene. Vi er sønner og døtre av universets konge. Vi kan få herske med ham og sitte på hans trone i all evighet. Jesu uendelige kjærlighet kan mer enn noe annet vekke oss fra vår åndelige sløvhet, for han lengter etter å være sammen med oss i evigheten. Hva kan vel riste oss ut av vår åndelige apati, om ikke det? Hva kan få oss ned på kne i bønn om vekkelse, om ikke det?

Jesus lengter etter fellesskap med oss. Hvor sterkt ønsker du å være sammen

med ham? Svaret er enkelt: Hvor mye tid bruker du på bønn og samvær med

Gud? Hva sier svaret om deg selv og hvor lunken du eventuelt er?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 6. juli Torsdag

VIDERE STUDIUM

«Vekkelse og reformasjon må være Den hellige ånds verk. Vekkelse og reformasjon er ikke det samme. Under vekkelsen fornyes det åndelige liv, sinnets og hjertets krefter vekkes til live fra åndelig død. Reformasjonen er en opprydding, man får nye tanker og ideer, vaner og rutiner. Reformasjonen bærer ikke rettferdighetens gode frukt uten at den har sammenheng med Åndens vekkelse. Vekkelse og reformasjon skal utføre hver sin oppgave, og gjøre det i fellesskap.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 25. februar 1902.

«Rådet fra Det sannferdige vitnet er fullt av oppmuntring og trøst. Menigheten kan fremdeles få del i sannhetens gull, tro og kjærlighet, og være rik på himmelens skatter. ‘Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam.’ De hvite klærne er Kristi rettferdighet som kan veves inn i karakteren. Et rent sinn og rene motiver vil kjennetegne alle som vasker sine klær så de blir hvite i Lammets blod.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 24. juli 1888.

Spørsmål til drøftelse1. Hva er så ille med å være lunken? Hvorfor kan det så lett ende i åndelig

selvbedrag?

2. Hvorfor formelig lyser det av enkelte kristne mens andre virker like-

glade? Er det tale om personlighetstyper, eller stikker det dypere enn

som så? Hva da, i tilfelle?

3. Snakk med gruppen om hvordan man kan unngå å bli åndelig likeglad.

Hvordan kan vår åndelige erfaring leve og vokse? Hva kan vi som en

menighet gjøre så vi ikke skal bli «lunken»?

4. Hva kan være grunnen til at Gud heller vil at vi skal være «kalde» enn

«lunkne»? Hvorfor er det ikke bedre å være lunken enn å være direkte

kalde? Tips: Hva er mest behagelig, å være lunken eller å være kald?


Lekse 1 / 6. juliFredag

M ISJONSFORTELLING


mest ateistiske i Europa. 10 prosent av

befolkningen går regelmessig i kirke.

Tsjekkia.

6 . ju l i

USANNSYNLIG SVARRadomir, Tsjekkia

Jeg var gitarist i et heavy metal-band. Livet var penger og festing. Men så døde far, og

kort tid etterpå tok min kone med seg datteren vår og forlot meg. Jeg tok det tungt.

Et par år senere traff jeg Olga, en gammel kjenning. Jeg likte henne, men nå var hun adventist, og jeg hadde aldri vært religiøs. Jeg prøvde å forklare henne at Gud ikke finnes. Hun kranglet ikke, hun bare ga meg bøker og videoer. Jeg gransket dem for å finne feil ved dem.

Da hun ba meg med i kirken, prøvde jeg å overbevise bibelklassen om utviklingslæren. De lyttet høflig og fortsatte bibelstudiet.

Etter som jeg leste mer, gikk det opp for meg at det skal mer til å tro på utviklingslæren enn på skapelsen. Jeg begynte å feste lit til Gud som skaper.

Jeg hadde prøvd å slutte med røyk og alkohol, men uten å lykkes. Nå ville jeg slutte for Olgas skyld. Jeg hadde hørt om bønn, så jeg ba til Gud: "Jeg tror ikke på deg, men hvis du finnes, må du hjelpe meg å slutte med røykingen." Siden har jeg ikke røykt.

En kveld jeg betraktet stjernehimmelen, tenkte jeg på et vers som sier at Gud kjenner tallet på stjernene og hårene på hodet vårt. Den kvelden tok jeg imot Jesus som skaper og Herre. Så ba jeg pastoren om bibelstudier, og noen måneder senere ble jeg døpt. Etterpå giftet jeg meg med kvin-nen som hadde ført meg til Gud.

Gud har lært meg så mye de siste årene, som for eksempel at jeg ikke er tingenes sentrum. Jeg må overlate ting til ham, han bryr seg om stort og smått i livet vårt.

Olga ba Gud om en kristen mann, en som ikke liker heavy metal, som ikke drikker og røyker, en som lever sunt. Jeg var ingen av delene, men Gud snudde opp ned på meg.

Jeg er fremdeles glad i musikk, men nå leder jeg et kirkekor. Dine misjonsgaver hjelper slike som meg til å lære om Gud. Takk for hjelpen.

BakgrunnsstoffApg 1,4.8.14; Mark 1,35; Luk 5,16; Matt 18,19.20; 2 Kor 10,3–5; Sal 50,23.

Minnevers«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye

mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber

ham!» (Matt 7,11).

Gud virker med kraft når hans folk ber. Alfred Tennyson hadde rett da han sa: «Bønn utretter mer enn vår verden kan forestille seg.» Skriftens store vek-kelser åndet av bønn. Det gamle testamentet forteller hvordan patriarker og profeter ba om vekkelse. Moses, David og Daniel ba Den allmektige om kraft. Apostlenes gjerninger viser oss Det nye testamentets troende på kne i bønn om Den hellige ånds utøsing.

Jesu bønneliv viser at han til enhver tid var avhengig av sin Far. Evangeliene gir oss innblikk i kilden til hans åndelige kraft. Frelseren fikk sin kraft på kne hos sin Far.

«Vi kan bare forvente vekkelse som bønnesvar.» – På fast grunn, 1. bok, side 117 [1SM 121]. Denne uken skal vi se på bønnens rolle i noen av Bibelens store vekkelser.


13. juliLekse 2

Bønn: Vekkelsens pulsslag



BØNN OG VEKKELSE I APOSTLENES GJERNINGER

De troende ble fylt av Guds kraft. Den hellige ånd ble utøst. Han rørte ved hjertet �� !��"!��!��!��I Apg 2 ble 3000 lagt til menigheten (Apg 2,41). Apg 4,4 forteller at bare antallet ��#!��$��!��%��-erne, som hadde motarbeidet Jesus, «ble lydige mot troen» (Apg 6,7). Historien om denne fenomenale veksten fortsetter i Apg 9, der det står at menigheten vokste «over hele Judea og Galilea og Samaria» (Apg 9,31). Når vi kommer til &��'()'*��!��!��!�� +�� %��&��'�sier at rundt 120 troende var samlet på salen (Apg 1,13.15). Man antar at det fantes minst en million kristne i det romerske riket ved utgangen av det første århun-dret. Dette er bemerkelsesverdig samme hvordan man ser på det.

Hva var hemmeligheten?

Slå opp til disse tekstene. Hva var en viktig grunn til at menigheten vokste

i nytestamentlig tid? Apg 1,4.8.14; 2,42; 4,31.33; 6,3.4.

Pastor R. A. Torrey var en stor vekkelsespredikant på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han holdt vekkelsesmøter i Storbritannia i 1903–1905 og i Nord-Amerika i 1906 og 1907. Han beklaget seg over kristne menneskers travelhet, og sa: «Vi har det for travelt til å be, så vi har det for travelt til å få kraft. Det er mye aktivitet, men vi utretter lite. Mange møter, men få omvendelser, mye maskineri, men få resultater.»

Har du det for travelt til å be? Hvem kjenner seg vel ikke igjen? Hvordan

kan du få satt ned tempoet og finne tid til å be? Tenk på alle dine unnskyld-

ninger for å utsette det, grunnene til at du må gjøre andre ting. Hva går du

glipp av når du ikke ber?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



JESU BØNNELIV

Sammenlign disse tekstene: Mark 1,35; Luk 5,16; 9,18. Hvilke tre ting

forteller disse versene oss om Jesu bønneliv?

«Jesus mottok hele tiden fra sin Far for å gi til oss. ‘For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale,’ sa han. ‘For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.’ Han levde og tenkte og ba, ikke for seg selv, men for andre. Etter timer sammen med Gud kom han hver morgen for å gi mennesker himmelens lys. Hver dag fikk han Den hellige ånds dåp. Tidlig om morgenen vekket Herren ham av søvnen, og han ble salvet med nåde så han kunne gi til andre.» – The Review and Herald, 11. august, 1910.

Se på versene nedenfor. Finn fram til alt det Jesus ba om. Hvordan viser Jesu

bønneliv hva han var mest opptatt av? Hva er mest fremtredende i hver enkelt

av disse bønnene?

Joh 17,20–24

Luk 22,31.32

Matt 26,36–44

Bønn var en viktig del av Jesu liv. Det var hans forbindelse til Far. Hver dag fornyet Frelseren sitt forhold til sin Far gjennom bønn. Jesu bønneliv ga ham ��%�� +��%��innstilt på å gjøre Fars vilje. De ga ham friske krefter. I sin beskrivelse av en �!�/��%��!��;�#�� annet utseende, og klærne ble blendende hvite» (Luk 9,29). Jesus ble forfrisket �� !��<��%��

Sett av noen minutter og tenk på konkrete tilfeller da Gud besvarte

din bønn. Hvordan kan minnet om disse opplevelsene gi deg et dypere

bønneliv?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________



BE SAMMEN

Jesus ba mye og ofte, men mange ganger spurte han sine nærmeste disipler om å be sammen med ham. Peter, Jakob og Johannes var med Jesus på fjellet da han ble forvandlet (Matt 17,1.2). Han ba dem be sammen med ham i Getsemane (Luk 22,39–46). Det er kraft i felles bønn.

Se nøye på Matt 18,19.20. Gi en oppsummering av Jesu ord om å be

sammen.

«Løftet gis på betingelse av at Guds folk ber sammen, og som svar på disse bønnene kan man forvente større kraft enn når man ber alene. Den makten som gis, vil stå i forhold til samholdet mellom medlemmene og deres kjærlighet til Gud og hverandre.» – The Central Advance, 25. februar 1903. John Bunyan sa en gang: «Du kan gjøre mer enn å be når du først har bedt, men du kan ikke gjøre mer enn å be før du har bedt.» Når vi gir oss i kast med oppriktig forbønn, vil Den hellige ånd utføre store ting gjennom våre forente bønner.

Les Apg 12,1–16. Hva var situasjonen for Peter? Hva var holdningen i menig-

heten? Hva får vi vite om kraften i felles bønn?

Det er ingen tvil om at Peter ble reddet ved et mirakel. Det var så enestående at han ikke engang var sikker på om det hadde skjedd, at det ikke bare var et syn. Først senere gikk det opp for ham hva som hadde hendt. Det er viktig å merke seg at disse tekstene to ganger sier at folk ba sammen. Når man tenker på omstendighetene, er det ikke så rart. Vi bør gjøre det samme, særlig når fel-lesskapet stilles på prøver, slik som her.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VÅR FRIHET

Har du tenkt over hvorfor det er så viktig å be? Hvorfor må vi be om å få Den hellige ånd? Ønsker ikke Gud å gi oss Ånden?

Svaret på spørsmålene ligger i Guds respekt for vår frihet. Han har skapt oss med evne til selv å velge. Gud gjør alt han kan for og gjennom oss før vi ber, men våre valg setter grenser for hans handlefrihet (Sal 78,41.42).

Når vi ber, erkjenner vi at vi er helt avhengige av Gud og lar ham gripe inn i vårt liv. Jo mer vi ber, desto mer vedkjenner vi oss at han kan alt. Når vi ber, setter Ånden oss i stand til å ta imot mer av ham. Jo mer vi ber, desto mer lar vi Den hellige ånd «korsfeste» våre syndige tilbøyeligheter. I den store konflikten mellom godt og ondt gjør bønnen det mulig for Gud å gripe sterkere inn i vårt liv.

Analyser 2 Kor 10,3–5. Hva vil det si at «våre våpen er ikke fra mennesker,

men har sin kraft fra Gud?» Hva slags våpen er dette? Hvilken krig er det tale

om, og hvorfor bruker han slike bilder? Hvordan skal man forstå den kampen vi

er med i?

=��!��>��!��!��@��C��og Satan som reell. Vi kjenner til den og vet at vi er innblandet. Uten Guds hjelp ville vi vært sjanseløse. Forbindelsen med Jesus er vår eneste sjanse, og der står bønnelivet i sentrum, et våpen ingen klarer seg uten. Skulle ikke vi ha behov for bønn når Jesus hadde det?

«Også vi trenger å sette til side tid til bønn og ettertanke for å hente styrke til vårt åndelige liv. Vi verdsetter ikke høyt nok den kraft og mulighet som ligger i bønn. Bønn og tro vil utrette det ingen jordisk makt kan gjøre.» – Helse og livsglede, side 392 [MH 509].

Hvordan har du fått oppleve den harde virkelighet som er den store kon-

flikten mellom Kristus og Satan? Hvordan har bønn hjulpet deg i kampen?

Hvordan hadde det gått uten bønn?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIRKSOM BØNN

+�� "��+��leser noen vers og snakker med Gud om det de leser.

Salmene kan gi mange tanker til bønn. Forsøk å tenke gjennom en bestemt salme under bønnestunden, ett vers om gangen. Les det høyt og snakk med Gud om teksten.

Andre finner mer mening i bønn sammen med Gud i naturen. Atter andre benytter sang og bønn.

Hva kan disse versene lære oss om virkningsfull bønn? Sal 34,2; 50,24;

67,4; 71,6.

Davids bønner var preget av tilbedelse og lovprisning. Når vi mediterer over Guds godhet og kjærlighet, blir hjertet fylt av lovprisning.

Les Daniel 9,8–13. Hva slags bønn er dette?

Hva hører også med til bønnelivet, ifølge Paulus? Ef 5,20.

Hva betyr påkallelse i Ef 6,18 og Fil 4,6, og hvorfor er dette en viktig side ved

bønnen?

Vi vil ikke gi noen formel for bønn, men her har du en skisse: Man begynner med lovprisning og tilbedelse idet man takker Gud for hans godhet. Deretter bekjenner vi våre feil og mangler og takker Gud for tilgivelsen. Vi avslutter med påkallelse hvor vi forteller ham om våre behov idet vi tillitsfullt under-kaster oss hans guddommelige makt.

Har ikke bønnelivet ditt vært hva det kunne eller burde være? Hva må du gjøre

annerledes? Hvorfor ikke bruke mer tid på bønn? Det kan forandre ditt liv.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Gå til Gud med dine behov, dine gleder, dine sorger, dine bekymringer og din frykt. Du kan ikke tynge eller trette ham. Han som teller hårene på ditt hode, er ikke likegyldig for sine barns behov, ‘for Herren er rik på medlidenhet og miskunn’ (Jak 5,11). Hans kjærlige hjerte blir rørt av våre sorger, ja, selv av vår omtale av dem. Gå til ham med alt som tynger ditt sinn. Ikke noe er for tungt for ham å bære, for han oppholder verdener og styrer alt i hele universet. Ikke noe som berører vår fred, er for lite for ham å akte på. Ikke noe kapittel i vår erfaring er for mørkt for ham å lese, ingen forvikling er for vanskelig for ham å løse. Ingen ulykke kan ramme det minste av hans barn, ingen engst-else kan plage sinnet, ingen glede kan oppmuntre, ingen oppriktig bønn kan slippe fra leppene som vår himmelske Far ikke legger merke til, eller som ikke øyeblikkelig fanger hans interesse. ‘Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår’ (Sal 147,3). Forholdet mellom Gud og det enkelte menneske er like personlig og fullstendig som om ingen andre trengte hans omsorg, som om hans Sønn døde for bare dette ene individ.» – Veien til Kristus, side 118–120 [SC 100].

Spørsmål til drøftelse1. Hvorfor skal vi be hvis Gud vet alt? Det kan sies mye om dette, men det

viktigste er at Bibelen gjentatte ganger sier vi skal be. Vi forstår ikke

hvordan det virker, men de som ber oppriktig, vet at det virker. Du kan

nok finne på å ta en medisin som virker legende på kroppen selv om du

ikke vet hvordan den virker. Slik er det også med bønn. Hvilke andre

grunner kan du gi for bønnens betydning, især i lys av behovet for vek-

kelse og reformasjon?

2. Les Ellen White-sitatet i fredagens avsnitt. Se på oppmuntringen, spe-

sielt den siste linjen som beskriver forholdet mellom Gud og den som

ber. Hva kan du gjøre for å få den nære samhørigheten med Gud som er

beskrevet her?

3. Snakk sammen om hvor reell den store konflikten er og hvordan den

kommer til uttrykk i menighetsfellesskapet. Samtal om hvordan bønne-

fellesskapet kan hjelpe dere med de problemene dere har.

M ISJONSFORTELLING


universitetet.

sjon som tilbyr vennskap og trosbyg

gende aktiviteter.

unge funnet veien til Jesus eller blitt i

troen mens de studerte.

ventist Missions DVD

13 . ju l i

INRI-VEIEN, JESU VEITom Harastej, Tsjekkia

Studentene satt rundt bordene i det store rommet og pratet. Noen delte ut sangark,

og folk begynte å synge."Velkommen til INRI-veien," sa møtele-

deren. "Vi er ingen menighet, men en gruppe venner som gjør diverse ting sammen. Mic-hael leder gruppedrøftinger, og på torsdager leder Kara en samtalegruppe, Daniel leder sporten på søndager, og Peter står for musik-ken. Bli med på de aktivitetene du har lyst til. I kveld skal Jacob fortelle hvordan han kom til INRI."

Jacob: Jeg vokste opp i et kristelig hjem. Mor sa at Jesus alltid var med meg, men de andre barna ertet meg, og jeg var ensom. I kirken var jeg sammen med venner, ikke Gud. Etter hvert sluttet jeg å gå og begynte å drikke.

En kveld drakk jeg meg full, og en kar slo meg i bakken. Han skulle til å sparke meg i hodet, men en annen grep inn, og jeg unnslapp.

Noen dager senere spurte mor om det hadde skjedd noe spesielt på fredagskvelden. Hun sa at tante hadde følt jeg var i fare og ba for meg. Senere fant jeg ut at han som slo meg, hadde sparket en annen mann i hodet så han døde. Det kunne vært meg, tenkte jeg.

Jeg begynte å gå i kirken igjen og trivdes der, men det varte ikke. Jeg vaklet mellom Gud og verden. Så fikk en venn meg med til INRI-veien. Det var som om Gud talte til meg, men alkoho-len og festingen holdt meg borte.

Jeg ble med INRI-veien på en helgetur, men kunne ikke konsentrere meg, for nikotinsuget meldte seg. Jeg snek meg ut for å ta en røyk.

Skyldfølelsen grep meg, og på vei inn igjen traff jeg en venn som spurte hvordan jeg hadde det. Hun hørte på meg og sa: "Du kan begynne på nytt. Jesus går med deg." Vi ba sammen og gikk inn igjen.

Da jeg overga alkoholen og røykingen til Gud, tok han dem bort, det kunne jeg ikke gjort selv. De unge i INRI-veien førte meg tilbake til Gud. Nå hjelper jeg andre å finne veien.

Flere av de andre kjente seg igjen i det Jakob fortalte. Noen tørret tårer, for de visste også hva det var å lide nederlag, og noen søkte håpet i Jesus.

INRI-veien er et program for adventister og andre, samme hvor de er i sin vandring med Gud. En del av offeret 13. sabbat går til å starte flere slike opplegg på universiteter i Tsjekkia og Slova-kia. Takk for at du hjelper de unge til å finne Jesus.

BakgrunnsstoffSal 119,50.74.116; Hebr 4,12; 11,3; Joh 5,39; Hebr 4,1.2; Apg 20,27–32.

Minnevers«Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!» (Sal 119,154).

Det var alvorlig bibelstudium som førte til fortidens vekkelsesbevegelser, og vi tror det skal skje igjen i den siste tid. Den hellige ånd vil røre ved en generasjon engasjerte adventister som har funnet hans vilje i Guds ord og brenner for å gjøre den kjent for verden.

De har funnet nåde, kraft og håp i hans Ord og har hatt et personlig møte med Kristus i hans Ord. Gud vil påskjønne deres engasjement ved å utøse sin hellige Ånd over dem, og hele verden skal bli opplyst av de tre englebudskap-ene. Den hellige ånd skal utøses i fullt mål, og evangeliet skal forkynnes over hele verden, og så skal Jesus komme (Matt 24,14).

I ukens bibelstudium skal vi se på Bibelens rolle i vekkelse og hvordan Guds ord kan forvandle oss helt hvis vi overgir oss i tro og lydighet til hans lære og sannheter.


Ordet: Vekkelsens grunnvoll

20. juliLekse 3

VEKKELSE GJENNOM ORDET

Slå opp versene nedenfor. Skriv det han ba om på den første linjen. På den

andre linjen forklarer du hvilken omstendighet som fikk David til å be bønnen.

Sal 119,25 (Bønn)

(Omstendighet)

Sal 119,107 (Bønn)

(Omstendighet)

Sal 119,153.154 (Bønn)

(Omstendighet)

I Salmene taler David om Ordets velsignelser. Les versene nedenfor fra

Sal 119 og velg et ord fra hvert vers som sammenfatter de velsignelsene sal-

misten fant i Guds ord. (Sal 119,50.74.116.130.160.169.170).

+�!��!��sinn (Sal 119,130). Det styrket hans hjerte og slukket sjelens tørst (Sal 119,81). Når Saul truet ham på livet, klamret han seg til Guds løfte om utfrielse (Sal 34,4). Etter forholdet til Batseba klynget han seg til Guds løfte om tilgivelse (Sal 32,1.2). Han var redd for fremtiden og stolte på Guds løfte om veiledning (Sal 32,8). David jublet: «Ditt ord gir meg liv» (Sal 119,50). Grunnlaget for vekkelse er nytt liv i Guds ord.

Hvordan kan du lære å finne håp, kraft, visshet og lys i Guds ord? Eller ret-

tere sagt: Hvordan kan du få en dypere erfaring med Herren ved å kjenne

ham som han er åpenbart i Bibelen?

_____________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

____________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

_______________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ORDETS SKAPERKRAFT

Les Hebr 4,12. Teksten sier at Guds ord er levende, kraftig og skarpere enn et

tveegget sverd som trenger gjennom vårt innerste vesen. Hvordan er Guds ord

levende? Hvordan skal det forstås?

På hvilken måte er Guds ord annerledes enn de kloke råd lærere, prester, eller

rådgivere kan gi? Hva sier disse tekstene om kraften i Guds ord? Sal 33,6.9;

Hebr 11,3; 2 Tim 3,16.17.

Alle har hatt glede av andres råd. Problemet er at menneskers råd ikke bærer i ��!��-misk og sterkt. Det fører til forandringer. Den samme kraften som var i Guds �� !��!��Q��!��løfter i tro, gir Den hellige ånd oss kraft til det Kristus befaler.

«Den skaperkraften som frembrakte universet, møter vi i Guds ord. Dette ordet gir kraft og frembringer liv. Enhver befaling er et løfte. Når viljen går med på befalingen og blir en del av oss, bringer den med seg Den Allmektiges liv. Det forvandler vår natur og gjenskaper Guds bilde i oss.» – Utdanning for livet, side 67 [Ed 126].

Leser man Guds ord på måfå, blir det sjelden noen vekkelse. Studerer vi Bibelen for å bevise egne oppfatninger, eller for å overbevise andre om deres feil, gjør det svært lite for vårt åndelige liv. Forandringen skjer når vi ydmykt leser Guds ord og ber Den hellige ånd gi oss kraft til å bli mer lik Jesus. Ekte forvandling kommer når vi ber skaperverkets Gud gjenskape oss i sitt bilde. Forandringen skjer når Jesu lære i Skriften blir en del av livet, og vi lever «av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4).

Hvordan har kraften i Guds ord forandret livet ditt? På hvilke områder behø-

ver du å se mer av denne endringen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



JESUS OG ORDET

Hvordan minner oppgavene til Guds ord og Guds Ånd om hverandre? Les

Joh 5,39; 16,14.15.

Guds ord vitner om Jesus. Den hellige ånd vitner også om Jesus. Ånden gir oss en dypere erfaring med Jesus gjennom Ordet. Den hellige ånds plass i vekkel-sen er ikke først og fremst å manifestere seg med overnaturlige tegn og under, men å opphøye Jesus gjennom hans Ord. Dåpen i Den hellige ånd handler ikke om vår evne til å utføre mirakler, men om Guds kraft til å forvandle vårt liv – og det er dette vekkelse og reformasjon går ut på.

Guds ord er grunnlaget eller utgangspunktet for ekte vekkelse. Vår opp-levelse er en følge av å ha forstått Guds ord. Lovprisning og tilbedelse stiger opp fra sinn mettet med Ordet. En nytt liv er det beste vitnesbyrd i en sann vekkelse.

Positive følelser kan følge vekkelsen, men de er ikke vekkelsens grunnlag. En «vekkelse» som utelukkende bygger på ytre følelser, er i beste fall over-fladisk, i verste fall en villfarelse. Den er en åndelig illusjon, ikke ekte guds-frykt. Når vekkelsen er forankret i Guds ord, er den en opplevelse som varer og gjør en forskjell i vårt eget og våre medmenneskers liv.

Historien om Jesu møte med de to disiplene på Emmaus-veien viser hvilken rolle Bibelen spiller i sann vekkelse. De to var forvirret. Men Jesus begynte «å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene» (Luk 24,27). Han gjentok profetiene om Messias. Jesus kunne ha gjort et mirakel for å åpenbare hvem han var, eller vist dem arrene i håndflatene. Men han gjorde ikke det. I stedet ga han dem et bibelstudium.

Legg merke til beskrivelsen av det som skjedde den dagen. «De sa til hverandre: ‘Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skrift-ene for oss?’» (Luk 24,32).

For et eksempel på ekte vekkelse!

Hvorfor kan man ikke stole på følelsene? Hvordan kan de lure oss? Hva er

følelsenes rolle i vår vandring med Herren?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VEKKELSE, TROEN OG ORDET

Da han talte om tiden like før sin gjenkomst, sa Jesus: «Men når X��%��!�� Y$�(Luk 18,8). Tro vil tydeligvis være mangelvare i de siste dager.

Hvordan kan man definere bibelsk tro? Er tro å mene at Gud vil gi oss noe vi har lyst på? Er det ønsker det troen kretser om? Er tro å be Gud om noe og gå ut fra at vi får det hvis vi bare tror hardt nok?

Vi kjenner vel svarene på disse spørsmålene?Sann tro er alltid opptatt av Guds vilje, ikke våre ønsker. Det er å stole på

Gud, tro på hans løfter, og handle på hans Ord. Troen vokser når vi lytter til Guds ord og omsetter det i praksis (Rom 10,17; Jak 2,17.18). Når vi åpner sinnet for Guds ord, skapes det tro, og å gjøre det Gud sier – også når våre ønsker går i en annen retning – forbereder oss til å motta Åndens fulle kraft.

Hvorfor får enkelte lite utbytte av bibellesning? Hebr 4,1.2.

Vi får en ny åndelig erfaring når vi godtar Guds ord og tar imot det i tro. Man får lite igjen for å skumme gjennom bibellesningen av pliktfølelse. Vi blir forvandlet når vi lar Bibelens lære forme våre tanker og vårt liv.

Sammenlign troen til den romerske høvedsmannen, den lamme ved

Betesda og disiplene under stormen på Genesaretsjøen (Matt 8,8–10; Joh

5,6–9, Matt 14,29–33). Hva kan historiene lære oss?

Troen vokser ikke bare fordi man leser eller lytter til Guds ord. Veksten

kommer når vi gjør krav på løftene og tror at det han sa, gjelder oss. Gud

har gitt hver og en av oss en viss tro. Dette er en av himmelens gaver (Rom

12,3). Når vi oppøver den troen han allerede har gitt oss, vil den vokse.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ORDET: VEKKELSENS VOKTER

Den hellige ånd arbeidet gjennom Paulus’ undervisning og forkynnelse da han startet menigheten i Efesos. Efesos var en by på ca 250 000 mennesker. Her kunne man få det meste. Skip kom med varer fra hele Lille-Asia, og folk strøm-��"��%�� !��!�!��utsøkte kunstgjenstander og eksotisk mat. Byen var også midtpunktet for tilbedelsen av gudinnen Diana, og der skulle det berømte Celsus-bibliotektet ��'*�(((��Z�� '\�(((�sitteplasser. Det ble brukt til store konserter og teaterproduksjoner. Seksuell promiskuitet var vanlig. Hvis det noen gang hadde vært et sted hvor kristen-dommen vanskelig kunne slå rot, vokse og blomstre, så måtte det være Efesos.

Les Apg 20,27–32. Hva var Paulus bekymret for når det gjaldt de troende i

Efesos? Hva var hans råd til medlemmene i menigheten? Hvilken rolle tilla han

Guds ord?

Les 1 Pet 1,22.23; Jak 1,21.22; 1 Joh 2,14. Oppsummer det Peter, Jakob og

Johannes sier om Bibelens betydning for kristenlivet? Legg særlig merke til

det disiplene sier om Bibelens innvirkning på vårt åndelige liv.

Hva sier alle de ovennevnte tekstene om Guds ords oppgave? Hvorfor er

Guds ord viktig for vekkelse, både hos den enkelte og hos fellesskapet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Til ordet og til vitnesbyrdet!» lyder Herrens oppfordring gjennom profeten Jesaja. Jes 8,20.��Z��!��@��forkynnere og onde ånders bedragerske makt. Satan bruker alle mulige midler for å hindre folk i å få bibelkunnskap, fordi den avslører hans bedrag. Hver gang Guds verk får ny vind i seilene, setter også mørkets fyrste i gang en mer intens aktivitet. Nå ruster han seg for fullt til det siste fremstøt mot Kristus og hans etterfølgere. Snart står vi overfor det siste, store bedrag. Antikrist kommer til å utføre sine undergjerninger for åpen scene. Det falske blir så likt det sanne at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av Den hellige skrift. På den måten må hver påstand og hvert mirakel prøves.De som gjerne vil etterleve alle Guds bud, kommer til å møte hån og motstand. Bare ved Guds hjelp kan de holde stand. For å kunne klare påkjenningen som venter dem, må de forstå Guds vilje som er åpenbart i hans ord. De kan ære ham bare når de har en riktig forståelse av hans vesen, ledelse og hensikt, og handler i samsvar med det. Bare de som har styrket sinnet med Guds ord, kan ��@��$�)�Alfa og Omega, bind 8, side 100 [GC 593, 594].

Spørsmål til drøftelse1. Les henvisningen i fredagens avsnitt nøye. Hvilken rolle tilskrives Guds

ord, spesielt i sammenheng med de siste dager, og de siste bedrag?

Tenk gjennom hva denne linjen innebærer: «Det falske blir så likt det

sanne at det ikke vil være mulig å oppdage forskjellen uten ved hjelp av

Den hellige skrift.» Hva sier dette oss om hvordan vi må være forsiktig

med å avsi noen sannhetsdom bare ut fra egne erfaringer eller følelser?

2. I løpet av uken leste vi Jak 1,22, hvor vi blir bedt om å «gjøre det Ordet

sier». Hva betyr det, og hvorfor er det så viktig for oss hvis vi skal få

oppleve sann åndelig vekkelse? Hvorfor er det så mye enklere å lese

om tro og lære om tro og snakke om tro enn å leve troen? Tenk gjennom

uken din: I hvilken grad har du «gjort det Ordet sier»?



M ISJONSFORTELLING


adventister i menigheten i de sårbare

kirke.

sering og når mennesker med ufor

melle gudstjenester, samtalegrupper,

studiegrupper, idrettsarrangementer,

bønnegrupper og helgeturer.

tert, har flere titalls ungdommer sluttet

seg til menigheten, og mange andre

har vendt tilbake eller fått et sterkere

gudsforhold.

Missions DVD.

20 . ju l i

VEIEN TIL GLEDEJana Cervena, Tsjekkia

Jana hadde vokst opp i et verdslig hjem og gikk på diskotek og techno-parties. Hun

eksperimenterte med narkotika og løy om det hjemme. Men på universitetet ble hun kjent med tre andre jenter, som var kristne og verken røykte eller drakk, men likevel lot til å ha et godt liv.

Hun likte Alena særlig godt, adventisten blant dem. Jana sluttet å gå på diskotek og fester, men det var vanskelig å gi opp røyk og alkohol.

Etter studiene dro Jana og Alena til Brno for å studere videre. Der fikk Alena med seg Jana på møtene til INRI-veien. Jana ble forun-dret over vennskapet og sangen og ville være med på så mange aktiviteter som mulig.

Da Alena foreslo bibelstudier, sa Jana ja. Etter et år ville hun bli kristen, men ville ikke bryte med kjæresten. Han ble med på noen av aktivitetene til INRI-veien, men ville ikke ha noe med kristendom å gjøre. Jana måtte velge. Hun ba og gråt, men valgte Jesus.

Hun sa farvel til både alkohol og tobakk og kjæreste. Samtidig var foreldrene imot at hun ble kristen. Men Jana hadde bestemt seg for å bli døpt. I dag er hun blant annet leder av en av bøn-negruppene i INRI-veien.

Foreldrene hennes har akseptert at hun er en kristen og har innsett at hun har et mye bedre liv nå.

"Jeg ville nok ikke satt min fot i en vanlig kirke," sier Jana, "men INRI-veien er noe annet. Den taler også til unge mennesker som aldri har hatt noe med Jesus å gjøre før. Vennene og sam-menkomstene her har betydd utrolig mye for meg. Det viste meg at man kan være lykkelig uten alkohol og narkotika. Nå vet jeg at sånt bare er en dårlig erstatning. Med Jesus blir man virkelig lykkelig."

En del av offeret 13. sabbat går til å utbre INRI-veien i Tsjekkia og Slovakia, så tusener av unge voksne kan få møte Frelseren.

BakgrunnsstoffMatt 28,19.20; Joh 20,21; Apg 2; Apg 22,1–14; Joh 6,1–11; Apg 8,26–38.

Minnevers«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere

skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til

jordens ende» (Apg 1,8).

Vekkelsens formål er at vi skal bli så fylt av kjærlighet til Jesus at vi lengter ��@��`��!��seg for Guds godhet, medfølelse, tilgivelse og kraft. Vi blir så betatt av hans kjærlighet og forvandlet av hans nåde at vi ikke kan tie stille.

Men en «vekkelse» som bare fokuserer på ens «åndelige opplevelse», bom-mer på målet. Hvis den utvikler holdninger som er kritiske til andre som ikke lever opp til ens egen «grad av hellighet», er den iallfall ikke fra Gud. Hvis vekkelsen bare går ut på å endre ytre atferd, og ikke hjertet, så er noe galt.

Et nytt hjerte fører til ny atferd. Sann vekkelse gjør oss aldri selvopptatte og selvgode. Den fører alltid til uegennyttig omsorg for andre. Når vi fornyes ved Guds nåde, lengter vi etter å velsigne og tjene dem som trenger hjelp. All sann vekkelse fører til en fornyet misjon og tjeneste.

Vitnet og tjenesten: Vekkelsens frukt


27. juliLekse 4

KRISTI AVSKJEDSORD OG LØFTE

Kristus opprettet ikke menigheten for at den bare skal være opptatt av seg selv. Hans avskjedsord gjaldt kirkens misjon. Han vil at menigheten skal se ut over seg selv, dele hans kjærlighet og budskapet om hans frelse med verden.

Les og sammenfatt disse tekstene. Hvordan åpenbarer de Jesu inderlige

ønske for menigheten?

Matt 28,19.20

Mark 16,15

Luk 24,45–49

Joh 20,21

Da Jesus for opp til himmelen, skulle hans kirke være det synlige beviset på hans kjærlighet og nåde til verden. Disiplene hadde en oppgave og et budskap. De skulle videreføre arbeidet han hadde begynt.

«Menigheten er det redskap Gud har valgt for å frelse mennesker. Den ble opprettet for å tjene og skal bringe evangeliet til verden. Guds plan for menig-heten har alltid vært at den skal gjenspeile hans godhet og allmakt. Han har kalt menighetens medlemmer ut fra mørket til sitt underfulle lys for at de skal vitne om hans herlighet. Menigheten oppbevarer Guds rike nåde i Kristus, og gjennom den vil Guds kjærlighet til slutt og i hele sin fylde komme til syne for ‘maktene og myndighetene i himmelrommet’. Ef 3,10» – Alfa og Omega, bind 6, side 11 [AA 9].

Jesus er intenst opptatt av å frelse menneskeheten. Paulus skrev til Timoteus at det er Frelserens ønske at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4). Peter tilføyer at Herren er «tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» (2 Pet 3,9).

Hva viser din interesse for å nå andre? Hva sier svaret om deg og dine

prioriteringer?

_________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________





LØFTET MOTTATT

Oppgaven med å dele Jesu kjærlighet og sannhet med hele verden må ha virket overveldende for den lille gruppen av disipler. Det må ha fortonet seg som en umulig oppgave. Folketallet i Romerriket i det første århundret var trolig 60–70 millioner. Ifølge første kapittel av Apostlenes gjerninger var det 120 troende som kom sammen på salen på pinsedagen. Det vil si en kristen per 500 000–600 000 mennesker i imperiet. Menneskelig sett virket Jesu befaling om å forkynne evangeliet for verden ugjennomførbar.

Les Apg 2. Hva ble følgen av utgytelsen av Den hellige ånd for den første

menighets misjonsoppdrag?

Resultatene var forbløffende. Den kristne kirke fikk en eksplosjonsartet vekst. Titusener ble omvendt. Budskapet om Jesu kjærlighet nådde de mest avsideslig-gende deler av imperiet.

Plinius den yngre, guvernør i den romerske provinsen Bitynia på nordkysten av det moderne Tyrkia, skrev til keiser Trajan ca år 110. Han skildret de offent-lige rettssakene han holdt for å finne og henrette kristne. «Mange av enhver alder, fra alle sosiale lag, og av begge kjønn, blir stilt for retten og vil bli stilt for retten. Ikke bare byer, men landsbyer i avsides strøk er blitt invadert og smittet av denne overtroen» (kristendommen).

Sitatet er bemerkelsesverdig. Det viser at kristendommen hadde nådd nesten alle lag i samfunnet i løpet av noen få generasjoner, også i fjerntliggende pro-vinser.

Nitti år senere, rundt år 200, skrev Tertullian, en romersk jurist som var blitt kristen, et utfordrende brev til de romerske myndigheter der han forsvarer kris-tendommen. Han skrøt av at «nesten alle innbyggerne i alle byene er kristne.»

Historien om Apostlenes gjerninger er historien om en kirkelig vekkelse hvor menigheten forpliktet seg til å vitne for Herren. Åndelig vekkelse fører alltid til vitnetjeneste. Et forvandlet liv fører naturlig til at man deler med andre. Jesus sa til sine disipler: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneske-fiskere!» (Matt 4,19). Jo nærmere vi holder oss til Jesus, desto mer opptatt blir vi av det han er opptatt av. Hvis vi har liten interesse av å dele hans kjærlighet med andre, kan det være fordi vi følger ham på avstand og trenger en personlig åndelig vekkelse.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



KRAFTEN I DET PERSONLIGE VITNESBYRDET

Religiøse ritualer har liten makt til å forandre liv. Religiøs formalisme fører til åndelig død. Læren alene forandrer ikke hjertet. Kraften i den nytestament-lige vitnetjenesten bygde på ektheten i de liv som evangeliet hadde forandret. Disiplene drev ikke med skuespill. De var ikke opptatt av ritualer. Det var ingen kunstig åndelighet. Møtet med den levende Kristus hadde forandret dem, og de kunne ikke tie.

Hva er felles for Paulus’ og Johannes’ erfaring, og som gjorde dem til så

mektige vitner? Apg 22,1–14; Fil 3,1–7; 1 Joh 1,1–4.

På pinsedagen ble disiplene nye mennesker. Noe skjedde med dem slik at Ånden kunne gjøre noe gjennom dem. Den hellige ånd hadde gjort noe for dem slik at han kunne gjøre noe med dem. Ånden strømmet fra deres liv og fornyet andres liv.

Jesus sa det slik: «Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skrif-ten sier, renne elver av levende vann» (Joh 7,38). Roten til ordet for «tror» på gresk er pistis. Dette er noe mer enn en overfladisk tro eller intellektuelt sam-tykke. Det er en trygg tillit. Det er en dynamisk og fast tro som forandrer oss, tro på ham som ga sitt liv på korset for menneskehetens synd. Jesu poeng er at når hans kjærlighet slukker vår åndelige tørst, strømmer den fra vårt hjerte til menneskene rundt oss.

«Vår bekjennelse av hans trofasthet er himmelens utvalgte middel til å åpen-bare Kristus for verden. Vi skal anerkjenne hans nåde slik den er gjort kjent gjennom de hellige menn i gammel tid. Men det som betyr mest, er vitnesbyr-det om vår egen erfaring. Vi er Guds vitner når vi åpenbarer at en guddomme-lig kraft virker i oss.» – Alfa og Omega, bind 4, side 298 [DA 347].

Det mektigste vitnesbyrd gis av en kristen som kjenner Jesus personlig. Det finnes ingen erstatning for det vitnesbyrdet som kommer naturlig fra et hjerte som er omsluttet av Jesu kjærlighet.

Hva slags personlig vitnesbyrd har du som forteller om det Herren har gjort

for deg? Hvordan kan du bli bedre til å dele det med andre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



EN TRO SOM VITNER ER EN TRO SOM VOKSER

Aktivitet er en livslov. Skal kroppen holde seg frisk, må den ha regelmessig tre-ning. Alle organer, muskler og vev styrkes av aktivitet. Når vi glemmer å trene, lider immunsystemet, og vi blir lettere syk.

Noe lignende skjer med oss åndelig når vi ikke utøver vår tro ved vitnetje-neste. Jesus sier at «det er saligere å gi enn å få» (Apg 20,35), og det er loven for vårt åndelige liv. Når vi deler Guds ord med andre, vokser vi åndelig. Jo mer vi elsker Jesus, desto mer vil vi ønske å vitne om hans kjærlighet. Jo mer vi vitner om hans kjærlighet, desto høyere vil vi elske ham. Når vi deler vår tro, styrker vi den.

Hva kan Jesu mirakel med brødene og fiskene lære oss om det å dele vår tro?

Joh 6,1–11.

Jo mer vi gir av vår tro, desto mer vokser den. Dette er et guddommelig prin-sipp for åndelig vekst. Når vi gir, vokser vi, når vi holder tilbake, visner vi. Jesus øker vår tro om vi deler den med andre, selv om troen er ganske liten. Når vi deler Jesus (livets brød) med åndelig sultne mennesker, mangfoldiggjøres det i våre hender, og vi får mer enn vi hadde til å begynne med.

Jesus hadde fem brød og to fisker. Etter å ha mettet fem tusen mennesker, hadde han mer til overs enn da han begynte. Det var fremdeles tolv kurver igjen.

Jesu veiledning til sin nytestamentlige menighet er klar som dagen. Han er-klærte: «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8). Vitnearbeidet er den brisen som blåser liv i vekkelsens glør og resulterer i pinsedagens flammer. Når vitnesbyrd og tjeneste ikke ledsager bønn og bibelstudium, slokner vekkelsens flammer, og glørne blir kalde.

Stemmer det ikke? Jo mer vi vitner, desto mer vokser troen. Hvordan har du

opplevd denne sannheten?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VEKKELSE, VITNETJENESTE OG GUDS INNGRIPEN

Kristendommens raske vekst i apostlenes tid er historien om en menighet som våknet til liv og vitnet om Jesu kjærlighet. Det er historien om mennesker som regelmessig opplevde Guds inngripen. Vitnearbeidet var en livsstil for dem.

«Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias» (Apg 5,42). Evangeliets sak hadde til og med fremgang under forfølgelse. Når forfølgelsen spredte medlemmene av menigheten i Jerusalem, «dro [de] rundt og forkynte Ordet» (Apg 8,4). "��!��!�� !��i fortellingen om Filip og en etiopisk embetsmann.

Les historien om Filip som underviser etioperen, og hans svar (Apg 8,26–38).

Hva kan denne historien lære oss om vekkelse og vitnearbeid?

«Engelen ledet Filip til et menneske som søkte etter lys, og som var klar til å ta imot evangeliet. I dag vil engler lede stegene til arbeidere som tillater Den hellige ånd å hellige deres tunge og rense og foredle deres hjerte. Engelen som sendte Filip, kunne selv ha arbeidet for etiopieren, men det er ikke Guds måte å virke på. Hans plan er at mennesker skal arbeide for sine medmennesker.» – Alfa og Omega, bind 6, side 78 [AA 109].

Vekkelsen har tre viktige bestanddeler, nemlig bønn, bibelstudium, og vit-nearbeid. Når Guds folk søker ham i dyptfølt forbønn, og når de metter sinnet med sannheter fra hans Ord og vitner om hans kjærlighet og sannhet for andre, griper Gud inn og åpner uventede dører for forkynnelsen.

Vær ærlig med deg selv: Hva gjør du når det dukker opp anledninger til å

vitne? Vitner du, eller finner du en unnskyldning for å vri deg unna? Hva sier

svaret om ditt eget behov for vekkelse og reformasjon?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«I sin visdom leder Gud alle som søker sannheten, til medmennesker som allerede kjenner den. Hans plan er at de som har mottatt lyset, skal bringe det videre til dem som lever i mørket. Mennesker som forstår å øse av visdommens kilde, blir evangeliets mektige redskaper til å forvandle både sinn og hjerte.» – Alfa og Omega, bind 6, side 96 [AA 134].

«Gud kunne ha oppnådd sin hensikt med å frelse syndere uten vår hjelp. Men for at vi skal kunne utvikle en karakter lik den Kristus har, må vi ha del i hans gjerning. Det gleder ham å se mennesker som er gjenløst ved hans offer. Hvis vi skal kunne oppleve noe av den gleden han føler, må vi ta del i hans gjerning for å frelse dem. – Alfa og Omega, bind 4, side 114 [DA 142].

Spørsmål til drøftelse1. Hva er hovedtanken i ukens studium? Kaller Gud deg til å foreta endrin-

ger i ditt liv? Bør du justere dine prioriteringer? Hva vil Gud at du skal

gjøre?

2. Se nærmere på den store åndelige sannheten at jo mer vi vitner for vår

tro, desto mer vokser den. Hva kan grunnen være? Hvorfor er dette prin-

sippet så naturlig?

3. Hvor ofte vitner du for Jesus? Hvis det ikke er så ofte, så spør deg selv:

Hvorfor ikke? Er du redd for å bli avvist? Tenk på Jesus og hvor ofte han

ble avvist. Hvis avvisningen ikke skremte ham, bør den ikke skremme

oss. Eller lar du være å vitne fordi du ikke er sikker på hva du skal si?

Hva sier det deg om behovet for å vandre mer nært med Herren?

4. I løpet av uken snakket vi litt om at religiøse ritualer ikke er tilstrekkelig

til å forandre hjertet. Det er så sant som det er sagt. Men hvilken plass

har ritualer og tradisjon i troen og menigheten? Hvordan kan de ha be-

tydning for vekkelse og reformasjon?

5. Hvorfor gir det så stor tilfredsstillelse å bli brukt av Gud til å nå andre

mennesker for ham?

M ISJONSFORTELLING


adventister møtes i hemmelighet for å

studere Guds ord.

hjelp til å bygge en pastorskole.

27 . ju l i

HELOMVENDINGJosef Apolenar, Tsjekkia

Jeg heter Josef og var en opprørsk tenåring som ikke likte å gå i kirken. Jeg ble lett

uvenner med folk i byen og sloss for et godt ord.

For to år siden skulle kirken på ungdoms-leir, og det ble forventet at broren min og jeg ble med. Jeg hadde ikke lyst, men dro fordi jeg hadde lyst til å bli kjent med jenter.

Det var tre møter om dagen, og pastoren fortalte om hvordan mennesker var blitt forvandlet i møtet med Gud. Det gjorde inntrykk på meg. Mon tro om mine problemer med jenter ville gi seg hvis jeg ga Gud en sjanse?

Jeg forlot møtet og gikk på badet, der jeg låste døren og ba. Jeg ba Gud tilgi meg alt det gale jeg hadde gjort og hjelpe meg. Plutselig ble jeg så overveldet av følelsen av å være tilgitt at jeg gråt. Og jeg som var så tøff!

Dagen etter traff jeg en jente jeg kjente litt. Vi hadde aldri snakket sammen før, men før jeg visste ordet av det, hadde vi samtalt i fire timer!

Vennene mine så at det hadde skjedd noe stort med meg. Jeg sa ikke så mye, men jeg visste at Gud hadde hørt mine bønner.

Jeg fortsatte å be og lese Bibelen da jeg kom hjem igjen. Folk jeg før hadde sloss med, smilte jeg til nå. Men jeg måtte gjøre mer. Jeg ba om tilgivelse. Først ville de ikke tro meg, men etter hvert skjønte de at jeg mente alvor. Jeg ba også lærerne om unnskyldning for mangel på respekt, og vennene mine, broren min og foreldrene mine.

To sinte tenåringer truet meg med juling. Jeg sa: "Dere tror dere er tapere, men dere er verdi-fulle for Gud." De virket himmelfalne, så jeg snakket videre og ba dem komme til et ungdoms-program i kirken. En av dem kom.

Broren min og jeg og to andre arrangerte ungdomsmøter i kirken. Det er sjelden vi er mer enn 25 der, de fleste er eldre, men nå var vi 70, de fleste unge. Noen kom for å fortelle om problemene sine. Jeg snakket med så mange jeg kunne, jeg som selv hadde trengt råd for et år siden.

Jeg måtte slutte med å tale ved møtene da eksamen på videregående nærmet seg. Etter videre-gående fikk jeg plass på adventistenes pastorskole her i Tsjekkia, for jeg har opplevd at Gud har grepet inn, og jeg vil at andre skal få kjenne hans makt.

Den pastorskolen jeg går på, ble startet med gaver fra offeret 13. sabbat for mange år siden. Takk for gavene!


3. augustLekse 5

BakgrunnsstoffMatt 26,69–74; Apg 5,28–32; 6,3–10; 9,1–9; Fil 2,5–8.

Minnevers«Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan

legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt

som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under

lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10,4.5).

Vekkelsen i Wales i 1904 illustrerer innvirkningen på dagliglivet. Evan Roberts og noen av hans venner begynte oppriktig å be om Den hellige ånds utgytelse. De ba, studerte Skriften og fortalte om sin tro.

Dermed ble Ånden utøst. Liv ble forandret. På seks måneder ble 100 000 omvendt. Resultatene av denne vekkelsen ble synlig over hele landet. Dagen lang strømmet folk til kirkene i tusenvis for å be. Bannende gruvearbeidere ble vennlige, høflige herrer. Selv ponniene i kullgruvene måtte lære nye komman-doer fordi gruvearbeiderne ikke bannet lenger! Omvendte hjerter førte til liv i lydighet. Dette er ugjendrivelige bevis for en sann vekkelse.

Lydighet: Vekkelsens frukt


Lekse 5 / 3. august Søndag

ET NYTT LIV

Vekkelsen gir ikke bare en varm og god følelse av å være i Jesu nærhet. Den resulterer i et nytt liv. Det var tider da Bibelens forfattere følte seg svært nær til Jesus, og andre ganger følte de seg langt unna. Det var tider da de opplevde åndens ekstase, og de gledet seg over hans nærvær. Andre ganger følte de ikke hans nærvær i det hele tatt.

Vekkelsens resultat er ikke nødvendigvis positive følelser. Den er et nytt liv. Våre følelser er ikke en frukt av vekkelsen. Men det er lydigheten. Dette går tydelig fram av disiplenes liv etter pinsedagen.

Analyser Peters reaksjoner før korset, etter oppstandelsen, og etter pin-

sedagen. Hva legger du merke til? Hvilken betydning hadde korset, oppstan-

delsen, og pinsedagen for Peters holdninger?

Matt 26,69–74: Peter før korset.

Joh 21,15–19: Peter etter oppstandelsen.

Apg 5,28–32: Peter etter pinsedagen.

+�� %��q��!��Han ble forvandlet fra en svak, vaklende troende til en trosfylt, lydig disippel. Peter hadde vært full av store ord og tomme løfter, men ble nå fylt av tro, mot og iver etter å vitne. Dette viser hva Den hellige ånd kan gjøre for den som har overgitt seg til Herren i tro og lydighet.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. augustMandag

LYDIGHETENS PRIS

Et av de tidlige eksemplene på tro, og troens pris, er Stefanus.

Hvordan beskrives Stefanus i disse tekstene? Apg 6,3–10; 7,55.

Den hellige ånds fylde ledet disiplene til å leve uselviske, gudfryktige liv. Deres tro førte til lydighet, og lydighet kostet. De ble steinet, fengslet, brent på bålet, og led skipbrudd. Til tider var åndskampen hard, men Jesus, deres frelser og Herre, sto ved deres side for å styrke troen deres. Mange av disiplene led martyrdøden.

Apg 7 gjengir en preken hvor Stefanus skisserte Israels historie. Han beskrev det som Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, David og Salomo hadde opplevd. Stefanus skildret Guds trofasthet i lys av Israels utroskap. Han av-slutter talen med å si at de religiøse lederne i Israel brøt Guds pakt og hadde motsatt seg Den hellige ånds innflytelse (Apg 7,51.52).

Hva skjedde med Stefanus på grunn av hans vitnesbyrd for Jesus? Hva lærer

dette oss om hva det kan koste å være trofast? Apg 7,54–60.

Stefanus var lydig mot Guds kall og trofast mot oppdraget, selv om det skulle koste ham livet. Vi blir kanskje ikke kalt til å ofre livet for vår tro, men vi må være så opptatt av vår Herre at hvis det skulle skje, så ville vi ikke trekke oss ut, men være trofaste til siste slutt. Det kan tenkes at noen som leser disse ordene akkurat nå, en dag må gi sitt liv for Guds sak.

Hva ville skje hvis du kom ut for en livstruende situasjon på grunn av ditt

vitnesbyrd? Du kan kanskje ikke forutsi hva du vil gjøre, men hva sier tidlig-

ere opplevelser om hvordan du kan komme til å reagere hvis du opplever en

slik situasjon?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. august Tirsdag

NÅR ÅNDEN OVERRASKER

Selv om Saul tok feil i sin forfølgelse av de kristne, trodde han at han gjorde Guds vilje overfor det han oppfattet som en fanatisk sekt. Da Saul reiste til Damaskus for å fange kristne og slepe dem med seg til Jerusalem, kom møtet med Jesus uventet på ham. Sauls erfaring på veien til Damaskus endret ikke bare hans liv. Den forandret verden.

Les beretningen om Paulus’ omvendelse i Apg 9,1–9. Hvorfor sendte Herren

ham straks til Ananias etter denne opplevelsen? Hva kan vi lære av det?

«Mange har fått det for seg at de kun har Kristus å forholde seg til når det gjel-der deres lys og erfaring, og at det ikke vedkommer hans etterfølgere på jorden. Jesus er synderes venn. Hans hjerte føler med dem i deres ulykke. Selv om han har all makt i himmel og på jord, respekterer han de redskaper han har kalt til å opplyse verden om frelsen. Han leder syndere til den menighet han satte til å være lysbærer i verden.

Saulus var blindet av villfarelse og fordom da han møtte Kristus og ble satt i direkte kontakt med menigheten, verdens lys.» – Alfa og Omega, bind 6, side 96 [AA 134].

Hvordan overrasket Jesus Ananias? Hvilken holdning måtte Ananias ha for

å gjøre som Frelseren sa? Apg 9,10–16.

Prøv å sette deg i Paulus’ sted etter møtet med Jesus på veien til Damaskus.

For et sjokk det må ha vært. Sett deg så i Ananias’ sted. For et sjokk det må

ha vært for ham også. Hva kan dette lære oss om at vi kan bli kalt til å opp-

leve og gjøre ting vi ikke forstår der og da? Hvorfor må vi uansett gjøre som

Herren sier?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. augustOnsdag

ÅPEN FOR ÅNDENS KALL

I hele sitt virke ble Paulus ledet av Ånden, overbevist av Ånden, undervist av Ånden, og styrket av Ånden. I sitt forsvar for kong Agrippa beskrev han det himmelske synet på veien til Damaskus. Da forklarte han at hensikten med hans tjeneste for både jøder og hedninger var «å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget» (Apg 26,18).

Når man tenker på Den hellige ånds veiledning, hva er da viktig ved Paulus’

reaksjon på synet han fikk på veien til Damaskus? Sammenlign Paulus’ reak-

sjon på kallet fra Den hellige ånd med kong Agrippas reaksjon. Apg 26,19–32.

I motsetning til Paulus ga ikke kong Agrippa etter for Den hellige ånds over-bevisende kraft. Hans oppblåste selvbilde og begjær var i strid med Åndens tilskyndelse til et nytt liv i Kristus.

Jesus sa: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn» (Joh 12,35.36).

Når vi følger Den hellige ånds veiledning og vandrer i lyset fra Guds sann-het, vil han avdekke mer og mer lys og sannhet. Og jo mer vi skyver Den hellige ånds tilskyndelser fra oss, jo mer vi står ham imot, desto hardere blir hjertet.

«Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen» (Apg 26,28). Dette er

noen av de tristeste og mest tankevekkende ordene i hele Bibelen. Hvordan

kan vi komme til å utvikle en lignende holdning? Hvordan kan en vandring

med Herren som er full av kompromisser, avdekke det samme prinsippet

som i Agrippas ord?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. august Torsdag

ÅNDEN OG LYDIGHET

Den hellige ånd spilte en stor rolle i alle perioder av Jesu liv. Han ble «unn-fanget ved Den hellige ånd» og «salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft» i dåpen – ved begynnelsen av sin gjerning (Matt 1,20; 3,16.17; Apg 10,34–38). Gjennom hele sitt liv var Jesus lydig mot sin Fars vilje (Joh 8,29; Hebr 10,7).

Les Fil 2,5–8. Hvilke sider ved et liv fylt med Den hellige ånd kommer til syne

i denne beskrivelsen av Jesus?

Han som var «i Guds skikkelse», eller selve essensen av Gud, «ga avkall på sitt eget», eller som grunnteksten sier, «tømte seg» for sine privilegier som Guds like og i stedet ble «en tjener».

Jesus tjente Fars vilje. Han «fornedret seg selv» og ble «lydig til døden, ja, døden på korset» (Fil 2,8). Jesus gir et eksempel på et liv fylt med Den hellige ånd. Det er et liv i villig lydighet og ydmyk underkastelse under Fars vilje. Det er et liv i bønn og tjeneste, et brennende ønske om å se andre frelst i Guds rike. Paulus sier at han har «fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre men-nesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn» (Rom 1,5).��hedningene står det derimot at de «i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente» (Rom 2,8).

I Rom 6,15–23 bruker Paulus to kontrasterende uttrykk, «slaver under

synden» og «slaver under lydigheten». I Rom 8,12–17 beskriver han «den

ånden som slavene har» og «Ånden som gir rett til å være Guds barn.»

Hvilket lys kan din erfaring med Herren, med troen, med kampen mot syn-

den og for fred med Gud, kaste over betydningen av disse begrepene?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. augustFredag

VIDERE STUDIUM

«Ved begynnelsen på den vei som fører oss til det evige liv, har Gud satt troen, og han omhegner hele veien med lys og fred og den glede som kommer av villig lydighet. De som går på denne veien, holder alltid for sitt øye det høye kall i Kristus. De taper ikke seiersprisen av syne. For dem er Guds bud rett-ferdighet og fred og glede i Den hellige ånd.» – Lys fra det høye, side 182 [HP 183].

«Løftet om Den hellige ånd er ikke begrenset til bare ett slektledd eller til ett folkeslag. Kristus erklærte at den guddommelige kraften fra hans Ånd skulle særprege hans tilhengere gjennom alle tider. Fra pinsedagen til i dag er tals-mannen sendt til alle som har gitt seg selv helt til Herren og hans tjeneste. For alle som tar imot Kristus som frelser, blir Den hellige ånd en rådgiver, hellig-gjører, leder og veileder.

Jo nærmere de troende vandrer med Gud, desto klarere og kraftigere vitner de om Frelserens kjærlighet og hans frelsende nåde. Menn og kvinner som gjennom lange århundrer med forfølgelse og prøvelser opplevde en større fylde av Den hellige ånds kraft, er blitt stående som tegn og undere. De har åpenbart for både engler og mennesker hvilken forvandlende kraft som er til stede i Guds frelsende kjærlighet.» – Alfa og Omega, bind 6, side 38 [AA 49].

Spørsmål til drøftelse1. Les Apg 5,1–11. Hva kan vi lære av denne mektige og litt skremmende

historien? Hvorfor tror du det de gjorde fikk så store konsekvenser?

2. Tenk på torsdagens studium, som tok opp hvordan Jesus hadde «tømt

seg» for å oppfylle det han kom hit for å utrette. Hvordan kan vi anvende

dette prinsippet på vår vandring med Herren? Hvorfor er slik selvfor-

nektelse og død fra selvet så viktig, spesielt når vi søker vekkelse og

reformasjon?

3. «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen» (Apg 26,28).

Hvilke følger får disse skjebnesvangre ordene.

M ISJONSFORTELLING


med å klare seg. Men de er åpne for

evangeliet.

områdene.

romme velferdssenter og kirke midt i

dette området.

DVDen fra Adventist Mission.

3 . augus t

JEG VAR SULTENMaria Santos, Portugal

Maria Santos smilte til immigrantene som kom til adventkirken. Hun tok dem opp

på velferdssenteret. Utenfor stoppet en vare-bil, og to menn kom med brød og grønnsaker.

Menighetens servicesenter holder til på to små rom og en gang over kirkesalen. Hyller med boksmat, pasta og tørrmelk fyller det ene rommet. To frysere og et kjøleskap er stappfulle. Kapper, gensere og annet varmt tøy henger fra klesstenger under taket. I gangen ligger det stabler med ferskvarer. De må ut i dag.

En giktisk kvinne stavrer seg opp trappen. Hun smiler og setter seg, mens Maria fyller vesken hennes. Hun får med en genser til mannen. Så får hun hjelp til å komme seg ned trappen, hvor hun venter på at minibussen skal kjøre henne hjem med tre poser fulle med varer.

En mann kommer inn. Han er sjenert og ikke vant til å komme hit, men hans kone er syk, og de har lite mat. Kvinnene fyller flere poser med mat til ham. De ser at han bare har en tynn jakke og spør om han vil ha en genser eller en frakk. "Jeg har ingen frakk," sier han brydd. De hjelper ham å finne en brukt. Han tar den på seg før han takker og går.

Før dagen er omme har senteret sørget for at flere titalls familier, de fleste av dem innvandrere, kommer til å overleve enda en uke.

Gertrude bor like ved kirken. Pensjonen strekker ikke til, og når hun kommer, prater de sammen. "Vi snakker ofte om Gud," sier Maria. Pastoren har besøkt Gertrude. Hun likte bibelstu-diene og har begynt å komme i kirken. Nå er hun døpt og gleder seg over sin nye familie.

Maria har flere hjelpere, også noen ikke-adventister. En av dem begynte å komme i kirken etter å ha hjulpet til her i flere måneder. Og når senteret er åpent, er pastoren der og snakker med dem som vil. Folk trenger åndelig føde, også. Og på senteret deler de ut litteratur og barnebøker til folk.

En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et større og mer hensiktsmessig velferdssenter og en kirke i dette innvandrersamfunnet rett utenfor Lisboa. Takk for at du gir.


10. augustLekse 6

BakgrunnsstoffApg 5,30–32; 2 Kor 7,9–11; 3 Mos 5,5; 1 Joh 1,9; Hebr 12,17; Sal 32,1–8.

Minnevers«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og

vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

Gjennom hele Skriften har både omvendelse og bekjennelse forberedt grunnen for vekkelser. Gud har alltid beredt sitt folk til å gjøre noe stort for ham ved å lede dem til gudfryktig sorg over sine synder. Når vi erkjenner våre synder og bekjenner dem, er vi på vei til å vinne seier over dem.

«Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse» (2 Pet 3,9). Omvendelse og bekjennelse er to forutsetnin-ger for å motta Åndens kraft i overflod.

I ukens bibelstudium skal vi spore omvendelsens betydning for Den hellige ånds utgytelse, slik det er åpenbart i Apostlenes gjerninger. Vi skal også sam-menligne sann og falsk omvendelse. Fremfor alt skal vi få se at omvendelsen er en gave Den hellige ånd gir for å hjelpe oss å gjenspeile Jesu kjærlighet til våre medmennesker.

Bekjennelse og omvendelse: Vilkårene for vekkelse



OMVENDELSE: GUDS GAVE

I ukene før pinsedagen søkte disiplene Gud i oppriktig bønn. Apg 1,14 sier at de «holdt trofast sammen i bønn». Denne opplevelsen av «samhold» viser en sterk enhet og harmoni blant Kristi etterfølgere som ikke ville vært mulig uten omvendelse og bekjennelse. Bønn og bekjennelse forberedte dem på det som skulle komme.

Les Apg 5,30–32. Hva kan vi lære Peters ord?

Peter nevner to ting. Først at omvendelsen er en gave. Når vi åpner hjertet for Den hellige ånds tilskyndelser, gir Jesus oss omvendelsens gave. Dernest vitnet disiplenes liv om omvendelsens realitet. De ikke bare forkynte omvendelsen, de levde den.

«Mens disiplene ventet på oppfyllelsen av løftet, ydmyket de seg i ekte anger og bekjente sin vantro. Når de nå tenkte over det Jesus hadde fortalt dem før han døde, forstod de bedre hva han mente. ... Når de tenkte nærmere over hans rene, hellige liv, følte de at ikke noe arbeid ville være for hardt, eller noe offer for stort, om de bare fikk lov å vitne med sitt liv om Kristi prisverdige karakter.» – Alfa og Omega, bind 6, side 28 [AA 36].

Omvendelse og bekjennelse er temaer som går igjen i Apostlenes gjerninger (Apg 17,30.31; 26,19.20). Det er «Guds godhet» som driver oss til omvendelse, det er Den hellige ånd kraft til å overbevise som får oss til å innse behovet for en syndstilgivende frelser. Samtidig skal vi huske at Den hellige ånd ikke fyller et uomvendt hjerte (Rom 2,8; Apg 2,38.39; 3,19). Den hellige ånd fyller hjerter som er tømt for selvhevdelse, av ønsket om personlig anerkjennelse og ære.

Hvorfor er det så vanskelig å innse sine synder og vende seg fra dem?

Hvorfor er det så lett å la selvet komme i veien for sann omvendelse?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



SANN OMVENDELSE

Hvordan beskriver apostelen Paulus sann omvendelse? 2 Kor 7,9–11.

Omvendelse er sorg over synd, en sorg som Gud har satt i gang. Den inkluderer også en beslutning om å oppgi konkrete synder som Den hellige ånd minner oss om (Esek 14,6; Sak 1,4). Sann omvendelse fører oss ikke inn i en dyp depresjon over vår syndige natur eller våre dårlige gjerninger. «En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen» (2 Kor 7,10). Den får oss til å betrakte Jesu rettferdighet, ikke vår syndighet. Den gjør at vi med «iver» fester blikket «på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus» (2 Kor 7,11; Hebr 12,2).

Ikke noe sted i Det nye testamentet er vår synd større enn hans nåde. For «der synden ble stor, ble nåden enda større» (Rom 5,20). Det var iallfall tilfellet med Paulus.

Les 1 Tim 1,14–17 og Apg 26,10–16. Hva sier disse avsnittene om Paulus’

syndighet og Jesu rettferdighet?

Da Paulus innså at han forfulgte herlighetens Herre, falt han på kne i sann omvendelse og bekjennelse. Siden ble han aldri trett av å fortelle historien om sin egen syndighet og Guds nåde. Hans omvendelse hensatte ham ikke i en depresjon. I stedet drev den ham i armene på Frelseren, som er full av kjær-lighet og tilgivelse. Syndsbekjennelsen ga ham ikke følelsen av å ha større skyld enn før. Han var ikke opptatt av hvor urettferdig han var, men av hvor rettferdig Jesus var.

Har du noen gang følt deg som den «største» av alle syndere? Eller, om ikke

den største, så iallfall for syndig til å bli frelst? Hvordan kan du lære å hvile

i vissheten om at Kristi rettferdighet er stor nok til å redde deg?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



OMVENDELSE OG BEKJENNELSE

Hva kan 3 Mos 5,5; 1 Joh 1,9; Jes 1,16–18 og Apg 26,19.20 lære oss om hva

sann omvendelse og bekjennelse er?

Sann omvendelse ledsages alltid av bekjennelse av konkrete synder. Den hellige ånd gir oss ikke vage skyldfølelser. Han overbeviser oss om bestemte svakheter.

«Sann bekjennelse er alltid av en særegen art og gjelder særskilte synder. Disse kan være av en slik karakter at de bare bør legges frem for Gud, eller de kan bestå av feil som vi må bekjenne for den enkelte som er blitt forurettet. De kan også være av en mer offentlig natur, og i så tilfelle må vi bekjenne dem of-fentlig. Men enhver bekjennelse må være bestemt og saklig, slik at vi innrøm-mer nettopp de synder vi har gjort oss skyldige i.» – Veien til Kristus, side 43 [SC 38].

Formålet med Den hellige ånds kraft til å overbevise, er å avdekke vårt behov for Kristi frelsende nåde. Omvendelsen får ikke Gud til å elske oss mer. Men den gjør oss mer i stand til å sette pris på hans kjærlighet. Bekjennelsen fortjener ikke Guds tilgivelse, den gjør det mulig for oss å motta den. Gud elsker oss ikke mer når vi omvender oss, og han elsker oss ikke mindre når vi ikke gjør det. Hans kjærlighet til oss er konstant. Den eneste variabelen er vårt svar på Den hellige ånds verk i vårt liv.

Sannheten er at vårt hjerte ikke klarer å motta de rike velsignelsene Gud har til oss så lenge våre åndelige arterier er tilstoppet av syndens slam. Synd gjør at vi ikke merker Åndens tilskyndelser og gjør det vanskeligere for oss å høre ham. Omvendelse og bekjennelse åpner de tilstoppede kanalene så vi kan bli fylt av Den hellige ånds nærvær og kraft.

Uansett hvor mye vi lengter etter tilgivelse når vi bekjenner og omvender

oss, må vi huske at trafikken går i begge retninger. For hvordan reagerer vi

på dem som har behandlet oss dårlig og ber om tilgivelse? Hvem bør vi tilgi

selv om de ikke fortjener vår tilgivelse, og hvorfor er det så viktig å tilgi?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



SANN OG FALSK OMVENDELSE

Bibelen gir eksempler på mennesker som søkte omvendelse uten at de ble tilgitt av Gud. De gråt. De var bedrøvet. De bekjente sine synder, men fikk ikke tilgi-velse. Les historiene om farao, Bileam, Esau og Judas i 2 Mos 12,29–32; 4 Mos 22,32–35; Hebr 12,17 og Matt 27,4.

Hva har alle historiene felles når det gjelder omvendelse og bekjennelse?

En setning i Hebr 12,17 sammenfatter det hele. Avsnittet omtaler Esau og sier at han angret «da han ønsket å få velsignelsen». Som farao, Bileam, og Judas ble Esaus hjerte ikke knust av den smerten hans synd hadde påført hans familie eller Gud. Hans bekymring gjaldt den førstefødselsretten han hadde mistet. Han beklager at han ikke fikk det som han mente var rettmessig hans. Motivene var ikke rene. Hans sorg gjaldt ham selv. Falsk omvendelse fokuserer på føl-gene av synd, ikke selve synden.

Loven om å så og høste er innstiftet av Gud. Det er sant at synden har alvor-lige følger, men omvendelsen fortæres ikke av syndens negative resultater. Den er i stedet opptatt av den vanære og sorg vår synd har brakt Gud.

Sann omvendelse kjennetegnes alltid av minst tre ting: For det første sorg over at vår synd knuste Guds hjerte. Det gjør vondt å ha såret den som elsker oss så høyt. For det andre betyr det en ærlig bekjennelse av den spesifikke synden vi har begått. Sann omvendelse er ikke spekket med unnskyldninger for oppførselen vår. Den legger ikke skylden på andre. Den tar ansvar for våre handlinger. For det tredje rommer sann omvendelse alltid en beslutning om å vende seg bort fra synden. Omvendelsen er ikke ekte med mindre den fører til reformasjon i livet. Falsk omvendelse er derimot selvsentrert. Den er opptatt av syndens følger. Den er en følelsesbetont sorg over at våre synder så lett får negative konsekvenser. Den kommer med unnskyldninger og legger skylden på andre. Den stiller seg likegyldig til endring av atferd med mindre endringen fører til en belønning av et eller annet slag.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



BEKJENNELSENS HELBREDENDE KRAFT

Bekjennelsen stikker hull på skyldens verkebyll og lar syndens giftige materie renne ut. Bekjennelse er helbredelse. Den åpner hjertet for Guds nåde. Gjennom bekjennelsen tar vi imot den tilgivelsen Kristus tilbyr oss gratis fra korset. Bekjennelsen er legende fordi den åpner for å motta nåden. Bekjennelsen bryter også ned stengsler mellom oss og andre. Den reparerer relasjoner.

Les Sal 32,1–8. Hva lærer dette oss om bekjennelse og omvendelse?

Les Apg 24,16. Paulus strebet etter en «ren samvittighet for Gud og mennes-

ker». Hvordan kan man få det?

Er skyld bra eller dårlig? Det kommer an på. Hvis Den hellige ånd overbeviser oss om synd, og skylden for denne synden driver oss til Jesus, er skyld bra. Hvis vi allerede har bekjent vår synd og fortsetter å føle skyld, kan skyld bli ødeleggende. «Denne følelsen av å være skyldig må legges ved korsets fot. Følelsen av syndighet har forgiftet kilden til liv og sann lykke. Nå sier Jesus: ‘Legg det hele på meg. Jeg vil ta dine synder. Jeg vil gi deg fred. Du skal ikke lenger bannlyse din selvrespekt, for jeg har kjøpt deg med mitt eget blod. Du er min. Jeg vil styrke din svekkede vilje, jeg vil fjerne dine selvbebreidelser på grunn av synd.» – Ellen G. White, Manuscript Releases, 9. bind, side 305. Svaret på vår skyld er Jesus. Hans nåde opphever den destruktive skylden som synden henger på oss.

Vi kan ha bekjent våre synder og fremdeles føle skyld. Hvorfor det? Én grunn kan være at djevelen vil ta fra oss frelsesgleden. Han elsker å stjele viss-heten om tilgivelse og frelse som vi har i Jesus. Dernest kan det tenkes at Den hellige ånd peker på noe mellom oss og en annen person. Har vi gjort vondt mot en annen, blir samvittigheten lettet når vi bekjenner vår feil for den vi har behandlet dårlig.

Hvordan har skyld påvirket ditt forhold til Herren og til andre? Hva kan

du gjøre for å lette den byrden av skyld som du bærer på? Hvilke bibelske

løfter kan du gjøre krav på for å få hjelp til å komme videre, selv om du har

gjort galt, og skylden på et vis er berettiget?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Gud kan ikke godkjenne vår bekjennelse dersom den ikke blir fulgt av oppriktig anger og omvendelse. Det må skje avgjorte forandringer, slik at vi vender oss bort fra alt som mishager Gud. Dette vil være følgen av sann sorg over synd. Den del av arbeidet som vi må gjøre, er tydelig fremholdt: ‘Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode! Legg vinn på det som rett er, før voldsman-nen på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak!’ Jes 1,16.17. Når den ugudelige «gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger de forskrifter som gjelder for livet, så han ikke gjør noen urett, da skal han ikke dø, men leve’ Esek 33,15.» – Veien til Kristus, side 44 [SC 39].

Spørsmål til drøftelse1. Hva kan vi lære av at Jesus var villig til å tilgi dem som naglet ham til

korset? Hvis han var villig til å gjøre det, hvor mye mer bør vi være vil-

lige til å tilgi dem som har skadet oss?

2. Hvordan har syndsbekjennelse vært en velsignelse for deg? Hvordan

har det hjulpet deg i forholdet, ikke bare til Herren, men også til andre?

3. Selv om vi denne uken leser om behovet for iblant å bekjenne overfor

andre mennesker som vi har forulempet, må vi alltid være forsiktige med

hva vi sier til dem. Hvorfor?

4. Sann omvendelse medfører at vi legger av synden. Men hva skjer hvis

vi faller igjen i vår kamp mot synden – faller i den igjen? Betyr det at

omvendelsen ikke var ekte? Betyr det at vi ikke kan få tilgivelse for

den igjen? Hvis det var tilfelle, ville da noen som helst ha en sjanse?

Hvordan skal vi forstå bibelsk omvendelse i lys av vår syndige natur?

5. Hvorfor er omvendelsen så viktig for vekkelse og reformasjon? Hvordan

peker begrepene vekkelse og reformasjon på behovet for å vende om?

M ISJONSFORTELLING


byen. Det er vanskelig å finne arbeid nå

for tiden.

bygge et velferdssenter med kirkesal.

Den til Adventist mission

10 . augus t

EN STA RUSSISK PILEGRIMElena, Portugal

Elena banket på kirkedøren til det gjorde vondt. Hvordan kunne kirken være stengt

når hun hadde reist så langt? Hele stedet virket faktisk også litt forfallent. Ikke noe skilt heller. Var det riktig adresse?

Hun gikk sakte tilbake til undergrunnen. Kanskje de er der neste uke, tenkte hun. Elena hadde nettopp flyttet til slektninger i Paris for å være nærmere mannen sin, som også arbeidet i Frankrike.

Hun sjekket adressen på internett, og den stemte. Men uken etter var den også stengt. "Hva er galt?" tenkte hun frustrert og gikk igjen. Hun raste fordi hun ikke fant noen der, men hun hadde ikke tenkt å gi seg. Hun savnet fellesskapet og varmen hun og mannen hennes hadde opplevd i den lille kirken i Portugal.

Og Elena savnet mannen sin der hun gikk. Han arbeidet i en annen by. Plutselig stoppet hun. Hun så et skilt: Adventkirken. Hun skyndte seg bort til den og tok i døren. En mann åpnet den på gløtt og sa noe på fransk som hun ikke oppfattet. Men hun skjønte at hun ikke fikk komme inn.

Hun strakte hals og så folk som bar på vann og håndklær. Hun rynket brynene. Det var flere afrikanere der. Mannen hennes var afrikaner, så de var nesten som familie for henne. Trett og trist gikk hun derfra.

Senere den uken ringte hun pastor Agusto i Portugal. Han sa han skulle undersøke saken og ringte så tilbake. Den første kirken var nedlagt, sa han, og i den andre hadde de nattverd. "De var sikkert flere der enn det som er tillatt, så de våget ikke å slippe inn flere." Så ga han henne tele-fonnummeret til en portugisisktalende pastor i Paris. "Ring ham. Der er du velkommen," sa han.

Elena ringte, og neste sabbat var hun i kirken. Endelig hjemme, tenkte hun. Hun begynte å ta bibelstudier og fortalte mannen sin hva hun lærte. Han kom til Paris og gikk i kirken sammen med henne.

Senere flyttet de tilbake til Portugal, hvor de ble døpt. "Det var da jeg var alene at jeg skjønte at jeg trengte Gud," sier Elena. Hun og mannen må igjen bo hver for seg på grunn av arbeidet, men hun finner trøst i å kjenne Gud og hjelpe til i kirken. Den russiske pilegrimen har endelig funnet fred.

BakgrunnsstoffJoh 17,9–11.20–24; 1 Kor 12,12–18; Apg 4,32.33; 1,8; 15,1–31; Matt 18,16–20.

Minnevers«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere

lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og

storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å

bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen» (Ef 4,1–3).

Enhet er en viktig ingrediens i vekkelsen. Splid og strid skaper ikke et miljø hvor vekkelsen kan vokse. På pinsedagen ble Den hellige ånd utøst over en menighet som sto sammen om Kristi misjon i verden. Deres forskjeller ble underordnet det store kallet – Kristi misjon. Jaget etter å være størst opphørte i lys av Kristi kall om å nå de fortapte med evangeliet. Hadde Kristi første etterfølgere vært opptatt av maktkamp, ville arbeidet gått i stå fra første stund. Den hellige ånd overbeviste dem i stedet om la selvet dø slik at de kom til å dele samme mål og misjon.

Kort sagt, hvor det ikke er enighet, kan det ikke bli vekkelse. Hvor sjalusi, misunnelse og selvhevdelse er dagens orden, holdes Den hellige ånds kraft til-bake. Derfor må vi lære å bryte ned de stengslene som noen ganger skiller oss, så vi kan få den enheten Kristus ønsker for sin menighet.


17. augustLekse 7

Enhet: Vekkelsens bånd

Å BESVARE KRISTI BØNN OM ENHET

Joh 17 inneholder Jesu store forbønn. Den viser hva som opptok ham i denne viktige timen i jordens historie.

Les Joh 17,9–11.20–24. Hva lengtet Jesus etter? Hvorfor var dette så viktig?

Hvordan var disiplenes forhold til hverandre et eksempel på sann kristentro?

Se Apg 4,32.33.

Disiplenes «enhet» satte dem i stand til å motta Den hellige ånds kraft. Kristi bønn for menigheten ble oppfylt. De gjorde opp seg imellom. Kjærligheten seiret. Krangel var bannlyst.

«Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle» (Apg 4,32.33).

Dette avsnittet knytter det at disiplene var «ett i hjerte og sinn» til deres «store kraft» i vitnearbeidet. Under de vanskelige forholdene i det første århun-drets Jerusalem og i en tid da kristendommen var upopulær, delte de kristne det de hadde. De støttet hverandre. De la sine personlige ambisjoner til side. Deres uselviske holdning og sjenerøsitet forberedte dem til å motta fylden av Den hel-lige ånds kraft i vitnearbeidet.

«Legg merke til at Ånden ble utøst etter at disiplene hadde nådd full enhet, når de ikke lenger jaget etter å være størst. De var enige. All uenighet var lagt til side.» – Counsels for the Church, side 98.

Hvorfor er oppfyllelsen av Jesu bønn i Joh 17 så viktig for menigheten vår?

Hva viser Jesu ønske om enhet i det første århundrets menighet om hans

ønske for oss i dag?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



NYTESTAMENTLIGE ILLUSTRASJONER OM ENHET

Det nye testamentets verden i det første århundret var inndelt i kaster, sosial status og kjønn. Det var sosial uro. Begreper som likestilling, frihet og men-neskeverd hørte ikke til dagens orden.

Så brast kristendommen inn på scenen. Den skapte sosial omveltning. Jesu lære om likhet, rettferdighet, omsorg for de fattige og respekt for dem som sto utenfor, virket radikal. Samtidig sto de nytestamentlige troende sammen om kjerneverdiene skapelse og gjenløsning. De lærte at alle mennesker er skapt av Gud og at veien til frelsen ble åpnet for alle mennesker på korset. Korset viste at alle mennesker, uansett verdslig status, var uendelig verdifulle i Guds øyne.

Hvordan illustrerer disse bildene hvordan ulike troende, uavhengig av

bakgrunn, utgjør et harmonisk hele? 1 Kor 12,12–18; 1 Pet 2,4.5.

Hva kan vel illustrere enheten på en bedre måte? Paulus bruker kroppen som bilde på samholdet i menigheten. Kroppens ulike deler trenger hverandre. De hører sammen, og er gjensidig avhengige av hverandre. Alle deler har sin opp-gave. Hvis en kroppsdel lider, lider hele kroppen (1 Kor 12,18–26).

Peter føyer til bildet av en åndelig bygning hvor medlemmene er steiner som hver for seg inngår i å bygge et storslått tempel som skal forherlige Jesu navn. I disse illustrasjonene hører hvert medlem nøye sammen. Det var denne kjærlighetens enhet i en verden av brustne relasjoner, maktkamper, og split-telser som skulle være et kraftig argument for kristendommen. Jesus uttrykte denne universelle sannheten klart og tydelig: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34.35).

Hvor godt gjenspeiler din menighet den enheten det tales om her? Spør deg

selv: Er du med og skaper enhet? Hvilke holdninger hos deg kan gjøre pro-

blemet verre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



SIDER VED ENHETEN: OPPDRAGET OG BUDSKAPET

Enheten hos de nytestamentlige troende var mye mer enn varme følelser for hverandre.

Les Apg 1,8; 4,33; 5,42; 9,31 og 28,28–31. Hva var menighetens altoppsluk-

ende interesse i den første tiden? Hvordan virket denne samlende gløden?

Disiplene brant for noe som var mye større enn dem selv. Kristi befaling om å føre evangeliet ut til hele verden var sterkere enn deres personlige ambisjoner. Menigheten kan ikke nå samfunnet med evangeliet før den står samlet, men den vil aldri stå sammen før den brenner for forkynnelsen av evangeliet. Misjon er en samlende faktor. De første troende var felles om oppdraget. Budskapet om livet, døden, oppstandelsen, prestetjenesten og Herrens gjen-komst knyttet dem sammen. Nyomvendte ble grunnfestet i «apostlenes lære» (Apg 2,41.42). Jesu ord var utgangspunktet for deres enhet.

Peter bruker uttrykket «den sannhet som er kommet til dere» (2 Pet 1,12). Budskapet om «sannheten» på apostelens tid samlet kirken og drev den frem-over med profetisk kraft: Jesus Kristus fra Nasaret var oppfyllelsen av Det gamle testamentets messianske profetier. De sto sammen om en viktig sannhet, nemlig oppfyllelsen av profetiene.

Når så verdenshistorien går mot slutten, har Gud også gitt sitt folk et pres-serende budskap (Åp 14,6–12). Det er budskapet om «det evige evangelium» i forbindelse med dommen, lydighet og Herrens gjenkomst. Det er dette som forener Syvendedags Adventistsamfunnet i en verdensomspennende fami-lie. Hvis dette budskapet ble vannet ned og gitt en sekundær betydning eller behandlet som en fortidslevning, ville menighetens enhet slå sprekker, og det ville ikke lenger ha noen hast med vår misjon. Hvis vårt budskap blir misfor-stått eller forvrengt, blir vår misjon uklar. Det er forkynnelsen av det profetiske budskap om de tre englene som gir Syvendedags Adventistsamfunnet eksis-tensberettigelse.

Hvor sterkt knyttet er du til vårt budskap og oppdrag i verden? Eller: Hvorfor

er du syvendedags-adventist? Del dine tanker med gruppa på sabbaten.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



MENIGHETSORDEN: STRUKTUR OG ENHET

Det nye testamentet viser at den første menighet hadde en bestemt organisa-sjonsstruktur. Den bidro til å bevare menighetens læremessige renhet og samle oppmerksomheten om misjonen.

I Apg 6 leser vi at en liten gruppe disipler kom sammen for å løse proble-met med å fordele mat til enkene etter greske konvertitter. De valgte diakoner til å løse problemet. Menighetsmedlemmene respekterte disse kirkeledernes myndighet.

Da Paulus ble omvendt på veien til Damaskus, ble han sendt til Ananias, en representant for menigheten (Apg 9,10–17).

Etter at han var blitt døpt av Ananias, ga Den hellige ånd ham beskjed om å møte med lederne for menigheten i Jerusalem for å stadfeste hans tjeneste (Apg 9,26–30) [men se Gal 1,17–18. o.a.].

Ifølge Apg 20 hadde Paulus et møte med menighetens eldste fra Efesos for å oppfordre dem til å være på vakt mot falske lærere og deres vranglære (Apg 20,17.27–32).

Hvordan løste den første menighet en stor strid om omskjærelsen? Apg

15,1–31.

Apostelmøtet i Jerusalem reddet det første århundrets menighet fra en alvorlig splittelse. Menighetsorganisasjon med administrativ myndighet var avgjørende for å bevare den første menighets læremessige integritet. I dette tilfellet ble de lokale menighetenes representanter sendt til Jerusalem for å delta i diskusjo-ner om læren, som ville få alvorlige følger for menighetens fremtid. Da denne representative gruppen ble enig, sammenfattet de sin beslutning i en komitéav-gjørelse og sendte den til menighetene der problemet hadde oppstått: Antiokia, Syria og Kilikia (Apg 15,23).

Medlemmene godtok avgjørelsen fra apostelmøtet i Jerusalem og gledet seg over at Den hellige ånd hadde ledet dem til et svar på dilemmaet (Apg 15,30–35).

Hvis du er medlem av Syvendedags Adventistsamfunnet, er du en del av

menighetens struktur. Hva er din rolle i denne strukturen, og hvordan kan

du bli mer konstruktivt involvert?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



Å NÅ ENHET

Jo nærmere vi kommer Jesus, desto nærmere kommer vi hverandre. Vi ser med et nytt åndelig blikk. Kristi Ånd lar oss se hverandre annerledes. Kristi nåde lar oss se de små ting som en gang plaget oss, i et nytt lys. Fiendskap oppgis i lys av hans store nåde. Gammel ufred legges til side hvor overhodet mulig. Stengsler brytes ned. Evangeliet helbreder brutte relasjoner.

Da Den hellige ånd ble utgytt i sin fylde på pinsedagen, ble disiplenes holdninger seg imellom dramatisk endret. I lyset fra korset så de annerledes på hverandre.

«De kristne oppdaget guddommelig kjærlighet og velvilje hos hverandre. Én interesse veide tyngre enn alle andre. Én oppgave slukte alle andre. Målet for de troende var å åpenbare likheten med Kristi karakter og å utbre hans rike.» – Alfa og Omega, bind 6, side 37 [AA 48].

Hva var noen av de faktorer som skapte enhet blant de kristne i det første

århundret. Hvorfor er disse tingene så virkningsfulle når det gjelder å føre tro-

ende sammen? Matt 18,16–20; Apg 1,14; 12,5.12; 6,7; Matt 28,16–20.

Det er ikke nok å håpe på eller ønske seg enhet. Det nye testamentets menighet ba og snakket sammen. De studerte Guds ord i felleskap, og delte sin tro med hverandre. Bønn, bibelstudium og vitnetjeneste er elementer som skaper, fos-trer og opprettholder enhet i menigheten. Når vi ber for hverandre, kommer vi hverandre nærmere. Deltakelse i oppsøkende evangelisk virksomhet i nærmil-jøet skaper en følelse av enhet eller samhold. En levende, dynamisk, forent og vakt menighet er en menighet hvor medlemmene ber sammen, studerer Guds ord og når ut til folk.

Hva er noen av de kreftene som truer enhet i menigheten? Hvorfor er det

viktig å forstå hva disse kreftene er for å kunne håndtere dem?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«De første disiplene hadde lite felles. De skulle være verdens lærere og var av karakter meget forskjellige. Skulle de med alle sine ulike karaktertrekk og vaner ha framgang i arbeidet de var kalt til, måtte de lære å føle, tenke og handle mer ensartet. Jesus tok på seg oppgaven å sikre denne enheten. Derfor søkte han å skape enhet mellom dem og ham.» – Alfa og Omega, bind 6, side 17–19 [AA 20].

Spørsmål til drøftelse1. Hvorfor er en enhetlig menighetsstruktur så viktig for oss? Hva ville skje

med vår misjon, vårt budskap og vår organisasjon som helhet dersom

menigheter, distrikter, unioner, eller divisjoner skulle gå sin egen vei?

2. Svar på spørsmålet i klassen: Hvorfor er jeg syvendedags-adventist?

3. Enhet er viktig for kirken, men finnes det noe som er enda viktigere? Når

det gjaldt dem som forkynte læresetninger som han var uenig i, skrev

Paulus for eksempel: «Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen

skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, for-

bannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen

forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet

være han!» (Gal 1,8.9). Hva har skjedd med enheten her, i det minste

hos disse menneskene?

4. Se nærmere på spørsmålet om hvordan vårt budskap og vår misjon er

viktig for hele vår identitet som syvendedags-adventister. For hva ville

hensikten med menigheten være uten vårt budskap, som ingen andre

forkynner for verden? Og hvilke andre faktorer forener oss som syven-

dedags-adventister? Hvordan bidrar de til å definere oss?

5. Hvorfor er enheten så avgjørende for vekkelse og reformasjon blant

oss?



M ISJONSFORTELLING


17 . augus t

GJESTFRIHETENS GAVEIsabel, Portugal

Det var Isabels gamle sjef, en bankbestyrer på en øy utenfor vestafrikakysten, som ringte. "Denne kvinnen er syk og trenger et sted å bo mens hun får behandling i Portugal. Kan du

hjelpe henne?" "Jeg skal gjøre så godt jeg kan," sa Isabel og tenkte på det lille huset sitt, der de bodde med fem barn. Det var godt barna var villige til å bo sammen så Cleria kunne få gutterom-met.

Noen dager senere hentet hun Cleria på flyplassen og kjørte henne til sykehuset. Etterpå dro de hjem til Isabel der Cleria hvilte seg, mens guttene ordnet seg en sovekrok i stuen og jentene dekket bordet.

Da de hadde spist, fikk Cleria tilbud om å delta i kveldsandakten. Isabel forklarte at de leser i Bibelen og ber morgen og kveld, og går i kirken på sabbaten. Cleria var glad for å ha et sted å bo, og ble gjerne med på dette.

Hun ble hos dem i seks uker. Så sa hun at hun hadde slektninger i Portugal som ville hun skulle bo hos dem og prøve en healer. "De sier at jeg må komme til dem og prøve andre behand-lingsmåter."

Isabel kunne ikke tvinge Cleria til å bli, men hun visste at healerne hjemme i Afrika var hekse-doktorer. Hun var lei seg da Cleria dro.

Cleria kom tilbake etter en uke. "Hvordan gikk behandlingen?" spurte Isabel usikkert. "Hjem-met ditt har ikke de riktige åndene så healerne kan helbrede meg," svarte Cleria. Det gikk kaldt nedover ryggen på Isabel. Det var altså en heksedoktor som hadde behandlet Cleria. "Ånden i mitt hus er Den hellige ånd," sa Isabel bestemt. "Han slipper ikke inn onde ånder her."

"Jeg må tilbake til slekten min," sa Cleria, "jeg har det ikke godt med åndene her."Isabel sukket og lovte å be for henne. Noen uker senere kom Cleria tilbake og fortsatte be-

handlingen på sykehuset til hennes visum løp ut. Hun takket ja til Bibelen og bøkene Isabel ga henne og lovte å lese dem.

Noen måneder senere skrev Cleria til dem at hun skulle døpes. Bøkene hun fikk, brukte hun i en liten studiegruppe. Senere skrev hun at sønnen hennes var blitt adventist. Året etter døde hun. Hennes siste ord til familien var: "Vær tro mot Gud."

Isabel fører andre til Jesus med gjestfrihetens gave. Hun tilhører en menighet som gjør mye i nærmiljøet, men trenger mer plass. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et velferdssenter med kirkesal så de kan få et fast hjem. Takk for gavene.

BakgrunnsstoffJoh 17,3; 1 Joh 2,3–6; Matt 23,27.28; 2 Tess 2,9–12; 1 Kor 12,4–7.

Minnevers«Se, jeg elsker dine påbud! Herre, gi meg liv i din miskunn! Summen av

ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig» (Sal 119,159.160).

Tidlig i mitt virke studerte jeg Bibelen med en familie i Tennessee. En dag kom en stor mann inn i rommet, dampende på en stor sigar. Han sa at Herren hadde helbredet ham for lungekreft!

Jeg har ofte reflektert over denne opplevelsen. Mannen trodde virkelig at Den hellige ånd hadde helbredet ham. Men ble det sant av den grunn? Er tegn og undere alltid beviser på Den hellige ånds verk? Kan vi bygge vår tro på mirakler? Hvilken rolle spiller de i falske vekkelser?

Ja, vi må spørre: Kan djevelen skape falsk religiøs spenning og gi inntrykk av at det er en ekte vekkelse?

Denne uken skal vi studere de åndelige tegnene på sann vekkelse og sam-menligne dem med åpenbare tegn på falske vekkelser. Hvis vi vet forskjellen, kan det redde oss fra fiendens vrangforestillinger.

Dømmekraft: Vekkelsens sikkerhetsventil


Lekse 8 24. august

GUDS VILJE OG HANS ORD

All sann åndelighet dreier seg om å kjenne Gud og gjøre hans vilje (Joh 17,3; Hebr 10,7). Såkalte «vekkelser» som er mer opptatt av opplevelser enn ønsket om å adlyde Guds ord, bommer på målet. Den hellige ånd leder oss aldri dit Guds ord ikke leder. Den hellige ånd leder oss til Ordet (2 Tim 3,15.16). Guds ord er grunnlaget for all sann vekkelse.

Hva sier disse versene i Sal 119 om vekkelse og Guds ord? List opp alle de

åndelige egenskapene Guds ord utvikler i vårt liv. Sal 119,25.28.49.50.67.81.

105.116.130.154. Hva har disse løftene å si for vår erfaring med Herren, rent

praktisk?

I sin tale om livets brød forklarte Jesus hva som er kjernen i all vekkelse og grunnlaget for alt åndelig liv. Han sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv» (Joh 6,63). Jesu utsagn er veldig viktig. Den hellige ånd, som er kilden til all åndelig vekkelse, taler gjennom Guds ord for å gi en dyp åndelig erfaring til dem som griper den i tro. Vekkelsen skjer når Den hellige ånd preger Jesu ord inn i vårt sinn. Dette er grunnen til at Frelseren sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4).

«I mange av de vekkelser som har funnet sted de siste femti år, har de samme krefter vært i virksomhet i større eller mindre grad, og de vil også prege de enda større og sterkere bevegelser i fremtiden. Det appelleres i særlig grad til følelsene og det skjer en sammenblanding av sannhet og villfarelse som lett kan føre på villspor. Men ingen behøver å bli bedratt. I lyset fra Guds ord er det ikke vanskelig å gjøre seg opp en mening om disse bevegelsene. Når mennesker setter Bibelen til side og vender seg bort fra de klare, prøvende sannheter som krever selvfornektelse og forsakelse, kan vi være sikre på at Guds velsignelser uteblir.» – Alfa og Omega, bind 7, side 389 [GC 464].

Kjernen i sann vekkelse er å oppdage Guds vilje slik den er uttrykt i Guds ord. Jesus levde et liv fylt av Den hellige ånd. Fra krybben til graven ble han ledet og styrket av Ånden.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



GUDS KJÆRLIGHET OG HANS LOV

Vekkelse handler om å kjenne Jesus. Det er en oppvåkning av sjelslivets krefter. Det er en personlig erfaring med Frelseren. Å kjenne Jesus – virkelig å kjenne ham som en venn – er kjernen i all vekkelse. Paulus fortalte at han ber om at efeserne må få «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!» (Ef 3,19).

Dette i motsetning til historien om endetidens brudepiker, hvorav fem hadde gudsfryktens form, men manglet en personlig erfaring med Jesus. Idet han henviste til deres store mangel, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke» (Matt 25,12).

Å kjenne Gud fører alltid til lydighet. Guds lov åpenbarer hans kjærlig-het. Et dypere forhold til Kristus gir oss et større ønske om å gjøre hans vilje. Lydighet er kjærlighetens frukt. Jo mer vi elsker ham, desto mer vil vi ønske å gjøre hans vilje. Vekkelser som ikke vektlegger omvendelse for de gangene vi med vilje har brutt hans lov, er suspekte. Religiøs glød kan gi en midlertidig religiøs rus, men ingen varig åndelig forandring.

Hva er bevisene for at man egentlig kjenner Gud? 1 Joh 2,3–6; 4,7.8.20.21.

I disse versene nevner Johannes to viktige ting. For det første fører kunnskap om Gud til at vi holder hans bud. For det andre fører kjærligheten til Gud til at vi elsker hverandre. Johannes er ikke i tvil. Sann åndelighet resulterer i et nytt liv. Vekkelsens kjerne er ikke en varm følelse av å være nær Jesus. Det er et nytt liv i glede over å tjene Jesus. Guds store mål for alle vekkelser er å trekke oss nærmere ham, å utdype vår overgivelse til hans mål for vårt liv, og å gi oss frihet til å vitne og tjene hans sak.

Hvordan er det med ditt forhold til andre? Hva sier dette om din vandring

med Herren? På hvilke måter kan du trenge å komme videre både i ditt for-

hold til Gud og til andre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



FORMALISME, FANATISME OG TRO

En av den sanne vekkelses utfordringer er å trenge gjennom formalismens iskalde skall og samtidig unngå fanatismens brennende flammer. Formalismen er størknet i status quo. Den er fornøyd med troens skall og fornekter dens levende realiteter. Fanatismen går lett til ytterligheter, og den penser inn på religiøse sidespor. Den blir lett ubalansert og ser seg blind på en side ved troen og forsømmer alle andre. Fanatikere er ofte selvrettferdige og dømmende. Apostelen Paulus lengtet etter at kristne «ikke lenger [skal] være umyn-dige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep» (Ef 4,14).

Hva lærer vi om kald formalisme i Jesu fordømmelse av fariseerne? Matt

23,27.28; Luk 11,39.40; Mark 7,5–9.

Hva lærer vi om dem som trodde at tegn og under beviste at de var Jesu et-

terfølgere? Matt 7,21–23.

Det store spørsmålet i begge disse situasjonene er hvor hjertet er. Tegn og under kan aldri erstatte sann bibeltro. De er ikke en erstatning for overgivelse til Guds vilje og Guds ord. Kjernen i sann vekkelse er en tro som er så dyp at den fører til lydighet mot Guds vilje. En bibelsk vekkelse minner om Johannes’ ord: «For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro» (1 Joh 5,4).

«Hva slags tro er det som overvinner verden? Det er troen til den som gjør Kristus til sin personlige frelser og innser sin hjelpeløshet og manglende evne til å redde seg selv, men griper Hjelperens hånd som er mektig til å frelse. Han er vårt eneste håp» – Reflecting Christ, side 21.

Hvilken side pleier du å helle mot: formalisme og tradisjon, eller erfaring og

spenning? Hvordan kan du finne den rette balansen hvis du heller for mye

mot den ene eller den andre siden?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



TJENESTE OG UNDERVERKER

Falske vekkelser legger ofte hovedvekten på mirakler. Ekte vekkelser er opptatt av tjeneste. Falske vekkelser understreker tegn og undere, sanne vekkelser erkjenner at det største mirakelet er et nytt liv.

Jesu helbredelser vitnet om at han var Messias. Som vår forløser var Frelse-ren opptatt av å lindre menneskelig lidelse. Men han var enda mer opptatt av å frelse alle ved sin helbredende nåde. Hensikten med Jesu frelse var «å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10). Da Jesus talte til de religiøse lederne om den lamme mannen, sa han: «‘Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder’ – og nå vender han seg til den lamme: ‘Stå opp, ta båren din og gå hjem!’» (Matt 9,6). Tilhørerne æret Gud da de så dette underet (Matt 9,8).

Mirakler var en følge av Jesu frelsesverk, men de var ikke den viktigste grunnen til at han kom til jorden.

Hva kan disse tekstene lære oss om hvordan folk kan bli forført i de siste

dager? 2 Tess 2,9–12; Matt 24,11–13.24; Åp 19,20.

De blir lurt av falske mirakler «fordi de ikke ville elske sannheten.» Når ønsket om det spektakulære er viktigere enn ønsket om et nytt liv i Kristus, er sinnet åpent for bedrag. Lignelsen om den rike mannen og Lasarus slutter med Jesu ord: «Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde» (Luk 16,31). Store tegn og undere kan med andre ord aldri erstatte forståelse av og lydighet mot Guds ord. Lydighet mot Gud kommer først, tegn og undere, hvis og når de kommer, er bare sekundære.

Hva slags mirakler har du sett i din vandring med Herren? Hva har du lært av

dem? Hva betyr de for din tro?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



FRUKT OG GAVER

Hva er noen av de viktigste grunnene til at Gud gir Den hellige ånds gaver til

sin menighet? 1 Kor 12,4–7; Rom 12,4–8; Ef 4,11–16.

Den hellige ånds gaver kan inndeles i to hovedgrupper: Noen gaver er egenska-per, andre gaver er kall. For eksempel er hjelpetjeneste, gjestfrihet, formaning, og undervisning egenskaper som Gud gir visse troende (Rom 12,6–8). Gaver som det å være apostler, profeter, evangelister, og pastor og lærer er kall som gis til noen troende (Ef 4,11.12). Begge tjener et lignende formål. De er gitt av Den hellige ånd for å styrke det åndelige livet i menigheten og utruste den for misjon. Åndelige gaver er ikke et mål i seg selv. De er gitt av Gud til menighet-ens beste.

Hva mener Paulus når han bruker uttrykket «vandre i Ånden» i Gal 5,16 (NB)?

Les Gal 5,22–25 og list opp hver del av den frukt som følger av at man vandrer

i Ånden. Se også Joh 15,1–7.

Såkalte vekkelser som har liten interesse av Åndens frukt, men er som besatt av Åndens gaver, er farlige. Hvis Gud ga Åndens gaver i overflod til troende som ikke viste Åndens frukt, ville kirken bli en tumleplass for egoistisk ekshi-bisjonisme. Hvis Gud skulle åpne himmelens sluser når de åndelige kraftlinjene er frynsete, ville resultatene bli katastrofale. Vokt deg for bevegelser som vier Den hellige ånds kraft og gaver all oppmerksomhet på bekostning av lydighet mot Guds vilje og en ny livsførsel som vitner om Åndens frukt.

Hva sier du til dem som har opplevd det de mener er en overnaturlig mani-

festasjon fra Gud? Hvordan kan du hjelpe dem å bli sikker på om det virke-

lig var fra Gud eller fra fienden? Hvordan kan vår forståelse av den store

konflikten hjelpe oss når vi søker å forstå hvem eller hva som kan stå bak

mirakler?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Løftet om Den hellige ånd blir ikke vurdert etter fortjeneste. Oppfyllelsen av dette løftet blir derfor heller ikke den virkelighet den kunne bli. Det er det manglende nærvær av Ånden som gjør evangelietjenesten så kraftløs. Lærdom, talenter, veltalenhet – hver naturlig eller tilegnet evne – kan være til stede, men uten at Guds Ånd er til stede, vil ikke et eneste hjerte bli rørt; ikke en eneste synder vil bli vunnet for Kristus. Det motsatte er tilfellet når evangeliets tjen-ere er virkelig forent med Kristus. Er Åndens gaver mottatt, vil den fattigste og mest uvitende av hans disipler ha en kraft som virker på hjertene. Gud gjør slike til kanaler for den høyeste innflytelsen i universet.» – Ord som lever, side 232 [328].

«Apostelens alvorlige formaninger gav resultater. Den hellige ånd virket med stor kraft, og mange som var kommet på ville veier, vendte tilbake til troen på evangeliet. Siden holdt de fast på den frihet som Kristus hadde frigjort dem med. De åpenbarte Åndens frukt – ‘kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse’. Guds navn ble æret og mange lagt til de troendes tall i den delen av landet» – Alfa og Omega, bind 6, side 265 [AA 388].

Spørsmål til drøftelse1. Bruk litt mer tid på kontrasten mellom kald formalisme og uhemmet

fanatisme. Eller, er de alltid motsetninger? Altså: Kan en menighet være

fanatisk og kaldt formell samtidig? Hva slags utslag kan det i så fall gi?

Hvorfor ville disse ytterlighetene være til skade for vekkelse og refor-

masjon? Hva med din egen menighet? Hvor står den i så måte? Hvordan

kan du hjelpe den å finne riktig balanse?

2. Hvilke tegn, om noen, kan vi se til falske vekkelser i verden? Hvordan

kan vi vite at de er falske? Er det galt å tro at Gud bevirker en vekkelse

blant dem som ikke vet det vi vet, selv om de elsker Herren?

3. Se over svaret på torsdagens spørsmål om dem som mener seg å ha hatt

en overnaturlig opplevelse med Gud. Hva kan dere lære av hverandres

svar?



M ISJONSFORTELLING


24 . augus t

GEITER OG VENNERChristof

Christof er 13 år og bor i en dal på landsbygda i Portugal, dit foreldrene flyttet for å kunne undervise de tre guttene hjemme.

Livet på landsbygda var noe nytt for Christof og brødrene hans. De lærte hagearbeid og holdt høner, og de kjørte traktor på fjellstiene.

En dag så Christof på mens en av naboene, gamle Antonio Lopez, gjette geitene sine. Gutten ble nysgjerrig, han ville også ha geiter. Så han stilte Antonio alle mulige spørsmål om geitehold.

Antonio forklarte Christof alt han trengte å vite, og Christof fikk hjelpe til med geitene hans til han kunne kjøpe noen selv. Når Christof trengte råd, gikk han til Antonio, og geitene trivdes. De snakket sammen nesten hver dag og ble gode venner.

En dag sa Christof: "Tror du på Gud, Antonio?" Jo, han gjorde da det. Da Christof oppfanget at Antonio ikke kunne lese, tilbød han seg å lese for ham. Fra den dagen av hadde Christof alltid Bibelen med og leste for Antonio når han kom på besøk.

"Hvilket trossamfunn tilhører du?" spurte Antonio. "Vi er syvendedags-adventister," sa gutten. "Vi holder sabbaten."

"Å, jeg har hørt om sabbaten," sa Antonio. "Bestemor fortalte meg om den da jeg var barn." Christof ble overrasket og glad.

Christof skulle gjerne hatt med Antonio i kirken, men det var langt, og veien egnet seg ikke for gamle folk. Men på søndagene gikk Christof og familien hans til Antonio og leste for ham. Noen ganger ble pastoren også med.

Det var flere eldre mennesker i bygda som ikke kunne lese, og de ville at gutten skulle lese for dem. Christof ble kjent med dem, og de likte disse høflige og hjelpsomme guttene. De ble bygdas barnebarn.

Senere begynte Christofs familie å holde ukelange bibelstudier for folk. Alle i bygda kom. Etter dette begynte familien, og noen ganger pastoren, å holde ukentlige møter i et av husene i bygda.

Folk i nabobygdene fikk høre om møtene. Antonios bror, som bor på den andre siden av fjellet, inviterte dem til bygda hans. I dag har tre små bygder regelmessige smågruppemøter. Enkelte har også begynt å holde sabbaten. De fleste her i midt-Portugal er motstandere av nye tanker, men de er mottakelige for Guds kjærlighet, et budskap som begynte med en gutt, en gammel mann og noen geiter.

Bakgrunnsstoff2 Krøn 20,17–20; 1 Kor 6,19.20; Åp 2,1–6; Rom 1,16.17; Åp 14,6.7.12.

Minnevers«Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene.

Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken» (Hebr 2,11).

Vekkelse er en vedvarende prosess. Herren ber oss hver dag om å glede oss over hans nærvær. Akkurat som Israel fikk næring av mannaen som falt fra himmelen, dekker Jesus et åndelig bord for oss hver dag. Vi får daglig næring, vår ånd forfriskes og hjertet styrkes idet vi kneler for hans trone og mediterer over hans Ord. Sann åndelig fornyelse fører til nye tankemønstre, vaner og livs-stil, og det er dette vi kaller en «reformasjon».

«Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen» (2 Pet 3,17.18). Begrepet reformasjon gjelder denne «veksten i nåden». Den består i å la Den hellige ånd få alle sider av vårt liv til å harmonere med Guds vilje. Vekkelsen gir oss en lengsel etter å være Gud til behag på de områdene hvor vi har drevet bort fra lydigheten. Reformasjon leder oss til å ta de utfordrende valgene som det er å overgi alt som måtte stå mellom oss og ham.


Reformasjon: Vekkelsens resultat

31. augustLekse 9

PROFETENS OPPFORDRING OM REFORMASJON

Gud sendte ofte sine profeter for å lede Israel i en vekkelse. Reformasjon ledsa-get disse vekkelsens tider. Det er viktig å merke seg at selv når Guds folk drev bort fra ham, var de fremdeles hans utvalgte folk. Om og om igjen sendte han sine budbærere for å føre dem tilbake. De eksemplene på vekkelse og reforma-sjon vi finner i Det gamle testamentet, har ofte lignende kjennetegn.

Vekkelse og reformasjon fant sted i Det gamle testamentet når folket ønsket å adlyde Guds vilje. Når «hver mann gjorde som han selv fant for godt» (Dom 21,25), trakk Gud velsignelsen tilbake, og nasjonen sto overfor katastrofe og nederlag.

I ett tilfelle, da Guds folk sto overfor en av sine største utfordringer – en krig med ammonittene og moabittene – viste kong Josjafat bemerkelsesverdig ånde-lig lederskap. Gjennom hele krisen søkte kongen å holde hele Israel fokusert på Guds kraft (2 Krøn 20,12).

Kongen innså noe som er viktig for all vekkelse og reformasjon. Hva var det alvorlige rådet han ga sitt folk? Hvilket åndelig mønster for vekkelse og reformasjon kan vi se her?

Les 2 Krøn 20,1–20 og oppsummer kong Josjafats instrukser til Juda.

«Gud var Judas styrke i denne krisen, og han er sitt folks styrke i dag. Vi skal ikke stole på fyrster eller sette mennesker i Guds sted. Vi må huske at mennes-ker er feilbarlige og feilende, og at han som har all makt, er vårt festningstårn. I enhver nødssituasjon skal vi føle at slaget hører ham til. Hans ressurser er gren-seløse, og tilsynelatende umuligheter vil gjøre seieren desto større.» – Conflict and Courage, side 217.

Josjafats erfaring illustrerer det som er kjernen i all vekkelse og reforma-sjon. Han ledet Israel i faste, bønn, tillit, og lydighet mot Gud.

Hvordan kan du lære å benytte de åndelige prinsippene som er beskrevet

her når du opplever stress og utfordringer? Hva er den eneste måten å virke-

lig utøve tro på?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



PAULUS’ OPPFORDRING OM REFORMASJON I KORINT

Paulus’ brev til korinterne vitner om stor bekymring for deres åndelige tilstand. Mange hadde drevet bort fra Guds ideal. Situasjonen var alvorlig, det var sek-suell umoral der som ifølge Paulus ikke engang var vanlig blant hedningene (1 Kor 5,1). Paulus måtte ta opp en hel rekke problemer. I lys av dette er det ikke vanskelig å forstå hvorfor menigheten i Korint hadde behov for vekkelse og reformasjon.

Hvilket råd gir Paulus korinterne om deres åndelige liv? Hva er hovedtan-

ken i disse versene? 1 Kor 6,19.20; 9,24–27; 13,13; 15,1.2.27.28.

Paulus oppfordret dem til å klynge seg til troen og la Guds ære være målet. Han forsikret korinterne om sin kjærlighet og sa at Guds kraft var større enn noen fristelse de sto overfor (1 Kor 10,13).

Hvordan reagerte korintermenigheten på Paulus’ råd? 2 Kor 7,8–12.

Paulus ble overlykkelig over korinternes respons. Selv om han fortsatt hadde sine bekymringer, skrev han: «Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt» (2 Kor 7,16). For en endring. I sitt første brev til korinterne refset Paulus dem som «kjødelige». I sitt andre brev uttrykte han full tillit til deres nye erfaring med Gud. Den hellige ånd brakte korinterne åndelig fornyelse. Denne vekkelsen førte til en tilsvarende reformasjon. Reformasjon førte til nye vaner, et nytt liv og nye relasjoner. Korinterne sto fortsatt overfor åndelige utfordrin-ger. De fikk sin andel av prøvelser, men de gjorde betydelige fremskritt i troen. Vekkelse og reformasjon er ikke noen mirakelkur for alle våre åndelige proble-mer. De er en del av en vedvarende trosreise.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ÅPENBARINGENS OPPFORDRING OM REFORMASJON I EFESOS

De sju menighetene som er beskrevet i Åp 2 og 3 er representative for den kristne kirke gjennom århundrene. Dette har vært oppfatningen hos mange bibellesere gjennom århundrene. Syvendedags Adventistsamfunnets bibeltol-kere har også tradisjon for dette.

Engelen ber Johannes: «Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter» (Åp 1,19). Synet om de sju menighetene gjelder fortiden, nåtiden og fremtiden. Det forteller om Guds menighets triumfer og nederlag. Selv om de sju menighetene kan representere en historisk strøm av kristen tro ned gjennom århundrene, inneholder hver av disse menighetene viktige lærdommer for Guds folk i dag.

Efesos er for eksempel et slående eksempel på himmelens oppfordring om vekkelse og reformasjon.

Les Åp 2,1–6. Hva godt sies om denne menigheten? Og hva er problemene?

Her står Efesos for den nytestamentlige menighet fra ca 31 til 100. De første kristne var brennende i troen. De arbeidet utrettelig for evangeliets fremme. Disiplene bevarte menighetens rene lære. De tålte ikke kjetteri og forsvarte sannheten med nebb og klør.

Men etter som tiden gikk, begynte medlemmene å miste sin «første kjærlig-het». Plikt erstattet gudsfrykt. Arbeidet for Jesus ble viktigere enn samfunnet med ham. Nesten umerkelig mistet de sin erfaring med Jesus. De strevde sånn med å forsvare troen, samtidig som noe viktig forsvant i deres åndelige opplev-else. Kjærligheten til Jesus og hverandre var blitt mangelvare.

Var du glad og takknemlig da du hørte om Jesus første gang? Hvordan kan

du bevare denne «første kjærligheten»? Hvorfor er det så viktig? Hva truer

med å få deg bort fra denne kjærligheten?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LUTHERS OPPFORDRING OM REFORMASJON

Når vi tenker på ordet reformasjon, er det naturlig å huske Martin Luther. Fram til hans tid var Vestens kristendom preget av tradisjoner. Kirkens trospunkter overskygget Jesu lære. Tradisjonene ble sitert oftere enn Skriften. Folk levde i frykt. De hadde liten eller ingen frelsesvisshet. De var forvirret og hadde vanskelig for å tro at Gud faktisk lengtet etter å redde dem.

Det var da Gud oppreiste Martin Luther, blant annet for å lede sitt folk til en grundig reformasjon. Luther hadde i årevis kjempet med skyldfølelse da evangeliets lys trengte gjennom.

Les disse tekstene fra Romerbrevet. Hvorfor gjorde de så sterkt inntrykk på

Luther? Hvorfor er de så viktige for vekkelse, tro og reformasjon? Rom 1,16.17;

3,21–25; 5,6–11; 8,1–4.

«Syndere kan bare få Guds rettferdighet når han tilgir syndene deres, ettergir den straffen de fortjener og behandler dem som om de faktisk var rettferdige og ikke hadde syndet idet han tar imot dem. De blir rettferdiggjort ene og alene ved Kristi tilregnede rettferdighet. Far tar imot Sønnen, og gjennom Sønnens sonoffer tar han imot synderen.» – Selected Messages, 3. bok, side 194.

Når vi forstår nåden, blir livet nytt. Dette er selve kjernen i kristendom-men. Guds ufortjente nåde er hjørnesteinen i vår tro. Gjennom Jesu liv, død, oppstandelse og prestetjeneste får vi evig liv i gave. Når vi mottar det i tro, har vi forsikringen om frelse.

Vekkelse dreier seg om å verdsette nådens gave dag for dag. Ingenting er mer oppløftende enn den daglige gleden over Guds godhet og nåde. Reforma-sjon er å leve ut denne nåden i alt vi gjør.

Husk at frelsen består i det Jesus har gjort for deg. Hvorfor må denne sann-

heten være grunnlaget for enhver vekkelse og reformasjon i ditt liv?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



HIMMELENS KALL TIL REFORMASJON I ENDETIDEN

Syvendedags Adventistsamfunnet er en reformbevegelse. Det ble startet av Gud for å gjenopprette bibelske sannheter som var mistet av syne for mange århundrer siden. Selv om Den hellige ånd arbeidet kraftfullt gjennom refor-matorene, fantes det viktige sannheter de ikke fullt ut forsto. Gud hadde mer sannhet for sitt folk.

Gud vil ikke at vi skal forstå sannhet bare for å fylle hodet med mer religiøs kunnskap. Bibelske sannheter gir innsyn i hans hjerte. De sier noe om ham. Jo klarere vi forstår sannhetene i hans Ord, desto bedre forstår vi dybden i hans kjærlighet. Falsk lære forvrenger hans karakter. Sannheten avslører djevelens løgner og viser hvem han egentlig er (evig pine i helvetet er et godt eksempel på hva som skjuler seg i Satans hjerte).

Helt siden den store konflikten begynte i himmelen har Satan forsøkt å sverte Guds karakter. Han har løyet om hva Gud vil med sine skapninger. Men Jesus åpenbarte hvordan hans Far er gjennom det livet han levde, de sannhet-ene han fortalte og med sin død.

Les Guds siste budskap om vekkelse og reformasjon (Åp 14,6.7.12). Se nøye

på det som blir sagt der. Hva lærer disse versene om Guds karakter?

Guds endetidsbudskap, «det evige evangelium», er også et kall til lydighet mot Guds vilje i lys av dommens time. Dommen demonstrerer både Guds rettferdighet og barmhjertighet for hele universet. I en tid preget av evolusjons-læren kaller Jesu reformasjonsbudskap også hans folk tilbake til tilbedelse av Skaperen på Bibelens sanne sabbat. Sabbaten er en korreks til darwinistisk evolusjon og det grusomme gudsbildet den avtegner.

Hva betyr det at grunnlaget for disse budskapene er et «evig evangelium»?

Hvordan kan du ha visshet om at dette evangeliet gjelder deg, uansett dine

feil og mangler? Hvorfor er det så viktig at du hver dag tar til deg evange-

liets budskap?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Det må skje en vekkelse under Den hellige ånds ledelse. Vekkelse og refor-masjon er ikke det samme. Under vekkelsen fornyes det åndelige liv, sinnets og hjertets krefter vekkes til live fra åndelig død. Reformasjon er en oppryd-ding, man får nye tanker og ideer, vaner og rutiner. Reformasjonen bærer ikke rettferdighetens gode frukt uten at den har sammenheng med Åndens vekkelse. Vekkelse og reformasjon skal utføre hver sin oppgave, og gjøre det i felles-skap.» – The Advent Review and Sabbath Herald, 25. februar 1902.

«De som i hjertet tjener verden, vil i sitt religiøse liv handle mer ut fra bekvem-melighetshensyn enn ut fra prinsipper, og det gjelder uansett trosbekjennelse. Vi bør velge det som er rett, fordi det er rett, og overlate resten til Gud. De store reformer i verden skyldes prinsippfaste personer med tro og vågemot. Det er slike personer som må føre reformarbeidet videre også i vår tid.» – Alfa og Omega, bind 7, side 386 [GC 460].

Spørsmål til drøftelse1. Hva må komme først, vekkelse eller reformasjon, og hvorfor?

2. Hvorfor er vekkelse og reformasjon en hjertesak mer enn noe annet?

Hvorfor må de begynne hos den enkelte troende? Hvorfor må hver og

en av oss foreta et bevisst valg om å fornye vår vandring med Herren,

komme ham nærmere og søke å gjøre hans vilje? Hva er faren ved å

vente på din sidemann før du gjør dette, eller på presten? Hvorfor må du

selv ta valget om å overgi deg enda mer fullstendig til Herren slik at han

kan arbeide gjennom deg?

3. Ingenting kan drepe kallet om vekkelse og reformasjon mer enn en hard

og dømmende innstilling til dem som ikke synes å leve opp til de krav

som vi mener at de skal oppfylle. Hvordan kan vi lære å unngå denne

fallgruven og samtidig stå for de sannhetene som er betrodd oss?



M ISJONSFORTELLING


Amerika.

set folk. Når én tar imot troen, følger

mange etter.

bygge kirke i Blagoevgrad i Bulgaria.

31 . augus t

VOKSEVERKPastor Stefan, Bulgaria

Bestemor Anna holdt barnebarnet i hånden og skyndte seg bortover veien. Men da

de kom fram til huset, sto det flere barn ved døren. Anna visste at alt var opptatt der inne. De kom for sent i dag. Vi må prøve igjen i morgen, tenkte hun.

Anna tilhører romanifolket og bor i Sør-vest-Bulgaria. Byen har en stor romanibefolk-ning, og for en del år siden ble noen av dem adventister. De tilba sammen med bulgarerne og gledet seg over Guds kjærlighet. Antallet romanier vokste, og de ba om å få starte sin egen menighet. De fikk leie andreetasjen i huset og bygget den om til kirke.

Menigheten vokste og er nå på over 70 medlemmer. Lokalet ville vært mer enn fullt med det antallet, men gjestene er i flertall, så 160 kommer hver gang. Stolrekkene står tett i tett, så det så vidt er plass til knærne. Etter som salen fylles, settes det ut stoler i gangen, og når været tillater det, møtes barna utendørs, så flere voksne kan følge med på skjermen i barnerommet. Likevel må flere stå ute og fange opp deler av møtet gjennom dører og vinduer. Det hender naboene ovenpå klager når det synges kl 9 sabbats morgen. Så man synger mer dempet.

Mange av barna blir hjemme fordi det ikke er plass til dem. De voksne liker det dårlig, for barna er viktige.

"Romanifolket er tett sammensveiset," sier pastor Stefan. "Når de kommer til tro på Jesus, forteller de andre om det, og økningen i oppmøtet er voldsom. "Det er fullt selv om medlem-mer holder seg borte så gjestene kan få komme inn. Hvis vi hadde en kirke, ville medlemstallet ha eksplodert. Og da ville vi ha plass til dem. Vi skulle gjerne holde møteserier, men vi har ikke plass til flere."

Menigheten har organisert smågrupper som møtes til bibelstudium sabbats ettermiddag. "Når det er møter, kommer folk. Om vinteren har vi møter hver kveld."

Dette er bare en av romanigruppene i Bulgaria. Vi kan bidra til at menigheten vokser i landet. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge en enkel kirke til romanifolket i denne byen.

Bakgrunnsstoff1 Joh 2,1–9, Fil 2,12–14; Matt 26,31–35; Joh 20,24–29, Luk 15,11–21, Joh 5,1–14.

Minnevers«Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot,

men de ydmyke gir han nåde. Så vær da lydige mot Gud! Men stå djeve-

len imot, så skal han flykte fra dere» (Jak 4,6.7).

Før pinsefesten hadde disiplene store åndelige behov. De var uten en klar for-ståelse av Guds plan. De misforsto Jesu misjon. Da Guds nåde rørte ved dem, ble hjertet knust av Kristi kjærlighet. De opplevde vekkelse og reformasjon.

En vekkelse er rett og slett en oppvåkning av dypere åndelige lengsler. Vi får en mer inderlig følelse av behovet for Den hellige ånds tilskyndelser som fø-rer oss nærmere Gud. Vekkelse betyr ikke at vi ikke har hatt noen erfaring med Jesus før. Den kaller oss til en opplevelse som er dypere og rikere. Reformasjon er et kall til vekst og forandring. Den oppfordrer oss til å gå utover status quo, åndelig sett. Den ber oss om å betrakte vårt liv i lys av bibelske verdier og la Den hellige ånd styrke oss så vi kan foreta nødvendige endringer for å leve i lydighet mot Guds vilje.

Denne uken skal vi studere livet til nytestamentlige troende som opplevde vekst og endring i sitt eget åndsliv.


7. septemberLekse 10

Reformasjon: Vilje til å vokse og forandre seg


Lekse 10 / 7. september Søndag

NÅDE TIL Å VOKSE

Disiplenes liv viser stadig åndelig vekst etter som de vandret med Jesus. Da Kristus kalte disiplene, gjenspeilte deres holdninger og handlinger absolutt ikke skjønnheten i hans karakter.

Les Luk 9,51–56 og Matt 20,20–28. Hvordan avslører disse avsnittene hvor-

dan Jakob og Johannes tenkte?

Jakob og Johannes hadde alvorlige karakterbrister. De var ikke forberedt på å gi verden del i Kristi kjærlighet. De hadde ikke endret sitt liv og var ikke kvali-fisert til å forkynne et budskap om nåde for andre.

Til tross for deres alvorlige karaktermangler lengtet Jakob og Johannes etter å åpenbare Jesu karakter mer fullstendig. De lengtet etter forvandling og refor-masjon. Vekst og endring er en del av vår kristne erfaring.

Les 1 Joh 2,1–9. Hva sier disse versene om de store endringene som kom over

Johannes i årene etter Jesu død? Hva lærer de oss om hva det vil si å være en

Jesu etterfølger?

Det er lett å bli motløs over vår egen åndelige vekst, særlig fordi vi virkelig

ønsker vekkelse og reformasjon. Når du er motløs, når det føles som om du

har spilt åndelig fallitt og at du vil gå fortapt: Hvilke løfter kan du gjøre krav

på som vil vise deg hvorfor du aldri må gi opp, og hvorfor du kan ha frelses-

visshet tross dine feil?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. septemberMandag

EVNE TIL Å VELGE

Endringene kommer med valget. Reformasjon er noe som skjer idet vi velger å gi etter for Den hellige ånds overbevisende kraft og overgir vår vilje til Guds vilje. Gud verken tvinger eller manipulerer vår vilje. Han respekterer vår frihet. Hans Ånd virker på vårt sinn, overbeviser oss og ber oss om å gjøre det rette, men beslutningen om å velge å svare på Den hellige ånds henvendelser er alltid vår.

Les Fil 2,12–14. Hvordan viser dette avsnittet at det er nødvendig å samar-

beide med Gud om vår vekst i nåden? Hva mener Paulus med «arbeid på deres

egen frelse»? Hva vil det si at «det er Gud som er virksom i dere»?

Det er ikke mulig for oss å gjøre noe Gud ikke alt har lagt til rette. Han virker i oss ved sin overnaturlige kraft så vi blir i stand til å foreta valg og leve det Gud har virket i vårt liv.

«Når et begrenset, syndig menneske arbeider på sin egen frelse med frykt og beven, er det Gud som virker i ham både å ville og å gjøre hans velbehag. Men Gud vil ikke gjøre noe uten menneskets samarbeid. Vi må anstrenge oss til det ytterste, være villige elever i Kristi skole, og når vi tar imot den nåden som vi får tilbud om, vil Kristi nærvær gi oss beslutningskraft til å legge av all synd som tynger, så hjertet kan fylles med Guds fylde og hans kjærlighet.» – Funda-mentals of Christian Education, side 134.

Reformasjonen skjer idet vi samarbeider med Gud og oppgir alt Den hellige ånd peker på som ikke er i harmoni med hans vilje. Foretar vi ikke disse valg-ene (som noen ganger er tunge valg), vil vi ikke oppleve noen positiv, åndelig forandring.

Gud vil ikke ta bort egoistiske tanker fra vårt sinn. Han vil ikke på mystisk vis befri oss fra usunne vaner eller hemmelige forlystelser. Han overbeviser om synd og rettferdighet, men vi må velge. Når vi gjør det, gir han oss kraften, men det er vi selv som daglig, ja, fra øyeblikk til øyeblikk, må ta disse avgjør-elsene.

Hva innebærer det å samarbeide med Gud om vår frelse? Hva betyr det ikke?

Når var siste gang du følte en dyp overbevisning om noe og seiret ved Guds

nåde, enda så vanskelig kampen var?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. september Tirsdag

TRO OG TVIL

Hva var galt med Peters holdning før korset? Matt 26,31–35.

Peter hadde ikke noe å stille opp med mot Den ondes knep. Han forsøkte å møte Satans fristelser i egen kraft. Han var oppblåst og selvgod og hadde ingen forestilling om krisen som kom. Da han sto i øversteprestens forgård og skalv over tjenestejentas ord, fornektet Peter sin Herre (Matt 26,69–75). Jesus hadde allerede advart ham: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk 22,31.32). Jesu utsagn gir et interessant innblikk i Peters åndelige tilstand. Han stolte på egen styrke og drev bort fra sin Herre. Dette er grunnen til at Jesus benyttet uttrykket: «Når du en gang vender om.» Peter trengte en åndelig oppvåkning. Han hadde behov for en holdningsend-ring. Han trengte reformasjon.

Les Joh 20,24–29. Hva forteller avsnittet om Tomas? Hva kan vi lære av dette?

Peter og Tomas hadde et trekk felles. Deres tilnærming til troen var veldig humanistisk. Peter satte sin lit til hva han kunne gjøre, Tomas til det han kunne se. De stolte på sitt feilbarlige menneskelige skjønn. Men pinsefesten forandret alt. Peter forkynte fryktløst, og tre tusen ble døpt den dagen (Apg 2,41). Peter skjønte at han ikke hadde krefter til å helbrede en lam mann, men Jesus hadde en slik makt, og det skjedde et mirakel (Apg 3,2–9). Da myndighetene forsøkte å bringe ham til taushet, sa Peter: «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4,20). Peter var et nytt menneske. Tomas ble også forandret. Det antas at han seilte til India for å forkynne evangeliet. Selv om man ikke vet stort mer om ham, kan vi være sikker på at han ble et nytt menneske etter pinsefesten, han også.

Hvem er du mest lik av temperament, Peter eller Tomas? Hva kan du lære av

det de opplevde, slik at du ikke gjør lignende feil?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. septemberOnsdag

OVERBEVIST OM Å GÅ TILBAKE

Les Luk 15,11–21. Hvilke konkrete holdninger og handlinger fikk den fortapte

sønnen til å vende hjem? Hvilke prinsipper for vekkelse og reformasjon finner

vi i dette avsnittet?

Vekkelse kan defineres på forskjellig vis. Men uansett er det noe vi ikke må glemme: Vekkelse er å komme hjem. Det er et hjerte som hungrer etter en dypere kjennskap til Fars kjærlighet. Reformasjon er å velge å svare ja på Den hellige ånds ledelse for å erfare endring og vekst. Det er valget om å gi avkall på alt som står i veien for et nærmere forhold til Gud. Den fortapte sønn kunne ikke velge både grisebingen og Fars festbord.

Kort sagt: Den unge mannen savnet hjemmet for mye til å bli der han var. Han verket etter å komme hjem. Det er slik lengsel etter Guds nærvær som får oss til å lengte etter vekkelse og reformasjon. Det er også ønsket om å være i Fars favn som får oss til å foreta nødvendige endringer i vårt liv.

Da den unge mannen gjorde seg klar til å dra hjem, planla han unnskyldnin-

gen på forhånd. Han må ha øvd og øvd på den. Les talen hans i Luk 15,18.19 og

farens avbrytelse i vers 20–24. Hva viser dette om hans holdning til sønnen og

Guds holdning til oss?

Selv om sønnen var langt borte, var han ikke langt fra farens hjerte. Hans øyne gransket horisonten etter sønnen hver dag. Den største grunnen til å foreta end-ringer i vårt liv er ønsket om ikke lenger å knuse hjertet til den som elsker oss så høyt. Da gutten rullet seg i gjørma sammen med grisene, led faren mer enn sønnen. Vekkelse skjer når Guds kjærlighet knuser vårt hjerte. Reformasjon oppstår når vi velger å reagere på en kjærlighet som ikke vil gi slipp på oss. Det skjer når vi foretar de vanskelige valgene det er å gi slipp på disse holdningene, vanene, tankene og følelsene som skiller oss fra ham.

Hvordan kan ordene om at «sønnen min var død og er blitt levende» sies å

være en definisjon av sann vekkelse? Hvordan er det å være død for deretter

å bli levende igjen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. september Torsdag

TRO TIL Å HANDLE

Jesus åpenbarte Faderens medfølelse og kjærlighet gjennom sine mirakler. Han helbredet lamme kroppsdeler for å avdekke en enda større evne til å helbrede sjeler som var lammet. Han helbredet forvridde armer og ben for å illustrere sitt ønske om å helbrede forvridde hjerter og sinn. Jesu mirakler lærer oss noe om hvordan man kan utøve tro. De gir oss verdifulle lærdommer om vekst og endring.

En av Jesu sterkeste illustrasjoner av troens kraft er helbredelsen av den syke ved Betesda-dammen. Den stakkars mannen hadde ligget ved bassenget i 38 år. Han var uten håp. Hans liv virket dømt til elendighet, fattigdom og lidelse før Jesus kom.

Les Joh 5,1–14. Hvorfor tror du Jesus spurte mannen: «Vil du bli frisk?» (Joh

5,6). Er det ikke ganske åpenbart at den som lider så lenge, ønsker å bli hel-

bredet? Hva ville Jesus med dette? Hvordan reagerte mannen? (Joh 5,7).

Jesus hørte ikke på mannens bortforklaring. Han svarte ikke på unnskyldnin-gen med et argument. Han sa bare: «Stå opp, ta båren din og gå!» (Joh 5,8). Det vesentlige spørsmålet var: Vil den stakkars syke mannen tro Kristi ord og handle ut fra det på tross av hva han opplever? Straks mannen bestemte seg for å handle ut fra Kristi ord, ble han helbredet. Helbredelsens gave lå i Jesu ord. Hans ord bar i seg Den hellige ånds kraft til å oppnå det Kristus sier.

«Dersom du tror løftet, tror at du er tilgitt og renset, gjør Gud det til et fak-tum! Du blir reist opp, på samme måte som Kristus gav den lamme styrke til å gå da han trodde at han var helbredet. Det er slik når du tror det.

Vent ikke til du har en følelse av at du er helbredet, men si: «Jeg tror det. Det er slik, ikke fordi jeg føler det, men fordi Gud har gitt løftet.» – Veien til Kristus, side 59 [SC 51].

Hvorfor er det så viktig å tro Guds løfter om tilgivelse, spesielt når vi føler

oss fordømt og skyldig på grunn av våre synder? Hvorfor må tilgivelse gå

forut for reformasjon? Hvorfor er det viktig å tro at vi kan seire ved Kristi

kraft, også nå?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. septemberFredag

VIDERE STUDIUM

«La ingen si at mennesket kan foreta seg lite eller ingenting når det gjelder å vinne seier, for Gud gjør ikke noe for oss uten at vi gjør vårt. Si heller ikke at når du har gjort alt du kan for din del, vil Jesus hjelpe deg. Han har sagt: ‘Uten meg kan dere ingen ting gjøre’ (Joh 15,5). Fra første til siste stund må mennesket samarbeide med Gud. Med mindre Den hellige ånd virker på men-neskesinnet vil vi snuble og falle for hvert skritt vi tar. Menneskets egeninnsats er verdiløs, men samarbeid med Kristus gir seier. ... Gi aldri inntrykk av at mennesket har lite eller ingenting å utrette, men lær heller mennesket å samar-beide med Gud så det kan vinne seier.» – A New Life, side 38, 39.

«All sann lydighet kommer fra hjertet. Det var en hjertesak for Kristus. Hvis vi samtykker, vil han identifisere seg med våre tanker og mål. Han vil i en slik grad påvirke vårt sinn til samsvar med sin vilje, at når vi lyder ham, følger vi bare våre egne impulser. Viljen, som er renset og helliget, vil finne sin høyeste glede i å tjene ham. Når vi kjenner Gud slik det er vår forrett å kjenne ham, vil vi leve i uavbrutt lydighet. Ved å verdsette Kristi karakter og ved samfunn med Gud vil synden bli avskyelig for oss.» – Alfa og Omega, bind 5, side 219–220 [DA 668].

Spørsmål til drøftelse1. Veksten i kristenlivet kommer når vi i tro gjør krav på Guds løfter og

tror at han vil gjøre akkurat det han sier. Hvilke løfter inneholder disse

tekstene? (1 Joh 1,7–9; Fil 4,13; Jak 1,5–8; Rom 8,31–39). Hvordan kan

du lære å tro dem selv? Og enda viktigere: Hva kan du gjøre så disse

løftene blir mer virkelige i ditt liv?

2. Se nærmere på oppfordringen til å arbeide på din egen frelse med «frykt

og beven». Snakk sammen i gruppen om hva dette betyr, spesielt i lys

av frelse ved tro alene. Hva skal vi frykte, hva burde få oss til å skjelve?

3. Når ga du siste gang Gud et løfte som var oppriktig ment på det tids-

punktet, men som du ikke klarte å holde? Hva har du lært av den feilen?

Hvilke prinsipper kan vi finne i Bibelen som setter oss i stand til å vinne

de seirene vi har fått løfte om?

M ISJONSFORTELLING


Adventbudskapet spres fort blant dem.

adventistmenighet. De møtes foreløpig

i en uisolert kafé uten oppvarming eller

rennende vann. Når kirken deres står

ferdig, får den plass til 180.

7 . september

DRØMMENAnka, Bulgaria

Et helikopter fløy over meg og rufset til hå-ret mitt. Så fløy det et stykke, og jeg løp

etter, for det gikk ned ved huset mitt. Det ble hengende i luften, og en mann i dress klatret ned en taustige. Han tok bakken da jeg nådde huset mitt. Jeg hilste på ham. Han la hånden på brystet og bukket lett. Et respektfullt nikk.

Så våknet jeg. Jeg funderte på drømmen og festet meg ved ansiktet til denne mannen, spesielt øynene.

Søsteren min og mannen hennes var blitt adventister og hadde ofte invitert meg til kirken sin. Men jeg sa alltid nei, helt til hun spurte om jeg ville være med og se en voksendåp. Det hørtes interessant ut, så jeg ble med.

Da dagen kom, reiste vi til en annen by. Det var ikke noe dåpsbasseng i den gamle kafeen der menigheten hennes møttes, så de leide en annen for anledningen. Jeg var usikker på denne menigheten deres, så jeg satte meg nær utgangen. Medlemmene sang mens den ventet på at pas-toren skulle komme. Jeg hørte døren åpne seg og dreide hodet for å se hvem som kom. Jeg fikk fullstendig hakeslepp, for det var mannen jeg hadde sett i drømmen. Jeg klarte å nikke til ham, og han la hånden på brystet og nikket lett, akkurat som i drømmen.

Jeg satt der som lamslått mens han gikk oppover midtgangen. Jeg gråt av glede og skjønte at Gud bryr seg om meg, nok til å sende meg drømmen og føre meg dit.

Den dagen bestemte jeg meg for å gå i adventkirken regelmessig. I året som fulgte gikk jeg trofast i kirken og lærte mer om Gud, og da året var omme ble jeg døpt av pastoren jeg hadde drømt om.

Etter dåpen fortalte jeg hans kone, Ginka, om drømmen. Hun smilte. "Takk," sa hun. "Vi hadde ikke lyst til å komme til denne delen av landet, for jeg var ikke frisk. Men Gud overbeviste oss. Den dåpen du så, var den første min mann holdt her."

Gud virker fremdeles i mitt liv. Jeg hadde ikke lært å lese som barn, men jeg ville lære å lese i Bibelen, så Gud ga meg undervisning, og nå deler jeg denne gaven med barna i menigheten som kommer hjem til meg og holder sabbatsskole.

Menigheten vår møtes i en uoppvarmet kafé. Men takket være gavene deres har vi en tomt der vi bygger en kirke. Når den står ferdig, kan mange flere komme og få høre om Gud som bryr seg om dem. Takk for at dere er en del av Guds mirakel her på stedet.



BakgrunnsstoffKol 3,1–4; 2 Kor 3,17.18; 10,3–5; Rom 12,2.3; Joh 10,10; Matt 5,13–15.

Minnevers«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kris-

tus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der

oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kol 3,1.2).

Isaac Watts har fått æren for over 750 salmer, og mange av dem synges av tusenvis av troende mennesker den dag i dag. Ved en anledning ble det holdt et opptog til ære for Watts i London. Folk stimlet sammen for å få et glimt av den berømte mannen. Da vognen hans passerte under en balkong, ble en frue for-undret over at denne korte, eldre mannen som nå var krokbøyd av elde, hadde skrevet slike mektige salmer. Hun skrek: «Hva, er du Isaac Watts?» Watts ba kusken om å stoppe. Han strakte seg opp i sin fulle høyde og utbrøt: «Frue, om jeg kunne gripe polene eller favne om skaperverket, ville jeg likevel bli målt etter mitt sinn, for sinnet er menneskets mål.»

Isaac Watts hadde rett. Sinnet er menneskets mål, og reformasjon dreier seg om vårt sinn. Hvis vi har en reformert tankegang, vil det reformere våre handlinger. Den hellige ånd bringer våre tanker i harmoni med Kristi tanker. Når det skjer, vil våre handlinger følge etter.

Reformasjon: Nye tanker



SINNET ER VIKTIG

Våre tanker bestemmer i stor grad vår atferd, våre handlinger. Det motsatte er også tilfellet. Gjentatte handlinger påvirker våre tanker. Den kristne er en «ny skapning». Gamle tankemønstre erstattes av nye (2 Kor 5,17).

Når en seilbåt står ut fra land, er seilene satt. De gir båten retning. Hele veien må de justeres for å holde riktig kurs. Glemmer man seilene, vil båten snart komme ut av kurs. Våre tanker er som seilene og gir retning til vårt ånde-lige liv. Når Paulus formaner de kristne om å søke «det som er der oppe» (Kol 3,2), oppfordrer han oss til å samle tankene om himmelen. Vårt sinn formes av det vi fyller det med. Våre tanker formes av det vi bruker tiden til.

Hvilket nådens mirakel finner sted i vårt liv når vi betrakter Guds herlig-

het i hans Ord? 2 Kor 3,17.18.

Når vi betrakter Jesus i hans Ord, blir vi forandret. Nye tanker erstatter gamle. Når vi betrakter ham, blir vi ham mer lik. «Det er en lov som gjelder både vårt mentale og åndelige liv, at vi blir preget av det vi dveler ved. Sinnet blir gradvis preget av de ting det er opptatt av. Det vil ligne det som er gjenstand for vår interesse og beundring. Vi kan aldri nå høyere enn vårt mål for renhet, godhet eller sannhet. Dersom selvet er vårt høyeste ideal, vil vi aldri nå høyere. Vi vil snarere synke dypere og dypere. Bare Guds nåde kan løfte et menneske opp. Blir vi overlatt til oss selv, bærer det uvilkårlig nedover.» – Alfa og Omega, bind 8, side 63 [GC 555].

Reformasjon handler om å se hen til Jesus, og la ham fylle sinnet. Det hand-ler om å la Jesus forme vår tankegang, og bestemme våre handlinger. Når vi ser Jesus, vil han lede oss til høyere idealer enn stivnet lydighet mot regler. Vi kan egentlig ikke betrakte Jesus og fortsette som før. Når vi tenker hans tanker, har vi bare ett ønske: å gjøre hans vilje.

Hvilket råd vil du gi til en som sliter med å prioritere Jesus i sin tankegang?

Hva mener Bibelen når den taler om «skue» eller «se» Jesus?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



TANKEFILTER

Enkelte foreldre er så bekymret for sine barns seervaner på nettet at de har installert filtre for å blokkere ut visse nettsteder. Andre har gjort noe lignende med TV. Hensikten med disse «elektroniske» filtrene er å la visse ting passere mens andre stenges ute. Gud har gitt sinnet et «åndelig filter». Det er nøye utformet for å slippe inn bare det som vil bygge opp vår åndelige erfaring med Jesus.

Hvilken praktisk veiledning gir Paulus sine medkristne som et filter for å

beskytte tankene mot negativ innflytelse? Hvordan kan dette rådet anvendes

på våre seervaner, på TV, internett og DVD-er? Fil 4,7.8; Rom 12,2.

Dette er den enkle virkelighet. Det er ikke mulig å utvikle dype åndelige tanker når man forer sinnet med vold, umoral, grådighet og materialisme. Sansene er inngangsporten til sinnet. Hvis sinnet bombarderes med stimulerende scener fra Hollywood, blir det formet av disse sanseopplevelsene heller enn av prinsip-pene i Guds ord. Mediafolk bruker millioner på å manipulere våre følelser, vår tankegang og våre verdier. Vi kan være sikre på at det spørsmålet disse underholdningsguruene stiller seg ikke er: «Hvordan kan disse produksjo-nene forberede folk for Jesu annet komme?» Det som driver dem, er penger. Syvendedags-adventister som forbereder seg på Kristi gjenkomst, bør tenke seg om før de ofrer sjelen på verdens underholdningsalter.

Det ligger en stor katedral i Milano i Italia, med tre store inngangsdører av

massivt tre. Etset over den venstre døren står disse ordene: «Alt som beha-

ger, varer et øyeblikk.» Over høyre dør står disse ordene med uthevet skrift:

«Alt som bekymrer, varer et øyeblikk.» Og med fet skrift over den midterste

døren står denne setningen: «Det eneste som varer, er det evige.» Still deg

spørsmålet: Hvor ofte tenker du over hva som er evig? Hvordan gjenspeiler

valgene dine disse tankene?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VERN OM TANKENE

«Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Fil 4,7). Dette er et fantastisk løfte, men vi må gjøre en aktiv innsats for at det skal bli en realitet i vårt liv.

Vi kan miste vår oppmerksomhet på flere måter. Vi kan vade i den mudder-pølen som er verdens underholdningsindustri. Våre tanker kan bli fylt av sinne, bitterhet og harme. De kan svømme i et hav av berusende glede eller vanedan-nende handlinger. Men heldigvis har Jesus lovet å bevare våre tanker – hvis vi lar ham gjøre det.

Les 2 Kor 10,3–5. Hva mener Paulus med ordene: «Våre våpen er ikke fra

mennesker»? Hva er kjødelige våpen? Hvor kommer de fra? Apostelen taler

også om å ta «hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10,5).

Hvordan skal det forstås, og hvordan gjør man det?

Billy Graham skal ha sagt: «Du kan ikke hindre fuglene i å fly over hodet ditt, men du kan forhindre at de hekker i håret ditt.» Med andre ord vil tankene strømme inn. Visse synsinntrykk, lyder og lukter stimulerer bestemte tanker. Ulike erfaringer fremkaller ulike følelser. Vi kan ikke alltid velge de tankene som raser gjennom vårt hode, men vi kan velge om vi vil la dem slå rot og styre oss. Å ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus er å overgi tankene til ham. Kjødelige tanker blir ikke borte bare vi ønsker dem bort. De drives ut når sinnet fylles med noe annet. Når vi tenker på de positive prinsippene i Guds ord, blir sinnet «bevart» for den ondes listige knep ved Guds nåde.

Hva mener Paulus egentlig når han sier: «La samme sinnelag være i dere

som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,5)? Hvordan kan vi ha Kristi sinnelag?

Hvor plasserer ordet «la» ansvaret for forandringen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



SAMMENHENGEN MELLOM KROPP OG TANKE

De gamle grekerne lærte en form for dualisme, de mente det var stor forskjell på kropp og sjel. Skriften lærer derimot at mennesket er et integrert hele bestå-ende av fysiske, mentale, emosjonelle og åndelige sider. Det som påvirker en del av det menneskelige rammeverket, påvirker alle delene. Fysisk, mental, emosjonell og åndelig helse hører sammen og kan ikke skilles.

Hvordan går dette fram av 1 Tess 5,23?

For nytestamentlige troende er fysisk, mentalt og følelsesmessig velvære uløse-lig knyttet til åndelig velvære. Paulus ba de troende bruke «kroppen til Guds ære.» Han mente at hele menneskeheten er kjøpt og prisen betalt, og vi tilhører ikke oss selv (1 Kor 6,19.20). Når vi tar vare på kroppen ved å legge om til en sunnere livsstil, gjør vi mye mer enn å føye noen år til vår livslengde. Når vi gjør det med de rette motivene, kan det være en gudstjenestehandling i seg selv.

Hvordan viser Rom 12,2.3; Joh 10,10, og 1 Kor 10,31 den nære sammen-

hengen mellom vår fysiske og åndelige helse?

Den hellige ånd begrenser seg ikke til en side ved vårt liv når han overbeviser oss om behovet for vekst. Reformasjon er ikke noe endimensjonalt. Ånden lengter etter å opprette harmoni med Kristi vilje på alle områder. Hvis fysiske livsstilsvaner ikke er i tråd med hans vilje, ber Gud oss om å gi slipp på dem for hans skyld og til hans ære. Satan ønsker å få kontroll over tankene gjennom kroppen, men Jesus vil ha kontroll over kroppen gjennom tankene. Kroppen er et tempel, ikke et tivoli. Ved å følge himmelens prinsipper kan vi få et gladere, rikere og sunnere liv.

Hva har du opplevd som har vist deg hvor uatskillelig vår fysiske og ånde-

lige natur er? Hvordan kan du skape enda større harmoni mellom dem?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



BILDER PÅ INNFLYTELSE

Jesus bruker mange bilder for å beskrive seg selv og sin menighet. Et av dem er «lys.» Han er «verdens lys» (Joh 8,12). Om ham står det at det «sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden» (Joh 1,9). Han oppfordrer oss til å «vandre mens dere har lyset» og «tro på lyset» (Joh 12,35.36).

Sammenlign Matt 5,13–15 med Fil 2,14–16. Hva er Herrens mål for sitt

folk her i verden? Hva mener han med det, rent praktisk? Hvordan kan vi bli det

vi er kalt til å være?

Målet for all vekkelse og reformasjon er å la lyset fra Kristi kjærlighet, nåde og sannhet få skinne gjennom vårt liv. Lyset skinner, i motsetning til mørket. Jesus har kalt sitt folk til en livsstil som er klart forskjellig fra verdens livsstil for å vise hvor mye bedre hans levevis er. Han kaller oss til å være medfø-lende og omsorgsfulle i en verden preget av egoisme og grådighet. Han ber oss om å stille høye krav til underholdning i et samfunn beruset av nytelse (Kol 3,1.2). Han kaller oss til et sunt levesett i en tid da millioner dør i for ung alder på grunn av selvpåførte degenerative sykdommer (Joh 10,10). Midt i en uanstendig, sex-fiksert og spenningstrett tid kaller Jesus oss til beskjedenhet, anstendighet og moralsk renhet (1 Pet 3,3.4).

Profeten Jesaja oppfordret Israel til reformasjon ca 700 år før Kristus. Hans ord er relevante for oss som venter på Jesu gjenkomst. «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker» (Jes 55,8.9). Guds ideal for sin menighet, og for oss som individer, er høyere enn vi kan forestille oss. Han lengter etter å åpenbare sin kjærlighet gjennom sitt folk.

Se på de idealene som preger din livsstil. Hvordan avslører de at du er kris-

ten og at du bygger livet på noe som ikke skal forgå?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Mange hevder å være på Herrens side, men er det er ikke sant, for størstedelen av deres handlinger skjer på Satans side. Hvordan vet vi hvor vi står? Hvem har fått hjertet? Hvem er i våre tanker? Hvem liker vi å snakke om? Hvem får vår største hengivenhet og våre beste krefter? Hvis vi er på Herrens side, vil våre tanker være hos ham. Vi er ikke venner med verden, vi har viet alt vi har og er til ham. Vi lengter etter å bære hans bilde, puste hans ånd, gjøre hans vilje og være ham til behag i alle ting.» – Testimonies of the Church, bind 2, side 262.

«Det er hver eneste sjels forrett å være en levende kanal som Gud kan meddele sin nådes skatter til verden gjennom, skatter som er den uransakelige rikdom-men i Kristus Jesus. Det er ingenting Kristus ønsker mer enn redskaper som er villige til å representere hans Ånd og karakter for verden. Det er ingenting verden trenger mer enn en åpenbaring av Frelserens kjærlighet gjennom men-neskelige redskaper. Hele himmelen venter spent på at det skal by seg fram kanaler som den hellige oljen kan ledes gjennom til glede og velsignelse for menneskehjerter.» – Ord som lever (2006), side 305 [COL 419].

Spørsmål til drøftelse1. Hvilke uttrykk bruker Paulus når han beskriver Guds folks høye kall?

2 Kor 5,18–20; 6,17.18. Hva betyr disse bildene rent praktisk? Hvordan

viser vårt liv at det gjelder oss?

2. Er vi ærlige, kan vi lese og gjøre krav på alle de løftene i Bibelen vi ønsker,

men med mindre vi i fristelsens stund gjør et bevisst valg om å samle

tankene om det vi bør, vil vi gi etter for fristelsen. Hvilke prinsipper eller

metoder bruker du for å kontrollere dine tanker når du blir fristet?

3. Hva ville du si til den som sier at: «Ja, mine tanker er ikke alltid det de

burde være, men mine handlinger og min livsstil er uklanderlig»?

4. I tillegg til de åndelige og læremessige sannhetene som vi syvende-

dags-adventister har fått, har vi også helsebudskapet. Hvordan kan

vi bli bedre til å integrere disse prinsippene i vårt liv og i vårt oppsøk-

ende arbeid? Hvilken oppgave bør helsebudskapet fylle i vekkelse og

reformasjon?

M ISJONSFORTELLING


romanifolket. De fleste bor vest i

landet.

muslimer og kristne. I Bulgaria er

Adventistsamfunnet en av to protestan

tiske menigheter som har satset på å

arbeide for romanifolket.

ging av kirke for romanifolket. Tomten

er kjøpt og byggearbeidet er påbegynt.

Romanifolket takker for hjelpen.

14 . september

TROEN UTBRESTeddy, Bulgaria

Teddy og Suzy går på videregående i Montana i Nordvest-Bulgaria. Jentene var

bekymret for venninnen Claudia, som hadde fått dårlige venner, så de begynte å være mer sammen med henne. En dag sa Claudia: "Jeg ante ikke at kristne kunne ha det så morsomt!"

Claudia gikk ofte på diskotek, og Teddy var ikke sikker på om hun ville like religiøse møter. Men hun ba henne med på fredags-kveldsmøtet, og Claudia stortrivdes med bibelstudiet og sangen. Hun begynte å komme fast og sluttet å gå på diskotek. Det var bedre i kirken, sa hun til venner som ville ha henne med på fest!

Slik spres evangeliet blant romanifolket: fra venn til venn. De fleste bor i Vest-Bulgaria, og de holder på språket og kulturen sin. I byen Kyustendil langt vest i landet er nesten hver tiende romani adventist.

Den største hindringen for menighetsvekst er mangelen på møtesteder. Romani flest er hånd-verkere og tjener ikke stort. Adventistsamfunnet i Bulgaria har heller ikke store ressurser.

Da pastor Radev kom til romani-menigheten i Montana, var de bare 15 medlemmer som hadde møter sammen med bulgarerne. De holdt en møteserie blant romanifolket, og flere ble døpt. Noen av dem bodde i en liten by 30 km unna. I dag er det en menighet med 20 medlemmer og 15 besøkende pluss barn der.

"Mange kommer for å høre Guds ord," sier pastor Radev. "De har ikke bestemt seg for å bli adventister, men de lytter og lærer."

Av Montanas 40 000 innbyggere er 5000 romani. Menigheten har 45 medlemmer og 30 faste besøkende. De holder til i en gammel kafé, uten vann og strøm.

Medlemmene holder på å bygge en kirke med 180 sitteplasser og rom til barn og unge. Det kan høres mye ut for 70–80 mennesker, men all erfaring tilsier at den blir full når den står ferdig.


Lekse 12 21. september

Bakgrunnsstoff2 Tim 4,11; Filem 1–25; 2 Kor 10,12–15; Rom 5,8–11; Matt 18,15–17.

Minnevers«For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans

Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst

ved hans liv!» (Rom 5,10).

Selv etter pinsedagen var forholdet de troende imellom iblant anstrengt. Det nye testamentet forteller gjentatte ganger hvordan kirkeledere og enkeltmed-lemmer håndterte slike utfordringer. Disse prinsippene er verdifulle for dagens menighet. De viser hvilke resultater som kan oppnås når vi håndterer konflikter ved hjelp av bibelske prinsipper.

Denne uken skal vi se på gjenopprettede relasjoner. Store åndelige vekkelser har ført mennesker sammen igjen. Når Den hellige ånd arbeider, kommer folk nærmere Gud og hverandre. Stengsler i vårt forhold til Gud og mennesker blir brutt ned. Kort sagt: Det største beviset på evangeliets kraft er ikke nødvendig-vis hva kirken sier, men hvordan den lever.

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13,35). Uten denne kjærligheten vil all prat om vekkelse og reformasjon være verdiløs.

Reformasjon: Reparere forhold



FRA BRUDD TIL VENNSKAP

Paulus og Barnabas samarbeidet i vitnetjenesten for Jesus. Men det kom også til uenighet mellom dem (Apg 15,36–39). Paulus kunne ikke stole på en som var så engstelig som Johannes Markus. Farene ved å forkynne evangeliet hadde på et tidspunkt fått Johannes Markus til å svikte Paulus og Barnabas og dra hjem.

«Dette førte til at Paulus betraktet Johannes Markus med liten velvilje, og en stund fordømte han meget sterkt hans beslutning. Barnabas hadde imidler-tid lagt merke til at Johannes Markus hadde evner som kunne gjøre ham til en verdifull arbeider for Kristus.» – Alfa og Omega, bind 6, side 120 [AA 170].

Gud brukte alle tre, men det var nødvendig å finne en løsning på proble-mene dem imellom. Paulus, som forkynte nåde, måtte la nåden omslutte en ung predikant som hadde skuffet ham. Tilgivelsens apostel hadde behov for å tilgi. Johannes Markus vokste under Barnabas’ veiledning, og til slutt ble Paulus tilsynelatende berørt av endringene.

Hvordan avslører Paulus’ brev til Timoteus og menigheten i Kolossai hans

nye forhold til Johannes Markus? Kol 4,10.11; 2 Tim 4,11.

Selv om vi ikke kjenner enkelthetene omkring Paulus’ forsoning med Johannes Markus, taler Bibelen klart. Johannes Markus ble en av apostelens betrodde følgesvenner. Paulus anbefaler ham som sin «medarbeider» overfor menighe-ten i Kolossai. På slutten av sitt liv ba han Timoteus innstendig om å ta med Johannes Markus til Roma fordi han var «til stor hjelp for meg i tjenesten». Paulus’ virksomhet ble beriket av den unge predikanten, som han tydeligvis hadde tilgitt. Stengslene mellom dem ble brutt ned, og de var rede til å arbeide sammen for evangeliet.

Hvordan kan vi lære å tilgi dem som har såret eller skuffet oss? Og hvorfor

omfatter ikke tilgivelsen alltid en full gjenopprettelse av et tidligere for-

hold? Hvorfor er det ikke alltid nødvendig?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



FRA SLAVE TIL SØNN

Mens han satt fengslet i Roma, traff Paulus en rømt slave som het Onesimus. Han hadde flyktet fra Kolossai til Roma. Paulus kjente Onesimus’ herre. Brevet til Filemon er Paulus’ personlige oppfordring til sin venn om å gjenopprette forholdet til den rømte slaven.

Paulus var opptatt av forholdet folk imellom. Han visste at ødelagte relasjo-ner er skadelige for åndelig vekst. Filemon var kirkeleder i Kolossai. Hvis han næret bitterhet mot Onesimus, ville det farge hans vitnesbyrd for Kristus.

Les Filem 1–25. Hvilke viktige prinsipper for å gjenopprette forhold kan vi

finne her? Husk at stikkordet er prinsipper.

Ved første øyekast er det noe overraskende at Paulus ikke taler mer mot slav-eriets onde. Men hans strategi var mer effektiv. Ideelt sett bryter evangeliet ned alle klasseskiller (Gal 3,28).�&��<��ikke som slave, men som hans sønn i Jesus, og Filemons «elskede bror» i Herren (Filem 16).

Paulus visste at rømte slaver hadde skrale fremtidsutsikter. De kunne når som helst arresteres. De var dømt til et liv i nød og fattigdom. Men som File-mons bror og villige arbeidstaker i Kristus kan Onesimus få en god fremtid. Hans mat, losji, og jobb kan trygges under Filemon. Gjenopprettelsen av et ødelagt forhold kan forandre hans liv helt. Han ble Paulus’ medarbeider i evan-geliet og hans «trofaste og kjære bror» (Kol 4,9).

Hvordan kan de evangeliske prinsippene i brevet, hjelpe deg til å håndtere

stress og påkjenninger, til og med brudd, i forholdet til andre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

FRA SAMMENLIGNING TIL SUPPLEMENT

Som vi så i et tidligere studium hadde menigheten i Korint store problemer.

Hvilke prinsipper skisserer Paulus i 1 Kor 3,5–11; 12,1–11 og 2 Kor 10,12–15

for helbredelse og gjenopprettelse, som jo er så viktig for vekkelse og

reformasjon?

I disse avsnittene skisserer apostelen viktige prinsipper for enhet i menigheten. Han peker på at Jesus bruker forskjellige arbeidere til å utføre ulike oppgaver i menigheten, selv om hver enkelt samarbeider for å bygge opp Guds rike (1 Kor 3,9).

Gud kaller oss til samarbeid, ikke konkurranse. Han har gitt hver enkelt ga-ver for at de skal samarbeide om tjenesten i Kristi legeme og tjene fellesskapet (1 Kor 12,11). Det finnes ikke større eller mindre gaver. Det er bruk for alle i Kristi menighet (1 Kor 12,18–23). Våre gudgitte gaver er ikke stas. Den hellige ånd har gitt dem så vi skal tjene andre.

Det er uklokt å sammenligne seg med andre, for det gjør oss enten motløse eller arrogante. Hvis vi tror andre er mye «bedre» enn oss, vil vi bli fortvilet når vi sammenligner oss med dem. Hvis vi tror at vårt arbeid for Kristus er mer effektivt enn andres arbeid, blir vi stolte. Begge disse holdningene dreper vårt arbeid for Kristus. Når vi arbeider i den innflytelsessfæren Kristus har gitt oss, finner vi glede og tilfredshet i å vitne om Kristus. Vårt arbeid utfyller det andre gjør, og menigheten gjør fremskritt for Guds rike.

Kan du komme på noen som har gaver i tjenesten som har gjort deg misun-

nelig? Og hvor ofte har du vært stolt over dine gaver i sammenligning med

andre? Poenget er at Paulus er bekymret for noe som alltid vil finnes blant

falne vesener. Uansett hvilken side vi tilhører: Hvordan kan vi tilegne oss de

uselviske holdningene som skal til for å unngå disse fallgruvene?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRA GNISNINGER TIL TILGIVELSE

Hva er tilgivelse? Er det en rettferdiggjørelse av oppførselen til folk som har gjort oss grusomt urett? Er min tilgivelse avhengig av overtrederens omven-delse? Hva om den jeg er opprørt over, ikke fortjener min tilgivelse?

Hvordan hjelper disse tekstene oss å forstå bibelsk tilgivelse? Rom 5,8–11;

Luk 23,31–34; 2 Kor 5,20.21; Ef 4,26–30.

Kristus tok initiativet og forsonte oss med seg selv. «Guds godhet driver deg til omvendelse» (Rom 2,4). I Kristus ble vi forsonet med Gud mens vi ennå var syndere. Det er ikke vår omvendelse og bekjennelse som skaper forsoning, men Kristi død på korset. Det er opp til oss å godta det som ble gjort for oss.

Det er sant at vi ikke kan få tilgivelsens velsignelser før vi bekjenner våre synder. Men dette betyr ikke at vår bekjennelse skaper tilgivelse i Guds hjerte. Tilgivelsen var i hans hjerte hele tiden. Nei, bekjennelsen gjør at vi kan motta tilgivelsen (1 Joh 1,9). Bekjennelsen er viktig, ikke fordi den endrer Guds hold-ning til oss, men fordi den endrer vår holdning til ham. Når vi gir etter for Den hellige ånds overbevisende kraft så vi vender om og bekjenner vår synd, blir vi forvandlet.

Tilgivelsen er også viktig for vårt eget åndelige velvære. Dersom vi unnlater å tilgi dem som har gjort urett mot oss, selv om de ikke fortjener tilgivelse, kan det skade oss mer enn det gjør dem vondt. Hvis noen har gjort urett mot deg og smerten verker i deg fordi du ikke klarer å tilgi, lar du dem gjøre deg enda mer vondt.

Tilgivelse er å slippe en annen fri fra vår fordømmelse fordi Jesus har unntatt oss fra sin fordømmelse. Det rettferdiggjør ikke andres atferd mot oss. Vi kan la oss forsone med en som har gjort urett mot oss fordi Kristus forsonte oss med seg selv da vi gjorde ham vondt. Vi kan tilgi fordi vi er tilgitt. Vi kan elske fordi vi er elsket. Tilgivelse er et valg. Vi kan velge å tilgi på tross av den andres handlinger og holdninger. Dette er i sannhet Jesu ånd.

Hvordan kan vi lære å tilgi andre ved å fordype oss i den tilgivelsen vi har i

Kristus?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRA BITTERHET TIL FORSONING

Les Matt 18,15–17. Hvilke tre skritt skisserer Jesus for oss som kan hjelpe

oss å løse konflikter når et annet menighetsmedlem har gjort oss urett?

Hvordan skal vi bruke disse ordene i en moderne sammenheng?

Jesu ønske da han ga dette rådet, var å begrense konflikten mest mulig. Han vil at de to det gjelder skal løse problemet. Derfor sier han: «Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd» (Matt 18,15). Etter som antall involverte i en konflikt øker, blir striden mer innbitt. Folk tar parti, og kamplinjene trekkes opp. Men når kristne forsøker å gjøre opp mellom seg i det stille og i kristen kjærlighet og gjensidig forståelse, blir stemningen preget av forsoning. Den hellige ånd kan samarbeide med dem mens de prøver å løse sine uoverensstemmelser.

Det hender man ikke når fram med oppfordringer om å løse konflikten. Da ber Jesus oss ta med en eller to andre. Dette andre skrittet i forsoningsproses-sen må alltid etterfølge det første skrittet. Hensikten er å bringe folk sammen, ikke drive dem lengre bort fra hverandre. Den eller de to som blir med den for-nærmede part skal ikke være med å bevise hans eller hennes påstand eller delta i anklagene mot den andre personen. De kommer som rådgivere og bønnepart-nere og skal i kristen kjærlighet og medfølelse bidra til å føre dem sammen som har kommet bort fra hverandre.

Det hender at alle forsøk på å løse problemet slår feil. I så fall skal saken legges fram for menigheten, sier Jesus. Han taler ikke om å avbryte gudstje-nesten sabbats morgen med en sak om en personlig konflikt. Hvis de to første skrittene ikke har bidratt til forsoning, er menighetsstyret den rette instans. Igjen er Kristi mål forsoning. Det er ikke å klandre den ene parten og renvaske den andre.

«La ikke krenkede følelser få utvikle seg til hat. La ikke såret bli betent og bryte ut i giftige ord som smitter tilhørernes sinn. La ikke bitre tanker fortsatt få fylle ditt og hans sinn. Gå til din bror og tal ydmykt og oppriktig med ham om saken.» – Evangeliets tjenere, side 369 [GW 499].

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Når misjonsarbeiderne har Kristus i sitt hjerte, når all egenkjærlighet er død, når det ikke er noen rivalisering eller kamp om førsteplassen, når det er samhold og de helliger seg så den gjensidige kjærlighet blir sett og følt, vil Den hellige ånd bli utøst over dem, for hans løfter svikter aldri.» – På fast grunn, 1. bok, side 172 [1SM 175].

«Hvis vi står med Kristus som vår tilflukt på den store Herrens dag, må vi legge bort all misunnelse, all kamp om å være størst. Slike vanhellige trekk må vi rive opp med rot, så de ikke kan igjen dukke opp igjen. Vi må stille oss helt og fullt på Herrens side» – Last Day Events, side 190.

Spørsmål til drøftelse1. Les Kol 3,12–17 sammen. Snakk om de kristne egenskapene Paulus

oppfordrer menigheten i Kolossai til å søke. Hvorfor er disse kvalitetene

grunnlaget for all konfliktløsning? Hvordan hjelper de oss å følge de

prinsippene Jesus skisserer i Matt 18,15–18?

2. Se igjen på Kol 3,12–17 og det disse versene lærer. Hvorfor er dette helt

avgjørende for den vekkelse og reformasjon som vi trenger så sårt til i

menigheten?

3. Hvis vi ser på Syvendedags Adventistsamfunnet som helhet, hva er det

da som først og fremst stenger for den vekkelse og reformasjon som er

nødvendig for å nå verden? Er det læren? Nei, den har Gud gitt oss for at

vi skal forkynne den for verden. Problemet er oss selv, våre mellommen-

neskelige forhold, vår sjalusi, vår krangling, egoisme og ønske om å

være størst og en hel rekke andre ting. Hvorfor må du, ja du, ikke de ved

siden av deg i stolen og ikke presten, men du selv, be om Den hellige

ånds kraft til å gjennomføre de endringene som må til før vi får se vek-

kelse og reformasjon i hele menigheten?

M ISJONSFORTELLING


mennesker og ligger ved Svartehavet.

over 100 år. I dag er det 7600 adventis

ter i landet.

om Bulgaria

21 . september

ET ARBEID I TROLitteraturevangelister, Bulgaria

En gruppe spente ungdommer sto og ba. De skulle dekke en by i Bulgaria med

kristen litteratur. Det hadde ingen gjort før.Lukash tok mot til seg og gikk til sentrum.

"Gud, gå med meg, jeg er så uerfaren," ba hun.

Bøkene føltes som bly der de gikk fra butikk til butikk. "Kan jeg få se boken din," spurte en ung mann. Overrasket ga hun ham Slektenes håp. Han bladde i den. "Jeg tar den," sa han. Så spurte han henne ut om menigheten hennes. "Jeg vil gå dit og lære om Jesus," sa han. Lukash solgte ham boken og tok imot adressen hans. Hun smilte bredt og lovte å be for ham.

Da den unge mannen gikk sin vei, visste Lukash at Gud hadde gått med henne, og det ville han fortsette med.

Mimi og Albena trasket gjennom de hullete gatene og prøvde å styre skuffelsen. De hadde ikke solgt noe den dagen. Det lå et apotek på Mimis side av gaten. De hadde ikke fått solgt noen av helsebøkene på de andre apotekene, men Mimi gikk inn likevel.

"Jeg er ikke interessert i helsebøker," sa farmasøyten. "Men har du noe åndelig?" "Å ja," sa Mimi og fant fram Slektenes håp, Mot historiens klimaks og flere andre. Apotekeren kjøpte seks bøker og ba om adressen til kirken. I dag holder de kontakten over nettet, og farmasøyten sier hun leser Mot historiens klimaks og er betatt av den.

Et salg er ikke alltid høydepunktet. Det vet Jordan. Han sto og ventet på en buss tilbake til byen en dag etter en fjelltur. Han begynte å prate med en middelaldrende kvinne som het Camilla.

Da det viste seg at bussen ikke kom, gikk hele gruppen til byen for å ta en annen buss. Mens de gikk, begynte Camilla å spørre Jordan om troen hans.

Samtalen fortsatte på bussen. Camilla ba Jordan komme og besøke familien hennes i byen. Snart kom han regelmessig. Camilla har begynt å be, og Jordan er sikker på at hun vil overgi seg til Gud snart.

Bakgrunnsstoff Matt 28,18–20; Jak 5,7.8; Sak 10,1; Matt.3,11; Åp 18,1; 19,11–16.

Minnevers«Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på

den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet

og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene

sterke, for Herren kommer snart» (Jak 5,7.8).

Å forkynne evangeliet i de tre englebudskapene for hele verden kan fortone seg som umulig. Selv om Syvendedags Adventistsamfunnet er i sterk vekst, holder vi ikke tritt med befolkningsveksten. Det er flere områder av verden hvor navnet «syvendedags-adventist» (for ikke å snakke om budskapet) er ukjent.

Dette reiser spørsmål som: Kan evangeliet forkynnes for hele verden i vår tid? Kommer det et uventet gjennombrudd som vil øke takten på forkynnelsen av de tre englebudskapene dramatisk? Det er alltid én ting man skal huske når vi tar opp dette emnet: Det er Guds misjonsoppdrag, og han vil fullføre det. Men vi må ikke glemme at vi er kalt til å fylle en rolle i det endelige arbeidet.



Vekkelsen vi er lovt: Guds verk fullført

KRAFTEN SOM BLE LOVET

Misjonsbefalingen i Matt 28,18–20 inneholder et løfte. Hva innebærer

det, hva betyr det i praksis, og hvordan kan vi finne trøst i det? Hvorfor er løf-

tet så viktig for oss?

Disiplene forkynte ikke i egen kraft, men i Kristi kraft. Ifølge Paulus ble evan-geliet forkynt for enhver skapning under himmelen i løpet av noen få tiår (Kol 1,23). Noen vil sikkert lure på akkurat hva Paulus mente, men det står ikke til å nekte at evangeliet hadde sterk fremgang i det første århundret. Det forandret verden. Kristus lovet sine disipler at han ville «sende over dere det som min Far har lovet», og de skulle få «kraft fra det høye» (Luk 24,49). Han la til: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8).

Uansett hvor utfordrende oppgaven er, står Guds løfter fast. Da Jesus sa at «dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24,14), var det et løfte. Å skulle for-kynne evangeliet for hele verden kan virke umulig, men Guds kraft overvinner alle hindringer. Hvert menneske på jorden vil få en sjanse til å høre og forstå Guds budskap om kjærlighet og sannhet før Herrens gjenkomst (se Åp 18,1).

«Jeg så engler haste fram og tilbake i himmelen, stige ned til jorden og opp igjen til himmelen, for å gjøre forberedelser til en viktig begivenhet. Deretter så jeg at en annen mektig engel fikk i oppdrag å stige ned til jorden for å forene sin røst med den tredje engel og gi kraft og styrke til hans budskap. Engelen fikk stor kraft og herlighet, og mens han steg ned, ble jorden opplyst av hans herlighet. Lyset som fulgte denne engelen, skinte overalt.» – Herren har vist meg, side 254 [EW 254, 255].

Gud vil fullføre sitt verk. Han vil utøse sin Ånd med stor kraft og oppnå det som synes umulig med all menneskelig planlegning.

Hvordan kan du være et bedre vitne for Herren der du bor? Hvordan kan du

bidra til oppfyllelsen av Matt 24,14?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



HØSTREGNET OG VÅRREGNET

Både Det gamle og Det nye testamentet bruker vannsymbolikk for å skildre Den hellige ånd. Profeten Jesaja siterer Herrens ord: «Jeg øser vann over det tørste ... Jeg øser min Ånd over din ætt» (Jes 44,3). Han bruker et vanlig hebraisk litterært virkemiddel som kalles parallellisme. Den andre setningen i avsnittet forklarer den første. Profeten Joel bruker også dette bildet. Gud lover å vanne Israels marker og sier: «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker» (Joel 3,1). Jesus bruker symbolet om Den hellige ånd (Joh 7,37–39).

Hvilke to symboler benytter disse tekstene for å beskrive utgytelsen av

Den hellige ånd? Joel 2,21–24; 3,1–5; Jak 5,7.8. Hvordan skal vi forstå hva de

betyr?

I bibelsk tid pløyde og sådde man fra midten av oktober, kort tid etter tidlig-regnet. Dette tidligregnet fikk frøet til å spire og skaffet næring til den første veksten. Senregnet kom på slutten av våren og modnet avlingen så den kunne høstes inn. Kornhøsten foregikk om våren og ble etterfulgt av frukthøsten om sommeren og høsten.

Gud bruker høstregn og vårregn som symboler på to måter. Åndens tid-ligregn falt på disiplene på pinsefestens dag for å innlede den kristne misjon. Senregnet vil bli utøst over Guds menighet i den siste tid når hans misjon på jorden skal fullføres. Begrepet «tidligregn» viser også til Guds Ånds daglige gjerning med å overbevise, undervise, veilede, og dyktiggjøre hver enkelt tro-ende. «Senregnet» brukes for å beskrive en spesiell utgytelse av Guds hellige ånd over Kristi menighet like før Jesus kommer.

«Som bilde brukte de tidligregnet og senregnet, som i Østens land faller når kornet sås og høstes inn. Utøsingen av Ånden i aposteltiden var innledningen til tidligregnet og de mektige resultatene som fulgte. ...

Men når den siste innhøstingen nærmer seg, er menigheten lovt en særskilt tildeling av åndelig velsignelse som en beredelse for Menneskesønnens komme. Denne utøsing av Ånden sammenliknes med senregnet, og det er denne ekstra kraft kristne må be høstens herre om å sende når tiden for vårregnet er inne.» – Alfa og Omega, bind 6, side 41 [AA 54, 55].

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FORUTSETNINGER FOR SENREGNET

Hva sier disse tekstene om den forberedelsen som er nødvendig for å motta

hele Den hellige ånds kraft? Apg 1,14; Sak 10,1; Apg 3,18–20; 4,31; Sal

119,25; Joh 6,63.

Skriften oppfordrer oss til å be Gud om Den hellige ånd (Luk 11,13). Disiplene trodde Kristi løfte, ventet i samlet flokk og ba om Åndens utgytelse (Apg 1,8.14). Når Gud oppfordrer oss til å be om Den hellige ånd, er det ikke fordi han har noe imot å gi oss Ånden, men fordi vi ikke er forberedt på å motta den. Når vi ber om Den hellige ånds utgytelse, virker Gud i vårt hjerte så vi får en dypere omvendelse. Bønn i små grupper sammen med andre medlemmer skaper større enhet og fellesskap. Både bønn og bibelstudium gjør sinnet mot-takelig for Den hellige ånd i vårt liv.

Hva er det naturlige resultatet av åndelig fornyelse i vårt liv? Hva er resultatet

av all åndelig vekkelse og reformasjon? Sal 51,12–15; Apg 4,13.20; 5,33; 8,4.

All åndelig vekkelse og ekte reformasjon gir oss et klart ønske om å vitne. Når hjertet er fylt av dyp takknemlighet for alt Jesus har gjort for oss, da kan vi «ikke la være å tale om det vi har sett og hørt», som Peter og Johannes (Apg 4,20). Den hellige ånds utøsing i tidligregnet på pinsedagen, ga disiplene kraft til å vitne på en mer virkningsfull måte. Deres vitnesbyrd var så mektig at en opprørsk gjeng i Tessalonika skrek at «disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også» (Apg 17,6).

Akkurat som utgytelsen av Den hellige ånd på pinsedagen satte disiplene i stand til å vitne sterkt for sine samtidige, vil utgytelsen av Den hellige ånd med senregnets kraft sette Guds menighet i stand til å nå verden i den siste tid. Det vil kreve intet mindre enn senregnets kraft å fullføre Guds verk på jorden, og Gud tilbyr ikke mindre enn det. Himmelens mest dyrebare gave tilbys uten begrensning for å fullføre den viktigste oppgaven Gud noen gang har betrodd menigheten.

De første disiplene snudde verden «opp ned» med sin forkynnelse og sitt

vitnesbyrd. Hvorfor sies ikke det samme om oss?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ILDDÅPEN

Både Det gamle og Det nye testamentet bruker en rekke symboler, for eksem-pel vann, vind og olje, for å beskrive Den hellige ånds verk. Døperen Johannes knytter et annet bilde, ild, til Den hellige ånds verk (Matt 3,11; Luk 3,16).

Mange har misforstått Johannes. Det står ikke: «Han skal døpe dere med Den hellige ånd eller ild.» Det står: «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.» Det andre uttrykket: «og ild» forklarer det første uttrykket, «Den hel-lige ånds dåp». Åndens dåp er ilddåpen. Ordet dåp brukes 80 ganger i Det nye testamentet og betyr full neddykking.

Les disse tekstene og beskriv hva ildsymbolikken står for i Bibelen. 2 Mos

3,2–4; 24,17; 1 Kong 18,24; Mal 3,2.3; Apg 2,1–4; Hebr 12,29.

Ild er et symbol på Guds storhet, nærvær og makt, slik det kommer til uttrykk i Den hellige ånds verk. Å bli døpt med ild er å være omsluttet av Guds nærvær i Den hellige ånd for å vitne om hans makt. Moses møtte Gud ved den bren-nende busken, og så forlot han Guds herlighet for å vitne for farao. Elia vitnet for Israel på Karmelfjellet. Da ildtungene falt på pinsedagen, vitnet disiplene på språk de aldri før hadde talt. Dåpen i Den hellige ånd er å være omsluttet av Guds nærvær og kraft slik at vi kan vitne effektivt om hans storhet. Og i jordens siste tid vil Guds folk være omsluttet av hans nærvær, fylt av hans kraft og bli sendt ut for å vitne for verden om hans storhet.

Jorden blir fylt av kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker hav-bunnen» (Hab 2,14). I et profetisk syn så Johannes en Guds engel komme ned fra himmelen, og «jorden ble opplyst i glansen fra ham» (Åp 18,1).

Guds stråleglans, hans kjærlighet, vil bli åpenbart ved Den hellige ånds kraft for et ventende univers. Hvert menneske på jorden vil få mulighet til både å høre og forstå Guds siste budskap.

Guds herlighet, som er hans kjærlighet, vil bli åpenbart for hele verden.

Hvordan kan du her og nå åpenbare denne herligheten i ditt liv? Hva vil det

kreve av deg?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



DEN STORE KONFLIKTEN AVSLUTTES

Hele Åpenbaringens bok kan oppsummeres med noen få ord: Jesus vinner, Satan taper.

Les Åp 12,17; 17,13.14; 19,11–16. Hva er hovedbudskapet i disse versene?

Her er gode nyheter: Den samme Jesus som beseiret Satan på korset, skal komme igjen og overvinne helvetets makter og sette en stopper for alt det onde (Åp 19,19–21; Esek 28,18.19). Ondskapen skal ikke få det siste ordet. Fattigdom og pest skal ikke få det siste ordet. Sykdom og lidelse skal ikke få det siste ordet. Kaos og forbrytelser skal ikke få det siste ordet. Sykdom og død skal ikke få det siste ordet.

Det skal Gud. I mellomtiden gjør Faderen, Sønnen og Den hellige ånd alt for å nå hver

enkelt. Guds hjerte verker for en tapt verden. Snart skal hans folk åpenbare Jesu utrolige nåde og sannhet for verden, både i ord og gjerning.

Selvfølgelig vil Satan gjøre alt i sin makt for å motarbeide dette vitnesbyr-det. Den endelige krisen vil slå inn over verden. Jesus vil utøse sin Ånd med senregnets kraft, og Guds verk på jorden vil bli fullført.

«Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. Tusener av røster overalt på jorden forkynner varselsbudskapet. Mirakler blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende.» – Alfa og Omega, bind 8, side 116 [GC 612].

Guds verk på jorden er fullført. Jesus kommer. Hele himmelen og jorden gleder seg. Det finnes ikke noe viktigere enn å få oppleve en gjenoppliving av Guds nåde i vårt hjerte dag for dag og invitere Guds hellige Ånd så vi kan dan-nes etter hans bilde (1 Joh 3,1–3).

Verden går i oppløsning. Hvem kan ikke se det? Det viktigste er å åpne hjer-

tet for Jesus og be om sårt tiltrengt vekkelse og reformasjon, ikke bare for

hver enkelt, men for menigheten som helhet? Hva ville skje hvis vi var helt

overgitt til ham og til å spre dette budskapet til verden?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbe-visning Guds Ånd gir. Bevisene er gitt tidligere. Frøet er sådd. Nå skal det spire og bære frukt. Litteraturen som misjonsarbeidere har spredt ut, har gjort sin virkning. Men mange av dem som ble påvirket, er blitt hindret i å forstå sann-heten fullt ut eller rette seg etter den. Nå trenger lysstrålene igjennom overalt. Sannheten blir klarere, og oppriktige mennesker bryter de stengsler som har holdt dem tilbake. Hverken familiebånd eller menighetstilknytning kan lenger hindre dem. Sannheten betyr mer enn alt annet. Tross alle krefter som har alli-ert seg mot sannheten, går mange over på Herrens side.» – Alfa og Omega, bind 8, side 116 [GC 612].

Spørsmål til drøftelse1. I sitatet ovenfor skrev Ellen White: «Budskapet blir ikke forkynt så mye

ved argumenter som ved den dype overbevisning Guds Ånd gir.» Snakk

sammen om hva dere tror det betyr. Hva betyr det ikke? Vårt budskap er

veldig logisk og rimelig, og det er mye som taler for det. Så hvordan skal

vi forstå det hun sier?

2. Hvilken åndelig anvendelse har de løftene Gud ga til sitt folk i Det gamle

testamentet for menigheten i dag? 5 Mos 11,13–18; Hos 6,1–3; 10,12.

3. Stephen Hawking, som er en av verdens største vitenskapsmenn, har

karakterisert forestillingen om et liv etter døden som «eventyr for mørk-

redde folk». Hvorfor viser en slik uttalelse bare hvor viktig og fullt av

håp vårt budskap er for en verden som hverken kjenner Gud eller hans

kjærlighet?

4. Selv om vi ikke vet når Jesus kommer tilbake, ser vi frem til det og at vår

syndsyke verden skal ta slutt og en ny og syndfri verden skal overta.

Det er derfor vi mener at vekkelse og reformasjon er så avgjørende for

oss som et folk, og det er grunnen til at våre ledere legger vekt på dette.

Men det vil ikke skje uten Den hellige ånds verk i vårt hjerte, og ikke

før vi som enkeltindivider tar et bevisst valg om å overgi oss til Herren

fullt og helt. Hvordan kan vi, uten å dømme eller sammenligne oss med

andre, gjøre vårt for å oppmuntre hverandre til å være forberedt på Den

hellige ånds verk i vårt liv?



M ISJONSFORTELLING


Fremtidige prosjekter

Det fjerde kvartalet fokuserer på Den transeuropeiske divisjon. Prosjektene omfatter elevbygning

på Newbold College i England, et evangelisk senter i Aten i Hellas, Bible 3D evangelisk integra

man spesielt arbeider for barn fra fødsel til tidlig tenåringsalder.

28 . september

TRETTENDE SABBAT

Gud blir æret når vi bruker våre talenter og åndelige gaver for å vinne andre for Jesus. Dette kvartalet har vi hørt hvordan innvandrermedlemmene i en menighet utenfor Lisboa i Portu-

gal arbeider for lokalsamfunnet. De gir ikke bare fysisk hjelp, men også åndelig støtte. På grunn av deres kjærlighet vokser menigheten.

Medlemmene trenger plass til å lagre maten, klærne og husholdningsvarene de mottar til utdeling blant dem som trenger det. De vil bygge et velferdssenter. Dessuten trenger de klasserom der de kan lære folk å takle stress og overvinne tobakken og undervise de unge om hvordan de kan leve et rikt og ansvarlig liv. De trenger sin egen kirkesal hvor gudstjenesten ikke forstyrrer naboene i blokken der de holder til nå.

Vi har også hørt om romanifolket i Bulgaria. Menigheten i Vest-Bulgaria har gudstjenester i en leilighet der stolene står tett i tett. Det er nesten ikke plass til å røre seg, og ståplasser må man ut i gangen for å finne. De har møter flere ganger i uken, og kirken er alltid full. De må også synge dempet, for naboene liker ikke å bli forstyrret av sangen på fredagskvelder, sabbats morgen eller under midtukemøtene.

Vi gleder oss også over INRI-veien, arbeidet for å bevare adventistungdommer i menigheten og introdusere andre unge til adventfamilien i Tsjekkia. Vennskap motiverer. Mange unge men-nesker har vendt tilbake til menigheten, og andre har oppdaget menigheten gjennom dette.

I dag kan vi styrke våre søsken i disse inter-europeiske landene i deres bestrebelser på å være Guds hender for dem som trenger hjelp, hans hjerte for dem som er uten håp, hans kjærlighet for dem som ikke er elsket. La oss gi et rundhåndet offer denne 13. sabbaten så arbeidet deres kan føres videre. Og la oss også ta etter deres eksempel og bruke våre egne talenter til å føre andre inn i vårt trosfellesskap.

[Offeret tas opp]

`Qw"x>"zx�q"`=C"�+`{`=/�Q

Pro

sjek

ter:

Lis

bo

a i P

ort

uga

l-

lige

un

iver

site

ter

i Tsj

ekki

a o

g S

lova

kia

M

enig

hete

r G

rupp

er

Med

lem

mer

Fo

lket

all

Øst

erri

ke

49

9 39

71

8 42

0 00

0B

ulga

ria

12

3 21

8 74

31

7 47

6 00

0Ts

jekk

ia o

g Sl

ovak

ia

184

45

9688

15

660

000

Fran

sk-b

elgi

ske

14

9 27

15

254

76

071

000

Ital

ia

109

23

9518

61

261

000

Nor

d-Ty

skla

nd

345

16

19 6

28

47 2

45 0

00Po

rtug

al

97

26

9249

10

782

000

Rom

ania

10

92

258

66 8

67

21 8

48 0

00Sø

r-Ty

skla

nd

220

14

15 4

20

34 5

10 0

00Sp

ania

10

8 40

16

338

47

043

000

Svei

ts

50

5 43

77

7 92

6 00

0

Sum

(pe

r 9/

2012

) 25

26

681

177

741

388

242

000

SOLENEDGANG FREDAG KVELD I 2013 DATO OSLO KRISTIANSAND BERGEN TRONDHEIM TROMSØ

Januar 4 15.30 15.55 15.47 14.54 – 11 15.43 16.07 16.01 15.11 – 18 15.59 16.21 16.17 15.31 13.09 25 16.16 16.37 16.34 15.52 13.58 Februar 1 16.34 16.53 16.53 16.14 14.38 8 16.52 17.10 17.12 16.36 15.14 15 17.10 17.27 17.30 16.58 15.47 22 17.28 17.44 17.49 17.19 16.18 Mars 1 17.46 18.00 18.07 17.40 16.48 8 18.04 18.16 18.25 18.01 17.16 15 18.21 18.32 18.42 18.21 17.44 22 18.38 18.48 19.00 18.41 18.12 29 18.55 19.04 19.17 19.01 18.40 April 5 20.12* 20.19* 20.34* 20.21* 20.08* 12 20.29 20.35 20.52 20.42 20.38 19 20.46 20.51 21.10 21.02 21.09 26 21.03 21.07 21.27 21.24 21.43 Mai 3 21.21 21.22 21.45 21.45 22.21 10 21.38 21.38 22.03 22.07 23.07 17 21.54 21.53 22.20 22.28 – 24 22.10 22.07 22.36 22.49 – 31 22.24 22.19 22.50 23.09 – Juni 7 22.35 22.28 23.02 23.25 – 14 22.42 22.35 23.09 23.36 – 21 22.45 22.38 23.13 23.41 – 28 22.44 22.37 23.11 23.38 – Juli 5 22.39 22.33 23.06 23.28 – 12 22.29 22.25 22.56 23.13 – 19 22.17 22.14 22.43 22.55 – 26 22.02 22.00 22.27 22.35 00.24 August 2 21.45 21.45 22.10 22.13 23.09 9 21.27 21.29 21.51 21.50 22.23 16 21.07 21.11 21.31 21.27 21.44 23 20.47 20.58 21.11 21.03 21.09 30 20.26 20.33 20.49 20.39 20.34 September 6 20.05 20.13 20.28 20.15 20.01 13 19.44 19.53 20.06 19.50 19.29 20 19.23 19.33 19.45 19.26 18.57 27 19.02 19.13 19.23 19.02 18.25 Oktober 4 18.41 18.53 19.02 18.38 17.53 11 18.20 18.34 18.41 18.14 17.21 18 18.00 18.15 18.20 17.51 16.49 25 17.40 17.57 18.00 17.28 16.17 November 1 16.21* 16.40* 16.41* 16.05* 14.43* 8 16.04 16.24 16.23 15.44 14.09 15 15.48 16.09 16.07 15.25 13.31 22 15.35 15.57 15.53 15.07 12.46 29 15.24 15.48 15.42 14.52 – Desember 6 15.16 15.41 15.34 14.40 – 13 15.12 15.38 15.30 14.34 – 20 15.13 15.40 15.30 14.34 – 27 15.18 15.44 15.36 14.39 –

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: http://www.hvafor.no/kategorier/oppslag/492-nar-er-soloppgang-og-solnedgang

*Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 31. mars og 27. oktober.

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER

Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer.

Siden vi nå har oversatt alt materiell til norsk vil vi fra år 2013 bruke samme årgang som den engelske versjonen. Flere har etter-lyst muligheten for å kunne bruke norsk og engelsk om hverandre, og nå er dette mulig.

I 2013 brukes årgang B for alle aldersgrupper.

GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte:

Minsten, 0–2 årSmårollingene, 3–5 årMiniorene, 6–9 årPower Points, 10–13 årReal Time Faith, 14–16 år(Lærerheftet for Real Time Faith er på engelsk.)

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på

[email protected] eller til ordrekontoret

på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER

4. KVARTAL 2013: HelligdommenForfatteren av bibelstudieheftet for dette kvartalet er Martin Pröbstle fra Østerrike. Han jobber ved Bogenhofen og er professor i teologi med spesialfelt hebraisk bibel. I introduksjonen til bibelstudet for fjerde kvartal, hevder han at den største åpen-baringen av Guds kjærlighet og karakter er Jesu død på korset. For å hjelpe oss å bedre forstå hva dette offeret betydde, fikk Gud israelittene til å lage en helligdom, som en kopi av den himmelske helligdommen. De konkrete og praktiske illustrasjo-nene som Gud har gitt oss gjennom helligdommen kan hjelpe oss til å forstå Guds hjerte og tanke for oss mennesker. Dette kan igjen gi oss et nærmere forhold til Jesus og Gud.

Lekse 1: Helligdommen i himmelenBibeltekster: Jer 23,23-24, Sal 89,15, Åp 4-5, Hebr 8,1-2 og 5 Mos 25,1Minnevers: 1 Kong 8,49

Lekse 2: Himmel på jordBibeltekster: 1 Mos 1,31-2,3, 2 Mos 39,32 og 43, 2 Mos 25,9, Heb 8,5, Joh 2,19-21, 1 Kor 3,16-17, Åp 21,1-22Minnevers: Heb 8,5

1. kvartal 2014: Disippelskap2. kvartal 2014: Kristus og loven3. kvartal 2014: Jesu undervisning4. kvartal 2014: Jakobs brev

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN

Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet!

Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en fore-spørsel til [email protected]. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudie-heftene kan lastes ned gratis på: www.bibelstudier.no

Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOLhttp://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschoolSHARING SCRIPTUREhttp://www.sabbathschoolteacher.orgSABBATH SCHOOL UNIVERSITYhttp://www.sabbathschoolu.orgADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia)http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4ANDROID APPhttp://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspxIPHONE AND IPAD APPhttp://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskole-klasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:

– Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe?– Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på?

I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørs-mål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventu-elt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen.

Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde.

Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørs-målet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon.

Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig.

Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: [email protected] Tlf. 32 16 16 75

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater

Norsk Bokforlag A

SPostboks 1033529 R

øyse

Innhold 1. Vekkelse: Vårt største behov (6. juli) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2. Bønn: Vekkelsens pulsslag (13. juli) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

3. Ordet: Vekkelsens grunnvoll (20. juli) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

4. Vitnet og tjenesten: Vekkelsens frukt (27. juli) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

5. Lydighet: Vekkelsens frukt (3. august) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

6. Bekjennelse og omvendelse... (10. august) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

7. Enhet: Vekkelsens bånd (17. august) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

8. Dømmekraft: Vekkelsens sikkerhetsventil (24. august) . . . . . . . . 64

9. Reformasjon: Vekkelsens resultat (31. august) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

10. Reformasjon: Vilje til å vokse og forandre seg (7. september) 80

11. Reformasjon: Nye tanker (14. september) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

12. Reformasjon: Reparere forhold (21. september) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

13. Vekkelsen vi er lovt: Guds verk er fullført (28. september) . . 104

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Documents

Bibelstudier 2013 - 3. kvartal