BF Årsrapport 2010

2010Bremnes FrYserIÅRSMELDING

Vekst og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Growth and development . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

«Look to nature» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

I bresjen for ei berekraftig laksenæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Først i 1937 — fremst i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Frå start til mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Settefisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Matfisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Slakteri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Foredling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Ein bit av Bremnes i verda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Sal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Bremnes Fryseri er i dag eit holdingselskap, og eig selskapa Bremnes Seashore og Kald Fisk som tek seg av settefiskproduksjon, matfiskproduksjon, slakting, pakking og foredling, samt innovativ nytenking. Bremnes Fryseri eig og delar av sals- og distribusjonsselskapa Salmon Brands (49 prosent) og Ocean Quality (40 prosent).

Auka produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Fokus på sal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Bremnes — inspirerar verda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Lokasjonskart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Våre viktigaste ressursar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Styret og leiargruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Styret si årsmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Resultatrekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Nøkkeltal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Kontantstraumoppstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Revisor si melding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Innhald

Laks er sunn og god mat, og laks frå Bremnes Fryseri er i verdsklasseINGRID ESpELID HOvIG

2010 vart endå eit rekordår både for norsk oppdrettsnæring og for Bremnes Fryseri. Gode prisar på laksen og høg produksjon gjorde at konsernet fekk sitt beste år nokosinne, målt både i lønsemd og produksjon. Konsernet hadde også ei flott og spennande utvikling på mange andre område.

Me er blitt ei anerkjend føregangsbedrift på mange område. Dette fekk me bekrefta i 2010, ved at me vart tildelt to attraktive prisar. På den årlege havbrukskonferansen på Stord blei Bremnes Seashore tildelt aqKva-prisen for innovasjonen og nytenkinga me har vist med utviklinga av Salma. På Haugalandskonferansen vart Bremnes Seashore kåra til Årets bedrift av Haugesundregionens næringsforening. Begge prisane viser at innovasjon, nytenking og fokus på drift og utvikling av tilsette står i fokus og har gitt suksess for Bremnes Seashore.

2010 var eit år med høg aktivitet i alle delar av konsernet. Smoltanlegga våre produserte meir smolt enn nokon gong, og drifta gjekk godt . Dei neste to-tre åra blir ei av hovudoppgåvene våre å utvikla smoltanlegga våre vidare, slik at me kan produsera smolt som er meir tilpassa dagens regime og utfordringar på sjøsida.

Produksjonen av matfisk steig i 2010, med eit samla oppdrett av 23000 tonn laks. Trass i ein del utfordringar, har me medarbeidarar som står på kvar dag og gjer ein fantastisk jobb ute på anlegga. Dette blir det resultat av. I Bremnes Seashore er me opptekne av at miljøpåverknadene frå fiskeoppdrett skal vera så små som moglege. Det vil både miljøet og oppdrettarane tena på. For å styrkja kampen mot lakselusa, starta Bremnes Seashore og fleire andre oppdrettarar i 2010 selskapet Cleanfish. Dette selskapet produserer leppefisk til avlusing i merdane. Saman med dei andre oppdrettsselskapa i regionen har Bremnes Seashore også arbeidd for å få til ei soneforskrift for Hardangerfjorden. Dette fekk me til, og me er glade for at me i 2011 kjem i gang med brakklegging av det første store fjordområdet. Me har store forventningar til at dette vil redusere de biologiske utfordringane betydeleg. Me ser dette samarbeidet som svært viktig, og håpar det positive samarbeidet kan halda fram.

Også i pakkeriet skjedde det mykje positivt i 2010. Me inngjekk to viktige slakteavtalar med AS Bolaks og Fremskridt AS, som sikrar pakkeriet større slaktevolum i 2011. Me starta også bygginga av nytt pakkeri i 2010, og første del av anlegget vil bli teke i bruk i 2011. Ikkje berre vil det nye pakkeriet gje oss ein betydeleg auke i slaktekapasiteten, men det toppmoderne anlegget blir det slakteanlegget i Noreg som vil levera den høgste kvaliteten på laksen. Med denne fabrikken vil Bremnes Seashore få ein reiskap til å auke satsinga vår på kvalitet og kundetilfredsheit.

2010 viste til fulle at den nye foredlingsfabrikken, som blei opna i 2009, fungerer godt. Produksjonen av foredla produkt, som Salma, fersk filet og frosen filet, viser ei fin utvikling.

Bremnes Seashore satsar på høgkvalitetsprodukt. Då er det viktig for oss å nå heilt ut til

sluttkunden. For å få det til, oppretta me i 2010 salsselskapet Ocean Quality i fellesskap med Grieg Seafood. Me starta også ein prosess for å byggja opp ei eiga merkevare kalla «Bömlo» i lag med Metro Cash & Carry i Tyskland. Samarbeidet med Metro fungerer godt, og me har store forventingar til den vidare utviklinga for produkta våre i den tyske marknaden.

At 2010 blei eit godt år for konsernet, skal dei tilsette ha mykje av æra for. Me har dyktige, kreative og flittige medarbeidarar i alle avdelingar. Trivselen blant dei tilsette er høg, og sjukefråværet gjekk ned i 2010. Det ser me som svært positivt. Trivselen til dei tilsette er noko me set høgt.

Med et godt 2010 bak oss, har me også forventningar om at 2011 vil bli godt år for konsernet. Det er venta at prisene på våre produkt vil vera høge i 2011. Spesielt i første halvår. I andre halvår er det forventa en auke i tilbodet av laks, særleg frå oppdrettarar i Chile. Men det vil også vera ein auka i etterspørselen. Dette kjem av at laks er sunn, trendy, miljøvennlig og god mat.

Eg vil takka alle våre tilsette som kvar dag legg ned ein fantastisk innsats og på den måten bidrar til at Bremnes Fryseri er ei verksemd i utvikling og vekst. Tusen takk.

Vekst og utvikling

Olav Svendsen jr.

BREMNES FRySERI 20104

Utdrag, nøkkeltali 1 000 NOK

Sjå full oversikt side 35.

2010 2009 2008

Driftsinntekter 906 242 650 014 475 620

Driftsresultat 202 896 72 089 31 669

Resultat før skatt 184 725 82 282 -10 721

Eigenkapitalprosent 36.9 % 27.7 % 27.5 %

+33,2%

2008 2009

2010

EIGENKapItaLpROSENt:

+39,4%

2008 475 620 000

2009 650 014 000

DRIFtSINNtEKtER:2010 906 242 000

Growth and developmentKey figures (in NOK 1 000) 2010 2009 2008 2007Operating revenues 906 242 650 014 475 620 373 010Operating profit/loss 202 896 72 089 31 669 57 829Financial items -18 171 10 193 -42 391 43 788Pre-tax profit/loss 184 725 82 282 -10 721 101 617Total assets 1027 936 918 934 727 143 622 053Total equity 379 789 254 495 199 669 219 548Net interest-bearing debt 461 136 500 291 392 814 268 808Equity ratio 36.9 % 27.7 % 27.5 % 35.3 %Book value per licence 5 372 5 144 2 821 2 894

Both the Norwegian fish farming industry and Bremnes Fryseri experienced yet another record year in 2010. Good prices for salmon and high production resulted in the best year ever for the group, both in terms of earnings and production. The group also experienced impressive and interesting development in many other areas.

In many areas, we are now recognised as a pioneering company. This was confirmed in 2010 when we were awarded two prestigious prizes. At the annual Aquaculture Conference on Stord, Bremnes Seashore was awarded the aqKva prize for the innovation and fresh thinking we demonstrated in the development of Salma. At the Haugaland Conference, Bremnes Seashore was voted Company of the Year by the Chamber of Commerce for the Haugesund region. Both prizes show that emphasis has been placed on innovation, fresh thinking and focusing on operations and employee development, the recipe for success at Bremnes Seashore.

In 2010, all parts of the group experienced high levels of activity. Our smolt facilities produced record amounts of smolt, and operations ran smoothly. In the next two to three years, one of our main tasks will be to develop our smolt facilities further, which will enable us to produce smolt more in line with the current regime and marine challenges.

In 2010, production of marine growers increased, with a total of 23,000 tonnes of farmed salmon. Despite a number of challenges, our employees give their all every day and do a fantastic job out at the facilities. This generates results. In Bremnes Seashore, we focus on reducing the environmental impacts from fish farming as much as possible. This will benefit both the environment and the fish farms. In 2010, Bremnes Seashore and several other fish farms started the company Cleanfish in order to reduce the prevalence of salmon lice. Cleanfish produces cleaner wrasses for deloucing in the cages. Bremnes Seashore and other regional fish farming companies have worked on establishing a zoning regulation for the Hardanger fjord. This has been achieved, and we are pleased to have started

a fallowing strategy in the first large fjord area in 2011. We have great expectations that this will significantly reduce the biological challenges. We view this collaboration as very important, and hope for the continuation of this positive cooperation.

In 2010, there were many positive developments at the packing plant. We entered into two important harvesting agreements with AS Bolaks and Fremskridt AS, which secures a large harvesting volume for the packing plant in 2011. In 2010, we also started construction of a new packing plant, and the first part of the plant will be ready for use in 2011.The new packing plant will not only significantly increase our harvesting capacity; the state-of-the-art facility will also deliver the highest-quality salmon of all harvesting plants in Norway. In this plant, Bremnes Seashore gets a tool that will sharpen our focus on quality and customer satisfaction.

The cultivation plant that opened in 2009 proved to function well in 2010. The production of processed products such as Salma and fresh and frozen fillets is showing a fine development.

Bremnes Seashore focuses on high-quality products. It is therefore important for us to reach all the way out to the end customer. In order to achieve this, we and Grieg Seafood jointly established the sales company Ocean Quality in 2010. We also initiated a process of promoting our own brand called ‘Bömlo’ together with our largest and most important customer, the German wholesale and retail trading group Metro Cash & Carry. The collaboration with Metro works well, and we have great expectations for the further development of our products in the German market.

Much of the credit for 2010 being a good year for the group lies with the employees. We have skilled, creative and hard-working employees in all departments. Job satisfaction among the employees is high, and sickness absence decreased in 2010. This is very positive. We place a high priority on job satisfaction among employees.

With 2010 behind us, we also expect that 2011 will be a good year for the group. In 2011, prices for our products are expected to be high, especially in the first half of the year. An increase in the supply of salmon is expected in the second half of the year, particularly from fish farms in Chile. But an increase in demand will also occur. This is because salmon is healthy, trendy, environmentally friendly and make for good food.

I wish to thank all of our employees who put in a fantastic effort every day and, in this way, contribute to ensuring that Bremnes Fryseri remains an activity experiencing development and growth. Thank you very much.

Olav Svendsen jr.


Kontroll med heile verdikjeda

Bremnes Fryseri følgjer fisken frå rogn til ferdig slaktefisk. Me fører nøye målingar med settefisken vår, og passar på blant anna vekst og vasskvalitet. Dette er med på å sikra kvalitet gjennom heile verdikjeda.

«Look to nature»

«Look to nature». Sjå til naturen. Det er grunnfilosofien bak lakseproduksjonen til Bremnes Seashore. Heilt frå laksen er rogn til han er vaksen prøver me å kopiera tilhøva i naturen etter beste evne - ut frå det me veit om biologien til villaksen. Målet er å skapa best mogleg fiskehelse og fiskevelferd, to særs viktige byggjesteinar som ligg i botn for heile verksemda vår.

Me startar allereie med rogna, som me plasserer på ein kunstig «elvebotn» av plastsubstrat. Denne liknar på oppvekstmiljøet lakserogna har på elvebotnane ute i naturen.

I settefiskanlegga våre strøymer vatnet berre ein veg. På den måten freistar me å imitera effekten av corioliskrafta, som gjer at vind- og havstraumar på den nordlege halvkula dreier mot høgre.

Bremnes Seashore har oppdrettsanlegg på 21 lokalitetar. Fellesnemnaren for alle desse lokalitetane er gode straumtilhøve og reint, friskt vatn. Me justerer stadig anlegga for å sikra optimal plassering på kvar einskild stad.

For å auka trivselen og betra helsa til fisken vår ytterlegare, er me svært opptekne av å halda tettleiken i merdane låg. Derfor nyttar me merdar som er ekstra store. Resultatet er at merdar med fullvaksen laks består av 99 prosent vatn og berre har ein prosent fisk. I merdane våre med omkrins på 160 meter er fisketettleiken om lag halvparten av det styresmaktene set som krav.

Eit anna særpreg ved oppdrettsverksemda vår, er at me også nyttar ekstra djupe nøter i merdane. På den måten let me fisken sjølv velja kva vassjikt han vil opphalda seg i, og laksen kan symja til den delen av sjøen som har mest optimal temperatur for årstida.

Når ein fisk er sett ut i ei merd, let me han bli der frå han er 100 gram til han er fullvaksen. Me verken sorterer eller flyttar laks frå merdane. På den måten unngår me situasjonar som kan påføra fisken unødig stress.

‘LOOK tO NatuRE’‘Look to nature’ – this is the basic philosophy behind Bremnes Fryseri’s salmon production. From roe to grown salmon, we try to imitate natural conditions as best we can – based on our knowledge of the biology of wild salmon. The goal is to achieve the best possible fish health and welfare, two very important building blocks that form the basis for our entire industry. All our fish farms have good current conditions and clean, fresh water. In addition, we also use extra big and deep nets, which means that the density of fish in the cages is low, and that the salmon can choose to stay where the temperature is best.

%

1fisk99% H20


Me vel ut straumrike lokalitetar som gir reint oksygenrikt vatn til fisken. Store merdar med djupe nøter gir fisken god plass og mogleiken til å velga sin optimale sjøtemperatur. I alt me gjer etterliknar me naturen så godt det lar seg gjera for å få fisken best mogleg. Rein sjø og god plass gir sunn fisk

I bresjen for ei berekraftig laksenæringMed snart sju milliardar menneske på ein planet som består av 70 prosent hav, må me henta mykje av maten vår frå havet dersom me skal greia brødfø heile kloden. I eit slikt perspektiv blir fiskeoppdrett ein viktig bidragsytar til det globale matfatet. Samstundes er det viktig at produksjon av oppdrettsfisk går føre seg med minst mogleg påverknad på det naturlege miljøet i havet. Dette er noko Bremnes Seashore har stort fokus på. I konsernet er me svært opptekne av at produksjonen vår skal vera berekraftig, og me vil vera i teten på dette området. Derfor jobbar me no aktivt for å bli blant dei første oppdrettsverksemdene som oppfyller den komande, internasjonale berekraftstandarden for oppdrett av marine artar (ASC).

I dag utgjer lakselus, rømming og berekraftig fôrproduksjon dei største miljøutfordringane våre. Dette er utfordringar me jobbar hardt med å finna gode løysingar på, både åleine og i samarbeid med andre lakseprodusentar.

Lakselus er eit lite problem for oppdrettslaksen, men kan ha innverknad på villaksbestanden. Difor er det viktig for oss å ha så lite lakselus i merdane våre som mogleg. For å fjerna lusa på ein miljøvennleg måte, nyttar me leppefisk i alle merdar. Bremnes Seashore er også med i fleire organisasjonar der oppdrettarar på Vestlandet samarbeidar om ulike tiltak mot lakselusa. Samarbeidsorganet Lusalaus er eitt døme, der fleire oppdrettsselskap synkroniserer innsatsen i samarbeid med Mattilsynet. Lusalaus har i 2009 og 2010 jobba for å få til brakklegging av større fjordområde ein gong annakvart år. Den første brakklegginga startar våren 2011. Då vert heile Bømlafjorden, Ålfjorden og Skånevikfjorden tømt for oppdrettslaks.

Bremnes Seashore har ein nullvisjon for rømmingar. Me brukar nøter og merdar som er endå meir rømmingssikre enn det standarden krev. Skulle det likevel skje at fisk rømmer, er det viktig å ha ein god beredskap. Gjennom deltaking i Hardangerfjordlauget arbeider me for kortsiktige og langsiktige tiltak som skal sikra ein god beredskap ved rømmingar.

Ein del av fiskebestandane i verda er, eller har vore overutnytta. Saman med styresmakter og fôrleverandørar arbeider Bremnes Seashore for å balansera uttaket av fiskebestandar og betra utnyttinga av fiskeråstoffet som vert brukt til fôr i lakseproduksjon. Me stiller krav til fôrleverandørane våre om at råvarene skal koma frå berekraftige fiskeri. Me samarbeidar også aktivt med fôrleverandørane om å auka ressursutnyttinga, til dømes gjennom å bruka meir avskjer frå annan fiskeproduksjon. Samstundes bidreg auka bruk av vegetabilske råvarer som soya- og rapsolje til at behovet for fiskeråstoff vert mindre.

Lakseoppdrett er den mest effekt ive kjøtproduksjonen me har i dag. Laksen utnyttar fôret betre enn både kylling og gris. Forsking har også vist ei rekkje positive helseeffektar av Omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som er den viktigaste bestanddelen i fiskefôret. Bremnes Seashore har i dag ei god utnytting av dette råstoffet, og Omega-3 «innpakka» i våre lakseprodukt gjev betre effekt på helsa enn Omega-3 innpakka i kapslar.

CHaMpIONING a SuStaINaBLE SaLMON INDuStRyFish farming is an important contributor to the global food supply. At the same time, it is important that the production of farmed fish has as little impact on the natural marine environment as possible. This is something that Bremnes Seashore maintains a strong focus on. The group is very keen to ensure that production is sustainable, and we wish to be at the forefront of this area. Salmon lice, escaping fish and sustainable feed production are our biggest environmental challenges. We work hard to find good solutions to these challenges, both alone and in collaboration with other salmon producers.


Bremnes Fryseri arbeidar kontinuerleg med forsking og utvikling på våre produkt. på denne måten når me stadig nye milepælar når det gjeld utviklinga av høgkvalitets fisk. våre dyktige og engasjerte medarbeidarar er ein føresetnad for å kunna produsera varer av høg kvalitet. Innovasjon gir superfersk fisk

Olav Svendsen var ikkje gamle karen då han som 14-åring byrja å ta i mot tang og tare på kaiane heime i Øklandsvågen i 1937. Faren, Ole Svendsen, skjøna at sonen hadde sans for kjøp og sal, og Olav fekk difor snart ansvar for mottaket av villaks og hummar, som hadde vore grunnlag for drifta i den gamle handelsstaden Øklandsvågen i fleire hundre år. I 1946 vart det sett i gong ei stor utbygging og verksemda vart flytta over vågen til Kvednavikjo.

I åra etter krigen tok Bremnes Fryseri imot makrell, kjøpte utstyr til hermetikkfabrikk og byrja leggja ned makrellrogn på boks. Det var òg mottak av reker, krabbe, størje og sei. Det store pigghåeventyret starta midt på 1950-talet, og skulle vara i nær 30 år. Ved sida

av laks var pigghåen det viktigaste produktet for utviklinga og suksessen til Bremnes Fryseri. Kvednavikjo var på denne tida verdas største pigghåmottak.

Alt på 1950-talet var Olav Svendsen med og forsøkte å klekkja ut aure. Klekkinga gjekk bra. Yngelen kom fram og levde av plommesekken. Lenger kom dei ikkje då, for spesialfôr var enno ikkje på marknaden.

Først på 1960-talet vart klekking av rogn på Goddo og matfiskoppdrett i ein avstengd våg utanfor Øklandsvågen ein suksess. Denne aktiviteten danna grunnlaget for vidare vekst.

Kvernavik ca 1946

Først

Olav Svendsen Sr, ca 1965

i 1937

Olav Svendsen jr 50,00 %

Torild Knarvik 11,67 %

Torbjørg Sæverud 11,67 %

Alvhild Helgesen 8,33 %

Gerd Johansson 8,33 %

Eivind Sæverud 5,00 %

Terje Sæverud 5,00 %

100,00 %

EigararPr. 31.12.2010


I dag er det etterkomarane etter Torbjørg og Olav Svendsen senior som eig 100 prosent av aksjane i Bremnes Fryseri, og som leiar selskapet. Dei har bore med seg, og bygd vidare på pågangsmotet og entusiasmen til gründeren. Det har gjeve resultat. Sidan starten med regnbogeaure på 60-talet, har Bremnes Fryseri gått gjennom ei rivande utvikling. Det som starta i det små har vakse seg til noko stort, og Bremnes Fryseri har vorte ei av dei største privateigde oppdrettsverksemdene for laks i Noreg.

Bremnes Seashore har i dag hand om heile produksjonskjeda for laksen, frå yngel i landbaserte settefiskanlegg, via oppdrett, slakting og foredling, til ferdige produkt som vert distribuert til forbrukaren. Selskapet har ekspandert kraftig dei siste åra, og

konsernet Bremnes Fryseri sysselsette i 2010 totalt 219 personar. Omsetnaden i 2010 var

på over 900 millionar kroner.

Bremnes Seashore har aktivitetar spreidd rundt i Sunnhordland, Hardanger og Rogaland. Våre 21 oppdrettsanlegg og fleire landbasar er fordelt på ni ulike kommunar. I tillegg har konsernet to settefiskanlegg i Bømlo, eitt i Vindafjord, samt eigardel i Sævareid Fiskeanlegg i Fusa. Prosessanlegget og administrasjonen held til i Øklandsvågen i Bømlo kommune. Her har Bremnes Fryseri mellom anna eit 4 000 kvadratmeter stort nybygg som husar foredlingsanlegg, kjøleterminal, lokale for administrasjon, og snart eit nytt og moderne slakteri.

Med 219 tilsette og aktivitetar på sjø og land i mange lokalsamfunn, er det viktig for Bremnes Seashore å ha gode relasjonar til dei ulike kommunane og lokalsamfunna. Me bidreg difor aktivt med støtte til lokalt idretts-, kultur- og ungdomsarbeid på stader der selskapet har aktivitet. Med tilsette på 28 forskjellige stader og vel 100 tonn produkt som skal transporterast ut i verda kvar dag, er konsernet også oppteke av gode kommunikasjonar.

Bremnes Fryseri har bidrege med finansiering i f leire samferdsleprosjekt, og gjennom medlemskapen i Bømlo Vegselskap arbeider selskapet aktivt for å heva vegstandarden på Bømlo.

Bremnes Seashore er avhengig av dyktige og motiverte medarbeidarar. Me legg difor også stor vekt på trivselsfremjande tiltak for eigne tilsette, som til dømes trimkampanje, kantine og firmahytte.

Fremst i dag

FIRSt IN 1937 — at tHE FOREFRONt tODayFrom its humble beginning as a seaweed reception plant in 1937, Bremnes Fryseri has grown to become one of the biggest privately-owned salmon farming enterprises in Norway. Today, the group handles the entire production chain for salmon, from onshore smolt facilities that produce fry, via farming, harvesting and processing, to the distribution of finished products to consumers. The company has expanded considerably in recent years, and the Bremnes Fryseri group employed a total of 219 persons in 2010. Turnover exceeded NOK 900 million in 2010. Bremnes Fryseri has activities in Sunnhordland, Hardanger and Rogaland.

BREMNES FRySERI 2010 13

Rogn Matfisk

Frå start til mål

Rogn JANUAR 2009

yngelMARS 2009

Me har utvikla rogn med spesielt gode eigenskapar i samarbeid med stamfiskanlegg.

Smolt-utsetjingAPRIL 2010

Rogna blir klekt ut og yngelen veks fram i eit ferskvatnanlegg.

Laksesmolten på omlag 100 gram vert sett ut i sjøen der han veks fram til han kan haustast.

START

Settefisk


HaustingAUGUST 2011

Distribusjon

Laksen på omlag 5 kilo blir transportert levande frå dei ulike oppdrettsanlegga, til opptak og handsaming ved fabrikken i Øklandsvåg.

Ferdige produkt av ulike slag blir klargjort og lasta for distribusjon til kundar over heile verda.

MÅL

Slakting Foredling Sal


Me bruker rogn frå Salmo Breed-stamma. Produksjonen av stamfisk og rogn byggjer på målretta avlsarbeid. Avlsarbeidet er målretta for å trygga godt smoltutbytte, høg superiorandel og optimalt filetutbytte. Avlsarbeidet har og fokus på helseeigenskapar som gir motstand mot dei biologiske utfordringane fisken møter i produksjonstida.

Stamfiskanlegga som leverer rogna er sertifisert etter GlobalGAP-standarden og slik sikrar me at dei har kontroll på produksjonen sin. Rognproduksjonen er basert på familieavl for å få fram ein laks med dei beste eigenskapar. Me kjøper augerogn til våre settefiskanlegg. Resten av produksjonssyklusen styrer me i eigne anlegg.

ROEWe use roe from the Salmo Breed stock. The production of broodstock and roe is based on targeted breeding work that cultivates a good smolt yield, a high production of superior quality and optimal fillet yield. The breeding work also focuses on achieving healthy fish that are resistant to biological challenges during the production period. The broodstock facilities that deliver the roe are certified in accordance with the GlobalGAP standard, which ensures us that they are in control of their own production. The production of roe is based on family breeding to achieve salmon with the best characteristics. We buy eyed eggs for our smolt facilities. The rest of the production cycle is managed at our own facilities.


Settefisk Bremnes Seashore har tre settefiskanlegg som produserer smolt. Desse anlegga er Gjeravåg og Skålevik i Bømlo og Trovåg i Vindafjord. I tillegg eig selskapet 16,7% av Sævareid Fiskeanlegg.

Ein viktig faktor for å lukkast med lakseproduksjon er å ha smolt med god kvalitet. Me har derfor satsa mykje på å bygga ut settefiskanlegga slik at dei held ein god moderne standard. For tida pågår det ei betydeleg utbygging av Sævareid som gir grunnlag for ein klar auke i antal smolt og storleik.

Dei naturgitte tilhøva ved settefiskanlegga våre er ulike og me har derfor lagt vekt på at produksjonen vert tilpassa dei naturgitte muligheitene. Kvart av anlegga tilpassar sin produksjon av mengde og storleik for å optimalisera utsett og produksjon i sjø. Produksjon av smolt må og ta omsyn til dei naturgitte rammevilkåra for å få ein fisk som er motstandsdyktig mot ulike biologiske utfordringane og som veks godt i sjøen.

Kunnskap er nøkkelen for å lukkast med sette fiskproduksjon. Me har ein arbeidstokk som har tileigna seg god kompetanse og erfaring. Resultatet av gode driftsanlegg, god kontroll på vasskvalitet og ein engasjert arbeidsstokk, gjev gode og stabile driftsforhold og ein optimal smoltkvalitet.

SMOLtBremnes Seashore has three smolt facilities: Gjeravåg and Skålevik on Bømlo, and Trovåg in Vindafjord. In addition, the company owns 16.7% of Sævareid Fiskeanlegg. Good smolt quality is a key factor in successful salmon production. We have therefore invested a great deal in building modern smolt facilities. Sævareid Fiskeanlegg is currently undergoing extensive development, which will facilitate an increase in the number and size of the smolt. The natural conditions at the smolt facilities vary, and we have therefore emphasised adjusting production to the conditions at each facility


Bremnes konsernet har anlegg på 21 lokalitetar i Rogaland og Hordaland, frå Sandnes til Jondal. Oppdrettstilhøva i denne regionen er særs gode, med lokalitetar som gir fisken optimale straum og temperaturforhold til å trivst og veksa godt. Dei siste åra har det vore investert mykje i nye lokalitetar og utstyr som sikrar gode arbeidsforhold og god vekst i produksjonen. Matfiskproduksjonen er berebjelken i vår drift og me har dei siste fem åra meir en dobla vår produksjon innanfor dei rammene som ligg i konsesjonsvilkåra. Våre røkterar og driftsleierar har bidrege godt til den store veksten gjennom optimalisering av produksjonsmetodar og utnytting av produksjonsutstyr. Me har og hatt ei målretta oppfølging av ståande biomasse som har bidrege til auka produksjon.

Me produserte omlag 23 000 tonn i 2010, på 20 konsesjonar, og reknar med å auka produksjonen ytterlegare dei neste åra. Me arbeider mykje med ulike tiltak for å oppnå lik kvalitet på fisken heile året. Me samarbeider tett med andre oppdrettselskap i vår region for å oppnå best mogleg driftsforhold på våre lokalitetar. Me samordnar no utsetta på ein slik måte at me får felles brakklegging i store område. Dette vil gi ein positiv effekt på fiskehelsa. Målsettinga med samarbeidet med er å betra lusesituasjonen. I tillegg vil samordna drift i regionen bidra til redusert sjukdomssmitte i sjø og derav betre fiskehelse.

I tillegg til drift av eigne lokalitetar, samarbeider me med lokale oppdrettsselskap gjennom samdrift på fleire lokalitetar.

MaRINE GROwERSThe Bremnes Fryseri group has fish farms in 21 locations. What they have in common are good current conditions and clean, fresh water. We regularly adjust the facilities to ensure an optimal location for each facility. Last year’s production amounted to 23,000 tonnes of marine growers, and we aim to further increase production in the next few years.

Matfisk

SlakteriVed hjelp av dyktige medarbeidarar og høgt fokus på kvalitet i alle ledd, produserer H-82 gode produkt som er etterspurt av kvalitetsbevisste kundar frå heile verda.

Bremnes Seashore legg ned mykje tid og ressursar i å trygga og dokumentera kvaliteten. Me har alle sentrale godkjenningar og sertifikat som gir oss muligheit til å levera våre produkt til kvalitetsbeviste kundar og marknader.

I 2010 pakka me totalt 22 000 tonn laksefisk, ein auke på heile •22 prosent frå året før og ein auke på heile 100 prosent dei siste 5 åra. I 2010 vart det inngått to slakteavtalar med eksterne •produsentar som gav eit auka volum for prosessavdelinga vår i 2010 og som bidreg til fortsatt auke i 2011.Hovudtynga av slaktekvantumet gjekk ut som ferskvare. •Ved slakteriet var det ved utgangen av 2010, 50 årsverk. Me •legg stor vekt på opplæring og legg til rette for fagbrev og varierte arbeidsoppgåver, som bidreg til fagleg utvikling og kvalitet i produksjonen.

I 2010 har me starta oppbygginga av eit nytt topp moderne lakseslakteri. Anlegget vert ferdigstilt 2011. Anlegget vert bygd med god ergonomi og store krav til hygienisk design. Anlegget vil sikra fleksibilitet, effektivitet, kvalitet i produksjonen. Dette vil sikra at Bremnes Seashore kan fortsette å vidare utvikle den gode kvaliteten som pakkenummeret H-82 er kjent for.

Ny og framtidsretta foredlingsfabrikk vart teken i bruk i 2009. Ved bygging av dette anlegget har me fokuset på hygiene for å trygga ein best mogleg kvalitet på dei produkta me produserer. Anlegget har høg kapasitet gjennom effektiv produksjon og gjev oss moglegheiter for levering av eit betydeleg volum av bearbeida lakseprodukt av høg kvalitet som H-82 er kjend for.

I 2010 vart det nytta 5700 tonn råstoff til foredling ved •fabrikken, ein auke på heile 36 prosent frå året før.Om lag 35 % av råstoff til foredling vart nytta til å produsere •vårt unike produkt SALMA™. Salma har ein svært positiv utvikling og utgjer ein stadig større del av vår produksjon.Ved foredlinga var det ved utgangen av 2010 omlag 64 •årsverk. Som ved pakkeriet blir det lagt stor vekt på grundig opplæring for nytilsette og tilrettelagt for fagbrev.Hovudtyngda av dei foredla produkta gjekk ut som fersk •vare.

Me har i dag eit prosessanlegg som tek vare på den gode kvaliteten på laksen. Etterspurnaden etter ferske foredla lakseprodukt er aukande. Med eit nytt effektivt foredlingsanlegg, er me i stand til fylgja ein auka etterspurnad etter sunn og god mat.

HaRvEStING pLaNtSWith the help of qualified employees and a high focus on quality through-out the organisation, H-82 produces good products that are in demand by quality-conscious customers all over the world. In 2010, we packed a total of 22,000 tonnes of salmon, an increase of 22 per cent on the year before and a total increase of 100 per cent in the last five years. Most of the gutted fish left the plant as fresh produce. About 300 tonnes were deep-frozen in 2010. In 2010, we started building a new, state-of-the-art salmon harvesting plant. The facility will be completed in 2011. The facility has good ergonomics and meets stringent requirements for hygienic design.

pROCESSINGWe started using a new, cutting-edge processing plant in 2009. The facility has the capacity to deliver a substantial volume of high-quality processed salmon products. In 2010, 5,700 tonnes of raw materials were processed at the plant, an increase of 36 per cent on the year before. About 35 per cent of the raw materials were used in the production of our unique SALMA™ product. Salma has developed very positively and it accounts for an increasing proportion of our production. There is increasing demand for fresh, processed salmon products. The new, efficient processing plant enables us to meet the growing demand for good, healthy food.

Foredling


– Ein bit av –

Bremnes i verda

Düsseldorf tyskland

Det verdsomspennande tyske engros- og detaljhandelkonsernet Metro Cash & Carry handlar mykje laks frå Bremnes Seashore. Frå det store distribusjonsanlegget deira i Düsseldorf kan restaurantar, kantiner, hotell og fiskehandlerar få kjøpt alt frå heil fisk til filetar og Salma, som dei forvandlar til velsmakande laksemåltid for sine kundar i heile Tyskland.

taipei taiwan

På Taiwan er det stor laks som gjeld. Bremnes Seashore sel til fleire importørar i Taipei, og felles for dei alle er at dei føretrekkjer stor fisk. Medan ein typisk oppdrettslaks veg rundt fem kilo, vil våre taiwanske kundar gjerne ha fisk på åtte kilo eller meir. Og det får dei hos oss. Laksen går til både sushi og røyking.

Brisbane australia

Også i Australia er laks frå Bremnes Seashore populært. Importørar i Brisbane og andre byar på austkysten får laksefilet frå oss, som dei sel vidare til supermarknader og lokale røykjeri.

Oslo norge

Salma har blitt ein stor salssuksess i Noreg, og er etablert som den første merkevara på fersk fisk. Salma er ei perfekt råvare for dei lekraste rettar, anten du serverer fisken rå, kokt, steikt, bakt eller grilla. På landsbasis auka salet av Salma betydeleg i 2010.

Lagos nigeria

Laks er ikkje den vanlegaste fiskeretten ein får i den nest største byen i Afrika. Men ryktet om den høge kvaliteten på produkta frå Bremnes Seashore har gjort at frosen heil laks og SALMA vert omgjort til dei finaste rettar på kjøkenet til ein feriestad eit stykke utanføre byen.

tokyo japan

I Japan leverer Bremnes Seashore laks til verdas største fiskemarknad, Tsukiji Fish Market i Tokyo. Veldig mykje av fisken me sender til Japan blir distribuert via denne marknaden, sidan logistikksystemet er veldig godt. På Tsukiji Fish Market er gjennomstrøyminga av varer rask, og artsvariasjonen er stor. Kundane kan velja mellom meir enn 400 typar fisk og annan sjømat, og det blir omsett over 2000 tonn sjømat kvar einaste dag - heile året igjennom. Det meste av distribusjonen ut frå marknaden skjer mellom klokka 02 og 07, berre få timar etter at laksen frå Bremnes Seashore er levert frå flyplassen.

SalSaLESThe Bremnes Fryseri group sells its products to customers all over the world, with emphasis on the fresh produce market. Customers in Europe, including Russia, make up the most important market. Of the total volume of salmon sold by Bremnes Fryseri in 2010, about 85 per cent was exported. To further strengthen its position in the market, Bremnes Seashore and Grieg Seafood set up the joint sales company Ocean Quality AS in 2010.

Konsernet Bremnes Fryseri sel produkta sine til kundar i heile verda, med hovudvekt på ferskmarknaden. Kundar i Europa, inkludert Russland, utgjer den viktigaste marknaden.

Av det totale volumet med laks Bremnes Seashore selde i 2010, gjekk omlag 85 prosent til eksport.

Lokaliseringa vår gjer at me har kort veg til EU-marknaden og Russland. Nærleiken til flyplassar gjer også at me kan få laksen kjapt av garde til marknadene som ligg lengre vekke. Saman med våre

unike kvalitetsfortrinn, gjer lokaliseringa at me kan tilby kundane ei spesiell oppleving av fersk fisk som det finst betalingsvilje for. Kundane stiller også stadig større krav til fiskevelferd og berekraftig produksjon. Dette er krav som harmonerer godt med oppdrettsfilosofien til Bremnes Seashore.

For å styrkja posisjonen i marknaden ytterlegare, etablerte Bremnes Seashore og Grieg Seafood i 2010 eit felles sals-selskap.

%

TIL EKSPORT


Bremnes Seashore sitt nye slakteri, med fokus på kvalitet og fleksibilitet i produksjonen, har fått tilført auka aktivitet gjennom slakteavtalar som vart inngått med AS Bolaks og Fremskridt AS.

AS Bolaks har drive oppdrett i 35 år og produserer om lag 10 000 tonn sløyd laks årleg. AS Bolaks har i alle år vore kjend for den gode kvaliteten på fisken sin. AS Bolaks har og rognproduksjon og leverer om lag 35 millionar rognkorn årleg frå eige stamfiskanlegg. Fremskridt AS starta med oppdrett av laks på 1960 talet og produserer i dag om lag 2 500 tonn sløyd kvalitetslaks frå lokalitetar på Bømlo.

For Bremnes Seashore er samarbeidet ei annarkjenning av verksemda si lange erfaring og høge kompetanse på slakting og foredling av laks.

Bremnes Seashore har ein strategi om å styrka marknadsorienteringa og fokuset på direkte sal til sluttkundar. Difor har ein i samband med Grieg Seafood etablert eit felles salsselskap Ocean Quality. Etableringa vart gjort i 2010 og vil vera ein styrke for begge selskapa gjennom større salsvolum, komplementær slakteprofil og mogleiken til å selga både heil fisk og bearbeida fisk.

Grieg Seafood eig 60% av det nye selskapet, medan Bremnes Fryseri eig dei resterande 40% av selskapet. Ocean Quality har base i Bergen og salskontor på Bremnes og i Alta.

Auka produksjon

Fokus på sal

FOCuS ON SaLESTogether with Grieg Seafood Bremnes Seashore established Ocean Quality in 2010. The new sales company will strengthen the marketing orientation and focus on sales to end customers, for both companies. Grieg Seafood holds 60 % while Bremnes Fryseri will hold the remaining 40 % of the company.

INCREaSED pRODuCtIONWith our new harvesting plant, focusing on quality and flexibility in the production line, Bremnes Seashore have increased it’s activity with our new agreement with AS Bolaks and Fremskridt. The agreement is an acknowledgment of our experience and competence on harvesting and processing salmon.


Fisken frå Bremnes Fryseri blir pakka og levert under pakkemerket H82. Merket har vore nytta sidan selskapet vart etablert og har vorte kjend for stabil og god kvalitet. Kvalitet gjennom generasjonar

Bremnes — inspirerar verda

SALMA MED JARLSBERGIngredienser100 g SALMA4 skiver Jarlsberg Vellagret m/skorpe10 asparges , topper av

Skjær tynne skiver SALMA. Kok aspargestoppene lett i saltet vann. Avkjøl og la de renne godt av seg.

Skjær Jarlsbergskivene diagonalt. Snurr Jarlsberg og SALMA rundt aspargesen. Sett på fat og server. Godt som snack og forrett.

20 MIN

15 MIN

LAKS I FOLIEINGREDIENSER:600 gr kvalitetslaks frå Bremnes4 vårløk1 rød paprika1 dill1 salt1 sitron, i skiver4 Lett Créme Fraiche

Skjær laksen i posjonsstykker. Skjær vårløk og paprika i biter, hakk dill og skjær sitron i skiver. Fordel vårløk og paprika på fire ark tykk aluminiumsfolie. Legg laksestykkene oppå, dryss på hakket dill og salt. Legg en sitronskive på hvert fiskestykke. Pakk folien tett sammen og legg pakkene på grillen. La dem ligge i ca. 5 minutter. Fisken blir nærmest kokt ved denne tilberedningen. Sjekk i en av pakkene om laksen er ferdig, den skal ha en rosa kjerne. Legg pakkene på tallerken, brett opp folien og server med nykvernet pepper og 1 ss Lett Créme Fraiche.

BREMNES


ITALIENSK VARIANTIngredienser500 g SALMA lakseloin100 g asparges1 sitron½ bunt gressløk2 ss fersk basilikum1 ts pinjekjerner til pynt6 blad ruccolasalat til pynt

Salt SALMA lakseloins lett før formfett sprayes på. Grill laksen slik at den fremstår som medium (lett rosa i midten). Grill blancherte (forkokte*) asparges. Legg laksen på en tallerken med asparges oppå. Flak eller grovt revet parmesan legges på toppen. Topp det hele med noen dråper sitron og olivenolje, Har du noen pinjekjerner eller ruccolasalat er det godt til også.

*Du koker asparges i ramsalt vann i 2 minutter. Avkjøl dem i iskaldt vann og tørk dem før grilling.

VÅRRULL Ingredienser400 g kvalitetslaks frå Bremnes1 egg1 dl Kremfløte1 pk Ris-våruller ½ bunt koriander1 stk chili1 liter frityrolje (evt solsikkeolje/rapsolje)2 avokadoer1 mango50 g cashewnøtter½ bunt koriander1/2 sitronSweet chili saus

Kutt laksen i små terninger som er ca ½–1 cm store. Bland 100 gram av Bremnes-laksen med litt salt, 1 eggeplomme, og 1 dl kremfløte i en blender og kjør til en jevn farse. Bland dette med resten av terningene av laksen, finhakket koriander og chili. Dypp risplatene i varmt vann som forklart på pakken, og la dem ligge ca 10 sekunder. Ta dem ut, og kutt i passende stykker. Legg utover på et brett og fyll med lakseblandingen. Du kan enten lage ruller som vårruller, eller firkanter.

Siden risvårrullene er ganske klissete, er det lett å lukke dem. Varm frityroljen til 170–180 °C og friter vårrullene kjapt i ca 2 minutter, alt etter hvor stor hver rull er. De skal være sprø på utsiden uten å være helt gjennomstekt på innsiden. Det er lurt å teste en før du friterer alle for å finne ut hvor lenge de må friteres for å få et perfekt resultat.

MangosalatSkrell mango og avokado og kutt i terninger. Bland med grovhakket koriander og cashewnøtter. Smak til med litt sitronsaft og salt.Server umiddelbart med mango- og avokadosalsaen og sweet chili saus.

45 MIN

30 MIN

Fleire oppskrifter finn du på www.salma.no


Skudenesf

jorden

Folgefonna

BERGEN

STAVANGER

Bømlo

Fitjar

Stord

Tysnes

Kvinnherad

Sveio

Haugesund

Karmøy

Etne

Vindafjord

Fusa

Jondal

Strand

Sandnes

Finnøy

Os

Austevoll

Tysvær

Bokn

Loka

sjon

skar

tBØMLO

SvEIO

KvINNHERaD

JONDaL

vINDaFJORD

FINNØy

StRaND

SaNDNES

FuSa

28 aNLEGG I NI KOMMuNaR:

MatFISK

SEttEFISK

paKKERI/FOREDLING/aDM.

Oppdrettslaks er trygg, sunn og god mat. Laks frå Bremnes Seashore held høg kvalitet og er trygg å eta, då produkta våre blir kontrollerte og dokumenterte heilt frå rognstadiet og fram til ferdig vare.

Bremnes Seashore er godkjent etter GlobalGAP-standarden og BRC-standarden, i tillegg til at me oppfyller ei rekkje kundespesifikke kvalitetskrav. GlobalGAP stiller krav til alle delar av produksjonen vår, og set fokus på matvaretryggleik, miljøvern, helse, miljø og tryggleik, samt dyrevelferd. BRC (British Retail Consortium) er ein global standard for næringsmiddel som fokuserer på trygg mat.

For å sikra at me leverer sunne og førsteklasses produkt, har Bremnes Seashore eit strengt kvalitetssystem. Dei viktigaste elementa i kvalitetssystemet vårt er grundig opplæring av tilsette, sporbare produkt, og kontroll og overvaking av produksjonsprosessane.

Opplæring: Dyktige og engasjerte medarbeidarar er ein føresetnad for å kunna produsera varer av høg kvalitet. Mange av våre tilsette er fagarbeidarar innan fiskeindustri- og akvakulturfaget. Alle nye tilsette får ei innføring i hygiene, HMT (helse, miljø og tryggleik) og dei aktuelle produksjonsoppgåvene dei skal jobba med.

Sporbare produkt: I Bremnes Seashore er alle produkta våre fullt ut sporbare. Det vil seia at me kan følgja historia til kvar einaste fisk. Dette gjer me med eit kvalitetssystem som merkjer, samlar og tek vare på alle opplysningar om kvar einskild fisk. Desse opplysningane set oss i stand til å følgja bakgrunnen og utviklinga til laksen heilt frå rognstadiet og fram til kunden.

Kontroll og overvaking: Bremnes Seashore fører nøye kontroll med dei ulike produksjonsprosessane. Me utfører mikrobiologiske og kjemiske analysar av produkta, produksjonsutstyret og vatnet me nyttar etter ein fastsett plan. Temperaturmålingar og kontrollar av reingjeringar er også med på å sikra produktkvaliteten. Vidare hjelper regelmessige målingar av kvaliteten, fargen og feittinnhaldet i fisken oss til å produsera laks med jamn kvalitet, i tråd med kundespesifikasjonane.

og

mat

ENGLISH SuMMaRyFarmed salmon is safe, healthy and good food. Bremnes Fryseri produces high-quality salmon that is safe to eat, as our products are inspected and documented from roe to finished product. The most important elements of our stringent quality system are thorough training of employees, traceable products and control and monitoring of the production processes. Bremnes Fryseri is certified in accordance with the GlobalGAP and BRC standards, and we also meet a number of customer-specific quality requirements.


Våre viktigaste ressursar

Settefisk GjeravågBerentzen Elin SolheimHollund KristianRobberstad Inge

Settefisk SkålevikHellen Dag HelgeSørvik Ole

Settefisk trovågHaraldseid Øyvind JakobLarsen Marijann BeltSkogen Anne BrithSvendsbøe TorunnÅnestad Jorunn

Oppdrett HardangerHaugen KnutHesvik ØyvindJensen HåkonLundal VidarSelsvik Dag-KjetilToen Jarle Jensen

Oppdrett RogalandAlsvik Stig ArvidBreivik KnutBø Alf AndersEike JosteinEike KarinaJohannessen Klaus Andreas

Knudsen ChristianKnudsen Glenn EgilReinhaug ØysteinRomaniszyn RobertSitter Tom Bjarne V.Steinsvik TrondWigdahl HenrietteWågen Camilla

Oppdrett SunnhordlandBø Kjetil LavikEriksen Ole PetterErvik BjarteErvik MagnarFarestveit ToreHelgesen Ernst OlavJulsrud Elisabeth WinterhusKvarven FrodePedersen Aksel R.Sett YvonneSæverud JohnSæverud OddvarSøvold Geir OlavTunge AndreasWestergaard TorbjørnØkland Ernst GeorgØkland Nils RagnarØkland Sigve

Servicebåt MS LailaFøyen TerjeNatterøy ThomasSvendsen SverreSynnes Pål Erik RTvedt Frank S.

pakkeriAndersen HeidiBiriukov RomanBoncuks AleksandrsBorlaug Sandra C. U.Butkus SauliusBø Svein ToreDang Ngoc Hoang AnhEkornsæter Linn Hege E.Endziulis EimantasGlørstad VidarGriskoniene GitanaHalvorsen ConstanseHoyvik Solei IJukna SimonasKanarskas RaimondasKarlsen EivindKazlauskas KazimierasKazlauske MonikaKeawkunya NipapornLapenas RolandasLukosiunas ArvydasLukosiunas GintautasLukosiunas Mantas

Lurins MarisMacijauskas RolandasMagnusson BenjawanMeling RonnyMunoz Patricio A AdroverMyhre Bjørn OttoMyren ReidarMæland Dagne RannveigNavikauskas RemigijusNguyen Huy NgocNovikovas EugenijusPacevicius VytautasPanchenko GermansPiliunas TomasPongsakased NattasitRanden AnetteRasmussen MariannRisnes RebekkaRystad Anne LivSediqi Sharif MohammedSett SilvioSkjolde IngunnSueaklang KanokthipSulymin Naman Hamid AsseTubelyte EvelinaVanagas SvajunasVanagiene SandraVærøy Stig-NorvaldZebraitiene LauraZebraitis DainiusØkland Pornpimon

Fore dlingAbaksins VladimirsAboalhaja Noralhq MAbraham DusanAkbery Golam Heider AAlvsvåg HegeAlvsvåg SimonBjelland GreteBjelland RandiBrundziene JurgitaBrundziene RasinaBõrjesson HelgaBøe MargotEkberg Trygve FauskangerFylkesnes LindaGeitung Irene JGjøsæter Bodil KarinHabbestad ErikHabbestad MalinHabbestad OleHabbestad Ragna IversenHaidary Abdul AhadHallaråker Kari BirgitteHidle LinaHellen Ingvald StølenHope Arnt DavidHope ChristianHovland Annlaug RegineHusa ArvidHusevik MarianneHøgsand Helge Hurtig

Bremnes Seashore pr. 31.12.2010


Innvær Sissel Elin GrønåsInnvær SteinarJohnsen Leif OttoJohnsen MaritKanarskiene EgleLabanauskas RytisLapeniene IrmaLarsen Bjørg HelenLarsen JanneLarsson JohannaLegøy Thomas AgaLe Huynh Hoa ThiLidal Hanne GretheLidal RuthMosavi AliNakutis NerijusNaseri AliNavikauskiene MintaraNesse JennyNesse JorunnNguyen Oanh HongNilsson DennisNovade SanaNøstbakken HenrikOlsen AnettePaulsen Torill KvarvenRascius IrmantasRasciuviene AndzelikaRezaee Mohammad NasimSakinis ArturasSalanova Leticia Segura

Salih Bootan MustafaSantana Thomas ØklandSchaerstrôm Karl FredrikSidow Mohammed MaalinSimonaviciene AusraSimonavicius EdvardasSortland CathrineSortland MartinStensman Karl MartinStokkenes MonikaStokkenes VidarStoknes SusanneTamosaitiene NeringaTamosaitis ErnestasTverborgvik Inga Marie MelingUogintaite AnastasijaValciukas ArunasValciukienè AudronèVatten KristineVold JohanVold Kåre JanVold Steffen Våge Rita JohanneWang LinaWarink JohnnyYtrøy SolfridZekic MersijaØkland PattarapanÅnderå Trond

transportBråthen Anne MelingMagnusson HansMammadi AliNavikauskas AistisSortland BjarneSæverud Magda

vedlikeholdFolgerø-Holm Melankton LHopland PederMathiassen Kjell GunnarRolfsnes OlafSørvik Bjørn KetilØkland AudunÅdnanes Geir Ivar

KantineDjuvik AudHjellbakke AnitaNesse Randi PaulsenNguyen Hiep NgocSæverud Reidun

SalKippersund Bjørn RoarØkland Simon Nesse

administrasjonAlvsvåg Silje KathrineBruun Jørn-RuneEide EinarHelvik Vidar

Hoksrud Trine Lise OKnarvik BernhardKnarvik TorildKnutsen Geir MagneKringeland RagnhildMeling Astrid SørensenMæland KristinSommerseth Alexandra ISortland Bodhild HopeSvendsen Olav O.Sæverud Bjørn WillySæverud EivindSæverud TerjeSæverud Torbjørg

LærlingarBremnes Fryseri har stort fokus på kompetanse-utvikling og legg til rette for lærlingar. Me er stolte over å ha desse i vår bedrift.

Lærlingar innan fiskeindustrifaget:Grindheim Ole Kristian

Lærlingar innan automatiseringsfaget:Gåsland BenedikteHabbestad Odd Kristian

Lærlingar innan akvakulturfaget:Grytdal HanneHope Bernhard S.Hellen Lise


Leiargruppa

Øyvind FossøyStyreformann

Odd SteinsbøStyremedlem

Olav Svendsen jr.Konsernsjef/styremedlem

torbjørg SæverudStyremedlem

Bjørn willy SæverudStyremedlem

Styret

Frå venstre: Simon Nesse Økland, Astrid Sørensen Meling, Bjørn Willy Sæverud, Silje Kathrine Alvsvåg, Geir Magne Knutsen, Torbjørg Sæverud, Vidar Helvik, Ragnhild Kringeland, Olav Svendsen jr., Terje Sæverud, Peder Hopland og Einar Eide.

verksemda sin art og lokaliseringBremnes Fryseri AS er eit holdingselskap med kontor i Bømlo kommune. Verksemda til morselskapet omfattar drift av eigedommar og investering i andre føretak.

Konsernets verksemd har hovudkontor i Bømlo kommune med avdelingar i Hardanger, Sunnhordland og Rogaland. Verksemda til konsernet omfattar i all hovudsak oppdrett av settefisk og matfisk, samt slakting, pakking, frysing og foredling av oppdretta matfisk.

Finansielle forholdVerksemda Bremnes Fryseri AS oppnåde i 2010 eit resultat før skatt på 10,9 millionar mot -0,5 millionar i 2009.

Verksemda Bremnes Fryseri AS oppnådde netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar på 8,7 millionar. Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar vart -12,9 millionar for selskapet, og netto kontantstrøm frå finansieringsaktivitetar 4,2 millionar.

Konsernet har og i 2010 hatt ein betydelig vekst. Omsetninga har auka med heile 39%.

Konsernet sitt driftsresultat før avskrivingar (EBITA) vart 246,5 millionar mot tilsvarande 111,2 millionar året før. Konsernet oppnåde i 2010 eit driftsresultat på 202,9 millionar mot 72,1 millionar i 2009. Selskapet har hatt auka aktivitet innan alle forretningsområda. Fleire smolt produsert, auka slaktevolum av eigen og ekstern fisk i tillegg til auka volum på bearbeida varer. Den marknadsmessige utviklinga i året har og vore positivt og har bidrege med betre salsprisar og auka marginar. Dei største utfordringane har vore på matfisk med ein auke i antal sjukdomstilfelle. Dette har begrensa produksjonsauken i sjø.

Konsernet sine netto finanspostar i 2010 utgjer -18,2 millionar mot 10,2 millionar i 2009. Resultat før skatt vart 184,7 millionar mot 82,3 millionar året før.

I 2010 var netto kontantstrøm frå operasjonelle aktivitetar 148,8 millionar for konsernet. Netto kontantstrøm frå investeringsaktivitetar var –73,3 millionar for konsernet. Netto kontantstrøm frå finansieringsaktivitetar utgjer for konsernet -67,0 millionar.

Styret meinar at års- og konsernregnskapen gir eit rett bilde av konsernet sine eigendelar og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Konsernet er eksponert for finansiell risiko i form av marknadsrisiko, valutarisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I den grad konsernet ser det som naudsynt har ein styrt risikoen ved bruk av finansielle instrument og forsikringsordningar.

tilsetteVed slutten av året er det 219 tilsette i verksemda fordelt på 91 kvinner og 128 menn. Det er ingen tilsette i morselskapet. Uavhengig av ønskja om likestilling mellom kjønna har konsernet i sin rekrutteringspolitikk og avlønningsystem alltid lagt vekt på at det er den enkelte sin kompetanse og innsats som er avgjerande. Styret vil gje ros til dei tilsette for deira store innsats gjennom året.

DiskrimineringDiskrimineringslova sitt formål er å trygga likestilling, sikra like muligheiter og rettigheiter og å hindra diskriminering. Konsernet arbeidar aktivt, målretta og plan messig for å sikra lovens formål innanfor vår verksemd. Aktivitetane omfattar blant anna rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, karriere og beskyttelse mot trakassering.

Konsernet har som mål å vera ein arbeidsplass der det ikkje førekjem diskriminering på grunn av redusert funksjonsevne. Konsernet arbeidar aktivt og målretta for å utforma dei fysiske forholda slik at verksemda sine ulike funksjonar kan nyttast av flest mulig.

Helse, miljø og tryggleikKonsernet har verneombod i alle avdelingar og eige arbeids-miljøutval. Arbeidsmiljøutvalet har haldt fire møte i 2010. Ein har kartlagt arbeidsmiljøet og foretar tiltak i forhold til resultat av undersøkinga. Konsernet har IA avtale og dekker språkundervisning for framandspråklege tilsette. Konsernet er knyta til bedriftshelsetenesta i nærområde til avdelingane for å betra lokal oppfølging. Ei grundig risikoevaluering er gjennomført i alle avdelingar i konsernet.

Operativ verksemd har høgt fokus på tryggleik på sjø. Ein har investert mykje i nytt, sikrare arbeidsutstyr og har i samarbeid med dei tilsette hatt ei gjennomgang av klede og personleg verneutstyr. Det vert nytta sikrare og meir tekniske plagg i denne delen av drifta, noko som gir både auka komfort og auka tryggleik for dei tilsette.

Det har vore høgt fokus på sjukefråvær og tiltak på området. Det totale sjukefråveret i konsernet er som fylgje av dette redusert frå 6,5 % i 2009 til 6,1 % i 2010. H-verdi i 2010 var 14,7, som var betydeleg betre en målsettinga på 25,0.

ytre miljøOppdrettsaktiviteten har i 2010 ikkje hatt rømming av fisk. Me har fokus på best mogleg integrering av oppdrettsanlegga i lokalmiljøet og gjennomført fleire tiltak for å redusera påverknad av nærområdet i form av støy og lys. Verksemda overvaker nøye sjøkvalitet og påverknad av botnforholda rundt anlegga for å sikre ei berekraftig drift utan større fotavtrykk på miljøet.

Det er etablert kjeldesortering av papir, restavfall og bioavfall. Det er og returordning for plast og eiga ordning for ensilasje og anna spesialavfall.

Styret si årsmelding


Bremnes, 29. mars 2011

Selskapets Fou-aktivitetI konsernet har ein som målsetting å drive aktivt med FoU. Arbeidet har vore konsentrert om utvikling og forbetring av kvalitet på slaktefisk samt utvikling av nye filetprodukt. Selskapets FoU-aktivitetar blir utført i nært samarbeid med norske forskningsmiljø.

Marknadstilhøve/utsikter framoverTidleg i 2010 viste marknaden stor betalingsvilje for lakseprodukt og etterspurnaden og prisane i marknaden har vore gode. Med gode driftsresultat dei siste åra og gode utsikter for sunn, trygg og god mat vert det satsa for å trygga vidare vekst.

Selskapet har dei siste åra investert betydeleg i oppbygging av biomasse og driftsutstyr som sikrar ei målretta effektiv drift av matfiskverksemda. Det er og gjennomført ein betydeleg investering i nytt bygg og utstyr til foredling av laks og aure. Det vert satsa vidare på investeringar som skal sikra kapasitet til auka opptak av fisk og trygga den gode kvaliteten til pakkemerke H-82.

Med bakgrunn i ovanståande vert det i samsvar med regnskapslova § 3-3 stadfesta at føresetnaden om framleis drift er lagt til grunn ved utarbeiding av regnskapen.

Resultat og disponeringar i Bremnes Fryseri aS Bremnes Fryseri AS hadde i år 2010 eit års-/konsernresultat på 9,2 / 135,3 millionar mot eit samanlikna års-/konsernresultat på 0,7 / 59,8 millionar året før. Den frie eigenkapitalen var pr. 31.12.10 på 63,7 millionar for selskapet.

Styret foreslår følgjande disponering av årsresultat for 2010:

avsatt til annan eigenkapital: kr 9 221 672,-

Odd Steinsbø

Bjørn Willy Sæverud

Torbjørg S. Sæverud

0 %

50 %

100 %

150 %

200 %

25 %

75 %

125 %

175 %

181 %

49 %39 %

Omsetning

Endringar frå førre år

Driftsresultat Eigendelar Eigenkapital

12 %

Øyvind Fossøy

Olav Svendsen jr.


Resultatrekneskap

Mor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 Note* Note* 2010 2009

11 719 228 10 380 927 2 Salsinntekt 2 904 498 473 649 381 988

Annan driftsinntekt 1 743 428 632 705

11 719 228 10 380 927 Sum inntekter 906 241 901 650 014 693

0 0 Beholdningsendring varer 4 -47 789 948 -67 950 431

0 0 Varekostnad 515 125 583 434 675 892

197 974 125 055 6 Lønnskostnad 6 102 196 895 91 264 382

7 669 033 6 171 050 12 Ordinære avskrivingar 12,13 43 600 174 39 133 471

2 191 961 2 452 876 6,9 Annan driftskostnad 6,9 90 213 566 80 802 190

1 660 260 1 631 946 Driftsresultat 202 895 630 72 089 188

302 417 400 000 7 Inntekt fra investering i tilknytta selskap 7 3 189 662 405 000

15 410 000 0 7 Konsernbidrag fra dotterselskap 0 0

773 13 983 Annan renteinntekt 23 503 19 333

240 316 0 Annan finansinntekt 6 292 414 24 401 258

4 669 800 3 746 700 Verdiauke marknadsbaserte omløpsmidlar 4 669 800 3 746 700

0 0 Nedskrivning av finansielle anleggsmidlar 0 0

-7 587 926 -6 311 042 Annan rentekostnad -15 254 801 -17 920 118

-3 822 960 0 Annan finanskostnad -17 091 403 -458 907

10 872 680 -518 413 Ordinært resultat før skattekostnad 184 724 805 82 282 454

1 651 008 -1 191 900 10 Skattekostnad på ordinært resultat 10 49 430 503 22 456 687

9 221 672 673 487 Ordinært resultat 135 294 302 59 825 767

anvendelse av årsresultatet

9 221 672 673 487 11 Avsatt til annan egenkapital 0 0

0 0 11 Overført fra annen egenkapital 0 0

0 0 Minoritetens andel 11 0 0

0 0 Majoritetens andel 11 135 294 302 59 825 767

9 221 672 673 487 Sum anvendelse 135 294 302 59 825 767

NOtaRFor notar, sjå den digitale utgåva på vår nettsidewww.seashore.no

Års- og konsernrekneskapet for Bremnes Fryseri AS inneheld desse delane:Resultatrekneskap • Balanse • Kontantstraumoppstilling • Notar*


Nøkkeltal

Omsetning

i 1 000 NOK

i 1 000 NOK

2010 2009 2008 2007 2006 2005

Driftsinntekter 906 242 650 014 475 620 373 010 328 662 328 394

Driftsresultat 202 896 72 089 31 669 57 829 87 656 55 244

Finanspostar -18 171 10 193 -42 391 43 788 13 122 15 010

Resultat før skatt 184 725 82 282 -10 721 101 617 100 778 70 254

Sum eigendeler 1027 936 918 934 727 143 622 053 527 681 429 899

Sum eigenkapital 379 789 254 495 199 669 219 548 158 858 105 856

Netto renteberande gjeld 461 136 500 291 392 814 268 808 265 764 258 986

Eigenkapitalprosent 36.9 % 27.7 % 27.5 % 35.3 % 30.1 % 24.6 %

Bokført verdi pr. konsesjon 5 372 5 144 2 821 2 894 3 052 3 132

Eigenkapital rentabilitet etter skatt

Total rentabilitet

Overskotsgrad42,7% 22,3% 24,0%

1 000

750

500

250

0

Settefisk

Matfisk

pakkeri/foredling

BalanseMor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 Note* Note* 2010 2009

EigendelaranleggsmidlerImmaterielle eigendeler

0 0 Konsesj., patentar, lisensar, varemrk. o.l rettigh. 13 107 431 481 105 115 8181 555 644 3 204 566 10 Utsatt skattefordel 10 0 0

0 0 Goodwill 13 6 850 835 8 491 6721 555 644 3 204 566 Sum immaterielle eigendelar 114 282 316 113 607 490

varige driftsmidlar89 380 670 88 282 979 5,12 Tomter, bygningar og annan fast eigendom 5,12 104 012 255 102 789 75019 673 434 21 027 885 5,12 Maskinar og anlegg 5,12 286 390 705 261 671 109

0 0 Transportmidlar 12 906 932 609 6520 0 Driftslausøyre, inventar, verktøy, kont.mask. o.l 12 817 894 456 806

109 054 104 109 310 864 Sum varige driftsmidlar 392 127 786 365 527 317

Finansielle anleggsmidlar161 760 230 159 960 230 5,7 Investeringar i dotterselskap 0 0

2 498 379 9 100 000 3 Lån til føretak i samme konsern 0 023 600 899 19 600 899 7 Investeringar i tilknytta selskap 7 10 793 393 3 906 14820 523 500 15 853 700 8 Investeringar i aksjer og andelar 8 20 542 501 15 976 845

208 383 008 204 514 829 Sum finansielle anleggsmidlar 31 335 894 19 882 993318 992 756 317 030 259 Sum anleggsmidlar 537 745 996 499 017 800

Omlaupsmidlarvarer

0 0 Råvarer 4,5 14 064 934 13 314 4730 0 Fisk i sjø 4,5 362 063 869 303 554 4450 0 Ferdig sjølvtilvirka varer 4,5 5 158 270 16 628 2060 0 381 287 073 333 497 124

Fordringar0 0 Kundefordringar 5 92 686 004 60 076 930

16 117 577 897 753 3,14 Andre fordringar 3 7 535 345 26 114 67816 117 577 897 753 Sum fordringar 100 221 349 86 191 608

31 041 30 268 Bankinnskudd, kontantar og liknande 8 681 984 227 25816 148 618 928 021 Sum omlaupsmidlar 490 190 405 419 915 990

335 141 374 317 958 279 Sum eigendelar 1 027 936 401 918 933 790



Mor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 Note* Note* 2010 2009

Eigenkapital og gjeldEigenkapitalInnskot eigenkapital

6 100 000 6 100 000 11 Aksjekapital 11 6 100 000 6 100 00029 031 512 29 031 512 11 Overkursfond 11 26 058 525 26 058 52514 632 629 14 632 629 11 Innskutt annan eigenkapital 11 0 0

0 0 11 Fond for vurderingsforskjellir 11 0 049 764 141 49 764 141 Sum innskoten eigenkapital 32 158 525 32 158 525

Opptent eigenkapital50 667 478 51 445 806 11 Annan eigenkapital 11 347 630 913 222 336 610

0 0 11 Minoritetsinteresser 11 0 0

50 667 478 51 445 806 Sum opptjent egenkapital 347 630 913 222 336 610100 431 619 101 209 947 Sum eigenkapital 379 789 437 254 495 134

Gjeldavsetning for forpliktelsar

0 0 6 Pensjonsforpliktelsar 6 4 186 564 4 638 5420 0 10 Utsatt skatt 10 125 076 905 93 885 9870 0 Sum avsetning for forpliktelsar 129 263 469 98 524 529

annan langsiktig gjeld115 879 699 121 137 407 5 Gjeld til kredittinstitusjonar 5 383 854 391 404 911 365115 879 699 121 137 407 Sum annan langsiktig gjeld 383 854 391 404 911 365

Kortsiktig gjeld108 594 450 89 136 377 5 Gjeld til kredittinstitusjonar 5 59 042 219 95 013 585

913 582 2 002 439 Leverandørgjeld 36 670 779 47 386 8012 086 0 Betalbar skatt 18 239 584 366 460

647 528 349 985 Skyldige offentlege avgifter 8 515 965 3 472 6058 672 410 4 122 124 14 Annan kortsiktig gjeld 12 560 558 14 763 310

118 830 056 95 610 925 Sum kortsiktig gjeld 135 029 104 161 002 761234 709 755 216 748 332 Sum gjeld 648 146 964 664 438 655

335 141 374 317 958 279 Sum eigenkapital og gjeld 1 027 936 401 918 933 790

Bremnes, 29. mars 2011

Olav Svendsen jr.

Odd Steinsbø

Bjørn Willy Sæverud

Torbjørg S. Sæverud

Øyvind Fossøy



Kontantstraumoppstilling NOtaRFor notar, sjå den digitale utgåva på vår nettsidewww.seashore.no

Mor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 Note* Note* 2010 2009

Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar10 872 680 -518 413 Resultat før skattekostnad 184 724 805 82 282 454

0 0 Periodens betalte skatt -366 460 455 2480 0 Tap/gevinst ved sal av anleggsmidlar -1 442 270 -22 605

7 669 033 6 171 050 Ordinære avskrivningar 43 600 174 39 133 4710 0 Nedskrivning anleggsmidlar 0 00 125 000 Endring i varelager og kundefordringar -80 399 023 -101 203 699

-1 088 857 -1 436 288 Endring leverandørgjeld -10 716 022 938 7410 0 Endring i pensjonsmidler/-forpliktelsar -451 978 -4310 0 Resultat v/bruk av eigenkapital- og bruttometode 0 1 690 155

-4 669 800 -3 746 700 Effekt av verdiendring marknadsbaserte aksjer -2 887 245 -3 746 700-15 410 000 0 Postar klassifisert som inv.- eller finansieringsaktivitetar -4 669 800 011 337 208 -15 456 270 Endring i andre tidsavgrensningspostar 21 419 941 -17 887 3508 710 264 -14 861 621 Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 148 812 122 1 639 284

Kontantstraum fra investeringsaktivitetar0 0 Innbetalingar ved sal av varige driftsmidlar 1 442 270 2 940 000

-7 412 273 -9 905 544 Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar -70 875 469 -61 169 3200 0 Innbetalingar ved sal av aksjar/andelar i andre føretak 0 0

-5 800 000 -46 030 000 Utbetalingar ved kjøp av aksjar/andelar i andre føretak -4 198 273 -46 030 000302 417 400 000 Mottatt utbytte 302 417 405 000

-12 909 856 -55 535 544 Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar -73 329 055 -103 854 320

Kontantstraum frå finansieringsaktivitetar-5 257 708 -6 550 870 Netto endring langsiktig gjeld -21 056 974 21 260 433

19 458 073 81 657 909 Netto endring i kassekreditt -35 971 396 85 849 7700 0 Inn-/utbetalingar av eigenkapital 0 0

-10 000 000 -5 000 000 Utbetalingar av utbytte -10 000 000 -5 000 0004 200 365 70 107 039 Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar -67 028 370 102 110 203

0 0 Valutakursendringar, kontantar og kontantekvivalentar 0 0773 -290 126 Netto endring i kontantar og kontantekvivalentar 8 454 697 -104 833

30 268 320 394 Kontantar og kontantekvivalentar 01.01 227 258 332 09131 041 30 268 Kontantar og kontantekvivalentar 31.12 8 681 955 227 258


Notar til rekneskapet

Note 1: Rekneskapsprinsipp

Grunnleggjande prinsipp – vurdering og klassifisering – Andre tilhøveÅrsrekneskapet inneheld resultatrekneskap, balanse, kontantstraumsoppstilling og noteopplysningar, og er avlagt i samsvar med aksjelov, rekneskapslov og god rekneskapsskikk i Norge gjeldande pr. 31. desember.

Årsrekneskapet er basert på dei grunnleggende prinsippa om historisk kost, samanliknbarheit, fortsatt drift, kongruens og varsemd. Transaksjonar blir rekneskapsført til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter blir resultatført når dei er opptente og kostnader blir samanstilt med opptente inntekter. Rekneskapsprinsippa blir utdjupa nedanfor.

Eigedelar/gjeld som knyter seg til varekretsløpet og postar som forfell til betaling innan eitt år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidlar/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidlar/kortsiktig gjeld skjer til lavaste/høgaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi. Verkeleg verdi er definert som antatt framtidig salgspris redusert med forventa salgskostnad. Andre eigedelar er klassifisert som anleggsmidlar. Vurdering av anleggsmidlar skjer til anskaffingskost. Anleggsmidlar som blir forringa, blir avskrivne. Dersom det skjer ei verdiendring som ikkje er forbigåande, blire det gjort ei nedskriving av anleggsmiddelet. Tilsvarande prinsipp blir normalt lagt til grunn for gjeldspostar.

Det er i henhold til god rekneskapsskikk nokre unntak frå dei generelle vurderingsreglane. Desse unntaka er kommentert i dei respektive notane. Ved bruk av rekneskapsprinsipp og presentasjon av transaksjonar og

andre tilhøve, blir det lagt vekt på økonomiske realitetar, ikkje berre juridisk form. Betinga tap som er sannsynlege og kvantifiserbare, blir kostnadsførte.

Rekneskapsprinsipp for vesentlege rekneskapspostarInntektsføringstidspunktInntekt blir resultatført når den er opptent. Inntektsføring skjer følgeleg normalt på leveringstidspunktet ved sal av varer og tenester. Driftsinntektene er trukke frå meirverdiavgift, rabattar, bonusar og fakturerte frakt kostnader.

Kostnadsføringstidspunkt / samanstillingUtgifter blir samanstilt med- og kostnadsført samtidig med dei inntekter utgiftene kan førast til.

Utgifter som ikkje kan førast direkte til inntekter, blir kostnadsført når dei påløper.

Varelager og varekostnadBeholdningar av varer blir vurdert til det lavaste av kostpris og antatt salspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffingskost. Årets varekostnad består av kostpris selde varer med tillegg av nedskriving i samsvar med god rekneskapsskikk pr. årsslutt.

Varige driftsmidlarVarige driftsmidlar blir ført i balansen til anskaffingskost, fråtrukke akkumulerte av- og nedskrivingar. Dersom den verkelege verdien av eit driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skuldast årsaker som ein ikkje trur vil vera forbigåande, blir driftsmidlet nedskrive til verkeleg verdi.

Utgifter knytta til normalt vedlikehald og reparasjonar blir fortløpande kostnadsført. Utgifter ved større utskiftingar og fornyingar som aukar levetida til driftsmidla vesentleg, blir aktiverte. Erstatta driftsmidlar, blir kostnadsførte. Eit driftsmiddel blir rekna som varig dersom det har ei økonomisk levetid på over 3 år, samt ein kostpris på over 15 000 kroner.

AvskrivingarOrdinære avskrivingar er berekna lineært over den økonomiske levetida til driftsmidla, med utgangspunkt i historisk kostpris. Avskrivingane er klassifiserte som ordinære driftskostnader.

FordringarFordringar er oppført til pålydande med frådrag for forventa tap.

Utsatt skatt og skattekostnadUtsatt skatt blir berekna på bakgrunn av midlertidige forskjellar mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar ved utgangen av rekneskapsåret. Ved berekninga blir nominell skattesats nytta. Positive og negative forskjellar blir vurderte mot kvarandre innanfor same tidsintervall. Utsatt skattefordel oppstår dersom ein har midlertidige forskjellar som gir opphav til skatte messige frådrag i framtida. Årets skattekostnad inneheld endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, saman med betalbar skatt for inntektsåret korrigert for feil i berekningar tidlegare år.

Års- og konsernrekneskapet, som er utarbeida av leiinga og styret i selskapet, må lesast i samanheng med årsmeldinga og revisjonsmeldinga. Når faktiske tal ikkje er tilgjengelege/sikre på tidspunkt for avlegging av rekneskapet, seier god rekneskapsskikk at leiinga reknar eit best mulig estimat for bruk i årsrekneskapen. Det kan førekoma avvik mellom estimerte og faktiske tal.

Konsernrekneskapet inneheld konsolidert rekneskap for morselskapet Bremnes Fryseri AS, med datterselskapa Bremnes Seashore AS, Kald Fisk AS og Sølvfisk AS. Sistnevnte selskap vart kjøpt opp i 2010 og er konsolidert inn med verknad fra oppkjøpstidspunkt i 2010. Inngåande balanse i konsernrekneskapen er ikkje omarbeida i forbindelse med oppkjøpet.

Datterselskapet Espevær Fiskeoppdrett AS fusjonerte med Bremnes Seashore AS med rekneskaps- og skattemessig verknad frå 01.01.2010.

Bremnes Fryseri 2010 39

Note 3: Fordringar og obligasjonar Balanseført verdi av fordringar med forfall seinare enn eitt år:

Mor Konsern

31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009

Andre fordringar 0 0 0 0

Lån til føretak i samme konsern 2 100 000 1 100 000 0 0

Note 4: Varer

Råvarer er vurdert til anskaffelseskost. Varer under tilvirkning, som består av fisk i sjø og anlegg, er vurdert til full tilvirkningskost. Ferdigvarer er pr. 31.12. vurdert til full tilvirkningskost..

Konsern

Varer 31.12.2010 31.12.2009 Endring

Råvarer 14 064 934 13 314 473 750 461

Varer under tilvirkning 362 063 869 303 554 445 58 509 424

Ferdigvarer 5 158 270 16 628 206 -11 469 936

Varer 381 287 073 333 497 124 47 789 949

Note 5: Langsiktig gjeld, pantstillelser og garantiarGjeld som forfell til betaling meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt:

Mor Konsern

31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009

Gjeld til kredittinstitusjoner som forfell etter 5 år: 66 600 000 71 000 000 179 000 000 210 000 000

Gjeld som er sikra ved pant og liknande:

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjonar 115 879 699 121 137 407 383 854 391 404 911 365

Øvrig sikra gjeld 108 594 450 89 136 377 59 042 219 95 013 585

Balanseført verdi av eigendelar pantsatt for eigen gjeld:

Konsesjonar 0 0 105 301 825 102 877 159

Fast eigendom 89 380 670 88 282 979 104 012 255 102 789 750

Driftsmidlar 19 673 434 21 027 885 286 390 705 261 671 109

Aksjar i datterselskap 161 760 230 159 960 230 0 0

Varebeholdning 0 0 381 287 073 333 497 124

Kundefordringar 0 0 92 686 004 60 076 930

270 814 334 269 271 094 969 677 861 860 912 072

Av langsiktig gjeld ovanfor inngår urealisert valutatap 3 822 960 0 25 563 008 8 858 087

Garantiforpliktelsar som ikkje er rekneskapsført:

Garanti for betaling av skattetrekk: 4 500 000 3 000 000 4 500 000 3 000 000

Garanti for skattetrekk gjeld for selskap i konsernet og er pr. 31.12.10 aktuelt for datterselskapet Bremnes Seashore AS.

Note 2: Segmentinformasjon Mor — 01.01.–31.12.2010

Verksemdsområder Leigeinnt. m.v. Elim Totalt

Salsinntekter 11 719 228 0 11 719 228

Bremnes Fryseri AS leiger ut eigendommane sine til dotterselskapet Bremnes Seashore AS. Eigedommane ligg i Bømlo Kommune.

Konsern

Verksemdsområder Heilfisk og foredling Pakking og slakting Leigeinnt. m.v Elim Totalt

Salsinntekter 890 198 511 15 467 560 11 719 228 -12 886 826 904 498 473

Geografiske områdeBremnes Fryseri AS konsern har i hovudsak marknaden sin i Norge. Store delar av salet går vidare til utlandet via eksportør.

Bremnes Fryseri 201040

Note 6 Lønnskostnadar / Antall tilsette / Godtgjersle / Lån til tilsette / Pensjonar mm

Lønnskostnadar mm. Mor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 2010 2009

Lønningar 179 000 119 000 89 111 688 79 993 315

Folketrygdavgift 18 975 6 055 9 819 372 8 797 736

Pensjonskostnadar 0 0 2 087 999 431 213

Andre ytelser 0 0 1 177 837 2 042 118

Lønnskostnadar 197 975 125 055 102 196 896 91 264 382

Gjennomsnittleg antall tilsette i rekneskapsåret 0 0 211 185

Godtgjersle (i kroner) Dagleg leiar Styret Daglege leiarar Styret

Lønn 0 179 000 1 184 128 309 800

Yting til pensjonsforpliktelsar 0 0 0 0

Annen godtgjersle 0 0 0 0

Lån til aksjonærar og tilsette

Det ligg ikkje føre lån eller sikkerheitsstillingar til fordel for aksjonærar eller tilsette, utover ordinære lønnsforskot.

Revisor Mor Konsern

Revisjon og revisjonsbeslekta tenester* 48 930 276 628

Honorar for andre tenester frå vår revisor 14 625 35 828

* Revisjon og revisjonsbeslekta tenester dekkjer følgjande :Alt arbeide som lov og god revisjonsskikk set krav om for at revisor skal kunne avgi sin revisjonsbereting ihht ISA •700 til årsrekneskapet. Herunder nødvendig ekstrarbeide og veiledning i forhold til å kunne avleggja rekneskapet i samsvar med krav i lovgivninga.Tilsvarande arbeide for at revisor kan attestera/bekrefta vår rapportering til selskapets morselskap •Underskrift på næringsoppgåve og årsoppgåve for arbeidsgiveravgift, jf SA 3801 Revisors kontroll med skattar •og avgifterAvtala kontrollhandlingar etter anmodning fra leiinga/pålegg frå generalforsamlinga, jf ISRE 4400.•Begrensa revisjon av rekneskap, jf ISRE 2400.•Arbeid knytta til attestasjon/stadfestingar pålagt valgt revisor gjennom lovgivninga, jf SA 3802 Revisors •redegjering og stadfestingar etter selskapslovgivningaArbeid knytta til andre stadfestingar / attestasjonar avlagt av valgt revisor, jf ISA 800 og 810.•

Sammensetning av samla pensjonar og pensjonsforpliktingarSelskapet deltek i LO/NHO-ordninga som inneber at alle tilsette kan velja å gå av med førtidspensjon frå og med 62 år. Denne ordninga blei i februar 2010 vedteken avvikla og det var berre mulig å gå av med førtidspensjon etter den gamle ordninga fram til 31.12.2010. Gevinsten ved avviklinga av ordninga er inntektsført i 2010, og presentert som ein reduksjon av lønnskostnadar. Ein gjenverande avsetning gjeld selskapets eigenandel for personar som er førtidspensjonistar i den gamle ordninga. Selskapets andel av underdekning i gamal ordning må dekkjast innan 5 år. Dette er estimert og avsett for i rekneskapet. Som erstatning for den gamle AFP-ordninga er det etablert ein ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordninga er, i motsetning til den gamle, ikkje ein førtidspensjonsordning, men ei ordning som gir eit livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velja å ta ut den nye AFP-ordningen frå og med fylte 62 år, også ved sida av å stå i jobb, og den gir ytterligare opptening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordninga er ei ytingsbasert fleirføretakspensjonsordning, og blir finansiert gjennom premiar som blir fastsett som ein prosent av lønn. Rekneskapsmessig blir ordninga behandla som ein innskotsbasert pensjonsordning.

Pensjonskostnad 01.01 - 31.12

2010 2009

Endring avsetnad pensjonsskyldnad AFP-ordning -439 207 541 282

Endring avsetnad pensjonsskyldnad tilleggspensjon 288 409 574 408

Utbetalt tilleggspensjon 2 238 797 -684 477

Netto pensjonskostnad 2 087 999 431 213

Avstemming av pensjonsordninga si finansierte status mot beløp i balansen:

31.12.2010 31.12.2009Midler >

ForpliktelserMidler <

ForpliktelserMidler >

ForpliktelserMidler <

ForpliktelserOpptent pensjonsskyldnad AFP-ordning 0 2 666 729 0 2 679 500

Opptent pensjonsskyldnad tilleggspensjon 0 1 519 835 0 1 959 042

Beregna pensjonsskyldnad 0 4 186 564 0 4 638 542

Pensjonsmidlar (til markedsverdi)

Ikkje resultatført verknad av estimatavvik 0 0 0 0

Netto pensjonsskyldnad 0 4 186 564 0 4 638 542

Økonomiske forutsetningar:

Diskonteringsrente 2,9 % 5,8 %

Forventa lønnsregulering 4,3 % 4,5 %

Forventa pensjonsauke/G-regulering 4,0 % 4,0 %

Som aktuarmessige forutsetningar for demografiske faktorar og avgang er lagt til grunn vanleg benytta forutsetningar innan forsikring.


Note 7: Datterselskap, tilknytta selskap og felles kontrollert verksemdAksjar og andelar i datterselskap, tilknytta selskap og felles kontrollert verksemd.

Selskap Ansk. tidspunkt ForretningskontorEigarandel =

Stemmeandel Ansk.kost Bokført verdiSelskapets

eigenkapital Årets resultatDatterselskap - Mor:

Bremnes Seashore AS 1989/1996 Bømlo 100,00 % 159 904 730 159 904 730 395 725 356 133 209 202

Kald Fisk AS 1994 Bømlo 100,00 % 55 500 55 500 5 733 263 1 352 735

Sølvfisk 2010 Bømlo 100,00 % 1 800 000 1 800 000 -582 441 42 224

Sum datterselskap 161 760 230 161 760 230 400 876 178 134 604 161

Tilknytta selskap - Mor: *

Salmon Brands AS 2004 Oslo 49,25 % 19 600 899 19 600 899 14 399 350 5 892 338

Ocean Quality AS 2010 Bergen 40,00 % 4 000 000 4 000 000 11 187 689 1 187 672

Sum tilknytta selskap 23 600 899 23 600 899 25 587 039 7 080 010

Tilknytta selskap – konsern: **

Salmon Brands AS 2004 Oslo 49,25 % 19 600 899 6 793 393 14 399 350 5 892 338

Ocean Quality AS 2010 Bergen 40,00 % 4 000 000 4 000 000 11 187 689 1 187 672

Sum tilknytta selskap 23 600 899 10 793 393 25 587 039 7 080 010

* Kostmetoden blir benytta for investering i tilknytta selskap i morselskapet sitt rekneskap. Nedskriving foretas dersom det førelegg verdifall som vurderes å vera varig.** Eigenkapitalmetoden blir benytta for tilknytta selskap i konsernrekneskapet.

Det blir utarbeida konsernrekneskap for konsernet Bremnes Fryseri AS. Konsernrekneskapet består av konsolidert rekneskap for selskapa Bremnes Fryseri med datterselskapa Bremnes Seashore AS, Kald Fisk AS og Sølvfisk AS.


Note 8: Aksjar og andelar i andre selskapAnleggsaksjar og mindre investeringar i ansvarlege stiftingar kor selskapet ikkje har betydeleg innflyting balanseføres til gjennomsnittleg anskaffelseskost. Investeringane blir nedskrevet til virkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Utbetalingar fra selskapa inntektsføres som annan finansinntekt.

Mor: Eierandel Anskaffelses-kost Balanseført verdi Marknadsverdi

Anleggsmidlar:

Grieg Seafood AS 0,1 % 12 489 000 10 371 300 10 371 300

Sævareid Fiskeanlegg AS 16,7 % 10 000 000 10 000 000 10 000 000

Bømlo Vegselskap AS 7,0 % 80 000 80 000 80 000

Aqua Gen AS 0,0 % 1 000 1 000 4 800

Kveitekompaniet AS 6,3 % 60 000 60 000 60 000

Finnås Kraftlag PL 0,0 % 1 200 1 200 1 200

Fiskerinæringens Innkjøpslag AS 1,6 % 10 000 10 000 10 000

22 641 200 20 523 500 20 527 300

Konsern: Eierandel Anskaffelses-kost Balanseført verdi Marknadsverdi

Anleggsmidlar:

Grieg Seafood AS 0,1 % 12 489 000 10 371 300 10 371 300

Sævareid Fiskeanlegg AS 16,7 % 10 000 000 10 000 000 10 000 000

Bømlo Vegselskap AS 7,0 % 80 000 80 000 80 000

Aqua Gen AS 1,7 % 10 000 1 000 48 800

Kveitekompaniet AS 6,3 % 60 000 60 000 60 000

Finnås Kraftlag PL 0,0 % 1 200 1 200 1 200

Fiskerinæringens Innkjøpslag AS 1,6 % 20 000 10 000 16 500

Andre aksjer 19 000 19 000

Cleanfisk AS 33,3 % 1 500 000 1 1

Espevær Eiendom AS 7,1 % 2 979 300 0 0

27 139 500 20 542 501 20 596 801

Som marknadsverdi er brukt anskaffelseskost for mindre ikkje børsnoterte aksjar. Grieg Seafood er nedskrevet til børskurs pr balansedato, forøvrig er det ikkje vurdert å vera behov for nedskriving av verdiane.

Note 9: Forsknings- og utviklingskostnadarKonsernet kostnadsfører løpande forsknings- og utviklingskostnadar som knytt seg til produksjonsprosessar i verksemda. Forskningsprosjekter gjeld nye slaktemetodar for laks og utvikling av nye prosessar for å auke kvaliteta på vidareforedla lakseprodukt.Prosjekta blir utført i samarbeid med Norges Landbrukshøgskule og Tine FoU og blir delvis finansiert med midlar frå Innovasjon Norge. Forskningsarbeidet har gitt positive resultat i form av jevn og god kvalitet på slaktefisk samt nye spesialkvalitetar på vidareforedla produkt.


Note 10: SkattMor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 2010 2009

Betalbar skatt framkommer slik:

10 872 680 -518 413 Ordinært resultat før skattekostnad 184 724 805 82 282 454

15 410 000 0 Konsernbidrag

-20 373 144 -3 738 371 Permanente forskjellar -17 682 501 -20 272 583

4 470 824 830 313 Endring midlertidige forskjellar -71 018 448 -44 533 601

-5 324 569 0 Anvendt underskot til framføring -26 783 803 -32 802 256

0 0 Anvendt framførbar korreksjonsinntekt -9 575 531

5 055 789 -3 426 470 Grunnlag betalbar skatt 59 664 522 1 308 787

1 415 621 0 Skatt 28% 19 653 120 366 460

-1 413 535 0 Andvendt framførbar godtgjering -1 413 535 0

2 086 0 Betalbar skatt på årets resultat 18 239 585 366 460

Årets skattekostnad framkommer slik:


0 0 Avrekning betalbar skatt tidlegare år 0 2 321

1 648 922 -1 191 900 Brutto endring utsatt skatt 31 190 919 22 087 906

0 0 Utsatt skatt på prinsippendringar ført mot EK 0 0

1 651 008 -1 191 900 Årets totale skattekostnad 49 430 504 22 456 687

31-12-10 31-12-09 31.12.2010 31.12.2009

Betalbar skatt i balansen framkommer slik:


0 0 Betalbar skatt tidlegare år 0 0

2 086 0 Sum betalbar skatt 18 239 585 366 460


Mor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 2010 2009

Spes. av grunnlag for utsatt skatt/skattefordel:

Forskjellar som blir utlikna:

-1 869 181 -1 255 386 Anleggsmidlar 68 844 184 62 750 938

0 0 Omløpsmidlar 362 244 584 314 533 765

-3 822 960 0 Gjeld 13 730 524 -4 638 542

136 269 170 338 Gevinst og tapskonto 4 613 823 5 767 281

0 -6 052 689 Underskot til framføring -1 016 998 -27 510 799

0 -5 048 339 Ubenytta godtgjerslefradrag til framføring 0 -5 048 339

0 0 Grunnlag korreksjonsinntekt -1 712 887 -11 288 418

-5 555 872 -12 186 076 Sum 446 703 230 334 565 886

0 0 Konsernbidrag 0 0

-1 555 644 -3 204 566 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 125 076 905 93 885 987

Forskjellar som ikkje blir utlikna:

0 0 Anleggsmidlar 0 0

0 0 Omløpsmidlar 0 0

0 0 Gjeld 0 0

0 0 Underskot til framføring 0 0

0 0 Sum 0 0

0 0 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 0 0


Note 11: Eigenkapital og aksjonærinformasjon – MorEigenkapital: Aksjekapital Overkursfond Innskoten Annan EK Annan EK Sum

Eigenkapital 31.12.2009 6 100 000 29 031 511 14 632 629 51 445 806 101 209 946

Årets endring i eigenkapital:

Beslutta og utbetalt utbytte i 2010 -10 000 000 -10 000 000

Årsresultat 9 221 672 9 221 672

Eigenkapital 31.12.2010 6 100 000 29 031 511 14 632 629 50 667 478 100 431 619

Eigarstruktur:

De største aksjonærane i Bremnes Fryseri AS pr. 31.12.2010 var:

Antall aksjar Sum Eigarandel Stemmeandel

Åsholmen Invest AS 305 000 305 000 50,00 % 50,00 %

Skjold Investering AS 132 183 132 183 21,67 % 21,67 %

Kvednavikjo Invest AS 71 183 71 183 11,67 % 11,67 %

LaBahia AS 50 817 50 817 8,33 % 8,33 %

Gerd Johansson 50 817 50 817 8,33 % 8,33 %

Sum største aksjonærar 610 000 610 000 100,0 % 100 %

Sum øvrige 0 0 0,0 % 0 %

Totalt antall aksjar 610 000 610 000 100,0 % 100 %

Aksjar og opsjonar eigd av medlemmar i styret, bedriftsforsamling og dagleg leiar:

Navn Verv Antall aksjar Tot.ant. aksjar Indirekte eigarandel Ant. opsjonar

Indirekte eigar Olav O. Svendsen Styremedlem/Konsernsjef 305 000 610 000 50 % 0

Indirekte eigar Torbjørg S. Sæverud Styremedlem 71 183 610 000 12 % 0

Fri eigenkapital 31.12.2010 31.12.2009

Selskapets frie eigenkapital er:

Innskoten Annan eigenkapital 14 632 629 14 632 629

Annan eigenkapital / Udekka tap 50 667 478 51 445 804

- Balanseført goodwill - -

- Balanseført FoU - -

- Balanseført utsatt skattefordel -1 555 644 -3 204 566

- Pålydande beholdning eigne aksjar - -

- Lån til aksjeeigarar - -

- Nedjustering pga 10% grensen -61 730 -

= Selskapets frie eigenkapital 63 682 733 62 873 867


Note 11: Eigenkapital og aksjonærinformasjon – KonsernEigenkapital: Aksjekapital Overkurs- fond Annan eigenkapital Minoritets-interesser Sum

Eigenkapital 31.12.2009 6 100 000 26 058 525 222 336 611 0 254 495 136

Årets endring i eigenkapital:

Årsresultat 135 294 303 135 294 303

Utbytte beslutta og utbetalt i 2010 -10 000 000 -10 000 000

Eigenkapital 31.12.2010 6 100 000 26 058 525 347 630 913 0 379 789 437


Note 12: Varige driftsmidlar – Konsern2 010 2 009

Driftslausøyre Transportmidler Bygn., tomter o.a. fast eiend. Maskiner, inv., verktøy o.l Sum Sum

Anskaffelseskost 01.01 536 091 1 746 554 134 394 948 451 107 887 587 785 480 536 552 047

Tilgang kjøpte driftsmidlar 498 722 378 197 4 642 358 62 846 956 68 366 233 53 773 161

Tilgang ved konsolidering oppkjøp 0 0 0 0 0 0

Avgang 0 0 0 0 0 -2 539 728

Anskaffelseskost 31.12 1 034 813 2 124 751 139 037 306 513 954 843 656 151 713 587 785 480

- herav balanseførte lånekostnadar på eigentilvirka driftsmidlar 0 0

Avskrivningar, nedskr. og rev. nedskr. 01.01 79 287 1 136 900 31 605 199 189 436 778 222 258 164 184 951 142

Akk. Avskr. konsolidert oppkjøp 0 0 0 0 0 0

Akkumulerte avskrivningar 31.12 216 919 1 217 819 35 025 051 227 564 138 264 023 927 222 258 164

Akkumulerte nedskrivningar 31.12 0 0 0 0 0 0

Akkumulerte reverserte nedskr. 31.12 0 0 0 0 0 0

Balanseført verdi 31.12 817 894 906 932 104 012 255 286 390 705 392 127 786 365 527 315

- herav balanseførte leigeavtaler 0 0

- herav gjenverande oppskrivning 0 0

Årets avskrivningar 137 632 80 919 3 419 852 38 127 360 41 765 763 37 419 356

Årets nedskrivningar 0 0 0 0 0 0

Årets reverserte nedskrivningar 0 0 0 0 0 0

Økonomisk levetid Inntil 5 år Inntil 10 år Inntil 25 år Inntil 25 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær

Årlig leige av ikkje balanseførte leigeavtalar 12 594 267 6 299 664

Varighet av leigeavtalar som ikke blir balanseført Inntil 8 år Inntil 8 år

Konsernet leiger landfester og anlegg. Desse er ikkje balanseført då leigeavtalene i hht. god rekneskapsskikk ikkje er å anse som finansiell leige.


Note 12: Varige driftsmidlar – Mor2 010 2 009

Bygn., tomter o.a. Fast eiend. Maskiner, inv, verktøy o.l Sum Sum

Anskaffelseskost 01.01 111 062 822 33 967 016 145 029 838 135 124 295

Tilgang kjøpte driftsmidlar 6 134 131 1 278 142 7 412 273 9 905 543

Avgang 0 0 0 0


- herav balanseførte lånekostnadar på egentilvirka driftsmidlar 0 0 0 0

Avskrivningar, nedskrivningar og rev. ned. 01.01 22 779 842 12 939 132 35 718 974 29 547 925

Akkumulerte avskrivningar 31.12 27 816 283 15 571 724 43 388 007 35 718 974

Akkumulerte reverserte nedskrivningar 31.12 0 0

Balanseført verdi 31.12 89 380 670 19 673 434 109 054 103 109 310 863

- herav balanseførte leigeavtaler 0 0

- herav gjenverande oppskrivning 0 0

Årets avskrivningar 5 036 441 2 632 592 7 669 033 6 171 049

Årets nedskrivningar 0 0

Årets reverserte nedskrivningar 0 0

Økonomisk levetid Inntil 25 år Inntil 20 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær

Selskapet leier landfester og anlegg. Desse er ikkje balanseført då leigeavtalene i hht. god rekneskapsskikk ikkje er å anse som finansiell leige.


Note 13: Immaterielle eigendelar – Konsern2010 2009

Konsesjonar og patentar Goodwill Sum Sum


Tilgang kjøpte immaterielle eigendelar 2 509 235 0 2 509 235 47 181 162

Tilgang egenutviklede immaterielle eiendeler 0 0 0 0

Avgang 0 0 0 0


- herav balanseførte lånekostn. på egenutv. imm. eiend. 0 0 0 0

Avskrivningar, nedskrivningar og rev. ned. 01.01 898 140 18 979 487 19 877 627 15 675 402

Akkumulerte avskrivningar 31.12 1 091 713 20 620 325 21 712 038 19 877 627

Akkumulerte nedskrivningar 31.12 0 0 0 0

Akkumulerte reverserte nedskrivningar 31.12 0 0 0 0

Balanseført verdi 31.12. 107 431 481 6 850 835 114 282 316 113 607 492

Årets avskrivingar 193 573 1 640 838 1 834 411 1 714 113

Årets nedskrivningar 0 0 0 0

Årets reverserte nedskrivningar 0 0 0 0

Økonomisk levetid Evigvarende 10 år

Avskrivningsplan Lineær

Det blir ikkje foretatt lineære avskrivingar på konsesjonsverdiar, dp denne blir vurdert å ha varig verdi.Goodwill blir avskriven over 10 år. Forventa levetid byggjer på dei vurderingar som føreligg på oppkjøpstidspunkt.

Goodwill i konsernet kan spesifiserast på følgande oppkjøp

Bremnes Seashore AS 1994-2006 5 114 731

Espevær Fiskeoppdrett AS 2009 1 736 104

Sum 6 850 835

Note 14: Mellomverande med selskap i samme konsern m.v. – MorLån til føretak i samme konsern

31.12.2010 31.12.2009

Føretak i samme konsern 2 498 379 9 100 000

Tilknytta selskap 0 0

Sum 2 498 379 9 100 000

Andre fordringer

31.12.2010 31.12.2009

Føretak i samme konsern 15 410 000 0


Sum 15 410 000 0

I posten andre fordringar inngår fordringar som kan bli vurdert som kundefordringar.

Annan kortsiktig gjeld

31.12.2010 31.12.2009

Føretak i samme konsern 8 262 652 3 684 675


Sum 8 262 652 3 684 675

I posten annan kortsiktig gjeld inngår gjeld som kan bli vurdert som leverandørgjeld.


Kontantstraumoppstilling Revisor si meldingNOTARFor notar, sjå den digitale utgåva på vår nettsidewww.seashore.no

Mor — 01.01.–31.12. Konsern — 01.01.–31.12.

2010 2009 Note* Note* 2010 2009

Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar10 872 680 -518 413 Resultat før skattekostnad 184 724 805 82 282 454

0 0 Periodens betalte skatt -366 460 455 2480 0 Tap/gevinst ved sal av anleggsmidlar -1 442 270 -22 605

7 669 033 6 171 050 Ordinære avskrivningar 43 600 174 39 133 4710 0 Nedskrivning anleggsmidlar 0 00 125 000 Endring i varelager og kundefordringar -80 399 023 -101 203 699

-1 088 857 -1 436 288 Endring leverandørgjeld -10 716 022 938 7410 0 Endring i pensjonsmidler/-forpliktelsar -451 978 -4310 0 Resultat v/bruk av eigenkapital- og bruttometode 0 1 690 155

-4 669 800 -3 746 700 Eff ekt av verdiendring marknadsbaserte aksjer -2 887 245 -3 746 700-15 410 000 0 Postar klassifi sert som inv.- eller fi nansieringsaktivitetar -4 669 800 011 337 208 -15 456 270 Endring i andre tidsavgrensningspostar 21 419 941 -17 887 3508 710 264 -14 861 621 Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 148 812 122 1 639 284

Kontantstraum fra investeringsaktivitetar0 0 Innbetalingar ved sal av varige driftsmidlar 1 442 270 2 940 000

-7 412 273 -9 905 544 Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar -70 875 469 -61 169 3200 0 Innbetalingar ved sal av aksjar/andelar i andre føretak 0 0

-5 800 000 -46 030 000 Utbetalingar ved kjøp av aksjar/andelar i andre føretak -4 198 273 -46 030 000302 417 400 000 Mottatt utbytte 302 417 405 000

-12 909 856 -55 535 544 Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar -73 329 055 -103 854 320

Kontantstraum frå fi nansieringsaktivitetar-5 257 708 -6 550 870 Netto endring langsiktig gjeld -21 056 974 21 260 433

19 458 073 81 657 909 Netto endring i kassekreditt -35 971 396 85 849 7700 0 Inn-/utbetalingar av eigenkapital 0 0

-10 000 000 -5 000 000 Utbetalingar av utbytte -10 000 000 -5 000 0004 200 365 70 107 039 Netto kontantstraum frå fi nansieringsaktivitetar -67 028 370 102 110 203

0 0 Valutakursendringar, kontantar og kontantekvivalentar 0 0773 -290 126 Netto endring i kontantar og kontantekvivalentar 8 454 697 -104 833

30 268 320 394 Kontantar og kontantekvivalentar 01.01 227 258 332 09131 041 30 268 Kontantar og kontantekvivalentar 31.12 8 681 955 227 258

BREMNES FRYSERI 201038

OKTAN

Sto

rd —

Fot

o: Ø

yvin

d Sæ

tre

/ Mag

ne L

angå

ker

/ Lis

e B

jella

nd

Bremnes Fryseri ASØklandsvågen, 5430 Bremnes

Sentralbord: Tlf 53 42 82 00 — Fax 53 42 82 01

E-post: [email protected]

www.seashore.no

Documents

BF Årsrapport 2010