Embed Size (px)
DESCRIPTION
Barn som pårørende - for helsepersonell. Hva skal vi gjøre?. Introduksjon; hvem er barna, hva trenger de og hvordan kan vi bistå dem? I tråd med lovbestemmelsene Et forløp i fire deler Historien om Line – Barneperspektivet Vi skal jobbe sammen. Del 1 – Om barna. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Barn som pårørende
- for helsepersonell
Hva skal vi gjøre?
• Introduksjon; hvem er barna, hva trenger de og hvordan kan vi bistå dem?• I tråd med lovbestemmelsene• Et forløp i fire deler• Historien om Line – Barneperspektivet• Vi skal jobbe sammen
Del 1 – Om barna
• Hvem er barn som pårørende?• Hvordan har de det?• Hva er god hjelp?• Lovbestemmelsene om barn som pårørende
Når er barn pårørende?
• Barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk skade eller sykdom.
• Vid forståelse av foreldrebegrepet; både biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre
• Vid forståelsen av familien; søsken, nær familie og nære relasjoner
• Barn er ikke pårørende slik voksne er pårørende
Hvordan er det å være barn som pårørende?
• Barn er utsatte og sårbare når de pårørende• Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet• Redd og alene• Barns historier ligner hverandre• Det enkelte barn - barneperspektivet
Vanlige reaksjoner
• Angst, uro, bekymring, skam og skyld• Sinne, irritasjon og utagering• Skoleproblemer og konsentrasjonsproblemer• Tristhet og tretthet• Klengete og uselvstendig• Søvnproblemer, hodepine magesmerter• For store omsorgsoppgaver i familien
Risiko og beskyttelse
• Alle barn lever med risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer
• Mye risiko og lite beskyttelse – økt sannsynlighet, ikke prediksjon
• Bredde og dybde; perspektiver og temaer• Barnet selv, familien, oppvekstmiljøet
Risiko
• Utrygg, reservert og sårbar• Kontaktbrudd mellom foreldre og barn• Vold og rusmisbruk i hjemmet• Negativt samspill i familien• Lite støtte i barnehage/skole og nettverk
Beskyttelse
• Trygg, tillitsfull og verdsatt• Stabil og varm omsorg• Trygg og åpen kommunikasjon• Gode venner• Inkluderende barnehage/skole og nettverk• Gode ressurspersoner
Hva er god hjelp til barna?
• Interesse og omsorg for det enkelte barn og den enkelte familie
• Bli sett, regnet med og bety noe – selvverd • Tiltak er avhengig av kjennskap• Beskyttelse og omsorg når noe er
overveldende og skremmende• Hjelp skal alltid ta utgangspunkt i barns egne
forutsetninger og forvetninger
Lovbestemmelsene – vår plikt• Helsepersonelloven § 10a – plikt til å bidra• Informasjon og nødvendig oppfølging• Kartlegge behov – informasjon til barna og
omsorgspersoner – samtykke • Formålet er å forebygge problemer gjennom:– Sikre barn og unge tidlig hjelp– Hjelp barn og foreldre og mestre hverdagen
• Samarbeid – helsepersonelloven § 25, tredje ledd
Barneansvarlig helsepersonell
• Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a• Helseforetak, private sykehus og institusjoner • Fremme og koordinere oppfølging av barna• Veilede og delta i arbeidet rundt en familie• Informere og oppdatere helsepersonell– Kunnskap og informasjon– Gode tiltak– Samarbeid og hjelpeinstanser
Snakk sammen!
• Hvilke barn har dere møtt?– Tenk gjerne ut fra alder, kjønn, familie og etnisitet
• Hvilke reaksjoner har dere lagt merke til hos barn når de er pårørende?
• Hva tenker dere barn som pårørende har behov for i møte med deg og din arbeidsplass?
Del 2 – Første kontakt
• Hvordan kan helsepersonell ivareta barn som pårørende?
• Tre oppgaver og tre premisser• Taushetsplikt og samtykke• Vurdering og dokumentasjon
Hvordan ivareta barn som pårørende?
3 oppgaver &
3 premisser
Tre oppgaver
1. Avklare om pasienten har barn – den akutte kartleggingen
2. Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
3. Tiltak – informasjon og oppfølging
Tre premisser
1. Barn som pårørende skal ivaretas i samråd og i samarbeid med foreldrene
2. Helsepersonell skal søke samarbeid både internt og eksternt slik at barns hjelp oppleves sammenhengende, helhetlig og meningsfull (Helsepersonelloven § 25 tredje ledd)
3. Arbeidet skal skje innenfor rammene av taushetsplikten
Oppgave 1Avklare om pasienten har barn
- Den akutte kartleggingen
• Så tidlig som mulig i kontakten med pasienten• Ivaretakelse av barn i en akutt situasjon• Inkludere barnas situasjon • Avhengig av gode rutiner og ansvarsfordeling
Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn
• Avklaring av om pasienten har barn:– Spørre pasienten eller eventuell ledsager– Søke i pasientens journal, epikriser eller annen
dokumentasjon– Undersøke i Folkeregisteret
Oppgave 1:
Akutt kartlegging
Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn
Forhold som bør kartlegges:– Barnas navn, kjønn og alder– Pasientens foreldreansvar– Den andre forelderens navn, kontaktinformasjon
og foreldreansvar– Hvordan barna er ivaretatt når pasienten er
innlagt eller får behandling– Om barna har informasjon om at pasienten mottar
helsehjelp
Oppgave 1:
Akutt kartlegging
Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn
• Sikre at barna er ivaretatt• Avklaringer i samarbeid med omsorgspersoner:– Gi informasjon om hva som har skjedd– Hvem bør informere barna?– Hvem tar ansvar for å ivareta barna akkurat nå?
• Bekymring for barnas situasjon– Barneverntjenesten– Alarmtelefonen for barn og unge 116 111
Oppgave 1:
Akutte tiltak
Taushetsplikt og samtykke• Avhengig samtykke fra pasienten• Samarbeid med pasienten og familien• Et gyldig samtykke• Hva hvis pasienten ikke samtykker?– I utgangspunktet bundet av taushetsplikten– Generell informasjon til barna og andre
omsorgspersoner– Informasjon til den andre forelderen– Presumert samtykke– Opplysningsplikt
Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn
• Selvstendig plikt til å vurdere barns situasjon• Er barna godt nok ivaretatt?• Samarbeid om vurderingen – gode rutiner• Arbeidet med barna skal dokumenteres i
pasientens journal• Ansvaret ligger hos behandlingsansvarlig
Oppgave 1:
Vurdering og dokumentasjon
Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn
• Om pasienten har barn eller omsorg for barn.• Barnas navn, kjønn, alder og bosted• Den andre foresattes navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar• Eventuelle andre nære omsorgspersoner• Barnas aktuelle omsorgssituasjon når pasienten er innlagt/til
behandling• Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og
oppfølging• Eventuelt samtykke• Eventuelle akutte tiltak• Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov
Oppgave 1:
Hva bør dokumenteres?
Snakk sammen!
• Hvordan tenker dere om å ivareta pasientens barn på din arbeidsplass?
• Hvilke rutiner og prosedyrer gjelder barn som pårørende der du jobber?
• Hva mener du er det viktigste dere kan gjøre for barna når foreldre kommer i kontakt med din arbeidsplass?
Del 3 - Behandling
• Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Tiltak – informasjon og oppfølging
• Når omsorgen ikke er god nok
Oppgave 2Kartlegging av barnas behov for
informasjon og oppfølging
• Gjennomføre egen kartlegging• Involvere oss – bli kjent • Et dialogisk samarbeid med foreldre og barn• Søke både bredde og dybde i informasjonen• God kartlegging gir gode tiltak
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Egne kartleggingssamtaler med pasienten• Samarbeid etableres gjennom samtaler• Ivaretakende og tydelig grunnholdning• Bytt ut pasientbegrepet med en mamma eller
pappa
Oppgave 2:
Kartleggingssamtalen
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Forberedelse av samtalen• Forklar formålet med samtalen• Innholdet i samtalen - forutsigbarhet• Bytt ut pasientbegrepet med en mamma eller
pappa.
Oppgave 2:
Hvordan komme i gang?
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Informer om barns behov ved foreldres sykdom
• Snakker med alle foreldre om barna• Være åpen og spørrende til det pasienten
forteller. • Fortell om barn reaksjoner• Spør om det enkelte barns reaksjoner• Bli kjent med det enkelte barns behov
Oppgave 2:
Viktige perspektiver og temaer
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Finn frem til gode ressurspersoner• Hva kan ressurspersonene hjelpe med?• Snakk om hvem som har behov for å vite og
hvordan vi skal informere dem - snakke om samtykke til å informere barn og voksne
Oppgave 2:
Samarbeid og samtykke
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Ta ansvar for å oppsummere og avslutte samtalen
• Hva har dere snakket om?• Planlegg ivaretakelsen av barna
Oppgave 2:
Planlegging og avslutning
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
Om barnet – det enkelte barn:• Kan du fortelle om barnet ditt?• Hva tror du barnet vet om sykdommen?• Hva gjør barnet for å takle situasjonen?
Oppgave 2:
”Komme i gang-spørsmål”
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
Om familien – foreldre, søsken, nær familie:• Kan du fortelle om familien din?• Hvordan takler dere vanskelige situasjoner?• Hvordan tror du din tilstand påvirker barna?
Oppgave 2:
”Komme i gang-spørsmål”
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
Om oppvektsmiljøet – venner, omsorgspersoner,nærmiljø, bhg/skole, fritid, hjelpeinstanser:• Har barnet ditt gode venner der dere bor? • Hvordan kan bhg/skolen hjelpe barna?• Hva gjør barna på fritiden?• Hvem kan være viktige voksne for barna ?• Har dere kontakt med andre hjelpere?
Oppgave 2:
”Komme i gang-spørsmål”
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Søke en helhetlig forståelse• Gevinster på flere plan– Gi informasjon– Få informasjon– Utløse ressurser rundt barna
• Starten på et nødvendig samarbeid rundt barna
Oppgave 2:
Inkludere andre i kartleggingen
Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging
• Om kartleggingssamtale er gjennomført• Spesielle opplevelser og hendelser i forbindelse med sykdom,
skade eller rusbruk hos foreldre• Aktuell familiesituasjon• Nettverk og viktige ressurspersoner• Planlagte tiltak• Kontakt med eksterne aktører/instanser• Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og
oppfølging• Eventuelt samtykke• Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov
Oppgave 2:
Vurdering og dokumentasjon
Oppgave 3Tiltak – informasjon og oppfølging
• Plikt til å bistå med tiltak• Egne tiltak, andre hjelpeinstanser, familien
selv• Kombinasjon av flere tiltak på ulike arenaer
har best effekt
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Barna kjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer
• Får hjelp til å forstå det som skjer • Mestrer livet i hverdagen
Oppgave 3:
Mål for tiltakene
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Tilpasset barnas forutsetning; alder, utviklingsnivå og familiekultur
• Samarbeid med foreldre og barn om valg og planlegging av tiltak
• Planlegg sammen med de som skal gjennomføre tiltakene
• Tenk systematikk og konsistens i tiltakene
Oppgave 3:
Prinsipper for gode tiltak
Tiltak – informasjon og oppfølging
1. Barn på besøk – kontakt med foreldre:• ivareta kontakten mellom foreldre og barn• la barn og unge se selv• planlegg besøk sammen med foreldrene• se og ta i mot barna når de kommer• besøksrom, bøker, spill og leker
Oppgave 3:
Tre gode tiltak
Tiltak – informasjon og oppfølging
2. Samtaler med barn:• Snakk med barna sammen med foreldrene• Ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd• Hva har barna fått med seg fra samtalen?
Oppgave 3:
Tre gode tiltak
Tiltak – informasjon og oppfølging
3. God hjelp i hverdagen:• barn og unge hjelpes best i hverdagen• finn frem til ressurspersoner rundt barna• informer om hva som har skjedd og barnas
behov
Oppgave 3:
Tre gode tiltak
Når omsorgen ikke er god nok
• Barn er ekstra sårbare når mor og far strever• Fare for å utvikle alvorlige problemer• Avhengig av innlevelse, innsikt, forståelse og
kjærlighet• Foreldres sykdom og avhengighet skygger for
barnas behov• Det er barna som blir sett som klarer seg best!
Fra bekymring til handling
- hva gjør jeg?
Vurdering – hvor bekymret er du?
1. Analyser bekymringen – ”magefølelsen”– Hva har du sett og hørt, hva har blitt sagt og
gjort, hvor lenge har du vært bekymret?
2. Diskuter bekymringen– Med en kollega eller leder– Husk taushetsplikten
3. Oppsummer og konkluder– Har dere grunn til å være bekymret?
Handling – hva gjør dere?1. Vi klarer dette selv– Egne tiltak og samarbeid med foreldrene
2. Vi trenger hjelp fra andre– Barneverntjenesten, helsestasjon,
skolehelsetjenesten, PP-tjenesten eller andre– Anonym drøfting med Barneverntjenesten
3. Vi må si fra nå– Bekymringsmelding til barneverntjenesten– Akuttjenester; barnevernvakt, politi,
Alarmtelefonen for barn og unge 116 111
Samtalen med foreldre om bekymring
• Ta bekymring opp med foreldrene• Delta to sammen i samtalen• Forbered samtalen• Skriv referat
Samtalen med foreldre om bekymring
• Bekreft det vanskelige og vær tydelig om bekymringen
• Spør om foreldrenes reaksjoner, tanker og meninger
• Hva skal dere gjøre videre sammen?
Opplysningsplikt og bekymringsmelding til barnevernet• Selvstendig plikt til å melde fra• Uavhengig av taushetsplikten• De beste bekymringsmeldingene skjer i
samarbeid med foreldrene• Unntak; setter jeg barna i fare?• Bekymringsmeldinger skal være skriftlige
Snakk sammen!
• Hvilke temaer mener dere er viktigst når dere skal snakke med foreldre om barna deres?
• Hvordan kan dere tilrettelegge for at barn kan komme på besøk og bli tatt godt i mot på din arbeidsplass?
• Hender det du er bekymret for omsorgssituasjonen til barna til pasientene dine?
Del 4 - Avslutning
• Tiltak ved avslutning• Avslutningssamtalen• Samarbeid og kontakt med andre
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Avslutning behandling – ny hverdag for familien
• Barns behov for en trygg og forutsigbar hverdag
• Tilrettelegging for tiden etter behandling• Formidling av håp for fremtiden
Oppgave 3:
Tiltak ved avslutning
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Markerer avslutningen på behandlingen og forberedelse på hverdagen
• Inviter begge foreldrene
Oppgave 3:
Avslutningssamtalen
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Se og bekreft familiens ressurser• Oppsummer barnas situasjon• Snakk om familiens behov for hjelp i
hverdagen
Oppgave 3:
Avslutningssamtalen
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Den beste hjelpe er den som virker i hverdagen
• Avhengig av samarbeid med andre hjelpere• Sikre helhetlig og sammenhengende hjelp• ”Det lille som skal til” – informasjon,
overføring, delta rundt enkelte barn• Systemkunnskap; kunnskap og kjennskap om
andre hjelpere
Oppgave 3:
Samarbeid – kontakt med andre
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Kommunen– Helsetjenester• Fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste,
familiesentere, rustjenester
– Barnehage og skole• Pedagogisk -Psykologisk tjeneste
– Barneverntjenesten– Kultur og fritid
Oppgave 3:
Samarbeid – kontakt med andre
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Spesialisthelsetjenesten– Barne- og ungdomspsykiatrien
• Andre aktører– Lokale offentlige tiltak• Forsterket helsestasjon, familiesenter, rustjenester,
fritidsetater
– Frivillige organisasjoner• Kreftforeningen, Røde Kors, Redd Barna, Barnas stasjon
– Nettressurser og kontakttelefoner• BAR, Morild.org, Alarmtelefonen for barn og unge
Oppgave 3:
Samarbeid – kontakt med andre
Tiltak – informasjon og oppfølging
• Hvilke tiltak som er gjennomført • Eventuelle hjelpebehov etter behandling• Kontakt med eksterne aktører/instanser• Eventuell henvisning• Eventuelt samtykke• Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon
og oppfølging• Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon
og behov
Oppgave 3:
Vurdering og dokumentasjon
Snakk sammen!
• Hva tror dere barn er mest opptatt av når foreldre kommer hjem fra behandling?
• Hvordan kan du bidra til at barn og familier får hjelp til mestre hverdagen når behandlingen avsluttes?
• Hvilke hjelpeinstanser er mest aktuelle å samarbeid med rundt ”dine” familier?
