9ffiffiffiWffiffi@OffiWffiffiE TffiKTMffiTffi Kh$HSK M AANgMSffiLffi&

AUTO NIAZSERING AV TELEFONEN I LANDDISTR/KTENE

N OVEMBER-D ESEMBER

it

ens antallet av automatiske telefoncentraler i lan-

dets byer stadig tiltar, siledes at der nu er

henimot 60 000 automatiske telefonapparater i vire

byer, er begynnelsen bare

sividt giort med landdistrik-

tenes automatisering. Dette

er forsividt merkelig, nir

man tar i betraktning at

det er i landdistriktene at

den automatiske telefon er

sarlig pikrevet og byr de

stsrste fordeler. Dette be-

kreftes bl. a. av erfaringene

fra de landdistrikter omkring

Stavanger, hvor Elektrisk

Bureau som bekient har in-

stallert en del sidanne cen-

traler. Det er sarlig den

ved automatcentralene op-

nidde uavbrutte tienestetid- dug og natt - som er

den viktigste fordel ved

disse centraler i landdistrik-

tene. I byene, hvor av-

standene er relativt smi oghvor man har drosiebiler o. l. til disposision og for-

holdsvis lett e fe fatt i, sivel dag som natt, er for-

holdene ganske anderledes betryggende ved ulykker,

sykdom, barnefodsler, ildebrand o. s. v. enn i land-distriktene med den spredte bebyggelse og tilsvarendevanskeligere kommunikasionsforhold. Nir dertil kom-

mer at man ved de fleste landscentraler av akono-

miske hensyn er nadt til i holde en innskrenket tieneste-

tid og som oftest holde centralen helt stengt om nat-

ten og den storste del av

son- og helligdager, er den

nytte man har av sitt tele-

fonabonnement meget be-

grenset. Som regel holdes

de fleste sidanne centraler

ipne noen timer om for-

middagen og eftermiddagen,

mens de er stengt i mid-

dagstiden og om kvelden.

M. a. o. centralenes ipnings-

tid faller for den starste del

sammen med den tid land-

befolkningen er ute i sitt

arbeide, mens telefonen er

stengt i en stor del av den

tid, hvor folk er inne for

e spise eller hvile. Med

den utvikling som har fun-

net sted, sivel med hensyn

til naringslivet som de so-

ciale forhold i landdistrik-tene i de siste irtier, har kravet pi en forbedring i

telefonforholdene, siledes at disse bedre svarer til ut-viklingen pi person-, gods- og postbefordringens om-ride, ogsi meldt sig.

De hindbetiente centraler, som hittil har vart dealmindelige i landdistriktene, kan av hensyn til betje-

ningsutgiftene ikke opsettes i enhver grend eller mindre

bygd. Liniene mi trekkes sammen i et litt stsrre for-

midlingspunkt, og som folge herav fir man lange

abonnentlinier som er kostbare sivel i anlegg som

vedlikehold. Som oftest er man nsdt til i skonomisere

si strengt med vedlikeholdet at det gir ut over lin-

iens brukbarhet, og man treffer ofte pi sidanne abon-

nentlinier, som kun tillater en mangelfull taleoverforing

innenfor lokalnettet, som er litet tilfredsstillende for

telefonering over storre avstande og helt ubrukelige

for telefonering ut over landets grenser. Efter de reg-

ler og krav til linienes og centralenes transmisions-

verdier, som er opstillet for internasjonal telefonering

i Europa, vil et meget stort antall av abonnentliniene

neppe kunne fi adgang til telefonering med utlandet,

simpelthen av den grunn at samtale vil vere umulig.

En annen ulempe ved de smi hindbetiente cen-

traler med innskrenket tjenestetid er, at abonnentene

ved disse slett ikke eller kun i ringe utstrekning kan

nyte godt av de reduserte takster for langliniesamtaler,

som rikstelefonen har innfort for samtaler om efter-

middagen og kvelden.

Alle de forannevnte vanskeligheter og mangler kan

avhielpes ved de automatiske smicentraler, der nu i

en irrekke har stitt sin pre,ve, sivel her i landet som

i utlandet. Flere utenlandske telefonadministrasioner

har utarbeidet planer, som tar sikte pi gradvis hel

overgang til automatisk drift i landdistriktene og op-

Flyvning om natten.

En av de vanskeligheter som enda hindrer flyv-ningen i e bh almindelig kommunikasionsmiddel €r,at nattflyvning bare kan finne sted mellem oplystestart- og landingsplasser, og at sidanne anlegg er sidyr" at de vanskelig kan bli almindelige. Skuldedertil et uhell finne sted om natten, er det umulig iforeta noen nodlanding med noe hip om e s[ppeheldig fra det.

Efter de siste meddelelser ser det ut til at detnu er lykkes i konstruere proiektarer for aeroplaner,som gir nok lyr og allikevel kan installeres i enflyvemaskin.

Den 28. august besskte den beromte australskeflyver Kingsford Smith - som floi sin Fokkermaskinfra Australia til London - Philipsverkene i Holland,hvor disse proiektorer er fremstiliet, for selv i pravedem. Kingsford Smith var meget tilfreds med for-sokene og foretok selv flere start- og landings-ovelser.

Proiektorer skulde innsettes pi hans flyvemaskin,,Southern Crosst', og blev kontrahert innsatt pi deflyvemaskiner som skal gi i fast rute mellem Englandog Australia.

deling av hele landets telefonnett i grupper med cen-traler for en 5-6 abonnenter og opover. Foruten

de fordeler man opnir ved at de automatiske cen-

traler er ipne og tienesteklar dag og natt, vil man fikortere og billigere abonnentlinier, bedre taleoverforing

o. s. v. Videre vil en utvikling i retning av at auto-

matisere landdistriktenes telefonvesen giare det lettere

for befolkningen i fi telefon, hvorved nytten av tele-

fonen tiltar efter hvert som abonnentantallet okes.

Hvad den skonomiske side av saken angir er

forholdet det, at i de fleste tilfelle vil omkostningene

ved overgang til automatiske smicentraler kunne amor-

tiseres og forrentes ved de opnidde besparelser i be-

tieningsutgifter, siledes at overgangen til automatisk

drift - foruten i by en rekke andre fordeler og pe

dette omride stille land og by likt - ogsi blir direkte

okonomisk fordelaktig.

Elektrisk Bureau har allerede levert flere sidanne

centraler. De er meget enkle og driftssikre og trenger

et minimum av tilsyn og vedlikehold. De stiller ogsA

meget smi krav til husrum, idet de kan anbringes i

et hvilket som helst rum, hvor der er tilstrekkelig

tsrt, i en gang eller lignende. Hvis et noen-

lunde centralt beliggende hensiktsmessig rum ikke kan

skaffes, kan de installeres i et litet, enkelt hus, opfart

specielt for siemedet. Huset bsr vrcre forsynt med

en enkel ventilasionsinnretning og med et selwegu-

lerende elektrisk varmeapparat.

Apropos glodelampeiubileet.

Under overskriften ,Ny" opfindelser" forteller Nylllustreret Tidende for 1883 nedenstiende, der som

et apropos til gladelampens femtiirsiubileum vil leses

med fornsielse. Hvad den omtalte lampes storrelse

angir mi man vel gi ut fra at det er trykkfeilsdievelen

som har vart pi spill:

,,En ny Opfindelse er flyttelige elektriske Lamper,

der er uden Ledning, og lyser, sisnart de trykkes

pi Lampen (?) hvis hele storrelse udgior 5 Kubik-

meter( !). Elektriciteten frembringes ved en kemisk

Proces. Lyset skal vare stadigt, Lampen skal vare

en Prydelse for et Verelse og koste 5 Dollars, eller

forenet med et Ringeapparat, 5 Dollars og 50 Cent.Et New-Yorkblad, Scientific American, siger bl. a.

derom: ,,Det er et okonomisk og sikkert Lysapparat

sivel for Hiemmet som for Forretningslokaler. " En

hel del andre Blade, navnlig fra Boston og New-York,indeholder anbefalende Anmeldelser av det nye Lys,

der skildres som klart og hvidt. Det kommer nu an

pi, om Virkeligheden svarer til Anbefalingerne. u

2