”The Vikings” returnerer til Skottland, som ”The Bikings”av Kjell Sturla Johansen

Hva er det som får en gruppe

gutter, fem godt modne og en

“rookie”, til å trosse konstant

motvind, iskaldt regn, skyer av

knott, flåttangrep, sykle i terreng

hvor det til og med er vanskelig

å gå osv. Og kanskje det verste

av alt, å kalle dette ferie!

Med denne reisebeskrivelses

skal jeg prøve å forklare hvorfor:

Da været var på sitt verste i vinter, med snø, is og tosifret kuldegrader, satt noen av oss og

drømte oss vekk i noen brosjyrer som viste bilder fra terrengsykling i Skottland. Sykkelturen

går fra kyst til kyst, med start i Aberdeen og avsluttes ved fyret på Ardnamurchan-halvøya, helt

på det vestligste punktet i Skottland, etter syv dagers sykling.

60 km hver dag, skremte oss ikke av, vi var da godt trente karer!

Dag 1: Aberdeen – Aboyne

Av gårde til Aberdeen drar vi et stykke ut i september, plukker opp syklene våre på kaia, disse

hadde vi sendt med båt over Nordsjøen.

Etter en god natt søvn på Ferryhill House Hotel, var vi klare for første etappe.

Litt om Ferryhill House

Hotel: Dette er som et

landsbyhotell med sjel midt i

Aberdeen, fem minutter

spasertur fra Union St, pub

og restaurant i første etasje,

ni rom i andre og tredje

etasje.

Serverer meget god mat, og

har en svært hyggelig

betjening, og til en

overkommelig pris.

Anbefales sterkt ved besøk i

Aberdeen.

Dag 1: På Fungle Road mot Aboyne

The Bikings ved Caledonian Canal på dag 5; Kjell Sturla, Seth, Bolli, KJ, Totto, Martin, Anti og David.

Vi møter de to resterende syklistene i vår gruppe, en ung jurist student fra USA - Seth, og

en rettsdommer fra London - David.

Våre guider er Tim, og “altmuligmannen” Andy. Tim skal følge oss på sykkel, Andy bringer

vår bagasje i bil til neste destinasjon + organiserer lunsj + mekker sykler og mye mer.

Vi følger River Dee på en nedlagt jernbanelinje ut av Aberdeen, og etter en god lunsj på

piknik vis i Banchory, tar vi av på mindre veier inn mot Birse.

Været har klarnet opp, etter ganske kraftig regn på morgenen. Etter hvert kommer vi inn

på Fungle Road, en traktorvei som følges over heia, og etter en kjapp og morsom sti

etappe, så ankommer vi første endepunkt, Aboyne.

Dagens høydepunkt var da en sau gikk til angrep på Arnt Ole på vei opp Fungle Road (en

provoserende farge på sykkeljakka, Anti?)

Formen var fin hos alle, og etter en god middag, så var det å forberede seg på neste dag.

Dag 2: Aboyne – Tomintoul

Vi drar rett til skogs i området rundt Dinnet, på fine “single tracks”, kommer inn på vei igjen til

til Gairnshiel Bridge, hvor vi stopper for lunsj. Gairnshiel Bridge er typisk for bruer i dette

området, bygd på 1700 tallet som en del av det militære veinettet. Sykkelruten følger mange

av disse gamle militærveiene, bygd av engelske soldater for å bringe forsyninger inn i

høylandet, for lettere å bekjempe skottene.

Etter en terrengetappe, som ble tungt da underlaget var vått, kom vi inn på grus/traktorvei

som følger Glen Gairn oppover mot Loch Builg. Nå er vi i “grouseland”, flere kull med ryper

flyr opp når vi passerer, noen av de mer jakt interesserte guttene får rykninger i pekefingeren!

Etter et nytt terrengparti langs Loch Builg, så går det på grusvei ned Glen Avon inn til

Tomintoul, som er dagens endepunkt.

Tomintoul er den høyest beliggende landsbyen i Skottland, 345 moh, og er et knutepunkt

for friluftsaktiviteter inn i Cairngorms nasjonalpark.

Restauranten “The Clockhouse” er kjent for sin gode haggis, den måtte selvfølgelig

prøves ut.

Vi overnattet på Glentorets B&B, veldig hyggelig vertskap, brukte hele stuen sin til tørking

av våre klær, serverte lokal whisky og en svært delikat frokost.

Dag 2: På vei opp Glen Gairn, fantastisk rypeterreng!

Dag 3: Tomintoul – Newtonmore

I dag skal vi sykle gjennom hjertet av Cairngorm nasjonalpark, et område som består av

gammel furuskog, store lyngheier og små “lochs”.

Vi sykler på sti gjennom Eag Mohr, et fantastisk område, absolutt en av turens høydepunkter,

gjennom flere elvekrysninger (testet vanntemperaturen i en av de, ufrivillig), raske grusveier og

stier inn til Newtonmore. Turens første regnvær møter oss på veien inn til endepunktet Creag

Meagaidh B & B.

Rolig kveld, i morgen skal vi over det beryktede Corrieyarick Pass, en plass der sola sjelden

skinner!

Dag 3: Gjennom Eag Mohr i hjertet av Cairngorm nasjonalpark

Dag 4: Newtonmore - Fort Augustus

Vi er nå klare for fjerde dag, eller kanskje

ikke?? Vi våkner i dag på vårt komfortable lille

hotell, men et kjapt blikk ut av vinduet forteller

at dette er en dag med mye vær; kraftig vind

fra sørvest (som selvsagt gir oss motvind) og

det bøtter ned kaldt skotsk regn. Men, det er

bare å stålsette seg og komme i gang.

Etter den vanlige panserfrokosten med “Full

Scottish”, så er vi på veien mot det beryktede

Corrieyarick Pass, 765 moh. Først langs

asfaltert vei til Laggan (kjent innspillingsted for

TV serien “Monarch of the glen”), før vi

kommer inn på smal vei, som sakte begynner

å stige. Vi skal nå følge General Wade’s

Military Road, en vei som ble laget på 1700

tallet.

Dag 4: KJ over Corrieyarick Pass

Lunsj blir inntatt inne i en tett skog, i ly for vind og regn, og det var en taus gjeng som inntok sine

ferdigsmurte smørbrød og snacks. Jeg tror ikke det er noen av oss som ser fram til hva som ligger

foran oss nå…….

På sykkelen igjen og vi kommer til en veibom med skilt “ROAD CLOSED”, var det så dårlig vær at

veien var stengt? Men det viste seg snart at veien kun var stengt for motorkjøretøy, og ikke for gale

syklister på tur!

“Veien” viser seg snart til å være et elveleie, masse vann og runde steiner på størrelse med fotballer.

I tillegg til kraftig stigning, gjorde disse forholdene omtrent umulig å sykle. Det ble å skyve sykkelen,

sykle 4-5 meter, noen minutter skyving, noen meter sykling, slik gikk det sakte oppover.

Totto tar av gårde i “vann”vittig tempo, etter en halvtime er han bare som en prikk i skodda, det er

tydelig at han vil ha denne strekningen unnagjort så fort som mulig!

Temperaturen faller til tre små plussgrader når vi begynner å nærme oss toppen, kombinert med en

sterk vind, så var det helt nødvendig å få på nye tørre klær, før vi begynte å kjøre utfor ned mot Fort

Augustus.

Nedkjøringen blir nesten like belastende som turen opp, underlaget er stort sett det samme på

denne siden; rullesteiner og vann, ikke en god kombinasjon for godt grep på sykkeldekk. Heldigvis er

det gode skivebremser på dagens terrengsykler.

Etter hvert kommer vi oss ned til Fort Augustus, våte og kalde, men relativt uskadde, hvis en ser bort

fra noen skrubbsår.

En stor bragd av Bolli, som i dag morges våknet med feber, tett hals og stemmeløs, klarte å kjempe

seg gjennom denne dagen, en ekte Norwegian Biking!

Dag 5: Fort Augustus - Fort William

Ikke så mye å si om Fort Augustus, en

landsby på sør-enden av Loch Ness, vi

så heller ikke noe til monsteret!

Vi skal i dag følge Caledonien Canal,

som starter i Inverness og ender i Fort

William.

Caledonien Canal forbinder

Nordsjøen og Irskesjøen, og består

av mange sluser, som forbinder flere

innsjøer i systemet.

Når vi skulle følge dette systemet, så

viste det seg at det ikke betydde

slavisk, vi var plutselig inne i skogen,

oppe i dalsidene, både på sti og

grusveier. Men uansett så ble denne

dagen bare en transportetappe i

forhold til dagen før. Været var også

bra, faktisk en del sol (da ble den

skotske knotten mer aktiv), og lite

vind.

Dag 4: Totto på vei ned fra det beryktede CorrieyarickPass

Fort William ligger i nærheten av Storbritannias høyeste fjell, Ben Nevis, og preges av

friluftsaktiviteter og sykkelsport. Her blir det årlig arrangert World Cup ritt i terrengsykling, Gunn Rita

Dahle har også blitt verdensmester her!

Vi spiste en fantastisk middag i en fjellhytte ved foten av Ben Nevis, drosjen kjørte oss opp en smal

vei langt ute i ødemarka, og her var det fullt hus med gjester, en helt utrolig plass med kjempegod

mat, og drikke!

Dag 6: Fort William – Strontian

En kort båttur fra Fort William over til vestsiden, går turen videre på smale asfalt og grusveier langs

innsjøene Loch Eil og Loch Shiel.

Formen er bra hos alle men lege og kiropraktorbesøk var nødvendig i Fort William for å få alle “fit for

fight”.

Været er typisk skotsk; sol det ene minuttet, høljregn det neste. Regnjakken tas av/på fem ganger i

løpet av noen mil. Rent sykkelteknisk også en nedtur i forhold til områder vi har vært i tidligere, men

framover går det. Eller framover, jeg begynner å merke at jeg henger etter de andre…..begynner jeg

å bli så sliten? Inn til lunsjområdet går det tregere og tregere, det skal bli godt med en lunsjpause

nå.

Langs Loch Shield på dag 6: Martin, Anti, Kjell Sturla og Bolli.

Jeg er skeptisk når vi skal videre…..vi skal nå opp Skottlands bratteste bakke, en stigning på

380 meter på 3 kilometer! Får ta en sjekk av sykkelen først…..men bakhjulet henger, går nesten

ikke rundt! Mange gode råd fra guttene, “bremsene henger sikkert”. Napper ut bremseklossene,

hjulet roterer fremdeles nesten ikke! Det er tydelig at lagrene har skåret seg. Typisk at dette

skjer nå, følgebilen med mekaniker Andy ligger langt foran oss, og det er en dagsetappe til

nærmeste sykkelbutikk!!

Det var ikke annet å gjøre enn å gire ned til “pinglegiret”, se stivt ned i bakken og telle antall

småstein på veien opp bakken. Skikkelig nedtur, det var i denne bakken jeg skulle utfordre

klatregeita Totto…..Guiden Tim ligger på hjulet og oppmuntrer meg oppover. Aldri har 3 km

virket så langt, men kom omsider på toppen med melkesyra rennende ut av ørene! Da var det

bare nedover til vår neste destinasjon, Strontian, men jeg valgte å pyse ut og følge bilen ned til

hotellet.

Et sjarmerende lite landsens hotell, Ben View Hotel, som viste seg å ha et svært godt kjøkken,

hyggelige eiere og betjening. Her skulle vi bo i to netter, da vi skulle returnere hit etter siste

etappe dagen etter.

Mekanikeren vår, Andy, plukket lageret på bakhjulet mitt, men ga det ikke mye sjanse i morgen,

men uansett så måtte en prøve, og håpe at det ville fungere siste etappe.

Dag 7: Strontian - Ardnamurchan Lighthouse

Siste dag, i dag skal vi følge asfaltert vei til Acharacle, deretter på grus og videre på sti rett

vestover til Ockle.

Bakhjulet mitt gir helt opp etter bare en mil, nå var gode råd dyre! Tim, guiden vår, ringer til

Graham, eier av Ben View Hotel, han kommer kjørende med mekaniker Andys sykkel i

bagasjerommet, dermed var situasjonen delvis under kontroll…….

På stier over Ardnamurchan halvøya, vi nærmer oss det vestligste punktet.

Utfordringen var at Andy er ca 1,65 høy (til info er

artikkelforfatter 1,88) og mest interessert i

Freeride/Downhill sykling, dette betydde at hans

sykkel var i størrelse Small og veide nesten to

ganger en MTB!

Sykkelen ble raskt døpt for “Ankeret”, men dette

var det eneste alternativet for meg å fullføre.

Dermed var det ikke noe valg.

Dette ble en dag med mye teknisk stisykling,

men det gikk stort sett greit å sykle det meste av

distansen. Ardnamurchan halvøya er et

fantastisk naturområde, vi syklet mesteparten av

dagen med utsikt til øyene i vest, Eigg og Rum,

været viste seg også fra sin beste side, ikke

Syden temperaturer akkurat, men det skjer ikke

ofte på vestkysten av Skottland!

Det var med blandede følelser da jeg endelig så fyrlykta, både glede og tomhet på samme tiden.

Gleden for å ha gjennomført denne “ekspedisjonen”, og tomhet for “hva nå?”

Men allerede på middagen tilbake på hotellet begynner praten å gå om neste tur. Mange

alternativer, men felles for alle var at neste tur skulle gå i varmere klima.

Så var det transport til Edinburgh i bil, videre med tog til Aberdeen, overnatting på Ferryhill House

Hotel, og tur ute på byen. Hvordan dette gikk, kan ikke overleveres skriftlig, men det går

historier……..

Oppsummering: En flott tur med en kjempegjeng med humor, humør og stå-på vilje hele veien.

Inntrykkene av naturen underveis er mange, men det som står sterkest er dag 3 gjennom

Cairngorm nasjonalpark. Det som overrasker mest, er kvaliteten på middagene vi har inntatt.

Skottland er kanskje ikke kjent for sitt kulinariske kjøkken, men maten vi har spist, har vært av høy

kvalitet.

Dette er en tur som jeg vil anbefale til alle som er interessert i natur, stisykling og oppleve noe med

andre. Trenger ikke å være topptrent, men dette er ikke en tur en kan starte uten forberedelser.

Gjennomsnittelig distanse pr dag var ca 60 km, ikke avskrekkende mye, men med vått underlag og

konstant motvind tapper krefter. Skulle en gjort noe annerledes, så er det å starte i vest og avslutte i

øst. Som i Norge, så ligger vinden vanligvis mellom sørvest og nordvest.

Nå ser det ut som det blir Spania neste, sol og medvind!

Vår tur ble booket gjennom reiseoperatøren Wilderness Scotland:

http://www.wildernessscotland.com

Det ble en kort lunsjpause i Ockle, alle var ivrige

etter å fortsette til endepunktet. Kreftene mine

holdt på å ta slutt, men Martin og Bolli viste seg

som gode kompiser, da de lå i front og pushet i

motvinden, for at jeg skulle få fullføre.