43. årgangFeb. 2013Kr. 59,–1

Interpress NorgeReturuke: 12

s. 16: Rekordnær asteroidePasserer innenfor satellittenes baner

Vi gir gode observasjonstips!

s. 14: Har funnet evig ispå Solsystemets innerste planet

s. 18: Universets yngste galakse

s. 25: Superjupiter

s. 40: Total-formørkelse i Australia

Friflyver uten stje rne:

Den nærmesteenslige planeten side 9

To nye beboelige planeter funnet side 7

Ekstrasolare planeter inntar Hollywood side 52

side 35:Flott komet i mars

Hvor sterkblir «PanStarrs»?

Slik finnerdu kometen

Flott komet

Medarbeidere i denne utgave:Birger Andresen, Anthony Ayiomamitis, Pål Brekke,Fredrik Broms, Jørn Dahl-Stamnes, Arne Danielsen,Tryggve Dyrvik, Arvid Feldhusen, Øyvind Grøn,Trond Hugo Hermansen, Knut Ole Hjelvik, Lewis Houck,Eric A. Jensen, Per Erik Jorde, Line Karlsen, Trond Larsen,Terje Lindstrøm, Rolf Wahl Olsen, Robert B. Slobins,Mikkel Steine, Erik Sundheim, Jonny Ueland

2 Astronomi 1/13

Utgiver:Norsk Astronomisk SelskapPostboks 1029 Blindern, 0315 OsloOrg.nr. 987 629 533ISSN 0802-7587

Abonnementsservice:Bli medlem / avslutte medlemskap /melde adresseforandring / gi beskjedom manglende blad:«Astronomi», c/o Ask Media AS,Postboks 130, 2261 KirkenærOrg.nr. 990 684 219Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09.00-15.00)Faks 62 94 87 05e-post: abonnement@askmedia.noGirokonto: 7112.05.74951

Ask Media fører abonnements registerfor en rekke tidsskrifter. Vær vennlig åoppgi at henvendelsen gjelder bladetAstronomi. Vi gjør oppmerksom på atAsk Media kun fører medlemsregiste-ret for NAS og ikke har mulighet til åbesvare astronomi-spørsmål.

Henvendelser til Norsk AstronomiskSelskap: Se kontaktinfo side 56

Redaktør:Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.:«Astronomi», v/Trond Erik Hillestad,Riskeveien 10, 3157 BarkåkerTlf. 99 73 73 85nas-astronomi@astro.uio.no

Layout:Eureka Design AS v/ Bendik NerstadTlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.noTrond Erik Hillestad

Trykk:Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 FlisaTlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no

Innholdet eller deler av innholdet itidsskriftet må ikke kopieres,mangfoldig gjøres eller på annen måtebe nyttes uten redaktørens tillatelse.

Nyhetstjeneste:Drevet av Astrofysisk institutt og NAS:www.astronomi.no

Fornøyd med bladet? Ros/ris sendestil nas-astronomi@astro.uio.no

1-13 25. jan. 4-13 5. juli2-13 22. mars 5-13 20. sep.3-13 21. mai 6-13 29. nov.

Bidrag: Artikler bør leveres tre månederfør utgivelse. Innlegg honoreresikke. Publisering i en bestemtutgave kan ikke garanteres.

ASTRONOMI Innhold

NAS-veven:På www.nas-veven.nokan du diskutere astro-nomi, utveksle erfa-ringer og møte like -sinnede.

Utgivelser i 2013:

Komet C/2011 L4 PanStarrs er en ikke-periodisk komet som ble oppdaget i 2011. Den passerernærmest Sola den 10. mars og i dagene etter kan den bli et flott objekt på kveldshimmelen. Figurenover viser kometens posisjon kveld for kveld, akkurat idet Sola er 4,1 grader under horisonten. Him-melen er da meget lys, slik at kometen kanskje bare er synlig i prismekikkeret eller ikke i det heletatt – før litt senere på kvelden. Tidspunktene gjelder for Tønsberg og vil være litt annerledes andresteder i landet. Både lysstyrken og halens lengde er en antakelse, mens retningenpå en eventuell hale nok vil stemme godt overens med figuren. Illustrert medsimuleringsprogrammet Starry Night. Les mer på side:

på vei

Is på Merkur er bekreftet Er det ett sted i Solsystemetder sannsynligheten for å finne isvirker liten, må det være påMerkur – planeten som er nær-mest Sola. Likevel er det nåbekreftet at det finnes ispå planeten.

Side 14

Foto: NASA/JHUAPL/

Carnegie Institution of Washington

35

Astronomi 1/13 3

Faste spalter

57 AstrogalleriLesernes egne astrobilder

6 Astronytt

EKSTRASOLARE PLANETERFem planeter rundt nær stjerne .........7Superjord i beboelig sone ..................9Den nærmeste enslige planeten ........9

GALAKSERGigantisk svart hull er oppdaget..........8

GEOLOGITett i tett med små kulerav stein på Mars .................................9

INSTRUMENTERRadiojetstrømmer i all sin prakt ..........6

JUBILEER ..........................................7

METEOROLOGIVirvelen og sekskantenrundt Saturns nordpol .........................8

52 BokomtalerPål Brekke og Fredrik Broms:Nordlyset – en guide ...................... 49

50 FilmomtalerDokumentarprogrammer: NASA'sGreatest Missions, 100 GreatestDiscoveries, To the Planets,The Planets (Gustav Holst) ...............50Fiksjonsfilmer: Melancholia,Another Earth, Battleship .................52

52 InfoOpplysninger om NAS......................56Om lokale astroforeninger ...............43

43 MøtekalenderAktiviteter, foredrag og arrangementer

30 RapportHeart of America Star-Party .............30Total solformørkelse 14/11-2012:DSEs ekspedisjon til Australia.......40Solas byggesteiner .......................44

Geminidene fra Trondheim...............46

32 SolsystemetStjernekart, planeterog beskrivelse av stjernehimmelen

48 StjernetrimSpørsmål og svarfra astronomiens verden

Forside:Solformørkelsen 14. november 2012 fotografertav Lewis Houck

Komet og stjernebakgrunn laget med Starry NightEnslig blå planet illustrert av ESO / L.Calçada /P.Delorme / R.Saito / VVV Consortium

Jordkloden illustrert av Steve Albers, NOAA/GSD,DMSP, NGDC Earth Observations Group, NASAGSFC

Nærjordsasteroider har baner som sneier innom Jordas umiddel-bare nærhet. Dette er et spennende observasjonsfelt for amatør -astronomen. Den 15. februar 2013 får vi besøk av en sjeldentnærgående omstreifer. Her får du tipsene til å forberede deg.

Side 26Foto: Per Erik Jorde

Camille Flammarion:1800-tallets storeromkunstnerFranskmann med provo-serende tanker om liv påandre kloder. Han var endyktig popularisator ogfenget vidt med sinebøker med dristige illus-trasjoner.

Side 20

Fotografiav superjupiterAstronomer har greidå direktefotografereen ny planet.

Side 25

Ill.: NASA GSFC/S. Wiessinger

Innsikt: En jomfruelig galakseNoen ganger er det ikke tilstrekkeligmed stor tut. Gjennom lykkeligeomstendigheter har astronomer greidå studere den hittil fjerneste galaksen.

Side 18Foto: NASA, ESA, W. Zheng (JHU), M. Postman

(STScI) og CLASH Team

På stjernetreff i USAFå ting er så givende for astronomi-hobbyen som å møte likesinnedegjennom treff og konferanser. EricJensen har besøkt et av de storestjernetreffene i verden.

Side 30

Bli kjent med stjernebildene: Den lille hundEt av himmelens mindre stjernebilder, men likevel lett å finne.

Side 38

Annonsører

Astro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Din Kikkert . . . . . . . . . . . . . . . . . 4, 5KikkertSpesialisten . . . . . . . . . . . 11N.J. Opsahl as . . . . . . . . . . . . . . . 10Teno Astro AS . . . . . . . . . . . . 12, 13

Flyby!

6499,-Kun

Meade ETX-90Inkludert ETX Ryggsekkog Månefi lter

8999,-Kun 9699,-

Førpris

Meade ETX-125

8999,-Kun

Meade LX80 Mount AZ/EQ

17999,-Kun

Meade LX80 8” AZ/EQ

37999,-Kun

Meade LX200 10”

59499,-Kun

Meade LX800 MountTa kontakt for leveringstid

13899,-Kun

15499,-Kun

Celestron C6 SGT Inkludert Celestron Powertank 7Ah Verdi 999,-

Celestron C8 SGTInkludert Celestron Powertank 7Ah Verdi 999,-

19990,-Kun

Meade LX90 8”

9

,- 89998999Kun

999,-999,-

Forventes på lager

desember/januarForventes på lager

desember/januar

www.dinkikkert.no - salg@dinkikkert.no

5

Celestron C9.25 SGTInkludert Celestron Powertank 7Ah Verdi 999,-

29849,-Kun

Celestron CGEM Edge HD 800

5399,-Kun

Celestron Nexstar 4 SEInkl. ekstra valgfritt Celestron Omni okular.Skriv hvilket okular i kommentarfeltetunder bestilling

Celestron Nexstar 8 SEInkludert ekstra valgfritt Celestron Omni okular. Skriv hvilketokular i kommentarfeltetunder bestilling

1499,-Kun

Celestron Skymaster 20x80

3999,-Kun

Vixen Polarie Star Tracker

Kikkerteksperten på nettDin Kikkert er din nettbutikk for kikkerter, stjernekikkerter, spottingscopes,

nattkikkert, mikroskop, og avstandsmålere. Her er det enkelt å bestille og du får kvalitets kikkerter fra pris- og markedsleder Japan Photo.

9999,-Kun

17349,-Kun

14999,-Kun

Celestron Nexstar 8 SECelestron Nexstar 8 SEInkludert ekstra valgfritt Celestron Omni Inkludert ekstra valgfritt Celestron Omni Inkludert ekstra valgfritt Celestron Omni Inkludert ekstra valgfritt Celestron Omni okular. Skriv hvilketokular. Skriv hvilketokular. Skriv hvilketokular. Skriv hvilketokular i okular i kommentarfeltetkommentarfeltetkommentarfeltetkommentarfeltetunder bestillingunder bestilling

14999KunKun

5349,-Kun

Celestron Nexstar 127 SLTInkludert ekstra valgfritt Celestron Omni okular.Skriv hvilket okular ikommentarfeltet underbestilling

53495349

kommentarfeltet underkommentarfeltet underkommentarfeltet underkommentarfeltet under

53995399Kun

under bestillingunder bestillingunder bestillingunder bestilling under bestillingunder bestilling

1499914999

under bestillingunder bestillingunder bestillingunder bestilling

14999KunKun

Verdisjekk

Verdisjekken er gyldig fra og med:

Verdi:

Verdi med bokstaver:

For:

Signatur butikkekspeditør:

Verdisjekk kode (store bokstaver) Kampanjenr.

Gavekortet kan ikke innløses i kontanter.Dette gavekortet gjelder for kjøp av CEWE FOTOBOK på www.japanphoto.no

Gavekortet kan ikke innløses i kontater.

VerdisjekkerdisjekkVerdisjekk

Canon EOS 60Da Spesielt egnet for astrofoto.Inkludert Min CEWE Fotobok gavekort til kr 349,-

Celestron Optical Tube Assembly Leveringstid må beregnes

10%Alle Celestron OTA

rabatt!

Alle tilbudene gjelder ut januar 2013

6 Astronomi 1/13

AstroNYTT

Det er oppdaget to spekta -kulære jetstrømmer fra omgi-velsene til et supermassivt svarthull i sentrum av den elliptiskegalaksen Hercules A.

Ved å kombinere optiske obser-vasjoner gjort med romtelesko-

pet Hubble og radiobservasjonerutført med det nylig oppgraderteradioteleskopet Jansky Very LargeArray i New Mexico, har en gruppe

astronomer laget et bemerkelses-verdig fotografi av jetstrømmersom skyter ut i motsatte retningerfra sentrum av galaksen. Dennegalaksen er to milliarder lysår fraMelkeveien og ser ganske alm-innelig i den optiske delen avspekteret.Men det er en svær galakse. Den

har tusen ganger større masse ennMelkeveien og det befinner seg etsupermassivt svart hull med 2,5

milliarder solmasser i sentrum avden. Galaksen har lenge vært kjentsom en sterk radiokilde. Men detvar først med de nye observasjo-nene med Jansky-teleskopet atjetstrømmene kom tydelig frem.Hver av dem er halvannen millionlysår lange.Jetstrømmene består av et

plasma med ladde partikler sombeveger seg utover fra galaksenssentrum med praktisk talt lysets

hastighet. Den ytterste delen avjetstrømmene har en uvanlig ring-struktur, noe som tyder på at dethar vært en serie med enormtkraftige utbrudd fra de nære omgi-velsene av det svarte hullet da denførste delen av strålen ble sendtut. Den sentrale radiokilden eromgitt av et glohett plasma somsender ut røntgenstråling. Ogsådette plasmaet befinner seg langtinne i galaksen.

INSTRUMENTER

Radiojetstrømmer i all sin prakt

Bildet viser jetstrømmer fraomgivelsene til det supermas-sive svarte hullet i sentrum avden elliptiske galaksen Hercu-les A. Egentlig er jetstrøm-mene usynlige i den optiskedelen av spekteret, men påbildet er de tegnet inn ut fraradioobservasjoner med Jan-sky-radioteleskopet i NewMexico.Foto: NASA, ESA, S.Baum og C.O’Dea (RIT),

R.Perley og W.Cotton (NRAO/AUI/NSF), og

Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

Astronomi 1/13 7

AstroNYTT

De optiske observasjonene medHubble-teleskopet viser for øvrig atdet finnes en annen elliptiskgalakse svært nær Hercules A. Deter mulig at disse galaksene er iferd med å kollidere.

Øyvind Grøn

Kilde:http://www.nrao.edu/pr/2012/herca/

EKSTRASOLARE PLANETER

Fem planeter rundtnær stjerne

Tau Cetis mulige planetsystem sammenliknet med Solsystemet. Den grønne skiven angir størrelsen påden antatt beboelige sonen.

En gruppe astronomer med denfinske astronomen Mikko Tuomii spissen, har oppdaget fem eks-trasolare planeter i bane rundtstjernen Tau Ceti – hvorav kan-skje to i stjernens beboeligesone.

Stjernen Tau Ceti i stjernebildetHvalfisken er bare 12 lysår fra

Sola og er synlig med det blotteøyet (dog ikke lett fra Norge pågrunn av sin sydlige posisjon). Denhar lenge vært et populært speku-lasjonsobjekt i populærlitteraturenfordi stjernen likner Sola og fordiden er temmelig nær oss i astrono-misk sammenheng. Det vi vet, erat stjernen er av samme type somSola, men har bare 78 % av Solasmasse.En gruppe astronomer har nå

oppdaget at det beveger seg minstfem planeter i bane rundt Tau Ceti.

De to ytterste befinner seg nærhenholdsvis innerkanten og ytter-kanten av stjernens beboeligesone.Tau Ceti er dermed den nær-

meste enslige stjernen vi kjennersom har et planetsystem. De femplanetene har mellom to og sjuganger Jordas masse og planetå-rene er fra 14 jordiske døgn forden innerste planeten til 640 forden ytterste, kalt f. Planeten einnerst i den beboelige sonen haromtrent fem jordmasser og et pla-netår på 168 jordiske døgn.Astronomene mener nå at de

fleste stjernene har planetsyste-mer, og trolig har en stor andel avdem beboelige planeter. I så fall erdet kanskje hundre milliarderbeboelige planeter bare i Melke-veien.

Øyvind Grøn

Den 25. januar 1983, for30 år siden, ble satellittenIRAS skutt opp. Dette vardet første observatoriumsom studerte kosmos iinfrarødt lys. http://en.wiki-pedia.org/wiki/IRAS

Den 26. januar 1978 (35 år)ble satellitten IUE skuttopp. Den ga astronomenede første ultrafiolette bilderav en rekke objekter.Satellitter som IRAS ogIUE har banet vei for enlangt grundigere forståelseav de fysiske prosessenesom foregår i himmelob-jekter. http://en.wikipe-dia.org/wiki/Internatio-nal_Ultraviolet_Explorer

Den 1. februar 2003 (10 år)forulykket romfergenColumbia. 7 astronauterdøde.

Den 25. februar 1938 (75år) ble Norsk AstronomiskSelskap stiftet.

Jubileer

INSTRUMENTER

Radiojetstrømmer i all sin prakt

8 Astronomi 1/13

AstroNYTT

Den 27. og 28. november 2012ble nordpolområdet på Saturnfotografert fra romsonden Cas-sini. Den merkverdige sekskan-ten med en enorm, virvlendeorkan i sentrum fremkom tydeli-gere og mer imponerende ennnoen gang før.

Saturns sekskant er omtrent25 000 km i diameter, stor nok

til at det er plass til fire jordkloderinni den. I sentrum av sekskantener det en orkan med diameter på3000 km.Sekskanten ble første gang

observert med Voyager 1 for over30 år siden og har følgelig en leve-

tid på over 30 år. Den ligger i ro iforhold til Saturn, dvs. den roterersammen med Saturn med en rund-etid på bare 10,5 timer.Ringen har en hydrodynamisk

opprinnelse. Forskere har fått fremslike sekskanter i hydrodynamiskesimuleringer med væsker som rote-rer med ulike vinkelhastigheter i

forskjellige avstander fra rotasjons-aksen. Men en teoretisk beskrivelsesom forklarer hvorfor slike sek-skanter oppstår, mangler fortsatt.

Øyvind GrønKilde:http://www.universetoday.com/98699/saturns-strange-hexagon-in-living-color/

METEOROLOGI

Virvelen og sekskanten rundt Saturns nordpol

Virvelen fotografert 27. november 2012 fra en høyde på 393 097 kmover Saturn.

Virvelen fotografert 27. november 2012 fra en høyde på 400 048 kmover Saturn.

En gruppe astronomer underledelse av R. van den Bosch haroppdaget et supermassivt svarthull med hele 17 milliarder sol-masser.

Astronomene har i løpet av desiste 20 årene innsett at de

fleste galaksene inneholder etsupermassivt svart hull i sentrum.Naturlig nok befinner det best stu-derte supermassive svarte hulletseg i Melkeveiens sentrum. Dethar en masse på 4 millioner sol-masser. Melkeveien har omtrenttusen milliarder solmasser. Det

svarte hullet i sentrum har dermedfire milliondeler av Melkeveiensmasse.Dette er en mye mindre andel

enn det som er vanlig. De fleste avde omtrent hundre kjente super-massive svarte hullene har rundt entusendel av massen til modergalak-sen. Men det svarte hullet i sentrumav galaksen NGC 1277 har hele14 % av massen til galaksen. Så énting er at det svarte hullet harrekordstor masse. Enda mer over-raskende er at vertsgalaksen barehar 120 milliarder solmasser.Gruppen til Bosch er i gang med

et observasjonsprogram for å finneflere gigantiske svarte hull i sen-trum av middelsstore galakser. Dehar foreløpig fem kandidater somskal undersøkes nærmere. Hvisdisse blir bekreftet, er sammen-hengen mellom massen til etsupermassivt svart hull og massentil modergalaksen annerledes enn

man hittil har trodd. Dette betyrogså at astrofysikerne må revidereteorien for hvordan galakser er blittdannet.

Øyvind GrønKilde:http://www.mpia.de/Public/menu_q2e.php?Aktuelles/PR/2012/PR121128/PR_121128_en.html

Fotografi av galak-sen NGC 1277, tattmed romteleskopetHubble.Foto: NASA / ESA / AndrewC. Fabian / Remco C. E. vanden Bosch (MPIA)

GALAKSER

Gigantisk svart hull er oppdaget

Astronomi 1/13 9

AstroNYTT

Ill.: PHL @ UPR Arecibo (phl.upr.edu)

En gruppe astronomer ledet avfinske Mikko Tuomi har oppda-get et planetsystem som kan-skje inneholder seks planeter.Én av den kan være en superjordi den beboelige sonen til moder-stjernen.

Dvergstjernen HD 40307 har0,75 solmasser og er 42 lysår

fra Sola. Den er tidligere rapportertå ha tre superjordkloder i banerundt seg. Planetsystemet ser ikkeut til å inneholde noen kjempepla-net.Tuomi og medarbeidere mener å

ha funnet tre nye planeter i dettesystemet, én med periode 34døgn, én med 51 døgn og én med320 døgn. Alle er superjordklodermed noen få ganger Jordasmasse. Planetene er funnet medinstrumentet HARPS på Det euro-peiske sydobservatoriets 3,6 meterteleskop på La Silla i Chile.Det ytterste av de nyoppdagede

planetkandidatene, kalt g, har fåttmye oppmerksomhet. Dens eksis-

tens har imidlertid vært ganskeusikker, for strålingen fra stjernenkan ha peridiske variasjoner medperiode på 320 døgn som ikke harnoe med en planet i bane rundtstjernen å gjøre. De nye målingeneøker sannsynligheten for at dennevirkelig er en planet. I så fall harden en avstand fra moderstjernen

på 60 % av Jordas avstand fraSola og befinner seg i den beboe-lige sonen til stjernen HD 40307.Gjennomsnittlig overflatetempera-tur kan være 9 °C.Stjernen er ganske nær Sola og

planeten er ikke altfor nær stjer-nen. Astronomene påpeker derforat denne planeten bør være et pri-

oritert objekt for direkteobserva-sjoner med et fremtidig rombasertobservatorium.

Øyvind GrønKilde:http://www.universetoday.com/98379/astronomers-find-tantalizing-hints-of-a-potentially-habitable-exoplanet/

EKSTRASOLARE PLANETER

Superjord i beboelig sone

Kjøretøyet Opportunity har fotografert et felt på overflaten av Mars, der det er tett i tett med små, rundesteiner.Steinene er fotografert med instrumentet Microscopic Imager om bord på kjøretøyet Opportunity og minner omde såkalte «blåbærene» som Opportunity fotograferte for over åtte år siden, men ser ut til å ha en litt mykerekonsistens. Bildet dekker et felt med 6 cm utstrekning. De kuleformete steinene har diameter på omtrent 3 mm.De såkalte blåbærene ble identifisert som hematittrike kuler dannet i lagdelte bergarter dekket av vann. Hva

steinene som nå er oppdaget, består av, er ikke klarlagt ennå. De har ikke «blåbærenes» jernrike sammenset-ning. Noen av kulene på bildet er delvis erodert bort og avslører en struktur med kuleformete lag. Nye under -søkelser av kulene er planlagt for å prøve å finne ut hva de består av. Øyvind Grøn

Kilde: http://www.nasa.gov/mission_pages/mer/multimedia/pia16139.html

GEOLOGI

Tett i tett med små kuler av stein på Mars

10 Astronomi 1/13

Det er oppdaget en planet sombeveger seg gjennom det inter-stellare rommet bare 100 år fraSolsystemet.

Ut fra teorier for planetdannelseog dynamikken til unge planet-

systemer har astronomene bereg-net at det trolig er mange flereenslige planeter i Universet ennstjerner, kanskje hundre tusenganger flere.Enslige planeter er vanskelige å

oppdage. Ikke sender de ut sitteget lys slik stjernene gjør – til deter de for kalde – og ikke reflekte-rer de stjernelys slik for eksempelVenus gjør. Men de sender ut merlangbølget infrarød stråling somkan observeres.Den nyoppdagete ensomme pla-

neten ble funnet ved hjelp av VeryLarge Telescope og Canada-France-Hawaii-teleskopet. De defant, var en planet uten noenmoderstjerne, men den ser ut til å

følge en liten gruppe stjerner kaltAB Doradus Moving Group. Fortsatter ikke forskerne sikre på at detdreier som en planet, og ikke enbrun dvergstjerne, og de er hellerikke sikre på om den beveger segsammen med den lille gruppen avstjerner.Det ville være fint å få bekreftet

at den virkelig gjør dette, for hvisden er bundet til en slik gruppe avstjerner, kan nye observasjonerkartlegge planetens bane i dettesystemet, og det kan gjøre detmulig å beregne for eksempel pla-netens masse. Forskerne har ogsåplaner for hvordan de i så fall kanutforske planetatmosfærens sam-mensetning. Foreløpige bereg-ninger viser at hvis planeten hørertil stjernegruppen har den mellom4 og 7 Jupiter-masser og en over-flatetemperatur på 430 °C. Den hari så fall samme alder som stjernene– mellom 50 og 120 millioner år.

Øyvind Grøn

Illustrasjon av den nyoppdagete planeten, somikke går i bane rundt noen stjerne.Ill.: ESO/L. Calçada/P. Delorme/R. Saito/VVV Consortium

AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER

Den nærmeste enslige planeten

Besøksadresse: Holbergsg. 4, 3717 Skien • Postadresse: Postboks 120, 3701 SkienTlf: 35 52 25 31 • Fax: 35 52 25 53 • E-post: salg@njopsahl.no

Forbehold om feil og prisendringer.

www.njopsahl.no

Astronomiske fristelser... perfekt for kometjakt!SKYTECH MULTI 70

Perfekt begynnerteleskop for komet-jakt, astronomi, landskap og foto.

Kun kr

1998,-

SKYTECH XL 15x70Stor forstørrelse oggodt synsfelt. Kanbrukes på frihånd! Kun k

r1895,

-

VIXEN POLARIEUnik star-tracker girflotte kometbilderpå en enkel måte!

Med stativ

6273,-

SKYTECH SAGITTA R80S

Star-tracke

r

3998,-

Kun kr

6300,-

Opplevelsen av perfeksjon. 8cm f/6 refraktor.Teleskopet har 2" to-trinns Crayford fokusering- låsbar og med 360° rotasjon. Inntrekkbardoggkappe. Feste for fotostativ, 45° XP

vendeprisme og to okularer.Aluminiumskoffert for sikkertransport er inkludert.

Autorisert distributør:

UMHCETTEYKS K07ITLLTU S 0751LXXLHCETYK P0 NEXXEIIXVVI EIRALLAOPUMHCETTEYKSpaksdnal,imonortsa,tkktajokseletrennygebtkktefreP

K07ITLLTU.otofgop-temokkorofpo

S

sekkeurbystdogrofrotS

07x51LXXLHCETYK

!dnåhirfåpnaK.tlefsnygoeslerrøtsr

P0 NEXXEIIXVVI

!etåmlekkeneneåpredlibtemokkoettolfigrekkecart-rr-atskinU

rS

EIRALLAOPr

GASSAHCETTEYKS

idtofrofetseF.eppakkaggodor°063demgorabsål-irt-ot"2rahtepokseleTTejskefrepvaavneslevelppO

S08RATTATIG

lktPX°54,vv,itatsotrabkkertnnI.nojsato

gniresukofdrofyaayrCsnn.rr.otkktarfer6/ff/mc8.no

retropsnartksmuinimulAemsirpednev

.tredulknirekkekisroftreffffokko.rr.eralukootgoe

Amerikanske TeleVue-priser!Vi har satt ned alle Tele Vue-prisene til amerikansk nivå

– og har noen tilbud som ligger langt under butikkene “over there”

BESTILL I VÅR NETTBUTIKK!

���������������������������� ��

TVO-2460 Tele Vue-60 OTA Før kr 7766 NNåå 55887788Kompakt, apokromatisk ED-refraktor

GXF-3064 Tele Vue-76 Complete – Green Før kr 16242 NNåå 1144221133Med den nye Dual-Speed Focuser 10:1

GXF-3371 Tele Vue-85 Complete – Green Før kr 20125 NNåå 1166775500Med den nye Dual-Speed Focuser 10:1

NPF-4056 Tele Vue-NP101 Complete – Green Før kr 34453 NNåå 2288446633Med den nye Dual-Speed Focuser 10:1

�������������������� ����������������������������������������������������������������������

ERD-18.0 18.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 NNåå 11336688ERD-12.0 12.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 NNåå 11336688ERD-10.0 10.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 NNåå 11336688ERD-08.0 8.0 Radian Eyepiece Før kr 1710 NNåå 11336688EPO-INT Panoptic-Barlow Interface Før kr 328 NNåå 116644QPF-1001 Qwik-Point Astro-T Finder Før kr 219 NNåå 111100POR-0013 180° Porro Prism Før kr 930 NNåå 446655PCV-2000 Paracorr Visual Før kr 2789 NNåå 11339955PLA-2001 Paracorr Photo Lens Assembly for T-ring Før kr 2078 NNåå 11003399PTT-2002 Tunable Top for discontinued PLA-2001 Før kr 580 NNåå 229900DEC-0049 49 mm Adapter Ring Før kr 219 NNåå 111100

�������������������� �������������� �������� ��������������

BVP-2004 Bino Vue w/2x Bino Vue Amplifier. Før kr 9789 NNåå 55887733Meget pent brukt, optiske flater som fabrikknye

Kikker tSpesial is ten AS • Tel 72884800 • Webshop • But ikk i Trondheim

www.kikkertspesialisten.no

40%avslag

20-50%avslag

14 Astronomi 1/13

Er det ett sted i Solsystemet der sann-synligheten for å finne is skulle væreliten, må det være på Merkur – plane-ten som er nærmest Sola. Den er nestenuten atmosfære og temperaturen kankomme opp i 500 °C. Legg en klumpbly her og den smelter!

AV ØYVIND GRØN

Like fullt tyder nye observasjoner på at detfaktisk er is på Merkur. Overbevisende datapeker nå entydig mot at det er is i skyggefulle,dype kratre ved Merkurs nordpol.Forskerne har kombinert observasjoner gjort

med verdens største radioteleskop – Arecibo-teleskopet i Chile – med data fra et nøytron-spektrometer om bord i sonden Messenger ibane rundt Merkur. Messenger bruker nå 8timer på å bevege seg rundt Merkur og befinner

seg i en bane der høyden varierer fra 311 kmtil 442 km over overflaten. Banen fører sondennesten over Merkurs poler.I 2011 ble det publisert radarbilder av nord-

polområdet på Merkur, oppnådd ved hjelp avArecibo-teleskopet i Puerto Rico (figur 2). Dadisse ble kombinert med overflatebilder tattmed Messenger, så man at områdene med storrefleksjonsevne falt sammen med bunnen avdype kratre (figur 3).

Evig mørkeMessenger har fra før kartlagt områder nærMerkurs nordpol som ligger i permanentskygge (figur 4). På jordoverflaten har vi ingenstørre områder med skygge hele året. Årsakener dels at det ikke er dype kratre ved polene påJorda, og dels at Jordas ekvatorplan ikke fallersammen med Jordas baneplan, men danner envinkel på 23,5 grader med baneplanet. Dermedoppstår årstidene, som gir polene mørketid omvinteren og midnattssol om sommeren.Ekvatorplanet til Merkur danner en vinkel

bare 7 grader med dens baneplan. Ved Merkursnordpol er det dessuten dype kratre. Det gjør atdet finnes områder inni de dypeste kratreneved Merkurs poler som aldri mottar sollys.Dessuten roterer Merkur langsomt. Den full-

fører tre rotasjoner rundt sin egen akse for hvertandre omløp rundt Sola. Temperaturmålingerutført med utstyr om bord i Messenger vitnerom enorme temperaturvariasjoner. Tempera-turen varierer fra glohete 500 °C i solveggen tilkraterkantene og ned til 200 kuldegrader. Ettemperaturkart over nordpolområdet på Mer-

Is på Merkur er bekreftet

I nordpolområ-det på Merkurfinnes detområder somligger i evigskygge. Bildeter en mosaikkav fotografiertatt av romson-den Messenger.Alle fotos/illustrasjoner:

NASA/Johns Hopkins Uni-

versity Applied Physics

Laboratory/Carnegie Insti-

tution of Washington

Figur 1. Messenger går nå i en nesten polarbane rundt Merkur. Minstehøyden er 311 kmover overflaten.

Astronomi 1/13 15

kur er vist i figur 5, og et tilsvarende kart medpermafrostområder i figur 6.

Kan ha mye isDen siste figuren (7) er en bildeserie som illus-trerer hvordan isen på Merkur kan ha oppstått.Her er det tegnet et tenkt krater i nordpolom-rådet på Merkur. Sola er lavt over horisontenog varmer opp terrenget ujevnt, siden noenområder befinner seg i permanent skygge.Hvor mye is er det på Merkur? Forskerne vet

ikke sikkert, men etter de ferskeste Messenger-målingene, mener de at det er en god del. I flerekratre kan det være over ti meter tykke lag medis, og trolig har Merkur mellom hundre og tusenmilliarder tonn med is. Dersom man smeltetdenne isen ville man få mellom to og tjueganger mer vann enn det er i Mjøsa.

Figur 2. Radarobservasjoner av Merkurs nordpol med Are-cibo-teleskopet i Puerto Rico. De gule flekkene markererområder med høy refleksjonsevne.

Figur 4. Forrige figur er her kombinert med observasjonersom viser hvilke områder som ligger i skygge hele året (markert med rødt).

Figur 5. Maksimumstemperaturer ved Merkurs nordpol. I deblå områdene er det permanent frost. Områder som mottardirekte sollys kan få temperaturer på over 500 °C. (Dissetemperaturtoppene synes ikke på kartet.) Men det finneskratre med permanent skygge der maksimumstemperatu-ren er iskalde 200 kuldegrader.

Figur 3. Radarbildet fra figur 2 er her kombinert med enmosaikk av fotografier av området rundt Merkurs nordpoltatt med Messenger. Vi ser tydelig at radarrefleksjonene fal-ler sammen med nedslagkratere.

Figur 6. Permafrost ved Merkurs nordpol. De grå områdene erfor varme til å inneholde is. De fargelagte områdene er kaldenok til at det kan eksistere is under overflaten, beskyttet av et10-20 cm overflatelag med sand og grus. De hvite områdene erså kalde at det kan eksistere is på overflaten til tross for atMerkur har en svært tynn atmosfære, noe som gjør at isenhar en tendens til å sublimere direkte til vanndamp.

16 Astronomi 1/13

Slik måles isenFor å avsløre om det fin-nes is, benytter Mes-senger en metode somkalles nøytronspektro-skopi, som måler konsen-trasjonen av hydrogen.Forskerne leter spesieltnøye i de områdene dermålingene med Arecibo-teleskopet har vist atoverflaten har stor reflek-sjonsevne for radarbølger,slik det er på jordoverfla-ten i områder dekket av isog snø. Prinsippene fordenne typen undersøkel-ser er illustrert i figuren.

Man kan lure på omnøytronmålingene kanvære påvirket av andrestoffer enn is. Det kan de.Men en av Messenger-forskerne, Sean Solomon,sier at hypotesen om atdet eksisterer is på Mer-kur, nå har greid seg gjen-nom tre tester uten å hablitt falsifisert: nøytron-spektroskopi, topogra-fiske målinger og tempe-raturmålinger. Alle dissetypene observasjonerkunne ha gitt resultatersom ikke er forenlig medhypotesen om is på Mer-kur. Men alle resultatenestemte tvert imot godtmed at det faktisk er is ide skyggefulle kratrene.Forskerne vet ikke omnoen andre grunnstoffersom passer med resulta-tene av disse tre typeneobservasjoner.

Astronomi 1/13 17

BRESSER & MEADE SCANDINAVIABRESSER & MEADE SCANDINAVIA

y that only Meade can delivation and qualitvinnoements that prological and mechanical achiev

The LX80™ brings together an astonishing arr

MEADE LX80 MULTI-MOUNT

BRESSER & MEADE SCANDINAVIA

y that only Meade can delivvide the kind of ements that proaThe LX80™ brings together an astonishing arr

BRESSER & MEADE SCANDINAVIA

Prices from EURO 1.009,-

MEADE ETX-90 PORTABLE OBSERVATORIE

ange ersatile mid-re and vativvmost inno

MEADE ETX-90 PORTABLE OBSERVATORIE

Price EURO 679,-

ation. for solar system observcompact telescope free of color fringes

BRESSER MAKSUTOV-CASSEGRAIN OTA

Hot product 2013 in Sky & Telescope

BRESSER MAKSUTOV-CASSEGRAIN OTA

-

MOUNTS AND TRIPODS

MC-127 EURO 399,-

MC-100 EURO 229,-

.yentry into astronom

ations. also perfect for terrestrial observ

MOUNTS AND TRIPODS

SVERIGE

DANMARK

Prices subject to change without notice.25% VAT but excluding freight cost. Please call your local retailer for prices in your country.

Note that all prices are manufacturer’s suggested retail prices for Germany including

NORGE

Prices subject to change without notice.25% VAT but excluding freight cost. Please call your local retailer for prices in your country.

Note that all prices are manufacturer’s suggested retail prices for Germany including

.fielloello@villenkvillenk

FINLAND

.fi

18 Astronomi 1/13

Ved hjelp av romteleskopetHubble og heldige omstendig -heter, har en gruppe astro -nomer greid å observere engalakse slik den var en halvmilliard år etter Kjempe -smellet.

AV ØYVIND GRØN

Den heldige omstendigheten er atvi befinner oss nær brennpunk-

tet til en gravitasjonslinse. Dette harforsterket strålingen fra en bakenfor-liggende galakse hele 15 ganger – setti vår posisjon.Når astronomene omtaler objekter på

så store avstander som det er snakk omher, foretrekker de å oppgi avstandensom kosmisk rødforskyvning, kalt z.Årsaken er at rødforskyvningen er ettall som kan måles og oppgis ganskenøyaktig. Avstander angitt i lysår – elleromregnet til antall år etter Kjempes-mellet – er derimot tall som må bereg-nes. Og de avhenger helt og holdent avhvilke universmodeller vi bruker.

Lysbølgene strekkes utDen kosmiske rødforskyvningen z kanaltså brukes som et mål for tidspunk-tet da strålingen, som vi mottar i dag,ble sendt ut. I det ekspanderende rom-met forlenges strålingens bølgelengdenår strålingen er på vei fra senderentil oss. Jo større avstanden mellomsenderen og Jorda var da lyset blesendt ut, jo lenger tid har lyset vært påvei mot oss, jo lenger tid har Univer-set ekspandert, og jo større er rødfor-skyvningen.Videre snakker astronomene ofte om

«rødforskyvningen til et objekt» selvom det er underforstått at de mener«rødforskyvningen til strålingen fra etobjekt». Jeg vil her uttrykke meg påsamme måte som astronomene ogkommer da til å veksle mellom dissetalemåtene.Sammenhengen mellom sendertids-

punktet og rødforskyvningen til etobjekt avhenger av Universets egen-skaper. Observasjoner tyder på at vibor i et univers med 70 % mørk energiog 30 % kald mørk materie. Denmørke energien har de siste 7 milliar-der årene forårsaket en fartsøkning forden kosmiske ekspansjonen. I et slikt

univers er sammenhengen mellomrødforskyvning og sendertid som vistpå kurven i figur 1.Når vi ser utover i Universet ser vi

som kjent også bakover i tid, siden viser Universet slik det var da det sendteut den mottatte strålingen. Ved åobservere et objekt med rødforskyv-ning z, ser vi objektet ved en kosmiskalder t. Alderen kan finnes i figur 1ved å trekke en loddrett linje fra objek-tets z-verdi opp til kurven og så envannrett linje fra kurven og bort til t-aksen.

Det unge universEn av de tidlige epokene i Universetkalles mørketiden (Astronomi 6/2011side 26). Den tok slutt da de førstestjernene ble dannet. Disse store stjer-nene ble til da Universet var omtrent200 millioner år gammelt.Astronomene er kommet til at det da

kan ha eksistert stjerner med rødfor-skyvning opp mot 20. Det svarer til enkosmisk alder på litt under 200 millio-ner år. I løpet av de neste hundre milli-oner årene ble det flere og flere stjer-ner som lyste opp Universet. Dermedtok den kosmiske mørketiden slutt.

Innsikt:

En galakse sett da Universet var 500 millioner år gammelt

Figur 1. GalaksehopenMACS J1149+2223 foto-grafert med romteleskopetHubble. Firkanten viserområdet med den rekord-fjerne galaksen – se figur2. Grafen viser (én av fleremulige modeller for) hvor-dan den observerte rødfor-skyvningen henger sam-men med tidspunktet fornår lyset ble sendt ut.

Alle foto: NASA, ESA, W. Zheng (JHU), M.Postman (STScI) og CLASH Team. Graf vedØyvind Grøn

Astronomi 1/13 19

På denne tiden forandret også deninterstellare materien karakter. I deførste fire hundre tusen årene av Uni-versets historie var det kosmiskehydrogenet ionisert, dvs. at den kos-miske materien hadde form av etplasma der elektroner og protoner varadskilt. Men så sank temperaturen slikat elektroner og protoner kunne slå segsammen og danne nøytrale hydroge-natomer. Dette innledet Universetsmørketid som varte til Universet varnoen hundre millioner år gammelt.Energirik stråling fra de første stjer-

nene begynte etter hvert å spalte denøytrale hydrogenatomene i elektro-ner og protoner igjen, dvs. at det inter-stellare hydrogenet på nytt ble ioni-sert. Dette kalles den kosmiskereioniseringen. Strålingen fra stjernenesom deltok i begynnelsen av denneprosessen, har i vår tid en rødforskyv-ning på z = 11, og strålingen fra stjer-nene som var med på å fullføre den,har z = 6. Ved å bruke figur 1 finner viat disse rødforskyvningene svarer tilat Universet var mellom 400 og 900millioner år gammelt da den kosmiskereioniseringen foregikk.

Jakten etter tidlige stjernerAstronomene har lenge ønsket åobservere Universet ved starten av rei-oniseringsperioden, men foreløpig harstjernelys sendt ut i denne periodenvært for svakt til å kunne registreresselv med de mest følsomme telesko-pene.I astronomien er det iblant slik at

hvis man strever lenge og iherdig medå få til en bestemt type observasjoner,så vil til det til slutt inntreffe – ellerdet blir oppdaget – gunstige omsten-digheter som gjør observasjonenemulige. Nå har astronomene observerten galakse med rødforskyvning på z =9,6 ± 0,2, noe som svarer til en kos-misk alder på t = 490 ± 15 millionerår. Normalt ville dette ikke gått anmed dagens utstyr – selv ikke medHubble-teleskopet.Men denne galaksen befinner seg

bak en galaksehop som virker som engravitasjonell samlelinse. Til alt hellbefinner Jorda seg nær brennpunktettil denne linsen. Dermed forsterkesstrålingen fra den fjerne, bakenforlig-gende galaksen i Jordas posisjon.Beregninger viste at strålingen fra denfjerne galaksen er 15 ganger sterkerei vår posisjon enn den ville vært der-som strålingen hadde kommet rettfrem til Jorda uten å ha passert gravi-tasjonslinsen.Astronomene regner med at de før-

ste galaksene ble til omtrent hundremillioner år etter at de første stjerneneoppsto. Galaksen MACS1149-JD varen liten galakse med bare en hundre-del av Melkeveiens masse, og ikkemer enn 200 millioner år gammel, daden sendte fra seg strålingen som vinå observerer på Jorda 13,2 milliarderår senere.

Les mer:http://hubblesite.org/newscenter/archive/rele-ases/2012/31/

Kosmologisk rødforskyvningRødforskyvningen er definert slik atde kosmiske avstandene ved obser-vasjonstidspunket er 1+z ganger detilsvarende kosmiske avstandene vedsendertidspunktet.

Tallverdiene for avstand avhenger avhvilken universmodell man bruker.Det finnes også andre typer rødfor-skyvning, som Doppler-forskyvningog gravitasjonell rødforskyvning. Denkosmologiske rødforskyvningen erknyttet til at selve «tommestokken»utvider seg – altså at det tredimen-sjonale rommet ekspanderer.

Ill.: Harold T. Stokes, Ian Tresman

Figur 2. Den lillefirkanten viserhvor den antatterekordholderenbefinner seg.

Figur 3. Nærbilde avGalakse-kandidatenMACS1149-JD.

20 Astronomi 1/13

NAS 75 år

Franske Flammarion var sin tids troligstørste astronomiske popularisator.Han skrev atskillige avisartikler ogbøker om astronomi, var en etterspurtforedragsholder og hadde dristige tan-ker om liv på andre planeter.

AV TROND ERIK HILLESTAD

Flammarion grunnla og var den første pre-sidenten i Frankrikes astronomiforening,

Société Astronomique de France, og publisertemagasinet L'Astronomie. Han var født 26.februar 1842 og døde 3. juni 1925.I denne artikkelen skal vi ta et lite tilbake-

blikk på Flammarions liv. Eller mer korrekt:Vi skal presentere noen tekstlige utdrag av enartikkel som ble skrevet av Hans Jelstrupi 1942.Jelstrup var en av grunnleggerne av NAS og

møtte Flammarion i Paris i 1920. I desember1942 forfattet han en biografi om Flammarion,som ble trykket i NAS' medlemsblad Norskpopulærastronomisk tidsskrift i januar 1943,altså da NAS hadde femårsjubileum.Her er noen utdrag, sammen med kommen-

tarer anno 2013 + illustrasjoner, som beggestår for nåværende forfatters regning:

Camille Flammarion1800-tallets store romkunster

... Lille Camilles første interesse forastronomien kan spores tilbake til hanstidligste barndom. Som 5 års gutt«observerte» han nemlig en ringformetsolformørkelse (9. oktober 1847) veddet reflekterte solbilde i et vannspannsom hans mor hadde gjort i stand forden unge «astronom».

... den unge Flammarion den 28. juni1858 blir opptatt som elevastronom påParis observatorium under Le Verriersledelse. Hans gjennombrudd er nåskjedd og hans astronomiske fremtidsikret.

... Men til å begynne med gikk detimidlertid Flammarion som så mangeandre nye astronomer: de blir satt tilkontormessig negerarbeid, nokså fjerntfra kikkerter og himmelens vidundere.Således måtte den unge Flammariondag ut og dag inn arbeide på bereg-ningskontoret ved observatoriet.

NPAT var enslags for-gjenger tilAstronomi.

Astronomi 1/13 21

I jubileumsåret belyser vismått og stort som har opp-tatt foreningen og medlems-bladet siden NAS ble stiftet

25. februar 1938.

... boken «La pluralité des Mondes habités».20 år gammel skrev han dette ansporendeverk. ... Le Verrier syntes kort og godt at detikke var en astronoms arbeid å ofre seg forslikt populært fantasteri og ga ham sparkenfra observatoriet.

... I 1865 kommer også Flammarions annetverk: «De innbilte og de reelle verdener», oghans fjerde: «Himmelens vidundere».

... Flammarion har også skrevet ...en rekke romantisk-filosofiske bøker. Laoss nevne i fleng: «Lumen», «En kometshistorie», «Verdens undergang», «Ura-nia», «Stella», «Stjernedrømmer», «Turertil andre verdener» og mange liknende.

Camille Flammarionfotografert på midten av1880-tallet. Her ved en9,5-tommers Bardou-refraktor i sitt privateobservatorium.

22 Astronomi 1/13

... Når en spør om Flammarions egentlige personligeforskerarbeid, må vi i første rekke nevne hans livs-lange arbeid viet planeten Mars.

... Frukten av dette arbeid er for størstedelen nedlagti hans magistrale verk: «La planete Mars et ses con-ditions d'habitabilités».

... Nedskriveren av denne lille biografi hadde selvden store ære som ung stipendiat i Meudon i 1920 åbli mottat i Flammarion og frues koselige hjem i Rue

Cassini. Jeg husker ham som en liten livlig mannmed et praktfullt hår og noen strålende, varme øyne.

... Så tok han fram en av sine bøker, og bad meg omå se på innbindingen. Jo, den var vakker og eien-dommelig. Det var garvet kvinnehud, fortalte hanstrålende. En kvinnelig beundrer hadde i sitt testa-mente forlangt at et stykke av hennes hud skulde til-beredes og tjene som bind for hennes yndlingsbok avFlammarion, og at han skulle få boken som et minneom en evig beundrerinne.

Flammarion hadde livlige, flotteog ofte meget tankevekkendeillustrasjoner i sine bøker. Tele-fonoskopet opptrer i hans bokfra 1894 om verdens undergang.Oppfinnelsen brakte øyeblikke-lig kunnskap til hele verden omenhver viktig eller interessanthendelse.

Astronomi 1/13 23

Pleiadene okkulteres av Månen.

Teleskopisk tegning av en solflekk.

Til venstre: Total solformørkelse 28.mai 1900 sett fra Elche i Spania (forøvrig i familie med den totale solfor-mørkelsen i Norge i 1954, i Finlandi 1990 og nord på Svalbard i 2008).

Fullmånen stiger langsomt.

Eksempler på teg-ninger i CamilleFlammarions bøker.

En meteor.

Flammetunger som slikker 228 000km over soloverflaten. Innfelt en teg-ning av jordklodens størrelse

Jorda sett fra Merkur. Legg merke tilstjernebilder som Orion, Den store

hund og Tyren.

Meteorstormen 12. november 1799.

24 Astronomi 1/13

Tåker på himmelen: Flam-marion var en fremragendepopularisator. Her ses ut -drag av hans tegning «Lesplus belles' nébuleuses duciel» fra verket «AtlasCéleste», utgitt av CamilleFlammarion og CharlesDien. Norsk oversettelse bliromtrent slik: «de vakresteav himmelens tåker».

Som vi ser, omfattet beteg-nelsen «tåker» alt fra galak-ser og kulehoper til kometerog dobbeltstjerner.

I midten oppe ser vi f.eks.Malstrømgalaksen (M51),mens vi nede til høyre serOriontåken (M42).

Litteratur av Flammarion – lite! utdrag• La pluralité des mondes habités, 1862(om liv på andre kloder)

• Les Mondes imaginaires et les mondes réels, 1864(om eksotiske arter på innbilte og reelle kloder)

• Atlas céleste, 1877(omfattende stjernekart, 24 kart à 65 cm i diameter)

• Cartes de la Lune et de la planète Mars, 1878(kart over Månen og Mars)

• Les Étoiles et les Curiosités du Ciel, 1882(observatørhåndbok om himmelens undre)

• Lumen, 1887 (roman om et møte med en ikke-fysisk livs-form, kan leses på http://books.eserver.org/fiction/lumen/)

• L'atmosphère: météorologie populaire, 1888• Astronomie populaire, 1880(Flammarions bestselgende bok)

• Uranie, 1889 (roman som kan leses påhttp://fiction.eserver.org/novels/uranie/)

• La planète Mars et ses conditions d'habitabilité, 1892(om betingelsene for liv på Mars)

• La Fin du Monde, 1894 (scifi-roman om en komet som kol-liderer med Jorda og forårsaker verdens undergang, ernyutgitt under navnet Omega: The Last Days of the World)

Flammarions desidert mest gjengitte figur i ettertid. Figuren antaså skulle forestille den middelalderske oppfatningen om en flat jordmed himmelen over og de himmelske sfærer utenfor. Kunstnerener ukjent, men det antas at figuren første gang ble publisert i 1888i Flammarions bok om popularisert meteorologi.

Astronomi 1/13 25

Ved hjelp av Subaru-teleskopethar en gruppe astronomergreid å lage et fotografi av eneksoplanet som har hele 13ganger Jupiters masse, somkaster nytt lys over planetsyste-mers dannelse.

AV ØYVIND GRØN

Stjerner lyser normalt over en mil-liard ganger sterkere enn planeter.

Dette gjør det uhyre vanskelig å foto-grafere eksoplaneter, siden de druk-ner i lyset fra sin moderstjerne.Skal det være håp om å få frem en

eksoplanet på et fotografi, må stjernenskjermes. Dette gjøres i dag ved hjelpav en datateknikk kalt «angular diffe-rential imaging». Da tar man en seriefotografier av stjernen og dens næreomgivelser. Fotografiene settes sam-

men ved hjelp av et dataprogram.Stjernen hadde forskjellige posisjonerpå himmelen da de forskjellige bildeneble tatt. Dermed har stjernelyset passertgjennom ulike deler av Jordas atmo-sfære. I programmet utnyttes dette tilå fjerne stjernelyset fra det ferdigpro-duserte bildet.En gruppe astronomer ledet av

Joseph Carson har ved hjelp av denneteknikken greid å få frem en planetsom går i bane rundt stjernen KappaAndromedae (κ And). Den kalles κAnd b og har 13 ganger så stor massesom Jupiter. Stjernen κAnd er 170 lysår fra Sola

og er ung til stjerne å være, bare 30millioner år gammel. Den har 2,5ganger Solas masse og en overflate-temperatur på ti tusen grader. Plane-ten har en avstand fra moderstjernensom er 1,8 ganger så stor som Nep-tuns avstand fra Sola, eller med andreord 55 ganger større enn Jordas.

Det har vært fotografert noen ekso-planeter tidligere. Men de har hattenda større avstand fra moderstjernenenn κ And b.Siden stjernen er så ung, kan dette

systemet minne om vårt eget solsy-stem da det var nydannet. Astrono-mene vil følge opp med flere obser-vasjoner i et forsøk på å hente ut nyekunnskaper om hvordan et planetsy-stem dannes, heter det i en pressemel-ding fra NASAs Goddard Space FlightCenter.Les mer:http://svs.gsfc.nasa.gov/vis/a010000/a011100/a011115/

Under: Fotografi av planeten KappaAndromedae b. Bildet er produsert vedhjelp av Subaru-teleskopet og et data-program som har fjernet lyset framoderstjernen (Kappa Andromedae).Foto: NOAJ/Subaru/J. Carson, College of Charleston

Fotografiav superjupiter

26 Astronomi 1/13

Flyby!Nærjordsasteroider oghvordan observere dem

Elle, melle... Stor eller liten? Valget er ikke alltidåpenbart. I dette tilfellet, fordi asteroiden var båderask og lyssterk, var det minste teleskopet mest hen-siktsmessig. Innfelt: Flyby av asteroiden 2002 NY40natten 17.-18. august 2002. Sett gjennom et 4,5”Newton-teleskop ved 30x forstørrelse. Asteroidener avmerka etter som den beveger seg gjennom tele-skopfeltet (nord ned, vest til venstre). Tider i norsksommertid.Alle foto/ill.: Per Erik Jorde

Astronomi 1/13 27

Nærjordsasteroider har baner somsneier innom Jordas umiddelbare nærhet. Dette er et spennende obser -vasjonsfelt for amatørastronomen. Den 15. februar får vi besøk av etprakteksemplar.

AV PER ERIK JORDE

Prolog (2002 NY40)Det er en varm seinsommeraften i august 2002.Jeg står krokrygget ute på tunet med telesko-pet vendt mot det lille stjernebildet Sagitta(Pilen).Med en nedblenda lommelykt forsøker jeg å

sammenlikne stjernekartet, lasta med fra Sky& Telescopes web-sider samme dag, med stjer-nefeltet jeg ser i okularet. Svetten prikker ned-over ryggen, både på grunn av temperaturen,den anstrengende kroppsstillingen, og det fak-tum at jeg begynner å bli litt stressa for at jegikke skal finne asteroiden før den forlater kart-feltet og forsvinner ut i ukjent terreng. Proble-met er at kartet ikke er helt nøyaktig og at tele-skopet (et 10” Dobson-teleskop) viser formange stjerner!En asteroide er som navnet antyder et stjerne-

liknende objekt og å finne en av dem blant tusenvirkelige stjerner er som å finne nåla i høystak-ken. Her må det tenkes nytt, og det raskt!

PlanleggingAmatørastronomi er for mange en rolig ogavslappende gesjeft. Ikke så med nærjordsas-teroider! Nær Jorda beverger de seg mye ras-kere mot stjernehimmelen enn når de befinnerseg lengre ut i rommet. I teleskopet tar det daikke mange minuttene før asteroiden forsvin-ner ut av synsfeltet.For i det hele tatt å finne den gjelder det å

vite nøyaktig hvor man skal se og til hvilkentid. Akkurat dette er en utfordring, og det av togrunner. For det første påvirkes asteroiden avJordas tyngdefelt, som kan endre banen densdramatisk. Derfor kan ikke posisjonen fastslåsmed nøyaktighet i forveien, og det kreves opp-daterte kart.For det andre befinner asteroiden seg så nær

oss ved forbiflyvingen at vi ser den i noe ulikprojeksjon mot stjernehimmelen avhengig avhvor på Jorda vi står. Da trengs et spesialtil-passa kart for vår geografiske posisjon.Løsningen på begge disse problemene er å

lage egne kart på PC-en, med hjelp av et pas-sende planetarieprogram. Ferske data (såkaltebane- eller orbital-elementer) for de fleste pla-netarieprogrammer kan lastes ned for samtligekjente asteroider fra Minor Planet Center. Dettekan gjøres enten direkte fra programmet, ellermanuellt frahttp://www.minorplanetcenter.net/iau/MPEph/MPEph.htmlAlternativt kan posisjonene, i himmelens

lengde- og bredderader, RA og Dekl., hentesned for aktuellt sted og tidspunkt fra NASAsweb-sider (http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi)og tegnes inn på et kart for hand.

Belønningen Tilbake til forfatteren og hans dilemma. En rasktur innom huset og fram kommer et 4,5” New-ton-teleskop, som de seinere åra har kommetnoe i bakgrunnen av sin større slektning. Medsin mer kompakte størrelse og ekvatorialmon-tering tillater imidlertid dette mindre telesko-pet en mer behagelig observasjonsstilling.Sittende på en stol har jeg full kontroll over

kart, skisseblokk og lommelykt, og rygg og lårer uanstrengte. Jeg setter inn et 32 mm okular,som gir laveste forstørrelse og tar inn et passestort felt av himmelen. Først ser jeg bare stjer-ner. Jeg sjekker stjernefeltet med kartet og, jo,det er i dette området asteroiden skal være.Etter en liten stund legger jeg merke til at én

av «stjernene» sakte, men sikkert beveger seg:det er den! Asteroiden 2002 NY40!Klokka er blitt over midnatt da jeg merker av

den første posisjonen dens i skisseblokka medet kryss. Raskt tegner jeg også inn stjernene ifeltet rundt. Ettersom asteroiden nådeløst kry-per videre gjennom og deretter helt ut av syns-feltet blir det stadig nye kryss, og jeg må justereteleskopet og lage nye tegninger i skisseblokka.Tiden går fort med et såpass hektisk program,

og da jeg sier meg fornøyd for kvelden har jegfulgt den i over halvannen time!

NærjordsasteroiderAt asteroider kan forekomme i Jordas umid-delbare nærhet ble først klart natten den 28.oktober 1937, da en av dem etterlot seg en langstrek på en fotografisk plate tatt fra observato-riet i Heidelberg i Tyskland. To døgn seinerepasserte den Jorda i en avstand av «bare» ca.700 000 km, altså litt mindre enn det dobbelt avMånens avstand.Asteroiden, som ble gitt navnet Hermes, for-

svant for astronomene like etterpå. Små aste-roider gjorde gjerne dét, den gangen. Den blefunnet igjen først 66 år seinere, i 2003. At den

28 Astronomi 1/13

ble gjenfunnet i det hele tatt skyldes en økendeerkjennelse av at nærjordsasteroider kankomme til å kollidere med Jorda med katastro-fale konsekvenser, og dermed en økende interessefor å kartlegge hvor mange de er og hvor debefinner seg til enhver tid.Som en følge av denne – fortsatt pågående –

innsatsen for å kartlegge populasjonen av nær-jordsasteroider, er det nå kjent nesten 10 000 avdem, hvorav ca. 1300 av og til kommer så nærJorda at de klassifiseres som «potensielt farlige».Og det oppdages stadig nye, praktisk talt hvereneste natt.Informasjon om disse publiseres fortløpende på

internett, og en oversikt over nærpasseringer gisbl.a. på

http://hea-www.harvard.edu/~fine/Astro/flybys.cgi Det anbefales å sjekke slike siderjevnlig, for nye oppdagelser gjøres ofte barenoen få dager før de er som nærmest Jorda.

Vindu mot en «ny» verdenFor amatørastronomen representerer nærjord-sasteroidene en spennende mulighet til å få etglimt inn i Solsystemets minste og mest tall-rike medlemmer. Mange av dem er bare noenmeter eller titalls meter store og er følgelig lys-svake.Med litt mer avansert utstyr, som et følsomt

CCD-kamera og motorisert teleskop, er detimidlertid mulig å fotografere mange av dem,også noen av de aller minste. Flere amatører

Jupiter

Saturn

654321

20:00

21:00

22:00

23:00

00:00

02:0001:00

Asteroiden 2012 DA14s forventa bane over himmelen kvelden 15. februar 2013. Forventa største lysstyrke er ca magnitude8 tidlig på kvelden, men den avtar raskt mot midnatt. Både posisjon og lysstyrke er usikre i skrivende stund.Ill.: PEJ (posisjoner fra NASA, kart fra XEphem)

Astronomi 1/13 29

bidrar dessuten aktivt til forskningen på aste-roider på ulike måter.Foruten å oppdage nye asteroider ved gjen-

tatte avfotograferinger av utvalgte deler av him-melen, bidrar avanserte amatører også aktivt tilposisjonsbestemmelser (astrometri), målingerav lysstyrkevariasjoner (fotometri) og tidsbe-stemmelse av stjerneformørkelser (okkultasjo-ner).

Epilog (15. februar 2013)Neste mulighet for en skikkelig spennende«flyby» er i februar. På kvelden norsk tid den15. passerer asteroiden 2012 DA14 ekstremtnær Jorda. Mye nærmere og derfor også myeraskere enn dem som er nevnt hittil!

Asteroidens eksakte bane over himmelen erfortsatt usikker, men det ser ut til at den vil pas-sere bare ca. 35 000 km fra Jordas overflate,eller nærmere enn mange satelitter! Om dissedetaljene stemmer, og det får vi ikke greie på førlike før det inntreffer, vil den kunne være syn-lig i en prismekikkert eller liten stjernekikkert.Men den er lynrask og raser over halve him-

melen – fra horisont til senit – i løpet av barenoen få timer. For å ha en sjans til å finne dengjelder det derfor å ha forberedt seg med godekart, kikkert og ikke minst varme klær!Noen som fortsatt tror at amatørastronomi er

avslappende?

Asteroiden 2006VV2 passterteJorda i slutten avmars 2007. Leggmerke tilendringen i hastig-het (lengde påstreken), lysstyrkeog retning ettersom den nærmerseg Jorda (nord nedog vest til venstre).Fotografert medCCD-kamera gjen-nom et 6” Maks-utov-teleskop.Samme utstyr ogeksponeringstid(120 sekunder) erbrukt ved alle tretilfellene.

Asteroiden 2012DA14 vil troligpassere likeinnenfor de geo-stasjonære satel-littene.Ill.: Trond Erik Hillestad etter

NASA/JPL Near-Earth Object

Program Office (Paul Chodas,

Jon Giorgini & Don Yeomans)

og NASA Orbital Debris Pro-

gram Office

30 Astronomi 1/13

Rapport

Det finnes flere astronomi-arran-gementer i Europa. Foruten de

årlige kongressene i Norge, arrange-res det eksempelvis stjernetreff i Dan-mark. Lenger syd, i Kärnten i Øster-rike, har man «Teleskop-Treffen»hvert år hvor mange amatører fra Sen-tral-Europa tar med sine kikkerter ogobserverer på kveldstid.Jeg hadde en stund hatt ønske om å

dra til USA på star-party. Min interesseinnen praktisk hobbyastronomi er ute-lukkende visuell observasjon, og i detlandet er det mange store dobsontele-skop. Jeg hadde også vært i områdetåret før og truffet eieren av StarmasterTelescopes, som produserer store tele-skop av gittertubus-konstruksjon. Ste-det der Heart of America Star-Party(HOASP) avholdes var derfor kjent.Registrering var enkelt, og kontakt-

personene i HOASP-komiteen svarteraskt på henvendelser per e-post.Påmeldingen ble gjort ved å sende innutfylt skjema og å betale avgiften som

beløp seg til noen hundre kroner. Jegkom frem ved å fly til Kansas City ogkjøre leiebil til et hotell i Butler, Mis-souri – en småby 25 minutters kjøretidunna star-partyet. HOASP arrangereslangt nok unna bylys til å oppnå i allefall en grensemagnitude på 6, og bedreenn det om luften er tørr.

Velvillige deltakereBegivenheten var veldig sosial, og detble interessante samtaler. Det var spe-sielt å treffe så mange som haddeinteresse innen visuell astronomi. Del-takerne hadde alle slags erfaringsnivå– fra begynnere til svært erfarne ama-tører som hadde observert de mestobskure objektkataloger. Det sosialevar en av hovedmotivene for turen, oggjorde mye for å kompensere for at detre første kveldene var overskyede (ogdelvis regntunge). Imidlertid klarnetdet til slutt. Det ble anledning til åobservere i fem til seks timer hver avde to siste nettene!

Eierne av teleskop var mer enn vil-lige til å dele observasjonstid. Det blekikket gjennom to 20-tommere, en 18-tommer og en 14,5-tommer. Alle dissevar dobsonkikkerter av Starmaster-merket. Især én deltaker, Scott Kranzfra Kansas City-foreningen, lot megog andre bruke sin 20-tommer mye.Han var stadig mottakelig for forslagog ønsker om objekter å se på. Belig-genheten er ved ca. 38 grader nord, sådet var mye å observere som ikke kansees godt fra Norge. De kjente stjer-nebildene mot syd befant seg vesent-lig høyere på himmelen.Kveldene begynte med noen som-

merstjernebilder som fortsatt lå tålighøyt oppe tidlig på kvelden. Melke-veien viste seg ikke lenge etter sol-nedgang, og er spesielt lyssterk i områ-det nær Skytten. Dette stjernebildetinneholder mange fine deep sky-objekter av varierende sort; både hoperog tåker. Høydepunktet her var M20,Trifidetåken, som i Scotts 20-tommer

Tur til Heartof America Star-Party2012I oktober 2012 var undertegnede i Missouri for ådelta på et stjernetreff. Her møtes amatørastro-nomer for å dele sin interesse, observere og ådrive med astrofotografering. På dagtid er detgjerne foredrag og workshops. Heart of AmericaStar-Party er et av de mindre arrangementene iUSA, og viste seg å bli en veldig fin opplevelse.

AV ERIC A. JENSEN

Astronomi 1/13 31

Rapport

viste de smale støvbåndene med veldiggod kontrast. De varierte synlig bådei retning og tykkelse.

Galakser, tåker og hoperEt hovedønske var å se galaksen NGC253 i Sculptor (Billedhuggeren). Detteer et av de mest velkjente objekteneav sydlig beliggenhet, og hadde sværutstrekning i okularet. Den vistemange lyse og mørke områder dannetav støv- og stjerneskyer. I Aquarius(Vannmannen) var Helikståken – NGC7293 – det fineste vi så. Dette er ensvær ringtåke, og den nærmeste pla-netariske tåken i NGC-katalogen. Viså den best gjennom smalbåndsfilterved lav forstørrelse.Kulehopen M79 i Lepus (Haren) er

heller ikke grei å se hjemmefra. Detteviste seg å være en av de finere Mes-sier-hopene. Den hadde en massestjerner fordelt utover, og en kraftigkjerne hvor stjernene lå tett. Jeg fikkogså mitt hittil beste syn av den sterke

galaksen M77 i Cetus (Hvalfisken).Den hadde lys kjerne og ringlignendedetaljer i de ytre delene. NGC 1535 iEridanus (Elven) er en lyssterk og gan-ske stor planetarisk tåke. Den var rundog blålig, med en tydelig ring innenforranden. Den minnet om en krysningmellom de velkjente tåkene BlueSnowball og Eskimotåken. NGC 1535er synlig fra større deler av Norge.Det var av og til disig himmel, og vi

kikket ofte på ting som lå høyere påhimmelen for å få best mulig kontrast.Verd å merke seg her er kulehoper iAndromedagalaksen. Den sterkeste,kalt G1, var lett å se og rett ved tostjerner av lignende styrke. Vi så ogsåen kulehop som var uhyre svak; enprikk så vidt synlig og med en oppførtmagnitude på 16.2.Andre ting å nevne er galaksene

NGC 467, 470 og 474 som utgjordefin trio i stjernebildet Pisces. ParetNGC 2276 og 2300 i Cepheus danneten spesiell sammenstilling. De to var

åpenbart forskjellige fra hverandre:Den første var en stor, svak glød. Densiste var liten og hadde sterk kjerne.Turen til Missouri ble meget vellyk-

ket, noen regnfylte dager til tross. Rei-sen har gitt mange gode minner. Besøktil et star-party kan anbefales enhvermed interesse for amatørastronomi,enten det skulle være på denne ellerden andre siden av Atlanterhavet.

Mange amatørastronomerdeltok. Det var blant annetforedrag på dagtid og godanledning til å bli kjent medfolk.

Mange fine kikkerter var å seunder arrangementet. Nestenalle deltakerne overnattet på stedet. De bodde i alt fra velut-styrte campingvogner til telt.

En av de to 20-tommerne som vibrukte.

32 Astronomi 1/13

Astronomi 1/13 33

SolsystemetLaget med bidrag fra Arvid Feldhusen,Per Erik Jorde, Trond Larsen, MikkelSteine, Birger Andresen og Trond ErikHillestad

Februar 20133 Saturn og Månen 4,3° avstand4 Mars og Neptun 24' avstand7 Merkur og Neptun 25' avstand8 Merkur og Mars 15' avstand9 Venus og Månen 4,8° avstand11 Neptun og Månen 4,7° avstand11 Mars og Månen 4,9° avstand11 Merkur og Månen 4,2° avstand13 Uranus og Månen 3,5° avstand16 Merkur største østlige vinkelav-

stand fra Sola (aftenstjerne),diameter 7" og lysstyrke -0,5

18 Jupiter og Månen 1,7° avstand21 Neptun i konjunksjon med Sola25 Merkur og Mars 4,1° avstand28 Venus og Neptun 43' avstand

Mars 20132 Saturn og Månen 3,9° avstand4 Merkur i nedre konjunksjon (pla-

neten er mellom Jorda og Sola)7 Merkur og Venus 4,8° avstand10 Neptun og Månen 4,8° avstand10 Merkur og Månen 1,3° avstand12 Mars og Månen 3,8° avstand13 Uranus og Månen 3,1° avstand18 Jupiter og Månen 2,3° avstand19 Merkur og Neptun 2,4° avstand22 Mars og Uranus 1' avstand28 Venus øvre konjunksjon (plane-

ten er bortenfor Sola)29 Venus og Uranus 40' avstand29 Uranus i konjunksjon med Sola29 Saturn og Månen 3,9° avstand31 Merkur største vestlige vinkelav-

stand (morgenstjerne), diameter8", mag. 0,3

April 20136 Neptun og Månen 4,8° avstand7 Venus og Mars 38' avstand9 Uranus og Månen 3,2° avstand10 Mars og Månen 2,0° avstand10 Venus og Månen 2,4° avstand14 Jupiter og Månen 2,7° avstand18 Mars i konjunksjon med Sola20 Merkur og Uranus 1,8° avstand

Månen fjernest og nærmest fra Jorda

Månefasene

Avtakendehalvmåne3. feb.4. mars3. apr.

Nymåne

10. feb.11. mars10. apr.

Voksendehalvmåne19. jan.17. feb.19. mars

Fullmåne

27. jan.25. feb.27. mars

Samstillinger

Halvmånen står like sør for denklare stjernen Spica i Jomfruenden 2. februar. Sett fra Norge erde to nærmest idet de stigeropp i sørøst (ca. kl. 02 i Oslo).

Månen passerer knapt 5° sørfor Saturn på morgenhimmelen3. februar.

Månen står omtrent 4° nord forUranus på kveldshimmelen 13.februar.

Månen står 3° øst for Jupiter påkveldshimmelen 18. februar.

Månen passerer sør for stjernenZeta Tauri 20. februar ca. kl. 03.

Månen står 4° sør for Jupiter påkveldshimmelen 17. mars.

Den 22. mars kl. 19.18 passererMars nord for Uranus. Minste-avstanden er bare 36 buesek-under! Men begge er aftenstjer-ner bare 6° fra Sola og troligikke synlige.

Den 30. mars ca. kl. 04 stårfullmånen like sør for stjernenAlfa Librae. Begge er synlige påmørk himmel, i sør.

Månen står 3° sørøst for Jupitersent på kvelden 14. april.

Månen passerer sør for stjernenZeta Tauri 15. februar ca. kl. 20.

Månen passerer knapt 5° sørfor Saturn rundt midnatt 25.-26.april.

22/01 405 345 km19/02 404 512 km19/03 404 302 km15/04 404 898 km

Alle klokkeslett i denne spalten er oppgitti mellom-europeisk tid (MET) på vinteren,og norsk sommertid fom. siste søndag i marskl. 02 tom. siste søndag i oktober. kl. 03

07/02 365 292 km06/03 369 918 km31/03 367 471 km27/04 362 247 km

OkkultasjonerDato Mag Start Slutt27.01 5,2 mag 21.05 22.1510.02 5,1 mag 15.30 16.3011.02 5,1 mag 15.15 16.2015.02 6,0 mag 15.55 19.1020.02 5,2 mag 18.20 19.1021.02 6,0 mag 16.30 17.2523.02 5,9 mag 18.45 19.5004.03 3,9 mag 03.35 04.35

Den 23. februar ca. 21.00-23.00 passerer Månen foranden åpne stjernehopen M67 i Krepsen. Månen står høytover horisonten, men er nesten full. Meget vanskelig.

Ingen gunstige okkultasjoner kan ses fra Norge i april.

Vi tar også med at Månen okkulterer planeten Mars 9.mai, men planeten står bare 5° vest for Sola. Okkulta-sjonen inntreffer på dagtid og er svært vanskelig åobservere. Lengst nord i landet passerer Månen sør forplaneten. Tidspunkter for noen utvalgte steder:

Sted Start Slutt Høyde over horisontenOslo 16.40 17.28 28°Kr.sand 16.37 17.32 29°Bergen 16.35 17.24 30°Trondheim 16.43 17.14 27°

Tidspunktene eromtrentlige oggjelder for detsentrale Øst-landsområdet.Vær derfor klarved teleskopetnoen minutterfør begivenheteninntreffer.

Jorda nærmest Sola: 2. jan. kl. 06 Jevndøgn: 20. mars kl. 12 02 og 22. sep. kl. 22 44Jorda lengst fra Sola: 5. juli kl. 17 Solsnu: 21. juni kl. 07 04 og 21. des. kl. 18 11Tidspunktene gjelder for 2013.

PerseusAlgol

Kassiopeia

Dato Kl.29/01 19.3001/02 16.1804/02 13.0707/02 09.5610/02 06.4513/02 03.3416/02 00.23

18/02 21.1221/02 18.0124/02 14.5027/02 11.3902/03 08.2805/03 05.1708/03 02.0610/03 22.55

Lysminima for Algol

Tidspunkter etter www.olravet.fr/Algol

Algol er en stjerne som avtar i lys-styrke fra magnitude 2,1 til 3,4i løpet av fem timer. Så stiger lys-styrken tilbake til det normale.Dette kan lett ses uten teleskop.

Astronomi 1/13 35

Med forbehold om mulig skivebom i predik-sjonen av lysstyrken til komet PanStarrs,

så blir denne kometen flott fra omtrent 15. marseller litt tidligere.Rundt 10.-11. mars, kanskje en dag senere

i Nord-Norge, kan kometen dukke fram lavt ivest kort etter solnedgang med en diffus komaog en mulig hale pekende mot øst. I noen dagerfremover vil den mest sannsynlig bare kunneses i prismekikkert, inntil den kommer så langtunna sollysningen at den kan ses uten teleskop.Kometen er i starten i grenseområdet mellom

Cetus og Pisces. Den går hurtig rett nordoveri Pisces mot Andromeda, passerer øst for Pega-sus-firkanten og halen vrir seg i orientering motnord fra Sola, den blir raskt synlig større delerav natta.Kartet er laget for 12. mars kl. 19.00. Sola

går betydelig senere ned for hver dag i mars.Derfor vil den inntegnede horisontlinjen flytteseg fort oppover på himmelen for hver dag.Samtidig ventes kometens lysstyrke ventes å

avta merkbart dag for dag. Fra ca. 20 marskommer kometen bra høyt på himmelen når deter så å si helt mørkt. Utover i mars sees denbest seint på natta og tidlig på morgenen medhalen pekende mot nordvest og i slutten avmåneden er den så langt nord at den er synlighele natta. I april er kometen et objekt for tur-kikkerter og teleskoper, den 4.-5. april passererden få grader vest for Andromeda-galaksen. Islutten av april er lysstyrken falt til +8.Antatt lysstyrke er – som alltid for kometer –

beheftet med meget stor usikkerhet. Lysstyrkenkan vise seg å bli atskillige magnituder høyereeller lavere, særlig dersom kometen skulle finnepå å sprekke opp. Lysstyrkeanslagene variererganske friskt. Mens de fleste venter en maksi-

Flott kometI 2013 har vi store forhåpninger til at hele to kometer kan bli godt synlige uten teleskop.Den første av dem er komet C/2011 L4 PanStarrs, som kan bli flott i siste halvdel av mars.

Komet PanStarrs vil stå fint til kort etter solned-gang i mars. Horisontlinjen er tegnet for en sol-dybde på 6,25 grader under horisonten. Sett fraf.eks. Trondheim inntreffer dette 12. mars 2013 kl.19.00. Da er det ennå ikke særlig mørkt ogkomethøyden vil være 3,1 grader, så selv med enantatt lysstyrke på 0,6 er det ikke sikkert at denblir synlig uten hjelpemidler.Ill.: Birger Andresen

Se på Jupiter!Sett i teleskop for første gang virkerplaneten kremhvit og litt avlang mednoen lysprikker i nærheten, som regelpå hver side. Når du ser bedre etterog gjerne har litt høyere forstørrelse,ser du to brunlige skybånd som gårover midten av Jupiter, samt at skivavirker dunklere oppe og nede.Er siktforholdene gode, vil detaljer i

de to skybåndene, gjerne mørke flek-ker, viser seg, du vil også se smalereskybånd over og under de to storebåndene. Kanskje ser du en stor, ovalflekk som ser ut til å være delvis innei det sørlige ekvatorskybeltet og somnå og da ser orange eller rødlig ut.Dette er den berømte store røde flekksom er et meget stort stormområdesom har rast i Jupiters atmosfære iårhundrer.

mal lysstyrke på mellom +1 og -1, er det enkeltesom tror den kan nå lysstyrke -4 (som Venus). Ennoenlunde edruelig antakelse for lysstyrken er somfølger:8. mars mag. 0,6,

11. mars mag. 0,6,14. mars mag. 0,9,17. mars mag. 1,6,20. mars mag. 2,1.Panstarrs er en ikke-periodisk komet som ble opp-

daget med Panstarrs-observatoriet på Hawaii i juni2011. Den passerer perihel (nærmest Sola) den 10.mars 2013.

36 Astronomi 1/13

Sola Merkur Venus Jorda Mars Asteroider Jupiter Saturn Uranus Neptun

36 Astronomi 1/13

Mer

kur

Venu

sM

ars

Jan 24 20 44 -20 18 -1,3 99 5 4,3 A

Jan 29 21 19 -17 42 -1,2 97 5 7,6 A

Feb 03 21 53 -14 31 -1,1 92 5 11,2 A

Feb 08 22 25 -10 52 -1,0 83 6 14,6 A

Feb 13 22 52 -07 04 -0,8 67 6 17,3 A

Feb 18 23 12 -03 43 -0,3 45 7 18,1 A

Feb 23 23 19 -01 38 – 23 9 15,6 A

Feb 28 23 11 -01 26 – 6 10 9,4 A

Mar 05 22 54 -03 03 – 1 11 3,7 M

Mar 10 22 37 -05 29 – 6 11 11,1 M

Mar 15 22 29 -07 35 – 17 10 18,6 M

Mar 20 22 30 -08 47 0,9 28 9 23,7 M

Mar 25 22 39 -09 02 0,6 39 9 26,6 M

Mar 30 22 55 -08 24 0,4 48 8 27,7 M

Apr 04 23 14 -07 02 0,2 55 7 27,6 M

Apr 09 23 38 -05 01 0,1 62 7 26,5 M

Apr 14 00 03 -02 28 0,0 68 6 24,5 M

Apr 19 00 31 +00 35 -0,2 76 6 21,8 M

Apr 24 01 02 +04 03 -0,5 81 6 18,3 M

Apr 29 01 35 +07 52 -0,8 88 5 14,1 M

2013 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elongt m ° ´ % " °

Jan 24 19 20 -22 26 -3,9 97 10 15,6 M

Jan 29 19 47 -21 38 -3,9 97 10 14,4 M

Feb 03 20 14 -20 34 -3,9 98 10 13,2 M

Feb 08 20 40 -19 15 -3,9 98 10 12,0 M

Feb 13 21 05 -17 42 -3,9 98 10 10,9 M

Feb 18 21 30 -15 56 -3,9 99 10 9,7 M

Feb 23 21 55 -13 59 -3,9 99 10 8,5 M

Feb 28 22 19 -11 53 -3,9 99 10 7,3 M

Mar 05 22 43 -09 38 -3,9 100 10 6,1 M

Mar 10 23 06 -07 18 -3,9 100 10 4,9 M

Mar 15 23 29 -04 52 -3,9 100 10 3,7 M

Mar 20 23 52 -02 23 -3,9 100 10 2,6 M

Mar 25 00 15 +00 08 -3,9 100 10 1,7 M

Mar 30 00 38 +02 39 -3,9 100 10 1,3 A

Apr 04 01 01 +05 08 -3,9 100 10 2,0 A

Apr 09 01 24 +07 36 -3,9 100 10 3,1 A

Apr 14 01 47 +09 58 -3,9 100 10 4,3 A

Apr 19 02 10 +12 15 -3,9 100 10 5,5 A

Apr 24 02 34 +14 25 -3,9 99 10 6,8 A

Apr 29 02 58 +16 26 -3,9 99 10 8,1 A

Nep

tun

Ura

nus

Sat

urn

Jup

iter Feb 03 00 22 +01 38 5,9 3 51 A

Mar 05 00 27 +02 13 5,9 3 23 A

Apr 04 00 33 +02 53 5,9 3 6 M

Feb 03 22 17 -11 17 8,0 2 18 A

Mar 05 22 22 -10 53 8,0 2 11 M

Apr 04 22 26 -10 31 8,0 2 40 M

Feb 03 14 39 -12 53 1,3 17 93 M

Mar 05 14 39 -12 47 1,1 18 123 M

Apr 04 14 34 -12 16 0,9 19 154 M

Feb 03 04 18 +20 48 -2,5 43 112 A

Mar 05 04 26 +21 12 -2,3 39 84 A

Apr 04 04 44 +21 53 -2,1 36 58 A

2013 R.A. Dekl Mag DiamElongt m ° ´ " °

2013 R.A. Dekl Mag DiamElongt m ° ´ " °

Jan 29 19 47 -21 38 -3,9 97 10 14,4 M

Feb 03 22 13 -12 11 1,2 99 4 16,5 A

Feb 13 22 42 -09 15 1,2 99 4 14,2 A

Feb 23 23 12 -06 10 1,2 99 4 12,0 A

Mar 05 23 40 -03 01 1,2 100 4 9,8 A

Mar 15 00 09 +00 10 1,2 100 4 7,6 A

Mar 25 00 37 +03 18 1,2 100 4 5,4 A

Apr 04 01 05 +06 22 1,2 100 4 3,2 A

Apr 14 01 34 +09 18 1,2 100 4 1,0 A

Apr 24 02 02 +12 03 1,2 100 4 1,4 M

Uranus og Neptun er så lyssvake at de bør/må observeres med optiskehjelpemidler, så her er det en fordel å finne nøyaktig posisjon ut fra tabel-lene eller bruke et teleskop med datastyring.

PLANETENE i februar-marsSØR-NORGEMerkur kommer fram i sørvest på keldshim-melen helt sist i januar, i februar sees deninntil to timer etter solnedgang. Den for-svinner igjen sist i februar og i resten avperioden er ikke Merkur synlig. Den 8.februar passerer Merkur tett på Mars.Venus men forsvinner snart i morgenlyset.Den nærmer seg Sola og er i øvre samstilling28. mars. Helt sist i april sees den såvidt inordvest kort etter solnedgang. Fasen er full.Mars sees i sørvest inntil et par timer ettersolnedgang, utover vinteren minker interval-let mellom Mars’ nedgang og solnedgangen.I mars måned forsvinner Mars helt i kvelds-lyset. Samstilling med Sola 18. april.Jupiter er et blikkfang i stjernebildet Tyrenmellom Hyadene og Pleiadene. Den seesi sørøst tidlig på kvelden, er høyt i sør utpåkvelden og i sørvest på natta. Den er i sør,så i sørvest på kvelden utover vinteren. Dener et flott skue i alle teleskop. Lysstyrke ogvisuell størrelse minker utover vinteren.Saturn sees i sør tidlig på morgeneni januar, den står i sør stadig tidligere ogi slutten av april er den i sør seint på natta.Opposisjon til Sola er 28. april og planeten erda i vestlige Libra. Sett i teleskopet har denen middels stor ringåpning fra nordsida.Uranus sees i sør og sørvest tidlig på kvel-den, den er i vestlige Pisces, nær Cetus. Følgdens bevegelse mot stjerna 44 Piscium inntilUranus forsvinner i kveldslyset i vest førsti mars. Samstilling med Sola er 29. mars.Neptun forsvant fra kveldshimmeleni januar. Samstilling med Sola 21. februar.

NORD-NORGEMerkur kommer fram i sør-sørvest førsti februar og sees inntil 2,5 timer etter sol-nedgang. Mot slutten av februar forsvinnerden tidlig på kvelden.Venus er under horisonten i januar. I februarer den tilbake, hvis du oppsøker den på dag-tid med teleskop. Forsiktig med Sola.Mars sees lavt i sør-sørvest på ettermidda-gen inntil vel to timer etter Sola. I marsmåned forsvinner den i kveldslyset.Jupiter er over horisonten døgnet rundt.I førsten av januar var den endog synlig døg-net rundt. Den er i sør og sørvest tidligere påkvelden utover vinteren.Saturn sees lavere i sør tidlig på morgeneni januar, deretter i sør seint på natta.Uranus sees i sør og sørvest tidlig på kvel-den. Den forsvinner fra kveldshimmelen istarten av mars.Neptun er ikke synlig i denne perioden.

SPITSBERGENMerkur sees lavt i sør-sørvest i midten avfebruar. Samstillingen med Mars den 8.februar sees kanskje, men de er svært lavt.Venus er ikke synlig i februar. Med teleskopkan den oppsøkes på dagtid fra marsmåned, men den står nær Sola.Mars, Saturn og Neptun er ikke synlige.Jupiter sees døgnet rundt inntil Sola kom-mer tilbake. Utover vinteren står den i sør ogsørvest tidligere på kvelden.Uranus er i sør tidlig på kvelden i januar,så lavt i sørvest, mens den i førsten av marsforsvinner i kveldslyset.

Sola Merkur Venus Jorda Mars Asteroider Jupiter Saturn Uranus Neptun

• Sommertid gjelder fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.• Norsk sommertid ligger 2 timer foran universaltid (UT), som er mye brukt av profesjonelle astronomer.• På vinteren brukes Mellom-Europeisk Tid (MET) i Norge. Den ligger 1 time foran UT.

Astronomi 1/13 37

Jan 24 20 25 46 -19 13 34 1950 0,984 Cap 07 56 29

Jan 29 20 46 32 -17 57 14 1949 0,985 Cap 08 16 12

Feb 03 21 06 57 -16 32 51 1947 0,986 Cap 08 35 55

Feb 08 21 27 2 -15 01 14 1946 0,987 Cap 08 55 37

Feb 13 21 46 49 -13 23 16 1944 0,987 Cap 09 15 20

Feb 18 22 06 16 -11 39 51 1942 0,988 Aqr 09 35 3

Feb 23 22 25 25 -09 51 52 1940 0,989 Aqr 09 54 46

Feb 28 22 44 19 -08 00 9 1938 0,991 Aqr 10 14 29

Mar 05 23 03 1 -06 05 29 1935 0,992 Aqr 10 34 11

Mar 10 23 21 31 -04 08 41 1933 0,993 Aqr 10 53 54

Mar 15 23 39 54 -02 10 36 1930 0,994 Psc 11 13 37

Mar 20 23 58 10 -00 12 1 1927 0,996 Psc 11 33 20

Mar 25 00 16 23 +01 46 16 1925 0,997 Psc 11 53 2

Mar 30 00 34 35 +03 43 33 1922 0,999 Psc 12 12 45

Apr 04 00 52 48 +05 39 6 1919 1,000 Psc 12 32 28

• Sommertid gjelder fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.• Norsk sommertid ligger 2 timer foran universaltid (UT), som er mye brukt av profesjonelle astronomer.• På vinteren brukes Mellom-Europeisk Tid (MET) i Norge. Den ligger 1 time foran UT.

So

la

Astronomi 1/13 37

Stjernehimmelen i januar, februar og marsFor kuriosa bringer vi en omtale av vårens stjernehimmel,sakset fra vårt medlemsblad anno 1943 og ført i pennen

av Carsten Solberg. Like gyldig den dag i dag, bortsett fra atJupiter står i Tyren og ikke Tvillingene. (De andre planetene er klippetbort fra omtalen, red. anm.)

2013 R.A. Dekl Diam Avst Stjerne- LSTt m s ° ´ " " AE bilde t m s

De omtalte asteroider kan bare ses i teleskop, helst 100 mm ellerstørre. De aller klareste bør kunne ses i et 50 mm teleskop.

Meningen med oversikten er å tipse om noen aktuelle asteroi-der. Opplysningene er ikke alene gode nok til å finne disse objek-tene på stjernehimmelen. Du bør enten ha et godt planetariepro-gram på datamaskinen eller et teleskop med Goto for å finne dem.

Kun asteroider som er synlige fra Norge, og som blir klarere ennlysstyrke 10 i den aktuelle perioden, er tatt med.

Bemerk særlig Ceres og Vesta, som var i opposisjon til Sola 18.og 9. desember. De er fortsatt gunstig plassert i Tyren med Ceresnordøst i stjernebildet, den 7. mars er den like sør for Beta Tauri.Vesta er nær Hyadene og Jupiter. Deres lysstyrke minker utovervinteren. Begge asteroidene ses lett i en god turkikkert og kreverdetaljert letekart.

(1) Ceres avtar fra lysstyrke 8,1 i februar til 8,7 i april. Den stårførst i Tyren, mens den fra uti mars er å finne i Kusken.

(2) Pallas har lysstyrke 9,7 i februar og ses da i Hvalfisken.Deretter er den ikke synlig fra Norge.

(4) Vesta avtar fra lysstyrke 7,7 i februar til 8,1 i marsog 8,3 i april. I hele denne perioden ses den i Tyren.

(6) Hebe øker fra lysstyrke 10,5 i mars til 10,2 i april.Den ses nå i Slangebæreren.

(9) Metis avtar fra lysstyrke 8,9 i starten av februar til 10,3 utimars. Den vandrer fra Kusken til Tvillingene.

(13) Egeria står i opposisjon til Sola den 6. februar og har da lys-styrke 10,1. Dette avtar til 10,5 i mars. Den ses i grenselandetmellom Den store bjørn og Gaupen.

(14) Irene har lysstyrke 10,0 i februar, øker til 8,9 når den ståri opposisjon til Sola 28. mars, og avtar til 9,4 i april. Den sesi grenseområdet mellom Jomfruen og Berenikes hår i februar,i Berenikes hår i mars og i Løven i april.

(15) Eunomia har lysstyrke 10,0 i februar, 9,1 ved opposisjonen13. mars og 10,1 i april. Den ses nå i Begeret.

(22) Kalliope står i opposisjon til Sola 3. april og når da en lys-styrke på 10,3.

(25) Phocaea har lysstyrke 10,5 i april og ses da i Vekten.(26) Proserpina har lysstyrke 10,5 i april og ses da i Jomfruen.(27) Euterpe har lysstyrke 10,4 i mars og 9,8 ved opposisjonen

9. april. Den ses for tiden i Jomfruen.(29) Amphitrite har lysstyrke 9,7 i februar, 9,6 ved opposisjonen

11. mars og 10,0 i april. Ses i grensetraktene Jomfruen-Løven.(30) Urania står i opposisjon til Sola 28. mars

og har da lysstyrke 10,9.(39) Laetetia har lysstyrke 10,5 i mars og 10,4 under opposisjo-

nen 3. april. Den ses i Jomfruen.(40) Harmonia har lysstyrke 10,2 i mars og 9,9 under opposisjo-

nen 2. april. Den ses i Jomfruen.(65) Ausonia har lysstyrke 10,5 i februar og mars. Ses i Løven.(230) Athamantis står i opposisjon til Sola 3. mars

og når da opp i en lysstyrke på 10,7.

ASTEROIDER

«Når mørket faller på, ser vi devakre vinterstjernebildene Orion,Store og Lille Hund på sørhim-melen. I den sørlige delen avOrion, i sverdet, ser vi i måne-løse netter den store Oriontåken.Det som øyet ser, er den lysestedelen av et vidt utbredt tåkeslørsom strekker seg over hele stjer-nebildet. Forlenger vi Orionsbelte sørover, treffer vi himme-lens klareste stjerne, Sirius. Denlyser med et blåhvitt skjær, menpå grunn av lufturoen ser det utsom om den skinner i alle spek-trets farger. Procyon i Lille Hunddanner en likesidet trekant medBetelgeuze, den røde kjempe-stjernen i Orions høyre skulder,og Sirius. Øst for Orion og nordfor Lille Hund står Tvillingene.Dette stjernebildet er lett å finnenå for tiden, fordi den lyssterkeplaneten Jupiter står like vest forCastor og Pollux. Castor er dennordligste av de to og er en av

de vakreste dobbeltstjerner somfins på himmelen. Forlengervi linjen Castor-Pollux sørover(nedover), treffer den Praesepei stjernebildet Krepsen. Praesepeer en stjerneklynge som er lettsynlig for bare øyet. Den lar segoppløse av en teaterkikkert og erda et vakkert syn. Øst for Krep-sen ligger Løven med den sterkestjernen Regulus. Bildet er lett åfinne hvis en tenker seg denvestlige delen som en sigd medRegulus i håndtaket. VestenforOrion finner vi et stjernebildesom likner på en V. Det er Tyrenmed den røde stjernen Aldeba-ran. Ennå lenger vestover finnervi Pleiadene (Syvstjernen, for-veksles ofte av ukyndige medLille Bjørn). På nordhimmelenkjenner vi igjen Store Bjørn medKarlsvognen, Lille Bjørn medPolarstjernen og Draken. Lavti nord lyser Deneb i Svanen ogVega i Lyren.

38 Astronomi 1/13

Den lille hundBli kjent med stjernebildene

Stjernefiguren utgjøres av kun to stjerner ogdet er lett å tenke på stjernebildet som for-svinnende lite.Faktum er at det slett ikke er himmelens

minste, regnet i areal. I størrelse kommer dethelt opp på 71. plass av himmelens ialt 88stjernebilder.

Slik finner du stjernebildetDen lille hund er et svært lite stjernebilde sombestår av to stjerner. Det står i et stjernefattigområde til venstre for Orion og under Tvilling-ene.

Synlighet gjennom åretSolen passerer forbi (nord for) Den lille hundi juli, og stjernebildet er derfor ikke synlig omsommeren.Sett fra Sør-Norge dukker det opp i øst på

en lys morgenhimmel, uti august. I Nord-

Norge må vi vente ca. til september. Utoverhøsten går det opp to timer tidligere for hvermåned og er synlig fram til det lysner av dag.Ved nyttår står det f.eks. opp i 19-tiden.Desember og januar er dessuten utmerkedemåneder for å se stjernebildet på morgenhim-melen i 06-07-tiden.I februar står stjernebildet så tidlig opp at

det allerede er oppe når kvelden mørkner.Februar og mars er derfor utmerkede måne-der å se Den lille hund på kvelden.I Nord-Norge begynner de lyse sommer -

nettene å gjøre sitt inntog mot slutten avmars, og tidlig i april forsvinner stjernebildetpå en lys vesthimmel. I Sør-Norge er stjerne-bildet fortsatt synlig til godt uti april, på enstadig lysere aftenhimmel.

Trond Erik Hillestad

Norsk: Den lille hundLatin: Canis Minor

Latinsk eieform: Canis MinorisForkortelse: CMi

Den lille hund likner fint lite på en hund,men er nokså lett å finne likevel, takketvære den klare stjernen Procyon.Ill. med Stellarium

Klare stjerner i Den lille hund

Betegn- Navn Lys- Avstandelse styrke i lysårAlfa Procyon 0,4 11,41Beta Gomeisa 2,9 170Gamma 4,3 398Epsilon 5,0 988Eta 5,2 351Etter Wikipedia

Astronomi 1/13 39

Den hvite hovedstjernen Pro-cyon er litt mindre enn Sirius,og litt lenger unna. Lysstyrkener 0,4 og avstanden 11,46lysår. Det gjør Procyon til dentredje nærmeste stjernen somkan ses med øyet fra Norge(Sola unntatt), etter Sirius ogEpsilon Eridani. Den er ogsåden femte klareste stjernensom kan ses fra Norge, og densyvende klareste totalt.

I likhet med Sirius i Den storehund, er også Procyon en dob-beltstjerne, der den svakekomponenten er en hvit dverg-stjerne. Og den har mange lik-heter med sin sydlige naboSirius. Men med en lysstyrkepå 10,7 og en vinkelavstandsom for tiden er rundt 3,5 bue-sekunder (og økende) er Pro-cyon B både svakere enn ognærmere sin hovedstjerne, ogdermed langt vanskeligere åse enn Sirius B. Men har du etstort teleskop – prøv! Gevin-sten er stor, for det er ikkemange har sett en hvit dverg.Procyon B ble oppdaget med90 cm linseteleskopet på Lick-observatoriet i 1896.

Under: Tilsynelatende banefor den hvite dvergen Pro-cyon B rundt hovedstjernenProcyon A.

Det letteste er å tautgangspunkt i stjerne-bildet Orion og dets klarerøde stjerne Betelgeuse(i Orions øvre venstreskulder). Er du litt kjentpå himmelen, kan dualternativt finne Den lillehund ved å gå direkte fraTvillingene eller Sirius.Det avmerkede områdeter rikt på klare stjerner.Ill. med Starry Night

Godbiter i Den lille hund

Vanskelig-hetsgrad

Blotte øye

Den lille hund er, sammen med Den storehund, følgesvennen til jegeren Orion. NavnetProcyon betyr «før hunden», og henspeiler påat Den lille hund kommer over horisonten førDen store hund.Det latinske navnet Canis Minor betyr rett

og slett «mindre hund».Selv om Den lille hund vanligvis omtales

som hunden til Orion, finnes det et gresksagn der hunden tilhører Ikarius (som ikkemå forveksles med Ikaros, han som fløy sånær Sola at vingene smeltet). Ikarius var fraAthen og venn med vinguden Dionysos, somlærte ham å fremstille vin. Da Ikarius gavinen sin til noen hyrder, ble de stupfulle ogtok livet av Ikarius, fordi de trodde hanhadde forgiftet dem. Ikarius ble senere fun-net av sin datter og sin hund. Begge tok livetsitt i dyp sorg og ble senere plassert påstjernehimmelen, Ikarius som Oksepasseren,

datteren som Jomfruen og hunden som Denlille hund.Den lille hund er et relativt gammelt

stjernebilde. Det ble for eksempel tatt medi Ptolemaios' opprinnelige 48 konstellasjonerallerede på 100-tallet, selv om det barehadde to stjerner. Det er fortsatt et offisieltstjernebilde.I moderne populærkultur er det stjernen

Procyon og ikke stjernebildet som blir gjen-stand for oppmerksomhet. Procyon omtalesfor eksempel i en god del noveller. I TV-serien Star Trek: Enterprise er den åstedetder de såkalte Sfærebyggerne nedkjempes.Stjernen nevnes også i barnefilmen TreasurePlanet.

Under: Slik så Johann Bode for seg Denlille hund i verket Uranographia fra 1801.

Kultur og mytologi

40 Astronomi 1/13

Rapport

Som ved tidligere solformørkelsesekspedi-sjoner arrangert av DSE, til bl.a. Sibir, Kina

og Påskeøya, var det mye spenning knyttet tilhvordan de lokale værforholdene skulle utvikleseg på formørkelsesdagen.Dagene i forveien hadde for det meste vært

nokså overskyet, med spredte regnbygger.Men lederen for turen, Rune Solberg, haddegjort et grundig forarbeid. Etter en befaringmed lokale guider ute i terrenget og analyserav metrologisk statistikk samlet inn for denaktuelle delen av Nord-Australia, ble detbesluttet å opprette vår observasjonspost etgodt stykke innover i landet, vekk fra kystender skyer har lett for å samle seg. En slik for-flytning skulle øke sjansen for å oppleve enskyfri solformørkelse med 50 % – men prisenvar at vi måtte stå opp midt på natten og frakl. 01.30 kjøre gjennom regnskogen, oppover ifjellovergangene til The Great Divide, og videreinnover et godt stykke, mot de enorme kve-granchene, for å komme til det tiltenkte

observasjonsstedet ved Palmerville, i god tidfør soloppgangen.Fra kl. 04.30 begynte den svarte sydhim-

melen å lysne og vi siktet med vårt allsidigekamera- og teleskoparsenal på fjellryggen,bare litt øst for Sydkorset. Solen tittet overfjelltoppen litt før kl. 06, og vi fikk da se atMånen allerede hadde «forsynt seg» godt avsolskiven.Idet 2. kontakt inntraff (starten på den totale

fasen) kl. 06.38 ble vi møtt av diamantfasenskraftige «laserstråle». Takket være god plan-legging, og sikkert en god porsjon flaks, fikk vise hele totalformørkelsen på 2 minutter og 3sekunder. Det virket som om de fleste andreformørkelsesjegere hadde holdt segtil kysten og strendene – de vi traff senerei Cairns og Port Douglas sa at kraftige skyerdukket opp og halverte totalitetstiden for dem.Etter en del sightseeing i Queensland-

området, inkludert en subtropisk båtsafarilangs krokodillenes Daintree River, samt en

dykketur ute på Store barriererev, dro vi såhelt sørover til verdensbyen Sydney og NewSouth Wales. Derfra dro vi på en todagers turtil astroturistenes Warrumbungle Observatory,så til en personlig omvisning rundt SidingSpring Observatory, blant andre av kometopp-dageren Rob McNaught ved Australian Natio-nal University.De fleste turdeltakere dro så tilbake til

Norge, mens jeg og fire andre valgte å reisevidere til New Zealand, siden vi først var«i området». Vi fikk med oss en tidagersguidet rundtur på den vakre Sørøya, før visatte kursen hjemover. Jeg skal si det ble enbrå overgang å komme hjem igjen, fra fullsommer med palmer og badestrender til fullvinter med snø og mange kuldegrader.Jeg takker DSE, og spesielt turlederen Rune

Solberg, for en meget vellykket og godt plan-lagt astro-ekspedisjon til «downunder»-landet.

DSEs 2012-ekspedisjontil Australia

Til venstre: Artikkelforfatteren, med andreDSE-ekspedisjonsdeltakere i bakgrunnen,er kommet fram til sin valgte observa-sjonspost, med alt utstyr, proviant og tolokale guider. Passe trøtt i øynene etterflere timers humpete kjøring gjennom dennord-australske regnskogen midt på nat-ten.

Over: Observasjonsstedet DSEvalgte, var noen timers kjøringvestover og innover fra PortDouglas ved østkysten.

Vi var i alt 14 deltakere på den store «Australia-ekspedisjonen» til astronomiforeningen Deep Sky

Exploration (DSE). Hovedmålet var å observereden totale solformørkelsen som skulle passere

gjennom delstaten Queensland i Nord-Australia,fra soloppgangen den 14. november 2012.

Av Lewis Houck

Totalsolformørkelse

Rapport

Artikkelforfatteren i gang med å gjøre opptak mellom 1. og 2. kontakt gjennom et Orion102 mm katadioptrisk teleskop.

3. kontakt – totaliteten er over. Dette bil-det er tatt uten solfilter og eksponertslik at vi fortsatt kan se solkoronaen påden formørkede siden. Den røde sigdener en refleks i optikken og viser hvor liteav Sola som egentlig hadde tittet frampå dette tidspunktet. Nord er opp. CanonEOS 650D kamera, f/8 og 1/750 sekund,ISO 100, 400 mm telelinse.

Partiell fase med solflekker, tatt med solfil-ter litt før 4. kontakt. Nord er opp. KameraSony CyberShot, f/4,5 og 1/200s, ISO 100.Tatt afokalt gjennom et 102 mm teleskop.

Astronomi 1/13 41

42 Astronomi 1/13

Rapport

Totaliteten. Alle bildene er tatt uten solfilter for å få fram solkoronaen, men med forskjellig eksponeringstid. Bilde nr. 1-2 er med hensiktovereksponert for å oppnå større korona, mens bilde nr. 3-4 er undereksponert for å lokke fram de røde protuberansene langs solran-den. Nord er opp. Canon EOS 650D kamera, f/8, ISO 100, 400 mm telelinse. Eksponeringstid er angitt på hvert bilde.

Bilde 2: 1/6 sekund Bilde 3: 1/60 sekund Bilde 4: 1/180 sekund

Bilde 1: 1/2 sekund

Astronomi 1/13 43

Lokale astronomiforeninger

Hammerfest AstronomiforeningMøter på torsdager v/fullmåne på biblioteket.

Tromsø AstronomiforeningSted: Nordlysobservatoriet, Prestvannv. 38.12. februar kl. 19: «Ikkesynlig» astronomi.1.-3. mars: Nasjonal astronomikonferanse.Arr.: Tromsø Astronomiforening og NorskAstronomisk Selskap. På Scandic hotell.12. mars: Tema ikke avklart.9. april: Tema ikke avklart + årsmøte.

Trondheim Astronomiske ForeningMøtested: Auditorium R5 i Realfagsbygget,Gløshaugen. Kaffe og kaker etterpå.

Bergen Astronomiske ForeningMøtested: Nansensenteret (NERSC), Thormøh-lensgt. 47 (like ved vitensenteret VilVite).

Haugaland Astronomiske Foreninghar temamøter på Hemmingstad Bydelshus(Spannavegen 135 i Haugesund).Tirsdag 29/1 kl. 18.30: Møte og astrokurs.Tirsdag 26/2 kl. 18.30: Møte og astrokurs.Tirsdag 26/3 kl. 18.30: Møte og astrokurs.Tirsdag 30/4 kl. 18.30: Møte og astrokurs.Tirsdag 28/5 kl. 18.30: Møte og astrokurs.

Stavanger Astronomiske ForeningMøter på Byhaugen hver onsdag. Én onsdagi måneden arrangeres det foredrag eller merorganiserte aktiviteter, førstkommende er:20. februar kl. 19.30: Eric Jensen forteller omtemaet Teleskoper.20. mars kl. 19.30: Tema ikke bestemet.

Astronomiforeningen i AgderMøter i klubbhuset på Møvig fort utenforKristiansand.29. januar: Lewis Houck forteller om sin reisetil solformørkelse i Australia. Møtevert Tommy13. februar (onsdag): Foredrag med ØyvindGrøn fra Høgskolen i Oslo. Møtet avholdes påUniversitetet i Agder.19. mars: Foredrag med Tarald Peersen fraUniv. i Agder. Avholdes på AIA (Klubbhuset).Møtevert er Kåre23. april: Apper for astronomi ved Terje Lind-strøm. Møtevert er Grete7. mai: Våravslutning med grilling. Mobilgrillved Terje C. Hansen. Ta med biffer og pølser.

Kragerø Astronomiske ForeningObservasjoner etter avtale, mob. 909 16 186.

Grenland og Omegn Astro. ForeningMøter på Grenland Kristne skole (gamleStrømdal skole), Gulsetvn. 81, Skien.

Møtekalender

Vestfold / Deep Sky ExplorationMøter med foredrag og Åpent hus.29. januar: Nybegynnerkurs i teleskopbruk(4. og siste kurskveld)8. februar: Observasjoner på NOVA9. februar: Årsmøte med generalforsamlingog årsfest.

KongsbergMedlemsmøte andre mandag i måneden hosIngolv Olsen i Kløversvingen 35.

Østfold Astronomiforeninghar observasjonsmøter i Råde-observatoriet(nymåne), pluss medlemsmøter.

Oslo Amatørastronomers ForeningMøtested er hos Norman ASA på Lysaker.

Hadeland AstronomiforeningMedlemsmøter holdes normaltpå Sol observatoriet på Harestua.

Gjøvik og Toten Astronomiske ForeningMøter i observatoriet på Hågår, Eina.

Hamar og Omegn AstronomiforeningMøter i Observatoriet (Hamar Katedralskole).

Arrangementer i utlandet8.-9. februar 2013: AstroFest, konferansei London. http://europeanastrofest.com/

20.-21. april 2013: North East AstronomyForum (NEAF). Konferanse og omfattende leve-randørutstilling. New York.http://www.rocklandastronomy.com/

Disse arrangementene har tradisjonelt lokkettil seg reiselystne nordmenn. Sjekk for eksem-pel diskusjonsforumet på http://www.nas-veven.no eller nas-mailingliste for å finnemulig reisefølge.

Bidrag til møte kalenderenMange lokale astronomi foreninger har jevnligemedlemsmøter, selv om de av ulike grunnerikke skulle være nevnt her. De fleste møter eråpne for alle, men unntak kan forekomme.Vi minner om at det kan forekomme

endringer i de oppsatte arrangementer. Vianbefaler at du tar direkte kontakt med denaktuelle foreningen før oppmøte. Kontaktopp-lysninger finner du til høyre.Redaksjonen er takknemlig for tips om ting

som skjer rundt i landet. Oppføringeri kalenderen er gratis. Møteprogram medbeskrivelse av foredragene, eventuelt en rentkalendarisk oversikt, sendes til hovedredaktø-ren: nas-astronomi@astro.uio.no.

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt -personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå.De er frittstående og ikke underlagt NorskAstronomisk Selskap.

Hammerfest: v/ Ernst Olav Aune,http://www.hammerfestastronomi.org

Tromsø: v/Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53130, http://traf-astro.net/

Andøya: v/ Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48Astronomiforeningen ved Andøy vgs:v/ Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879

Vesterålen: Ikke aktiv. Kontaktknut.riibe@trollfjord.no, mobil 918 62 427

Bodø: v/ Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen.http://www.astro.uio.no/nas/bodo

Mosjøen: v/ Knut Tverå, mob. 900 11 404,post@trollvar.no, http://www.trollvar.no/ipub/pages/astronomi.php

Trondheim: v/ Birger Andresen og TerjeBjerkgård. http://www.taf-astro.no

Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening,robert.brevik.larsen@kongsberg.comÅlesund: v/ Thorbjørn Myhre.Tlf. priv. 70 14 10 18

Nordmøre: v/ Magnar Fjørtoft. Tlf. 71 53 1120, http://www.astroweb.no

Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad.Tlf. 70 06 11 44

Sogn og Fjordane: http://www.astronett.comBergen: v/ Roar Inge Hansen, tlf. 971 67 260,http://www.bergenastro.org

Haugaland: v/ Tore Bjørnsen.http://www.haugaland-astronomi.no

Stavanger: v/ Terje Holte. www.ux.uis.no/safAgder: v/ Terje Lindstrøm,tlf. 38 03 04 97, mobil 915 61 007,astronomiforeningeniagder@gmail.com,http://astroiagder.blogspot.com/

Kragerø: v/ Jan-Åge Pedersen.http://www.krageroastro.org

Grenland: v/ Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126http://www.grenlandastronomi.no

Kongsberg: v/ Ingolv Olsen, tlf. 32 73 45 02(kveld), ingolv.olsen@kongsberg.com

Vestfold: Tlf. 33 46 14 46. http://www.dse.noVestfold: v/ Tore Rolf Lund.http://natursenter.com

Østfold: v/Kjell Anders Lier.http://ostfoldastro.com

Oslo: v/ Stig Foss. http://www.oafweb.orgRomerike: v/johannes.schweitzer@norsar.noHadeland: v/ Inge Lars Birkeli og Anne MaritE. Prest hagen. www.hadeland-astro.net

Gjøvik og Toten: http://www.gotaf.netLillehammer: v/ tormod-sten.palmesen@broadpark.no, tlf. 920 58 539

Hamar og Omegn: v/Eirik Mikkelsen.http://www.hoaf.no, eirikmik@gmail.com

Romedal: v/ Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18

Norsk Astronautisk Forening:www.romfart.no

CV-Helios Network: Nettverk for solobserva-sjoner, v/Kjell Inge Malde: www.cv-helios.net

Lokale astroforeninger

44 Astronomi 1/13

Rapport

Fotografiet til høyre er satt sammen aveksponeringer fra 1/2000 til 1 sekund. Pådenne måten er det mulig å synliggjøre detstore spennet fra svært lyse til mindre lyseområder av solkoronaen. Det ble brukt etCanon 5D kamera og Tamron 300/2,8 tele-objektiv ved f/5,6. ISO 200 + én ekspon-

ring ved 1/2 sekund og ISO 1600.For å automatisere ekspone-ringene ble det brukt enMacBook Pro med data-programmet SolarEclipse Maestro. Tiletterbehandling avbildet er brukt Fitsworkog Photoshop.

Foto: Robert B. Slobins

Solas byggesteiner

Vår amerikanske pennevenn og formørkel-sesjeger, Robert B. Slobins, var i Australia

for å observere den totale solformørkelsen 14.november 2012. Han var sammen med JoeCalis reisegruppe og observerte fra nær Mait-land Downs i Australia, nærmere bestemtAtherton Tablelands, 1,7 km nord for formør-kelsens sentrallinje.I tillegg til «vanlige» bilder, har Robert spesi-

alisert seg på å fotografere Solas fargespek-trum i sekundene før Sola forsvinner bakmåneranden, og i sekundene etter at den erkommet til syne igjen. Et slikt spektrum avslø-rer hvilke grunnstoffer som finnes i objektet vifotograferer.Uten noen formørkelse ville spekteret vist

oss grunnstoffene på Solas overflate. Men vedå fotografere akkurat i de riktige sekundene,

er det mulig å få øyeblikksbilder av solatmo-sfæren i ulike høyder over soloverflaten.Denne typen fotografering stiller store krav

til atmosfæreforholdene på observasjonsste-det. Høye og tynne skyer er drepen for slikeobservasjoner. Heldigvis var himmelen krys-tallklar da det gjaldt, det var kun spredte høyeskyer idet Sola sto opp i en tidlig faseav formørkelsen. Fra dette stedetvarte totaliteten for øvrigi 122 sekunder.

Trond Erik Hillestad

Bildet viser hvilket mangfoldav grunnstoffer som finnes 400 km over soloverflaten. Det ble brukt

et Nikon D7000 kamera med 400 mm tele, ISO 200 og 1/50 sekund. Fargespekteret avslø-rer over 200 grunnstoffvarianter. De tydeligste spektrallinjene er merket med grunnstof-

fets forkortelse og lysets bølgelengde målt i Ångstrøm.Foto: Robert B. Slobins

Rapport

Et Canon 5D kamera og 160 mm tele fangetdette oversiktsbildet, med både fargespek-trum og Sola m/solkoronaen, ISO 200 og1/8 sekund. Sola er akkurat i ferd med åbryte fram igjen bak Månen.Foto: Robert B. Slobins

Astronomi 1/13 45

Rapport

Geminidene 2012fra TrondheimGeminidene var bra i år. Det var 14-15 minusgrader og jegstartet ganske sent, ca. kl. 21.20. Sammen med andrefra Trondheim Astronomiske Forening observerte vifra Dragvoll i utkanten av byen, fra samme plasssom vi brukte under Venus-passasjen.

Av Birger Andresen

De lokale mediene hadde på forhånd dekket muligheten behørig.Adresseavisen hadde ringt meg tidligere på dagen og laget en

artikkel om Geminidene. Dessuten deltok Erlend Rønnekleiv i etinnslag på NRK P1 litt før kl. 16 samme kveld.Aktiviteten varierte en del, med pauser opp til 3-4 minutter uten

noen meteorer og så 3-4 Geminider i rask rekkefølge. Jeg vil anslåat jeg så i gjennomsnitt én hvert andre minutt, noe økende utovertil ca. 23.30. Det var skuffende få som var virkelig sterke, mennoen hadde lysstyrke på høyde med de sterkeste stjernene. Ingenvar så klare som Jupiter.Aktiviteten var litt høyere enn forhåndsberegningene for de

relativt dårlige forholdene vi hadde fra Dragvoll; svakeste synligestjerne var ca. 4,5 mag mot sørøst og dårligere mot byen.Iskrystaller i atmosfæren og partikler fra fyring og eksos fra bil-trafikk ble lyst veldig opp av bylyset, hvilket er typisk på kaldekvelder som dette nær hav, fjord og by. Det var derfor ikkeoptimalt å være på Dragvoll, men vi valgte stedet fordi det er så lettfor folk å komme dit.Jeg så flere stjerneskudd enn de andre, siden jeg var den eneste

som hadde både optimal observasjonsstilling og var varm og godpå campingsenga mi. De fleste holdt bare ut 15-45 minutter førde dro hjem igjen, mens jeg holdt det gående til 23.30. Da komJørn Dahl-Stamnes innom på tur hjem fra observatoriet på Jonsvatnet,der han hadde fotografert med to kameraer siden ca. kl. 17. Jørn fortalteat det var mye bedre forhold der, hvilket var temmelig opplagt.Jeg bestemte meg for å pakke sammen og ta en kort tur opp til obser-

vatoriet ved Jonsvatnet, og observerte stående ved siden av bilen. Jeg så21 stjerneskudd på de 12 minuttene fra midnatt til 00.12, flere riktig fine.Jeg var allerede rimelig kald i de 22 minusgradene og bestemte meg forat nok var nok for denne gang.Stig Andreas Mastad rapporterte på TAF Facebook at han så 23 stjerneskudd

fra Jonsvatnet i perioden kl. 00.42-00.52, hvilket bekrefter de høye ratenejeg fikk litt tidligere fra samme sted.Omtrent kl. 00.50 satte jeg meg i godstolen på stua med beina i en ti-liters bøtte

med varmt vann i ti minutter, hvilket er standard prosedyre etter en kald observasjonskveld.

Bildet: En kraftig Geminide fotografert fra Jonsvatnet utenfor Trondheim,13. desember 2012 kl. 19.40. De kraftige lyskildene nederst i bildeter fra Klæbu sentrum. Kamera: Canon 1D mk III. Objektiv: Canon 8-15 mm f/4,ved brennvidde 8 mm og f/4. Lukkertid: 15 sekunder og ISO 1600.Foto: Jørn Dahl-Stamnes

46 Astronomi 1/13

Astronomi 1/13 47

Rapport

Stjernebildet Gemini med de klare stjernene Castor og Pollux ses i retning ca. kl. 08 i bildet – like til høyre for treklyngen. W-formedeCassiopeia ses like over midten av bildet. I nedre halvdel av bildet og like til høyre for papirbretten ser vi Syvstjernen og Jupiter (det kla-reste lyspunktet i bildet), med den røde stjernen Aldebaran litt under Jupiter. Orion er i oppgang like til venstre for papirbretten.

Kjenner du igjenstjernebildene?

Se nederstfor tips.

48 Astronomi 1/13

Stjernetrim

Lett & vanskelig, ved Trond Erik Hillestad

SOLS

YSTEMET Hva heter den største

steinplaneten i vårteget solsystem?

STJERN

EBILDE

R

Dette sydlige stjernebildethuser den nærmeste kjentestjernen (Sola unntatt).

MYTOL

OGI Hva heter pappaen

til Saturn?

HELT NOR

SK

I 1979 utvidet Voyager-romsondene vår kunnskapom Jupiter. Hvilken nord-mann bidro til å beregnesondenes bane for NASA?

ROMFA

RT I hvilket år sirklet menneskerfor første gang rundt Månen?

KULTUR

Du drar kanskje kjensel pånavnet Gene Roddenberry.Hva er denne amerikanskepersonen mest kjent for?

HIST

ORIE

Fysikkprofessor som varmed på å grunnlegge NAS.Mest kjent for en populærdokumentarserie på NRKder han spilte «rotete».

Sju kjappe

Galaktiske gåter1. Hva er en galakse?2. Hvilke tre hovedtyper av galakser har vi?3. Hva er «The Big Bang»?4. Hva heter galaksen vi bor i?5. Hva er en stjernetåke?

Solsystemets undere1. Hvilken planet er den innerste i vårt solsystem?2. Hvor i vårt solsystem er Jorda(hvilket nummer blant planetene har den, regnet fra Sola)?

3. Hva het den langhalede kometen som på våren i 1996 passerte uvanlig nærJorda? Den var lett synlig fra Norge uten teleskop.

4. Hvilken planet er ytterst i vårt solsystem?5. Hva kalles de aller minste himmelobjektene i vårt solsystem?Tips: De er mye mindre enn asteroider.

Fra stjerneverdenen1. Hva er en hvit dverg?2. Hva er en dobbeltstjerne?Tips: Dette er også en ledetråd til spørsmål 3 og 4.

3. Hva heter den nærmeste hvite dvergen?Tips: Den ligger nær en veldig kjent stjerne.

4. Og den nærmeste røde dvergen?Tips: Dette er en av de aller mest kjente stjernene.

5. Hva er en supernova?

Veldig visuelt

1. Hva kalles linsen foran på dette teleskopet? 2. Hva kalles linsen på dette teleskopet? 3. Hva kalles speilet i bunnen av teleskoprøret?

Foto: A

rne Da

nielsen

Fleip

eller

fakta?

Pluto ble oppdaget i 1930 og var lenge betrak-tet som Solsystemets niende og ytterste planet.Siden 2006 har den vært klassifisert som endvergplanet. Det ryktes at Walt Disney oppkalteMikkes hund etter den nyoppdagede planeten.Men er det fleip eller fakta at navnet Pluto bleforeslått av Percival Lowell?

Svar finner du på side 55

Astronomi 1/13 49

Bokomtale

Nordlyseti sin fullebreddePål Brekke og Fredrik Broms utgir i dissedager en litt uvanlig bok om nordlyset.Uvanlig på den måten at den rommer bådeteori og praksis, noe som potensielt er envanskelig balansegang.

Av Trond Erik Hillestad

Opp gjennom tidene er det utgitt en delnorske bøker om nordlyset, og mange har

på sine felt vært gode. Jeg kan imidlertid ikkehuske at nordlyset er blitt behandlet så bredtog lettfattelig før. Forlaget oppsummerer bokaveldig greit når sier at den inneholder «helehistorien om dette lysfenomenet, fra myter tilKristian Birkeland – videre til moderne forsk-ning og amatørfotografering.»Brekke er tidligere solforsker, arbeider i dag

ved Norsk Romsenter og står for mye av detfaglige. Broms er marinbiolog og har blantannet tatt nordlysbildene i boka. Begge harforlengst markert seg internasjonalt. I tillegghar de rådført seg med andre som er dyktigepå feltet. Både faglig og pedagogisk fremstårboka som veldig gjennomtenkt.Den begynner med å beskrive nordlys

i sagn og folklore, og viser oss hvordan fakta-kunnskapene sakte, men sikkert, utviklet segfra 1600-tallet og frem til den norske naturfor-skeren Kristian Birkeland ga oss et gjennom-brudd i forståelsen av nordlyset. Vi får også etinnblikk i dagens forskning, blant annet påSvalbard og Andøya.Boka gir en bred og god innføring i både

historiske og astrofysiske forhold. Hvis du vilstupe langt ned i dypet, bør du nok finne annetkildemateriale, men ellers har boka veldig myeå gi til så vel «vanlige» viderekomne som detgenerelle publikum. Boka er nemlig så lettlestog kjapp i formen at den absolutt ikke er fordyp for nybegynneren.Det jeg virkelig liker ved boka, er at den så

jevnlig knytter det teoretiske sammen med detvi selv kan oppleve. Slik informasjon finner viikke så lett andre steder. Vi får veldig mangegode råd om hvor og når det er størst sjans forå se nordlys, hvordan det typisk utvikler segi løpet av kvelden, hvordan nordlyset klassifi-

seres, vi får en forklaring på de ulike formerog farger, og svært mange gode råd om hvor-dan vi kan ta de beste bildene. Vi kan ogsålese om hvordan man kan jakte på nordlysetog om organiserte turer, som jo er blitt en helliten industri i blant annet Nord-Norge. Ogsåen gammel røver som undertegnede, somtemmelig aktivt fotograferte nordlys for 25 årsiden, men som knapt har løftet finger'n opptil utløserknappen i ettertid, må tilstå at jeglærte mye av de praktiske rådene.Savner jeg noe? Ja, fototekniske data om

hvordan nordlysbildene er tatt, en kort omtaleav den japanske satellitten Hinode i avsnittetom moderne rombaserte solobservatorier – ogom Norges rolle i nedlesning av slike data, oglitt mer om potensielle skader som solutbruddkan ha på vår teknofile sivilisasjon. Men det erikke realt å kalle dette en mangel, det er helleret bevisst valg for å unngå at boka graver segfor dypt ned i enkelte felter, felter som nokikke er interessante for den jevne leser.I de senere år er vi blitt bortskjemt med fan-

tastiske bilder tatt med moderne digitalkame-raer. Bare i vårt eget land finnes det mangeamatørastronomer som hevder seg i denypperste internasjonale klasse og FredrikBroms er «bare» én av dem. Det gjør selsagtikke bildematerialet mindre imponerende. Bil-der av dette kaliberet kommer ikke av seg

selv. Sjelden eller aldri er det flaks som liggerbak slike bilder, men hardt arbeid i alle ledd:god planlegging, god kjennskap til eget utstyr,nøyaktighet med det tekniske, gode klær ogikke mye minst investert tid. Broms har høstetmange erfaringer og boka har et eget kapittelmed gode tips til hvordan du kan fotograferenordlyset. For den teknisk interessert kan opp-lyses at han har tatt de fleste bildene med etfullformat digitalt speilreflekskamera. Han job-ber mye med brennvidder rundt 20 mm, mensfavorittobjektivet er en 14-24 mm vidvinkel-zoom.Av kurisosa, nevner vi at Pål Brekke er invi-

tert av tidsskriftet Sky&Telescope til å skriveen artikkel om nordlys, som trolig kommeri februar-utgaven (i salg i januar 2013), mensFredrik Broms skal presentere boka på denstore Astrofest-konferansen i London i februar.Broms holder også foredrag om temaet påJubileums-konferansen ifm. NAS' 75-årsjubi-leum. Denne omtalen er for øvrig skrevet påbakgrunn av en tilsendt versjon på PDF-for-mat, idet omtalen er skrevt før boka utkom.Boka kommer samtidig på norsk og engelsk.

Nordlyset: ISBN 9788275476232, norsk ver-sjon 329,- i salg i bokhandelen. Engelsk ver-sjon, The northern lights: ISBN9788275476249.

50 Astronomi 1/13

Filmomtaler

En av de beste dokumentarene om NASAs his-torie er serien When we left Earth, utgitti 2008 i forbindelse med romorganisasjonens50-årsjubileum. Den består av seks episoder,hver på ca. 49 minutter.Dette er først og fremst en historie om ame-

rikansk bemannet romfart fra 1950-tallet ogfram til i dag. Her er så godt som ingen tingom ubemannede romsonder, og vi får hellerikke vite noe om innsatsen som er gjort avandre nasjoner. Dette er amerikansk historiefortalt av amerikanere, that's it.La deg ikke skremme av dét. Dette er vel

såpass balansert som det kan få blitt, fortaltav én aktør. Nesten terningkast 5. Jeg trorserien består av bare reelle filmopptak, vi fåraltså ingen dramatiseringer. For dem som likeren ren dokumentarstil, kan den derfor værebedre egnet enn kvasidokumentarer som ForAll Mankind og dokudramaer som From theEarth to the Moon.Vi får eldre og nyere intervjuer med en lang

rekke romfolk, og møter Neil Armstrong, BuzzAldrin, John Young, Gene Kranz og mangeandre. Siden mye av filmmaterialet er gam-melt, kan du ikke forvente allverdens av dentekniske kvaliteten. Men stort sett er dettebrushet opp av moderne elektronikk, og det erblitt veldig bra.Det hele er opplest av skuespilleren Gary

Sinise. Han har blant annet spilt i filmer somMission to Mars og Apollo 13. Morsomt at hanhar spilt i mange av de samme filmene somTom Hanks, en annen skuespiller som er myebrukt i dokudramaer om måneferdene.

Faglig dybde: When we left Earth har etdetaljnivå som vil passe godt for den alminne-lige sjåar. NASA har helt sikkert bildematerialetil å kunne lage en serie på «hundre tusentimer», men hvor mange ville ha tid til å se påen slik? Vil du gå grundigere inn i materienenn det When we… gjør, kan du for eksempelse From the Earth to the Moon, som med sinetotalt 12 timer går mye dypere inn i Apollo-programmet spesifikt.De seks episodene i When we… handler

i prinsippet om hele NASAs historie, men leg-ger ikke uventet hovedvekten på månefer-dene. Her er episodene:

Del 1, Ordinary Supermen, tar opp den tid-ligste bemannede romfartshistorien (somnevnt med vekt på den amerikanske biten avhistorien), de første rakettene og de førsteastronautene.Del 2, Friends & Rivals. Etter at de aller før-

ste astronautene fløy i rommet, var det tid fornye mål. Romfartøyene i Mercury-programmetviste at mennesket kunne fly i rommet, nåskulle Gemini vise hvordan vi kunne fly tilMånen.Del 3, Landing the Eagle, handler om det

etterfølgende Apollo-programmet, særligApollo 11, som brakte de første mennesker tilMånen.Del 4, The Explorers, handler om den

bemannede utforskningen av Månen som bleutført med Apollo 12-17 (minus nr. 13, som joikke landet på Månen, men som i stedet varnær ved å forulykke og selvsagt er tildelt sinenervepirrende minutter i denne dokumentaren).Vi får også høre om Skylab, det synes jeg ergledelig, for innsatsen med denne amerikan-ske romstasjonen havner ofte i skyggen avmånelandinger og romferger.Del 5, The Shuttle, handler om NASAs

ønske om å teste en radikalt nye type romskip

– med vinger. Vi følger det 30 år lange pro-grammet med romfergen. Ærlig nok er detikke bare høydepunkter som trekkes fram,også krisene får sin velfortjente plass. I hver-dagen er det altfor lett å glemme at romfarter risky business og at det enn så lenge noker en pris vi må betale om vi skal ha et men-neskelig nærvær i rommet.Del 6, Home in Space. NASAs rykte sto på

spill etter oppskytningen av Hubble-telesko-pet, som opprinnelig var defekt og ga uskarpebilder. Denne episoden handler om reparasjo-nen av Hubble, om byggingen av Den interna-sjonale romstasjonen og om å bo i den, omulykken med romfergen Columbia og andreutfordringer som er forbundet med menneske-lige aktiviteter i rommet.Det skal også være laget en del 7, kalt 40th

Anniversary Special, utgitt i 2009, men denhar jeg ikke sett. When we left Earth er utgittbåde på DVD og Blu-ray, og selges også undertittelen NASA's Greatest Missions.

Alle filmomtaler vedTrond Erik Hillestad

When we left EarthThe NASA Missions

Laget av: Dangerous Films forDiscovery Channel, 2008

Språk: Am. tale (og iblant tekst)Pris: DVD: 10-13 gbp på

amazon.co.uk og play.comBlu-ray: 18 gbp på play

Da NASA forlot Jorda

Flott dokumentar om amerikansk romfarts -historie.

Astronomi 1/13 51

Viten påløpende båndVerdenshistoriens mest betydningsfulle opp-dagelser presenteres over åtte episoder, hver45 minutter lange, fordelt på tre DVD-er.I hver episode ser vi nærmere på 10-15

oppdagelser, altså typisk 3-4 minutter på hverhistorie. Det er nok til å fortelle en historie ogsette den litt i perspektiv.Utvalget av oppdagelse kan man selvfølge-

lig være enig eller uenig i. Oppdagelsene ervalgt i fellesskap av en rekke forskere ogeksperter. De 100 oppdagelsene er ikke num-merert eller rangert, men i en niende og «ulti-mat» episode rangeres de ti største oppda-gelsene, valgt av Discovery Channels seere.Litt av det som fremkommer, er lettere poli-

tisert, f.eks. en halvskjult agenda om å tabedre vare på kloden vi bor på. Jeg vil ogsåhevde at filmskaperne velger seg ut forskningsom støtter oppunder selve historiefortellingenog underslår alternativ forskning som villekomplisert historien, hvilket jo er temmeligvanlig i dokumentarfilmenes verden.

100 Greatest DiscoveriesThe greatest scientific discoveries of all time

Laget av: Thinkfilm og utgitt av Discovery Channel i 2004Varighet: Ca. 7t 15mSpråk: Eng. tale, norsk undertekst hvis du får rett versjonPris: Ca. 10 GPB på f.eks. amazon.co.uk

Det skal uansett ikke stikkes under stolat serien gir en god oversikt over utviklingeni noen utvalgte vitenskapsgrener – og gjengsesynspunkter. Dokumentaren passer godt forlegfolk, men for deg som følger godt med, erdet nok lite å lære, men det er uansett få for-unt å være gode i alle disse grenene.Bildesekvenser og animasjoner er gode,

likeså de historiske tilbakeblikkene som taross hundrevis av år tilbake, og som levende-gjøres av skuespillere. Presentatør er Bill Nye,en universitetsutdannet ingeniør som studerteunder Carl Sagan og som senere ble komikerog skuespiller etter at han vant en konkur-ranse om hvem som liknet mest på Steve

Martin. Det var dagens trivia, viktigst å nevnei forhold til denne miniserien er at han frem-står som en løs og ledig fyr, og med akkuratpasse akademisk legning for et slikt program.De åtte episodene handler for øvrig om:

1) Livets opprinnelse og utvikling, 2) Jordasutvikling (i geologisk og meteorologisk per-spektiv – ikke astronomisk sett – som planet),3) Legevitenskapen, 4) Fysikk (om blant annetgravitasjon, tid, superledning og elementær-partikler), 5) Astronomi (om blant annet pla-netbevegelser, Solas plass i Universet, dengenerelle relativitetsteorien, Universetsekspansjon og ekstrasolare planeter),6) Kjemi, 7) Genetikk, 8) Biologi.DVD-en ble i sin tid utgitt med norsk under-

tekst av. Denne versjonen er i dag vanskelig,men ikke umulig, å få tak i.

Det skapte ettertenksomhet da jeg leste densmule patriotiske undertittelen på denne DVD-en. USA har i sannhet mye å være stolte av,men de har definitivt ikke vært alene om åavsløre Solsystemets hemmeligheter. Jeg måtilstå at jeg har mine fordommer mot doku-mentarprogrammer som så åpenlyst annonse-

rer at de gir blaffen i blant annet russiske ogeuropeiske bragder.Nuvel, det var dagens utblåsning. Selv om

dette minner om en skolefilm fra 1970-tallet,er programmet greit koreografert. NASA er denav verdens romorganisasjoner som har ledetan i planetutforskningen, og vi får filmklipp fra«alt» dens sonder har tittet nærmere på. Ellermer presist: Merkur, Venus, Mars, Jupiter,Saturn, Uranus og Neptun.Dessverre omtales kun romsonder fra

1970- og 80-tallet, som Mariner 10, Viking ogVoyager. Til tross for at DVD-en er utgitti 2004, får vi ingen oppdagelser fra nyere son-der, som Mars Global Surveyor, Galileo og Cas-sini. Reklamen på DVD-omslaget giri det minste noen signaler om at dette i rea-liteten er et gammelt program.Nesten alt det faglige som fremkommer

i programmet, har vi «uendelig» mye merkunnskap om i dag. Jeg synes likevel at astro-

nomene som snakker, setter tingene såpassfint inn i en sammenheng at dette fortsatt haren viss verdi – men da bare for nybegynnere.Lyd og bilde holder ellers lav kvalitet, målt

etter dagens høyoppløste standarder. Pro-grammet fungerer greit for ukritisk titting påPC-en, men ikke akkurat noe snadder forhjemmekinoen. Her er intet bonusmateriell.

To the PlanetsHighlights of America's

interplanetary explorationsUtgitt av: Artsmagic, 2004Varighet: 90 minutterSpråk: Eng. tale og tekst, ikke norskDVD-region: 0 (alle)Pris: 5,5 gbp på play.com

Med NASA tilgamle planeter

Brukbart laget,men utdatert.

Grei opp-summering.

52 Astronomi 1/13

Filmomtaler

Planeter for full musikk«The Planets» er ikke en dokumentar, men etmusikkverk innspilt av The Houston Symphonyunder ledelse av sin dirigent Hans Graf, som erledsaget av stillbilder og animasjoner fra pla-netenes verden. DVD-en er utgitt i flere versjo-ner og med ulike orkestre, men det er altsåHSO-versjonen jeg omtaler her. Den er forøvrig senere utgitt i en Bluray-versjon og kos-ter da ca. 38 USD. DVD-en er ellers produsertav filmskaperen Duncan Copp, som vi ogsåkjenner fra den glimrende dokumentarenIn the Shadow of the Moon.«Planetene» ble skrevet i årene 1914-1916

av den britiske komponisten Gustav Holst(1874-1934). Hvert stykke har fått navn etteren av Solsystemets planeter og representererHolsts tolkning, kall det gjerne sinnsstemning,av deres astrologiske betydning. Verket eraltså ikke relatert til de romerske gudene ellerde astronomiske planetene, noe som forklarerhvorfor det består av syv musikkstykker, dvs.Merkur-Neptun minus Jorda. Verket har fak-tisk et slags hundreårsjubileum i 2013. Holstble nemlig introdusert for astrologien under enferietur på våren i 1913, og ble så betatt avden at han for gøy begynte å stille horoskoperfor sine venner. Og det skulle ikke gå lang tidfør han begynte å komponere det verket hanhuskes aller best for i dag.Jeg skal ikke si så mye om selve musikken.

«Planetene» er skrevet for et symfoniorkestermed en utvidet besetning, og er et storslagentverk. Opp gjennom tidene er det laget enmasse innspillinger av den og jeg vet fint liteom hvor mye «sjel» og «innlevelse» akkuratdenne versjonen har i forhold til de andre. Deter iallfall mektig å se planetene samtidig. Jegsynes bildevalgene matcher de ulike partiene imusikken veldig godt og jeg får en mye bedreforståelse av hva Holst «ville» med sin kompo-sisjon, ved å se bilder samtidig. Men direktehøyoppløste bilder, slik undertittelen «An HDOdyssey» antyder, kan jeg ikke si at det er,målt etter 2013-standard. (Merk her at jegbaserer omtalen på en DVD-versjon fra 2006.)Musikken starter etter en litt kjedelig intro

på ni minutter, med blant annet et miniintervjumed den første amerikanske kvinnelige astro-nauten Sally Ride. Deretter smeller vi i gangmed «Mars – The bringer of War».Teknisk sett: Siden tittelen indikerer at

musikken er høyoppløst, føler jeg for å si noeom den rent tekniske kvaliteten. Når jeg lytterpå den i mitt påkostede hjemmekinoanlegg,

De siste årene har det kommet stadigflere spillefilmer der ekstrasolareplaneter har en rolle i handlingen.

Av Trond Erik Hillestad

Det var selvsagt bare et tidsspørsmål førden vitenskapelige fremgangen vi har

sett siden 1995, ble omfavnet av ymse film-skapere og brukt / misbrukt i modernepopulærkultur.Temaet gir mulighet for å utvide science

fiction-filmenes horisont. Mange av dagensproduksjoner faller innenfor kategorier sompostapokalyptiske tristesser, selvpåstått«intelligente» filmer om konsekvensene avfuturistisk teknologi, eller mer eller mindreactionpregede greier som foregår langt utei rommet. Det eksoplanetene åpner, er et«nytt» vindu mot de mer menneskelige dra-maer som kan utspille seg på vår egenklode i vår egen tid. Jeg skal se nærmere påtre forholdsvis nye spillefilmer, som jegsynes er bedre enn jeg forventet.

Dramatisk og melankolskÉn av disse er Melancholia, skrevet ogregissert av danske Lars von Trier. Melanc-holia er en enslig steinplanet som uventetkommer inn i vårt Solsystem og gir seg tilkjenne under hovedpersonens bryllup. Denpasserer først forbi Jorda (trolig godt innen-for månebane, uten at det sies), men banentil begge planetene blir endret slik at desenere trekkes rett mot hverandre. Denmenneskelige handlingen utspiller segi dagene rundt bryllupsfesten. Bruden liderav en depresjon og filmen får godt framhvordan denne utvikler seg mens alle venterpå planetkollisjonen.Trier er en dyktig håndverker. Her er godt

skuespill, ypperlig filming og god forteller-kunst. Visuelt og musikalt er det en nytelsefra start til mål. Med en tittel som Melan -cholia skal du selvsagt forvente melankoli.

The PlanetsAn HD Odyssey

Utgitt av: Houston Symphony 2006Varighet: 122 minutterSpråk: Eng. tale, ikke tekstetDVD-region: 0 (alle)Pris: Ca. 28 USD på f.eks.

amazon.com

blir jeg ikke ensidig imponert. Det «trøkker» fordårlig i de lave frekvensene og messingblå-serne stikker seg dessuten for mye fram. Detlåter også litt slørete, noe jeg tilskriver at lytte-rommet mitt ikke er akustisk behandlet. Der-med oppstår det en del refleksjoner i rommet,noe som tilslører de minste detaljene. Det låterpenere om jeg slår over til 2 kanaler, menkulere med 5-kanalslyd.På tusenkronersanlegget på PC-en min låter

ikke DVD-en bassfattig. Dette er et anleggsom, typisk for sin prisklasse, demper ned dis-kant og mellomtoner. Det fører til at frekvens-gangen blir jevnere og at musikken låter mer«behagelig», men det går sterkt på bekostningav detaljer. Min påstand er at DVD-en er mik-set for å låte pent på billige anlegg, et trikssom er velkjent fra musikk-CD-enes verden.Hvis du derimot har et anlegg i hundretusen-kronersklassen og ute etter en opplevelse på«high end»-nivå, skal du heller finne deg engod tokanals innspilling.Surroundlyden er for øvrig mikset som om

vi skulle sittet veldig langt fram i konsertsalen,for ikke å si godt oppe på podiet. Takk og lov,iallfall, for at vi ikke sitter midt inni orkesteret.Lydformater: I en setup-meny kan du velge

mellom ulike lydformater (DTS 5.1, Dolby 5.1og PCM Stereo). DTS har mye flere detaljerenn det forflatede lydformatet Dolby, som ermenyens standardvalg. PCM er det godegamle formatet for CD-lyd, og et greit alterna-tiv dersom du har et høykvalitets tokanalsan-legg.

Flott musikk, menskiller seg velegentlig ikke såmye ut fra andreutgivelser.

En visuelllekkerbisken,om enn mørktil sinns.

Astronomi 1/13 53

Ekstrasolare planeterinntar Hollywood

Trier har mye småabsurdkomikk i sine filmer, men herfinner du dessverre bare litt avdet. Det er uansett en intelligentog rørende film. Ørlite «sær» og«mørk» og inni mellom litt langdryg.

Astronomisk sett: Den danske astrofysike-ren Michael J.D. Linden-Vørnle har vært kon-sulent og gitt regissøren et godt utgangspunkt.Rett nok er det tatt mange friheter for å byggeopp en sinnsstemning i filmen, men de får vitilgi, for dette er åpenbart en film der vitenska-pen ikke er ment å skulle sitte i forsetet. Eteksempel er en scene der Månen og planetenses samtidig på himmelen. Begge kasterskygge. Her burde alle skygger vært doble,ikke single skygger i hver sin retning. Tilsyne-latende ser vi stjerner midt på dagen i noensekvenser. I noen sekvenser minner Melan -cholia om en gassplanet, i andre om en stein-planet med hav og atmosfære. I noen klipp erden større enn Jorda, i andre er den mindre.I bonusmaterialet, avsnittet «Universe», sies

det at fysikken i hvordan Melancholia bevegerseg rundt Jorda er riktig. Men en tegning viserat den beveger seg rundt Jorda. Hvis den er såmye større enn Jorda som den fremstår i fil-men, er det selvsagt Jordas bevegelse sombør bli mest påvirket. I filmen ser vi at men-neskene blir tungpustet fordi den fremmedeplaneten tar litt av vår atmosfære, at det fore-kommer strømbrudd og at batterier ikke fun-ker. Linden-Vørnle sier at disse effektene fak-tisk har et vitenskapelig fundament, men jeger langtfra overbevist om at det som frem-

Ill.: David A. Aguilar(Harvard-Smithsonian CfA)

kommeri filmen, kanvære korrekt.Linden-Vørnle hevder

at en slik planet trolig vil blioppdaget flere år i forveien, unntatt hvisden sniker seg innpå oss fra bortsiden av Sola.Da vil den kanskje ikke bli oppdaget før «noenår» før den kolliderer. Dette er nok en forsnak-kelse, han sier «år», men både syntaksen ogvitenskapen tilsier at han mener «uker». Ethimmelobjekt kan ikke klare å skjule seg«bak» Sola i flere år, fordi Jorda jo vil bevegeseg til motsatt side av Sola etter et halvt år.Stjernebildene som vises, skal ellers være

ekte. Melancholia dekker stjernen Antares i entidlig sekvens, en scene som foregår i skum-ringen og som visuelt fremstår som veldig kor-rekt for oss skandinaver.

Melancholia. Drama/katastrofe. 2011. MedKirsten Dunst, Charlotte Gainsbourg, KieferSutherland, Charlotte Rampling, John Hurt,Alexander Skarsgård, Stellan Skarsgård, UdoKier. Varighet 2t 16m. Engelsk tale, norskundertekst. Aldersgrense 11 år.

Dramatisk og rørendeEn annen film med ekstrasolart innhold, ogsådenne solid innenfor sjangeren «alvorlig», erAnother Earth. Den astronomiinteresserte ogskoleflinke 17-åringen Rhoda Williams kjørerberuset hjem etter en fest. På bilradioen hørerhun at det er oppdaget en planet som kanvære beboelig for liv. Planeten er til og med sånær at den er synlig med øyet, men idet hunspeider ut av bilvinduet etter planeten, kjørerhun på en annen bil. I den sitter familiefarenJohn Burroughs, som sendes i koma, menshans kone og sønn omkommer.Fire år senere slipper Rhoda ut av fengsel.

Hennes identitet har vært holdt skjult for ham,siden hun var mindreårig da ulykken inntraff.Hun oppsøker John for å si unnskyld, menmotet svikter og hun hevder isteden at hun er

54 Astronomi 1/13

Filmomtaler

hvert filmklipp. Det pussige er ikke at denviser faser, men at fasen endres over sværtkort tid. I ett tilfelle ser vi den som svært tynnsigd i veldig stor vinkelavstand fra Sola (derden burde vært «halvmåne» eller noe slikt).Før bilkrasjen får vi inntrykk av at planeten

bare er et lyspunkt på himmelen. Men snartser den så stor ut at den må være nærmereenn Månen. Fra nå har den omtrent sammeavstand til Jorda i månedsvis. Siden planetener et slags speilbilde av Jorda, vil også mas-sen være like stor, noe som vil gi sprelsketidevannsnivåer! En tredje ting er at Jorda 2,som den kalles, har en Måne 2, og at disse toalltid ses nær hverandre på himmelen. Menhvis Jorda 2 er innenfor Månens bane, skullejo Månen 2 tidvis være på motsatt side avJorda. Sannsynligvis vil de to månene slyngesvekk etter kort tid. Konseptet bak filmen erimidlertid ikke at den fremmede planetenfanges inn eller går inn bane rundt Jorda, menat den er en utgave av Jorda fra et paralleltunivers, og at den «bare er der».En artig detalj er det fiktive selskapet United

Space Ventures, som tilbyr kommersielle rei-ser til eksoplaneten. Her får jeg klare assosia-sjoner til Virgin Galactic og dets toppsjefRichard Branson. Rhoda melder seg på en

konkurranse for å få en gratis romferd og leg-ger ikke skjul på at hun har sittet i fengsel.Den styrtrike sjefen for United Space Ventures,Keith Harding, ringer Rhoda og under samta-len fremkommer det at i Keiths unge dager,uttalte hans rektor at «du kommer enten til åbli millionær eller ende i fengsel». Det sammeskal ha Richard Bransons rektor ha sagt.To feil er når Rhoda snakker om den første

russiske kosmonauten og sier at han var 25dager ute i rommet (Gagarins ferd varte i 108minutter) og at reklamevideoen for UnitedSpace Ventures viser en romfergeoppskytning,mens en senere nyhetssending snakker omen modifisert Saturn-rakett. Det finnes flerefeil, men i likhet med Melancholia er dette enfilm som skal tolkes allegorisk og ikke viten-skapelig. Alt i alt gir filmen en ganske skikke-lig fremstilling av vitenskapelige forhold ogdet skinner lett gjennom at Marling er akade-misk utdannet.For øvrig: Det ser veldig troverdig ut når de

to hovedpersonene ser på Jorda 2 i stjerne-kikkert. Kult!

Another Earth. Drama. 2011. Med Brit Mar-ling, William Mapother. Varighet 89 min. Eng.tale, norsk undertekst. Aldersgrense 11 år.

Bevisst småtristom menneskeligespenninger.

vaskehjelp. Snart utvikles et slags bekjentskapmellom de to sorgtyngede personene. Restenav filmen blir et rørende og tidvis sårt dramasom kretser rundt spenningen mellom tooffere for uheldige omstendighetene.Hovedrollen spilles av unge Brit Marling,

som også har stått bak mye av manus. WilliamMapother spiller familiefaren og begge gjør enimponerende jobb. Liker du menneskelige ogettertenksomme dramaer, gjerne med et ørliteakademisk tilsnitt, er dette en klar 5-er. Sci-ence fiction kan vi ikke si at dette er, det erheller et nåtidig drama ispedd litt astronomi.

Astronomisk sett: Her er indirekte en god delreferanser til astronomiske begreper og myeer gjort veldig seriøst. Noen friheter er tatt:Den fremmede planeten ses i nær sagt annet-

Dramatisk og kruttsterktTredjemann i kategorien ekstrasolar, som vi tarmed denne gangen, er reinspikka action.I 2005 finner NASA en planet som likner

Jorda og befinner seg i den beboelige sonenrundt sin vertsstjerne. Det sendes et signalmot den og svaret lar ikke vente på seg: Enteknologisk overlegen sivilisasjon sender enfortropp på fem romskip mot Jorda, væpnet tiltennene. Snart er filmens hovedperson, enustyrlig fyr som har forvillet seg inn i denamerikanske marinen, i kampens midte.Handlingen går det tretten av på dusinet.

Ikke forvent noen dyp psykoanalyse, annetenn det troverdige ved at hovedpersonen blirrådvill og ikke verdensmester når han kastes

inn i en rolle han ikke er skolert for å mestre.Hovedpersonen spilles av Taylor Kitsch (seogså filmen John Carter, som jeg omtaltei nr. 5/2012). Han kler denne typen action.Det som redder filmen fra havari er at sær-

lig de mannlige skuespillerne har et digertglimt i øyet. Damene er tatt med som staffasjeog de romantiske innslagene er overfladiske.Testosteronnivået i filmen tilsier øl og ikkeårgangsvin. Likevel er handlingen mye merspiselig enn det meste annet i militærsjange-ren og blant invasjonsfilmer.Kjøp gjerne bluray-versjonen og vit at fil-

men fortjener et dundrende høyt lydnivå.Hjemmekino er på sitt gøyeste når bassen fårpotteplantene til å velte. En sterk firer!

Astronomisk sett: Visuelt sett har filmenmange vitenskapelige feil. De gir mer dramatil handlingen og tilgis fordi filmen ikke erselvhøytidelig. For eksempel kan vi se at sig-nalet som sendes utover i rommet, bevegerseg, mens det i realiteten jo skal gå med lys-hastighet. Videre ser vi at det dreier seg omradioantenner, mens det som sendes avgårde,er et optisk signal, osv. osv.

Planeten kalles i filmen for «Planet G» oggår i bane rundt stjernen «Gliese». Gliese-katalogen, som omfatter nære stjerner, num-mererer selvsagt stjernene. Jeg formoder atfilmen er inspirert av den røde dvergstjernenGliese 581. Den befinner seg 20 lysår fra Sola.I filmen responderer den fremmede rasennesten umiddelbart etter at signalet sendesfra Jorda. Selv om vi antar at en fremmed sivi-lisasjon kan reise raskere enn lyset ogankomme Jorda straks etter at de mottar sig-nalet, vil signalet uansett trenge 20 år ut tildem. Planetkandidaten Gliese 581 g ble opp-daget i september 2011 og befinner seg midti den beboelige temperatursonen rundt sinstjerne – enda et tegn på at den har inspirerten film som ble sluppet i april 2012. Menstrengt tatt var det først i desember 2011 atdet ble annonsert at vi har lyktes i å observereplaneter på størrelse med Jorda, ikke 2006,som det fremkommer i filmen.

Battleship. Action/scifi 2012. Med TaylorKitsch, Alexander Skarsgård, Liam Neeson,Rihanna, Tadanobu Asano. Var. 2t 11m. Eng.tale, norsk undertekst. Aldersgrense 11 år.

Ekte guttefilmmed bomber ogkuler og krutt.

Astronomi 1/13 55

Stjernesvar

SJU KJAPPESOLSYSTEMET: Jorda.STJERNEBILDER: Kentauren (Centaurus).MYTOLOGI: Uranus. I den greske mytologienvar Uranus far til Cronus. De romerske ekviva-lentene er hhv. Caelus og Saturn.HELT NORSK: Kaare Aks-nes (født 1938), professorved Institutt for teoretiskastrofysikk i Oslo. Hanavla doktorgrad i 1969 ogdenne er blitt et stan-dardverk for banebereg-ning av himmelobjekter,kunstige satellitter ogromsonder. Arbeidet blebenyttet av NASA for å sende Voyager-son-dene til Jupiter (ankomst i 1979). Aksnes harogså vært viktig for utgivelsen av Almanakkfor Norge og navngivning av himmel objekterog landskapstrekk i Den internasjonale astro-nomiske union. I 2006 mottok han Kongensfortjenestemedalje i gull for sin lange forsker-karriere i astronomi. I 1978 ble asteroiden2067 Aksnes oppkalt etter ham.ROMFART: Romskipet Apollo 8 med Borman,Anders og Lovell var de første som «besøkte»Månen, idet de sirklet rundt Månen i julen1968. Det var først med Apollo 11 i 1969(Armstrong, Aldrin og Collins) at menneskersatte sin fot på Månen.KULTUR: Amerikanske Eugene Wesley Rod-denberry (1921-1991) er mest kjent for å haskapt science fiction-konseptet Star Trek, somi dag består av fem TV-serier, en tegnefilmse-rie og 11 spillefilmer.

HISTORIE: Helmut Ormestad (1913-1993),norsk fysiker og professor ved Universiteteti Oslo. NAS ble stiftet 25. februar 1938 og for-eningen har derfor 75-årsjubileum i dissedager. I befolkningen er Ormestad, sammenmed fysikeren Otto Øgrim, mest kjent forNRK-serien «Fysikk på roterommet», men hanskrev også bøker og bidro til annen formidling.

FLEIP ELLER FAKTA?Fleip. Navnet ble foreslått av den 11-årige bri-tiske skolepiken Venetia Burney, som syntesnavnet på den romerske guden for underver-denen var et passende navn på denne antattmørke og kalde kloden. Den velstående bryg-gerieieren og observatoriebyggeren PercivalLowell er dog sterkt knyttet til oppdagelsen.Han beregnet posisjoner og jaktet etter en slikplanet allerede fra 1894, men døde før hanfant den. Pluto ble oppdaget av Clyde Tom-baugh i 1930 fra Lowells observatorium. Detastronomiske symbolet for Pluto (tilhøyre) er ellers et monogram sombestår av bokstavene P og L i Pluto,samtidig som det er initialene til Per-cival Lowell.

GALAKTISKE GÅTER1. En enorm ansamling av stjerner, gass ogstøv som holdes sammen av tyngdekraften.

2. Spiral, elliptisk og uregelmessig.3. Den mest kjente teorien om hvordan Uni-verset ble til.

4. Melkeveien.5. En tidlig betegnelse på det vi i dag kaller engalakse.

Kaare Aksnes.Foto: Univ. i Oslo

Faksimile fra A-magasinet (Aftenposten), som omtalte et kommende pro-gram av «Fysikk på roterommet» i 1986. Helmut Ormestad var en av NAS’grunnleggere. Her ses han til venstre, Otto Øgrim til høyre.

SOLSYSTEMETS UNDERE1. Merkur.2. Nr. 3 fra Sola.3. Hyakutake.4. Neptun.5. Meteoroider.

FRA STJERNEVERDENEN1. En liten og het, men lyssvak levning etter enrød kjempestjerne. Kjempens ytre lag blekortvarig til en planetarisk tåke, mens denhvite dvergen utgjør kjernen i den gamlestjernen og har svært lang levetid.

2. Enten: To stjerner som holdes sammen avgravitasjon og har et felles tyngdepunkt. Detkan også dreie seg om flere stjerner. De ermedlemmer av det samme systemet og haromtrent samme avstand fra Jorda.Eller: To stjerner (som regel) eller flere (sjel-dent) som ser ut til å stå nær hverandre påhimmelen, men der avstanden fra Jorda ersvært forskjellig.

3. Sirius B, 8,7 lysår fra Sola.Sirius A og Sirius B utgjør et dobbelt-stjerne system, men mens A er lett synlig forøyet, er B kun synlig i et større teleskop.

4. Proxima Centauri, 4,4 lysår fra Sola. Den ermer sjeldent omtalt som Alfa Centauri C,fordi den ligger i et trippelstjernesystemsom også består av Alfa Centauri A og AlfaCentauri B. Proxima er kun synlig i et tele-skop.

5. En masserik stjerne som eksploderer.

VELDIG VISUELT1. Kjært barn, mange navn: Objektiv, hoved-linse, frontlinse. Eller mer upresist: linse. Deter antirefleksbehandlingen i objektivet somskaper fargespillet når du ser linsen forfra.Et teleskop som benytter seg av linser (kun

linser), kalles for øvrig refraktor eller linsetele-skop. Teleskop som benytter seg av både lin-ser og speil: Se svar 2.2. Kjært barn …: Objektiv, korrektor, korrek-sjonslinse. Eller i slurvetale: hovedlinse, front-linse, linse. Dette er et teleskop som benytterbåde linser og speil, og det kalles derfor etkatadioptrisk teleskop. Eksempler er Schmidt-Cassegrain, Schmidt-Newton (i det avbildedetilfellet), Maksutov osv.3. Kjært barn …: Objektiv, hovedspeil, primær-speil, hulspeil. I slurvetale: speil.

56 Astronomi 1/13

Tegn medlemskap i Norges nasjonale astronomiforeningog få Astronomi direkte hjem i postkassen. Kun kr. 350,- for seks utga-ver av bladet. Medlemskapet begynner å løpe fra og med vi mottar

inn meldingen – vi ettersender ikke tidligereutkomne blader pga. høye portoutgifter. Medlem-skapet løper til det sies opp.

Kontakt vår abonnementsservice på:Tlf. 46 94 10 00 (hverdager kl. 09-15).E-post: abonnement@askmedia.no. Oppgi at du vil abonnerepå Astronomi (Ask Media håndterer mange blader). Forsendelse tilutlandet, legg til 50 kr. Spesialpris for skoler, biblioteker og andre somfyller en tydelig utlånsfunksjon,kr. 100 for seks utgaver.

Norsk Astronomisk Selskapble stiftet i 1938 og erlandets nasjonaleastronomi forening.NAS har til formålå fremme interesse forog spre kjennskap til astronomi. For-eningen har også til formål å støtte ogmotivere til lokal virksomhet.Medlemskap i NAS koster kr. 350,- og

gir deg seks utgaver av Astronomi. Biblio-tek og skoler som fyller en utlånsfunksjonkan tegne abonnement til rabattert priskr. 100,-. Tillegg for forsendelse til utlan-det, kr. 50,- pr. seks utgaver.Du kan bli medlem, melde adressefor-

andring eller avslutte abonnementet vedå kontakte vår Abonnementsservice,adresse side 2.NAS er en frivillig organisasjon. Les

mer om medlemskap og aktiviteter i NASpå nett sidene våre, www.nas-veven.no

Foreningens adresseNorsk Astronomisk Selskap, Postboks1029 Blindern, 0315 OsloOrg.nr. 987 629 533.

NAS-styret 2012-2013Leder: Jan Rypdal, Fundingrudveien 59,1450 Nesoddtangen.jrypdal@online.no, mob. 915 12 345

Nestleder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, 0480Oslo. Mobil 416 66 273,tor.aslesen@sandvika.vgs.no,

Kasserer: Steinar Moen, Tronstadvegen30, 4645 Nodeland,stolmo1@online.no, tlf. 38 18 46 26,mobil 909 40 088

Sekretær: Hans K. Aspenberg,Kirkeåsveien 2E, 1178 Oslo.hans@aspenberg.noTlf. 22 28 61 33, mob 971 86 261

Styremedlem: Morten Helgesen, Sande -veien 26 M, 3184 Borre. Tlf. 412 69946. mortehel@math.uio.no

Styremedlem: Trygve Gerhard Hanssen1. vara: Lewis Houck, Risørlewis42public.astronomy@yahoo.com

2. vara: Erik Sundheim, Akebakke- skogen 81 B, 0490 Oslo. Mobil 920 22486, es@blomgeomatics.no

3. vara: Håkon Dahle, Oslohakon.dahle@astro.uio.no

Informasjon om NAS

Sånn på tampenVi blar tilbake i noen tidligere årganger av vårt medlemsblad og konstaterer at verden ikkenødvendigvis har gått fremover.

I NORSK populær-astronomisk TIDSSKRIFT (som medlemsbladet het den gang) – Årgang 1– Hefte 1 – Januar 1943 skriver Svein Rosseland (initiativtakeren til NAS) om kosmologi,mens Eberhart Jensen skriver om mørke skyer i Melkeveien. Astronomiske temaer går ikkelett av moten.

Jan W. Garvick skrev om optikk for amatører ogbeklager seg over akkurat det samme som nåti-dens amatørastronomer. Hør bare: Det er et kje-delig faktum at hver gang jeg viser fram en astro-nomisk kikkert, så er det første den besøkendespør om: «Hvor meget forstørrer den kikkerten?».Nå er det jo en kjent sak at (teoretisk) kan enhvilken som helst kikkert forstørre vilkårlig megetved at en benytter et okular med tilstrekkelig kortbrennvidde.

Tidsskriftet utkom for øvrig med fire utgave á 36 sider i 1943. Det ble sendt vederlagsfritttil medlemmene av Norsk Astronomisk Selskap. Man kunne også tegne et såkalt bokhan-delsabonnement til kr. 11,00 pr. år eller kjøpe bladet i løssalg til kr. 2,75 pr. hefte.

I AmatørAstronomen nr. 4-1978 har det skjedd store nyheter i et lite land: Jan Erik Solheimskriver at «Norges største teleskop er i drift ved Universitetet i Tromsø». På ettervintereni 1978 ble det installert et teleskop med hele 50 cm speildiameter i Skibotn Observatorium,ca. 130 km fra Tromsø. Solheim var sentral både i byggingen, som tok til i 1977, og brukenav observatoriet. Den første vinteren ble teleskopet brukt til okkultasjoner av stjerner, gjen-sidige formørkelser mellom Jupiters måner, variable stjerner, nordlys og annet.Medlemskontingen var 60 kroner i 1978.

I AmatørAstronomen nr. 2/3-1983 skriver lærer Tron A. Hummelvoll at astronomien hittilhar hatt en nokså svak stilling i det norske skoleverket. Skolene har mulighet til å tilbynoen timer valgfagsundervisning på ganske fritt grunnlag i 8. og 9. klasse, men personligkjenner han ikke til at det hittil har vært astronomi- eller romfartsundervisning i Norge.Hans gruppe ved Melvold ungdomsskole i Sørum er antagelig den første. Dette skoleårethar han astronomi på timeplanen to timer i uken, både teori og praksis.Medlemskontingenten var 90 kroner i 1983.

Annonse i nr. 1/1943:Verv nye medlemmer til Selskapet!25 % økning i medlemstallet betyr30 % økning i tidsskriftets sidetall.Men husk:Selskapet er kun tjent med virkeliginteresserte, blivende medlemmer.

Astronomi 1/13 57

AstroGALLERI

Det var mange betraktninger i media vedrørende onsdag 12.12.2012.At både dato, måned og år har samme tallet i seg, skjer ikke igjen før om89 år, 1.1.2101. For Knut Ole Hjelvik på Lillehammer ble dagen en opple-velse fordi han ble vitne til en spesiell solnedgang, et «solkors». Haddenoen sett dette for 100-200 år siden, da overtro og uvitenhet om naturfe-nomener florerte, ville det nok avstedkommet spekulasjoner: Et tegn påJordas undergang? Et varsel om Kristus' tilbakekomst? Hvem vet hvadatidens mennesker ville sagt. Vi konstaterer iallfall at Jorda ikke gikkunder den 21. desember.Forklaringen på solkorset er følgende: Solen har gått ned bak horison-

ten. Når skyene inneholder iskrystaller som er orientert i samme plan (allevannrett), skjer det en forsterkning av reflektert sollys i skyene som lageren loddrett søyle, kalt solsøyle. Det utgjør den loddrette delen av solkorset.Ved en tilfeldighet blir de vannrette skyene midt i korset bestrålt nedenifraav Sola, slik vi kjenner det i en vanlig solnedgang. Der den loddrette ogden vannrette delen av korset krysser hverandre, skjer det et sammenfallog forsterkning av lyset som gir det «solaktige» lyset midt i korset.Teknisk: Panasonic DMC-TZ20 kamera, 9 mm brennvidde og f/4,3,

1/160s, ISO 100. 12/12-12 kl. 15.46.

Så godt som alle amatørastronomer har fordypet segi nymånen sett i teleskop. Unge måner er spesielt letteå se på våren og dette bildet ble tatt 11. februar 2011.Fotografert på Jæren av Jonny Ueland. Olympus E-420kamera, Vixen VMC110L teleskop, 1/20 sekund og ISO100. Jonny skriver at høsten og vinteren ikke var av debeste når det gjelder astrofoto, men at Månen som regelalltid var tilgjengelig innimellom lavtrykkene.

AstroGALLERI

58 Astronomi 1/13

Jupiter står veldig fint til i vinter og i etlite teleskop er dens fire største månerlette å se som lyspunkter ved siden avplaneten. Under meget gode forhold kandu kanskje – i et stort teleskop – se atnoen av dem har skiveform. Et megetgodt fotografi vil kunne vise at de harulike farger og overflatetrekk.På bildet av Io er det tydelig at månen

har mørke polarområder. Det rødeområdet til høyre for sentrum er rødtmateriale som er kastet ut fra vulkanenPele. Like nedenfor Pele er en sværtmørk flekk som har samme posisjonsom vulkanen Babbar. Oppe til venstreer en annen mørk flekk, som trolig ervulkanen Loki.Europa viser ingen spesielle detaljer,

siden overflaten er så jevn og homogen.De berømte linjene og sprekkene somstrekker seg over overflaten er altforsmå til å dukke opp her.Ganymedes er den største månen og

domineres av mørke sletter som kallesRegios, ikke ulikt Månens «hav». Ogsåsynlig er flere lyse områder, som er lystutkastingsmateriale rundt noen av deyngre nedslagskraterene. Nede til høyeses et lyst område rundt krateretEnkidu, med det mørkere NicholsonRegio over. Ved øvre høyre kant er detlyse krateret Ta-Urt. Venstre halvdel avmåneskiven viser krateret Tros og ymselyse flekker rundt Mysia Sulci, et stortsystem av riller og canyons.

Callisto er den mørkeste av de gali-leiske månene og viser ikke mangedetaljer. Det lyse området oppe til høyrestemmer med posisjonen til det kjem-pesvære nedslagsbassenget Asgard.Nede til venstre er en liten lys flekk somkan være nedslagskrateret Bran, omgittav lyst utkastingsmateriale.

Fotografert 10/7-2006 og 13/7-2006.10" Newton-teleskop f/5,2 pluss Tele-Vue 5x Powermate. Losmandy G11ekvatorialmontering. Philips ToUCamPro SC1 webkamera. Hvert bilde ersammensatt av ca. 400 eksponeringer,hver på 1/25 sekund. De utrolige bil-dene er tatt av Rolf Wahl Olsen.

Høstens nemånesigder er et vakkertskue for den som orker å stå opp påmorgenen. Tryggve Dyrvik fra Nordfjor-deid fanget dette flotte eksemplaret den25. oktober 2011.

Astronomi 1/13 59

Det er alltid fascinerende når himme-lens to klareste objekter (unntatt Sola)passerer hverandre. Den 11. desember2012 kl. 06.59 fanget redaktøren detteenkle motivet fra Tønsberg. Venus ogMånen stiger opp over østhorisonten,mens morgenhimmelen raskt blirlysere. I de neste ukene skulle Venustrekke seg inn bak Sola og sette punk-tum for et høyst begivenhetsrikt år, derVenus kom til syne som aftenstjerne vedjuletider i 2011, var en praktfull aften-stjerne utover våren 2012, passerteforan Sola 6. juni og var en like nydeligmorgenstjerne hele høsten. KameraCanon EOS 5D II, 85 mm objektiv f/2,0,eksponering 1 sekund ved ISO 800.

Til venstre: Saturn, Venus og Merkur sto fint til i Sør-Norgetidligere i vinter og Trond H. Hermansen lyktesi å fange denne samstillingen den 6. desember 2012kl. 07.37, fra Vågsbygd ved Kristiansand. Merkur ernederst til venstre, like over hustaket.Kamera: Canon EOS 500D, 50 mm f/1,8 Canon linse ved

f/4,5. Eksponering 1/3s ved ISO 800.

Til høyre: Den 22. oktober 2012 hadde Den internasjonale rom-stasjonen (ISS) en gunstig passering over Norge og dette bildetviser romstasjonen og Månen. Bildet er tatt på Jæren av JonnyUeland og banen til ISS er ca. 20 grader over horisonten.

Stjernen som forsvantDenne himmelske såpeboblen, kalt CTB 1, er restene etter en gammel supernova.

Lyset fra stjerneeksplosjoen kom trolig fram til Jorda for rundt 10 000 år siden og ble nok sett av datidens mennesker.

Tåken kan fotograferes i et amatørteleskop, men den er lyssvak og når lyset i tillegg spres over et areal

som er større fullmånen, er den et notorisk vanskelig objekt.

George Abell var den første som katalogiserte tåken, og den kalles derfor også Abell 85.

Han trodde den var en såkalt planetarisk tåke, altså restene etter en mer ordinær stjerne,

men undersøkelser i mer moderne tid viser altså at den skyldes en stjerneeksplosjon.

CTB 1 er omtrent 10 000 lysår borte og 100 lysår i diameter.

Bildet er et resultat av hele 27(!) timer eksponeringstid fordelt på mange netter.

Mer informasjon om bildet og objektet finner du på http://www.perseus.gr/Astro-DSO-Nebulae-SNR-CTB-1.htmFoto: Anthony Ayiomamitis