Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2019 · 2019. Ordet «skal» benyttes hele 39 ganger. ... stolene i Sør-Rogaland. Konferansene ble gjennomført med støtte fra DA og Barne-

1Barn i domstolene Side 4–7

Mats Wilhelm

Ruland

PORTRETTET

S. 17–19

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2019

2

LEDER

STATISTIKK

16. årgangGis ut fire ganger i året av Domstol-admini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns-retter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene

Hør også på podkasten Rett på sak: https://podtail.com/no/podcast/rett-pa-sak/

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

Kontaktinformasjon:E–post: [email protected]: 73 56 70 00

Ansvarlig redaktør:Yngve [email protected]

Redaksjonsmedlemmer:Iwar Arnstad [email protected] Borø[email protected]Åste R. [email protected]

Layout: concordedesign.no

Trykk: Skipnes

Manusstopp neste nummer: 15. mai

Forsidebilde og portrett: Kristin Svorte

FOR MYE «SKAL» FRA DEPARTE-MENTET

Dette er min første le-der i Rett på sak. Jeg ser frem til å arbeide med dyktige fagfolk i domstolene og i Domstoladministra-sjonen (DA). Jeg vil i min første leder i Rett

på sak fokusere på bruken av ordet «skal» i samspillet mellom justisdepartementet og domstolene.

For lesere av Rett på sak er det opplagt at landets domstoler er, og skal være, uavhengige. Det er en hjørnestein i vår statsforfatning. Nettopp hensynet til denne uavhengigheten var noe av bakgrunnen for opprettelsen av DA i 2001. Skillet mellom statsmaktene er en forutsetning for den tillit borgerne i vårt samfunn kan ha til domstole-ne. Tilliten til domstolene er høy, og har vært det i lang tid. Det skyldes først og fremst at domstolene utfører et solid arbeid. Men den bygger også på at borgerne kan stole på til at skillet mellom statsmaktene er reelt.

Derfor ble jeg forundret da jeg leste tilde-lingsbrevet fra justisdepartementet til DA for

2019. Ordet «skal» benyttes hele 39 ganger. Man skal vokte seg for å bruke ordtelling som kriterium for å vurdere innholdet i et dokument. Dette handler imidlertid om mer enn antall ganger et ord er brukt. Det handler om tonen i hele dokumentet. Depar-tementet gir klare instruksjoner om hvordan DA skal utføre sitt arbeid. Derigjennom er det også en beskjed til domstolene.

I all hovedsak er det lett å gi sin tilslutning til innholdet i tildelingsbrevets intensjoner. Domstoladministrasjonen skal for eksempel «bidra til å nå departementets overordnede mål om en effektiv straffesakskjede.». Men selv om det er allment aksepterte formål, må man spørre seg om det er riktig at DA skal instrueres om å bidra til å nå departemen-tets mål?

Domstolene og DA er avhengige av et godt samarbeid med øvrige myndigheter. Men tildelingsbrevet aktualiserer ett av målene i strategisk plan for domstolene: «Styrket uavhengighet». Jeg gleder meg til å gi et bidrag for å oppnå dette målet.

Yngve Brox

Alternative mål for saksbehandlingstid

Styret i Domstoladministrasjonen har vedtatt at det i tillegg til Stortingets mål for saks-behandlingstid skal utarbeides mål for mer nyanserte sakstyper. Et hovedelement er at 75 prosent av avviklete saker skal avvikles innen et gitt tidsmål. Med spesielle tvistesaker menes saker etter barneloven, saker der det utarbeides sakkyndig rapport, saker med hovedforhandling av varighet 4 dager eller mer, og gruppesøksmål.

120 %

100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0 %0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

Dødsboer (12 mnd) Konkurs, besluttom åpne/ikke åpne

(1 mnd)

Konkurs, tid framtil avsluttet bo (12

mnd)

Klagesaker (4 mnd) Småkravsprosess (3mnd)

Alminnel igetvistesaker (6 mnd)

Spesielletvistesaker (6 mnd)

Andel førsteinstansdomstoler innenfor mål for saksavviklingstid, Sivile saker

År 2017 År 2018

Dødsbo (12 mnd)

Konkurs, tid fram til

avsluttet bo (12 mnd)

Småkravs-prosess (3 mnd)

Konkurs, beslutning

om åpne/ikke åpne (1 mnd)

Klagesaker (4 mnd)

Alminnelige tvistesaker

(6 mnd)

Spesielle tvistesaker

(6 mnd)

Andel førsteinstansdomstoler innenfor mål for saksavviklingstid, sivile saker

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %


(1 mnd)


mnd)





År 2017 År 2018

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %


(1 mnd)


mnd)





År 2017 År 2018

2017 2018

3

INNHOLD

BARN I DOMSTOLENE

PRESSEFRUKOST I BERGEN TINGRETT

VEILEDER FOR SAMISKE SAKER

UNGDOMSSTRAFF

VITNESTØTTE I UKRAINA

4–7 BARN I DOMSTOLENE 8 UNGDOMSSTRAFF Nye straffereaksjoner i konfliktrådene9 Opptak i Hålogaland lagmannsrett 10–11 Ny ankeordning for jordskifteretten12–13 BRUKARUNDERSØKING Rett på sak blir mykje lest14–15 ÅRSSTATISTIKK Færre saker til domstolene16 Presssefrukost i Bergen tingrett17–19 PORTRETTET Mats Wilhelm Ruland20–21 VEILEDER FOR SAMISKE SAKER I DOMSTOLENE22–23 UTSYN Bygget opp vitnestøtte i ukrainsk region24 Følelser har betydning – også i rettssalen25 DIGITALE DOMSTOLER Nye løsninger som forenkler arbeidshverdagen26–27 Med lov skal landet28 KRONIKK Av Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen29 DIREKTØRENS SPALTE30 RETT PÅ Wiggo Storhaug Larssen, leder av Den norske Dommerforening31 NYTT OM NAMN32 TIL ETTERTANKE

4

BARN I DOMSTOLENE

Tverrfaglig samarbeid om barn i domstolenDomstolens brukere består av både private og profesjonelle aktører, og de yngste brukerne skal også ivaretas. For å styrke barns rettssik-kerhet i domstolen, har det over år vært arbeidet målrettet med ulike tiltak på nasjonalt-, regionalt- og lokalt nivå.

AV INGUNN ELDER og KARIANNE PEDERSEN

Stortinget har de senere år vedtatt en rekke lovendringer for å fremme barneperspekti-vet og barns rettigheter. Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket i flere sakstyper. I foreldretvister har også barn fått rett til å bli informert om domstolens avgjørelser. I til-legg forplikter FNs barnekonvensjon Norge til å ha barnets beste som et grunnleggende hensyn, både i avgjørelsene domstolene treffer og i saksbehandlingen.

Lovendringer krever tilretteleggingDisse lovendringene har ført til et økt fokus på barns rettigheter, og på behovet for til-rettelegging for at barna skal kunne benytte seg av disse rettighetene. Det gjelder både i

domstolene og i samfunnet for øvrig. Dette har medført behov for kompetansetiltak, nye arbeidsmetoder og økt tidsbruk for dom-merne.

Flere verktøy på plassBarn i domstolen har derfor vært løftet som tema og gitt et jevnt fokus i domstole-ne. Det er tidligere utarbeidet en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister i regi av Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene. Dette for å søke å få en mest mulig forutsigbar behandling av denne type saker, og for å gi barneperspektivet større plass. Tingrettsdommer Bente LaForce og psykologspesialist Vigdis Sorteberg utarbei-

det dessuten i 2018 dokumentet «Den gode barnesamtalen i foreldretvister». Dette er et refleksjonsgrunnlag for problemstillingene ved at barn skal høres.

Dette arbeidet er fulgt opp med nasjonale og regionale seminarer knyttet til saker etter barneloven og barnevernloven. Disse typer saker har også fått plass på introduksjons-programmet for nye dommere og dommer-fullmektiger. For å sikre at hensynet til barna blir ivaretatt i alle ledd, har det vært fokus på tverrfaglighet, og DA samarbeider med ulike andre offentlige instanser med grenseflate mot domstolene.

Vil ha mer kunnskapsdelingMange domstoler har løftet temaet barn, og det er et bredt og godt engasjement i hele landet. I 2018 ble det blant annet arrangert tre uavhengige aktørkonferanser i regi av Kristiansand tingrett, Oslo tingrett og dom-stolene i Sør-Rogaland. Konferansene ble gjennomført med støtte fra DA og Barne- og likestillingsdepartementet. Tilbakemeldin-gene tilsier at det oppleves verdifullt og at slike dager er viktig for å øke kunnskapen om og forståelsen for hverandres fagfelt. Arrangørene melder at tid til samarbeid og refleksjon på tvers av fagmiljø også vil prioriteres fremover.

Gruppearbeid under samling på Jæren i 2018. DA innvilger midler til slike regionale og lokale tiltak.

Foto: DA

5

– I 2011 tok vi initiativ til å opprette et forum for drøfting av dilemmaer som oppstår i skjæringspunktet mellom juss og helse i vold og overgrepssaker, spesielt i familie-saker. En viktig bakgrunn for initiativet var kunnskap fra masterprosjektet «Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker». Det sier rådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging avdeling Midt-Norge, (RVTS-Midt), Kristin Dahl.

Bredt lokalt forum– Forumet Ressursgruppen juss og helse møtes to ganger i året og drøfter aktuelle problemstillinger både fra et juridisk og et helse-og psykologfaglig perspektiv. I første del har vi en innleder om et aktuelt tema, så drøfter gruppen dilemmaer ved dette. Deltakere i gruppen er lokale dommere,

advokater, leger, psykiatere, sakkyndige psykologer, konfliktråd og representanter fra RVTS-Midt, sier Dahl.

Siden 2011 har gruppen løftet fram en rekke ulike tema. De arrangerer inter-ne seminar for gruppens deltakere, og refleksjonsseminar på tvers av fagmiljø i Midt-Norge der dommere, sakkyndige, advokater, familievernkontor og andre som jobber med barn i grenseflaten domstol og helse inviteres.

Vil forbedre samhandling– Gruppen har som målsetting å se kritisk, men konstruktivt på hvordan vi arbeider, og ikke minst på hvordan samhandlingen i de offentlige systemene kan bedres. Grunnprin-sippet i gruppens arbeid er å dele kunnskap og erfaringer. Dersom arbeidet vårt kan inspirere andre til å belyse aktuelle tema,

Møte i strategigruppa for Ressursgruppen juss og helse. Fra venstre: tingrettsdommer Marianne Fallan Kristensen, lege Trond Oskar Aamo, førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, psykologspesialist Svein Øverland, rådgiver Kristin Dahl og avdelingsdirektør Kari Berget.

Trøndersk samarbeid Ressursgruppen juss og helse kan se tilbake på nesten 10 sammen-hengende år med tverrfaglig samarbeid om barn i domstolene, med utgangspunkt i et bredt fagmiljø i Midt-Norge.


Kristin Dahl er initiativtager til en bredt forankret samarbeid blant alle som jobber med barn i skjæringspunktet juss og helse i Trøndelag.

Foto: DA

Foto: DA

6

BARN I DOMSTOLENE

synes vi det er verdifullt å kunne dele de tema og innledere vi har jobbet med gjennom årene, sier Dahl. Fra DA deltar avdelingsdi-rektørene Solveig Moen og Kari Berget, og de ser begge at deltakelse i gruppen gir gode synergieffekter. – Det er verdifullt for DA å delta i kunn-skapsdelingen i denne gruppen fordi den er så bredt sammensatt. Vi får gjennom dette belyst problemstillinger fra ulikt ståsted, sier Moen. Det er over mange år iverksatt tiltak rettet mot barn fra mange aktører.

Deltakerne møter disse barna på ulikt sted i prosessen. Gjennom de samtaler og dis-kusjoner vi har i gruppen får vi kunnskap og forståelse for hele prosessen, og ikke bare om den delen som domstolene og DA er en del av. Dette bidrar til refleksjon og ideer om samarbeid og forbedringer av rettsproses-sen til beste for barnet, forteller Moen.

Ønsker du å vite mer eller få kontakt-informasjon, kontakt Ingunn Elder i DA.

Se rapporten som danner bakrunn for samarbeidet i Trøndelag: https://www.regjeringen.no/contentassets/688d-987d183e4e6fb39659a57c7b4d4e/regionalt_ ressurssenter_region_midt_vedlegg.pdf

Noen tema gruppen har drøftet:• Mandatet til Barnesakkyndig kommisjon• Foreldretvister med påstander om vold og

overgrep • Advokaters forståelse av sin rolle i

foreldretvister med påstand om vold • Hvordan rettssystemet vurderer barns bes-

te ved foreldretvister i familievoldssaker • Barn i strafferettssystemet• Samhandling mellom barnevern

og politi • Høykonflikt og påstand om vold: hvordan ser

vi den og hva gjør vi med det • Å samtale med barn – utfordringer

og etiske dilemma

Aktørkonferanser i perioden 2011–2018: • Konflikt og forsoning.• For barns beste må vi våge å tenke

det verste • Fallgruver i sakkyndighetsarbeidet

i barnesaker• Medavhengighet: tilknytning og

identitetstap• Barnets beste – foreldretvister med på-

stand om vold• Saker vedrørende vold mot barn. Prosess,

bevis og reaksjon – hva er til barnets beste?

Medlemmer i Ressursgruppen Juss og helse:• Domstoladministrasjonen• Familievernkontoret i Trondheim• Frostating lagmannsrett• Fylkesnemnda i Midt-Norge• Konfliktrådene i Trøndelag, avdeling Trond-

heim• RKBU Midt-Norge – Regionalt

kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern

• RVTS Midt – Ressurssenter om vold, trau-matisk stress og selvmords forebygging

• St. Olavs hospital: barne- og ungdoms-klinikken, kvinneklinikken, klinikk for klinisk farmakologi, Nidaros DPS, sentral fagenhet for tvungen omsorg, avdeling Brøset

• Sør-Trøndelag tingrett• Trondheim kommune, Barne- og

familietjenesten• Trøndelag politidistrikt• Trøndelag statsadvokatembete• Privatpraktiserende advokater og psykologer

FAKTA:

7

Prosjektet «Domstolsbehandling til barnets beste» har tatt utgangspunkt i barn og unges egne erfaringer med domstolene. Målet har vært å finne praktiske anbefalinger som bidrar til å sikre en rettslig prosess tilpasset barnas behov, samt å gjøre prosessen mer tilgjengelig for barn og unge som er involvert. Prosjektet har sett på foreldretvister, barnevernssaker og straffesaker hvor tiltalte, fornærmede eller vitner er under 18 år.

Arbeidsgruppen har innhentet innspill fra proffene ved Forandringsfabrikken på forbe-dringspunkter i den rettslige prosessen, både i foreldretvistsaker, barnevernssaker og straf-fesaker hvor tiltalte, fornærmede eller vitner er under 18 år.

– Arbeidsgruppen har tatt med seg proffe-nes innspill inn i sine diskusjoner for å finne frem til praktiske anbefalinger som medfører domstolsbehandling til barnets beste. Dette har utfordret oss ved at vi har vært nødt til å se den rettslige prosessene fra et annet ståsted enn vi er vant til, samt til å tenke friere rundt hvordan en rettsprosess kan gjennomføres. Det sier tingrettsdommer Anita Jarvoll Hekneby ved Kristiansand tingrett, som har ledet gruppen.

– Fundamentet for de anbefalingene arbeids-gruppen har valgt å gi, bygger på forsvarlige barnefaglige vurderinger og lovens ordning. Hovedbudskapet fra proffene er at de profesjo-nelle aktørene i domstolene må skape en trygg atmosfære for barna som skal delta der. Videre har proffene vært opptatt av at domstolene skal opptre fleksibelt, og tilpasse hovedfor-handlingen til barnas behov så langt det lar seg

gjøre når barn og ungdom har partsrettigheter. De har også fremhevet behovet for at retten i større grad enn i dag, bør skjerme mindreårige i straffesaker mot offentligheten og media, sier Hekneby.

Bedre for barna –tidkrevende for dommerenArbeidsgruppen har vært tydelige på at den enkelte dommer står fritt i sine dommerbeslut-ninger innenfor lovens rammer. Anbefalingene er kun ment som et verktøy i denne skjønnsutø-velsen, hvor det grunnleggende hensynet alltid skal være barnets beste. – Flere av anbefalingene vil medføre økt tids-

bruk for dommerne. Det er derfor viktig at man i fortsettelsen av dette arbeidet også fokuserer på behovet for økte ressurser til domstolene og anerkjenner den enkelte dommers tidsbruk i saker som involverer barn og unge. I motsatt fall vil ikke tilret-teleggingen la seg gjennomføre i praksis, avslutter tingrettsdommer Hekneby.

Forandringsfabrikken

• Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse med et Kunnskapssenter som oppsummerer barn og ungdommers kunnskap.

• Gjennom dette jobber de for å forbedre barnevern, psykisk helsehjelp, skole og rettssystemet.

• Forandringsfabrikken får barn og unge til å dele sine erfaringer fra møtet med systemene, og til å gi råd om hvordan systemene kan bli bedre.

• De siste årene har Forandringsfabrikken lyttet til 300 barn som har opplevd vold og overgrep, 600 barn som har fått hjelp i psykisk helsetjeneste, 1200 barn som har vært i barnevernet, og 5000 barn i skolen.

• Barn og ungdom som ønsker å videre-formidle svarene fra Forandringsfa-brikkens undersøkelser, inviteres med som «proffer». Disse deltar blant annet i møter med nasjonale myndigheter og forskjellige instanser innenfor de ulike systemene.

• Her gir de råd på bakgrunn av det erfaringsmaterialet Forandringsfabrik-ken har innhentet fra barn og unge over hele landet.

• Innspillene til prosjektet «Domstolsbe-handling til barnets beste», bygger på oppsummert kunnskap fra 70 barn og unge med erfaring fra rettssystemet. Innspillene er følgelig ikke råd fra enkel-tungdommer.

Praktiske anbefalinger På Kristiansand tingretts seminar «Hva skal barn bestemme» i januar 2018, utfordret Forandringsfabrikken domstolene på at barn og unge må involve-res mer i beslutninger som påvirker dem. Dermed ble de en viktig sparring-partner for et prosjekt tingretten opprettet sammen med Domstoladminis-trasjonen.


n Prosjektet er en videreføring av og sup-plement til arbeidet som er gjort med den nasjonale veilederen for foreldretvister, tingrettsdommer Bente Laforces reflek-sjonsgrunnlag «Den gode barnesamtalen» og tingrettsdommer Åsa Bechs veileder for

behandling av straffesaker hvor siktede er under 18 år. Arbeidet har vært gjennomført av en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av fem tingrettsdommere fra ulike domsto-ler, en barnefaglig sakkyndig (psykologs-pesialist), en politiadvokat, en privatprakti-

serende advokat, en representant fra DA og en representant barnevernet. Referanse-gruppen har bestått av to tingrettsdomme-re, to lagdommere og en avdelingsdirektør i DA. Stine Sofies Stiftelse og Barne ombudet har også gitt innspill.

Anita Jarvoll Hekneby har ledet arbeidet med finne anbefalinger som skal sikre at rettslige prosesser tilpasses barnas behov. Du finner anbefalingene på intranett og domstol.no i løpet av kort tid.

8

UNGDOMSSTRAFF

– Ungdommene må forstå hva de samtykker til– Vi har stor tro på de nye straffereaksjonene som vi i konfliktrådene forvalter. Det er likevel en forutsetning at ungdommene forstår hva de samtykker til. Her spiller domstolene en viktig rolle, sier Frøydis Heyerdahl.

AV IWAR ARNSTAD

– Konfliktrådenes erfaring med de nye straf-fereaksjonene så langt er at dommere må være oppmerksom på at det hele er samtyk-kebasert. Konfliktrådene mottar imidlertid saker hvor ungdommen ikke har forstått hva de har samtykket til. Da er veien til brudd ofte kort. Dette er særlig problematisk ved ungdomsstraff, da retten i utgangspunktet ikke kan omgjøre ungdomsstraff til sam-funnsstraff eller betinget fengsel. Dersom ungdommen trekker samtykket eller bryter vilkårene, vil ungdommen måtte sone den subsidiære fengselsstraffen. Det gjelder selv om han/hun opprinnelig kunne fått del-vis beting fengsel eller samfunnsstraff, sier Heyerdahl. Hun er seniorrådgiver i Sekreta-riatet for konfliktrådene.

– Det er derfor er viktig at domstolen for-sikrer seg om at ungdommen før idømmelse har forstått innholdet i straffereaksjonene og hva som forventes av dem. Her kan kon-fliktrådets ungdomskoordinator bidra ved å vitne i retten om innholdet i reaksjonen, og redegjøre for tiltak som kan være aktuelle for denne ungdommens plan. Vår erfaring er at noen ungdommer samtykker til straffe-reaksjonene først under hovedforhandling.

Da er det særlig viktig å forsikre seg om at samtykket ungdommen gir både er reelt og informert og at ungdomsstraff eller ung-domsoppfølging er en egnet straffereaksjon.

Hvor finnes det informasjon om dette?Vi er i ferd med å utvikle en webapplikasjon med enkel oversikt over straffereaksjone-ne og mer informasjon. Se for øvrig www.konfliktraadet.no og www.kriminalitetsfore-bygging.no.

Hva er suksesskriteriene?Vi ser at sjansen for at ungdommen fullfører øker dersom det er gjort et godt forarbeid før idømmelse. Det er også viktig at vi alle jobber for at reaksjonen iverksettes så raskt som mulig etter lovbruddet. Vi ser dessverre at forsinkelser ofte går ut over ungdommens motivasjon og muligheten for å få til en god gjenopprettende prosess. I tillegg kan ung-dommen ha begått nye lovbrudd, det gjør det vanskeligere å få til en positiv endring.

Vi har stor tro på reaksjonene vi forvalter, så lenge forutsetningene er til stede. Som en ungdom uttalte: «I begynnelsen synes jeg det var veldig krevende med ungdomsstraff. Altfor mange rundt meg, for mange krav og for mange urinprøver! Men når jeg nå ser tilbake, tenker jeg at jeg var heldig. Fikk ikke bare ungdomsstraff, men jeg fikk også hjelp til å komme på riktig spor igjen.»

Hva er de sentrale elementene i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging?Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging har de samme elementene, men har ulik lengde og kan ha ulik intensitet. Reaksjonen er tredelt; ungdommen møter i et ungdoms-stormøte hvor også fornærmede kan være med i deler av møtet. Det tilrettelegges for en dialog der fornærmede får satt ord på sine opplevelser og behov og ungdommen får mulighet til å ta ansvar. Målet er at begge kan legge hendelsen bak seg.

Det skal deretter utarbeides en ung-domsplan og ungdommen følges opp av et oppfølgingsteam bestående av personer fra offentlige tjenester og privat nettverk.

Ungdomsplanen fastsetter innholdet i straffegjennomføringen. Tiltakene bestem-mes ut fra ungdommens behov og utfor-dringer og skal stå i forhold til lovbruddet som er begått. Eksempler på tiltak kan være behandling av volds- og aggresjonsproble-mer, rustesting, skole eller arbeid, innetider, aktiviteter for å bedre forholdet til familien og fritidsaktiviteter.

I hvilke saker og for hvem er det mest aktuelt?I 2018 fikk 55 ungdomsstraff og 464 ung-domsoppfølging. Det er et stort spenn i lovbruddene ungdommene har begått, fra alvorlige seksuallovbrudd til mindre alvorlig kriminalitet. Narkotika, vold og trusler er hovedtypene.

For å få ungdomsstraff er det et vilkår at ungdommen har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, og at straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet. For ungdomsoppfølging, er det ikke gitt noen nedre grense ut over at straffereaksjonen må anses egnet.

Ved valg av straffereaksjon må det vurde-res om ungdommen har behov for den indivi-duelt tilpassede og tverrfaglige oppfølgingen som straffereaksjonene innebærer, og om ungdommen er motivert for det.

Ungdommen er forpliktet til å gjen-nomføre en gjenopprettende prosess med fornærmede, dersom fornærmede ønsker det. Før idømmelse må det derfor avklares om ungdommen vil akseptere at de faktis-ke forhold han/hun eventuelt blir dømt for legges til grunn i straffegjennomføringen. Å unngå en omkamp om faktum er viktig for å at fornærmede ikke skal oppleve møtet som en ny krenkelse.

Hva er ungdomsstraff og ungdomsoppfølging?• Dette er individuelt tilpassede

straffereaksjoner for ungdom som var mellom 15-18 år på gjernings-tidspunktet. Straffereaksjonene baseres på tverrfaglig oppfølging og gjenopprettende prosess.

• Ungdomsstraff er en strengere reaksjon enn ungdomsoppfølging og er ment å være et alternativ til ubetinget fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene. Her dømmer domstolen, mens ungdomsoppføl-ging også kan ilegges av påtalemyn-digheten.

• Straffereaksjonene kom i 2014 og er dermed relativt nye reaksjoner og under utvikling. Konfliktrådet er an-svarlig for straffegjennomføringen.

FAKTA:

Frøydis Heyerdahl

9

Hålogaland lagmannsrett har tatt i bruk opptakPrøveprosjektet Opptak i Retten (OiR) er nå i en fase hvor lagmannsretten skal gjenbruke opptak av forhandlingene i Nord-Troms tingrett.

AV TAGE BORØCHSTEIN

Lagmannsretten gjennomførte i desem-ber 2018 de to første ankeforhandlingene i straffesaker hvor de gjenbrukte opptak av forklaringer fra tingretten. Flere tilsvarende saker er berammet i 2019, skriver Håloga-land lagmannsrett i sin årsmelding.

Vil høste flere erfaringer– Forskrift om gjenbruk av opptak i ret-ten trådte ikke ikraft før 1.oktober 2018. Den sene oppstarten med gjenbruk har gjort at det er få ankeforhandlinger vi kan trekke erfaringer fra så langt. Det sier prosjektleder Trond Almås i Domstoladministrasjonen. Han forteller at opptak skaper en rekke praktiske pro-blemstillinger som må avklares, både for tingretten og lagmannsretten. – Vi må kunne se om det finnes enkelte strukturelle grep som kan brukes i sakene for tingretten, og som er god praksis for avvikling av hoved-forhandling og i tillegg kan lette gjenbruken av opptakene. For lagmannsretten må vi se hvordan tilgangen på opptak fra tingretten vil kunne påvirke saksbehandlingen i de ulike fasene i ankeinstansen. Det vil være aktuelt i forbindelse med ankeprøving, både i sivile – og straffesaker. Det vil også være aktuelt ved saksforberedelse ved siling og ved hen-viste saker samt i hovedforhandlingen, sier Almås. Medlemmer av prosjektgruppa laget høsten 2018 to notater med erfaringer så langt i prosjektet i forbindelse med opptak og gjenbruk.

Disse har blitt drøftet med en ressursgrup-pe for andre aktører (Riksadvokaten, Regje-ringsadvokaten og Advokatforeningen) og skal i løpet av 2020 resultere i veiledere både for tingrett og lagmannsrett. – Vi planlegger dessuten å utvide prosjektet til å omfatte Gulating lagmannsrett og Jæren tingrett. Da får vi et større grunnlag å høste erfaringer fra siden domstolene kan ha forskjellige arbeids-prosesser, sier prosjektlederen.

Har valgt utstyrI perioden etter 1.oktober og ut februar 2019 hadde Hålogaland etter siling mottatt 8

sivile ankesaker og 5 straffeanker. Opptak er gjort i de fleste av disse sakene. Dette fordi tingretten legger saker hvor de regner med det kan komme en anke, altså sivile saker og meddomsrettssaker, til en av de tre salene med opptaksutstyr.

I lagmannsretten er to saler klare for å gjenbruke opptakene. I disse salene er det skjermer og lydanlegg for både parter og publikum.

Utstyret både for opptak og gjenbruk er valgt etter en innledende fase hvor man prøvde fem ulike typer utstyr og programva-re. Domstolene i Tromsø tinghus var tydelige på at utstyret måtte være enkelt i bruk og gi god kvalitet. Så ble det konkludert med hvil-ket utstyr man skulle bruke. Nå er kvaliteten både på opptak og ved gjenbruk meget god, sier Almås.

Hva skjer framover?– Det arbeides med å få på plass en løsning for opptak av fjernavhør på video. Utprøving av opptaksutstyr for bruk i provisoriske rettssa-ler er et annet område vi må se på, sier Almås.

Han forteller at det i tillegg vært gjort noe arbeid i forbindelse med automatisering av opptakene fra tale til tekst. - Vi ønsker å se på mulighetene for å få lagt nøkkelord på opptakene, for at en skal kunne søke og lettere gjenfinne hva som ble sagt. Med nøkkelord vil vi i tillegg kunne søke opp alle steder et sentralt begrep i saken nevnes, for eksempel en blå boblejakke. Per i dag blir alle opptakene katalogisert, slik at det er en-kelt å finne fram til bestemte avhør og deler av saken. Bruk av nøkkelord vil derfor være en ytterligere forbedring. På dette området er vi i kontakt med Stortinget og Språkrådet, sier Almås.

Filstørrelser utfordrerAndre viktige oppgaver i tiden framover vil være utfordringer knyttet til lagring av store opptaksfiler i Lovisa. Et annet arbeidsom-råde er distribuering av opptak til parter og aktører. - Også her krever filstørrelsen at vi finner robuste løsninger, sier Almås.

Se mer på www.domstol.no/opptak

Førstelagmann Monica Hansen Nylund viser Stortingets justiskomité en rettssal tilrettelagt for gjenbruk av opptak.

Foto: Nord-Trom

s tingrett

10

– Betre enn nokon kunne førestille segPartane har fått ei meir oversiktleg og forutsigbart ankesystem å forhalda seg til. For min eigen del har dette vore ei spanande reise inn i ein ny verd. Samhandlinga med lagdommarane fungerer betre enn no-kon kunne førestille seg. Det seier Vidar Bergtun, jordskiftelagdommar i Gulating lagmannsrett om sammenslåinga mellom lagmannsrettane og jordskifterettane.

AV IWAR ARNSTAD

Opplever du at integreringa i lagmannsret-ten har gått som tenkt?

– Samanslåinga mellom lagmannsrettane og jordskifteoverrettane var eit grep som

lovgjevar gjorde i samband med ny jordskif-telov i 2016. Endringa var overmoden og både jordskifteoverretten og lagmannsretten var samde om at samanslåing var det rette.

Dette gjorde også sitt til at det var ein god dialog mellom domstolane før integreringa tok til, og me var godt førebudde. Den største utfordring var kanskje den store skilnaden i storleik på dei to domstolane. I Gulating var det tre tilsette i jordskifteoverretten og over femti i lagmannsretten. Det er lett å tenkje seg at dette kunne bli musa som vart eten av bjørnen. I og med at me var klar over denne utfordringa, er det mitt syn at integrerin-ga har gått betre enn nokon kunne spå på førehand.

– Jordskifteoverrettane er ikkje meir, men dei lever godt vidare i lagmannsretten. Lag-mannsretten held fram som før, men med litt fleire hestekrefter, eit ekstra gir og med ein ny grøntone i lakken.

Er du samd i at kvaliteten på behandlinga har auka?

–Ulempene med den gamle ankeordninga for jordskiftesaker var at den var tospora. Systemet med to ankedomstolar gjorde at både partane og domstolane hadde vanskar med å avgjere rett ankedomstol. Det tospora systemet førte også til at både tidsbruken og kostnadane med anke vart høg. Med den nye systemet har behandlinga av ankane blitt samla i ein domstol og dette gjev også auka kvalitet på behandlinga av ankane.

Gjeld det også kvaliteten på avgjerdene/løysingane?

– Med den nye ankeordninga har ein moge-legheit til å styrke lagmannsretten både ved handsaming av anke over jordskifteavgjerd og anke over dom som gjeld tingsrettslege spørsmål. Ved anke over jordskifteavgjerd kan retten bli styrkt med ein lagdommar dersom hovudtyngda i saka gjeld juridiske spørsmål. Ved anke over dom som gjeld bruks- eller eigedomsrett til fast eigedom kan lagmannsretten bli styrkt med ein jord-skiftelagdommar. Med ei slik ordning er det mitt klare inntrykk at kvaliteten på avgjerde-ne også har auka, etter den nye ankeordnin-ga har fått virke.

Kva fordeler og ulemper tykkjer du endringa har gjeve for partane, for deg som dommar og for utgreiarna?

–Partane har fått ei meir oversiktleg og forutsigbart ankesystem å forhalda seg til. Det går også raskare å få behandla ein anke der det både er anka over rettsfastsetjing

NY ANKEORDNING FOR JORDSKIFTERETTEN

Den nye ankeordningen er vellykketAv Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Den nye ankeordningen for jordskifte-avgjørelser er vellykket.

– Resultatene er enklere saksgang, økt effektivitet, bedre rettsikkerhet og bedre kompetanseutnyttelse. Det sier Håkon Sivertsen, i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Som et resultat av at ny jordskiftelov blir satt i kraft fra 1.1.2016 blir jordskif-teoverrettene avviklet og oppgavene overført til lagmannsrettene. Det innebar nye regler for anke av avgjørelser i en jordskifterett.

– Hovedinntrykket fra evalueringen er at faglig har den nye ankeordningen fungert etter intensjonene, sier Håkon Si-vertsen, Trøndelag Forskning og Utvikling. Når det gjelder arbeidet med innføring av ordning og lagmannsrettenes integrering av jordskifterettene har det også stort sett gått greit. Men noen bemerkninger til for-beredelsen er det, og enkelte forbedrings-punkter er det med nyordningen.

Bedre og mer effektivtFørst og fremst har den nye ankeordnin-gen gjort dert enklere for brukerne å anke. Når det gjelder effektivisering henvis det til både kostnadsbesparelser og økt fleksibilitet i bruk av jordskifterettskom-petanse. Kvaliteten på lagmannsrettens behandling av saker angående bruks- og eiendomsrett har økt. Rettsikkerheten har

også økt ved at dommene blir gjennomgått av flere.

«Blanda lag» gir bedre avgjørelserDet er allmenn enighet om at det å sette sammen rettene slik at man utnytter både lagretten- og jordskifterettkompetans er en styrke.

– Litt forskjellig praksis finner vi mel-lom de ulike rettene når det gjelder å sette sammen rettene. Noen etterspør klarere kriterier på dette området, sier Sivertsen. Det er fortsatt litt å gå på når det gjelder å utnytte jordskifterettutredernes kompe-tanse optimalt. Men dette er nok hovedsa-kelig en innkjøringsutfordring.

Litt treghet rundt arbeidsrettslige avkla-ringerStor sett synes det som de praktiske og administrative forberedelsen har gått bra. Men det påpekes at en del arbeids-rettslige avklaringer kom sent. Spesielt jordskifteutrederne har følt på det med informasjon om den nye situasjonen. Dessuten gikk det en del tid før saksbe-handlersystemet ble tilpasset.

En negativ konsekvens med ordning er at jordskiftelagdommerne og jord-skifteutrederene har mindre kontakt med jordskiftemiljøet. Det kan bli behov for møteplasser for fagutveksling innad i jordskiftemiljøet.

Evalueringen er basert på intervju med de involverte ansatte ved de aktuelle tingrettene.

11

og rettsendring. Om ein skal trekkja fram ei ulempe, så må det vera at gebyrkostnadane ved anke over jordskifteavgjerd har auka monaleg. Ved anke til jordskifteoverretten var gebyrkostnadane 5 rettsgebyr pr. dag med rettsmøte.

– Som jordskiftelagdommar har eg ein spennande arbeidsdag med mange og varierte oppgåver. Tidlegare arbeidde eg berre med anke over jordskifteavgjerd. Nå deltek eg også i lagmannsretten ved anke over dom og orskurd. Som dommar i lagmannsretten er eg også med i den gruppa som behandlar over-skjøn. Dette er ein sakstype som passar godt til den utdanning og bakgrunn eg har. Dei nye oppgåvene gjev meg mogelegheit til å vidare-utvikle meg på ein god måte. Eg kan ikkje sjå at ny ankeordning har gjeve meg nokre ulemper.

– Den store fordelen for jordskifteutgrei-aren i Gulating er at det alt var ei utgreiarei-ning her før samanslåinga. Dette gjorde at domstolen hadde erfaring med å ha ei tredje stillingsgruppe, og dette gjorde det lettare å finne sin plass i domstolen. På same vis som for jordskiftelagdommaren har utgreiar fordeler av å få meir varierte arbeidsopp-gåver og eit større arbeidsmiljø der ein kan utveksle erfaring og kunnskap på ein god måte. Ei lita ulempe for jordskifteutgreiar er at ein har misst den daglege kontakten med utgreiarane/ingeniørane i jordskifteretten. Dette gjer at utgreiar må ha spesielt fokus på å finna møtestader der ein kan halda seg oppdatert med det som skjer på den tekniske fronten innan landmåling og kartarbeid.

Korleis fungerer samhandlinga med lag dommarane?

– Den fungerer betre enn nokon kunne førestille seg. Det var nok ein viss ugrunna frykt hjå enkelte at det skulle vera kultur-skilnader mellom dommarar i lagmannsrett og jordskifteoverrett som kunne gjere at samhandlinga vart vanskeleg. Dette har heldigvist synt seg å ikkje slå til og samhand-linga går svært godt.

– Jordskiftelagdommaren si samhandling med dei andre lagdommarane skjer både i saksførebuinga og gjennomføring av ankesa-

kene. Det er ei god lagånd i Gulating og eg opplever absolutt å vere med på laget.

Korleis var overgangen for deg?For min eigen del har dette vore ei spanande reise inn i ein ny verd eg ikkje kjende så godt før reisa tok til. I Gulating hadde jordskifte-overretten og lagmannsretten god kontakt før samanslåinga. Me vart kjende med kvarandre og hadde klare mål for saman-slåinga. Dette gjorde sitt til at eg under heile prosessen har følt meg trygg på at overgan-gen skulle bli ei positiv oppleving.

– Eg har både fått behalda mine gamle arbeidsoppgåver knytt til anke over jord-skifteavgjerd. Samstundes har eg fått nye og spanande arbeidsoppgåver knytt til anke over dom og orskurd. I tillegg er eg med i lag-mannsretten si skjønsgruppe og rettsmek-lingsgruppe. Alt dette gjev meg ein spanande arbeidsdag saman med gode kollegaer.

– Som småbarnsfar merkar eg at det er meir reising i jobben etter at eg kom inn i lagmannsretten. Dette skapar nokre utfor-dringar på heimebane, men ikkje meir enn det går heilt fint.

– Ei anna utfording som eg vil nemne er kontakten med jordskiftemiljøet. Eg har tidlegare vore inne på at integreringa av jordskifte i lagmannsretten har gått fint. Men for at denne integreringa ikkje skal gå over til assimilering, er det viktig at jordskifteutgreiar og jordskiftelagdommar har kontakt med jordskiftemiljøet. I Gulating er det alt kjende arena for slik fag- og erfaringsutveksling. Det er viktig at dette vert ført vidare og verdsett.

Fungerer bedre, men kan utvikles– Den nye ordningen fungerer utvilsomt bedre, både for advokater og andre brukere, sier advokat Endre Grande som har erfaring med både gammel og ny ankeordning for jordskifte.

– Det er mange parter i jordskiftesaker som ikke bruker advokat og den nye ankeordnin-gen gjør det enklere for alle aktører og man unngår det gamle to-sporede system som skapte mye usikkerhet og ekstra arbeid. At det kan være noe usikkerhet knytta til rettens sammensetning i lagmannsrettene i noen saker, endrer ikke dette, sier Grande.

– Saksforberedelse og rettsmøter legges nå opp litt nærmere Tvistelovens syste-matikk. Det mener jeg er en fordel og gir forutsigbar saksbehandling og rettsmøtene

avvikles greit. Avgjørelsenes kvalitet tror jeg ikke er blitt endret i noen grad.

UlemperGrande mener det likevel er enkelte ulemper og svakheter ved den nye loven.

– Lagmannsrettens sammensetning etter § 8-7, kan virke uklar og noe tilfeldig. Det er også en svakhet ved systemet at det bare er en jordskiftelagdommer i hvert lagdømme. Forutsigbarheten kan være uheldig.

– Videre synes det å være litt uklare grenser mellom dom, kjennelse og jord-skifteavgjerd og hva som skal brukes når? Dette har betydning for saksomkostninge-ne. Ved jordskifteavgjerd skal partene uten unntak bære hver sine sakskostnader. Det samme gjew lder ved anke over jordskifteav-

gjerd. – Dette kan være store og omfattende avgjørelser der det ofte er juridiske implika-sjoner som blir prosedert. Det at man ikke kan få dekket sakskostnader, framtrer som urimelig i mange av disse tilfellene, som ofte kan ligge tett opp en dom. For partene kan det virke noe tilfeldig om en avgjørelse kalles dom eller jordskifteavgjerd, men det får store konsekvenser.

Grande mener også at det er en tilsvaren-de urimelighet når det gjelder nekting, eller avvisning, av å fremme en jordskiftsak av materielle grunner.

– Det er ofte omfattende juridisk prosedy-re knyttet til fremmingsspørsmål.

– I det store bildet er likevel den nye ordningen positiv, men det er forhold som bør vurderes justert, sier advokat Grande.

Lagmannsretten held fram som før, men med litt fleire hestekrefter, eit ekstra gir og med ein ny grøntone i lakken, seier jordskiftelagdommar Vidar Bergtun.

12

Rett på sak blir mykje lestEi undersøking blant domstolanes medarbeidarar viser at 87 prosent les Rett på sak. Høgst er delen blant domstolleiarar (97 prosent) og dommarar (95 prosent). Lågast del lesarar er det blant dommarfullmektigar (79 prosent) og saksbehandlarar (82 prosent).

n 87 prosent av respondentane svarar at de les RPS. Blant lesarane oppgir knapt halvparten at dei les mange artiklar eller stort sett alt.(N=1090)

Ja

Nei

Papir

Nettavis

Sosiale medier

Annet

Korleis føretrekk du generelt å lese nyheiter?

Kva av innholdet les du helst?

Les du Rett på sak?

Rett på sak bidrar til å sette dags-orden i domstolfaglige spørsmål

Rett på sak bidrar til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene

Rett på sak er identitetsbyggende for de som arbeider i og

med domstolene

Kor einig eller ueinig er du i påstandane under? n Mellom 76 prosent og 82 prosent er heilt eller delvis einige om at Rett på sak bidreg til å setta dagsorden, bidrar til fagleg utvikling og er identitetsbyg-gjande. Det er likevel i det siste av dei tre påstandane at den størst delen av respondentane svarar «heilt einig»; Rett på sak er identitetsskapande. Det er også der «Inga meining» er lavast.

n Her svarer nokre under «anna» at dei les nett på nett i veka og papir i helgane. (N=1050). (Fleire kryss mogleg)

n Under «Anna» svarar responden-tane mellom anna jordskiftestoff, i tillegg til historie, Med lov skal landet og teikneseriestripa Sorenskrivaren.N=913 (Fleire kryss mogleg)

Nyheter

Kronikker

Personlige intervju

Statistikk og forskning

Faglige fordypningsartikler

Rapporter og høringsuttalelser

Presentasjon av ansatte

Presentasjon av domstoler

Sosialt (turer og arrangement)

Kompetansestoff

Internasjonalt stoff

Annet

AV ÅSTE R. RUUD

13

n Om RPS berre kom ut i ulike digitalekanalar, svarer 38 prosent at dei ville ha lese færre artiklar, mens 13 prosent svarer at dei ville lese fleire. (N=912)

Av dei som ikkje les Rett på sak (N=133) svarer 38 prosent at dei ville ha lese Rett på sak om det kom ut digi-talt. 40 prosent svarer «inga meining»

Jeg ville lest færre

Jeg ville lest samme antall som i dag

Jeg ville lest flere

Jeg vet ikke

Viss Rett på sak-artiklane berre kom i ulike digitale kanalar, ville du då ha lese fleire eller færre av dei?

n Fleire av dei 53 respondentane som har svart «Anna», skriv at dei les rett24.no. N= 1043 (Fleire kryss mogleg)Ulike nettsteder

domstol.no

Intranett

Facebook

Twitter

LinkedIn

Podcast

Aviser

Annet

Kvar oppdaterer du deg om aktuelt frå domstolane?

Kor einig eller ueinig er du i påstandane? Rett på sak bør:

n To tredeler av dei som har svart meiner det er behov for journalistiske artiklar som Rett på sak har. Dei fleste ønskjer seg at Rett på sak skal halde fram som eit magasin. Av desse er det like mange som ønskjer seg magasi-net digitalt som på papir.

Fortsette i papirformat

Bli et digitalt magasin

Opphøre som magasin,

publisere innholdet i andre kanaler

Være et nettsted som fort-

løpende publiserer artikler

Jeg har ikke behov for journalistiske

artikler som i dagens Rett på sak.

• Undersøkinga vart sendt til 2026 mottakarar.

• 1021 respondentar (50 prosent) full-førte, 69 respondentar (3 prosent) svara på deler av undersøkinga, 21 respondentar (1 prosent) fall ifrå og 915 (45 prosent) svara ikkje.

• Svara på undersøkinga, som blei gjennomført på bokmål, blir lagt på intranett.

• Avgjerda om vegen vidare for Rett på sak kan du lese om i neste nummer.

FAKTA:

Av dei som har svara at dei les magasinet svarer 80 prosent at dei les ganske mange eller nokre få artiklar. Det er altså få som les alt eller berre overskrifter og ingressar. Blant dei som har svart at dei ikkje les Rett på sak svarer dei fleste at dei ikkje har tid eller at dei ikkje prioriterer det. Undersøkinga viser også at Rett på sak skårar høgt på å innfri måla for magasinet om å bidra til å setje dagsorden, gje fagleg utvikling og å vere identitetsskapande.

To tredeler av dei som har svart meiner det er behov for journalistiske artiklar som Rett på sak har. Dei fleste ønskjer seg at Rett på sak skal halde fram som eit magasin. Av desse er det like mange som ønskjer seg magasinet digitalt som på papir. I overkant av 1000 medarbeidarar svara på spørjeundersøkinga om kva dei meiner om magasinet.

Når du sit med magasinet i handa er ikkje svara frå undersøkinga analysert og evaluert.

Dette blir gjort før det blir teke stilling til fram-tida til Rett på sak. Redaksjonen vel like fullt å leggje ut nokre grafar med hovudtal, så du som lesar sjølv kan sjå resultata.

Samstundes vil Redaksjonen takke for alle svar. Til alle dykk utanfor domstolane som ikkje har fått spørjeundersøkinga, går det bra å sende inn meininga si til [email protected] eller å sende oss melding på Domstoladminis-trasjonen si Facebook-side og Twitter-konto.

14

ÅRSSTATISTIKK

Det kom inn flere sivile saker til Høyesterett, og noen færre straffesaker i 2018 sammen-lignet med 2017. Om lag 12 prosent av ankene over dom i sivile saker ble tillatt fremmet til behandling, ned fra 16 prosent i 2017. Det ble i 2018 behandlet 62 saker i avdeling. I straffesaker ble ca. 12 prosent av ankene over dom, 43, tillatt fremmet til behandling i avdeling.

Dette er stort sett naturlige variasjoner. De siste ti årene har andelen variert mellom 11,6 og 17,4 prosent i sivile saker og mellom 9,6 og 17,8 prosent i straffesaker. Det er like-vel en tendens i straffesaker da andelen før 2013 var ca. 5 prosent høyere enn etter 2013.

Saksbehandlingstiden i Høyesterett lig-ger i gjennomsnitt på ca. syv måneder i sivile saker og ca. tre måneder i straffesaker.

Kortere berammingshorisontLagmannsrettene fikk inn færre saker i 2018 enn 2017. Nedgangen i sivile saker var på tre prosent. Nedgangen i antallet behandlede saker var enda større slik at beholdningen av ikke avsluttede saker økte med tre prosent.

Den gjennomsnittlige saksbehandlings-tiden i sivile saker gikk noe ned for lag-mannsrettene, den er nå 6,3 måneder. Dette på tross av at landets største ankedomstol, Borgarting, økte saksbehandlingstiden med 0,4 måneder i sivile saker. Men beram-mingshorisonten, når en anket sivil sak kan bli behandlet, er nå på et år. Det er seks måneder kortere enn for et år siden. I den nest største ankedomstolen, Gulating, sank saksbehandlingstiden i sivile saker fra 5,3 til

4,7 måneder. Det er nå kun Borgarting som ikke når målet med seks måneder saksbe-handlingstid.

Beholdningen av straffesaker gikk ned, da lagmannsrettene behandlet betydelig flere saker i 2018. Verdt å notere er at antal-let innkomne bevisanker med mulig straff over seks år økte med tolv prosent, dette det første året etter at det ikke gikk å anke til lagrettebehandling.

For straffesaker gikk den nasjonale saks-behandlingstiden ved ankebehandling ned. Ingen lagmannsrett når målet om tre måne-ders gjennomsnittlig saksbehandlingstid.

Flere gruppesøksmålI tingrettene fortsetter nedgangen i antallet innkommende saker, både for sivile saker og straffesaker. Antallet innkommende tviste-saker sank i 2018 med hele seks prosent til 14 564 saker. Likevel økte antallet domstoler utenfor målet om seks måneders saksbe-handlingstid. 19 av 63 tingretter klarte ikke det målet.

18 prosent av tvistesakene var saker etter barneloven, ni prosent overprøving av tvangsvedtak og syv prosent arbeidsretts-saker. Ti prosent av tvistesakene som kom inn i 2018 var etter småkravsprosessen. Tolv gruppesøksmål ble behandlet, hvilket var en økning fra fem saker i 2017. Antallet retts-meklingsmøter holdt seg stabilt og landet på 1899 saker i 2018.

Saksbehandlingstiden for sivile saker var i gjennomsnitt på 5,5 måneder, opp fra 5,2 må-neder i 2017. 19 domstoler klarer ikke målet

på seks måneders gjennomsnittlig saksbe-handlingstid. Det er tre flere enn i 2017.

Nedgangen i meddomsrettssaker var på tre prosent, til 13425 saker, men nedgangen i behandlede saker var enda større med syv prosent. Antallet meddomsrettssaker med strafferamme på over seks år har økt noe de siste fem årene. Andelen tilståelsesdommer er på 44 prosent, hvilket er det samme som i 2017.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for meddomsrettssaker i første instans var på 3,2 måneder, ned 0,1 måneder eller tre dager fra i 2017. Antallet domstoler utenfor målet på tre måneders saksbehandlingstid fra 27 til 21.

Færre jordskiftesakerDet var en kraftig reduksjon i innkommende saker til jordskifterettene med 12 prosent færre saker enn i 2017. Likevel behandlet jordskifterettene fem prosent flere saker enn året før slik at beholdningen ble redusert betydelig. Det var totalt 1169 innkommende saker. Størst andel saker er rettsfastende saker dom gikk ned fra 816 til 687 saker.

Saksbehandlingstiden var i 2018 på 464 dager, eller ca. 15 måneder.

Fotnote: Det er oppdaget en feil i Lovisa som påvirker saksbehandlingstiden i en del rettssaker. Det har ført til at en del saker har fått lengre saksbehandlingstid enn de skulle ha. For Domstol-Norge samlet har det liten betydning, men det kan bety at saksbehand-lingstiden påvirkes for enkelte domstoler.

Færre saker til domstoleneGenerelt ble straffesaker behandlet raskere i norske domstoler i 2018 sammenlignet med året før. En grunn er at det kommer inn færre saker til domstolene. Den lengste ventetiden er fortsatt for ankebehandling i sivile saker ved Borgarting lagmannsrett, men berammingshorisonten der er nå redusert med seks måneder til ett år.

AV IWAR ARNSTAD

15

Anke over dom i sivile saker

2400

2100

1800

1500

1200

900

600

300

0

Fag dommer-saker

Meddoms rett, begrenset

anke

Bevisanke under 6 års

strafferamme

Bevisanke over 6 års

strafferamme

Innkomne saker 2014–2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

Sivile tvistesaker Enedommersaker

Antall innkomne saker 2014–2018

18 000

16 000

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0

55 00050 00045 00040 00035 00030 00025 00020 00015 00010 000

5 0000

Meddomsrettsaker

Sivile tvistesaker

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd)

6

5

4

3

2

1

0

Meddomsrettssaker Enedommersaker

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

Gjennomsnittlig behandlingstid (mnd)

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

2014

2015

2016

2017

2018

Anke over dom i sivile saker

Fag dommer-saker

Meddoms rett, begrenset

anke

Bevisanke under 6 års

strafferamme

Bevisanke over 6 års

strafferamme

Fotnote: Det er oppdaget en feil i Lovisa som påvirker saksbehandlingstiden i en del rettssaker. Det har ført til at en del saker har fått lengre saksbehandlingstid enn de skulle ha. For Domstol-Norge samlet har det liten betydning, men det kan bety at saksbehandlingstiden påvirkes for enkelte domstoler.

Jordskifterettene 2018

16

Positive tilbakemeldingar på første pressefrukost i Bergen tingrett For Bergen tingrett er det eit mål å vere open om verksemda vår, og pressefrukosten er meint å legge til rette for godt samarbeid og god dialog mellom pressa og tingretten.

AV RANDI HOLMÅS, BERGEN TINGRETT

Pressefrukosten fann stad ein føremiddag i starten av mars, og journalistar frå både lokal, regional og nasjonal presse deltok.

Status, utfordringar og rehabilitering Sorenskrivar Arne Henriksen opna med ei statusoppdatering for Bergen tingrett, kva utfordringar me har og vegen vidare i 2019. Han la ikkje skjul på at det er krevjande å få ned den lange saksbehandlingstida for straffesakene, men at tingretten har tatt grep for å redusere den og nå målet på 90 dagar. Journalistane var interesserte i korleis ordninga med rettsmekling fungerer og kva type saker som blir mekla. Det var også spørsmål om skilnaden mellom retts-mekling og mekling som skjer undervegs i hovudforhandlinga. Sjølv om det er utfor-dringar knytt til budsjettkutt gjennom varig nedbemanning og omlegging til nye, digitale arbeidsmåtar, understreka sorenskrivaren at den nye arbeidsdagen vår også er både spanande og utviklande. Han avslutta med å vektlegge at me ynskjer eit ope og konstruk-tivt tilhøve til media og at me gjerne tek i mot tilbakemeldingar frå dei.

Digitale arbeidsmåtarAvdelingsdommar Kjetil Myhrvold, som også leiar delprosjektet «Digitale arbeidsmåtar», informerte om det pågåande arbeidet med digitalisering av domstolane. Han kunne blant anna fortelje at det blir sett på moge-lege løysingar for automatisk publisering i pressemappa av enkelte avgjersler, men at det ikkje er høgast prioritert. På spørsmål frå pressa fekk han også forklart skilnaden mellom Aktørportalen og Justishub. Pressa var også oppteken av at det blir teke omsyn

til journalistane når mykje av bevisføringa i sakene i større og større grad skjer på skjer-mar som dei ikkje alltid har tilgang til.

Det var stor interesse for rehabiliterings-prosjektet for tinghuset. Sorenskrivar Håkon Rastum fortalte om kvifor rehabiliteringa er viktig både for publikum og tilsette i tingretten, mellom anna av omsyn til inne-klima, arbeidsmiljø, moderne rettssalar og tryggleik. Journalistane var interesserte i vite om det ville bli eit eige presserom, særleg i samband med utfordringar knytt til filming og fotografering inne på tinghuset. Dei ville likevel sitte inne i sjølve rettssalen heller enn å sjå rettsmøtet via overføring til skjerm i eit anna rom, og understrekte at det viktigaste er å få tilgang til eit eige bord og straumuttak. Oppmoda oss til større openheitEit anna tema journalistane var opptekne av handla om lukking av dører i fengslingssaker, og særleg der den sikta blir halde fengsla over lengre periodar. Dei oppmoda tingretten til å la pressa i større grad få høve til å uttale seg før spørsmålet blei avgjort. Dei ynskte også at dommarane i større grad vurderer høvet til å la pressa vere til stades i retts-møtet med referatforbod. Sorenskrivar lova å ta oppmodinga med attende til dommara-ne, men understreka at dette er ei konkret vurdering som den dommaren sjølv må ta i kvar enkelt sak.

Eit nyttig tiltak for god samhandling Tilbakemeldinga frå journalistane var at dei sette pris på å bli inviterte til pressefrukost, og at dette er eit nyttig tiltak som dei håpa me vil halde fram med å arrangere.

I Bergen tingrett er målet å gjennomføre ein årleg pressefrukost på starten av året. Neste år har me også tenkt å invitere pressa til å førebu eit innlegg som ein del av presse-frukosten.

Under planlegginga av arrangementet fekk me nyttige tips frå både Høgsterett og Oslo tingrett, som har lang erfaring med å arrangere pressefrukostar.

Er din domstol interessert i å arrange-re pressefrukost? Ta gjerne kontakt med kommunikasjonsrådgjevar Randi Holmås for tips og råd. Journalistane kom med positive tilbakemeldingar til tingretten, men ynskjer betre praktisk

tilrettelegging under rettsmøta og generelt større openheit under fengslingsmøta.

Under pressefrukosten låg sorenskrivar Arne Henriksen vekt på at tingretten yn-skjer eit ope og konstruktivt samarbeid med pressa.

17

TittelIngress

PORTRETTET: MATS WILHELM RULAND

Skal sørge for arbeidsfred

Som vår nye riksmekler skal Mats Wilhelm Ruland sørge for å ivareta arbeidsfreden. Det er helt enkelt – og komplisert – det som er samfunnsoppdraget. Lagdommeren kommer til å måtte bruke all sin kreativitet, sjarm og hele verktøykassen for å holde partene på godt humør og

unngå samfunnsskadelige konflikter. For det er store verdier som står på spill.

18

PORTRETTET

– Har du noen gang fått beskjed om at det kan bli streik når du skal ut og reise? Eller at skolen eller barne-hagen kan bli stengt på grunn av arbeidskonflikt? Du er ikke alene. Og streik hos en underleverandør kan stopper en hel bransje og kanskje blir gatene fylt med søppel.

Konsekvensene av arbeidskonflikter, eller manglende arbeidsfred, kan være enorme. Hovedansvaret ligger selvsagt hos partene, men Riksmekleren får utfordringen når partene gir opp om å bli enige.

–Ansvaret, og konsekvensene ved å ikke lykkes gjør det spennende, utfordrende og sterkt motiverende for oss meklere, sier Mats Wilhelm Ruland.

Går ikke å vente– Som mekler er du mer involvert i hver enkelt sak enn hva du gjør som dommer. Vi er mye mer aktive i den forberedende fasen. Vi skal ikke bare avklare tvistepunktene, men også skaffe oss mest mulig informasjon om hva tvisten gjelder, hvilke begrunnelser partene har for sin å krav. Og vi må få opp partenes prioriteringer blant sine krav. Vi skal gjøre oss kjent med alle sider av saken.

– På samme måte som ved rettsmekling i domstolene er prosessledelse viktig, men i rettsmekling bidrar mekleren i større grad i utformingen av materielle løsninger enn i tariffmekling. I konflikter mellom partene i arbeidslivet møter vi profesjonelle forhand-lere som er veldig dyktig og alltid er godt forberedt. Vår rolle kan være å skissere veier som partene kan følge i tariffmeklingen.

Ved brudd mellom partene i arbeidslivet så tar Riksmekleren umiddelbart kontakt. Beramming av møter, innhenting av infor-masjons og oppstart av dialog kan ikke vente. Riksmekleren legger opp en plan for meklin-gen. Allerede her er det viktig å bygge tillit.

– For at meklingen skal fungere er vi helt avhengige av partenes tillit til at vi er uav-hengige, og ikke har noen annen agenda enn å få partene enige.

Som oftest starter Riksmekleren med å finne ut hvilket punkt som er det vanskelig-ste, og starter med det.

– Men ingen mekling er den andre lik. Hvis det er fastlåste posisjoner om hovedspørs-målet så må vi gå videre på listen for å få bevegelse og fremdrift.

– Ofte tar vi med oss sentrale personer fra hver av delegasjonene til særmøter der vi prøver å komme fram til enighet på et særskilt punkt. Det er en teknikk som kan fungere.

– En annen kan være å ansvarliggjøre par-

tene. Da kaller vi ofte inn delegasjonslederne sammen for å få dem til å kjenne på ansvaret og stå for sine meninger overfor motparten. Det er lettere å bli enige når man møtes enn når kommunikasjonen går gjennom mekler. Partene er opptatt av å nå enighet og noen ganger kommer en part opp med noe genialt som kan løse en konflikt. Normalt er det derimot løpende, hardt og intensivt arbeid gjennom en rekke punkter før man kan nær-me seg enighet.

Uansett må partene selv ønske en løsning. Ingen mekler i verden kan forhindre konflikt hvis en eller begge parterønsker konflikt

– Men de utviser som regel stor grad av ansvarlighet, sier Ruland.

Alle konflikter får en løsning– Alle konflikter kan løses og alle konflikter er blitt løst. Før eller siden. Det er sjelden det går mange uker med konflikt.

Det føles jo ikke alltid som at konfliktene vil bli løst. Partene har frist ved midnatt, men forhandlingene fortsetter. Og fortset-ter. Riksmekleren kommer på bestemte tidspunkt ut til pressen og svarer villig på spørsmål uten å si noe vesentlig. Kanskje kan de si hvor lang frist det er igjen, noe om at avstanden er betydelig eller at ikke noe er klart før alt er klart.

Vi har hørt det før, men det må sies.Tålmodighet er noe både parter og me-

klere må være utstyrt med. Samtidig skal meklerne være pådrivere for at prosessen går framover. Så plutselig elleve timer på overtid kommer alle ut og forteller om at enighet er oppnådd – streiker og lockouter er avlyst. Togene går som planlagt, fabrikkene trenger ikke å stenge og melken kommer fram til butikken.

– Det er en euforisk følelse å gå ut i morgensolen - etter en natt med forhandlin-ger – å vite at man har fått til en løsning, sier Ruland.

Når det står på som verst med fare for streik kan det komme både telefoner og SMS: er fra ukjente som lurer på hvordan det går,

og om de fortsatt kan ha tro på at flyreisen kommer til å kunne gå som planlagt

Burde bli eksportvareRuland poengterer at det norske treparts-samarbeidet er unikt – og burde bli eksport-vare.

– Ingen andre land har et slikt samarbeid, men mange ønsker seg det. Trepartssamar-beidet er avgjørende for at vi har så få kon-flikter i Norge. Det bidrar til høy produktivitet og er av stor verdi for bedrifter og samfunnet. Regjeringens bidrag er viktig. Og alle tre parter er enige om at høy grad av organise-ring blant arbeidstakere er et gode.

Riksmekleren har kontakt med Regje-ringen under en forhandling, det kan være informasjon, statistikk og analyse som de får fra regjeringen. Det kan også være positive signaler til å utrede noe som er viktig for partene.

Å tenke kreativt og ha et godt humør er viktig for meklere. Humor kan også brukes for å komme videre fra låste posisjoner. Ruland har noen teknikker på lager, men ofte fungerer det best å prøve å bruke situasjo-nen. Han har også prøvd ut quiz med partene i forhandlingsmøte.

En dommerkollega vitner om at dette med humør går bra:

«Mats Rulands fremste karaktertrekk er hans alltid gode humør. Han er svært om-gjengelig, er blid mot alle, og han er veldig lett å bli kjent med – og å like. Han ler mest av alle.»

Han blir dessuten beskrevet som svært løsningsorientert, et utpreget ja-menneske og i tillegg en veldig dyktig jurist som det er lett å samarbeide med. Dessuten skal han være «gøyal» på fest.

Dommer på siSom Riksmekler har Ruland permisjon i fra lagmannsretten, men han tar fortsatt noen saker. Den dømmende virksomheten er blitt som et «sidegjøremål» til jobben som Riksmekler. Her leder han et team på tolv særskilte meklere og syv kretsmeklere. Over halvparten av disse er dommere.

– Det er et korps med mange av Norges beste meklere. Deres innsats er helt avgjø-rende for at Riksmekleren skal kunne utføre

Alle konflikter kan løses og alle konflikter er blitt løst.

19

sitt samfunnsoppdrag. Det kvitteres tilbake når en av meklerne

blir spurt om å beskrive vår nye Riksmekler:«Mats er en meget solid fagperson som i

tillegg har alle de personlige egenskapene som er nødvendig for å inneha stillingen som riksmekler.

Han har meklet mange krevende saker de siste årene, og unngått streik i de aller fleste. Han nyter også stor tillit hos partene i arbeidslivet. Hvis jeg skal beskrive arbeids-formen som mekler vil jeg si at Mats opptrer profesjonelt, men samtidig har en uformell og avvæpnende stil. Dette skaper en god tone og gode arbeidsforhold under mek-lingsmøtene.»

Nils DalseideInteressen for megling fikk Ruland etter å ha jobbet i advokatfirma med tvisteløsninger. Å finne gode løsninger for klientene, helst uten å gå i retten, gikk for det meste greit. Som dommer har han rettsmeklet en god del så når forrige Riksmekler, Nils Dalseide, spurte om han ville bli særskilt mekler svarte han straks ja. Det var han fra 2016 til 1. januar 2019 når han tok over som riksmekler etter sorenskriver Nils Dalseides bortgang.

– Nils er sterkt savnet og vi mistet ham alt for tidlig. Han var en faglig ener i mekling og hadde en unik medmenneskelighet. Nils var en stor inspirator som jeg lærte mye av. Han bygget selvtillit hos de som jobbet sammen med ham og var villig til å dele kunnskap med kollegaer. Det burde vi andre også gjøre mer av.

– Han var lidenskapelig opptatt av opp-draget som Riksmekler og brant for det. Samfunnsansvar sto sentralt, sier Ruland om sin forgjenger.

Fra SunnmøreRuland vokste opp på Sunnmøre, uten noen jurister i sin nærhet. Men han var likevel sikker på at det var juss han ville studere. Etter eksamen ble han advokat, men prøvde seg etter noen år som dommerfullmektig ved Øvre Romerike tingrett og syntes det var spennende å jobbe med så varierte problem-stillinger. Han har også undervist ved det juridiske faktultet i Oslo før han søkte seg til embete som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett.

– Det er et svært meningsfylt jobb å være dommere og det er mange gode og dyktige kollegaer.

Han er opptatt av fortløpende kompetan-

searbeid i domstolene og mener at det nå gjøres mye godt arbeid her. På samme måte ser han på digitaliseringen som svært positiv.

– Nå begynner vi virkelig å få gode verktøy i domstolene.

Ruland mener også at det er alt for dyrt for mange å bruke domstolene.

– Det er for liten vilje hos advokatene til å spisse sakene. Timeprisen for en del advokater er så høy at ikke alle har råd til det. Det brukes enorme ressurser på advokater i saker som ikke forsvarer det ut fra verdien på tvisten. Vi dommere må også, sammen med partene, bli bedre på å spisse sakene.

Privat er Ruland lidenskapelig opptatt av musikk. Helst hører han på gitarbasert rock fra 1970-tallet, for eksempel Thin Lizzy. Han går også gjerne i fjellet, sommer som vinter. Og med en datter som er aktiv i svømming blir det mange treninger og svømmestevner på tidlige lørdagsmorgener.

Navn: Mats Wilhelm RulandBor: OsloFamilie: Gift og har to barn.Alder: 42 årAktuell: Lagdommer som fra årsskiftet er blitt riksmekler.

Det er for liten vilje hos advokatene til å spisse sakene. Timeprisen for en del advokater er så høy at ikke alle har råd.

20

Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett og medlem av styringsgruppen for Samisk forum forteller:

- Jeg synes det var helt fantastisk at så mange kvalifiserte folk deltok på jubileums-seminaret om samerett under Tråante 2017. Jeg tenkte at nå må vi jo benytte anledningen med denne interessen til å få mer fokus på dette området. På seminaret ble ideen om en veileder for håndteringen av samiske saker i domstolene født. Finn-Arne Selfors, leder av samisk forum, var enig i forslaget mitt om at vi burde lage en slik veileder. En veileder som skulle ligge på intranett, som skulle være tilgjengelig for alle medarbeiderne i domstolene og som skulle være til hjelp i behandlingen av denne typen saker.

Pågått over lang tid– Dette er en oppfølging av et arbeid med å styrke kompetansen om samiske rettigheter og samenes rettssikkerhet i domstolene som har pågått veldig lenge. Særlig må jeg nevne arbeidet til Arbeidsgruppen som i 2010 utredet «den samiske dimensjonen i rettsvesenet» og deres forslag til tiltak. For noen år siden fikk vi også inn samerett på introduksjonskurs for nye dommere. Det er bra for nettopp for å styrke kompetansen om samerett i norske domstoler, sier Skogvang.

Veilederen – et hverdagsverktøy– Nettopp fordi sameretten er et spesielt rettsområde, som kan føles både fremmed og ukjent når man kommer borti det første gang, er det spesielt viktig å ha en veileder. Det fin-nes imidlertid mye ressurser som man bare ikke er kjent med, legger Funderud Skogvang til. – Veilederen er ment som et hverdags-verktøy. Vi kan velge å se på den som et lavterskeltilbud, fordi dette er en enkel måte å bygge basiskompetanse på, mener hun.

Hensikten med veilederen er å sikre at samiske saker behandles på en god måte, både når det gjelder saksbehandling og rettslige avgjørelser.

– Jeg er fryktelig glad for at vi har fått dette til og jeg tror nok at den som kommer borti sli-

ke saker, vil slå opp og bruke veilederen. Da er vi et lite stykke på vei, sier Funderud Skogvang.

- Samiske saker er ikke områdebetinget. Veile-deren er et verktøy dommere i hele landet kan få nytte av. - Staten har hovedverneting i Oslo og saker mot staten starter derfor ofte i Oslo tingrett og går videre til Borgarting.

Dagens veileder en start– Det er meningen at veilederen skal være

dynamisk og at vi skal jobbe videre med den. Vi ser blant annet for oss å bygge ut med flere lenker til rettspraksis. Nå har vi med noen fra Høyesterett. - Det viktigste er at dommeren nå får et arbeidsverktøy til å hjelpe seg med i samiske saker, avslutter Susann Funderud Skogvang.

Veileder for samiske sakerVeileder for samiske saker i domstolene er nettopp lansert. Også advokater og andre interesserte finner veilederen på domstol.no. Les videre om hvordan veilederen så dagens lys, hvordan den er tenkt brukt og kort om hva noen av de som lest den tenker.

AV ÅSTE R. RUUD

Susann Funderud Skogvang håper at den nye veilederen for samiske saker blir en god støtte for domstolene.

Foto: Marius Fiskum

21

Fem om veilederen:

TORIL M. ØIEhøyesterettsjustitiarius, Høyesterett

– Jeg synes det er flott at Samisk forum for domsto-lene har laget en veileder for samiske saker. Det er gjort et grundig arbeid som vil være nyttig for dom-stolene. Saker som reiser

samerettslige problemstillinger, kan komme opp over hele landet. Dette er godt illustrert i veilederen.

Nyttig i en travel domstolhverdag– Veilederen er både oversiktlig og grundig, og den dekker så vel rettslig reguleringer som praktiske spørsmål. Dette er nyttig i en travel domstolhverdag. Ved at den retter søkelyset mot de særlige spørsmålene som kan oppstå, vil veilederen kunne bidra til at domstolene håndterer de samiske sakene på en god og tillitvekkende måte.

JENS JOHAN HJORTleder i Advokatforeningen

– Lihkku beivviin! Til lykke med samisk forums ferdigstilling av et viktig, praktisk og godt verktøy for domstolenes behandling av samiske saker!

– Jeg er i alminnelighet ikke tilhenger av tvang, men her er jeg villig til å gjøre et unntak. Denne veilederen burde være obligatorisk lesestoff for dommere – og advokater – i det ganske land!

– Det er utrolig fort gjort å gå i «jammen de snakker jo norsk-fella». Jeg ser på meg selv som relativt god i engelsk. Men jeg er pinlig klar over at det ikke er mitt morsmål. Jeg ville følt meg svært ubekvem om jeg skulle måtte føre min sak på engelsk for en domstol, hva enten det var en sivil sak eller en straffesak. Til dette kommer at kulturfor-skjellene ofte er enda større mellom samisk og norsk.

– Til slutt en oppfordring: Sørg for at den-ne veilederen blir kjent i de samiske miljøer også. Norske domstoler nyter et velfortjent godt omdømme. Det er ingen grunn til at det ikke skal være likedan i de samiske miljøer.

MONICA HANSEN NYLUNDførstelagmann i Hålogaland lagmannsrett

– Sentrale veiledere og an-befalinger bidrar til kvalitet i saksbehandlingen og til at domstolene treffer ma-terielt riktige avgjørelser. Samerett er et fagområdet som mange dommere ikke

har kjennskap til fra studiene eller tidligere yrkespraksis, og i de fleste domstolene er det langt mellom hver sak. De særlige rettighe-tene som skal ivaretas ved behandlingen av slike saker er spredt i lovverket vårt, og vikti-ge rettskilder for den materielle retten beror på internasjonale konvensjoner og uttalelser. Denne kortfattede, presise og lett tilgjen-gelige veilederen for behandlingen av saker som reiser ulike samerettslige spørsmål vil åpenbart være til god hjelp for dommeren og for saksbehandleren som skal tilrettelegge for den praktiske gjennomføringen av saken.

Sikre en enhetlig saksbehandling– I Hålogaland lagmannsrett behandler vi jevnlig saker som omhandler samiske ret-tigheter – både av prosessuell og materiell art – og flere av dommerne har meget god kompetanse på saksområdet. Veilederen har imidlertid stor verdi også for oss, i bevisstgjøringen av de særlige rettighetene som skal ivaretas og for å sikre en enhetlig saksbehandling.

PÅL MORTEN ANDREASSENlagdommer i Borgarting lagmannsrett

– Jeg har med stor interes-se gjennomgått veilederen. Den gir en svært god og grundig oversikt over ele-menter som vil kunne være til stor nytte for enhver dommer som kommer i

befatning med saker som berører samer, eller som mer indirekte inneholder samiske dimensjoner. Sentrale problemstillinger og rettskilder presenteres med ytterligere henvisninger.

– Veilederen har også et praktisk fokus, eksempelvis i forhold til spørsmålet om hvilket språk som skal nyttes. Veilederen tar også for seg hvordan betydningen av samisk kultur kan innvirke på hvordan iretteføringen av saken bør organiseres.

Ikke forbeholdt domstolene i nord– Saker med samiske dimensjoner er på ingen måte forbeholdt domstolene i nord. Høsten 2018 behandlet Borgarting lag-mannsrett krav fra en same om erstatning etter tap av rein til rovdyr som staten har fredet. Norske Reindriftssamers Landsfor-bund var partshjelper i saken. Hensynet til at både minoriteten og resten av befolkningen har tillit til rettsapparatet, tilsier at norske domstoler bør ha en fremoverlent holdning til samiske saker. Veilederen er et viktig bidrag til dette. Riktig god lesning!

ESPEN BERGHhøyesterettsdommer

Som medlem av kompetan-sekomiteen for dømmende funksjoner og ansvarlig for den pågående evalueringen av introduksjonsprogram-met for nye dommere, opp-fatter jeg den nye veilede-

ren som et nyttig hjelpemiddel. Dette gjelder både som grunnlag for opplæringen på introduksjonsprogrammet og ved at veilede-ren kan bidra til bedre kunnskap om samiske spørsmål og behandlingen av samiske saker hos alle norske dommere.

Det er gjort et grundig arbeid som vil være nyttig for domstolene.

Toril M. Øie

Veileder for samiske saker i domstolene ligger digitalt på domstolenes intranett.

På www.domstol.no/samiskveileder ligger en PDF-utgave.

22

UTSYN

I ti måneder i 2018 tjenestegjorde tingretts-dommer Tron Gundersen ved European Advi-sory Mission Ukraine (EUAM) i Lviv, Ukraina. EUAM har tre regionale avdelinger (Regional Presences - RPs), i Kharkiv, Odessa og Lviv. Sammen med en lokal jurist dannet Gunder-sen, et «Prosecution team». Andre felt som ble dekket av RP Lviv var Rule of Law, Good Governance, General policing, Community policing samt diverse støttefunksjoner.

– Mitt hovedansvar var kontakt med den lokale påtalemyndigheten, Lviv Regional Prosecution Service som dekker hele Lviv Oblast - et stort område av det vestlige Ukraina. Jeg tror jeg har lykkes rimelig godt med å forbedre denne relasjonen og utvikle samarbeidet med konkrete prosjekter, sier Gundersen.

– Jeg måtte starte mer eller mindre fra «scratch». Den personen som hadde ansva-ret for «Rule of Law» hadde også ansvar for påtalemyndigheten da jeg kom. Dette var altfor omfattende for denne personen og han var svært glad da jeg overtok. Han advarte meg om at oppgaven min var vanskelig, og at påtalemyndigheten være seg var imøte-kommende, åpen, villig til samarbeid eller nytenkende. Med en slik «inspirasjon» kunne det jo bare gå en vei – fremover.

Preget av korrupsjonI Ukraina er både påtalemyndigheten og domstolene preget av korrupsjon og gamle strukturer, men også av mange endringer som ny straffeprosesslov. Det har gitt en del motstand og frustrasjon internt. Domstolene har også hatt slike reformer, blant annet har alle dommere måttet gå igjennom en rekvalifikasjonstest som fortsatt pågår. Opprettelse av en egen korrupsjonsdomstol

Bygget opp vitnestøtte i ukrainsk regionHvordan er det å jobbe med å utvikle rettsstat i et land preget av korrupsjon og gamle strukturer? Tron Gundersen fra Moss tingrett har jobbet i Ukraina med å forbedre kontakt mellom domstol og påtalemyndighet samt å bygge opp vitnestøtte etter norsk modell.

AV IWAR ARNSTAD

Halyna Bilinska (midten) er domstolleder i Lviv med tingrettsdommer Tron Gundersen (til høyre) i vitnestøttenes t-skjorte.

23

har også vært et stridstema som har preget den offentlige debatt. Stadige anklager om korrupte dommere og påtalejurister har vært en del av bildet.

– Siden jeg hadde bakgrunn som dommer fant jeg det mest hensiktsmessig å konsen-trere arbeidet i området mellom påtalemyn-dighet og domstoler og ikke mot politiet. Jeg poengterte at man må se hele «rettskjeden» i sammenheng og at det hjelper lite å for-bedre samarbeid mellom påtalemyndighet og politiet hvis man ikke også forbedrer for-holdet til domstolene. Det hjelper ikke å ha en god etterforskning hvis man ikke klarer å nå frem i domstolene. Rettskjeden er ikke sterkere enn det svakeste ledd.

– Lite var gjort på å forbedre rutiner og utvikle samarbeid med domstolene så jeg mente at her hadde påtalemyndigheten en viktig oppgave. Denne tilnærming ble godtatt sentralt, men kanskje ikke med så mye entusiasme.

Gundersen delte opp sitt arbeid i tre deler: Undersøkelse, evaluering og iverk-settelse.

I undersøkelsesfasen hadde jeg samtaler med en rekke personer som representerte påtalemyndighet, domstoler, advokater samt frivillige organisasjoner. De ga viktige innspill og gjorde sitt til at bildet av hva som var utfordringene lettere festet seg. Jeg hadde også stor nytte av en flink og hyggelig ukrainsk kollega som sammen med meg dannet et velfungerende team.

Vi bestemte oss for å etablere et forum, en slags «think tank», hvor ulike represen-tanter for aktørene i straffesaksprosessen kunne møtes og diskutere temaer av felles interesse. Et slikt møtepunkt med jevnlige møter var ikke etablert som en fast rutine. Dette ville kunne bedre kommunikasjonen og samarbeidet rettsaktørene i mellom samt også gi nyttige innspill til hva som kunne forbedres og om mulige prosjekter som kunne settes i gang. Forumet, som fikk navnet «Consultation Group», hadde møte hver måned. Medlemmer var dom-mere, påtalejurister og etterforskere. Det totale antall var tolv, men dessverre varierte fremmøteregulariteten og det ble til slutt en liten kjerne igjen.

Mange utsettelserEn av de problemstillinger de identifiserte gjennom sine samtaler med samarbeids-partnere og møter i tankesmien var mangel på en effektiv straffesaksprosess.

– Påtalemyndigheten led under dette –

men selvsagt sammen med domstolene. Det ble påpekt de mange utsettelser og kan-selleringer i straffesaksprosessen. Dette hadde mye sammenheng med manglende system for berammelser av rettsmøter og manglende oppmøte av vitner til rettsmøter. Det kunne også føre til dobbeltberammelser for påtalejuristene og manglende oppmøte av dem. Dette førte til at vi satte i gang to prosjekter for å bidra til en mer effektiv straffesaksprosess.

– De to prosjektene vi satte i gang var påtalekalender og vitnestøtte Det førstnevn-te var et digitalisert berammingssystem som påtalemyndigheten og domstolene kunne bruke sammen ved saksforberedel-sen. Dette var noe påtalemyndigheten (og domstolene) etterspurte og vi utviklet et dataprogram som de fikk levert for å teste lokalt med lokale domstoler. Systemet er nå under utprøving og vil pågå noen måneder for så å bli evaluert.

Vitnestøtteprogram– Dernest utviklet vi et vitnestøtteprogram

etter norsk modell av det norske. Noe tilsva-rende eksisterte ikke i Ukraina så introduk-sjonen var en nyskapning. Det er påtale-myndigheten som har ansvaret for å bringe vitner til retten, men ofte møter de ikke opp. Det kan ha mange grunner. En av de er at de mangler informasjon og veiledning om hva det vil si å være vitne i en rettssak. Ved å gi de slik informasjon, mente vi at man kunne etablere bedre holdninger og å øke frekven-sen på oppmøter i retten.

– Mange er engstelige for å vitne i retten og bare å ha en å snakke med når man kommer til retten kan være viktig. Et trygt vitne er også et godt vitne og det styrker rettssikker-heten. Vi nedsatte en liten arbeidsgruppe med representanter fra påtalemyndighet og domstol. Vi utviklet en webside med informa-sjon for vitner og fikk et samarbeid med en lokal domstol for å teste ut et pilotprosjekt med vitnestøtter. Vi mente at jusstudenter kunne være egnede personer som vitnestøt-ter. Vi kontaktet derfor et lokalt universitet, Lviv Polytechnic University, Institute of Law, for å se om de var interessert i et samar-beid og det var de. 30 studenter ble valgt og starter nå i april som vitnestøtter etter noe opplæring.

Under sitt opphold ga også Gundersen opplæring til lokale og regionale etterfor-skere og påtalejurister innen emner knyttet til menneskerettigheter og deres plass i etterforskningen av straffesaker.

Påtalemyndighetens kontor i Lviv.

Et trygt vitne er også et godt vitne og det styrker rettssikkerheten.

Tingrettsdommer Tron Gundersen

24

Det er viktig å anerkjenne at ansatte innenfor rettsvesenet, for eksempel påtalejurister og dom-mere, blir påvirkede av sine følel-ser i arbeidet. Gjennom å snakke åpent om det har man bedre mu-ligheter til refleksjon og å kunne håndtere følelsene på en bevisst og profesjonell måte. Det viser forskning fra Uppsala universitet og Göteborgs universitet.

– For at rettsstaten skal beholde sin le-gitimitet trenger man å innse at følelser

– emosjoner – spiller en grunnleggende rolle for å opprettholde det demokratiske rettssystemet. Men da følelser ofte blir koblet sammen med irrasjonelle handlinger så blir de tystet ned i det daglige arbeidet i domstolene og det er selvsagt ikke bra, sier Stina Bergman Blix, docent ved sociologiska institutionen ved Uppsala universitet.

– En av rettsvesenets viktigste funksjoner er å etterforske, prøve og dømme i straf-fesaker i tråd med gjeldende lover. For at rettsstaten skal behol-de sin legitimitet kre-ves tillit til at systemet fungerer og at de rettslige aktørene blir oppfattet som nøytrale og objektive. Objektivitet er tradisjonelt blitt assosiert med fravær av følelser.

Emosjonelle prosesser i rettssystemet– Vår studie viser at antakelsen bygger på en falsk oppdeling mellom følelser og rasjo-nalitet. Det demokratiske rettssystemet ville vinne på at aktørene innrømmer og oppmerksommer at det finnes emosjonel-le prosesser. Da først vil det være mulig å reflektere over egne og andres følelser og å arbeide med en bevisst håndtering av følelsene, sier Åsa Wettergren, professor i sosiologi ved Göteborgs universitet.

Boken «Professional emotions in court – A sociological perspective» viser at påtalejurister og dommere trenger å utvikle avanserte ferdigheter for å arbeide med andres og egne følelser. Forfatter-ne har fulgt påtalejurister og dommere i

deres arbeid, både i rettssalen under hovedforhandlinger og under forbere-delser, pauser og domskonferanser. Boken viser hvordan de profesjonelle ak-

tørene i retten håndterer følelser hos andre. Både de mennesker som besøker domstolen som tiltalte, fornærmede og vitner – og hvor-dan følelser er viktige i kommunikasjonen mellom de profesjonelle aktørene.

Følelser spiller en rolleStudien viser at oppfatningen at følelser ikke skal spille noen rolle i domstoler gjør at det blir dannet en «teflonkultur» innenfor retts-vesenet. Følelseshåndteringen som kreves i møtet med de, noen ganger, dramatiske historiene som kommer fram i forhandlinger blir tystet ned og individualisert. Resone-

manget blir at på en profesjonell fester seg ingen følelser. Boken viser også hvordan den makt og status som de profesjonelle aktø-rene trenger for å utøve sitt arbeid skaper følelser og krever følelseshåndtering.

Analysen bygger på en stor mengde etno-grafiske data – observasjoner og intervjuer

– som er samlet inn på fire svenske dom-stoler og fire statsadvokatembeter i årene 2012 – 2016. Forfatterne observerte over 300 forhandlinger og intervjuet og skygget 100 personer av forskjellige kjønn, alder og arbeidslivserfaring deres daglige arbeid i domstol og påtaleembeter.

Også i NorgePsykologspesialist Per Isdal i Stavanger er overbevist om at arbeidet i norske rettssaler, spesielt over tid, er emosjonelt krevende.

Dommerne selv sier at det i deres kultur snakkes lite om, og er lite bevissthet om emosjonelle reaksjoner. Idealet er den rasjonelle dommer som ikke skal la seg bevege, avlede eller forføre av føelsesmes-sige forhold.

– En slik kultur har en iboende mulighet til fornektelse av føelsesmessige forhold i arbeidet. Emosjonell belastning påvirker vår evne til konsentrasjon og rasjonelle dømme-kraft. Det kan også påvirke på kvaliteten i arbeidet over tid. Samtidig som vi må kunne ha hypoteser om at arbeidet i større eller mindre grad påvirker dommernes fysiske og psykiske helse utenfor jobb.

– Det er to måter å reagere på når noe blir overveldende, skremmende eller ubehagelig. Det er de to grunnleggende forsvarsreaksjo-nene FIGHT og FLIGHT. Hvis domsavgjørel-ser skulle bli påvirket, så kunne dette skjedd på to måter, mener Isdal.

– Enten at man risikerer å dømme for «mildt» gjennom at man unngår, ikke tar inn eller kjenner alvoret, eller at man kjenner sympati med tiltale eller part. Alternativet kan være at man dømmer for «hardt» hvis aggresjon styrer reaksjon, man blir for-domsfull eller får lyst til å straffe.

Følelser har betydning – også i rettssalen AV FORSKNING.SE OG IWAR ARNSTAD

Per Isdal er enig i den svenske forskningen som viser at dommere blir følelsesmessig påvirket av de dramatiske historiene de møter i arbeidet sitt. – Dommerne sier selv at det snakkes lite om emosjonelle reak-sjoner, sier psykologspesialisten.

Emosjonell belastning påvirker vår evne til kon-sentrasjon og rasjonelle dømmekraft

Foto: privat

25

AV CATHRINE SOLEGLAD

– Nye løsninger fra prosjektet vil i stor grad påvirke arbeidshverdagen i domsto-lene. Derfor er vi opptatte av å ha en tett dialog og samhandling med medarbeide-re som er brukere av de nye løsningene i utviklingen, sier Ingrid Olsen. Hun er avdelingsdirektør for Innovasjon og domstolutvikling i Domstoladministra-sjonen (DA) og prosjektleder for Digitale domstoler. Hun forteller at brukerne vil bli involvert i alle faser av utviklingsløpet fra å definere behov, utvikle og forbedre.

Nye digitale arbeidsmapper Snart vil dommere og saksbehandlere få tilgang til nye digitale arbeidsmapper. Da kan de jobbe med saksdokumenter på en sikker måte hvor som helst, både med og uten nettilgang. Disse nye arbeidsmappe-ne gjør saksdokumenter og -informasjon tilgjengelig på pc-en hvis man ønsker å jobbe uten å logge seg inn på Citrix.

– Vi skal sikre at medarbeiderne i domstolen har hensiktsmessige digitale verktøy som støtter dem i arbeidshver-dagen. I løpet av året vil alle domstoler få digitale arbeidsmapper, som vil kunne gjøre arbeidshverdagen for dommere og saksbehandlere mer fleksibel, sier Olsen.

Enklere å dele saksinformasjonProsjektet prioriterer utvikling av en løsning som vil gi meddommerne tilgang digitalt til saksinformasjon og nødvendi-ge saksdokumenter.

– Vi mener det er viktig at meddom-merne har tilgang til relevante doku-menter digitalt slik at de kan forberede seg og delta i retten på mer like vilkår, sier Olsen. For at meddommerne skal kunne være digitale både i forarbeidet, under gjennomføringen av rettsmøtet og i etterarbeidet må de få tilgang til infor-masjonen de trenger. Aktørportalen skal bli kanalen for deling av informasjon og dokumenter med meddommerne.

Olsen forteller at det er ulik praksis rundt om i de ulike domstolene i dag i hvor stor grad de deler dokumenter med meddommere eller ikke, og hvilke doku-menter som deles.

– Det er behov for å standardisere disse arbeidsprosessene gjennom at vi lager digitale løsninger: Det bidrar til mer enhetlig praksis rundt hvilken informa-sjon meddommerne får tilgang til og når de får det. Det skal være sakstypen eller innholdet i saken som bestemmer dette, og ikke hvilken domstol meddommeren er i, sier hun.

Utstyr for papirløse rettsmøter Delprosjektet Digitale arbeidsmåter la i fjor frem en anbefaling knyttet til rettssaler for papirløse rettsmøter, og anskaffelsesprosessen er i gang. Ca. 40 % av domstolene som er med i prosjektet har rettssaler utstyrt til å gjennomføre papirløse rettsmøter, men med mindre fleksibilitet enn det anbefalingen tilsier.

– Vi vil øke andelen rettssaler som gjennomfører papirløse rettsmøter allerede i 2019, men det tar tid å lande en så kompleks anskaffelsesprosess. Det vil også ta en del tid før den nye standarden for utstyr er på plass. Vi vil derfor tilby enkeltdomstoler utstyr ut fra den stan-darden vi har i dag, slik at det ikke skal bli et hinder for å kunne gjennomføre effek-tive papirløse rettsmøter allerede nå. Vi legger opp til at det skal være et oppsett i rettssalene som gjør det mulig for alle aktører å se den samme informasjonen samtidig, også for tiltalte, sier Olsen. Hun legger til at målet også er at flere rettssaler skal få utstyr for å kunne holde fjernmøter der prosesslovgivningen åpner for det. - Vi tror også det vil bli en økende behov for og bruk av fjernmøter i årene fremover, sier Olsen.

Verktøy for bedre oversikt – Vi har etablert et datavarehus som vil gi en helt ny mulighet til å sammenstille data på tvers av datakilder enn i dag. Her kan vi sammenstille data fra Lovisa med data fra for eksempel lønnssystemet vårt eller fra Statistisk sentralbyrå, forteller Olsen. Et slikt verktøy vil gi bedre mulig-het for å analysere hva som er årsaken til for eksempel økt saksbehandlingstid, man vil kunne se på arbeidsbelastning til medarbeidere og se sammenhenger som man ikke har mulighet til på en enkel måte i dag uten en rekke manu-elle arbeidsoppgaver. Olsen forteller at dette først og fremst er et ledelses- og styringsverktøy som skal bidra til at man kan forstå sammenhenger bedre, iden-tifisere behov i domstolen og iverksette tiltak. Domstolene vil få tilgang til dette i løpet av året.

Snart kommer nye løsninger som forenkler arbeidshverdagenProsjektet Digitale domstoler fortsetter i 2019 arbeidet for å få til mer enhetlige og standardiserte arbeidprosesser og digitale løsninger. I løpet av året vil det blant annet komme løsninger som gjør arbeidet til domstolmedarbeidere mer fleksibel og det vil bli mulig å dele saksinformasjon digitalt med flere aktører.

k Dette er noe av det prosjektet Digitale domstoler jobber med i 2019

Digitale arbeidsmapper som gjør arbeidshverdagen mer fleksibel• dommere kan jobbe med saksdokumenter fra hvor

som helst med egen pc• man slipper manuell kopiering og lagring av saks-

dokumenter• det blir mulig å gjennomføre rettsmøter uavhengig av

Citrix og LOVISA

Videreutvikle Aktørportalen for flere sakstyper og nye aktørgrupper

Meddommere skal kunne ta portalen i bruk• gi meddommere tilgang til saksdokumenter digitalt• domstolene slipper å bruke e-post og papir for å dele

saksinformasjon og saksdokumenter med meddom-mere

Advokater skal få mulighet til å sende inn prosesskriv og samhandle med domstolen via Aktørportalen også i straffesaker • domstolen vil spare tid på skanning og manuell

journalføring av prosesskriv som i dag kommer inn på papir eller e-post, Arbeidshverdagen til advokat-kontorene vil bli forbedret tilsvarende.

Jordskifterettene skal kunne ta portalen i bruk i sam-handlingen med advokater• i år prioriteres det å tilpasse portalen for at jordskif-

tedomstolene skal kunne samhandle med advokater• siden jordskifterettene har høy andel av selvprose-

derende parter, har de behov for å ha en dialog med selvprosederende parter. En løsning for dette er prioritert men vil sannsynligvis først komme i 2020.

Elektronisk signering av avgjørelsen• prosjektet jobber i første omgang med en løsning

som lar fagdommere og meddommere i lagmanns-retten signere rettsbok og rettsavgjørelse i straf-fesaker

• løsningen vil deretter utvides til å gjelde tingrett og flere sakstyper

Gjøre det mulig for advokatsystemer å integrere med LOVISA• målet er å gjøre advokaters arbeidshverdag mer

effektiv når de har saker i domstolen• prosjektet jobber med å gjøre det teknisk mulig for

advokatsystemer å ha en integrasjon mot LOVISA, og det er opp til leverandørene av advokatsystemene å ta i bruk integrasjonsløsningen og tilby denne til advokater og advokatkontorer.

Bedre meddommerportal• en ny og forbedret løsning for å rapportere inn

meddommerutvalgene som skal være i funksjon fra januar 2021

• portalen vil gi domstolen en mer enhetlig og komplett informasjon om meddommerne som gjør det bedre mulig å kommunisere med meddommerne på en hensiktsmessig måte

26

MED LOV SKAL LANDET

Seniorrådgiver Jan Havsås Nordstrøm gir oss glimt fra domstolenes historie

Dødsbo med langt livLenUnder eneveldet ble det opprettet tre adels-hus med len i Norge: grevskapene Laurvi-gen i 1671 og Jarlsberg i 1673 og baroniet Rosendal i 1678. Lensbesitterne hadde amtmannsmyndighet på sine gods; lenene var på en måte personlige amt og utgjorde egne jurisdiksjoner. Lensinnehaverne hadde rett til å utnevne sin egen sorenskriver (bir-keskriver) og fogd på eiendommen, men han slapp å lønne dem, for deres inntekt bestod hovedsakelig av sportler.

Lenenes eiendommer kunne ikke selges eller pantsettes og var underlagt beslags-forbud. De ble arvet etter bestemmelsene i opprettelsesbrevet, «ereksjonspatentet», det vil si disposisjonsretten over lenene ble arvet slik oppretteren hadde bestemt og som kongen hadde konfirmert. Stiftelsesdoku-mentet fungerte som et kongelig stadfestet testament. Hvis det ikke fantes noen arving etter den fastsatte arvegangen, var hele god-set normalt «hjemfallen» til kongen.

Arvegangen avvek fra de lovbestemte arvereglene. Hvert len hadde på en måte sin egen arvelov i opprettelsesdokumentet. Selv om det fantes legalarvinger til godset etter den ordinære arveretten, gikk det til kongen om det ikke var arvinger etter opprettelsesbrevet.

Hele den båndlagte formuen gikk forlodds til én arving (primogenitur). Noe av hensikten med ordningen, var at arven skulle holdes intakt og bli stående som et monument over stifteren. Ble noe av godset tillatt solgt, var det på betingelse av at pengene gikk inn i et fideikommiss hvor ka-pitalen var bundet på tilsvarende måte med samme arvegang.

Besitteren måtte søke Justisdepartmen-tet om tillatelse til å selge båndlagt eiendom eller bruke båndlagte penger. Stamhusloven av 1888 med forskrift inneholdt regler som skulle sikre urådighet over konverterte mid-ler. Besitteren kunne også eie frie verdier utenom det båndlagte boet (allodialgods).

Stamhus og fideikommissChristian Vs Norske Lov inneholdt regler for hvor store eiendommer som krevdes for å

kunne opprette hhv. grevskap og baroni. Det krevdes ikke like mye for et baroni som for et grevskap, men godskravene var betydelige for begge. Hvis man ikke nådde opp og heller ikke hadde mulighet til å få kongelig dispen-sasjon, kunne man opprette stamhus. Til stamhus var ikke godskravet så stort. Man fikk riktignok ikke amtmannsmyndighet og adelstittel, men arven ble båndlagt gjennom alle slektsledd og gikk udelt videre til én etterkommer (suksessor) som fikk æren av å føre arven videre.

Om man heller ikke hadde stor nok formue til å opprette stamhus, kunne man søke om å få opprette et fideikommiss. For fideikommisser var det ingen verdikrav, men de fulgte reglene om båndleggelse og sukse-sjon og sikret at arven ikke ble spredt for alle vinder. Men mot dårlige tider finnes ingen sikring. Selv Det ankerske Fideikommis, som ble opprettet etter Bernt Ankers død i 1805, måtte oppgi sitt bo i 1819. Det hadde da 20 000 ansatte og var landets største arbeidsgiver. Dette var en allmennyttig stif-telse og ikke det vi ville ha kalt fideikommiss. (Norske stiftelser II, s. 244)

En testasjon i Ankers testament av 1801 til fordel for familien er likevel fortsatt under fullbyrdelse. Ved utlodningen av fallittboet i 1832 ble det avsatt midler til oppfyllelse den-ne testasjonen og det ble opprettet et eget fideikommiss som skulle ta hånd om dette. (Norske stiftelser III, s. 29) Det fikk navnet De ankerske Broderbørns og Descendenters Midler og er i dag registrert som en stiftelse i Enhetsregisteret. Slike fideikomiss hvor ikke én person arver bruksretten, er stiftelser og faller utenfor emnet her.

Fellesbetegnelsen for båndlagte formuer som følger egne arvegangsbestemmelser, er majorat. (Erichsen og Tamm, Grever, baroner og husmænd, 2014) Formuen kunne bestå av faste eiendommer, innbo og løsøre og penge-kapital. Verdiene stammet fra arvelateren som opprettet majoratet. Det ble satt opp fortegnelse over innboet eller det ble merket.

Siden verdiene i sin helhet skulle gå til bare én person (fideikommissaren), betød det at dødsboet ikke ble skiftet når neste

arving overtok. Og siden den begunstigede bare arvet en begrenset disposisjonsrett, betød det at arvingen var en slags bobestyrer som hadde som oppgave å holde dødsboet i hevd. Arveavgiften på stamhus og fideikom-miss ble beregnet som for inntektsnytelser.

Stamhus og fideikommisser har mange likhetstrekk med stiftelser. (NOU 1975: 63) Stiftelsesloven av 1980 hadde en uttrykkelig bestemmelse om at loven ikke gjaldt stam-hus og fideikommisser.

Arveretten til adelskap ble avskaffet i 1821. Samtidig ble lensbesitternes amts-mannsmyndighet også avskaffet. Grunnlo-ven forbød opprettelsen av nye majorater, men det ble ikke gitt noen lov som avviklet eksisterende majorater. (I Danmark gjorde man det omvendt; majoratene ble avviklet og adelskapet bestod.) Som følge av at privilegi-er og adelstitler ble avskaffet, ble Jarlsberg og Rosendal rene stamhus.

RosendalDen siste innehaveren av stamhuset Rosen-dal skjenket dette som gave til Universitetet i Oslo i 1927. Da stamhusmidlene var båndlagt, måtte stamhuset først oppløses slik at midlene ble stilt fri rådighet for stamhus-besitteren og så kunne hun gi det bort. Som stamhus kunne ikke midlene avhendes.

Rosendal har vært eid av ulike slekter og var ikke baroni hele tiden. Den siste slekten som satt på Rosendal, fikk opprette sitt stamhus i 1749 (Norske stiftelser I, s. 408), og senere fikk det på ny status som et baroni. Stamhuset ble oppløst og gjort til fri eiendom ved at ereksjonsakten av 1749 ble opphevet ved stamhusloven av 1927.

Grunnen til at det ble gjort en avtale i 1927 om en slik ordning, var at den siste innehaveren ikke hadde noen livsarvinger. Den neste i arverekken til stamhuset var en etterkommer i Danmark som hørte til en annen gren av livsarvinger etter stamfaren. (Finn Tennfjord, Baroniet Rosendal, 1944) Han var en femmenning av den siste norske stamhusinnehaveren. Arven skulle i henhold til lensbrevet ikke gå til innehaverens arvin-ger, men til stamfarens arvinger. Det er ikke

27

utenkelig at ordningen ble avtalt i forståelse med den danske arvingen. For å få glede av en slik arv, måtte man ha interesse av å bebo og drive godset; selge det kunne man ikke.

I stiftelsesdokumentet skriver stifteren at Gud hadde innskutt i hans hjerte at om hans avkom dør ut, så skulle stamhusets midler tilfalle Universitetet i København og en del av midlene skulle brukes til studenterhjem. I det økonomiske oppgjøret med Danmark etter adskillelsen i 1814 ble det bestemt at midlene i stedet skal tilfalle Universitetet i Christiania (Oslo).

Den siste norske stamhusbesitteren fremskyndet gaven til Universitetet i Oslo. En del av midlene gikk til studentbyen på Sogn i samsvar med det som ble innskutt i arvelate-rens hjerte i en helt annen tid. Stamhusstif-teren døde i 1749, kort tid etter opprettelsen av stamhuset. Det tok med andre ord 200 år før testasjonen ble fullbyrdet. Den viktigste delen av dødsboet etter ham, slottet i Ro-sendal med innbo, bestyres nå indirekte av Universitetet i Oslo gjennom en stiftelse.

JarlsbergStamhusloven av 1927 handlet om to stam-hus, Rosendal og Jarlsberg. Mens Rosendal etter besitterens ønske ble oppløst, fortsatte Jarlsberg å bestå.

Iht det kongelige patentet av 1684 skulle Jarlsberg “...arves uskiftet og udeelt fra den Ældste til den Ældste, først udi Mandslinien,

medens Nogen deraf findes, og siden udi Qvindelinien…” Først når grevens ektefødte

“Descendenter af Mand og Qvindekjøn uddøde ere”, skulle godset hjemfalle til kongen. (Sth.Forh. 1842 nr. 7, side 8)

I 1842 ble det lovfestet at uadelige kunne arve Jarlsberg. Ved samme lov ble statens hjemfallsrett til Jarlsberg avskaffet. Det hele var et skritt mot å oppheve de spesielle reglene. Man kan si at dermed ble grevska-pet et stamhus, for det var ikke noe krav til adelskap for å besitte et stamhus slik som for grevskap.

I 1927 ønsket lovgiver å oppløse Jarlsberg samtidig med Rosendal. Stamhusbesitteren reddet det imidlertid ved å tilby hjemfallsrett til Universitetet i Oslo. Samtidig ble arve-retten innskrenket til bare å omfatte norske, mannlige etterkommere av stamfaren. Uten denne innskrenkningen stod stamhuset i fare for å gå over til en tysk mannslinje. Den tyske linjen ville etter patentet fra 1684 gå foran norske kvinnelinjer. I 1999 ble stamhusloven av 1927 endret slik at norske kvinnelige etter-kommere fikk tilbake arveretten til Jarlsberg.

Formuen i stamhuset Jarlsberg er den eneste i Norge som ikke følger norsk arvelov. Arvegangen følger suksesjonsreglene i ereksjonspatentet av 1684 med endringene som ble vedtatt av Stortinget i 1842, 1927 og 1999. Stamhuset er registrert i Enhetsre-gisteret som Annen juridisk person. Det har også tilknyttet en fideikommisskapital.

EkebergStamhuset Ekeberg ble opprettet i 1781 av kjøpmann Røhrt i Christiania (Oslo) ved et testament som ble opprettet kort tid før han døde. (Norske stiftelser I, s. 738) Besittelsen av stamhuset skulle arves av hans søstres to sønner og deres etterkommere i en nøye regulert orden.

I 1927 ble det diskutert om man skulle gjøre noe med dette stamhuset også, men en god del av eiendommene var allerede tillatt solgt og salgssummen båndlagt i et fideikommiss, så dette hadde liten praktisk betydning. Den siste resten av eiendommen på Ekeberg i Oslo ble solgt til Oslo kommune i 1932 og salgssummen ble lagt til det bånd-lagte bankinnskuddet iht. stamhusloven av 1888. Selv om boet ikke lenger omfattet fast eiendom, valgte man å beholde betegnelsen stamhus. Etter tradisjonell språkbruk kunne man sagt at stamhuset ble omdannet til et fideikommiss.

I 2005 tok stamhusbesitteren initiativ til å skifte boet ved å be om at stamhuset ble oppløst. Stamhusets midler ble stilt til fri rå-dighet på den siste besitterens hånd ved en særskilt lov i 2005. Testamentsbestemmel-sene ble med andre ord opphevet av Stortin-get. Endringer i testamentsbestemmelser om arvingens disposisjonsrett over arven er ellers noe som ligger under Stiftelsestil-synet. Arven etter Christiania-kjøpmannen hadde da stått uskiftet i 224 år.

28

Stridstema er i kva grad ame-rikanske dommarar er politis-ke. Trump har rett i at juridisk aktivisme av ulike slag grip inn i politikken. Samstundes har Roberts rett i at amerikanske domstolar er og må vera politisk uavhengige. Korleis kan dei beg-ge har rett? Svaret har relevans for Noreg òg.

Demokrati og domstolarUSA har eit rettssystem som opnar for politisk utnemning av dommarar i langt større grad enn det vi finn i andre demokrati. Dette gjeld på delstatsnivå, der ein i fleire statar held dommarval slik ein òg vel andre myndigheitspersonar. Men det gjeld òg på fø-deralt nivå, der sitjande president utnemner dommarar.

Systemet med politisk valte dommarar må forståast i samband med juryen si rolle i amerikansk rett. I USA vert juryen brukt i sivile saker ved sida av straffesaker. Juryen har til og med høve til å nullifisera lov, som vil seia at den kan avgjera at ei lov passar så dårleg i eit tilfelle den vert sett ut av spel.

Politisk utnemning av dommarar og juryen gjev amerikansk rett ein demokra-tisk legitimitet. Dette gjer at domstolane i USA kan ha, og har hatt, ein synleg plass i samfunnsstyringa. Det er ein viktig del av bakgrunnen for den gjensidige irettesettinga til president Trump og justitiarius Roberts. Men årsaka er langt meir samansett, og gjer seg gjeldande i alle demokratiske land. Difor er striden mellom politikk og juss slett ikkje unik for USA.

Politikk og jussGlobalt har det i fleire tiår vore ein økono-misk vekst, og ein kraftig auke i politiske, si-vile, økonomiske og kulturelle rettar. I tillegg har moral i stor grad vike plass for juss som samfunnsregulerande faktor. På dette feltet er til dømes Kina ikkje ulik USA eller Noreg, trass i mange andre ulikskapar.

Betre økonomi, fleire rettar, og færre moralske bindingar har ført til meir handlan-de individ som oftare held seg til og brukar juss. Det har igjen ført til eit større behov for samfunnsstyring av både forvaltning og domstolar. Dette er bakgrunnen for auken i offentleg administrasjon. Det er òg bakgrun-nen for dei store auken i talet på juristar og lover genreelt, ved sida av auken i talet på dommar og saker for domstolane spesielt.

Samstundes har det ikkje vore ein vekst i talet på folke-valte og dei arbeidstimar dei har til disposisjon kvart døgn. Folkevalte har av den grunn fått ein stadig større stab rundt seg. Men det er grenser for i kor stor grad det kan avhjelpa proble-met utan å sjølv å bidra til det gjennom å flytta avgjerdsmynde frå folkevalte til ulike former for teknokratar.

Det gapet som har oppstått mellom beho-vet for samfunnsregulering og dei folkevalte sitt høve til å driva den, har ein bygd bru over gjennom å klarare definera dei folkeval-te sine oppgåver som å laga rammer, og forvaltning og domstolar si oppgåve å handla innanfor desse rammene. Problemet er at djevelen ligg i detaljane.

Uoversiktleg jussLat oss bruka norsk rett som døme. Sist eg talde, var det i norsk rett 52 lover og 677 forskrifter der sambuarskap vart rettsleg regulert. Definisjonane av sambuarskap varierer, og kan hovudsakleg plasserast i tre kategoriar. I nokre tilfelle vil utfallet av ei sak vera avhengig av kva definisjon ein la til grunn. Dette er eit enkelt døme på at den store mengda rettsleg materiale har gjort retten uoversiktleg og prega av valmogleg-heiter.

Dersom vi framleis held oss til norsk rett, er det i tillegg slik at mange rettsområde vert påverka av EØS-retten og Dei europeis-ke menneskerettane. Desse rettskjeldene vert difor samordna med norsk rett. Men det er slett ikkje alltid slik at ein på førehand klarar å sjå framtidige konfliktar. Difor aukar dette rett sitt preg av å vera uoversiktleg og preg av valmoglegheiter.

Samla sett gjer dette det vanskelegare å politisk styra. Årsaka er at det ein trudde var eit godt rammeverk ved faktisk bruk viser seg å ikkje alltid fungera etter intensjonen. Når rammeverk kolliderer, må ein i den konkrete saka velja kva som skal ha forrang. Dette fører igjen til at dommarar og domsto-lar kan koma til å undergrava eitt ramme-verk for å oppretthalda eit anna.

Dette gjeld like mykje i USA som i Noreg, og i dei fleste andre land. Bakgrunnen for munnhoggeriet mellom president Trump og justitiarius Robert er lagnaden til nokre av Trump sine immigrasjonsdekret. Dei har vorte prøvd og til dels sett til sides i føderale

domstolar. Men årsaka treng altså ikkje vera at ein har dommarar som synest immigra-sjonsdekreta var feil. I staden kan det vera at ein har kome til at immigrasjonsdekreta kolliderer med andre rettskjelder.

Problemet er at så lenge det rettslege materialet opnar for fleire løysingar, og rettslege avgjerder i einskildsaker kan un-dergrava det politisk avgjorte rammeverket, vil det oppstå ein mistanke om at dommarar tek politiske avgjerder. Dette er naturleg i USA, der dommarar ofte er politisk utnem-nt. Men det er skuldingar som ein i dag finn i mange demokrati, inkludert Noreg, som ikkje har politisk oppnemnte dommarar.

Illevarslande retorikkI Noreg har diskusjonen i liten grad vore knytt til einskilddommarar, men meir handla om domstolar og grensa mellom politikk og juss. Denne diskusjonen vart særleg intens og synleg i samband med klimasaka som var oppe for Oslo tingrett for eitt år sidan.

Det er eit stykke frå Trump sine åtak på domstolar og dommarstanden i twittermel-dingar, til norske stortingspolitikarar sine utsegn om at ein må ha politisk oppnemning av høgsterettsdommarar om staten vert domfelt i klimasaka. Begge deler er likevel ein del av ein trend som omfattar langt fleire land enn USA og Noreg. I dette biletet høyrer knebliga av domstolane i Russland, Ungarn, Polen og Tyrkia òg heime.

Etter fleire tiår på offensiven, er domsto-lar i den vestlege verda på defensiven. Det kan sjåast på som ein naturleg og fornuftig oppgang av grensa mellom politikk og juss. Problemet er at erfaring så langt viser at ein gjerne ikkje stoppar der. Den krigerske retorikken til Trump er difor illeverslande med tanke på kva som har skjedd andre stadar i verda.

GrunnutfordringaMen kva med Noreg? Ei omfattande sam-funnsregulering, og ei tilknyting til transna-sjonale organ som EU og Europarådet, har vore ønskjeleg. Men det resulterer òg i eit omfattande og gjerne uoversiktleg lovverk som gjev dommarar valmoglegheiter, og dei kan gjennom å avgjera konkrete saker undergrava politiske intensjonar.

Problemstillinga er difor ikkje politikk eller juss, eller folkevalte eller domma-rar, men prinsippa for styring av den typen komplekse og samansette samfunn vi no lever i. Dette er grunnutfordringa som ein må diskutera i både USA og Noreg, som i alle andre land. Den diskusjonen bør vera fristilt betente politiske saker som gjeld immigra-sjon eller klima. Og den bør ikkje førast på pressekonferansar og i twittermeldingar, slik den no vert mellom president Trump og justitiarius Roberts.

K R O N I K K Av Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

Illevarslande retorikkDen amerikanske presidenten Donald Trump har i tweets både før og etter nyttår gått til åtak på høgsterettsjustitiarius i USA John Roberts, og dei to har offentleg irettesett kvarandre.

Jørn Øyrehagen Sunde

29

Ny giv – felles retningslinjer for gjennomføring av sivile sakerEtter mange år med en jevn økning i antall innkomne saker, har det de siste par år vært en utflating og nedgang. Dette gjelder både straffesaker og sivile saker og for tingretter, lagmannsretter og jordskifteretter. Skal vi bekymre oss over det? Færre saker betyr jo færre konflikter og mindre kriminalitet. Eller gjør det ikke det? Går konfliktene til andre konfliktløsere? Venter en tsunami av straffesaker når politireformen har satt seg? Dette er spørsmål uten klare svar.

Ønsker mer fleksibilitetSelv om saksmengden går ned totalt sett, er det saksoppgang i mange domstoler. Da ser vi hvor lite fleksibel virksomheten er. I stedet for at innkomne saker fordeles til domstoler hvor det er ledig kapasitet (saksnedgang), går sakene til den domstolen som «eier» saken ut fra grensene på kartet. Dessuten kan rettsaker vanskelig flyttes fra rettskret-sen som eier saken til en annen. Dommere er utnevnt til en bestemt rettskrets og kan vanskelig flyttes, selv om behovet oppstår i nabodomstolen. Dette betyr at selv om vi totalt sett har nok ressurser til å håndtere saksmengden innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid, oppstår det til dels lange køer fordi sakene og ressursene ofte ikke er på samme sted. Når mange små domstoler i tillegg ikke har nok å gjøre, er det åpenbart at vi må ha betydelig mer fleksibili-tet i rettssystemet. Det er et tema Domstol-kommisjonen ser på og en stor utfordring!

Dommerne må endre kulturenDe nye retningslinjene for behandling av sivile saker er et godt eksempel på samar-beid for å bli bedre og mer effektiv. Her tok Dommerforeningen initiativ til samarbeid med advokatene og DA under utmerket le-delse av høyesterettsdommer Espen Bergh. Kjørereglene vil øke forutberegneligheten for aktørene ved at de følges av alle dom-mere. Hovedpoenget er at samtlige aktører fokuserer mer på forberedelse av saken slik at hovedforhandlingen går raskere og gir bedre grunnlag for avgjørelsen. Alle aktø-rene skal være med på å spisse saken. Hva er man egentlig uenige om? Er det grunnlag for mekling? Hva skal vitne A forklare seg om og er dette nødvendig? Dommeren skal være mer aktiv. Kort sagt mer dommersty-ring – noe visstnok alle ønsker seg. Denne endringen må dommerne lede, men de andre må delta aktivt. Arild Eileraas, forhand-

lingsleder i SAS med over 30 saker i begge instanser de de siste fem årene, har uttalt: «I første omgang bør planmøtene brukes mer til å tilskjære saken, bli enige om tvistetema og en tydelige prosess. Videre at det brukes mer tid på mekling på et tidligere tidspunkt, for å finne enigheter.»

Retningslinjer også i straffesakerDommerforeningens initiativ til retnings-linjer videreføres nå for straffesaker. Også her trengs det økt fokus på domstolenes arbeidsmåter. Arbeidsgruppen ledes av lagmann Hans Petter Jahre i Borgarting og involverer alle aktører. Resultatene presen-teres ved slutten av året.

Det er svært positivt med stor interesse for felles retningslinjer. Særlig nye dommere etterspør hva som – ut fra årelang erfa-ring og raffinering – er «beste praksis» for behandlingen av en bestemt sakstype eller gjennomføringen av et saksforberedende rettsmøte. Slike standarder for kvalitet er helt normalt i andre virksomheter, også i det offentlige. Hvorfor vi ikke har gjort dette tid-ligere er kanskje et mysterium. Hvordan skal kvaliteten på det vi gjør på virksomhetsnivå heves dersom vi ikke definerer hva kvalitet er? Uansett – vi er i en ny tid med lovende perspektiver.

Skal bedre IKT-sikkerhetenStyret stiller årlig resultatkrav til DAs direk-tør. For 2019 tar disse utgangspunkt i vår felles strategi «Domstolene 2025». Mange av kravene kan bare oppfylles i tett samarbeid med domstolene. Det er derfor viktig at alle i domstolene kjenner til styrets krav for 2019,

disse ligger på intranett.Styret har fulgt opp en ekstern evaluering

av vår IKT-sikkerhet ved å stille krav til tiltak som bedrer sikkerheten i DA og i domstole-ne. Dette kan påvirke kostnadene og tempoet i utviklingen av digitale løsninger og den ordinære systemdrift. Vi må sikre at uved-kommende ikke kan skaffe seg adgang til vår informasjon (for eksempel domsutkast) og at vi ikke kan utsettes for angrep. Mange tiltak vil være tekniske, andre kan dreie seg om rutiner. Deler av jobben vil utføres av DA, men kulturendringen må gjøres i den enkelte domstol. Hvordan vi skal få på plass en god IKT-sikkerhetskultur i en fulldigitalisert domstol vil dere høre mer om dette året.

Digitaliseringen fortsetterI år vil prosjektet «Digitale Domstoler» sitt budsjett være over 50 mill kr. Det skal utvikles effektive digitale løsninger og det skaffes mye utstyr til medarbeidere og i rettsalene. Så langt har gjennomføringen gått utrolig bra. I budsjettet for 2020 har DA prioritert prosjektutvidelse som omfatter alle domstolene og vi håper det blir finansi-ert. I 2019 utvides også prosjektet om opptak (se side 8). Får vi midler i revidert nasjonal-budsjett, inkluderes også Stavanger tingrett. Vi forventer at prosjektet – når løsningen rulles ut til alle – vil ha svært stor innvirkning på lagmannsrettene. Her er det igjen snakk om kulturbygging!

Sammenslåing i ØstfoldTil slutt en hilsen til Østfold hvor tingrettene i Fredrikstad, Moss, Halden og Sarpsborg har inngått en intensjonsavtale om å slå seg sammen. Prosessen har tatt noe tid. Både domstolene og DA har vært inspirert av det som skjer i Vestfold og kanskje også hatt et øye til hva som kan komme fra Domstol-kommisjonen. Jeg ser for meg at DA denne våren sender saken over til departementet, deretter kommer saken på høring og at sam-menslåingen tas inn i budsjettproposisjonen for 2020. Den nye domstolen vil bli en av landets største med 22 dømmende årsverk og 29 andre ansatte. Takk til dere – ansatte og ledere – som har inngått denne fremtids-rettede avtalen og en stor takk til hovedtil-litsvalgt Nina Anderson og Parat for et godt og konstruktivt samarbeid.

DIREKTØRENS SPALTE

DAs direktør Sven Marius Urke

Foto: Catrine D

illner Hagen

30

RETT PÅ Wiggo Storhaug Larssen, leder av Den norske Dommerforening.

AV IWAR ARNSTAD

Wiggo Storhaug Larssen, hvordan trives du i rollen som leder for Den norske Dommer-forening (DnD)?

–Jeg hadde ganske mange år i styret i Dommerforeningen før jeg ble leder i fjor sommer. Jeg visste rimelig godt hva det innebærer. Men det er mange krevende opp-gaver, både i rollen som interesseforening for både dommere og domstolledere og i den delen av arbeidet der vi forsøker å ivareta dommernes arbeids- og lønnsvilkår.

DnD har engasjert seg mot særdomstolsut-valgets forslag og ser nå ut til å få gjennom-slag. Hvorfor er dette viktig?

– Vårt engasjement knyttet seg til flere ledd i forslaget fra særdomstolsutvalget. Vi mener det er viktig å beholde en domstollignende behandling av omsorgsovertakelsessakene i forvaltningen. Behandlingen av sakene i fylkesnemndene har i det alt vesentlige gitt en god og grundig behandling før sakene kommer til domstolene. Å løfte denne forvalt-ningsmessige behandlingen inn i domstolene er i strid med vår måte å behandle forvalt-ningsspørsmål på. Forslaget ville også ført til en betydelig økt belastning av ankeinstansen, med store kostnadsmessige konsekvenser for domstolene. Forslaget om å overføre fylkesnemndslederne samlet til tingrettene uten utlysning og vurdering av kvalifikasjoner var dessuten betenkelig av flere grunner.

–Dommerforeningen er naturligvis fornøyd med at regjeringen nå har skåret gjennom her. Vi er også fornøyd med at spørsmål om spesialisering, etterutdanning og domstolstruktur nå blir vurdert av Dom-stolkommisjonen.

Domstolkommisjonen utarbeider nå en rekke forslag som kan påvirke rammene for dommeres arbeid. Hva er DnDs viktigste krav eller innspill til kommisjonen?

– Vi er særlig opptatt av den formelle styrking av rettsstaten slik at den vil kunne stå stødi-gere i fremtidige regnværsdager. Et sentralt spørsmål er en styrking av domstolenes

finansiering. Det er problematisk i et uavhen-gighetsperspektiv at domstolene har vært un-derfinansiert over lang tid, og at det er så lite forutsigbarhet i fremtidig finansiell situasjon. Andre viktige spørsmål er den vurderingen som kommer ut av mandatpunktene om spe-sialisering, om ankeordningen, og ikke minst spørsmål om fremtidig bruk av dommerfull-mektiger. Prinsippene for lønnsfastsettelse for dommere er overmodent for endring, og dette er naturligvis viktig å få sett på.

– Alle disse spørsmålene henger natur-ligvis sammen, og vi arbeider med et innspill til kommisjonen.

– Dommerforeningen er selvsagt også spent på hva som blir forslaget til fremtidig domstolstruktur, der forslaget kommer allerede i høst. I strukturspørsmålene vil det naturligvis være delte meninger i vår medlemsmasse. Det må dommerforeningen ta på alvor. Vi fikk også gjennomslag for et forslag om å utvide kommisjonen med et nytt medlem fra de små og mellomstore domstolene.

I flere land i Europa, som Polen, Ungarn og Tyrkia er domstolenes uavhengighet satt under press. Hvordan engasjerer seg DnD i dette?

–Vi engasjerer oss på flere plan, dels gjennom vårt arbeid i den internasjonale dommerforeningen, men også gjennom eget arbeid både fra styrets side og fra vårt fagutvalg for menneskerettigheter.

Har vi grunn til å være urolige også i Norge?

–Vi støtter oss i her Norge og de andre nor-diske land på at vi har en robust rettskultur,

og at de andre statsmakter respekterer vår uavhengighet. Det kan vi ikke være sikker på i vil gjelde i all fremtid. Derfor har vi kjempet for en overhaling av garantiene for uavhen-gighet. Det er fra vår side den viktigste delen av mandatet til domstolkommisjonen, og jeg har tillit til at kommisjonen tar denne oppgaven alvorlig. Særlig viktig er det å ta inn over seg at de formelle rammene for rettstaten blant annet i Polen hadde et sterkere fundament enn i Norge. Vi ser også at utnevningssystemet for dommere er ut-fordret i Island, i forbindelse med etablering av den nye landsretten der. De rettslige ram-mene her står nå til prøving i Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD.

Du sitter også i Juristforbundets styre som med Håvard Holm nå har fått en dommer som leder. Innebærer det noen kur-sendring?

– Juristforbundet representerer alle jurister og mastergradsstudenter. Håvard Holm er tidligere leder av dommerforeningen og var vår kandidat til vervet som president i forbundet. Dommerforeningen ønsker en konstruktiv dialog med juristforbundet der vi har felles interesser, og det føler jeg absolutt vi har. Siste landsmøte ga også juristfor-bundet marsjordre for å arbeide for å sikre domstolenes økonomi. Det er klart Holm med sin bakgrunn som dommer i Borgarting lagmannsrett har gode forutsetninger for å følge dette opp

Hva er ellers de viktigste sakene Dommer-foreningen arbeider med nå?– Dommerforeningen er meget misfornøyd med den konkrete lønnsfastsettelsen for dommere de siste årene. Sentralt i denne vurderingen er innholdet av den protokol-len lønnen fastsettes på grunnlag av. Dette holder vi på med nå. Dessuten er vi opptatt av bedre fysisk sikring av domstolene. Det er etter min mening skammelig at ikke de øv-rige statsmakter stiller til rådighet den sam-me fysiske sikring av den tredje statsmakt som den man møter når departementer oppsøkes.

– Skammelig at det ikke er samme sikkerhet i domstoler som i departementene

Foto:Juristkontakt.

Wiggo Storhaug Larssen ble i 2018 ny leder av Den norske Dommerforening.

3131

SORENSKRIVEREN

NYTT OM NAMN

• Fylkesnemndsleiar Knut Ivar Paalsrud er ut-nemnd til tingrettsdommar ved Gjøvik tingrett. Fylkesnemndsleiar Audun Bendos Rydmark er utnemnd til tingrettsdommar ved Senja tingrett. Konstituert jordskifte-dommar Linn Haugseth Kind er konstituert som jordskif-tedommar ved Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifte-rett og Nord-Gudbrandsdal jordskifterett i eit år med moglegheit for forlenging i ytterlegare tre år.

• Advokat Erik Thyness og lagdommar Kine Elisabeth Steinsvik er utnemnde til dom-marar i Noregs Høgsterett.

• Advokat Terje Gerhard Andersen er utnemnd til ting-rettsdommar ved Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett.

• Professor Bjarte Askeland er utnemnd til lagdommar ved Gulating lagmannsrett.

• Sorenskrivar Anders Flock Bachmann er konstituert som lagdommar ved Hålogaland lagmannsrett i eit år med moglegheit for forlenging i inntil eit år.

• Advokat Tarjei Ræder Breivoll er utnemnd til tingrettsdommar ved Salten tingrett og Lofoten tingrett.

• Sorenskrivar Liv Synnøve Taraldsrud, Kongberg og Eiker tingrett, er utnemnd

som leiar i Rikslønnsnemnda.• Seniorrådgjevar Ingrid Olsen

er tilsett som avdelingsleiar ved eining for innovasjon og domstolutvikling i Dom stol-administrasjonen

• Yngve Brox er tilsett som seksjonssjef kommunikasjon, på eining for HR og kommuni-kasjon i Domstoladministra-sjonen.

• Advokat Geir Dalene og senior rådgjevar Linda Thorsted Stenersen er utnemnd til tingrettsdomma-rar ved Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett og Sarpsborg tingrett.

• Lagdommar Guro Vale Kvavik er utnemnd til lagmann ved Agder lagmannsrett.

• Konstituert tingrettsdom-mar Bjørn Erik Serkland er utnemnd til tingrettsdommar ved Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett.

• Tingrettsdommar Tor Christian Carlsen er konsti-tuert som sorenskrivar ved Stavanger tingrett i to år.

• Jordskiftedommar Guro Bryggen er konstituert som jordskifterettsleiar ved Øst-fold jordskifterett i to år med moglegheit for forlenging i ytterligare to år.

• Pensjonert lagdommar Anne-Kristine Hagli er kon-stituert som ekstra ordinær lagdommar ved Agder lagmannsrett.

Regnskap- og lønnsarbeidet samles i DADomstoladministrasjonens (DA) styre har vedtatt å etabIere en landsdekkende funksjon for å lønn og regnskap for dom-stolene. Senteret vil være tilknyttet DA og bli plassert i Trondheim. AV IWAR ARNSTAD

Arbeidet med å etablere funksjonen skal starte så snart som mulig i en stegvis prosess.

– DA har i mars nedsatt et innførings-prosjekt som skal forberede etableringen

av den nye regnskap- og lønnsenheten og overføre oppgavene fra domstolene til en-heten. Overføring av oppgavene planlegges fra «tidlig» 2020, og ferdig i løpet av 2021, sier Gunnar Kvitsand i DA.

I februar, før styrets behandling, ble det gjennomført forhandlinger med arbeidsta-kerorganisasjonene.

– Samtidlig er det etablert et omstil-lingsprosjekt som skal avklare aktuelle omstillingsløsninger. Det er inngått omstil-lingsavtale mellom de hovedtillitsvalgte for domstolene og DA. Avtalen beskriver ram-

mene for det videre arbeidet, og at proses-sen skjer i tråd med statens avtaleverk for omstillingsprosesser. Prosjektet vil i dialog med domstolledere og medarbeider vurdere behov og muligheter i denne sammenheng.

– Prosjektene vil fortløpende publisere informasjon om planer og innhold når dette er fastsatt, sier Kvitsand.

Mer informasjon, dokument, spørsmål og svar om forandringer er tilgjengelig på domstolenes intranett.

Avsender: NNGate10000 Poststed

Adressefelt NB! rammen skal ikke være med på trykk, kun for å illustrere hvor adresseområde kommer.

10 mm

10 m

m

Avsender:DomstoladministrasjonenPostboks 5678 Torgarden7485 Trondheim

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg og holde hodet klart når alt slår klikk, hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg, men også våkent lytte til kritikk, Hvis du kan ventetidens byrder bære, og møte løgn, med sannhet som ditt svar og møte hat – du ikke selv vil nære, men tie med hvor klok og god du var.

RUDYARD KIPLINGOversatt av André Bjerke

Documents

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2019 · 2019. Ordet «skal» benyttes hele 39 ganger. ... stolene i Sør-Rogaland. Konferansene ble gjennomført med støtte fra DA og Barne-