”You  are  not  a  gadget”      A#enposten  22.april  2013  

Hensikt  med  forelesning  

•  Presentere  to  globaliserings-­‐  og  teknologiop<mis<ske  bidrag  som  presenterer  svar  på  spørsmålet  om  hva  slags  ny  produksjonsmåte  som  er  i  emning  – Hva  er  sentrale  trekk  ved  denne  nye  økonomien?  – Hva  er  eksempler  på  at  en  slik  økonomi  er  i  ferd  med  å  etableres?  

– Hvilke  moEores<llinger  kan  en  reise  mot  disse  bidragene?  

•  Hva  innebærer  det  å  gjøre  poli<ske  og  e<ske  analyser  på  området  IT  og  samfunn?  

Hvorfor  Friedman  og  TapscoK/Williams?  

•  Behandler  sentrale  sider  ved  hvordan  informasjonssamfunnet  kan  legge  grunnlaget  for  en  ”ny  verdensøkonomi”  

•  Vik<ge  eksempler  på  teknologiop<mis<ske  bidrag    •  Er  sentrale  referanser  i  debaKen  om  det  nye  samfunnet  ved  å  favne  et  stort  publikum.  Friedmans  bok  ble  kåret  <l  ”Business  book  of  the  year  i  2005”  

•  Gir  innblikk  i  en  vik<g  sjanger  representerer  noe  typisk  for  det  offentlige  ordski#et  

•  Innbyr  <l  debaK  og  moEores<llinger,  men……?  

Ordliste  for  den  nye  økonomien  

ü Collabora<on:  Sam-­‐arbeide  ü Co-­‐crea<on:  Sam-­‐skaping  ü Wikinomics:  Produksjonsmåte  basert  på  utstrakt,  globalisert  ”collabora<on”  og  ”co-­‐crea<on”  

ü Crowdsourcing:  En  strategi  for  å  involvere  en  gjeng  talenEulle  mennesker  og  kanalisere  talentet  deres  slik  at  det  inngår  i  en  felles  anstrengelse  for  å  oppnå  noe  

ü Flat  World:  Resultatet  av  en  måte  å  produsere  på  der  en  gjennom  moderne  digitale  medier  involverer  mennesker  og  mobiliserer  talent  uten  at  deKe  begrenses  av  tradisjonelle  ulikhetsskapende  prosesser      

Don  TapscoKs  versjon  av  verdenshistorien  og  hans  visjon  for  fram<den  

hKp://www.ted.com/talks/don_tapscoK_four_principles_for_the_open_world_1.htm  

Wikinomics:  En  helt  ny  økonomi?  •  Den  store  dugnaden  –  massesamarbeidet  gjør  at  vi  går  inn  i  en  æra  der  folk  deltar  i  økonomien  i  en  annen  grad  og  på  en  annen  måte  enn  før  

•  Folk  har  makt  og  muligheter  <l  å  knyKe  seg  opp  <l  løse  neKverk  på  en  reell  og  permanent  basis  

•  Den  økende  <lgjengeligheten  <l  informasjonsteknologi  utgjør  et  redskap  for  samarbeid,  konkurranse  og  verdiskaping  –  Et  ok  sammendrag  av  boka  finner  dere  her:  hKp://cgis.hbg.psu.edu/ar<cles/Wikinomics_Summary.pdf  

22.04.13   6  

Prinsipper  for  Wikinomien  

•  Den  er  åpen,  porøs  og  gjennomsik<g  •  Den  er  horisontal  og  basert  på  likeverdige  partnerskap  mellom  deltakere  

•  Radikal  og  generøs  deling  av  ressurser  som  skaper  vinn-­‐vinn-­‐situasjoner  

•  Global  handling  som  jevner  ut  forskjeller  mellom  personer,  land  og  regioner  (Jfr.  ”the  digital  divide”)  

22.04.13   7  

Wikinomien  -­‐  eksempler  

•  Wikipedia  •  Linux  •  MySpace  •  Flickr  •  You  Tube    

•  Second  Life  •  InnoCen<ve  •  Human  Genome  Project  •  BIOS  •  Best  Buy  

Det  disse  virksomhetene  har  felles  er  at  de  har  vært  vellykkede  og  ekspansive  og  er  basert  på  varianter  av  ”open  source”,  crowdsourcing,  globalt  InterneKbasert  samarbeid  osv,  altså  de  trekk  TapascoK  og  Williams  forbinder  med  Wikinomien  

Velsignelse  eller  forbannelse?  •  Massesamarbeidet  myndiggjør  folk  og  mobiliserer  ressurser  på  en  måte  som  ikke  har  vært  mulig  innenfor  de  tradisjonelle  sentraliserte  og  byråkra<ske  arbeidsorganisasjonene.  

•  Den  nye  økonomien  vil  også  utløse  motstand,  oppløsningstendenser  og  være  frustrerende  for  alle  som  ikke  henger  med  i  disse  hvileløse  endrings-­‐prosessene.  

•  Den  åpne  ’Wikinomien’  preget  av  gjensidig  avhengighet  vil  også  være  sårbar  for  terrorisme  og  kriminelle  neKverk.  

•  Den  utgjør  en  trussel  mot  tradisjonelle  organisasjoners  konvensjonelle  måter  å  høste  profiK  og  etablere  kontroll  over  markeder  på.    

22.04.13   9  

Deltakelsens  <dsalder  •  Billig  samarbeidsvennlig  infrastruktur  gjør  det  mulig  for  folk  

i  stor  skala  å  samskape  produkter,  få  <lgang  <l  markeder  og  lage  noe  kunder  eKerspør  

•  Økonomien  snus  opp  ned:  Det  som  <dligere  var  bas<oner  for  profesjonelle  er  nå  bliK  en  fellesarena  (et  torg)  der  amatører  og  profesjonelle  kommuniserer  via  for  eksempel  ”the  blogosphere”  –  et  selvorganisert  neKverk  

•  Alt  en  trenger  er  en  PC,  en  neKverksforbindelse,  ini<a<v  og  krea<vitet  

•  ”All  makt  vokser  ut  av  geværmunningene”,  sa  Mao.  Det  9lhører  den  forrige  generasjon.  Nå  er  vi  inne  i  den  mest  demokra9ske  av  alle  medierevolusjoner.  Vi  er  alle  journalister  nå.  Vi  er  alle  fotografer  nå.  Vi  er  alle  kommentatorer  nå.  Vi  kan  alle  mobiliseres  nå.”  Gudmund  Hernes  i  Morgenbladet  10.-­‐16.  februar  2012)  

22.04.13   10  

Boston  maraton  Sosiale  medier  vs.  Tradisjonelle  medier  

•  Hva  skjer  når  to  typer  medier  dekker  samme  hendelse,  den  ene  ”Wikinomisk”,  den  andre  tradisjonell?  – De  sosiale  mediers  styrke  

•  Allestedsnærværende  •  Spredningshas<gheten  •  Lesermobilisering  

– De  tradisjonelle  mediers  styrke  •  Troverdighet  og  kildekri<kk  •  Kringkas<ng  •  Historiefortelling    Kilde:  A#enposten  20/4-­‐13  

Wikipedianere  

•  Den  engelske  versjonen  av  Wikipedia  har  i  dag  4,2  millioner  ar<kler,  den  norske  rundt  375.000.  

•  Norges  mest  ak<ve  Wikipedia-­‐skribent  heter  Claes  Tande,  født  i  1955  

•  Han  er  katolsk  prest  og  har  foruten  presteutdannelse  studert  filosofi,  kirkereK,  engelsk,  pedagogikk  og  historie  

•  Han  har  fra  oktober  2004  og  fram  <l  i  dag  redigert  over  187.000  ar<kler  og  selv  skrevet  over  13.000  ar<kler    

Kilde:  hKp://stats.wikimedia.org/DA/TablesWikipediaNO.htm#wikipedians  

•  Om  seg  selv  sier  han:  Jeg  liker  å  seCe  meg  inn  i  nye  emner,  også  9ng  jeg  i  utgangspunktet  ikke  har  studert  så  inngående.  

Kilde:  hKp://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Ctande#Arbeid_p.C3.A5_wikipedia  

Hva  slags  økonomi  er  deKe?  •  UEordrer  ikke  konkurranseprinsipper  privateiendom  og  liberalisme  (og  er  sånn  seK  pro-­‐kapitalis<sk)  

•  Basert  på  utstrakt  samarbeid,  selvbestemmelse  og  egenmo<vasjon  (anarkisme?)  

•  Tar  avstand  fra  kollek<vis<sk  tenkning  –  ”collec9vism  involves  coercion  and  centralized  control….communism  s9fled  individualism,  mass  collabora9on  is  based  on  individuals…”  (TapscoK  &Williams  2006:  s.17)  

•  Brodd  mot  hierarkisk  organisering  og  ver<kale  strukturer  (både  i  privatkapitalis<ske  og  statsregulerte  utgaver)    

•  UEordrer  skillet  mellom  kollek<ve/offentlige  og  kommersielle,  markedsbaserte  produksjonsmåter.  

Wikinomics  som  businessmanifest  

•  Manifest:  En  tekst  som  er  preget  av  sterke  forsøk  på  å  overbevise  leseren  om  at  det  kommer  <l  å  skje  et  grunnleggende  paradigmeski#e  eller  at  vi  står  overfor  en  revolusjonerende  ny  måte  å  tenke  på  som  vil  påvirke  folks  dagligliv  

•  The  next  twenty  years  of  globaliza9on  will  help  sustain  world  economic  growth,  raise    world  living  standards,  and  substan9ally  deepen  global  interdependence.  At  the  same  9me,  it  will  profoundly  shake  up  the  status  quo  almost  everywhere  –  genera9ng  enormous  economic,  cultural  and  poli9cal  convulsions.  (TapscoC  og  Williams  2006,  s.28)  

MoEores<llinger  

•  Samarbeid  eller  dø  –  en  form  for  determinisme?  •  Naiv  op<misme  på  Wikinomiens  vegne?  •  Undervurderer  de  konvensjonelle  organisasjonenes  motkre#er  

•  Kunnskapssamfunnet  –  en  verden  der  personlige  læringsrelasjoner  og  eksamensbevis  blir  verdiløst?  

•  UEordres  eller  gjenskapes  en  kapitalis<sk  pengeøkonomi?  

•  Uklare  om  hva  som  er  det  sentrale  mo<v  eeller  drivkra#en  bak  deKe  globale  samarbeidet  

 22.04.13   15  

Er  det  slik  folk  vil  leve  og  arbeide  i  fram<da?  •  Antar  at  alle  brukere  som  bidrar  med  noe  er  like  krea<ve  

og  at  disse  bidragene  uKrykker  samme  grunnleggende  ønske  eller  mo<v  

•  ”Users”  som  enhetlig  begrep  dekker  over  det  vik<ge  skillet  mellom  ak<v  og  passiv  involvering,  mellom  de  som  produserer  og  de  som  konsumerer  bruker-­‐generert  innhold.  

•  Et  annet  vik<g  skille  som  dekkes  over  er  det  mellom  kommersielt  mo<vert  produksjon  og  ”non-­‐profit”  virksomhet  orientert  mot  å  ivareta  fellesskapsinteresser  

•  TapscoK  og  Williams  problema<serer  ikke  skillet  mellom  den  private  og  den  offentlige  sfære  og  forholder  seg  derfor  ikke  <l  eventuelle  konflikter  mellom  ”collabora<on/par<cipa<on”  på  den  ene  side  og  ”shareholders  value/company  profits”  på  den  andre.    

Kilde:  Van  Dijck  og  Nieborg,  New  Media  Society  2009  11:  855      

Aha-­‐opplevelse  Nilekani  (forfaCerens  indiske  venn)  said  to  me:  ”Tom,  the  playing  field  is  being  leveled.  He  meant  that  countries  like  India  are  now  able  to  compete  for  global  knowledge  work  as  never  before  –  and  that  America  had  beCer  get  ready  for  this.  What  he  is  saying,  I  thought  to  myself,  is  that  the  playing  field  is  being  flaCened…..  FlaCened?  FlaCened?  (……)  My  God,  he’s  telling  med  the  world  is  flat.  (Friedman  2006:  7)  

Ti  kre#er  som  gjorde  verden  flatere  1.  Berlinmurens  fall  i  1989  2.  Da  InterneK  ble  allment  utbredt  og  <lgjengelig  i  1995  3.  Utvikling  av  ”Work  Flow  So#ware”  4.  Utvikling  av  muligheter  for  å  laste  ned  informasjon  og  

knyKe  den  opp  i  neKverk  5.  Outsourcing  6.  ”Offshoring”  –  flyung  av  produksjon  <l  andre  land  7.  Utvikling  av  supereffek<ve  <lbudskjeder  (Wal-­‐mart)  8.  ”Insourcing”  –  å  leie  inn  tjenester  internt  i  bedri#en  9.  In-­‐forming  –  det  har  bliK  drama<sk  mye  leKere  å  få  tak  i  

informasjon  via  søkemotorer  på  neKet  10.  The  ”steroids”  –  eksempelvis  ”Voice  over  internet  

Protocol  (VoIP)  formidlet  via  bredbånd  

22.04.13   18  

Den  flate  verden  

22.04.13   19  

Vi  har  taK  steget  inn  i  ”Globaliza<on  3.0  Tre  prosesser  som  innebærer  konvergens:  1.  Det  er  bygget  en  teknisk  infrastruktur  som  gjør  det  mulig  å  

uEøre  en  rekke  oppgaver  og  ivareta  en  mange  ulike  funksjoner  fra  samme  maskin  –  din  egen  PC  –  ”More  people  in  more  places  now  have  the  power  to  access  the  flat-­‐world  plaEorm  –  to  connect,  compete,  collaborate,  and  unfortunately,  destroy  –  than  ever  before  (Friedman,  2005,  s.205)  

2.  Horisontalisering  –  integrering  og  samarbeid  på  tvers  som  ikke  bare  gjelder  IT,  men  organisasjoners  arkitektur,  deres  markedsføring,  deres  produksjonsprosesser  og  logis<kk  

3.  Utvikling  av  nye  samspill  mellom  den  neste  generasjonen  av  innovatører  som  vil  rekruKeres  fra  alle  verdenshjørner  

Den  tredobbelte  konvergens  er  saC  sammen  av  nye  spillere  på  en  ny  arena  som  utvikler  nye  prosesser  og  vaner  for  å  u`øre  et  horisontalt  samarbeid  

 

Prologue  

A  Flat  World,  A  Level  Playing  Field,  a  Small  World  A7er  All,  or  None  of  the  Above?  

 Review  of  Thomas  L  Friedman,  The  World  is  Flat.  Edward  E.  Leamer  

April  16,  2006    When  the  Journal  of  Economic  Literature  asked  me  to  write  a  review  of  The  World  is  Flat,  by  Thomas  Friedman,  I  responded  with  enthusiasm,  knowing  it  wouldn’t  take  much  effort  on  my  part.  As  soon  as  I  received  a  copy  of  the  book,  I  shipped  it  overnight  by  UPS  to  India  to  have  the  work  done.  I  was  promised  a  one-­‐day  turn-­‐around  for  a  fee  of  $100.  Here  is  what  I  received  by  e-­‐mail  the  next  day:  “This  book  is  truly  marvellous.  It  will  surely  change  the  course  of  human  history.”  That  struck  me  as  possibly  accurate  but  a  bit  too  short  and  too  generic  to  make  the  JEL  happy,  and  I  decided,  with  great  disappointment,  to  do  the  work  myself.    Kilde:  hKp://www.uclaforecast.com/reviews/Leamer_FlatWorld_060221.pdf  

Hva  i  all  verden  mener  Friedman  med  ”en  flatere  verden”?  

•  En  må  velge  sine  metaforer  med  omhu,  å  hevde  at  verden  er  i  ferd  med  å  bli  flat  er  vanskelig  å  forstå  

•  På  grunn  av  at  informasjonskostnader  og  <den  det  tar  å  overføre  informasjon  er  det  vanlig  å  hevde  at  verden  har  bliK  mindre  

•  I  samfunnsøkonomi  dokumenterer  en  at  avstander  fortsaK  betyr  mye  og  at  verden  bare  i  en  begrenset  forstand  har  bliK  liten.  

•  Kanskje  mener  han  (Friedman)  bare  at  verden  er  i  ferd  med  å  bli  endret.  Men  ”The  world  is  different”  er  en  <Kel  som  selger  dårligere  enn  ”The  World  is  flat”  

•  Kilde:  Leamer,  2006  

Edward  Leamers  svar  på  hva  som  er  revolusjonerende  prosesser  i  verdensøkonomien  

•  Flere  ufaglærte  arbeidere  som  et  resultat  av  den  økonomiske  liberalisering  i  Kina,  India,  Russland  og  Sør-­‐Amerika  

•  Ny  teknologi  omdanner  kunnskapsarbeidet  på  en  grunnleggende  måte  Den  nye  kommunikasjonsteknologien  gjør  at  flere  hele  dagen  er  online  og  at  skillet  mellom  arbeid  og  fri<d  utviskes.    

•  Den  samme  teknologien  og  billige  telekommunikasjon  har  utvidet  området  for  <lbydere  av  masseproduserte  varer  og  intensivert  konkurransen  i  den  delen  av  arbeidslivet  som  er  preget  av  standardprodukter  og  ru<nearbeid.  

Kilde:  Leamer  2006,  s.11    

Er  en  datamaskin  en  gaffeltruck  eller  en  mikrofon?  

En  datamaskin  er  både  en  gaffeltruck  og  en  mikrofon.  Mc  DonaldsansaKe  må  ikke  lenger  være  i  stand  <l  å  lese  eller  regne  –  de  kan  bare  forholde  seg  <l  bildet  av  en  Hamburger  på  kassaapparatet.  Det  er  ”gaffeltrucken”.  I  mange  andre  arbeidsoperasjoner  betyr  det  enormt  hvem  som  opererer  datamaskinen.  Programmering  er  et  eksempel.  En  stor  majoritet  av  verdens  befolkning  er  ute  av  stand  <l  å  utvikle  kommersielt  levedyk<ge  dataprogrammer.  Det  er  ”mikrofonen”.  Den  forsterker  dine  naturlige  talenter  og  gir  deg  adgang  <l  interessante,  krea<ve  og  godt  betalte  jobber.  Globalisering  innebærer  primært  et  press  på  gaffeltruckjobbene,  mens  mikrofonjobbene  i  større  grad  er  forankret  i  en  bestemt  sosiokulturell  sammenheng  og  et  neKverk  av  personlig  forbindelser    og  <llitsrelasjoner.    

Kilde:  Leamer  2006,  s.50-­‐51  

Teknologiop<misme  og  teknologikri<kk  Noen  eksempler  på  faglige  bidrag  

•  Dertouzos  (1997)  :  ”What  will  be.  How  the  new  World  of  Informa<on  Will  Change  our  Lives.”  

•  Friedman  (2005):  ”The  world  is  flat”  

•  TapscoK  og  Williams  (2007):  (”Wikinomics”)  

•  Leadbeater  (2007):  Welcome  to  We-­‐think  

•  AuleKa  (2010):  ”Googled.  The  End  of  the  World  as  We  Know  It”  

•  Hassan  (2008):  The  informa<on  society  

•  Halavais  (2009):  Search  engine  society  

•  Lanier  (2011):  ”You  are  not  a  gadget”  

•  Pariser  (2011):  ”The  filter  Bubble”  

•  Carr  (2010):  The  Shallows  •  Turkle  (2011)  Alone  

Together:  Why  We  Expect  More  from  Technology  and  Less  from  Each  Other  

22.04.13   24  

E>sk  analyse   Poli>sk  analyse  

Hovedbegrep   Verdivalg  og  -­‐avveininger  Dilemmaer  

Interesser  og  makt  Konflikter  og  motstand  

Analysenivå   Individuelle  personer  i  en  posisjon  der  det  kreves/forventes  reflekterte  

Kollek<ve  interessenter,  organiserte  og  uorganiserte  aktører  som  berøres    

Hensikt   Samfunnsmessig  bevisstgjøring  og  ansvarliggjøring  

Mobilisering,  bevisstgjøring  og  deltakelse  i  beslutningstaking  

Former  for  ins<tusjonalisering  

Etablering  av  yrkeskodeks  og  ”kjøreregler”/e<ske  retningslinjer  

Organisasjonsdannelse  Lover  og  avtaleverk  

Sosiale  prosesser   Overvåke  handlingsvalg  Håndtering,  sanksjonering  og  modifisering  i  henhold  <l  prosedyrekrav.  

Forhandlinger,  reorganisering  og  omfordeling  av  makt  

Endring  og  nydannelse   Innlemme  nye  områder  og  praksiser  som  er  e<sk  ”uregulert”  eller  i  ”gråsoner”  

Mobilisere  ikke-­‐representerte  interesser  Myndiggjøre  (empowerment)  

 E<kk    

 Poli<kk    

Har  en  tendens  <l  å  gå  sammen  om  en  betoner  at  det  handler  om  vanskelige  og  konsekvensrike  valg  som  berører  og  mobiliserer  både  enkel<ndivider  og  kollek<ve  aktører  på  ulike  nivå  

Har  en  tendens  <l  å  skilles  fra  hverandre  om  en  betoner  at  poli<kk  dreier  seg  om  maktkamp  og  tautrekking  mellom  interesser,  mens  e<ske  valg  er  moralske  valg  som  primært  berører  den  enkelt  og  dennes  forpliktelse  i  knyKet  <l  verdier  som  avveies  

Hint  om  poli<sk  analyse  •  Hvem  er  de  sentrale  aktørene,  både  de  aktuelle  og  de  “skjulte”/

ikke-­‐mobiliserte?  •  Hva  står  på  spill?  Hvordan  er  det  det  kjempes  om  definert?  •  Hvilke  kunnskapsressurser  disponerer  interessentene?  •  Hvilke  maktressurser  disponerer  de?  •  På  hvilke  arenaer  synliggjøres  motsetninger?  •  Skjer  det  vik<ge  endringer  i  makt-­‐  og  kunnskapsforhold  over  <d?  •  Er  konfliktene  aksentuert  og  tydelige  eller  nedtonet?  •  Finnes  det  skjulte  dagsordener  som  dekker  over  hva  det  strides  

om?  •  Hvordan  er  feltet  regulert,  ins<tusjonalisert  og  forsøkt  stabilisert?  •  Hva  kjennetegner  de  dominerende  hersketeknikker?  •  Hva  kjennetegner  motstanden  og  de  strategier  som  benyKes  for  

kri<kk  og  presentasjon  av  alterna<ver?  

Hint  om  e<sk  analyse  •  Hvordan  er  de  sentrale  verdikonflikter  på  området  definert?  •  Råder  det  strid  om  denne  definisjonen?  •  Er  formulering  av  verdikonflikter  grunnet  på  en  avklart  virkelighetsbeskrivelse  

det  råder  enighet  om?  •  Er  det  mange  og  lite  ekspliKe  normer  som  står  mot  hverandre  eller  et  lite  antall  

godt  spesifiserte  verdier?  •  Er  konsekvensene  av  ulike  valg  tydelige,  forutsigbare  og  oversiktelige  eller  

omstridte  og  mye  overlaK  <l  “kvalifisert  gjetning”?  •  Hvordan  er  e<ske  valgsituasjoner  forbundet  med  at  aktører  med  ulike  

interesser  forsvarer  eller  motarbeider  ulike  verdier  (åpen  eller  kamuflert  poli<sering)?  

•  Er  de  e<ske  spørsmålene  gjenstand  for  en  stor  og  ganske  permanent  oppmerksomhet  og  diskusjon  eller  dukker  de  opp  sporadisk  og  avgrenset  <l  spesielle  samfunnsgrupper  (for  eksempel  profesjoner)  

•  Er  e<ske  spørsmål  på  et  bestemt  område  regulert  gjenom  yrkeskodekser  eller  lovgivning?