1
AKTUELT I FORENINGEN Tidsskr Nor Legeforen nr. 14 – 15, 2016; 136 1305 – Det finnes ikke et sterkere virkemiddel enn eksamen1305 Utdanningsansvarlig Torfinn Støve Madssen (23) i Norsk medisinstudentforening håper at nasjonale prøver fører til at fakultetene vil konkurrere om å være best. I 2017 innføres nasjonale prøver. Hvorfor har denne saken vekket så mye engasje- ment? – Det er lite som er så viktig for studentene som prøver og eksamen, og da er det naturlig at vi er veldig opptatt av dette. Eksamen har stor innvirkning på hvordan utdanningen er lagt opp, og det er derfor viktig at den er best mulig. Målet for oss er en best mulig lege- utdanning. Det er ennå ikke klart hvilken form prøven vil få på lengre sikt. Det er en diskusjon vi vil være med på. Dere har blant annet protestert høylytt mot karakterer som kan brukes i ansettelses- prosesser? – Sammenhengen mellom karakterer og hvordan man gjør det som lege er ikke spe- sielt sterk, og én enkelt prøve vil uansett ikke gjøre det så mye enklere å velge ut beste kan- didat for arbeidsgiver. I tillegg vil dette kunne få store konsekvenser for hvordan stu- diet legges opp. Men karakterer er bare én ting. Det store spørsmålet er hvordan nasjo- nale prøver i stort vil påvirke utdanningen. Ja, på hvilken måte vil en slik prøve styre utdanningen? La meg ta et eksempel: Dersom det i tillegg til vanlig eksamen blir en nasjonal eksamen med karakter siste studieår, vil studentene slippe alt de har i hendene og bare fokusere på denne eksamenen. Det finnes ikke et sterkere virkemiddel enn eksamen. Derfor er det så viktig at den harmonerer med studieopplegget og er skånsom mot de ulike studiemodellene. Hva mener Nmf bør være målet med en nasjonal prøve? – Først og fremst bør prøven brukes til å sammenligne de ulike studieinstitusjonene for å heve kvaliteten. Vi håper at fakultetene i Norge vil konkurrere om å være best. Det kan også være en fin mulighet for studentene til å få tilbakemelding på egen kunnskap. Hvilket forhold har du selv til eksamen? – Jeg tror jeg har et normalt, sunt forhold til eksamen. Jeg blir stresset nok til å bli skjerpet, men ikke så stresset at det hindrer meg. Det er en prosess man går igjennom – det var verre i begynnelsen av studiet. Tilbake til karakterer: Kunne det ikke bi- dratt til ryddigere turnusansettelser? – Kanskje, fordi arbeidsgivere da hadde hatt dette å gå etter når de ansetter folk. Men igjen, problemet er at det i beste fall er en moderat sammenheng mellom karakterer og fremtidig legekompetanse. Kandidatene skil- les i dag basert på relevant arbeidserfaring, forskning, verv og lignende. Vårt inntrykk er at karakterer i liten grad etterspørres. Å bli vurdert etter karakterer er noe de fleste yrkesgrupper må finne seg i. Hvorfor ikke legene? – Å konstatere at man har karakterer på andre studier er på sett og vis et ikke-poeng. Dette har vært mye diskutert i hele legever- denen. Karakterer på studiet fremmer ikke samarbeid og kvalitet, noe som er veldig verdsatt i dette yrket. Vil en nasjonal prøve heve kvaliteten på medisinstudiet? – Den kan bli et nyttig verktøy dersom den er basert på nasjonale læringsmål, er reliabel og tester relevant kunnskap. I Sveits fant man gjennom de nasjonale prøvene for eksempel ut at nevrologi hadde for dårlig kvalitet på ett universitet og satte inn tiltak etter det. Hvorfor er nasjonale læringsmål så vik- tig? – Ett av de største problemene ved medi- sinstudiet er pensumoverbelastning. Der- som man ikke har en felles forståelse av hva som er det viktigste, blir det vrient å vite hva de skal vektlegge. Målet er en relevant og effektiv utdanning, der man ikke risikerer at studentene har god kjennskap til sarkoidose hos gravide, men ikke aner hvordan en van- lig lungebetennelse skal behandles. – Varierer kvaliteten mellom fakultetene for mye? – Det vet vi jo ikke. Fra arbeidsgiveres synspunkt er det ikke stor variasjon i kvali- teten. Samtidig er det viktig at de nasjonale prøvene tar høyde for ønsket variasjon og akademisk frihet for lærestedene. Det er for eksempel greit at Oslo er best på innvandrer- helse og at Tromsø er best på distriktmedi- sin. Det er viktig at det er fakultetene som i fellesskap utformer prøven. Helt til slutt: Hva er ditt verste eksamens- minne? – Det må ha vært matteeksamen i andre klasse på videregående. Jeg gikk ned to karakterer fra standpunkt på eksamen. Selve eksamen var en uhyggelig opplevelse. Du mener du har kontroll, og så får du plutselig en annen beskjed. Men det gikk bra likevel? – Ja, jeg kom jo inn på medisin. Så jeg klarte å ta det ganske med ro. Christine Rian Johannessen christine.rian.johannessen@legeforeningen.no Samfunnspolitisk avdeling NEI TIL KARAKTERER: – Vi mener det viktigste med den nasjonale prøven er kvalitetsheving, ikke å differensiere studentene overfor arbeidsgiver, sier Nmfs Torfinn Støve Madssen. Foto: Privat

– Det finnes ikke et sterkere virkemiddel enn eksamen...– Tilbake til karakterer: Kunne det ikke bi-dratt til ryddigere turnusansettelser? – Kanskje, fordi arbeidsgivere da hadde

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: – Det finnes ikke et sterkere virkemiddel enn eksamen...– Tilbake til karakterer: Kunne det ikke bi-dratt til ryddigere turnusansettelser? – Kanskje, fordi arbeidsgivere da hadde

AKTUELT I FORENINGEN

Tidsskr Nor Legeforen nr. 14 – 15, 2016; 136 1305

– Det finnes ikke et sterkere virkemiddel enn eksamen1305

Utdanningsansvarlig Torfinn Støve Madssen (23) i Norsk medisinstudentforening håper at nasjonale prøver fører til at fakultetene vil konkurrere om å være best.

– I 2017 innføres nasjonale prøver. Hvorforhar denne saken vekket så mye engasje-ment?

– Det er lite som er så viktig for studentenesom prøver og eksamen, og da er det naturligat vi er veldig opptatt av dette. Eksamen harstor innvirkning på hvordan utdanningen erlagt opp, og det er derfor viktig at den er bestmulig. Målet for oss er en best mulig lege-utdanning. Det er ennå ikke klart hvilkenform prøven vil få på lengre sikt. Det er endiskusjon vi vil være med på.– Dere har blant annet protestert høylyttmot karakterer som kan brukes i ansettelses-prosesser?

– Sammenhengen mellom karakterer oghvordan man gjør det som lege er ikke spe-sielt sterk, og én enkelt prøve vil uansett ikkegjøre det så mye enklere å velge ut beste kan-didat for arbeidsgiver. I tillegg vil dettekunne få store konsekvenser for hvordan stu-diet legges opp. Men karakterer er bare énting. Det store spørsmålet er hvordan nasjo-nale prøver i stort vil påvirke utdanningen.– Ja, på hvilken måte vil en slik prøve styreutdanningen?

La meg ta et eksempel: Dersom det i tilleggtil vanlig eksamen blir en nasjonal eksamenmed karakter siste studieår, vil studenteneslippe alt de har i hendene og bare fokusere pådenne eksamenen. Det finnes ikke et sterkerevirkemiddel enn eksamen. Derfor er det såviktig at den harmonerer med studieoppleggetog er skånsom mot de ulike studiemodellene.– Hva mener Nmf bør være målet med ennasjonal prøve?

– Først og fremst bør prøven brukes til åsammenligne de ulike studieinstitusjonene

for å heve kvaliteten. Vi håper at fakultetenei Norge vil konkurrere om å være best. Detkan også være en fin mulighet for studentenetil å få tilbakemelding på egen kunnskap.– Hvilket forhold har du selv til eksamen?

– Jeg tror jeg har et normalt, sunt forholdtil eksamen. Jeg blir stresset nok til å bliskjerpet, men ikke så stresset at det hindrermeg. Det er en prosess man går igjennom –det var verre i begynnelsen av studiet.– Tilbake til karakterer: Kunne det ikke bi-dratt til ryddigere turnusansettelser?

– Kanskje, fordi arbeidsgivere da haddehatt dette å gå etter når de ansetter folk. Menigjen, problemet er at det i beste fall er enmoderat sammenheng mellom karakterer ogfremtidig legekompetanse. Kandidatene skil-les i dag basert på relevant arbeidserfaring,forskning, verv og lignende. Vårt inntrykk erat karakterer i liten grad etterspørres.– Å bli vurdert etter karakterer er noe defleste yrkesgrupper må finne seg i. Hvorforikke legene?

– Å konstatere at man har karakterer påandre studier er på sett og vis et ikke-poeng.Dette har vært mye diskutert i hele legever-denen. Karakterer på studiet fremmer ikkesamarbeid og kvalitet, noe som er veldigverdsatt i dette yrket.– Vil en nasjonal prøve heve kvaliteten påmedisinstudiet?

– Den kan bli et nyttig verktøy dersomden er basert på nasjonale læringsmål, erreliabel og tester relevant kunnskap. I Sveitsfant man gjennom de nasjonale prøvene foreksempel ut at nevrologi hadde for dårligkvalitet på ett universitet og satte inn tiltaketter det.

– Hvorfor er nasjonale læringsmål så vik-tig?

– Ett av de største problemene ved medi-sinstudiet er pensumoverbelastning. Der-som man ikke har en felles forståelse av hvasom er det viktigste, blir det vrient å vite hvade skal vektlegge. Målet er en relevant ogeffektiv utdanning, der man ikke risikerer atstudentene har god kjennskap til sarkoidosehos gravide, men ikke aner hvordan en van-lig lungebetennelse skal behandles.

– Varierer kvaliteten mellom fakultetenefor mye?

– Det vet vi jo ikke. Fra arbeidsgiveressynspunkt er det ikke stor variasjon i kvali-teten. Samtidig er det viktig at de nasjonaleprøvene tar høyde for ønsket variasjon ogakademisk frihet for lærestedene. Det er foreksempel greit at Oslo er best på innvandrer-helse og at Tromsø er best på distriktmedi-sin. Det er viktig at det er fakultetene som ifellesskap utformer prøven.– Helt til slutt: Hva er ditt verste eksamens-minne?

– Det må ha vært matteeksamen i andreklasse på videregående. Jeg gikk ned tokarakterer fra standpunkt på eksamen. Selveeksamen var en uhyggelig opplevelse. Dumener du har kontroll, og så får du plutseligen annen beskjed.– Men det gikk bra likevel?

– Ja, jeg kom jo inn på medisin. Så jegklarte å ta det ganske med ro.

Christine Rian Johannessen

[email protected] avdeling

NEI TIL KARAKTERER: – Vi mener det viktigste med den nasjonale prøven er kvalitetsheving, ikke å differensiere studentene overfor arbeidsgiver, sier Nmfs Torfinn Støve Madssen. Foto: Privat