SID

E 1

NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Nr. 4 - desember 2009 - 20. årg.ISSN 1891-5116

Brickerblære og ortotopt blæresubstitutt

Intervju med Yngvild Ytrehus

ESPUN 6.- 9. mai 2009 v/uroterapeut Hilde Arneberg

Nominert til Smartprisen

4 d b

Vi ønsker dere en god jul

Vi ønsker dere en god jul

og et godt nytt år!

og et godt nytt år!

Nr. 4N 4

FSU konferanse: 2010 STAVANGER

KJÆRE LESERE

Redaksjonsgruppe:

Styret i NSF’s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Ansvarlig redaktør:

Kjersti Lund Olsen, Mob: 456 67 999 Marianne Nicolaisen, Mob: 913 65 951

Ansvarlig utgiver:

NSF’s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Henvendelser til bladet:

Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: 456 67 999/72 48 20 52, Jobb: 72 47 01 65, Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com

Medansvarlig redaktør og nettredaktør:

Lisbeth Pedersen, Tlf. mob: 47 65 73 98,Priv: 75 58 57 90, Lisbeth.pedersen@nlsh.no

Annonsesalg og ansvarlig for ”Hva skjer siden”:

Tone Aasen, Tlf. priv: 99 37 36 38, Jobb: 67 96 41 13Tone.aasen@ahus.no, aasen.tone@hotmail.com Abonnement, medlemskap og ansvarlig for

”Oss medlemmer imellom”:

Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: 456 67 999/72 48 20 52Jobb: 72 47 01 65, Kjersti.lund.olsen@stolav.noKjersti1964@hotmail.com

LEDER

Nå er vinteren her og vi går inn i adventstiden igjen. Har det virkelig gått et

år siden sist?? Jeg er snart halvveis i studier og synes ikke jeg gjør noe annet

enn å levere studiekrav for tiden. Har også vært i praksis noen uker og det er

spennende, men krevende. Fordelen med å være student er jo at jeg har lang

juleferie og den skal jeg nyte til fulle. Jeg håper alle dere får mulighet til å ta

langfri i løpet av jule og nyttårshelgen, men vet av erfaring at det kan være

langt mellom teori og praksis ute i helsevesenet.

Høsten bringer med seg noen utfordringer for FSU også. Vi har fordelt oppgavene i styret litt annerledes,

Kjersti Lund Olsen er nå redaktør og dette er hennes andre URO INFO. Tone Aasen går fra å være vara til

kasserer nå ut valgperioden.

Vi vet er at fl ere representanter for styret velger å gå ut ved neste generalforsamling. Dette gir valgkomiteen

en utfordring i forhold til å fi nne nye kandidater til styret. Er dette noe du kunne tenke deg så ikke vær redd

for å ta kontakt. Kanskje du vet om noen gode kandidater vi kan tipses om også. Vi vet det er mange fl inke

mennesker der ute og vil gjerne samarbeid med dem. Å være i FSU styret er spennende og byr på mange

utfordringer, men det er ingen uoverkommmelig arbeidsmengde.

I høst var det stortingsvalg igjen. Dette ble ikke noe godt valg for oss sykepleiere. Likelønn som er NSF`s

viktigste sak vant ikke frem. Å forhandle frem likelønn ble lagt til partene, men det kom ikke noen penger

til likelønnsløftet i statsbudsjettet heller. I tillegg jobbes det hardt for å likestille skift/turnus, men det er

ikke satt av penger til dette for 2010. Vi må være med å holde kampen om likelønn oppe. Dette er viktig

for oss. NSF vil fortsette å kjempe for dette fremover.

Nå er det kun dager siden vi var i Trondheim på konferanse. Dette var utelukkende en positiv opplevelse.

Jeg vil rose arrangørene for en fantastisk jobb med konferansen. Dere vil få fyldig rapport i URO INFO.

Hvis noen kunne tenke seg å overta stafettpinnen for høsten 2010 så kan dere ta kontakt med meg.

Jeg gleder meg allerede til Stavanger i Mai med tilhørende generalforsamling.

Nå skal jeg ta siste innspurt på dette semesteret, men prøve å få tid til litt førjulsaktiviteter med ungene også.

Ha en fi n ventetid

Margrete RongeLeder FSU

Leder FSU Margrete Ronge

INNHOLD

Layout og trykk:

ZignMedia - www.zign.no

Omslagsfoto:

“Stavanger”

Nr. 4 - 2009 - Årgang 20 - Utgivelse nr. 80Opplag 500 eks.

ISSN 1891-5116

Neste nr:

Mars 2010. Frist for manus 1. februrar 2010.

Presiseringer:

1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke

å være sammenfallende med FSU’s syn. Derav har forfatter eget ansvar for

anonymisering.

2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg.

3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen.

4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser.

5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår

web-side.

Redaksjonen 4

Hva skjer? 5

Kartlegging av diaré og vekttap hos pasienter som får anlagt Brickerblære eller ortotopt blæresubstitutt 6

FSU konferanse i Stavanger 2010 9

Nominert til Smartprisen 11

NUF ISLAND 11. juni 2009 12

ESPUN 6.- 9. mai 2009 14

Presentasjon av NOFUS / Intervju med Yngvild Ytrehus 16

Rapport: International Continence Society; Nursing Committee 23

Oss medlemmer imellom 24

Så ler vi litt 25

Faktahjørnet 26

SID

E 4

REDAKSJONEN

VELKOMMEN TIL NYE MEDLEMMER!Det er nå 310 medlemmer i FSU. Elisabeth Asak, Birgit Deinboll og

Svetlana Kozyrevskaia ønskes hjertelig velkommen som nye medlemmer!!Vet du om en FSU-sykepleier som har utmerket seg og som du vil vi skal skrive noen ord om i URO INFO? Send en e-post til Kjersti: kjersti1964@hotmail.com!

Høsten har gått utrolig fort, og nå er det jammen meg ikke lenge

til jul. Det er mye som skjer både på arbeid og fritid, og ofte kan vi

nesten ønske at døgnet kunne hatt fl ere timer. Noen ganger er det

kanskje lurt at å stoppe litt opp og ta innover oss alle de inntrykkene

som vi stadig får.

Mange sykepleiere har en hektisk hverdag, og det kan være tøft når

det stadig stilles større krav til eff ektivitet.

I november møttes mange av medlemmene på FSU kurs i Trondheim.

Nå er alle mann tilbake på jobb igjen med inntrykk og impulser som

vi skal fordøye og ta med oss videre. Det er positivt på mange måter

å komme seg på kurs; både for faglig påfyll og for å få et avbrekk

i hverdagen.

URO INFO denne gangen omhandler blant annet barn.

Barna er en sårbar gruppe, og sykepleiere som jobber med barn,

har en kjempeviktig jobb. Mange av barna har kanskje en sykdom

som må følges opp resten av livet, og den måten de blir møtt på, vil ha mye å si for hvordan de senere

vil oppleve helsevesenet. I dette nummeret av URO INFO, møter vi erfarne og engasjerte sykepleiere

gjennom intervju, artikler eller referat fra kurs og kongresser. Dette er sykepleiere som arbeider på

forskjellige steder, men som har til felles at de brenner for faget og jobben sin. Vi er glade for at de har

delt sine erfaringer med oss i URO INFO!

Hilsen Kjersti og Marianne

Kjersti og Marianne

ER DU ”LITT” FOTOGRAF?Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som

omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt

er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2!Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet.

Bidrag sendes til Kjersti Lund Olsen: kjersti1964@hotmail.com!

HVA SKJER?

FSU KALENDER 2009-2010

Husk å søke stipend!- skjema og betingelser på FSU nettside underwww.sykepleierforbundet.no

FSU Høstkonferanse, Trondheim26.–27. november 2009anita.vanvik@stolav.nowww.sykepleierforbundet.no/konferanser

EAUN(European Ass. Of Urological Nurses)16.-20. april 2010www.eaubarcelona2010.org

UTF konferansen 2010, Malmø5.-7. maimailto:mari.dahlberg@skane.semailto:carina.siller@skane.sewww.utfnordic.com

FSU vårkonferanse, Stavanger27.-28. mai 2010-mer info kommer senere

Nyttige adresser:

DUS Kalender http://www.urologi.dk/menu/DUS.htm

EAU’s kongreskalender Uroweb.org

Linn holder oss oppdatert på kommende kurs og kongresser

SID

E 6

Kartlegging av diaré og vekttap hos pasienter som

får anlagt Brickerblære eller ortotopt blæresubstitutt Ved Lene Strøm og Dagfrid Slåen

INNLEDNING

Vi er to sykepleiere ved avdeling

for urologisk kirurgi ved St. Olavs

Hospital i Trondheim som gjen-

nom fl ere år har erfart at pasienter

som var til cystectomi og fi kk

anlagt Brickerblære eller blære-

substitutt ble plaget av diaré og

vekttap.

For å sette fokus på dette

problemet, ble en studie om diaré

ved urinavledende operasjoner

satt i gang. Studien startet i 2006,

og var et samarbeidsprosjekt

mellom Høgskolen i Sør-

Trøndelag og Kirurgisk klinikk

ved St. Olavs Hospital.

PROSJEKTBESKRIVELSE

Kartlegging av diaré og vekttap hos

pasienter som får anlagt Bricker-

blære og ortotopt blæresubstitutt.

BakgrunnBrickerblære og ortotopt

blæresubstitutt er de mest

anvendte urinavledende

operasjonene i Norge i dag.

Blærekreft er den vanligste årsak

til disse operasjonene.

Andre årsaker er medfødte mis-

dannelser i urinveiene, nevrologiske

sykdommer som for eksempel

MS, blæredysfunksjoner, inter-

stitiell cystitt, samt skader eller

ulykker.

Ved anleggelse av Brickerblære

benyttes 15cm av distale ileum.

Dette tarmsegmentet kobles bort

fra tarmen. Urinlederne kobles til

tarmsegmentet, som lukkes i den

ene enden, og den andre enden

føres ut gjennom bukveggen der det

lages en stomi(1). Til konstruksjon

av ortotopt blæresubstitutt benyttes

40-50cm av distale ileum. Blære-

substituttet plasseres der urinblæren

lå, og urinlederne og urinrøret

sutureres på. Vannlatingen skjer via

urinrøret(2).

Gallesalter suges opp i distale ileum.

Om disse gallesaltene går over i tykk-

tarmen, kan det gi diaré. Derfor er

det av vesentlig betydning hvilken

del av ileum som benyttes.

Mange pasienter som får anlagt

Brickerblære og ortotopt blære-

substitutt, er i den postoperative

periode plaget av diaré og vekttap.

Diaré defi neres som en tilstand med

hyppig forekommende, løse, ofte

vanntynne avføringer (3). Med stort

vekttap menes 5 % vektreduksjon

i løpet av en måned. Omfanget av

diaré og vekttapet varierer. Noen er

plaget et par døgn, andre en uke,

men vi møter også pasienter som

har diaré resten av livet.

Operasjonen er i seg selv en stor

påkjenning. Pasienter som i tillegg

tilbringer mange timer både dag

og natt på toalettet, blir veldig

sliten fysisk og etter hvert også

psykisk. Vår erfaring er at mange

opplever dette svært belastende.

Konsekvensene av problemene ser

vi i form av lengre og mer krevende

rekonvalesens.

For å fi nne ut noe om omfanget

av problemet, ble det foretatt

litteratursøk. Ved søk i Pubmed

med søkeordet ”cystectomi and

nutrition” fi kk vi 28 treff . Av

disse var en italiensk studie med

20 pasienter, Salsi P et al. 1998,

som spesielt nevnte insidensen av

diaré(4). Denne studien omhandlet

cystectomi og ernæring, parenteral

eller enteral ernæring postoperativt.

Det inngikk i konklusjonen at en

måtte ha parenteral ernæring på

grunn av diaré. Et annet søk i

samme database med søkeordene

”cystectomi and diarhea”, ga 20

treff . En av disse omtaler diaré

spesifi kt. Henningsohn L. et al.

2003, inkluderte omtrent 500

pasienter og omhandlet livskvalitet

etter cystectomi hos pasienter med

blærekreft. I tillegg fi kk noen av

pasientene stråleterapi, uten at

studien skiller mellom disse med

tanke på hvem som fi kk diaré.

Studiens konklusjon er at det

var store individuelle forskjeller i

livskvalitet hos cystectomerte. 17

% fi kk diaré, 14 % fi kk avførings-

urge og 14 % ble plaget av

avføringsinkontinens(5).

Vi var usikre på hvor mange av våre

pasienter som ble plaget av diaré

og vekttap, og ville derfor foreta en

kartleggingsstudie.

Hensikt Hensikten med studien var å få

kartlagt hvor mange pasienter

som fi kk diaré, antall tømminger

og vekttap hos pasienter som fi kk

anlagt Brickerblære og ortotopt

blæresubstitutt ved avdeling for

urologisk kirurgi St. Olavs Hospital

SID

E 7

i Trondheim og urologisk avdeling

Haukeland Sykehus i Bergen.

Samtidig ønsket vi å sette fokus

på dette lite påaktede problem,

og dermed skape nysgjerrighet for

videre arbeide med henblikk på

forebygging av diaré og vekttap.

MetodeMetoden var en prospektiv, kvanti-

tativ kartleggingsstudie. Det var en

senterstudie innbefattende pasienter

fra urologisk avdeling ved St. Olavs

Hospital i Trondheim og urologisk

avdeling Haukeland Sykehus i

Bergen. Vi ønsket å undersøke

omfanget av diaré og vekttap når

pasientene var innlagt i sykehus

og 6 uker etter utreise. Etter 6

uker er pasientene vanligvis til

kontroll på stomipoliklinikk eller

hos uroterapeut. Da burde kropps-

funksjonene ha begynt å normal-

isere seg igjen etter operasjonen.

Registreringsskjemaene ble fylt ut

av personalet, som på forhånd fi kk

muntlig og skriftlig informasjon.

Registreringen omhandlet:

• kjønn

• alder

• diagnose

• urinavledende operasjon som

ble valgt

• om urinblæren ble fj ernet

• lengde på tynntarmssegmentet

som ble anvendt

• avstand fra ileocøkalovergang

• postoperativ urinveisinfeksjon

• antibiotikabehandling

• vekt ved innleggelse/utreise/

etter 6 uker

• høyde

• drikke/mat første gang etter

operasjonen

• oppkast

• tidligere løs/treg avføring

• tidspunkt for avføring første

gang etter operasjonen

• luftsmerter/obstipasjon

• laksantia/antidiarroikum

• om pasienten hadde diaré/antall

tømminger/antall dager

• om pasienten har diaré ved 6

ukers kontroll

• i hvor stor grad synes pasienten

diaré virker inn på hans

opplevelse av velvære

Dataene var planlagt å bli registrert

i SPSS som er et statistikkprogram

for data.

MaterialeMaterialet i prosjektet inkluderte

20 brickerblære- og blæresubstitutt-

opererte pasienter ved urologisk

avdeling ved St. Olavs Hospital

i Trondheim og 10 fra urologisk

avdeling Haukeland Sykehus i

Bergen.

Inklusjonskriterier: Pasienten måtte

være over 18 år, og nylig fått anlagt

Brickerblære eller ortotopt blære-

substitutt.

Eksklusjonskriterier: I og med at

studien omfattet spørsmål om

pasientens tarmfunksjon før

operasjonen og 6 uker etter utreise,

valgte vi å utelate pasienter med

kognitiv svikt.

Etikk Vi baserte oss på skriftlig informert

samtykke fra pasientene og alle

data ble behandlet konfi densielt.

Prosjektet ble forevist og godkjent av

Regional etisk komité.

ArbeidsplanVi laget en arbeidsplan som omfattet

utarbeidelse av prosjektbeskrivelse,

registreringsskjema og informasjons-

skriv til personalet og pasienter.

Det ble sendt søknad til Regional

etisk komité og til Datatilsynet.

Registreringene ble foretatt mens

pasienten var i avdelingen og 6 uker

etter utskriving. Dette ble utført av

personalet ved urologisk sengepost

ved St. Olavs Hospital i Trondheim

og Haukeland Sykehus i Bergen.

Publisering av funn vil bli gjort i

henhold til Vancouverkonvensjonen.

GJENNOMFØRING

Planen var at studien skulle

innbefatte 20 pasienter fra St. Olavs

Hospital i Trondheim og 10 fra

urologisk avdeling ved Haukeland

sykehus i Bergen. På grunn av færre

slike operasjoner ved Haukeland i

den tiden datasamlingen pågikk,

ble det 25 pasienter fra St. Olavs

hospital og 6 fra Haukeland som

ble med.

Vi ønsket å undersøke omfanget av

diaré og vekttap når pasienten var

i sykehus og 6 uker etter utreise.

Data ble registrert av personalet på

et skjema laget for dette. Pasientene

som deltok ble skriftlig og muntlig

orientert, og måtte gi skriftlig

samtykke til å være med i studien.

Der ble de anonymisert.

Prosjektet var godkjent i

Regional etisk komité med det

antall pasienter som planen inn-

befattet. Tanken var at resultatene

skulle registreres i SPSS. I plan-

leggingsfasen var vi vel ikke helt klar

over hva det innebar. Da materialet

var så lite, og det var ønskelig med

en kartlegging, fant vi det unød-

vendig og uhensiktsmessig å bruke

SPSS. I stede foretok vi en manuell

opptelling fra svarskjema og ut-

regning av middelverdier og

eventuelt prosenter av materialet.

PRESENTASJON AV FUNN

Av de 31 pasientene som i ut-

gangspunktet var med i studien,

var 25 fra St. Olavs Hospital og

6 fra Haukeland. To av de fra St.

Olav falt fra. En fordi vedkom-

mende ikke ble operert på grunn av

metastaser, og en fordi det manglet

samtykke. Av de som ble med var

det 22 menn og 7 kvinner. Alder

mellom 50-81 år. Gjennomsnitt-

salder 66 år. Årsaken til operasjon

var i 26 tilfeller cancer vesica. Tre

ble operert på grunn av følgende

SID

E 8

diagnoser: Stråleskadet blære,

interstitiell cystitt og blæreatoni.

20 stykker fi kk Brickerblære og 9

fi kk ortotopt blæresubstitutt. Alle

fi kk urinblæren fj ernet. Lengden

på tynntarmsegmentet som ble

benyttet varierte mellom 10-60 cm,

men hos 5 pasienter var dette ikke

oppgitt.

Avstanden fra ileocøkalovergangen

var 10-30 cm. Hos 9 av pasientene

var dette ikke oppgitt.

Når det gjaldt spørsmålet om

postoperativ urinveisinfeksjon, var

det noe mangelfull besvaring, men

18 av pasienten fi kk antibiotika

postoperativt. Vekt hos pasientene

varierte mellom 60 og 100 kg ved

innleggelse. Vekttapet var 1-7 kg.

Altså et gjennomsnottlig vekttap på

3,8 kg. En person hadde lagt på seg

4,3 kg.

Det varierte mellom 1 og 6 dager

når pasienten fi kk drikke første

gang postoperativt, og mellom 2-10

dager før matinntak. Gjennom-

snittlig 2,4 dager for drikke og 5,5

dager for mat. Av dette var det 15

pasienter som hadde oppkast. 5

av dem så mye at de fi kk innlagt

duodenalsonde.

På spørsmålet om de hadde hatt

tarmproblemer tidligere, svarte 4

at de hadde hatt løs avføring.

Første gangs avføring etter

operasjon varierte mellom 1-15

dager. Gjennomsnittlig 6,1 dager.

Ganske mange hadde luftsmerter,

19 i alt. 10 følte seg obstipert. 15

stykker fi kk diaré postoperativt.

De hadde diaré gjennomsnittlig 3,7

dager og gjennomsnittlig 9,6

tømminger.

Så kom et spørsmål av kvalitativ art:

I hvor stor grad syntes pasienten

diaré virket inn på hans opplevelse

av velvære på en skala fra 0-10,

der 0 angir at pasientens velvære er

upåvirket av diareen, 10 at han er

helt utslått. Svarene varierte mellom

0 og 7-8. De fl este svarer 3-4. To

har ikke svart. Tre hadde fått anti-

diarroikum, to hadde ikke besvart

dette spørsmålet.

Postoperativ utskrivningsdag varierte

mellom 9 og 25 dager. To ble sendt

til lokalsykehus etter 8-10 dager.

En ble reoperert 15.postopertaive

dag, og fi kk dermed 23 liggedøgn.

Gjennomsnittlig liggetid 15,4 døgn.

Etter hjemkomst hadde noen

pasienter lagt på seg. Dette varierte

fra 0,5 -4 kg. Gjennomsnittlig 1,5

kg. Noen hadde gått ytterligere ned

i vekt, faktisk 2,5 kg i gjennom-

snitt. To hadde uforandret vekt, og

tre var ikke veid ved utreise.

Etter 6 uker var det to pasienter

fra St Olavs Hospital som hadde

diaré. Den ene hadde ikke svart på

spørsmålet angående livskvalitet,

og den andre syntes ikke det hadde

noen innvirkning. Fra Haukeland

var det en som hadde diaré 6. uke

postoperativt. Han hadde da 2-3

tømminger pr. døgn og anga 4

på skalaen over innvirkning på

livskvaliteten.

Registrert vekttap etter utreise

varierte fra 0,5-6 kg. Vekttap i alt

varierte mellom 0-13 kg. Middel-

verdien av vekttapet er i alt 4,1 kg.

Ved deling av resultatene for St.

Olavs Hospital og Haukeland hver

for seg, blir det et gjennomsnittlig

vekttap på 3,7 kg begge steder. To

fra St. Olavs Hospital hadde ingen

vektforandring, og to hadde vekt-

økning på henholdsvis 3 og 5 kg.

DISKUSJON

Dette er en liten studie, men den

gir en pekepinn. Den viser at 15 av

29, omtrent halvparten, fi kk diaré

postoperativt. Bare 2 (ca 15 %)

hadde diaré etter 6 uker. Gjennom-

snittlig vekttap postoperativt i

avdelingen var 3,8 kg. Etter 6 uker

3,7 kg. Av dette må en slutte at det

generelt tar tid å komme tilbake til

sin normale vekt, selv om et par av

pasientene hadde lagt på seg 3-5 kg.

Et moment som er belyst i bak-

grunnen for prosjektet er avstanden

fra ileocøkalovergangen. Av de

pasientene der det er oppgitt,

varierte det mellom 10-30 cm

(9 pasienter ikke oppgitt).

Noe annet som vi vet kan gi diaré,

er bruk av antibiotika. I alt 18 av

disse pasientene fi kk det. Det er 3

fl ere enn de som fi kk diaré. Dette

er to variabler som det går an å gå

videre med.

Når det gjelder de undersøkelsene

det refereres til i innledningen, går

jo den ene på det med ernæring og

diaré (SalsiPet al 1998). Dette er

også en liten studie med bare 20

pasienter, som konkluderer med at

en må ha parenteral ernæring på

grunn av diaré. Den andre studien

er en stor kartleggingsstudie som

går mer på livskvalitet hos cystec-

tomerte. Den omhandler også diaré,

men tar ikke for seg videre

årsaker, bare registrerer fore-

komsten. Et spørsmål som er ute-

latt, men som erfaringsmessig også

er aktuelt, er om pasientene fi kk

Kabiven. Det synes å framprovosere

kvalme/diaré hos pasientene. Dette

hadde vært et relevant spørsmål.

Det har også sammenheng med

spørsmålet om hvordan en kan

forhindre at pasienten går ned i

vekt. En ser av svarene i vår under-

søkelse at det er stor variasjon i tids-

punktet for matinntak første gang

postoperativt. Dette kan kanskje ha

betydning. Det virker som de som

starter tidlig, lettere unngår diaré

enn de som får intravenøs ernæring

lenge.

I ettertid kan en spekulere på om

en skulle ha stilt andre spørsmål og

kanskje utelatt noen. Det ble mange

spørsmål å forholde seg til, 24 fra

SID

E 9

første postoperative fase og 3 etter

6 uker. Dette gir mange variabler,

og en kommer ikke særlig nærmere

et svar på hvorfor pasientene fi kk

diaré. Studien burde kanskje hatt

klarere grenser og færre variabler.

KONKLUSJON

Studien viser en tendens ved at vel

halvparten av pasientene fi kk diaré.

Prosjektet var i utgangspunktet en

kartleggingsstudie, og en må kunne

si at i så måte ble intensjonene

oppfylt.

Noen klar årsakssammenheng er

ikke påvist, bare antydet. Så her er

det fl ere forhold å ta tak i og

eventuelt gjøre prosjekt på.

I sluttfasen av dette prosjektet,

men uavhengig av det, er et nytt,

og for pasientene mer skånsomt

tømmingsregime under utprøving

ved vår avdeling. Dette vil selv-

følgelig innvirke på det post-

operative forløpet, der det også

inngår tidligere peroral ernæring.

Pasientens ernæringstilstand vil

bedres og sannsynligvis vil fore-

komsten av diaré bli mindre.

Kilder 1. Hampton, Beverly G. and Ruth A. Bryant (1992) Ostomies and Continent Diversions, nursing management. Mosby-Year book, Inc. 2. Burkhard FC, Varol C, Studer UE. Ileal reservoir. In: Kreder KJ, Stone A (eds): Urinary Diversion. London: Taylor and Francis, 2005: 143-150 3. Medisinsk ordbok. Hovedredaktør: Erik Kåss. 3.utg Kunnskapsforlaget 4. Salsi P, Cortellini P, Simonazzi M, Ferretti S, Soliani P, Dell’Abate P, Foggi E. Ved use of early enteral nutrition (EEN) after major urologic surgery. Acta Biomed Ateneo Parmense. 1998; 69(1-2):61-5. 5. Henningsohn L, Wijkstro m H, Steven K, Pedersen J, Ahlstrand C, Aus G, Kallestrup EB, Bergmark K, Onelov E, Steineck G. Relative importance of sources of symptom- induced distress in urinary bladder cancer survivors. Eur Urol. 2003 Jun; 43(6):651-62.

Velkommen til FSU konferanse i Stavanger27.-28. MAI 2010 - Sted: Sola Strand Hotell

Hei alle FSU medlemmer og andre interesserte!

Sykepleiere og uroterapeuter fra urologisk sengepost og poliklinikk i Stavanger arbeider for øye-blikket med å utforme et spennende program til vårens FSU konferanse. Den vil fi nne sted 27.-28. mai 2010.

I vakre omgivelser på Sola Strand Hotell skal vi få høre om bl.a. cancer prostata og de ulike måtene å behandle denne syk-dommen på. 2 av våre urologer vil forelese om utredning og radikal behandling av cancer prostata.

I tillegg får vi foredrag om radikal strålebehandling til disse pasientene ved onkolog.

Sykepleie til pasienter med ca. prostata innlagt ved SUS og oppfølging av disse pasienetene etter utskrivelse vil også belyses.

I tillegg vil gynekolog og syke-pleier på gynekologisk poliklinikk forelese om stressinkontinens og TVT operasjon.

Vi vil også prøve å få inn fore-lesere som har erfaring innen alternativ behandling ved inkontinens og UVI.

Detaljert program for konferansen vil bli presentert i URO INFO på nyåret.

VI ØNSKER ALLE INTERESSERTE VEL MØTT!Hilsen Marie-Claire, Elin, Aud, Magrethe, Gerny, Hilde og Hedvig

SID

E 1

0

SID

E 1

1

FSU medlem Sidsel Gjerde ble i 2008 nominert til

Smartprisen, og vi i URO INFO har stilt henne noen

spørsmål om hennes ide.

Sidsel Gjerde ble utdannet sykepleier i 1980, og siden

1982 har hun jobbet ved Stokmarknes Sykehus på

en felles mottakelse/poliklinikk. Sidsel forteller at i

de siste årene har poliklinikkvirksomheten vært kun

kirurgisk, etter at gynekologi og medisin ble lagt under

de respektive avdelinger. Hun forteller at arbeidet er

svært variert. Avdelingsoverlegen er urolog, og de siste

12 årene har hun assistert på disse poliklinikk- dagene

en til to dager i uken.

Kan du si litt om ideen din og hvordan du kom frem til den?En del av pasientene jeg møter er disse som har supra-

pubiskateter og som kommer ca hver tredje måned for

å bytte kateter. Det var i møte med disse pasientene at

ideen ble født. En del av dem har problemer med sitt

kateter. De utvikler skrumpblære og kan plages med

spasmer i blæren. Dette forårsaker at det presses urin ut

ved siden av kateteret. Dette er veldig vanskelig å gjøre

noe med. Man kan prøve medikamenter som får blæren

til å slappe av, men ofte er det ingen eff ekt av dette.

Lekkasjen kommer ut i bandasjen og klærne og ganske

snart lukter det urin. Mange isolerer seg på grunn av

dette.

Det fi nnes ingen spesielle bandasjer for dette. Vi har

prøvd oss frem med alle typer bandasjer som er laget for

væskende sår uten særlig suksess. Så tanken er da at det

må gå an å lage en bandasje av samme materiale som

annet inkontinensutstyr, bare at den er spesialtilpasset

denne delen av kroppen og kateterslangen.

Har du fått noen forespørsel fra fi rma eller andre som kan tenke seg å jobbe videre med produktet?Da jeg var på prisutdelingen fi kk jeg snakke med en fra

Innovasjon Norge som ga meg det rådet å lage en

presentasjon av ideen og så ta kontakt med et fi rma.

Det er det jeg holder på med nå. Det har vist seg å

være litt problematisk å fi nne noen i nærheten som

kan hjelpe meg å lage presentasjonen, så jeg har brukt

mye tid på det. Når det er gjort skal jeg få hjelp av en

bandasjistforretning her på stedet til å få kontakt med

et fi rma.

Det virker som veien å gå er kjempelang og innfl økt,

det er ingen som sitter med oppskriften på hvordan en

kan gå fram eller hvem man kan henvende seg til. Når

jeg kontakter næringshager eller noen fra Innovasjon

Norge lokalt er det ingen som har vært borti noe sånt

tidligere. Og det er vanskelig å fi nne noen som har

gjort noe lignende. Av og til kan det være fristende å

bare gi opp. Men så har jeg jo veldig lyst til å prøve å få

ideen realisert da, så jeg har tenkt å jobbe videre med

den. Det ville vært fantastisk artig å lykkes!

Hvordan var det å bli nominert til Smartprisen?Det var veldig morsomt å være med i konkurransen.

Det var fl ott å treff e andre deltakere, det var utrolig

mange fl otte ideer og prosjekter. Det ble litt mer styr

enn jeg hadde tenkt, da lokalavisen fi kk tak i saken(jeg

bor på et lite sted). Men jeg har fått veldig mye positiv

respons.

Er du en person som ser praktiske løsninger? Har du andre ideer som du jobber med også?Tror kanskje jeg kan si om meg selv at jeg er en person

som prøver å fi nne løsninger når det dukker opp prak-

tiske problemer. Men jeg har ikke fl ere prosjekter for

øyeblikket, ikke på jobb i alle fall…Ellers er jeg sikker

på at det er svært mange sykepleiere som har ideer til

løsninger på problemer som de møter i hverdagen som

de aldri går videre med. Oppfordringen må bli at de

setter det på papiret og sender inn. Mange av de løsnin-

gene vi har i dag er helt sikkert blitt til på en slik måte!

Vi i URO INFO takker Sidsel Gjerde som ville dele sine erfaringer med oss. Vi håper hun vil lykkes, slik at hennes spesialbandasje kan bli en realitet i fremtiden!

Nominert til Smartprisen

SID

E 1

2

NUF ISLAND11. juni 2009 Ved Marianne Nicolaisen

I Bergen har de jobbet med

tisseskole som et tverrfaglig

samarbeid over fl ere år.

LUTS (Lower Urinary Tract

Symptoms) hos barn gir et

sammensatt symptombilde og

er relativt vanlig forekommende

hos barn i skolealder. LUTS kan

føre til negative psykososiale

konsekvenser for barna.

Ofte er obstipasjon tilstede-

værende faktor.

Tisseskole er et individuelt

tilbud, men man kan gjøre deler

av opplæringen i grupper. Det

tas alltid anamnese og gjøres

undersøkelser for å kartlegge

problemet godt. Drikke/miksjons/

frekvens- og lekkasjelister føres av

barna før første time og underveis

i oppfølgingen. Det gjøres mange

fl owmetri- og resturinmålinger.

Barna kan bli bedt om å holde seg

lengst mulig før fl owmetri. Dette

for å avdekke om det dreier seg om

blære med unormal stor kapasitet.

Tarmfunksjonen kartlegges med

spørsmål om frekvens, smerte,

konsistens og evt avføringslekkasje.

Kartleggingen innebærer også

spørsmål om hvordan barnas

LUTS innvirker på deres

livskvalitet, selvfølelse og relasjon til

omgivelsene.

• Uroterapeuten gir grundig

informasjon om hvordan

urinveiene fungerer og

hvordan behandlingen kan

hjelpe på problemet samt hva

behandlingen går ut på.

Dette kan bidra til

de-mystifi sering for barnet.

Et individuelt blære-

treningsprogram planlegges

og det gjøres bindende avtale

mellom barnet og uro-

terapeuten. Det poengteres

at det ikke er foreldrene

som skal ta ansvar for dette,

men barnet og uroterapeuten.

Foreldrene blir støttende faktor

for barnet. Det gjøres opp-

følging etter 2-4 uker.

Følgende undersøkelser og

tiltak gjøres ofte før oppstart av

behandling og underveis;

• Flowmetri, med og uten

biofeedback. Ved biofeedback

settes overfl ateelektroder på

perineum for å måle muskel-

aktiviteten i bekkenbunnen

under vannlating. Barnet ser

kraften på urinstrålen overført

til fi gurer på en skjerm

(eventyr/fi sker i havet…).

De vil kunne se forskjell på

kraften om de kniper eller

slapper av i bekkenbunnen.

Dette sammen med måling

av residulaurin vil gjøre at

barnet ser en sammenheng

mellom det å sitte godt og

slappe av under vannlating,

og det å få tømt seg skikkelig.

Residualurin beregnes med

ultralyd eller bladderscan.

• Øve på å relaksere i bekken-

bunnen for best mulig

tømming av blæra.

• Instruksjon i optimal

sittestilling og å ta seg god

tid på toalettet.

• Det legges vekt på at barnet får

psykisk støtte fra terapeuten

• Veiledning i bruk av

inkontinenshjelpemidler

• Vurdere alarm (for sengevætere)

og/eller medisin.

SID

E 1

3

Vår egen Jannike Mohn, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

hadde to innlegg. Første var med tittelen (oversatt til norsk av red.)

”Tisseskole – et behandlingsalternativ i det urologiske feltet?”

Etter dette presenterte hun studien:

”Langtids oppfølging og livskvalitet hos

barn og unge behandlet ved tisseskole”

(JMohn, A Bakke, B Rokne).

Inkontinens er et nøkkelsymptom

og kilde til skam hosbarn med

ikke-nevrogenevannlatings-

forstyrrelser. Barnets livskvalitet

kan være truet.

Studien var en evaluerende

oppfølgingsstudie av en gruppe

barn henvist og behandlet for

LUTS ved tisseskolen på Haukeland

Universitetssykehus. Hensikten var

å kartlegge hvilket symptombilde

barna hadde da de kom til første

konsultasjon, om de har symptomer

idag, ett til seks år etter avsluttet

behandling, og hvordan deres

opplevelse av livskvalitet er idag

Materiale og metode: 108 barn som hadde fått behand-

ling på tisseskole ble kontaktet

pr brev ett til seks år etter

behandlingen.

1. Data ble retrospektivt samlet

fra barnas journal for å kart-

legge hvilke symptomer de

hadde ved første konsultasjon.

2. Egen-rapportering fra barna om

hvordan de opplever sin

situasjon idag, ble samlet via to

spørreskjemaer der ett gikk på

vannlatingsrelaterte symptomer

og ett på helserelaterte

livskvalitet (KINDL).

Resultatene: 52 barn samtykket i å delta i

studien, derav 17 jenter og 35

gutter. Gjennomsnittsalder var 12.8

år. 47% av barna rapporterte at

de var blitt bra, 39% rapporterte

en signifi kant forbedring, 12%

ingen forbedring og 2% visste ikke.

Det var ikke statistisk signifi kante

forskjeller mellom kjønnene og

ingen signifi kant korrelasjon

mellom grad av symptomer

og oppfattelse av helserelatert

livskvalitet.

Konklusjon: Barna rapporterte færre symptomer.

Tisseskole kan være et suksessfullt

behandlingsalternativ. Designet på

studien tillater imidlertid ikke å trekke

konklusjoner mellom årsak og eff ekt.

Etter dette diskuterte hun blant

annet om de barna som ikke

samtykket i å delta i studien var

barn som ikke opplevde tisseskolen

som noe positivt.

Jeg legger til for egen del at dette

er referert fra hennes forelesninger

og oversatt fra engelsk. Tar derfor

forbehold om mulighet for at jeg

ikke har referert alt slik hun egentlig

framstilte det.

Jannike har gjennomført

Mastergrad i Helsefag ved

Universitetet i Bergen.

Masteroppgaven bygger på

artikkelen ”Voiding disorders

among children and adolescents –

surveillance after voiding school

treatment”. Artikkelen er søkt

publisert i International Journal of

Urological Nursing.

SID

E 1

4

ESPUN beskriver seg selv slik;

The European Society for

Paediatric Urology is a non-profi t

society whose main purpose is

to promote paediatric urology,

appropriate practice, education

as well as exchanges between

practitioners involved in the treat-

ment of genito urinary disorders

in children.

Vi var 10 norske (4 kirurger og

6 uroterapeuter) som reiste til

Amsterdam. I europeisk sammen-

heng en liten kongress, ca 600

deltagere, leger og sykepleiere.

Sammenlignet med EAU med

opptil 10 000 deltagere var det

befriende oversiktlig. Det var ca

100 sykepleiere/uroterapeuter på

vår del, ESPUN.

For dem som kjenner Mona Skevig,

som tidligere arbeidet på Barne-

nevrologisk seksjon, så kan jeg si

at hun var ordstyrer i timene som

omhandlet nevrogen blære sam-

men med Birgitta Lindehall. Det

var ingen norske som hadde innlegg

denne gangen, dessverre. Kanskje

neste gang??

Amsterdam er en trivelig by med

sine kanaler, syklister, trikker og

spennende kultur. For meg var

Blomstergaten en vinner.

Severdighetene var godt merket for

turister. Det var også interessant å se

at det var mange off entlige toaletter

og urinaler rundt i byen.

Kongressområdet var vel ikke det

vakreste, men det lå til gjengjeld

inntil den vakre Beatrixparken.

En nydelig tur til/fra hotellet.

FRA SELVE KURSET

Dette var et kurs av typen man ikke

vil gå glipp av. Spennende og prak-

tisk nyttig program. Det var også et

fi nt sosialt program med båttur på

kanalene og fl ott festkveld.

Det er vanskelig å plukke ut noe,

men likevel:

Foredraget som nok gjorde aller

mest inntrykk på meg het:

Voksne med MMC- hva skjedde

urologisk etter å ha forlatt barn-

dommen? (M. Arnell, K.Svedberg,

B.Lindehall og K.Abrahamsson.

Gøteborg.

De sier at ved utskrivelse av

Barneklinikken har de fl este MMC

barna normale urinveier og for

de fl este en noenlunde akseptabel

kontinensgrad.

De valgte 152 voksne som var

kontrollert urologisk. Av disse ble

100 valgt tilfeldig ut og 66 (lik

kjønnsfordeling) aksepterte å delta

i et telefonintervju. Disse i alderen

28-51 år, snitt 38 år.

68% var i jobb, 38 % var gift eller

samboende.

Så til urologien. Urinveiskirurgi var

utført hos 35% og tarmkirurgi hos

14%.

RIK ble utført av 70% og tarm-

skylling hos 14%. På dagtid

hadde 60% urinlekkasje og 50%

avføringslekkasje.

ESPUN 6.- 9. mai 2009 Ved uroterapeut Hilde Arneberg, Barneklinikken, Rikshospitalet

Hilde Arneberg

S di h d k f

Blomstergaten

Kongressområdet var vel ikke det

Urinalene

BeatrixparkenAmsterdam sine kanaler

SID

E 1

5

Bleier ble brukt hos 70% og anti-

cholinerg behandling hos 12%.

33% var ikke i noen som helst

oppfølging eller i et system med

sjeldnere oppfølging enn hvert

5 år. 17% hadde støtte av en uro-

terapeut, mens ingen hadde

støtte og veiledning når det gjaldt

tarmtømmingsproblemene.

Trist!

Et annet interessant foredrag var

Hjemme- urodynamikk hos barn

med MMC. Dette var en pilotstudie

med 5 barn (0-3 år) fra Nederland.

(K. Wolff enbuttel et al. Rotterdam,

Nederland).

Blæretrykket i cm vann ble målt

relatert til blærevolumet. Dette ble

utført av foreldrene og rapportert

til behandlende lege som kunne

fi ninnstille behandlingen, RIK-

frekvens og medikamentdose.)

Morgenkateteriseringen ble valgt.

Daglig for to uker, så to ganger

ukentlig.

De sammenlignet med standard

videocystometri og svarene varierte

mindre enn 10%.

Den hyppige kontakten med

behandlende lege økte tilvenningen

til behandlingen.

Tilstrekkelig væskeinntak, en viktig

faktor i behandlingen av urin-

inkontinens hos barn med mentale

eller motoriske funksjonshemninger

en studie fra Belgia.(D. Beule et al,

Gent. Belgia)

Ikke overraskende fant de at et

tilstrekkelig væskeinntak var en

viktig del av behandlingen.

Et annet innlegg jeg gledet meg

til var det nederlandske om å lære

barn RIK i en gruppe. H. Cobussen-

Boekhorst et al. Nijmegen,

Nederland)

Dette var barn som ikke hadde lært

seg RIK når de skulle prøve alene,

eller ikke klarte å vende seg til

behandlingen.

7 barn i alderen 7-12 år og foreld-

rene gikk sammen på et kurs med

informasjon. Så prøvde de RIK i

en privat sfære. De delte etterpå

erfaringer. Fysioterapi med avslap-

ningsøvelser var en del av kurset,

noe jeg synes virker fornuftig.

Barna og foreldrene slappet mer av,

delte tips og erfaringer og fi kk råd.

Barna og foreldrene ga en positiv

evaluering etter kurset.

I tillegg var det spennende innlegg om typisk kirurgiske

behandlingsformer, Botox i blæren

for ganske små barn, fj erning av

blæremuskelen, blæreekstrofi ,

nyreproblemer, utredningsformer,

tarmtømmingsmetoder og mye mer.

Til og med om en Forhudsklinikk

hvor en sykepleier silte hvem som

skulle henvises til kirurg og ikke.

Svært nyttig, visstnok.

Monika Doroszkiewicz, ESPUN

secretary, beskriver blant annet

kåringen av beste foredrag:

“Th e ESPUN prizes for the nurses;

Brigitte Seliner, Switzerland

received the prize for best research

paper; Living with bladder ex-

strophy and Janet Fishwick, UK for

the best clinical practice; Multi-

disciplinary bladder exstrophy

outpatient clinic: Patient centred

joint working.”

Jeg fi kk mange kontakter; blant

annet disse fl otte svenske uro-

terapeutene.

Charlotte Arfwidsson, Sonja Kruse og Monika Doroszkiewicz øverst og Ulla -Brit Jansson på det nederste bildet.

Charlotte Arfwidsson forteller på

vegne av dem: ”Det vi tyckte var

bra var Tryggve Neveus State of the

art lecture "Th e bladder ,the brain

and the words we use". Viktigt

att samma terminologi används

inom detta område så att man lätt

kan förstå och läsa vetenskapliga

artiklar.

Research school som i år handlade

om skillanden om kvalitativa och

kvantitativa studier är ett bra

forum att utveckla och insperara

sjuksköterskor att forska.

Att arbeta med workshops är ett

bra sätt att få igång diskussioner i

år tycker vi att det var hög kvalite

och det inspirerade åhörarna till att

delta i diskussioner . I år var det ett

ovanligt högt deltagande från läkar-

gruppen under ssksektionerna.”

Birgitta Lindehall bekrefter at ”jag

tyckte att ESPU konferensen var

givande på många sätt. Klart aktiva

deltagare och många kontakter

knöts. Föredragen var av mycket

hög klass.”

Til slutt: Dette kurset i ESPUN-

regi anbefales for alle som arbeider

med barn og urologi.Ellers var det mange interessante postere

SID

E 1

6

Pasienter med inkontinens og

andre vannlatingsplager liker

ikke å stå i media’s søkelys

som enkeltpersoner. NOFUS

som pasientorganisasjon kan

ta opp dette på vegne av hele

pasientgruppen.

Kan du si litt generelt om hva NOFUS er? NOFUS er en pasientorganisasjon for

personer med urologiske sykdommer

og inkontinens (både urin- og anal-

inkontinens). Hovedmålsetting til

NOFUS er å spre informasjon om

urologiske sykdommer og behandlings-

muligheter og være et hjelpeorgan for

det enkelte medlem. NOFUS har en

opplysningstelefon som er bemannet

mandager og onsdager der alle som

har spørsmål om urologisk sykdom og

behandlingsmuligheter kan ringe.

I tillegg har vi A-inkotelefonen som

er åpen de samme dagene som kan

besvare spørsmål om analinkontinens.

Foreningen har også likemenn, det vil

si erfarne pasienter som kan kontaktes

via opplysningstelefonen. Disse kan

bidra med å dele erfaringer med nye

pasienter. Vi har likemenn med inter-

stitiell cystitt, prostatitt, urinlekkasje,

analinkontinens, blærekreft, BPH og

prostatakreft. Likemenn i NOFUS har

gjennomgått opplæring med utgangs-

punkt i Helsedepartementets hefte

”Å være i samme båt”. Alle likemenn

har taushetsplikt.

Hvor lenge har NOFUS eksistert?NOFUS ble dannet i 1996 etter initiativ

fra pasienter, Norsk urologisk forening

og FSU.

Hvor mange medlemmer har NOFUS? Kan du si litt om alder og kjønn?NOFUS har i dag nærmere 750

medlemmer fordelt over hele landet.

Medlemstallet er jevnt stigende. De

yngste medlemmene er barn med ulike

vannlatingsplager som er organisert i

en egen barne-/ungdomsgruppe (eller

foreldrene står oppført som medlem-

mer). Generelt er nok de fl este

medlemmene våre godt voksne men-

nesker siden mange av sykdommene

er økende med stigende alder, men

spesielt innen undergruppen A-inko

(analinkontinens) og IC- gruppen

(interstitiell cystitt) er det mange yngre

medlemmer. Kjønnsfordeling har jeg

ikke oversikt over, men henvendelser

på opplysningstelefonen er likt fordelt

på kvinner og menn.

Samarbeider dere med andre organisasjoner?Vi har i løpet av september 2009 hatt

et samarbeid med PROFO om opp-

lysningskampanje om prostatakreft.

Noen lokalavdelinger har kontakt med

Norilco, men samarbeid med andre er

foreløpig bare sporadisk. Vi har også

hatt kontakt med Kontinensforeningen

i Danmark, Sinoba i Sverige og Inter-

national Painful Bladder Foundation

som holder til i Nederland, men det er

foreløpig lite tid avsatt til å vedlikeholde

samarbeid med disse organisasjonene.

Hvilken funksjon har du i NOFUS?Den offi sielle tittelen er generalsekretær

i 50 % stilling. En av de viktigste

oppgavene er å ha ansvar for opp-

lysningstelefonen som er et lavterskel-

tilbud til alle som har spørsmål om

urologiske sykdommer, inkontinens

og behandlingsmuligheter. Jeg har også

ansvar for likemannskurs som tilbyes

alle likemenn i NOFUS en gang i året.

Vi fordeler gruppene på to kurs – et

om våren og et om høsten. Vi har også

arrangert mestringskurs for pasienter

med interstitiell cystitt og inkonti-

nens fra hele landet som jeg har vært

ansvarlig for. Nå er jeg også i gang med

å utvikle nettsiden med pasientrettet

informasjon, men det blir dessverre

altfor dårlig med tid til dette viktige

arbeidet. I tillegg har jeg også ansvar

for søknader om off entlige midler til

NOFUS.

Kan du si litt om hvilken bak-grunn du har når det gjelder utdanning og yrkeserfaring?Jeg har bakgrunn som sykepleier med

nesten 30 års erfaring fra gynekologi

og urogynekologi. I 1994 tok jeg

uroterapiutdanning i Gøteborg og i

2007 mastergrad i helsefag, studie-

retning sykepleie ved Universitetet

i Bergen. Fra 2008 har jeg hatt en

bistilling ved urologisk poliklinikk,

Haukeland Universitetssykehus der

jeg hovedsakelig har arbeidet med

urodynamikk. Her har jeg også for

første gang fått erfaring med mann-

lige pasienter som har vært viktig for

arbeidet i NOFUS.

NOFUS er en interesseorganisa-sjon for mennesker som har ulike lidelser som kan være/er tabu-belagt. Er det en utfordring å få mennesker til å komme på kurs etc?Det kommer litt an på hvilken pasient-

gruppe som inviteres til kurs. Det var

ikke problematisk å få pasienter til IC-

kursene vi hadde for noen år siden med

midler fra Helse og Rehabilitering.

I 2008/2009 har vi hatt mestring-

skurs for pasienter med urin-og/

eller analinkontinens. Vi annonserte

Presentasjon av NOFUS

SID

E 1

7

!ntervju med Yngvild Ytrehus

Av Kjersti Lund Olsen

SID

E 1

8

i lokalavisene og opplevde folk som

ringte for å forhøre seg om kursene og

som tydeligvis var interesserte, men som

likevel ikke kom på kursene.

Blant de som kom på kursene var de

fl este ganske åpen om sin inkontinens.

Utfordringen er å få kontakt med de

som er så plaget at de isolerer seg fra

andre og er hemmet i dagliglivet.

Problemet er ofte å få formidlet

informasjon om kurs til denne gruppen.

Vi har prøvd å nå dem med å sende

kursinfo til poliklinikker og legekontor.

Ved evaluering av kursene var det

nesten ingen som hadde hørt om

kursene på denne måten. Den mest

eff ektive måten å få kursdeltakere på

er gjennom avisannonser og gjennom

hjemmesiden. Annonsering er svært

dyrt og vi har dårligere kontroll på om

vi får med dem med størst behov.

Tabuproblematikken har vært tema på

likemannskursene vi har hatt i 2009.

Den viktigste måten å bekjempe tabu

på er informasjon. Vår nyeste under-

gruppe, A-inko har lagt mye arbeid ned

i en informasjonsbrosjyre som sier noe

om hvor vanlig problemet er, symp-

tomer og hvor man kan ta kontakt for

å få behandling. Vi har nå søkt midler

ulike steder for å få utarbeidet lignende

brosjyrer for de andre sykdomsgruppene

vi organiserer for å nå folk med denne

informasjonen. Nettsideinformasjon

vil også kunne bidra til å informere om

hvor vanlig problemet.

Hvilke personer er det helst som tar kontakt med NOFUS? Er det en overvekt av mennesker med en bestemt plage/sykdom?Det er spesielt mange med interstitiell

cystitt/IC/smertefull blære som tar

kontakt. Mange opplyser at de har

fått telefonnummeret fra helsevesenet.

Vi opplever det jo selvsagt som en

tillitserklæring at helsepersonell

henviser pasienter til NOFUS for å

få informasjon om sykdommen de

har, men samtidig mener vi at det

primært er helsevesenets oppgave å

gi pasientene denne informasjonen.

Også menn med prostatitt tar ofte

kontakt. Mange av disse har ikke fått

noe behandlingstilbud hos helse-

vesenet. Andre som også kontakter er

menn (eller pårørende til menn) med

prostatakreft, menn med BPH og begge

kjønn med inkontinens. Vi får også en

del henvendelser fra foreldre til barn

med sengevæting som ofte er frustrerte

på grunn av at de ikke får hjelp eller

føler at de blir tatt på alvor av fastlege

eller helsesøster.

Har du inntrykk av at de som tar kontakt er fornøyd med den hjelpen de får av det off entlige helsevesen?Det er både positive og negative tilbake-

meldinger som kommer til opplysnings-

telefonen når det gjelder det off entlige

helsevesen. De negativer tilbake-

meldingene handler ofte om manglende

informasjon og pasienter som føler at

de ikke blir tatt på alvor med sine plager

– dette gjelder spesielt pasienter med

kroniske bekkensmerter, herunder IC/

smertefull blære og kronisk

prostatitt. Mange av de som ringer er

nye pasienter som skal behandles og de

vil gjerne vite hvilket sykehus som er det

beste her i landet med tanke på at det er

fritt sykehusvalg. Vi har selvsagt ingen

slik ”10 på topp liste”, men det viser at

folk ønsker å få ”best mulig behandling”

når de er rammet av sykdom.

Det fi nnes sikkert områder der vi som sykepleiere kan yte bedre hjelp til urologiske pasienter.Har du en oppfordring å komme med på vegne av denne pasient-gruppen?Informasjon er et viktig stikkord.

Jeg opplever fra tid til annen telefoner

fra pasienter som nylig er utskrevet fra

sykehus etter kirurgiske inngrep og

som ikke har fått informasjon eller som

ikke har oppfattet den informasjonen

som er gitt. Det siste er like viktig som

det første. Det gjelder ofte helt vanlig

postoperative spørsmål som hvor lenge

er det vanlig at det er blod i urinen

etter operasjonen, når kan jeg begynne

med bekkenbunnstrening, når kan

jeg prøve Viagra? Mange opplever at

når de er utskrevet så er sykehusdøren

lukket igjen for dem og helsepersonell

er utilgjengelig. Det kan være mange

spørsmål som dukker opp når de har

fått summet seg litt etter utskrivning

og de fl este sykehus har i dag ikke noe

tilbud til pasienter som kommer på ting

i ettertid. Mange opplever også at helse-

personell snakker et språk det er

vanskelig å forstå. Her er nok de fl este

sykepleiere fl inkere enn leger til å unngå

fagspråk i informasjonssamtaler, men

det kan være viktig også å minne legene

på hvor viktig språkbruken er. Folk

fl est har ikke et forhold til medisinske

uttrykk.

Når det gjelder pasienter med kroniske

bekkensmerter (chronic pelvic pain) er

det fortsatt mange behandlingssteder

som ikke ”ser” den pasientgruppen.

Det er ikke fordi den ikke fi nnes ved

det aktuelle behandlingsstedet, men

både sykepleiere og leger må sette

seg inn i problemstillingen. EAU har

utarbeidet guidelines som fi nnes på:

http://www.uroweb.org/fi leadmin/

tx_eauguidelines/2009/Full/CPP.pdf

Annen god informasjon fi nnes også på:

www.painful-bladder.org

Vi ønsker også tilbakemeldinger til

NOFUS når økonomiske innstram-

minger rammer tilbud til urologiske

pasienter. Det er så lett for å stramme

inn på sykepleie- og uroterapeut-

konsultasjoner som ”bare snakker” med

pasienten og ikke gir klingende mynt

i sykehuskassen i form av egenbetaling

og refusjon fra NAV. Pasienter med

inkontinens og andre vannlatingsplager

liker ikke å stå i media’s søkelys som

enkeltpersoner. NOFUS som pasient-

organisasjon kan ta opp dette på vegne

av hele pasientgruppen.

Vi takker Yngvild Ytrehus for fl otte, informative svar på våre spørsmål. URO INFO ønsker Yngvild og de som jobber i pasientorganisasjonen NOFUS lykke til videre!

SID

E 1

9

SID

E 2

0

Søknadskjema for stipendEtternavn ...............................................................................

Fornavn .................................................................................

Personnummer (11 siffer) ....................................................

Medlem i FSU fra ...............................................................

Adresse .................................................................................

Postnr./sted ..........................................................................

Telefon jobb/privat .................................................................

Mailadresse ..........................................................................

Nåværende arbeidssted .....................................................

Avdeling .................................................................................

Stilling ...................................................................................

Kontonr. .................................................................................Privat/arbeidsted (stryk det som ikke passer)

Hilken type stipend søker du om?❑ Reisestipend ❑ Utdanningstipend

❑ Annet (spesifi ser) .................................................................

Tidligere søkt FSU`s reisestipend? ❑ Ja ❑ Nei

Hvis ja, når? ..............................................................................

Reisens/utdanningens formål og varighet. Dersom kurs el. kongress spesifi ser korrekt navn, sted, målgruppe og arrangør.

Begrunnelse for søknaden: ........................................................

...................................................................................................

...................................................................................................

Avreisedato: .................... Aktuelle reiseutgifter: .....................

Returdato: .................... Oppholdsutgifter: ..................... Kursavgift: ..................... Reiseutgifter: ..................... Totalt: .....................

Oppgi informasjon om evt. søkt/innvilget stønad fra andre

...................................................................................................

...................................................................................................

...................................................................................................

Du må ha vært medlem i minimum 2 år for å kunne søke stipend. I tillegg må det være minst 2 år siden du sist ble tildelt stipend. Evnt innvilget stipend kan utbetales enten via din private konto eller arbeidsgivers konto. Dersom utbetalingen skjer via arbeidsgivers konto slipper du å levere kvitteringer for innvilget beløp til kasserer i NSF`FSU. Utbetalt beløp til privat konto som det ikke er levert kvitteringer for, blir av skattemyndighetene vurdert som inntekt og dermed beregnet skatt av.

Avlyst reise/endring av reiseplanJeg er klar over at jeg skal melde fra til FSU`s styre i så god tid som mulig om evnt. avlyst reise eller andre endringer i reiseplanen, slik at stipendmidler innvilget meg til dette formål kan overføres til annen søker.

Dato Underskrift

TilbakemeldingsrapportJeg erkjenner min plikt til innen tre uker å levere skriftlig innlegg der jeg gir sam-mendrag av reisens faglige innhold. Evnt. skrive sammendrag fra egen presentasjon. Dette kan fritt benyttes i medlemsbladet URO INFO.De som ønsker det må gjerne i tillegg sende et reisebrev. Det kan bli aktuelt at de andre nordiske medlemsbladene for urologiske sykepleiere ber om å få trykket ditt bidrag. Vennligst gi beskjed dersom du ønsker å reservere deg mot dette.

Dato Underskrift

Søknad sendes til: FSU Margrete RongeBjørnefaret 1e2014 BLYSTADLIA

Innstilling: Innvilget/avslag. Begrunnelse:

Bekreftelse på utbetaling sendt NSF av kasserer, dato/underskrift:

SID

E 2

1

SID

E 2

2

Anne G. Vinsnes leder satsningsområdet Klinisk syke-

hjemsarbeid ved Avdeling for sykepleierutdanning ved

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Anne har bakgrunn som

sykepleier, uroterapeut og har videreutdanning i aldring og

eldreomsorg. Hennes doktoravhandling (2000) og master-

avhandling (1993) fra Nordiska högskolan i folkhälsoveten-

skap i Gøteborg fokuserte på urin-inkontinens, kvinner,

livskvalitet og helsepersonells holdninger.

Anne er medlem av International Continence Society

(ICS) som har over 2000 medlemmer fra hele verden. ICS

fokuserer på forskning knyttet til forebygging og

behandling av sykdommer/skader i de nedre urinveier.

ICS består av fl ere faglige og vitenskapelige underkomi-

teer, Anne er medlem av ICS sin Nursing Committee

(NC), som den eneste fra Norden. NC består av klinikere

og forskere som har sykepleie til pasienter med blære- og

tarmtømmingsproblematikk som sitt fokus. Komiteens

overordnede mål er å utvikle, eventuelt videreutvikle, en

verdensomfattende evidensbasert kunnskap om utred-

ning, omsorg og behandling for pasienter med blære- og

tarmlidelser. I tillegg er forebyggingsstrategier et fokusert

område, og komiteen har også som mål å bygge et inter-

nasjonalt nettverk og være til støtte for klinikere i deres

profesjonelle hverdag.

NC har 17 medlemmer fra hele verden, Amanda Wells fra

United Kingdom er leder. Komiteen er organisert i de fi re

underkomiteene, Communication, Education,

Practice og Research. Anne utgjør sammen med Mary

Palmer (leder) og USA; Mandy Fader, United Kingdom

Research Committee (RC).

De har et spesielt ansvar for ansvar for forskningsstrategier

innenfor NC. Blant annet har RC som mål å skaff e oversikt

over hvilke ICS medlemmer som driver sykepleie-

forskning samt å kartlegge hvilke type forskning dette

inkluderer. Videre har komiteen som mål å oppmuntre

til at fl ere sykepleiere sender inn abstract til ICS sin årlige

internasjonale konferanse. Prioritering av forsknings-

aktiviteter i samarbeid med Education og Practice

komiteene er også et mål sammen med en prioritering

og initiering av internasjonale forskningsprosjekter.

I forbindelse med International Continence Society sitt

39. årsmøte og konferanse i San Francisco i september

2009, hadde NC sitt komitémøte, og de arrangerte et faglig

sykepleieseminar i forbindelse med konferansen. RC hadde

eget samarbeidsmøte og videreutviklet sine forsknings-

strategier som ble forelagt medlemmene på sykepleie-

seminaret.

Anne var i San Francisco og deltok både på ICS

konferansen, sykepleieseminaret og komitémøtene i

Nursing Committee og Research Committee.

Neste ICS konferanse vil bli hold i Toronto, Canada

høsten 2010.

Hun fi kk reisestøtte fra NSF’s Faggruppe av Sykepleiere

i Urologi, og takker med dette for støtten hun fi kk.

Dersom du ønsker å lese mer om ICS Nursing Committee,

kan du gå til nettsiden:

https://www.icsoffi ce.org/ASPNET_Membership/

Membership/ViewCommittee.aspx?ViewCommitteeID=30

International Continence Society; Nursing Committee Ved Anne G. Vinsnes

RAPPORT

SID

E 2

4

Sist e nytt ...

Kurset i Trondheim i slutt en av

november var svært vellykket . Referat

fr a kurset og lokallederkonferansen vil

komme i nes te nummer av URO INFO.

Vi gratulerer arr angementskomiteen med

den fl ott e gjennomføringa av kurset .

OSS MEDLEMMER IMELLOM

Til deg som har mottatt stipend!Denne gangen ønsker jeg å komme med en

oppfordring til våre medlemmer. Det viser seg at

mange som mottar stipend, glemmer å sende inn

rapport. Så til deg som leser dette innlegget og har

glemt å sende inn; hiv deg rundt og send et bidrag

til URO INFO! I denne utgaven av URO INFO

har vi faktisk en rapport fra Anne G. Vinsnes som

er veldig fl ott!

De som får stipend er pliktig å sende en tilbake-

meldingsrapport innen tre uker. Rapporten skal

inneholde et sammendrag av reisens faglige innhold.

Jeg håper medlemmene kan legge seg dette på minnet!

Vi mener det kan være både interessant og lærerikt

for andre medlemmer å høre hva som har foregått

rent faglig på kurs, seminarer etc.

Mer aktivitet i lokalgruppeneI disse dager er vi i gang med forberedelser til

lokallederkonferansen i Trondheim. En av grunnene

til at vi arrangerer konferansen, er at vi ønsker å

stimulere til mer aktivitet i lokalgruppene rundt

omkring i landet. Vi håper at både FSU kurset og

lokallederkonferansen kan inspirere sykepleiere til å

være aktive i sine lokalgrupper.

MedlemsbladetNår det gjelder medlemsbladet vårt, er det fi nt hvis

leserne sier fra om eventuelle feil i bladet når det gjelder

adresser, telefonnummer eller andre ting. Vi setter også

stor pris på om dere kan sende inn stoff eller komme

med tips om tema i URO INFO.

InternundervisningVi har nylig hatt internundervisning for jordmødre og

barnepleiere ved fødeavdelinga der hvor jeg jobber. Ett

av temaene var post partum urinretensjon. Selv om

det fi nnes gode rutiner på ei avdeling, tror jeg at ved å

ha fokus på dette med jevne mellomrom, vil man bli

mer oppmerksom på at problemet kan oppstå. Hvis

SIK/RIK iverksettes på et tidlig tidspunkt, kan man

unngå overstrekk av urinblæra og på den måten spare

pasientene for unødige plager.

d h i d!

Kjersti Lund Olsen

Er det noen av dere som kunne tenke dere å sitte i styre eller stille som vararepresentanter i FSU?

Jeg vet at mange av dere er viktige ressurspersoner for det urologiske miljøet og at dere kunne

gjort en glimrende jobb med å videreføre et aktivt og engasjerende styre. Styret har en viktig

rolle for å sette det urologiske faget på dagsorden. Ikke minst er dette viktig nå som de fl este

sykehusledere synes først og fremst å tenke økonomi.

Man blir valgt for 2 år om gangen. Forhåpentligvis får vi styremedlemmer fra alle landsdeler.

Kandidatene må ha vært FSU medlemmer i minst 2 år.

På vegne av valgkomiteen; Ørjan Dale Hiorth!

ALVORLIG ØYEBLIKK

En mann som var blitt enkemann for annen gang, fant omsider på atter å tre inn i den hellige ektestand.

Men det var en ting som forundret bryllupsgjestene. At mannen sto og gråt fremme ved alterringen.

Da vielsen var over og gratulasjonene begynte, gikk en god venn av brudgommen bort til ham og lot falle en

bemerkning om at han gråt under vielsen. -”Ja”, sa brudgommen, - ”Det vart så alvorlig for mæ. Æ kom te å

tenk på at det kanskje va sist gangen æ sto der.”

SÅ LER VI LITT!!!

Kilde: 500 trønderskrøner. Trondheim Adresseavisens boktrykkeri 1980.

RELIGIONSTIME PÅ BISPEHAUGENI en religionstime på Bispehaugen skole spør lærerinnen en av elevene hva Vårherre sa til folket da han så de bygde Babels tårn. Gutten svarer omsider nølende:-”Di heill på å bygge tårn ja, guta.”

NY KASSERER I FSU

Vi takker styremedlem Linn Th erese Fjeldstad

for en fl ott innsats i FSU, og ønsker Tone Aasen

lykke til med vervet som ny kasserer! ! Tone Aasen

SID

E 2

6

FAKTAHJØRNETI denne utgaven av faktahjørnet skal jeg skrive om kreft i prostataen. Da dette er et stort emne har jeg valgt å kun skrive om diagnose, stadier, lokal utbredelse, spredning og lokale symptomer og funn. I neste utgave vil jeg ta for meg behandlingen av prostatakreft.

I Norge utgjør prostatakreft den hyppigste kreftform hos menn, og den viser stigende tendenser. Dette skyldes delvis at man med blodprøven PSA kan oppdage sykdommen lenge før symptomene. Sykdommen opptrer først og fremst i høy alder, med gjennomsnitt på vel 70 år ved diagnose. Hos omtrent fem prosent debuterer den under 60 års alderen, og ved oppsøkende diagnostikk (”screening”) øker denne andel.

Diagnose og lokal utbredelseSykdommen oppdages ved PSA bestemmelse og eller

rektal eksplorasjon. Diagnosen bør bekreftes mikro-

skopisk ved biopsi av prostata. Behandlingsvalget

avhenger meget av om sykdommen bare fi nnes inne

i prostata eller om svulsten vokser gjennom kapselen.

I første tilfelle er varig helbredelse tenkelig, ved at man

fj erner eller bestråler kjertelen. Det forutsetter at det

ikke er spredning.

StadierProstatakreft utgår nesten alltid fra kjertelementer

(adenokarsinom). Den oppstår oftest i den perifere del

av prostata. Man skiller mellom høy, middels og lite

diff erensiert adenokarsinom (WHO grad 1, 2 og 3).

Grad 1 avviker ikke så meget fra det normale mens det

ved grad 3 er grov celleatypi og forvisket kjertelstruktur.

T1 og T2 tilsvarer lokalisert sykdom.

T3 og T4 tilsvarer lokalavansert sykdom.

TX: Primærtumor ikke vurdert

T0: Primærtumor ikke påvist

T1: Ingen tumor påvisbar med palpasjon, ultralyd

eller annen radiologisk metode, men cancer er

påvist ved prostatabiopsier.

• T1a: Tumor i � 5 % av undersøkt

vevsmateriale ved TUR-P

• T1b: Tumor i > 5 % av undersøkt

vevsmateriale ved TUR-P

• T1c: Tumor påvist ved nålebiopsi

(for eksempel på grunn av forhøyet PSA)

T2: Palpabel eller synlig tumor begrenset til

prostatakjertelen.

• T2a: Tumor omfatter � ½ av en lobe

• T2b: Tumor omfatter > ½ av en lobe

• T2c: Tumor bilateralt

T3: Ekstrakapsulær tumorvekst

NB: Innvekst i apex prostatae eller inn i (men ikke

gjennom) prostatakapselen klassifi seres som T2.

• T3a: Ekstrakapsulær tumorvekst (unilateral

eller bilateral)

• T3b: Tumorinnvekst i vesicula seminalis

T4: Tumor er fi ksert til eller vokser inn i nærliggende

strukturer (urinblæren, analsfi nkter, rektum,

levatormuskulatur og/eller er fi ksert til

bekkenveggen).

N0: Ingen spredning til lymfeknuter påvist

N1: Regional lymfeknutespredning

M0: Ingen fj ernmetastaser påvist

M1: Fjernmetastaser

Tekst: Lisbeth Pedersen

Lisbeth Pedersen

SpredningProstatakreft kan spre seg til andre områder eller

organer gjennom blod- og lymfekar. Hyppigst skjer det

til skjelett eller til lymfeknuter på bakre lunger, lever og

hjerne sjeldnere enn for mange andre vanlige kreftformer.

Den hyppigste lokalisasjon av metastaser til ”sentral-

skjelettet” (bekken og virvelsøyle) har vært forklart med

at det skal fi nnes et nettverk av klaff eløse vener som

forbinder veneplexus omkring prostata med tilsvarende

omkring disse benstrukturer.

Lokale symptomer og funnVannlatingsproblemer og påvirkning av overfor liggende

organer er av samme art som ved bening prostata

hyperplasi (BPH). Hos enkelte med avansert prostata-

kreft trenger det ikke være problemer med blæretøm-

mingen. Det oppdages i dag fl ere tilfeller av prostatakreft

uten slike symptomer enn med dem. Prostatakreft kan

gi hematuri. Urinlederne kan bli avsnørt ved at svulsten

vokser gjennom blæreveggen omkring dem. Det kan føre

til hydronefrose og uremi. Ved rektal eksplorasjon kjennes

prostata ofte hard og ujevn. Kan være betydelig forstørre,

og det kan være åpenbart at den har vokst utenfor

organets normale grenser.

Symptomer og funn ved spredningMetastaser kan foreligge uten symptomer fra selve

prostata. Det vanligste symptom er smerter fra skjelett-

metastaser, oftest i bekken og columna. Smertene

varierer fra anfallsvise til konstante, fra murrende til

intense. Man skal tenke på prostatakreft når middel-

aldrende eller eldre menn klager over ryggsmerter. Kan

påvises ved røntgenundersøkelse. Man kan påvise meta-

staser tidligere ved skjelettscintigrafi . Ved utbredte skjelett-

metastaser kan svulstvevet fortrenge det bloddannede vev,

og alvorlig anemi kan oppstå. En annen hyppig lokali-

sasjon for metastaser er til lymfeknuter, først og fremst i

det lille bekken. Kan gi lymfeødem i underekstremitetene,

med svær hevelse. Kan også føre til dype venetromboser,

og man må forsøke å skille mellom dette og lymfeødem.

Kildehenvisning: Urologi: (Otnes, Brynjulf s 46:2001).

SID

E 2

9

ADRESSER:

Leder Margrete Ronge Bjørnefaret 1e, 2014 Blystadlia Margrete.ronge@ahus.no Margrete.ronge@hotmail.com Tlf: 917 89 901 (Privat) 67 92 84 79 (Jobb)

Nestleder / Nett-ansvarlig Mælen 3, 8012 BODØLisbeth Pedersen Lisbeth.pedersen@nlsh.no Tlf: 476 57 398 (Privat)

Kasserer / annonseansvarlig Ragnhild Jølsens vei 38 e, 2006 LøvenstadStyremedlem Tone Aasen Tone.aasen@ahus.no aasen.tone@hotmail.com Tlf: 99 37 36 38 (Privat) Tlf: 67 96 41 13 (jobb)

Redaktør Myra 16, 7300 OrkangerLokalgruppekontakt / ansvarlig Kjersti.lund.olsen@stolav.nofor ”Oss medlemmer imellom” Kjersti1964@hotmail.comStyremedlem Kjersti Lund Olsen Tlf: 72 48 20 52 (Privat) Tlf: 456 67 999 / 72 47 01 65 (Jobb)

Redaktør Marianne Nicolaisen Holtvn.12.b, 9012 Tromsø ma-nicol@online.no Tlf: 913 65 951 (Privat)

Vara Sølvi Antonsen Skivikvn 63, 8014 BODØ Solvi.antonsen@nlsh.no Tlf: 911 06 287 (Privat) 75 53 43 70 (Jobb)

STYRET I FSU

Styret i FSU Fra venstre: Lisbeth, Linn,

Sølvi, Margrete, Tone, Kjersti og Marianne.

SID

E 3

0

Det Norske RadiumhospitaletMontebello avd. A5, 0031 OsloTlf: 22 93 46 32Vibeke Sando

RikshospitaletKirurgisk avd. uro/gastroSognsvn. 20, 0027 OsloTlf: 23 07 07 03* Bente Mikkelsenbente.h.mikkelsen@rikshospitalet.no

Aker sykehusUrologisk pol.* Turid Hansen Hoelturid.hansen.hoel@akersykehus.no

Akershus Universitetssykehus HFUrologisk seksjon, kirurgisk avd. N 71478 LørenskogTlf: 67 92 91 40 / 67 92 91 47* Tone Aasentone.aasen@ahus.no

Sørlandet sykehus ArendalKirurgisk/urologisk poliklinikkPostboks 605, 4809 ArendalTlf: 37 01 40 00 / 37 01 48 67* Marit Halvorsenmarit.johanne.halvorsen@sshf.no

Sykehuset Buskerud HFKirurgisk poliklinikk, 3004 DrammenTlf: 32 80 33 34Kari Sæthersetk@sb-hf.no

Ringerike Sykehus HFPoliklinikk, 3511 HønefossTurid Hauglienturid.hauglien@ringerike-sykehus.no

Sørlandet sykehus KristiansandKirurgisk poliklinikk, Postboks 416, 4604 KristiansandTlf: 38 07 39 38* Ann Fauskangerann.fauskanger@sshf.no

Sykehuset Telemark HFKirurgisk avdeling F, urologisk seksjon STHF Porsgrunn, Aalsgate 41 - 3922 PorsgrunnTlf: 35 00 47 91Unni Johanne Sandstrandunni.sandstrand@sthf.no

Sykehuset i Vestfold HFPoliklinikk for kvinnesykdommerPostboks 2168 postterminalen, 3103 Tønsberg* Anne Torine Litherlandanne.torine.litherland@siv.no

Sykehuset i Østfold, Avd. A7Tlf: 69 86 09 11Priv.adr. Dr. Nilsensvei 6, 1651 Sellebakk* Nina Rostennina.rosten@so-hf.no

Haugesund Sjukehus, 4 VestPostboks 2170, 5504 HaugesundTlf: 52 73 24 30Kontaktperson: Hilde Saltvedt Wathne

Stavanger UniversitetssjukehusUrologisk poliklinikkPostboks 8100, 4068 StavangerTlf: 51 51 94 13* Margrete Aarbakkefi mr@sus.no

Haukeland UniversitetssykehusUrologisk poliklinikk5021 BergenTlf: 55 97 28 47* Tone Hestad Storebøtone.storeboe@helse-bergen.no

Førde-SentralsjukehusKirurgisk poliklinikk6800 FørdeTlf: 57 83 92 80Reidun Mjellreidun.mjell@helse-forde.no

Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus6026 ÅlesundTlf: 70 10 56 70 / 70 10 52 44* Kristin Stokke Westrekristin.westre@helse-sunnmore.no

LOKALE GRUPPELEDERE

SID

E 3

1

Sykehuset Innlandet, HamarKirurgisk poliklinikkSkolevegen 32, 2326 HamarTlf: 62 53 75 76* Vera Harstad Jensenvera.harstad.jensen@sykehuset-innlandet.no

St. Olavs HospitalGynekologisk poliklinikk7006 TrondheimTlf: 72 57 47 17* Anita Vanvikanita.vanvik@stolav.no

Norlandssykehuset,Somatikk Bodø (NLSH)Kirurgisk avd. B8000 BodøTlf: 75 53 43 70* Sølvi Antonsensolvi.antonsen@nlsh.no

HelgelandssykehusetAvd. SandnessjøenKirurgisk poliklinikk8800 SandnessjøenTlf: 75 06 52 00Inger Alnesinger.alnes@sasyk.nl.no

Stokmarknes SykehusKirurgisk poliklinikk8450 StokmarknesTlf: 75 42 40 00Sidsel Gjerdesidsel.gjerde@nlsh.no

Universitetssykehuset Nord-Norge HFUrologisk sengepost9038 TromsøTlf: 77 62 66 33* May Tove Ludvigsenmay.tove.ludvigsen@unn.no

* Disse har lokallag

Returadresse:FSU v/Kjersti Lund Olsen Myra 16, 7300 Orkanger