Derfor sa Etiopia stoppEtiopias harde verbale utfall og utkastelse avseks norske diplomater har skapt sjokkbølgeri den norske utenrikstjenesten. Har Norgetråkket i salaten? Forskere vi har snakket medgir svært ulike vurderinger av Norges diploma-tiske innsats på Afrikas Horn.

Side 11-14

Amerikanske Jeffrey Sachs er rådgiver for FNs generalsekretær. Nå tar han et oppgjør med bistandskritikerne. FOTO: MARIO TAMA/GETTY IMAGES/SCANPIX

Refser bistandskritikerne■ Den amerikanske toppøkonomen og FN-rådgiveren Jeffrey Sachs langer ut mot desom hevder at bistand ikke virker.

■ – Jeg hører tåpelige ting om at deler avverden kom seg ut av fattigdom uten bistand.Dette er kun et ideologisk standpunkt, utengrunnlag i fakta, sier han i et stort intervjumed Bistandsaktuelt.

■ Sachs mener at bistandskritikerne ikke for-står hvor mye av verdens fremgang som harfulgt av kombinasjonen mellom offentlig støtteog de private markedene.

Side 6-7

B-Po

st A

bonn

emen

tRE

TURA

DRES

SE:B

ista

ndsa

ktue

lt,bo

ks 8

034

Dep.

,003

0 Os

lo.

ARKIVFOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

ETIO

PIA

PA

KIS

TAN

UN

ICE

F

www.bistandsaktuelt.no

bistands-aktueltoktobernr20077

Norge støtteromstridtemadrasaer

Side 16-17

Bør vi kuttebistandentil «gnier-stater»?

Side 18-19SK

ATTE

INN

TE

KTE

R Store fram-skritt i kampenmot barne-dødelighet

Side 4-5FOTO: GMB AKASH

FASTE SPALTER . 3bistandsaktuelt • 7/2007

Av José Magalhães de Sousa,generalsekretær i Caritas Brasil,Richard Hoffman, stedlig representantCatholic Relief Services Brasil og Kari-Mette Eidem, generalsekretær i Caritas Norge.

BRASIL ER VERDENS STØRSTE produsentav bioetanol, og president Lula ønsker åfå med Norge på et samarbeid om pro-duksjon av bioetanol i Afrika.

Et stadig strengere internasjonalt kli-maregelverk vil føre til økende etterspør-sel etter klimavennlig drivstoff. Stolten-bergregjeringen legger selv mye prestisjei å bidra til å finne globale løsninger påklimautfordringen. I dag framstår bio-drivstoff som en av få realistiske klima-vennlige energiformer. Stoltenbergsegen klimamelding slår fast at vanligdrivstoff i Norge skal bestå av 7 prosentinnblandet biodrivstoff innen 2010. Settmed norske øyne er Lulas forslag derforbesnærende: Satsing på produksjon avbiodrivstoff i Sør kan bidra til både øko-nomisk utvikling i fattige land og til å re-dusere verdens utslipp av klimagasser.

Paradoksalt nok er det de fattige somblir hardest rammet av klimaendringenesom også må lide under de negative kon-sekvensene av produksjonen av biodriv-stoff. Foreløpig har kritikken av biodriv-stoff først og fremst handlet om de muli-ge negative miljøkonsekvensene. Det erallment akseptert at økt produksjon avbiodrivstoff kan føre til blant annet av-skoging, kjemisk forurensning av jord ogvann, overforbruk av vann, tap av biolo-gisk mangfold og økt press på knappelandbruksarealer. Vi er bekymret for atde sosioøkonomiske konsekvensene forverdens fattige kommer i skyggen av ves-tens stadig mer desperate jakt på klima-løsninger. For prisen for biodrivstoffetkan bli høy for de fattige i land hvor bio-drivstoff blir ansett som framtidens gyld-ne utviklingsvei.

Brasils biodrivstoff er i hovedsak bio-etanol framstilt av sukkerrør. Brasil erdet landet i verden der jordeierskapet ermest konsentrert. Én prosent av landei-erne eier nærmere halvparten av det to-tale landarealet. Nødvendige jordrefor-mer har blant annet måttet vike for denøkende etterspørselen etter land for bio-drivstoffsproduksjon. Sosiale bevegelserog organisasjoner i Brasil, blant andreCaritas, Movimento dos TrabalhadoresRurais Sem Terra (MST) og Via Campesinamener alle at denne produksjonen er ba-sert på faktorer som i alle tider har førttil undertrykkelse og fattigdom, nemligekspropriering av jord, overforbruk avnaturressurser og underbetalt arbeids-kraft. Resultatet har vært flere jordløse,økt sult, arbeidsløshet, landkonflikter,slaveri, brudd på menneskerettighetene

og miljøforringelse.

BAK BRASILS BIOETANOL-BOOM liggerblant annet utnyttelsen av billig arbeids-kraft. Bare hittil i år har mer enn 1800 til-feller av slaverilignende forhold blittoppdaget i etanolindustrien. Ifølge ILOhar arbeiderne blant annet hatt sværtlave lønninger, blitt påført alvorlige hel-seproblemer og fått fordervet mat og for-urenset drikkevann. Forventet levealderfor arbeidere på sukkerplantasjer er 40år.

Arbeiderne kommer altså dårlig utav bioetanolboomen. Det gjør også bøn-dene og flertallet av befolkningen pålandsbygda. Mindre enn 20% av sukker-rørene i Brasil kommer fra små ogmellomstore produsenter. De siste årenehar mange små sukkerfabrikker blitttvunget til å stenge, mens økt uten-landsk eierskap har gitt mer makt til sto-re selskaper. Økt konsentrasjon av lander blitt synonymt med økt arbeidsledig-het. Ifølge Ariovaldo Umbelini, professorved Universitetet i Sao Paulo, står småproduksjonsenheter for 87,3% av alle ar-beidsplasser på den brasilianske lands-bygda, mens de store plantasjene kunstår for 2,5% av den totale sysselsetting-en.

Etter hvert som stadig flere blir for-drevet fra sine jordlapper for å gi plass tilnye sukkerplantasjer, øker også den loka-le motstanden. Kritikken av Lulas satsingpå bioenergi blant de sosiale organisasjo-nene i landet har gitt utslag i synkendestøtte til Lulas parti PLC og i økt mot-stand i inn- og utland mot den voksendeagroindustrien.

VI HÅPER OG TROR AT biodrivstoff vil ut-gjøre et viktig bidrag i kampen mot kli-maendringene. Men økonomisk og sosi-al urettferdighet kan ikke legitimeres iklimaets navn. Solheim og Støre har tatttil orde for internasjonale retningslinjerfor å begrense miljøskadevirkningene avden økte omsetningen av biodrivstoff.Behovet for internasjonale retningslin-jer som tar høyde for de sosioøkonomis-ke konsekvensene er minst like stort.

Norge bør invitere Brasil til et samar-beid for å utarbeide forpliktende ret-ningslinjer som tar hensyn til økonomis-ke, sosiale og miljømessige konsekvenserav biodrivstoffproduksjon. Slik kan Nor-ge bidra til at økt produksjon av biodriv-stoff faktisk kan bli et reelt bidrag til enbærekraftig utvikling, i Sør så vel som iNord.

Så lenge vi ikke gjør noe med urett-ferdige maktforhold og ikke forsvarer degrunnleggende menneskerettighetene,vil ikke teknologien i seg selv kunne re-presentere en bærekraftig løsning på kli-maendringene. Vår appell til Stoltenbergog Lula er: Bli ikke blind på bio! Verdensklimamål og arbeidet for tusenårsmå-lene for fattigdomsbekjempelse må gåhånd i hånd! ■

Av Øyvind Aadland

AT NORSK UD engasjerer seg i kon-flikter på Afrikas Horn, er både rik-tig og forståelig, men kan hende erviljen sterkere enn evnen. Ikke fordiman ikke har objektiv kunnskap,men fordi konteksten er så flerdi-mensjonal og til tider svært vanske-lig å forstå.

I Etiopia oppfattes Norge som etlite land, med en forholdsvis homo-gen befolkning, som totalt sett ikkeer større enn befolkningen i ogrundt hovedstaden Addis Abeba.

Vi har skapt oss et «image» somoljenasjon med lommene fulle avpenger. Og det er skapt en urealis-tisk aura om at vi forsøker å leve opptil et «image» som vertsnasjon for ut-delingen av Nobels fredspris. Kanhende ønsker vi også å framstå somdet vellykkede landet, fredsmeglerog demokrati-eksportør, samt«champion» som menneskerettig-hetsaktivist ?

Vel vitende om at dette nærmerseg vulgærargumentasjon, så erdenne oppfatningen hos våre samta-lepartnere en reell virkelighet. Net-topp fordi vi med rette kritiserer po-litiske handlingsmønstre fra vårt«sosialdemokratiske verdiperspek-tiv» og tilsynelatende «prektige» stå-sted, blir kontrastene så utfor-drende. «Det er typisk norsk å væregod» ligger lenger framme i bevisst-heten enn vi er klar over. Persepsjo-nen, i dette tilfellet i Etiopia, blir såtotalt forskjellig. Når vi i praktiskpolitikk de siste årene heller ikkehar bidratt nevneverdig til å hjelpeEtiopia med fattigdomsbekjem-pelse, er det kan hende ikke så farligå miste de norske bistandspengenehvis begrensningen ved ambassa-den skulle måtte føre til en ytterli-gere reduksjon ?

DET ER IGJEN VIKTIG å understrekealvoret i UDs engasjement og saks-anliggende. I innhold og målsettinger det liten uenighet. Utfordringenligger i om vi klarer å spille en rolle iforhold til intensjonen. Det har viikke klart. Kan hende er det umuligi den gitte konteksten, med Etiopiasom nærmest et totalitært sam-funn, og med vår historiske rolle iforhold til Eritrea. Kritikken minmot UD består derfor i at man ikkehar lykkes i det kommunikasjons-messige håndverket.

Etiopia er et land med en stolthistorie. Selvbevisstheten fra seie-ren over italienerne ved Adua i 1896ligger i ryggmargen hos etiopierne,særlig i den semittiske befolkning-en i Etiopia. Det er også særlig de tosemittiske folkegruppene, amhara-ene og tigreanerne, som er sterkestengasjert i Eritrea-konflikten, samti-dig som disse gruppene for øvrigkjemper om lederrollen innenriks-politisk. I tillegg er Oromo-folkets(den største folkegruppen i Etiopia)opposisjonsgrupper innvevet i dette

komplekse bildet.Etiopia opplever at vi kommer

utenfra og «instruerer». Etter hverthar dette «imaget» blitt en hemsko,og over tid er det blitt en akkumu-lert irritasjon på etiopisk side, somså har ført til at etiopierne harreagert. Vi kan synes å ha utspilt vårrolle som pådriver for «dialog i flererom» i Etiopia, og det er veldig be-klagelig, ikke minst på bakgrunn avdet faktum at forholdet mellomNorge og Etiopia har svært lange tra-disjoner under svært forskjellige po-litiske forhold de siste 60 årene.

I den nylig presenterte «Platt-form for en helhetlig Afrika-poli-tikk» legges det fra norsk side storvekt på å bidra til fredsbygging.Samarbeid med norske og lokale fri-villige organisasjoner har vært etsærtrekk ved den «norske modellen»for fredsbygging og dette skal føresvidere. Dokumentet varsler et fort-satt høyt aktivitetsnivå på dette om-rådet, på grunnlag av den tillitenman mener at Norge har opparbei-det gjennom tidligere innsats. Nårman nå skal legge ned bærebjelkenefor en helhetlig norsk politikk kan

man kanskje etterlyse en litt merkritisk vurdering av de erfaringerNorge har med fredsbygging, entendette gjelder støtte til integrerte FN-aksjoner, bilateralt arbeid eller hu-manitær beredskap. Betydningen avå forebygge humanitære kriserfremheves, men det er få erfaringerå støtte seg til. Erfaringene fra de sis-te årene (Darfur, DR Kongo, Soma-lia, Zimbabwe) tyder på at politiskdialog neppe vil være et mulig ellersærlig effektivt tiltak. Behovet fornye modeller og nye tilnærmingerer stort.

DET KAN OGSÅ VÆRE grunnlag for åetterlyse en mer inkluderende hold-ning i forhold til denne type kom-pleks fredsdialog. Det må selvsagtvære en viss grad av konfidensialitetog fortrolighet i denne type dialo-ger, men generelt sett vil jeg påstå atnorsk utenrikspolitikk og stortings-proposisjoner i forhold til et flerdi-mensjonalt bilde av forholdet til Eti-opia, har vært for eksklusivt be-handlet. Det er et betydelig kunn-skapsmiljø i Norge i forhold til Etio-pia, og dette miljøet har ikke i til-

strekkelig grad blitt inkludert i enmer helhetlig tilnærming til Etio-pia, og for den saks skyld også i for-holdet til Eritrea. En mer ydmykholdning i forhold til den flerdi-mensjonale tverrkulturelle kommu-nikasjons utfordringen har værtundervurdert i frykt for å underslåuniverselle verdier om demokrati,menneskerettigheter og godt styre-sett.

Vi har feilvurdert kommunika-sjonsrommet. Det ligger mye sann-het i utsagnet om at der man greierå bygge en bro av tillit, vil den væresterk nok til å bære sannheten. Nåmå vi stikke «fingeren i jorda» og er-kjenne de faktiske forhold og på denbakgrunn gjøre alt for å gjenoppret-te et klima for dialog med den sen-trale maktfaktor på Afrikas horn!Det er lange og gode tradisjoner forvennskap mellom det etiopiske folkog norske miljøer. Det må vi videre-føre, med en viss ydmykhet. ■

(Innlegget er forkortet. Red.)

Øyvind Aadland kom til Etopia som barn,og hele hans akademiske og profesjonelleliv har vært knyttet til landet. Han har endoktorgrad i flerkulturell kommunikasjon,med avhandling fra Etiopia. Han ergeneralsekretær i Strømmestiftelsen.

2 . MENINGER 7/2007 • bistandsaktuelt

Kommunikasjonssvikt Etiopia – Norge

Våpen og religiøse symboler paraderes side og side når Etiopia skal vise fram sine stolte tradisjoner. Bildet er fra Axum.FOTO: KEN OPPRANN

Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva tok seg god tid til å hilse på folk da han var pånorgesvisitt nylig. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Penger i skattekistenØkonomene Kalle Moene og Jo Thori Lind tar for seggnierne i sin nye rapport om hvordan flere land vedhjelp av små skatteøkninger kunne ha utryddet fattig-dommen.

Situasjonen i Sør-Afrika er et illustrerende eksempel.Her lever 34 prosent av befolkningen for under to dol-lar dagen. Marginen som skal til for å få disse mennes-kene over fattigdomsgrensen, tilsvarer 1,07 prosent avde ikke-fattiges inntekter.

Verden er ikke så enkel at det bare er å dele ut de ekstraskattepengene til de som måtte trenge det og slik ut-rydde fattigdommen. Som forsker Jo Thori Lind selvunderstreker i dette nummeret av Bistandsaktuelt, for-teller det likevel noe om ressursene noen land selv kanmobilisere i det kompliserte fattigdomsarbeidet. Res-sursene kan brukes til viktige fattigdomstiltak somhelse, utdanning og infrastruktur.

Man skal være varsom med å pålegge andre land åskattlegge sine innbyggere og selskaper hardere. Pro-fessor David Olusanya Ajakaiye har rett i at veien erkort til de påtvungne og upopulære strukturtilpas-ningsprogrammene fra IMF og Verdensbanken på 80-og 90-tallet.

Samtidig må det være lov å by opp til dialog og samar-beid på landenes egne premisser. Det kan skade trover-digheten til bistanden dersom mottagerlandene ikkefår de lokale rikingene til å bidra i dugnaden mot fat-tigdom. Norske forskere sitter på ledende kompetanseom skatt og velferd, og kan brukes i dialogen.

Den økonomiske veksten i Afrika har stort sett foregåttinnen sektorer knyttet til utvinningen av naturressur-ser som olje og kopper. I en situasjon der storselskaperkommer inn og tar for seg av det lutfattige Afrikas arve-sølv, blir skatt bokstavelig talt livsviktig. Da er det tristå se at afrikanske skattepolitikere underbyr hverandre iredsel for at investorene skal forsvinne til naboene.Ikke det at de ikke ønsker pengene, men når avtaleneholdes hemmelig, føler de lokale myndighetene at dehar lite valg. Samarbeidstiltak som Extractive Industri-es Transparency Initiative for mer åpenhet rundt slikeavtaler blir da helt avgjørende. ■

bistandsaktueltFagblad om utviklingssamarbeid • Utgitt av Norad

Nå må vi gjø-re alt for ågjenoppretteet klima fordialog medden sentralemaktfaktorpå Afrikashorn.

DEBATT

DEBATT

7/2007 – 10. ÅRG

MÅNEDENS SITATFair trade – kan du for-svare dette, Kristin?

Per Persson (Friends Fair Trade) ogRagnhild S. Nilsen (Global Fair Trade)kaller Norge en sinke når det gjelderutviklingen av rettferdig handel.

Opplyst egeninteresse!Professor Lennart Wohlgemuth fra Uni-versitetet i Gøteborg uttaler seg i etintervju om bistandstenkningen iNorden – og hvordan solidaritetenikke lenger er det viktigste argumentfor bistand.

Hva er logistikk – oghvorfor er det så viktig?

Marianne Jahre, forskningsprofessorved Handelshøyskolen BI presentereri et innlegg prosjektet HUMLOG – ogbeskriver logistikkens betydning forbistand og nødhjelpsarbeid.

«Så fort de har bestemt seg for hvilken sidede er på, lurer de seg inn som en

tilsynelatende ærlig megler.»Den srilankiske spaltisten Sesha Samarajiwa

kommenterer Norges rolle i Etiopia og Sri Lanka på nettstedet Asian Tribune 17. september i år.

Sosial urett i klimaets navn

Økonomiskog sosialurettferdig-het kan ikkelegitimeres iklimaetsnavn.

bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt stoffi fagbladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder segogså retten til å forkorte innsendte manuskripter.

På grunn av stor pågang av debattinnlegg, kronikker,reisebrev, o.l. vil mange artikler ikke komme på trykk.

Debattinnlegg honoreres ikke.

FØLG DEBATTEN PÅ NETT: WWW.BISTANDSAKTUELT.NO

LED

ER

Framgang i kampen mot barnedødUnicef: Globale kampanjer gir resultater – for første gang dør færre enn ti millioner barn hvert år

AKTUELT . 5bistandsaktuelt • 7/20074 . AKTUELT 7/2007 • bistandsaktuelt

SVEN

SK B

ISTA

ND

BAR

NEH

ELSE

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENESvenske myndigheter har hatt etomfattende bistandssamarbeid med70 land. Nå reduseres samarbeidettil 33 land – de fleste i Afrika.

– Dette er en kvalitetssikring,sier Sveriges bistandsminister Gu-nilla Carlsson.

Siden 1980-tallet har svenske så-kalte programland økt fra noen ogtjue til 70 land. Den borgerlige regje-ringen tar nå et oppgjør med sosial-demokratenes giverglede og stram-mer inn. Samarbeidet fases derforut i 37 land.

Til sammenlikning har Norgestat-til-stat-samarbeid med til sam-men 24 land – fordelt på hovedsam-arbeidsland og samarbeidsland.Mange av landene hvor svenskenenå skal avslutte bistanden, som Ni-caragua, Sri Lanka, Vietnam, Nige-ria, Angola og Malawi, står i dag påNorges liste over hoved- eller samar-beidsland.

Sparer to milliarder. Sverige girhvert år om lag 30 milliarder sven-ske kroner i bistand. Omorganise-ringen vil berøre de om lag ni milli-arder svenske kronene som går tilstat-til-stat samarbeid, og forventeså kunne gi en besparelse på over tomilliarder kroner. Den svenske bi-standsministeren har imidlertidunderstreket at omorganiseringenikke gjøres for å spare penger, menfor å konsentrere innsatsen om fær-re land.

Generaldirektør i Sida, GöranHolmquist er positiv til omlegging-en.

– Vi har i lengre tid fortalt regje-ringen at det er viktig å gjøre utvik-lingsarbeidet mer effektivt, sierHolmquist til fagbladet OmVärlden.

De fleste svenske bistandsorga-nisasjonene har også uttalt seg posi-tivt til at bistanden i større grad kon-sentreres. Flere er imidlertid kritis-ke til at prosessen har gått sværtraskt.

– Vi skulle ha ønsket oss en dis-kusjon med litt mer tid, sier gene-ralsekretær for bistandsnettverketForum Syd, Inger Björk.

Andre er imidlertid langt merkritiske – ikke minst har flere stiltseg undrende til at land som Serbiaog Tyrkia prioriteres framfor fattigeland som Nicaragua og Haiti:

– Regjeringen gjennomfører etsystemskifte i bistandspolitikken ogvender ryggen til mange av de lan-dene hvor bistanden trengs mest,

uttaler generalsekretær ved Palme-centeret, Viola Furubjelke.

– Hvem tror Gunilla Carlssonskal kjempe for kvinners og seksuel-le minoriteters rettigheter i Nicara-gua nå? spør det svenske Vänsterpar-tiets bistandspolitiske talsmannHans Linde.

Ingen norsk smitteeffekt. Utvik-lingsminister Erik Solheim sier atsvenskenes omorganisering ikke vilsmitte over på norsk utviklingspoli-tikk.

– Vi ser ingen grunn til å kutteantall mottakerland, sier Solheim.

Fra norsk side er det heller ikkeaktuelt å fase ut bistandssamarbei-det med ettpartistater som Kina ogVietnam, slik svenskene nå gjør.Norge vil i stedet prioritere fagligsamarbeid om klima, miljø, olje ogenergi – områder hvor en fra norskside mener å ha noe å tilby.

– Det viktigste vi gjør er å priori-tere bistand innen felt der vi menerat Norge har spesiell kompetanse,sier Solheim.

I forhold til Kina og Vietnamtrekkes det også fram at Norge er en-gasjert i dialog omkring reform,menneskerettigheter og godt styre-sett. ■

Sveriges utviklingsminister GunillaCarlsson halverer nå antallet svenskesamarbeidsland. FOTO: SCANPIX

døde 45 av hver 1000 levende fødtebarn i 1990, mot 24 per 1000 i 2006.Også India kan vise til en reduksjoni barnedødelighet i samme periode –på 36 prosent.

Størst framgang i Asia har like-vel Bangladesh, Nepal, Laos og Bhu-tan. Alle disse landene har redusertbarnedødeligheten med 50 prosentsiden 1990.

Afrikanske lysglimt. Selv om Unicefstallmateriale med all tydelighet vi-ser at det afrikanske kontinentetnok en gang kommer dårligst ut,finnes det gledelige unntak:

Eritreiske myndigheter oppgir åha redusert barnedødeligheten med50 prosent. São Tomé og Príncipehar begge kuttet dødstallene med48 prosent.

Madagaskar har fått ned barne-dødeligheten med 41 prosent.

I Malawi, som ifølge FN er det 11. fattigste landet i verden og hvormangelen på helsepersonell erprekær, er utviklingen oppsikts-vekkende positiv, skal vi tro Unicef-tallene. Bare fra 2000 til 2004 harbarnedødeligheten blitt redusertmed 29 prosent.

Også Etiopia, Mosambik, Nami-bia, Niger, Rwanda og Tanzania harkrympet dødstallene med over 20prosent.

Høyest barnedødelighet i verdeni dag finner en ifølge Unicef i Vest-og Sentral-Afrika, samt i det sørligeAfrika. Her har høye hiv/aids-tallbidratt til at kampen mot barnedødikke har hatt den samme framgangsom i andre deler av verden. ■

Antall barn i verden som dører redusert fra 13 millionerbarn per år i 1990 til 9,7millioner barn i 2006. Dettepå tross av en betydeligbefolkningsvekst i sammeperiode.

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENEDe ferske tallene fra Unicef kommerbare noen uker etter at Jens Stolten-berg, sammen med Storbritanniasstatsminister Gordon Brown, lanser-te Det internasjonale helsepartner-skapet for å styrke helsesystemet inoen av verdens fattigste land.

– Som far, økonom og politikermener jeg at det er umoralsk at dethvert tredje sekund dør et barnunder fem år av sykdommer somkan behandles eller forebygges, saStoltenberg ved lanseringen.

Han understreket viktigheten avå styrke helsesystemene i fattigeland for å kunne nå FNs helserette-de tusenårsmål.

For selv om tallene fra Unicef vi-ser en nedgang i barnedødelighetenglobalt på 24 prosent siden 1990, mådødstallene reduseres med ytterli-gere 5,4 millioner per år innen 2015for å nå FNs tusenårsmål.

Globale kampanjer. Kjersti Fløgstadi Unicef Norge er svært glad for atflere barn enn noen gang tidligere iverdenshistorien vokser opp og kanfeire sin 5-års fødselsdag.

– Dette er historisk, sier Fløgstad. Hun mener at årsaken til fram-

gangen er satsingen på store globalehelsekampanjer, forankret i utvik-lingslandene og utført av lokalsam-funnene selv. Helsekampanjene hargitt befolkningen kunnskap om vik-tigheten av full-amming (ammingsom eneste ernæring i de første seksmånedene av et barns liv, red.anm.),barn er blitt vaksinert mot mesling-er, de har fått A-vitamin for å styrkeimmunforsvaret og ikke minst:Myggnett for å beskytte seg motmalaria – sykdommen som fortsattkrever mange barneliv.

– I tillegg til riktig medisin og er-næring er også tilgang til rent vannog kunnskap om hygiene viktig forat barna skal overleve, sier Fløgstad.

Til tross for framgangen under-streker hun at det fremdeles ernesten ti millioner barn under femår som dør hvert år. Majoriteten av disse dødsfallene kunne ha værtavverget.

– Stadig flere synes at dette eruakseptabelt. Derfor får Unicefs hel-sekampanjer stadig flere støttespil-lere, sier Fløgstad.

Unicef-sjefen håper og tror atDet internasjonale helsepartner-skapet vil føre til bedre samordningog økt satsing på å bygge opp funge-rende helsesystemer.

– Det har vært så mange fond ogulike programmer. Tilbakemelding-ene fra mottakerlandene er at alledisse initiativene har tatt ressurserfra landenes egne helsemyndig-heter. Derfor er den nye handlings-planen til helsepartnerskapet omøkt koordinering positivt, menerFløgstad.

Store regionale forskjeller. IfølgeUnicef har alle regioner framgang i forsøkene på å redusere barne-dødeligheten. Størst er nedgangen iLatin-Amerika og Karibia, i Sentral-

og Øst-Europa, i tidligere Sovjet-stater, i Øst-Asia og i Stillehavsregio-nen.

Det er særlig nedgangen i døde-lighet i Kina og India som harbidratt positivt til at barnedødelig-heten globalt nå går ned. Asia vartidligere det kontinentet hvor flestbarn under fem år døde.

Nå er det Afrika sør for Saharasom står for om lag halvparten avalle småbarnsdødsfall. Fortsetter da-gens trender vil Afrika i 2015 væreåsted for hele 60 prosent av alle barnsom dør før fylte fem år. Unicefmener at innsatsen i Afrika må ti-dobles dersom en skal ha håp om ånå tusenårsmålene om 2/3 reduk-sjon innen 2015.

I Kina er derimot barnedødelig-heten siden 1990 nesten halvert. Her

I Bangladesh kan mødrene føle seg tryggere enn før på at barn ikke dør av sykdom. Barnedødeligheten er halvert siden 1990. FOTO: SØRVIS

FORTSATTE SATSINGSOMRÅDER:

■ Land med langsiktig sam-arbeid: Burkina Faso, Etiopia,Kenya, Mali, Mosambik, Rwanda,Tanzania, Uganda, Zambia,Bangladesh, Kambodsja, Bolivia.

■ Land i eller etter en konflikt:Burundi, DR Kongo, Liberia,Sierra Leone, Somalia, Sudan,Afghanistan, Øst-Timor, Irak,Gaza/Vestbredden, Colombia,Guatemala.

■ Østeuropeiske land/områdermed fokus på reformsamarbeid:Albania, Bosnia-Herzegovina,Georgia, Kosovo, Makedonia,Moldova, Serbia, Tyrkia ogUkraina.

DETTE ER HELSEPARTNERSKAPET

Helsepartnerskapet, som ble lansert 5. september i år, skal sørge for:

■ Bedre koordinering av givere.

■ Utvikle og støtte landenes egne helseplaner.

■ Satse på å bedre helsesystemer framfor å fokusere på enkeltsykdom-mer eller saker.

■ Partnerskapet er et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon(WHO), Verdensbanken, UNAIDS, UNFPA, GAVI-alliansen, Unicef, Gates-stiftelsen og giverland som Norge, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Til sammen representerer disse aktørene halvparten av verdens penge-innsats på helsebistand.

■ Ved lanseringen gikk Burundi, Etiopia, Kenya, Mosambik, Zambia,Kambodsja og Nepal inn i helsepartnerskapet. Samtidig forpliktet de segtil å øke offentlig finansiering av helsetjenester og å sikre de fattigstetilgang uten for høye kostnader.

9,7 MILLIONER BARN DØDE FØR FYLTE 5 ÅR I 2006

Beregnede tall i millioner fordelt på regioner.

SMÅBARNSDØDELIGHETEN HAR SUNKET I PERIODEN 1960-2005

Kurvene viser utviklingen av dødsfall blant barn under fem år.Tallene viser dødsfall per 1000 levendefødte.

Dette erhistorisk.

Kjersti Fløgstad,generalsekretær i Unicef Norge.

Sør-Asia 3,15

SØE/SUS* 0,15

Industrialserteland 0,1Latin-Amerika og Karibia 0,3

Midtøsten ogNord-Afrika 0,4

Øst-Asia og Stillehavet 0,9

Øst- og SørligeAfrika 1,8

Vest- og Sentral-Afrika

2,9

300

250

200

150

100

50

0

Afrika sør for SaharaMidtøsten og Nord-AfrikaSør-AsiaØst-Asia og StillehavetLatin-Amerika og KaribiaSØE/SUS*Industialiserte land

*) Sentrale Øst-Europa/Samveldet av uavhengige stater (tidl. sovjetstater)

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Sverige halverer antall samarbeidsland

HER KUTTES INNSATSEN:

■ Land hvor innsatsen skalfases ut innen to-fire år:

Angola, Malawi, Nigeria,Elfenbenskysten, Laos,Mongolia, Filippinene, Pakistan,Sri Lanka, Thailand, Chile,El Salvador, Haiti, Honduras,Nicaragua, Peru, Armenia,Asarbajdsjan, Kirgisistan,Montenegro, Tadsjikistan,Russland, Libanon.

■ Land hvor noe samarbeidinnen miljø, hiv/aids og mennes-kerettigheter skal fortsette:

Botswana, Namibia, Sør-Afrika,India, Indonesia, Kina, Vietnam.

Stoltenberg vil øke innsatsen

Unicefs tallmateriale er basert på nasjonale statistikker, demografiske undersø-kelser og landsdekkende intervjuundersøkelser. Til sammen er dette den mestomfattende analysen om barnedødelighet på sju år.

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENE– Vi er nødt til å øke innsatsen endamer for å få til de store reduksjone-ne i meningsløse dødsfall. Det erderfor vi har satt i gang et samar-beid med andre lands statsledere ogde sentrale helseorganisasjonene.Målet er å styrke innsatsen fortusenårsmål 4 og 5 – for å reddeenda flere barn og mødre, sier stats-minister Jens Stoltenberg til Bi-standsaktuelt.

Statsministeren understrekerviktigheten av å styrke helsesyste-mene i fattige land for å kunne nåFNs helserettede tusenårsmål.

– De fleste barna dør av sykdom-mer som enkelt kan forebygges medbillige vaksiner eller behandles medenkle medisiner, sier Stoltenberg.

Norges statsminister fortsetter åfronte den internasjonale kampenmot mødre- og barnedød med uli-ke markeringer internasjonalt. 26.september vil temaet være helt sen-tralt i hans tale til FNs generalfor-samling. Under Clinton Global Ini-tiative i New York vil statsministe-ren om formiddagen samme daglansere en global kampanje for åstyrke innsatsen for å nå helse-tusenårsmålene. ■

AKTUELT . 7bistandsaktuelt • 7/20076 . AKTUELT 7/2007 • bistandsaktuelt

Bistandens sverdsvingerJeffrey Sachs: – Tåpelig å hevde at land har kommet seg ut av fattigdom uten bistand

Stjerneøkonomen JeffreySachs skamroser norskutviklingspolitikk i detteintervjuet med Bistands-aktuelt. Han mener det ertåpelige påstander atbistand ikke har virket, ogtror verden hadde vært ettryggere sted dersom USAhadde prioritert bistandforan soldater.

■ PER-IVAR NIKOLAISENI møterommet «Bærum» på det fa-sjonable SAS-hotellet venter vi påøkonomen som har tenkt ut hvor-dan vi skal ta knekken på ekstremfattigdom. Han er blant de få gjen-gangerne på magasinet Time sin lis-te over verdens mest innflytelsesrikepersoner. Han er spesialrådgiver forgeneralsekretær Ban Ki-moon i FNog har tidligere frontet kampanjenfor oppfyllelse av FNs tusenårsmål.Han er leder for Earth Institute veddet anerkjente Colombia-universite-tet i USA.

Jeffrey Sachs var nylig i Oslo for åfølge konferansen «African green re-volution», en møteplass støttet avblant annet gjødselprodusentenYara og Norad. Målet er å øke mat-produksjonen i afrikansk landbruk.

Vi har fått en knapp halvtime frade presseansvarlige, siden FN-rådgi-ver Sachs har vært i et eneste langtsammenhengende intervju sidenhan landet – med BBC, Wall StreetJournal, Financial Times, NRK. Menden spinkle, litt bleke 52-åringenvirker til å ha uendelig med energiog tid når det kommer til ett tema:fattigdom. En halvtime blir fort tilen time når Sachs snakker om bi-stand.

Behov for enighet. – Hva er de størstehindringene i veien for fattigdomsbe-kjempelsen?

– Det er mange utfordringer –som tørke, malaria, vann, utarmetjord. Den største utfordringen er li-kevel å få verden enig om å gjøre deriktige tingene. Når vi får til det, kandet skje virkelig store ting. En gang iblant lykkes vi med noe, som å ut-rydde kopper og snart utrydde po-lio. Slike fenomenale suksesser viserhva man kan få til med utvikling,bare man har god forskning, godteknologi og en innføringsstrategi,samt finansiering for å gjøre job-ben. Ofte har vi alle de tre første,men ikke den siste. Vi vet hva vi skalgjøre, men vi får ikke pengene, sierSachs i kjent stil.

Han oppsummerer. I USA går 0,2prosent av bruttonasjonalproduktettil bistand. Halvparten av dette gårtil krigen mot terror, bistand til landsom Irak, Afghanistan og Pakistan.Andelen som går til Afrika er pårundt 0,04 prosent.

– Vi bruker hundre ganger såmye på Pentagon (USAs forsvarde-partement, red.anm.) som vi gjør påAfrika. Dette er en av hovedgrunne-ne til at verden er mindre trygg ennden burde vært. Mitt land (USA) harforsøkt å løse problemer på militærtvis, noe som bare er mulig å løsegjennom utviklingstiltak.

– Hvordan vil du karakterisere Nor-ges bistandspolitikk?

– Strålende er det rette ordet.Norge er ledende i global utviklings-politikk. Hvis mitt eget land og an-

UTV

IKLI

NG

SPO

LITI

KK

dre givere hadde gjort som Norge,hadde vi gjort slutt på ekstrem fat-tigdom for en god stund siden. Nor-ge bruker omtrent én prosent avBNP på bistand, og tar det ekstremtseriøst. De gjør grundig arbeid ogdype analyser, mener Sachs.

Han avslører seg som en storentusiast når det kommer til norskeledere.

– Mitt arbeid med offentlig helsefor Verdens helseorganisasjon bleinnledet av doktor Brundtland. Huner en av de mest enestående lederneinnen bærekraftig utvikling, fast-slår han.

Kritisk til bistandskritikk. JeffreySachs har skissert enkle løsningersom har fenget et stort publikum,blant annet rockestjerna Bono somnå er en av hans nære venner. «Makepoverty history»-kampanjen harhatt ham som en av sine ledestjer-ner. Ekstrem punktinnsats på syk-domsbekjempelse, infrastruktur ogjordbruk skal løfte Afrika opp frahengemyra.

Sachs har vært i heftige akade-miske slagsmål med forskere sommener han er for naiv og lettvint isin tilnærming til fattigdomsspørs-målet. Myggnett kan ikke redde ver-den, sier kritikerne. Økonomiprofes-sor William Easterly ved New YorkUniversity er en av hans argeste ognærmest personlige kritikere, og pe-ker på at mange av de suksessrikelandene har klart seg uten storemengder utviklingshjelp.

– Her i Norge er det en voksende de-batt der det stilles svært kritiske spørs-mål rundt norsk bistandspolitikk ogdens giverglede. At den i beste fall ikkehar virket, eller i verste fall også har vir-ket negativt på mottagerland.

– Jeg hører tåpelige ting om atandre deler av verden kom seg ut av

fattigdom uten bistand. Dette erkun et ideologisk standpunkt, utengrunnlag i fakta. Bistandskritikerneforstår ikke hvor mye av verdensfremgang som har fulgt av kombi-nasjonen mellom offentlig støtte ogde private markedene. I enhver suk-sess har en eller annen form for of-fentlig bistand spilt en rolle. Entendet er i jordbruk, helse, utdanningeller infrastruktur, sier Sachs.

Han mener bistanden har værtvesentlig for at andelen ekstremtfattige av verdens befolkning hargått fra halvparten – 50 prosent – i1960 til 15 prosent i dag.

– Bistand har spilt en viktig rollehele veien. Den grønne revolusjo-nen i Asia var tungt finansiert avamerikanske myndigheter og priva-te givere. Malaysia fikk betydelig bi-stand fra Japan til å bygge ut infra-strukturen som gjorde landet til enindustrieksportør. Kina har mottattrundt tre milliarder dollar årlig i bi-stand de siste 20 årene. Dette bidrotil å bygge infrastrukturen til Kinasøkonomiske take-off. Hvis du serunder overflaten på suksesshistori-er verden over, finner du bistand.

– Men i mange land i Afrika har detvært negativ utvikling, selv med bistand?

– Afrika er den siste store regio-nen med ekstrem fattigdom. Det erfeil å tro at bistand har mislykkes iAfrika. Kontinentet hadde den tøf-feste jobben og de største utfor-dringene. Afrika gikk inn i uavheng-igheten med den desidert dårligsteinfrastrukturen, den laveste ande-len skrive- og lesedyktige, den høyes-te andelen land uten kystlinje, mermalaria enn noen annen del av ver-den, og det dårligste irrigerte land-bruket.

– Størrelsen på bistanden har al-dri vært stor nok. Afrika har aldriblitt sett på som en strategisk region

av et land som USA. USA har gittmange ganger mer bistand til Midt-Østen. De finansierte den indiskegrønne revolusjonen, ikke den afri-kanske. De blandet seg i stedet inn ilokale konflikter under den kaldekrigen, og bidro til ødeleggelse, menfokuserte aldri på storstilt bistand.Nå må vi hjelpe Afrika til å lykkesmed det de andre regionene harklart.

Fra marked til stat? Jeffrey Sachshar lagt bak seg en lang internasjo-nal karriere som økonomisk rådgi-ver i ulike land, før han nå konsen-trerer seg fullt og helt om Afrika.Det begynte med Bolivia der han bi-dro til å få kontroll over hyperinfla-sjonen. Virkelig kjent ble han dahan var sentral i overgangen frastatskontrollert kommunistøkono-mi til liberal markedsøkonomi i Po-len og Russland, av mange kalt«sjokkterapi». Rådene den gangenvar å liberalisere og privatisere, itråd med den da svært populæreWashington-konsensusen.

Noen mener Sachs har gått fra åvære en nyliberalistisk økonom somforetrakk private løsninger til å blien sosialdemokrat som fremmer of-fentlig styring, men Sachs selv serkontinuitet i arbeidet. Han menerdet hele tiden har dreid seg om åhjelpe land å nyte godt av globalise-ringen – med økt tilgang til teknolo-gi og høyere levestandard.

Ulik medisin. – Noen spør meg hvor-for jeg har endret meg så mye – detjeg anbefaler i Afrika er så annerle-des fra det jeg anbefalte i Bolivia. Jegvet kanskje mer enn jeg gjorde da,det er nok en del av svaret. Men pro-blemet var også annerledes. Polenhadde ingen fungerende markeder.Valutaen var ikke konvertibel, oghandel var regulert av en minister,ikke markedskrefter. På den annenside hadde landet gatebelysning, as-falterte veier, leseferdigheter, vann ispringen, elektrisitet til alle, ogdessuten ingen malaria. I en lands-by i Malawi er det fullstendig lov åhandle og valutaen er konvertibel.Men det er ingen asfalterte veier, deter ingen gatelys, ingen elektrisitet,og barna er syke av malaria hele ti-den. Jeg kan ikke anbefale den sam-me medisinen i Malawi som i Polen.Omstendighetene er helt annerle-des.

– Så det er ingen makroøkonomiskegrep du mener Afrika bør ta, med tankepå hvilke råd du ga Polen og Russland?

– En av de merkeligste tingene imin karriere, var da jeg kom til Ma-lawi og hørte tingene som jeg haddesagt i Polen, ble repetert av Verdens-banken og IMF: «Liberaliser, stabiliser,privatiser.» Jeg spurte: «Hva er det deresnakker om her? Dette er jo totalt anner-ledes.» «Men Mr. Sachs, det er jo akkuratdet du anbefalte», svarte de. «Ja, men jeganbefalte det for Polen. Nå er vi Malawi».

Det var en stor overraskelse formeg å høre mine egne ord i ensammenheng der de ikke gir noenmening. Det de burde sagt i Malawi,var jordbruk, gjødsel, myggnett,aidsmedisin, asfalterte veier og elek-trisitet. Økonomisk reform var ensvært dårlig medisin. Dette gir me-ning når den fysiske infrastruktu-ren er på plass, men institusjoneneikke er det. Men i Afrika har du ikkeengang den fysiske infrastrukturen.Du må begynne å jobbe med detgrunnleggende, før du begynnermed fininnstillingen.

Lite begeistret over bindinger. Sachser generelt lite begeistret over bin-dinger i bistanden, i det minste depolitiske og makroøkonomiske bin-dingene.

– Kravene om at mottagernemåtte føre en viss økonomisk poli-tikk, den såkalte Washington-kon-sensusen, var svært dårlig uttenkt.Det var en radikal markedsfunda-mentalistisk strategi fremmet avpresident Reagan og statsministerThatcher på 80-tallet. Den spilte utsin ubrukelighet på en forferdeligmåte for 20 år siden, men overlevdelikevel frem til senere tid, påpekerSachs, som av enkelte kritikere påvenstresiden er kritisert nettopp forå fremme slik politikk.

– I andre tilfeller har bistandenvært koblet opp mot krigen motkommunismen eller mot terror.USA har spilt en svært ødeleggenderolle. Bistand gikk til gangstere somMobuto i Zaire under den kalde kri-gen. Det har bidratt til det motsatteav godt styresett, det har vært bi-stand til dårlig styresett. Boken «Thelegacy of ashes» er et forferdelig vit-nesbyrd om hvor mange demokra-tisk valgte regjeringer USA og CIAhar veltet.

Perfekte stater. – En tredje koblinghøres bedre ut og er kanskje godtment, men jeg er ærlig talt ikke såbegeistret over den heller: bistandbare til perfekte demokratier somoppfyller våre vestlige standarder.Land i Europa har de siste årenevært for raske til å kutte bistand hvisvalgprosesser ikke har gått akkuratslik man vil. Jeg tror ikke vi kan fin-justere andre lands politikk og myn-digheter på denne måten. Utviklingkrever langsiktig og konsekventstøtte. Du kan ikke slå bistanden avog på, alt etter som du liker måtenting blir gjort på, og så forvente atdu får resultater av det. Jeg tror hel-ler ikke sanksjoner er veien å gå. Deskaper sjelden politiske endringer.De får oss kanskje til å føle oss bedreher i Vesten, men i virkelighetengjør de ikke annet enn å ødeleggeden lokale økonomien og skape merfattigdom

Jeffrey Sachs er derimot tilheng-er av en fjerde kobling.

– Hvis vi gir bistand til et visstformål, har vi enhver rett til å for-vente at bistanden går til dette. Vimå kunne kontrollere pengestrøm-men og måle resultatene. Derfor er

FAKTA

■ Økonomiprofessor Jeffrey Sachs har gjennom 20 årvært økonomisk rådgiver for en rekke land og organi-sasjoner.

■ Han var leder for FNs tusenårsmålsprosjekt mellom2002 og 2006.

■ Han er nå spesialrådgiver for FNs generalsekretærBan Ki-Moon, en rolle han også hadde under KofiAnnans siste fire år. Sachs ledet blant annet arbeidetmed å utarbeide planen for hvordan verden skulle nåtusenårsmålene.

■ Han er også direktør for Earth Institute ved Univer-sity of Colombia i USA.

■ Hans tanker om utvikling har materialisert seggjennom de såkalte tusenårslandsbyene, der manved hjelp av bistand til helt spesifikke mål skal løftelandsbyene ut av fattigdom. Det innebærer blantannet nye teknikker i landbruket, vitamintilskudd, etbedret helsetilbud, bedret tilgang til vann og ved,skolemåltider, aidsmedisin, myggnett og tilgang tilelektrisitet.

Å hevdeat andredeler avverden komseg ut avfattigdomuten bistand,er kun etideologiskstandpunkt,ikke fakta.

Professor JeffreySachs.

Bistanden har aldrivært stornok. Afrikahar aldri blittsett på somen strategiskregion.

Professor JeffreySachs.

Bistandskritikerne forstår ikke hvor mye av verdens fremgang som har fulgt av kombinasjonen mellom of-fentlig støtte og de private markedene, mener Jeffrey Sachs. FOTO: YARA

De fattige

truer alle

rammes

De som har minst, er mest sårbare for miljøforandringer. Norad setter fokus på de fattigste i arbeidet for et bærekraftig miljø. På verdens fattigdomsdag den 17. oktober inviterer Norad til konferanse om miljø og fattigdom. Les mer på www.norad.no/miljo

Klimakrisen

hardestKunnskap i kampen mot fattigdom

Varm

ere

klim

a ka

n gi

fler

e flo

mm

er s

om d

enne

i B

angl

ades

h. F

oto:

G.M

.B. A

kash

jeg også mindre begeistret for gene-rell budsjettstøtte. Jeg vil heller gistøtte til spesifikke, nasjonale pro-grammer – som å bygge flere klinik-ker, hjelpe bønder med å dyrke mermat, asfaltere veier og utvide elek-trisitetsnettet. Vi må finansiere pro-sjektene på en måte som kan identi-fisere kostnadene, og som kan visehvor mye bistanden bidrar til resul-tatene.

Sachs favoritter. Sachs liker spesieltgodt målrettet multilateral bistand,som Det globale fondet for bekjem-pelse av aids, tuberkulose og mala-ria og den globale vaksinealliansenGAVI.

– Det er ingen tvil om at disseprogrammene er suksesser. Du kan

se pengene komme inn og resulta-tene komme ut. Det globale fondethar gitt aidsmedisin til mer enn enmillion mennesker som ellers villedødd. Det har distribuert 30 millio-ner myggnett. Det har kurert, ellerer i gang med å kurere, to millionerfor tuberkulose, sier Sachs.

– Min anbefaling er å være prak-tisk, målrettet, gå for ting der vi hareffektive verktøy som kan hjelpe defattige. Hvis vi fokuserer på å gi bøn-der kunstgjødsel og frø med høy av-kastning, vil produksjonen øke to tiltre ganger og matsituasjonen kankomme under kontroll. Norge er nåen del av et fellesskap med Verdens-banken og EU-kommisjonen for å fåtil et kupongsystem for fattige små-bønder. Hver bonde får en kupong

til billig gjødsel og såkorn. Med det-te har Malawi allerede produsertmer mat nå enn noen gang i sin his-torie.

– Jeg mener debatten om bistandnoen ganger blir for generell ellerfor ideologisk. Spørsmålet er ikkeom de fattige trenger hjelp, menspørsmålet er om hjelpen er riktigrettet. Hva gjør vi, og hva blir resul-tatet? Norge får veldig høye karakte-rer på dette feltet. Så lenge landetfortsetter en praktisk utviklingspoli-tikk rettet mot reelle behov, somlandbruk, helse, utdanning og infra-struktur, da bør dette landet væreekstremt stolt av hva de gjør, og jeghåper at de vil fortsette å være le-dende på dette området. ■

ANNONSE

REPORTASJE . 9bistandsaktuelt • 7/20078 . REPORTASJE 7/2007 • bistandsaktuelt

Afghanske bistandsarbeidere tar de farligste oppdrageneJobber der internasjonale bistandsarbeidere ikke våger dra

bli kidnappet og så antakelig drept,sier Hai. Sikkerhetssituasjonen gjørat internasjonale organisasjonerbare kan jobbe gjennom afghanskerepresentanter i Uruzgan, menerHai. ADA mottar støtte fra blant an-net Kirkens Nødhjelp.

Nasarullah som også er ansatt iADA, har jobbet i Uruzgan i 14 år.Han forteller at internasjonale bi-standsarbeidere tidligere var til ste-

de i området, men så ble de gradvisfærre ettersom lokalbefolkningenble mer fiendtlige. Taliban driver enaktiv kampanje mot utlendinger iUruzgan. Islamistgruppen advarerfolk mot å ha kontakt med ISAF, alleandre utlendinger og afghanskemyndigheter. De som har proble-mer, får beskjed om at de skal kom-me til Taliban, så vil det til løse seg.

Taliban har i perioder stoppetdeler av ADAs arbeid. Talibanerne erspesielt negative til prosjekter somskal styrke de lokale myndighetene.Nasarullah er selv redd for å reiserundt i provinsen, men sier han ikkehar noe valg.

– Hva skulle jeg gjort uten jobb?Jeg er nødt til å jobbe for en utvik-lingsorganisasjon eller myndighe-tene for å få penger til familien, sierNasarullah.

Burde komme. Naqibullah i Sout-hern Afghanistan Development As-sociation er av en annen oppfatningenn sine kollegaer i ADA. Han me-ner det hadde vært mulig for uten-landske bistandsarbeider å jobbe iUruzgan.

– Jeg er skuffet over at ingenkommer og hjelper oss, sier Naqi-bullah som i likhet med mange af-ghanere bare bruker fornavnet.

Han innrømmer at det er farlig ideler av Uruzgan, spesielt i fjellene.Men han mener utlendingene kun-

ne ha bodd trygt i Tarin Kowt og an-dre byer.

– Hvis de hadde hatt vakter uten-for husene, kunne de arbeidet her. Jeg har jobbet i Uruzgan i et år oghar ikke hatt noen problemer. Jegvet ikke om de internasjonale bi-standsarbeiderne ikke kommer hitfordi de er feige. Men de burde kom-me, for det er virkelig bruk for demher. ■

Anders Sømme Hammer er norsk frilans-journalist bosatt i Afghanistan.

TARIN KOWT (b-a): Mensinternasjonale bistands-arbeidere stadig sjeldnereforlater Kabul, risikererlokale bistandsarbeiderelivet ute i felten iAfghanistan.

■ I AFGHANISTAN: ANDERS SØMME HAMMER

(TEKST OG FOTO)– Befolkningen her har ingenting.Det er stort behov for hjelp fra inter-nasjonale organisasjoner, men detør ikke å komme hit, sier AhmadSol Islamgni.

Ahmad slår ut med armene derhan står på den knusktørre parke-ringsplassen. Han blir engasjert nårhan snakker om den enorme fattig-dommen i Uruzgan i Sør-Afghanis-tan. Men selv om Uruzgan er en avAfghanistans fattigste provinser, tarså godt som ingen bistandsorganisa-sjoner sjansen på å sende internasjo-nalt ansatte hit.

Taliban kontrollerer store delerav Uruzgan. De advarer alle utlen-dinger mot å komme til provinsenog angriper ofte soldatene fra NA-TOs internasjonale sikkerhetsstyrke(ISAF) som har hovedbase like uten-for byen Tarin Kowt sør i Uruzgan.FN omtaler store deler av provinsensom ekstremt fiendtlig.

Rekordmye opium. Ahmad arbeideri utviklingsorganisasjonen AfghanNational Construction Coordinati-on (ANCC). Da Bistandsaktuelt tref-fer ham, har han nettopp deltatt pået møte for lokale representanter forutviklingsorganisasjoner som skalforsøke å få bønder til å begynne ådyrke noe annet enn opium.

Det er svært tørt i Uruzgan, meninnimellom ligger grønne lunger.Om våren er disse fulle av opiums-valmuer. Afghanistan er nå ansvar-lig for 93 prosent av verdens opiums-produksjon. De to siste årene haropiumsdyrkingen vært rekordstor i

AFG

HAN

ISTA

NB

ISTA

ND

SDEB

ATT

stand og ting går bedre. Å hevde at forbe-dringene må skyldes bistanden, er detgreit?

– Dette er det samme misbruk avdata. Det blir intellektuelt uærlig.Det er så fristende for giverne åhenge seg på dette. I den siste bokami har jeg et lite kapittel om apar-theid-regimets sammenbrudd. Deter så utrolig mange frivillige organi-sasjoner som har hevdet at apar-theid-regimet falt på grunn av akku-rat deres arbeid.

– Hva da med de forventninger sombistandsbransjen selv skaper?

– For meg virker det som om allebistandsorganisasjonene må bevisefor sine «eiere» at det de gjør virker. Iinformasjonsarbeidet gir de derforofte uttrykk for at all bistand virker.Enten det gjelder Kirkens Nødhjelp,DFID (det britiske statlige bistands-organet) eller Norad. Det er nestenutenkelig å forestille seg en bi-standsorganisasjon som sa: «Mye avdet vi driver med fungerer ikke.» Istedet ender de opp med å forsvareseg med argumenter de vet ikke er

sanne. Spørsmålet blir da: Vil bistan-den bli ærligere overfor sitt publi-kum? Vil de forsøke å skape endypere forståelse for alle utfordring-ene i bistanden? Med de risikoer detmedfører – for eksempel for reduser-te midler?

For mange kokker. En alvorlig svak-het ved dagens internasjonale bi-stand, er ifølge Riddell at det er formange givere og giverorganisasjo-ner i de samme landene. Han visertil at dette er tidligere beskrevet ogomtalt i diverse utredninger og ana-lyser av bistanden.

– Mange politikere har lenge settdisse systemsvakhetene i bistanden,men uten at noe er blitt endret. Det-te er veldig viktig for meg – og i bokaer min viktige anbefaling at man nåigjen etablerer et internasjonalt fo-rum for å finne bedre løsninger pådette problemet, sier Riddell.

Han opplever samtidig at det eren positiv erkjennelse i bistands-kretser for behovet for mer kunn-skap og en kontinuerlig korrigering

av kursen for bistands- og utvik-lingspolitikken.

– I britiske DFID registrerer jegnå en positiv, økende oppmerksom-het om de rammevilkår bistandenopererer under. Det handler om denpolitiske konteksten i mottakerlan-det. Og om hvorledes bistanden på-virker makt- og interessekamp i etsamfunn. Og om kultur og etniskeforhold. Alt dette er forhold som jegtror vi i fremtiden må tillegge størrevekt. Dette er et veldig vanskelig om-råde – og amerikanernes stadige feil-grep i sin utenrikspolitikk synlig-gjør det, sier Riddell.

– Men til slutt, Riddell, hva mener duegentlig: Virker bistanden eller virkerden ikke?

– I boka mener jeg å kunne førebelegg for at store deler av bistan-den virker positivt. Jeg mener ogsådet kan vises at bistanden over tidhar blitt stadig mer effektiv. Riktig-nok var den tidlige bistanden veldiglite effektiv – men tross alt, det går iriktig retning. ■

Britisk bistandsveteran advarer mot at bistand blir egenintere sser og sikkerhetspolitikk– Selv om mye av dagensbistand ikke fungerer somforutsatt, så rokker ikke detved bistandens nødvendig-het, fastslår den britiskebistandsveteranen og for-fatteren Roger Riddell.

■ THORE HEMDen skriveføre økonomen og bi-standsarbeideren var i mange år for-sker ved Overseas DevelopmentInstitute i England, senere leder avBritish Church Aids internasjonalevirksomhet.

Nå er han er aktuell med sin tre-dje bok: «Does Foreign Aid ReallyWork?» som ble utgitt tidligere i år.

– Mest av alt er jeg opptatt av atbistanden ikke må bli et verktøy forkortsiktige politiske interesser hosgiverne, sier han.

Mens Norges utviklingsministerErik Solheim til stadighet taler ombistand som et politisk virkemiddel,

Uruzgan. Selv om bøndene sitterigjen med svært lite av fortjenestenfra den lukrative narkotikahande-len, er opium allikevel det de fårklart best betalt for å dyrke.

Ahmad flyttet fra Pakistan tilUruzgan to måneder før Bistandsak-tuelt treffer ham. Han sier han varlitt redd for å komme hit, men dethar gått bedre enn han fryktet. Hanutdanner lærere. Utdanning må

være førsteprioritet i den lutfattigeprovinsen, mener Ahmad. Det an-slås at 90 prosent av befolkningen iUruzgan er analfabeter. Den afghan-ske hjelpearbeideren understrekerat det også er et enormt behov forutviklingshjelp som kan forbedrehelsevesenet og jordbruket.

Kidnappet og drept. Abdul Hai i Af-ghan Development Association

(ADA) er også overbevist om at inter-nasjonale bistandsarbeidere kunneha bidratt til mye i Uruzgan med sinekspertise. Han mener imidlertiddet er for farlig for dem å kommehit.

– Hvis utenlandske bistandsar-beidere slår seg ned her, kommer deførst til å få en advarsel fra Talibanom at de må forlate området. Hvisde ikke gjør dette, kommer de til å

Ahmad Sol Islamgni er fortvilet fordi han ikke får hjelp av internasjonale bistandskolleger i Uruzgan i Sør-Afghanistan. Provinsen er en av de fattigste og mest konfliktfylte i hele landet.

FARLIGST FOR LOKALT ANSATTE

I fjor høst omtalte Bistandsaktuelt britisk og ameri-kansk forskning som viser at det blir stadig farligere å jobbe som bistandsarbeider. Fra 1985 til 1996 bledet i snitt drept 12 bistandsarbeidere årlig, mens detfra 1997 til og med 2005 ble drept 48 per år.

I fjor ble det ifølge tall fra forskningsinstitusjonen NewYork University’s Center on International Cooperation(CIC) drept 28 hjelpearbeidere i Afghanistan alene,nesten alle var lokale medarbeidere.

I en rapport fra CIC påpekes det at det har skjedd enbetydelig forflytning av risiko. Mens de internasjonaltansatte nå følger strengere sikkerhetsregler enntidligere, er det de lokalt ansatte som arbeider i feltvolden går ut over.

I forrige nummer av Bistandsaktuelt fortalte norskebistandsarbeidere i Kabul om hvordan den forverredesikkerhetssituasjonen fører til at de får stadig mindrebevegelsesfrihet.

Stor-britanniasbistand tilIrak, Afghani-stan ogPakistan harøkt 50 gang-er på 6-7 år.

Roger Riddell,britisk forfatter ogbistandsveteran.

Verdens ti mest forurensede stederThe Blacksmith Institute, somhar forurensning i utviklings-land som spesialfelt, kunn-gjorde nylig en liste oververdens ti mest forurensedesteder. Ifølge instituttet eranslagsvis 12 millioner men-nesker utsatt for alvorlig for-urensning på grunn av kjemi-kalier, metall- og gruveindus-tri.

I antall mennesker somrammes står Tsjernobyl iUkraina for de høyeste tallenemed anslagsvis 5,5 millionermennesker. Deretter følgerLinfen i Kina. Her er anslagsvis3 millioner mennesker ram-met.

Øvrige navn på lista erblant annet Sukina i Indiamed potensielt 2,6 millionermennesker, Dzerzhinsk i Russ-land med 300 000 menneskerog Kabwe i Zambia med 255.000. ■

FN holder krisemøte omafrikanske tusenårsmålFNs generalsekretær, Ban Ki-moon, har innkalt lederne forVerdensbanken, Det interna-sjonale pengefondet (IMF), EU,African Union samt afrikan-ske og islamske banker til kri-semøte om tusenårsmålene iAfrika. Halvveis til 2015 liggerAfrika sør for Sahara an tilikke å nå ett eneste mål. FNmener bistandsorganisasjone-ne må koordinere innsatsenbedre og at de rike landene måholde løftene fra 2005 om å do-ble bistanden til Afrika. IfølgeFN har nemlig bistanden frade rike landene blitt redusertfra 2005 til 2006. Nå vil FNs ge-neralsekretær ha endring. ■

SN Power trekker seg ut fra UgandaNorfunds og Statkrafts investe-ringsselskap, SN Power, trek-ker seg ut fra fire mindrevannkraftprosjekter i Uganda,skriver Development Today.Investeringsselskapet har fåttkraftig kritikk for mangelenpå satsing i de aller fattigstelandene.

Uganda-prosjektene skullevære SN Powers pilotprosjekt iAfrika. I årsrapporten for 2005skrev SN Power at de haddevalgt Uganda som inngang-sport til det afrikanske konti-nentet, og anslo at kraftpro-duksjonen vil være i gang i2007.

Nå viser det seg imidlertidat prosjektene, ifølge SN Po-wer, ikke er økonomisk bære-kraftige og at de ikke passerinn i SN Powers strategi.

– Småskala vannkraft-prosjekter i det ugandiskemarkedet passer ikke inn i vårstrategi, uttaler direktør forprosjektfinansiering i SNPower, Ole Gran, til Develop-ment Today. ■

NOTISER

ønsker Riddell å «avpolitisere» bi-standen.

– I Storbritannia har vi en lovbe-stemmelse som krever at bistandenskal ha som eneste formål å værenettopp «uegennyttig» bistand. Like-vel: I 1999 gikk mindre enn 2 pro-sent av all offisiell bistand (ODA) tilIrak, Afghanistan og Pakistan. Någår 25 prosent av bistanden til disselandene. I rene penger har Storbri-tannias bistand til disse landene økt50 ganger på 6-7 år, sier Riddell.

Han mener at dette er ett avflere eksempler på at kortsiktige po-litiske interesser har en enorm inn-virkning på fordelingen av bistan-den, stikk i strid med hva som oftehevdes – og stikk i strid med hva somhar vært gjengs politisk retorikkblant giverlandene når internasjo-nal bistand diskuteres.

Tidlig erkjennelse. – Allerede i 1949holdt president Truman en tale i FNder han viste forståelse for at bistan-den burde være hevet over de kort-siktige politiske interessene, og pri-

mært foregå som et spleiselag i regiav FN og dets særorganisasjoner. Se-nere har flere internasjonale kom-misjoner, bl.a. Pearson-kommisjo-nen og Brandt-kommisjonen pektpå mye av det samme, sier Riddell.

Han viser også til at dette fort-satt er gjengs politisk retorikk, trosshva som faktisk foregår.

– Senest på et møte i IMF våren2006, sa Gordon Brown (nåværendebritisk statsminister, daværende bri-tisk finansminister, red.anm.) at vimå få «en bistandsarkitektur somverner bistanden mot kortsiktigepolitiske interesser», sier Riddellsom støtter Browns vurdering.

Bistandsveteranen Riddell, somfortsatt er rådgiver overfor ulike bi-laterale bistandsgivere, er overbevistom at når bistand ikke alltid funge-rer som håpet eller forutsatt, så skyl-des det ofte feilvurderinger fra giver-nes side. Og ofte er selve målsetting-ene, og dermed også forventning-ene, både definert og formidlet påfeil måte, mener han.

Måleproblem. – Det er veldig vanske-lig å påvise sammenhengen mellombistand og fattigdomsreduksjon.«Bistand inn» betyr ikke alltid «fat-tigdom ut». I hvert fall ikke på kortsikt. Og problemene med å måle ef-fekten er også store, sier Riddell.

Han viser til lederen for FNs sta-tistiske kontor som for få år sidenhevdet at bare 17 utviklingslandhadde relevante data som ville gjøredet mulig å måle utviklingen på tu-senårsmålene.

– Ofte trekker folk slutningen:Hvis et land har fått bistand, men li-kevel forblir fattig – ja, så må detvære på grunn av bistanden. Et ek-sempel på dette er en fersk offentligutredning om kanadisk bistand.Rapporten konkluderer med at si-den Afrika er blitt fattigere samtidigsom kanadisk bistand, bl.a.gjennom CIDA (Det statlige kanadis-ke bistandsorganet), har arbeidet påspreng, så er CIDA ubrukelig, og børnedlegges!

– Men hva med den motsatte måtenå diskutere på – nemlig der det gis bi-

Nasarullah (t.v.) og Abdul Hai i Afghan Development Association tror bistandsarbei-dere vil bli jaget vekk eller drept hvis de kommer til Uruzgan.

Les også intervjumed prof. Lenn-art Wohlgemuthpå www.bistandsaktuelt.no

AKTUELT . 11bistandsaktuelt • 7/200710 . AKTUELT 7/2007 • bistandsaktuelt

Diplomatisk krise Norge – EtiopiaForskere er sterkt uenige om norsk diplomati har opptrådt klokt på Afrikas Horn

Av Subhash Agrawal

INDIAS HISTORIE som mottaker avbistand fra industriland er velkjent.Det som ikke er like godt kjent, erIndias rolle som giver til andre land.

I løpet av det siste tiåret har denene indiske regjeringen etter denandre vært opptatt av å reduserelandets avhengighet av hjelp fra gi-verland, i en slik grad at bistand nåutgjør mindre enn 0,3 prosent avbruttonasjonalproduktet. I mellom-tiden har India etterlatt seg spor iutlandet, ikke minst under tsu-namikatastrofen i 2004.

Den gang sendte India blant an-net 30 skip, 41 fly, 16 helikoptre,flere medisinske hjelpekorps, et mo-bilt sykehus og over 16000 hjelpear-beidere i katastrofehjelp til opera-sjoner i Sri Lanka, Maldivene og In-donesia. Denne innsatsen er først isenere tid blitt skikkelig anerkjentav det internasjonale samfunnet.

INDIAS PROGRAM FOR utviklings-hjelp begynte i 1950-årene med be-skjeden assistanse til Nepal. Sidenden gang har India gitt om lag 12milliarder kroner i direkte bistandtil ulike land. Dersom en legger tilkreditter og fagekspertise, er sum-men omtrent det dobbelte.

I inneværende år vil trolig Indiasbistand bli over seks milliarder kro-ner. Fortsetter utviklingen i sammeretning, vil India sannsynligvis blien netto eksportør av utviklings-hjelp i løpet av de neste fem år.

Dette er en ganske dramatisk øk-ning som bygger på forskjellige fak-torer, som for eksempel Indias selv-bevisste rolle som en kommendemakt, landets konkurranse medKina om politisk innflytelse og ener-giressurser, og den sterke veksten ilandets private konsulent- og ingen-iørsektorer.

INDIA HAR TO DEFINERTE sats-ningsområder for sin utviklings-hjelp. I første omgang er det denumiddelbare nærhet, det vi si til na-bolandene, spesielt Bhutan, Nepalog nå også Afghanistan. Disse lan-dene tilhører en egen gruppe hvorIndia har klart definerte politiskemål. For øyeblikket omfatter indiskeforpliktelser 1,5 milliarder kronertil Nepal, som gjør India til størstebilaterale giver i fjellandet. Og sidenKarzai ble president i Afghanistanfor fem år siden, har India lovet nes-ten 4,3 milliarder kroner til løpendeprosjekter.

Det andre indiske satsnings-området er Afrika. Det har Indiagamle kontakter fra den postkolo-nistiske bevegelsen. Primrose Shar-ma, som leder et av hovedkontorenefor Indias utenrikssaker, sier detslik: «Ironien er at India ofte harmye lavere inntekt per innbyggerenn mottakerlandene.»

GENERELT KAN EN SI at det er trehovedtrekk ved indisk bistand. Fordet første har den til hensikt å trek-ke veksler på Indias egen erfaringfra fattigdomsbekjempelse og utvik-ling gjennom en aktiv tilførsel avmenneskelig kapital.

For det andre har den til hensiktå øke landets geopolitiske innfly-telse ved å involvere seg i den politis-ke, byråkratiske og militære elite imottakerlandene. Den siste katego-rien er viktig, siden India også ersvært aktiv innen militærhjelp tilland som regnes som vennlige ellerstrategisk viktige. Dette inkludererogså autoritære regimer som Usbe-

kistan, Maldivene og Burma. For det tredje gagner det nasjo-

nale politiske interesser å yte hjelp,som når alt kommer til alt fungerersom eksportsubsidier for overflødi-ge indiske varer.

Interessant nok ser det nemligikke ut til at India har fått med segnoen sentrale lærdommer fra sinedager som mottaker, da landet ofteklaget over at mye av bistanden varbundet til kjøp av varer fra giverlan-dene. Indiske kredittlinjer til å kjø-pe indiske varer innebærer noe avdet samme, og i noen globale områ-der blir India, sammen med Kina,omtalt som en «røverkreditor» fordien mener at landet utnytter tom-rommet som er oppstått etter frivil-lig gjeldsnedskrivning fra industri-land.

En idé som er lansert i New Deh-li for å møte disse negative oppfat-ningene er å involvere Indias robus-te frivillighetssektor, en realistiskmulighet tatt i betraktning denlange erfaringen til indiske ikke-

statlige organisasjoner.

INDIAS OVERSJØISKE bistandspoli-tikk står overfor en dramatisk en-dring, i takt med landets mål om åbli en innflytelsesrik global aktør –med andre ord, større budsjetter ogbedre leveringsmekanismer. Somherr Shashank, tidligere leder for In-dias utenriksbyråkrati, sier: «det ernå nok styrke og enighet om spørs-målet innen det politiske etablisse-mentet.»

Regjeringen vurderer også ådanne en samlende organisasjon forutviklingshjelp som skal gå undernavnet: The India International De-velopment Cooperation Agency,med mønster av den nordiske mo-dellen. Mer enn 50 år etter at Norgestartet sin India-hjelp, må det væreen smule ironisk at Norad snart kanmøte en av sine egne mottakerlandsom konkurrent i markedet! ■

Subhash Agrawal er forfatter og politiskkommentator i India. Han skriver jevnlig foren rekke aviser og tidskrifter blant annetThe Times of India, The Economic Times,Far Eastern Economic Review, Asian WallStreet Journal.

AFR

IKAS

HO

RN

Etiopia har fremført en krasskritikk av Norges opptredenpå Afrikas Horn og kaster utseks norske diplomater.Flere eksperter menerEtiopia har gode grunner.Andre mener at Norge harvært modige og nå får svi.

■ MARTA CAMILLA WRIGHTEtiopia, det store annerledes-landeti afrikansk sammenheng, er kjentsom et land som ønsker å være herrei eget hus. Dette ble igjen tydelig-gjort da etiopiske myndigheter den15. august i år ga Norge én måned tilå trekke ut seks diplomater. Dennorske ambassaden i Addis Abebabestår etter dette kun av tre diplo-mater. Hendelsen er uten historisksidestykke i norsk utenrikspolitiskengasjement, men har noen likhets-trekk med Kenyas diplomatiskebrudd med Norge i 1990.

Ifølge Etiopia-eksperter er detflere årsaker til Etiopias reaksjon,og kritikken rettes både mot Norgeog Etiopia. Forholdet Norge har tilEtiopia og Eritrea holdes frem somviktig for å forstå bakgrunnen. Like-så Norges vedvarende kritikk av for-hold knyttet til demokratiserings-prosesser og menneskerettighets-brudd i Etiopia og Norges kritikk avat Etiopia gikk inn med militærestyrker i Somalia i fjor. De fleste ek-sperter Bistandsaktuelt har vært ikontakt med er enige om at Etiopiasreaksjon mot Norge er et utslag avsåkalt slitasje over tid.

Dessuten spiller Etiopias tetteforhold til USA en rolle, likeså detfaktum at Etiopia ikke ønsker såsterk innblanding utenfra, verken iutenrikspolitiske eller innenrikspo-litiske spørsmål.

– Jeg tror ikke Etiopia kunnegjort dette uten en viss kommunika-sjon med USA, mener Kjetil Tronvollved Senter for Menneskerettigheter.

«Truer Etiopias sikkerhet.» Norgehar engasjert seg i flere fredsproses-ser på Afrikas Horn: I Eritrea-Etio-pia-konflikten har Norge både lagttil rette for møter med partene oggitt mindre bidrag til FNs fredsbeva-rende styrke (UNMEE). I forbindelsemed situasjonen i Somalia, der Etio-pia sendte inn soldater, har Norgesittet som leder i den internasjonalekontaktgruppen (ICG) for Somalia.Samtidig har Norge deltatt i tre for-skjellige prosesser i nabolandet Su-dan.

I pressemeldingen fra Utenriks-departementet i Addis Abeba uttryk-ker Etiopia seg svært kritisk om må-ten Norge har oppført seg overforEtiopia og i regionen. Etiopia be-grunner reaksjonen med at Norgetruer sikkerhetssituasjonen på Afri-kas Horn, og sier også at man harforsøkt å ta opp problemet over tiduten at Norge har tatt anmodning-ene til følge. Til Aftenposten sier Eti-opias utenriksminister, SeyoumMesfin, at Norge støtter terrorgrup-per i Eritrea, Somalia og Sudan, ogat «Norge vil bygge fredsskaper-ima-get sitt, men det kan de ikke gjørepå bekostning av freden på AfrikasHorn».

Gammelt vennskap. – Norge har etgammelt vennskap med det sit-tende etiopiske regimet, forklarerforsker og sosialantropolog Johan

Norges kritikk av Etiopias militære intervensjon i nabolandet Somalia er trolig en av årsakene til Etiopias utkasting av norske diplomater, mener for-skere. Det var i april i år at etiopiske styrker inntok Mogadishu for å slå ned et islamistisk opprør mot regjeringen i landet. FOTO: SCANPIX/AFP

Helland ved Christian MichelsensInstitutt (CMI).

– Norge brukte store ressurser påå støtte forløperne til regimet både iEtiopia og Eritrea gjennom humani-tær innsats dengang disse fremdelesvar geriljabevegelser på 80-tallet.Dette ble selvsagt husket, med takk-nemlighet, særlig i de første årene.Men vi skal huske at denne innsat-sen også kan tolkes i et annet lys,nemlig at Norge har evne og vilje tilå bruke store ressurser i regionen tilå støtte formål som går på tvers avdet sittende regimet. Det var hellerikke vanntette skiller mellom Nor-ges humanitære bistand den gang-en og den politisk/militære virksom-heten som frigjøringsbevegelsenesto for; kan det være bakgrunn forutenriksminister Seyoum Mesfinsnoe rabiate påstander om at Norgevæpner motstandsgrupper? spørHelland.

Norge ikke tatt etiopiske signaler.Norge stiller seg uforstående til Etio-pias utspill. Men Norge har gjen-nom sitt engasjement i regionen ilang tid vært kritiske overfor Etio-pia, forklarer flere eksperter. Dettehar ført til den såkalte «slitasjen». Eteksempel er at Norge var tidlig ute

med kritikk da Etiopia gikk inn i So-malia i fjor, selv om dette ikke var istrid med folkerettslige prinsipperog var sanksjonert av AU og FN.

– Jeg tror Norge overså at Etiopia

gjorde dette av en reell bekymringfor situasjonen i regionen og at Etio-pia har en regional politisk rolle åÅ si at

dette komhelt over-raskende på Norge ernærmest å innrømmeat man ikkehar forståttetiopiske signaler.

Kjetil Tronvoll,Senter for Mennes-kerettigheter/Etiopia-ekspert.

Ironien er atgiverlandetIndia ofte harmye lavereinntekt perinnbyggerenn motta-kerlandene.

KOMMENTAR

IND

IA

Fiskere i Kerala med norske båter. Mer enn 50 år etter at Norge begynte med bistand til India kan nordmennene møte indernesom konkurrent på bistandsmarkedet, skriver Subhash Agrawal. FOTO: SCANPIX/NORAD

India har planer om eget «Norad»

ETIOPIA

forts. neste side

Stoltenberg får Lula med på lagetHan mistet sin første koneog barn i barselseng. Nå blirBrasils president Lula med istatsminister Jens Stolten-bergs toppteam i kampenmot barne- og mødredødelig-het.

■ SYNNØVE ASPELUND– Jeg er veldig glad for at presidentLula har sagt ja til å være med i nett-verket av internasjonale ledere somskal jobbe for å få ned barne- og mø-dredødeligheten. Han kan spille enviktig rolle i arbeidet for å nå tusen-årsmål fire og fem, sa Stoltenberg et-ter møtet med Brasils president Lulada Silva i Oslo 14 . september.

Blant topplederne i det nystarte-

de nettverket har Lula en unikprsonlig erfaring – han mistet selvsin første kone i barselseng. Detteskal ha skutt fart i hans sterke sosia-le engasjement, og som presidenthar han erklært at det å reduserebarnedødeligheten i hjemlandet eret av hans viktigste politiske mål.

Bilateral avtale på vei. Lula har ogsåsatt i gang en rekke tiltak for å be-kjempe fattigdommen i Brasil, og deto statslederne var skjønt enige omat de har felles mål og visjoner nårdet gjelder å få flere ut av fattig-domsfellen. Et tettere bilateralt sam-arbeid mellom Norge og Brasil –blant annet innen miljøbistand – erunder utarbeiding, og det leggesopp til et program på rundt 70 milli-oner kroner som skal brukes overtre år. Et såkalt trepartssamarbeid

mellom Norge, Brasil og de portugi-sisktalende landene Angola og Gui-nea Bissau i Afrika er også på trap-pene. Avtalen blir trolig underteg-net i oktober, da Brasils miljøvern-minister Marina Silva kommer tilNorge, eller i november i forbindelsemed utviklingsminister Erik Sol-heims planlagte reise til Brasil.Under Lulas lynvisitt i Oslo ble detimidlertid undertegnet to andre av-taler, innen næringslivssamarbeid –mellom NHO og dets brasilianskemotpart CNI, og mellom Statoil ogbrasilianske Petrobras.

– Jeg håper vi kan doble hande-len mellom våre land de neste tre ogetv halvt årene, sa Lula.

Tar klima-ansvar. Og som forventetsnakket presidenten varmt om eta-nol, uten å være spesielt lydhør over-

for innvendinger mot biodrivstof-fets velsignelser. (Se debattartikkelside 2.)

– Vi har 32 års erfaring med eta-nol, det er en miljøvennlig, forny-bar ressurs – som dessuten skaperjobber. Og ikke glem at hver gang viplanter noe, så får vi ned CO2-utslippene globalt, sa Lula.

Brasil omtales ofte som en kli-maversting på grunn av avskoging-en i Amazonas. Selv om avskogingenfortsatt er massiv, har den blitt kraf-tig redusert de siste to årene, og Lulamener Brasil i sterkere grad enn fører villig til å ta ansvar i de interna-sjonale klimaforhandlingene.

– Alle må ta sitt ansvar for klima-problemene og for å få ned CO2-ut-slippene. Og den som forurensermest må ta mest ansvar, sa han. ■

KRISEN NORGE – ETIOPIA

Brasils president,Lula da Silva.

BAR

NED

ØD

ELIG

HET

KRISEN NORGE – ETIOPIAKRISEN NORGE – ETIOPIA AKTUELT . 13bistandsaktuelt • 7/200712 . AKTUELT 7/2007 • bistandsaktuelt

spille for stabilitet på Afrikas Horn,sier Johan Helland.

Fra forskermiljøet kommer kri-tikk mot norske diplomater somdreier seg om at man ikke har for-stått hvilken kontekst man jobber iog hvor sensitive spørsmål man job-ber med.

– Hvis man skal ta Etiopias ut-spill og Norges reaksjon på alvor, erdet helt åpenbart at det må ha blittgjort noen feil, sier Tronvoll.

– Virkelighetsforståelsen og for-ståelsen av relasjonen mellom de tolandene er så forskjellig, og da harman ikke gjort jobben sin som pro-fesjonell diplomat med å forstå denrelasjonen man har til en annenstat. Etiopia har kommet med gjen-tatte utspill som har advart Norge. Åsi at dette kom helt overraskende påNorge er nærmest å innrømme atman ikke har forstått etiopiske sig-naler og dermed heller ikke den eti-opiske konteksten. I fjor var detnært et brudd mellom Norge og Eti-opia som følge av måten Norge for-holdt seg til 2005-valget og norskstøtte til opposisjonspolitikere i lan-det, forklarer Tronvoll.

Kommunikasjonssvikt. Øyvind Aad-land, leder for Strømmestiftelsen,Etiopia-kjenner og spesialist på kul-tur og kommunikasjon, er enig medTronvoll.

– Kommunikasjonsmessig trorjeg at Norge ikke har vært sensitivenok og ikke lest Etiopias tilbakemel-dinger. Man kan si at Norge ikke harvært klar over status i kommunika-sjonsrommet.

Perspektivet kan se annerledesut fra etiopisk ståsted, og Norge bur-de kanskje ha lyttet mer enn de hargjort, mener Aadland.

– Norge har reagert sterkt over-for Etiopia ved flere anledninger, foreksempel etter valget i 2005 og etterat Etiopia gikk inn i Somalia, sierAadland.

Han viser også til at det har værten krass mediekritikk i Norge av Eti-opia, for eksempel under tildeling-en av Yara-prisen til statsministerMeles Zenawi.

– Disse forholdene, og Norgesforhold til Eritrea, har påvirket kom-munikasjonsrommet. Vi vet også atetiopierne er et meget selvbevisstfolk. Norges måte å oppføre seg påkan virke ovenfra og nedad, fordi vitar en proaktiv rolle uten nødven-digvis å være bedt om å gå inn i enmeglerrolle. Meglerrollen innebæ-rer at man snakker med mange or-ganisasjoner og grupper. Dette kanvirke provoserende.

Snever bistandsportefølje. Med ensnever bistandsportefølje og relativtlite bistandsvolum, har Norge, ifølgeJohan Helland, ikke hatt balanse iforholdet mellom kritikk og bidragtil kampen mot fattigdom.

– Etiopia er et vanskelig land åarbeide i. Det henger sammen medetiopiske holdninger og norskeholdninger; Norge er ikke vant tilden graden av selvhevdelse og kravom å være herre i eget hus som manmøter i Etiopia. Man må huske atman kulturelt sett knapt er i Afrika,men mer et sted i Midtøsten.

Han mener videre at Norge ikkehar vært interessert i det Etiopia me-ner er viktig å jobbe med, nemlighelse, utdanning, landbruk og ener-gi, blant annet.

– Norge gir en stor andel av støt-ten til tiltak innen fred og styresett.

Tøff språkbruk i Etiopias pressemelding«Utenriksdepartementet har anmo-det Norges regjering om å redusereantallet diplomater i Addis Abeba tiltre personer, – ambassadøren ogikke mer enn to øvrige medlemmerav den diplomatiske staben. Denneavgjørelsen er tatt fordi Norges re-gjering har forsøkt å skape et bildeav seg selv som fredsskaper på be-kostning av stabiliteten og sikker-heten på Afrikas Horn. Norges re-gjering har arbeidet målrettet for åoppnå innflytelse ved hjelp av kref-ter som skaper ustabilitet i regio-nen. Dette har i sin tur forverret sta-bilitetsproblemene og truet med åundergrave de nasjonale sikkerhets-interessene til land i regionen, der-iblant Etiopia.

Vi har gjentatte ganger forsøkt åta opp denne saken med den norskeregjeringen på ulike nivåer for å for-søke å sikre at relasjonene mellomvåre to land er basert på likeverd oggjensidig respekt. Vi har forsøkt åfremheve overfor Norges regjering

at å bruke ødeleggende krefter for åbygge opp Norges egen profil ikkehjelper på situasjonen. Vi har gjen-tatte ganger satt søkelyset på de des-tabiliserende konsekvensene av lan-dets handlinger i vår subregion. Vihar ved flere anledninger gjort Nor-ges regjering oppmerksom på atlandets bestrebelser på å oppnå inn-flytelse med disse metodene under-graver Etiopias og våre nabolandsnasjonale sikkerhetsinteresser.

Norges regjering har ved flereanledninger forsøkt å rettferdiggjø-re sine handlinger ved å hevde atman ikke har vært klar over de kom-plikasjonene som et slikt engasje-ment og en slik opptreden kunneavstedkomme. Det er likevel blittgjort klart at man ikke kunne for-vente noen endring i politikken(den norske, red.anm.) til tross foralle våre innsigelser. Etiopia følte daat man, som et første steg, ikke had-de noe annet valg enn å anmodeNorges regjering om å redusere an-

tallet diplomater i Addis Abeba.Etiopia ber Norges regjering

innstendig om å avstå fra hemmeli-ge undergrunnsaktiviteter som er istrid med internasjonale lover somregulerer forholdet mellom stater.Vi henstiller til Norges regjering omå opptre som en troverdig og ansvar-lig statlig aktør i regionen.

Etiopias regjering ønsker ikke åtrappe opp denne saken. Dette ergrunnen til at vår avgjørelse ikke erblitt offentliggjort tidligere. Våreinteresser er og har vært å samtalemed Norges regjering i en seriøs ogåpen dialog om tema av gjensidiginteresse, inkludert konsekvenseneav landets handlinger i subregio-nen. Vi forventer et tilsvarende an-svarlig svar fra Norges regjering.» ■

(Pressemelding sendt fra Utenriksdepar-tementet i Den forente demokratiske re-publikken Etiopia, Addis Abeba, 28. au-gust 2007.) (Uthevingene i teksten ergjort av redaksjonen.)

Kom-munikasjons-messig trorjeg at Norgeikke har værtsensitive nok.

Øyvind Aadland,Etiopia-ekspert.

Det atNorge klarerå fremprovo-sere en sånnreaksjon,viser atNorge hargjort noerett.

Fantu Cheru,forskningsleder ved Nordiska Afrikainstitutet.

ETIOPIA

■ Etiopia styres av EthiopianPeople’s Revolutionary Demo-cratic Front (EPRDF), en politiskkoalisjon som kom til maktenetter at kommunistregimet blestyrtet i 1991.

■ Siden da har EPRDF beholdtmakten ved demokratiske valg,men kritiseres ofte for å under-trykke opposisjonen, og valget i2005 var omdiskutert.

■ Etiopiske myndigheter kritise-res ofte for brudd på menneske-rettigheter, men har også fått tilen positiv økonomisk utvikling.

■ Statsministeren Meles Zenawier øverste politiske leder sitter isin tredje periode.

■ Landet er delt inn i etniskeregioner og også de fleste poli-tiske partier er etnisk fundert.

■ Landet har omkring 75 millio-ner innbyggere

– Etiopias reaksjon viser at Norge har gjort noe riktig

Berhanu Nega, som ble valgt til borgermester i Addis Abeba i 2005 er avbildet 20. juli i år mens han fei-rer at han er sluppet fri fra fengselet sammen med 37 andre opposisjonelle. Amnestiet kom etter sterktamerikansk press mot myndighetene. FOTO: SCANPIX/AP PHOTO/ANITA POWELL

■ MARTA CAMILLA WRIGHTNybakt forskningsleder ved Nordis-ka Afrikainstitutet i Uppsala, etiopi-eren Fantu Cheru (bildet), mener athovedårsakene til Etiopias reaksjoner at Norge taropp saker somEtiopia helst vilha stillhet om.

– I stedet for ågå rundt grøtenhar Norge utfor-dret etiopiskemyndigheter. Detat Norge klarer åfremprovosere en sånn reaksjon, vi-ser at Norge har gjort noe rett, sierden etiopiske professoren.

– Norge gir legitimitet til opposi-sjonsgrupper ved å snakke meddem. I grensekonflikten har ikkeEtiopia fulgt opp slik de skulle, ogjeg tror nå de bruker alle slags unn-

skyldninger for ikke å følge opp. Daliker man ikke at Norge tar opp te-maet.

Fantu Cheru mener at det ikkefinnes politisk rom for å ta opp slikespørsmål i Etiopia.

– Jeg tror kanskje at Etiopia øn-sker å presse Norge til å gå stillere idørene, kanskje også ved hjelp avandre givere. Men jeg ser Norge somen nøytral og troverdig aktør på Afri-kas Horn. Etiopia har nå litt for myeselvtillit på grunn av den nye, tetterelasjonen til USA. Men hvor lengevil USAs støtte vare? Det er valg iUSA om ett år, og da vet man ikkehva som skjer.

– Kritikere av Norge mener at norskediplomater ikke forstår forholdene dejobber under, hva har du å si til det?

– Jeg kan ikke helt tro på at det ergrunnen til at Etiopia reagerer somde gjør. Det kan fort bli en unnskyld-

ning man bruker til ikke å kritisereog holde myndigheter ansvarlige.

Siegfried Pausewang ved CMI erenig med Cheru.

– Det er egentlig et godt tegn atNorge får en slik reaksjon. Det viserat kritikken har gjort inntrykk. Skalman påvirke, må man også ta sjan-ser. Og Norge kan tillate seg dette.Selv om det naturligvis skaper pro-blemer på kort sikt, gir det også sig-naler til andre om at Norges enga-sjement blir tatt alvorlig, menerPausewang.

– Jeg tror dette handler om irrita-sjon som har bygget seg opp over tidfordi Norge åpent har sagt sin me-ning. Det er alvorlige ting som skjeri Etiopia, og skal man holde munnfor den gode freds skyld? spør Pause-wang retorisk. ■

De norske standpunktene er ikkekontroversielle, men andre land harstørre balanse i forholdet mellomkritikk og bidrag.

Relasjonsslitasje. – Norge har hellerikke blitt oppfattet som helt nøytra-le i Etiopia-Eritrea-konflikten, sierHelland.

Norge har historisk en nær rela-sjon til både Etiopia og Eritrea, menhar glemt å fornye vennskapsrela-sjonen til Etiopia, mener Tronvoll.

– I Eritrea har Norge fortsatt å gimen ikke fremført den samme kon-sekvente kritikken som i Etiopia, ogdette ser Etiopia. I Etiopia har Norgevært konsistente i sin kritikk av ogsannsynligvis trodd at det var muliginnenfor rammen av det gamlevennskapet. Men gjensidigheten erikke blitt opprettholdt, for eksem-pel har ikke Norge gitt noe særlig ibistand. Jeg tror at Etiopia sier noesånt som «Vi får bare kritikk og Nor-ge gir oss ikke en krone, så hva får viut av å pleie vennskapsrelasjonen?»

Diplomatisk fallitt. Flere observatø-rer spør seg om det kan være slik atEtiopia ikke ønsker å følge opp freds-avtalen med Eritrea, og at Norge erblitt for brysomme.

– Dette gir et klart signal til det

En etiopisk flyktning viser fram skuddsår utenfor kontoret til FNs høykommisær isomalisk Puntland etter å ha overlevd et angrep fra somaliske geværmenn støttetav etiopiske myndigheter. FOTO: SCANPIX/AFP PHOTO/TONY KARUMBA

internasjonale diplomatiske miljøeti Etiopia om at de skal «back off».

Tronvoll mener at følgene fornorsk utenrikspolitisk engasjementer alvorlige.

– Norge har ødelagt for seg påhele Afrikas Horn fordi det å spillefallitt i Etiopia vil påvirke norske re-lasjoner i hele regionen. Det vil ogsåpåvirke den internasjonale forstå-elsen av Norge og norsk fredsdiplo-mati, selv om jo dette er mer peri-fert i verden, tross alt. Det verste erat det sannsynligvis vil føre til at detdiplomatiske miljøet i Addis vil blisvært forsiktige, sier han.

Etiopias myndigheter ønskerikke å uttale seg til Bistandsaktuelt,men henviser inntil videre til pres-semeldingen som er offentliggjort.Man uttaler også at man venter påvidere dialog med norske myndig-heter under FNs generalforsamling iNew York i oktober. ■

Norsk diplomater, misjonærer og bistandsarbeidere har lange tradisjoner i Etiopia. Derfor føles Etiopias diplomat-utkastelse ekstra dramatisk. Her er det FNs spesialutsending Kjell Magne Bondevik som ankommerbyen Fentale sammen med lokale gjetere 29. april i fjor. FOTO: SCANPIX/AP PHOTO/LESLIE NEUHAUS

AKTUELT . 15bistandsaktuelt • 7/2007

skatter på gruveinntektene økes.Her har zambiske myndigheter fei-let og ikke vist lederskap. Dagensgruver er dessuten på internasjona-le hender. Jeg vil gi zambiere mulig-het til å drive og arbeide i minene,sier Hichilema.

Han forteller at han videre vil hapå plass en ny konstitusjon, hvor da-gens rettsvesen må styrkes og gjøresmer uavhengig.

– De tidligere lederne har feilet,blant annet på grunn av et dårliglovverk og en dårlig konstitusjon. IZambia har vi ingen lov som sier atalle skal få dekket grunnleggenderettigheter som utdanning, helse ogtak over hodet. En slik rett må værelovpålagt. Tusenårsmålene, som ba-seres på grunnleggende rettigheter,må inn i konstitusjonen. Da plikterpolitiske ledere å utjevne forskjellerog å dekke grunnleggende behovsom offentlig helse og utdanning,sier Hichilema engasjert.

Høye idealer. Ledere som viser poli-tisk mot, som utgjør en forskjell forfolket de er valgt til å styre, som ikkeer grådige eller despotiske, som in-vesterer i helse og utdanning og ska-per økonomisk utvikling og fram-gang for landet – det er ledere somHitchilema ser opp til.

– Ledere som klarer dette, det ermine politiske idealer, sier han – ogtar i bruk så å si samtlige av bi-standsgivernes honnørord.

– Hvis du blir president, vil du velgeregjeringskollegaer ut fra kompetanse ogikke fordi de er venner som føler at de«fortjener» en høy stilling?

– Får jeg makten vil jeg velge re-gjeringskollegaer basert på kunn-skap og erfaring, og ikke bli en del avnepotistisk kultur. Men samtidig erdet heller ingen ulempe å være ven-ner. ■

Den zambiske opposisjons-lederen Hakainde Hichilemakan bli Zambias neste presi-dent. Han lover velgerne nykurs. – Mine politiske forbil-der er ledere som styrer slikat folket deres får det bedre,framfor å berike seg selv.

■ LIV RØHNEBÆK BJERGENEHakainde Hichilema overtok som le-der for Zambias United Party for Na-tional Development (UPND) for ettår siden. Forretningsmannen, medutdannelse fra Zambia og Storbri-tannia, mener det er unødvendig atto tredeler av hans landsmenn leverfor under én dollar om dagen.

– Jeg er flau. Zambia er et så riktog fruktbart land. Det er et para-doks at vi har et rikt land fra natu-rens side og samtidig en befolkningsom lever i dyp fattigdom. Løsning-en er politisk styring, sier Hichile-ma.

Trenger paradigmeskifte Den zam-biske politikeren mener det trengset paradigmeskifte i afrikanske poli-tikk. Og han håper at det neste presi-dentvalget i 2011 vil bringe en ny ge-nerasjon med ledere inn i zambiskpolitikk.

– De to foregående generasjone-ne med politiske ledere var riktigefor sin tid. Den første generasjonenga oss frihet og selvstendighet frakoloniherrene, den andre generasjo-nen flerpartistyre, sier Hichilema.

Men samtidig som han aner-kjenner det tidligere politiske le-dere har oppnådd, er han opptatt avat dagens politikere må lære av de-res feil.

– Nå trengs det ledere som kan

skape økonomisk og sosial utvikling– ledere som kan tjene folket ved åskape arbeidsplasser, sørge for rentdrikkevann, bolig, helse og utdan-ning. Vi må ha ledere som tåler å blimotsagt uten å bli diktatoriske, ogvi må få slutt på korrupsjon – ogsånår det skjer blant våre partifeller,mener opposisjonslederen, som ifjorårets valg oppnådde 26 prosentav stemmene. Da hadde han overtattledervervet halvannen måned førvalget fordi partiets tidligere lederdøde brått.

Ta ansvar! Den frittalende politike-ren mener at afrikanske ledere i alt-for stor grad gir fortiden skylden formangelen på utvikling.

– Kolonitiden og dens konse-kvenser må ikke bli et skalkeskjulfor ikke selv å ta tak i utfordringene.Vi afrikanere må selv ta ansvaret forå utvikle landet vårt. Da må vi ha enpolitisk ledelse basert på kunnskapog respekt for godt styresett, sier Hi-chilema.

Han mener at hans generasjonsledere er bedre skolert enn forgjeng-erne. Hichilema forteller selv omhvordan han kommer fra en lands-by sør i Zambia, har utdannet seg iZambia og Storbritannia og nå er envellykket forretningsmann medblant annet 22 styreverv nasjonaltog internasjonalt.

– Med utdanning er alt mulig,sier han.

Lov og orden. Får han makten, loverHichilema å skape flere arbeidsplas-ser – et løfte han ikke har vært denførste til å love fattige zambiere ikampen om presidentembetet.

– Jeg vil ta tak i gruveindustrienog sørge for at den lukrative drifteni større grad kommer Zambia tilgode ved at dagens latterlig lave

ZAM

BIA

Den zambiske opposisjonslederen Hakainde Hichilema mener Afrika trenger en ny generasjon ledere. TEGNING: GADO

Selv omZambia er etrikt land franaturensside, har vien befolkningsom lever i dyp fattig-dom.Løsningen påproblemeter politiskstyring.

Hakainde Hichilema,zambisk opposisjonsleder.

EITI på plass i OsloDet internasjonale sekretaria-tet til EITI (Extractive Industri-es Transparency Initiative) ernå flyttet fra London til No-rads lokaler i Oslo. Den formel-le åpningen finner sted 26.september, og dagen etter vilstyret i EITI være i Oslo for åholde sitt tredje styremøte.Den 28. september arrangererEITI, i samarbeid med UNC-TAD (FNs handelsorganisa-sjon), et frokostmøte knyttettil World Investment Report2007. EITI jobber for økt åpen-het om pengestrømmene iolje- og gruveindustrien, ogstøttes av både myndigheter,oljeselskaper, investorer,multilaterale og ikke-statligeorganisasjoner. ■

Opposisjonsseieri Sierra LeoneOpposisjonsleder Ernest BaiKoroma fra All People’s Cong-ress blir ifølge landets valg-kommisjon ny president i Sier-ra Leone etter å ha fått 55 pro-sent av stemmene. Regjerings-partiets kandidat, visepresi-dent Solomon Berewa fra Sier-ra Leone People’s Party, fikk 45prosent av stemmene.

Den 54-år gamle karisma-tiske forsikringsagenten Koro-ma sier at han vil styre landetsom et større firma. I valgkam-pen har han fokusert på beho-vet for forandring, noe mot-standerne har parert med atdet var Koromas parti som sattved makten i to tiår før krigenbrøt ut.

Ifølge internasjonale valg-observatører har valget i ho-vedsak gått fredelig for seg.Landets valgkommisjon harinnledet etterforskning rundt14 påstander om omfattendevalgfusk, men mener at utfal-let av disse undersøkelseneikke vil innvirke på valgresul-tatet. ■

Kibaki øyner mulighet for gjenvalgKenyas president Mwai Kibakiannonserte nylig at han vilstille til gjenvalg i president-valget i desember. Dennegangen som kandidat for enny, politisk allianse kalt Partyof National Unity. I 2002 vanthan valget for National Rain-bow Alliance.

Tidligere denne månedenble det klart at opposisjonsle-deren Uhuru Kenyatta, sønntil Kenyas første presidentJomo Kenyatta, ikke stiller tilvalg. Kenyatta ønsker i stedeten allianse med nettopp Kiba-ki. Dermed blir opposisjons-partiet Kanu for første gang ilandets politiske historie ikkerepresentert ved valg. I 2002tapte Kenyatta kampen ompresidentstolen mot Kibaki.

Kibakis viktigste utfordrerkan derfor bli hans tidligerepartikollega Raila Odinga,som leder the Orange Demo-cratic Movement (ODM). ■

NOTISER

– Zambia mangler styringOpposisjonsleder mener Afrika trenger en ny generasjon ledere

KRISEN NORGE – ETIOPIA14 . AKTUELT 7/2007 • bistandsaktuelt

Norge beklager ingenting– Vi har vært åpne hele veien, forsikrer Raymond Johansen

ETIO

PIA

ETIO

PIA

innstilling, det vi har gjort i Sudanog likeså i Somalia.

– Etiopia begrunner utspillet med atNorge er en sikkerhetstrussel?

– Vi har sterkt avvist at vi er det.Vår aktivitet har til hensikt å bidratil fred og stabilitet, og vi har ikkenoen interesser som går i noen an-nen retning. Derfor har vi vært heltåpne overfor etiopiske myndigheterom alt vi har foretatt oss.

«Ikke tett kontakt». – Etiopia menerat Norge har kontakt med det Etiopiakaller terrorgrupper?

– Det vil alltid være diskusjonom hva en terrorgruppe er. Noenkaller de som jobber mot en selv forterrorgrupper. Det er riktig at vi harhatt kontakt med for eksempel OLF,men jeg vet ikke om det er slike kon-takter man sikter til. Personlig harjeg ingen tett kontakt med dem. Jeghar mest kontakt med statlige aktø-rer, og i Eritrea har jeg kontakt påstatsnivå, hvilket er åpent for Etio-pia.

– Hva med Norges kontakt med Isla-mic Courts Union (ICU)?

– I forbindelse med at jeg sitterog leder kontaktguppen for Somalia

sammen med amerikanerne, haddevi i likhet med andre aktører kon-takt med ICU. Kontaktgruppens ho-vedformål før Etiopia gikk inn, var åstøtte en forsoningsprosess mellomovergangsregjeringen (TFG) og ICU.Jeg har også truffet representanterfor ICU når jeg var i Asmara, men vihar ikke noen nær kontakt meddem. Som gruppe er ICU løstsammensatt, men det er viktige per-soner som tilhørte denne gruppensom nå også ønsker å bli trukket inni forsoningsprosessen som foregår iSomalia.

– Har man gjort dette i dialog medEtiopia? Dette har jo med den regionalesituasjonen å gjøre, som Etiopia kritise-rer Norge for å ha påvirket negativt?

– Nei vi har ikke hatt dialog medEtiopia om dette. Dette er jo i Soma-lia, og overgangsregjeringen i Soma-lia har visst om dette.

Overraskelse. – Det har også vært anty-det at USA har med dette å gjøre, for ek-sempel at Etiopia ikke kunne gjøre detteuten at USA var orientert?

– Min motpart i Washington ut-trykte stor overraskelse over det Eti-opia hadde gjort. Nå var USA opptatt

av hva de kunne gjøre, og hun harallerede tatt det opp med Etiopia.

– Noen vil si at norske diplomaterikke forstår konteksten man jobber i, ogat dette er noe av grunnen til Etiopias re-aksjon?

– Ja, jeg hørte at noen sa det! Vikan helt sikkert alltid bli bedre til åskjønne den lokale konteksten, menjeg tror ikke det er dette det dreierseg om her, og Etiopia har hellerikke sagt det på den måten. Jeg trornok at det er hva vi har ment oggjort, mer enn måten vi har gjortdet på, som har forårsaket dette.

– Har Norge vært krassere enn andreland?

– Ja, det har vi. Særlig når detgjelder støtte til grensekommisjo-nens kjennelse fra april 2002. Beggeland forpliktet seg til at beslutning-en til denne kommisjonen skullevære gjeldende, og så har allikevelikke Etipia akseptert grensekommi-sjonens kjennelse fullt ut. Det har vipåpekt tydelig overfor Etiopia.

Fortsatt aktive. – Vil du si deg enig i atdette er et tilbakeslag for norsk diploma-ti i regionen?

– Det er klart at dette er en situa-sjon vi skulle ønske ikke haddeoppstått. Derfor håper vi at saken villegge seg og at vi på sikt kan gjen-etablere sterkere forbindelse medEtiopia. Vi beklager at dette haroppstått, men vi vil fortsette å væreaktive i Sudan og med fredsavtalensør og nord, og også i Somalia.

– Hva skjer nå?– Alt tyder på at utenriksminis-

trene møtes i New York under FNsgeneralforsamling i oktober. Så fårvi se hvor lang tid det tar å gjeneta-blere et arbeidsforhold. Skal manspille en rolle på noen måte, måman ha tillit hos partene, og det erklart at det som nå har skjedd, viserat vi mangler Etiopias tillit. Men må-ten å gjøre det på er ikke at den eneparten skal si «Ja, vi har tatt feil». Deter ikke en relasjon mellom to stater.Nå ønsker vi dialog med Etiopia.Etiopia er et stort og viktig land, ogregjeringen der har gjort mye posi-tivt. Den økonomiske fremgangenhar vært betydelig, og innenforutdanning og helse har det skjeddmye positivt. Det er viktig for oss å påpeke. Vi er slett ikke ensidig kri-tiske til Etiopia. ■

■ MARTA CAMILLA WRIGHTHva skjer med norsk Etiopia-bi-stand? Støtten til FN-systemet og fri-villige organisasjoner opprettholdessannsynligvis, men hva som skalkuttes, kan utviklingsminister ErikSolheim foreløpig ikke svare på.

Færre diplomater. Den norske am-bassaden i Addis Abeba får seks fær-re diplomater til å forvalte støttenog derfor må man redusere aktivite-ten.

– Akkurat hva som skal kuttes, erfor tidlig å si, sier Solheim. – Det vilavgjøres i en fortløpende diskusjon.Vi har ikke noe ønske om å kutte, såvi vil forsøke å videreføre så langtadministrasjonen er forsvarlig ogunder forutsetning av at vi har endialog med Etiopia. Det er selvsagtaldeles umulig å drive bistand motmyndighetenes vilje.

Ingen planer. Solheim stiller seg tvi-lende til at Etiopias reaksjon kan hamed at Norges bistandsportefølje erdominert av «fred og forsoning» ogstyresett-støtte, og har ingen planerom å endre profilen på Etiopia-bi-standen.

– Etiopia har ikke selv gitt detsom begrunnelse. Hvis det er slik atEtiopia har mislikt at Norge har støt-tet ulike former for sivilt samfunnog demokratiprosjekter i Etiopia,har de i alle fall ikke lagt det fremfor oss som hovedårsak. Foreløpighar vi ingen andre planer om en-dring av bistandsporteføljen enndet som følger av at vi må trekke utfolk, sier han.

Utviklingsministeren viser til atdet ikke er mer enn et par år sidenbekymringen var den motsatte.

– Da var det krav fra flere holdom at man måtte bryte kontakten

med Etiopia som følge av måtenopposisjonen ble behandlet. Vi stoimot det kravet fordi vi ønsket å hadialog med Etiopia selv i en situa-sjon hvor de opptrådte ganske bru-talt mot opposisjonen, sier han.

Intet å lære. Solheim synes ikke atNorge har noe å lære etter dennehendelsen når det gjelder freds- ogforsoningsarbeid.

– Det er vanskelig for Norge åfinne noe å ta lærdom av, fordi vihar opptrått helt åpent. Vår linje erdialog, vi har ingenting å skammeoss over. Men det vil sikkert bli van-skeligere å gjøre noe som betyr noepå Afrikas Horn. Etiopia er den do-minerende makt der, og hvis de ikkeønsker norsk assistanse, er det vel-dig mye mindre vi kan gjøre, sierhan. ■

Statssekretær RaymondJohansen stiller seg heltuforstående til Etiopiasutspill og har full tillit til sine folk. – Vi har ikke gjortnoe som vi mener er verdt å beklage, sier han.

■ MARTA CAMILLA WRIGHTJohansen forklarer at Etiopia harholdt frem for norske myndigheterat Norge gjennom sitt freds– og for-soningsarbeid på Afrikas Horn harundergravet Etiopias sikkerhetsinte-resser, særlig gjennom forholdet tilEritrea og engasjementet i Sudan.

Irritasjon. – Den utløsende årsakenvar en irritasjon fordi vi hadde holdtav et rom på vegne av grensekommi-sjonen for at de skulle ha et møteder. Dette så Etiopia som en interna-sjonalisering av konflikten, og somen utidig innblanding.

– Har Norges reaksjon på at Etiopiagikk inn i Somalia vært nevnt?

– Det har ikke vært nevnt i førsteomgang, men kommet inn som etelement senere.

– Hvordan ser dere på hendelsen?– Vi finner Etiopias beskyldning-

er helt urimelige og var meget over-rasket da utspillet kom. Vi har gittgrundig tilbakemelding til etiopis-ke myndigheter, og vi har vært tyde-lige på at vi har holdt tett kontaktmed dem i alt vi har gjort. Den kon-takten vi har hatt med Eritrea burdeikke være noen overraskelse for Etio-pia.

Ingen selvkritikk. – Norge tar ikke selv-kritikk?

– Nei. Vi har sagt til Etiopia at vibeklager at vi holdt av møterommeti FN-bygget. Hadde vi visst at dettevar så viktig for dem, hadde vi na-turligvis ikke gjort det. Men manber ikke seks diplomater om å reisepå bakgrunn av uenigheter om-kring leie av et rom. Når det gjelderde andre sakene, har vi vært veldigklare på at vi mener at vi ikke harnoenting å beklage. Vi har værtåpne hele veien, både når det gjel-der konflikten mellom Etiopia ogEritrea, i det vi har gjort der ved åstøtte opp om grensekommisjonens

Vi finnerEtiopiasbeskyldningerhelt urimeligeog var megetoverrasketda utspilletkom.

RaymondJohansen, stats-sekretær i Uten-riksdepartementet.

Det erselvsagtaldelesumulig ådrive bistandmot myndig-hetenes vilje.

Erik Solheim, utvik-lingsminister.

Solheim: – Uklart hvor mye bistanden kuttesNORSK BISTAND TIL ETIOPIA

■ Den planlagte bistanden tilEtiopia for 2007 er cirka 174mill. kroner. Om lag 100 mill.kroner forvaltes av ambassaden,mens 55,3 mill. går via Norad tilnorske frivillige organisasjoner.

■ Den humanitære bistanden fradet norske utenriksdepartemen-tet er på cirka 14,3 mill. kroner(kan bli totalt ca 30 mill. kroner i 2007). UD yter også 3 millionerkroner i støtte til freds- ogforsoningsarbeid.

■ Norge støtter tiltak på disseområdene: menneskerettigheter,demokrati og godt styresett, regi-onal integrasjon og stabilitet,kvinner og likestilling (herunderinnsats mot kjønnslemlestelse)og naturressursforvaltning ogmatvaresikkerhet.

Statssekretær Raymond Johansen i UD avviser at Norge har noe å beklage overfor Etiopia i sitt diplomatipå Afrikas Horn. ARKIVFOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPI

Ordforklaring:

OLF – OromoLiberation Front.

AKTUELT . 17bistandsaktuelt • 7/200716 . AKTUELT 7/2007 • bistandsaktuelt

og politisk vold inne i Pakistan.Forskerne bak rapporten gir en

klar anbefaling til det internasjona-le samfunnet om å presse Pakistanspresident Musharraf og hans regje-ring til en langt sterkere kontrollmed madrasaenes virksomhet.«Dessuten bør det (internasjonalesamfunnet, red.anm.) endre fokusfra å yte bistand til regjeringens in-

effektive forsøk på å reformere de re-ligiøse skolene til heller å forbedreden svært svake offentlige skolesek-toren.», heter det i anbefalingene.

5-6 millioner kroner. I Pakistan ut-gjør den norske støtten til koransko-lene 5-6 millioner kroner av 150 mil-lioner kroner av støtten til utdan-ning. Beløpene er fordelt på fem år.

I det politiske betentePakistan – der det foregår enhard ideologisk dragkampmellom islamister og andremaktgrupper – har Norgevalgt å gi direkte støtte tilprivate koranskoler. Tankener at dialog er bedre ennisolasjon. Støtten er stikk istrid med anbefalingene i enrapport fra den anerkjenteforskningsintitusjonenInternational Crisis Group.

■ MARTA CAMILLA WRIGHTOG GUNNAR ZACHRISEM

ICG-rapporten fra mars i år levneringen tvil om at koranskolene i Pa-kistan – såkalte madrasaer – spilleren negativ samfunnsrolle, og dethevdes at de utgjør «en betydeligtrussel mot nasjonal, regional oginternasjonal sikkerhet.»

Ifølge rapporten – som særlighar tatt for seg Karachi – har detskjedd en kraftig oppblomstring avmadrasaene i de siste to tiårene, ogforskerne mener at dette skyldes enkombinasjon av dårlige forhold i of-fentlige skoler, sekteriske trekk vedstatlige institusjoner, marginalise-ring av moderate stemmer og mili-tærregjeringens avhengighet av reli-giøse partier for å overleve.

– Regjeringens manglende hand-lekraft har tillatt velfinansiertenettverk av madrasaer, sekteriskepartier og militante grupper å blom-stre opp i Karachi og andre steder iPakistan, uttalte leder av ICGs Sør-Asiaprosjekt Samina Ahmed da rap-porten ble lansert 29. mars i år.

Fremmer voldsideologi. – Ikke allekoranskoler i byen er aktive sentre

for jihad-krigerske holdninger, menselv de uten direkte tilknytning tilvold fremmer en ideologi som gir enreligiøs rettferdiggjøring av slike an-grep, sa Samina Ahmed.

Ifølge rapporten har madrasaer iKarachi bidratt med trening og ut-sendelse av jihad-krigere til både Af-ghanistan og Kashmir. I tillegg knyt-tes de opp til ulike bombeaksjoner

Bør Norge gi støtte til koranskoler?Forskningsrapport advarer mot å gi bistand til madrasaene i Pakistan

SØR

-ASI

A

Bangladesh, har bare tre tusen til-bud om mastergrad. Dessuten girdisse koranskolene en utdanningsom først og fremst er for de fattige.

Barn av middelklassen går somregel på koranskole bare i en kort tidfor å få opplæring i islam. De rikebarna går ikke på slike skoler i dethele tatt. De går på privatskoler derdet undervises på engelsk. Men, ko-ranskolesystemet er den vanlige ut-danningen i Bangladesh, både forgutter og jenter. I hver eneste lands-by og by finnes en eller flere slikeskoler.

Tretten timer skole om dagen. Femganger om dagen ber elevene på

muslimsk vis. Mellom bønnene erdet undervisning og lekselesning.Noen få timer om dagen er fritidsom barna kan bruke til å leke. Tolv-åringen Iqbal synes timeplanen kanvære hard.

– Vi pugger koranen og lærermatte og engelsk. Ellers må vi ogsåvaske vårt eget tøy, rengjøre, og lagemat, forteller Iqbal (12).

Guttene sitter på gulvet i klasse-rommet foran læreren og gjentar et-ter ham. Det er til sammen tre læ-rere på skolen. I tillegg til å være læ-rere, bor de også på skolen og tarvare på elevene. Iqbal har gått påskolen i to år.

– Broren min går også her. Vi borpå skolen. Søsteren min er bare toår, så hun er hjemme med forel-drene mine, forteller han.

Iqbals familie bor ti kilometerfra skolen. Allikevel bor han på sko-len og reiser hjem til moren og fa-ren bare to ganger i måneden. I enmetallkoffert har Iqbal tatt med segtingene sine; noen bøker, en bad-minton-rekkert, noen leker og littklær.

– Faren min er kjøpmann. Hanselger te og grønnsaker, forteller tol-våring.

DHAKA (b-a): Guttene vasker ansiktene og hendene sine. Det markererstarten på en ny, strevsomdag for elevene på koran-skolen i Narayangonj,15 kilometer fra Dhaka,hovedstaden i Bangladesh.

■ I BANGLADESH:GMB AKASH

Egentlig er det midt på natten, menguttene er altså i full gang. På denmuslimske skolen starter førstetime i nattens mulm og mørke klok-ken 03.30. Noen av barna begynnerpå koranskolen som femåringer, an-dre begynner senere. De fleste borpå skolen, mange helt til de er 16 år.

På enkelte andre skoler bor ele-vene enda lenger; i så mange år dettar å få den høyeste graden koran-skole-systemet i Bangladesh, nemligen mastergrad.

De fattiges skole. Men det er få sko-ler som tilbyr en slik grad. Av de om-kring femti tusen madrasaene i

Lange dager med endeløse Koran-studier preger dagene i madrasaene. FOTO: GMB AKASH

Madrasa-elevenes hverdag: Tretten timer skole hver dag

Ambassaden støtter også et hold-ningsskapende program under Kir-kens Nødhjelp. Dette programmethar som mål å bidra til dialog medledere for koranskoler om fred og to-leranse. Dessuten vil man prøve å ut-vikle en felles læreplan for koran-skoler og kristne seminarer innen-for undervisning om fred og inter-kulturell forståelse.

Ambassaderåd Sissel Volan vedambassaden i Islamabad mener denpositive effekten av å ha kontaktmed koranskolene er så stor at Nor-ge bør ta den politiske risikoen somfølger med.

– Å isolere koranskolene vil hanegative konsekvenser. Samtidig errisikoen for at våre beskjedne mid-ler skulle kunne brukes til å forster-ke fundamentalistisk ideologi liten,sier hun.

Nei til innblanding. – Hvordan stillerNorge seg til det at koranskolene avnoen ses på som ideologiske oppdrager-institusjoner – det er jo skoler som førstog fremst underviser barn i islam?

– Vår holdning er at i den gradkoranskolene uttrykker vilje og øn-ske om samarbeid, så er dette posi-tivt. Vi kan ikke blande oss for myeinn i hvordan disse skolene drives,men vi kan tilby dem lærestoff, sierVolan.

Hun mener at koranskoleneskontakt med internasjonale bi-standsgivere bidrar til å utvikleundervisningsperspektivet.

– Vi ser det som viktig å ha kon-takt og dialog med disse skolene,blant annet for å bidra til at de åp-nes opp for et mer sekulært under-visningsinnhold som gir studenteneved disse skolene en bredere kunn-skapsplattform, sier hun.

Samarbeidspakke. – Hva kjenneteg-ner koranskolene som Norge støtter? Erdet sekulær undervisning på disse sko-lene, og gjelder det i så fall alle?

– Innenfor utdanningsprosjekteti Nord-Vest-provinsen er det ikkelagt ned noen kriterier for utvalgetav koranskoler utover den enkelteskoles behov for oppgradering avvann- og sanitærsystem, samt deresvilje til samarbeid med prosjektet.Ved å gi disse skolene et tilbud somgår på oppgradering av deres fysiskeinfrastruktur, håper vi også å skapeet grunnlag for innpass av alterna-tivt læremateriell som også utgjøren del av «samarbeidspakken», sierVolan.

Hun viser samtidig til at koran-skoler ikke er noe enhetlig begrep.

– Det finnes mange varianter –noen har sekulære fag på timepla-nen allerede, mens andre er merkonservative og fokuserer primærtpå undervisning i koranen og islam.Jeg antar at denne variasjonen ogsåavspeiler seg i de 118 skolene som nåfår støtte under prosjektet, sier hun.

Avdeling for jenter. – Hvordan erkjønnsperspektivet tatt med i betrakt-ning når man inngikk en avtale om støt-te til koranskoler?

– Flere av koranskolene har ogsåavdeling for jenter. Ambassaden harp.t. ikke oversikt over hvor mange avde 118 skolene som nå er godkjentfor norsk støtte som har jenteavde-linger. Andre måter å nå jenter på erselvsagt å legge inn et eget «gender»-fokus (fokus på kvinners rettigheter,red.anm.) i de ordinære utdannings-prosjektene, noe som vi har gjort ide tre nevnte prosjektene i Pakistan.

Grunnutdanning er blant områ-dene Norge prioriterer å støtte imange av sine samarbeidsland forbistand. Koranskolesystemet, somfinnes i mange muslimske land,støttes likevel bare i Pakistan.

I Bangladesh er grunnutdan-ning området Norge gir mest av dentotale støtten til, men koranskoleneer ikke med i programmene og manhar ikke i vurdert slik støtte. ■

HVERDAGEN PÅ MADRASAEN:

Slik er dagsrytmen for koranskoleelevene. I tilleggkommer minst fem bønnestunder per dag:

03.30 – 09.00 – skolearbeid/lesning

09.00 – 10.00 – frokostpause

10.00 – 12.00 – avslapning og søvn

12.30 – 17.00 – mer skolearbeid/lesning

17.00 – 18.00 – pause for lek

18.30 – 21.30 – skolearbeid/lesning

Bønn ernøkkelen tilhimmelen:AssalatuMeftahulJannah.

Iqbal (12),madrasa-elev.

Fokus bør endresfra å støtteregjeringensineffektiveforsøk på åreformere dereligiøseskolene til heller å forbedreden offent-lige skolen.

Pressemelding fraInternational CrisisGroup, 29. mars2007.

1. Hvem er dette?

2. Hvor mange emirater bestårForente arabiske emirater av?

3. Hva er avbildet i Libanonsflagg?

4. Hvem har skrevet boken«Åndenes hus»?

5. Hva heter hovedstaden i CostaRica?

6. Hvilket land fikk selvstendigheti 2002, etter å ha vært okku-pert av Indonesia?

7. Hvilken elv er hinduenes helligeelv?

8. I hvilket land ligger inka-byenMachu Pichu?

9. Hva het Kinas siste keiser?

10. Hvem tok makten i Libyagjennom et statskupp i 1969?

11. Hva heter Chiles største havn?

12. Hvilket fenomen var det somødela store deler av Ecuadorsjernbane i 1982?

13. Hva er de to offisielle språkenei Madagaskar?

14. I hvilken verdensdel leverdovendyret?

15. Hva betyr det ordet «simba» påswahili?

16. Hvilket år ble Verdensbankenopprettet?

17. Hvilket land vant historiensførste fotball-VM, i 1930?

18. Hvorfor vendte Fidel Castro segtil Sovjetunionen kun kort tidetter sin maktovertagelse i1959?

19. Hva er El Salvadors offisiellespråk?

20. Hvilket land er verdens størsterisprodusent?

Svarene finner du nederst på siden.

Spørrespalten er laget av Ba-Musa Ceesay.

1. Hva het arkitekten som var sjefdesigner for byggingen av Brasilshovedstad Brasilia?

2. Hva heter de to vanligste språkene i Afghanistan?

3. Hvilken rikdom skjuler seg i Tsjadsjøen?

4. Hvor gammel var Julius Nyerere, den første presidenten i Tanzania dahan døde i 1999?

5. Hva heter presidenten i Sudan?

1.Sveriges bistandsminister fra2003-2006 Carin Jämtin fraSocialdemokraterna.

2.Sju.

3.Et (Seder-) tre.

4.Den chilenske forfatterenIsabel Allende.

5.San José.

6.Øst-Timor (Timor Leste).

7. Ganges.

8.Peru.

9.Pu Yi.

10.Muammar al-Gaddafi.

11.Valparaiso.

12.El Niño (kraftig regnvær).

13.Fransk og gassisk.

14.Sør-Amerika.

15.Løve.

16.1945.

17.Uruguay.

18.USA boikottet Cuba og landetfikk ikke solgt sukker.

19.Spansk.

20.Kina.

HVEM HVA HVORI ALL VERDEN?

SVAR:

FEM EKSPERTNØTTER:

1.Oscar Niemeyer.

2.Pashto og dari.

3.Olje.

4.77 år.

5.Omar Hassan Ahmad al-Bashir.

SVAR PÅ EKSPERTNØTTER:

Alt rett: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskjeikke det du burde søke på i år?

Religionen sentral. Klokken 21.30 erguttene ferdige med undervisning-en for dagen. Syv timer etter – klok-ken 03.30 er det «på’n igjen».

Koran-studier og islam fyller detmest av undervisningstiden påkoranskolene. Noen skoler er helt ogholdent religiøse skoler, mens an-dre tilbyr fag som bangla, engelsk,matematikk og naturfag i tillegg.

Myndighetene i Bangladesh harsiden 1980-tallet gjort tiltak for åmodernisere koranskoleutdanning-en, blant annet ved å introduserealmenne fag og etablere skoler forpiker. Men bare et fåtall skoler liggerunder myndighetene.

De fleste skolene, som tilhørerden såkalte Kawmi-retningen, harsvak økonomi. Det bidrar også til atutdanningen elevene får er dårlig.Skolene mangler utstyr og mat, oglærerne er underbetalt. Mange av desom utdannes i dette skolesystemetblir enten imamer eller lærere påkoranskoler. Bare et fåtall er kvalifi-serte til å få jobber i andre deler avsamfunnet.

En nøkkel til himmelen. Et problemfor elevene er at de undervises på etannet språk enn deres morsmål. Ko-

ranen leses på arabisk, og skal læresutenat.

– Bønn er nøkkelen til himme-len: Assalatu Meftahul Jannah, sierIqbal. – Det er min favoritt-sure.

Han forklarer at han søker Allahshjelp for eksempel før eksamener el-ler hvis foreldrene blir syke. Iqbal vilbli lærer når han blir stor.

Tøffe forhold. Den unge gutten me-ner at disiplin er viktig. Flere gangerer han blitt slått med stokk somstraff for at han ikke hadde gjort lek-sene sine.

– Jeg synes at det er riktig. Der-som noen gjør noe galt, bør de straf-fes, sier Iqbal.

Det er ettermiddag og guttenehar én time til lek.

– Det er morsomt å være her påskolen, fordi jeg har venner her ogliker å leke med dem. For eksempelspiller vi cricket, sier Iqbal.

– Familien min sier at jeg vil blifremgangsrik hvis jeg lever livetsom en muslim, og at jeg vil lykkes,både i dette livet og livet etterdøden. ■

(Teksten er redigert og bearbeidet avfrilansjournalist Marta CamillaWright.)

Iqbal sitter i klasserommet og leser frakoranen. FOTO: GMB AKASH

BAN

GLA

DES

H

lenge skal det gå, spør Lind. Han mener dette uansett fortel-

ler at vi må vekk fra en ensidig tropå at demokrati er den beste medisi-nen mot fattigdom.

– Det kan tyde på at det er enslags ineffektivitet i et demokrati,særlig der det er mange partier. Allemå få sin del av kaka, og partienemå sørge for å være populære. Endel reformer har politiske kostna-der, og for en som er avhengig av val-get om ett år, er det ikke alltid likelett å gjøre disse, påpeker Lind.

Han er nøye med å presisere atdemokrati i seg selv har en verdi,uavhengig av om det ikke skulle vir-ke særlig fattigdomsreduserende.

Etniske skillelinjer. Heller ikke øko-nomisk vekst ser ut til å være noengaranti for at landene blir mindregjerrige. Landene med høyest vekstheller i stedet mot å være enda dårli-gere til å omfordele. Noe som tyderpå at det ikke alltid drypper på klok-keren når det regner på presten.

Etniske og språklige skillelinjerkan derimot se ut til å påvirke lan-denes evne eller vilje til å fordele go-dene.

– Er landet stykket opp i mangeetniske grupper, tenderer det til å fådårlig score på gnierindeksen. I delandene med noen få grupper, ellernår en gruppe er i stort flertall,komme landene bedre ut, sier Lind.

Han tror oppfatninger om at defattige selv har skylden i sin situa-sjon, kan spille inn.

– Dette kan være mye av forkla-ringen på at relativt rike land ikkehar et sosialt sikkerhetsnett. I etsamfunn der mindretallet er fattige,risikerer man at flertallet ser litengrunn til å gå inn for en politikksom omfordeler midlene. Flertalletidentifiserer seg ikke med de fattige.Hadde de hatt kjennskap til fatti-gere mennesker, ville de visst at fat-tigdommen sannsynligvis ikke erselvforskyldt, mener Lind.

Mye tyder også på at byråkratiskineffektive og korrupte land også ermer gjerrige.

ØKONOMI . 19bistandsaktuelt • 7/200718 . ØKONOMI 7/2007 • bistandsaktuelt

Landene som kommer dårligstut på indeksen, har relativt mangefattige og en ganske stor gruppe ri-kere mennesker. I gjerrige Sør-Afri-ka hadde en inntektsskatt på 1,07prosent av de ikke-fattiges inntektervært nok for at alle landets innbyg-gere hadde kommet over fattig-domsgrensa. I dag lever 34 prosentav landets befolkning i fattigdom.Namibia måtte ha hatt en inntekts-skatt på 4,97 prosent. Argentina0,58 prosent. Nicaragua 10,80 pro-sent.

De tre minst gjerrige landene erYemen, Malawi og Tanzania – de tosistnevnte tunge norske bistands-land.

– Et land som for eksempel Nica-ragua har ressurser og kunne påegen hånd kommet ganske langt ikampen mot fattigdom. Men forde-ler man pengene likt i et land somTanzania, blir alle fattige. De treng-er hjelp utenfra for å øke produksjo-nen, påpeker Lind.

De gåtefulle gnierne. Fortsatt er detnoe av en gåte hvorfor enkelte landikke viser mer vilje til å omfordelerikdommen. Moene og Lind har for-søkt å finne ut om gnierindeksensamsvarer med andre egenskaperved landene. Jo gjerrigere landeneer, jo mindre bruker de på helse ogutdanning. Gjerrige land ser ut til åvære opptatt av å gi barna grunnsko-le, men satser ikke på utdanning ut-over dette nivået. De kjennetegnesogså av relativt høye fødselstall.

– Det er vanskelig å si hvorfor en-kelte land blir mer gjerrige enn an-dre. Vi trodde kanskje det hadde noemed styresett å gjøre, at udemokra-tiske land kommer dårligere ut.Men det er faktisk en ørliten ten-

dens til det motsatte. Kanskje klarerikke fattige mennesker i land somdefineres som forholdsvis demokra-tiske, å ytre seg godt nok politisk.

Lind synes det er spesielt depri-merende at et land som Sør-Afrika iliten grad har klart å redusere destore forskjellene som det arvet fraapartheidstyret.

– Bare en liten gruppe svarte harklart seg godt økonomisk. Massenehar ikke sett de store forandringene.Fortsatt er det slik at visse jobber erfor hvite og andre er for svarte. Kan-skje vil det bedres over tid, men hvor

Mange land kunne utradertekstrem fattigdom dersominntektene var bedre fordelt.Bare små skatteøkninger måtil. Forsker Jo Thori Lind spørseg om slike «gjerrige» staterfortjener bistand.

■ PER-IVAR NIKOLAISENStore forskjeller mellom fattig ogrik, men i gjennomsnitt et relativthøyt inntektsnivå. Dette er situasjo-nen i mange avlandene somøkonomene JoThori Lind (bildetøverst) og KalleMoene (under)ved Universiteteti Oslo har sett påi sin nye «gnierin-deks». Indeksenviser hvordanmange land ikkemakter eller ikkevil omfordelepenger fra den ri-kere delen av be-folkningen til defattige – kalt gjer-righet. I en rekkeland er det baresmå skatteøkninger som skal til forå løfte «alle» over fattigdomsgrensa.De to økonomene har sett på desamlede lønnsinntektene til den de-len av befolkningen som tjener merenn to dollar om dagen og ut fra detberegnet hvor mye som må skattesav disse inntektene for å få nok inn-tekter til å løfte de fattigste over fat-tigdomsgrensen.

– I samfunn hvor gjennomsnitts-inntekten er høy, og det fortsatt ermange fattige, kan landet få til noepå egen hånd. Det er noe fordelings-messig som ikke henger på greip. Daer ikke ekstern hjelp like påkrevdfor å fjerne fattigdom, mener for-sker Jo Thori Lind. Han mener det vilvære nyttig å ha en kritisk gjennom-gang av bistanden, med tanke påhvilke land som gjør for lite medegen omfordeling.

– Hvis formålet med bistand erfattigdomsreduksjon, bør man kan-skje se om det er riktig å drive bi-

stand til slike land. Da bør man i såfall legge noen betingelser om atlandene gjør tilsvarende mye for åomfordele egne ressurser, menerLind.

Mange gjerrige. I 39 av de 100 lan-dene Lind og Moene har undersøkt,kunne fattigdommen vært utradertved å overføre ressurser som tilsva-rer under én prosent av de ikke-fatti-ges inntekter.

Økt skatt kan fjerne fattigdomNorske forskere stiller spørsmål ved bistanden til «gnierland»

SKAT

T

Norge kan ikke si nei til å samarbei-de med land som er preget av ekstre-me inntektsforskjeller, mener No-rad-direktør PoulEngberg-Peder-sen (bildet).

– Vi kan ikkebruke gnierin-dekser til å sor-tere samarbeids-land. Det kanvære politiske ogøkonomiskegrenser for myn-dighetenes muligheter til å omfor-dele inntektene på kort sikt, sierEngberg-Pedersen.

Han mener det blir for enkelt åkalle ekstrem fattigdom for unød-vendig dersom det er ekstreme inn-tektsforskjeller i et land.

– Det er nødvendig med politisk-økonomisk analyse av kildene tilrikdommen og årsakene til den eks-

treme fattigdommen. Begrepet «gni-ersamfunn» dekker over like myesom det avslører, hevder Norad-sje-fen.

Han mener likevel det er heltnødvendig for myndighetene i ut-viklingsland å arbeide mer aktivtmed skattelegging, både av inntek-ter og profitt på naturressurser.

– Dette vil Norge jobbe for, i til-legg til vårt omfattende arbeid medå få til mer sosial og produktiv an-vendelse av statens inntekter. MenNorge kan ikke gi «føringer» til sam-arbeidslandene – heller ikke på det-te området, sier Engberg-Pedersen.

Han peker på at Norge alleredeer i front i arbeidet med å gjøre noemed urimelige og lite legitime inn-tekter fra naturressurser – blantannet gjennom Olje for Utvikling ogåpenhetsarbeidet i ExtractiveIndustries Transparency Initiative(EITI). ■

En mann jobber på en søppelfylling utenfor Managua. Som i mange andre land med mange fattige kunne Nicaragua krevd mer skatt fra de rike ogomfordelt inntektene til de fattige, mener økonomene Moene og Lind. FOTO: SCANPIX

Vil ikke sortere vekk gnierlandene Professor David Olusanya Ajakaiyeadvarer mot at bistandsgiverne skalsette krav om tøffere skattlegging.

– Det vil være som å gå tilbake tilde mislykkede strukturtilpasnings-programmene. Bistanden bør rettesmot tiltak for infrastruktur og ut-danning utover grunnskolen. Utendette blir det aldri noen middelklas-se som eventuelt kan bli en ny skat-tekilde. Med høyere utdanning kanlokalbefolkningen dessuten få stør-re muligheter til å få arbeid i kunn-skapskrevende industri som oljesek-toren.

Professoren er ingen tilhengerav å skattlegge individer hardere.

– Middelklassen er generelt så li-ten i afrikanske land, og de rike er såfå, at det uansett ikke ville gitt destore inntektene i statskassa, sierhan.

Ajakaiye sier at den økonomiskeveksten i afrikanske land gir svært li-ten avkastning for folk flest. Lede-ren for Economic Research Consor-tium (AERC) i Nairobi mener denskjeve fordelingen har å gjøre med

Hvis du økerskattene merenn det somer genereltakseptert, vilde multi-nasjonaleselskapeneskygge unna.

David OlusanyaAjakaiye, leder forEconomic Rese-arch Consortium

Ideen om å koblebistand og skatt har aldrivært sexy.

Dag Aarnes,sosialøkonom ogbistandsekspert.

I mangeav landenemå detlatterlig laveskattesatsertil for å fåfolk overfattigdoms-grensen.

Jo Thori Lind, øko-nom, Universiteteti Oslo.

Blomstrende økonomiBlomstereksporten fra Etiopiahar økt med 500 prosent desiste årene, skriver avisen EastAfrican. For fem år siden ut-gjorde verdien av eksporten120 millioner kroner, mensden i dag vil komme opp i 720millioner kroner i året. Det be-tyr at landet er den nest stør-ste blomstereksportøren i Afri-ka, bare slått av Kenya som ek-sporterer blomster for 1,8 mil-liarder kroner årlig.

Særlig nederlandske inves-torer har bidratt til blomster-boomen, men også flere hvitefarmere som ble kastet ut aveiendommene i Zimbabweslår seg nå opp på blomsterbu-sinessen i Etiopia. ■

Misbruker lisenserNamibiske myndigheter gårnå hardt ut mot lokale speku-lanter som kjøper opp lisensertil å drive mineralutvinning,bare for å selge de videre tilutenlandske selskaper, skriveravisen New Era.

Mineralloven fra 1992 re-gulerer gruvedriften i landet.Den tilrettelegger for at lan-dets egne private sektor skalkunne gjøre suksess i blant an-net diamantindustrien. Nå vi-ser det seg at så godt som allelisensene i denne bransjenallerede er på utenlandskehender.

Gruvedriften i Namibiastår for rundt halvparten avlandets årlige eksportinntek-ter. ■

Fant penger i SveitsEtter fem års juridiske stridig-heter fikk Nigeria endelig til-gang til den tidligere militær-diktatoren Sani Abachas kon-to i Sveits, skriver This Day iLagos. Der ble det funnet drøyttre milliarder kroner som Aba-cha hadde gjemt vekk. Fra førhar landet klart å spore oppom lag 4,8 milliarder kronerav de antatte mellom 18 og 30milliarder kronene som dentidligere lederen karret til seg.

Nyheten ble sluppet underlanseringen av det såkalteSTAR-intitativet fra Verdens-banken, et samarbeid med FNom å hjelpe utviklingsland tilå spore opp bortgjemte pengersom korrupte ledere harstjålet. ■

For strenge norske reglerInnvandrere her i landet harfå muligheter til å lovlig sen-der penger til familie og ven-ner i sine hjemland. Detteskyldes et strengt norsk regel-verk som legger større vekt påå bekjempe terror og krimina-litet enn å gjøre det enkelt åoverføre penger til innvandre-res opprinnelsesland. Det ernoe av det forskere fra Insti-tutt for fredsforskning (PRIO)konkluderer med i en ny rap-port for pengeoverføringer fraNorge. ■Les mer på:www.bistandsaktuelt.no

ØKONOMI

ØKONOMI

Kjent nigeriansk professor advarer mot økt skatthvilke sektorer som vokser.

For selv om bedrifter som henterut olje og mineraler har gode dager,gir dette lite penger til folk flest,ifølge Ajakaiye. Majoriteten har ofteikke kompetansen som skal til for åfå jobb i denne typen industri.

– Veksten er lite inkluderende.Samtidig skattlegges de involverteselskapene for bare en svært litendel av utbyttet, sier Ajakaiye.

Det gir heller lite klingendemynt i statskassa for å finansiereinfrastruktur, helse og utdanning –nøkkelen til videre utvikling.

– Hvis veksten hadde kommetinnen landbruket og industri knyt-tet til dette, hadde majoriteten istørre grad fått nyte godt av veksten,mener økonomiprofessoren.

Han peker på problemet medmanglende åpenhet rundt skatte-leggingen av internasjonale selska-per som er involvert i Afrika. Detmangler nemlig ikke på vilje til åskattelegge.

– Hvis du øker skattene mer enndet som er generelt akseptert, vil de

multinasjonale selskapene skyggeunna. Landene står derfor ikke fritttil å skattlegge selskapene som deselv vil, fastslår Ajakaiye.

Redselen for å miste utenland-ske investorer gjør at afrikanskeland underbyr hverandre i skattleg-gingen av selskapene.

– Vi trenger mer åpenhet rundtavtalene, sier Ajakaiye. Han viser tilEITI – det internasjonale samarbei-det for å fremme full offentlighetrundt landenes avtaler med selska-per som er involvert i utvinningenav naturressurser.

– Slik får landene vite hvilketskattenivå de kan legge seg på, påpe-ker Ajakaiye.

Han viser også til hvordan uhel-dige allianser mellom den politiskemakteliten og kapitalkreftene førertil at skatteleggingen forblir lav. ■

Les rapporten til Jo Thori Lind og Kalle Moene her (pdf):tinyurl.com/2qhv99

Lite som skal til. Lind presiserer atskatteøkningene som skal til for atverden blir et bedre sted, blir noeutopiske, fordi det er vanskelig åtenke seg at de fattige hadde fått dis-se skatteinntektene som penger retti hånda.

– Slike overføringer er nødven-digvis ikke den beste metoden for åbli kvitt fattigdommen, men det for-teller uansett noe om hvor lite somskal til. Skattepengene kan brukestil fattigdomsreduserende tiltak,sier Lind.

Forskerne har ikke sett nærmerepå hvilke konkrete tiltak som skal tilfor å «veksle inn» skatteøkningen iredusert fattigdom, men Lind pekerpå satsing på utdanning, helse oginfrastruktur – samt styrking av defattiges interesseorganisasjoner for

å heve inntektene til småbønder ogarbeidere.

– Vil det ikke være en risiko for atproduksjonen i landet kan gå ned der-som skattene økes for å finansiere flerestatlige tiltak?

– I noen land er dette selvfølgeligriktig, men i mange av landene mådet latterlig lave skattesatser til for åfå folk over fattigdomsgrensen. Vrid-ningen i produksjonen av en pro-sent mer skatt er ikke stor, sier Lind.

Tallene fra Moene og Lind fortel-ler også at verden som helhet er blittgjerrigere. Det skal ikke mer enn1,64 prosent i skatt av de ikke-fatti-ges inntekter til for å løfte alle ut avfattigdommen. Da er de vestlige lan-dene også inkludert. ■

Bistandsekspert og sosialøkonomDag Aarnes (bildet) mener mangeafrikanske land lener seg til bistan-den i stedet for åforeta upopulæreskatteøkninger.

– Det er tungtå gjøre reformerog innføre skat-ter. I mange afri-kanske land erdet veldig myeenklere for en fi-nansminister åskaffe mer bistand enn å øke skat-tene, sier Aarnes, som regnes somen av landets fremste eksperter påskatt i utviklingsland.

Han er begeistret over gnierin-deksen til Kalle Moene og Jo ThoriLind. Aarnes mener tallene viser atskattepolitikken må få en viktigereplass i dialogen mellom bistands-partnerne.

– Ideen om å koble bistand ogskatt har aldri vært sexy. Giversam-funnets samlede involvering i skat-

tespørsmål har vært svak. Det ersynd, synes han.

– Etter hvert som det blir mer ogmer budsjettstøtte, bør skatt blir etav hovedtemaene i dialogen med delokale myndighetene, på lik linjemed finansforvaltning og fattig-domsorientering.

Aarnes hevder at mange av Nor-ges samarbeidspartnere har en dår-lig skattepolitikk.

– Skattenivået er lavt i mange avlandene der Norge driver tung bi-stand og budsjettstøtte. Av de viktig-ste norske samarbeidspartnerne erdet ingen som lykkes veldig godt. Iland som Uganda, Mosambik, Tan-zania og Malawi er skatteinntekteneelendige, sier bistandseksperten.

Han mener det må være lov åforvente at skattenivået blir satt opptil et høyere nivå dersom giverne bi-drar med millioner i bistand i stats-kassene. Særlig skatteleggingen avbedrifter har vært svært variabel ien del afrikanske land. ■

– På tide å koble skatt og bistand

DE «GJERRIGSTE» LANDENE

1. Sør-Afrika 8,21

2. Namibia 7,09

3. St. Lucia 7,07

4. Argentina 6,83

5. Nicaragua 6,25

DE MINST «GJERRIGE» LANDENE

1. Jemen 0,26

2. Malawi 0,41

3. Tanzania 0,54

4. Tadsjikistan 0,61

5. Mosambik 0,63

Gnierindeksen viser hvor mangefattige som kan bringes ut avekstrem fattigdom ved hjelp avet beløp som tilsvarer gjennom-snittsinntekten i samfunnet. Et høyt tall viser at landet kanavskaffe mye fattigdom vedomfordelingsmekanismer til-svarende en liten fattigdoms-skatt på all produksjon.

FASTE SPALTER . 21bistandsaktuelt • 7/200720 . BAKGRUNN 7/2007 • bistandsaktuelt

Av Bjørn Johannessen

Det er prisverdig av Bistandsak-tuelt å bidra til oppmerk-somhet om natukatastrofer,

og da gjerne med Bangladesh somutgangspunkt slik det gjøres i sistenummer. Få land rammes oftere ogmer brutalt enn Bangladesh, og vikjenner bildet; flom, sykloner,storm og orkan, skred og jordras mv.Jevnlig, og senest i disse dager,gjennomlever befolkningen trauma– med mange menneskelige ofre,omfattende skader og høye materi-elle kostnader.

I Bistandsaktuelts reportasje blirdet fremholdt at Bangladesh er bed-re på håndtering av naturkatastro-fer enn hva gjelder forebygging. Detkan være, men mine inntrykk, se-nest fra besøk tidligere i år, er at myeløfterikt er på gang også på sistnevn-te område.

Når Bangladesh i dag vies positivoppmerksomhet internasjonalt forsin innsats overfor naturkatastrofer,skyldes dette at myndigheter, somdet sivile samfunn, tar viktige grepom beredskap, forebygging og krise-håndtering. Selv om Bangladeshikke har etablert optimale bered-skapsopplegg, er det tale om innsatslangs flere spor, og hvor det ene for-sterker det andre.

Når lokal ekspertise uttaler tilBistandsaktuelt at mye av infra-strukturen på forebyggingsfeltet ergammel, utdatert og dårlig vedlike-holdt, er dette utvilsomt riktig. Somtilfellet er i langt rikere land, hardessuten krefter i Bangladesh ståttfor en politikk som har bidratt tiløkt sårbarhet, helseproblemer, svakpersonlig sikkerhet og økt fattig-dom for mange. Forsert og ofte plan-løs bygging av boliger, forretnings-bygg og veier har vært viktigere ennreparasjon av diker, kulverter,avløpsporter og bygging av sikrings-

tiltak mot ekstremvær. Miljødegra-dering, erosjon, mangelfull drene-ring og omfattende avleiring medtilhørende økt risiko for oversvøm-melse er andre sider av virkelighe-ten.

Håndteringen av humanitærekriser i Bangladesh liderunder begrensede faglige og

materielle ressurser. Men samtidigser vi på mange hold endret fokusfra reparasjon/rehabilitering til fore-byggende innsats, med økt forstå-else for kompetanse- og kapasitets-bygging, særlig lokalt. Som kjent erdeler av landets politiske oppsett fortiden suspendert, men mange eropptatt av at dette ikke skal svekkearbeidet for økt robusthet overfornaturkatastrofer.

Departementet for mat- og krise-håndtering koordinerer samspilletmed andre relevante departemen-ter, og er i aktiv dialog med repre-sentanter for privat sektor og det si-vile samfunn. Tematiske utfordring-er er knyttet til blant annet matvare-sikkerhet, beredskap og nødhjelp/rehabilitering/gjenoppbygging.

En sentral svakhet i dagensBangladesh er mangel på en urbani-seringspolitikk, og dette i en situa-sjon hvor det skjer omfattende mi-grasjon til storbyene, da særlig tilDhaka. Ifølge statistikk bor nå merenn halvparten av landets 155 milli-oner mennesker i byer og bystrøk.En del av bakteppet er påtrengendefattigdom i mange landdistrikter,kombinert med aggressiv byggevirk-

somhet, oftest i privat regi. Store be-folkningsgrupper presses mot om-råder som allerede er sårbare; elve-leier, erosjonsutsatt jordbrukslandog slumområder. Denne vekselvirk-ningen mellom menneskeskapteforhold og naturkatastrofer girblant annet økte sosiale ulikheter,og skjerpet marginalsering av storebefolkningsgrupper – noe som i sintur fremmer risiko, sårbarhet – ogfattigdom.

Parallelt med dette ser vi løfteri-ke utviklingstrekk i mange bangla-deshiske lokalsamfunn. Mens myn-dighetene tilstreber koordinering,bistår ofte frivillige organisasjonermed beredskapsutstyr av forskjelligslag. I økende grad satses det på fler-bruksbygg, for eksempel ved at sko-lebygg og moskeer blir formet somtilfluktsrom. Samtidig tas det sta-dig oftere hensyn til kvinners behovnår tilfluktsrom skal planlegges ogbygges, noe som øker deres motiva-sjon for å gjøre bruk av slike stedernår katastrofene rammer.

Noe av det mest løfterike i da-gens Bangladesh er organiseringenav kvinner og menn i lokale bered-skapsgrupper. Om lag 43 000 perso-ner over 18 år inngår i slike grupper,som deltar i lokalt sikrings- og fore-byggingsarbeid, og som fortløpendetilføres kunnskap om hvem somskal gjøre hva når flom, orkan, sy-kloner og jordskred inntreffer. Na-turkreftene lar seg sjelden stoppe avslik organisering, men den bidrar tilat dødstallene jevnt over går ned,tross økning i antall naturkatastro-fer i landet.

Mange av de som mest aktivtarbeider for holdningsendringer ilokalsamfunn, deltar også i organi-sasjoner som forestår viktig arbeidpå forebyggingsfeltet, og som samti-dig pusher myndighetene. Organi-sasjoner som CARE og BRAC vektleg-ger samspill med lokale aktører, ogde har nettverk over store deler avlandet. Også FN-organisasjoner, somVerdens matvareprogram (WFP), al-lierer seg med lokale organisasjo-ner. Mange av de kriteriene somWFP legger til grunn for sin virk-somhet og valg av partnere, er forøvrig sammenfallende med kriteri-er som vi fra UDs side understrekerved større humanitære kriser; kravtil erfaring, lokalkunnskap, effekti-vitet og ryddighet samt evne og viljetil langsiktighet også i nødhjelpsar-beidet. Kort sagt; at aktuelle part-nere har en merverdi utover det åvære engasjert. Interessant er det atledelsen i lokalsamfunn ofte allie-rer seg med forskningsinstitusjonerfor å få lokalisert særlig sårbare om-råder, en innsats som lenge har værtundervurdert. Data som fremskaf-fes er av verdi i plan- og utviklingsar-beid lokalt, og er underlaget for lånog tilskudd som iblant delfinansie-rer mer robuste boliger, demninger,veier og annen infrastruktur.

Også i Bangladesh er et velfung-erende varslingssystem avstørste betydning. Det er inn-

ledet et viktig samarbeid mellommyndighetene og det nasjonaleRøde Kors/Røde Halvmåne om etbredt syklon-forebyggende programfor lavtliggende kystområder ogsærlig utsatte små-øyer i Bengal-bukten. Siktemålet er å videreutvi-kle systemet til å omfatte naturka-tastrofer i vid forstand. Forskerefremholder at Bangladesh har demest effektive varslingssystemene,nest etter Japan.

Samtidig erkjenner alle at syste-mene må følges opp med utdan-ning, fortløpende opplæring, vedli-

kehold og adekvat infrastrukturdersom de skal fungere etter forut-setningene. Det nasjonale syklon-senteret i Dhaka sender daglig me-teorologisk informasjon til lokaleenheter. Data fremskaffes gjennomtidevannsmålinger i de sentrale el-vene i Bangladesh, en virksomhet avstor betydning som ledd i varslings-arbeidet relatert til sykloner ogflom, m.v. En viktig utfordring blirdet å utvide målingene til også åomfatte kystområdene. På sikt vilBangladesh her kunne nyte godt avdet arbeidet som Norge for tidendeltar i mht. å bygge opp et regio-nalt varslingssystem for de 28 lan-dene som omgir Det indiske hav.

Forebyggingsarbeidet i Bangla-desh støttes av blant annet FN-orga-nisasjoner, Verdensbanken, Dan-mark, Nederland og Storbritannia.Interessant er det at Verdensbankenmer enn tidligere, ser forebyggingog utviklingstiltak i sammenheng.Tilsvarende har UNDP lansert sittComprehensive Disaster Manage-ment Programme. Sentralt står ka-pasitets- og kompetansebygging påmyndighetssiden, opplæring og in-formasjonsarbeid, styrking av struk-turer og aktører på lokalt plan samtanalysearbeid og forskning omblant annet klimaendringer, jord-skjelv og urbanisering. Myndighe-tene i Bangladesh har nylig lanserten egen utviklingssstudie for kyst-områdene, utarbeidet med eksternstøtte. Sentrale stikkord er krav ombedre arealdisponering, konserve-ring, miljøhensyn i vid forstandsamt vern om mangroveskogen.

Det er interessant at mange avpilarene i arbeidet for bedre fore-bygging av humanitære katastroferi Bangladesh er sammenfallendemed rapporten nylig fra UDs pro-sjektgruppe for en mer aktiv norskpolitikk på dette saksfeltet; sterkt fo-kus på miljø-, klima og urbanise-ringsspørsmål, helhetlig tilnær-ming mellom forebygging og lang-siktig utviklingsarbeid, utdanning,kunnskap og bevisstgjøring, satsingpå en nedenfra-opp-tilnærming, ar-beid for godt styresett, tett samspillmellom myndigheter og det sivilesamfunn samt støtte til regionaltsamarbeid.

Befolkningen i Bangladesh vilogså fremover måtte leve medvoldsomme anslag fra natu-

rens side. Viktigst blir det å forebyg-ge der hvor det er mulig og begrensekonsekvensene. Tre utfordringer pe-ker seg ut. For det første å skaffe øko-nomiske midler til å følge opp er-kjennelsen av at forebygging ut fraenhver målestokk er mer lønnsomtenn nødhjelp, reparasjon og gjen-oppbygging. For det andre å motvir-ke en klimautvikling som vil kunnesette stor deler av landet undervann, mens andre deler vil bli ram-met av tørke. Og for det tredje å styr-ke anti-korrupsjonsarbeidet slik atentreprenører og andre blir under-lagt reell kontroll i en situasjonhvor høye bygg, særlig i Dhaka,ustanselig skyter i været, og hvortrolig de færreste våger å forestilleseg konsekvensene om jordskjelvskulle ramme byen.

Bjørn Johannessener seniorrådgiver iSeksjon for humani-tære spørsmål iUtenriksdeparte-mentet. Han ledetambassaden i Dha-ka i 1986-89, ogambassaden i Kabul2001-04.

NAT

UR

KAT

ASTR

OFE

R

Beredskap og forebygging bidrar til at dødstallene går ned tross økning i antall naturkatastrofer i landet,skriver artikkelforfatteren. Bildet viser et matlager som var på plass allerede før årets flom. FOTO: GMB AKASH

Noe av detmest løfte-rike i dagensBangladesher organise-ringen avkvinner ogmenn i lokaleberedskaps-grupper.

Av Victoria Buhanza

Jeg har kjørt taxi i Dar es Salaamog lært noe om denne bransjensindre liv.I Dar es Salaam er det i dag 351

registrerte taxisjåfører. Fra statistik-ken ser jeg at det er 345 menn ogseks kvinner.

351 drosjesjåfører i en by med2,5 millioner innbyggere høres ikkemye ut, og det sier vel mest om atdet må være langt flere uregistrertedrosjer i byen enn registrerte. Regis-trerte drosjer kjører med hvite regis-treringsskilter, men private hargule.

De færreste drosjesjåfører i Dares Salaam eier sin egen bil, men dekjører for en bileier. Å eie en ellerflere taxier er en typisk investeringfor tanzanianere som har lagt segopp litt penger, og ikke minst fortanzanianere som bor i utlandet.

Det er normalt at en sjåfør måbetale 10 000 shilling (ca 50kr) per dag til bileieren. Dette

kreves inn hver dag, hver uke ellerhver måned, alt etter som hvordantillitsforholdet er mellom sjåfør ogeier og hvor pengetrengende eierener. Beløpet på 10 000 shilling per dagmå betales uansett hvor mye ellerlite sjåføren har kjørt inn. Det sierseg selv at dette fører til svært langearbeidsdager blant sjåførene. Fraklokka 6 om morgenen til 10 omkvelden er vanlig. Noen holder detgående natt og dag, og sover bare ipausene mens de venter på en nytur. Kommer turene tett, blir det mi-nimalt med søvn.

Det er sjåføren som betaler ben-sinen, som normalt koster om lagsju kroner og femti øre per liter. Må-let er å levere bilen med nær tomtank og ellers ha så lave bensinutgif-tene som overhodet mulig. De fleste

sjåførene kjører rundt med mellomto og fem liter bensin i tanken. Be-grepet «full tank» høres aldri på enbensinstasjon i Tanzania, bortsettfra når en hvit bistandsarbeider fyl-ler opp Landcruiseren. De fleste tan-zanianere fyller tre, fire liter avgangen.

Hvis sjåføren får skade på bilen,må han dekke utgiftene tilreparasjon, men service og

annet vedlikehold på bilen er detopp til bileieren å ta seg av.

– Normalt har jeg tjent 10 000shilling ved 17-tida på ettermidda-gen når jeg begynner å kjøre klokka

6 om morgenen. Det vil si at jeg skaf-fer meg fortjeneste fra klokka 17 ogutover mot kvelden. På en god dagtjener jeg 20 000 shilling til megselv, forteller Cosmas Kapinga (45),som holder til på taxiholdeplassenDunga i bydelen Kinondoni. Hanhar kjørt drosje i hele sitt voksne liv,siden 1980.

Cosmas møter opp på drosjehol-deplassen sammen med et 20-talls andre sjåfører hver mor-

gen klokka seks. Trass i mange for-søk har sjåførene aldri kunnet blienige om noe køsystem på holde-plassen.

– Vi lar kundene bestemme hvil-ken drosje de vil bruke. Det skjerofte etter at de har forhandlet ompriser og etter at de har funnet utom sjåføren kjenner bestemmelses-stedet. Noen ser på bilens standard,men ser ikke bilen helt elendig ut er

den prisen som avgjør, forteller Cos-mas. Han legger til at sjåførene hel-ler ikke har blitt enige om noe fastprissystem, og at de underbyr hver-andre i tråd med hvor desperat pri-vatøkonomien er. Cosmas haddegjerne sett at myndighetene haddekommet inn og regulert både køerog priser. Det tror han både sjåførerog kunder hadde tjent på. Forhand-ling med kundene kan selvsagt ogsågi god fortjeneste en gang i blant,spesielt når hvite turister sier «ok»når Cosmas legger fram sitt førsteprisutspill.

– Den beste måten å holde kun-degrunnlaget oppe på er å skaffe segfaste kunder. Mobiltelefon er mittviktigste arbeidsredskap i tillegg tilselve bilen. Via mobilen kan kun-dene få tak i meg og jeg kan få tak ikundene, forteller Cosmas. For å fåkunder må bilen være rein og i godstand, og gjerne lukte litt godt. Defleste sjåfører kjøper jevnlig lukte-flasker og «duftgraner» til bilene.

Mobiltelefonen er også viktigfor sjåførenes sikkerhet.Cosmas har blitt robbet

flere ganger på jobb. En gang blehan bundet og fikk helt syre overhendene. Etter det måtte han opere-res på sykehus, og han har fortsattstore arr. En vanligere problem erdet at passasjerene mangler pengernår de kommer fram til bestemmel-sesstedet. Noen sier også de skalhente penger når de kommer fram,går ut av bilen og forsvinner.

– Jeg har lært meg å se an folk ogslipper ikke alle inn i bilen min, for-teller Cosmas Kapinga. Han har etstort mål i livet; det er å kjøpe sinegen drosjebil.

– Jeg har lagt til side en del peng-er, men mangler fortsatt noe. Endag skal jeg nå målet mitt, sier han.■

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Drosjesjåfør Cosmas Kapinga (45) har kjørt taxi i Dar es Salaam siden 1980. Han har ennå ikke tjentnok penger til å kjøpe sin egen bil. FOTO: MOHAMED MAMBO/MAJORITYWORLD

TAN

ZAN

IA

Noen holderdet gåendenatt og dag,og sover barei pausenemens deventer på en ny tur.

GADOS VERDEN

SETT FRA SØRVictoria Buhanzaer frilansjournalist i Dar es Salaam, Tanzania.

Bangladesh mobiliserer mot naturkreftene Taxi-næringen sett fra innsidenKRONIKK

Kronikker i Bistandsaktuelt kan sendes tgh@norad.no. Teksten bør ikke overstige 9000 tegn inkl. mellomrom.Legg ved bilde av artikkelforfatter. På grunn av stor pågangkan ikke alle kronikker regne med å komme på trykk.

den nigerianske filmen «Ezra» medhandling fra krigen i Sierra Leone.Den handler om barnesoldaten Ezrasom kidnappes fra sitt hjem – og se-nere deltar i et angrep på sin egenlandsby. Filmen vant i år Afrikasstørste filmpris (ved filmfestivalenFESPACO i Ogadogo i Burkina Faso)Festivalledelsen vil også gjerne leggeinn et spesielt godt ord for de seksargentinske filmene som vil bli vist iår. Og selv sier festivalledelsen:«Mens vi tidligere jobbet med filmerfor de spesielt interesserte, når dissefilmene i dag et mye større publi-kum – også i Norge.»

Festivalen går på Oslo-kinoenefra 4. til 11. oktober. ■

Av Thore Hem

FASTE SPALTER . 23bistandsaktuelt • 7/200722 . FASTE SPALTER 7/2007 • bistandsaktueltLI

TTER

ATU

R

Når man vil så vel, men gjør så vondtSosialantropologen Marianne Gulle-stads bok «Misjonsbilder», som komut på norsk for få uker siden, dreierseg om bilder fra Kamerun. Det erbilder fra misjonærenes publisertebøker, fra deres magasiner, fra fil-mer – og fra deres private fotosam-linger. Gullestads prosjekt er –gjennom en analyse av billedmateri-alet – å forstå relasjonen mellom mi-sjonærene og den lokale befolk-ningen – i fortid og i dag. Misjonenhar ikke bare omvendt folk i Kame-run – det møtet den representererhar også endret misjonærene – ogdermed oss.

Hun viser i boka hvilke rollefoto, film og tegninger hadde blantnorske misjonærer for å styrke egenforståelse av hva misjonsarbeidetbesto i: her vises sykdom, nød og fat-tigdom – og misjonens resultater:skoler, sykehus, glade mennesker ogblide barn. Dette inngikk i misjo-nens behov for å begrunne sin egenvirksomhet, og for å skaffe pengertil den hjemme i Norge. Man sitterigjen med en forståelse av at misjo-

nærene og deres fotografer ofte stofremmede overfor fotografienessubjekter.

Fremmedheten kunne ofte væreskapt ved den enorme ulikhetensom rådde i materiell levestandardmellom misjonærene og den lokalebefolkningen. Dette bidro også til åforsterke todelingen mellom «oss»og «dem,» mellom fattig og rik,mellom moderne og tradisjonell,mellom hedenskap og kristendom,mellom boklig kunnskap og tradi-sjon – mellom giver og mottaker – ogmellom afrikanere og europeere.

Marianne Gullestad viser i bokahvordan misjonens «bilder» både eret uttrykk for europeiske oppfat-ninger av «de andre», men også hvor-dan den selv kom til å befeste og ut-

vikle noen av disse forestillingene.Hun fremstår i boka ikke som en mi-sjonsmotstander, men er primærtopptatt av å formidle sitt budskapfor å øke selvinnsikten og refleksjo-nen hos oss som i dag arbeider i kon-

takt med mennesker langt borte fra– enten det er i våre møter i Afrika,Asia og Sør-Amerika – eller det er påhjemmebane i møtet med innvan-drere fra Somalia eller Pakistan.Sentralt i boka hennes står begre-pet: «det relasjonelle ubehag.» Bådegiverens og mottakerens ubehag.

På de siste sidene i boka, fortel-ler Gullestad om hvordan det nå erkamerunerne selv som tar fotografi-er av misjonærene. Kanskje blir detom ikke lenge lettere for europeereå se seg selv gjennom afrikanskeøyne. Kanskje vil vi da også lettereforstå hvordan våre etiopiske vennerkan gjøre som de gjør overfor oss –«giverne» – ved å be så mange av vårerepresentanter dra sin vei?

Dette er en fagbok. Men utroligspennende – og fylt av «a-ha-opple-velser» for alle som arbeider med bi-stand og annet internasjonalt sam-arbeid. ■

Av Thore Hem

Neste

bistandsaktueltutkommer ca. 19. oktober

JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på fagbladet Bistandsaktuelt.

bistandsaktueltNorad,

boks 8034 Dep.,

0030 OSLO

PORTO

✗

Navn

Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig)

Postboks

Postnummer Poststed

NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse.Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud.

Et liv i fryktMens norske soldater patruljerer gatene i provinshovedstaden Maymane i Nord-Afghanistan, driver lokale kommandanter sitteget kyniske maktspill i områdene rundt.Bistandsaktuelt har møtt folk som er blitt utsatt for grove overgrep.

Afghanistan-reportasje – side 11-15

Gepardene i Masai Mara opplever stadig oftere å bli «skutt» av europeiske turister på fotojakt. For Kenya betyr det viktige økte inntekter.FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Turistboom i Afrika■ Ingen andre steder i verden vokser turis-men så raskt som i Afrika sør for Sahara.Antall tilreisende steg med 9 prosent i fjor.

■ Inntektene fra turismen er i ferd med å pas-sere bistanden i mange land. FNs turisme-

organisasjon jobber nå for at pengene skal bliet reelt bidrag til å redusere fattigdom.

■ Selv om ekspertene mener ansvarligturisme kan verne om både freden og miljøetog gi fattige mennesker økte inntekter, kan

feiltrinn raskt føre til at presset på sårbarkultur og natur øker.

Side 22-23

B-Po

st A

bonn

emen

tRE

TURA

DRES

SE:B

ista

ndsa

ktue

lt,bo

ks 8

034

Dep.

,003

0 Os

lo.

FOTO: KEN OPPRANN

AFG

HA

NIS

TAN

YR

KE

SE

TIK

K

LIB

ER

IA

www.bistandsaktuelt.no

bistands-aktueltjuninr20075

Bistands-arbeideresnyter på skatten

Side 4

Sør-Sudansleder ermøkkleibyråkrati

Side 6-7

SU

DA

N Omskjæring – sjokketmillioner har opplevd

Side 18-19

Vi fulgteAfrikas førstekvinneligepresident

Side 20-21

SO

MA

LIA

FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Nei t

il «s

tren

ge»

venn

er–

Vi e

r ik

ke e

n gj

eng

tulli

nger

, det

er al

ltid

en

årsa

k til

at vi

han

dler

som

vi g

jør,

sier

Tan

za-

nias

pre

side

nt J

akay

a K

ikw

ete

i et ek

sklu

sivt

inte

rvju

med

Bis

tand

sakt

uelt.

Han

er irr

itert

over

at re

gjer

inge

ne i

Sve

rige

og D

anm

ark

mar

kere

r m

isnø

ye v

ed å

kut

te i

buds

jett

-

støt

ten

til la

ndet

. Pre

side

nten

like

r ik

ke

«ven

ner so

m o

pptr

er fo

rman

ende

».Si

de 1

3

Den

ne z

ambi

ske

arbe

ider

en b

le s

kade

t i e

n ar

beid

suly

kke.

Fle

re m

åned

er e

tter

ven

ter ha

n fo

rtsa

tt p

å er

stat

ning

.FO

TO:

OLI

VER

SAM

PU

LE

Må jo

bbe

på sl

ave-

kont

rakt

er■

Folk

fle

st i

det

zam

bisk

e in

dust

riom

råde

t

Cop

perb

elt

er for

nøyd

e m

ed a

t ki

nesi

ske

inve

stor

er h

ar r

edde

t gr

uveb

edrif

ter

som

leng

e

lå p

å dø

dsle

iet.

Den

kin

esis

ke s

tors

atsi

ngen

har

skap

t ar

beid

spla

sser

, men

med

alje

n ha

r

en b

aksi

de: ar

beid

s- o

g lø

nnsf

orho

ld e

r på

et

bunn

ivå.

■M

inim

ale

rett

ighe

ter,

lang

e ar

beid

sdag

er o

g

høy

risik

o er

hve

rdag

en for

gru

vein

dust

ri-

arbe

ider

e i k

ines

iske

sel

skap

er. D

e m

å sl

ite

bein

hard

t –

uten

hel

gefr

i – s

kal d

e kl

are

å

tjene

tus

en k

rone

r pe

r m

åned

.■

– R

egje

ringe

n i Z

ambi

a ha

r pr

iorit

ert

å

trek

ke t

il se

g ut

enla

ndsk

e in

vest

erin

ger

på

beko

stni

ng a

v ar

beid

stag

erne

s in

tere

sser

, sie

r

seks

jons

lede

r N

ina

Mjø

berg

i In

tern

asjo

nal

avde

ling

i LO.

Side

20-

23

B-Post Abonnement RETURADRESSE:Bistandsaktuelt,boks 8034 Dep.,0030 Oslo.

FOTO

: S

CAN

PIX

/EPA

/OLI

VIE

R H

OS

LET

TANZANIA

GLOBAL FUND

KULTURARV

DEBATT

ww

w.b

ista

nd

sak

tue

lt.n

o

bistan

ds-akt

uelt

mars

nr20

072

Inte

rnt b

råk

ryst

er n

orsk

-st

øtte

the

lsef

ond

Side

16-

17

Grib

befo

ndfik

k de

lvis

med

hold

i ret

ten Si

de 9

ZAMBIA

Røde

Kor

sfo

rsva

rer

«vet

eran

bil-

aksj

onen

»Si

de 2

Nytt

håp

for s

ør-

afrik

ansk

kong

eset

eSi

de 2

8

Fagb

lad

om u

tvik

lings

sam

arbe

id

Ny o

ptim

isme

i Nep

al

Bist

ands

aktu

elts

uts

endt

e El

len

Hofs

vang

har

vært

i Nep

al. H

un ra

ppor

tere

r fra

møt

et m

ed

«Yod

ha» o

g an

dre

freds

stem

te m

aois

tsol

date

r

på v

ei fo

r å in

nlev

ere

sine

våp

en. Si

de 8

-10

En p

oliti

man

n in

spis

erer

likk

iste

r ute

nfor

et s

ykeh

us i

Trin

com

alee

i Sr

i Lan

ka 8

. aug

ust i

år.

Kist

ene

skal

frak

te li

kene

av

17 d

rept

e lo

kale

bis

tand

sarb

eide

re.

FOTO

: SCA

NPI

X/RE

UTE

RS/B

UD

DH

IKA

WEE

RASI

NG

HE

Loka

le he

lter g

jør liv

sfarlig

jobb

■St

adig

fler

e bi

stan

dsar

beid

ere

blir

drep

t i

polit

isk

vold

. Men

det

er s

jeld

en v

estli

ge

land

s ut

send

te ra

mm

es. O

frene

er a

fgha

nere

,

suda

nere

og

srila

nker

e –

loka

lt an

satte

for

inte

rnas

jona

le h

jelp

eorg

anis

asjo

ner.

■I e

n ny

rapp

ort f

år h

jelp

eorg

anis

asjo

nene

kriti

kk fo

r å u

nder

vurd

ere

risik

oen

som

loka

lt

ansa

tte e

r uts

att f

or. D

et p

ekes

ogs

å på

at d

e

loka

le s

jeld

nere

blir

sen

dt p

å si

kker

hets

kurs

enn

inte

rnas

jona

lt an

satte

. ■

– Hj

elpe

orga

nisa

sjon

ene

har i

kke

tatt

de

etis

ke s

pørs

mål

ene

knyt

tet t

il de

n øk

ende

risik

oen

for l

okal

t ans

atte

ser

iøst

nok

, sie

r

fors

ker A

bby

Stod

dard

.

Side

6-7

B-PostAbonnement

RETURADRESSE:Bistandsaktuelt,

boks 8034 Dep.,0

030 Oslo.

FOTO

: ELL

ENH

OFS

VAN

G

KENYA:

VENEZUELA:

MILJØ:

ww

w.b

ista

ndsa

ktue

lt.n

o

bistand

s-akt

uelt

dese

mber

nr

2006

10

Mat

hare

-slu

mmen

sild

sjel

i unå

deSe

side

4Un

icefs

millio

n-ku

pp i

Barc

elona

Se

side

28

FN:

Klim

a-ala

rmov

er

Kilim

anjar

oSe

side

16

Røde

Hug

osa

tser p

åbil

lig m

at og

grat

is he

lseSe

side

12-

13

NEPAL:

Litt mer enn krig og katastrofer…

Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon?

Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske

utviklingen? Om de mange små skrittene for å unngå sult-

katastrofer og krig? Nå har du muligheten.

Tøff z

ambis

k Nora

«Et d

ukke

hjem» h

ar nå

ende

lig få

tt en

zambis

k

versj

on. E

t eng

asjer

t pub

likum

fikk o

pplev

e

Henrik

Ibse

ns tid

løst a

ktuell

e fam

iliedra

ma,

slik d

et vill

e ha t

att se

g ut i

et øs

tafrik

ansk

lands

bysa

mfunn.

Hva sk

jer nå

r Nora

skaff

er

seg e

i ku –

uten

man

nens

tillat

else? Side

28

■I A

fghan

istan

ser f

olk hv

er en

este

dag

utenla

ndsk

e sold

ater d

undre

forbi

i pan

srede

kjøret

øy. Fo

rbedri

nger

i egn

e liv

ser d

e

imidl

ertid

lite t

il.

■– F

olk i d

et sø

rlige o

g østl

ige Af

ghan

istan

står m

idt op

pe i e

n aku

tt kri

se. D

e får

ikke

dekk

et sin

e mes

t grun

nlegg

ende

beho

v,sie

r

forsk

nings

leder

Jorrit

Kam

minga i

tank

esmien

Senlis

Cou

ncil.

■De n

este

måned

ene v

il trol

ig op

p mot

800.000 flyktn

inger

return

ere fr

a Pak

istan

.

Les vå

r Afgh

anist

an-re

porta

sje –

side 1

3-15

B-Po

st Ab

onne

ment

RETU

RADR

ESSE

:Bist

ands

aktue

lt,

boks

8034

Dep

.,003

0 Oslo

.

FOTO

: OLIV

ER SAMPULE

ZAMBIA

KORRUPS

JON

MAKT-

ANALYSE

RAPPORT

www.bis

tandsaktu

elt.no

bistands-aktu

eltmai

nr200

7

4

Histori

sk

dom ov

er

britis

ke

hvitva

skere

Side 4-5

Les do

mmen

over

norsk

oljeb

istan

d

Side 6

EVALU

ERIN

G

Høy vek

st,

men st

ore

ulikh

eter

i Asia

Side 22-23

Illsint

e

forske

re

kritis

erer

Norad-f

rist

Side 8

Er de

t fler

e ves

tlige m

ilitære

eller

er de

t sko

le,ve

i og m

at so

m skal

til for

å try

gge f

ramtid

a til d

enne

gutte

n i en

fattig

land

sby i

Afgh

anist

an?

FOTO

: KEN O

PPRANN

Trenge

r han fl

ere so

ldater

?Forbedret statistikk kan redde liv.

I et pilotprosjekt i Tanzania ble pengene omfordelt etter en undersøkelse om barnehelse. Det neste året hadde barnedødeligheten falt dramatisk.

ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX/REUTERS/GEORGE MULALA

Tvinger fram tvilsomme tall

■ Pinlige feil og usikre tall i viktige rapporter

om fattigdom og utvikling. Det blir resultatet

når bistandsgivere krever at fattige land lager

statistikk, uten å følge opp med ressurser.

■ Halvparten av datagrunnlaget for FNs

tusenårsmål mangler. Kan man da si om man

lykkes i kampen mot fattigdom, spør kritiker-

ne.

■ – Statistikk er kanskje ikke det mest sexy,

men det er definitivt et av de viktigste områ-

dene i fattigdomsbekjempelse, sier prosjekt-

direktør Eric Bensel i OECDs statistikk-initiativ

PARIS21. Han leder det internasjonale arbei-

det for å få til bedre statistikk i utviklingsland.

Side 8-9

B-Po

st Ab

onne

ment

RETU

RADR

ESSE

:Bist

ands

aktu

elt,

boks

803

4 De

p.,0

030

Oslo

.

FOTO: OLIVER SAMPULE

ZA

MB

IA

MID

TØS

TEN

ØK

ON

OM

I

TEM

A

www.bistandsaktuelt.no

bistands-aktuelt

aprilnr 20073

Stats-

sekretæren

som hilste

på Hamas

Side 10KN-sjef

vinner

medie-

kampen

Side 4-5

PR

ES

SE

Mer vekt på

høyere

utdanning

i Afrika

Side 14-15Nordisk

modell

har vind

i seilene

Side 18-19

Høvding-bistand

Mer enn tredve års bistand til det afrikanske

landet Zambia har gitt få synlige resultater,

innrømmer Norges ambassadør Terje Vigtel.

Særlig er resultatene dårlige på landsbygda.

Nå vil Norge finansiere et pilot-prosjekt som vil

drive bistand via lokale chiefer. Håpet er at

chiefene skal bringe inn «moderne» tanker.

Side 11-13

Nå24.000lesere!

Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no

Kristin Skov-Spilling(tidl. Spilling Johans-sen) er ansatt i konsu-lentfirmaet COWI A/Smed base i København.Før hun gikk i fødsels-permisjon arbeidet hunpå ambassaden i Zam-bia. Hun kom til ambas-

saden fra Norad.

Tone Holme, er ansatt som administra-sjonssekretær på Oslosenteret for fredog menneskerettigheter. Holme kommerfra jobben som førstekonsulent vedStatsministerens kontor hvor hun harjobbet siden 1994. Før det har hunarbeidet ved informasjonsavdelingen i Finansdepartementet og i Kommunal-og arbeidsdepartementet.

Line Torvik er ansatt som informasjons-rådgiver i Oslosenteret for fred og men-neskerettigheter. Torvik har siden 2002arbeidet som politisk journalist i VGssamfunnsavdeling. Hun har også arbei-det i TV2. Frem til 2000 arbeidet hun iSV sin stortingsgruppe blant annet sompressesekretær og politisk rådgiver forSV sin utenriksfraksjon. Hun har hatt enrekke verv lokalt og sentralt i blant annet SU, SV, Fellesrådet for Afrika,Studentparlamentet i Oslo, Norges Gymnasiastsamband og OperasjonDagsverk.

Professor Fantu Cheru er ansatt somforskningssjef ved Nordiska Afrikainsti-tutet i Uppsala. Han kommer fra Schoolof International Service ved AmericanUniversity i Washington DC, der han un-derviste i Afrika- og Utviklingsstudier.Cheru vokste opp i Etiopia, studerte iUSA, och har felt-erfaring fra ett 20-tallafrikanske land. Han deltar i et panelom internasjonalt støtte til NEPAD (NewPartnership for African Development).Cheru har utført konsultoppdrag forregeringer og bistandsorganisasjoner,blant annet UNDP, UN-Habitat, Sida,Norad og Danida. Cheru har skrevetflere bøker, bl.a. The African Renaissan-ce: Roadmaps to the Challenge ofGlobalization (2002).

Linn Wallerstedt (28)er fra 19. juni ansattsom juniorekspert påUNDPs kontor i Islama-bad, Pakistan, hvor hunskal jobbe som Pro-gramme Officer i avde-lingen for Poverty Re-duction and Gender.

Wallerstedt er utdannet siviløkonom, og

har en MBA i International Organisationsfra Universitetet i Geneve. Hun har hattpraksis hos FNs internasjonale fond forjordbruksutvikling (IFAD), og har det sis-te halvannet år vært ansatt som konsu-lent for FNs Matvareprogram (WFP) i Roma.

Line Begby er ansatt iet vikariat som informa-sjonskonsulent på FN-sambandet Øst. Hunhar mastergrad i religi-onsvitenskap og men-neskerettigheter, og harjobbet i Amnesty Inter-national Norge. I 2006

ble hun utvekslet av FN-sambandet for å jobbe i United Nations Association ofTanzania gjennom Fredskorpset. Begbyhar også vært innom Norges Røde Korsog Universitetet i Oslo.

Følgende norsk ambassadepersonellreiste fra Etiopia lørdag 15. september:Hanne Tilrem, ambassadesekretær,Ketil Eik, ambassadesekretær,Stian Sand Christensen, ambassade-sekretær, Bernt Størsrud, ambassade-sekretær administrasjon, Arve Norheim,visumattaché og Tom Hermansen,forsvarsattaché

Følgende tre diplomater blir ved ambas-saden i Addis Abeba:Jens-Petter Kjemprud, ambassadør,Rolf Ree, ministerråd og Bente Nilson,ambassaderåd (ansv. bistand).

Fire av de seks diplomatene vil i løpet avhøsten tiltre i stillinger ved andre norskeutenriksstasjoner, en vil tiltre ved hjem-meadministrasjonen, mens forsvars-attacheen er ansatt i Forsvarsdeparte-mentet.

7-20

07 –

10.

ÅRGA

NGbis

tandsa

ktuelt Fagblad om

utviklings-samarbeid

Fagbladets redaksjon arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Eva Bratholm

Redaktør:Gunnar Zachrisengz@norad.no

Debattredaktør:Thore Hemtgh@norad.no

Journalister:Synnøve Aspelundsyas@norad.noLiv R. Bjergene lrb@norad.noTor Aksel Bolletoab@norad.noTone Bratteli tbr@norad.noPer-Ivar Nikolaisenpein@norad.no

Administrasjon:Ba-Musa CeesayEllen Rojahn

Internett:www.bistandsaktuelt.no

Postadresse:Boks 8034 Dep.,0030 Oslo

Kontoradresse:Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:22 24 20 30

Telefon redaksjon:22 24 20 40 – 22 24 05 72

E-post redaksjon:gz@norad.no

Telefon annonser:22 24 05 72 – 22 24 20 40

E-post annonser:toab@norad.no

Design / produksjon:Odyssé reklamebyrå/Akela grafisk design,Fred Isaksen, Larvik #7234

Trykk:Nr1 Trykk as

Abonnement:Bistandsaktuelt, Norad,Boks 8034 Dep.,0030 OsloTelefon: 22 24 20 59 E-post: adr-ba@norad.no

Abonnement kan ogsåtegnes via internett:www.bistandsaktuelt.noAbonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktueltuttrykker ikkenødvendigvis et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:Tirs. 18. september 2007

Opplag – denne utgaven:17 400 eksemplarer

NYTT OM NAVN

BOKANMELDELSE

Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medarbeider Fred Isaksen på e-post: nyttomnavn@akela.no eller på telefon 922 21 487.

Marianne Gullestad: «Misjonsbilder – bidrag til norsk selvforståelse».Universitetsforlaget, 2007.

Raseringen av verdens regnskoger er en av vår tidsstørste miljøkatastrofer. Hvert år ødelegges over 150 000 km2 tropisk skog.Regnskogfondet er den ledendenorske organisasjonen somarbeider for å bevare regn-

skogen og styrke regnskogsbeboernes rettigheter.Regnskogfondet er inne i en spennende vekstfaseog søker etter en engasjert medarbeider. For full-stendig utlysningstekst se: www.regnskog.noSøknadsfrist 5. oktober

Programkoordinator AmazonasNøkkelkvalifikasjoner: God kjennskap tilAmazonas (Brasil, Peru, Bolivia), bistandserfaring,innsikt i urfolksproblematikk og regnskogs-forvaltning. Gode portugisisk/spansk - og engelsk-kunnskaper.

Det som en gang startet som ideerog engasjement hos studenter i mil-jøet rundt Blindern, har etablert segsom en av høstens faste kulturbegi-venheter i hovedstaden. Årets Filmfra Sør-festival, blir den 17. i rekken.

Publikum vil denne gang kunnevelge mellom 140 ulike filmer. Ar-rangørene lover også at det vil blimøter med skaperne av filmene ogdet vil bli diskusjoner.

I alle år har Film fra Sør søkt å gipublikum en anledning til å stiftebekjentskap med filmer fra Asia,Afrika og Sør Amerika. Festivalenhar framstått som en motvekt til detbildet som ofte skapes i media avdisse verdensdelene og menneskenesom bor der. En hovedintensjon harvært å skape etterspørsel etter slike

filmer her i landet – slik at det kanbli mer vanlig for importører å tainn slike filmer på eget initiativ.

I år vises som en av godbitene

Film fra Sør for 17. gang

FILM LES OGSÅ VÅREBOKANMELDELSERPÅ NETT: BISTANDSAKTUELT.NO

«Global justice –The white man’sburden?» av forfatterne AlejandroBendaña, GunnarHeiene og John Jones,anmeldes av NinaTanggaard.

«Learning awayfrom home»av Atle Hetland,anmeldes av Eva Søvre,leder av Afghanistan-komiteen i Norge

Hei Verden er en skolerettet bistands-og informasjonsorganisasjon basert

i Stavanger. Vår visjon er skole for alle i kampen mot fattigdom.Vårt arbeid har siden 1973 gittflere tusen barn tilgang til skolegang og en bedre framtid. For mer informasjon se

www.heiverden.no.

Hei Verden søker deg som kan bringeorganisasjonen videre i arbeidet med åengasjere flere skoler i solidaritetsarbeid.Du må være motivert for å jobbe bådenasjonalt og internasjonalt. Vi legger vektpå erfaring fra ledelse, økonomistyring,innsamlingsarbeid og evne til relasjons-bygging med skoleverket og medbistandsmyndigheter. Du må være nytenkende, strukturert, inspirerende – og gjerne ha erfaring fra organisasjons-livet og skoleverket.

For nærmere informasjon om stillingen kontakt:Ivar Munthe på telefon 51 88 55 09 eller Michael Price på telefon 48 15 75 49. Søknad med CV sendes til soknad@heiverden.no innen 15.10.2007.

DAGLIG LEDER

En spennedefagbok foralle somarbeider med bistand.

Den nigerianske filmen «Ezra» tar for seg krigen i Sierra Leone.

Urfolkserklæring omsider vedtatt Etter 11 års arbeid ble FNs er-klæring om urfolksrettighe-ter vedatt i FNs generalfor-samling den 13. september.Den slår fast at urfolk skal sespå som ethvert annet folk/en-hver nasjon, med rett til selv-bestemmelse.

Erklæringen, som ikke erfolkerettslig bindende, slårogså fast at urfolk har rett tillandområder og ressurser isine tradisjonelle bosettings-områder. 143 land stemte for,mens fire land – USA, Cana-da, Australia og New Zealand– stemte mot. ■

Solheim først med podkastUtviklingsminister Erik Sol-heim er første statsråd somtar i bruk podkasting på nett-stedet regjeringen.no. Fredag14. september lanserte hansin podkastserie «Erik Sol-heim – Rett på tråden». Førstesamtalepartner var FNs tidli-gere generalsekretær KofiAnnan. Solheim skal etterplanen hver uke ha samtalermed aktuelle personer omaktuelle tema. Samtalenelegges ut på nettet og kan las-tes ned til PC og MP3-spillere.Han håper å nå flere ungemennesker og få flere inter-essert i utviklingspolitikk. ■

NOTISER

SHUR BAZAR (b-a): I Afghani-stan oppstår det ofte konflik-ter når flyktninger venderhjem og oppdager at bådehus og jord er overtatt avandre. Ofte kan slike tvisterløses i en jirga – en tradisjo-nell rådslagning. Jirgaene ersom regel både billigere,raskere og mindre korrupteenn rettsvesenet.

■ I AFGHANISTAN: TOR AKSEL BOLLE (TEKST)

KEN OPPRANN (FOTO)Det sitter 20-30 mannfolk i en sirkelmidt ute på en gresslette i det nord-lige Afghanistan. I en dal som liggerklemt inn mellom spisse fjell og enhøy blå himmel. De sitter der på tre-dje timen, rett på bakken, underden steikende sola.

Omtrent halvparten er usbekereog kommer fra landsbyen Gul Qo-duq, den andre halvparten har ara-bisk avstamning og kommer fralandsbyen Takht-i-Eshan. Fram ogtilbake går diskusjonen. De er ueni-ge om hvem som eier et landområ-de.

Strid om jord. Usbekerne sier at 400familier fra deres landsby kjøpte jor-da for mange år siden, og de har dre-vet jordbruk der i lange tider. Menda borgerkrigen herjet på nittital-let, måtte de flykte til Jawzjan-pro-vinsen lenger øst. I over ti år levde desom flyktninger der. Etter at Talibanog deres sympatisører mistet kon-trollen i Faryab-provinsen, vendtede hjem igjen. Og nå vil de ha tilba-ke jorda si.

Problemet er at de som bor iTakht-i-Eshan, overtok jorda mensden lå ubrukt. De har bygd hus derog bruker området både som beite-område og til jordbruk. De menerjorda egentlig er deres, og at usbe-kerne bare lånte den før de måtteflykte.

Typisk konflikt. Denne type konflikt– uenighet om hvem som eier jord -er ikke uvanlig i dagens Afghanis-tan. I et land som har vært preget avkrig og kaos de siste 30 årene oghvor millioner har måtte flykte frahjemmene sine, blir det lett uenig-het om hvem som eier eller harbruksrett til jordområder eller byg-ninger. Ofte mangler folk papirersom kan bekrefte hvem som eierhva og som regel finnes det hellerikke noe offentlig register eller ar-kiv. I noen tilfeller går tvistene sålangt at partene griper til våpen. Etmer fredelig alternativ for å løse sli-ke konflikter er at partene møtes ien jirga. Det er en tradisjonell insti-tusjon, en slags rådslagning hvor re-presentanter for partene i felleskap

forsøker å bli enige om en løsning.

Latter. Som regel fungerer en re-spektert og uavhengig tredjepartsom megler. I denne jirgaen er detFlyktninghjelpens Ashraf Yama sommegler. Han har tidligere jobbetmange år både som advokat og dom-mer. Nå sitter han innerst i sirkelenog styrer forhandlingene med dyp,rolig stemme.

Mesteparten av tida er diskusjo-nen gemyttlig og samtalen mellomde to partene flyter godt. Når de somhar mest respekt og er mest velta-lende snakker, nikker tilhengerneog mumler sitt samtykke. Av og tiler det noen som kommer med engod replikk eller en vits. Da rungerlatteren utover gressletta, mannfol-ka slår seg på låret med sterke ar-beidshender og ler så de værbitte an-siktene nesten forsvinner i smile-rynker.

Men et par ganger blir stemning-en også amper. Unge sinte menn be-gynner å rope og presser seg inn isirkelen der de eldste sitter. Men deblir kjapt roet ned. Et par av de ver-ste hissigproppene får en hånd påskulderen og blir geleidet vekk til enrøyk og en kopp raseridempende te.

Foretrekker jirga. Bulbul er en av desom representerer de usbekiske fa-miliene. Han tar ofte ordet og beggeparter lytter oppmerksomt når han

snakker. Til Bistandsaktuelt fortel-ler han at de foretrekker å løse den-ne konflikten gjennom en jirga ogikke gjennom det formelle rettsyste-met.

– Vi er fattige folk og denne jordaer veldig viktig for oss. Men vi haringen mulighet til å betale alle debestikkelsene som må til for å vinnesaken i en rettssal i Maymane. Der-for er en jirga mye bedre for oss, sierhan.

Også Sakhridad, som er en av le-derne for de familiene som har over-tatt jorda etter at usbekiske famili-ene måtte flykte, sier at de foretrek-ker denne tradisjonelle måten å løsekonflikten på.

– Det er bra at vi møtes ansikt tilansikt for å forhandle. Det forhin-drer at dette sklir ut og blir et størreproblem. Vi skal nok finne en løs-ning, men det må være en løsning vikan leve med, sier han.

Mindre korrupsjon. Knut Mæhlums-hagen leder Flyktninghjelpens ar-beid med å hjelpe flyktninger medråd og juridisk hjelp. Mange av sa-kene handler om å forsøke å hjelpefolk som vender hjem igjen, med åfå tilbake hus og jord som tidligerevar deres. Ifølge Mæhlumshagenforetrekker afghanerne som hansorganisasjon hjelper, i åtte av ti til-feller å bruke en jirga framfor detvanlige rettsapparatet. Særlig på

landsbygda er jirga ansett som etgodt alternativ for konfliktløsning.

Han mener det er flere grunnertil at jirgaene er mer populære ennvanlig domstoler.

– De er raskere, billigere, det erlettere å få en sak opp og ikke minster de mindre utsatt for korrupsjon.Dessuten åpner jirgaen for mer ak-tiv deltagelse fra partene, samt krea-tivitet og fleksibilitet i avgjørelsen,sier han.

Felles erklæring. På gressletta uten-for Shur Bazar er megler AshrafYama i ferd med å runde av jirgaen.Etter en del diskusjon er de to par-tene blitt enige om en felles erklæ-ring. Den blir skrevet ned og lest oppslik at man er sikker på at alle harfått med seg hele innholdet. De vik-tigste representantene for de to si-dene signerer ved å stemple doku-mentet med tommelen. De blir eni-ge om å møtes igjen i løpet av en må-neds tid.

Yama er forsiktig optimist, selvom han sier det er en vanskelig sak.

– Det dreier seg om et stort land-område og to ulike folkegrupper.Det er viktig å gå sakte fram slik atsituasjonen ikke blir fastlåst. Nå harvi hatt fem jirgaer i denne saken ogskal ha tre til. Jeg tror vi finner enløsning, sier han. ■

AFG

HAN

ISTA

N

Vi kanikke betalealle bestik-kelsene sommå til for åvinne saken i en rettssal.Derfor er enjirga myebedre foross.

Bulbul, hjemvendtflyktning.

Rådslag om omstridt jordAfghanere foretrekker tradisjonsrik jirga framfor korrupt rettsvesen

VISSTE DU AT...Verdens urfolk til sammen utgjør 370 millioner mennesker?

Kilde: FN

«Den som reiser uten følge lyver ofte.»

Ordtak fra Tshi-folket i Ghana✺

SISTESIDE

BISTANDSAKTUELT B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O • T L F . 2 2 2 4 0 5 7 2 / 2 2 2 4 2 0 4 0

Engasjementet er stort under diskusjonene i jirgaen. FOTO: KEN OPPRANN