VÅRT MÅL: Et fritt levende selvvirksomt samfunn

VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk

VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen

MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra åoppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn.Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevisstheten. Ned med partipolitikkenog klassekampen. Frem med det frie levende selvvirksomme samfunn.

26. februar 2010

75. årgang

Kr. 25,-

Nr. 1ORGAN FOR MENTAL,SOSIAL OG ØKONOMISK NYORIENTERING

B-blad

Norske økonomiske kriser– vår skyldAv Willy Ustad.

Når økonomien kollapser, skylder politi-kerne på hverandre, og på sine forgjeng-ere. Økonomene som var deres rådgivereskylder på oss menige. Vi har for god råd,vi overoppheter økonomien! Men de bløf-fer. La oss se på de økonomiske krisenegjennom en hundreårsperiode:

1899.I 1896 hadde vi seks private "aktiebanker"i Kristiania. Året etter kom to nye, i 1898to til. Industrialiseringen skjøt fart i Euro-pa. Spekulanter planla eventyrprosjekterog solgte aksjer. Bankene lånte ut pengertil idéer som viste seg å være de rene luft-slott. Aksjekapitalen til den nystartedeDen Norske Aktiebank ble fulltegnet på totimer! Avisene kalte banksjefen "Tidensmann" - men Kristianias Handels- og Sjø-fartstidendes årsberetning kom til å kalledet "den mest ublandede svindel som ten-kes kan".

I 1899 brøt spekulasjonsmarkedet sam-men. De industrielle luftslottene lot seg ik-ke realisere, enorme lån var brukt opp menkunne ikke forrentes. Eiendomsprisenefalt, aksjekursene falt, og aktiebankene be-gynte å stupe. Det første firmaet som gikkoverende tilhørte formannen i KristianiaBørs- og Aktiekomité....

Det tok Norge ti år å komme ut av krisenfra 1899.

1920.Med første verdenskrig 1914 - 1918 komen enorm spekulasjonsbølge - jobbetiden.Mange merkelige forretninger grodde oppi det nøytrale Norge. Skipsaksjer ble om-satt i et svimlende tempo. Det finnes ek-sempler på skip som doblet sin verdi på ettdøgn, mens det skiftet eier tre ganger. Nor-ge var verdens fraktemenn, uhyre viktigfor de krigførende, og i løpet av krigen kri-gen steg f eks fraktratene på kull til femti-fire ganger førkrigspris.

For å lette vilkårene for denne "gullal-deren" opphevet Staten sin plikt til å innlø-se seddelmengden i gull, den såkalte gull-foten - grunnlaget for pengenes reelle ver-di. Seddelpressene glødet. I 1915 var den

samlede seddelmengden i Norge 162 mil-lioner kroner. I 1920 var den 483 millioner.Men tallene hadde ingen bakgrunn i real-verdier i skip eller industrianlegg. De re-presenterte dypest sett bare spekulasjons-verdier, og da freden kom i 1918 falt ver-dien av den norske utenrikshandelsflåtenog de foretakene som hadde betjent krigenned til sin virkelige verdi, som var en litenbrøkdel av den oppblåste aksjeverdien frakrigsårene. Differansen, i mange tilfellemer enn 80%, var ganske enkelt tapt. Nåbegynte spekulantene å vakle.

I 1920 revnet det. En liten rystelse i sil-kemarkedet i Japan - som ikke skulle ved-rørt Norge i det hele tatt, utløste nervøsite-ten. Storspekulantene visste at de satt påtoppen av et pyramidespill som alt holdt påå gå overende, og gjorde snarest om tvil-somme aksjeposter i penger. Kort sagtsolgte de i panikk.

Nå begynte bankene som hadde låntdem penger og dessuten spekulert selv åryke. Den første banken som røk var Finn-markens Aktiebank. Den hadde vaklet si-den 1917 da banken gjorde en storstilt spe-kulasjon mot russiske rubel - uten å ha reg-net med revolusjonen i Russland. I 1921var 38 aktiebanker og 10 sparebanker i dypkrise. I 1922 var i realiteten selve sentral-banken på ryggen.

Norge var nede for telling, og tellingenvar kommet til 9 da det store internasjona-le krakket kom i 1929. Nå ble krisen bunn-løs.

Armodens pris.Den langvarige krisen skapte en genera-sjon i arbeidsledighet og tvangsauksjoner.I 1935 var det 105 igjen av de 135 aktie-bankene fra 1920. Aksjeverdiene av demvar sunket til ca 35% av det opprinnelige.

Den lange krisen skjerpet klassemotset-ningene. Arbeiderpartiet og Norges kom-munistiske parti gikk fram. Hel- og halv-fascistiske organisasjoner som Ledangen,Samfundsvernet etc ble stiftet. I et skriv frajanuar 1931 antyder Generalstaben i detfamøse utkastet til en "Plan Y" at de forbe-reder seg på både kupp, motkupp og bor-gerkrig. For å sikre seg mot opprør fra"massene" var allerede våpnene ved mobi-liseringslagrene demontert o viktige delerlagret andre steder.

Arbeiderpartiregjeringen fra 1935 gjor-de nok mye for å bedre menigmanns for-tvilte kår. Likevel ble det faktisk okkupa-sjonstiden 1940 - 1945 som til slutt gjordeende på f eks gjeldskrisen i landbruket.

Det er ingen tvil om at disse årene og le-digheten som var stor ennå fram til krigen,var en av årsakene til at så mange meldteseg til frivillig arbeide for tyskerne nestenfra første dag.

Enorm velstandsvekst uten krise.De første tjue årene etter krigen ble en tidmed sterk politisk kontroll over økonomi-en. Staten satte rammer og begrensningersom selv storkapitalen stort sett måtte hol-de seg innenfor. Samtidig opplevde Norgeen økonomisk framgang og økning i leves-tandard som er uten sidestykke i historisktid. Dette var godt hjulpet av framgangsti-der i hele Europa, men selve jevnhetenuten bølgedaler er klart preget av at myn-dighetene ikke tillot mye i retning av spe-kulasjonsøkonomi.

I 1965 levde nordmenn i en helt annenverden enn det siste fredsåret før krigen.Da hadde ting som kjøleskap, elektriskkomfyr, bil eller for den del vannklosettvært noe så nær luksus. Nå var det en selv-følge for et flertall av folket.

Inflasjonen i disse årene kom egentligmenigmann til gode. Lønningene vokstemer enn inflasjonen, og dette betydde atboliglån ble stadig lettere å betale. Dettevar det stikk motsatte av det vi fikk opple-ve siden, i 1980-årene.

Krisen på 80-tallet.På 1980-tallet hadde man sloppet det nøk-terne, politiske grepet om økonomien.Spekulasjonsøkonomien fikk frie tøyler.På ny så vi store eventyrprosjekter somskapte boom i aksjetegning og aksjekur-ser. Norsk Polanavigasjon som ett år bleutropt til "Børsens vinner" hadde ingen re-alverdier i det hele tatt, bare en skoeske

■ forts. side 6

2

Sosialpsykologisk avisgrunnlagt 1931

Organ for folkebevegelsenfor ny livsorientering

(Tidligere Samfundspartiet)

Bertram Dybwad Brochmanngrunnlegger

Dag Ove Johansen8200 Fauske

Mobil: 938 50 411 – dagoj@online.noansvarlig redaktør

Astrid StrømmeIndre Sædal 16, 5098 Bergen

Tlf. 555 90 982Redaktør

Anders Rystedisponent og hjelperedaktør

6150 Ørsta

StøttespillereSvein Otto HauffenArmand E. NyhusEven Lorch-Falch

Ved innbetalinger benyttesNB! Postgironr.: 0532.08.40645

Internett: www.samfunnsliv.no

L E D E R –

ISSN 1890-8667

Redaktører 2010

FEBRUAR:DOJAPRIL:AS

JUNI:DOJAUGUST:ASOKTOBER:DOJDESEMBER:AS

VIKTIG!TIL ALLE ABONNENTER AV SAMFUNNSLIVMagasinet ”Alternativt Samfunn” (AS) er for lengst lagt ned og EvenLorch-Falch overlot abonnentlisten til oss for å kunne sende ut Sam-funnsliv til tidligere abonnenter av AS. Dette er vi veldig takknemligefor. Mange av disse ser nå ut til å ha bestemt seg for å abonnere på Sam-funnsliv etter at nr. 6-2009 ble utsendt også til disse.

Problemet for oss i Samfunnsliv nå er at mange av både tidligereabonnenter av Samfunnsliv og de nye som er kommet til fra bl.a. AS, harinnbetalt bladpenger via Postbanken til Samfunnslivs konto uten at detfremkommer hvem som er betaleren. Vi vet ikke om det er mulig å bePostbanken sende navn/adresse til de av dere som har glemt å påføreabonnentnavnet på innbetalingen til Samfunnsliv. Postbanken på nettlister opp alle innbetalinger, men når navnene mangler har vi bare kon-tonummeret å holde oss til og dermed vet vi ikke hvem som har betalt forabonnementet.

Vi ber derfor de av dere som har betalt «anonymt» eller har glemt åoppgi navn/adresse om å sende oss kopi av innbetalingen påført navn ogadresse slik at vi vet som er de betalende abonnenter av avisen Sam-funnsliv.

Ved kontroll av utskrift fra Postbanken finner vi at f.o.m. 3. november2009 til 10.februar 2010, har bare omkring 100 – ett hundre – personerbetalt inn sine abonnementspenger til Samfunnsliv. Selv om flere av dis-se har betalt inn ekstra – noen ganske mye også – så sier det seg jo selvat det er alt for lite til å holde hjulene i gang i tiden fremover. Det er alt-så stor fare for at Samfunnsliv legges ned nærmere 80 år etter første ut-givelse i 1931.

Avisopplagene fortsetter å falle over hele fjøla i Norge. Papiravisenesliter mer og mer. Noen velger å gå over til en ren internettavis der avi-sen legges ut som pdf-filer (se også Samfunnslivsnettside på http://www.samfunnsliv.no der avisenligger ute som pdf-filer, men først lenge etter at pa-pirutgaven er utgitt.)

Håper på forståelse for at Samfunnsliv er inne i enekstrem vanskelig økonomisk situasjon nå. I tilleggventer to bøker av B. D. Brochmann på å bli ferdig-stilt og utgitt.

Dette kan koste så mye at vi brekker ryggen.DOJ

Samfunnsliv v/Dag Ove JohansenUndertegnede er abonnent av Samfunnsliv.

I avis nr. 5/2009 ble det i lederen stilt noen spørsmål til leserne:

Skal avisen skjære ytterligere ned på antall utgaver pr. år?- Jeg tror at tidsskriftet da i enda større grad vil miste sin posisjon som avis.

Skal avisen utgis elektronisk på internett?- Dette er jo en god tanke, men mange eldre lesere vil vel da falle fra, fordi de ikke brukerinternett. Dette vil vel evt. være ”siste utvei”?

Skal avisen ta en kortere eller lengre pause?- Det er vel fare for at det kan bli dødsstøtet for avisen?

Kan lesere som regelmessig ikke betaler kontingenten kontaktes, og kan det tas en dia-log med dem om hva det er som gjør at de velger å la være å betale? Dette er kanskje enfor tidkrevende prosess.

Ellers er det positivt at det på siste side i hver utgave står et sammendrag av ytre begi-venheter rundt BDBs liv.

Det er kanskje enda større behov for en innholdsmessig oversikt over hans tanker omsamfunnet. Mange potensielle nye lesere av Samfunnsliv har nok store vansker med åforestille seg og få en oversikt over dette systemet ved å lese tilfeldige artikler i bladet.

Dette vil være en like vanskelig som nødvendig pedagogisk oppgave. Vel er hans filo-sofi enkel og åpenbart riktig når en får oversikt og sammenheng i hva han mente på de for-skjellige områder, men likevel vanskelig å fremstille på en noenlunde kortfattet, oversikt-lig måte for dagens mennesker.

En slik oversikt kunne gjerne favne over en halv side i hvert nummer. Mye arbeid måt-te nedlegges for å gjøre den så god som mulig, og den kunne kanskje stadig forbedres.Men jeg tror dette er nødvendig for at ikke bare allerede godt innvidde mennesker ser bud-skapet.

Med hilsenPetter Melbye

12.Januar 2010

Kære I ved SamfunnslivTak for bladet – Er godt at læse.Jeg har lært meget af nordmændene, og prøver efter bedste evner, atarbejde med det. Spalteplads er der ikke nogen steder at få, så jeg bru-ger næsten 1000 kr. om måneden til min ytringsfrihed. Mine dyre ind-læg kan læses på computer over Nørager avis.

Venlig hilsenJohanne Kjeldsen,Nørager, Danmark

Den legende begyndelseSynge, danse, spille, bevæge sig – det er livetMåske kan vi lære det igjen av børneneJeg vil hellere ud at arbejde med jorden, end at høre på folks mammonsnak.Alt i naturen er i bevægelse. Jeg har det også bedst når jeg bevægre mig.Sandelig siger Jesus, hvis ikke vi bliver som børn, kommer vi slet ikkeind i GUDS RIGE

Johanne Kjeldsen

Bør menn teknologi-streike? Spørsmåletstilles fordi det nylig på Kvinnemessen i Vi-kingskipet på Hamar ble sagt: Kvinner erikke lenger avhengige av menn!

Følgelig dette tankespill: Ti minutter førkvinnemessens åpning … pang! Totalmørklegging. Fire dager uten strøm, vann,data og transport i og omkring Vikingski-pet!

Hvorfor? Jo, fordi menn ønsker å vise atdagens samfunn totalt bygger på mennsoppfinnelser og teknologi. Et kvinnesam-funn uten menn ville være et steinaldersam-funn. Kanskje bedre, men det betviles!

Spørsmål: Er det tenkelig og ønskelig atKvinnefrontens og rødstrømpenes om-sorgssvikt mot barn og mann møtes av men-

nenes teknologistreiker? Som et sosialt,nordisk eksperiment? At det torpedertehusmorforbund og husmorblad gjenreisessom Nordisk Omsorgs-Forbund (NOF) ogNOF-informasjon?

Eller må menn bare akseptere kvinneneskulturkatastrofe?

Grunnet omsorgssvikten er Norden nåverdensleder i ungdomsselvmord, overdo-sedød, samt fylledrap med bil, les kulturka-tastrofe! Men flotte hjem og biler har vi. Uteblank, inne krank…!

Derfor igjen spørsmålet: Kunne mennssystematiske teknologi-streiker bidra til åtenne «lyset fra Norden»? Med omsorg oghygge i de tusen hjem? Meninger etterly-ses!»

«Adam Freeman»,

Fra VG:

Kvinner – ikke lenger avhengige av menn?

Samfunnsliv for 10 år siden:

3

STJERNEMINIATYRAv Svein Otto Hauffen

Naturens diktkunst kan du se,når vann fortettes og blir sne. Den rimer snehvitt over alt,hvor vann i kuldens felt har falt.

Det er den hvite poesii vinterlandskap som vil bli lyrisk fornemmet i det fri’med snekrystallers symmetri.

Hør – snekrystallets formsprog-tale,det hvisker: "Se – jeg er unik,du finner ingen som er slik".

Hvem så to snekrystall – helt like? Nyskapt blir alt i Herrens rike. Og ved hans skaperfantasi fremtoner livets poesi.

Kan sneens dikt vel skjule dét som seende vil kunne se at snekrystallets form-idé er stjerneminiatyr – i sne.

Alternativt samfunn og Samfunnsliv i nyaktualisert perspektivGjennom 30 år var disse to kampfeller for felles ideer ogidealer. Med stø kurs henimot et menneskevnnlig og le-vende samfunn – frigjordt fra statlig formyndervelde.

Beklagelig finner vi det at Alternativt Samfunn er blantdem som forliste, i pengekrisens kjølevann

Oppmuntrende oppsvingDesto mer oppmuntrende finner vi det at Alternariv Sam-funns ukuelig, idealistiske kaptein, lektor Even Lorch-Falch, med all sin erfaring, kunnskap og skriverferdighet– nu er blant våre aktive medarbeidere i Samfunnsliv (SL)– hvor kursen fortsatt holdes med uforminsket styrke.Samfunnsliv som i denne forbindelse kan betegnes som«moderskipet» har da også vesentlig mere enn motto ogmotivasjon felles med førnevnte «organ for mental, sosialog økonomiske nyorientering».

Even Lorch-Falch har sendt redaktøren Alt.S. adressel-siet, med oppfordring om å sende prøvenummer av SL tilsamtlige av Alt.S. tidligere abonnenter. Og hilsen om atdet ville glede ham (Såvelsom oss) om samtlige bestillerabonnement på Samfunnsliv.

Fra nyttår vil SL dertil, på sin måte, videreføre flere avAlt.S. kvalitative og dels humoristiske motiver.

1) Flere gode bildet og tegninger. Med illustrative, infor-mative og dels humoristiske motiver.

2) Færre lange artikler. Flere kortere, klarere.3) Blant videre muligheter, som vil nyttårsvurderes –

er økning av sidetallet.For å bli mere løsningsorienterte og bedre korrigere

tidens vrangforestillinger, blir et middel (med E.L.F.sord): «Avsløre hvordan menneskenes oppmerksom-hetsretning blir manipulert og dirigert av de modernemedienes håndlangere. Bladet vil være et uavhengigkontaktorgan og et forum for mennesker spm vil delta isamarbeide for en annen og bedre samlivsorden. Viønsker åpent og frihetlig samarbeid med alle som sø-ker alternativene til det nedbrytende og konfliktska-pende i samfunnsorganismen. Vi legger avgjørendevekt på selvstendig tenkning og et livsnært personligansvar i forhold til medmennesker og samfunn. Hvertnummer av bladet vil gi deg impulser som går midt imottidens strøm, samt gullkorn og gleder, med initiativ til etrikere liv og større tro! En sannere nyorientering. – Hvavil du gjøre for å la andre bli kjent med bladet vårt, blantvenner og bekjente? Og hva vil du yte for å sikre bla-dets eksistens?

Abonnement på Samfunnsliv kan enklest bestillestved telefon til redaktør Dag Ove Johansen 938 50 411.Eller pr brev, adr. 8200 Fauske. Eller e-post:dagoj@online.no

Svein Otto Hauffen

Det bor en somalisk familie i nærheten avmeg. Jeg har aldri tenkt over om kvinnenei familien bærer sjal. Det tror jeg ikke na-boene har heller. Vi har vel i grunnen ikketenkt på dem i det hele tatt, for vi kjennerdem ikke og de kjenner ikke oss.

I USA etableres det nabohjelp når detkommer en ny somalisk flyktningfamilie.Men hva gjør vi? Den slags får myndighe-tene ta seg av. Står vi her overfor et likestort problem som gubbene på Grønland,og kanskje en av årsakene til gubbeveldet?

Hvordan er det mulig å integreres når

ingen inklude¬rer deg? Hvorfor blir duamerikaner i USA, men tredje generasjonspakistaner i Norge?

Jeg snakket nylig med en ung forskermed foreldre fra Vietnam. Familien harflyttet videre til Austra¬lia. Det nyttet ikkeå bli norsk i Norge selv om det var det deegentlig ville. Her forble de viet¬name-sere. I Australia ble de australske. Kanskjedette burde bli neste debatt? Med elleruten medieregi.

Erling Lae, Nestleder i Høyre

Hvem hindrer integrering?

Av Dag Ove Johansen

I siste utgave av det amerikanske magasi-net National Geographic (NG) er det enbildeartikkel om Patagonia, Chile. Dettefantastiske landskapet med fjorder og fjeller blitt norske lakseoppdretteres eldorado.Her har bl.a. Røkke investert tung kapital ilaksemerder. Men artikkelen skjuler ikkede mørke sidene ved denne virksomheten iuberørt natur:

” The Norwegian companies that begansalmon farming in Chile came here becau-se the fjords were unspoiled. That is nolonger the case. Like nearly every form ofconcentrated animal agriculture, salmonaquaculture creates an excess of waste.Here salmon farms deaden the water, crea-ting anoxic conditions, and have led to thespread of a lethal salmon virus called in-fectious salmon anemia. The solution ofthe salmon-farming companies has simplybeen to move south into clean waters. Alre-ady the companies have taken out new lea-ses on stretches of water throughout thesouthern fjords.”

Her fremgår det tydelig at når virksom-heten har nådd sitt maksimum i en fjord, såflyttes den til renere og uberørte fjorderlenger sør i landet. Slik spres sykdommersom f.eks. lakse-anemi og forurensningerfra lakseoppdrettsanlegg fra fjord til fjord.Kartskissen i NG viser et skremmende an-tall oppdrettsanlegg i Patagonia. Og nor-

ske selskaper er ledende i denne nærmestcowboy-aktige laksenæringen i Chile.

Dette må da virkelig være et tankekorsfor Norge som miljønasjon?

I forbindelse med åpningen av OL i Van-couver, annonserte fem indianerhøvdingeren protest mot norsk lakseoppdrett langskysten av British Colombia, Canada. Mer-dene ødelegger fjordene også her. Igjen erdet norske selskaper som er pådrivere forlakseoppdrett. Villaksen, som disse kystin-dianerne er så avhengige av, er på vei til åforsvinne for godt. Dette får enorme kon-sekvenser for natur og miljø langs kysten:villaksen, som går opp i de utallige elvenei regionen, er den viktigste næringen forbjørn, ørn og andre fugler og dyr. Som iAlaska er det slik at villaksen her gyter ogdør. Millioner av død laks gjødsler elve-breddene og blir næring både for planterog trær. I tillegg til at lakseforingen for-urenser fjordene (utstrakt bruk av antibio-tika), skaper rømt laks fra merdene kaos iden naturlige og opprinnelige næringskje-den i disse områdene. Det er derfor dissefem indianerhøvdingene av tlingit-folketroper et varsko til Norge.

Dette som et apropos til debatten rundtlakse- og torskemerder i Skjerstadfjorden.Det er viktig å være klar over at norske sel-skapers cowboy-mentalitet er i ferd med åødelegge naturmiljøer både i Chile og Ca-nada.

Oppdrett til besvær

4

Bør Al Gore ha juling?En anonym skribent kom med følgende – til ettertanke for noen hver:

Jeg sitter og hutrer og fyrer med ved,forbanner vinter, kulde og sne.

Rimfrosten dekker busker og kratt,islagte veier og helvetes kaldt.På Tv´n det snakkes om oppvarmet klode,de er nok fullstendig forskrudd i sitt hode.

Steng igjen trekken og fyr så det soter,og bruk ikke penger på klimakvoter.Jeg gikk etter posten, jeg hutra og skalv,jeg forbannet Hauge og Oddekalv.

Klimadebatten den gir meg angst,jeg driter i Solheimens CO2-fangst.På sommer, varme og sol er jeg hekta, nåspør jeg – hvor fa´n blir det av drivhuseffekta ??

Også vedkommende er tydeligvis meget frustrert over den politiske tilstand, etterpolitikeres mangeårige narrespill med den øvrige befolkning. Ja, ja – da er vi i hvertfall minst to. (Fra det ene til det andre – jeg har lagt i en ny vedkubbe- for jeg hutrerog fryser, jeg også).

LESERE som finner ”diktet” useriøst , ”på kanten” eller til og med ”langt overstreken” , tror jeg vil kunne få en annen oppfatning ved å studere f.eks. nettsidenhttp://www.atlejohanlovaas.com - som inneholder mange tankevekkende artiklerog faktaopplysninger. Slike avsløringer ser man sjelden eller aldri i den tradisjonel-le presse. Hvorfor? Og mon tro – hvor mange av de tilsendte redaktører gir spalte-plass for dette innlegget? Neppe alle - for det skal fortsatt være mest mulig hysj-hysjom også vår tids fascisme.

ÅRET 2010 bør bli et år der informasjon omkring partipolitikeres mangeårigegalskap kommer i fokus og blir avslørt. I den sammenheng viser jeg til artikkelen”10 ting å se opp for i 2010”som kan leses på nettsidenhttp://www.nyhetsspeilet.no/2010/01/10-ting-a-se-opp-for-i-2010/print/ - som og-så er en høyst tankevekkende artikkel. (Nyhetsspeilet er forøvrig – i likhet med no-en andre - en nettavis for politisk ukorrekte).

Thorbjørn Andersen. Halden.

Nytt tyranni?Det er for tiden mye prat i media om religiøsitetens skadevirkninger. Enkelte har faktiskslått frempå om et forbud!

Religionsfriheten – tillatelsen til å gi uttrykk for hva man tror eller ikke tror på, uten åbli straffet eller hetset – er en hardt tilkjempet rettighet. Et aspekt av ytringsfriheten, menansett som viktig nok til en egen benevnelse. Er religionsfriheten nå truet ... ?

Staten kan uansett ikke hindre folk i å tenke eller tro. Et forbud mot religiøsitet vil kunmedføre knebling og stigmatisering. Vi vil få illegale miljøer, martyrer og flyktninger.

Tanker om det metafysiske og åndelige har fulgt oss gjennom hele vår historie og alleparadigmeskifter – og vil neppe kunne utryddes. Disse forestillingene er etter alt å døm-me en essensiell del av menneskelig streben og refleksjon og har medført dannelsen avkompliserte religiøse og filosofiske tankesystemer, som igjen har hatt stor betydning foralle sivilisasjoners utvikling. Selvsagt er ideene også blitt misbrukt, men dette gjelder althomo sapiens involveres i – ikke minst forskningen.

De monoteistiske religionene bygger på tanken om en allmektig skaperkraft. Selv i detmoderne, sekulariserte Vesten har mange mennesker en opplevelse av kontakt med Gudog anser sin religion som sentral i livet. Det finnes ikke anstendige alternativer til å viseaktelse for dette. Vi må la folk få bygge sine kirker og moskeer, snakke fritt, utføre sine se-remonier i fred, ha på seg tradisjonelle klær og så videre. Alt annet er maktmisbruk. Ing-en argumenter kan unnskylde undertrykkelse av folks livsverdier.

Visse ateister viser en påfallende nedlatenhet overfor andres tro – enkelte er så lite rau-se at de konsekvent bruker begrepet ”overtro”. De later ikke til å se at dette er forhånende,og at de selv fremtrer som svært subjektive når de forutsetter at vitenskapelig forskning erden eneste mulige måte å nærme seg tilværelsens mysterier på – at det ikke kan finnes al-ternativer utenfor deres eget felt. Det er fristende å sitere Bjørneboe, som faktisk uttalte at”materialismen er vår tids overtro”. For hvis man forakter alt annet enn sitt eget valg, erman faktisk trangsynt og arrogant, ikke fordomsfri ...

Det eneste rimelige er vel å anerkjenne enhver menneskelig orientering her? Alt til sintid og sitt bruk, alt på sine premisser.

Det er neppe mulig å bevise eller motbevise at det finnes en åndelig dimensjon. Mankan ikke nærme seg slike spørsmål med prøverør og mikroskop. Men virkeligheten er nokstørre enn hva som rommes i et laboratorium og tolkningene av dette, og dagens materia-lister er også fanger av sin tid, som alle andre før og nå.

Behovet for å styre folks tanker og ytringer, er uansett et faresignal som det bør reage-res kraftig mot. Menneskelig mangfold skal og må respekteres i en fusjonerende verden.Vi er like langt som under de norske jødeforfølgelsene hvis vi bytter ut fortidens kvelende,ensrettende kirkestat med den kvelende, ensrettende ateiststaten!

Elin Brodin, forfatter

FORNYELSENS ÅR?Hør - når blir det nye år nytt for oss? I sinnets vår Når det blir et fornyelsens år som gir sjelen vekstvilkår,så noe nytt i oss oppstår

På daglig hugvendings fornyelses-vei kan fornyelse skje - i deg og i meg Ny-omvendt blir sinnets muld grobunn for livsvisdoms gull

Løsning på flere av livets gåter finnes ved ny-innsikt, på NYE måter Det er for d e m - vårfugler synger,som daglig seg på ny forynger

Det er ved hugvending:"Bli som et lite barn" til sinns vi først INNSER: Gud finns -

SOH

PA VIKINGEFERD, MED SKJÆR I SJØEN..."En glad latter forlenger livet". Kan latteren betraktes som storebror, da er smil i hverda-gen dens småsøsken.

Har man vært bosatt på Egge gård ved Steinkjer, Kalv Arnesons og Olve på Eggs høv-dingsete, da faller det naturlig at Snorre Sturlasons beretninger om vikingenes storhetstid,minnes iblant.

Nylig sto vikingen på programmet i en tysk TV-sending. Så ukunstnerisk og kjedeligfremført at det, billedlig talt, havarerte før det kom i fritt farvann. Ikke engang litt ufrivil-lig komikk i det fantasiløse gravalvor.

Sistnevnte i motsetning til et tidligere tysk Tv-program som leserne utvilsomt heller vilhøre litt om.-

"Vikingekongen blir 70" Denne mellomtittelen tilsvarer programtittelen på sistnevnte fra tysk TV-2.

Om "vikingekongens" undersåtter betraktes som jomsvikinger, berserker eller kanskjebegge deler, forble usagt. Likeså at programmakerne ikke virket helt oppdatert i forholdtil historiske bagateller, som at de siste vikinger måtte bite i gresset for over tusen år siden.

Til tross for et tappert gjenopplivingsforsøk ved Johan Bojers roman: "Den siste vi-king".

Høydepunkter Som den intelligente leser sikkert has skjønt, var det ikke vikingekongen Harald Hårfagre,men snarere Kong Harald Hårfattige, man siktet til. Selv om programtittelen ikke var tref-fende..

Fra Tysk ZDF-reportasje om samme tidligere på dagen ,fremheves ”Aftenpostens gull-penn”, Per Egil Hegge og Inge Lønnings ypperlige kommentarer. Sistnevnte på så glim-rende tysk at det var en fornøyelse åhøre!

Liljene pa marken I Trefoldighetskirken fremførte kronprins Håkon en selvvalgt evangelietekst. Mesterenspoetiske bilder om liljene på marken. De som minst av alt er opptatt av hvordan man klerseg.

Utilsiktet fremkalte nok kronprinsen flere smil hos seerne; som i samme program had-de sett bl.a. slottets lange rekker av computerstyrte klesskap

Psykiatriens ressurser”Ressursene er blitt borte”, skriver John E. Berg, psykiater og sosialøkonom, professor ifolkehelse, om psykiatrien i Aftenposten mandag 8. februar d.å. Men en viktig opplysningsom ikke kommer fram i Bergs innlegg er behandlingsmetodene i psykiatrien.

Psykiaternes behandlingsmetoder har jeg fått god kjennskap til gjennom Gaustadsinnssykehus. Gjennom lobotomibehandlingen fikk pasientene med tvang sine hjernerskåret / boret i stykker.

Etter disse forannevnte blodbadene ble selvfølgelig resultatet for dem som overlevdeødelagte liv. Blodbadene er nå slutt.

Behandlingen er i dag kjemisk lobotomering som blir utført gjennom medikamenter.Pasienten blir da først tilbudt medikamentene, men dersom pasienten takker nei, så kom-mer truslene og om nødvendig så har personalet forsterkninger klare og pasientene blir daholdt mens medikamentene blir tvunget i pasientene via sprøyter. Resultatet er her detsamme som i de forannevnte blodbadene, – dem som overlever får sine liv ødelagt.

Så det er forståelig at Berg skriver: ”Noen pasienter med psykiske lidelser blir aldri fris-ke.”

Velaug Judit Lie

5

Oslo (NTB) Dr. med Karl-Ludvig Reichelthar funnet ut at spesielle proteiner i kornog melk kan utløse psykiske lidelser somADHD og autisme. Onsdag mottar Rei-chelt Brubyggerprisen Fritt Helsevalg2005 for sin 26 års lange forskningsinnsatsved Rikshospitalet. Takket være Reicheltsforskning er det dokumentert at riktig matkan forebygge og behandle psykisk syk-dom. Han arbeidet i mange år for å finneforklaringer og bevis for sammenhengermellom stoffskifteforstyrrelser og fysiske/ psykiske vansker av ulike slag.

Problemet for mange pasienter er at demangler eller har dårlig aktivitet i ett ellerflere av enzymene som bryter ned protei-ner fra for eksempel kasein i melk og glu-ten i kornprodukter.

Det blir da dannet peptider som lignerpå signalmolekylene i hjernen, noe somforstyrer dens normale aktivitet. Dette på-virker igjen atferd og anatomi.

Resultatene av Reichelts banebrytendepionerarbeid har fått stadig større aner-kjennelse i det internasjonale medisinskeforskningsmiljøet og blant pasienter medproteinintoleranse.

Karl-Ludvig Reichelt har høstet bredanerkjennelse internasjonalt, men det var

lenge ikke offentlig vilje i Norge til å fi-nansiere hans forskningsarbeid. Gjennomårets tildeling ønsker forbrukerorganisa-sjonen Fritt Helsevalg å bidra til å vektleg-ge den store betydningen av ernæring somet element i forebyggende og terapeutiskhelsearbeid.

Under et bilde står det:FEIL FOR NOEN: Gluten i korn og ka-

sein i melk lager gir gale signaler til hjer-nen for enkelte.

Denne artikkelen stod i ”landbruksme-dia” året 2005.

Jeg undertegnede, Ingrid Lia, Gvarv harsynspunkter på dette etter at jeg nylig så etTV-program bl.a. fra Landbruksuniver-sitet på Ås.

- - - - -

Dr. Karl-Ludvig Reichelt har studeramaten som kan forårsake sjukdom, mendet er ingen i departementet som tenkerhelse i forbindelse med mat. Det blir ta-blettar, og behandling for dei som er heldi-ge. Men forebygge er det nokon som ten-ker og realisere den tanken?

Rein mat kan eller vil dei ikkje tenke idepartementet, det er pengar og derfor bil-lig som stadig har blitt verre for kvart år.

No klagar styresmaktene på mykje sju-kefravær, men rein mat som da burde verafyrste tanken, nei. Men ønsker alle billigmat? Kan vel vera mange som prioriterargod helse.

Såg på TV ein mann med kyr, det var kyrsom forurensa mest fra landbruket sa han.Dei vilde undersøke kva slag grasart varårsak. Det vilde ta 3 – 4 år for å finne utdette.

Det var i 40-åra forurensinga begynte,den gode knaosten fekk feil gjering. Deibegynte med silofôr og ensileringa varmaursyre.

Lufta i fjøset vart ubehagelig. Maursyralaga gass, støv hørde eg dei kalla det no.

Silofôret gjennom kumagen kom medgass i kuskitten, det vart gass i kjellarensom tærde på sement og jern so mangegolv rasa ned.

Gjødsla vart spreid på jorda, meir giftenn gjødsel sa ein bonde for fleire år sidan.

Det trengst ikkje 3 – 4 år for å finne utstørste luftforurensing fra landbruket. Måldette til våren samtidig med spreiding avgjødsel. Ille stank og luftforurensing i vår.

Fremdeles er det maursyre i handelen,

men i mange år har det vore sjult bak sta-dig nye navn no sist Ensil/-na og Ensil +(til fôrtørka).

Da det økologiske laget her starta vardet ein dyrlege som sa: ”Når kua fær fôrsom ikkje behagar vert juret som ei nyre ogskil ut.” Fem liter mjølk med litt tilleggsfôrtil kua av rundball sprøyta med Foraform,fekk eg spørsmål om sukkersjuke hjå opti-ker. Det vart bare 5 liter av denne mjølka,fann fjøs uten maursyrefôr, eg slapp suk-kersjuke. Men meir sukkersjuke for kvartår.

Barn blir fødd med alergi. Barn medADHD kan bli friske uten tablett (som harettervirkning), men med maten, da utenmjølk.

Ser de no kor viktig det er med reint fôrtil kua. Kvifor ikkje tørke høyet på hesje?ta vare på kløverblad og urter, fullverdigfôr uten magnesium mangel.

Lage til dugnad med ungdom so dei læ-rer, og arbeide blir glede og god muskel-styrke.

Presse høyet rett fra hesja til små ballarlette og hyse og fôre med, eller ferdig tilsalg.

Lykke til!

Gvarv, 10.12.2009

Melk og korn kan gi psykisk sykdom

VÅKN OPP !Om vi ei våkner - mere bevisst forblir vi lurt av Antikrist Ved djevelsk dyktig, infam list Les Solovjev og Jesus Krist

SJANSENHver en gang vi sløvt forsover Sjansen: Følge livets lover Er det Satan oss berøverFor en mulighet som vi behøver

HVORFOR ? DERFOR.Hvorfor er Diabolus makt så stor ? Hvorved får Satans-makt fullbrakt all djevelskap på jord ? Fordi folk flest som på den bor ei advarsler på alvor tar i Kristi ord om "Løgnens far"

Og derfor ikke daglig tari bruk det forsvar som vi har:Skarp SELVKRITIKK - mot "løgnens far

NATURENS SVARSykdom er naturens-svar -for dem som lyder "Løgnens far" Folk svikter sitt immun-forsvar ved lyst-impuls fra "Løgnens far":"Kjemimat"-bryte helsen nedså kreften lydløst kan vokse i fred

Kjemi-strateqi Det er Satans strategi:Ernæres skal vi - SLIK at vifor kreft-parasitten, skal ofre bli Istedenfor kreft-fri, ved ØKOLOGI.

SOH

Effektivt sykdomsvern mot svineinfluensa m.m.Vaksineprodusentenes systematiske skremsels-manipulasjon av folkementaliteten harbl.a. bidratt til sykelig overtro på, og overvurdering av vaksiners virkning. Og til usunnundervurdering av deres bivirkninger, som ofte viste seg langt værre enn fryktet.

Dette har ansvarsbevisste leger i Tsjekkia og flere land, i økende grad tatt konsekven-sene av. De har offentlig gitt beskjed om at de nekter å vaksinere seg selv, og andre.

Hva kan gjøres?Hva anbefales da alternativt, til imunstyrkende sykdomsvern mot svineinfluensa og an-

dre svinepelser blant sirkulerende virus?1) Øket hygiene – især med hyppig håndvask; ute og hjemme.2) Mere distansert forsiktighet, i offentlighet.3) Øket konsum av økologisk dyrket frukt og grønnsaker / med deres vesentlig ri-

kere overskudd av immunstyrkende antioksidanter og vitaminer; i naturlig livsbalanse.4) Helst daglig konsum av litt hvitløk. Og litt ny-revet Ingefær.5) Daglig mosjon. – Nokk søvn.6) Den mentale medvirkning. : Lyst sinnelag. Optimistisk livsmot. Sunn innstil-

ling. Positiv livsholdning, anbefales. For det medvirker helsebefordrende. Ved harmonis-timulerende medvirkning, i det balanserte samspill og vekselspill, i/ mellom det psykiskeog fysiske (“psyko-somatiske“) i oss.

7) Det optimalt virksomme maturlægemiddel: SAMBUCOL. (For den SYKE) (Senedenfor)

Svein Otto Hauffen

VIRKSOMT NATURLEGEMIDDELEt nytt preparat av hylle-bær har i forsøk vist en kraftig nedbrytende effekt på influensa-virus. Ni av ti pasienter ble kurert etter tre dagers hyllebærkur, ifølge israelske forskere.

- I århundrer har svarthyll vært brukt i norsk folkenmedisin.- Modellforsøk på virus avslørte en kraftig nedbrytende effekt på virus både av type A

og B.Kontrollerte doble blindtester på passienter med influensatype B hra også gitt overbe-

visende resultater.Hele 90% av pasienter ble kurert etter tre dagers inntak av hyllebærpreparatet Sambu-

col. De øvrige fikk et raskere og lettere sykdomsforløp.- Andre forsøk og studier viser at Sambucol styrker immunforsvaret og virket

nedbrytende på ulike virustyper.I folkemedisinen har hyllebær vært kjent for sin positive virkning mot infeksjoner i øv-

re luft-veier, forkjølelse, betente mandler, strupekatarr og influensa.Kilde: Berit Kvifte

SAMFUNNSLIVtrenger din støtte

6

MASKERT FIENDEI det stille - okkupertav en fiende - kamuflertHvorfor godtas denne fiende ubekjempet - og stilltiende ?

Alle er vi underlagtvanens lumske overmakt Fiende - maskert som venn lurer oss - igjen og igjen

Om vi ikke er på vakt kan vi ei ta oss i akt:Forblir i ubevisst avmaktFienden vil oss beleireDaglig kan vi den beseire Lykkes ved bevisst å kjempe -Resolutt ! Men ei med lempe.

SOH

En tale av MosesAv Bertram D. Brochmann

(fra Sosiologisk Tidsskrift nr. 3, 1950)

Kunne Moses med sitt syn ha talt til vår tid med vårt språk, vil-le han altså ha sagt omtrent dette:”Kapitalisme” er en samfunnssykdom som oppstår ved at man i enhver pengehus-holdning forveksler verdisymbolet tall og penger med realverdier — og derfor larpengene identifiseres med realverdiene. Da tall- og pengemassene hurtig vokseromvendt proporsjonalt med tilgangen på reale livsfornødenheter, blir pris- oglønnsstigning oppfattet (og beskattet) som økonomisk fremgang, mens det motsat-te — et lønnsomt prisfall er det riktige.

På grunn av forbytningen av realverdier med pengeverdier, vil interessemotset-ninger og gjensidig frykt og mistillit hurtig vokse frem som ”galopperende tæring”i en tuberkuløs organisme. Den gjensidige mistillit vil vokse og istedenfor gjensidigtillit, vil alle parter klynge seg til symbolet ”staten” som den frelsende og befriende.Men da ”staten” hverken spiser eller drikker, hverken fryser, sulter eller tørster ogderfor, som all annen oppdiktet virkelighet, hører under den allmenneskelige svak-het for eventyr, romantikk og selvbedrag, vil ”staten”, istedenfor å bilegge motset-ningene og fjerne den gjensidige frykt og mistillit mellom menneskene, tvert omsørge for å holde liv i alt oppdiktet og uvirkelig. ”Staten” vil derfor beskatte dyrtidog en uavbrutt økning av de bokførte tallmasser som angivelige og virkelige inntek-ter og som virkelig formue. Både ”staten” og ”pengene” og tallene er ”fungible”midler. ”Staten” fungerer på vegne av folkesamfunnet, men er selv ikke samfunnet(som er kjøtt og ånd). ”Pengene” fungerer på vegne av realverdiene (de egentligelivsfornødenheter) og tallene fungerer på vegne av pengene. Følgen blir at samfun-nets levende celler blir avhengig av tallene (”trellbunden under mammon”) uten atde selv oppfatter (”persiperer”) hva der faktisk foregår både med dem selv og peng-ene. ”Pengene” og tallene blir som et speilbilde av det egentlige og faktiske, og ”sta-ten” blir på sin side et speilbilde av det egentlige og faktiske samfunn. Derav kom-mer det at ”staten”, ”pengene” og tallene fortoner seg for all blindfødt natur somvirkeligheten selv. ”Staten” vil derfor med alle midler oppkapitalisere tallmassene(fiktivene) og begrenser og rasjonerer derfor all tilgang på realverdier og truer men-neskene med inflasjon og arbeidsledighet hvis hele folkesamfunnets materielle be-hov for livsfornødenheter søkes rasjonelt tilfredsstilt. ”Staten” vil også på grunn avsin stilling som folkets avgud og tabu, uavlatelig låne folkets penger om igjen og omigjen, idet ”statens” gjeldspapirer av alle statstroende betraktes som formue. ”Sta-tens” kreditt er likeså ubegrenset som illusjoner og sansebedrag er ubegrenset, ogsom de vanskeligheter og problemer også er ubegrenset, som den oppdiktede skinn-virkelighet avføder.

Alle som derfor hører virkelighetens vesen og tilværelse til kommer hit og hørerden allmektige sannhetens ånds ord:

Sørg for å dekapitalisere alle bokførte verdier, således at man konsekvent lar al-le utlagte penger til private og offentlige anlegg alltid sirkulere tilbake dit som dekom fra. Bli ingen noe skyldig unntagen trangen til samhold og samvirke, og viljetil selvkontroll og lys. Krev ingen pengerenter av hverandre, men lær alle opp til åforstå den store alle- og altomfattende virkelige rentabilitet som oppnås ved at maninvesterer penger i nyttige og rasjonelle virksomheter, hvis formål er å dekke allesbehov så hurtig og smertefritt som mulig. Det derved oppnådde lønnsomme prisfaller det eneste sanne og virkelige renteutbytte, idet prisen på leveomkostninger stadigvil gå ned, og det felles samarbeide stadig vil forhøye alle parters levestandard. Li-kvider derfor ”staten” og ettergi den all dens gjeld, for den kan intet yte, betale ellerbevilge som du ikke selv først må bevilge, betale, yte eller la deg flerdobbelt berø-ve. ”Statens” ”profitt” er den pris som du hvert år har betalt for at du og dine illu-sjoner kan eksistere. Derfor er det lønnsomme prisfall uforenlig med ”statens”pengebudsjetter og oppdiktede formuer. Glem aldri at pengene utelukkende er fun-gible midler, som kun skal fungere på vegne av de egentlige verdier. Ethvert folke-samfunn som glemmer dette blir et bytte for ufrivillig dynamisk demagogi, altså formolokkdyrkelse, splittelse og indre oppløsning.

Ingen bokførte (investerte) pengemidler må bli stående på papiret over 50 årmaksimum. Realkapitalen kan vokse i enhver ønskelig utstrekning, men enhvertallkapital må uavlatelig dekapitaliseres (amortiseres) ved at den avbetales eller

som inneholdt noen nokså ukurante tilla-telser til prøveboring! Selvsagt nådde videt punktet der boblen sprakk - igjen.

Og Staten trådte til og reddet bankene ogder i gjennom gigantspekulantene. Menig-mann fikk betale, med voldsom renteøk-ning, innstramninger og nye avgifter. Nådukket de for alvor opp, økonomene somprøvde å gi menigmann skylden. Det var visom hadde levd over evne - ikke spekulan-tene og luftslottbyggerne (som i mellomti-den hadde flyttet milliardbeløp til Gurn-sey, Sveits og Lichtenstein).

I mangt og mye var krisen på 80-tallet enblåkopi av krisen i 1899, men med et nyttelement: Staten, nå som storkapitalens tje-ner, hadde funnet effektive måter til å la desmå betale krisen for de store.

Men hvorfor ingen krise i 1965, foreksempel? Først og fremst fordi menigmanns vel-standsøkning var solid grunnet i reell ver-diskaping. Bedrifter laget varer som haddeet matnyttig bruksområde og et beregneligmarked. Investerings- og utlånspolitikk

var strengt regulert. Finansinstitusjonenelevde med politisk fastsatte rammer somsatt Statens og folkets behov og mål forankapitaleiernes. Eventyrpolitikk var uten-kelig, og finansakrobater fikk lite albue-rom.

I bokserien "Fire søsken" som handlerom norsk etterkrigstid fra 1945 til 1963,har jeg ikke vært nådig mot Arbeiderparti-ets enevelde i denne perioden. Men det be-holdt kontrollen, gjorde store spekula-sjonsskapte kriser umulig, og bidro i høygrad til å skape den velferdsstaten som nåskusles bort.

I mega-spekulantenes vold.De moderne sosialdemokratisk/kapitalis-tiske økonomene sier at menigmannslønnsøkninger, huslån og sykelønnsørd-ninger overoppheter økonomien.

Historien sier det motsatte: Hver gangpengeflytterne slippes løs uten kontroll ogfår lage sine egne regler, stiger aksjeverdi-ene til det mangedobbelte av realverdiene.Denne pyramidespilløkonomien setter igang en marsj mot stupet.

Uansett hva økonomene sier, er ingenøkonomisk krise i vårt land de siste hun-

Norske - - -

SAMFUNNSLIVtrenger din støtte

7

Myten om voodoolandetHvis noen er under Gudsdom, er det ikke like gjernepassasjerene på cruiseskipetsom ankrer opp utenfor Haiti?

Erling Rimehaug

Vårt land

Det er ikke fjernsynsevangelist og politi-ker Pat Robertson som har funnet på atHaiti er grunnlagt på en pakt med djevelen.Det er en gammel historie, som stadig duk-ker opp i beretninger om landet. Den stam-mer fra den gang slavene gjorde opprørmot de franske koloniherrene under Napo-leons-krigene. I Europa kunne man ikkeforstå at svarte var i stand til å overvinne eneuropeisk hær. Hjelp fra djevelen kunnevære en forklaring.

Drakk blodet. Haitis «Eidsvollsforsam-ling» er et møte som ble holdt i august1791 på et sted som kalles Alligatorskogen(Bois-Caïman), der en gruppe slaver plan-la revolten mot slaveeierne. Ifølge den na-sjonale myten utførte de en seremoniunder ledelse av voodoopresten DuffyBoukman, der de ofret en gris og drakkblodet. Historikere stiller imidlertidspørsmål ved både om Boukman var voo-dooprest og om hva slags seremoni detvar. I kilder fra 1800-tallet er det gjengitten bønn som Boukman skal ha bedt, ogdet er en bønn til Gud. Boukman sier athans gud ikke er som de hvites gud. Dehvites gud ber dem gjøre det onde, menshans gud velsigner. Voodootilhengere me-ner dette viser at han ba til en voodoogud.Men teksten referer bare til «Herren», og ierklæringen slavene sendte til den franskeguvernør, skriver de om «Gud, som kjem-per for de uskyldige». Djevelen er i alle fall

ikke nevnt.Åndetro. Det er lett å tro at demonene

herjer på Haiti. Romaner og filmer har gittoss bilder av zombier og voodooprestersom skjærer halsen av høner og kaster for-bannelser over folk. Voodoo er da også enviktig del av Haitis kultur. Det er en egenreligion som ble utviklet i hemmelighet avslavene, en blanding av det de plukket oppfra

koloniherrenes katolisisme og forestil-linger fra afrikansk åndetro.

Den katolske kirken prøvde lenge å ut-rydde voodoo, men har de senere årenesvingt over mot en stilltiende aksept.Boukmans bønn er brukt av kirkeledere,for eksempel. De aller fleste voodootro-ende regner seg også som katolikker.Fronten er klarere i forhold til evangeliskekristne, som betrakter voodoo som djevel-dyrkelse.

Graham Greenes beskrivelse av hvor-dan «Papa Doc» Duvalier og hans sikker-hetspoliti «Tonton Macoute» brukte voo-doo for å skremme folk til lydighet, harskremt flere enn meg. Selv om voodoo of-fisielt var forbudt i lange perioder, har sågodt som alle landets herskere benyttetseg av voodoo eller hatt et forhold til reli-gionen. I 2003

sendte president Aristide ut et dekret dervoodoo ble anerkjent som en av landetsoffisielle religioner, og voodooprester kannå få vigselsrett og andre fullmakter.

Demoner? Troen på ånder står sentralt ivoodoo. Om disse åndene- er demoner,blir et meta-fysisk spørsmål. I voodoosselvforståelse er det både gode og ondeånder, og det aller meste av voodoo hand-ler om å få del i de gode åndenes velsig-nelser. «Svart» magi er et mer marginaltfenomen, hevder folk som har studert reli-gionen.

Menneskene har alltid forsøkt å forståhvorfor man rammes av naturkatastrofer

som jordskjelv. En gang i tiden ble de for-stått som Guds straffedom. I dag vet vi atdet er forskyvning i tektoniske plater somforårsaker jordskjelv. Pat Robertson harikke direkte sagt at det var Gud som forår-saket jordskjelvet. Han har derimot sagt atHaiti er under en forbannelse.

Bidrag til fattigdom. Fattigdom er Hai-tis forbannelse. Om husene på Haiti haddevært bygd etter forskriftene i San Fransis-co, og om Haiti hadde hatt et fungerendestyresett og velferdsapparat, ville skadenevært av langt mindre omfang. Robertsonmener, så vidt jeg forstår, at fattigdom ogelendighet har åndelige årsaker. Det er etsyn han slett ikke er alene om. At rett guds-tro fører til materiell velstand, gjennomsy-rer store deler av amerikansk kristenhet.

Det går an å argumentere for at voodooer et bidrag til fattigdom. Voodoo er eks-tremt fatalistisk og åndelig. Alt er bestemtav åndene, mennesker kan ikke gjøre noe.En slik oppfatning gjør det lettere å aksep-tere fattigdom og undertrykkelse og bidrartil at man ikke prøver å gjøre noe med situ-asjonen. Det må være lov til å evaluerevirkningene av religion på den måten.

Men det er ikke nødvendig å ty til ånde-

lige forklaringer på Haitis fattigdom. Lan-dets historie er en usedvanlig trist katalogover undertrykkelse, utbytting og over-grep. Pat Robertson og andre høyrepoliti-kere påpeker at forholdene er langt bedrepå den halvdelen av øya som utgjør denDominikanske republikk. Men nettopporskjellsbehandlingen mellom den svarterepublikken Haiti og den delen av øyasom beholdt både slavehandelen og kolo-niherrenes navn Sainte Dominique, er i segselv nok til å forklare mye. Haiti måtteblant annet ut med en voldsom erstatningtil Frankrike for å ha gjort opprør, og stor-maktene nektet lenge å ha noe med denopprørske svarte nasjonen å gjøre.

Troen på Gud. Den Gud vi finner i Bibe-len, dømmer de rike og mektige og reiseropp de fattige og undertrykte. Det haddeslavene fått med seg. Slaveopprøret påHaiti var nok heller inspirert av troen på enGud som har skapt alle mennesker, og avhistoriene i Bibelen om hvordan Gud be-fridde slavene i Egypt, enn av djevelen.

Bildet av det luksuriøse cruiseskipet i enbukt på Haiti, bare noen mil fra jordskjel-vofrenes elendighet, har gjort inntrykk påmange. Men egentlig sitter vi jo alle i et

Har eit Dagblad fra 15. august 2009 der le-der av samfunnsmedisinsk forening, EinarBraaten, skulle ønske å hjelpe disse fol-kene:

nr. 1 (40) Bislett: (antennemast) uvel,kvalm, kronisk sliten, ubehag og smerter ihodet,

nr. 2 (57) Bygdøy: hjerteproblem, hodepi-ne (basestasjon og antenne). Hjarteflim-mer, vondt i hodet, pusteproblemer, søvn-sykdom, må sove med pustemaskin,

nr. 3 (54) Larvik: Mobile lammelser på enav sidene av ansiktet. Influensasympto-mer, svimmelhet, kvalme og hodepine,

nr. 4 (69) Bærum: Dårleg hver gang jegvar i nærheten av mast, mobiltelefon ellertrådløse nettverk. Anfall av tretthet, hud-problemer og utslett, søvnproblem oghjertebank,

nr. 5 (25) Asker: Utslitt, – følelsen av atnoe presser på hodet. Ser tåkete, proble-mer med å huske,

nr. 6 (59) Disen:Ansiktet føles brent foranPC’n. Hodepine og det ”brenner” over he-le kroppen,

nr. 7 (46) Hvaler: Svimmel, øresus, ver-king i kroppen, problem med fordøyelsen,

sover lite eller ingenting, hetetokter ogvondt i magen,

nr. 8 (52) Kongsberg: El-følsom i 25 år,hodepine, kvalme, svimmelhet og hudut-slett,

nr. 9 (50) Sandvika: Vondt i hode, mi-grene etter snakk i mobiltelefon, vondt iarbeide, men ikkje fridagen. Hukommel-sessvikt, synsforstyrrelser, solbrent i hu-den ved stråling,

nr. 10 (33) Torshov: Mye lysstoffrør ogsatt nærme strømskinna i veggen. Sterkhodepine, konsentrasjonsvansker, uvel ogmister energien,

nr. 11 (62) Røa: Amalganforgiftning, di-fuse symptomer ved nærhet av stråling.Hudrødme, uvelhet, stikking i huden,kvalme, synsforstyrrelser, ukonsentrert ogsmerter over hele kroppen,

nr. 12 (50) Vinderen: Kontor over trafor-stasjon. Veldig syk hver dag når jeg kompå jobb. Svimmelhet, utmattelse og stivrygg,

nr. 13 (49) Bærum: El-overfølsom. FekkME og tror det er samenheng. Brannsår-aktige hudskader når jeg utsettes for strå-ling. Utmattethet og tinitus.

Desse 13 har uttala seg om sjukdommen,men det er truleg 150.000 av desse står det.Utmattelse. Fibromyalgi. El-overføl-somhet.

Braaten skulle ønske vi kunne hjelpe, mendei veit ikkje årsaken.

Eg er ingen lege, men har hatt Fibromyal-gi og blitt frisk. Snakka med ein lege for eitår sidan, da var det 900.000 med Fibromy-algi.

Da gifta kom hit til landet var det uten mas-ke og overtrekksklær, eg var med ogsprøyta frukttre og fekk fyrste forgiftning-en. Var med og sprøyta litt kvart år i mangeår. Etter siste sprøytinga tok det tak i nak-ken so eg måtte kaste meg i senga og låg 10døgn med høg feber og verk. Dette fekk si-dan navnet Fibromyalig.

Fekk masse medisin ogso på ”blå resept”som eg måtte ha resten av livet, men dessetålde eg ikkje og apoteket fekk dei tilbake.

Eg tenkte gjennom livet og fann ut det måt-te vera gifta som plaga heile meg.

Dyrka all maten sjølv heilt rein uten gift ogkunstgjødsel. Rein mat vart min medisin,eg vart frisk. Alle dei som no har Fibromy-algi fær gift gjennom maten. Korn, grønsa-ker ogso potet spøytast. De må spørja de-

partementet om rein mat.

Utmattels. Det har eg sett mykje av når deihar vannårer i huset og magnetiske årersom kryssar, da kan det krysset vera sosterkt at det er vanskeleg og sitte stille. Erdet barn som ikkje fær sove legg ein dob-bel plast under senga, den må ristas eingong i vika.

Har eit papir fra ein tysk lege og homoepatsom testar pasienten om det er vannårer ikroppen, og so hjelper han etter det. Deikan få alle slag sjukdomar av desse strå-lingane, for alle kreftene blir trekt ut avkroppen slik, synest det vera med alle des-se 13 som er skrive om.

Det verkar som alle apparat, mobil ogelektrisk som er so mykje av i huset verkarsaman med jordstrålingar. Det er mangesom brukar dobbel plast under senga, denmå ristas kvar vike, for vannkryssa lagarhull i plasten. Når jorda er frostfri, kan einsom kan dette, legge magnetar utafor hu-set, og stenge årene. Dette burde alle desse150.000 prøve.

Eg er villig til å lære Einar Braaten og pei-le vannårer.

Med helsing Ingrid Lia,Hørtevegen 144, 3810 Gvarv – 1.2.2010

Fra Dagbladet 15. august 2009

8

av G.E.Bonde.ved L.G.1959.Innsendt av Armand Edgar Nyhus.

I første Mosebok, 1. kap. 31. vers, stårdet:"Og Gud så på alt han hadde gjort, ogse, det var såre godt". Og i tidens fyldekom Kristus med sin løfterike påstand omfullkommenhet. Hva og hvem skal vi så tropå? Moses og Kristus, eller de som sier atmenneskene bare er noen ondskapsfulleog egoistiske vesener, som har arvet sineslette egenskaper fra en allkjærlig far? Hosdisse siste må det være en aldri så litenbrist i logikken, når menneskene, somopphavets mesterverk, skal karakteriseressom noen mindreverdige og uforbederligeskapninger, og jorden – som oppholdsstedmed dens fruktbarhet, går under navn avjammerdalen. Her må Satan sikkert spilleoss mennesker et slemt puss, når han kanfå oss til å

akseptere denne livets største løgn, så vi

ordner våre samlivsformer med det for øy-et å se en fiende i vår neste. Men på dissepremisser ligger det i sakens natur at vi"holder kruttet tørt og anskaffer flest muligvåpen til forsvar", og det siste og mest ef-fektive i så henseende er H-bomben, hvisvirkning vi har i friskt minne fra Hiroshi-ma og Nagasaki.

Jeg mener ikke med foranstående å på-stå at det intet vondt finnes - det er det sålangt fra, vondt i massevis; men det er baredet at vi som åndelige barn selv er mestrefor dette relative onde, som i daglig talegår under navn av den harde virkelighet,og her har det onde fritt spillerom – her erdet ingen mangel på en slik vare; men deter litt for selvmotsigende å legge skyldenpå et opphav, som gjelder for å innbefatteall visdom og kjærlighet. Det må finnes enmer tilfredsstillende forklaring på dennevillfarelse – en forklaring som stemmermer overens med denne vår tro på en allvisskaper.

Kan vi f.eks. tenke oss et nyfødt barn –

skapt i Guds bilde – som et ondt villendevesen? Absolutt ikke. Men når vi så ser he-le menneskeslekten som et slikt åndeligbarn, som ikke ennå er seg bevisst hva detgjør, så blir begrepene ondt og godt mindreproblematiske - - . Til forklaring dette bil-de: En toårs gutt får tak i fyrstikker, setterfyr på huset og kanskje brenner inne selvog flere til. Kan toåringen gjøre dette avvillet ondskap? Går det an å gjøre barnetansvarlig for dette frivillige onde? Og nårvi så tenker oss våre "ansvarlige" styres-menn som åndelig mindreårige, som imangel på innsikt setter i gang den eneverdensbrann etter den andre — da får vien mer logisk forklaring på det ondes opp-rinnelse.

Denne analyse av problemene har i allefall den fordel at den ikke nedvurderer ska-peren slik som de religiøse kommer i ska-de for ved sin påstand om dette onde sommedfødt i vår natur. De kaller det for arve-synd — og på en måte har de rett, idet liveter basert på vekst og utvikling, fra enkelt

og primitivt til mer sammensatt og full-komment; men det er arvelig på sammemåte som ovenfor forklart om toåringen,som i uvitenhet

setter fyr på huset. Det er ikke det onde iseg selv som er arvelig, men den

risiko som følger med barnets primitivebevissthet, som således omskaper

det som i seg selv er godt til noe relativtondt. Verken gutten eller

fyrstikkene er i seg selv onde. Atom-energien er heller ikke ond i seg selv,

denne menneskenes store triumf kom-mer i hendene på åndelige barn, risikerervi at også denne velsignelse omformes tilsin motsetning. Med foranstående har jeggjort et lite forsøk på å motbevise den på-stand at menneskene er arvelig belastetmed ondskap fra opphavet men at det helenokså enkelt dreier seg om vokster i ånd ogsannhet — m.a. o.:

Det onde er bare en barnesykdom somvil forsvinne etter hvert som menneskenekommer til sannhets erkjennelse om seg

Utdrag fra innføring i Logokratiet bind 1

Utdrag fra innføring i Logokratiet bind 2 side 631–632

Utdrag fra innføring i Logokratiet bind 3 side 1004–1006

Innsendt av Armand Edgar Nyhus.Hvis det da spørres hvordan praktisering-en av den kristne rettsorden skulle kunnegjennomføres i dag, så er fremgangsmåtenganske liketil. Det er klart at vi inntil vi-dere må beholde de mange gamle lovpara-grafer og det gamle rettssystem. Snøenkan ikke smeltes bort momentant. Men vimå i dag begynne med å innføre en sikker-hetsanordning: Vi må etterprøve alle dedomsresultater vi kommer til når vi benyt-ter de juridiske paragrafer, og undersøke atresultatet stemmer med den menneskeligesamvittighet og alminnelige sunne rettsfø-lelse. Og er vi usikker eller i tvil om hvasom er rett, så går vi aldri feil når vi prøverat hver enkelt lovparagrafs bruk gir sammeresultat som bruken av generalnevneren:

Guds og virkelighetens naturlov som måetterfølges: "Gjør mot andre, det du vil an-dre skal gjøre mot deg". For dette mennes-kekjærlighetens bud kan faktisk avløse al-le de tusener juridiske lovparagrafer, ogerstatte disse.

Som fremtidsperspektiv vil vi da etterhvert kunne innskrenke på de juridiskelovparagrafer, og etter hvert få loven skre-vet i det enkelte menneskebryst. Dette ernaturligvis noe som først kan skjegjennom ny livserkjennelse, altså gjennomøket bevissthetsgrad. Kristus kommer joikke for å oppheve loven, men for å oppfyl-le og overflødiggjøre den. Etterhvert vil viså kunne oppheve som overflødige de lov-paragrafer som ikke stemmer med detkristne bud, f.eks. tvangsfullbyrdelseslo-

ven. Likeledes vil vi kunne gå til oppret-telse av folkedomstoler etter Kristi anvis-ninger, domstoler som blir stadig mer ef-fektive, etter hvert som menneskene opp-drages til å oppfylle Guds ogvirkelighetens lov, fordi det også er i deresegen interesse. Konsekvensen av en sådanomlegning av rettsvesenet ved at vi får nyeog gode samfunnsidealer, vil være at vi og-så får gode samfunnsforhold. Kristus sieraltså som vi husker: Søk først Guds rike oghans rettferdighet så skal alle ting gis dere.Med den kristne etikk som midlertidiggjelder i dag: "Hva kan jeg og vi i vår bran-sje oppnå i kampen mot deg og de andre",skaffes derimot hver dag nye interesse-motsetninger, hvorved samfunnsfor-holdene stadig blir vanskeligere. Med den

kristne mentalitet vil all juridisk rettsprak-sis etterhånden innskrenkes og tilslutt opp-høre, hvortil også vil bidra den materielleog åndelige frigjørelse som er mulig, nårhele den nåværende store overflodens pro-duksjonsevne kan tas i full og effektiv brukav menneskene. Da vil eksempelvis eien-domsbegrepet mildnes, og menneskene le-ve sammen som brødre og søstre. Med denendrede oppfatning av at mennesket ikkeer et ondt viljevesen, men et driftsvesen,opphører fengselsstraff og gjengjeldelses-prinsippet. Forbryterne blir anskuet somdet de er: syke mennesker, den pris vi måbetale for vår tids kultur. For forbryterne eri sin alminnelighet et offer for sitt miljø,for de samfunnsforhold de lever under.

Ved O.B.Oye.1962.Innsendt av Armand Edgar Nyhus.

Når det er snakk om fonds og legater,må man være klar over at det er to forskjel-lige slags penger, nemlig de som er fortjentved en ærlig innsats og følgelig har en til-svarende produksjon bak seg, og de som erlaget bare ved et pennestrøk og har util-strekkelig produksjon eller slett ingen bakseg. Av disse siste fabrikkeres det hver dagenorme summer i hele den vestlige verden,og de gjør at pengeverdien synker med enfaretruende fart. Lager man et legat av denførste slags penger, er det intet uriktig i det,selv om legatet blir stående til forentning ihundrer av år. Man innser det lett, hvisman tenker over at pengene er et krav påproduksjonen. Hvis A har ærlige penger isin lomme, har han et tilsvarende krav påproduksjonen. Hvis han nå ikke brukerdette krav, men låner det til f.eks. B, er detbåde naturlig og riktig at han får en godt-gjørelse for det i form av renter. Av den an-dre slags penger, de uærlige, kan det ikkelages legater uten at det skjer en tilsva-rende urett mot samfunnet. Man må ogsåvære oppmerksomme på at i et frigjortsamfunn vil det være mindre bruk forfonds og legater enn det som er tilfellet nå.Produksjonen vil da bli så rikelig at manbehøver ikke å bekymre seg for fremtiden.Man vil kunne følge Skriftens ord om å "la

hver dag ha nok med sin plage".Øst og Vest er slett ikke to sider av sam-

me sak. Det er til og med en meget markertforskjell. I Vesten er produksjonen etpengemål om arbeidskraft og materialer.Hensikten med produksjonen skulle jo væ-re å tilfredsstille et behov, men i Vesten erpengene kommet i mellom menneskene ognaturrikdommene, så vi sulter i hjel midt ioverfloden. Pengemaktens monopoler ogkarteller produserer av profitthensyn ogikke for å tilfredsstille et behov. Med sineenorme ressurser blir de en stat i Staten, re-gjeringene blir regjeringer bare i navnet.Et slikt system kan ikke holdes gåendeuten en stadig utstedelse av uærlige peng-er. Det skaper inflasjon, arbeidskamper,avsetningsvanskeligheter og fattigdom ognød midt i overfloden. Et typisk eksempeler følgende som jeg fant i "Farmand" for12/8- 1961: "Skandalen i U.S.A. Land-bruksdepartementet har kunngjort detteårs 1961, rekordhøst av hvete vil øke lag-rene med omtrent 125 millioner bushelssom hittil er lagret. Hver dag koster detU.S.A. halvannen million dollar å lagredette." Når det er tilstrekkelig opphopningav slike skandaler, må krigen komme for åskaffe den uselgelige vareoverflod avveien. Det er derfor Vesten må ha krig. Denrussiske revolusjon i 1917 brøt med detteprinsipp, nasjonaliserte

naturrikdommene så de ikke lengerkunne være spekulasjonsobjekter forpengemakten, og satte produksjonen igang ut fra den forutsetning at den barekunne hemmes av mangel på arbeidskrafteller materialer. En slik omveltning måttenaturligvis vekke både hat og redsel hosdem som før hadde dominert verdengjennom pengene, derfor fikk vi ogsåinterveneringen fra kapitallandene i Veststraks storkrigen på Vestfronten var over.Det er dette hat og denne redsel som frem-deles gjør seg gjeldende og skaper spen-ning og kald krig, men la oss være ærligeog innrømme at hva som enn kan sies omrusserne, krig behøver de ikke for å eksis-tere. Når de derfor foreslår full og hel av-rustning, kan de gjøre det med et ærlighjerte, for da fikk de avvikle sin enormekrigsmaskin og konsentrere seg om nytte-produksjon. Under deres system kan detikke føre til avsetningsvanskeligheter, fornår man har produsert nok til å tilfredsstil-le alle behov, kan man ta ferie. I Vestenderimot vet statsmennene at krigen måkomme så lenge man beholder det nåvæ-rende system. De må derfor lage millitær-blokker og stadig øke sine rustninger. Det-te kan man ikke si direkte, så offisielt måman late som om man også her arbeider fornedrustning. Forhandlingene holdes der-for gående samtidig som man må sørge for

at de blir resultatløse. Å forhandle undersådanne forhold, er imidlertid så vanskeligat selv om man bruker de kløktigste hoder,lider man likevel stadig diplomatiskenederlag. Vi undervurderer som regel denrussiske revolusjon, og vår propagandabaktaler den. Vi kan simpelthen ikke forståhvilke veldige krefter som skal til for å snuopp ned på tilværelsen i et slikt kjempe-land som Russland. Hvilken sum av idea-lisme og offervilje har ikke vært anvendt.Av samtlige folk i Europa er det vel baredet russiske som rådet over slike ressurser.Under slike omveltninger må' det naturlig-vis bli mange personlige tragedier, mendet er vel den pris som må betales når manskal rette på hundreårig urett.

Personlig ville jeg naturligvis helst at viskulle fjerne misbruket av pengene uten åbehøve å lage revolusjon. Det frie, selv-virksomme og levende samfunn er jo franaturens hånd lagt til rette, så vi kan opple-ve det i dag hvis var mentalitet er tilstrek-kelig utviklet. Jeg trodde jo også i sin tid atdet skulle være mulig, særlig i et lite landsom vårt. Nå derimot har jeg begynt å tvi-le, og når jeg hører på "Storting og sty-ringsverk" i radio, vokser min tvil. Nå be-gynner jeg å tro at kommunismen er en sta-sjon på veien som alle kapitalistland måinnom for å komme videre.

Det ondes og det godes problem

9

Utdrag fra innføring i Logokratiet bind 1

The Trade CycleAv G.E.Bonde.ved O.B.Oye.Innsendt av Armand Edgar Nyhus.

Det som er det mest håpløse ved vårt nå-værende pengesystem, er at produsentenealdri kan komme ut av gjelden til bankene.Jo mer de ville forsøke på det, jo hurtigereville de fremkalle nedgangstider og øko-nomisk depresjon. Skal samfunnet gå fremi velstand og leveforholdene bli lettere,som både de tekniske fremskritt og natu-rens rike forrådskammer gir oss rett til åforlange, må produksjonslivet ha flerepenger mellom hendene for å kunne distri-buere den stadig voksende produksjon.Disse penger kan i dag bare lages av ban-kene (utstedes som bankkreditt), følgeligmå produsentene komme i større og størregjeld. Vil man forsøke å betale noe av den-ne gjeld, tilintetgjør man samtidig beta-

lingsmidlet, idet nemlig ethvert banklånsom betales tilbake uten samtidig å bli ut-lånt på nytt, gjør at en tilsvarende penge-mengde forsvinner. Hver gjeld som beta-les tilbake gjør det således vanskeligere åfå penger til å betale neste gjeld. Lenge førgjelden var betalt, ville derfor produsen-tene være ruinerte, og med dem også alleandre. Så lenge vi godtar vårt nåværendesystem, må vi derfor finne oss i en stadigvoksende gjeldsbyrde og i stadig tilbake-vendende depresjonstider. I de siste 100 århar dette foregått så lovmessig at såkalteeksperter, som skriver lange

avhandlinger om symptomene, mens deiakttar den dypeste taushet om

årsakene, har kalt det for: "The TradeCycle". For da å få avtakere for den

produksjon som på grunn av penge-mangel ikke kan selges i hjemlandet, blirdet kamp om markeder i fremmede land ogverdensdeler, og det fører til kald og se-

nere til varm krig. Gladys Bing har sattdenne utvikling opp i følgende punkter: 1."Vi produserer for lånte penger. Renter ogprofitt må tas med i vareprisen, følgeligkan produsentene ikke kjøpe hele produk-sjonen. Resultat: Det blir flere varer ennpenger, dvs. deflasjon. Det skaper kampom markeder, og sammen med den kon-kurranse om interessesfærer som den ledi-ge pengekapital forårsaker, må det føre tilkrig.

2. Når krigen kommer, omlegges en stordel av industrien til krigsproduksjon. Mil-lioner av unge menn kalles inn til militær-tjeneste, og alle lønninger stiger. Når disselønninger kommer på markedet, kan de ik-ke kjøpe sin egen produksjon, for den ek-sisterer ikke lenger, den er sprengt i lufteneller ligger på havets bunn, følgelig må de"utvanne" de reelle penger. Det blir formange penger og for få varer, eller somman sier: inflasjon.

Vårt nåværende pengesystem må derfornødvendigvis føre til deflasjon og fattig-dom. Dette "retter" det på ved at det skaperkrig og inflasjon. I begge tilfeller vinnersystemet og menneskene taper.

3. Mens krigen varer, oppfordres vitil å tegne krigslån. De fleste av oss biter på"kroken". Vi låner til oss selv og gir ossselv løfte om høye renter. Lånene bruker vitil krigsproduksjon. Dette øker inflasjo-nen. Vår villighet til å "ofre" for fedrelan-det består altså i at vi selv knytter det repetsom vi senere henges i.

4. Når krigen er over, "glemmer" videt faktum at den allerede er betalt: i formav økt arbeid, i forsakelser og lidelser avmange slags. Til hver krigsmaskin er detnemlig knyttet et tall, og disse lesser vi påoss til evig forrentning. Dette gjør at fre-den blir en byrde, gjenreisingen hindres,og grunnlaget for en ny krig legges mednaturnødvendig lovmessighet".

Rektor aksepterte ikke psykologenesdiagnose Av Jan M.

Er far til 17 års gammel gutt som har Aspergers syndrom. Vi forstod allerede i 3-årsalde-ren at han hadde spesielle utfordringer og var derfor tidlig i kontakt med bl.a. PPT. På Ka-land skole ble han alvorlig mobbet fordi han stakk seg ut som litt annerledes. I fjerde klas-se ble han av en anerkjent professor i nevropsykologi samt PPTs psykolog grundig utre-det og diagnosen ble NLD. (se rammeartikkel)

På et derpåfølgende fellesmøte på skolen hvor nevropsykologen, PPTs psykolog, sko-lens leder og oss foresatte deltok ble utredningen og diagnosen og klare faglige konkreteråd til hvorledes skolen burde følge opp gutten lagt frem. Skolens rektor gav klar beskjedom at fagfolkenes oppfatning var kun en mening blant mange og valgte derfor å se bort fradisse. Skolens vurdering var at vi foresatte var hysteriske og vanskelige, gutten var ikke ibehov for noe særskilt oppfølging og at skolen derfor ikke så noen grunn til å gi ham sær-skilt oppfølgning.

Vår advokat skrev brev til skolens rektor hvor hun ble gjort klart oppmerksom på sinførste og fremste plikt som er å sørge for at alle elever skal kunne føle seg trygge for fy-siske og psykiske overgrep mens de er på skolen. Dernest skolens plikt til å iverksette til-tak slik at eleverer med spesielle behov for utbytte av sin skolegang.

Rektor skrev et mange siders brev til advokaten hvor hun redegjorde for at grunnlagetfor hans henvendelse var oppkonstruert av oss foresatte og konkluderte med at det varsynd på gutten som hadde slike foreldre. Samtidig overtok skolens nestleder saken og sør-get for at gutten fikk bra assistentbistand i skolesituasjonen. Selv om rektors brev var enordentlig skittpakke rettet mot oss foresatte valgte vi bort å gi svar på tiltale da gutten en-delig hadde fått det bra på skolen og vi fryktet det ville gå utover gutten dersom vi tok tilmotmæle.

Da gutten begynte på ungdomsskolen sørget rektor fra barneskolen for at hans størstemobber derfra kom i hans klasse. Etter 4 uker ble han innlagt på barnepsykiatrisk avde-ling som følge av dette. Der fikk han diagnosen Aspergers syndrom som har en kode itrygdesystemet og med ett var han berettiget til mange hjelpe- og støtteordninger hvor hanbl.a. fikk assistent gjennom hele skoledagen, taxitransport T/R hjem/skole etc. Og ung-domsskolen ble veldig bra for ham takket være en rektor og kontaktlærer som virkelig øn-sket å gjøre det for ham. Nå går han på videregående og klarer seg godt.

Vår erfaring tilsier at alle som har fått psykologiens diagnose non-verbale lærevanskerbør utredes av skolemedisinen med tanke på Aspergers eller annen formell diagnose. Starthos fastlegen som gir henvisning til psykiatrien. Først når en medisinsk diagnose er påplass utløses konkrete rettigheter som pålegger skolen å ta ansvar og treffe adekvate tiltak.Uforståelig nok har ikke PPT med sin gode kompetanse annet enn en rådgivende funksjonoverfor skolene som rektor etter eget forgodtbefinnende kan se bort fra da, som hun sa;”PPT kun representerer en mening blant mange!!!”.

(fra internettdebatt om NLD-diagnosen, se rammeartikkel)

Hva er NLD? Forkortelsen for det engelske begrepet«Nonverbal Learning Disorder». På norskbrukes «nonverbale lærevansker», dvs.«ikke-språklige lærevansker».

NLD er kalt både en utviklingsforstyrrelseog et nevrologisk syndrom. Utgjøres av enkombinasjon av sterke sider og spesifikkevansker.

NLD-ere har ofte godt muntlig språk ogordforråd, er gode til å lytte, lese og pugge.

De har ofte vansker med å oppfatte/bearbeide nye eller sammensattesynsinntrykk, orientere seg og mestre nyemotoriske utfordringer.Til tross for vanligintelligens, vil problemløsning og nyesituasjoner by på vansker. Likeledes sosialkommunikasjon og tilpasning.

Skolefaglig sliter de som regel med oppgaversom krever resonnering, som matematikkog forståelse av avanserte lesestykker.

Det antas at 2-3 prosent av barne- ogungdomsbefolkningen har nonverbalelærevansker. Manglende kartlegging gjørtallet usikkert.

NLD inngår ikke i internasjonale diagnosemanualer.Mens «klar funksjonssvikt» eren del av definisjonen av en klinisk diagnose,beskrives NLD som et syndrom. Det vil si entilstand som kjennetegnes av et sett avkriterier, i dette tilfellet svakheter ogstyrker.

Kilder: «Nonverbale lærevansker»(Universitetsforlaget), Statped.no,NLD-foreningene i Norge og i Danmark.

10

av B.DYBWAD BROCHMANN Kortbelyst - i enkelhetav SOH

Et av høydepunktene i BDBs livsverk, erfølgende bidrag skrevet i så konkret enkel-het at det fattes lett (også uten forhånds-kunnskaper om BDB) .

Selvsagt oppnås mest utbytte ved opp-merksom lesning - som videre øker mulig-heten til å huske mer av det leste. I likhetmed annet kvalitetsstoff.

Følgende ble første gang publisert iBDBs "Sosiologisk tidsskrift" som fikk enentusiastisk mottagelse.

At nevnte er like tidsaktuelt i dag - føl-ger av at folkementaliteten i verden, sim-pelthen var/er like realitetsfjernt desorien-tert om de fundamentale sosiale lovmes-sigheter i stat og samfunn, den gang - somi dag. Gjelder også krigsårsakene.

"Menneskenes hjerter forandres aldelesintet", skrev Sigrid Undset. Gjelder ogsåmentaliteten som forblir uforandret. Inntilen personlig bevisst mentalitetsendring re-aliseres.

UovertruffetEnhver krig er i utgangspunktet et mentaltproblem.. Som uløst okkuperer hele men-nesket. Og utbrer seg lik en smittsom pest-i eksplosivt tempo.

Krigen som følge av politisk betentselvantennelse belyses også i følgende.

SOH

En lignelse også for vår tid...Når vi i den nyorienterte sosiologien talerom rasjonelt og irrasjonelt, er det av storviktighet at vi gjør det helt klart hva vi me-ner. En lignelse vil derfor her gjøre nytte:

Vi tenker oss tre forskjellige bønder somalle begår den feil at de kjører fuktig høyinn i låven med den følge at det våte høyetkommer i brann ved selvantennelse.

Den ene bonden er innstilt teologisk.Han faller daglig ned på sine knær og jam-rer over sin egen utilstrekkelighet og bønn-faller Gud at "trollskapet" (selvanten-nelsen) i låven skal opphøre. Men hanforetar seg intet for å avhjelpe sin egen uvi-tenhet og utilstrekkelighet ved å skaffe seglys og oppklaring over årsaken til at detbrenner i hans låve. Han bare ber. Han taleralltid om synd, men begriper selv ikke hvahan mener med synd.

Dette folk ærer meg med leppene, menderes hjerte er langt borte fra meg. Matt.15, 8. Den andre bonden er ateist og for-

kaster all lære om "det overnaturlige". Haner parlamentariker og skaffer seg flertall iStortinget for at det skal bli forbudt ved lovat det går ild i låven. Heller ikke han inter-esserer seg for lys og oppklaring, da hantror at flertallet er allmektig. Han er hellerikke sin feiltakelse eller "synd" bevisst.Han tror på "flertallsmakt" og "statsmakt"likesom teologen på "mirakelmakt".

Den tredje bonden grubler dag og nattover årsaksforholdet. Det må være en år-sak til grunn for at de brenner i låven nåringen ønsker at det skal brenne. Han hen-vender sag til kjemikere, fagfolk og andresom er av sannheten, og disse kan fortelleham at vått høy er selvantennende! Her eringen "mystikk ¬og "trolldom" med i spil-let. Selvantennelsen er nemlig helt natur-lig. Hesten som han har brukt til å kjørehøyet i låven kan ikke hjelpe ham. Hestenhar ingen evne eller forutsetning til å forståeller oppfatte selvantennelse. Men men-neskets åndsevner står over naturen og kanderfor hindre selvvirksomheten. Når men-nesket undersøker sannheten og blir for-trolig med sin egen utilstrekkelighet, så"erkjenner" det at det var dets egen feil(”synd”) som kjørte vått høy i låven. Slikopphører selvantennelsen hos denne bon-den fordi han arbeider "rasjonelt" , menden fortsetter hos den religiøse og parla-mentariske hykler som arbeider "irrasjo-nelt". Med dette har vi definert hva vi hermener med begrepene.

Både den religiøst besatte og politiskbesatte mentalitet er livsfjerne i deres inn-stilling til virkeligheten. Sammenlign herJesu lære i Johs. 9,4: ”Jesus sa til dem: Vardere blinde, da hadde dere ikke synd, mennå sier dere: Vi ser; derfor blir dere (væ-rende) i synd... "

I menneskehetens historie fra de eldstetider til nå finner vi disse tre forskjelligementale typer som evangeliene handlerom.

I kampen mot pesten finner vi trollkarerog medisinmenn, og vi finner de religiøsebesvergerkunster som maler kors på dørerinntil sannhetens ånd (her: bakteriologien)gjør mennesket til herre over bakterienesfarlige. selvvirksomhet. Ingen dyr ser sinbegrensning, og eier derfor ingen "overna-turlige" evner til å se ut over begrensning-ene. Jo lavere mennesket står, eller jo nær-mere dyret det står, desto mer fatalistisk oghåpløst ser det på utviklingen. Men jo merbevisst mennesket er blitt i sitt åndsliv,desto mer vokser dets evne til å trosse en-hver begrensning.

I forholdet til krig og fred møter vi ennåi dag de tre foran omtalte mentalitetstyper.

Vi møter ham som daglig jamrer over sinog andres synd, og som bønnfaller sinukjente Gud både sent og tidlig om ver-densfred, uten å bli bønnhørt. Krig er nåsom alltid før, en økonomisk selvanten-nelse, men om dette vil den religiøst inn-stilte intet høre eller forstå. Han taler dag-lig om "synd", men vil inter høre om hvahans synd består i. Derfor sår han krig medtanker, ord og gjerninger hele uken igjen-nom likesom bønder som kjører inn våtthøy uten selv å oppfatte at han stadig tilret-telegger alltid rye selvantennelser. - Detteforhindrer ham derfor ikke fra å tigge ogbønnfalle sin ukjente Gud om verdensfred.

Vi møter også daglig parlamentarikernesom vil organisere verdensregjering ogverdenspoliti og ”beslutte” og "lovfeste" atnå skal krig være forbudt for ettertiden. Vimøter endog klassekampens menn medantimilitaristiske og pasifistiske symbolerpå jakkeoppslaget og med skattseddelenog selvangivelsen i lommen. Også disseforsikrer at de vil fred, og at det vil værebåde rasjonelt og mulig å organisere ver-densfred. De kaller sin livsfjerne trafikkfor "det muliges kunst". At disse sosialetrollmenn og finanskvaksalvere uavlatligopplever det motsatte av hva de vil, nemligstadig rner krig og nye krigsforberedelser,forhindrer heller ikke dem et øyeblikk fra åfortsette nettopp den virksomhet som ska-per selvantennelse. - -

Den nyorienterte sosiologien er derforen vitenskap om årsaksforholdene til allekriger og til alle interessemotsetninger.Disse motsetninger er likeså unaturlige ogsamfunnsoppløsende som deres opphavs-menn - politikerne - er livsfjerne, uvitendeog irrasjonelle. Mitt tidsskrift (”Sosiolo-gisk Tidsskrift") vil derfor gå samme ra-sjonelle vei som den bonden som søkte bi-stand fra lysets og oppklaringens ånd for åkunne bekjempe det onde, med rasjonellemidler.

Når de politisk besatte mennesker trorpå "statsmakt", "pengemakt" og "våpen-makt" som rasjonelle midler til å skapefred, skyldes dette naturvitenskapens fal-ske fremstilling av mennesket som et to-bent dyr. For er vi bare dyr, så ligger det isakens natur at vi blir fatalister (hjemsøktav skjebnetro). For felles for alle dyr er de-res mangel på evne til å se ut over sin be-grensning. - Dessuten lærer en falsk Dar-winisme oss til å tro at 1æren om "den fy-sisk sterkestes rett" også har sin gyldighetinnenfor menneskesamfunnet hvor bareden sterkeste åndsmakt har livets rett påsin side. Slik går det til at ellers rett for-standige folk kan tenke seg muligheten av

Et høydepunktTidsaktuell oppklaring

Lett å bære - viktig å vite....Bare på SiV (Sentralsykehuset iVestfold) kommer det inngjennomsnittlig 5 personer idøgnet som resultat av hjernes-lag.Hjerneslag er forøvrig tredjestørste dødsårsak i Norge, ogrammer i alle aldre, selv om el-dre er overrepresentert.

Under en fest snublet en jente-Ingrid - og falt. Hun forsikret alleat hun hadde det bra (de tilbødseg å ringe lege) og bare haddesnublet i en stein for hun haddenye sko.De hjalp henne å ordne seg ogga henne en ny tallerken mat -og selvom hun virket litt rystet, fortsatteIngrid å more seg resten avkvelden.

Ingrids mann ringte senere ogfortalte at hans kone hadde blittkjørttil sykehuset.Kl 6:00 var hun død.

Hun hadde fått et slag på festen- dersom man hadde visst hvor-dan man kjenner igjen tegnenepå slag, hadde kanskje Ingridfortsatt vært i live i dag.

En nevrolog sier at hvis han får ihendene en slagpasient innen 3timer kan han totalt heve effek-ten av slaget... totalt! Han sier atdet vriene og vanskelige er åkjenne igjen et slag, få det diag-nostisert og få pasienten til legeinnen 3 timer.

Å KJENNE IGJEN ET SLAGNå sier legene at alle kan læreseg å kjenne igjen et slaggjennom åstille tre enkle spørsmål:

1. * Be personen om å LE.2. * Be personen om

å LØFTE BEGGE ARMENE.3. * Be personen om å SI EN

ENKEL SETNING(sammenhengende) (for ek-sempel......Solen skinner idag).

Om personen har problemermed noen av disse oppgavenering snarest 113og beskriv symptomene.

11

Om BDB's dom:fra 3.5 år til 2.5måned!

Anders Ryste

Herredsrettsdommen på Voss lød på men-talundersøkelse og 3,5 års fengsel forlandssvik. Grunnen var et kåseri som han,BDB, fremførte i radio 20. juni 1940. Bo-ka 9de april omfattes ikke av domsgrunn-laget.

Da krigen var over 8. juni 1945, haddejeg besøkt BDB flere ganger. Jeg kunnevære på Kvitheim flere dager sammen-hengende for å hjelpe med posten og ta deli gårdsarbeidet. BDBhadde både ku ogkalv i fjøset den gang.

Så kom rettsoppgjøret og rettssaken ogsatte en stopper for gårdsdriften.BDB bletrukket for retten og dømt. Han ble ikkedømt for sin lære, men fordi han i kåserietsitt smigret Hitler.

Nå vet vi imidlertid hva som skjedde ijunidagene 1940 og i månedene etter. Fyl-kesmann Kristensen arbeidet febrilsk for åskaffe landet vårt et norsk styre så lengekrigen (okkupasjonen) varte. Et adminis-

trasjonsråd hadde vi, men det var spørsmålom å utvide det med representanter fra lan-dets etablerte partier. For Samfunnspartietble øvingslærer Martin Strømnes foreslåttsom kirke og undervisningsminister.

I denne sammenheng bør vi se Broch-manns forsøk på å få Hitler i tale. Det kom-mer frem i dag at Hitlers mann i Norge,Terboven, var enig i at denne løsningenburde forsøkes. Men Hitler ville først havår norske konge avsatt. Det gikk vår røm-te konge imot. Dermed var veien igjen åp-net for Quisling. Et utvidet administra-sjonsråd falt i fisk. Et quislingstyre villemedføre borgerkrig, mente nordmennflest, men Quisling kom. Brochmannn-dommen ble stadfestet av Høyesterett. Åfå saken gjenopptatt viste seg umulig. Menså skjedde dette:BDB var blitt mentalitets-undersøkt og havnet deretter på Ilebu. Hanskulle sone sin dom! På Ilebu gikk det fintfor den dømte. Han var jo gartner og etterkort tid var han blitt overgartner og haddeskapt seg et godt miljø på statens regning.

Peter Hoff i Ålesund hadde overtattSamfunnsliv. BDB,s avis. Brochmann fikkbetenkninger av flere som grundig haddestudert hans nye lære. Den mest fremskut-te av disse var dosent Johan Vogt (sosial-økonomen). Han kalte BDB pioner innen-for moderne sosialøkonomisk tenkning.

Peter Hoff fikk vite at BDB hadde den-ne betenkningen på Ilebu. Han dro til lei-ren og fikk kopi av betenkningen og komseg derifra. Så satte han opp på Samfunns-livs forside hele dokumentet. Da dette kommyndighetene for syn og øre, kom der be-skjed fra Gerhardsen-regjeringen ved hansjustisminister Gundersen at Brochmannvilkårsløst skal slippes fri. Dermed var hanfri og frank tilbake på sitt kjære Kvitheim.Men Gerhardsen-myndighetene visste velom at BDB skrev sine artikler i Samfunns-liv. Dermed ble avisen boykottet av Typo-grafforbundet. Det nyttet ikke lenger å fåhjelp til å trykke.

Av helt ukyndige i typograflaget lyktesdet likevel å få avisen utgitt under boykot-ten. Advokat Gjørven i Ålesund fortellertil meg over telefonen etter at boykottenvar over at han var leder for Heimevernetog han hadde oppdrag til å stanse avisen.Men, sa han, det kan jeg fortelle: Vi fore-tok oss ingenting!! Vi visste så vel at deresom arbeidet med samfunnsliv var ingenlandssvikere.

Brochmanns straff var ikke og ble ikke3,5 år, men derimot 2,5 måneder. Myndig-hetene skammet seg og der kom igjen vetti rettsapparatet. Både Brochmanns radio-tale 20. juni 1940 og hans bok 9de april varet ledd i den mentale kampen som våre

gjenværende myndigheter kjempet, for åbeholde et norsk styre, under krigen. Ingenav de som var med i denne mentale krigenskal ha skam for det. Heller ikke DybwadBrochmann og hans mange venner. De tal-te 45.000 den gang. Og lett kan det bli likemange en gang til, om ikke styresmakteneogså får kristenvett, også på det sosialøko-nomiske plan. Ja, slik professor dr. JohanVogt gir sin orientering om. Vareoverflo-den kan ikke møtes med partiliberalisme,men med organisert og lønnsomt prisfall.

Ble mannen dømt eller frifunnet?

(Anders Ryste fra "I begynnelsen vardiskusjonen")

Når ca 70 prosent av medlemmene i stats-kirken stiller seg passive til kirkeforkyn-nelsen, men likevel aktive til dåp, konfir-masjon, brudevigsel og begravelse, så kandette bare bety to ting. Enten er kristen-dommen foreldet for nutidsmennesket el-ler også er teologene kommet langt ut påjordet i sin måte å forkynne livets ord.Homsedebatten er avslørende.

Vi har hatt noen prester som har klart åsamle menigheten. Jeg tenker på HansBauge, Anders Hovden og andre. De harkunnet samle store menneskeskarer om-kring seg. – Men dessverre – det er langtmellom toppene.

Kristendommen er slett ikke passé. Nårså stor prosent av befolkningen fremdelesopprettholder sitt medlemskap i kirken, såer det fordi de aner noe om at der bak sere-moniene og alle ritualene, bak dogmene

og symbolene finnes et innhold.Folk som lar sine barn døpe i kirken aner

noe om at dåpen representerer en sym-bolsk innvielsesfest, men at barnet skalinnvies til Gudsriket på jord er uklart for defleste. Det samme er tilfellet med konfir-masjon og brudevigsel. Hva står det for altsammen? Hva er realinnholdet?

Våre kristelige dagblad, Dagen og VårtLand, har i den senere tid vært opptatt aven diskusjon om dåpen, både barnedåp ogvoksendåp. Så godt jeg har kunnet, har jeglest og studert både de lærdes og de ulær-des utredninger pluss redaksjonsartiklene,men fra de kristeliges tale er jeg sant og silike klok. Flere enn meg sier det samme.Dåpen skal være en innvielsesfest, men tilhva?

For det første. Skal dåpen være en innvi-else til livet etter døden eller til livet på jor-den? I tilfelle den skal være en innvielse tillivet på jorden, skal den da bare være eninnvielse til et fromt enkeltmannsliv utenhensyn til om samfunnet går til grunne?

Var Kristi Getsemane-kamp en kamp omhele folkets fremtid? Eller gjaldt den barede enkelte som mest var opptatt av forma-liteter uten noen som helst tanke for lan-dets profeterte skjebne?

For det andre. Psykologene har avdek-ket et forhold i dag som just angår seremo-nidyrkelsen. Hvorfor tar ikke teologene ibruk psykologenes nyorientering?_Hvor-for vil ikke kirken lære av den senere tidsforskning?

Psykologene hevder at menneskenespsyke er slik beskaffen at mennesket gla-delig lar seg henrette 10 ganger om det varmulig, fremfor en eneste gang å ville opp-gi troen på symbolene og det rituelle. Vildu f.eks. få unge og gamle til å begripe atpenger ikke har verdi i seg selv, at de kuner symboler, vil du straks oppleve detteforhold. Og vil du lære menneskene for-skjellen på den symbolske dåpen i kirkenog dåpens reelle innhold, kommer du opp ide samme vanskelighetene. Du er nemlignødt til å avskrive seremonienes betydning

om du skal få innholdet klart frem._Beggedeler kan ikke helliggjøres.

Mindretallet i kirken håper og ber. Denegative utgjør imidlertid det store flertal-let. Hvorledes skal så kirken unngå å blibehersket av dette flertallet hvor kun sere-moniene har betydning og livets gud erdød? De som da mener noe mer enn flertal-let, har samlet seg i sekter i mer og mindresterk tilknytning til kirken, men har der-med måttet kapitulere på å få menigheten itale. Sektene har nok med seg selv.

Dåpen symboliserer en innvielse. Bar-net skal forlate instinktplanet og kommeover til åndsplanet. Ånden ovenifra ifraforeldre, lekekamerater og miljø skal tabolig i barnet. Barnet skal etterhvert bli enåndens skapning eller en åndens trell alt et-ter de indre og ytre vokstervilkår som dethar og møter. Så mye kan sies om dette, ogjeg tror psykologene har bedre beskjed å gienn teologene. De er havnet blant seremo-nidyrkerne. a.r.

Kirken og psykologene

Av Nils Røhnebæk

Jaglands uttalelse om drittjobber har fått mange til åreagere, og det med rette. En kan naturligvis føre det på entabbekvote, men det er spørsmål om det dreier seg om noemer enn et øyeblikks tankeløshet.

Mon tro om uttalelsen røber at selve synet på samfunneter så uklart og lite nærværende at slikt kan forekomme? Of-te er det grunn til å spørre om politikere, og ikke bare Jag-land, har stilt det avgjørende spørsmål om hva et menneske-samfunn er, og hvorledes det er blitt til? Hvilke krefter, ev-ner og funksjoner er det som får det til å leve og blomstre,hva bygger opp, og hva river ned?

Hva betyr gjensidighet, tjenersinn, avhengighet, samar-

beide, spesialisering, respekt, ja, – solidaritet? Har vi sett atsamfunnet faktisk er som en levende organisme, der de en-kelte «cellers» og organers virke og innsats er avgjørendefor helhetens liv, – slik som i andre levende organismer?Har vi tilstrekkelig forstått at det ene er like betydningsfulltsom det andre? Har vi sett det store og nødvendige samspil-let, og verdsatt i samme grad alle som hver på sin måte bi-drar til helhetens beste, og som har bidratt, til den storesymfonien som det levende samfunn er?

Det er grunn til å frykte at det i vår tid er oppstått en be-tydelig misoppfatning i synet på hva som er «fint» og be-tydningsfullt arbeide, og hva som er mindre attraktivt ogverdifullt. Kroppsarbeide er på flere hold nedvurdert, til-tross for at det er like betydningsfullt som dataoperatørens.Uten rengjøringsarbeideren drukner Norge i skitt, utenjordbærplukkere råtner jordbæra på åkeren, uten ugrasren-

skere er det umulig å drive allsidig økologisk jordbruk etc.Det er nå kommet så langt i skjev retning at det ikke bare

er et spørsmål om ungdommen vil ta slikt arbeide, men dekan ikke heller, for de har ofte aldri fått lære praktisk arbei-de og kroppsarbeide.

Hvordan blir fremtiden når det fra høyeste politiske hold,til og med i Arbeiderpartiet, kommer slike uttalelser som vinå har sett? Har en også i dette partiet kommet så langt bortfra «golvet og jordet» at en har glemt sine fedre og mødre,de som hadde sin yrkesstolthet og samfunnsbevissthet i be-hold, og forsvarte den, selv om de ofte «bare» talte med si-ne slitere, men sterke og knoklete nevers gjerning!

Det blir nok stadig mer nødvendig å minne om, at det ik-ke var datafolk som bygde landet vårt, – fra den steinetegrunnen av.

Drittjobber og samfunnssynSamfunnsliv for 10 år siden:

12

Hvordan kan vi følgekjærlighetsbudet?På følgende tre spørsmål i forbindelse med en enquete i "Vårt Blad”, ble den beste besvarelseskrevet av Even Lorch-Falch.

1. Hvorfor er det så viktig at vi mennesker følger kjærlighetsbudet?2. Bar vi gjøre dette for vår egen eller andres del?3. Og hvilken belønning kan den som følger kjærlighetsbudet vente seg?

Besvarelsen følger her:"Vi er blitt flinke til å observere og adlyde naturlovene i vår tid. Hva vi ikke er så flinke til, er åinnse at det også eksisterer en årsaks- og virkningslov på det mentale og sosiale plan, eller sam-funnsplanet. Kristus ser ut til å ha vært den første som virkelig hadde innsikt i denne lovmessig-het, og han sørget for å opplyse folk om menneske¬livets sjanse og risiko. Vi kjenner vel allehans ord om å gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss. Enklere og mer innsiktsfulltkan det vel ikke uttrykkes...

Vi kan ofte ha følelsen av at "det onde" går i en slags ringbevegelse. Er det mulig for oss å kut-te over den onde sirkel? Bj. Bjørnson sa en gang at noen måtte begynne med å vare god.

Ethvert sunt menneske er glad for å få være til, og ser sitt liv som noe dyrebart. Nettopp detteer forutsetningen for også å innse at våre medmenneskers liv er like dyrebare i deres øyne.

Det gjelder også å oppdage det gjen-sidighetsprinsipp og skjebnefelleskap som knytter ossmennesker sammen, og å handle i pakt med den lovmessighet som der gjelder, materielt som ån-delig.

Det er dermed uhyre viktig at vi følger kjærlighetsbudet på det individuelle plan. Men det erlike avgjørende at vi også følger det som kollektiv, folk, nasjoner og etnisitet. Riktignok har vien del nidkjære teologer, også i vår kirke, som mener noe annet: Kjærlighetsbudet gjelder for in-dividet, men øyensynlig ikke for kollektivet, eller for staten og i storpolitikken.

Slik ble faktisk volds- og makt-prinsippet legalisert også av teologer, og fruktene av dennedobbelmoral er bl.a. at menneskene kan slakte hverandre i millionvis når staten (øvrigheten)finner det ”formålstjenlig". (Jfr. 1. og 2. verdenskrig).

Kristus er blitt "uskadeliggjort" av sine "etterfølgere", og i dag fortoner han seg som en vennav den bestående volds- og maktstat, mens han i virkeligheten var en åndsrevolusjonær i oppo-sisjon til all polit-isk/religiøs sentralisme og maktmentalitet.

Men like fullt gjelder Kristi påvisning av gjensidighets- og tjener-prinsippet også på detmellomfolkelige plan.

Den dagen de unge oppdager at den forfalskede kristendom de facto er en makt¬og voldsreli-gion som kan bety under-trykkelse, mens den avdogmatiserte krist-endom innebærer en klar ut-fordring til all slags dobbelmoral/hykleri i maktstatens og sentralismens navn, da vil denne men-tal-itetsforandring føre til alle selvbestaltede eller ikke selvbestaltede maktmenneskers og makt-institusjoners fall. Jeg tror at vi er nærmere denne åndsrevolusjon enn mange nå er klar over...

2.Vi bør følge kjærlighetsbudet både for vår egen del og for våre medskapningers del. Ta en en-

kel ting som f.eks. dette å vise tilgivelse/åpenhet gjennom et smil, og prøv hvordan god, folkelighumor og latter sletter ut usikkerhetens og mistenksom¬hetens rynker hos mennesker som fraførsten ikke riktig visste hvor de "hadde oss”…

3."Belønningen" for å praktisere kjærlighets-budet både individuelt og kollektivt er et sam-

funnsliv med et minimum av sorg, nød, forviklinger og krig. Begynner vi å skape små ”øyer” avkjærlighet og omsorg for hverandre og miljøet rundt oss, vil vi også bidra til å skape bedre men-neskemateriale. For mennesket er nå en gang "et materiale i arbeid", det også! Og mennesketsmentali¬tet er og blir dets skjebne!

GAVEN TIL OSS Av Svein Tore Øyen, Steinkjer

Jeg ser i alt som skjer, spirer, vokser og gror på jorden: En uuttømmelig kil-de av skjønnhet ren¬het og harmoni. Livets hage er for alle. Den guddommeli-ge ide som universet åpenbarer, til undring, inspirasjon og glede.

Kommer oss i møte med taus mildhet. Alltid sann alvorlig, streng og gav-mild.

Feilene og villfarelsen er alltid på menneskets side. Den evige visdom skju-ler seg ofte for vår forstand, men kan glimtvis åpenbare sine ”hemmeligheter”for den som «ser og hører» gjennom sitt hjerte.

Det finnes en fred, hvor verdens larm ikke kan forstyrre og fortrenge. Noenstille steder vi alle før eller siden har ”vært innom”. En varsom hvisken til etåpent sinn. Kanskje du sto ved en eldgammel, grov stamme, som, løfter sinkrone mot lyset. Eller du satt i stillhet og hørte sangen fra en fjellbekk - ellersto i stormen hvor bølger knustes mot klippene, du ser et stjerneskudd, en rosesom åpner seg. Du så dypet i ditt barns øyne.

Øyeblikk og minner vi gjemmer i hjertet, ven-ner vi vant uten ord.En urgammel fred, vitnesbyrd om noe mye mer, som vi bærer i oss. Som sje-

len kjenner, som vi ikke, har mistet, men ofte glemt. Finn den igjen, og igjen,så ofte du kan. I ly for verden, til deg selv og dine.

Det har lukkast for guruane innan vi-pedagogikk, smartemetodikkar og leadership å få lærarar, inspektørar og rekto-rar – ikkje minst her på Vestlandet – til å tru at dei gjer eindårleg jobb, og så kursar dei seg hos guruane i det vide ogdet breie, og underkjenner sine eigne røynsler og talentarfor å verte superrektorar og superpedagogar. Sidan midtenav 1980-åra har det diverre breidd seg ei oppfatning blantskuleleiarar, at dei også akkurat som leiarane i næringslivetog i staten må delta på flest mogeleg managementkurs pådyre hotell.

Dei trur at dei kan styre, kontrollere og effektivisere ber-re dei har ein teori, som kan føreskrive praksis. På kurssen-tra lærer dei såleis at ein god leiar skal ha hår på brystet, hanskal kunne gjere det ubehagelege, vere synleg og sterk. Detkallast på kurs-bokmål-språket for «personlighetsutvik-ling». Og ved einskilde kurssenter i Danmark tilbyr einkanindreparkurs som skal gjere leiaren endå tøffare. Mangeoffentleg tilsette leiarar og næringslivsleiarar er fascinerteav makt, teknikk og utvikling og har henta frå management-teorien omgrepet «målstyring», eit ekte managementom-grep. Det finst eit utal variasjonar av managementkurs, mendei kan alle reduserast til: «målformulering», «motiva-sjon», «prosesstyring» og «produktkontroll». I den tekno-logiske undervisningsteorien finn vi dei same grunnele-menta, med liknande merkelappar. Måla må formulerast ikvantitetar i den grad ein forventar eksakt måling i deninterne og eksterne evalueringa. Mål vert målestokk, og

undervisninga vert åndlaus, sidan må formulerast i målbarekunnskapar eller åtferd.

Sjølve symbolet på denne managementteorien er heltenfrå Golfkrigen, general Schwartzkopf, som vart henta tilNoreg for å instruere om korleis han drap 100.000 irakararog sjøv tapte berre fem amerikanarar. Kva generalen dengongen fortalde dei kloke hovud frå næringsliv, stat ogkommunar, veit ein ikkje eksakt. Men ein ting veit ein ombodskapen i moderne managementteori: I krig som i perio-dar mellom krigar krevst det ein effektiv, hierarkisk opp-bygd organisasjon der ingen har større kunnskap enn detsom er naudsynt for å utføre ordren, og all kommunikasjonskal følgje kommandovegen.

Den nye leiartypenI norsk skule har ein forlengst skipa leiarutdanningskurs ioffentleg regi, og den gamaldagse rektoren er langt på vegno vorten erstatta med karriereistar, ofte kvinner, som trurat gode leiarar skal vere «mannfolk», halde maska for eink-var pris og gjere det deira overordna ventar av dei. Den nye«rektor-typen» og «inspektør-typen» er vorte skulesjefenog rådmannen sin forlenga arm i skulen, og det krevst atdesse «typane» held den naudsynte avstand til kollegaenelenger ned i systemet samt praktiserer maktteknikkane deihar lært på kurs. Det fører til at mange nye rektorar er fra-mande for dei tilsette sine demokratiske rettar og ikkje veitå respektere skulen sine tillitsvalde og avtaleverket. Det vil

m.a. seie at leiarane sine relasjonar til medarbeidarane påskulen i dag følgjer standardiserte prosedyrar der demokra-tiske spillereglar er sette ut av spel. Dei såkalla «medarbei-darsamtalane» vert nesten alltid praktisert etter dette møn-ster, noko som fell mang ein tillitsvald og sjølvstendig lærartungt for brystet. Ikkje merkeleg at mange lærarar seier takkfor seg og finn noko anna å gjere. Dårleg løn er nok ein vik-tig grunn, men neppe den viktigaste. Vantrivnaden ogmanglande respekt for læraren sitt arbeid og sin person eroftast det avgjerande når ein vel å slutte.

Det er berre eit tidsspørsmål før staten, fylka og kommu-nane – slik ein no gjer det i Danmark – sender skuleleiark-andidatar til Krigshøgskulen for utdanning i det ein på kurs-bokmålspråket kallar «ledelsesutvikling». I Osloskulen harein for fleire år sidan overveid å tilsetje offiserar, juristar oghandelshøgskuleutdanna fagfolk som skuleleiarar då dei ersærs godt kvalifiserte i leadership. At spissane innan næ-ringslivet finn eit slikt leiingsprinsipp tenleg, veit vi. Meirproblematisk vert det når statsrådar, rådmenn, skulesjefarog andre offentleg tilsette toppleiarar ser på seg sjølv somkonsernleiarar. Då vert straks viktige rettsprinsipp tilside-sett, og hemmelegheitskremmeriet vert vanleg praksis. I eislik verd kan dei store og små generalane i det offentlegesystemet usynleggjere feil og skandalar. Ein vert einevalds-herskarar på kvart sitt område, og nåde ta vesle han ellervesle ho som prøver å ta til motmæle.

Jan Andrew Nilsen

Når rektorar vert genera-Samfunnsliv for 10 år siden:

Samfunnsliv for 10 år siden:

Sjølvsagt må det skje noko når rasjonaliseringi har gjort primærnæringane uløn-same. Som no 25 millionar til golfbaner. Og hyttebyen i Myrkdalen. Er det trol-let i Hirthagjeli som e byrja å røre på seg att? Betre vore det: kjemp for alt du harkjært, kjemp heile dagen, og dø ståande ved å vera tenar i skaparverket.

Eg er ikkje imot leik, men kvifor ikkje i «med sveitten i andletet skal du eta dittbrød»? Då vert det godt å kvila etter meiningsfylt arbeid, der problemi har min-ka. Og godt å vakna att, til nye oppgåver.

Når orvet, grevet og rokken vert nostalgisk pryd med heimabrygg inntil, hav-nar bestefar og bestemor sitt verk lett på mammon sitt alter. Potetkjellaren verttomme og det minkar på evna til sjølvhjelp og brød til verda.

Dette i høve av oppslag i «Hordaland» den siste tid, der det ser ut for at milli-onane til Voss skal koma frå trav, golf, turisme, sport og andre uproduktive sys-lar.

Få ut sveitten, og ha ei god jol!»

Arbeid med meining

SAMFUNNSLIVtrenger din støtte

13

Av Dag Ove Johansen

Internett er blitt den nye gapestokken ognettsteder som Facebook, Twitter og lik-nende oversvømmes av grupper som me-ner det meste om alt og alle. Flere av dissegruppene må kalles ekstreme, da de opp-fordrer til vold, drap og brudd på mennes-kerettigheter. Gruppenes medlemmerkommer med til dels hatske rasistiske ogfascistiske innlegg samtidig som de hevderat de representerer norske verdier. Nårgrupper bruker samme metoder som demde kritiserer, da må de regnes for å være avsamme ulla, av samme mentalitet. Deglemmer både Gandhis ”Øye for øye gjørverden blind” og Jesus med sitt ”Gjør motandre det du vil at andre skal gjøre motdeg” – eller det sterkeste innspillet hans erjo ”Elsk dine fiender” (det er jo enkelt å el-ske sine venner, men langt verre å elske si-ne fiender…)I Norge er det opprettet bl.a. to gruppersom er direkte rettet mot Mullah Krekar:• ”gi mannen som skjøt etter Krekar et la-sersikte så han treffer bedre neste gang!!”• ”Få Mullah Krekar Ut av landet!!”Den første Krekar-gruppen har pr. februaromkring 40 000 medlemmer, den andrehar over 114 000 medlemmer.De som har startet gruppene har ulike mo-tiver. Den første gruppens motto er: ”forfolk som ikke liker Krekar” mens den an-dre har tilsynelatende et mer velformulertog saklig grunnlag: ” Denne gruppen drei-er seg kun om å Få Mullah Krekar ut avlandet. Drapstrusler, karikatur tegninger,støtende elementer og oppfordring tilulovlige handlinger tar vi sterk avstand fra,og personer som legger dette ut på gruppenblir blokkert og innlegget slettet. Krekarskal ut av Norge!Slike grupper skal ha opprettet egne admi-nistratorer som skal følge med i debattni-vået og forhindre usaklige innlegg, men iden første gruppen har disse administrato-rene forsvunnet så det står enhver fritt å ut-gyte sitt hat til jøder og muslimer eller an-dre uten kontroll. Jeg meldte meg for en periode inn i beggegruppene for å komme med motforestil-linger til alle denne voldsromantiseringen,men det er som å gå inn i løvene hule ellerhavne i en bi-sverm. Det ble bare en flomav usaklige tilbakemeldinger som minner

mer om de hatske utspillene som befinnerseg på det nynazistiske nettstedet til Vi-grid. At noen kan ha tilknytning til Vigridher viser det faktum at signaturen ”KåreØrnung” i den første gruppen har et profil-bilde (se nederst) av Hitlers propaganda-minister Himmler

Her er noen eksempler på innlegg iden første,mer hatske gruppen motKrekar:Bjørn Einar Kjær Denne gruppen bryterstraffelovens paragraf 140, som er densamme som ble brukt mot mullah Krekar.Det dreier seg om forherligelse av straff-bare handlinger. Det har jeg nå funnet ut,og da ble det straks en-da litt kulere å væremedlem!

Kåre Ørnung Jeg er selv paragraf-rytter,det er kanskekult.

Geir I. Der-Andere hva står i den tullete paragrafen da???

Kåre Ørnung Det er lov å kjøre litt i fylla.Hvis ingen serdet.

Sindre Johannes Buraas Men alle vet at politiet ikke kan gå etternesten 40.000 mennesker (i denne grup-pen). Eller Få Mullah krekar ut av landetsom har ca 112.000 medlemmer, den somble anmeldt.

Kåre Ørnung Dtt er viktig vi nazister står sammen omdette.

Aril Edvardsen trenger ikke være nazist for å reagere påvanstyret i moldbolandet Norge,sosialis-men lenge leve.Ut med pakket

Kåre Ørnung Sieg Heil.

Geir I. Der-Andere hva faen ørnung...er du blitt nazist nå???

Kåre Ørnung Klart jeg er nazist.

Geir I. Der-Andere men du liker vel jøder?

Husk a t jødene etter 2000 år i europa erblitt så utblandet med oss at de er faktiskde mest raserene arierne nå!

Geir I. Der-Andere det var jo derfor hitler ikke klarte å vinneover dem...de var jo ariere for faen hahaha-haa! superariere...

Geir I. Der-Andere japp jødene er den hittil ukjente superaris-ke rasen!

Kåre Ørnung Tviler litt her. Hvis du tenker på fattigdom-men her....Så er det ikke mange jødeneigjen her. Har aldrig hørt om en jøde på so-sialkontoret feks.

Geir I. Der-Andere nei men muslimer derimot...de bor jo derde...alle de muslimske bydelene er jo dan-net rundt sosialkontorene...

Daniel Nusslund HEIL HITLER

Tommy Sakrisson HEIL HITLER! DUMT AT IKKE TYSK-LAND VANT KRIGEN? DET HADDEIKKE VÆRT MANGE FARGEDE FOLKHER I LANDET DA HEHE 88:-)

Her er noen innlegg fra gruppen”Få Mullah Krekar ut av landet!!”:

Lars Ljøen Sett denne bortskjemte, late,skjeggete terroristen i arbeid så han kangjøre opp for luksusen han får oppleve hermens han venter på å bli sendt ut. Har myedrittarbeid som skulle vært gjort.. viss ikkekunne han få jobb på et slakteri som prø-vesmaker for svinekjøtt

Bente Sudow Petersen gal mann i GALTLAND. FÅ DRITTEN UT!

Harald Nyheim Hvorfor ikke være litt

gjestfrie? Mitt forslag er at vi tar vare påvåre nye landsmenn og lar dem opplevelandet vårt. Send Mullaen til Bjørnøya påisbjørnsafari. Av frykt for selvskading måhan ikke få med klær eller våpen. Derimoter det humant å sende med ham selskap.Jeg foreslår at han får med seg en nakenMohyeldeen ...

Bente Holstad Kan jo også ta med Meling som selskap.deer jo bestekamerater

Simon Lindberg Få støggen sjæl utav Nor-ge

Thor Odin Grimson Ved en innvarndringsstrøm på 15.000 per-soner hvert å blir det 3 millioner personerpå 200 år! Og da vil regjering og stortingvære sammensatt av nye partier som vilkunne endre Norges lover og verdier! Detrammer ikke oss, men for våre etterkom-mere vil nok Norge se ganske "annerledes"ut!

Men så lenge det norske folk er så blottafor disse tallenes tale, og fortsetter å stem-me på AP og SV så blir det slik! OG DAMÅ DE HELLER IKKE KOMME ÅKLAGE PÅ AT PERSONER SOM MUL-LAH IKKE BLIR SENDT UT!

Aina Soleng Samme sier æ,,men d nytter så lite når vi erbare noen få som har sett galskapen og vel-ger frp.kansje dem får opp øyan etterhvert.men dem må ikke vente for lenge,,degamle kjæringan som velger ap,,dem trorpå j... bare dem får en råtten rose tildelt avhan før hvert valg..

Inger Blichfeldt Få pakket ut så fort som f....Hvor dummekan politikerne være...Syns jeg ser snart atJens & co flyr i allahbukser og kalott påhue på stortinget.,da er alt fullkomment...

Aina Soleng Ja enig me dæ,,,dem blir nok å bytte omuniformene sine snart,,rart ikke meling harfått på seg mullahantrekk.

Inger Blichfeldt Ja herregud,han burde da gå frem som et

Ekstreme grupper på Facebook

Jeg har tidligere skrevet tre episoder i forbindelse med minsvigermor som bor i Horndal, Sørfold, og hennes jevnligelegekontroller på Straumen, Sørfold, fordi hun bruker detblodfortynnende medikamentet Marevan. De tre førsteepisodene som ble trykket både i Avisa Nordland og Sal-tenposten dreide seg om omleggingen fra lokal drosje-transport til nyordningen med Bodø Sightseeing og de be-lastninger og problemer det skapte for ikke bare henne,men mange andre eldre brukere/pasienter i fylket: Bestil-ling av transport hos kjørekontor i Lofoten, oppringningtil pasient/bruker fra aktuell transportør kvelden før, hen-ting av vedkommende dagen etter og oppsamling av andrepasienter/brukere som skal med på turen, avlevering, ven-ting, og etter legebesøket, ny venting for felles transporttilbake. En enkel blodprøve kan altså ta en hel dag. Mankan jo bare tenke seg hvordan dette føles for eldre mennes-ker – hvis man da har noen som helst rest av empati igjen ikroppen.

Etter at Helseforetakene nå har gått sammen om å eta-blere Pasientreiser for å ta seg av all pasienttransport i lan-det, ser det ut til at belastningene og problemene for eldrebrukere/pasienter bare øker og øker, noe som umulig kanha vært hensikten med denne nyordningen? Eller er denskjulte agendaen at myndighetene håper at folk skal trek-ke seg ut av dette, stå for egen regning, slik at Helseforeta-

kene får spart sine sure millioner?Man skal fortsatt ringe et kjørekontor på telefon 05515.

Her treffer man lokale saksbehandlere fra kl. 8.00 til kl.16.00 alle hverdager, heter det på nettsiden (som de allerfleste av de eldre ikke har tilgang til).

Horndal ligger mellom Bonnåsjøen (det gamle ferge-leiet på E-6 fra Sommerset) og Mørsvikbotn ved E-6 inord. For å komme seg til legekontroll på Straumen, måmin svigermor ringe 05515 (som tidligere) for transport,men hun må nå ha rekvisisjon innvilget på forhånd av le-ge, for at hun skal få drosjeturen dit hun skal. Trodde hun.Men drosje får hun nå bare til Elvkroken (ved E-6) og der-fra må hun ta offentlig transportmiddel (som vi jo har såvelsignet mye av her nord!), altså ordinær rutebuss fraElvkroken til Straumen (buss som kommer nordfra – Sort-land eller Narvik)

Så er det blodprøve på Straumen, må vite, og der måhun altså vente til rutebussen går tilbake nordover igjen,gå av i Elvkroken, og da ta den rekvirerte drosjen (hvis denda befinner seg der?) tilbake til Horndal.

Er dette en slags form for ydmykende og latterliggjø-rende behandling av den eldre generasjonen i landet sombor avsides til? Hvem orker belastningene som dette pasi-enttransport-sirkuset medfører? Min svigermor sier hunlike godt kan holde seg hjemme og håpe på at Marevan-ni-

vået holder seg stabilt. Belastningene med den norske vel-ferdsstatens eldreomsorg i praksis orker hun ikke lenger.

Er det da ikke like greit at de gamle holder seg hjemmeog dør stille og rolig slik at Helseforetakene skal spare si-ne Onkel Skrue-kroner? Hele Pasientreiseordningen erblitt et mareritt for mange. Noen dekker av egen lommefor å slippe skjema-helvetet med å sende papirer (i fran-kert konvolutt – å, du store min, noe er jo gratis!) til Skienfor skanning og kontroll før de tilbakesendes hjemkom-mune for utbetaling. Som et apropos: Min mor sendtef.eks. sin reiseregning midt i desember 2009 men har ennåikke sett et rødt øre. I stedet begynner man etter hvert å serødt på alle disse såkalte nyvinningene som bare er til for-del for Helseforetakene, men en enorm ulempe for pasien-tene som disse Helseforetakene faktisk egentlig lever av.Hvorfor skal da disse menneskene bli behandlet som enpariakaste i eget land?

Dette er en skam for Norge som velferdsnasjon. Det eren skam for Helseforetakene og de som styrer og produse-rer papirmøllene bak sine skrivebord og PCer.

Når dette i praksis fører til større plager og lidelser fordem som skulle stå først i køen for å få hjelp i dette landet,så blir en sterkt fristet til å gripe inn på en eller annen må-te og ikke bare å skrive om dette.

I dagens samfunn ser det ut til at det bare er storslegga

Ønsker Helse Nord å ta livet av min svigermor?

15

Av Helge Stenhaug Bakken

I 20-årene fremsto her i landeten forkynner som la frem enny bibeltolkning. Han villebl.a. forklare at Bibelens ana-logier rett forstått gir et umis-tydelig bilde av en universellpsykisk lovmessighet, og atenhver religiøs dyrkelse er enkonsekvens av en lav bevisst-hetsgrad når det gjelder dennelovmessighet.

Denne mann var Bertram Dybwad Broch-mann, prestesønn, gartner, forretnings-mann, forfatter og senere stortingsmann.

Grunnen til at Dybwad Brochmann gaseg til å søke etter "realvirkeligheten" somhan selv uttrykker det, var ikke som så of-te i slike tilfeller religiøse grublerier. Hvissistnevnte ord skulle brukes måtte det blir"konjunktur-grublerier". Som disponentfor en fabrikk var han selv aktiv finans-mann, og det var på grunnlag av egne erfa-ringer som sådan at han etter 1914 ble klarover at "krig er en økonomisk kortslut-ning". Og den økonomilinje som fører tilen slik kortslutning er det han kaller "fik-tiv-økonomi". Han peker på at det i sam-funnsregnskapene opereres med fiktiveverdier, og legger fram et forslag til dob-belt bokføring av samfunnsverdiene, somskal kunne gi et riktig bilde av samfunnetsrealutgifter og inntekter, samt de virkeligeaktiva og passiva. Han slår ned på det van-vittige i at noen mennesker ikke "skal halov til å arbeide", med andre ord at det fin-nes arbeidsledighet.

Alt dette måtte imidlertid føre til at hanga seg til å søke grunnen til tingenes til-stand. Han fant snart ut at det måtte enpsykologisk gransking til, og det er resul-tatene av denne han har forsøkt å bibringefolk kunnskap om._Han har utgitt en lang

rekke bøker, og reist landet rundt på fore-dragsturnéer. I 1933 ble han valgt til stor-tingsmann fra Bergen for Samfunnsparti-et, og satt i Stortinget én periode.

I sin bok – "Massesjelens hemmelighe-ter" som inneholder 10 sosialpsykologiskeforelesninger, peker han på mennesketstendens til å "utadprojisere sin åndskraft",som bl.a. resulterer i autoritetsdyrkelse,symboldyrkelse, etc. etc.

Dybwad Brochmanns forskning og lærespenner over tre hovedfelter, nemlig sam-funnsøkonomi, sosiologi og massepsyko-logi. Imidlertid er det vel bedre å si at hanbenytter alt til å påvise alt. Dette har ofteresultert i at man i angrep på ham har be-nyttet som argument en ironisk påstandom at han "uttrykker seg lite akademisk",og at han dermed ikke holder seg til saken,men beveger seg ut på ville vidder. Hanspør imidlertid selv hvordan det ville gåhvis Beethoven lot f.eks. bass og fløytespille en stund hver, – hvor det ville bli avharmoniene som skaper den musikalskeopplevelse. I folkeskolen, sier han, "spillerde en time geografi, en time historie og entime religion, og lar barna sitte igjen medet uttrykk av at disse fag ikke har noe medhverandre å gjøre. Han angriper på sammemåte vitenskap og kirke. "Naturvitenska-pen forfekter på den ene side at vi dirigeresav kjertelvirksomhet, mens kirkens presterprediker den frie vilje".

Dybwad Brochmann erkjenner hverkenkjertelvirksomheten eller den frie viljesom drivkrefter for menneskets gjerninger.Han taler om_"den skapende fantasi" i in-divid og massesjel, og han betegner mas-sesjelens ukontrollerte fantasi som grun-nen til de katastrofer menneskeheten larkomme over seg. Han sammenligner mas-sesjelens bevissthetsgrad i dag med etbarns: Barnet sier: "Dukken spiser". Mas-sesjelen sier:_"Staten tar vare på oss","Staten arbeider", "Penger er makt", osv.Barnet gir i sin umodenhet dukken men-neskelige egenskaper. Vi gir pengenemakt, ut fra den samme umodenhet. Det erher Dybwad Brochmann bringer inn detpsykologiske begrep "utadprojisering". Vi

har lært oss til å fornekte vår egen ånds-kraft ("Det gode som jeg vil, det gjør jegikke, men det onde som jeg ikke vil, detgjør jeg". Vi tror vi har en fri, men util-strekkelig vilje, hvorfor vi gir oss underautoriteter som skal ta vare på oss.)

Som eksempel på resultatet av masse-sjelens ukontrollerte fantasi bruker Dyb-wad Brochmann "det syke samfunnstre",et tre som vokser fra toppen og forgrenerseg nedover, organisert og sentralisert,under en himmel hvor Staten er solen, kir-ken månen og stjernene er sportsstjerner,filmstjerner osv. (En "lite_akademisk" på-visning.)

I motsetning til dette bilde står så_"detfriske samfunnstre", en sammenligningmed et tre som vi finner det i naturen. Detbegynner med "altmuligmannen", det før-ste menneske. Så vokser da greneneut._Menneskene spesialiseres, men etternaturlige linjer. Menneskene har ulike ev-ner, og skal enhver få utfolde seg fritt mådets naturlige evner utnyttes. Dette er joikke noen ny erkjennelse.

Dybwad Brochmann predikerer ikkenoen avskaffelse av Stat og kirke, eller avpengene. Han søker bare å påvise dissefaktorers virkelige vesen, – at de er av enbeskaffenhet som vil resultere i at de blirgjort overflødige i og med at massesjelenvåkner til bevissthet om sine egne mulig-heter.

Hvor kommer så Bibelen inn i bildet?Dybwad Brochmann karakteriserer den

selv som den ypperste kilde til viten omsamfunnene. Gjennom jødefolkets forbil-ledlige eksempel viser den oss resultateneav å handle i strid med en universell livs-lovmessighet. I motsetning til kirkensprester, som i våre dager virkelig har gjortstore deler av Bibelen til apokryfe skrifter,anerkjenner Dybwad Brochmann hvertord av Bibelen. Intet er overflødig, og inteter uforklarlig. Og selv den mest innbitteskolastiske sofist skulle ha vanskelig for åmotsi hans tolkning._Her er ingen religi-on, bare evig aktuelle fremstillinger og bil-der av Mennesket.

Dette syn på_Bibelen er så vidt vi vet

uten sidestykke. Hvem som helst som harsøkt å støtte sine påstander på Bibelens ordhar alltid måttet forbigå visse deler av deni taushet. Og man har jo kunnet iaktta somet vanlig fenomen at to parter som hver forseg førte vidt forskjellige syn i markenbegge kunne støtte seg på Bibelens ord iargumentasjonen mot hverandre. Men såvidt vi vet har aldri noen vært i stand til åbruke skriftsteder mot Dybwad Broch-mann. Prestene har forbigått ham i taushet,og det "praktiske livs" menn har karakteri-sert ham som virkelighetsfjern, det uttryk-ket han selv bruker om mennesket av i dag.

En av de fortellinger Dybwad Broch-mann fremhver mest i sin karakteristikk avdet bestående samfunnssytstem er Detgamle testamentes fortelling om Gullkal-ven. Folket forlangte "en guid som kunnegå for deres øyne". Folket måtte ha et bildede kunne dyrke. Forholdet er det samme ivåre dager. Den eneste forskjell er at bil-dene er andre. Vi er blitt mer vant med ab-strakt tenkning, og dyrker i dag Stat, Orga-nisasjon og Konjunkturer. Vi ofrer fremde-les våre unge menn til våre "guder".

Kirkens skjebne betegner DybwadBrochmann som forutsagt i Johs. Åp. i ka-pitlet om Babylons fall. Kirken har "mis-forstått sin oppgave" og banalisert verdensmentale frelsers ord i og med at den har la-get religion av dem, og forvist "himlenesrike" til et sted hinsides død og grav.

Det er lett å forstå at et slikt angrep måt-te falle kirkens prester tungt for brystet.Det er i denne forbindelse interesessant åtrekke en sammenligning mellom kirkensholdning til Dybwad Brochmann og densholdning til andre skarpe angripere, f.eks.tilhengere av determinismen. DybwadBrochmann er som regel blitt "tiet ihjel".Hans angrep er blitt stående ubesvart, tiltross for at han jo aldri har talt om å avskaf-fe kirken, bare påpekt at den vil avskaffeseg selv. Mellom deterministene og pres-tene har det imidlertid pågått hissige fei-der, f.eks. når deterministene har prediket"guds død" på det verste. Man kunne værefristet til å si at like barn leker best. Deter-minismen er jo litt av en religion i seg selv,

B.Dybwad Brochmann – samfunnsfiende eller sannhetsforkynner?

Ekspedisjon6150 ØRSTA

Abonnement i hele NordenKr. 400,- pr år

kr. 250,- pr halvår

Annonsepris kr. 4,- pr mm1. side kr. 4,50 pr mm

Abonnement kan tegnesved poststedene eller

direkte i ekspedisjonen

Sats og trykk:Møre-Nytt,Ørsta

– Mange

OL-gull

til Norge – Det er ikke

gull alt som

glimrer

Bertram Dybwad Brochmann (1881-1956) var prestesønn og utdan-net gartner. Han reiste land og strand rundt og prekte om en ny sam-funnslære. En lære som talte Staten og Kirken midt i mot.

For Brochmann var statsmakt, pengemakt og religion menneske-hetens nye avguder. Disse molokene som han kaller dem, kneblerfriheten og folket. Brochmann bygger sin nye samfunnslære på enradikal forståelse av Kristus og evangeliene.

Brochmann innførte i sin samfunnslære begreper som "to slagsfantasi" ( den ukontrollerte og den kontrollerte) og "to slags virke-lighet" (den objektive skapt av Gud og den relative skapt av mennes-ker). Gjennom 40 år utga han mer enn 40 bøker om sin nye sam-funnslære. Det vakte stor oppsikt da han i sitt åpne brev til Adolf Hit-ler i 1937 gir uttrykk for at Hitlers undergang er viss, hvis hanfortsetter å følge det makt- og voldsprinsipp han hadde slått inn på.Brochmann hadde dessuten også hjulpet den jødiske Helene Harandi hennes kamp mot Hitlers jødeforfølgelser, og han hadde holdt of-fentlig foredrag om dette i Wien. Brochmann var derfor uønsket iBerlin.

Så bryter 2.verdenskrig ut, og noen måneder senere står tyskerneetter et kappløp med engelskmennene som okkupanter av Norge,mens Konge og Regjering rømmer til England med gullbeholdning-en og lar folket i stikken. Om dette sier Brochmann sin hjertens me-ning i et radioforedrag i juli 1940 - mer enn en måned etter at krigs-tilstanden mellom Norge og Tyskland var opphørt ved den norskehærs kapitulasjon, og okkupasjonstilstand var inntrådt. Han angri-per også Englands kyniske holdning overfor Norge. Hensikten medBrochmanns radioforedrag var for det første å motarbeide Quisling,dernest å fremheve Hitlers riktige økonomi-politikk mot plutokrati-et. Dette for å komme på talefot med okkupantene som han haddetett inn på livet, og for med det å skjerme sine tilhengere i Norge.Han var den første politiker som tok Jesu budskap om å "elske sinefiender" og ikke bare gå én mil med dem, men to, alvorlig. For detteble Brochmann etter krigens slutt tiltalt og dømt ved det "rettsopp-gjør" som av den tilbakevendte Regjering ble iscenesatt overfor99.000 nordmenn. Brochmann tok som de tusenvis av andre sinfengslesstraff som et utslag av den politiske forfølgelse han var ut-satt for. Av ukjente årsaker ble han brått sluppet ut av arrest etterknapt 6 måneders soning.

I sin bok "Til mentalundersøkelse" (1947) beskriver han dette åre-

BERTRAM D.BROCHMANN– den storesosial-reformatoreni Norge

16

Hvorfor lete etter bilde av Gud, Jahve eller Allah? Det er egentligdette som er alle verdensreligioners eneste sanne guddom: Gull-kalven, Mammon. Hvorfor er det ingen som trykker bilder avHam?

Ja, kvinner er vel ikke hellige kyr? De måkunne tåle å høre uttrykk som «Kvinne-dumhet» og «Feminist-Fascisme» når dedummer seg massivt ut! Slik kvinnelederenmot røyking gjorde med kravet om totalrøykeforbud på restauranter, danse- ogtreffsteder! En fascistholdning som hykletomsorg for serveringspersonalets helse!Som om vi ikke har mannsskapt teknologimed så effektive suge- og filteranlegg at to-bakksrøyken i restaurantene kan bli lik null.Men antakelig ønsker kvinnefronten ogRødstrømpene å demonstrere sin kvinne-makt. Følgelig ligger uttrykket «Feminist-Fascisme» nær!

Dette er fascisme… ble også samme tv-kveld av en journalist slengt mot politi-kvinnen som ville ha den 16-årige data-hac-keren i fengsel! Hva har gutten gjort? Spur-te han videre… ikke annet enn å avsløresvakheter ved Internett! Svakheter som deter Hollywood-gigantenes og teknologenesoppgave å eliminere!

Feminist-fascisme er også passende ordpå det faktum at kvinnene bare i Norgehvert år slakter femtentusen barn i mors liv.

Som kjent er i Europa milliontall abortfos-tre blitt malt opp til hudkrem som kvinnerkliner seg til med for å friste menn til sex ogdermed enda flere aborter. – På verdensba-sis gir dette astronomiske tall som hevdes åmedvirke til USA’s lunkne forhold til etabortinfisert FN!

En karakteristisk feminist-fascistisk ma-nøver er også kvinners aksept av krig ogstøtte til krigende menn. – Eksempelvissendte kvinneplasserte hønefjær(chicken/feiging), på menns pulter og ar-beidsbenker, hundretusener av soldater idøden under første verdenskrig!

Hvornå blir ovennevnte tabuer detatt-te-ma på universitet og høgskoler, samt blantfolk flest? Ikke minst burde Nordens kvin-neuniversiteter her kunne gå først ut medselvransakelse og objektiv debattvilje! –Sammen må Skandinavia’s kvinner ogmenn igjen kunne «Tenne lyset fra Norden»og vise verden vegen til det gode Mennes-kesamfunnet for alle på vår gudsgitte, vi-dunderlige planet Jorden!

Meninger etterlyses!Ove Nielsen

Feminist-fascisme… nei takk!

Samfunnsliv for 10 år siden: