2009-02 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 2/2009 35. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

Statsminister Benjamin Netanyahu har 30 statsråder fra fem politiske partier i ryggen. Arbeiderpartiet valgte å gå med i Netanyahus koalisjon av høyreorienterte og religiøse partier. Dermed kan Ehud Barak fortsette som forsvarsminister. Israels nye utenriksminister er Avigdor Lieberman, partileder for Israel Beiteinu. (Foto: GPO)

Likud-leder Benjamin Netanyahu er tilbake som Israels statsminister, ti år etter valgnederlaget for Ehud Barak i 1999. Netanyahus regjering vil fortsette dialogen med palestinske myndigheter, men vil sette terror bekjempelse som et første ufravikelig krav før det blir snakk om noen videre fredsprosess. Hva kan vi vente med Netanyahu? SIDE 2

Netanyahus første regjering SIDE 19

Netanyahu er tilbake

En hemmelig krig er allerede i gang Bak krigersk retorikk fra Teheran og Jerusalem raser det allerede en langvarig hemmelig krig mellom den islamske republikken og den jødiske staten. SIDE 9

Israelerne går til høyreI årevis er israelerne blitt utsatt for terror fra sine arabiske naboer og fiendtlige tirader fra arabiske ledere med israelsk statsborgerskap. Dette måtte nødvendigvis gi en reaksjon, mener Herb Keinon. SIDE 7

- Alle land ville gjort det samme- Alle land tar mer hensyn til sine egne soldaters liv enn fiendens sivilbefolkning, mener professor Asa Kasher. For å beskytte egne soldater tok Israel i bruk massiv militær styrke på Gaza-stripen.

SIDE 14 og 15

Hilsen til nye lesereFår du avisen Midtøsten i fokus for første gang? Les hvordan du kan bli fast mottaker av informasjonsavisen på SIDE 2

Topp israelske musikeretil Israel-konferanseDe israelske toppmusikerne Shirley Brill (bildet), klarinett og Jonathan Aner, piano, holder konsert i Gardermoen Congress Center under MIFFs store Israel-konferanse første helg i juni. Professor Benny Morris og Itamar Marcus fra Palestinian Media Watch holder interessante foredrag. BrillanerDuo gir sjelden musikalsk opplevelse på Gardermoen SIDE 4All informasjon, program og priser for Israel-konferansen på BAKSIDEN

2 MIDTØSTEN I FOKUS 2-2009 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Tirsdag 31. mars tok Benjamin Netanyahu plass ved regjerings-bordet i Knesset sammen med 30 andre statsråder fra fem forskjellige partier. Få trodde nok at Netanyahu skulle komme tilbake til toppen av israelsk politikk etter at han måtte gå av som regjeringssjef for ti år siden.

Av Conrad Myrland

Da Benjamin Netanyahu var statsminister første gang, fra juni 1996 til juli 1999, ble han ankla-get for å «stanse fredsprosessen» mellom Israel og de palestin-ske selvstyremyndighetene (PA). Anklagen kom først og fremst fra folk som syntes det var helt i

orden at Yasser Arafat brøt sine forpliktelser i Oslo-avtalen. Neta-nyahu krevde at inngåtte avta-ler skulle oppfylles gjensidig, og stilte rekke følgekrav til PLO. Det stemmer at Netanyahu aldri var en begeistret tilhenger av Oslo-avtalene, men han forholdt seg til tidligere inngåtte avtaler, trakk israelske styrker ut fra det meste av Hebron og undertegnet Wye-avtalen i oktober 1998.

I dag står Netanyahu overfor en ny virkelighet. Yasser Arafat er borte, Hamas hersker på Gaza-stripen, Iran er bare noen måne-der unna å skru sammen den første atombomben og ingen kan lenger seriøst beskylde Netanyahu for å avbryte noen fredsprosess – på den fronten står det temmelig stille fra før av.

Under valgkampen i vinter har Likud-lederen kommet med flere

løfter som viser hva vi kan vente oss av den nye regjeringen.

Stanse Iran Israels nye statsminister ser på Iran og landets atomvåpenprogram som «den største trusselen mot Israel og hele menneskeheten». I et tv-intervju før valget lovet han å gjøre «alt som er nødvendig» for at atomvåpenprogrammet skal bli stanset.

Gjennom lang tid har israelske styrker forberedt seg på et mili-tært angrep mot Irans atomin-stallasjoner. Under Ehud Olmerts regjeringstid har de israelske luftstyrkene allerede bevist at de kan gjennomføre risikofylte ope-rasjoner langt bak fiendens linjer (Syria, sep. 2007 og Sudan, jan. 2009) dersom det er politisk vilje. Iran blir mange hakk vanskeli-gere.

For Netanyahu er Iran en større trussel enn den internasjonale finanskrisen. Globale nedgangs-tider i økonomien kan snus, men det nytter ikke å reversere utvik-lingen hvis "et fanatisk radikalt regime" får atomvåpen, argumen-terer Netanyahu.

Styrte Hamas-regimetFør Israel trakk seg ut av Gaza-stripen høsten 2005, advarte Netanyahu og sa at området ville bli «Hamastan», en base for terror- og rakettangrep mot Israel. Denne forutsigelsen, som gikk så nøyaktig i oppfyllelse, var nok den som mer enn noe annet sikret Netanyahu og høyresiden valgseieren i februar. Israelerne er ikke fornøyd med riktige advars-ler, men forventer at Netanyahu skal oppfylle sitt klare løfte fra valgkampen: «En regjering under

Hva er i vente med Net anyahu?

Hilsen til nye lesere Denne utgaven av Midtøsten i fokus når mange nye lesere som innstikk i avisen Dagen-Magazinet 17. april.Vi håper du finner vår informasjonsavis interessant og nyttig.I Midtøsten i fokus kan du lese nyheter og bakgrunnsartikler som ellers kommer lite fram i norske massemedier. Målet er å formidle hvordan israelerne selv tenker og opplever sin situasjon.

Avisen du nå holder i hånden utgis av organisasjonen Med Israel for fred (MIFF).Siden 1978 har vi forsvart Israels sak i Norge, i dag med flere medlemmer enn noen gang før.

MIFF håper at også du vil bli medlem. Derfor har vi lagt ved en giro hvor vi forteller mer om vårt arbeid.Som medlem av MIFF vil du motta Midtøsten i fokus seks ganger i året, og støtte driften av Norges største pro-israelske nettsted, miff.no Med vennlig hilsen,Conrad Myrland (tlf. 41176780) Daglig leder MIFF

Mer om MIFF SIDE 5Jubileumsboken SIDE 13MIFFs konferanse SIDE 24

Til MIFF-medlemmer og abonnenter I denne utgaven av Midtøsten i fokus finner du vedlagt en giro. Bruk den gjerne selv, eller gi den videre til en venn som er interessert i Israel og utviklingen i Midtøsten. Fortell litt om MIFF og Midtøsten i fokus, og gi ham eller henne en inspirasjon til å bli medlem.Dersom du får to utgaver av avisen, håper vi du vil gi den ene videre! Takk for hjelpen!

Israels president Shimon Peres tror Benjamin Netanyahus regjering kan være med å skape fred i Midtøsten. - Netanyahus regjering sier de vil fortsette forhandlingene med palestinerne og alle våre naboer, sa Peres under et besøk i Praha mandag 30. mars. (Foto: GPO)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 32-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Hva er i vente med Net anyahu?

I en rekke viktige saker når det gjelder forholdet til naboene er de store partiene i Israel nesten helt enige: De ser ingen reell fredspartner.

Av Odd Myrland

Det følgende gjengir fritt noen av hovedtankene i en artikkel av Barry Rubin. Hans artikkel heter A concensus has arisen (En enighet har oppstått). Artikkelen var skrevet like før det israelske valget.

Det sies at de israelske velgerne har gått mot høyre. Men det er ikke den mest nyttige måten å se det på. Et mer dekkende syns-punktet er at de israelske velgerne i større grad enn noen gang tid-ligere har samlet seg i sentrum. Sentrum er representert ved Kadima og Likud, og likeså ved Arbeiderpartiet. Flere andre par-tier deler også i hovedsak den enigheten som omtales her.

Det store flertallet av israelere er enige om følgende:

Ønske om fredIsrael har et sterkt ønske om en varig, stabil fred med en tostats-løsning. Det gjelder også Likud. Israel er villig til å gjøre store innrømmelser for å oppnå dette.

Men det krever en sterk part-ner på den andre siden som kan gjøre innrømmelsene og gjen-nomføre dem, ikke minst i for-hold til å stanse terror.

Ingen reell fredspartnerHamas som gruppe har viet seg til varig krig mot Israel. Gaza er en base for angrep. Det er ikke mulig å få noen varig fred med Hamas, og heller ikke med Hiz-bollah - de mener at fred med Israel er en alvorlig synd mot Allah.

Fatah, som regnes som de moderate palestinerne, har mange ekstremister blant seg. Lederne er for svake og til dels

også selv for ekstreme til å inngå noen omfattende fred. I tillegg kontrollerer ikke partiet Gaza, og lite tyder på at det vil få igjen kontrollen der i overskuelig framtid. Summen av dette er at det neppe kan bli en ordentlig fred på lang tid. Det vil da heller ikke på lenge bli noen endring angående Jerusalem og jødiske bosetninger på Vestbredden og Golan uten ordentlig fred.

Men for tiden fungerer et visst sikkerhetssamarbeid med Fatah på Vestbredden. Det gjør det mulig å redusere Israels sikker-hetskontroll noe og få en positiv økonomisk utvikling.

Det er ikke mulig å inngå noen varig, stabil fred med dagens regime i Syria.

Når Israel har gjort innrøm-melser (som å trekke seg ut av Gaza), har det ikke ført til at hatet minket i den arabiske og mus-limske verden. Verden ellers har heller ikke gitt Israel noen aner-kjennelse, snarere tvert imot.

Et normalt dagliglivUnder de rådende forhold må Israel legge vekten på å gjøre dag-liglivet så godt og normalt som mulig for vanlige folk. Regjerin-gen har først og fremst ansvar for sine egne borgere, slik det er i alle land. Men israelerne håper også på et best mulig liv for palesti-nerne, så langt det er forenlig med trygghet for Israel.

Israel må framstå som så sterkt at naboene ikke tør angripe. Terror må stanses, om nødven-dig med bruk av makt.

Israel vil forsøke å ha et best mulig forhold til USA, Europa og andre land. Håpet er samtidig å isolere Israels fiender (særlig Iran, Hizbollah og Hamas) mest mulig.

IranDen store faren er at Iran får atomvåpen. Mange i Israel tror at noen av de herskende i Iran på ramme alvor ønsker å utslette

Israel med atomvåpen. Den regjeringen som nå skal dannes i Israel, vil måtte ta de store avgjø-relsene med hensyn til om og hvordan Israel skal bruke mili-tære midler for å forsøke å hindre Iran i å få atomvåpen.

Personligheter og imageRubin mener - og lignende tanker er uttrykt av andre israel-ske kommentatorer også - at i de viktige sakene er de store parti-ene i Israel nesten helt enige. Det er naturligvis forskjell mellom personlighetene til de politiske lederne. Partiene forsøker også å skape en atmosfære, et image, av en viss forskjell - men det dreier seg mest om ganske små symbol-saker. Netanyahu vil ikke bygge nye bosetninger. Livni vil ikke gi bort Øst-Jerusalem. De er i prak-sis enige om det meste.

Sterkere mot pressHerb Keinon, en av de ledende journalistene i Jerusalem Post, hadde 11. februar en artikkel til fordel for en bredest mulig regje-ringskoalisjon. Han la særlig vekt på behovet som kan oppstå for å måtte si "nei" til USA. Han nevner våren 2002 da Israel satte i gang en stor operasjon på Vest-bredden for å stanse en terror som krevde over 100 israelske liv i måneden. USA forsøkte å presse Israel til å vente. Men statsminis-ter Ariel Sharon hadde 95 av de 120 medlemmene av Knesset bak seg, og sa at folket forlangte en stans i blodbadet. Noen måneder etter tvang en lignende situasjon Israel til å begynne å bygge sik-kerhetsgjerdete ("muren").

Kilde: En artikkel av Barry Rubin i hans faste spalte på jpost.com (Jerusalem Post) 9. februar 2009. Rubin er direktør for Global Research in International Affairs Center og redaktør for Middle East Review of Internati-onal Affairs Journal and Turkish Studies. I tillegg altså en artikkel av Herb Keinon.

Den israelske enigheten

min ledelse kommer til å styrte Hamas-regimet i Gaza og få en stans i rakettangrepene.»

Vil ikke styre over en eneste palestinerI 2001 tok Ariel Sharon og høy-residen makten i israelsk poli-tikk, uten å forsøke å reversere situasjonen tilbake til tiden før PA ble opprettet. Det samme utgangspunktet har Netanyahu. Han «ønsker ikke å styre over en eneste palestiner». På de rette betingelser kan Netanyahu godta en palestinsk stat med begrenset suverenitet og begrensede mili-tære styrker, en slags oppgradert selvstyremodell.

De rette betingelser ser ut til å være langt borte for Netanyahu og de fleste israelere. Nesten halv-parten av palestinerne støtter angrep mot sivile jøder innenfor

våpenhvilelinjene fra 1949, og nesten like mange støtter opp om den rasistisk-motiverte islamist-bevegelsen Hamas. De «mode-rate» lederne i Fatah avviser å anerkjenne Israel som en stat med jødisk identitet, og vil tvinge gjen-nom at 4-6 millioner palestinere skal få flytte inn i staten Israel, og dermed effektivt oppløse den eneste staten i verden med jødisk flertall.

Netanyahu vil de neste måne-dene oppleve et enormt press fra internasjonale ledere, ikke minst fra den norske regjeringen, for å opprette en palestinsk stat.

- Dersom en palestinsk stat blir grunnlagt under de rådende omstendigheter, vil det bli en iransk stat, slik vi har sett på Gaza-stripen, kommer Netany-ahu til å svare. Vil noen høre på ham denne gang?

Israels president Shimon Peres tror Benjamin Netanyahus regjering kan være med å skape fred i Midtøsten. - Netanyahus regjering sier de vil fortsette forhandlingene med palestinerne og alle våre naboer, sa Peres under et besøk i Praha mandag 30. mars. (Foto: GPO)

Yitzhak Rabin, Israels statsminis-ter under innledningen av Oslo-prosessen på 1990-tallet, gikk inn for å «handle mot terror som det ikke var noen fredsprosess og fortsette fredsprosessen som om det ikke var noen terror».

Statsminister Ariel Sharon la om kursen, og sa nei til forhandlinger mens Israel var under angrep. I

dette fikk han støtte fra USAs pre-sident George W. Bush, spesielt i hans første presidentperiode.

Under statsminister Ehud Olmert, og mot slutten av Bushs andre presidentperiode, vendte man tilbake til Rabins strategi. Målet med Annapolis-prosessen var å forhandle frem en endelig sluttstatus-avtale, til tross for at

terroren fra Hamas og andre ter-rororganisasjoner fortsatte.

Mye tyder på at statsminis-ter Benjamin Netanyahu og utenriksminister Avigdor Lie-berman vil vende tilbake til Sharons utgangspunkt, og sette terrorbekjempelse som et første ufravikelig krav til palestinske myndigheter.

Fredag 3. april 2009 Conrad Myrland

To ulike syn på fredsprosessen

- Israel ønsker fred med hele den arabiske og muslimske verden, men er fortsatt truet av styrkene til ekstreme islamister, sa Ben-jamin Netanyahu i sin tiltredel-sestale. Han la til at han "skiller ekstrem islam fra den generelle

muslimske verden, som også er truet av ekstrem islam". Netany-ahu uttrykte også tro på fred med palestinerne, «dersom lederne for de palestinske selvstyremyn-dighetene ønsker det».

- Vi ønsker ikke å styre over et annet folk, og avtalen med pales-tinerne vil gi dem all rett til å styre dem selv, bortsett fra på de felter som kan sette Israel i fare, sa Netanyahu.

Onsdag 1. april 2009 Conrad Myrland

- Ønsker fred med hele den arabiske verden


Vant to gratis flybilletter En kvinne fra Narvik ble den heldige vinneren av MIFFs trekning av to gratis flybilletter til Israel fra Sabra Fokus Reiser. Over 500 personer deltok i trek-ningen ved å gi en større gave til MIFF i januar og februar 2009.

- PA betaler Hamas-soldaterInternasjonal bistand til de Fatah-kontrollerte selvstyre myndighetene i Ramallah (PA) går indi-rekte til å lønne tusenvis av medlemmer av den væp-nede Hamas-styrken «Exe-cutive Force».

PA lønner ikke bare offentlig ansatte som ikke vil samarbeide med Hamas-regimet på Gaza-stripen. PA overfører hver måned ca. 850 millioner kroner til Gaza-stripen. En del av disse pengene går til tjenestemenn og offiserer i sikkerhetsapparatet til Hamas, skriver Dan Diker og Khaled Abu Tomaeh i en artikkel fra slutten av januar 2009. En fremstående tje-nestemann i de palestinske myndighetene bekreftet dette i et møte med Diker og Toameh så sent som 7. desember 2008.

Lønnsutbetalingene fra PA til Hamas-soldater begynte våren 2007, etter at Hamas og Fatah inngikk avtale om en samlings-regjering. Tre måneder senere brøt samlingsre-gjeringen sammen og det brøt ut full væpnet konflikt mellom Hamas og Fatah på Gaza-stripen. Likevel har Fatah-regjeringen på Gaza-stripen, ifølge Diker og Tomaeh, fortsatt å utbe-tale lønninger til en væpnet Hamas-styrke på mellom 6.000 og 12.000 mann.

- Dette blir ignorert av vestlige diplomater, skriver Diker og Tomaeh.

Conrad Myrland

- Israels rikeste tapte 40 prosentDe fem hundre rikeste isra-elerne har tapt 40 prosent av sin samlede formue i løpet av det siste året, viser en oversikt som er utarbei-det av TheMarker. Formuen skal ha blitt redusert fra 550 til 340 milliarder kroner.

Kun ni av de fem hundre skal ha klart å øke sin formue det siste året, først og fremst gjennom investe-ringer i høyteknologi.

Lørdag 4. april 2009 Conrad Myrland

Israel kunne ikke fortsette å leve med utmattende rakettangrep.

Av Odd Myrland

Hvorfor var Israels krig mot Hamas i desember og januar nødvendig?

Målet til HamasHamas har i sitt charter at Israel skal utslettes og at alle verdens jøder en gang skal drepes. Hamas vil ikke inngå en varig fred med Israel, fordi det er imot islam at «vantro» skal styre et område som tidligere ble styrt av musli-mer. Korte våpenhviler er tillatt (maksimalt 10 år), men de skal brukes til å styrke islamistene militært.

Da krigen mellom Israel og Hamas begynte for alvor i slutten av desember, hadde nye våpen strømmet inn til Gaza-stripen, særlig under den såkalte «våpen-hvilen» fra juni 2008, og våpnene fortsatte å strømme inn under krigen. Det dreide seg ikke minst om stadig flere raketter som er bedre enn de hjemmelagde Kassam-rakettene som Hamas hadde brukt til da. De innsmu-glede rakettene fra Iran har både mye større rekkevidde og bedre treffsikkerhet.

I tillegg foregikk det en hek-tisk militær trening og utbygging av forsvarsanlegg mot bakke-angrep. Egypt gjorde ingenting for å begrense våpenflommen,

til tross for at de hadde skrevet under på avtaler om å stanse all våpensmugling.

Hamas tilbød riktignok Israel en våpenhvile-periode mot at grensene ble helt åpne. Det ville betydd enda flere raketter inn til Gaza, så Israel sa nei.

Israel kunne ha valgt å leve med rakettangrepene. Men de ville ha blitt stadig mer dødelige og ha nådd stadig større deler av Israel. Israel er et ørlite land (mindre enn et fylke som Nord-Trøndelag). Det ville ikke vært holdbart i lengden.

Og kanskje Hizbollah ville ha «blandet seg inn» fra Libanon også. Det var mer sannsynlig jo svakere Israel framstod.

Terror-situasjonDersom Israel ikke hadde gått til aksjon, ville landet ha kommet i den situasjonen som Yasser Arafat så for seg som første fase i utslettelseskrigen mot jødenes stat: I en størst mulig del av Israel skal frykten herske. Vanlig liv ville bli umulig – man ville stadig gå og vente på neste rakett. Og da ikke bare hjemmelagde Kassam (som er farlig nok for dem de rammer), men store raketter fra Iran.

Under krigen var skolene i Israel stengt. I denne perioden ble ni skoler ble truffet. Et langvarig rakettregn ville være uholdbart. Skolene måtte ha vært stengt i måneder og år.

En hovedhensikt med denne terror-situasjonen er å få eliten

i Israel – toppfolkene på ulike felter, de som kan få en god jobb i andre land – til å gi opp livet i Israel. Når eliten er borte, og økonomien i Israel stanser opp, regner man at så mange vil for-late Israel at det skal være mulig å ta knekken på landet i en stor krig hvor mest mulig av den ara-biske og muslimske verden er med. Dette har Arafat og andre palestinske ledere sagt rett ut.

Ikke til å leve medIngen land kan leve med en slik situasjon. Fra Hamas’ side er den ment å vare i så mange år som er nødvendig for å ta knekken på Israel, altså i opptil mange år. Ingen ville kreve av noe annet land enn Israel at de skal finne seg i noe slikt. Og det er ikke spørsmål om penger til å kjøpe våpen. Iran betaler. Alle land som har mulighet for det – Norge ikke unntatt – ville ha reagert minst like sterkt som Israel i en slik situasjon.

«Proporsjonal maktbruk»Mange krever av Israel at det skal svare «proporsjonalt». Dvs. at dersom 10 israelere blir drept, skal Israel svare slik at ikke mye mer enn 10 arabere blir drept.

En slik politikk er det samme som å vedta at det hele tiden skal være en rekke småkriger, med rakett- og terrorangrep inne i Israel hele tiden. For samvittig-hetsløse ledere for terrorgrup-per er hele tiden villige til å ofre hundrevis av sine egne. Hensik-

ten er å gjøre det umulig å leve i Israel, slik at flest mulig fra den israelske eliten drar fra landet. Da er man noen skritt nærmere målet: Å få bort jødenes stat, slik at muslimene igjen kan plage jødene etter behag.

Israel vil derfor legge til grunn at enten er det full våpenhvile eller så er det krig. Vil naboene ha krig, må de bære følgene. «Småkriger» godtas ikke.

ValgetValgsituasjonen for Israel var altså:

På den ene siden å bli angrepet med raketter og bombekastere i et stadig større antall, eksplosjo-ner stadig dypere inne i Israel og stadig større treffsikkerhet i år framover. Samtidig ville Hamas bygge seg opp igjen slik at krigen ville bli mer blodig jo senere den kom. En stadig større del av befolkningen ville mer eller mindre «bo» i tilfluktsrom, øko-nomien ville bli ødelagt.

På den andre siden en kort-varig krig som man kunne håpe ville ende i en langvarig våpen-hvile.

For Israel var valget egentlig veldig enkelt, og derfor støttet så godt som alle jøder i Israel krigen. Det var en eksistensi-ell krig, alternativet var at Israel ødelegges og forsvinner i løpet av noen år. Det er en av de best begrunnede krigene som har vært.Les mer om krigen på side 12 til 15 i denne avisen.

Hvorfor var krigen nødvendig?

49 prosent av palestinerne mener Hamas hadde litt, noe eller mye skyld for krigen med Israel i januar.

Av Odd Myrland

Den norske forskningsstiftelsen Fafo har foretatt en omfattende meningsmåling i de palestin-ske områdene (Vestbredden og Gaza).

Det kommer fram at palesti-nerne har mistet tilliten til sine

ledere. Dersom det ble holdt valg nå, ville Fatah ha vunnet. Men nesten alle ønsker at Fatah skal få nye ledere. Og et stort flertall (93 %) ønsker at Fatah og Hamas skal danne en samlingsregjering.

Mange er redd for væpnede konflikter mellom ulike palestin-ske grupper.

Et lite flertall (53 %) av pales-tinerne ønsker at de palestin-ske gruppene skal slutte å sende raketter inn i Israel. Det gjelder 73 % av Fatah-tilhengerne, men også 33 % av Hamas-tilhengerne.

Ifølge Åge A. Tiltnes, en av for-skerne i Fafo, tror mange palesti-nere at raketter mot Israel styrker palestinernes forhandlingsposi-sjon.

Skyld for Gaza Når det gjelder hvem som hadde skylden for krigen i Gaza, viser tallene fra selve undersøkelsen at 19 prosent av palestinerne både på Vestbredden og Gaza legger skylden «i stor grad» på Hamas. 13 prosent til legger skylden på Hamas «i noen grad», og 17

prosent litt. Summen av det er 49 prosent. De andre 51 prosent legger hele skylden på Israel. Av de høyest utdannede innbyg-gerne mener bare 42 prosent at Hamas ikke hadde noen skyld. Av Fatah-tilhengerne mente 40 prosent at Hamas hadde skylden «i stor grad», 17 prosent i noen grad, 19 prosent i liten grad og bare 24 prosent overhodet ikke.

På miff.no finner du en egen temaside om krigen mellom Israel og Hamas i 2008-2009.

Hva mener palestinerne om krigen?

En eldre kvinne i den israelske byen Sderot fortviler etter nok et rakettangrep fra Gaza-stripen. (Foto: GPO)


«De er et par både på og utenfor scenen. Ikke rart deres musikk er så fantastisk harmonisk», skriver Berliner Morgenpost i en anmeldelse av BrillanerDuo. Shirley Brill og Jonathan Aner holder konsert på MIFFs Israel-konferanse på Gardermoen første helg i juni. (Foto: shirleybrill.com)

MED ISRAEL

FOR FRED

Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2009MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».I år 2009 kommer seks utgaver.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 6. april 2009

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Fra 1. mars kan du velge å la fem prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til Med Israel for fred (MIFF).

Av Conrad Myrland

Den nye "Grasrotandelen" gjel-der for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra Flax og Extra. Spiller du for eksempel for hundre kroner på Lotto, og har valgt MIFF som din støtteorga-nisasjon, gir Norsk Tipping fem kroner direkte til MIFF.

Det har ingenting å si om du taper eller vinner på spillet ditt. Du blir heller ikke belastet noe for å være grasrotgiver. For å

kunne støtte MIFF gjennom Grasrotandelen må du ha spiller-kortet til Norsk Tipping og spille registrert.

Når du skal levere spill fra og med mars 2009, vil du bli gjort oppmerksom på at Grasrotan-delen finnes. Denne informasjo-nen vil møte deg uansett om du spiller hos en kommisjonær, via norsk-tipping.no, på en spillter-minal eller på mobilen.

Praktisk veiledningVelg mellom fire ulike alterna-tiver for å støtte MIFF gjennom Grasrotandelen:

1. Norsk-tipping.noLogg deg inn med kort og kort-leser og velg Min side, deret-ter Grasrotandelen. Her kan du søke opp "Med Israel for fred" og enkelt knytte deg til.

2. Norsk Tipping MobilspillLast ned den siste versjonen av Norsk Tipping Mobilspill - dette gjør du under Min Side deret-ter Oppdater. Deretter kan du søke opp "Med Israel for fred" og knytte deg til direkte fra Norsk Tipping Mobilspill.

3. SMSDersom ditt mobilnummer er registrert på din brukerkonto hos Norsk Tipping; send kode-ord GRASROTANDELEN 970550232 til 2020. [970550232 er organisasjonsnummeret til MIFF.]

4. KommisjonærSøk opp "Med Israel for fred" på grasrotandelen.no/ norsk-tipping.no - og skriv deretter ut strekkoden og ta den med til kommisjonæren. Alternativt kan kommisjonæren søke opp mottakeren for deg på termi-nalen. Koden i strekkoden er: 32774970550232.

Tenk på MIFF når du spiller i Norsk Tipping

MIFFs møtekalenderTirsdag 28. aprilOlav Andreas Dovland holder foredag på MIFF-møte i Arendal bibliotek kl. 19.00.

Tirsdag 28. aprilIsraels nye ambassadør Michael Eligal holder foredrag på MIFF-møte i Oslo. Kl. 19.00. Slemdalsveien 3, Majorstuens Seniorsenter.

Mandag 4. maiPer Håkonsen holder foredrag om dagens politiske situasjon i Israel på MIFF-møte i Stavanger. Kl. 19.00. Solborg folkehøgskole, Tjensvoll, Stavanger.

Torsdag 7. maiBesøk fra Israels ambassade i MIFF Kristiansand kl. 19.00. NMS-senteret i Kristiansand.

Lørdag 9. maiMIFF-seminar i Tromsø kl. 11-15. Foredrag av Conrad Myrland på studenthuset driv.

Fre 5. - søn 7. juniMIFFs generalforsamling og Israel-konferanse blir avholdt på Gardermoen Congress Centre.Se egen annonse.

12.-23. oktoberMIFF arrangerer gruppereise til Israel i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem. Se miff.no eller ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for mer informasjon. Tlf. 38 12 56 60

Følg med på miff.no for andre møter arrangert av MIFF.

BrillanerDuo til MIFF-konferansenDeltakerne på årets MIFF-konferanse får en musikk-opplevelse i verdensklasse.

Av Conrad Myrland

De to israelske musikerne Shir-ley Brill og Jonathan Aner holder konsert i Gardermoen Congress Center på kvelden lørdag 6. juni.

I fjor høst holdt BrillanerDuo, som klarinett- og piano-duetten er kjent som, konsert i Kristian-sand og Sandnes. Responsen var overveldende positiv.

- Det var en flott opplevelse å oppleve Shirley Brill og Jonathan Aner spille i Søm kirke i Kristi-ansand. De er to unge, dyktige musikere som publikum tok i mot med stor begeistring. Det var bare lovord å høre etterpå, sier Gabriel Edland, nestleder i MIFF og lokallagsleder i MIFF Kristiansand.

- BrillanerDuo er to ungdom-mer som man blir glad i og som jeg tror norsk ungdom også vil sette pris på å bli kjent med, legger Edland til. Både pianist Jonathan Aner og klarinist Shir-

ley Brill har spilt som solister i Israels filharmoniske orkester, og vunnet flere internasjonale musikkpriser både individuelt og som duett. Begge har studert musikk i Tyskland. På deres repertoar finner man Brahms, Schumann, Mozart m.fl.

For mer informasjon om Isra-el-konferansen på Gardermoen, se baksiden. Like i forkant av konserten ønsker MIFF velkom-men til festmiddag. For kun fire hundre kroner kan man få med seg alle foredragene lørdag, pluss festmiddag og konsert.


- Vitnesbyrd om forbrytelser uten bevisI mars publiserte israel-ske aviser en avskrift fra en privat samtale mellom israelske soldater på et militærakademi hvor isra-elske soldater ble anklaget for å være løse på avtrek-keren mot sivile og for å ha skadet palestinsk eiendom med overlegg under den siste operasjonen på Gaza-stripen.

Israelsk militærpoliti og militæradvokatens kontor har etterforsket de nevnte forholdene, og funnet "at de er fullstendig uten grunn-lag og ikke kan bevises", skriver Israels forsvarssjef Gabi Ashkenazi i et brev til soldater. Han legger til at det er Hamas som skader sivilbefolkningen på Gaza-stripen.

- Våre fiender gjorde sitt eget folk til menneskelige skjold og gisler, og valgte å spre ild og død fra deres hus, skoler, sykehus og moskeer. De tvang oss inn i en krigssone fullt med sivile, skriver Ashkenazi.

Militærpolitiet har kon-kludert med at anklagene fra militærakademiet var basert på rykter, og ikke personlige øyenvitnes-beskrivelser.

Mandag 6. april 2009 Conrad Myrland

Stor økning i kristne turisterNesten 1,8 av 3 millioner turister som besøkte Israel i 2008 var kristne, ifølge tall fra turistdepartementet. Dette er en kraftig økning fra tidligere år, og en opp-gang fra det forrige toppå-ret i 2000 - da 1,5 millioner kristne turister besøkte Israel. 2008 var et rekordår for turisme i Israel.

Antallet kristne turister fra Øst-Europa og Afrika økte kraftig fra 2000 til 2008, mens det er registrert nedgang fra Vest-Europa og Asia. Antallet ameri-kanske kristne som besøket Israel økte 40 prosent fra 2000 til 2008.

Av de kristne turistene som kom til Israel i 2008 definerte mer enn én mil-lion seg som katolikker, 300.000 som protestan-ter, 360.000 som «andre kristne» og 75.000 som evangeliske. Mer enn halv-parten av de kristne turis-tene betegnet seg selv som «pilegrimer».


Etter Knesset-valget i februar forklarte Avigdor Lieberman bakgrunnen for lojalitetskravet han vil sette til statsborgerne i den israelske staten.

Av Conrad Myrland

- Under operasjonen i Gaza [i januar 2009], ble jeg skremt da noen arabiske ledere med israelsk statsborgerskap brukte demon-

strasjoner til støtte for Hamas, til å ta til orde for å ødelegge staten Israel og for nye selvmordster-rorbomber, skriver Lieberman i New York-avisen Jewish Week. Han hevder Israel Beiteinu var det eneste jødiske partiet som reagerte med å kreve lover som forbyr poli-tiske ledere å ønske seg at staten blir ødelagt. Lieberman påpeker at både Storbritannia og USA stiller klare krav til nye immigranter som ønsker å bli statsborgere eller får oppholdstillatelse.

- Noen journalister har under-streket at jeg vil stille betingelser for statsborgerskap som andre land bare stiller til nye innvan-drere, og ikke til de som er født i landet. Til disse kritikerne vil jeg svare at dette er et irrelevant skille når vi diskuterer ansvarlig stats-borgerskap. For var det ikke menn som var født i Storbritannia som gjennomførte bombeangrepene i London i 2005? En forpliktelse til rettighetene og ansvaret man har som statsborger må gjelde for alle,

samme hvor man er født, skriver Lieberman.

Han svarer også kritikerne som har brukt merkelapper på ham som «rasist» og «fascist». Lieber-man påpeker at fire av partiets topp ti kandidater er kvinner. Tre av partiets topp ti kandidater har et fysisk handicap. Både en druser og en religiøs zionist er blant par-tiets nye Knesset-medlemmer.

- Israel Beiteinu er ikke imot ikke-voldelig meningsytringer. Det er voldelige ytringer som

Lieberman forklarer lojalitetskrav til innbyggerne

Avigdor Lieberman brukte tiltredelsestalen som sjef for utenriksdepartementet til å markere en ny kurs i israelsk utenrikspolitikk.

Av Conrad Myrland

Lieberman varslet at Netanya-hu-regjeringen ikke vil føle seg bundet av forpliktelsene som Ehud Olmert gjorde i Annapolis.

- Det er et dokument som binder oss - og det er ikke Anna-

polis-konferansen, det har ikke noen gyldighet, sa Liberman.

Lieberman sa Israel vil for-holde seg til veikartet for fred, en handlingsplan fra 2003 som setter opp rekkefølgekrav på veien mot en tostatsløsning i konflikten mellom israelere og palestinere. Ariel Sharons regjering ratifiserte veikartet med noen reservasjoner.

Mens Oslo-prosessen og vei-kartet for fred i hovedsak dreide seg om å bygge en fredelig samek-sistens mellom partene skritt for skritt, var tanken med Annapolis-

prosessen å skape enighet om en ferdig fredsløsning som deretter skulle implementeres.

- Vi vil aldri gå med på å hoppe over alle klausulene og gå til den siste, som er forhandlinger om sluttstatus-avtalen, sa Lieberman.

Israel må være sterkeDen nye utenriksministeren kom-menterte også den internasjonale fordømmelsen mot Israel som ble forsterket i forbindelse med Gaza-krigen i januar. Han påpekte at kritikken kommer på et tidspunkt

da Israel er villig til å gjøre flere kompromisser enn noen gang før.

- Når var Israel mest populær i verden? Etter Seksdagerskrigen, og ikke etter Oslo A, B, C og D, sa Lieberman.

- For å bli respektert i verden, må du respektere deg selv, la han til.

Lieberman kom også med util-slørt kritikk av sin forgjenger som utenriksminister, Tzipi Livni.

- De som tror de vil oppnå respekt og fred gjennom innrøm-melser, tar feil. Det er stikk mot-

Lieberman markerte ny kurs i uten rikspolitikken

Avigdor Lieberman og Israel Beiteinus topp-politikere feirer det gode valgresultatet 10. februar 2009. Partiet økte sin mandatstyrke i Knesset fra 11 til 15, og har nå fem statsråder med ansvar for utenrikspolitikk, innenriks sikkerhet, infrastruktur, integrering og turisme. (Foto: GPO)


Ny israelsk oppfinnelse mot hudkreftEt israelsk selskap har utviklet en slags skanner som kan oppdage hud-kreft på et tidlig stadium, melder Ha'aretz. Ved hjelp av fiberoptiske kabler kan symptomene på hudkreft bli oppdaget langt tidligere enn det en lege kan klare med sine egne øyne. Det kan også slås fast mer sik-kert om pasienten har de første tegn på hudkreft eller ikke. Oppfinnelsen blir for tiden testet på et sykehus i Petah Tikva.

Mandag 6. april 2009 Conrad Myrland

Nok radioaktivt materialeIran har allerede nok radio-aktivt materiale til å produ-sere en atombombe, sier en anonym tjenestemann i FN til New York Times.

Den siste rapporten fra Det internasjonale atom-energibyrå (IAEA), som ble gjort offentlig kjent torsdag, nevner at inspektører har oppdaget 209 kilo lavanri-ket uran som iranerne ikke tidligere har rapportert. Med dette har den islamske republikken til sammen over ett tonn med anriket uran, nok til å produsere en atombombe.

- Det er verre enn vi trodde. Det er urovekkende at den virkelige produksjo-nen var underrapportert med en tredel, sier Gary Milhollin, direktør for Wisconsin-prosjektet for kontroll med atomvåpen.

IAEA opplyser at Iran har 171 kilo med anriket uran som nylig er produ-sert. I tillegg kommer 839 kilo med «gammel produk-sjon». Tidligere var dette tallet oppgitt til kun 630 kilo.

Fredag 20. feb. 2009 Conrad Myrland

- Ny iransk over-våkningsdroneIran har utviklet en over-våkningsdrone med mer enn tusen kilometers rek-kevidde, opplyser vise-forsvarsminister Ahmad Vahidi i den islamske repu-blikken. Vahidi sier til det halvoffisielle nyhetsbyrået Fars at han ikke kan gi flere detaljer om denne «viktige hendelsen».

Det er første gang en navngitt tjenestemann gir opplysninger om Irans droner. Avstanden mellom det vestlige Iran og Israel er omlag tusen kilometer.

Onsdag 18. feb. 2009 Conrad Myrland

I løpet av de siste 15 årene har Israel blitt advart igjen og igjen: Pass på så dere ikke gjør palestinerne mer radikale.

Av Conrad Myrland

Har noen gitt en liknende advarsel til palestinerne? spør Herb Keinon, journalist i Jeru-salem Post.

Budskapene til IsraelIkke utvid bosetningene fikk Israel høre på 1990-tallet, selv om Oslo-avtalen ikke nevnte noe om dette. Bosetningsakti-viteten vil ødelegge palestiner-nes tillit til fredsprosessen, fikk Israel høre.

Ikke svar med tøffe midler mot de palestinske ungdom-mene som kaster brannbomber, skyter mot sivile biler og spren-ger seg selv i luften på skolebus-ser og diskoteker. Det vil bare skape mer palestinsk fortvilelse, fikk Israel høre.

Ikke svar på Kassam-angre-pene som kommer fra Gaza-stripen. Militære gjengjeldelser vil få palestinerne til å føle at de ikke tjente noe på tilbaketrek-ningen i 2005.

Ikke begrav fredshåpet med gjengjeldelsesaksjoner. Ikke skap mer desperasjon i forsø-ket på å forsvare dere selv. Bygg tillit, og ikke skyv palestinerne mot veggen. Ikke skap en ny generasjon som bare vil være ute etter å ødelegge Israel.

Budskapene til Israel har vært mange, påpeker Keinon, men hvem har fortalt palesti-nerne at de ikke må gjøre ting som radikaliserer det israelske samfunnet, noe som tar fra jødene deres håp om noen gang å oppnå en fredsavtale i regio-nen?

Stemningsskifte i IsraelValgresultatet tirsdag 10. februar 2009 viser tydelig stem-ningsskiftet i Israel i løpet av de siste 15 årene. På begynnelsen av 1990-tallet trodde mange at freden var nær og at den jødiske staten var akseptert i regionen. I 2009 forstår mange israelere at samme hva landet gjør - enten det er en fremforhandlet avtale som gir 95 prosent av Vestbred-den og hele Gaza-stripen til en palestinsk stat eller ensidige til-baketrekninger av bosetninger - vil ikke jødenes stat bli aksep-tert i regionen.

Israel blir fortsatt fortalt at de må bygge opp palestinernes

tillit. Men hva med tilliten til israelerne? Selvmordsbomber, hjemmelagde raketter og tun-neler for å kidnappe soldater har ikke akkurat gjort jobben.

Høyresiden ble styrket betra-kelig under valget, og fikk 65 av 120 mandater. Holder man de arabiske partiene utenfor, stod sentrum- og venstresiden igjen med 44 mandater.

Og selv disse tallene er vill-ledende, påpeker Keinon. For på Kadima-partiets liste, som regnes som et sentrum-venstre parti, er det politikere som Shaul Mofaz, Tzahi Hanegbi, Ze’ev Boim, Gideon Ezra, Avi Dichter og andre som tradisjo-nelt har tilhørt Likud og Israels høyreside.

Liebermans popularitetPopulariteten til Avigdor Lie-berman illustrerer høyredrei-ningen i israelsk politikk. For ti år siden var hans ide om å endre Israels grenser for å ekskludere arabiske byer og bydeler, i bytte mot å annektere jødiske boset-ninger på Vestbredden, nesten utenkelig. - Nå er det så mange israelere som tenker det uten-kelige at Liebermans Israel Bei-teinu parti ble det tredje største partiet i landet.

Det er ikke bare palestinerne som har ødelagt fredstroen i den israelske befolkningen. Det har også arabiske politikere i Israel gjort, mener Keinon.

- I de siste 15 årene har tøff retorikk mot staten Israel tilsy-nelatende vært oppskriften på politisk suksess i den arabiske minoriteten, skriver Keinon. Jo tøffere retorikk, jo bedre har de arabiske partiene gjort det i konkurransen seg i mellom.

Arabernes fiendtlige uttalel-ser mot Israel er ikke bare hørt i de arabiske byene, men også i de jødiske byene, påpeker Keinon. Det er de stadige tiradene fra arabiske ledere som nå gjør at Liebermans krav om «lojalitet til staten» får politisk grobunn.

Nesten alle handlinger får en reaksjon. Etter langvarig terror og fiendtlige tirader fra arabiske ledere gikk Israel til høyre.

Israelere til høyreetter langvarig terror og hatefulle tirader

Lieberman forklarer lojalitetskrav til innbyggerneutgjør en klar og akutt fare som vi avviser å tolerere, skriver Lieber-man.

- Jeg ønsker at staten Israel skal forbli en zionistisk, jødisk og demo-kratisk stat. Det er ikke noe «ytre-høyre» eller «ultra-nasjonalistisk» ved slike idealer. Jeg går også inn for å opprette en levedyktig pales-tinsk stat, skriver Lieberman.

- Jeg ønsker minoritetenes bidrag velkommen til Israels framgang. Vi ber ikke de israelske araberne om å dele den zionistiske drømmen. Vi

ber dem om å akseptere Israel som en jødisk stat - den eneste i verden. Det er også det eneste demokratiet i Midtøsten, og det mest avanserte når det gjelder teknologi, helse og utdanning. Dersom de som arbei-der for å ødelegge staten med terror og vold i stedet hadde fokusert på å forbedre hverdagen, utdannings-systemet, infrastrukturen og helse-systemet, kunne vi vært på vei mot et bedre liv for alle, skriver Lieber-man.

Lieberman markerte ny kurs i uten rikspolitikkensatt, det vil lede til mer krig, sa Lieberman.

- Ved å si ordet «fred» 20 ganger om dagen skaper man ikke fred, sa han også.

- De som ønsker fred bør forbe-rede seg på krig og være sterke, sa Liberman. Han påpekte at Israel har gitt opp landområder tre ganger større enn staten Israel etter Seksdagerskrigen i 1967.

- Oslo-prosessen startet helt til-bake i 1993, men til denne dag kan jeg ikke se at vi har oppnådd noen fred, sa Liberman.

Fred i bytte mot fredDen nye utenriksministeren mar-kerer også en ny holdning overfor Syria. I et tv-intervju med Kanal 2 onsdag 1. april avviste han en isra-elsk tilbaketrekning fra Golan-høy-dene i bytte mot fred med Syria.

- Jeg er en klar tilhenger av fred med Syria, men bare på et grunn-lag - fred i bytte mot fred, sa Lie-berman.

- Det vil ikke bli noen tilbake-trekninger fra Golan-høydene i min tid, og forhåpentlig aldri, la Lieberman til.

Avigdor Lieberman og Israel Beiteinus topp-politikere feirer det gode valgresultatet 10. februar 2009. Partiet økte sin mandatstyrke i Knesset fra 11 til 15, og har nå fem statsråder med ansvar for utenrikspolitikk, innenriks sikkerhet, infrastruktur, integrering og turisme. (Foto: GPO)

KNESSET-VALGET 09Valgdeltakelse: 65,2 prosentPartier og mandater 2009 2006 Meretz og Arbeiderpartiet 16 24Arabiske partier 11 10Kadima (og Pensjonistp.) 28 36Likud 27 12Israel Beiteinu 15 11Religiøse partier 16 18Mindre høyrepartier 7 9Detaljresultater på miff.no

8 MIDTØSTEN I FOKUS 2-2009

Bekrefter salg av S-300 til IranEn anonym toppsjef i de russiske forsvarsstyrkene bekrefter at Russland og Iran har signert en kon-trakt for salg av det russiske luftforsvarssystemet S-300 for to år siden. Samtidig gjør han det klart at våpen-systemet foreløpig ikke er levert.

Etter at Iran har utplas-sert S-300 systemet ved sine atomanlegg, vil det bli langt vanskeligere å sette disse ut av spill ved et luftangrep.

Onsdag 18. mars 2009 Conrad Myrland

- Israel kan bruke JerikoMed 42 raketter av typen «Jeriko» kan Israel slå ut tre av hovedinstallasjonene i Irans atomprogram, skri-ver en amerikansk tenke-smie i en rapport. De mest avanserte Jeriko-rakettene skal ha rekkevidde til å nå Iran med et konvensjonelt stridshode på opptil 750 kilo, og kan treffe mål med noen få titalls meter nøyak-tighet.

- 42 raketter av denne størrelsen vil være nok til å «ødelegge eller alvorlig skade» de iranske atomin-stallasjonene i Natanz, Esfa-han og Arak, sier Abdullah Toukan ved Center for Strategic and International Studies.


Iran tar over i MauritaniaBare noen få uker etter at israelske diplomater ble kastet ut av Mauritania, rykker Iran inn for å overta et israelsk støtteprosjekt i landet. I hovedstaden Nou-akchott har Israel i flere år vært involvert i et kreftsy-kehus. Blant lokalbefolk-ningen blir sykehuset kalt «det israelske sykehuset».

Da Irans utenriksmi-nister Manouchehr Mot-taki gjorde en seks timers snarvisitt i Mauritania, fant han tid til å besøke kreft-sykehuset. Mottaki lovte at Iran vil «erstatte» Israel og sende nødvendig utstyr til sykehuset. Han roste også myndighetene i Nouakchott for å brutt forbindelsen med Israel.

- Våre fiender i Midtøsten har kommet inn i en blind-vei, sa Mottaki. Ifølge noen rapporter, som gjengis av Ha’aretz, skal Iran ha betalt Mauritania over 65 millio-ner kroner for å sende den israelske ambassadøren ut av landet.

Søndag 29. mars 2009 Conrad Myrland

- Iran tvinger Israel til militær konfliktTrusselen fra Iran mot Israel handler ikke bare om Mahmoud Ahmadinejads hatske retorikk eller den islamske republikkens atom-våpenprogram. Iran forsøker å bygge en rakettbase på Gaza-stripen som kan true hele det sentrale Israel.

Av Conrad Myrland

- Dette er ikke paranoia, skriver Alex Fishman, militærkorre-spondent for Israels største avis, Yedioth Aharonoth.

- Iran framtvinger i virkelighe-ten en direkte militær konfronta-sjon med Israel, mener han.

Iran en konkret fiendeHittil har Iran ført en utmat-telseskrig mot Israel ved hjelp av Hizbollah, Hamas og andre palestinske terrorgrupper. I vinter har krigføringen nådd et nytt klimaks, da Iran forsøkte å smugle inn på Gaza-stripen en større leveranse av Fajar 3-raket-ten, som har en rekkevidde på omlag 70 kilometer.

- Dette er ikke en liten rakett. Det er en rakett som iranerne produserer spesielt for Gaza-stripen, ved at den kan tas fra hverandre i deler og blir smuglet gjennom tunnelene inn til Gaza,

skriver Fishman. Våpen strøm-mer inn til Gaza under grensen mot Egypt.

Nå truer Irans raketter Israel både fra nord og sør, og gjør den islamske republikken til «en kon-kret fiende».

- Iranerne investerer ikke bare i ukonvensjonelle våpen, men også konvensjonelle, for å eli-minere staten Israel eller i det minste å gjøre livet her utålelig, skriver Fishman.

Stanset raketter fra IranI de innledende bomberaidene under «Operasjon Støpt Bly» klarte israelske luftstyrker å uskadeliggjøre flere underjor-diske rakett anlegg som Hamas hadde bygd ut på Gaza-stripen. Dette reduserte betraktelig evnen Hamas hadde til å gjengjelde.

I slutten av januar skal Israel ha forhindret Iran fra å levere en last med Fajar 3-raketter til Hamas ved hjelp av et langdistanse bom-beraid i Sudan.

En stor operasjonFlere titalls israelske jagerfly og droner bombet en konvoi med våpen i det nordlige Sudan, ifølge to sentralt plasserte kilder i det israelske forsvaret som gjengis av det amerikanske magasinet Time.

Selve bombingen ble gjennom-ført i to omganger av F-16 jagere. F-15 jagere patruljerte i nær-

området for å holde eventuelle fiendtlige fly borte.

Etter at den første bombe-runden var gjennomført, fløy droner over konvoien med kameraer for å sjekke om den var grundig ødelagt. Da bildene viste at den var bare delvis ødelagt, ble det gitt ordre til en ny runde med bombardement.

Times kilder aviser at det er gjennomført to bomberaid mot våpenkonvoier, eller at et våpen-smuglingsskip er bombet.

- Det var bare ett raid, og det var en stor operasjon (...) med titalls fly, sier en av kildene. Det blir også fortalt at amerikanerne ble varslet om at Israel skulle gjennomføre en luftoperasjon i Sudan, men de var ikke invol-vert.

Ingen kommentar- Dette var første gang iranerne prøvde å sende en så stor våpen-leveranse til Hamas via Sudan, og det er sannsynligvis den siste, sier en av kildene. Flere iranere skal ha blitt drept i bombeangre-pet. Forsvarskilder bekrefter til Sunday Times at iranske raketter med rekkevidde til å nå Tel Aviv og den israelske atomreaktoren i Dimona var blant våpenlasten.

Sudanske talsmenn har ankla-get USA for å stå bak bombe-angrepet, og hevdet det var en konvoi med sivile passasjerer som ble bombet.

Israelske talsmann avviser å bekrefte eller avkrefte at israelske fly var involvert i angrepet.

- Israel svarer ikke på nyhets-meldinger som denne, sier tals-mannskontoret i de israelske forsvarsstyrkene. Statsminister Ehud Olmert gikk langt i å antyde at Israel stod bak like etter at de første nyhetsmeldingene om bombeangrepet begynte å sive ut i slutten av mars.

Budskap til IranDe israelske kampflyene som bombet konvoien i Sudan hadde lagt bak seg en distanse som omtrentlig tilsvarer avstanden mellom Israel og Iran. Amos Harel i Ha’aretz mener våpen-lasten må ha vært svært betyd-ningsfull siden den israelske toppledelsen var villig til å gjen-nomføre et risikabelt raid så dypt inn på fiendtlig territorium.

- Det er grunn til å anta at Iran prøvde å forsyne Hamas med Fajar-raketter, skriver Harel. Med Fajar-raketten kunne Hamas-regimet på Gaza-stripen truet den israelske storbyen Tel Aviv og Israels eneste internasjonale flyplass med raketter.

Harel ser på bomberaidet som et budskap til Iran. Israel beviser at de har utmerket etterretnings-informasjon, vilje til å ta stor risiko og evne til å gripe inn med godt resultat mot mål langt fra Israels grenser.

Flere titalls israelske kampfly skal ha deltatt i et bomberaid i Sudan mot en iransk våpenleveranse til Hamas i januar. (Foto: GPO)

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no


- Israel er en kreftsvulstIrans øverste leder, ayatol-lah Ali Khamenei, kritise-rer USAs president Barack Obama for hans støtte til Israel. Han beskriver også den jødiske staten som en «kreftsvulst», ifølge nyhets-byrået Reuters.

- Selv den nye presi-denten av Amerika, som har kommet til makten med slagord om å endre på Bushs politikk, forsva-rer statsterrorisme ved å snakke om betingelsesløs støtte til Israels sikkerhet, sa Khamenei.


Dypere involvert i HizbollahFor et drøyt år siden ble Hizbollahs militære øverst-kommanderende, Imad Mughniyeh, drept av en bombe i Damaskus.

Hizbollah har hittil ikke funnet en ny militær leder som kan erstatte Mughniey, og den iranske revolusjons-garden har derfor benyttet anledningen til å involvere seg enda mer direkte i Hiz-bollahs operasjoner, ifølge journalist Amos Harel i Ha’aretz.

- Iranerne er direkte involvert i å lede Hizbol-lah-operasjoner i Sør-Liba-non, og henter hundrevis av militante Hizbollah-medlemmer til Iran hver måned for opplæring og øvelser, skriver Harel.

Torsdag 26. feb. 2009 Conrad Myrland

Iran tester atomreaktorIran har startet testing av den russisk-produserte atomreaktoren i Bushehr, ifølge en iransk tjeneste-mann.

Omkring 700 iranske ingeniører har fått opptre-ning i Russland for å drive atomreaktoren.

Historien til atomreak-toren i Bushehr går helt tilbake til midten av 1970-tallet, da det tyske selska-pet Siemens inngikk en konstruksjonsavtale med myndighetene i Teheran. Siemens trakk seg ut av prosjektet etter den islam-ske revolusjonen i Iran i 1979.

I 1992 undertegnet Iran en avtale med Russland om å fullføre prosjektet, og arbeidene startet i 1995. Etter planen skulle atom-reaktoren vært i drift alle-rede i 1999, men prosessen har blitt forsinket.


En CIA-tabbe avslørte et tett våpensamarbeid mellom Israel og Iran på 1970-tallet.

Av Conrad Myrland

4. november 1979, ni måneder etter ayatollah Ruhollah Kho-meinis revolusjon i Iran, holdt en gruppe revolusjonære stu-denter en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i Teheran. Aktivistene kom seg inn på ambassadeområdet og tok flere titalls amerikanere som gisler, noe som ble starten på en 444 dager lang gisselkrise. En av de unge aktivistene som voktet amerikanerne og gav dem tøff behandling, var Mahmoud Ahmadinejad, som senere skulle bli verdenskjent som Irans presi-dent.

Det var ikke bare gisler revo-lusjonens stormtropper tok kontroll over i den amerikanske

ambassaden. De fant også store mengder topp-hemmelige doku-menter fra amerikansk etterret-ning, de fleste makulert i all hast da amerikanerne begynte å opp-leve situasjonen truende.

Men de unge idealistiske isla-mistene gav seg ikke så lett. 250 kvinnelige studenter ble satt til å rekonstruere de makulerte doku-mentene bit for bit. Dette var mulig fordi knivbladene i maku-leringsmaskinen bare hadde kuttet arkene én vei. Arbeidet tok to år, men til slutt ble det en sam-ling dokumenter som til sammen ble veldig pinlig for USA, Israel og det styrtede regimet til den iranske sjahen Muhammed Reza Pahlavi

Før revolusjonen hadde CIA omkring fem tusen betalte infor-manter i sjahens Iran, likevel klarte de ikke å forstå at den islamske revolusjonen nærmet seg. I august 1978, et halvår før revolusjonen, opplyste lokale

CIA-offiserer til president Jimmy Carter at det ikke var noen større fare for at sjahens regime skulle bryte sammen.

De gjenopprettede doku-mentene avslører også den tette forbindelsen mellom Israel og sjah-regimet. Et referat fra et hemmelig møte mellom Israels forsvarsminister Ezer Weizman og Irans viseforsvarsminister, generalløytnant Hassan Tou-fanian, gir «klare beviser på at Israel hadde utviklet, produsert og planla å selge til Iran en langt-rekkende ballistisk rakett som kunne bære atomstridshode».

På slutten av 1970-tallet var Israel og Iran i startfasen på et storstilt samarbeidsprosjekt mellom de to landenes våpen-industri. I tillegg til ballistiske raketter var det blant annet sam-arbeidsplaner når det gjaldt gra-nater og artillerideler, sjø-til-sjø rakett med rekkevidde på 200 kilometer og et krigsfly.

Da revolusjonen kom ble alle samarbeidsprosjekter lagt på is.

- Dersom ikke Khomeini hadde tatt makten så tidlig, kunne han tatt over et land væpnet med langtrekkende raketter som kunne bære atomstridshoder og jetjagere som var antatt å være det beste i verden, skriver Berg-man.

CIA lærte en lekse i Teheran, og fikk makuleringsmaskiner som ødela ark mer grundig. Det hører mer til historien at flere av de rekonstruerte dokumen-tene ble utgitt i bokform, noe ble også solgt i Europa. Det kan også nevnes at Israel fikk fraktet det meste av sine hemmelige doku-menter fra den israelske ambas-saden i Teheran til trygghet i Israel allerede i november 1978, fire måneder før revolusjonen.Hovedkilden for denne artikke-len er boken The Secret War with Iran av den israelske journalisten Ronen Bergman.

Hele verden venter for å se om de iranske ayatollaenes atomvåpenambisjoner vil utløse storkrig i Midtøsten. Bak nyhetsmeldingene om samtaler og sanksjoner raser det allerede en hemmelig krig som når som helst kan flamme opp.

Av Conrad Myrland

I Ronen Bergmans bok «The Secret War With Iran» blir detal-jer ved noen av de mest oppsikts-vekkende forpostfektningene mellom Iran på den ene siden og USA og Israel på den andre siden avslørt for første gang. Bergmans konkluderer at Irans støtte til global terror er en mye større trussel mot Vesten enn Saddam

Husseins Irak eller al-Qaida noen gang har vært.

- Iran har ikke satt i gang full-skalainvasjon av sine naboer, slik Saddam Hussein gjorde både med Iran og Kuwait. I stedet har landet vært dyktige til å gjen-nomføre sine militære framstøt på en slik måte at de har unngått Vestens vrede. De siste tjue årene har Iran brukt Hizbollah som en agent på mesterlig måte, samti-dig som de har opprettholdt et ferniss av benektelse. Iran har sponset terrorister og arbeidet tett med al-Qaida før 11. septem-ber [2001]. Etter den tid har det passet best å holde noe avstand til det nettverket. Mens verden ble opptatt med Osama bin Laden og hans løytnanter, glemte den at den farligste av alle terrorister før al-Qaida kom på banen, en libanesisk shia-muslim ved navn Imad Moughniyeh, ansvarlig for

det største antall drepte og kid-nappede amerikanere fram til 11. september, var i live, i aktivitet og jevnlig en velkommen gjest i Teheran helt til han ble drept i en bilbombe i Damaskus tidlig i 2008, skriver Bergman.

Forfatteren opplyser at boken bygger på tusenvis av doku-menter og tre hundre intervjuer med folk fra 20 forskjellige land. To hundre av disse er navngitt i bibliografien.

Ronen Bergman er journa-list i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth, hvor han spesialiserer seg på sikkerhets- og etterretningssaker. Han er også programleder for et ledende nyhetsprogram på israelsk tv. Han har skrevet en studie av den israelske etterretningsorgani-sasjonen Mossad som gav ham doktorgrad ved universitetet i Cambridge.

The Secret War With IranThe 30-Year Clandestine Struggle Against the World’s Most Dangerous Terrorist PowerAv Ronen BergmanForlag: Simon & Schuster/ Free PressOppdatert utgave på engelsk kom ut i september 2008 (første utgave kom på hebraisk i år 2007)

En hemmelig krig er allerede i gang

Da CIA lærte å makulere papir skikkelig

Luftforsvarskanon ved den iranske atominstallasjonen i Natanz. (Foto: Hamed Saber, flickr)

Amerikanske etterretningskil-der sier Israel har tatt i bruk sabotasje og likvidasjoner av atomeksperter for å stanse Irans atomvåpenprogram.

Av Conrad Myrland

- Målet er å utsette, utsette og utsette [programmet] til man kan finne en annen løsning eller tilnærming. Vi ønsker absolutt ikke at den nåværende iranske regjering skal få disse våpnene. [Den israelske sabotasjestrate-gien] er en god strategi, som ikke går så langt som å angripe mili-

tært, noe som sannsynligvis vil bety uakseptabel risiko, sier en tidligere CIA-offiser til den bri-tiske avisen The Daily Telegraph.

- I samarbeid med USA, har Israel i hemmelige operasjoner fokusert på å eliminere viktige personer i atomprogrammet og å sabotere Irans forsyningslinjer til atomprogrammet, sier Reva Bhalla, en analytiker ved det pri-vate amerikanske etterretnings-firmaet Stratfor.

The Daily Telegraph skriver at det går rykter om at Mossad stod bak dødsfallet til Ardeshire Hassanpour, en iransk viten-skapsmann og atomekspert. Has-

sanpour døde under mystiske omstendigheter av «gassforgift-ning» i 2007.

- Det er fortsatt betydelige muligheter for å forstyrre og skade det iranske programmet

uten militære angrep, og det er blitt gjort med noe suksess, sier Yossi Melman, som dekker sik-kerhet og etterretningsnyheter for den israelske avisen Ha’aretz.

- Israel saboterer Irans atomprogram


Beduinjente åpnet ildEn 16 år gammel bedu-injente forsøkte tilsyne-latende å gjennomføre et terrorangrep mot en leir for israelske grensesoldater i Negev lørdag.

Basma Awad al-Nabari kom til leiren ved Shoket-krysset kort tid før klokken 2, og gikk opp til hovedpor-ten. Da hun kom helt opp til vakten dro hun frem et håndvåpen, men han klarte å unngå skuddene.

Angriperen løp deretter litt bort og tok dekning. Vakten og en annen offiser prøvde å overtale henne på arabisk til å overgi seg, men jenten begynte på ny å skyte og hun ble drept i skudd-vekslingen som fulgte.

I beduinjentens person-lige eiendeler har israelsk politi funnet brev hvor Basma skriver at hun ønsket å bli shahid, å dø i hellig krig for Allah. Det kommer også fram at hensikten med skyteangrepet var å hevne Israels behandling av pales-tinerne på Gaza-stripen.

- Ifølge det vi har funnet, var dette et godt planlagt angrep. Våpenet hennes var godt skjult. Et stort angrep ble avverget, sier en politi-kilde til Jerusalem Post.

Al-Nabari klanen hevder israelsk politi lyver og at jenta ble skutt uten grunn.

Basmas foreldre og en onkel er arrestert av poli-tiet, mistenkt for å ha kjent til jentas planer uten å stanse henne.

Søndag 5. april 2009 Conrad Myrland

- Syria bygger fabrikk for kjemiske våpenDe siste årene har Syria gjennomført omfattende byggearbeider på et anlegg for produksjon av kjemiske våpen nordvest i landet, ifølge satelittbilder som militæreksperter i Jane’s har tolket.

Bildene fra al-Safir, som inneholder flere «spesielle kjennetegn for en fabrikk for kjemiske våpen», er tatt av kommersielle satellitter i tidsrommet 2005 til 2008. Like i nærheten av fabrik-ken har Syria en rakett-base hvor en betydelig del av landets langtrekkende Scud D-raketter står klare i underjordiske rakettbat-terier.


Fatah-toppen Mohammed Dahlan (bildet), som er en nær medarbeider av PA-formann Mahmoud Abbas, sier Fatah aldri har anerkjent Israels rett til å eksistere.

Av Conrad Myrland

- Hamas hevder at Fatah har bedt dem om å anerkjenne Israels rett til å eksistere, men det er en stor løgn. For tusende gang vil jeg bekrefte at vi ikke ber Hamas om å anerkjenne Israels rett til å eksistere. Tvert imot, vi ber Hamas om å ikke gjøre det, for Fatah har aldri anerkjent Israels rett til å eksistere, sa Dahlan på den offisielle palestinske tv-sta-sjonen tirsdag 17. mars.

Det er den arabiske journa-listen Khaled Abu Toameh som gjengir sitatet i Jerusalem Post. Ifølge Toameh skal det være

første gang siden Oslo-prosessen startet at en sentral Fatah-leder bekrefter at bevegelsen aldri har anerkjent Israels rett til å eksis-tere.

Det har imidlertid kommet lignende uttalelser som går i samme retning.

- Israel kan definere seg selv som de vil. Hvis de ønsker å kalle seg selv en jødisk stat, så bare la dem gjøre det. Men palesti-nerne vil aldri anerkjenne Israels jødiske identitet, sa PLOs sjefs-forhandler Saeb Erekat i et inter-vju med tv-stasjonen Al-Arabiya onsdag 14. november 2007. Utta-

lelsen ble støttet av flere andre sentrale ledere i PA og Fatah.

Fatah ikke bundet av PLOTv-journalisten som intervjuet Dahlan undersøkte om Fatah vil sette som betingelse til Hamas at den islamistiske bevegelsen anerkjenner Israel for å danne ny samlingsregjering. Dahlan svarte at slike rapporter var «vill-ledende» og at Hamas «legger ord i munnen vår». Det var også i denne forbindelse han svarte at «Fatah aldri har anerkjent Israels rett til å eksistere».

Dahlan fortsatte med å for-klare at det var PLO, og ikke Fatah, som anerkjente Israels rett til å eksistere da Oslo-avtalene ble signert i 1993. Fatah er den største fraksjonen i PLO.

- Vi innrømmer at PLO aner-kjente Israels rett til å ekistere, men som en motstandsbevegelse er ikke vi [Fatah] bundet av det, sa Dahlan. I intervjuet skrøt han

også av at de palestinske selvsty-remyndighetene, under Yasser Arafats ledelse, drepte flere pales-tinere for samarbeid med Israel enn det Hamas har gjort.

- Vi tiltalte mange av dem og henrettet mange andre. Men vi gjorde dette i henhold til loven og ikke på Hamas-måten, sa Dahlan.

Mohammed Dahlan er en av de mest innflytelsesrike lederne i Fatah-bevegelsen. Fram til som-meren 2007 var han leder for Fatah-lojale sikkerhetsstyrker på Gaza-stripen, men Dahlan har holdt en forholdsvis lav profil etter at Hamas beseiret styrkene hans i et blodig kupp. De siste månedene har Dahlan igjen blitt mer aktiv. Senest sist fredag ble han observert ved siden av PA-formann Mahmoud Abbas under fredagsbønnen i Ramal-lah. Fatah-kilder sier at Dahlan nylig er utpekt som spesialrådgi-ver for Abbas.

- Fatah har aldri anerkjent Israels rett til å eksistere

En tostatsløsning er mindre sannsynlig nå enn for åtte år siden, fordi man i dag har svakere ledere, svekket tillit og sterkere opposisjon. Giora Eiland (bildet) foreslår en annen løsning hvor land-områder blir byttet mellom Egypt, Israel og palestinerne for å utvide arealet av Gaza.

Av Odd Myrland

Jerusalem Center for Public Affairs - JCPA - er en «tanke-smie». Den er regnet for å stå til høyre, men har tilknyttet en rekke forskere med et ganske bredt spekter av synspunkter. Juseksperten Justus Weiner, som mange i Norge kjenner fra en rekke besøk her, er tilknyttet JCPA. Likeså Manfred Gersten-feld, som nylig utgav ei bok som blant annet tok opp den Israel-fiendtlige holdningen i Norge.

17. februar 2009 utgav sente-ret en artikkel av Giora Eiland: Framtiden for en tostatsløsning. Eiland er generalmajor i forsva-ret (mobiliseringshæren). Han har vært formann i Israels nasjo-nale sikkerhetsråd. Det følgende er, fritt gjengitt, noen av Eilands opplysninger og tanker i denne artikkelen, som bygger på en pre-sentation han holdt på The Insti-tute for Contemporary Affairs

(ICA) i Jerusalem 17. november 2008.

Arafat avviste tilbudSommeren og høsten 2000, og fram til han gikk av i januar 2001, gjorde USAs president Bill Clin-ton et seriøst forsøk på å komme fram til en fredsavtale mellom Israel og palestinerne basert på en tostatsløsning. Men Arafat ville ikke godta Clintons forslag. [Det strandet vel først og fremst på Arafats krav om «rett til å vende tilbake» for de arabiske flyktningene fra 1948.]

Er det mulig å finne fram til en lignende løsning i dag? Kan en tostatsløsning lykkes denne gangen? Giora Eiland mener at det er mindre sannsynlig i dag, ikke minst fordi man i dag har svakere ledere, svekket tillit og sterkere opposisjon.

Svakere ledereI 2000-2001 var det sterke ledere som kunne gjøre innrømmelser og inngå et kompromiss. Israels statsminister Ehud Barak hadde sterk støtte i israelsk opinion for en fredsløsning. Palestiner-

nes leder, Yasser Arafat, var den ubestridte lederen som kunne tale på vegne av alle palestinere. Og president Bill Clinton kjente mer enn noen annen amerikansk president før og etter detaljene i saken og kunne bedre enn noen andre utarbeide kompromisser.

I dag har palestinerne ingen samlende person. Presidenten i PA, Mahmoud Abbas, har ingen kontroll over Gaza, som er styrt av Hamas. Og han står ikke særlig sterkt på Vestbredden heller. Det er vanskelig å se hvordan han kan gi de innrømmelsene som er nødvendig for å få en fredsavtale. Og skulle han mot formodning kunne gjøre det, vil han vanske-lig kunne gjennomføre avtalen.

Svekket tillitSommeren 2000 trodde mange israelere at palestinerne ville godta en stat på Vestbredden og Gaza, og at Israel ville kunne leve i fred med denne staten.

Nå er det langt flere israelere som ikke tror at palestinere flest vil ha en ekte fred uansett gren-ser. Og skulle palestinerne tross alt gå med på en avtale, har isra-elerne liten tiltro til deres vilje og evne til å gjennomføre den.

HamasI år 2000 var Hamas en liten opposisjonsgruppe som ikke var noen virkelig utfordring for det palestinske selvstyret (PA). [Hamas er islamistisk. Det er mot islamistenes tro å inngå

noen ekte fred med en «vantro» stat på et område som tidligere var styrt av muslimer.] I dag er Hamas sterk nok til å undergrave enhver politisk fredsprosess.

KonflikthåndteringEiland finner det lite sannsynlig at det skulle være mulig i dag å få til det som mislyktes for åtte år siden når utgangspunktet nå er så mye dårligere. Hva gjør man da?

På kort sikt er trolig det eneste man kan gjøre å forsøke å hånd-tere konflikten slik at det er minst mulig vold. Så får man forsøke å forbedre det som kan forbedres, ikke minst økonomien, så folk på begge sider kan ha et så godt hverdagsliv som mulig.

Varig løsningPå lengre sikt ser Eiland for seg en løsning som kan føre til mer stabilitet. Han foreslår at Jordan får en rolle i forhold til Vestbred-den. Han ser også for seg et land-bytte hvor Israel gir land til Egypt i det sørlige Negev (nær Eilat), Egypt gir et tilsvarende område til palestinerne i tilknytning til Gaza slik at Gaza blir vesentlig større og dermed ikke så over-befolket. Israel får et tilsvarende areal (ca. 600 kvadratkilometer) av Vestbredden, områder hvor det bor jødiske bosettere og som også er viktige for Israel militært sett. Men slike scenarier ligger vel selv i beste fall langt framme i tid.

Er en tostatsløsning mulig?


Det er en endring til det bedre i sikkerhetssituasjonen, økonomien og den generelle atmosfæren på Vestbredden.

Av Odd Myrland

Det er nok å spasere gjennom Ramallah, så fornemmer man den muntre og avslappede atmo-sfæren, skriver Meron Benve-nisti. Over alt kan man se en livlig økonomisk aktivitet. Det gjel-der også i byer som tidligere var preget av vold slik som Nablus og Hebron. Journalister rapporterer

fra Jenin-området hvor rolig og organisert livet er der. Høflige palestinske politimenn kontrol-lerer området som for ikke lenge siden var kontrollert av væpnede grupper.

Et godt tegn på at sikkerhets-situasjonen er mye bedre, er at israelske arabere har begynt å handle på markedene i Jenin og Tulkarm igjen. Det ble forbudt etter flere voldsepisoder og drap. Forbudet står riktignok fremde-les ved lag, men nå føles det altså irrelevant.

I 2008 økte handelen på Vest-bredden med en tredel. Leve-

standarden øker fremdeles, til tross for finanskrisen. Riktignok er bruttonasjonalproduktet frem-deles mindre enn en tidel av det israelske, og mye av velstanden skyldes gaver fra utlandet (hvor også Norge er med). Men like-vel: Folk får det bedre. Det var nok en av grunnene til at det var så rolig på Vestbredden under Gaza-krigen.

En følge av den forbedrede sik-kerhetssituasjonen er at det har vært mulig for israelerne å redu-sere bruken av kontrollposter slik at trafikken kan bevege seg friere. I Jerusalem-området har

man noen steder kunnet droppe sikkerhetsgjerdet («muren»).

Kanskje, skriver vår kilde, har den påtroppende statsministeren i Israel, Benjamin Netanyahu, et poeng i at man i denne omgan-gen bør konsentrere seg om «økonomisk fred».

Kilde: En artikkel av Meron Benvenisti på haaretz.com (Ha’aretz) 26. februar 2009. Ben-venisti er kjent som en sterk kritiker av Israels politikk mot palestinerne. Han går inn for en «enstatsløsning».

Arabiske ledere gir full støtte til Sudans president Omar al-Bashir, som er ettersøkt for krigsforbrytelser.

Av Odd Myrland

Den internasjonale straffedom-stolen i Haag har utstedt arrest-ordre på presidenten i Sudan, Omar al-Bashir, for å ha stått bak krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bakgrun-nen er konflikten i Darfur (som er en del av Sudan). Et vanlig anslag på tap der de senere år er ca. 300.000 drepte og ca. 2,5 mil-lioner flyktninger. Styrker som

Bashirs regjering støtter har spilt en ytterst tvilsom rolle i den sam-menhengen. – I tillegg kommer folkemordet på kristne og ani-mister i Sør-Sudan. Men det er han visst ikke tiltalt for.

Arabisk toppmøteI begynnelsen av mars inviterte den vesle Golf-staten Qatar til arabisk toppmøte. Qatar er blant de landene som har mest natur-gass. Hensikten med toppmø-tet var å forsøke å få til en felles arabisk politikk i ulike konflikter med Iran, som ikke er arabisk og som er styrt av shia-muslimer. Den arabiske verden er stort sett styrt av sunni-muslimer.

Egypt boikottet toppmøtet i den forstand at landet sendte en delegasjon på lavt nivå. Bakgrun-nen var et dårlig forhold til Qatar etter at Qatar arbeidet for å samle støtte til Hamas under Gaza-kri-gen i 2008-9. Saudi-Arabia stilte med toppfolkene selv om de er bekymret over det de betrakter som en for vennlig holdning fra Qatar overfor Iran.

Full støtte til BashirMen om det er mange konflikter og uenigheter blant araberne, står de samlet i en sak: Full avvisning av alle anklager mot Sudans pre-sident. Etter at arrestordren ble utstedt, har Bashir besøkt Egypt,

Eritrea, Libya og nå altså Qatar. Toppmøtet gjentok sin støtte til Sudan og sin avvisning av Den internasjonale straffedomstolen mot «hans Eksellense» (president Bashir).

Disse landene som avviser at det er snakk om krigsforbrytel-ser når muslimer dreper hundre-tusener og jager millioner, er de samme som er kolossalt opptatt av å fordømme Israel for hand-linger som – uansett hvordan man ser på bakgrunnen for dem og hvor berettiget de måtte være – er av langt mindre skala.

Hovedkilde: En artikkel fra Reuters, gjengitt på haaretz.com 31. mars 2009.

Arabisk toppmøte støtter Bashir

Økonomisk framgang for palestinerne på Vestbredden

Omar al-Bashir er ettersøkt for medvirkning til drap på tusenvis av mennesker. De arabiske lederne som støtter Sudans president er de samme som støtter internasjonale tiltak for å få israelere straffet for påståtte krigsforbrytelser.

Den israelske historikeren og journalisten Tom Segev skriver 12. mars en kommentar til retts-forfølgelsen av John Demjanjuk, som Tyskland ønsker utlevert fra USA for sin deltakelse i krigsfor-

brytelser under andre verdens-krig.

- Tyskland har ikke noe å være stolt av når det gjelder å stille kri-minelle nazister for retten, skri-ver Segev. Av 172.000 mistenkte

ble det åpnet etterforskning mot drøyt 36.000. Av disse ble bare én av ti tiltalt (3600), og halvparten av de tiltalte ble dømt skyldig (1800). Mindre enn ti prosent av dem som ble dømt skyldig, ble

dømt for forbrytelser ved utryd-delsesleirene (mindre enn 180), og de fleste av dem fikk milde straffer. Totalt sett ble fire nazis-ter henrettet og 166 fikk livstids-dommer.

Torsdag 12. mars 2009 Conrad Myrland

Svært få nazister ble dømt for krigsforbrytelser

- I praksis liten forskjell mellom Obama og BushAmir Oren, militærkorre-spondent i Ha’aretz, mener det i praksis er liten forskjell mellom Barack Obamas og George W. Bushs politikk i forhold til Iran. «Forskjel-len er bare i stil, ikke i inn-hold», skriver Oren.

Toneangivende politi-kere og rådgivere i Wash-ington mener Iran kommer til å fortsette utviklingen av atomvåpen, og at økono-misk og diplomatisk press ikke vil kunne stanse pro-sessen. Da gjenstår et mili-tært alternativ.

I første omgang venter Obama. Først er det valg i Iran i juni og valg i Libanon samme måned. Til høsten er det også valg i Tyskland, og sannsynligvis også i Storbritannia. Da vil det bli avklart hvem Obama vil ha med seg «i skyttergravene».

- Slik vil 2009 forsvinne uten noen avgjørelse, men ikke hele 2010, fordi november 2010 er det valg til Kongressen, og deret-ter vil Demokratene straks begynne å organisere Obamas gjenvalg. Somme-ren 2010 vil bli avgjørende, fordi på det tidspunkt vil evakueringen av de fleste amerikanske styrkene i Irak være avsluttet og færre sår-bare mål vil være igjen for Irans gjengjeldelsesangrep, skriver Oren.


Gheit vil ikke håndhilse på LiebermanEgypts utenriksminis-ter Ahmed Aboul Gheit sier han ikke kommer til å håndhilse på Avigdor Lieberman før den israel-ske utenriksministeren har trukket tilbake tidligere uttalelser som har provo-sert egypterne.

Lieberman har tidligere truet med å bombe den enorme Aswan-demningen i Egypt i en eventuell kon-flikt og sagt at Egypts pre-sident Hosni Mubarak kan «dra til helvete» dersom han ikke ønsker å besøke Israel.

- Så lenge Lieberman har den samme innstilling, vil jeg holde hendene mine i lommen dersom vi skulle treffe hverandre tilfeldigvis under et møte, sa Gheit i et tv-intervju torsdag.

- Den egyptiske utenriks-ministeren må opprettholde Egypts ære, la han til.



13 år gammel gutt drept, 7 år gammel gutt skadet med øks En palestinsk terrorist infil-trerte torsdag bosetningen Bat Ayin sør for Jerusalem. Der drepte han en 13 år gammel gutt med øks og gav en 7 år gammel gutt hodeskader.

Mindre enn en time etter angrepet tok både Islamsk Jihad og den væpnede fløyen til Fatah-begelsen ansvaret for angrepet, men det fortsatt uavklart om en palestinsk terrorgruppe stod bak eller om gjer-ningsmannen handlet på eget initiativ.

Terroristen ble stanset i sine herjinger av bosetteren Avinoam, som slåss med ham «i flere minutter».

Bat Ayin er en bosetning med 150 familier, de fleste en blanding av spirituelle og ultra-religiøse boset-tere. Noen av dem har også tilhørt en høyreekstrem, voldelig undergrunnsbe-vegelse. 7-åringen som ble skadet torsdag er sønn av Ofer Gamliel, en av tre bosettere fra Bat Ayin som ble dømt for terrorplaner i 2003. Gamliel fikk fengsels-straff i 15 år for å ha plan-lagt å plassere en bombe ved en arabisk jenteskole i Øst-Jerusalem.

Beboerne i Bat Ayin har valgt å ikke bygge noe sik-kerhetsgjerde rundt boset-ningen, fordi de mener det er et svakhetstegn og at andre sikkerhetstiltak er tilstrekkelige.

Torsdag 2. april 2009 Conrad Myrland

Én av fem eksportører merker boikott21 prosent av israelske eksportører rapporterer til Den israelske produsent-organisasjonen at de møter problemer med å selge isra-elske varer på grunn av boi-kottaksjoner.

- Dette gjelder først og fremst for Storbritannia og skandinaviske land, sier Yair Rotloi til Jerusalem Post. I 2008 økte norsk import fra Israel med 12 prosent.

53 prosent av ekspor-tørene sier de har mistet markedsandeler og kunder i utlandet som et resultat av finanskrisen.

Mandag 30. mars 2009 Conrad Myrland

Hallo,Mens verden betrakter et Gaza i ruiner, kommer du hjem til en bolig som er bevart. Jeg tror likevel at du ikke kan unngå å se at noen har bodd i hjemmet ditt mens du var borte.Jeg er den noen.

Oversatt fra engelsk til norsk av Carl Christian Gabrielsen.

Jeg har tenkt i timevis på hvor-dan du ville reagere når du kom tilbake til hjemmet ditt, hvordan det ville føles for deg når du for-stod at IDF-soldater hadde sovet på dine madrasser og holdt seg varme med dine tepper.

Jeg visste at det ville gjøre deg sint og trist, og at du ville se denne krenkelsen av de mest intime områder av ditt liv, av de som du definerer som dine fien-der, som en bitter ydmykelse. Jeg er overbevist om at du nærer et utøylet hat til meg, og at du ikke har den minste lyst til å høre hva jeg har å si. Samtidig så er det viktig for meg å si følgende i håp om at det finnes bare en mikro-skopisk sannsynlighet for at du vil lytte til meg.

Handlet med respektJeg tilbrakte mange dager i ditt hjem. Du og din families nærvær var til å ta og føle på i hver krok

og hvert hjørne. Jeg så dine fami-lieportretter på veggen, og jeg tenkte på min egen familie. Jeg så din kones parfymeflasker på skapet, og jeg tenkte på min egen kone. Jeg så lekene til barna dine, og deres engelske skolebøker. Jeg så datamaskinen din og hvordan du har satt opp modem og tråd-løs telefon ved siden av skjermen, akkurat som jeg har gjort.

Jeg ville at du skulle vite at på tross av den utrolige uorden du fant i ditt hjem, som oppstod som følge av en leteaksjon etter eksplosiver og tunneler (som vi faktisk fant i andre hjem), så gjorde vi vårt beste for å behandle dine eiendeler med respekt. Da jeg flyttet bordet som datamaski-nen sto på, plugget jeg ut kablene og la dem forsiktig på gulvet, slik jeg ville gjort med min egen data-maskin. Jeg dekket til og med over datamaskinen din med et tøystykke for å beskytte den fra støv. Jeg prøvde å legge på plass klærne som falt ut av skapet da vi flyttet det, ikke slik du selv ville gjort det, men i det minste slik at ingenting skulle forsvinne.

Vi kunne ikke la være Jeg vet at ødeleggelsen, kulehul-lene i veggene og ødeleggelsen av hjemmene i nærheten setter mine beskrivelser i et latterlig lys. Men jeg håper fremdeles at du forstår meg, oss, og håper at du vil kanalisere sinnet og kritik-ken din til de riktige stedene.

Jeg valgte å skrive dette brevet til deg spesielt, fordi jeg bodde i ditt hjem.

Jeg vil anta at du er intelligent og utdannet og at det finnes uni-versitetsstudenter i husholdnin-gen din. Dine barn lærer engelsk, og du er tilkoblet internett. Du er ikke kunnskapssløs, du vet hva som skjer omkring deg.

Derfor er jeg sikker på at du vet at Kassam-raketter ble avfyrt fra ditt nabolag og inn i israelske byer og landsbyer.

Hvordan kunne du se disse ukentlige rakett-avfyringene uten å tenke at vi en dag ville si «nok»?! Vurderte du noen gang om det kanskje er feil å avfyre raketter mot uskyldige sivile mennesker som prøver å leve et normalt liv, slik du selv gjør? Hvor lenge trodde du at vi ville sitte med hengene i fanget uten å reagere?

Hamas er din fiendeJeg kan høre deg si: «Det er ikke meg, det er Hamas». Min intui-sjon forteller meg at du ikke er deres mest aktive støttespiller. Hvis du ser nøye på de triste realitetene ditt folk lever i, og du ikke prøver å bedra deg selv eller å lage unnskyldninger om «okkupasjonen», så må du helt definitivt nå den konklusjon at Hamas er din ekte fiende.

Realitetene er så enkle, at til og med en sjuåring kan forstå: Israel trakk seg tilbake ut av Gaza-stri-

pen og fjernet militærleirer og bosettere fra Gush Katif. På tross av dette fortsatte vi å forsyne deg med strøm, vann og varer (og dette kjenner jeg meget godt til ettersom jeg under repetisjons-tjeneste sto vakt ved grensekrys-ningene mer enn en gang, og var vitne til hvordan hundrevis av lastebiler med forsyninger beve-get seg inn i et blokadefritt Gaza hver dag).

På tross av alt dette, av årsa-ker som ikke kan forstås og uten noen rasjonell logikk, avfyrte Hamas raketter mot israel-ske byer. I tre år bet vi tennene sammen og holdt igjen. Til slutt kunne vi ikke tåle det lenger og gikk inn i Gaza-stripen, inn i ditt nabolag, i den hensikt å fjerne de som vil drepe oss. En virkelighet som er vond, men veldig enkel å forklare.

Så snart som du er enig med meg i at Hamas er din fiende, og at det er på grunn av dem at ditt folk er ulykkelig, så vil du også forstå at endringen må komme innenfra. Jeg er helt inneforstått med det faktum at det jeg sier er enklere å skrive enn å gjøre, men jeg ser ikke noen annen vei. Du, som er tilkoblet omverdenen og opptatt av dine barns utdan-nelse, må sammen med dine venner lede en sivil motstand mot Hamas.

Jeg lover deg at hvis borgerne i Gaza var opptatt med å legge vei, bygge skoler og åpne fabrikker og

Et åpent brev fra en israelsk soldat

Israelske soldater hviler ut på sengen i en palestinsk bolig under en anti-terror operasjon på Vestbredden. (Illustrasjonsfoto: GPO)


Et åpent brev fra en israelsk soldat

De israelske forsvarsstyrkene tok mindre enn 200 palestinere til fange under den 22 dager lange Gaza-operasjonen som startet i romjulen.

De fleste av fangene ble løs-latt umiddelbart etter forhør i kampsonen. Mindre enn 30 innbyggere fra Gaza-stripen, de fleste medlemmer av Hamas, ble overført til fengsler i Israel for videre forhør av sikkerhets-tjenesten Shin Bet.

- Det lave antallet fanger ser ut til å illustrere måten Hamas kjempet på, skriver Amos Harel i Ha’aretz. De fleste Hamas-

medlemmer valgte å trekke seg tilbake da IDF beveget seg inn i bebygde områder. De mili-tante palestinerne søkte tilflukt i bydeler hvor israelske soldater ikke var tilstede. De fleste av dem som ble igjen for å kjempe ble drept eller skadet.

IDFs bruk av kraftig ildgiv-ning under kampene er en annen forklaring på det lave fangetallet. Før operasjonen startet hadde IDF forberedt seg på å sette opp midlertidige leirer for tusenvis av palestinske fanger.

Tirsdag 3. mars 2009 Conrad Myrland

MED ISRAEL

FOR FREDKontakt MIFF for å bestille bok eller bruk giroinnstikk i denne avisenTlf. 41 17 67 80 | E-post: [email protected] | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

- En virkelig praktbok fra MIFFBlant alle de gode jubileums bøkene som er utgitt i forbindelse med Israels 60-års jubileum, utmerker jubileums-boken fra MIFF seg både i opplegg og bredde. For boken har adskillig likhet med en praktbok. Og den har et bredt, representativt og høykompetent spekter av bidragsytere. Her har mange av de aller dyk-tigste skribentene blant Israels venner i Norge

levert gode og lesverdige ting. (...)MIFF har gitt god plass til bidragsytere fra egne rekker. Det gir artikkelsamlingen identitet og profil. I tillegg til at det borger betryggende for seriøsiteten. (...)Prikken over i-en i dette jubileumsskriftet er billed sekvensene. Det er de som bidrar mest til den spesielle gleden ved å holde en virkelig praktbok i hånden.Fra sjefredaktør Odd Sverre Hoves bokomtale i DagenMagazinet 20. oktober.

«En flott gave»Til sammen gir boken et bredt og sammensatt bilde av landet og folket. Mange spørsmål blir besvart i tekstene og her er mye fakta-kunnskap å hente. Tekstutvalget er saklig og informativt, en fin blanding av analyser og beretninger. Boken kan være en flott gave, som alle venner av Israel vil kunne ha stor glede av.Eli Finsveen, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem, november 2008.

«Med Israel for fred» er en hyllest til den moderne jødiske staten. Boken gir også et viktig bidrag i den norske Midtøsten-debatten. Den beviser at jødene har vært en undertrykt minoritet i arabiske og muslimske områder gjennom århundrene. Den dokumenterer hvordan nesten alle jøder er drevet ut av de arabiske statene etter at Israel ble opprettet i 1948.________________________________MED ISRAEL FOR FRED - ISRAEL 60 ÅRKvalitet: Innbundet, 256 sider | Pris: 298,-Forlag: MIFF Forlag | ISBN: 978-82-997797-0-8

Kjøp kunnskap om Israel og Midtøsten

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

Jubileumsboken inneholder mange av Israels beste argumenter. Den har en god blanding av dyptpløyende artikler og flotte bildeserier.

Bestill 2 bøker

- få gratis frakt!

kulturhus, i stedet for å velte seg i selvmedlidenhet, våpensmug-ling og hat mot deres israelske naboer, så ville ikke hjemmene deres ligget i ruiner nå. Hvis lederne deres ikke var korrupte og motivert av hat, ville ditt hjem ikke blitt skadet. Hvis noen hadde stått frem og skreket at det var meningsløst å avfyre raketter mot uskyldige sivilister, så ville jeg ikke trengt å stå i kjøkkenet ditt som soldat.

Jeg er komfortabelForteller du meg at du ikke har penger? Du har mer enn du kan forestille deg.

Til og med før Hamas tok kontroll over Gaza, under Yassir Arafat, ble millioner, om ikke milliarder, med dollar donert fra verdenssamfunnet til palesti-nerne og brukt til å kjøpe våpen eller overført direkte til de pri-vate bankkontoene til palestinske ledere. Gulf-statene, emiratene - dine brødre, ditt kjøtt og blod, utgjør noen av de rikeste nasjo-nene på jorda. Hvis det var bare litt solidaritet mellom de ara-biske stater, hvis disse landene

hadde bare den minste interesse i å gjenoppbygge det palestinske folk - så ville din situasjon vært veldig forskjellig.

Du kjenner sikkert til Singa-pore. Landarealet der er ikke stort større enn Gaza-stripen og antas å være det nest tettest befolkede landet i verdenen. Allikevel er Singapore et suksess-rikt, fremgangsrikt og godt styrt land. Hvorfor skulle ikke dere ha det slik?

Min venn, jeg ville foretrekke å kalle deg ved navn, men jeg vil ikke gjøre dette i offentlighet. Jeg vil at du skal vite at jeg er hundre prosent komfortabel med hva mitt land gjorde, hva min hær gjorde, og hva jeg har gjort. Like fullt føler jeg din smerte. Jeg er lei for ødeleggelsen du finner i nabo-laget ditt nå. Personlig gjorde jeg det jeg kunne for å begrense ska-dene på ditt hjem.

Slik jeg oppfatter det, har vi mer til felles enn du kan forestille deg. Jeg er sivilist, ikke soldat, og i mitt privatliv har jeg ingenting å gjøre med det militære. Likevel er jeg forpliktet til å forlate mitt hjem, kle på meg uniform, og

forsvare min familie hver gang vi er under angrep. Jeg har intet ønske om å stå i ditt hjem som en soldat igjen, og jeg skulle være mer enn lykkelig over å kunne sitte på din vakre balkong som en gjest, mens jeg drakk søt te kry-dret med salvie fra hagen din.

Ta ansvarDen eneste personen som kan gjøre denne drømmen til en rea-litet er deg. Ta ansvar for deg selv, din familie, ditt folk, og begynn å ta grep om din fremtid. Hvor-dan? Jeg vet ikke. Kanskje er det noe å lære fra det jødiske folk som reiste seg fra den største ødeleggelsen på 1900-tallet, og i stedet for å synke ned i selvmed-lidenhet, bygget et livskraftig og fremgangsrikt land. Det er mulig, og det ligger i dine hender.

Jeg vil stå klar til å bistå og hjelpe deg.

Men bare du kan bevege histo-riens hjul.

Hilsen Yishai(soldat i reservestyrkene)Først publisert på hebraisk i den israelske avisen Ma'ariv.

Israel tok mindre enn 200 fangerIsrael tok svært få fanger under krigen på Gaza-stripen. (Illustrasjonsfoto: GPO)


- Vi vil frigjøre Golan «ved fred eller krig» - Dagen da vi skal frigjøre [Golan] er nær - ved fred eller krig, sier Syrias pre-sident Bashar Assad til Qatar-avisen A-Sharq tors-dag.

- Denne fienden [Israel] ønsker ikke fred. Hva er alternativet? Den parallelle veien til fredsprosessen er motstandskamp [arabisk betegnelse på terrorkrig mot Israel]. Israeleren vil ikke komme av egen fri vilje, så det er ikke noe alternativ enn at han skal komme av frykt, sier Assad ifølge avisen.

Den syriske presidenten fikk spørsmål om hvorfor Syria ikke åpner en direkte front mot Israel på Golan-høyden. Assad forklarer at motstandskamp blant de arabiske innbyggerne på Golan er vanskelig, siden de fleste sivile ble utvist under krigen i 1967. I til-legg må selvmordsbombere tro at deres sak er rettferdig, man lar seg ikke overtale til noe slikt. Her innrømmer Assad indirekte at deler av den arabiske lokalbefolk-ningen på Golan, som i hovedsak er drusere, i en varierende grad er positivt innstilt til Israels kontroll over området.

Assads siste resonnement er mest oppsiktsvekkende.

- Motstandskamp bryter ut når det ikke er noen statlig infrastruktur som forbereder seg på å fri-gjøre landet, og i vårt land er hæren og økonomien lagt opp til å frigjøre, sier Assad.


Bor fortsatt i midlertidige boliger Et flertall av bosetterne som Israel evakuerte fra Gush Katif på Gaza-stripen i 2005, bor fortsatt i mid-lertidige boliger, opplyser bosetternes interesseorga-nisasjon. Kun 20 prosent av de som drev med jordbruk har gjenopptatt virksom-heten andre steder, og 21 prosent av de evakuerte er fortsatt arbeidsledige.

Den statlige etaten som har ansvaret for de evaku-erte bosetterne, Sela, opp-lyser at de fleste vil være i gang med å bygge perma-nente boliger innen utgan-gen av år 2009. 690 tomter står allerede nå byggeklare for bosetterne.


Under Israels siste operasjon mot Hamas og andre terror-grupper på Gaza-stripen ble det tatt i bruk massiv militær styrke.

Av Conrad Myrland

For eksempel ble bygninger det ble skutt fra raskt jevnet med jorden. En hovedhensikt med denne stridstaktikken var å beskytte livet til de israelske soldatene, selv om den forårsaket større tap og lidel-

ser blant sivil befolkningen i det Hamas-styrte området.

Asa Kasher, professor i filosofi ved universitetet i Tel Aviv, mener alle land i verden ville gjort det samme.

- Det er ikke noen hær i verden som vil sette sine egne soldater i fare for å unngå å treffe naboene til en fiende eller terrorist, sier Kasher i et intervju med den isra-elske avisen Ha’aretz i begynnel-sen av februar.

Israelske offiserer som ledet avdelinger på Gaza-stripen i januar sier åpent at det var vikti-

gere for dem å beskytte sine egne soldater enn å beskytte fiendens sivilbefolkning. Sin begrunnelse henter offiserene fra Kashers krigsetikk.

- Når det kommer til stykke, innrømmer alle at det er slik de fører krig, sier Kasher.

Krigens lover bygger på sedvaneHan mener media ikke forstår hvordan folkeretten fungerer. Den er ikke som strenge trafikklover. Mye av den baserer seg på sed-vane. Det avgjørende spørsmål er

hvordan siviliserte stater oppfører seg [i krig].

- Vi i Israel er i en nøkkelposi-sjon i utviklingen av folkeretten på dette området, fordi vi er i frontlinjen i kampen mot terror. Dette blir gradvis anerkjent både i det juridiske system i Israel og i utlandet, sier Kasher.

Han mener krigens lover er i endring.

- Geneve-konvensjonen bygger på flere hundre år gamle tradisjo-ner om rettferdig krigføring. De var passende i klassisk krigføring, da den ene hæren kjempet mot

I august 2002 var lederskapet i Hamas samlet i ett rom. Vi visste at vi trengte en 900 kilograms bombe for å eliminere dem alle. Tenk deg om vi hadde hatt Osama bin Laden og hele toppledelsen i al-Qaida samlet i et hus. Men bruk av en 900 kilograms bombe ble ikke godkjent - vi brukte en mye mindre bombe - og alle Hamas-lederne unnslapp. Generalmajor Amos Yadlin i en artikkel fra 25. november 2004.

- Alle land tar mer hensyn til sine egne soldater enn til fiendens sivilbefolkningIsraelske offiserer som ledet avdelinger på Gaza-stripen i januar sier åpent at det var viktigere for dem å beskytte sine egne soldater enn å beskytte fiendens sivilbefolkning. (Illustrasjonsfoto)


Obama og Putin inviterte NetanyahuStatsminister Benjamin Netanyahu fikk telefon fra USAs president Barack Obama og Russlands stats-minister Vladimir Putin på sin første arbeidsdag onsdag. Begge de to stats-lederne gratulerte, ønsket lykke til og inviterte Neta-nyahu på besøk.

- Samtalen mellom Obama og Netanyahu varte nesten 30 minutter, og var vennlig og konstruktiv, opplyser en tjenestemann ved statsministerens kontor til Yedioth Aharonoth.

Utenriksminister Avig-dor Lieberman har fått invitasjon til Italia av uten-riksminister Franco Frat-tini. Han har også snakket med EUs utenrikspoli-tiske sjef Javier Solana og Spanias utenriksminister Miguel Moratinos, ifølge Ha’aretz.


54 prosent er misfornøyd med regjeringenPå sin første dag i funksjon som regjeringssjef våkner Benjamin Netanyahu til en nedslående menings-måling i Ha’aretz. 54 pro-sent av israelerne sier de er misfornøyd med den nye regjeringen, mindre enn en tredel sier de er fornøyd.

Netanyahus regjering har ikke rukket å gjøre noen politiske grep som kan gjøre den upopulær, så det er nok først og fremst regje-ringens oppblåste størrelse og noen upopulære utnev-nelser som faller dårlig i smak blant israelerne.

Kun 25 prosent av isra-elerne støtter at Avigdor Lieberman fra Israel Bei-teinu ble utenriksminister. Et flertall mener han ikke bør representere Israel i utlandet.

Finansminister Yuval Steinitz er også et omstridt valg. 22 prosent sier de støtter valget av Steinitz, 27 prosent sier de er imot. Den politiske erfaringen til Steinitz er først og fremst knyttet til sikkerhetspoli-tikk, og ikke til økonomi.

Forsvarsminister Ehud Barak er for øyeblikket den mest populære statsråden i regjeringen. To av tre israelere mener han er rett mann på rett sted.


- Det er en grunnleggende rett å forsvare sitt eget liv. Vi trenger ikke noens tillatelse. Hvis en morder kommer til deg med en pistol i hånden, og han har et lite barn foran seg, vil du da la ham skyte? Dilemmaene er ikke så enkle som du vil ha det til. Beklager! Når det står om liv eller død, er det ikke snakk om nyanser. Enten blir man drept, eller så prøver man å hindre morderen i å drepe en. Israels president Shimon Peres i intervju med NRK Spekter i januar 2009.

MIFFs protest til NRK Brennpunkt 10. februar 2009.

Kommentar av Morten Fjell Rasmussen, MIFFs styreleder

Tirsdag 10. februar sendte NRK Brennpunkt dokumentaren «Hva drepte lillebror?». I pro-grammet mer enn antyder NRK at Israel hadde som intensjon å drepe forsvarsløse barn under den nylige krigen i Gaza. Det er trist å se hvordan irrasjonelle resonnementer blir presentert som «avslørende journalistikk». Tanken om at Israel skal ha hatt et ønske om å ramme sivile er irrasjonell, av følgende grunner:

1. Israels målsetning var å ødelegge mest mulig av Hamas’ militære infrastruktur på kortest mulig tid. Israel visste at jo større de sivile lidelsene ble, jo sterkere ville det internasjonale presset bli, og jo raskere ville de måtte avslutte operasjonen. Derfor var det ikke i Israels interesse å ramme sivile.

2. Israel avsluttet militærak-sjonen uten å gå inn i de mest tettbefolkede områdene i Gaza og gjennomføre den endelige avvæpningen av Hamas. Det er ingen tvil om at Israel hadde kunnet gjennomføre en slik ope-rasjon, men dette ville påført den palestinske befolkningen store lidelser. Hvis ikke Israel var opptatt av å begrense de sivile palestinske lidelsene, ville de ha fullført militæroperasjonen.

3. Hvis Israel virkelig gikk inn for å drepe sivile, er det under-lig at de ikke klarte å drepe flere. Israel ville vært i stand til å bombe Gaza flatt om de ønsket det, og det har de vitterlig ikke gjort. De israelske forsvarsstyrkene opply-ser at de gjennomførte omkring to tusen bombetokt i løpet av tre

uker. Når bare ca. 1300 palesti-nere ble drept i to tusen bombe-angrep, pluss bakkeoperasjoner, sier det seg selv at Israel aldri var ute etter å maksimere tap av palestinske liv.

Men hvis ikke Israel ønsket å ramme sivile, hva er da grun-nen til at mange sivile, og ikke minst barn, ble drept? Deler av forklaringen ligger i den offent-lige hemmeligheten at Hamas bruker sivile som skjold. Det er en offentlig sak siden alle vet det, det er en hemmelighet siden ingen liker å snakke om det. Om dette var tilfellet i den saken NRK Brennpunkt har fokusert på, er umulig å si for folk som ikke var på stedet da det skjedde, og Israel bør etterforske saken.

På nettsiden til Med Israel for fred ligger et 40-talls klipp fra palestinsk tv med norsk tekst, blant annet barne-tv hvor barn læres opp til å hate. Småbarn læres opp til at det høyeste målet i livet er å bli shahid - en som dør i kampen for Allah.

Denne glorifiseringen av egen og andres død finnes ikke bare i Hamas’ barne-tv-sendinger. Også Fatahs tv-stasjon sender slike programmer, og denne stasjonen blir indirekte støttet av norske bistandsmidler. Vær klar over at alle palestinere blir utsatt for hat-propagandaen, både moderate og militante – ikke minst barna er sårbare. Ingen foreldre har mulighet til å skjerme barna sine fra opplæringen til å hate.

Det er på tide å våkne. Om det skapes et feilaktig bilde av at Israel verdsetter menneskeliv like lite som Hamas, blir det ikke fred av den grunn. Et første skritt mot fred er å erkjenne at palestinske barn blir utsatt for grov mishand-ling når de fores med hat, vold og krigsretorikk - og deretter må man gjøre noe med det.

Kommentar fra Med Israel for fred til NRK Brennpunkt

- Alle land tar mer hensyn til sine egne soldater enn til fiendens sivilbefolkningIsraelske offiserer som ledet avdelinger på Gaza-stripen i januar sier åpent at det var viktigere for dem å beskytte sine egne soldater enn å beskytte fiendens sivilbefolkning. (Illustrasjonsfoto)

den andre. Men i vår tid har hele tanken om rettferdig krigføring blitt skjøvet til side. Det er interna-sjonale tiltak på gang for å revidere reglene med hensyn til krigen mot terror. Ifølge de nye bestemmelser, er det fortsatt et skille på hvem som kan og hvem som ikke kan bli rammet, men ikke like katego-risk som før. Konseptet med pro-porsjonalitet er også endret. Det er ikke noen logikk i å sammen-ligne antallet sivile og væpnede menn som er drept på palestinsk side, eller å sammenligne antallet israelere drept av Kassam-raketter

med antallet palestinere drept på Gaza-stripen, sier Kasher.

Israel må først og fremst tenke på sine soldaterJournalist Amos Harel spør pro-fessoren om den israelske hæren kan gjøre alt som står i dens makt for å hindre at soldatliv går tapt.

- Soldatenes liv er i fare ganske enkelt ved å være på Gaza-stripen, ved at vi sender dem til et område hvor det er fiendtlige skarpskyt-tere og eksplosiver som utløses i nærheten. Det er riktig å sende en soldat inn for å bekjempe terroris-

tene, men hvorfor skal jeg tvinge ham til å sette seg enda mer i fare for at terroristens nabo ikke skal bli drept? Jeg har ikke noe svar på det. Fra staten Israels side er naboen mye mindre viktig. Jeg skylder soldaten mer. Dersom det står mellom soldaten og terroris-tens nabo, må soldaten få prio-ritet. Ethvert land ville gjort det samme, sier Kasher.

Til syvende og sist er det den militære kommandanten i felten som må vurdere bruken av mili-tær makt etter forholdene.

Mer bakgrunn om KasherProfessor Asa Kasher ble født i Jerusalem i 1940. På midten av 1990-tallet skrev han utkastet til Etikk håndboken til de israelske forsvarsstyrkene. I 2003 skrev han artikkelen «The Ethical Fight Against Terror» sammen med generalmajor Amo Yadlin, som nå er leder for den militære etter-retningen.

For sitt filosofi-arbeid vant Kasher Israel-prisen i 2000, den høyeste sivile utmerkelsen man kan få i Israel.


Det beste Israel kan gjøre for å bedre sitt internasjonale omdømme er å slutte å oppgi landområder, mener Evelyn Gordon.

Av Conrad Myrland

Et klart flertall av israelerne mener at nye tilbaketrekninger i dagens politiske situasjon bare vil føre til mer terror, derfor fikk partier som går imot tilba-ketrekninger flertall ved valget i februar. Gordon mener tilba-ketrekninger også øker den glo-bale antisemittismen og påvirker Israels omdømme negativt.

Den politiske kommentatoren i Jerusalem Post er rask til å inn-rømme at dette høres ufornuftig ut. Verden krever jo alltid flere israelske tilbaketrekninger, og applauderte Oslo-avtalene (fra 1993), tilbaketrekningen fra Sør-Libanon (2000) og Gaza-stripen (2005). Men populariteten Israel vant med dette var bare et kort-varig blaff, og deretter kom landet dårligere ut enn før, mener Gordon.

Hvorfor er det slik? Årsaken er enkel, ifølge Gordon: "I en verden hvor bilder av blødende offer blir resirkulert på tv og pc-skjermer 24/7, er det ingenting som undergraver et lands inter-nasjonale renommé mer enn blodsutgytelser. Og det viser seg at våre tilbaketrekninger ikke bare har økt våre egne tapstall, men også økt arabiske tapstall."

Økte tapstall etter tilbaketrekningerGordon, som tilhører den israel-ske høyresiden, bruker statistikk fra den venstreorienterte organi-sasjonen B'Tselem, når hun skal begrunne sitt poeng. Fra 1987

til 1993, under den første inti-fadaen, ble 1.070 militante og sivile palestinere drept i løpet av seks år. Dette tilsvarer antallet som ble drept i løpet av ett år på høyden av den andre intifadaen (september 2001 til august 2002) og er mindre enn antallet som ble drept i løpet av tre uker i krigen på Gaza-stripen fra 27. desember 2008 (1.324 ifølge palestinske helsemyndigheter).

Under den første intifadaen hadde de israelske forsvarsstyr-kene full sikkerhetskontroll på Vestbredden og Gaza-stripen. Da den andre intifadaen brøt ut, hadde alle de store palestin-ske byene og en mengde lands-byer vært uten militært israelsk nærvær i flere år. Den siste krigen på Gaza-stripen brøt ut over tre år etter at Israel hadde trukket seg fullstendig ut fra området.

Gordon påpeker også at døds-tallene for palestinere på Vest-bredden gikk ned etter at Israel gjenopptok den militære kon-trollen av palestinske byer under Operasjon Forsvarsmur i april 2002. I intifadaens første år, fra september 2000 til august 2001 ble 281 palestinere drept på Vest-bredden. Neste år økte tallet til 667. Året etter at Israel hadde gjenopptatt sikkerhetskontrol-len, fra september 2002 til august 2003 (intifadaens tredje år), ble antallet drepte redusert til nesten en tredel, til 242 palestinere. Deretter gikk det ned til 199 i det fjerde året. Fra september 2004 til august 2007 ble mellom 105 og 125 drept årlig. I perioden september 2007 til august 2008 var antallet drepte palestinere ytterligere redusert til 52.

På Gaza-stripen har dødstal-lene blant palestinerne gått mar-kert opp etter at Israel trakk seg ut i 2005. I perioden september

2007 til september 2008 ble 532 palestinere drept, nesten hundre mer enn det verste året som hadde vært tidligere. Frem til Operasjon Støpt Bly, hvor drøyt 1.300 palestinere ble drept i løpet av tre uker, var det høyeste dødstallet som har vært på Gaza-stripen i løpet av én måned 162 drepte palestinere.

Politiaksjoner og militære operasjonerHva er årsaken til dette? Hvorfor er dødstallene, både av militante palestinske og sivile palestinere, betydelig lavere når Israel mili-tært kontrollerer palestinske byer og landsbyer?

Årsaken er enkel, mener Gordon. Dersom de israelske forsvarsstyrkene har kontroll over landområdene trenger de ikke føre full krig for å stanse terror, det er tilstrekkelig å samle etterretning og gjennomføre politioperasjoner. Palestinere som er mistenkt for terrorakti-vitet, kan som oftest bli arrestert i stedet for drept, og drap skjer først og fremst dersom den mis-tenkte motsetter seg arrestasjon og åpner ild.

Når de israelske forsvarsstyr-kene ikke kontrollerer områ-dene, er politiaksjoner umulig, argumenterer Gordon. Israel kan ikke arrestere mistenkte i områder som er formelt avgitt til palestinsk kontroll. Derfor er det kun militære midler som kan brukes.

For å stanse terror fra områ-der som et land ikke har militær kontroll over, er det i hovedsak to former for militære tiltak man kan bruke. Det ene er målrettede luftangrep, som gir risiko for sivile tap. Det andre er en full-skala invasjon, som også uunn-gåelig gir sivile tap.

Ikke noe annet valgSå lenge Israel er i en situasjon hvor tilbaketrekninger fra land-områder medfører økt terror, har regjeringen to alternativer: Den kan sitte og se på at sivilbefolk-ningen blir angrepet, eller den kan svare militært. Det første alternativet er ikke noen holdbar løsning, og det andre gir en stor økning i anti-israelske og anti-jødiske kampanjer verden over. Det er verdt å merke seg, mener Gordon, at det har vært inter-nasjonale masseprotester under Israels forsvarskriger i april 2002 (Operasjon Forsvarsmur), som-meren 2006 (Den andre Libanon-krigen) og vinteren 2008/2009 (Operasjon Støpt Bly), mens protestene mot den pågående okkupasjonen av Vestbredden har mobilisert langt færre men-nesker. Dette er nettopp fordi de palestinske tapstallene har vært mindre når Israel har hatt sikker-hetskontrollen, mener Gordon.

Dette problemet hadde ikke eksistert dersom Israel kunne gitt opp landområder uten at de ble omgjort til en anti-israelsk ter-rorbase. Men hvert landområde som hittil er avgitt til palesti-nerne, er blitt en terrorbase. Det betyr at det beste Israel kan gjøre for sitt internasjonale omdømme er det som går stikk i strid med vanlig tankegang: stanse å gjøre kompromisser på landområder og reokkupere Gaza-stripen. For så lenge terroren fortsetter, er dette den eneste måten å redu-sere palestinske tapstall til et nivå som ikke lenger vil framprovo-sere verdens vrede, konkluderer Gordon.

Kilde: En artikkel av Evelyn Gordon publisert på Jpost.com 1. april 2009.

Militær kontroll over landområder reduserer palestinske dødstall

EU, FN, palestinerne og mange andre ser for seg en tostats-løsning hvor Israel trekker seg tilbake til våpen-hvilelinjen fra før seksdager-krigen i 1967, med bare ganske små justeringer.

Av Odd Myrland

Hvis forhandlingene kommer så langt at en realistisk fred blir innen rekkevidde, vil det bli harde forhandlinger om disse justeringene.

Et aktuelt dokument i saken er et brev fra president George W. Bush til daværende statsminister i Israel, Ariel Sharon, i april 2004. Brevet ble deretter ratifisert i Representantenes hus med stem-metallene 407-9 og i Senatet med 95-1. Der blir de israelske boset-ningene på Vestbredden kalt for «nye realiteter på bakken». Det aktuelle avsnittet i brevet er slik: «I lys av nye realiteter på bakken, inkludert allerede eksisterende større israelske befolkningssen-tre, er det urealistisk å vente at forhandlingene om varig status vil ende med en hel og fullsten-

dig tilbakevending til våpenhvi-lelinjene fra 1949.»

Dette har til nå vært den offi-sielle amerikanske holdningen. Det gjenstår å se om og eventuelt i hvilken grad den vil bli endret av den nye administrasjonen.

Bytte av landDet er på tale at Israel skal gi palestinerne tilsvarende områ-der i Israel. Dels i tilknytning til Vestbredden, dels i tilknyt-ning til Gaza. Dersom det skal bli en levedyktig fred, trenger særlig Gaza større arealer. Det er også tale om å gi den palestinske staten deler av Israel som både

ligger nær grensen til Vestbred-den og har en nesten ren arabisk befolkning.

«Rett til å vende tilbake» hindrer løsningMen mange i Israel finner detal-jerte forhandlinger lite menings-fylt så lenge palestinerne ikke vil oppgi kravet om at flyktningene fra 1948 skal ha en «rett til å vende tilbake» til sine hjemste-der som ingen andre flyktninge-grupper fra den tiden har. [Link til flyktningesida]

Hovedkilde: En artikkel av Jeff Helper på jpost.com (Jerusalem Post) 7. november 2007.

Bosetninger Israel vil beholde

- Olmert var Israels verste statsministerCaroline Glick, høyreorien-tert politisk kommentator og viseredaktør i Jeru-salem Post, mener Ehud Olmert har vært den verste statsministeren i Israels historie. I sin kritikk vekt-legger ikke Glick de økono-miske krumspringene som Olmert er mistenkt for å ha gjort for privat fortjeneste. Hun lager en liste over feil-slått politikk.

Da Olmert kom til makten i 2006 gikk han inn for omfattende ensidige tilbaketrekninger fra Vest-bredden. Planen ble bombet i stykker, med raketter i tusentall fra Libanon og Gaza-stripen - områder som Israel tidligere hadde trukket seg ensidig ut av (2000 og 2005).

Olmert har ikke klart å stanse våpensmuglingen inn til Gaza og har, slik Glick ser det, ledet Israel til nederlag i to kriger.

- Olmerts strategiske lederskap under Operasjon Støpt Bly demonstrerte at han fortsatt hadde det samme feilaktige og farlige strategiske utgangspunkt som da han ledet landet til det skammelige nederlaget i Libanon, mener Glick.

Olmert hadde alt for lite fokus på trusselen fra Iran, hevder Glick.

- I stedet for å konsen-trere diplomatisk innsats for å overbevise verdens land om nødvendigheten av å stanse Iran fra å få verk-tøyene til å ødelegge den jødiske staten og dominere regionen og oljeøkono-mien, konsentrerte Olmert sin diplomatiske innsats på å styrke terrororganisasjo-nen Fatah i forhold til ter-rororganisasjonen Hamas, skriver Glick.



Bli med på temareiser til Israel20. juni w Direktefly fra Stavanger, Familietur, Evy-Gunn Knotten og Henrik Peterson, Oddrid og Kjetil Morken.27. juni w Rutefly, Ungdomstur, Torbjørn Torp

Tre direktefly til Israel fra Oslo, Stavanger og Bergen i forbindelse med Løvhyttefesten 1. oktober w Shalomtur, Borgny Ånestad Skretting og Per Åge Skretting w Bibelferie i Bibelens land, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold, Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen w Shalomtur, Bjørn Helge Sandvei og Ruth S. Andreassen w EUTF, Svein Nordvik w Israel/Jordan, Roar Bredal w Shalomtur, Inger og Arne Berge w Ludvik M. Karlsen og Svein H. Haugland w Tore T. Christiansen og Hartvig Storslett

11. oktober w Rutefly, Israel, Inger Martha og Steinar Moe

Direktefly til Israel fra Stavanger og Oslo12. oktober w Agnar Spanne og Leif Berge w Evangeliesenteret, Lise Karlsen

12. oktober w HJH og MIFF, Torbjørn Ekroll, Eli Finsveen, Ida Husveg og Conrad Myrland w Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk w Ordet og Israel, Arild Frøytland og Charles Hansen w Israel/Jordan, Bladet Evangelisten, Per Nygard w Sten Sørensen, Tove og Karl P. Kristensen

Andre temareiser:27. juni Tyrkia, Ragnar Waagbø7. juli Spania, Familieopplegg på Solgården21. juli Spania, Familieopplegg på Solgården29. juli Himalaya, Jostein Holm7. august Langesund, Skjærgårdssang 12. sept. USA, Gaitherkonsert NQC, Rolf Ove Hammen og Tom Gabrielsen16. sept. USA, NQC, Gaither Kvinesdal, Martha og Edgar Paulsen, Terje Sindland og Terje Kvinlog24. sept. Kina, Snefrid og Jan Ivar Nilsen26. sept. USA, Gaitherkonsert FGMC, Martin Haugeland, Jan Kåre Haugland og Kolbjørn Hærås22. sept. Tyrkia, Shalomtur Bjørn Helge Sandvei og Rolf G. Heitmann

År 2010 Oberammergau Mange grupper til pasjonsspillet, mai - september.

Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | [email protected] | www.fokusreiser.no

Turene med dagsprogram finner du på fokusreiser.no eller ta kontakt så sender vi deg brosjyrer.

Da Israel ble opprettet, nektet den katolske kirken å anerkjenne jødenes stat.

Av Odd Myrland

Gjennom århundrene har det jødiske folket mange onde minner fra behandlingen de har fått av den katolske kirke. Noe av det har vi gjengitt i vår artikkel-serie Jødehatets historie. Og for at ikke protestantiske kristne skal bli overmodige: Mange av de pro-testantiske kirkene har ikke vært bedre. Vi husker at vårt eget land stengte jødene ute i grunnloven i 1814, for eksempel. Akkurat nå mener Den norske kirke og stadig flere andre kristne forsam-linger i Norge at jødene ikke har rett til å ha et land hvor de kan være i flertall og være frie.

Da Israel ble opprettet, nektet den katolske kirken å aner-kjenne jødenes stat. Pave Paul VI besøkte Israel én dag i 1964. Han tok ikke ordet «Israel» i sin munn, og han nektet å titulere Israels president, Zalman Shazar, som «president».

Jødenes vennDen paven som snudde opp-ned på dette, var den forrige paven, Johannes Paul II. Han opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. Han kalte jødene for «våre kjære og elskede eldre brødre». Han var den første paven noen-sinne som besøkte en synagoge. Det var i Roma i 1986. Men han hadde også vært på konsert i en synagoge i sin ungdom. Og i 1930-årenes Polen, med sterk antisemittisme, spilte han på et jødisk fotballag. Etter krigen sørget han for at et jødisk barn som hadde overlevd fordi katol-ske kristne tok seg av det, ble sendt tilbake til det jødiske sam-funnet. [Dette var ikke selvsagt. Mange katolikker ville beholde jødiske barn i et kristent miljø.] Han sørget for at katolikker ikke lenger skal drive misjon overfor jøder. Se artiklene Kirken og jødene og De kristne og Israel på miff.no.

I år 2000 besøkte pave Johan-nes Paul II Israel. Selv om han var skrøpelig, gjennomførte han turen, blant annet ved å gå til fots til Vestmuren («Klagemuren») og be i ydmykhet om tilgivelse. Det gjorde et sterkt inntrykk på jødene.

Men det var også enkelte kon-fliktpunkter mellom jødene og pave Johannes Paul II. Det ster-keste var kanskje at paven innle-det en prosess, som pågår ennå, i retning av å gjøre pave Pius XII til helgen. Pius XII var pave under 2. verdenskrig, og jødene mener at han gjorde svært lite for å bekjempe antisemittisme generelt og nazisme spesielt og for å redde jøder fra Holocaust. Mange jøder hadde også proble-mer med at paven besøkte Yasser Arafat mens han var i Israel og med noen av uttalelsene som falt i den forbindelsen. Men tross alt var han paven som var elsket av mange jøder.

Benedikt XVIDagens pave, Benedikt XVI (født Joseph Alois Ratzin-ger), har fått en mer blandet m o t t a k e l s e . Nylig har det vært en krise i forholdet mellom jødene og paven. Bakgrunnen var at en biskop, Richard Williamson, ble tatt inn i den katolske kirken igjen sammen med tre andre

etter at de ble ekskommunikert i 1988 fordi de ordinerte pre-ster uten godkjenning (de var uenige i reformer i kirken). Det som gjør at mange jøder reagerer på dette for Williamsons del, er at han har gått langt i å benekte Holocaust. Paven har nylig møtt ledende jøder og kalt det en feil at Williamson ble gjeninntatt i kirken. Siden ekskommunika-sjonen dreide seg mest om andre saker, var man ikke klar over at Williamson har gitt uttrykk for slike meninger. Denne striden er nå bilagt. Paven lovte at et godt forhold til jødene skal telle med når man vurderer om folk fra retningen Williamsom tilhørte, skal få komme tilbake til kirken.

Det er også andre konflikt-punkter. Dette med å gjøre Pius XII til helgen, er allerede nevnt. Men paven legger tydeligvis stor vekt på et godt forhold til det jødiske folket. Vatikanet skal ha jevnlige møter med ledende jøder.

Besøk i IsraelI mai 2009 skal pave Benedikt XVI besøke Israel. I den forbin-delsen har han bedt om at Gud vil være med ham, støtte ham og velsigne med sin nåde alle dem

han møter på sin vei. Sjefredak-tøren i Jerusalem Post, David Horovitz, mener at paven kan få god bruk for guddommelig hjelp. For det er mange fallgruver når man skal møte og ta hensyn til jødene i Israel og til palestinere av mange slag (blant annet ham som gjentatte ganger har erklært at Israel overdriver betydelig det som skjedde i Holocaust).

En av hensiktene med besøket er å styrke den kristne minori-teten i Israel og de palestinske områdene. I Israel har antallet kristne vært stabilt på ca. 120.000 siden tidlig på 1990-tallet. Israel er det eneste landet i Midtøsten hvor antallet kristne ikke minker. På Vestbredden har tallet på kristne minket med en tredel de siste 20 årene og er nå bare omtrent 50.000. I Gaza er antal-let kristne lavt.

Forhåpentligvis vil pavens besøk alt i alt bidra til å styrke godviljen mellom jøder og kato-likker, og helst også mellom ulike grupper i Midtøsten.

Kilder: En artikkel i Jerusa-lem Post 14. mars 2009 av Lisa Palmieri-Billig (korrespondent i Roma) og en artikkel samme dag av sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz.

Den katolske kirken og Israel


Arabiske ledere ber Israel akseptere «fredsinitiativ» nå eller aldriDen arabiske liga er samlet til toppmøte i Qatar. I dag er det ventet at statslederne vil vedta en resolusjon hvor de setter en tidsfrist på «det arabiske fredsinitia-tivet». Dersom ikke Israel aksepterer tilbudet i løpet av relativt kort tid, vil ikke de arabiske landene føle seg forpliktet på tilbudet lenger.


Våpen strømmer til HamasVåpensmuglingen på gren-sen mellom Egypt og Gaza-stripen pågår for fullt. Etter 18. januar skal 22 tonn eksplosiver, hundrevis av granater, titalls raketter og panservernraketter og 45 tonn med råmaterialer til å produsere våpen blitt smuglet inn, ifølge Yuval Diskin, sjef for den isra-elske sikkerhetstjenesten Shin Bet. Opplysningene ble gitt i det siste ordinære regjeringsmøtet til Ehud Olmerts regjering søndag.

Diskin fortalte også at Hamas griper inn mot mindre, uavhengige ter-rorgrupper som angriper Israel med raketter. Hamas og Islamsk Jihad skal også ha kommet fram til en skriftlig enighet om en kortvarig stans i rakettan-grepene mot Israel.


Israelsk patrulje ved Gaza angrepetEn panservernrakett ble avfyrt av militante pales-tinere mot en israelsk patrulje langs grensegjerdet mot Gaza-stripen fredag. Ingen personer kom til skade i angrepet, skriver Jerusalem Post.

Tirsdag og torsdag ble Israel angrepet med to Kassam-raketter fra Gaza-stripen, etter en stille peri-ode på ti dager. Som svar på disse angrepene bombet israelske luftstyrker to våpensmuglertunneler sør på Gaza-stripen.

Etter at Israel avsluttet sin bakkeoffensiv på Gaza-stripen 18. januar, er Israel angrepet med omkring hundre raketter og grana-ter.

Fredag 27. mars 2009 Conrad Myrland

I flere år har det vært snakk om en «nært forestående humanitær krise» på Gaza-stripen. Den israelske folkerettseksperten Justus Reid Weiner avliver noen myter i den forbindelse.

Oversatt av Morten Rasmussen

Den israelske folkeretts eksperten Justus Reid Weiner har skrevet følgende artikkel i etterkant av Israels krig mot Hamas på Gaza-stripen i januar 2009:

Humanitær krise i ti år?Etter krigen i Gaza var over, rap-porterte Tim Butcher (korre-spondent for Daily Telegraph): «Målene som ble bombet var nøye utvalgt… det ble nesten alltid benyttet presisjonsvåpen… Det slo meg hvor uforandret Gaza fremstod. Det har vært et fattigslig, dårlig vedlikeholdt kaos i flere årtier, og det at det nå fantes noen ferske bombekra-tre… gjorde ikke den store for-skjellen.» Butcher fortsatte med følgende: «En ting var klart. Gaza City i 2009 er ikke Stalingrad av 1944.» På tross av dette har Human Rights Watch helt siden 1996 spådd en «nært forestående humanitær krise» på Gazastri-pen. Har de spurt seg hvordan det kan ha seg at Gazastripen har vært «på kanten» av en humani-tær krise i mer enn ti år?

I virkeligheten har Israel gått svært langt for å forhindre en slik krise. De har blant annet oppret-tet Gaza Coordination and Liai-son Administration (CLA), hvor representanter for det israelske militæret (IDF) og myndighets-personer jobber dag og natt for å forhindre en humanitær krise i Gaza. Oberst Nir Press i CLA har snakket åpnet om Hamas' «vel-smurte medie- og propaganda-maskin, som har lykkes i å skape humanitære 'kriser' ut av løse luften. Som eksempel viste han til Israels beslutning om å stanse drivstofftilførselen i begynnel-sen av 2008, etter et palestinsk angrep på drivstofflageret i Nahal Oz. Før Israel stanset tilførselen av drivstoff, sørget Hamas for å fylle alle drivstofftanker i Gaza til maksimum. Men Hamas nektet å bruke dette drivstoffet. I stedet «benyttet de seg av denne muligheten for PR» og «sendte hundrevis av mennesker til ben-sinstasjoner i Gaza for å stå i kø mens de bar på bøtter».

Ropet om en «nært forestå-ende humanitære krise» er ikke bare overdrevet, det gir også et helt feil bilde av situasjonen. Det israelske utenriksdepartementet mener kritikerne «burde rette kritikken mot terrororganisa-sjonen Hamas, som kontrollerer

Gazastripen». En talsmann fra utenriksdepartementet har sagt at «Israel tillater forsendelser av mat, medisin, drivstoff og elek-trisitet til Gaza siden Israel ikke ønsker noen humanitær krise der, men… det finnes sikre bevi-ser for at Hamas forsyner seg av dette og bruker det til sin terror-virksomhet». Han fortsatte med at «hvis bare palestinerne stanset sin formålsløse og vilkårlige sky-ting av raketter mot flere hundre tusen israelske innbyggere, ville hele regionen vende tilbake til det normale».

BefolkningstetthetI forbindelse med den seiglivede myten om humanitær krise i Gaza er det verdt å trekke frem en del relativt ukjente faktaopp-lysninger. For det første er pales-tinerne verdens største mottaker av internasjonal støtte, målt per innbygger, i følge Verdensban-ken. Dernest er gassreservoarene utenfor kysten av Gaza anslått til å være verdt mer enn to mil-liarder dollar. Straks man får bukt med anarkiet og volden til Hamas, vil denne naturressursen kunne brukes til å bedre leve-kårene til innbyggerne i Gaza. For det tredje har befolkningen i Gaza forholdsvis god helse og er velutdannet. Forventet leve-alder i Gaza er på mer enn 72 år, og dette er høyere enn Russ-land, Bahamas, India, Ukraina og Øst-Glasgow i Skottland. For det fjerde har Gaza en mye lavere spedbarnsdødelighet enn Angola, Iran, India, Egypt og Brasil. Det som kanskje er mest forbausende, er at hele 92 pro-sent av befolkningen i Gaza kan

lese og skrive. Likeledes, på tross av den feilaktige gjentakelsen fra journalister om at «Gazastripen er det mest tettbefolkede stedet på jorden», er befolkningstetthe-ten faktisk lavere enn en rekke andre områder, inkludert flere økonomiske suksesshistorier som Monaco, Hong Kong, Singapore og Gibraltar. Macau har nesten ti ganger så høy befolkningstetthet som Gaza. Livet i Gaza kan ikke sammenlignes med livet i Bærum, Nordstrand eller Vestre Aker, men det er på ingen måte noe katastrofeområde.

Ikke kollektiv straffEn annen populær myte hevder at Israel bryter internasjonal lov ved å gjennomføre «kollektiv avstraffelse». Men det å iverk-sette legale mottiltak mot et fiendtlig regime er noe annet enn kollektiv avstraffelse i følge inter-nasjonal lov. Og internasjonal lov krever ikke at Israel oppretthol-der åpne grenser mot et fiendtlig territorium.

Internasjonal lov forplikter Israel til å iverksette tiltak mot Gaza og de palestinske terro-ristene som holder til der. For det første har Israel plikt til å forhindre og straffe palestin-ske handlinger som rammes av folkemords-konvensjonen fra 1948 (Overs. anm. Weiner sikter her til oppfordringer fra Hamas ledere om å drepe jøder fordi de er jøder). Dernest har Israel plikt, i følge FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373, til å iverksette tiltak mot palestinske terroris-ter. Blant annet er stater forplik-tet til å «unnlate å gi noen form for støtte, aktiv eller passiv, til

regimer eller personer involvert i terrorhandlinger». I tillegg for-plikter resolusjon 1373 Israel til å ha effektive grensekontroller for å forhindre at terrorister kan bevege seg fritt. Israel er altså for-pliktet til å opprettholde streng kontroll av personer som krysser grensen fra Gaza til Israel.

Etter internasjonal lovUlike hjelpeorganisasjoner og Hamas-myndighetene i Gaza har lenge gitt et forvrengt bilde av situasjonen, og dette har bidratt til å forverre den van-skelige situasjon. I virkeligheten har de palestinsk-israelske kam-pene i Gaza vært karakterisert av at palestinske soldater har gjennomført omfattende krigs-forbrytelser, terror og handlin-ger som kan karakteriseres som folkemord. På den annen side har israelske mottiltak vært i tråd med kravene i internasjo-nal lov. Internasjonal lov krever av Israel og andre stater at de gjennomfører tiltak for å bringe palestinske krigsforbrytere og terrorister for retten, å forhindre og straffe palestinske anstrengel-ser for å gjennomføre folkemord, og, aller viktigst, å forhindre at pengestøtte til gjenoppbygging kanaliseres gjennom Hamas. Kort sagt bør det ikke være noen gratis lunsj. Hvorfor skulle det samme Hamas-lederskapet som var ansvarlig for den siste tidens ødeleggelser, bli tiltrodd å dele ut støtte til gjenoppbygging? Ter-rorister og deres medsammen-svorne bør ganske enkelt ikke få hjelp til å finansiere en ny krig.

Myter om Gaza-stripen

Maskerte terrorister fra Islamsk Jihad gjør klar raketter før avfyring mot israelske tettsteder. (Foto: Amir Farshad Ebrahimi)


Iron Dome- systemet testetRakettforsvarssystemet Iron Dome er blitt testet med gode resultater, melder det israelske forsvarsde-partementet. I testen ble flere raketter «av typen som er skutt mot Israel de siste årene» avfyrt, og Iron Dome-systemet svarte «slik det skulle», opplyser depar-tementet. Dette blir tolket som om testen var vellyk-ket.

Iron Dome-systemet skal beskytte israelske byer og tettsteder for rakettene som blir avfyrt mot Israel av Hamas på Gaza-stripen og Hizbollah i Sør-Libanon.

Fredag 27. mars 2009 Conrad Myrland

- 30 år med katastrofeEgypts største avis kommer med hard kritikk mot Israel i forbindelse med 30-årsda-gen for fredsavtalen mellom Egypt og Israel. En leder-artikkel i Al Ahram ber israelske ledere stanse sine «skitne triks» mot Kairo.

Den arabiske London-avisen Al Kuds al Arabi hadde «30 år med katas-trofe» som sin overskrift. Avisen hevder det kun er Israel som tjener på freds-avtalen med Egypt. Freden har ikke gitt Egypt noe, skriver avisen, mens isra-elere kan dra inn i Egypt uten visum og mottar naturgass fra Egypt.


Soldat straffet for å skyte palestinsk kvinne i fotenEn israelsk infanterisoldat fra Givati-brigaden er ned-gradert og gitt en betinget straff for å skyte en ube-væpnet palestinsk kvinne i foten i strid med overord-nedes ordre. Skyteepiso-den skjedde i januar, ved ruinene av den tidligere israelske bosetningen Net-zarim på Gaza-stripen. Soldaten skjøt mot kvin-nens føtter selv om han hadde fått ordre om å skyte varselskudd i bakken, skri-ver Amos Harel i Ha’aretz. De israelske soldatene fikk ordre om å avfyre var-selskudd for å holde en gruppe palestinere borte fra militærstillingen.


Denne artikkelen ble skrevet som Benjamin Netanyahus politiske nekrolog i 1999, men han skulle vise seg å komme sterkt tilbake.

Kommentarartikkel fra 1999 av Odd Myrland

Etter valgnederlaget har Benja-min Netanyahu valgt å trekke seg fra politikken og gå over i næringslivet. Det er nok tvilsomt om han noen gang vil ønske, eller ha mulighet for, å komme tilbake i topp-politikken. Dette blir derfor på mange måter hans politiske nekrolog.

Jeg vil begynne med et kort sitat fra Magbit-bladet, bladet til Fellesinnsamlingen for Israel. Der skriver Peter Stein om Israels økonomi: «Yitzak Rabins tid som statsminister 1992-95 innebar dramatiske politiske åpninger. Derimot havnet det økonomiske reformarbeidet i bakgrunnen. Med valget av Benjamin Neta-nyahu fikk Israel en statsminister som på en helt annen måte enn noen tidligere prioriterer økono-misk politikk.»

Netanyahu klarte det ulike kommentatorer hevdet var umulig da han ble valgt: Han fikk inflasjonen kraftig ned. Underskuddet i statsbudsjettet ble sterkt redusert, og han lot seg (i sterk motsetning til sine for-gjengere i Arbeiderpartiet) heller ikke friste til særlig mye «valgø-konomi». Netanyahu fikk også redusert underskuddet i handels-balansen med utlandet sterkt. En følge av hans samlede politikk på dette feltet var en betydelig tillit i utlandet, slik at det var meget store investeringer fra utlandet i israelsk økonomi.

Det har vært vanlig å si at det var en økonomisk nedgangstid under Netanyahu, med lav øko-nomisk vekst og økt arbeidsle-dighet. Det er i og for seg riktig. Men tar vi hensyn til Asia-krisen og at økonomien i de palestin-ske områdene nærmest er brutt sammen, har Israel i virkelighe-ten gjort det ganske godt.

Den økte ledigheten er ikke minst et resultat av helt uforsvar-lige lønnskrav fra Netanyahus politiske motstandere i Histadrut (fagforeningene). Til tross for en sterk nedgang i inflasjonen, har de stilt lønnskrav som det ikke på noen måte var dekning for i økt produktivitet. Dette måtte føre til økt ledighet, fordi arbeidskraften ble for dyr.

Da Netanyahu tiltrådte, lovte han å privatisere mye av de stat-lige bedriftene. Det hadde hans forgjengere også lovet, men lite skjedde. Kommentatorene hevdet at Netanyahu ikke ville klare stort mer (bl. a. pga. motstand fra fag-foreningene). Og selv om han ikke klarte å gjennomføre alt han

hadde lovt, var det likevel langt mer enn forventet, og langt mer enn forgjengerne.

ForhandlingeneNetanyahu lovte motstrebende å følge opp Oslo-avtalene, selv om han var uenig i at de ble inngått. Han gjennomførte nøye Israels forpliktelser. Men han forlangte gjensidighet: Når palestinerne ikke oppfyller sine forpliktelser, oppfyller heller ikke Israel sine. Denne forholdsvis tøffe politik-ken er nok en av grunnene til at terroren var rekordlav mens Netanyahu styrte. En så lav terror var også ansett for umulig å oppnå.

Det er å håpe at Barak fortset-ter Netanyahus linje med ikke å lukke øynene for palestinske avtalebrudd. Det gjelder ikke minst innsamling av ulovlige våpen. Ellers kan det ikke bli noen ekte fred.

De som synes at det er positivt, kan glede seg over at Netanyahu var mannen som fikk nesten alle israelerne til å godta at noe av landet skal gis til arabisk kon-troll. Det ene partiet ved valget som forlanger at Israel skal styre hele Vestbredden (Benny Begins

parti), fikk bare 4 mandater i Knesset.

SkandalerVenstresida kan liste opp et antall «skandaler» som Netanyahu skal ha gjort seg skyldig i. Jeg for min del tror ikke at han gjorde noe verre enn nybegynnere flest, og kanskje ikke enn erfarne folk heller. Det som skiller Netany-ahu fra f. eks. Peres, var at mens mediene, Høyesterett og andre fortiet Peres’ skandaler, ble alt som kunne være negativt vridd og vrengt og blåst opp i Netanya-hus tilfelle.

Shimon Peres startet en for-holdsvis storstilt krig i Libanon som en del av sin valgkamp. Høyesterett og mediene sa nesten ikke et ord, i hvert fall ikke før granater gikk feil og drepte et stort antall sivile. Tenk om Neta-nyahu hadde gjort noe som lignet på det!

LøftebruddDet sies at Netanyahu brøt alle sine løfter. Jeg tror ikke at han brøt sine løfter mer enn politi-kere flest, både i Israel og andre steder. Yitzak Rabin lovte aldri å anerkjenne PLO og aldri oppgi

Golan. PLO var anerkjent etter kort tid, og etter enda kortere tid erklærte han seg villig til å oppgi det meste av Golan.

Det er visst riktig at Netanyahu etter hvert mistet fortroligheten til alle sine medarbeidere. Om det skyldes hans personlighet, eller om det skyldes at han for-søkte mot alle odds å manøvrere i en umulig situasjon, vet jeg ikke.

Det som først og fremst gjorde det umulig for Netanyahu, var det politiske selvmordsinstink-tet som ytre høyre (med Benny Begin) og til dels de religiøse fulgte. Se artikkelen Politiske selvmål.

Min konklusjonNår objektive historikere en gang slipper til, er det ikke sikkert at Netanyahu blir stående i et dårli-gere lys enn andre israelske stats-ministre.

Netanyahu sa da han kunn-gjorde at han skulle trekke seg: «Min regjering gir fra seg landet i en bedre tilstand enn den over-tok det.» Etter min oppfatning er det riktig, på en rekke viktige områder.

Netanyahus første regjering 96-99

Et arbeidsmøte mellom statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Ariel Sharon under Wye-forhandlingene oktober 1998. (Foto: Sa'ar Ya'acov, GPO)


- Terrorangrep mot soldater forhindretIsraelske forsvarsstyrker arresterte tirsdag kveld tre palestinere i Nablus-områ-det. Mennene var i besit-telse av en bombe, våpen og detaljerte kart over området. Ifølge IDF skal de ha erkjent at de planla et angrep mot israelsk sol-dater.

Ved kontrollposten Hawara sør for Nablus kastet en palestiner skarpe gjenstander mot israelske soldater tirsdag kveld. Sol-datene svarte med først å skyte varselskudd i luften, deretter mot nedre deler av kroppen, opplyser IDF. Angriperen ble mode-rat skadet, og evakuert til et israelsk sykehus for behandling.


Hamas vil reise sak mot Salaam FayadHamas varslet tirsdag at de vil reise sak mot Salaam Fayad, statsminister for de palestinske selvstyremyn-dighetene i Ramallah, for «samarbeid» med Israel og «sløsing» av offentlige midler. Hamas-regimet på Gaza-stripen kan velge å føre en rettsak mot Fayad uten at han er tilstede, eller arrestere ham neste gang han kommer til Gaza-stri-pen.

Fayad har varslet at han vil trekke seg som statsmi-nister. Oppsigelsesperioden går ut i slutten av denne måneden, ifølge Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post.


- Andelen sivile drepte var rekordlavSjef for IDFs Sørkom-mando, generalmajor Yoav Galant, hadde det operative ansvaret for de israelske for-svarsstyrkene som kjempet mot Hamas i januar. Tirs-dag uttalte han seg for første gang offentlig om kritikken som har kommet fram mot den israelske krigføringen.

- Totalt sett ble 800 ter-rorister og 300 sivile som vi ikke ønsket å skade drept i operasjonen. Dette for-holdstallet [mellom terro-rister og sivile], på nesten bare en fjerdedel av uinvol-verte ofre, er et resultat uten sidestykke i operasjoner av denne typen, sa Galant.


I 50 år var journalist Uri Dan en nær venn av Ariel Sharon. Like før Uri døde i desember 2006 avsluttet han sitt «intime portrett» av generalen og statslederen som hele verden etter hvert ble kjent med.

Av Conrad Myrland

«Ariel Sharon - an intimate por-trait» (utgitt på fransk og engelsk i år 2006) er ikke en biografi i vanlig forstand, men en samling anekdoter og intervjuer knyt-tet til høydepunkter i Sharons livshistorie. Dan la aldri skjul på sin respekt og beundring for mannen han skriver om, og heller ikke i denne boken kaster han bort avsnitt på å prøve å få fram et mest mulig objektivt bilde av Israels 15. statsminister. Det er Uris Sharon vi møter.

Det er få som har kjent Sharon bedre enn Uri Dan. Det er derfor denne boken er spennende les-ning for alle som er interessert i Israels politiske og militære his-torie. I stedet for å skrive en tra-disjonell anmeldelse, gjengir vi heller noen interessante poenger fra boken, med vekt på tiden før Sharon ble statsminister i 2001.

UavhengighetskrigenAriel Sharon var 20 år da han deltok i Uavhengighetskrigen i 1948. Han forteller i boken hvor-dan slaget om Latrun, vest for Jerusalem, i slutten av mai 1948 satte dyp spor i ham. Målet var

å bryte blokaden av Jerusalem. Sharon måtte trekke seg tilbake fra slagmarken med et skuddsår i magen. Flere av hans soldater ble drept av fienden fordi de ble etterlatt såret på slagmarken.

- Det ble en ubrytelig lov for meg: De skadde skal ikke bli for-latt på slagmarken. Det gjelder også fanger, sa Sharon til Dan i 1998.

Det første møtetUri Dan var 19 år da han møtte Ariel Sharon for første gang i 1954. Dan var vernepliktig jour-nalist for en militær ukeavis, den syv år eldre Sharon var allerede oberstløytnant og sjef for Israels første avdeling med fallskjerm-soldater. De to neste årene fulgte Dan med Sharons avdeling bak

fiendens linjer i gjengjeldelses-aksjoner mot arabiske terrorister. Under Sinai-krigen i 1956 var han med blant soldatene som ble sluppet ut i fallskjerm dypt inne i Sinai-ørkenen.

KibyaEn av de mest kjente gjengjel-delsesaksjonene ledet av Sharon fant sted 14. oktober 1953. To dager tidligere hadde arabiske terrorister drept en jødisk mor og hennes to barn i landsbyen Yehud. Sporene til gjerningsmen-nene ledet tilbake til landsbyen Kibya på Vestbredden, og Moshe Dayan gav ordre om å ødelegge landsbyens viktigste hus.

- Vi dro av gårde, og hadde med oss nesten 700 kilo dyna-mitt. Israelske soldater hadde tatt landsbyen og nøytralisert de jordanske styrkene. Utstyrt med høyttalere, gikk våre solda-ter gjennom gatene og oppfor-dret innbyggerne, på arabisk, å evakuere sine hjem. De kom ut, og vi rørte ikke et eneste hår på hodene deres, forteller Sharon.

Soldatene sprengte deretter husene.

- Etterpå gikk jeg til sengs, full-stendig utmattet. Da jeg våknet, hørte jeg på radioen at jorda-nerne meldte om en massakre på rundt 60 sivile. Jeg kunne ikke tro det, fortsetter Sharon.

Noen av landsbybeboerne i Kibya hadde valgt å bli værende i sine kjellere, på tross av solda-tenes ordre om å evakuere. Israel ble fordømt av FN og israelske ledere la ansvaret for hendelsen

på Sharons skuldre. Statsminister Ben-Gurion meldte at angrepet var gjennomført av irregulære israelske styrker som hadde blitt provosert av de palestinske angrepene. Sharon gjentok igjen og igjen at dødsfallene var en beklagelig tragedie, men at hans avdeling hadde gjort det den kunne for å beskytte de sivile.

Sharon følte ofte han fikk urett-ferdig kritikk for sin innsats mot arabisk terror på begynnelsen av 1950-tallet. Heksejakten han ble utsatt for i perioder av sitt liv, kalte han «jødenes krig»

- Jeg ville foretrekke hundre kriger mot arabere i stedet for én krig mot jøder. I en krig mot ara-bere er kampen sikkert og klart definert - ganske enkelt. Men den interne kampen mellom jøder har ingen ende. Du tror du kontrollerer dem, men i virkelig-heten er det de som kontrollerer deg, sa Sharon.

Tragedier på hjemmebaneGjennom tider med tøff motgang i sin militære og politiske karri-ere søkte Sharon alltid sin trøst hos sin nærmeste familie, men også her fikk han oppleve tøffe tider. 2. mai 1962 ble Margalit Sharon, Ariels kjæreste fra 1947 og kone fra 1953, drept i en bilu-lykke på veien mellom Jerusalem og Tel Aviv.

Sharon stod alene igjen med den fem år gamle sønnen Gur, men ensomheten varte ikke lenge. Margalits søster Lily tok permisjon fra jobben for å ta seg av nevøen sin. Hun ble også en

En venns portrett av Ari el Sharon

Ariel Sharon - an intimate portraitForfatter: Uri DanUtgitt: 2006Forlag: Palgrave MacMillan

Ariel Sharon ber ved Vestmuren like etter at han vant statsministervalget i februar 2001. Sharon møtte mye motbør i sin militære og politiske karriere, og hadde også sorgtunge øyeblikk i sin egen familie. (Foto: Ohayon Avi, GPO)


Slipper alle matvarer fritt inn til GazaDen israelske regjering vedtok søndag å slippe alle matvarer fritt inn til Gaza-stripen. Israel har fått internasjonal kritikk for å begrense leveransene av matvarer til det Hamas-kontrollerte området.

Regjeringen vedtok også at Hamas-medlemmer i israelsk fangenskap skal bli fratatt alle privilegier som fengselsmyndighetene ikke er lovpålagt eller forpliktet til å gi dem.


8 av 10 bomber var «smarte»De israelske luftstyrkene brukte en svært høy andel av presise våpen under sine bomberaid over Gaza-stri-pen mellom 27. desember 2008 og 18. januar 2009.

- 81 prosent av bom-bene som ble brukt under Operasjon Støpt Bly var «smarte bomber», opplyste en sentral tjenestemann i de israelske luftstyrkene under en orientering søndag. Opplysningen blir gjengitt av den israelske storavisen Yedioth Aharonoth.

Antallet «smarte bomber» som ble brukt skal ha vært dobbelt så mange som under Den andre Libanon-krigen i 2006.

- Bruken av presise våpen er dyrere og mer kompleks, men det var klart for oss at vi ville treffe våre mål med presisjon - og ingenting annet, sa tjenestemannen.

Israelske luftstyrker sam-arbeidet godt med bakke-styrkene under den siste Gaza-operasjonen. Over-våkningsdroner i lav høyde ble brukt i omfattende grad, og disse leverte fortløpende bilder til infanteristyrkene.


Jakten fortsetter Jakten på terroristene som drepte de to israel-ske politimennene David Rabinovitch (42) og Yehez-kel Remzarker (50) i Jor-dan-dalen søndag kveld fortsetter. Israelske sikker-hetsstyrker mener bestemt at det var terrorister som stod bak skyteangrepet, men har ikke helt uteluk-ket et kriminelt motiv. Mandag avviste IDF-kilder at en gruppe som kaller seg «Imad Mughniyeh bataljo-nene» stod bak.


trøst for Sharon, og ett år senere ble de gift. Sønnene Omri og Gilad fulgte de to neste årene.

I oktober 1967 skulle Sharon igjen oppleve personlig trage-die. Ti år gamle Gur ble drept under lek, av et vådeskudd med en gammel rifle. Det er uklart om Gur selv utløste skuddet. Sharon hevdet alltid at et annet barn i nabolaget var den skyldige.

I mars 2000 ble Sharon enke-mann for andre gang, da Lily måtte gi tapt etter ett års kamp mot kreft. Slik beskriver Uri Dan forholdet mellom ektefellene:

- Lily var Ariel Sharons hem-melige våpen. Hun hadde tatt på seg den vanskelige oppgaven å oppdra barn i en normal, varm familieatmosfære med en ekte-mann som alltid var i midten av en storm, først militært, deret-ter offentlig og så politisk. Hun hadde bygd en festning for å beskytte familien sin mot hatet fra folkemengden som demon-strerte utenfor eiendommen deres med bannere hvor det stod «Begin er en morder» og «Sharon er en morder». Lily og Arik gav hverandre styrke. Deres histo-rie hadde bibelske dimensjoner: to mennesker fast besluttet på å møte livet sammen gjennom alle vanskeligheter.

Sharon og OsirakI juni 1981 ødela israelske bom-befly Saddam Husseins atomam-bisjoner. Boken til Uri Dan gir et innblikk i Sharons rolle i opera-sjonen mot reaktoren i Osirak. Han var den gang landbruksmi-nister i Menachem Begins regje-ring.

Sharon var en av dem som støt-tet bombeplanene, med følgende argumentasjon:

- Dersom araberne hadde fått en atomparaply tilgjengelig, ville de være i stand til å trappe opp sine «begrensede» anti-israelske operasjoner, og Israel ville kan-skje latt være å svare i frykt for et atomangrep, forklarer Sharon.

Den samme begrunnelsen bruker mange israelere i dag når det gjelder Irans atomvåpenpro-gram. Man frykter at atomvåpen i ayatollaenes hender vil styrke islamistiske terrorgrupper som al-Qaida, Hizbollah og Hamas.

Sharon forteller at det israel-ske luftangrepet bare kunne skje på en søndag, fordi da hadde de franske teknikerne som arbeidet på atomreaktoren fri.

Sharon og Sabra og ShatillaDa Libanon-krigen kom i 1982 var Sharon blitt forsvarsminister i Begins regjering. All stormen som hadde vært rundt Sharon inntil da, skulle vise seg å bli mild bris i forhold til orkanen som kom etter at libanesiske falan-gister gjennomførte en massakre av palestinere i flyktningeleirene Sabra og Shatilla.

- Ikke en eneste soldat, ikke en eneste offiser, ikke en eneste isra-elsk politiker var involvert i den tragedien, slår Ariel Sharon fast i intervju med Uri Dan.

Time-magasinets Israel-korre-spondent David Halevy meldte 14. februar 1983 at Sharon hadde oppmuntret falangistene til å ta hevn mot palestinerne etter drapet på Bashir Gemayel (som

skjedde noen dager før massa-kren). En amerikansk domstol slo fast to år senere at dette var en falsk beskyldning.

Sharon og ArafatI august 1995 gjennomførte Ariel Sharon en åtte dager lang sulte-streik foran statsminister Yitzhak Rabins kontor i Jerusalem i pro-test mot Oslo-prosessen. Sharon forklarte at han ikke var imot en avtale med palestinerne i prin-sippet, men advarte Rabin mot å gjøre en avtale med Yasser Arafat.

- Jeg vil aldri håndhilse på Arafat, sa Sharon den dagen han ble utenriksminister i Benjamin Netanyahus regjering i oktober 1998. Kort tid senere var Sharon i nærkontakt med Arafat under et toppmøte på Wye-plantasjen i USA. Uri Dan gjenforteller hva Sharon fortalte ham på telefon like etter det første møtet mellom Sharon og Arafat.

- Clinton, utenriksminister Madeleine Albright, CIA-direk-tør George Tenet, Netanyahu og jeg var allerede i spisesalen da Arafat og hans delegasjon kom inn. Arafat håndhilste på ame-rikanerne, og deretter på Neta-nyahu. Da han kom til meg, så jeg bort og ignorerte hånden han holdt ut. Han nølte et øyeblikk, med utstrakt hånd, og deretter så jeg fra øyekroken at han gjorde militær honnørhilsen, sa Sharon.

Under middagsselskapet luftet Sharon tanken om å bygge en jernbane mellom Gaza-stripen og Vestbredden dersom det ble fred i området. Da skal Arafat ha stått opp med begeistring og for-

talt at han var ingeniør og hadde vært involvert i et liknende pro-sjekt i Kuwait. Sharon skal da ha henvendt seg til president Bill Clinton og sagt:

- Jeg vil vite at freden har kommet den dagen jeg kan bestille en John Deere traktor fra USA og få den sendt til Ariel Sharon, Sycamore-gården, via havnen i Gaza. Det vil imidlertid bare være mulig dersom pales-tinerne stanser å drepe jøder og oppvigle til hat mot dem.

Den viktigste prioritetI et av intervjuene til boken får Ariel Sharon spørsmål om hvor han mener han har vunnet sine største seire, på slagmarken eller i politikken. Sharon svarer slik:

- Jeg har hatt det privilegium at jeg har deltatt i alle krigene, sett staten Israel utvikle seg og bidratt til statens forsvar og sik-kerhet. Det er betydningsfullt. Likevel er det, etter mitt skjønn, å befolke landet Israel med jøder som avgjør vår skjebne på lang sikt. Derfor, uten å se bort fra betydningen av forsvarsinnsat-sen, har jeg hatt den store ære, helt fra 1977, i min funksjon som leder for ministerkomiteen for bosetning og som forsvarsminis-ter, å etablere 230 bosetninger i Galilea, Negev, Golan-høydene, Judea og Samaria, Jordan-dalen og Gaza-stripen. Israel venter på nye jødiske immigranter. Vi må oppfordre til aliyah (jødenes retur til Israel) og gjøre det til vår viktigste prioritet.

Uri Dans bok om Ariel Sharon kan bestilles fra utenlandske nett-bokhandlere.

En venns portrett av Ari el Sharon

Generalene Ariel Sharon (midten), Haim Bar-Lev og Aluf Yishayahu kommer til Negev 1. juni 1967. Noen få dager senere brøt Seksdagerskrigen ut. (Foto: David Rubinger, GPO)


PA mistenker IranEn sentral kilde i de pales-tinske selvstyremyndighe-tene sier at han mistenker Hizbollah eller andre orga-nisasjoner med tilknyt-ning til Iran for å stå bak bilbombeangrepet som ble forhindret ved et kjøpesen-ter i Haifa lørdag kveld.

- PA har klar etterret-ningsinformasjon som viser at Hizbollah gjen-nom en periode har prøvd å rekruttere medlemmer av Fatah, Hamas og Islamsk Jihad for å få terrorister i disse gruppene til å gjen-nomføre et angrep i Israel, sier kilden til Ha’aretz.

Hizbollah har som mål å gjennomføre et større angrep mot Israel for å hevne drapet på Imad Mughniyeh i Damaskus i februar 2008.

Bilbomben som ble opp-daget i Haifa lørdag kveld var på flere titalls kilo og hadde potensiale til å gjøre enorme skader.

- Vi kan sammenligne den potensielle eksplosjo-nen med [magebeltene til] 15 selvmordsbombere som eksploderer på en gang, sier eksplosivseksperten Yossi Malka.

- En stor katastrofe ble forhindret ved et mirakel, sa statsminister Ehud Olmert. Eksplosivene i bilen ble oppdaget da en liten del eksploderte uten å detonere resten av bomben.


- Ehud Olmert gjorde jobben sinRoni Sofer, som er politisk journalist i den israelske storavisen Yedioth Aharo-noth, roser statsminister Ehud Olmert fordi han ikke vil bøye av for press og løs-late hundrevis av terrorister i bytte mot Gilad Shalit.

- Olmert lot seg ikke styre av en nasjon som er sønder-knust av Shalit-familiens forferdelige smerte, men han brukte sin forstand og så på de langsiktige interes-sene til millioner av isra-elske innbyggere, skriver Sofer.


Daglige oppdateringerPå nettstedet miff.no kan du lese daglige nyhetsopp-dateringer fra Israel og Midtøsten. Her finner du også aktuelle temasider og tusenvis av bakgrunnsarti-kler. Miff.no er Skandina-vias største pro-israelske nettsted.

Den amerikanske rakett-krys-seren USS Vella Gulf la til kai i Haifa søndag 1. mars. Ifølge Jeru-salem Post er det første gang på flere år at den amerikanske mari-nen tar i bruk havnen til rekrea-sjon for mannskap og lasting av nye forsyninger.

Fra 1979 hadde Haifa jevnlig besøk av amerikanske skip fra den 6. flåte. På midten av 1980-tallet kunne 40 til 50 amerikan-ske marineskip i året besøke Israels største havn.

På begynnelsen av 1990-tallet gikk antall gjestedøgn kraftig ned, spesielt fordi 6. flåte i stor grad patruljerte i andre områder, utenfor Jugoslavia og i Den per-siske Gulf.

Det siste skuddet for baugen fikk Haifa havn i år 2000, da det amerikanske marineskipet USS Cole ble angrepet i et al-Qaida angrep i Aden i Jemen. 17 av mannskapet ombord ble drept. Ifølge den amerikanske konsulen i Haifa, Jonathan Friedland, førte

dette angrepet til at den ameri-kanske marinen viste større for-siktighet og stanset havnebesøk i regionen. Samtidig understreker han at sikkerheten i Haifa havn hele tiden ble ansett å være god nok.

- Det er viktig at det nå er en ny kontakt mellom Israel og den amerikanske marinen. Vi gjør alt vi kan for at mannskapet skal ha en god opplevelse, sier Roni Grossman, talsmann for de lokale myndighetene i Haifa.


Amerikansk marine tilbake i HaifaDen amerikanske rakett-krysseren USS Vella Gulf.

Vitenskapsmenn har visst en tid at hunder kan trenes opp til å lukte om en pasient har kreft, også på et tidlig stadium. De snuser på pasientens pust. Svulsten danner molekyler som går over i pasien-tens blodårer til lungene og blir pustet ut med luften.

Dersom en hund kan lukte et slikt stoff, kan det også lages en kunstig «nese» som kan gjøre det samme. Nå har det lykkes et team ledet av dr. Hossam Haick ved Technion – et teknisk fors-kningssenter i Israel – å lage en

slik «nese». Den etterligner en hunds luktesystem.

ForsøkNylig ble det gjort et forsøk med 40 friske mennesker og 62 pasi-enter ved et israelsk sykehus. Pasientene hadde kreft i lunger, bryst, tykktarm, prostata, hode og nakke. Forsøkspersonene pustet inn i poser. «Nesen» ble utsatt for pusten. Det viste seg at den var helt pålitelig når det gjaldt å finne ut om forsøksper-sonen var syk eller frisk. I 92 pro-

sent av tilfellene kunne den også avgjøre hva slags kreft pasienter led av.

Tidlig oppdagelseDet gjenstår en del testing og utvikling før «nesen» kan slippes ut på markedet. Men man håper at den etter hvert kan spille en stor rolle i å oppdage kreft tidli-gere – noe som i mange tilfeller er avgjørende for at kreften skal bli helbredet.

Odd Myrland

Kunstig «nese» kan lukte kreft

18. januar kom det melding om et betydelig funn av naturgass 80-90 km utenfor Haifa, i Tamar-feltet. Nå skal 54 % av området utenfor Israels kyst deles opp i blokker og deles ut til ulike olje-selskap som skal lete etter natur-gass og olje.

Funnet som ble gjort kjent i januar, er beregnet til å kunne dekke Israels behov for naturgass i 15 år. Israel har importert natur-gass fra Egypt, men en egyptisk domstol har nedlagt forbud mot eksport av naturgass til Israel. Nå håper israelerne på å bli selv-

hjulpne. Det er også på tale å legge om fra kull til naturgass i noen av kraftverkene i Israel.

Kilde: To artikler i Jerusa-lem Post: 19. januar av Sharon Wrobel og 22. februar av Ehud Zion Waldoks.

Odd Myrland

Olje og gass utenfor Israel?

Utbyggingen av sikkerhetsbar-rieren på Vestbredden går i sne-glefart. I løpet av det siste året er kun 12 kilometer ny barriere ferdigstilt, og kun 50 kilometer i løpet av de siste to og et halvt årene.

Per dags dato står omlag 500 kilometer av en planlagt trasé på totalt 831 kilometer ferdig.

Det skal være først og fremst juridiske og økonomiske årsaker til den trege utbyggingen.

Shlomo Dror, som er talsmann i forsvarsdepartementet, påpeker at Høyesterett har krevd ny trasé for barrieren på strekninger på til sammen 60 kilometer. Utbygging av ytterligere 100 kilometer bar-riere er frosset på grunn av saker som fortsatt er under behandling i rettssystemet.

I år 2008 var det satt av omlag 1,7 milliarder kroner i statsbud-sjettet til sikkerhetsbarrieren, men mye mer er nødvendig,

ifølge Dror. Han nevner også at noe av arbeidet i 2008 besto i å sette inn nye porter og lage til-hørende veier i områder hvor sikkerhetsbarrieren allerede er ferdig.

Det offisielle målet er å full-føre sikkerhetsbarrieren i 2010. Forsvarstiltaket mot palestinsk terror skal være det dyreste enkeltstående infrastrukturtilta-ket i Israels historie.


Muslim fremfor palestinerFNs utviklingsprogram (UNDP) offentliggjorde tirs-dag en undersøkelse som er gjennomført blant 1200 unge palestinere over 17 år på Vest-bredden og Gaza-stripen. 47 prosent av deltakerne sier de først og fremst identifiserer seg som muslimer, 28 prosent som palestinere, 14 prosent som mennesker og 10 prosent som arabere.


Opprør i Umm el-FahmOmkring 27 personer, 15 av dem politimenn, ble skadet i konfrontasjonen mellom arabiske innbyggere i Umm el-Fahm og israelsk politi tirs-dag. Politiet gav beskyttelse til en gruppe på omkring hundre jødiske ytrehøyre-demon-stranter som gikk i parade med israelske flagg i utkanten av byen.

Personskadene oppstod da politiet forsøkte å spre motde-monstrantene etter at marsjen var avsluttet. Blant de skadde er politiets nestkommande-rende Shahar Ayalon. Israel Radio melder at 12 personer ble arrestert.

De jødiske demonstrante-nes marsj varte i omkring 45 minutter. Konfrontasjonen mellom politi og motdemon-stranter fortsatte i nesten to timer.

Demonstrasjonsmarsjen var planlagt i lang tid, og demon-strantene fikk støtte helt opp i israelsk høyesterett til å gjen-nomføre marsjen. Politiet forsøkte i det lengste å nekte dem, fordi man fryktet at den muslimske lokalbefolknin-gen ville bli provosert over demonstranter som vifter med israelske flagg.


Tre ganger flere overvektigeAntallet overvektige israelere har økt nesten tre ganger i løpet av de siste 30 årene, ifølge en undersøkelse av 1,14 millioner vernepliktige mellom 1967 og 2003. Studien viser at lav sosio-økonomisk status og lav utdanning øker sannsynligheten for overvekt. Problemet er mindre enn gjennomsnittet for israelere med afrikansk eller asiatisk bakgrunn.

Andelen israelske gutter med betydelig overvekt økte fra 1,2 prosent i 1967 til 3,8 prosent i 1993.


Kun 12 km ny sikkerhetsbarriere i 2008

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

IsraelGuds utvalgte folk. Guds løfter er forbundet med krav. Vurdering av staten Israels handlemåte i dag, og hvordan Guds løfter vil bli innfridd. Skriv etter vårt gratis hefte med orientering om de bibelske skriftsteder om dette emne.

Med Åpen Bibel, Sverre Petersen, Langoddveien 76a, 1367 Snarøya

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

Les mer på www.kkl.org.il

Noen dager etter at Israel avsluttet sin aksjon i Gaza ble det utført en undersøkelse om hvordan patriotis-men i Israel er. Undersøkelsen blir utført årlig. Patriotismen i år lå klart høyere enn for et år siden. Tallene i parentes er fra i fjor.

88 (81) prosent av de israelske jødene er stolte over å være israelere.

95 (84) prosent av dem er villige til å kjempe for sitt land. 72 (61) pro-sent av de israelske jødene sa at de mener Israel er «bedre enn de fleste andre land». 81 prosent sa at de ville oppmuntre sine barn til å bli boende i Israel (omtrent det samme som i fjor).

Araberne mindre patriotiske45 (51) prosent av de arabiske stats-borgerne i Israel sa at de følte seg stolte over å være israelske. Men hele 81 prosent (opp fra 56 prosent i fjor) sa at de ville oppmuntre sine barn til å bo i Israel.

Odd Myrland

India har stadig gående en rekke konflikter med Pakistan, og flere ganger har konfliktene brutt ut i større og mindre kriger. India bruker derfor ganske store ressurser på militæret.

Fram til nylig har Russland vært den største leverandøren av våpen til India. Men nå har Israel overtatt. I 2008 var salget på over 7 milliarder kroner. Russland solgte for 6,2 mil-liarder. Her er noen av produktene som Israel levererer:

Israel og India skal sammen utvi-kle to systemer med luftforsvars-ra-ketter, det ene av dem til mer enn 15 milliarder kroner (over flere år).

Nå i mars skal India få levert det første av tre AAWACS-fly av tredje generasjon. AWACS-flyene kan overvåke en kampsone på en meget effektiv måte og lede kampene.

Israel skal også levere radarer som skal overvåke kystlinjen. Det store terror-angrepet mot Mumbai i november ble begått av terrorister

som infiltrerte byen fra sjøen. Rada-rene skal være montert på ballonger som er fastbundet til jorda og som kan oppdage inntrengere lenger ute enn bakke-monterte radarer er i stand til.

Kilde: En artikkel av Yaakov Katz på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 15. februar 2009.

Odd Myrland

Israel er Indias største våpenleverandør

Økende nasjonal stolthet

Som tidligere varslet ble Israels tidligere president Moshe Katsav (bildet) 19. mars offisielt tiltalt for to voldtekter av en medarbeider da han var turistminister på slutten av 1990-tallet, seksuell trakassering av medarbeidere i tiden som presi-dent og forsøk på å få en kvinne til å endre vitneforklaring. Katsav kan få en betydelig fengselsstraff dersom han blir funnet skyldig.

Torsdag 12. mars holdt Katsav en tv-sendt tale fra sin hjemby hvor han erklærte sin uskyld og anklaget påtalemyndighetene og pressen for å forfølge ham. Ex-presidenten tok ikke imot noen spørsmål fra salen. Journalistene blant tilhørerne ble færre og færre etter at to medar-beidere i avisen Ma’ariv ble fysisk fjernet fra lokalet av Katsavs folk. Fjernsynsselskapene skrudde av sine kamera.

Etter pressekonferansen valgte Katsavs presserådgivere, Motti Morell og Ronen Tzur å trekke seg

på grunn av det som skjedde. Til tross for protestreaksjonen tror Morell og Tzur at «Katsav er full-stendig uskyldig» og de «håper han vil bli helt renvasket».

En talsmann ved justisdeparte-mentet betegnet Katsavs oppførsel som patetisk.

- Dersom Katsav vil bevise sin uskyld, er det riktige stedet å gjøre det i en rettssal, sier Moshe Cohen.

I januar 2007 holdt Katsav en lig-nende tirade før han måtte forlate presidentboligen i Jerusalem.

Conrad Myrland

Moshe Katsav tiltalt for to voldtekter

88 prosent av jødiske israelere er stolte over sitt land, og 95 prosent er villige til å kjempe for landet. (Illustrasjonsfoto: GPO)

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Med Israel for fred har forsvart Israel siden 1978 | E-post: [email protected] | www.miff.no

Fredag 5. juni1700 Ankomst/ registrering 1830 Kveldsmat (varmrett) 1930 Velkommen til landsmøtet 1950 MIFFs generalforsamling Musikk og underholdning, sosialt samvær

Lørdag 6. juni 0800 Frokost 0915 Foredrag Benny Morris: Bakgrunnen for det palestinske flyktningproblemet 1045 Foredrag Benny Morris: Jødiske flyktninger fra arabiske land 1200 Enkel lunsj, kioskservering 1300 Foredrag Odd Myrland: Flyktninger i mange land - hvordan har ulike flyktning problemer blitt løst?

1500 Utflukt med buss til Eidsvold, orientering av lokal guide 1745 Israelsarbeid i nordiske land. Erfaringsutveksling. 1930 Festmiddag 2100 Konsert med BrillanerDuo

Søndag 7. juni 0830 Frokost 0930 Foredrag Itamar Marcus: Palestinernes krav om tilbakevendelse - alvorlig ment. Dokumentasjon fra pal. tv. 1115 Enkel lunsj, kioskservering 1215 Hilsen fra Israels ambassadør Michael Eligal1315 Foredrag Jan Benjamin Rødner: Palestinerne - flyktninger til evig tid? Avreise

Bli med på åretsIsrael-konferanse!

Professor Benny Morris, som er en av verdens fremste eksperter på det palestinske flyktningeproblemet, deltar med to foredrag lørdag 6. juni.

MED ISRAEL

FOR FRED

PriserMIFF tilbyr meget rimelig overnatting ved Thon Hotel Gardermoen, hvor også frokost blir servert.

To overnattinger på Thon Hotel GardermoenPrisene dekker konferanseavgift og måltider nevnt i programmet.

a Enkeltrom fredag til søndag: kr. 2000,-a Dobbeltrom fredag til søndag: kr. 1700,- pr persona Trippelrom fredag til søndag: kr. 1600,- pr person

Én overnatting på Thon Hotel GardermoenPrisene dekker konferanseavgift og aktuelle måltider nevnt i programmet. NB! Festmiddag lørdag kveld er ikke inkludert i prisen for deltakere som bestiller overnatting fredag til lørdag.

a Enkeltrom fredag til lørdag: kr. 1100,-a Dobbeltrom fredag til lørdag: kr. 950,- pr person a Trippelrom fredag til lørdag: kr. 900,- pr person a Enkeltrom lørdag til søndag: kr. 1250,- a Dobbeltrom lørdag til søndag: kr. 1100,- pr persona Trippelrom lørdag til søndag: kr. 1050,- pr person

Deltakere uten overnattinga Konferanseavgift er kr. 150,- per dag. a Deltakelse på alle måltider, uten overnatting og frokost: kr. 1000,-

Forhåndsbestilling av enkeltmåltiderDet blir holdt åpen kiosk ifm. lunsj både lørdag og søndag.

a Kveldsmat fredag: kr. 165,-a Enkel lunsj lørdag: kr. 60,- a Festmiddag lørdag: kr. 250,- a Enkel lunsj søndag: kr. 60,-

Utflukt til Eidsvold-bygningen lørdagPris inkl. buss og guidet tur: Kr. 100,-

Praktiske opplysninger Booking av hotell og deltakelse skjer kun gjennom MIFF. Selve konferansen finner sted på Gardermoen Congress Centre, som ligger et par hundre meter fra Thon Hotel Gardermoen.Engelsk-språklig foredrag blir tolket til norsk via høretelefoner.

Slik kommer du til konferansen Konferansen blir avholdt noen få kilometer fra Oslo Lufthavn Gardermoen.Det går shuttle-buss fra plattform B25 utenfor ankomsthallen (nedre plan) ved Oslo Lufthavn Gardermoen til hotellet hvert 15. minutt. Thon Hotel Gardermoen ligger i Balder Allè 22 og har første stoppested fra terminalen.Kommer du i bil på E6 ta av avkjørsel merket Jessheim Nord (kommer du sørfra er det første avkjørsel etter Gardermoen). Ta til høyre i første rundkjøring. Kjør rett frem i neste og andre rundkjøring og du får hotellet på venstre side. Parkering ved hotellet og konferansesenteret koster 60 kroner per døgn.

Påmeldingsfrister fredag 15. mai.

Program for konferansen

Første helg i juni inviterer MIFF til Israel-konferanse på Gardermoen Congress Center.

Fredag 5. juni innledes konferansen med MIFFs general-forsamling, før det blir faglig og sosialt fokus resten av helgen. Lørdag kveld holder de israelske toppmusi-kerne i BrillanerDuo konsert.

De fleste foredragene har fokus på palestinske og jødiske flyktninger i Midtøsten. Nesten alle jøder har vært nødt til å flykte fra den arabiske verden, omlag én million i tiden etter andre verdenskrig. De fleste har funnet en nødhavn i Israel.

Palestinerne krever at fire til seks millioner pales-tinere skal ha rett til å "vende tilbake" inn i staten

Israel, noe som vil gjøre slutt på Israel som en stat med jødisk flertall.

Palestinernes krav om å vende tilbake til Israel hindrer en fredsløsning i Midtøsten. Dessverre er det grupper i Norge som støtter dette kravet. Derfor mener MIFF det er viktig å sette fokus på hvordan de palestin-ske flyktningene blir utnyttet i et politisk spill mot den jødiske staten.

I tillegg til foredragene vil det bli god tid til sosi-alt samvær og erfaringsutveksling mellom norske og nordiske Israel-venner.

Hele konferansen er åpen for publikum, men delta-kelse på måltider og overnatting krever forhåndspå-melding. Se påmeldingsskjema på miff.no, send e-post til [email protected] eller ring 41 17 67 80.

Lørdag 6. juni kan du få en musikk-opplevelse av de sjeldne når de to israelske toppmusikerne Shirley Brill og Jonathan Aner i BrillanerDuo holder konsert under Israel-konferansen på Gardermoen. En enkeltpakke med konsert og festmiddag koster kun kr. 400,-

For kun 2000 kroner kan du delta på hele konferansen og få enkelt-rom på Thon Hotel Gardermoen. Deltakelse med dobbeltrom koster 1700 kroner per person.

Documents

2009-02 Midtøsten i fokus