2007-04 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens beste nettside

om Israel og Midtøsten-konikten.MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 4/2007 33. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

En velsignet generasjonTil tross for Iran, Syria, Hamas og alle andre ender av Israel - jødene som lever i dag er mer heldig enn alle andre generasjoner de siste 2.000 år, mener Isi Leibler. Velsignelsen er staten Israel, hvor jødene kan styre sin egne skjebne. SIDE 5

Arresterer Willoch- Dersom Kåre Willoch sier at det var jødiske massakrer av arabere før 1948, så er det ganske enkelt en løgn, skriver professor Benny Morris. SIDE 8 og 9

Moderne løsninger på sabbatsåretÅr 5768 er et sabbatsår for jødene. I følge Moseloven skal jorden i Israel hvile dette året, ingenting skal dyrkes. SIDE 16 og 17

Syv dødstrusler mot professorHussein Solomon er professor i statsvitenskap i Sør-Afrika. Hans muslimske brødre gav ham syv dødstrusler etter at han deltok i et debattmøte med jøder. SIDE 22

Statsminister Ehud Olmert og forsvarsminister Ehud Barak skal ha god grunn til å være fornøyde med det israelske luftangrepet i Nordøst-Syria 6. september. I følge britiske og amerikanske aviser rammet bombene et livsfarlig atomsamarbeid mellom Syria og Nord-Korea. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Stadig ere utenlandske medierappor-ter avslører den militære stor-suksessen Israel opplevde over Nordøst-Syria 6. september. Med bombingen av atom-anlegget i Dayr az-Zawr har det isra-elske forsvaret demonstrert at de kan stanse livstruende prosjekter dypt inne på endens territorium.

En av fem israelere har fått et mer posi-tivt syn på statsminister Ehud Olmert etter det preventive angrepet. Nå mener hele 35 prosent at Olmert leder landet på en ”god” måte. Ehud Olmert er mer populær SIDE 5USA presset Israel til å utsette SIDE 11Den nye ondskapens akse SIDE 12 og 13

Hvorfor smiler de?

Evelyn Gordon mener forhandlingene som nå pågår minner om Camp David i

år 2000. Det endte i 1.133 terrordrepte, advarer hun. SIDE 2 og 3

Advarer mot nytt Camp David

2 MIDTØSTEN I FOKUS 4-2007 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

MED ISRAEL

FOR FRED

Midtøsten i fokus utgis av organisasjonen Med Israel for fredVed å gi saklig og allsidig informa-sjon om Israel og Midtøsten-kon-flikten, ønsker MIFF å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. MIFF er en religiøst og parti-politisk nøytral organisasjon.

PostadresseMed Israel for fredPb. 6014665 Kristiansand

MedlemsregisterMIFF/ Midtøsten i fokusPb 91013006 DrammenTlf. 41 17 67 80

KontonummerFor gaver og kontingent:7877.06.54539

Org. nr. 970 550 232

StyrelederGabriel Edland, KristiansandTelefon: 40 41 42 98E-post: [email protected]

Priser 2007/2008MIFF Medlem 265,-MIFF Familie 375,-MIFF Pensjonist 175,-MIFF Pensjonist Familie 205,-MIFF Student 175,-MIFF Student Familie 205,-MIFF Avis MØIF 175,-

(Se bakside for innmeldingsveil.)

I følge lekkasjer i israelsk presse går statsminister Ehud Olmert svært langt i å gjøre kompromisser før det planlagte toppmøtet i november. Men kan palestinerne gi noe i retur?

Av Conrad Myrland

I en fremtidig fredsavtale vil Israel trekke seg ut av nesten hele Vest-bredden, inkludert arabiske byde-ler i Øst-Jerusalem, rapporterte Nahum Barnea og Shimon Shiffer i Yedioth Aharonoth 7. septem-ber.

Tilbaketrekning I følge lekkasjer fra forhandlingene som nå pågår, vil grensen i det store og hele følge traséen til sik-kerhetsbarrieren og legge mellom tre og åtte prosent av Vestbred-den på israelsk side. Store boset-ningsblokker som Ariel og Maale Adumin vil bli annektert av Israel, mens bosettere må evakuere tett-steder som Karnei Shomron, Beit El, Ofra, Tel Zion og mange andre.

I bytte for områdene som Israel annekterer, vil Israel tilby erstat-ningsland. Det er mulig at en pales-tinsk-kontrollert passasje mellom Vestbredden og Gaza-stripen vil inngå i denne avtalen.

En eventuell israelsk tilbaketrek-ning er betinget av at palestinerne oppfyller de første kravene i vei-kartet om å avvæpne og bekjempe terrorgrupper. Israel på sin side lover å trekke sine styrker tilbake fra palestinske byer og evakuere illegale utposter.

Jerusalem Når det gjelder Jerusalem, skal partene legge opp til å følge Bill Clintons fredsplan fra år 2001. Øst-Jerusalem vil bli delt mellom Israel og et fremtidig Palestina, og de hellige stedene i Gamlebyen kommer under delt eller interna-sjonal kontroll. Ramon skal ha lovet å overføre tre arabiske byde-ler i Øst-Jerusalem til de palestin-ske selvstyremyndighetene straks en avtale er undertegnet.

FlyktningerEt hovedproblem i tidligere for-handlinger mellom Israel og pales-tinerne har vært statusen til

araberne som ble flyktninger da Israel ble opprettet i 1948. I følge Yedioth Aharonoths artikkel skal ingen flyktninger få komme til-bake til Israel, bare til en fremtidig palestinsk stat. Det vil bli etablert et internasjonalt fond for å støtte flyktningenes rehabilitering.

Så langt bygger denne artikkelen på Barnea og Shiffers opplysnin-ger. Tzahi Moshe, som er talsmann for Ramon, vil ikke kommentere Yedioth Aharonoths artikkel. Den palestinske informasjonsministe-ren Riad Malki avviser at det har vært noe møte mellom Ramon og Fayyad eller noen andre pales-tinske regjeringsmedlemmer. Lik-nende lekkasjer har kommet frem i andre israelske medierapporter uten at det er benektet av stats-minister Ehud Olmert eller hans nærmeste medarbeidere.

- Grunn til bekymring5. september satte Evelyn Gordon i Jerusalem Post ord på bekym-ringen som mange israelere, i sær på høyresiden, opplever på bak-grunn av Olmerts mulige kompro-misser.

- Du vet det er grunn til å bekymre seg når en “fredsproses-sor” som utenriksminister Tzipi Livni mener sjefen går for langt, og for raskt, skriver Gordon. Livni har advart mot å ha for store forhåp-ninger til det internasjonale topp-møtet. “Jeg tror ikke på å holde et billigsalg av Israels verdier,” skal Livni ha sagt.

Olmert møter også økende mot-stand internt i Kadima-partiet, fra Knesset-medlemmer som opprin-nelig kom fra Likud og Arbeider-partiet.

Advarer mot nytt Camp DavidGordon mener prosessen som nå er i gang minner om Camp David-forhandlingene sommeren 2000.

- Vi vet alle hvor det endte med

Camp David: Israel gjorde omfat-tende innrømmelser (...), som så ble startpunktet for de neste runder av forhandlinger, pluss en terrorkrig som har drept 1.133 isra-elere siden september 2000, skri-ver hun.

Hva kan Mahmoud Abbas gjøre?Selv om Olmert skulle gjøre for mange og for raske innrømmel-ser, er den andre delen av proble-met hva PA-formann Mahmoud Abbas kan gi i retur, argumente-rer Gordon. En fersk meningsmå-ling blant palestinerne gir ikke mye håp til Abbas om å vinne støtte på hjemmebane for fredsavtalen som Yedioth Aharontoh skisserer.

For det første krever nesten 70 prosent av palestinerne at alle flyktninger og deres etterkommere får flytte tilbake til Israel. De avviste alle de andre alternativene som meningsmålerne fra Jeru-salem Media and Communicati-ons Centre (JMCC) foreslo - nemlig økonomisk kompensasjon, reetablering i Palestina og retur-rett for en liten andel flyktninger til Israel.

- En politisk svak leder som Abbas kan ikke motsette seg et så stort flertall, mener Gordon.

Kravet fra det palestinske fler-tallet vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Ingen israelsk regje-ring vil kunne tillate at 4,4 millio-ner palestinere flytter inn i Israel. Selv Meretz, som er yttert til ven-stre i israelsk politikk, har kalt det “selvmord”.

For det andre viste meningsmå-lingen at 82 prosent av palesti-nerne går imot at Israel får beholde noen bosetningsblokker på Vest-bredden. Alle israelske regjeringer har insistert på å beholde bosetningsblokkene, både av sik-kerhetsmessige [distanserer pales-tinsk-kontrollerte områder fra store israelske byer] og økono-

miske årsaker [ca. 80.000 boset-tere må evakueres i stedet for 260.000].

Krever hele plassenFor det tredje viste JMCC-målin-gen at 94 prosent av palestinerne avviser noen slags israelsk kontroll av Tempelplassen, inkludert Clin-tons plan som skulle gi muslimene suverenitet over Tempelplassen og Israel suverenitet under bakken.

- Suverenitet “under Tempel-plassen” er fullstendig menings-løst. Dersom palestinerne kontrollerer Tempelplassens over-flate har ikke israelerne tilgang til “undersiden” og kan heller ikke stanse palestinerne fra å gjøre hva de vil med den, kommenterer Gordon.

PessimistEvelyn Gordon ser pessimistisk på fremtiden, og mener det er best at Israel stanser kompromissene som nå er på gang.

Dersom samtalene slår feil som i 2000/2001, kan det føre til et nytt oppsving i palestinsk terror, advarer hun.

Dersom en avtale blir underteg-net, vil palestinerne forvente rask implementering, mens Israel, på bakgrunn av den stadige palestin-ske terroren, vil insistere på utset-telser. Dette vil til syvende og sist gi de samme konsekvenser som ingen avtale: frustrerte palestinske forventninger og økt terror.

- Hvis vi vil få økt terror uan-sett, bør vi i det minste unngå å selge oss billig, avslutter Gordon.

Israel tilbyr omfattende tilbaketrekn ing - men hva kan Abbas gi i retur?BakgrunnVåren 2006 gikk statsminister Ehud Olmert til valg på å trekke Israel ensidig ut av Vestbredden. Disse planene ble skrinlagt i sommermånedene, etter at Hamas og Hizbol-lah angrep Israel.

Den israelske og palestinske regjeringen arbeider nå med en felles erklæring som kan bli presentert på USAs fredskonferanse for Midtøsten i november. I følge Yedioth Aharonoth vil Israel beholde mellom tre og åtte prosent av Vestbredden, men vil kompensere palestinerne med landområder på annen måte.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 34-2007 MIDTØSTEN I FOKUS

StyretLeder: Gabriel Edland (Kristiansand)Nestleder: Gurly Gundersen (Arendal)Sekretær: M. A. J. (Bergen)Styremedlemmer:Jan Benjamin Rødner (Oslo)Morten Rasmussen (Bergen)Frode Jacobsen (Bergen)

Knut Marius Gaarder (Oslo)Kenneth O. Bakken (Oslo)Varamedlemmer:Anita Mendelssohn Ytrehus (Trondheim)Reidun Bugge (Moss)

RedaktørOdd [email protected]

Boganesringen 84032 StavangerTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77

JournalisterConrad Myrland (deskansvarlig)[email protected]/ mob. 41 17 67 80Kenneth O. [email protected]

KilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske avi-sene Jerusalem Post, Ha’aretz og Yedioth Aharonoth på Internett (engelsk). Andre kilder er mer spo-radiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Redaksjon avsluttetRedigeringen av Midtøsten i fokus nr. 4/2007 ble avsluttet fredag 12. oktober. Følg videre utvikling i Israel på Miff.no. Neste avis kommer etter planen i desember.

Israel tilbyr omfattende tilbaketrekn ing - men hva kan Abbas gi i retur?

PA-formann Mahmoud Abbas og hans “moderate” Fatah-bevegelse har størst grunn til å frykte den planlagte freds-konferansen i USA i november.

Av Odd Myrland

Abbas og hans folk er ikke lenger interessert i toppmøtet, skriver Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post.

Så splittet som palestinerne er (det er til dels krigstilstand mellom Fatah og Hamas, som vant det siste valget), er det utenkelig at Abbas kan inngå store kompro-misser med Israel. Palestinerne er ennå ikke klar for en varig løs-ning.

Den palestinske selvstyreregje-ringen protesterer mot at Israels statsminister Ehud Olmert ikke vil skrive under på en prinsipp-erklæring om tre sentrale temaer: Jerusalems status, grensen for en

framtidig palestinsk stat og pro-blemet med palestinske flyktnin-ger.

Men vel så viktig er det nok at arabiske land som Saudi-Arabia, Egypt, Jordan og Qatar ikke ser noen hensikt i å delta på konferan-sen slik situasjonen er nå, først og fremst på grunn av striden mellom Fatah og Hamas.

Og uten at de fleste araberlan-dene møter opp og støtter den avtalen som måtte bli vedtatt, vil ikke Abbas inngå noen avtale. Han

er for svak til å gjøre det på egen-hånd. Han vil ikke bli holdt ansvar-lig for de kompromissene som må inngås. For en avtale vil bli sterkt kritisert både av Hamas og andre palestinere, de vil si at han har gitt etter for israelsk og amerikansk press.

I tillegg står ikke Olmert sterkt i Israel. Og Bush er på vei ut i USA. Så Abbas er redd for å mis-lykkes, slik Arafat gjorde på Camp David i 2000. Derfor blir konfe-ransen neppe noe av, i hvert fall

ikke slik amerikanerne opprinne-lig planla den.

Kilde: Khaled Abu Toameh er isra-elsk arabisk muslim og en av de mest kjente reporterne i Jerusalem Post. Han skriver også for mange andre publika-sjoner: US News and World Report, Sunday Times, Daily Express og en rekke andre medier. 18. september 2007 hadde han en artikkel på jpost.com (Jerusalem Post), og det vi skriver her, bygger på den. Overskriften var Hvem frykter fredskonferansen?

PA-statsminister Salam Fayyad, PA-formann Mahmoud Abbas og statsminister Ehud Olmert under et av deres mange møter før fredskonferansen i USA i november. (Foto: GPO)

Abbas frykter fredskonferanse i Washington


Alle de arabiske statene, under ledelse av Saudi-Arabia, er villig til å inngå en ekte fred med Israel, for første gang i Israels historie, hevder Majdi Halabi.

Av Odd Myrland

Halabi er israelsk druser og jour-nalist. Han skriver for det arabiske nettverket al-Hurra. Det følgende bygger på en artikkel han hadde på Ynet 27. september 2007. Han siterer “en kilde som var med på å skrive utkastet til initiativet” (det saudi-arabiske) og “kilder som er involvert i saken”.

Godtatt av alleDet saudi-arabiske initiativet er godtatt av alle de arabiske statene, også Syria. De er alle villige til å anerkjenne at Israel eksisterer og inngå normale forbindelser med det. De har alle forpliktet seg til å godta enhver avtale som er inngått mellom Israels statsminister Ehud Olmert og den palestinske lederen Mahmoud Abbas, så sant avtalen gjør slutt på konflikten. Saudi-Ara-bia formidler til Israel via USA at

de mener alvor, og blir holdt opp-datert på samme måte fra partenes side.

Punktene i initiativet er ikke “røde linjer” (ufravikelige krav), men en slags generell “paraply” for en avtale.

BetingelserInitiativet krever at israelerne trek-ker seg tilbake fra de områdene de erobret under Seksdagerskri-gen i 1967 (Vestbredden). Men grensen behøver ikke å gå nøyak-tig der våpenhvilelinjen gikk før krigen i 1967. Den palestinske staten skal ha Øst-Jerusalem som hovedstad, men Gamlebyen behø-ver ikke være med i hovedstaden.

FlyktningeneInitiativet tar til orde for “en rett-ferdig løsning på det palestinske flyktningeproblemet”. Ulike ara-biske talsmenn har hevdet at ara-berne ikke oppgir kravet om at flyktningene skal ha rett til å vende tilbake til selve Israel. (Se f. eks. en artikkel av Libanons statsminister Fuad Siniora i mai 2007.)

Men ifølge Halabi ligger det i vedtaket at flyktningeproblemet skal løses innenfor grensen av den framtidige palestinske staten. Men

dette ble ikke offentliggjort. Grun-nen er kanskje, skriver Halabi, at det er en så følsom sak i de ara-biske statene og blant palestinerne. Saudi-Arabia og andre Golfstater har uttrykt vilje til å være med på et spesielt erstatningsfond [til flykt-ningene]. Fondet vil være under oppsyn av USA og Israel.

RealistiskHalabi mener at dette initiativet ikke er virkelighetsfjernt. Det ble riktignok avvist av tidligere stats-minister Ariel Sharon. Men det er de arabiske landene som er inter-essert i å fremme fredsprosessen. Og Olmert vil ikke være den israel-ske lederen som avviser det første reelle fredsinitiativet fra en samlet araberverden i hele den tiden Israel har eksistert. Han vil ikke ødelegge muligheten for at hele araberver-denen skal anerkjenne Israel.

Når Olmert forhandler, er det altså ikke for å forsøke å overleve politisk. Og det er ikke tilfeldig at også forsvarsminister og leder for Arbeiderpartiet Ehud Barak og utenriksminister Tzipi Livni er dypt involvert i prosessen.

Så langt bygger stoffet på Hala-bis artikkel.

Dov Weisglass: Israel må forhandleDov Weisglass var en av de nær-meste medarbeiderne for Ariel Sharon. Han argumenterer i en artikkel på Ynet 28. september for at Israel går inn i forhandlin-gene. For det første er terroren fra Vestbredden kraftig redusert. Det skyldes riktignok først og fremst Israels egne forsvarstiltak. Men palestinerne har også økt anstren-gelsene mot terror, selv om det ennå er langt fra tilfredsstillende.

Weisglass mener at volden fra Hamas’ side i Gaza har gjort det klart for flertallet av palestinerne på Vestbredden at radikalt Islam er et større problem enn Israel.

Weisglass kjenner den palestin-ske statsministeren, Salam Fayyad, fra mange års samarbeid, og mener at Fayyad er intelligent og ærlig og vet at den palestinske adminis-trasjonen trenger å bli omorgani-sert. Han har gjort imponerende tiltak for å forbedre levevilkårene for palestinerne.

Men han er avhengig av støtte fra den palestinske befolkningen og fra sin overordnede, Mahmoud Abbas. Det er tvilsomt om sist-nevnte klarer å lede det palestinske folket gjennom de kontroversielle

sakene som må vedtas. Men på den andre siden er det ingen bedre forhandlingspartner.

USA og IranDet som tydeligvis veier tyngst for Weisglass når han anbefaler for-handlingene, er forholdet til USA og USAs forhold til Iran. Israels forhold til palestinerne er vanskelig og pinefullt, men det utgjør ikke en eksistensiell trussel i samme grad som Iran og dets allierte i nord (Syria og Hizbollah) gjør, skriver Weisglass. En avtale på den pales-tinske arenaen, med støtte av de fleste arabiske statene, vil kunne skape et klima som gjør det mulig for USA å gå til hardere tiltak mot Iran.

Selv om president Bush er svek-ket og er i den siste delen av sin president-tid, er det mye han kan gjøre. Bush forstår den eksisten-sielle trusselen Israel står overfor. Det er viktig at Israel støtter USA i en vanskelig og farlig situasjon.

Andre synMange israelere går sterkt imot disse synspunktene. Se blant annet artikkelen ”Blind for farene” under” og Evelyn Gordons syns-punkter i artikkelen på side 2.

Den “freden” som nå avtegner seg kan være en dødelig felle for Israel, mener ere isra-elere. Blant annet kan viktig infrastuktur komme innenfor rekkevidde av enkle raketter.

Av Odd Myrland

Ved en tostats-løsning vil den nye internasjonale grensen gå noen få kilometer fra Knesset (Israels “Storting”) og alle departemen-tene.

Også Israels eneste internasjo-nale flyplass, Ben-Gurion-flyplas-sen, vil være innen rekkevidde av de primitive rakettene med kort rekkevidde som allerede blir brukt mot Israel, for ikke å si alle salgs mer avanserte våpen.

I Jerusalem vil man ikke en gang trenge slike raketter. De jødiske og arabiske bydelene ligger så blandet og tett at man kan forårsake atskil-lig død og skade ved bare å bruke vanlige geværer, for ikke å si mas-kingeværer og mitraljøser.

Hovedveiene og jernbanen vil også for store delers vedkom-mende ligge innenfor rekkevidde av våpen av alle slag. Det vil være fullt mulig å lamme trafikken i Israel.

I tillegg til den nevnte infra-strukturen vil ca. 80 % av den isra-

elske befolkningen og 80 % av all økonomisk virksomhet komme innenfor rekkevidde av slike våpen som palestinske grupper allerede bruker mot Israel.

Israel vil også miste kontrollen over mye av vannet. Det kan føre til en økologisk katastrofe som også slår ut innenfor Israel fra før 1967.

Som vi ser, dreier det seg om å lamme landet totalt og gjøre det umulig å gjennomføre normal øko-nomisk aktivitet. Det USA pres-ser Israel til, er intet mindre enn et altfor sannsynlig nasjonalt selv-mord.

Hvor “moderate”?Når Israels statsminister og andre ledere med åpne øyne går inn for å risikere at Israel går til grunne, må det bygge på en enorm tillit til motpartens ledere. Fortjener så de

palestinske og arabiske lederne en slik tillit?

Den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, har gitt beskjed om at han ikke stiller til neste valg. Han er med andre ord på vei ut. Det vil si at selv om han virkelig skulle ønske en varig fred hvor det fortsatt finnes et Israel med jødisk flertall (noe som slett ikke er opplagt, bl. a. ut fra hva han sier om “rett til å vende tilbake”), er det ingen som vet hva slags leder palestinerne har om få år. Abbas tapte jo det siste valget til Hamas, som helt åpent vil drive terror og ha Israel bort.

Statsminister Salam Fayyad, som framstilles som gullgutt i Vesten, står enda svakere. Hans parti fikk 2 - to - av 132 plasser i nasjonal-forsamlingen ved siste valg. Weis-glass skriver at han er “intelligent

og ærlig”. Det kan visst diskute-res, men la gå. Men det er ikke nok med eventuelle gode hensik-ter. Han er avhengig av en svak president, som er på vei ut, for å få gjort noe som helst. Og ingen vet hvor lenge han sitter.

Så selv om Abbas og Fayyad vir-kelig skulle være villige til en ekte fred med Israel, er det livsfarlig for Israel å inngå en avtale uten at de har en mye større støtte i sin befolkning enn de har i dag. Dette er jo en avtale som skal vare i generasjoner.

Liten vilje til å stanse terrorTerroren fra Vestbredden har rik-tignok gått kraftig ned de siste årene. Men det skyldes først og fremst israelernes stadige sikker-hetstiltak (som de får mye kritikk for). Palestinske sikkerhetsstyrker har gjort litt i den siste tiden. Men det er ikke i nærheten av hva som må gjøres for å stanse terroren. Dette innrømmer også Weisglass.

I denne situasjonen vil Olmert ha en palestinsk stat med sterkt reduserte muligheter for Israel til å stanse terroren, i en avtale som skal vare i generasjoner. Mange i Israel mener det er vanvidd.

Egypt støtter Hamas Og hva med Egypt? Egypterne sier at de er imot Hamas og imot terror, og det var avtalen da Israel

trakk seg ut av Gaza at egypterne skulle hindre våpen i å nå fram til Hamas. Men de har gjort lite for å gjennomføre dette, store mengder våpen flommer inn. Og nå nylig slapp de inn 80 kjente Hamas-ter-rorister, selv om Israel protesterte. Det er ikke noe i deres handlemåte som tyder på at de vil hindre opp-rustningen av Hamas eller hindre dem i å bruke våpnene mot Israel. Israel kan derfor ikke stole på noen garantier fra Egypt.

En felle?Mange israelere frykter at hele “fredsprosessen” er en farlig felle. Når den palestinske staten er opp-rettet, kan den invitere “vennlig-sinnede” styrker fra arabiske land, Iran m.m. De vil sørge for at Israel ikke kan hindre terror. Dermed vil mesteparten av ørlille Israel være terrormål. Det er akkurat denne måten både Arafat og andre pales-tinske ledere har sagt rett ut at de skal bruke for å ta knekken på Israel.

I en situasjon med terror som den palestinske regjeringen ser mer eller mindre gjennom fingrene med, vil det alltid oppstå et stort antall påskudd for å føre krigen videre.

Hovedkilde: En artikkel av Martin Sherman på Ynet 1. oktober 2007, som vesentlig er et oppgjør med Dov Weis-glass’ synspunkter som vi gjengav i En ekte fred?

- Fredsoptimistene er blinde for farene

Er en ekte fred mulig?

Blant innbyggerne i Sderot, som har levd med frykt for terror-raketter i seks år, er det ikke mye optimisme til fredsprosessen. (Foto: GPO)


Se vårt produktutvalg på Midtøsten-torget, torget. miff.no

VIS HVOR DU STÅR!

Israelimport v/ M. RefsaasHjelms gate 6 A0355 Oslo [email protected]

Flotte jakkemerkerProdusert i IsraelIsraelske flagg fra 10,- til 300,-

På tross av alle Israels problemer, er jødene som lever i dag den heldigste og mest velsignede generasjon av jøder i over 2000 års historie med eksil og forfølgelse, mener israeleren Isi Leibler.

Av Conrad Myrland

Leibler hevder dette i en artikkel i Jerusalem Post i forbindelse med den jødiske nyttårsfeiringen som startet onsdag kveld. Med over-hengende krigstrussel fra Syria i nord og Hamas i sør, kan påstan-den se merkelig ut, men Leibler er

ikke blind verken for Irans atom-program eller Hizbollahs rakettar-senal i sin argumentasjon.

- Mens vi går inn i år 5768 [etter jødisk tidsregning] og nærmer oss Israels 60-års jubileum, har vi ingen illusjoner om å oppnå fred i vår tid. Imidlertid kan vi glede oss over at vi er bedre i stand til å forsvare oss selv mot dem som ønsker vår øde-leggelse enn noen gang tidligere i jødenes historie, skriver Leibler.

Det har aldri vært noen periode i historien hvor jødene ikke hadde noen fiender, men de har alltid seiret. I dag er det en jødisk stat som har kapasitet til å forsvare og gi en nødhavn for jøder i

alle land. Hvem kunne ha drømt, spør Leibler, at etterkommerne av pengeløse Holocaust-overlevere og flyktninger fra arabiske land, skulle klare å skape en pulserende jødisk stat med en av de sterkeste hærene i verden?

Lys for nasjoneneLeibler benekter ikke at år 5767 var “nok et forferdelig år” for Israel, men mener landets stilling utvil-somt er bedre enn årene rett etter ”Oslo katastrofen”. Han sikter da til de første årene av den andre intifadaen, da over tusen israelere ble drept i terror. Situasjonen i dag “er i hvert fall ikke sammenlignbar med 1967 eller 1973, da vi virke-

lig stod foran utryddelse”, mener Leibler.

- I stedet for å sørge, skulle vi konsentrere oss om å skape et rett-ferdig samfunn basert på jødiske verdier og forsøke å oppnå vårt opprinnelige mål om å bli et lys for nasjonene, skriver Leibler.

Som en forkjemper for et rett-ferdig samfunn, er ikke Leibler redd for å kritisere korrupsjonskul-turen i israelsk topp-politikk. Men også her har han sett en positiv utvikling i år 5767. Når president, statsminister og andre mektige inn-byggere kommer under mer intens oppsikt enn vanlige borgere, er det et signal om at folkestyret er på vei til å bli effektivt, mener Lei-

bler. Han mener også det er rett å styrke den jødiske arven og den zionistiske undervisningen i skole-systemet.

Fra Belgia og AustraliaIsi Leibler ble født i Antwerpen i Belgia i 1934. Like før utbruddet av andre verdenskrig tok forel-drene ham med seg til Australia. Før Leibler bosatte seg i Jerusa-lem hadde han markert seg som en fremstående leder i det jødiske samfunnet i Australia og en ivrig talsmann for jødene som ble nektet utreise fra Sovjetunionen. I dag er Leibler engasjert i arbeid med å knytte Israel nærmere til jødene i diasporaen.

Disse nye rekruttene til IDF er del av den mest velsignede generasjon jøder som har levd de siste to tusen år, mener Isi Leibler. (Foto: Milner Moshe, GPO)

- Den mest velsignede generasjon jøder

Statsminister Ehud Olmerts popularitet er på vei opp etter et år nede på bunn-nivå, viser en ny meningsmåling. 20 prosent av israelerne sier de har fått et mer positivt syn på Olmert etter den hemmelige israelske luftope-rasjonen over Syria for snart to uker siden. Til tross for få bekref-tede opplysninger om operasjo-nen, gir 78 prosent av israelerne sin støtte. Kun ti prosent går imot den.

Luftoperasjonen har også gitt 41 prosent av israelerne et mer positivt syn på forsvarsstyrkene. Bare fire og tre prosent sier de har fått et mer negativt syn på Olmert og IDF etter angrepet.

32 prosent av israelerne tror operasjonen øket sjansene for

krig med Syria. 13 prosent tror den reduserte sjansene for krig.

35 prosent mener statsminister Ehud Olmert leder landet på en “god” måte, en økning på ti pro-sentpoeng fra forrige måling.

Meningsmålingen er gjennom-ført av Dahaf instituttet. Feilmar-ginen er på fire prosentpoeng.

Tirsdag 18. sep. 2007 C. Myrland

MENINGSMÅLING:

1 av 5 kk mer positivt syn på Olmert etter Syria-operasjon


Hat mot jøder har nådd nye høyder i Europa, advarer den britiske Ap-politikeren Denis MacShane (bildet) i en artikkel i Washington Post 4. september.

Av Conrad Myrland

Ifjor ledet MacShane en komite av britiske par lamenta-rikere som u n d e r s ø k t e antisemittis-men i Stor-britannia. Han understreker at ingen av komitemedlemmene var jødiske eller aktive i debatten om konflik-ten mellom Israel og palestinerne.

Et mønster av frykt Rapporten avslørte et “mønster av frykt” blant jøder i Storbritan-nia. Synagoger er angrepet. Jødiske skolegutter blir trakassert. Rabbi-nere er knivstukket.

- Britiske jøder føler seg tvun-get til å bruke millioner [av bri-tiske pund] på privat sikring av bryllup og offentlige arrangement. På høyere utdanningsinstitusjoner forsøker militante anti-jødiske stu-denter, motivert av islamsk eller venstre-ekstremt hat, å forhindre jødiske studenter i å uttrykke sine meninger, skriver MacShane.

Den tidligere Europa-ministe-ren er enda mer bekymret for den anti-jødiske stemningen i media og den liberale elite i London. De som uttrykker noen slags støtte for Israel eller den jødiske stats rett til å eksistere, blir møtt med fordøm-melse, til og med forakt.

Situasjonen er enda verre i andre europeiske land, i følge MacShane. Den polske politikeren Maciej Marian Giertych har nylig publisert et hefte i regi av det europeiske par-lament som angriper jøder. Ingen-ting skal ha skjedd med ham. I Frankrike og Tyskland er det regis-trert flere anti-jødiske angrep. I Litauen omtaler deler av pressen jøder på en måte som ikke tåler oversettelse.

Blanding av antisemit-tisme og anti-zionismeDen nye antisemittismen er en blanding av den gamle antisemit-tismen og anti-zionisme, påpeker MacShane. Det gjør den enda mer farlig, legger han til. I dag er anti-semittisme offisiell statspolitikk, blant annet fra Iran. Jødehat er en integrert del av en ny ideologi som er på fremmarsj flere steder

i verden. Den kommer klart til uttrykk i grunnlovene til islamske organisasjoner som Hamas og Hiz-bollah.

Målet for jødehaterne er å utslette alt jødisk fra regionen hvor jødene kom fra, og undergrave-alle de humanistiske verdier som jødene har kjempet for gjennom årene.

- Antisemittismen har kraft og rekkevidde, og den sniker seg inn i det vestlige tankesett i et svakt punkt som ikke liker jøder og hva Israel gjør for å forsvare sin rett til å eksistere, skriver MacShane.

I artikkelen beskriver han flere tiltak som den britiske regjeringen har tatt for å motvirke den anti-semittiske bølgen i Storbritannia. “Et motangrep er under organise-ring,” skriver MacShane. Han tror det blir en lang intellektuell og ide-ologisk kamp.

Den nye antisemittismen

Conrad Myrland, redaktør for Miff.no.

Studenter forstod Israels situasjonTorsdag 13. september deltok undertegnede på et debattmøte i Trondheim arrangert av studentgruppen Café NordSør ved NTNU. Tittelen på møtet var ”Israel og Palestina - vil de noen gang bli venner?” Palestina-komiteen stilte med sin lokal-lagsleder Hege Nyholt, og journalist Ståle Langørgen fortalte fra sin periode i Midt-østen med Kirkens Nød-hjelps Ledsagerprogram.

Under mitt åpningsinnlegg forklarte jeg hva som er grunnlaget for en jødisk stat i Midtøsten. Et hovedgrunn-lag er diskriminering og for-følgelse av jødene i arabiske land gjennom århundrene.

Jeg forklarte også hvorfor de palestinske flyktningene ikke kan vende tilbake til Israel, og påpekte at ingen andre større flyktninge-strømmer fra samme peri-ode har en slik rett.

Da det ble åpnet for spørs-mål fra studentene, viste det seg at dette hadde blitt for-stått.

En jente med samisk bak-grunn uttrykte forståelse for jødenes historie som under-trykt minoritet. Hun skjønte tydeligvis at det gav sterke rettigheter til å få sitt eget land.

En historiestudent fortalte om etniske tyskere som ble presset ut av Øst-Europa i forbindelse med andre ver-denskrig. De kan fortsatt drømme om å vende tilbake, men det er helt urealistisk at noen vil støtte et slikt krav.

Ikke uventet kom repre-sentantene fra Palestinako-miteen og Kirkens Nødhjelp med sterk kritikk av Israel, men det var knapt noen negative kommentarer til Israel fra de 80-90 studen-tene i salen.

Jeg håper MIFF kan komme på banen i stadig flere slike debattmøter. Israel har de beste argumentene, derfor kan vi være frimo-dige.

Conrad Myrland

I artikkelen En ekte fred? på side 4 gjengir vi noen synspunkter av Dov Weisglass, som mener at araberne nå er villig til en ekte fred. Ynet, hvor artikkelen lå, lot leserne kommentere den, og det var en lang rekke anonyme kommentarer. Vi skal gi et kort referat fra to av dem.

Av Odd Myrland

Den første er en som kaller seg Christy fra Boston i USA. Hun sier at for lenge siden trodde hun på fred mellom palestinere og isra-elere. Nå tror hun at palestinerne tenker seg en fred hvor Israel er utslettet.

Da Arafat avviste tilbudet fra president Clinton i slutten av år 2000, kunne hun ikke forstå hvor-for. Clinton gav Arafat praktisk alt han hadde sagt han ville ha. Da begynte Christy å studere palesti-nernes egne nettsider. Så kom 9. september 2001, og hun husker ennå hvordan mange palestinere feiret det. Da begynte hun for alvor å studere islamistiske nett-steder, deres egne ord.

Der fant hun at det islamistene ønsker, er å dominere verden. De bruker palestinerne som brikker i sitt spill. ”Frigjør Palestina” er et slagord som sikrer rekruttering.

Radikalt Islam har ikke plass for noe Israel. Og heller ikke for noen andre som praktiserer noe annet enn deres form for Islam.

Uansett hva slags avtale som måtte bli inngått med palestinerne, tror ikke Christy at palestinerne vil holde sin del av avtalen. De har

løyet for mye og brutt for mange avtaler til det.

Abdel fra RamallahEn som kaller seg Abdel fra Ramal-lah la inn et svar, direkte rettet til Christy. Han skriver at palestinere flest ikke ønsker å fjerne Israel. Men radikale islamister ville ikke nøle et øyeblikk med det. Grun-nen er ikke, skriver han, at Israel er en jødisk stat. Men de har som prinsipp at du skal aldri oppgi din rett, aldri godta at du har tapt. Du vil bli en slags ”synder” om du gjør det. Slik er det i alle religioner, mener han.

Jødene tenker nok på Israel som sitt land, og når de gir palestinerne noe, er det et kompromiss for å få fred. Men palestinerne, og ara-berne i sin alminnelighet, mener at landet er deres, og at det ble stjå-let fra dem. Ethvert kompromiss

er et tegn på svakhet, og hvorfor skulle de godta det? Det er den oppfatningen folk flest har, og den er viktigere enn fakta. Det er opp-fatningene på begge sider som må endres, mener Abdel, det nytter ikke med ”militær terror og terro-rist-terror”.

Det palestinske samfunnet har tradisjonelt vært ganske sekulært. Men i dårlige tider søker folk til-flukt i religionen. Og det er dårlige tider nå: Daglige militære operasjo-ner, restriksjoner og fryktelig dårlig økonomi virker sterkt på det pales-tinske samfunnet. Du (Christy) kan tenke på om du ville godta slike forhold for deg selv og dine. Begge folk gjør nå ting de vil angre på i framtiden.

KommentarSå langt var det en forkortet og fri gjengivelse av to kommentar-inn-

legg fra lesere. Vi vil særlig henlede oppmerksomheten på prinsippet Abdel nevner om aldri å oppgi det man anser som sin rett. Dette prinsippet ligger nok bak mange av konfliktene i den ara-biske verden og mellom araberne og andre mennesker. Kanskje ligger det også bak den stagna-sjonen den arabiske verden opple-ver i økonomi og på mange andre felter.

Det blir ikke bedre av at rett-ferdighetskravet bare går en vei. I jødenes tilfelle dyrkes den uret-ten noen opplevde da Israel ble opprettet. Men det teller overho-det ingenting at jøder (og andre minoriteter) blir diskriminert og i mange tilfeller jaget og drept – at flere jøder har flyktet fra arabiske land enn arabere fra Israel. Sudan har kunnet regne med i det minste taus, passiv støtte fra den muslim-ske verden i å drepe og jage mil-lioner av ikke-muslimer i sør og muslimer av en ikke-arabisk rase i Darfur. Og araberne gnåler ennå på uretten korsfarerne begikk mot dem for tusen år siden. At musli-mene har ført krig mot det kristne Europa og først ble stoppet ved Wien, teller ingenting.

Abdel har ikke rett i at det er slik i alle religioner. Tvert imot: I kristendommen og jødedommen står tilgivelsen og kompromissets kunst sterkt. Det eneste håpet jeg kan se, er at verden sier i klartekst at araberne må legge bort hele ten-kemåten, og at kompromiss og til-givelse er nøkkelen til framgang både i små og store sammenhen-ger. Det ville være en god begyn-nelse dersom et slikt pensum kom inn i skolene i den arabiske verden generelt og de palestinske områ-dene spesielt.

Svar fra Ramallah

Yasser Arafat fulgte prinsippet om å ”aldri oppgi sin rett”. (Arkivfoto: MIFF)


Den israelske regjering erklærer Gaza-stripen for “endtlig område” og gir prinsipiell godkjennelse til leveringsstans av strøm og drivstoff.

Av Conrad Myrland

Regjeringens vedtak gir det israel-ske forsvaret flere kort på hånden i kampen mot de stadige angre-pene fra Gaza-stripen. Daglig blir de israelske tettstedene mot Gaza-stripen utsatt for rakettangrep, og ofte er det angrep mot grense-stasjonene og forsøk på infiltra-sjon av terrorister. Israel håper at tiltakene vil avskrekke Hamas og de andre terrororganisasjonene og skape økt motstand mot krigførin-gen hos lokalbefolkningen.

Strømmen ryker førstI første omgang er regjerings vedtak et ris bak speilet. Dersom rakettangrepene nå stanser opp, vil det ikke bli noen stans i strøm- og drivstoff-leveransene. Hvis jihad-terroristene insisterer på å fortsette sin terrorkrig mot den israelske sivilbefolkningen rundt Gaza-stri-pen, vil Israel starte med å kutte strømmen.

I følge israelske og palestinske tjenestemenn, bruker befolknin-gen på Gaza-stripen omkring 200 megawatt. Av disse blir 120 mega-watt levert fra Israel, 17 fra Egypt og 65 blir produsert lokalt på Gaza-stripen.

Den israelske regjeringen valgte å begynne straffetiltakene med strømstans fordi elektrisitet blir brukt i produksjon av Kassam-rakettene.

Deretter kuttes drivstoffDersom kutt i strømleveransene ikke får angrepene fra Gaza-stri-pen til å stanse opp, vil det bli aktuelt med stans i drivstoffle-veranser i neste omgang. Avgjø-relsen er fortsatt betinget av en juridisk vurdering av kontrakten

mellom israelske og palestinske myndigheter, skriver den israelske avisen Ha’aretz. Dersom tiltaket blir iverksatt, vil Israel opprett-holde leveranse av drivstoff til generatorene på de palestinske sykehusene.

I regjeringens vedtak ligger også en innskjerping av grensekontrol-len mot Gaza-stripen. Det vil bli vanskelig eller umulig å levere andre produkter enn mat og medi-siner til Gaza-stripen, og person-trafikk vil bli fullstendig stanset, i følge Ha’aretz. Israel har vedtatt å opprettholde leveransene av vann.

Målet er å svekke HamasVed å erklære Gaza-stripen som “fiendtlig område” kan Israel inn-føre disse sanksjonene etter inter-nasjonal lov, i følge det israelske utenriksdepartementet. Alle med-lemmer av det israelske sikkerhets-kabinettet støttet vedtaket.

Alle tiltakene vil bli “iverksatt etter en juridisk vurdering”. Israel vil også “ta hensyn til de huma-nitære aspekter” og “unngå en humanitær krise”

- Målet med tiltakene er å svekke Hamas, sa forsvarsminister Ehud Barak under møtet, i følge en del-taker.

- For hver dag som går kommer vi nærmere en [større bakke-]operasjon på Gaza-stripen, la han til. Leder for Knessets utenriks- og forsvarskomite, Tzhai Hanegbi, mener det er “uunngåelig” å sette inn store bakkestyrker på Gaza-stripen.

- Gaza-stripen er endtlig

Sersjant Ben-Zion Haim Hen-mans (bildet) død i kamp med palestinske terrorister i Nablus var en påminnelse om “den glemte krigen” på Vestbredden, påpeker Amos Harel i Ha’aretz. Mindre enn én times kjøring fra Tel Aviv kjempes det en daglig krig, som krevde årets første sol-datliv tirsdag.

- Det er vanlig å hevde at terror ikke kan overvinnes [militært], men i løpet av årene som IDF

og Shin Bet har kjempet mot palestinsk terrorisme har de nådd så nær seier som mulig, skriver Harel.

Hittil i år er kun to soldater (én på Gaza-stripen og én på Vest-bredden) og seks sivile israelere (tre i selvmordsbombe i Eilat, to av Kassam-angrep i Sderot og en som ble knivstukket i Etzion-bosetningene på Vestbredden) drept. Dette er veldig små tall, sammenlignet med år 2002, da 450 israelere ble drept. Den siste selvmordsbomben i en israelsk storby var for hele 18 måneder siden.

- Seiersoppskriften er en kom-binasjon av aggressiv innhen-ting av etterretning av Shin Bet, hindringen som er skapt av sik-kerhetsgjerdet og full operasjons-frihet for IDF i de palestinske byene, mener Harel.

De israelske forsvarsstyrkene ser på arrestasjoner av militante palestinere og kontrollene på de mest sentrale veisperringene som avgjørende i kampen mot terror.

Onsdag 19. sep. 2007 C. Myrland

På en serie jordanske merker fra 1964 er det opprinnelige mandatom-rådet Palestina avbildet. Kong Hus-sein ser ut til å ønske å styre over hele Palestina tre år før han var med på å starte Seksdagerskrigen mot Israel.

Frimerker fortellerHva forteller arabiske frimer-ker om den arabisk-israelske konflikten? I tiden fremover kommer Olav V. Landsverk til å dele eksempler fra sin samling på miff.no. Følg med for nye oppdateringer hver uke.

Forsiden av Midtøsten i fokus nr. 1/ 1993.

Forsider fortellerPå Miff.no presenteres det nå forsider av Midtøsten i fokus fra 1990-tallet. I 1993 inter-vjuet daværende redaktør John A. Moen utenriksmi-nister Torvald Stoltenberg. Israel hadde nylig utvist 400 Hamas-aktivister, til store protester fra hele verden.

- Men Kuwait utviste flere hundre tusen palestinere under Gulfkrigen, uten syn-derlig mange internasjonale reaksjoner. Viser ikke det at...

Her blir Moen avbrutt i sitt spørsmål av Stoltenberg, som fortsetter:

- FN og verdenssamfun-net bedriver dobbeltmoral! Det er helt riktig. Og dette er noe som opptar meg sterkt, understreker utenriksminis-teren.

- Vi har dessverre ikke kommet lenger i verden enn at reaksjonene er høyst forskjel-lige alt etter hvem de er rettet mot. Og da må vi erkjenne at store, mektige nasjoner går fri, mens små, ofte demokra-tiske, stater får unngjelde. Les mer på Miff.no.

AMOS HAREL:

En påminnelse om den glemte krigen

Khaled Abu Toameh: Kritiserer regjeringens Gaza-vedtakDen arabisk-israelske Jerusalem Post-journalisten Khaled Abu Toameh tror regjeringens Gaza-vedtak vil virke mot sin hensikt. Regjeringen håper straffetiltakene vil få befolkningen til å vende seg bort fra Hamas. Toameh frykter det vil gi økt oppslutning om den islamske terrorbevegelsen og andre radikale grupper.

PA-formann Mahmoud Abbas og andre Fatah-ledere har også kritisert Gaza-vedtaket kraftig, med samme språkbruk som Hamas. Å kutte strømleveransene i noen timer som svar på rakettangrep blir fordømt som “en krigserklæring” og “en kriminalitet mot mennes-keheten”. Toameh mener Israels tiltak mot rakettangrepene burde være mer direkte rettet mot Hamas.

Torsdag 20. sep. 2007 C. Myrland

FNs generalsekretær Ban Ki-moon kritiserer vedtaket i den israelske regjering, og mener det vil straffe sivilbefolkningen på Gaza-stripen. Han ber Israel om å “revurdere” beslutningen.

8 MIDTØSTEN I FOKUS 4-2007

EHUD OLMERT:

- Palestinernes ledere ønsker fredStatsminister Ehud Olmert vil sette alt inn på å skape fred med PA-formann Mah-moud Abbas.

- Det nåværende palestin-ske lederskapet er ikke et terror-lederskap. Abbas og statsminister Salam Fayyad er forpliktet til alle avtalene som er signert med Israel, sa Olmert i Knesset mandag. I en rekke møter de siste månedene har det utviklet seg “en atmosfære av per-sonlig tillit” mellom Abbas og Olmert.

Tirsdag 9. okt. 2007 C. Myrland

BENJAMIN NETANYAHU:

- Der IDF trekker seg ut, kommer HamasOpposisjonsleder Benjamin Netanyahu (Likud) anklager Olmert for å ha oppgitt Vest-bredden og Øst-Jerusalem allerede.

- Et resultat er klart - hvor den israelske hæren trekker seg ut - overtar Hamas, sier Netanyahu.

- Å slippe hellige steder ut av Israels kontroll vil ikke skape fred, men det mot-satte, mener Likud-lederen.


EHUD BARAK:

- Dette er ikke Nord-Amerika eller EuropaForsvarsminister og leder av Arbeiderpartiet, Ehud Barak, advarer mot å gå for raskt frem i prosessen med palestinerne.

- Dette er ikke Nord-Ame-rika eller Vest-Europa. Bare vi kan forsvare våre egne interesser, sier Barak.

- Vi må sammenligne faren med å ikke ha noen diplo-matisk prosess og faren med å fortsette [prosessen] og senere finne ut at den andre parten ikke kan levere og lar oss sitte igjen med Hamas, sier Barak.


- Dersom Kåre Willoch sier at det var jødiske massakrer av arabere før 1948, så er det ganske enkelt en løgn, skriver professor Benny Morris. Dersom ikke araberne hadde startet krig mot jødene og Israel i 1947 og 1948, hadde det ikke blitt noe palestinsk yktningeproblem, påpeker han.

Av Conrad Myrland

Kåre Willoch bruker den isra-elske historikeren Benny Morris som sannhetsvitne i sine angrep på Israel. Nå slår Morris tilbake, ikke minst mot massakre-ankla-gene som Willoch ynder å rette mot Israel.

- Det hadde vært massakrer i Palestina før FNs delingsvedtak 29. november 1947, men kun jøder massakrert av arabere - slik som for eksempel Hebron-massakren, hvor en arabisk mob drepte 66 ultraortodokse jøder i 1929. Jøder gjennomførte ingen massakrer på arabere før 1948. Dette er ganske enkelt en løgn, hvis det er det Wil-

loch sier, skriver professor Benny Morris.

- Det er også usant når Willoch sier at jødene var “voldsomt utrus-tet med våpen fra Europa og Ame-rika”, påpeker Morris.

Den “fremragende israelske his-torikeren” (i følge Willochs egne ord) kommenterer en oversettelse til engelsk av Willochs foredrag i Skien 6. mars 2007. Da sa Wil-loch på norsk, og vi gjengir ord-rett: “Lenge før staten Israel var etablert var det massakre, vi kan godt si gjensidige massakre, men det som fikk størst verdenshisto-risk betydning, var de gjennom-førte massakre mot den palestinske befolkningen for å få dem til å for-late områdene.”

I en skriftlig redegjørelse bekref-ter Morris en rekke av de andre feilene som Olav V. Landsverk har avslørt i Willochs foredrag.

Halvparten av jødenes område var ørkenWilloch sier FNs delingsvedtak gav det største arealet til det minste av folkene (jødene), “mens ara-berne fikk beskjed om å nøye seg med resten”. Det stemmer at FN la opp til at jødene skulle få litt mer enn 50 prosent av Pales-tina, men mer enn halvparten av

dette var Negev-ørkenen, påpeker Morris.

Det var araberne som angrepWilloch sier den israelske ambas-sadøren “løy” ham “rett opp i ansiktet” da hun fortalte om de arabiske angrepene på jødene og Israel i 1947 (etter delingsvedtaket 29. november) og 1948 (etter uav-hengighetserklæringen 14. mai).

Her tilbakeviser den israelske historikeren Willoch på det kraf-tigste.

- Det er absolutt ikke noe spørs-mål om hvem som startet skytin-gen, om hvem som angrep hvem. Det var palestina-araberne som startet og deretter de arabiske sta-tene. Israel invaderte ikke de ara-biske statene 15. mai 1948 og skjøt ikke mot palestinerne 30. novem-ber 1947, skriver Morris.

Dagen etter FN-vedtaket, 30. november 1947, begynte araberne å drepe jøder; de angrep to busser, snikskyttere skjøt fra Jaffa inn i Tel Aviv, etc. De arabiske statene støttet palestina-arabernes avvis-ning av delingsplanen, og gav dem frivillige, våpen og penger til å kjempe mot jødene.

Araberne var også inntrengereMorris benekter ikke at araberne så på jødene som inntrengere.

- Men zionistene kunne si, og sa, at landet var [opprinnelig] jødisk og tilhørte jødene - og at ara-berne, som hadde spredt seg ut av Arabia i det syvende århundre, hadde invadert og erobret Pales-tina - et land som ikke var deres (dette gjelder også andre land som Syria, Irak, Nord-Afrika, Spania, det sydlige Frankrike etc.). Med andre ord var muslimenes rett på landet basert på invasjon og aggressjon, mens jødene hadde hatt landet tidligere og så på araberne som tronranere, skriver Morris.

Krigføringen var årsaken til yktningeproblemetWilloch er veldig opptatt av de palestinske flyktningene. Vi har allerede sett hvordan han frem-stiller det som om jødene massa-krerte arabere for å tvinge dem på flukt.

Morris korrigerer og nyanserer fremstillingen.

“Problemet med flyktningene oppstod ved en krig som araberne startet, i to trinn, i november 1947 og mai 1948. Uten krig hadde det

Benny Morris kommen terer Kåre WillochProfessor Benny Morris har en rekke kritiske merknader til Kåre Willochs bruk av hans forskningsmateriale. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)


ELI YISHAI:

- Stans samtaler inntil stans i terrorShas-leder Eli Yishai ber statsminister Ehud Olmert stanse samtalene med PA-formann Mahmoud Abbas inntil palestinerne stanser sine terrorangrep mot israe-lere.

- Å dra til et toppmøte mens terroren fortsetter er et valg som er dømt til å mis-lykkes, sier Yishai.

- Det er sannsynlig at topp-møtet vil skape mer terror, slik det skjedde da [davæ-rende statsminister Ehud] Barak dro til Camp David [i 2000]. Olmert må avlyse toppmøtet, mener Yishai.

Industri-, handels- og arbeidsministeren vil heller arbeide for å styrke den palestinske økonomien og så starte samtalene igjen “om to eller tre år” dersom terro-ren stanser.


ISRAELSK ARABER:

Har åtte koner og 67 barnIngen israeler i historien har hatt flere barn enn den muslimske araberen Shah-dah Abu Arar (58) fra Bur-gatah i Sentral-Israel. I et intervju med Yedioth Ahar-onoth forteller han hvordan det er å ha åtte koner, 67 barn og 20 barnebarn.

- De eldste barna har alle-rede sine egne barn, og de bor alle sammen med meg i komplekset som omgir huset mitt. Vår familie står hver-andre veldig nært, sier Shah-dah.

- Min eldste kone er på min alder, og nå for tiden bruker jeg nesten ikke tid sammen med henne. Hennes barn har vokst, og jeg lar henne være alene. Jeg har yngre koner å være sammen med. Hver natt avgjør jeg hvilken kone jeg skal gå til. Jeg føler meg virkelig som en herre i mitt hjem, sier Shah-dah.

- Nå tenker jeg på en ny kone, nummer ni, og jeg for-bereder allerede bryllupet. Det er mange kvinner som ønsker å gifte seg med meg og det er ikke noe mangel på kvinner. Jeg har aldri hatt problemer med slikt, sier Shahdah.


Benny Morris kommen terer Kåre Willochikke vært noe flyktningeproblem. Det er sant at flyktningeproble-met generelt ikke var noe resultat av oppfordring fra arabiske ledere. Det kom ikke noen slike oppfor-dringer i stor skala (Haifa er et slags unntak, hvor de lokale ara-biske lederne oppfordret til en masse-evakuering).

Det er sant at flere steder i landet hadde jødiske angrep drevet ut arabere og noen ble kastet ut (som i Lydda og Ramla i juli 1948). De fleste araberne flyktet før det var noen angrep eller i løpet av angrep, og ble ikke kastet ut. Flere tusen ble faktisk instruert av sine ledere, lokale arabiske ledere og offiserer, til å flytte, flykte eller sende bort kvinner og barn fra landsbyer og byer som skulle bli kampsoner.

Helt fra starten av krigen la de jødiske styrkene stor vekt på å ikke drepe kvinner og barn. Slik var den operative ordren for Haganah [det som ble den israelske hæren], og den ble vanligvis adlydt.

Det var faktisk veldig få kvin-ner og barn som ble drept i 1948. (Palestina-araberne, på den andre side, tok aldri slike hensyn. De drepte jøder, sivile og soldater, hvor de fikk sjansen. De arabiske hærene [fra nabolandene] var van-ligvis mer skjønnsomme - de

drepte sjelden jødiske krigsfanger og nesten aldri sivile med over-legg.)

Jødiske massakrerMen ja, det var flere titalls små massakrer gjennomført av jødiske styrker i løpet av krigen, alt fra drap på fire personer til 80. Til sammen utgjør dette, massakrer på krigsfanger og sivile i løpet av et helt år, omkring 800 drepte på arabisk side. (Dette er faktisk et veldig lite antall, sammenlignet for eksempel med serbernes drap på 8.000 kroatere og muslimer i Srebrenica i løpet av to dager på 1990-tallet.)

Det som skjedde i Deir Yassin var ikke unikt, men det var heller ikke vanlig. Og massakrene var ikke planlagte eller systematiske. De var utført av lokale offiserer og menn, vanligvis i kampens hete eller som et emosjonelt svar fra jødiske tropper på tidligere ara-biske herjinger (som i Eliabun og Arab al Mawasi, hvor arabiske tropper tidligere hadde halshugget to jødiske krigsfanger eller døde menn). Det er sant at veldig få av de som gjennomførte disse mas-sakrene ble stilt for retten eller fengslet i Israel. Slik er krig.”

Så langt Morris om jødiske mas-sakrer av arabere.

Arabiske massakrerDet var også massakrer andre veien. Over 200 jøder ble drept i disse massakrene, men tallet kunne vært langt større, mener Morris. Vi siterer igjen fra hans kommen-tar til Kåre Willoch:

“Det lille antallet arabiske mas-sakrer av jøder er ganske enkelt fordi palestina-araberne ikke erbo-ret noen jødisk landsby og de arabiske hærene erobret bare en håndfull jødiske landsbyer. Jødiske styrker inntok omkring 400 ara-biske landsbyer og omkring et dusin byer.

Det bør understrekes at den første store massakren under krigen ble gjennomført av arabere. 30. desember 1947 ble 40 jødiske arbeidere på oljeraffineriet i Haifa drept. Den etterfølgende jødiske oppførselen må delvis sees som et svar på dette.”

Hvorfor yktningene ikke kunne vende tilbakeMorris forklarer ganske enkelt hvorfor de palestinske flyktnin-gene ikke kunne vende tilbake til Israel i 1948, og hvorfor de heller ikke kan det i dag.

- Disse flyktningene var del av et samfunn som hadde startet en krig for å ødelegge Israel og utrydde det jødiske samfunnet i Palestina. Å slippe dem tilbake ville være det samme som å slippe inn en femte-kolonne som ville truet Israel fra innsiden. Intet fornuftig samfunn ville gjort noe annerledes dersom det ønsket å overleve. Det samme gjelder i dag, skriver Morris.

Ingen transfer-plan iverksattTil slutt avviser han anklagene om en systematisk israelsk plan for å drive araberne ut.

“Det er sant at sentrale jødiske ledere (Ben Gurion og Weizmann) i 1930-årene og tidlig på 1940-tal-let støttet ideen om å forflytte (“transfer”) noen eller alle arabere ut av Palestina. Ingen slik politikk ble satt i gang i 1948, og heller ikke bestemt. Det er årsaken til at Israel i dag har mer enn én million arabiske statsborgere. Haganah/ IDF drev ofte ut landsbyer, men ikke systematisk og ikke som en overordnet strategi. Men de fleste kommandanter forstod at det var bedre å ha færre arabere bak front-linjene. Det var en krig, en overle-velseskrig, for jødene.”

Dette erklærte tidligere stats-minister Kåre Willoch i Skien 6. mars 2007, etter et foredrag “om konikten Palestina - Israel”. Og han understreket: “Det er nøkternt, og det er korrekt.”

Men det er noe galt i det Kåre Wil-loch sier om Israel, Palestina og Midtøsten. Det er mye galt.

Willoch innrømmer selv at han blir anklaget for å være “ensidig”, men etterlyser konkrete eksempler. Det får han i Olav V. Landsverks fyldige kommentar som ligger på Miff.no.

Landsverk dokumenterer at det er en lang rekke fordreininger, fak-tafeil og anakronismer i det Kåre Willoch sier om Midtøsten. Det er også påvist flere tilfeller av his-torieforfalskning og demonisering av Israel og israelske ledere.

Landsverk presenterte et munt-lig sammendrag av sin under-søkelse på MIFFs landsmøte sommeren 2007. Også dette er til-gjengelig på Miff.no.

Kåre Willoch har fått tilsendt Landsverks kommentar for flere måneder siden, men har ikke svart på henvendelsen.

KÅRE WILLOCH:

- Jeg hører aldri noen som påviser noe galt i det jeg sier

Kåre Willoch: ”Jeg hører aldri noen som påviser noe galt i det jeg sier.”

Bakgrunn6. mars 2007 holdt Kåre Willoch (bildet) foredrag om Midtøsten-konflikten i Ibsenhuset i Skien. Olav V. Landsverk har gitt en grundig kommentar til Willochs foredrag, og påvist en rekke feil, fordreininger og anakronismer. Landsverk påpeker også flere tilfeller av historie-forfalskning og demonisering av Israel og israelske ledere.

En ord-for-ord utskrift av Willochs foredrag, samt Landsverks kommentarer er tilgjengelig på www.miff.no.


BETALER FOR SEG:

De 20 prosent rikeste betaler 80 prosent skattIsraelerne som er blant lan-dets 20 prosent rikeste står for 80 prosent av skatte-inntektene til myndighetene, melder Yedioth Aharonoth.

I tillegg er nesten halvpar-ten av arbeidernes inntekter (47 prosent) ikke over min-stekravet for beregning av skatt.

I følge regjeringens tall kommer israelske arbeidsta-kere til å betale totalt 46,5 milliarder kroner i skatt i 2008. De siste 20 årene har skattebyrden i Israel sunket med sju prosent sammen-liknet med bruttonasjo-nalprodukt. I 2006 økte skatteinntaket til israelske myndigheter med 11 pro-sent.

Det har vært omfattende skattereformer i Israel de siste årene, hvor man har fokusert på å flytte trykket fra inntektsbeskatningen bort fra de lavtlønnede, og over på de høytlønnede gruppene. Det er denne end-ringen som nå gjør at de rikeste i Israel står for så mye av landets totale skatteinn-tekter.

Tirsdag 9. okt. 2007 K. O. Bakken

LIBANESISK AVIS:

- Bishara møtte NasrallahDen israelske araberen Azmi Bishara, som er mistenkt for forræderi i Israel, møtte nylig Hizbollah-leder sjeik Hassan Nasrallah, skriver den libane-siske avisen As-Safir mandag. Dersom Bishara vender til-bake til Israel vil han bli arrestert og tiltalt for spiona-sje for Hizbollah under Den andre Libanon-krigen.

Mandag 8. okt. 2007 C. Myrland

SHIN BET-SJEF YUVAL

DISKIN:

- Syv selvmords-angrep avverget på 6 uker- Den siste halvannen måned har israelske sikkerhetsstyr-ker avverget syv selvmords-angrep, fortalte Shin Bet-sjef Yuval Diskin under regje-ringsmøtet søndag.

Han fortalte også at det var registrert en nedgang i Kas-sam-angrepene fra Gaza-stripen, fra 110 raketter i august til 85 i september.


Hele det siste året har israelerne hørt rykter om en fryktet sommerkrig mot Syria. Nå er sommeren over, og spenningen mellom de to nabolandene dalende.

Av Conrad Myrland

Denne artikkelen ble skrevet torsdag 30. august, én uke før Israel bombet en atom-installa-sjon i Nordøst-Syria.

Helt frem til sist helg var ryk-tene om krig stadig oftere fremme i israelsk presse, men den siste uken har det blitt mer optimistiske meldinger.

Redusert spenningForsvarsminister Ehud Barak var den første som satte ord på den nye utviklingen da han møtte i Knessets forsvars- og utenriksko-mite mandag 27. august.

- Vi kan se de første tegn på at spenningsforholdet mellom Israel og Syria er redusert, sa Barak.

To dager senere ble det meldt at de israelske forsvarsstyrkene vil redusere sin øvelsesaktivitet på Golan-høydene. Helt siden Den andre Libanon-krigen har store israelske militærøvelser i området mot grensen til Syria bidratt til å øke spenningsforholdet med Damaskus.

IDF skal ha registrert at Syria har

redusert sin krigsberedskap, men hvilke tiltak som er gjort er fore-løpig hemmelig. IDF svarer med å flytte planlagte militærøvelser bort fra grenseområdet og lenger sør i landet for å redusere spennin-gen ytterligere, meldte nyhetsby-rået AP onsdag 29. august.

Ikke endring på bakkenSelv om både Israel og Syria er blitt mindre mistenksomme mot hver-andre de siste to ukene, er det ikke noe i situasjonen på bakken som har endret seg foreløpig, skriver Ron Ben-Yishai, som er militæra-nalytiker for Yedioth Aharonoth.

- Syrerne har ikke endret sine militære posisjoner på Golan eller i Damaskus-området. De har heller ikke redusert farten i sin militære opprustning. Hizbollah fortsetter å styrke seg, og bygger opp sine lager av raketter og nye under-jordiske anlegg nord og øst for Litani-elven. IDF, på sin side, har heller ikke endret sitt program og intensiteten i sine militærøvel-ser på Golan, selv ikke i antallet soldater som trener der, skriver militæranalytikeren.

- Iran skapte frykt i DamaskusBen-Yishai mener det var Iran som først og fremst skapte frykt i Damaskus for et israelsk angrep sommeren 2007. Teheran prøvde å overbevise Bashar Assad om at Israel ville prøve å viske ut “tapet

i Libanon og gjenopprette sin avskrekningsevne” med et smerte-fullt angrep på Syria og Hizbollah. I tillegg er det klart at de store isra-elske militærøvelsene på Golan-høydene har vært med på å gjøre Assad mistenksom.

Moskva utnyttet spenningSjefen for diplomati og sikkerhet avdelingen ved det israelske for-svarsdepartementet, Amos Gilad, holder også Russland delvis ansvar-lig for det spente forholdet mellom Syria og Israel i sommer.

- En periode fikk russerne syrerne til å tro at Israel forberedte krig, sier den pensjonerte genera-len i et intervju med Hærens Radio torsdag 30. august.

I følge en artikkel i den israelske avisen Ma’ariv har myndighetene i Moskva villledet Damaskus med vilje for å maksimere profitten ved salg av militærutstyr.

- Jeg tror russerne har stanset med dette. Syria planlegger ikke å angripe Israel, og Israel planleg-ger absolutt ikke å angripe Syria, legger Gilad til.

Ben-Yishai tror Israels mange avskrekkende meldinger til Syria og Hizbollah også har båret frukt. Dette fikk syrerne til å spørre seg selv om det var verdt å gjøre tiltak som skulle gi Israel en unnskyld-ning eller mulighet til å sette i gang et militært angrep som sannsynlig-vis ville truet deres regime.

- Ehud Olmert hadde rettI en analyse av den nye vendin-gen på nordfronten gir journalist Herb Keinon i Jerusalem Post en fjør i hatten til statsminister Ehud Olmert og hans medarbeidere.

- I flere måneder har de kon-sekvent sagt at det ikke var noen seriøs trussel om snarlig krig med Syria, skriver Keinon. Dette var deres faste holdning da Syrias pre-sident Bashar Assad truet med å gjenvinne Golan-høydene med geriljakrig, da pressen hauset opp dystre krigsprofetier, da Israel ble kritisert for å ikke ta imot Assads “fredsfølere” og etter at russiske raketter begynte å ankomme Damaskus, legger han til.

Statsminister Ehud Olmert sa hele tiden at Israel var klar til en eventuell krig, men at denne var lite sannsynlig fordi den ikke var i noen av partenes interesse.

- Det ser ut som han hadde rett hele tiden, skriver Keinon.

- Heldigvis, det ser ikke ut som om det blir noe av den mye omtalte “sommerkrigen” denne gang, avslutter han. De beroligende mel-dingene mellom Damaskus og Jerusalem har skapt en felles for-ståelse av at krig er uønsket hos begge parter.

Ben-Yishai avslutter i en litt mer pessimistisk tone.

- Det er imidlertid rimelig å anta at spenningen [mellom Syria og Israel] vil øke igjen om noen få måneder, til vinteren.

Sommerkrigen som aldri komStatsminister Ehud Olmert og forsvarssjef Gabi Ashkenazi blir orientert av en ofser i Nahal-brigaden på Golan-høydene. (Foto: Milner Moshe, GPO)


NETIVOT:

Katyusha-rakett fra Gaza-stripenEn Katyusha-rakett av typen Grad slo ned noen hundre meter fra bolighus i Netivot sør i Israel søndag morgen. Det skal være første gang i den seks år lange rakettkri-gen som terrorgrupper på Gaza-stripen har ført mot Israel at en rakett slår ned i Netivot-området, i følge Jerusalem Post.

Byen Netivot ligger 11 kilometer fra sikkerhets-gjerdet rundt Gaza-stripen. Israelske forsvarskilder sier raketten var produsert i Russland og hadde en rekke-vidde på 20 kilometer. Det er sjelden at terrorgruppene på Gaza-stripen bruker Grad-raketter.

Israel ble også angrepet av Kassam-raketter og gra-nater søndag morgen. En av granatene utløste en brann i et kunstatelier i kibbutzen Kerem Shalom.

Søndag 7. okt. 2007 C. Myrland

WAIL ABU FAUR:

- Nasrallah legger grunnlag for nye politiske drapHizbollah-leder sjeik Hassan Nasrallah anklaget fredag et nettverk av israelske agenter for å stå bak de politiske dra-pene i Libanon de siste årene. Med dette ønsker Israel å skape indre splid i nabolan-det, hevdet Nasrallah.

Anklagene blir tilbakevist med et enkelt spørsmål fra det libanesiske parlaments-medlemmet Wail Abu Faur:

- Hvis Israel har ansvaret for det som skjer i Libanon [de politiske drapene], hvor-for går da den Hizbollah-ledede opposisjonen imot en internasjonal granskning av drapet på tidligere statsmi-nister Rafik Hariri?

Regjeringspartiene i Liba-non holder Syria ansvarlig for de politiske drapene, som alle er rettet mot anti-syriske politikere og ledere.

- Med sine anklager legger Nasrallah grunnlaget for nye politiske drap i et forsøk på å frikjenne Syria, mener Abu Faur.

Nasrallah hadde også andre anklager mot Israel under gårsdagens tale.

- Israel ønsker å ta kontroll over Midtøsten og føre regi-onen ut i krig, hevdet han.

- Israel er en stat som stje-ler andres land, sa han.

Lørdag 6. okt. 2007 C. Myrland

Israel hadde opprinnelig planlagt luftangrepet mot det nord-koreanske atomanleget i Syria 14. juli, men operasjonen ble utsatt ere ganger på grunn av sterkt press fra Washington, i følge ABC News.

Av Conrad Myrland

USA fryktet at et angrep ville forverre den spente situasjonen i Midtøsten, men det skal ha vært uenigheter internt i administra-sjonen. Utenriksminister Condo-leezza Rice var en av dem som klarest gikk imot et israelsk angrep.

Sikret beviserI løpet av sommeren skal Israel ha gitt USA grundige bevis for Nord-Koreas atom-aktivitet i Syria. Satel-littbilder skal ha dokumentert at nord-koreansk teknologi var på syrisk grunn.

- I følge en amerikansk kilde var tjenestemenn i Det hvite hus svært overrasket over bildene, og det faktum at USAs etterretning ikke hadde oppdaget installasjonen tid-ligere, skriver Jerusalem Post.

I begynnelsen av september fryktet Jerusalem at informasjo-nen om angrepsplanen skulle lekke

ut. De gikk derfor til aksjon, på tross fra innvendinger fra deler av staben i Det hvite hus.

- Ingen kommentarDe første meldingene om israelsk aktivitet i syrisk luftrom slapp ut av Syria på morgenkvisten tors-dag 6. september. I Jerusalem ble anklagene fra Damaskus møtt med overdøvende stillhet.

“Vi har ikke som vane å svare på slike rapporter,” het det i en utta-lelse fra IDFs talsmannskontor.

En talsmann for statsminister Ehud Olmert nøyde seg med å vise til forsvarsstyrkenes uttalelse og ikke gi flere kommentarer.

De samme svarene ble gitt i Washington.

LekkasjerI løpet av ukene som fulgte har det likevel lekket ut informasjon om angrepet. Tirsdag 11. septem-ber meldte CNN at Israels angrep hadde etterlatt ”et stort hull i ørke-nen”. De var også først med å antyde at israelske bakkestyrker kan ha vært involvert.

Israelske spesialsoldater fra Say-eret Matkal-avdelingen gjorde beslag i Nord-Syria som beviste atomsamarbeidet mellom Damas-kus og Nord-Korea før det israelske bombeangrepet, meldte

Sunday Times 23. september. Israelske soldater, etter all sann-

synlighet kamuflert i syriske uni-former, gikk derfor inn i anlegget og gjorde beslag av radioaktivt materiale. Et israelsk laboratorium kunne bevise at det uspesifiserte materialet kom fra Nord-Korea. Operasjonen ble ledet av forsvars-minister Ehud Barak personlig, i følge Sunday Times.

Amerikanerne tjenestemenn har uttrykt tilfredshet over budskapet som er sendt til Syria og Iran: At Israel, når det er nødvendig, kan komme dypt inn på deres terri-torium, angripe aktuelle mål og komme ut igjen.

USA presset Israel til å utsette angrepI følge journalist Jim Hoagland i Washington Post var det israelske bombeangrepet i Nordøst-Syria 6. september rettet mot en installasjon hvor det ble anriket plutonium for utvikling av syriske atomvåpen. Israel skal ha sendt jordprøver til USA både før og etter angrepet for å bevise hva som foregikk ved anlegget. Flere eksperter fra Nord-Korea skal ha blitt skadet i angrepet, kommer det frem i en topphemmelig amerikansk etterretningsrapport. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Militærsensur delvis opphevetDe første fire ukene etter angrepet i Nordøst-Syria baserte israelske medier sin dekning på gjengivelser av utenlandske medier. Militærsensuren har vært uvanlig streng.

Når angrepet er omtalt er det skrevet “det påståtte angrepet” eller liknende. Ingen offisi-elle tjenestemenn i IDF eller regjeringen har hittil bekreftet operasjonen, men nå begynner militærsensuren å falle.

Fra i dag kan israelske medier skrive at IDF gjennomførte et bombeangrep, men detal-jene om angrepet, inkludert beslutningsprosessen, målet, resultatet og hvilke styrker som var involvert, er fortsatt underlagt sensur, skriver Ha’aretz.

De nye retningslinjene fra IDF kommer etter at Syrias president Bashar Assad bekreftet angrepet i et intervju med BBC på mandag.

I følge utenlandske medier var luftangrepet rettet mot en atominstallasjon hvor Nord-Korea var involvert. Både Syria og Nord-Korea har kategorisk avvist et atomsamarbeid.

Andre rapporter har antydet at Israel angrep en våpenlevering til Hizbollah eller en rakettbase.

Assad hevdet mandag at Israel angrep “ubrukte militære bygninger”.Tirsdag 2. okt. 2007 C. Myrland


Den nye “ondskapens akse”, hvor Syria har erstattet Irak, er mye farligere enn den gamle, argumenterer Con Coughlin, utenriksredaktør i den britiske avisen The Telegraph. Han gir Israel kreditt for å ha avslørt trusselen, og avslører nye detaljer om det israelske luftangrepet i Nord-Syria torsdag 6. september.Av Conrad Myrland

Det var i januar 2002 at USAs pre-sident George W. Bush utpekte Irak, Iran og Nord-Korea som “ondskapens akse”. Uttrykket skapte store overskrifter, men i rea-liteten var det ingen meningsfulle bånd mellom Bagdad, Pyongyang eller Teheran, skriver Coughlin. “Bortsett fra et felles hat mot ame-rikansk militærdominanse”, legger han til.

MasseødeleggelsesvåpenMed den nye ondskapens akse er det annerledes. I motsetning til Irak, har Syria godt dokumenterte forbindelser til regimene i Nord-Korea og Teheran, og samarbeider med dem i en rekke prosjekter, fra langtrekkende raketter til utvikling av kjemiske våpen og atomvåpen, skriver Coughlin.

Det hersker ingen tvil om Syrias kapasitet når det gjelder masseøde-leggelsesvåpen. Syria er identifisert av en rekke etterretningsorganisa-sjoner som landet med de største og mest avanserte lager av kje-miske våpen i Midtøsten. Regimet har også vist at de er i stand til å bruke kjemiske våpen, selv mot sine egne innbyggere.

Damaskus mangler ikke rakett-systemer som kan gjøre deres kje-miske stridshoder til en trussel langt utenfor landets grenser. Det blir antatt at Syria har mellom 60 og 120 Scud C- og 200 Scud B-raketter med en rekkevidde på opptil 500 kilometer. I 2003 ble Syria anklaget av Washington for å teste våpen med kjemiske strids-hoder. Eksperter fra Nord-Korea

er i Syria for å vedlikeholde Scud-systemene, i følge Coughlin.

Syria og Iran inngikk en for-svarsallianse i slutten av 2005, og denne ble ratifisert av Irans øver-ste nasjonale råd i mai. Iranske ingeniører er i Nord-Syria, hvor de bygger lagerplass for nye Shahab-3 raketter som Syria skal få levert fra alliansepartneren i øst senere i år.

Leveranse fra Nord-KoreaDe militære og strategiske bån-dene mellom den nye ondskapens akse har skapt økende bekymring i Israel i lang tid, men 3. september lyste varsellampene i Tel Aviv og Jerusalem rødt.

Den dagen la lasteskipet Al-Hamed fra Nord-Korea til kais i den syriske havnebyen Tartous, i følge Coughlin. Skipet prøvde å skjule seg selv med sør-koreansk flagg og dets farlige last var ført opp på godslisten som “sement”.

Israelsk etterretning mener las-teskipet hadde med seg atom-tek-nologi fra Nord-Korea, men det er uklart om dette var på vei til Syria eller Iran, skriver Coughlin.

Noen eksperter mener leveran-

sen fra Nord-Korea var den utlø-sende årsak til at Israel, tre dager senere, sendte åtte F-15 bombere over et hemmelig anlegg i Dayr az-Zawr i Nord-Syria. Andre kilder, som gjengis av Washington Post, tror det er tilfeldig at bombean-grepet kom så kort tid etter laste-skipets anløp.

- Det er uklart om anlegget ble brukt til [atom]forskning eller lager for langtrekkende raketter, skriver Coughlin.

- Det som er klart, er at det som bekymret israelerne i Dayr az-Zawr, ikke lenger eksisterer, legger han til. Amerikanske satelittbilder viser en stor ruinhaug etter bombe-angrepet.

- Med å ta ut Dayr az-Zawr anlegget har israelerne demon-strert at de har kapasitet til å gjennomføre langdistanse bombe-oppdrag ubemerket, men de har også satt fokus på i hvilken grad Syria, Nord-Korea og Iran - den nye ondskapens akse - samarbei-der for å gjøre verden til en mye farligere verden enn det den var 11. september [2001], avslutter Coughlin.

En farligere “ondsk apens akse”Den dystre, men edruelige konklusjonen, er at neste krig nå ser ut til å ligge nærmere enn neste fred, skrev Amir Oren i den israelske storavisen Ha’aretz fredag 24. august 2007. Den israelske sivilbefolkningen frykter rakettbombardement fra Hizbollah, Syria og Iran i den neste krigen. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

AHMADINJEAD:

- En hån mot menneskeverdetI dag deltok millioner av iranere i anti-israelske og anti-demokratiske demon-strasjoner over hele landet, og president Mahmoud Ahmadinejad fortsatte sin verbale jihad mot den jødiske staten.

- Opprettelsen, den fort-satte eksistensen og den ube-grensede (vestlige) støtte til dette regimet er en hån mot menneskeverdet, sa Ahmadi-nejad i følge nyhetsbyrået AP.

I Teheran ropte hundre-tusener av demonstranter “Død over Amerika” og “Død over Israel”. Det ble også brent amerikanske og israelske flagg.

Ahmadinejad anklaget Israel for å gjennomføre fol-kemord på palestinerne, og krevde at Vesten oppretter en jødisk stat i Europa eller Alaska.

- Den iranske nasjon og landene i regionen vil ikke hvile før Palestina er fritt og forbryterne straffet, sa Irans president.

Ayatollah Mahould Hash-emi Shahroudi, Irans øver-ste dommer, sa dagens demonstrasjoner var “en god begynnelse på Israels øde-leggelse”. Etter den islam-ske revolusjonen i 1979 har ayatollah-regimet erklært den siste fredagen i Ramadan som Jerusalem-dag.

Fredag 5. okt. 2007 C. Myrland

BAKGRUNN:

Bushs brev fra 2004 er sentralt I april 2004 var daværende statsminister i Israel, Ariel Sharon, på besøk i Washing-ton for å selge sin plan om å trekke de israelske boset-terne ut fra Gaza-stripen. Som betaling fikk han et brev fra president George W. Bush hvor det i diplomatiske vendinger blir slått fast at de palestinske flyktningene fra 1948 må returnere til en fremtidig palestinsk stat, “i stedet for i Israel”. Bush åpnet også for, i følge den israelske tolkningen av brevet, at Israel kan beholde store bosetningsblokker på deler av Vestbredden i en fremtidig fredsløsning.

Brevet fra Bush står svært sentralt for statsminister Ehud Olmert i forhandlin-gene som nå pågår med de palestinske selvstyremyndig-hetene. I følge Hærens Radio har Olmert krevd at alle dokumenter som lages i for-kant av toppmøtet i USA har en referanse til Bushs brev.

Torsdag 4. okt. 2007 C. Myrland


En farligere “ondsk apens akse”

Beirut er igjen rystet av en kraftig bilbombe, og mange rekker en anklagende pekenger mot Damaskus.

Av Conrad Myrland

- Syria er tilbake og dreper flere av våre anti-syriske politikere, ropte en blodig forretningsmann, Emile Abou Hamad, som overlevde eksplosjonen onsdag 19. september.

Målet for det siste politiske drapet i Libanon var det kristne parlamentsmedlemmet Antoine Ghanem (64). Den kraftige bil-bomben tok livet av minst seks andre personer og skadet 56.

Ghanem er den åttende anti-syriske libaneseren som er drept siden 2005, i følge den libanesiske avisen Daily Star. Flere titalls uskyl-dige mennesker har omkommet i de brutale likvidasjonene, og enda flere er skadet.

I juni ble Walid Eido drept sammen med ni andre mennes-ker. Også Eido støttet den sit-tende regjeringen og var kritisk til Syrias innflytelse i Libanon. Etter drapet på Eido ble Ghanem og andre anti-syriske politikere sendt til utlandet for å beskytte dem mot angrep. For kort tid siden vendte de tilbake til Libanon under strenge sikkerhetstiltak, men dette var altså ikke tilstrekkelig nok til å beskytte Ghanem.

I Syria blir anklagene avvist. “I motsetning til siste likvidasjon, var Damaskus rask til å fordømme drapet på Ghanem,” skriver Rym Ghazal i Daily Star.

Libanesiske regjeringskilder knytter bilbomben til prosessen med å utpeke ny president i Liba-non. Den nåværende presidenten, Emile Lahoud, er lojal mot myn-dighetene i Damaskus.

- Syria fortsetter sine politiske drap

Som vi meldte 9. september 2007, har det vært liten støtte fra arabiske land til Syria i etterkant av angre-pet med israelske fly. Det gjelder både regjeringer og toneangivende medier i den arabiske verden. Sjef-redaktøren i en avis i Damaskus skriver at han er mer urolig for den (manglende) arabiske reaksjo-nen enn for Israels ”aggresjon”.

En av grunnene kan være at det er kommet svært sparsomt med opplysninger om hva dette egent-lig dreie seg om. De forskjellige angivelige lekkasjene fra ulike hold er til dels motstridende. Det er vanskelig å reagere sterkt på så vage opplysninger.

En jordansk akademiker i Amman gir flere grunner:

Syrerne blander seg inn i Liba-nons interne saker og dreper dem som er negative til Syria. Syrerne støtter terrorister med tilknytning til al-Qaida i Irak. Syria er også en nær alliert av Iran. Iran oppleves som en trussel mot stabiliteten i Golfen, og syrerne bør ikke være overrasket over at Golfstatene og andre arabere er negativ til dem.

En arabisk diplomat i Cairo sier at den arabiske verden er blitt mindre tolerant overfor diktatu-rer. Det er heller ikke populært at syrerne støtter Hizbollah og Hamas. Syria bør revurdere sin politikk, mener han.

Kilde: En artikkel av Khaled Abu Toameh på jpost.com (Jerusalem Post) 11. september 2007. (OM)

Liten støtte til Syria fra araberne

Den dystre, men edruelige konklusjonen, er at neste krig nå ser ut til å ligge nærmere enn neste fred, skrev Amir Oren i den israelske storavisen Ha’aretz fredag 24. august 2007. Den israelske sivilbefolkningen frykter rakettbombardement fra Hizbollah, Syria og Iran i den neste krigen. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

PALESTINSKE KILDER:

- Endelig fredsavtale kun mulig etter nytt Knesset-valg Statsminister Ehud Olmert og PA-formann Mahmoud Abbas skal ha blitt enige om å utsette forhandlinger om en endelig fredsavtale til etter toppmøtet i november. I forkant av toppmøtet vil det bli utarbeidet en felles erklæring, men det er fortsatt uenighet mellom partene om hvor detaljert denne erklæ-ringen skal være.

- En endelig fredsavtale er bare mulig etter at Israel avholder nytt valg til nasjo-nalforsamlingen Knesset, sier palestinske kilder til avisen Al-Quds torsdag. Selv om palestinerne skulle gå med på å gi opp “rett til å vende tilbake”, er statsminis-ter Ehud Olmerts regjering for svak til å løse Jerusalem- og grense-spørsmålet, mener kildene.


BURMA:

20 jøder lever i fryktPå 1940-tallet bodde det omkring 4.000 jøder i Burma, men nå er det bare omlag 20 igjen, skriver Itamar Eichner i Yedioth Aharonoth.

Da Japan invaderte Burma under andre verdenskrig valgte mange av jødene å reise til USA eller til det bri-tiske mandatområdet Pales-tina, hvor jødene var lovet et nasjonalt hjemland. Etter militærkuppet i 1962, og privatiseringen av private selskap i 1964, økte utvan-dringsbølgen igjen.

Det lille jødiske samfun-net som er igjen i Burma, er delt mellom hovedstaden Yangon og den nest største byen Mandalay.

- Det jødiske samfunnet her lever i frykt. Ingen vet hva som vil skje i morgen, sier Sami Samuels fra Yangon.

Etter at konflikten mellom militærjuntaen og de buddis-tiske munkene flammet opp, har jødene leid et privat sik-kerhetsselskap for å passe på synagogen.



JERUSALEM:

Titusenvis i Jerusalem-marsjTitusenvis av mennesker deltok i Jerusalem-marsjen tirsdag ettermiddag. Blant de 7.000 kristne deltakerne var det også mange norske turis-ter.

I forkant av årets Jerusa-lem-marsj har enkelte rabbi-nere advart mot den kristne påvirkningen i arrangemen-tet. Brian Freeman, som skriver en kommentar i Jeru-salem Post, er uenig med rabbinerne.

- Dersom noen trenger å bekymre seg for å bli påvir-ket av de andre, så er det de kristne og ikke oss, skriver Freeman.

Onsdag 3. okt. 2007 C. Myrland

FATAH:

- Et mislykket toppmøte vil kunne få alvorlige følger Fatah-ledere advarer indi-rekte mot en ny intifada dersom det planlagte topp-møtet i USA ikke gir pales-tinerne det de mener de har krav på.

- Dersom toppmøtet i november slår feil, kan det skape en ny katastrofe, sier en anonym Fatah-mann som gjengis av Jerusalem Post.

- Dersom vi ikke forbere-der oss skikkelig til toppmø-tet, så det gir noen positive resultater, kan følgene bli mer alvorlige enn det som skjedde etter de feilslåtte Camp David-forhandlingene [i 2000], sier Azzam Al-Ahmed. Han er leder for Fatahs parlamentsgruppe og nært politisk alliert med PA-formann Mahmoud Abbas.

Det palestinske lederska-pet startet intifadaen etter at Yasser Arafat avviste stats-minister Ehud Baraks tilbud på Camp David.

Fatah-ledere kan komme til å holde seg helt borte fra toppmøtet, advarer Al-Ahmed.

- Dersom ikke de israel-ske og palestinske forhand-lerne kommer til en avtale før møtet, vil det ikke være noe poeng i å avholde det, mener Al-Ahmed.

Onsdag 3. okt. 2007 C. Myrland

I den korte tiden Ehud Barak har vært forsvarsminister har han vist særlig stor interesse for rakettforsvars-systemer.

Av Odd Myrland

Israel har allerede på plass et forsvarssystem mot langtrekkende raketter (les: raketter fra Iran). Det kalles Arrow og består av raketter som blir skutt mot den angripende raketten og ødelegger den lengst mulig unna israelsk område. – Det virker betryggende. Men mange lurer på hva som vil skje hvis Iran eller Syria sender et stort antall raketter samtidig, og ingen kan vite hvilke som f. eks. inneholder gift-gass, for ikke å si en atombombe.

Det arbeides med forsvar mot raketter som skytes på mellomlang (fra Syria) og kort (fra Libanon, Gaza og etter hvert kanskje Vest-bredden) avstand. Barak er meget opptatt av dette.

Barak har også uttalt seg mot ungdom som sniker seg unna militærtjenesten. Det har vært et økende problem i Israel. Barak har uttalt frykt for at ”folkets hær” snart vil bli bare ”en hær av halve folket”.

Som statsminister og forsvars-minister (han hadde begge pos-tene) fikk Barak vedtatt i 1999 å kjøpe over hundre F-16I kampfly, med en rekkevidde som kan gjøre det mulig for dem å operere så langt borte som i Iran og Libya. Han fikk også gjennom at Israel pro-

duserte langtrekkende ”droner” (ubemannede fly).

Som et slags ”plaster på såret” fordi USA selger moderne våpen (bl. a. et stort antall ”smarte bomber”) til Saudi-Arabia, får Israel antakelig enda større våpen-støtte fra USA de kommende årene (fra 14 til 18 milliarder kroner i året). På 5 år blir det 20 milliarer ekstra kroner. Spørsmålet er hvor-dan Israel skal bruke disse pen-gene.

Marinen ønsker krigsskip. Luft-forsvaret ønsker flere fly. Det ser ut for at USA vil nekte Israel å kjøpe F-22, Stealth-flyene som er usynlige på radar. Og Joint Strike Fighter, F-35, skal ikke leveres før 2014. Så mange vil kjøpe flere F-15 eller F-16-fly. Det er også aktuelt å

fornye deler flåten av gamle Heru-cules-fly.

Og ellers har hæren høy prio-ritet: Bedre utstyr og ikke minst bedre trening. Barak ønsker å gjen-opprette to panserdivisjoner som ble oppløst i 2003. Men det koster penger, og hans regjeringskolleger har hittil ikke ønsket å gi ham de nødvendige pengene til dette.

Barak sier at den neste krigen må bli vunnet på fiendens jord med minst mulig skade for den israelske sivilbefolkningen. Seieren må komme raskt, og det må være klart hvem som vant. Så Israels forsvarsminister har utfordringer nok.

Kilde: En artikkel 2. august 2007 av Yaakov Katz på jpost.com (Jeru-salem Post).

Baraks tanker om forsvaret

I løpet av sine første hundre dager som forsvarsminister, har Ehud Barak lagt seg til høyre for Kadima og stats-minister Ehud Olmert i sikker-hetsspørsmål.

Av Kenneth O. Bakken

Som statsminister i år 2000 ønsket Ap-lederen å oppgi over 90 pro-sent av Vestbredden og hele Gaza-stripen til palestinerne. Sju år senere tar Barak i bruk retorikken til blant annet opposisjonsleder Benjamin Netanyahu, og hevder det ikke finnes noen forhand-lingspartner på palestinsk side. En

fredsavtale med PA er intet annet enn en utopisk drøm i Baraks øyne.

Påstandene kommer fra Itamar Eichner i en kommentarartikkel i Yedioth Aharonoth. Han registre-rer at Barak har gjort et oppsikts-vekkende stort nummer ut av 24 små utposter på Vestbredden, ved å tilby den palestinske motparten meningsløse innrømmelser for å beholde dem. Mannen som en gang var det store håp for israelsk venstreside, har de siste dagene påstått at landet ikke kan oppgi en tomme mer land før et forsvars-system mot Kassam-raketter er på plass. Det vil imidlertid ikke skje før om tidligst fem år, i følge Eich-ner.

Som om ikke det var nok, har forsvarsministeren gått imot stats-minister Ehud Olmerts forhand-linger med PA-formann Mahmoud Abbas. Samtalene er intet mindre enn “frakobling fra virkeligheten”, hevder Barak.

Forbereder anti-terror operasjonSamtidig forbereder forsvarsminis-teren å gjennomføre store militære anti-terror operasjoner på Gaza-stripen. Han har allerede erklært at hver dag bringer oss nærmere en slik operasjon.

Baraks standpunkt går ikke upå-aktet hen i Arbeiderpartiet. På tross av partilederens motstand mot fredssamtalene til Olmert, har

resten av partiet bestemt seg for å støtte statsministeren. Hva er så logikken i alt dette?

I følge Itamar Eichner ønsker Barak på den ene siden å få folk til å glemme de noe ekstreme innrøm-melsene han kom med som stats-minister. På den andre siden søker han å distansere seg fra Olmert, som for øyeblikket altså søker dia-logens vei.

“En ting som er sikkert,” avslut-ter Eichner, “er at det blir van-skelig for Barak å beholde denne holdningen over tid. På et eller annet tidspunkt er han nødt til å ta tilbake den rollen som kreves av en Ap-leder - det vil si, lederen for den israelske venstresiden.”

Barak til høyre for OlmertSamarbeidet mellom statsminister Ehud Olmert og forsvarsminister Ehud Barak har foreløpig gått knirkefritt. Det kan komme frem dypere uenigheter dersom Olmert går videre i forhandlin-gene med palestinerne. Barak mener en fredsavtale med PA er en utopisk drøm. (Foto: Milner Moshe, GPO)


GABI ASHKENAZI:

- Etisk problem å slippe fri fanger Forsvarssjef Gabi Ashkenazi har vært med på å godkjenne listen over palestinske fanger som blir benådet i forbin-delse med den muslimske Ramadan-høytiden. Samtidig uttrykker han forsiktig kri-tikk mot den politiske avgjø-relsen i et brev som Yedioth Aharonoth gjengir.

- Å benåde palestinske fanger fra Gaza-stripen i forbindelse med Ramadan reiser etiske problem når Gilad Shalit fortsatt sitter fanget på Gaza-stripen, skri-ver Ashkenazi.

Løslatelsen av 86 palestin-ske fanger som var planlagt mandag morgen ble forsin-ket. 57 fanger som skulle til Vestbredden slapp fri senere på dagen. 29 fanger vil bli kjørt til Gaza-stripen tirsdag, skriver Yedioth Aharonoth. En palestiner må bli igjen i israelsk fangenskap etter at det ble oppdaget at han er medlem av Hamas.


EGYPT:

Slapp 80 militante Hamas-menn inn på Gaza-stripenEgyptiske myndigheter lot 80 militante Hamas-menn ta seg inn fra Sinai til Gaza-stripen søndag. Israel pro-testerer på avgjørelsen, ikke minst fordi noen av men-nene returnerer etter omfat-tende militær trening i Iran og Syria, opplyser sikkerhets-kilder til Ha’aretz.

- Dette er absolutt ikke mennesker vi ønsker å se på Gaza-stripen. De snek seg ikke inn, men kom inn gjen-nom hovedporten, med til-latelse fra egpterne, sier en israelsk kilde.

I slutten av år 2005 pres-set USA frem en avtale hvor Israel i praksis mistet kon-trollen over persontrafikken mellom Egypt og Gaza-stri-pen. Etter Hamas-kuppet i juni 2007 flyktet EU-obser-vatørene fra grensestasjonen. Dermed var den siste mulig-heten for Israel til å påvirke grensetrafikken borte.

De 80 Hamas-mennene er holdt tilbake i Egypt i fire måneder, delvis på grunn av israelsk press. I følge medie-rapporter fikk Egypt utlevert en militant al-Qaida mann fra Hamas i bytte for å åpne grensen.


En komite legger ansvaret på sikkerhetsofserer på Gaza-stripen. Ofserene selv retter en anklagende pekenger mot PA-formann Mahmoud Abbas.

Av Odd Myrland

Abbas nedsatte en kommisjon som skulle finne ut hvordan Hamas kunne overta kontrollen over Gaza med så liten motstand fra hans organisasjon Fatah. Kommisjonens leder heter Tayeb Abdel Rahim. Palestinerne kaller den ”Tayebo-grad-kommisjonen” (etter den isra-elske Winograd-kommisjonen, som tok for seg Libanon-krigen som-meren 2006). Fatah-kommisjonen har nå framlagt en rapport. Vår kilde er en artikkel 2. august 2007

på jpost.com (Jerusalem Post) av den arabiske reporteren Khaled Abu Toameh.

Ingen kritikk av toppenMens den israelske kommisjonen tar for seg alle ledd, fra statsmi-nisteren og nedover, er den pales-tinske annerledes. Lederen i PA, Mahmoud Abbas, får ingen kri-tikk, heller ikke hans nærmeste medarbeidere.

Sikkerhetsfolk får skyldenDe som får skylden for Hamas’ lettvinte seier, er 60 sikkerhetsof-fiserer og politiske ansatte i Gaza som droppet ut og flyktet til Vest-bredden og Egypt i stedet for å bli på sin post. Fatah har gitt alle sik-kerhetsoffiserene i Gaza sparken eller tvunget dem til å si opp sin stilling.

Protester fra FatahDet meste av kildeartikkelen vår målbærer synspunktene til grup-pene som har fått skylden for at Hamas kunne lykkes så lett med kuppet. De mener at rapporten er dypt urettferdig og at lederen for Fatah, president Abbas, har mes-teparten av skylden.

Han skulle ikke latt Hamas delta i valget uten at de først anerkjente Oslo-avtalene og det palestinske styret som den legitime myndighe-ten i de palestinske områdene.

Abbas var altfor svak overfor Hamas etter at Hamas vant valget. Hamas-lederne gjorde alt de kunne for å undergrave Abbas’ styre. Abbas gjorde for eksempel ingen-ting for å hindre Hamas i å opprette og drive sin paramilitære styrke. Han utstedte riktignok et ”dekret” som gjorde styrken ulovlig, men

gav aldri sine egne styrker ordre om å slå ned på Hamas-styrken.

Hans egne sikkerhetsfolk advarte om at Hamas bygget opp til et kupp: De trente opp folk og smuglet våpen inn i Gaza-stri-pen. Men Abbas var mest opptatt med å forhandle med Hamas-lederne. Dette gjaldt også etter trefninger (minst tre store) før kuppet i midten av juni.

Samarbeidserklæringen som Saudi-Arabia presset gjennom i Mekka ble begynnelsen på nedtel-lingen. Den gav Hamas tid til å forberede kuppet.

Desillusjonerte Fatah-aktivister legger åpenlyst skylden på ”den gamle garden” i Fatah-ledelsen. De mener at det bare er et tids-spørsmål før grasrota i Fatah gjør opprør mot Abbas og hans folk.

Hva sviktet da Hamas vant makten?

Tirsdag 11. september ble over 60 israelske rekruttsoldater skadet i et palestinsk rakett-angrep fra Gaza-stripen.

Av Conrad Myrland

En talsmann fra Hamas har omtalt angrepet som “en seier for Allah”.

- Vi mener dette er en seier fra Allah i motstandskampen, sa Fawzi Barhourn på en radiosta-sjon kontrollert av den islamistiske terrororganisasjonen.

Et Kassam-angrep fra Gaza-stripen har aldri tidligere skadet så mange personer på en gang. De vernepliktige soldatene i Zik-kim-basen lå og sov i telt da splin-tene fra rakett-eksplosjonen regnet rundt dem. Flere av soldatene ble kun lettere skadet, med mindre sår eller sjokk. Minst 30 soldater ble direkte rammet av eksplosjonen eller av splinter, i følge Jerusalem Post. Blant de skadde soldatene var det både menn og kvinner.

Terrorgruppene PRC og Islamsk Jihad opplyste at de stod bak rakettangrepet. På Gaza-stripen feiret menn fra Islamsk Jihad rakettangrepet ved en moske. Det

ble brukt høyttalere som forkynte antallet skadde israelske soldater, melder Yedioth Aharonoth.

Kunne ikke reagere sterktIsrael på sin side holder Hamas ansvarlig.

- Det har egentlig ikke noe å si hvilken organisasjon som tar på seg ansvaret. Gaza er fullstendig kontrollert av Hamas. De har evne til å stanse rakettangrepene, men har bestemt seg for å ikke gjøre det, sier utenriksminister Tzipi Livni.

Det israelske svaret på rakett-angrepet ble veldig begrenset, på bakgrunn av en rekke forhold. For det første ønsket ikke regje-

ringen å sette inn for store ressur-ser på Gaza-stripen i frykt for krig mot Syria på nordfronten. For det andre stod den jødiske høytidspe-rioden for døren. Den siste, og kanskje viktigste årsaken, var hen-synet til sivilbefolkningen rundt Gaza-stripen. Disse har i årevis vært terrorisert av Kassam-raket-ter, og i lang tid krevd tøffe mili-tære tiltak på Gaza-stripen. Det ville sende feil signaler til de sivile dersom det blir reagert sterkt på skader blant soldater og mindre på skader blant sivile, mener flere israelske analytikere.

Tolv israelere er drept i Kassam-angrep de siste syv årene.

Hamas: - En “seier fra Allah”Over 60 israelske rekruttsoldater ble skadet i et rakettangrep fra Gaza-stripen tirsdag 11. september. (Foto: Milner Moshe, GPO)


CHELSEAs NYE TRENER:

Utsatt for antisemittisk hets fra fansFormann i Chelsea, Bruce Buck, tok mandag til kraftig motmæle mot en håndfull fans som skal ha kommet med antisemittiske utsagn etter ansettelsen av mana-ger Avram Grant (t.h. på bildet).

Premier League-klubben ansatte israeleren som erstat-ter for populære José Mourinho, da han forlot storklubben for rundt to uker siden. Fansens reak-sjoner på ansettelsen var i enkelte tilfeller fylt med rasistiske og antisemittiske tendenser, melder Yedioth Aharonoth. Nå ønsker Buck en umiddelbar holdnings-endring blant lagets tilhen-gere.

- Vi ønsker alle konstruk-tive synspunkter velkomne, men det har vært en hånd-full bemerkninger som kan bli sett på som rasistiske og antisemittiske, og dette må umiddelbart opphøre.

Kommentarene skal ha vært særlig vonde for Grant, i og med at 52 åringens far var blant de overlevende etter Holoucaust.

- Dette er noe vi ikke vil tolerere, verken som ned-skrevet korrespondanse, på chattesidene, på postere eller bannere, eller gjennom syn-ging og tilrop, understreker Buck.

Tirsdag 2. okt. 2007 K. O. Bakken

TZIPI LIVNI:

- En tilbake-trekning kan ikke i seg selv skape fred - Vi vet, spesielt etter tilba-ketrekningen fra Gaza-stri-pen og Sør-Libanon, at en tilbaketrekning i seg selv ikke kan skape fred, sa Israels utenriksminister Tzipi Livni (bildet) da hun talte til FNs generalforsamling mandag.

Samtidig gjorde hun det klart at den israelske regje-ring er klar til å gjøre tilba-ketrekninger på Vestbredden dersom de kan få en ekte fred med palestinerne.

Livni oppfordret FNs medlemsland til å ta trusse-len fra Iran mer alvorlig.

- Ingen er uenige om at Iran fornekter Holocaust og snakker åpent om sitt ønske om å utslette en medlems-stat, mitt [Israel], fra kartet, sa Livni.


Jødene har nettopp hatt nyttår og begynt på året 5768. Det er et shmita-år (sabbatsår).

Av Odd Myrland

Ifølge Moseloven skal jorden i Israel hvile hvert 7. år, ingenting skal dyrkes. Det er en stor utfordring både for bøndene og for dem som skal kjøpe mat. Ulike grupper jøder finner mange løsninger på proble-mene.

Ikke statligFørst må vi understreke at staten Israel ved sine lover ikke gjennom-fører noen av de reglene vi skal lese om her. Det er fullt tillatt å stå utenfor alle regler om sabbatsår, og noen kibbutzer velger å gjøre det. Men da blir deres varer ikke merket som kosher (tillatt etter jødisk reli-gion), så de går glipp av de jødiske kundene som er så religiøse at de ikke vil kjøpe varer som ikke er kosher.

De ulike systemene her krever derfor inspektører som passer på at alt går riktig for seg i henhold til lovene, slik at merkingen av varene er i samsvar med virkeligheten. Da kan religiøse kunder kjøpe varene med god samvittighet.

Hva Bibelen sier om shmita (sabbatsår)I 2. Mosebok 23:10-11 og 3. Mose-bok 25:4-6 står det at hvert 7. år skal jorden ligge brakk og hvile. Da skal man ikke så åkeren eller beskjære vintrærne. Man kan spise det som vokser av seg selv. – I sabbatsåret blir selve jorden i Israels land mer hellig enn ellers, ifølge vanlig jødisk oppfatning.

Dette var et viktig bud. Dersom

israelittene ikke gav landet den hvilen loven krevde, ville Gud jage dem ut av landet slik at jorden ble liggende brakk den tiden det skulle vært sabbatsår der (3. Mosebok 26:34-35). Det var det som skjedde da jødene ble bortført til Babel (2. Krønikebok 36:21).

Derfor kan en ortodoks jøde si: ”Jeg tror at å holde shmita (sabbats-året) beskytter oss i landet Israel mer enn tusen kampfly eller 10 bataljoner soldater.”

Hva gjør så ortodokse og ultra-ortodokse jøder i praksis? Det er forskjell mellom dem og forskjell innenfor de to gruppene. Nå skal vi se litt på hvordan ulike grupper jøder løser problemene i forbin-delse med sabbatsåret.

Det følgende gjelder ren plante-føde (frukt, grønnsaker, korn m.m.). For kjøtt og meieriprodukter gjel-der egne regler.

Heter mechiraHeter mechira betyr ”enighet ved salg”. Det bygger på at reglene om shmita bare gjelder for jødene i Isra-els land. Land som er eid av ikke-jøder, er ikke omfattet av reglene.

Det gjøres på den måten at 1,75 millioner mål jordbruksjord (som eies av jøder i Israel) blir ”solgt” til Hemda Ganem, en druser som er oberst i den israelske reservehæren. Prisen er ca. 100 milliarder kroner. Siden Ganem ikke kan forventes å ha et slikt beløp stående på sin konto, blir betalingen ordnet i rater som han er i stand til å betale. – Når shmita-året (sabbatsåret) er over, ”selger” Ganem jorden til-bake igjen.

Dermed er problemet løst. For det er ikke forbudt å kjøpe og spise produkter som er dyrket på ikke-jøders jord i sabbatsåret.

For lettvintDe fleste jødene i Israel synes at ordningen med å ”selge” jorden til en ikke-jøde, er grei nok. Men det finnes også en del religiøse jøder i Israel som mener at det er for lett-vint. De vil ikke kjøpe produkter fra jord som slik har vært ”solgt” helt proforma. De har en rekke andre løsninger. Noen av disse løsningene blir godtatt av alle, andre bare av noen. Men til sammen dekker de er et marked av kunder som ikke godtar heter mechira. Vi skal se på noen av løsningene.

Hydroponisk landbrukHydroponisk landbruk foregår uten å bruke vanlig jord. Religiøse jøder har to lag med plast mellom jorden og det hydroponiske anlegget.

Plantene vokser i mineraler. Næringsstoffene plantene trenger, blir blandet inn i vanningssystemet. Dermed unngår man de proble-mene sabbatsåret reiser, fordi den ”jorden” som skal hvile ikke er i bruk.

Utenfor det gamle landetI den sørligste delen av Israel kan man dyrke fritt. Dette området ligger utenfor det tradisjonelt bibel-ske Israel, og der gjelder ikke reglene om sabbatsår. De gjelder bare i selve Israels land.

ImportDet er tillatt å spise landbruksva-rer som er importert fra andre land. Men slik som i Norge er importen begrenset for å beskytte bøndene mot for hard konkurranse. Så bare en mindre del av behovet til de religiøse jødene kan dekkes på den måten.

I tillegg til de andre forholdene kommer at det landet som det er mest naturlig å importere fra, Jordan, har lite å selge for tiden. De selger nemlig i stor stil til de ameri-kanske troppene i Irak, og der får de en bedre pris enn det israelerne er villige til å betale.

Israelske arabereDe fleste mener at det er tillatt å kjøpe jordbruksvarer av israelske arabere fra jord araberne eier og har dyrket selv. Noen religiøse jøder vil ikke kjøpe av dem av politiske grunner (de vil støtte jøder med sine kjøp), men for mange er det helt greit å kjøpe av arabere.

Problemet er at det er vanskelig å se på den enkelte gulroten (eller hva det måtte være) hvor den faktisk har vokst. For det skjer at arabiske bønder i tillegg til egne produkter selger produkter for jødiske bønder og utgir dem for egne. Derfor må det være inspektører som kontrol-lerer. I 2001, i det forrige sabbats-året, ble en slik inspektør drept i en arabisk by i Israel. Så nå brukes også kameraer til overvåking.

Vestbredden og GazaNoe lignende gjelder produkter fra Vestbredden og Gaza. Ultraorto-dokse (haredim) har sjelden sterke motforestillinger mot å kjøpe fra palestinske bønder. Problemet på Vestbredden er at det er enda mye farligere for religiøse, jødiske inspektører å komme der enn det er i arabiske landsbyer i Israel. De blir utstyrt med voldsalarm og koordi-nerer sine bevegelser med den isra-elske hæren.

Det enkleste for haredim er å kjøpe fra Gaza. Siden Gaza er så avstengt, er det lett å kontrollere at produktene virkelig kommer derfra.

Moderne løsninger på sabbatsåret

Holocaust-overlevere og deres støttespillere krever mer økonomisk støtte utenfor statsministerens kontor i Jerusalem. (Foto: Milner Moshe, GPO)


MENINGSMÅLING:

Israelernes syn på bruk av atomvåpen37 prosent av israelerne mener det kan være rett å bruke atomvåpen for å for-hindre en krig. Ytterligere 35 prosent mener det kan være rett å ta i bruk atomvåpen i løpet av en krig dersom en særskilt situasjon skulle oppstå.

Omkring tre av fire israe-lere sier de ville følt seg tryg-gere dersom de visste helt sikkert at Israel har atomvå-pen. Israelske myndigheter har hittil vært tvetydige når det gjelder atomvåpen, men det blir ansett som en dårlig bevart hemmelighet at landet har opptil flere hundre atom-stridshoder klare.

Opplysningene kommer frem i en canadisk undersø-kelse gjennomført av Simons Foundation og Angus Reid Strategies


DRUSISKE LEDERE:

Kritiserer anti-israelske drusereEn rekke Israel-lojale dru-sere kritiserer “den perifere minoriteten blant druserne” som nylig har besøkt Syria og advart mot en “drusisk intifada”.

- Slike uttalelser vil bare stille klokken tilbake når det gjelder det kolossale frem-skrittet som er gjort for å integrere druserne inn i offentlig tjeneste. Det vil også skade den jødisk-dru-siske livspakten som er bygd opp gjennom mange år, skri-ver ledere som Nabia Nasser Adin og Yusef Nasser Adin. I et brev til statsminister Ehud Olmert ber de om å gjøre “aggressive” tiltak for å forhindre nye druserbesøk i Syria.

I begynnelsen av septem-ber besøkte 330 drusere, ledet av det drusiske Knes-set-medlemmet Sa’id Nafa (Balad), religiøse steder i Syria.

- De som dro til Syria “representerer bare en ekstremistisk fløy og ikke hovedstrømningen blant den drusiske befolkning i Israel”, sier nestleder i Knesset, Majalie Whbee (bildet).


Det er store problemer med vannforsyningen til befolkningen i Egypt. Byfolk får ikke drikkevann, bønder får ikke vann til jordene.

Av Odd Myrland

Nå i sommer har ulike deler av Cairo manglet drikkevann i ukevis, i minst en bydel i to måneder. Noen ganger sender myndighe-tene en brannbil så folk kan fylle drikkevann fra den.

Ifølge rykter som går, er kor-rupsjon en viktig grunn til pro-blemene. For eksempel bestikker forretningsfolk ledere innenfor vannforsyningen for at de skal omdirigere vann fra ulike bydeler til byggeprosjekter. Det sies også at de dirigerer vann til rike byde-ler så beboerne der kan fylle opp svømmebassengene sine.

En annen grunn er at det ikke er noen vannavgift. Derfor er det ingen penger til å vedlikeholde og bygge ut ledningsnettet og infra-strukturen ellers.

Når vannet uteblir i en bydel,

blir folk tvunget til å kjøpe vann på flasker, ellers vil de tørste i hjel. Dette er ofte fattigfolk som egent-lig ikke har råd til det. Og å dusje blir nesten umulig.

Dr. Maghawry Diab er ekspert på vann. Han sier at i Egypt er det korrupsjon og urett i forbin-delse med vannforsyningen. Han sier også at det er en sammenheng mellom forurenset vann og lever- og nyresykdommer som er vanlige i noen områder.

Ifølge en artikkel i en egyptisk avis er det ikke nok vann i over 52 % av landsbyene i Egypt. I 240

landsbyer er det ikke innlagt vann i det hele tatt.

Noe av det som svir mest for folk som sliter med vannmangel, er den reaksjonen som møter dem når de henvender seg til offentlige kontorer. Et sted lover de stadig at vannet skal komme på 15 minutter, noe som ikke skjer. En funksjo-nær svarte: ”Dere har en president, klag til ham.” En annen: ”Nilen er tørr. Klag til Gud.”

Kilde: En artikkel av Roee Nah-mias på Ynet (Yediot Aharonot) 29. juli 2007, som bygger på stoff fra egyptiske aviser.

Moderne løsninger på sabbatsåret

I det forrige sabbatsåret kjøpte haredim 70.000 tonn av sitt behov på 200.000 tonn jordbruksvarer fra Gaza. Hvordan det skal gå denne gangen slik forholdene i Gaza er nå, er ikke godt å si.

Plante på forhåndNoen typer avling egner seg til å plante like før sabbatsåret begyn-ner. Noen rabbinere tillater sine til-hengere å høste dette i sabbatsåret. Frukttrær og en del andre flerårige

avlinger kan høstes, men man har ikke lov til å tjene penger på dette, så det er innviklede metoder for salget.

De bøndene som ikke vil drive med triks, men ta Bibelens ord mest

mulig som de står, taper penger på sabbatsåret.

Kilde: En artikkel av Matthew Wagner på jpost.com (Jerusalem Post) 11. september 2007.

Skrikende vannmangel i Egypt

I sabbatsåret kan ikke ultraortodokse jøder spise mat som er dyrket av jøder i Israel. Bøndene i Israel nner forskjellige løsninger på problemet. (Foto: Mark Neyman, GPO)


Norman Podhoretz tror Vesten vil vinne den lange kampen mot islamofascisme, men det kan ta 30-40 år

Av Odd Myrland

Ruthie Blum er journalist i Jerusalem Post og bor i Jerusalem. Hennes far heter Norman Podhoretz (bildet), er sommeren 2007 77 år gammel og er en markant skikkelse i USA. I peri-oden 1960 til 1995 var han sjefredaktør for Com-mentary Magazine. Han har skrevet hundrevis av artikler og 11 bøker. Han er en ideologisk kriger, først for venstresiden, nå for høyresi-den. Han er en av de ledende ”neo-konservative” (nykonservative) i USA, en i kretsen som har lagt pre-missene for president Bush’ poli-tikk. I 2004 fikk han Presidential Medal of Freedom, den høyeste æres-bevisningen for sivile amerikanere. I mai 2007 utnevnte Bar-Ilan-uni-versitetet i Israel ham til ”Zions vokter” (Guardin of Zion).

Podhoretz kommer med en ny bok 11. september (datoen er ikke tilfeldig): 4. verdenskrig, den lange kampen mot islamofascisme. I Podho-retz’ verden var 3. verdenskrig den kalde krigen, krigen mot kommu-nismen, som Vesten vant da Sov-jetunionen brøt sammen omkring 1990.

OptimistPodhoretz har advart om igjen og om igjen om Vestens svakhet og hvordan liberalismen leder til farlige konskvenser for USA og Israel. Men nå er han overbevist om at Vesten og demokratiet vil vinne krigen mot ”islamofascis-men” også.

Det kan riktignok se mørkt ut. Men 6 år ute i ”3. verdenskrig” (den kalde krigen), i 1951, så det enda mer håpløst ut. I Korea var det en blodig krig som ingen lå an til å vinne (over 30.000 ame-rikanere var drept, mot 3.000 nå i Irak). Det var mektige kommu-nistpartier i land som Frankrike og Italia, og kommunismen øke sin innflytelse over hele verden. Anti-amerikanismen lignet mye på den vi ser i dag.

I 1973-77 førte USAs utenriksminister, Henry Kissinger, détente-politikken (mer avslappet holdning) overfor Sovjetunionen og Kina. Tanken bak var at det sovjetiske imperiet ville vare meget lenge, og at man derfor måtte finne en måte å leve med sovjeterne på. Podhoretz spurte Kissinger hvor-for Sovjetimperiet skulle være det eneste i historien som aldri ville bryte sammen. Men også Podho-retz var forbauset over at Sov-

jetunionen kollapset så raskt og grundig.

Podhoretz tror det vil gå på lig-nende måte nå. Vesten trenger bare å bli tilstrekkelig sterkt provosert. Det er den ikke blitt ennå i forhold til ”islamofascistene”, men Pod-horetz tror at det kommer. Da vil ”islamofascistene” få se at Vesten har mer vilje og kraft enn de tenker seg.

Hitler trodde at Vesten ikke ville kjempe. Stalin trodde at den ikke ville sette seg til motverge. Det tror Osama bin Laden også. Podhoretz tror at ”4. verdenskrig” kommer til å vare i 30-40 år. Men den kommer til å bli kronet med seier.

Riktignok virker Vestens hold-ninger svake nå. Men det er ikke noe nytt. I 1979 skrev Podhoretz en bok som han kalte Den nåvæ-

rende faren: Har vi viljen til å snu fallet i amerikansk makt? (The Present Danger: Do We Have the Will to Reverse the Deciline of Ameri-can Power?) Forandrer man litt på navn og tider, passer det meste på dagens situasjon også, mener Pod-horetz. Han tror at USA og Vesten vil vise seg å være sterke nok.

Tvilsomme allierteUSA blir kritisert for å ha land som Saudi-Arabia og Pakistan som alliert. Podhoretz anser saudi-ara-berne for å være blant de verste fiendene. De finansierer madras-saer (Islam-skoler), hvor det prekes jihad mot Vesten, over hele verden.

Podhoretz mener likevel at USA ikke har noe valg. Det blir som under 2. verdenskrig: Det var

Hitler som måtte tas først. Da var det nødvendig å alliere seg med Stalin, selv om han kanskje var minst like ille. Turen til Stalins imperium kom etterpå, i den kalde krigen (som altså Podhoretz kaller ”den 3. verdenskrig”). Foreløpig trenger USA de tvilsomme allierte, først og fremst for å motvirke den mest umiddelbare faren, Iran.

SeierenPodhoretz tror at seieren over ”islamofascismen” vil bli omtrent som seieren over kommunismen. De landene som hadde levd under kommunismen, kunne begynne på veien mot demokrati. Noen av dem (som Polen, Tsjekkia og Ungarn) gjør det ganske godt. Andre gjør det ikke så godt. Russ-land har glidd tilbake, men er

En amerikansk neokonservativ

Norman Podhoretz mener det er politisk dumt, og moralsk en skam, at de amerikanske jødene ikke setter pris på president Bush, som i særklasse er den mest Israel-vennlige presidenten som noen gang har vært. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

BENNY REGEV:

- Krev livstegn før toppmøte- Statsminister Ehud Olmert bør kreve å få livstegn fra de savnede soldatene før freds-konferansen i november, og stille det som ultimatum for sin deltakelse, sier Benny Regev. Han er bror av Eldad Regev (i midten på bildet), som ble kidnappet av Hiz-bollah sammen med Ehud Goldwasser ifjor sommer.


FATAH:

Brukte falsk video for å sverte HamasPå fredag ble Jerusalem Post kontaktet av tjenestemenn i Fatahs etterretning. Avisen ble tilbudt “en eksklusiv video” som skulle gi et nytt eksempel på hvor barbarisk situasjonen er på den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen. Videoen, som er tatt opp med en mobiltelefon, viser en ung jente som blir drept på en brutal måte av rasende unge menn. Fatah tilbød også telefonnummer til to “øyenvitner” fra Gaza-stripen som kunne bekrefte videoens innhold.

Jerusalem Posts veteranre-porter Khaled Abu Toameh skrev om saken på avisens nettsider lørdag, men den kom aldri på trykk i avisen søndag - for innen deadline hadde lesere og bloggere avslørt Fatah-løgnen.

Videoen viser seg å være autentisk, men den ble filmet i Irak i april. Det skal være medlemmer av Yazidis sekten som dreper en av sine unge jenter fordi hun hadde en romanse med en sunni-muslimsk gutt.

Fatah-mennene som tipset Toameh hevder nå at de også er blitt lurt av andre kolle-ger. “Øyenvitnene” på Gaza-stripen viste seg å være tidligere sikkerhetsoffiserer i Fatah-styrkene. De svarer ikke lenger på telefonhen-vendelser.

- Både Fatah og Hamas er opptatt med å spre desinformasjon som kan sverte den andre parten. Den siste Fatah-forfalskningen var tydeligvis planlagt samti-dig med New York-besøket til PA-formann Mahmoud Abbas. Målet var å vise at Fatah bekjemper terrorisme, og at Hamas-tilhengerne er hensynsløse mordere som ikke nøler med å drepe en 16 år gammel jente på bru-talt vis, skriver Toameh.



EKSPORTEN:

Økte med 12 prosent på tre månederDen positive trenden i det israelske markedet fortsetter, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå søndag. I følge en rapport som presenteres i Yedioth Aharonoth peker de finansielle indikatorer fra juni, juli og august mot en fortsatt god vekst i import og eksport. Produksjonsra-ten i industrien har også økt med 6,2 prosent. I løpet av tredje kvartal økte eksporten med 12 prosent og israelske hoteller opplevde en økning i antall besøkende på hele 17 prosent, sammenliknet med samme periode i fjor.

Mandag 1. okt. 2007 K. O. Bakken

AKADEMIKERE:

Avlyser planlagt boikott av IsraelEn britisk organisasjon for akademikere (UCU) avlyser en planlagt boikott av Israel, melder israelske nettaviser. UCU har funnet ut at en boi-kott av israelske institusjo-ner vil være ulovlig og ikke kan gjennomføres i praksis. Dersom man setter i gang en boikott vil man risikere å bryte Storbritannias anti-dis-kriminerings lover, konkluderer organisasjonens advokater.

Lørdag 29. sep. 2007 C. Myrland

ISRAEL:

Inn blant verdens 25 industrialiserte landForrige uke oppnådde staten Israel å få status som “utvi-klet”, eller hva vi i Norge gjerne definerer som “indus-triland”. Det er The Finan-cial Times Stock Exchange Group, en felles prosjekt mellom Financial Times og børsen i London (LSE), som har tildelt Israel denne statu-sen. Det er ventet at den nye statusen vil gi vekst for Tel Aviv-børsen. Reklassifiserin-gen av Israels aksjemarked vil forhåpentligvis tiltrekke mange investorer fra utlan-det, siden mange internasjo-nale fond har restriksjoner som kun tillater investering i utviklede land.

Israel kommer i svært godt selskap som “I-land” sammen med 24 andre nasjo-ner i verden, der i blant Norge. Det er første gang at et land fra Midtøsten blir til-delt en slik status.

Lørdag 29. sep. 2007 K. O. Bakken

En amerikansk neokonservativ

likevel bedre enn det var som kom-munist-stat.

De despotiske regimene i Midt-østen ble ikke skapt av Allah på 600-tallet, men av britiske og fran-ske diplomater i 1920-årene. De har derfor ikke så dype røtter som mange tenker seg.

Podhoretz tror at Islam vil gjen-nomgå en lignende utvikling som kristendommen og jødedommen har gjort, slik at det blir rom for demokratisering. Islam har hatt tolerante perioder tidligere, og han ser ikke noe hinder for at Islam kan bli det igjen. Han tror at det islamske området vil få en lignende omforming som Vest-Europa fikk etter 2. verdenskrig og Øst-Europa etter at kommu-nismen brøt sammen. Han mener

at frø til demokrati blir plantet i Irak.

Jødehat i USA Etter 2. verdenskrig og jødeutryd-delsen var det et par tiår da det ikke var stuereint å uttrykke jøde-hat i USA. Jødehatet gikk under jorden. Etter seksdagerskrigen i 1967 begynte det igjen å stikke hodet åpent fram, vesentlig fra venstresiden, og aller mest fra radi-kale afro-amerikanere. De var opp-fattet som de fremste ofrene i det amerikanske samfunnet, så de kunne si hva de ville.

I 1982, under den første Liba-non-krigen, dokumenterte Podho-retz antisemittisme i USA og andre land. Han ble beskyldt for å mene at enhver kritikk av Israel er anti-semittisme. Men han mener at han

skilte klart mellom de to fenome-nene.

Pat Buchanan er en leder for de ”paleokonservative” (paleo betyr gammel). I 1990, under oppkjø-ringen til den første Golf-krigen, beskyldte han Podhoretz og andre de ”neokonservative” for å for-søke å trekke USA inn i krig mot Saddam Hussein fordi Israel ville det.

Da kom den jødiske staten i fokus. De anklagene som tidligere ble rettet mot jøder i diasporaen, blir nå oversatt til språket for inter-nasjonale saker og rettet mot den jødiske staten. I 2003, i oppkjøret til invasjonen av Irak, ble ameri-kanske jøder åpent beskyldt for å være de-facto agenter for Israel.

Det er flere dårlige nyheter: Antisemittismen er spredt i uni-versiteter over USA. En gang kom antisemittismen mest fra høyresi-den, særlig i Europa. Men i dag er de mest fiendtlige kreftene mot Israel på venstresiden. I USA har de funnet sin plass i Det demo-kratiske partiet. Der er de meget innflytelsesrike.

Positive faktorerMen i USA er det også sterke kref-ter som Podhoretz tror vil forhin-dre at jødehatet får gå for langt. De tidlige amerikanske kristne, de som grunnla USA, var i stor grad jødevennlige. De identifiserte seg med de gamle hebreerne.

Dette trekket har holdt seg i amerikansk historie. Selv om jødene er en ganske liten minori-tet, noe slikt som 2,5 prosent av befolkningen, er de ansett som en del av flertallet. Jødene i USA er meget velstående og vellykket på de aller fleste feltene.

De fleste jødene i USA støtter nok Israel. Riktignok ikke så mye som mange tror, men nok til at kandidatene føler at de trenger Israel-vennenes støtte. En av grun-nene er at det er mange jøder i noen få av de store statene som teller mye når valgmannsstemmene skal telles opp. Jødene er også kjent for å gi til politikk og politikere, og det gir innflytelse. Og så er jødene inn-flytelsesrike innenfor mange felter i kulturlivet.

I tillegg kommer mange milli-oner evangeliske kristne som er enda mer pro-israelske enn jødene. Og fordi de er så mange, har de mye mer innflytelse enn både uni-versitetene og mediene.

Derfor kan vi også se at selv om det er sterke krefter mot Israel i Det demokratiske partiet, forsøker alle demokratiske presidentkandi-dater å overgå hverandre i å vise hvor pro-israelske de er.

Podhoretz mener for øvrig at det er politisk dumt, og moralsk en skam, at de amerikanske jødene ikke setter pris på president Bush, som i særklasse er den mest Israel-vennlige presidenten som noen

gang har vært. De aller fleste jødene i USA stemmer demokra-tisk.

Han mener at den virkelige reli-gionen til de fleste jødene i USA, er liberalisme. Noen forveksler den med jødedom.

Anti-jødisk energiHolocaust-historikeren Robert Wistrich mener at jo mer jødene har vært integrert i sine samfunn gjennom historien, jo mindre de dyrket sine særegenheter, jo mer hatet ble de. [Det mest ekstreme i så måte var Hitler-Tyskland, hvor jøder flest levde veldig likt flertallsbefolkningen.]

Men dette er noe som ikke kan forklares rasjonelt. Jødene utgjør en ørliten prosent av menneske-heten. Og Israel er et ørlite land [det er plass til 15-16 Israel-er i Norge]. Men likevel bruker verden en helt uforholdsmessig del av sin politiske energi på å bekymre seg om saker knyttet til Israel. Når vi tenker på de mange problemene i verden, mange mye større i antall og mye verre i skadevirkninger for de berørte enn konflikten mellom jøder og arabere, er den vold-somme oppmerksomheten mot Israel helt uforståelig rasjonelt sett.

Så Podhoretz tror at de fleste bevisst eller ubevisst tror eller mis-tenker at jødene er ”utvalgt” på en eller annen måte. Det er noe ”med” dem.

Tilbaketrekningen fra GazaPodhoretz støttet tilbaketreknin-gen fra Gaza som ble gjennomført sommeren 2005. Journalisten (som altså er hans datter) var imot.

Hun mener at begivenhetene etterpå har gitt henne rett, både ut fra hvordan situasjonen i Gaza har utviklet seg (store mengder våpen, indre strid) og ut fra rakettene mot Israel. Han er ikke uenig i det. Han trodde at Israel skulle reagere så sterkt på angrep fra Gaza at det ikke ble noe av. Det tror han at Sharon ville ha gjort dersom han hadde fått fortsette. Han kunne ikke tenke seg at en israelsk regje-ring ville sitte rolig mens 2.000 raketter regner over Sderot og nesten ikke gjøre noe.

Men han tror ikke at Sharon ville ha gått til krig i Libanon somme-ren 2006.

Ensidige tiltakHan støtter fremdeles logikken bak tilbaketrekningen: Fred med pales-tinerne er ikke mulig i overskuelig framtid. Da må Israel fastsette midlertidige grenser og forholdene ellers først og fremst slik at den jødiske staten kan leve så trygt og godt som mulig inntil en ekte fred måtte bli mulig.

Norman Podhoretz mener det er politisk dumt, og moralsk en skam, at de amerikanske jødene ikke setter pris på president Bush, som i særklasse er den mest Israel-vennlige presidenten som noen gang har vært. (Foto: Ohayon Avi, GPO)


EILAT:

Kloakklekkasje stanset badingIsraelske myndigheter stan-set badegjestene i Eilat fra å gå i vannet lørdag morgen. Bakgrunnen for tiltaket var en kloakklekkasje som opp-stod på to forskjellige steder i byen fredag. Flere hundre kubikkmeter med kloakk rant ut i Akaba-bukten.

Lekkasjene skal nå være stanset, men det er fortsatt en helserisiko å bade i bukten.

Lørdag 29. sep. 2007 C. Myrland

HAMAS:

- Vi har mer enn 50.000 væpnede soldaterHamas-lederen dr. Nizar Rian opplyser at terroror-ganisasjonen har mer enn 50.000 væpnede menn “med mot og evne til å kjempe i de relevante områdene”.

Han forteller også, til den kuwaitiske avisen Al Jareeda, at 200 kvinner er mobilisert som selvmordsbombere mot israelske stridsvogner.

- De sover og går rundt med eksplosiver, klare til å angripe israelske stridsvog-ner og hindre dem i å rykke frem, sier Rian. Noen pales-tinere skal være motstandere av å bruke kvinner i kamp, “men plikten til å forsvare moderlandet er viktigere enn noe annen prioritet”, i følge Hamas-lederen. En rekke kvinner har tidligere gjen-nomført selvmordsangrep i Israel.

Rian skal være utnevnt til sjef for Hamas-styrkene som forbereder seg på å slå til-bake en israelsk anti-terror operasjon på Gaza-stripen.

Fredag 28. sep. 2007 C. Myrland

JERUSALEM:

Tidligere sjefs-rabbi gravlagtTusenvis av sørgende fulgte tidligere sjefsrabbi Avraham Elkana Shapira (94) til graven på Oljeberget fredag formid-dag. Shapira blir omtalt som en “åndelig gigant i den reli-giøse zionisme” av Jerusa-lem Post.

Shapira er kjent for sin kompromissløse motstand mot å oppgi territorier til araberne, selv ved en frem-tidig fredsavtale. Han opp-fordret soldater til å nekte ordre i forbindelse med til-baketrekningen av Gaza-stri-pen høsten 2005.


President Shimon Peres har overbevist seg selv om at han aldri har tapt et valg, og at selv om han tapte, var han fortsatt seirende, skriver Yossi Verter i Ha’aretz.

Av Conrad Myrland

I et nyttårsintervju med Ma’ariv skal Peres ha kommet med føl-gende sats: “Ikke glem at jeg aldri har hatt mindre enn 45 mandater i Knesset. Nesten halve nasjonen gav meg støtte.”

“Det er verdt å lese setningen igjen”, skriver Verter, “fordi disse få ordene, så langt fra virkelighe-ten, reflekterer Shimon Peres og hans indre verden mer enn noen seriøs biografi som er skrevet om ham”.

For det første utgjør 45 man-dater kun 37,5 prosent av de 120 mandatene i Israels nasjonalfor-samling Knesset.

For det andre er tallenes tale fra Knessets arkiver veldig klar. Første gang Peres ledet Ap i en valgkamp stupte partiet fra 51 til 32 Knes-set-mandater. I 1981 fikk partiet 47 mandater. De siste tre valgene Peres var partileder og statsminis-terkandidat fikk Ap 44 (1984), 39

(1988) og 34 (1996) mandater.- Det betyr, presiserer Verter, at

Peres fikk mindre enn 45 Knesset-mandater i fire av fem valg.

Hvorfor skaper Peres sin egen

valgresultat-verden på denne måten? Verter tror ikke presiden-ten ville innrømmet sin feil selv om han ble forelagt tallene på pulten sin, han ville bare ha kommet med

en masse bortforklaringer.- Det er dette selvbildet som har

gjort at Peres har overlevd alle sine kamper, feil og nederlag, mener Verter.

Presidentens selvbilde

President Shimon Peres møter pave Benedict XVI på Gandolfo-slottet utenfor Roma. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

England på Wembley ble for gode selv for formsterke Israel. Hjemmelaget vant for-tjent 3-0.

Av Kenneth O. Bakken

Det ble klart fra første spark på ballen at hjemmelaget skulle dominere denne viktige kvalifise-ringskampen. England var revan-sjesugne etter kun å ha klart 0-0 på Ramat Gan, og var “despe-rate” etter en seier, som trener Steve McClaren uttrykte det før kampen.

Et kvarter ut i førsteomgang er Englands dominans total og kun en god Dudu Aouate i mål holder balanse i regnskapet. Men Israels høyreback Yuval Shpungin slet fryktelig med å få kontroll på farten og fintene til Joe Cole, noe som skulle bli tydeligere og tydeli-gere utover i kampen.

Aouate var Israels besteEtter 18 minutter er det nettopp Cole som river seg løs fra Shpun-gin på hjørnet av 16-meteren og sender i vei en pasning til Shaun Wright Phillips. Han kommer alene med Aouate og plasserer ballen sikkert i lengste kryss. 1-0 til Eng-land. Og for et slikt stjernelag er kun seier godt nok. Tv-bildene viste imidlertid at målet muligens burde vært avblåst for offside.

Frem til pause fortsatte “The Three Lions” presset mot Israels mål. Åtte minutter før pause er Michael Owen alene igjennom, men Aouate griper inn med en dobbeltparade av det sjeldne slaget. Tre minutter senere sender Owen selv gjennom Ashley Cole på ven-strekanten, men også hans skudd fra kloss hold blir avverget av Isra-els førsteskanse.

Takket være Racing Santander-proffen kan bortelaget gå til pause med bare et baklengsmål.

MaktdemonstrasjonAndreomgangen skulle bli en ren maktdemonstrasjon fra det engel-ske landslaget. Allerede etter 48 minutter får Michael Owen ballen på 17-18 meter. Han har ryggen mot mål, men klarer på vakkert vis å vende om og avfyre et skudd i krysset. Israel er i ferd med å rakne.

18 minutter ut i omgangen er Ashley Cole igjen alene igjennom på venstrekanten, etter et flott gjennomspill fra Joe Cole. Men

istedet for å legge ut i feltet, der tre engelskmenn står alene, velger han å avslutte fra spiss vinkel. Nok en gang er Aouate på plass og gjør en fantastisk inngripen.

Første landslagsmålMen det hjelper så lite. For bare minutter senere får England corner. Når ballen blir slått inn i feltet faller Aouate i det han prøver å nå frem. I stedet får 19-åringen Micah Richards stå alene og enkelt heade inn sitt første mål for det engelske A-landslaget.

Israel hadde ikke en eneste skik-kelig avslutning før etter 76 minut-ter, men skuddet fra Shpungin gikk langt utenfor mål. Savnet etter den skadede stjernespissen Roberto Colautti ble for stort og laget måtte reise hjem til Israel uten å ha fått testet England-keeper Paul Robinson en eneste gang.

Bortsett fra en sterk Shimon Gershon klarte den israelske for-svarsrekken ikke å levere lørdag kveld, i møte med vingene Cole og Wright Phillips. Og når det

engelske forsvaret tidvis regjerte Englands banehalvdel, ble det van-skelig for Israel å pynte på resul-tatet. Engelskmennene var mye nærmere både 4-0 og 5-0, enn isra-elerne var å redusere.

Vanskelig for IsraelEtter at Russland slo Makedonia 3-0 samme dag, skal det bli van-skelig for Israel å kvalifisere seg. Neste kamp er borte mot Kroa-tia, et lag som allerede før denne kampen kan ha en luke på seks poeng.

Bakgrunn Før kampen mot England hadde Israel kun tapt én internasjonal kvalifiseringskamp de siste tre årene.

Israel og England møttes første gang i EM-kvalifisering 26. februar 1988. Israel fikk en tidlig ledelse, men England kom tilbake i andre omgang. Bryan Robson satte inn sitt andre mål for dagen på straffe-spark tre minutter før slutt. Dette avgjorde kampen 2-1 til Englands fordel.

Returkampen mellom lagene fant sted 17. februar 1988. Kampen endte uavgjort 0-0.

England har allerede spilt Israel på bortebane i denne EM-kvali-fiseringsrunden. Denne kampen, som gikk på Ramat Gan i slutten av mars, endte også 0-0.

Lagkameratene på Chelsea, Tal Ben Haim og John Terry, var motstandere på Wembley lørdag 8. september. Terry trakk det lengste strået. (Montasje: Conrad Myrland, MIFF)

Israel ble slått av overmakten


ANALYSE:

Et paradoks på Gaza-stripenIsrael, USA og Fatah tror innbyggerne på Gaza-stripen vil vende seg mot Hamas dersom det blir lagt større press på dem. Dette er bak-grunnen for prinsippvedta-ket i den israelske regjering som åpner for straffetiltak som strømkutt og reduksjon i drivstoffleveringer.

Hamas, på sin side, ser ut til å tro at sivilbefolkningen på Gaza-stripen vil ta ster-kere parti for den islamistiske gruppen jo mer de lider.

Dette kan være forklarin-gen på at Hamas har intensi-vert angrepene på Israel etter at Gaza ble erklært “fiendtlig område”. De siste ni dagene har rakett-angrepene og gra-natangrepene vært flere, og antall infiltrasjonsforsøk har også økt, påpeker journalist Avi Issacharoff i Haa’retz. Hamas retter særlig sine angrep mot grensestasjo-nene.

- Våre militære styrker vet hvordan de skal velge sine mål for å bryte beleiringen av Gaza-stripen, sier Hamas-leder Ismail Haniyeh.

- Men hvordan kan han tro at angrep mot grensesta-sjonene skal bidra til å bryte beleiringen? spør Issacharoff retorisk. Bare Hamas ser ut til å vite svaret.

Vi kan vente at angre-pene mot Israel øker i styrke ettersom vi kommer nær-mere toppmøtet i Washing-ton i november, avslutter Issacharoff.


HIZBOLLAH:

- Vi vil hjelpe Syria i krig med Israel- Dersom Israel våger seg ut i en konflikt med Syria vil de betale en dyr pris, sier Ahmad Malli i Hizbollahs “politiske råd” til den ara-biske Nasaret-avisen Kul al-Arab. Den shia-muslimske terrororganisasjonen, som er finansiert av Iran, lover å komme Damaskus til hjelp i en eventuell krig mot Israel.

Syria får også støtteer-klæringer fra palestinske ter-rororganisasjoner som har kontor i Damaskus. Gene-ralsekretær i PFLP, Ahmad Jibril, lover å stille seg i frontlinjen for å kjempe mot Israel.


Sentrale russiske kilder bekrefter nå at Sovjetunionen aktivt arbeidet for at det skulle bli krig mellom Israel og araberne sommeren 1967. Hensikten var å få en anlednng til å ødelegge Israels atom-anlegg i Dimona.

Av Odd Myrland

Her på miff.no kan man finne en framstilling av Seksdagerskrigen i 1967. Det var da Israel fikk kon-troll over Sinai (som ble levert til-bake til Egypt i bytte for fred), Gaza (som Israel også har trukket seg ut av), Vestbredden og Golan. Det har vært en alminnelig oppfat-ning, som vi gjengir, at Sovjetuni-onen startet prosessen som førte til krig ved å fortelle (helt uten grunnlag i de faktiske forhold) at Israel mobiliserte for et storangrep mot Syria. Men det har vært en vanlig oppfatning at Sovjetunio-nen bare ønsket spenning, ikke en full krig.

Nå har to israelere sammen skre-vet bok om dette. De heter Gideon Remez og Isabella Ginor. Remez er en mangeårig, framstående jour-nalist i Israel Radio. Ginor kom til Israel fra Ukraina i 1967 og er en

kjent analytiker av Sovjetunionen og tiden etterpå. Boken er utgitt på Yale University Press. Vi har ikke lest boken. Denne artikkelen bygger på den omtalen David Horovitz, sjef-redaktøren i Jerusalem Post, hadde av den på jpost.com 23. august 2007. Boken heter Foxbats over Dimona. ”Foxbat” er navnet på det avan-serte sovjetiske kampflyet MiG-25, som den gang var topphemmelig. Dimona er stedet i Negev i Israel hvor Israels atomanlegg ligger.

Teser i bokaForfatterne hevder at overflygin-gene var en del av Sovjetunionens bevisste provokasjoner for å opp-muntre Israel til å starte en krig. Man regnet med at krigen ville få et forløp som ville gjøre det mulig for Sovjet og Egypt med et felles mot-angrep hvor man ødela Dimona-anlegget. I fall Israel allerede skulle ha atomvåpen, la sovjetiske atom-ubåter seg utenfor Israels kyst som en klar advarsel. Sovjet hadde også planlagt å landsette soldater på strendene i Israel.

Et problem som forfatterne åpent innrømmer, er at det det har vært en rekke indisier og muntlige vitnemål fra folk som var med den gangen (også i det sovjetiske mili-tæret) til støtte for dette, men lite av solide beviser. Det kan se ut for

at de aktuelle ordrene bare ble for-midlet muntlig.

InnrømmelseMen nå har oberst Aleksandr V. Drobyshevsky kommet med en innrømmelse, riktignok indirekte og antakelig uten å tenke over hva det innebærer. Han er ”chief spo-kesman” (den øverste talsmann) for det russiske flyvåpenet. Den kommer i en artikkel på det offisi-elle nettstedet til Det russiske for-svarsdepartementet. Der omtaler han oberst Bezhevets, som er helt av Sovjetunionen og æres-testpi-lot. Denne pilotens dyktighet ble bevist, skriver Drobyshevsky, da han ”utførte kampoperasjoner i Egypt”, og gjorde at han utførte ”enestående rekognoseringsflyging over Israels landområde i et MiG-25RB-fly”.

Men selv om det hermed er bekreftet hva oberst Bezhevets gjorde, benekter obersten at han har gjort noe slikt. Så innrømmelsen var vel et glipp, og dette skal ennå ikke snakkes om. Men den tyder også på at den bygger på dokumenter i det russiske luftvåpenet og ikke i hva Bezhevets selv sier.

Bezhevets’ kollega, generalløy-tnant Aleksandr I. Vybornov, blir sitert i boken. Han beskriver at oppdragene ble utført ved flere anledninger.

Oppsikt i RusslandHovedinnholdet i boken ble beskrevet i Jerusalem Post den 16. mai under overskriften Sovjeterne planla seksdagerskrigen ”for å øde-legge Israels atomprogram”. Ifølge bokens forfattere vakte dette bety-delig oppsikt i Russland. Den rus-siske dagsavisen Komsomolskaya Pravda kontaktet noen av vetera-nene som var kilder til boken, og de bekreftet sin framstilling. Blant dem var general Vasily Reshet-nikov, øverstkommanderende for de sovjetiske strategiske bombe-flyene. Han hadde fått kart for det planlagte angrepet på Dimona.

Militærkorrespondenten i Komso-molskaya Pravda, oberst Viktor Baranets (som har vært offiser i generalstaben) har skrevet, ifølge bokens forfattere: ”Ingen kan benekte det åpenbare: Sovjetuni-onen ”orkestrerte” den krgen … Sovjetunionen var forberedt på en invasjon av Israel. Dette blir bevist av det våre egne [russiske] offise-rer har innrømmet.”

Den knusende seieren israelerne vant, gjorde at sovjeternes plan ikke kunne settes ut i livet. For vår egen del vil vi tilføye at det åpenbart var flere faktorer inne i bildet da den israelske regjeringen besluttet å gjennomføre angrepet mot Egypt enn det som hittil har vært kjent.

- Sovjetunionen stod bak krigen i 1967Israelske soldater foran en sovjet-produsert rakett som de fant på en egyptisk base sør på Sinai-halvøya under Seksdagerskrigen. (Foto: GPO)


SAUDI-ARABIA:

Krever stans i israelsk forsvarstiltak Saudi-Arabias utenriksminis-ter Saud Al Faisal krever at Israel stanser konstruk-sjonen av sikkerhetsbarrie-ren på Vestbredden, i følge The New York Times. Han krever også at Israel stanser byggeaktivitet i bosetnin-gene. Sikkerhetsbarrieren har bidratt til å redusere terroren i Israel kraftig, og dermed spart en mengde menneske-liv på begge sider i konflik-ten.

- Israel vil ikke stanse arbeidet på sikkerhetsbarrie-ren for å lokke Saudi-Ara-bia til å delta på toppmøtet i Washington, sier diplo-matiske kilder til Jerusalem Post.


UNDERSØKELSE:

Israel er nr. 30 blant stater med minst korrupsjonDanmark, Finland og New Zealand er de minst kor-rupte landene i verden, i følge Transparency Interna-tional. Hvert år setter orga-nisasjonen opp en rangering over hvilke land som har minst og mest korrupsjon i offentlig sektor. I år kommer Israel på 30. plass, som det høyest rangerte land i Midt-østen og Afrika.


GEORGE W. BUSH:

Fordømmer FNs ensidige kritikk I løpet av det første året FNs Menneskerettighetsråd eksis-terte vedtok det 11 resolusjo-ner mot den eneste jødiske staten i verden. Summen av resolusjoner mot alle andre land i verden var null.

Les mer bakgrunn i artikkelen FNs hån av “menneske-rettighetene” på www.miff.no.

Tirsdag fikk menneskeret-tighetsrådet kraftig kritikk av USAs president George W. Bush fra generalforsamlin-gens talerstol.

- Dersom FN skal være troverdig i menneskerettig-hets-spørsmål “må FN gjøre reformer i sitt egen mennes-kerettighetsråd”, sa Bush.

Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, advarte mot Irans atomvåpen-program.

- Konflikten om Irans atom-program kan bare løses gjen-nom “fasthet og dialog”, “svakhet og ettergivenhet” kan bare lede til “krig”, sa han.


- Jeg har fått syv dødstrusler hittil, forteller Hussein Solomon, professor i stats-vitenskap ved Universitetet i Sør-Afrika.

Av Conrad Myrland

Hva er den muslimske professo-rens forbrytelse? Ganske enkelt at

han stilte opp på et debattmøte om Israel og Palestina som Den zionistiske organisasjonen i Johan-nesburg, Sør-Afrika, arrangerte.

- At jeg er imot okkupasjonen av Vestbredden, var irrelevant. Det faktum at jeg hadde akseptert en invitasjon fra “zionistene”, var for-ræderi i øynene til muslimene i Sør-Afrika, forteller Hussein Solomon.

- Det neste ryktet som ble satt ut, var at Den zionistiske orga-

nisasjonen bare inviterer Mossad-agenter - derfor må jeg være en agent. Snart hadde ryktet etablert seg som et faktum, og jeg hadde blitt et lovlig mål å bruke som hog-gestabbe, sier Solomon.

Professoren mener Sør-Afrika har blitt et yndlingssted for global Jihad-aktivitet. Unge muslimer fra det afrikanske landet blir sendt på opptrening i utlandet, som oftest til Pakistan.

- Noen får bare ideologisk tre-ning, mens andre lærer ting som etterretning og bombeproduksjon, sier Solomon. Han hevder myn-dighetene i Pretoria vender det blinde øyet til aktiviteten, “så lenge volden er rettet mot andre land”.

Kilde: David E. Kaplans referat fra den internasjonale anti-terror konferan-sen i Herzliya. Jerusalem Post, 25 sep-tember 2007.

Muslimsk professor kk syv dødstrusler

Det statsdrevne fjernsynet i Iran har laget en populær tv-serie hvor Holocaust spiller en stor rolle.

Av Odd Myrland

Da Israel ble opprettet i 1948, var det 140-150.000 jøder i Iran (Wiki-pedia, det stemmer med tall jeg har sett tidligere). Nå er det ca. 25.000 igjen. De fleste iranske jødene har dradd til Israel. Men i motsetning til de arabiske landene, hvor det nesten ikke er jøder igjen og hvor knapt noen reiser tilbake, finnes det jøder som ser for seg en fram-tid noen steder i Iran, og enkelte reiser tilbake dit etter å ha forsøkt livet i Israel. Likevel er jødene i Iran under press, og antallet minker stadig.

Holocaust-benektelseIrans president Mahmoud Ahma-dinejad har stilt spørsmål ved om det var noe Holocaust (at 6 mil-lioner jøder ble drept av nazis-tene under 2. verdenskrig). Den iranske regjeringen organiserte en konferanse av Holocaust-benek-tere og –skeptikere i desember 2006. Ahmadinejad har også sagt en rekke ganger at Israel burde feies av kartet.

I de statskontrollerte mediene i Iran og i skolebøkene har det vært lite eller ingenting om Holocaust.

Dempe inntrykket?Nå kan det se ut for at den iran-ske regjeringen føler behov for å dempe inntrykket av jødehat. Det er i hvert fall den mest nærliggende forklaringen på at det statsdrevne fjernsynet i Iran har laget en popu-lær TV-serie hvor Holocaust spil-ler en stor rolle. Serien kunne ikke ha gått uten at den øverste leder ayatollah Ali Khamenei eller hans folk hadde godkjent det.

HandlingSerien har gått om mandager siden april. Da vår kildeartikkel ble skre-vet, var det fremdeles åtte episo-der igjen. Serien har vært meget populær, og har fått mange til å skifte over fra satellitt-stasjoner

(som det er ulovlig å ta inn, men veldig mange gjør det likevel) til det statlige programmet, som ellers er ansett som nokså kjedelig.

Helten er en ung diplomat, Habib Parsa, ved den iranske ambassaden i Paris under 2. ver-denskrig. Han blir forelsket i en fransk jøde, Sara Stroke. Slik kommer han på nært hold av det som skjedde med jødene. Serien viser menn, kvinner og barn med gul jødestjerne som blir tatt med

makt og stuet inn i lastebiler av nazi-soldater. Da den iranske helten fant ut hvor de skulle, begynte han å utstede falske pass til et stort antall jøder, først sin kjæ-reste og hennes familie. De kom seg ut av Frankrike og til det davæ-rende Palestina. Habib diktet opp en historie om at jødene kom fra en iransk stamme, og fikk tyskerne til å tro på det. Da tyskerne opp-daget at de var lurt, ble han arres-tert. Han ble siden satt fri og dro

tilbake til Teheran. Der ble han arrestert for å ha forfalsket pass. Da vår kilde-artikkel ble skrevet, var det uklart hvordan det ville gå med kjærligheten til de to. Et ekte-skap er vel mulig dersom den ikke-muslimske parten konverterer.

Denne serien bryter med det reli-giøst korrekte på en annen måte: Kvinnene i serien går kledd slik man gjorde i Paris på 1940-tallet, uten muslimsk kleskode.

Holocaust-serie i Iran

Bibler forbudtSaudi-Arabia har startet kampanjer for å øke turismen til landet. Men tross det fortsetter landet med å nekte ikke-muslimer å ta med seg ting som ”tilhører andre religioner enn Islam”. Som eksempler på forbudte gjenstander nevnes Bibelen, krusifikser, statuer, utskjæringer, religiøse symboler slik som Davidsstjernen og andre.

Talsmenn for det saudi-arabiske flyselskapet i New York har bekreftet at forbudene gjel-der. Enhver kan tenke seg hva dette forteller om manglende religiøs frihet i dette landet, og hvordan kristne som bor i Saudi-Arabia må ha det.

Kilde: En artikkel av Michael Freund på jpost.com (Jerusalem Post) 8. august 2007.

Iranske småjenter kan ha vestlige klær selv om moren eller storesøstrene går i burka. (Foto: MIFF)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

IsraelGuds utvalgte folk. Guds løfter er forbundet med krav. Vurdering av staten Israels handlemåte i dag, og hvordan Guds løfter vil bli innfridd. Skriv etter vårt gratis hefte med orientering om de bibelske skriftsteder om dette emne.

Med Åpen Bibel, Sverre Petersen, Langoddveien 76a, 1367 Snarøya

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Minste bestilling for å få utskrevet diplom er 4 trær a kr 50,- pr. tre. Om du ønsker det kan du selv forme en kort tekst på diplomet. Skriv gjerne eller send oss ordren på e-mail.

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22112814E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

Samaritaneren So Tsedaka (31) konverterte til jødedommen etter videregående skole, men nå slutter hun fred med sin bakgrunn i et nytt pop-album.

Av Odd Myrland

Mange kjenner uttrykket ”den gode samaritan”, og husker kanskje fra Bibelen Jesu lignelse hvor han lar en representant for et fiendefolk – samaritanene – være den som gjør godt mot en jøde som var overfalt av røvere (Lukas-evangeliet kapittel 10, vers 30-37). Noen husker kanskje også den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn. Jesus sa til henne blant annet at det ikke er så viktig hvor vi ber, men at vi ber ”i ånd og sannhet” (Johannes evangelium, kapittel 4, vers 4-42).

I dag er det 705 samaritanere i verden, ifølge det de selv oppgir. Altså samme antall som elever på en litt større skole. På 3- og 400-tallet var det ca. 1,5 millioner. Forfølgelse og dår-lige tider økonomisk har brakt dem dit de er i dag. Men selv om tallet er lavt, er det økende. På det laveste, mot slutten av 1800-tallet, var de nede i 250.

Samaritanenes religion ligner på jødedommen, men de regnes ikke som jøder. De har de fem Mosebø-

kene som hellige skrifter. I oldtiden hadde de et eget tempel på Garisim-fjellet, like ved Nablus (som i Bibelen heter Sikem, på hebraisk Schechem). De holder sammen og holder på sitt språk og sitt livsmønster. Ca. halvpar-ten av samaritanene bor nå på Gari-sim, den andre halvparten i Holon sør for Tel Aviv i Israel.

En utbryterSamaritanene i Holon i Israel sender sine barn på vanlige, israelske skoler. Etter skoletid får de undervisning i samaritansk språk og religion.

Ifølge en talsmann for samarita-nerne forlater bare tre prosent av ungdommene det samaritanske sam-

funnet. En av dem som har gjort det, er Sofi Tsedaka, som nå er 31 år gammel. Hun konverterte til jøde-dommen etter videregående skole fordi hun følte miljøet som ”kvelende begrensninger”. Hun giftet seg med en jødisk mann (som hun siden er blitt skilt fra) og fikk en datter. Hun ble modell og vert i TV-show for barn og stjerne i såpeoperaer.

Dette førte til at hun ble utstøtt av det samaritanske samfunnet. Men hun har beholdt en viss kontakt med foreldrene. Hennes tre søstre har etter hvert også forlatt sin religion.

En CDTsedaka har ingen interesse av å vende tilbake til den samaritanske livsstilen. Men hun vil slutte en slags fred med sin bakgrunn. Hennes nye CD, som er et pop-album, har en rekke sam-aritanske innslag. De første ordene i første Mosebok er med, på sama-ritansk. Her og der har hun innslag av samaritansk rytme og sangstil fra samaritanske bønner og sanger.

Men det er ikke snakk om å vende tilbake til det samaritanske samfun-net. Hun har ikke besøkt det siden hun forlot det, selv om hun bare bor et kort stykke unna.

Hovedkilde: En artikkel fra Associ-ated Press, gjengitt på Ynet (det engel-ske nettstedet til Yediot Aharonot) 19. mars 2007.

En samaritan utgir CD

So Tsedaka.

Det markeres en rekke jubileer i Israel i år, inkludert 110-årsdagen for Den første zionistkongress og 40-årsdagen for foreningen av Jerusalem.

Av Odd Myrland

Reporteren Greer Fay Cashman har en fast spalte i Jerusalem Post som hun kaller ”Grapevine”. I tillegg til å bety vinranke, betyr ordet ryktebørs eller jungeltelegraf. I spalten bringer hun til torgs mye stoff, for det aller meste godartet, om små og store kjendiser i og rundt Israel.

I spalten 8. mai 2007 lister hun opp en del jubileer som blir feiret dette året. Vi skal ta noen av dem og for-telle ganske kort hva de står for.

Det er 110 år siden Theodor Herzl organiserte Den første zionistkon-gressen i Basel i Sveits i 1897. Zionis-men er jødenes nasjonale bevegelse. Den støtter tanken om en stat for jødene i Israels gamle land (men ikke nødvendigvis i hele landet, grensene må det forhandles om). Før zionis-men ble grunnlagt, hadde jødenes lengsel etter sitt eget land mest funnet uttrykk i bønner og andre religiøse handlinger, og noen reiste til landet. Jødene hadde vært fattige og under-trykt, men i løpet av 1800-tallet ble jødene såpass mye sterkere i Vest-

Europa at politisk arbeid for en egen stat ble mer realistisk. På konferansen i Basel var det ca. 200 delegater fra 17 land. Det ble starten på det arbeidet som nådde sitt mål da staten Israel ble opprettet i 1948.

For 90 år siden, i 1917, kom Balfour-erklæringen. Det var en erklæring fra den britiske utenriksmi-nisteren om at hans regjering så med velvilje på å opprette et nasjonalhjem for jøder i Palestina. Denne erklærin-gen fikk særlig stor betydning fordi den ble innbakt i det mandatet Fol-keforbundet (forløperen for FN) gav Storbritannia etter 1. verdenskrig som kolonimakt over Palestina. Jødene fikk en viss rett til innvandring og andre rettigheter som nasjonal minoritet. Det ble mulig for dem å bygge opp et jødisk samfunn som var sterkt nok til at det – med støtte fra jøder i resten av verden – klarte å opprette staten Israel da muligheten bød seg i 1948.

Ellers er avisen Jerusalem Post 75 år gammel i år. Den ble med andre ord opprettet i 1932, under navnet Pales-tine Post. (Jødene var like mye palesti-nere som araberne.)

Det er 60 år siden de første Dødehavsrullene ble oppdaget i 1947 i noen huler i Khirbet Qumran ved nordenden av Dødehavet. De inneholder betydelige deler av Bibe-len (Det gamle testamentet), senere jødiske skrifter (gammeltestamentlige apokryfer m.m.), og dessuten skrifter

som omhandler Qumran-samfunnets egen teologi og ordninger. Skriftene er antakelig gjemt bort i årene 66-68 e. Kr. for å unngå at de skulle falle i hendene på den romerske hæren som kom for å slå ned jødenes opprør (det som stort sett endte med at Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr.).

Det er også 60 år siden FN-reso-lusjonen om å dele Palestina ble vedtatt i november 1947. Jødene opp-levde dette som et sterkt håndslag fra verden, og det førte i neste omgang til en utvikling hvor Storbritannia trakk seg ut av Palestina og staten Israel ble opprettet. Siden araberne ikke godtok delingsvedtaket, ble det en krig som gav Israel mer land enn FNs delings-vedtak forutsatte.

Det er 50 år siden Roma-traktaten la det juridiske grunnlaget for EU-samarbeidet. Det ble markert også i Israel den 25. mars.

Og så er det i år 40 år siden seksda-gerskrigen i juni 1967. Det som særlig blir markert i Israel, er at Jerusalem ble forent. Det kommer vi kanskje til-bake til.

For noen i Israel er det også et jubi-leum at for 30 år siden, i 1977, ble Arbeiderpartiets maktmonopol brutt. Da ble Menahem Begin fra høyrepar-tiet Likud statsminister. Før det hadde alle statsministrene vært fra Arbeider-partiet.

Jubileer i 2007

24 RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Dersom Irans atomprogram bare var for fredelige formål, hva er da årsaken til at landet stadig utvider rekkevidden på sine ballistiske raketter? I følge Uzi Rubin og JCPA har Iran i gang det mest intensive rakettprogram blant land i den tredje verden. De ballistiske rakettene er kontrollert av Revolusjonsgarden, som er direkte kontrollert av Irans øverste ayatollah. Kartet viser kjente rakett-typer i Irans arsenal og deres rekkevidde. BM-25 rakettene er kjøpt inn fra Nord-Korea. Noen mener Syria og Nord-Korea former “den nye ondskapens akse” sammen med Iran. (Kart: Jerusalem Center for Public Affairs)

Irans raketter kan ramme hele EuropaI fremtiden kan militære under-vannsbåter bli utstyrt med eget helikopter.

Av Conrad Myrland

En gruppe israelske og ameri-kanske studenter har utviklet et konsept som kan gi undervanns-styrker en helt ny kapasitet i støtteoppdrag for hemmelige ope-rasjoner bak fiendens linjer. Fra under havets overflate skal en ubåt kunne utløse et lite tomanns-heli-kopter med stealth-teknologi. Etter fullført oppdrag kan helikopteret returnere til avtalt sted og bli dratt ned igjen til ubåtens lasterom.

Førstepremie fra SikorskyStudentene fra Technion i Haifa og Pennsylvania universitetet har gitt helikopter-prosjektet navnet “Sky-pumpe”. Som en skypumpe skal helikopteret reise seg fra havet. Ideen har allerede høstet aner-kjennelse med førstepremie i en designkonkurranse arrangert av den amerikanske helikopterindus-trien. Sikorsky-firmaet var årets sponsor og oppdragsgiver.

“Skypumpe” er formet som en romkapsel med små dimensjoner (3,5 meter høy og 2 meter i dia-meter) Rotorbladene kan brettes sammen. Dermed kan helikopte-ret passe inn i åpninger som alle-rede eksisterer på flere av ubåtene i den amerikanske marineflåten. Det vil også få plass tre Skypumpe-helikopter på rekke og rad i det militære transportflyet C-130J Her-cules.

Undervanns-helikopteret er planlagt med to rotorer som svin-ger motsatt vei av hverandre på den samme aksen. Dermed unngår man behovet for en halerotor, som normalt stabiliserer helikoptre i luften.

Militær fordelStudentene har beregnet at “Sky-pumpe” vil kunne få en rekkevidde på opptil 260 kilometer, eller 13 mil på tur/ retur oppdrag.

- Siden hoveddelen av jordens befolkning bor i nærhet til kysten, er hemmelig og fleksibel mobilitet en viktig [militær] fordel, skriver studentene i sitt prosjektutkast. De påpeker også at viktige sjøfartså-rer kan være sårbare for terroran-grep.

Det skal hittil ikke eksistere noe helikopter som kan dukke opp av havoverflaten og forvinne tilbake under vannet uten at hele ubåten må gå opp eller helikopteret først settes på land.

“Skypumpe” er designet til å kunne være i luften i løpet av bare 30 minutter. Etter at mann-skapet har gått ombord flyter kap-selen opp til havoverflaten ved sin egen oppdrift, kun kontrollert av en vaier fra ubåten. Vel oppe blir rotorene slått ut og åpningene for luftinntak og eksos åpnet.

Når helikopteret er i luften kan personell bli heist inn og ut av åpningen i bunnen av kapselen. Dersom helikopteret lander på bakken kan man benytte sidedø-ren.

De israelske studentene som deltok i prosjektet var Mor Gilad, Avihai Elimelech, Roni Hachmon, Igor Teller, Avida Schneller, Eldad Sinai, Lior Shani og Chen Frie-dman. Professor Omri Rand ved Technion støttet studentene i plan-leggingen av rotorsystemene og mekanismene for take off fra havoverflatene.

Teamet fra Pennsylvania var ansvarlig for utvikling av aerodyna-mikken i rotorene og drivstoff-sys-temet. De andre utfordringene har israelerne og amerikanerne samar-beidet tett om.

anticipated oscillations for the Waterspout are considerably grater, it was concluded that floatation

devices are needed in order to stabilize the vehicle at larger angles.

Flotation Devices

The design solution was to extend the landing gear outboard in flotation mode, locking them in

place at an angle of 80◦ relative to their original vertical axis for maximum stability. Once locked

in, a flotation device inflates, positioned at the end of each pole (Figure 3.3(a)) with dimensions

of 40X40X50[cm3] (Figure 3.3(b)). When the vehicle takes off, the buoys are deflated and re-

turned to their location hiding inside the three landing gear poles (closed position can be seen in

Figure 2.28(a)).

(a) Fully deployed (b) Buoy zoom in

Figure 3.3: Waterspout stabilizing flotation device

After modeling the floatation devices in the Simulink model, an important verification was made

of the oscillating frequency of the dynamic model: If the frequency of the vehicle’s oscillations would

differ by an order of magnitude from the wave frequency, then the wave input would cause the

Waterspout to resonate. The response of the model to increasing θinitial was investigated up to

θinitial = 15◦, and as seen in Figure 3.4, the Waterspout oscillations frequency is in fact an order

of magnitude greater than the highest wave frequency according to SLS3 conditions (which was

calculated as:1/14[m] = 0.07[Hz]). This is considered a positive sign that any wave that will hit the

fuselage will not cause the vehicle to diverge due to resonant response.

As is accustomed in dynamic models, the response of the vehicle to initial conditions was exam-

ined for θinitial = 15◦ (Figure 3.5(a)), and θ̇initial = 1[rad/sec] (Figure 3.5(b)). The latter test was

made in order to simulate a single wave hitting the fuselage at a velocity of approximately 1[m/s].

It is clear that the dynamic system shows stability for all initial conditions tested. The osscilatory

51

Israelske studenter planlegger undervannshelikopter

Helikopteret “Skypumpe” skal kunne sendes opp til overaten av en undervannsbåt som ligger opptil 15 meter under havet. (Foto: Skypumpe-prosjektet)

Documents

2007-04 Midtøsten i fokus