© Steria Slide 1Slide 1

© Steria

Metaforer stammer fra de alle første gui’ene, for eksempel Macintosh

og Xerox Star fra 70-80-tallet. For at folk uten forkunnskaper om data

skulle kunne ta de i bruk ble metaforer brukt for å forenkle det. Trolig

var metaforer en viktig grunn til at vi i dag har personlige datamaskiner

som folk flest kan bruke. Men har vi nå kommet dit at de er til byrde

mer enn de er til nytte?

Metaforer gjør at vi “lærer” GUI enklere. ”Å, en søplebøtte, det vet jeg

hvordan funker”. Men økt læringseffekt hjelper bare første gangen. Her

følger en rekke eksempler på hvordan gui gjør ting vanskeligere å

bruke fordi de begrenser funksjonaliteten og går ut på dato.

Slide 2

© Steria

Metaforer i et nøtteskall. Et skjermbilde fra et e-postprogram, medio

90-tall.

Kombinasjonen ikon+tekst gir best forståelse i Gui sier folk. Åja?

Hva er egentlig relasjonen mellom et forstørrelsesglass og et

databasesøk?

Konvolutter, hva har det med e-post å gjøre?

Postkasser? (Slike postkasser mistenker jeg for å være et amerikansk

fenomen)

Papirkalender?

Slide 3

© Steria

Disketten er det universelle symbolet som betyr ”lagre” Men disketter

er ikke i bruk lengre. Metaforer blir gamle og vil raskt bli uforståelige

når yngre brukere skal lære.

- Når sist sleika du på et frimerke?

- Åpnet en mappe og la inn et fysisk ark?

- Brukte blyant og viskelær?

Skjermbilde fra MS Office 2007. Menyen er fullspekket med metaforer

vi tar fra fysiske gjenstander som ikke brukes lengre.

Diskett fra http://www.psdgraphics.com

Slide 4

© Steria

Operativsystemet Magic Cap, utviklet av General Magic 1994-1997

Lansert for Sonys ”Magic Link” i 1995.

Her ser vi et faktisk skrivebord, komplett med kalender, telefon, skuffer

osv. Og en søplebil, hva nå det skal bety. Skrivebordet er en av de

mest gjennomgående metaforene i dagens PC’er. I Magic Cap ser vi

tydelig begrensningene det gir å følge metaforen slavisk.

Legg merke til innboksen med to brev. Hvor begrensende er ikke

denne? Hvor mange e-post har du i din inbox? Hvordan skulle denne

sett ut for å realistisk representere 100 uleste e-post?

Slide 5

© Steria

Magic Cap, utviklet av General Magic 1994-1997

For å gjøre andre ting enn det som naturlig passer inn i

skrivebordsmetaforen må du navigere ut i korridoren, utenfor kontoret.

Her finner man bla. game room osv. For å finne internett må man ut av

bygningen og ut på gata (!)

Slide 6

© Steria

En annen vanlig metafor vi bruker uten å tenke over det er ”Home”

Et klassisk eksempel fra 90-tallet er Microsoft ”Bob” startskjermbilde

hvor Home-metaforen gjennomsyrer hele programmet.

Hunden ”Rover Retriever” tilbyr sin hjelp, før du går inn i ”ditt hjem”

Slide 7

© Steria

Microsoft Bob ”home screen”, altså ”ditt hjem” – bokstavelig talt.

Her er ”home” metaforen strukket så langt det går men det blir ikke

enkel GUI av den grunn.

Hva er programmer og hva er staffasje?

Slide 8

© Steria

Bikkja lever enda i WIN XP. Men heldigvis er metaforbruken tonet ned i

moderne operativsystemer, og ved å kvitte seg med unødvendige

metaforer er de lettere å lære.

Slide 9

© Steria

Skjermbilder fra overdreven metaforbruk i iPhone

Apple, i sin iver etter å skape fotorealistisme og ha en tiltalende GUI

går noen ganger for langt i sin metaforbruk.

I 2010 er fysiske bokhyller uverdig en moderne tøtsj-skjerm GUI.

iBooks– som ble lansert i 2010 – har en begrensende metafor – på

samme måte som en fysisk postkasse for e-post.

Slide 10

© Steria

Når det brukes en notatblokkmetafor er det bare naturlig at det som

skrives forblir der til jeg tar det bort – akkurat som med penn og papir.

Slide 11

© Steria

Å betale regninger på nett – for å lette overgangen mellom papirgiro og

nettbank har interaksjonsdesignere utformet webskjema med giro-

metafor.

Dette er begrensende nå som papirgiro blir sjeldnere og sjeldnere og vi

vet mye bedre hvordan vi kan utforme feilforebyggende og effektive

webskjema.

Slide 12

© Steria

Marc Jacobs, et nettsted som kan sees på nett den dag i dag bruker

gjennomgående en varehusmetafor, komplett med

personale som hjelper deg, og…

Slide 13

© Steria

… du må klikke på heisen for å komme hit, hvor du kan se alle

”etasjene” i ”varehuset” som du kan navigere i

Slide 14

© Steria

Et eksempel som begrenser oss veldig er side-metaforen som henger

igjen fra da internett kun var hyperkoblede dokumenter.

”Side” henspeiler på bøker, som en samling enkeltsider. Å bruke

begrepet side begrenser oss på svært mange måter, det antyder at det

er sekvensielt (1-2-3 osv), at det er begrenset med plass på ”en side”

osv.

Slide 15

© Steria Slide 16

© Steria

Som vi har sett er metaforer stort sett et onde. Men kan vi lage GUI

som er fri for metaforer, og vil det blir noe bedre?

Slide 17

© Steria

Storm.no bruker en konvensjon for å vise tid, dager bortover, timer

nedover. Det er på samme måte som kalenderen din i Outlook, eller

timeplanen du hadde på skolen. Skoletimeplanen brukte vi som

metafor i prosjektet for å beskrive hvordan tid skulle vises.

Prosjektet diskuterte dette ganske mye, bla. om det var noen grunn til

at tid skulle vises i to akser.

Resultatet er enklere enn en grid (timeplan eller kalender) men den

grunnleggende måten å vise tid i dager og timer er beholdt.

Slide 18

© Steria

På Yr vises tidspunkt på dagen bortover og dagene nedover, en dag

med tre tidsenheter pr. rad. Det er ingen grunn til at det er mindre riktig

enn Storm, men det er viktig å merke seg forskjellen. Ikke alle forstår

tid på samme måte så dersom det ikke begrenser deg kan det være

nyttig å basere seg på en metafor.

Tenk selv: hvordan vises et døgn? Bortover, nedover eller som en

sirkel? Hva med et år? Har gamle papirmodeller som kalendere og

timeplaner gitt oss en begrensning? Vil fremtidige generasjoner ha

samme mentale modell som oss med tanke på tid?

Slide 19

© Steria 20

God metafor som ikke går ut på dato?

Animert eksempel på gardin-metaforen i SPK saksbehandlingsystem.

Begrepet ”gardin” ble brukt for å forklare hvordan informasjon trekkes

frem og vises over noe annet. Et vellykket forsøk på å fri brukerne fra

sidemetaforen. Når ”gardinen trekkes for” gir det en annen visning for

samme person i saksbehandlingsystemet.

© Steria

Google’s vs. Windows kalkulator. Her kan man sammenligne bruk av

samme funksjonalitet, med og uten metafor.

For å illustrere et tidligere poeng er windowskalkulatoren, for de som

har hatt en kalkulator som ser slik ut, enklere å lære mens google

calculator er mer fleksibel når den først er lært. En gui-kalkulator har

klare begrensninger for hvor mange funksjoner den kan ha. Hvis

windows-kalkulatoren skulle hatt like mange funksjoner ville det kreve

mange flere knapper og kontroller som ville gått på bekostning av

enkelhet. Men er løsningen å ikke ha noe GUI?

Slide 21

© Steria

Idiomatisk læring er bedre enn metaforisk læring. Alan Cooper har kalt

fenomenet Idiomatisk læring fordi det er sammenlignbart med idiomer i

språket vårt som for eksempel ”midt i blinken” eller ”Storm i

vannglass”. Betydningen av idiomer er ofte noe annet enn ordene

skulle tilsi, likevel forstår vi dem intuitivt og har vi først lært ett idiom

glemmer vi aldri betydningen av det.

Eksempler:

- Mus: Navn og utseende forteller ingenting om hvordan den virker,

men det er utrolig lett å lære å peke på noe.

- blå understreket tekst, som ikke tilsvarer noe i den fysiske verden

men som vi raskt lærer hva betyr.

- E-post emner i fet skrift er ulest er alle ting vi har lært én gang og

husker for alltid på samme måte som språklige idiomer.

Apropos e-post: Er det noen som vet var ”CC” står for? Det er

opprinnelig en metafor for ”Carbon Copy” som betyr kopi laget med

”blåpapir”. Blåpapir brukes ikke lengre men likevel forstår folk hva ”CC”

er – man lærer det kun én gang, uten at det er nødvendig å kunne

metaforen.

Slide 22

© Steria

Magi som metafor kan gjøre ting enkelt å lære, fordi vi slipper mange

av de metaforiske begrensningene som fysiske ting har.

Vi er vant til å få forklart ting med magi. For å spare barna våre for

detaljene om hvordan de ble til, sier vi for eksempel at de kom med

storken.

Slide 23

© Steria

Det er mye vi som brukere ikke har behov for å vite hvordan fungerer.

Oppkoblede dingser (Norsk begrep for ubiquitous computing) gjør at de

har egenskaper langt utover det som vi forventer. Det er enklest å

forklare med magi. For alt vi vet, så kan de godt være magiske fordi vi

ikke ser hva som skjer med den trådløse kommunikasjonen dingsene i

mellom.

Bilde: ”Siftables”. Smarte klosser som forandrer egenskaper

avhenging av plassering i forhold til hverandre, laget av

http://sifteo.com/

Slide 24

© Steria Slide 25Slide 25

© Steria

Jeg er Seniorrådgiver for brukervennlighet og design i Steria i Oslo og

har jobbet der siden 2008.

Slide 26

© Steria

Takk for meg! Spør meg gjerne om GUI på Twitter: @jonwold

Slide 27

© Steria

Referanser

Slide 28