Konferanse om klima, teknologi og transport 2. desember 2016

Samferdselsdepartementet

Norsk mal: Startside Alt 1


2. desember 2016 kl. 12.30 – 15.30

på Litteraturhuset i Oslo

Konferanse om teknologi, klima og transport




Departementsråd Villa Kulild

Velkommen




Ketil Solvik-Olsen

Litteraturhuset 2. desember 2016

Teknologi, klima og transport


Norsk mal:Tekst med kulepunkter

Forventet utvikling frem mot 2030


Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Alternativt referansescenario

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

ktC

O2e

Year

GHG emissions

Busses Trucks

Vans Passenger


Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

30 pst kutt til 2030


Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 2 vertikale bilder

50 pst kutt til 2030




Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Tiltak som er på plass eller under planlegging i

etatene

Teknologi og klima i

NTP 2018-2029

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

leder av styringsgruppen for NTP

9

Nasjonal transportplan 2018 - 2029

Klimagassutslipp fra transport 2014

10

Varebiler og

tunge kjøretøy

4,4

Sjøfart og fiske

(innenriks)

3,5

Jernbane 0,05

Andre

Kilder

1,5

Utslipp til luft (millioner tonn

Co2 -ekvivalenter)

Kilde: Miljødirektoratet 2016

Personbiler

5,5

Andre mobile

kilder

2,0

Flytrafikk

(innenriks)

1,4Motorsykler og

mopeder 0,1

Olje og gass

14,7Transport

16,55

Industri

11,6

Jordbruk

4,4Energi

forsyning

1,7

Bygg

1,3

Avfall

1,5

Totale klimagassutslipp i Norge

Andre

kilder

1,5

Varebiler og tunge

kjøretøy

4,6

Sjøfart og fiske

(innenriks)

2,9


Dagens situasjon – vegtrafikk

• Fordeler for null- og

lavutslippsbiler

• Ladeinfrastruktur

• Reiseplanlegger

• Lavutslippsbusser og taxi

• SVV arbeider for å redusere

utslipp fra bygging

11


Dagens situasjon - ferjetrafikk

• Krav til null- og lavutslippsteknologi

• Utviklingsprosjekt hydrogendrevet ferje

12

Foto:Vegard Bondevik Lie


Dagens situasjon - jernbane

Togtrafikk og terminaloperasjoner

• Elektrifisering

• Dual-mode-teknologi

• Test av 2. generasjon biodrivstoff

Utbygging av infrastruktur

• Klimahensyn ved planlegging

• Utreder utslippskrav til entreprenører

• Kortreist gjenbruk av masser

13


Dagens situasjon - luftfart

• OSL verdens første

internasjonale lufthavn som

tilbyr biofuel til alle

flyselskaper

• Elektriske fly under utvikling

• Kurvede innflygninger innført

på OSL, prøveprosjekter på

andre lufthavner

• Reduserte klimagassutslipp

fra egen virksomhet

14


Klimastrategi i grunnlagsdokumentet:Halvering av utslipp fra transport innen 2030

• Null- og lavutslippsteknologi

• Bærekraftig biodrivstoff

• Privatbil

– Nullvekst i byområder

• Gods fra veg til sjø og bane

• Utslippskutt fra bygging, drift og

vedlikehold

15

Foto: Øystein Grue


Klimastrategi:Innføring av lav- og nullutslippsteknologi

• Nye ferjer og hurtigbåter skal bruke

biodrivstoff, lav eller

nullutslippsteknologi

• Innen 2025 skal landstrøm og

ladestrøm være tilgjengelig for skip

i de største havnene

• Innen 2030 skal 40% av alle skip i

nærskipsfart bruke biodrivstoff eller

være lav- eller nullutslippsfartøy

• 2020 (endring på 32 samband), vil

redusere utslipp med

140 000 tonn CO2,

tilsvarende 70 000 biler

Foto: Vegard Bondevik Lie


Byområdene: nullvekst for personbiltrafikk

• Bymiljøavtaler: kollektiv,

gang/sykkel

• Miljø- og tidsdifferensierte

bomtakster

• Trafikkstyring

• Fleksible betalingssystemer

• Informasjonsflyt

– Sanntidsinfo

– Avviksinformasjon

17


Jernbane

• Hydrogen, batteri og hybridteknologi

• Nullutslippsløsning for togframføring

• Redusert behov for utbygging av

fysisk infrastruktur til elektrifisering

• Nullutslippsterminaler

• Øke attraktiviteten for jernbane

• Muliggjøre dør-til-dør-transport

• Forenkle tilgangen med ITS

• Sømløse persontrafikktjenester

• Informasjon mellom aktørene i

transportkjeden

• ERTMS og ITS gir økt

kapasitetsutnyttelse

18


Sjøtransport

19

• Lav- og nullutslippsløsninger gir størst

utslippsreduksjon

• Batteri-hybridisering/elektrifisering/

LNG/biodrivstoff

• Energieffektivisering gjennom ny teknologi

• Autonome fartøyer og e-navigasjon


Luftfart

• Fjernstyring av kontrolltårn

– I første omgang for 15 norske

lufthavner

• Automatisering og digitalisering av

lufthavnene

• Elektriske fly på vei inn i markedet

• Biodrivstoff: mål om 30 % av alt

drivstoff i 2030

• Mål om halvert klimagassutslipp fra

Avinors egen virksomhet i 2020

20

Foto: Geir Brekke




Øyvind Leistad, Enova

Enovas programmer innen transport

Enovas programmer innen

transportØyvind Leistad

Oslo, 2. desember 2016

Enovas hovedstrategi - transport

- Vi vil utløse varige endringer av markedet

- Vi vil legge innsats der effekten er størst

- Vi vil støtte de som går foran og tar risiko

- Vi vil støtte infrastruktur som gir tilgang på

fornybar energi

- Og klimavennlig sjøtransport

vil være vårt bidrag til verden

23

Støtte til energi- og klimatiltak i landtransport og skip

- Energieffektivisering

- Elektrifisering

24

Støtte til infrastruktur for fornybar energiforsyning

- Hurtigladere for el-bil

- Landstrøm for skip

- Ladeløsninger for kommunale transporttjenester

25

Støtte til produksjon av biogass og biodrivstoff

- Biogass

- 2. generasjons flytende biodrvstoff

26

Foto: Greve Biogass

Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport

- Energieffektivisering

- Elektrifisering og konvertering til fornybar energi

- Innovativ energiforsyning

- Innovative produksjonsprosesser for biodrivstoff

- osv

27

Foto: Robin Strand / Norphoto

Resultater så langt

• 2015

• 56 prosjekter

• 281 millioner kroner

• 260 GWh

• 32 ktonn CO2e

• 2016 (hittil i år)

• 85 prosjekter

• 671 millioner kroner

• 579 GWh

28

Ill.: Hurtigruten

www.enova.no




Silvija Seres, Polyteknisk Forening

Innovativ teknologi

Digitale omveltninger

Silvija Seres

Samferdselsdepartementets seminar omteknologi, klima og transportOslo, 2 desember 2016

Den 4. industrielle revolusjon

1. Eksponentiell

2. Kombinatorisk

3. Polariserende

#32

Solsiden og skyggesiden

1. Velstand

2. Splitt

#33

Smil for muliggjørende teknologier

sluttkunde-fokus

eller

bedriftskunde-fokus

#34

12 Gutenberger og Norge

1. Kunstig intelligens, big data

2. Roboter, automatisering

3. Biotech, bioinformatikk

4. Energi, klimasystemer

5. 3D printing, nanotech

6. Nettverk, sensorer

7. Digital medisin

8. Fintech, regtech, edtech

9. VR, AR, droner

#35

Kunnskapsgapet #36

Sagt om Apples iPhone #37

Det tok oss mange år å lage en god telefon… PC folk kan ikke bare komme hit.

Palm-CEO Ed Colligan i 2006

Med Mac fikk Apple først myeoppmerksomhet, men forble en nisjeaktør… det blir deres rolle i mobiltelefoni også.

Nokia’s sjefstrateg Anssi Vanjoki i 2009

Det er ingen sjans at iPhone får noenbetydelig markedsandel.

Microsofts Steve Balmer, sa i 2007

“““

Sagt om Amazon #38

Amazon.com er et interessant salgskonsept, men vent og se hva vår kunde Wal-Mart skalgjøre… IBM genererer allerede mer inntekterog mer profitt enn alle de beste Internett-selskaper til sammen.

Lou Gerstner, i 1999

Det ville være en vanskelig oppgave somkrever flere titalls milliarder dollar i kapitalog år. (om Amazons beslutning om å lease fly og kjøpe sine egne lastebiler)

FedEx konserndirektør Mike Glenn sa i mars 2016

“

“

Sagt om Netflix #39

Netflix er ikke en gang på radarskjermen iform av konkurranse

Blockbuster konsernsjef Jim Keyes i 2008,

Det er litt som om den Albanske hærenkommer til å ta over verden; jeg tror ikke det. (om selskapets planer for lisensiert innhold) Time Warner CEO Jeffrey Bewkes i 2010

Forestillingen om at selskaper som Netflix bytter ut TV-sendinger kan ikke være heltnøyaktig og vi trenger mer perspektiv.

Alan Wurtzel, NBCUs president for medieutvikling, 2016

“““

Sagt om Tesla #40

Var det et rykte om at Mercedes eller Daimler planlegger åbygge smartphones, så ville ikke Apple vært søvnløs omnatten; og det samme gjelder for meg.

Daimler sjef Dieter Zetsche i 2015

En iPhone hører hjemme i lommen, ikke på veien.Porsche konsernsjef Oliver Blume i 2016

“

“

Tech rules the world #41

Sagt om Airbnb #42

Vi har ikke sett en direkte effekt fra Airbnb i noen av våre hoteller ... de er ikke på vår radar foreløpig.

Richard Jones, COO i Hospitality Ventures Management Group i 2014

Våre gjester ønsker ikke en Airbnb følelse, de forventer et servicenivå som er annerledes, mer sofistikert og detaljert, og mer smidig.

Christopher Norton, konserndirektør for global produktutvikling og drift på Four Seasons

““

Mary Meeker’s State of the Internet #43

There are 5.2 billion mobile phone users,

up from 80 million in 1995.

Digitalisering vs samfunn #44

Polarisering, algoritmisering, globalisering

Kunnskapens verdi

John Seely Brown (Chief of Confusion men også Chief Scientist ved Xerox og sjef i PARC)

Kunnskapens halveringstid er nå 5 år

#45

Eksponensielle organisasjoner

Nye teknikker:

1. Mikroarbeid

2. Crowdsourcing

3. Maker movements

4. Blockchain

5. Gamification

6. Social economies

#46

Styring av innovasjon #47

70-20-10 reglen og variasjoner #48

To strategiske logikker #49

Norway, stolt og selvbevisst #50

Likhet, åpenhet, tillit

Litt lektyre

Hvor er vår norske oppskrift for suksess?

#51

Teknologi og politikk

Teknologi ER politikk:

Fremtiden kommer ikke til å være en

interpolering av nåtiden.

Fremtiden skjer ikke, den skapes.

#52

Thank you

Comments?

[email protected]

Please connect via Twitter at @silvijaseres

#53




Salgsdirektør Jon Eystein Lund, MAN

Når kommer nullutslippsteknologi for tyngre

kjøretøy?




PR-sjef Stein Pettersen, OPEL

Forventet utvikling av batteriteknologi for lette

kjøretøy

PR-sjef Stein Pettersen, OPEL




Konsernsjef Tone Wille, Posten

Nullutslipp I postdistribusjon

Konsernsjef Tone Wille, Posten










Olav Madland, Acando

Kan autonome kjøretøy bidra til lavere

klimagassutslipp?

NYTTEFAKTORER VED AUTONOME KJØRETØY

65

Kilde : World Economic Forum), 2018

• Autonome biler greier å kutte

forsinkelse, og få en bedre flyt

• Bedre flyt i trafikken innebærer

en reduksjon i C02

Forbedret

trafikk-

sikkerhet

Mindre

kødannelser

Mindre

kjøring

knyttet til

parkering

Redusert

utslipp

Forbedret

trafikk-

sikkerhet

Forbedret

Mobilitet

Kan autonome kjøretøy bidra til lavere klimagassutslipp? Olav Madland, Acando ©

Utslipp= Aktivitetsnivå * Samkjørings_Grad * Forbruks_Intensitet * Innhold_av_Karbon_i_drivstoffet

EFFEKTEN KAN BLI SPIST OPP

66Kilde Transportation Research Part A: Policy and Practice

Reduksjon

i utslipp

Økning i

utslipp

• Autonome biler er har en samlet bedre utnyttelse av energien.

Både teknologisk og samlet i trafikkavviklingen

• Om bilene er elektriske er utslippsbesparelsen enda høyre

• Autonome kjøretøy utnytter veikapasiteten bedre Køene kan bli

redusert med opptil 70% som følge av bedre trafikkflyt

• Effekten av mindre luftmotstand ved Platooning

• Størrelsen og kapasiteten til kjøretøyet kan tilpasses

transportetterspørselen ved god flåtestyrelse (MAAS)

• Organisering av transportavviklingen blir en viktig oppgave. MAAS

Norge AS bør etableres som spire til en internasjonal virksomhet.

Reduksjon

i utslipp

Økning i

utslipp

Trafikken øker. Mange velger å kjøre til jobben, og la bilen kjøre

hjem igjen alene. Køene øker, og den positive effekten uteblir


OPPSUMMERING

67Kilde Transportation Research Part A: Policy and Practice

Viktig tiltak:

«Mobility as a Service» løsninger

som sikrer optimal utnyttelse av

den samlede transportflåten i

trafikken.


Platooning

Ekonomisk kjøring

Bedret trafikkflyt

Samhandling med trafikkstyring

Forbdret styring for å unngå kollisjon

Optimalt kjøretøy blir benyttet

Kjøretøyene holder høyere hastighet

Forbedrede tilleggstjenester

Reduserte reisekostnader

Nye brukergrupper

Endringer i mobilitetstjenestene

Bedret samspill med infrastrukturen (footprint)

10 % 20 % 30 % 60 %50 %40 %-60 % -50 % -40 % -30 % -20 % -10 % 0 %

% i endring i energiforbruk som følge av automatisering av kjøretøy




Administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Nullutslipp i smart, grønn kollektivtrafikk

Nullutslipp i smart, grønn

kollektivtrafikk

Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Fremtidens krav vil være forskjellig fra fortidens

krav

70

INNOVASJON OMDØMME OG

MERKEVARE

AUTONOM OG SMART

TEKNOLOGIFORRETNINGSMODELLER KOMPETANSE OG

KULTUR




Direktør Carl Åge Bjørgan, Alstom

Hydrogentog som alternativ til elektrifisering

© ALSTOM 2015. All rights reserved. Information contained in this document is indicative only. No representation or warranty is given or should be relied on that it is complete or correct or will apply to any particular project.This will depend on the technical and commercial circumstances. It is provided without liability and is subject to change without notice. Reproduction, use or disclosure to third parties, without express written authority, is strictly prohibited.

ALSTOM - 12/12/2016 – P 72

Alstom satser på hydrogen

Teknologi tilpasset jernbanen

Konkurransekraftige priser

Utprøvet teknologi

Tilgang på brennstoff

Pålitelig infrastruktur

Hydrogen :

Den ideelle

alternative

energikilden

Ifølge JBVs rapport: Strategi for driftsform på ikke-

elektrifiserte baner, nov 2015:

• Hydrogen er fordelaktig i forhold til alternative

energikilder


ALSTOM - 12/12/2016 – P 73

Coradia iLint – Alstom’s nullutslippstog

Opp mot100 % CO2-fri

og 60% mindre støy1

allerede 4operatører har

inngått avtale om levering Første kommersielle drift i

2018 i Tyskland

Utslipp kun av

vann og vanndampRekkevidde

6-800 km per fylling


ALSTOM - 12/12/2016 – P 74

Implementering av hydrogentog i Norge

Samarbeid og partnerskap viktig mellom alle parter for å

realisere dette i Norge Politiske myndigheter – Nasjonal Transport Plan / Finansiering

Jernbanedirektoratet og Bane NOR

Operatører / Togeiere – Togpool, tenk også Nordisk

Hydrogen infrastruktur aktører – Kombiner med løsning for bil/båt/tog

Rullende materiell leverandører – Prøvedrift, tilpasning til norske forhold

Mulig scenario: Prøvedrift i 2019, kommersiell drift i 2023

(passasjertog)

Neste steg: Hydrogendrevne lokomotiv for godstransport

Norge var hydrogenpioner på 1920 tallet med Norsk Hydro, og

har potensial for igjen å bli hydrogenpioner, denne gang på

jernbanen




Vice President Bjørn Simonsen, NEL Hydrogen

Er hydrogenteknologien moden for markedet?

Teknologi Hydrogenproduksjon Hydrogenstasjoner Hydrogenbiler

Status Moden. Utvikles for å kunne tåle raskere

svingninger i produksjon

Teknisk som vanlig bensinstasjon, full

tank på 3-4 min, global fyllestandard

Brukervennlighet som vanlig bil, noe

kortere rekkevidde (500 – 700 km)

Kostnad i stor skala

Hydrogenpris konkurransedyktig med

bensin, uten subsidier

Ca. 15,000 kr per bil, tydelig

forretningscase

Som hybridbil (full kontroll på

kostnadene), lav/normal vekt

Utfordring på kort sikt

Lavt volum gjør investering utfordrende Lavt volum gjør investering utfordrende Få steder å fylle, noe dyre (produsert

10,000 H2-biler | elbiler > 1 mill)

Fellesnevner:Alle går på H2

fra 2021

Antall tog - og stasjoner definerer suksessen og

verdien jernbanen har for samfunnet




Kommunikasjonsansvarlig Stian Mathisen, Fortum

Hvordan sikre en bærekraftig ladeinfrastuktur

900 ladestasjoner


Samarbeid er nøkkelen til suksess




Energy Director Jostein Røynesdal, Borregaard

Hvordan blir framtidens biodrivstoff, økonomisk

og miljømessig konkurransedyktig?

0 1 . 1 2 . 2 0 1 6J o s t e i n R ø y n e s d a l – E n e r g y D i r e c t o r – B o r r e g a a r d A S 1

Biodrivstoff – økonomisk og klimamessig bærekraft


Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Benstrekk

14.30 – 14.40

12. desember 2016 85




National Director Gerdt Meyer, Kuehne+Nagel

Base til base transport med LNG

Base til base transport med LNG og batteri

Konferanse om teknologi, klima og transport

Litteraturhuset i Oslo, 2 desember 2016

Gerdt Meyer, Kuehne+Nagel

© Kuehne + Nagel

Hot topic…

Mange prosjekter

Få reelle løsninger

Lite “commitment” fra kunder

Mange har ventet på Statoil

Umulig å konkurrere med

godstransport på vei..

Gamle skip forurenser og er

dyre i drift..

Basene for dyre å anløpe..

Og nå er oljemarkedet dødt..

Konsept, design og løsning

• “Nytt” fartøy bygges om til å bli skreddersydd for multi purpose operasjoner:

• Bulk / Liquids (Chemical tanker)

• Ro-Ro (trailers and mafi’s) alt på samme kjøl

• Heavy Lift / Break Bulk vessel

• Miljøvennlig gassmotor (Powered by LNG)

• Batteridrift inn/ut og ved operasjoner i havn

• Skal gå i fast rute med mellom forsyningsbasene i Sør-Norge

• Veltilpasset lange avtaler og kunder som ønsker å gjøre varige forbedringer

p. 89




Konsernsjef Daniel Skjeldam, Hurtigruten

Klimavennlige løsninger




Leder Odd Moen, Siemens

Gjennombrudd for elektrifisering til sjøs

Gjennombrudd for elektrifisering til sjøsOdd Moen,

Salgsdirektør Marine, Siemens AS

siemens.no

Unrestricted © Siemens AG 2014 All rights reserved.

All transport kan elektrifiseres

GODSTRAFIKK

OPPDRETTSBÅT

TRIKK

HAVNER

T-BANETOG

FERGER

BUSS

FISKEFARTØY

BIL SYKKEL

MC ANLEGGSTRANSPORT

OFFSHORE-SKIP

FLY

Unrestricted © Siemens AG 2014 All rights reserved.

Havnen som elektrisk hub




CEO, Lasse Kristoffersen, Klaveness

Klimavennlige løsninger i et globalt perspektiv




Havnedirektør Halvard Aglen, Kristiansand havn

Grønn havn – landstrøm

Årlig reduksjon i Co2-utslipp: 2300 tonn

Årlig reduksjon Nox-utslipp 34 tonn

Årlig reduksjon partikkel og SoX-utslipp: 1-2 tonn

Åpnet oktober 2014

Spleiselag Kristiansand Havn, Color Line og NoX-fondet

Fast trafikk - stor effekt

Innvilget tilskudd på 3.85 mill. fra Enova

Nytt mobilt anlegg ankom Kristiansand 23.11.2016.

I tillegg leier Kristiansand Havn et anlegg på 1000 kVA

Åpnet september 2015

Mobilt landstrømanlegg for offshorefartøy

Finansiert av Kristiansand Havn

Miljørabatt

Intermodalt knutepunkt – Overgang sjø-bane

LNG-terminal

Handlingsplan for landstrøm

Tilrettelegge for større skip

Miljøsertifisert




Paneldebatt og spørsmål fra salen




Idar Kreutzer

Avslutning

Automotive

Konferanse om klima, teknologi og transport 2. desember 2016