View
93
Download
6
Category
Preview:
Citation preview
Morgendagens professor-
og dosentrolle;
mulighetsperspektiver28.05.2015
v/Irmelin Drake
Morgendagens professor &
dosentrolle
• Viktige roller som det er forsket lite på
• Mye fokus rettet mot utvelgelseskriterier og veien
inn - ikke hva man gjør når man kommer dit
• Institusjonsperspektivet; hva forventes
• Kandidatperspektivet – hva er attraktivt?
• Lederskap i professor/dosentrollen – interessante
muligheter? 2
Professor og professor, Fru Blom
• http://irmelindrake.blogg.no/1426872439_p
rofessor_og_professo.html
What it means to be a professor - and more importantly what
others think it means - is magnificently opaque. (...) There's no
global job description, no template, no handbook, only the
example of those who have gone before (Mroz, 2011)
3
4
Kilde: Tor Hernes
Fremtiden ligger ikke klar foran
oss – vi bygger den i dag
5
Det er vi som er morgendagens
professorer & dosenter
• Hva slags professorer/dosenter vil vi være?
• Hvordan reder vi grunnen for det?
6
Bilde hentet fra HBV nettsider fra samling i Opprykksprosjektet da det ble
offentliggjort at KLOK hadde fått NFR midler
Professor: Både en stillingstittel og
et vitenskapelig kompetansenivå
• Av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder
offentlig å være ekspert
• Den høyeste tittelen for en person som forsker og
underviser ved et universitet eller ved andre
vitenskapelige institusjoner på tilsvarende nivå, og et
formelt akademisk kompetansenivå.
• Beskyttet tittel
• Fra 1813 til 1989 var professorer embedsmenn, utnevnt
av Kongen i statsråd (måtte avskjediges ved dom)
Kilde: Wikipedia 7
• Professorene ved universitetene var
embedsmenn fra 1813 til 1989, slik at hver
utnevnelse måtte godkjennes av Kongen i
statsråd
• Dette innebar også stillingsvern – og man måtte
avskjediges ved dom
8Jens Rathke – første
professor ved UIO, 1813
9
Dosent tittel likestilt med
professor tittel• Inntil 1985 var det som hovedregel bare én professor ved hvert
institutt ved universitetene, og vedkommende innehadde følgelig
en mer fremtredende posisjon. Andre vitenskapelig ansatte med
tilsvarende kompetanse ble utnevnt til dosenter.
• Ved en reform i 1985 ble alle dosentstillinger ved de norske
universitetene og vitenskapelige høgskolene omgjort til
professorater. Tittelen dosent ble i en periode bare brukt ved de
statlige høgskolene, i formen høgskoledosent. Fra 2006 er tittelen
gjeninnført som en tittel som er formelt likestilt med professor,
men som opprykksordning fra førstelektor og med mer vekt på
undervisning enn forskning.
10
Kilde: Wikipedia
En eksklusiv yrkesgruppe med
stadig flere kvinner• I 1969 var bare fem av landets 500 professorer kvinner
(1%).
• I 2009 var det i Norge 2891 personer som hadde tittelen
professor. 21% av disse var kvinner.
• I 2012 var andelen kvinner steget til 24%
• HBV 2014: 33 % av høgskolens professorer og dosenter er
kvinner Kilder: KLOK søknad/Balanse utlysning/Wikipedia
11
12(Kilde: NIFU/DBH)
Mange er opptatt av å få flere
kvinner i toppstillinger
13
http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56052615/26-05-2015
Maskulin logikk til grunn for
professorløpets suksessforståelse?
• Tilstreber uavhengighet, instrumentalitet, konkurranse,
eget ansvar, og autonomi = betales med jobb trygghet,
anerkjennelse, og belønninger
– Men hva med community, personlig utvikling, kollektiv omsorg? (Blackmore & Sachs 2003, 2007)
14
(Thomas & Davies 2002)
Lack of fit?
• The lack of fit model, viser til person-job
match = manglende samsvar mellom
stereotypiske attributter tilskrevet kvinner og
menn og antatte attributter som er viktige
for å lykkes i manns-typifiserte jobber
15
Lyness & Heilman, 2006
Er han/hun en god leder?
• https://www.facebook.com/video.php?v=41
9303014904258&fref=nf
irmelin.drake@hbv.no www.irmelindrake.blogg.no
Selv om veien til å bli professor kan synes
ganske trang og kronglete, er selve rollen, når
man har kommet dit, langt mer åpen og
formbar.
17
Formbar rolle
Hva det er å være professor, handler om hva de
som er professorer legger i rollen sin, hva folk
rundt dem forventer, og hvordan arbeidsgivere
setter krav og tilrettelegger for muligheter som
knyttes til rollen.
18
Institusjonelle krav
• Hvis man ser på hva høyere utdanning skal bidra med fra
et institusjonsperspektiv, er det tre hovedområder som
peker seg ut; i) utdanning av morgendagens arbeidskraft;
ii) forskning, utvikling og innovasjon og iii) formidling og
samfunnskontakt (jfr. Visjon og mål for HBV).
• I tillegg skal vi sørge for å utvikle en fleksibel
organisasjon som gjør oss i stand til å ivareta det samlede
samfunnsoppdraget.
19
Hva ser vi for oss når vi tenker på
en professor?
20
21
Når du googler professor…
At man innehar en tittel som de aller fleste av ens
akademiske kolleger ikke kvalifiserer for, tilsier at
professorer/dosenter kan fremstå med en
gåtelignende karakter
22
Mange professorer oppfattes
som (prima donnaer)
• Arrogante
• Selvsentrerte
• Selvopptatte
• Med manglende lederegenskaper
Tyder på at man ikke i tilstrekkelig grad utvikler
professorer som akademiske ledere og at de er
uforberedt på å inntre i professorrollen med de mange
forventninger som omgir den
23
Evans, Homer & Rayner, 2013;
Grove 2011
En knirkete verden?
…..den akademiske er en ekstremt lukket verden. En verden der
alle deltakerne glir inn i det samme systemet, kommuniserer med
hverandre og som ikke møter korrekser fra noen utenfra. Mye av
de som danner rammen rundt det akademikere holder på med er
knirkete, uten spissing, meget grått og til dels kjedelig. Det handler
om en stil, hvor man blander sammen en sunn skepsis til nye ideer
og folkelige forestillinger med en intellektuelt slapp og
uforpliktende avvisning av andre perspektiver. Knirkingen er
motsatsen til en mer barnlig, udogmatisk iver og nysgjerrighet – en
attityd som altså jeg tror er langt sunnere og bedre enn den
gjengse knirkete. Harald Eia, TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE
3 – 2010, s.16-1724
Akademikere skjerper debatten
..akademikeres bidrag har gjort debattene
bredere, laget en kultur med strengere krav til
dokumentasjon og dermed en god og sunn
skjerping.
Knut Heidar, dekan ved SA fakultetet, UIO til tidsskrift for
samfunnsviterne, 2010
25
En nytelse
Det er en nytelse når man av og til kan lese innlegg
eller kronikker som er skrevet av spesialister innenfor
sitt felt (…)
Gunhild Stubseid, førstekonsulent, avdeling for lærerutdanning,
Universitetet i Agder til TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 –
2010, s.22
26
Tusener av oss….men hvor er vi?
Vi har tusener av dekaner,
professorer, dosenter,
amanuenser,
forskningsstipendiater
osv. Men hvor er 98 prosent av
dem i det offentlige ordskiftet?
Georg Apenes, TIDSSKRIFT FOR
SAMFUNNSVITERNE 3 – 2010, s.4
27
Tegning: http://gloriahickeycraftwriter.blogspot.no/2013_07_01_archive.html
• Akademisk lederskap = å undervise, forske og
tjene samfunnet; ledelse i akademia
• Akademisk management (administrasjon og
ledelse av akademia)
28
Akademisk lederskap; et mer
mangfoldig perspektiv
• Institusjonelt lederskap; management
• Intellektuelt lederskap; være en rollemodell for andre,
mentor, advokat, støttespiller, acquisitor og ambassadør
• Profesjonelt lederskap; prestere høyt, opptre etisk &
profft
• Lokalt lederskap; tjene lokalsamfunn og/eller
storsamfunnet
• Selv-ledelse; overkomme utfordringer og ivareta egen
transformasjon
29
(Middlehurst et al. 2009)
En utvidet fortolkning omkring
muligheter for å utøve lederskap
• Hvis lederskap handler om å overføre energi til
andre (som i å lede strøm), hvordan kan vi fortolke
mulighetene som ligger i en professor/dosentrolle
vis-a-vis
– Egen profesjon, egen karriere, studenter, kollegaer,
administratorer, arbeidsgiver, øvrige institusjoner,
disiplin, lokalsamfunn, storsamfunn
– Hvordan vil jeg ta lederskap ift disse interessentene? Hva
kan jeg by på?
30
Om å utøve lederskap uavhengig av formell lederposisjon
• «Leaders are…persons who by word and/or example
markedly influence the behaviors, thoughts, and/or
feelings of a significant number of their fellow human
beings» (Gardner, 1995:8)
• En leder…»is anyone willing to help, anyone who sees
something that needs to change and takes the first
steps to influence that situation». (Wheatley, 2008:1)
irmelin.drake@hbv.no www.irmelindrake.blogg.no
Wangari Maathai fikk Nobels Fredspris i 2004 for å bidra til Grønt-belte bevegelsen
Finne ‘leia’
• Hvis lederskap handler om å finne leia (Aadland,
2004); dvs om å sette en retning, ha en visjon,
ambisjoner & mål; hvordan kan vi fortolke
mulighetene til dette i professor/dosentrollen?
32
Hvis lederskap er å engasjere seg
som en kritisk aktør
Leadership is a process of critical and compassionate
engagement with the world…it is a commitment to
challenging accepted wisdom, te reflecting deeply on our
motives, so as to avoid co-option , to being mindful of
relations between bodies and psyches, to being in the
moment, and to leading with the intent of freeing – both
the self and others (Sinclair, 2007, s. xxiv)
Recommended