Muntlighet eller muntlige framføringer Norsk muntligkarakter i skolen Hvordan få sagt det?

Muntlighet eller muntlige framføringer Norsk muntligkarakter i skolenHvordan få sagt det?

PresentasjonerForedragHøytlesingRollespill

Kap. 2 muntlig språk

Muntlig framføring

Øvelse gjør mester God forberedelse Tekniske hjelpemidler under kontroll

Retoriske begreper Logos – appellere til fornuft Etos – ha tillit, autoritet Patos – bruke eller vekke følelser Kairos – si det rette i det rette øyeblikk Dekorum (stilnivåer): Lavstil, mellomstil, høystil Kjerringa, kona mi, min frue Topos – faste vendinger – ”jeg er ingen

taler…”

God framføring:

Forbered deg godt Snakk høyt og tydelig Blikkontakt Unngå nervøse lyder/bevegelser Variasjon/bruk hjelpemidler (tavle,

lysark, PowerPoint, musikk el.)

Innhold i presentasjon

Innledning Sammenheng i presentasjonen Oppsummering/konklusjon Tilpasse presentasjonen til publikum

(avpasse språket)

Tilhører/publikum

Viktig med god tilhører Lytte Positiv respons Positive tilbakemeldinger Kroppsspråk Øyekontakt, smil

Vurdering

Positivt, hva var bra? Hvordan kunne det blitt enda bedre? Konkret og ærlig tilbakemelding

Tale

Armbevegelser Øyekontakt Stemmen Samme regler som presentasjon Finne taler/inspirasjon i bøker, på nett

og lignende.

Dele i grupper

Forberede og framføre enten en Presentasjon (lysark, impress, tavle) Tale Rollespill Høytlesing(Velg egen oppgave eller en av

oppgaver på s. 42-43 – presentere hverandre?)

Følg med!?

Andre språkbegreper (muntlighet)

Dialekt: språkform som er geografisk bestemt Sosiolekt: språkform som er sosialt bestemt Idiolekt: språkformen til et individ Gruppespråk: språkformen til en bestemt gruppe

mennesker Slang: språkform ofte brukt i spesiell eller spøkfull

betydning blant ungdom (”stål”, ”digg”, ”chill”, ”rev”) Kebabnorsk: blandingsspråk av berbisk, arabisk, somalisk

etc. Fagspråk: Språkform brukt blant forskjellige fagfolk

(”boks” (4”x4”), ”bord” (1”x4”, ”plank” (2”x4”)) Lingua franca: kommunikasjonsspråk mellom folk som

ikke har felles morsmål (i middelalderen fransk eller latin, i dag ofte engelsk, i Afrika også swahili)

Argumentasjon og ”sannhet” Følelsesmessig eller skjult argumentasjon: Viser til

flertallet, kjendiser, kloke fagfolk, hva som er vanlig etc., (en måte å tankeløst manipulere andre på): http://www.vgskole.net/teachers/norsk/ressurser/skjultarg.htm

Logisk eller åpen argumentasjon: argumenter, premisser og konklusjoner er ”åpne” (man vil overbevise, ikke manipulere)

Stråmannsargumentasjon (bevisst manipulering) http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5mannsargument#Retorisk_.28og_uformell.29_logikk

Induksjon og deduksjon (feilslutninger: en elev klager derfor er alle elever misfornøyde – nordmenn er trege derfor er du treg)

Aksiom: Selvinnlysende sannheter (”jeg tenker, altså er jeg” – ”vi skal alle dø”?)

Den hypotetisk-deduktive metode (setter opp en hypotese og prøver den ut – og nærmer seg sannheten?

Sannheten med ”stor S” finnes rett og slett ikke, bare de religiøse kunne lære seg det…

Språkfunksjoner – relativt moderne teori

Informativ funksjon (Toget går kl. 1500!) Ekspressiv funksjon (Jeg hater deg!) Appellativ funksjon (Kjøp denne kjolen! Kontakt/sosial funksjon (Hvordan går det? Takk bare

bra!) Estetisk funksjon (Det var et vakkert dikt!) Meta-funksjon (Hvorfor sier du alltid ”hæ” når jeg

spør deg om noe?) Mange funksjoner i ett utsagn: Informativ,

ekspressiv, appellativ, kontakt: Mamma, jeg er tørst! (jeg er tørr i munnen, jeg er redd, kom hit med vann, jeg vil opp i senga di)

Kommunikasjonsmodellen (mye brukt i dag, egt. fra Aristoteles (384-322 f.Kr.))

Sender – Budskap – Mottaker

Enveis-kommunikasjon (monolog) Toveis-kommunikasjon (dialog) Dobbelkommunikasjon (doble signaler) Ironi – si det motsatte eller spille uviten (Sokratisk

ironi) Kontekst – se sammenhengen Kommunikasjonssituasjonen bestemmes ved

spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor? Skal du ha penger til kino? Hvem spør du, hva sier du,

hvor, når, hvordan osv.?

De 5 hersketeknikker (moderne ”kvinne”forskning)

Tilbakeholdelse av informasjon ( - Det har vi sagt mange ganger, var du ikke der du da…?)

Latterliggjøre (- Haha!) Usynliggjøre (Går rett forbi deg) Dobbeltstraffe ( - Sitter du bare

hjemme? Neimen, skal du ut?) Påføring av skyld og skam ( - Jeg

vet hva du holder på med…!)

Noen bare manipulerer deg… I tillegg:

Spiller offer-rollen (- Alltid skal de fordreie det Frp sier, vi blir forfulgt og trakassert…)

Splitt og hersk (Tar for seg en og en, og sier gjerne forskjellige ting til alle – spiller dem opp mot hverandre)

Kopi-trikset: Send klage med kopi til instanser over (kan slå tilbake på deg selv)

Treneringstrikset (Ikke svare på henvendelser bl.a.) Setter ned en komite som skal ”se” på saken (Mye

brukt i politikken) Ansvarsskyve-spillet (Skyv ansvaret over på en annen,

eller kast det opp i lufta – engasjer dere nå!) Svarteper-spillet (Gi motstridene signaler og sett folk i

klemma: - Stram opp den gruppa! – Vi har dessverre fått klager på deg (fordi du har strammet opp gruppa!)

Marcus Tullius Cicero (106-43)

Ordenes valør er viktig

Positivt og negativt ladede ord: Min ektefelle, min kone, kona mi,

kjerringa, hun jeg deler hus med, min elskede kone, hu der hjemme, kjeftesmella, gubben, typen, mannen min, min husbond, han i tv-stolen, han du vet…

Snakke vs skrive

Det du sier, kan du alltids unnskylde eller formildne eller forklare

Det du skriver, forblir ofte stående og kan brukes mot deg

Si de ” harde” tingene, hvis du må Skriv de positive