View
3
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
1
ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM
2016-2019
Vedteke av Suldal kommunestyre 08.12.2015 sak 130/15
2
Innhald Innleiing ......................................................................................................... 3
Vidare framdrift i budsjettprosessen: ................................................................................................. 5
Føringar .......................................................................................................... 6
Føringar frå statsbudsjettet ................................................................................................................. 6
Lokale politiske føringar ...................................................................................................................... 8
Andre føresetnader ........................................................................................................................... 17
Inntektsida ......................................................................................................................................... 23
Utgiftsida ........................................................................................................................................... 26
Investering ......................................................................................................................................... 34
Innleiing til Handlingsprogram 2016 – 2019 .................................................... 41
Folketal og arbeid .......................................................................................... 42
Samfunnsutvikling og samfunnstryggleik ........................................................ 45
Areal og arealutvikling ....................................................................................................................... 45
Næring ............................................................................................................................................... 48
Kommunal infrastruktur .................................................................................................................... 51
Klima- , energi- og miljø..................................................................................................................... 54
Regionalutvikling ............................................................................................................................... 55
Samferdsle ......................................................................................................................................... 56
Samfunnstryggleik ............................................................................................................................. 58
Kunnskapssamfunnet ..................................................................................... 59
Å bu og trivast ............................................................................................... 63
Folkehelse .......................................................................................................................................... 63
Helse og omsorg ................................................................................................................................ 64
Kultur ................................................................................................................................................. 67
Inkludering ......................................................................................................................................... 68
Kommunen som organisasjon og arbeidsgjevar .............................................. 71
Budsjett per eining......................................................................................... 73
3
Innleiing Budsjettet for 2016 og økonomiplanen for 2017-2019 kan med god grunn sjåast som eit omstillingsbudsjett. I fleire år har inntektsutviklinga i Suldal gjort det mogleg å styrka tenestene og også starta opp med nye tenester – også tenester som kommunar på vår storleik normalt ikkje har. No ser me klare teikn på at økonomien framover blir vanskelegare. Ein ting er at konsesjonskraftinntektene er kraftig reduserte allereie no, eit anna moment som skapar uro er signal som blir gitt frå sentralt hald når det gjeld eigedomsskatt og kraftinntektene som Suldal har gjort seg svært avhengig av. I dette budsjettframlegget har administrasjonen teke høgde for låge straumprisar også neste år, men me har ikkje budsjettert med endringar som kunne måtte koma når det gjeld sentrale føringar for kommunane sine kraftinntekter.
Eit anna moment som er spanande i økonomiplanperioden er verknaden av Sandsfjordbrua. Det er all grunn til å tru at dette er positivt for store delar av næringsliv og befolkning, kanskje særleg for dei søre delane av kommunen. Då Suldal blei ein kommune for 50 år sidan var det minst ti grender som ikkje kunne nå resten av kommunen utan båt, frå 2016 er det berre Foldøy som ikkje når resten av kommunen utan å gå om bord i båt. Det er ikkje minst denne endringa som gjer at kommunen har kunne bygga opp gode tilbod innanfor kultur, som t.d. kino, og andre kommunale tenester. Ein skal samtidig ikkje stikka under ein stol at gode kommunikasjonar også ofte har ført til utflytting, og ikkje minst til handelslekkasje. I investeringsbudsjettet ligg det inne to store investeringar som må forståast i denne samanheng. Begge er vedteke av kommunestyret for eit par år sidan, men dette året vil sjølve investeringane starta opp.
Det fyrste er Sand sentrum som har oppstart rett etter sommaren (utsett etter ynskje frå sentrumsgruppa i næringsforeningen). Her har opparbeiding av torget fyrsteprioritet, etterpå kjem opparbeiding av gang / turveg langs sjøfronten. I tillegg blir det foreslått å sjå på korleis arealet med meieriet skal nyttast i framtida.
Suldalsposten 25092015
4
Det andre store tiltaket er badeanlegg. Sand var for femti år sidan den einaste staden i heile dåverande Ryfylke som hadde symjehall. Det nye badeanlegget skal avløysa denne hallen, og sikra at Suldal ikkje blir den einaste kommunen i Rogaland utan symjebasseng. Eit triveleg sentrum med handel, og eit sentrum med gode fritidstilbod som kulturhus med kino, symjeanlegg, idrettshallar, mm, blir
viktig for å halda på familiar i kommunen. Nedgangen i inntekter frå konsesjonskrafta, kombinert med vekst i tilbod dei siste åra, har gjort det nødvendig med ei tilpassing av drifta. Totalt ligg det inne tiltak som trekk drifta ned på rundt 1,5 %. Ein tredel av dette er gjort relativt flatt over heile tilbodet, men det ligg samtidig også inne styrking av nokre område. Denne justeringa vil styrka økonomien i heile perioden. Den største driftsendringa er omlegging av pleie- og omsorgstenesta. Her har behovet for bygga som kommunen har endra seg dei seinare åra, og allereie frå starten av året vil ein del rom bli stengt. Dette får direkte følgjer for talet på tilsette. I tillegg vil det heile året bli arbeidd med korleis pleie og omsorgstilbodet skal bli i framtida. Kommunestyret vil få dette som ei eiga sak. Det kan synast som om lufta til ein viss grad er gått ut av kommunestruktursaka. Etter vedtak i kommunestyret vil det uansett bli lagt fram ei sak om korleis ein samanslåing av fire kommunar kunne sett ut. Saka vil også drøfta grenseproblematikken mot nabokommunar. I tillegg vil det i 2016 bli avklart om Suldal og Sauda skal ha felles barnevern og PP-teneste, og om Suldal skal gå inn i eit større interkommunalt brannvesen. Det ligg investeringar inne på 268 millionar i fireårsperioden. Forutan dei to store som allereie er nemnd, er det rehabilitering av Nesflaten skule og ny avlastningsbustad som er største investering i kommunale bygg. Det blir også lagt opp til å bruke 22 millionar til tilrettelegging av bustadfelt, samt 43 millionar til opprusting av vann og avløpsanlegg. Etter rådmannen si oppfatning blir det lagt fram eit budsjett med sunn økonomi. Netto driftsresultat er i snitt over 4 % i perioden, og eigenfinansieringa av investeringane er 36 %. Desse to nøkkeltala blir viktig å halda fast på i det vidare arbeid i utval og kommunestyre for at kommunen skal kunne ha ein robust økonomi som også klarar framtidige endringar i inntektstilhøva. Suldal kommune har gode tradisjonar i eit godt politisk arbeid med budsjettet, og saman med leiarane og rådgjevarane i kommunen ynskjer eg kommunestyret lukke til i arbeidet med å endra og bearbeida dette framlegget slik at det blir eit budsjett som kommunen utviklar seg vidare med. Beste helsing Øyvind Valen Rådmann
Suldal bad
5
Vidare framdrift i budsjettprosessen:
3. november: Rådmannen legg fram sitt forslag
9. november: Handsaming i eldreråd og råd for funksjonshemma
10. november Handsaming i levekårsutvalet
11. november Handsaming i LMT-utvalet
18.-19. november: Handsaming i formannskapet, Innstilling lagt ut til offentleg ettersyn
8. desember: Kommunestyrevedtak
Einingsleiarane har vore involvert i budsjettarbeidet frå august. Hovudtillitsvalde med frikjøpt tid har
delteke på fleire møte undervegs.
Planprosessen:
Suldal kommune vedtok kommuneplanen
våren 2015. Det er denne planen som
årsbudsjett og handlingsplan bygger på. Måla
og hovudstrategiane frå kommuneplanen er
kopiert direkte over i denne handlingsplanen,
så er det på mange av måla knytt direkte tiltak
til i dette framlegget.
Rådmannen vil i to tertialrapportar i løpet av
2016 rapportera til kommunestyret korleis det
går med gjennomføring av tiltaka, samt korleis
økonomien utviklar seg. I desse to sakene kan
kommunestyret vedta endringar i budsjettet eller vedta endringar i korleis tiltaka skal gjennomførast.
Etter årsslutt vil rådmannen legga fram årsmelding og rekneskap, og her vil det bli gitt grundig
tilbakemelding på korleis måloppnåinga har vore.
1Lise Bjelland: Sand
6
Føringar
Føringar frå statsbudsjettet
Noreg er eit land med store moglegheiter. Landet har ein open økonomi, høgt utdanningsnivå og store naturressursar. På lang sikt er det vekstevna i fastlandsøkonomien som avgjer velferdsutviklinga. Det er venta at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg noko opp dei næraste åra. Veksten i sysselsettinga er venta å veksa noko svakare i eit lengre perspektiv. Ledigheten er venta å gå opp i 2016, før den igjen går nedover i 2017. Lågare rente kan auka veksten i verksemdene sine investeringar og etterspurnaden frå hushalda vil auka. Svakare krone vil og påverka eksporten positivt. For å møta utfordringane relatert til petroleumsverksemda og auken i
arbeidsledigheten aukar regjeringa tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling:
Tiltakspakke for å auka sysselsettinga. 500 mill.kr til kommunane til vedlikehald og rehabilitering av skular og omsorgsbygg. (Suldal kan få inntil 375.000 til aktuelle tiltak) Ikkje vedtatt i Stortinget.
Ytterlegare auke i tiltaksplassar.
Kraftig løft for samferdsle. Forbetra og fornya transportinfrastrukturen i landet.
Stor satsing på kunnskap for å gi moglegheiter for alle og betra konkurransekrafta. 1 mrd. vert avsett til vidareutdanning av lærarar. Suldal legg opp til full utnytting av desse midla
7
Ein robust og føreseieleg kommuneøkonomi er viktig for at kommunane skal kunne ivareta sine oppgåver. Det er lagt opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kr. tilsvarande 1,7%. (veksten er rekna frå anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett, RNB). Av den samla inntektsveksten er 4,7 mrd. kr., tilsvarande 1,4%, vekst i frie inntekter. Primærkommunane sin del er rekna til 4,2 mrd.kr. Realveksten i kommunesektoren byggjer på ein berekna kostnadsvekst (deflator) på 2,7%. Veksten i dei frie inntektene skal dekka demografivekst, auka pensjonskostnader, betre rusomsorg, vidare satsing på helsestasjons- og skulehelsetenesta og fleksibelt barnehageopptak (utover det som blir kompensert gjennom deflatoren). Viktige endringar i inntektssystemet:
Styrking av kommunar med trong for store investeringar som følgje av sterk folketilvekst (veksttilskott) held fram med lågare terskel for å få tilskott. (Gjeld ikkje Suldal)
Satsing på helsestasjons- og skulehelsetenesta (finansiert av veksten i dei frie inntektene) (Suldal auka stillingsheimlane i 2014, i dette budsjettet blir det lagt opp til ytterlegare styrking på 30 %)
Satsing på rusfeltet og psykisk helse (finansiert av veksten i dei frie inntektene) (Då det øyremerka tilskotet falt bort for få år sidan opprettheldt Suldal stillingane som var oppretta. Det blir no lagt opp til 15 % auke i årsverka i psykisk helse)
Auke i investeringstilskottet til etablering av heildøgns omsorgsplassar (2500 plassar)
Dagaktivitetstilbod for demente. Det blir lagt opp til ei utbygging av tilbodet fram mot 2020 då dette vil prøvd lovfesta. Øyremerka tilskott som vil leggja til rette for 1200 nye plassar.
Døgntilbod Øyeblikkeleg hjelp vert bygd ut vidare i 2016. Plikt for
kommunane, for pasientar med somatiske sjukdomar, frå 1. jan 2016.
Fleire psykologar i kommunane. Flatt årleg tilskott på 300.000 pr. årsverk. Lovkrav om psykologkompetanse frå 2020. Ny psykolog i samarbeid med Sauda kommune er lagt inn i budsjettet.
Innslagspunktet for tilskott til ressurskrevjande brukarar aukar til 1.081.000
Meir fleksibelt barnehageopptak. Redusert ventetid for ein plass i barnehagen (finansiert av veksten i dei frie inntektene). (Suldal har allereie innført to opptak)
Timetalet i naturfag vert auka med ein veketime
Styrka satsing på kompetanse i skule og barnehage.
Auke i rama for rentekompensasjonsordning for skule- og symjeanlegg. (Suldal kommune har så langt nytta sin «kvote». Må søkja på nytt nå, men truleg litt bak i køen. )
Auke i talet på asylsøkjarar utløyser tilleggsløyvingar i tilskott til utleigebustader, styrking av integreringstilskottet (dersom kommunen buset fleire enn førespurd) og styrking av tilskott ved busetjing av mindreårige.
Forslag om å overføra skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten. Rammetilskottet er føreslått redusert som følgje av dette forslaget. (For Suldal 500.000 i 2016. Verknad frå 1. juni 2016. Årsverknad vel 900.000.) Forslaget vart ikkje vedtatt i Stortinget. Rammetilskottet til kommunane vart auka som følgje av dette.
Det kommunale skatteøyre er auka frå 11,35% til 11,8%. Skatteinntekta i Suldal er på knapt 132% (133% i 2015) samanlikna med landsgjennomsnittet. NB! I dette talet ligg også naturressursskatten. (Kjelde: forslag til statsbudsjett)
8
Grunna høg total skatteinngang pr. innbyggar (personskatt og naturressursskatt) spelar
inntektsutjamninga stor rolle på storleiken på rammetilskottet.
Lokale politiske føringar
1. Struktur og årsverkendringar frå 2018
(Årsmeldingsvedtaket )
Administrasjonen har valt ei brei tilnærming til
dette. I dette budsjettdokumentet er det lagt
fram statistikk for dei fleste områda i
kommunal tenesteyting. Statistikken visar
utviklinga i Suldal dei siste tre åra,
samanlikning Suldal og snittet i landet, og eit
tal som viser kor stor skilnad det er på Suldal
og snittet i landet generelt. Biletet viser, ikkje
uventa, at kommunen ligg høgt på dei aller
fleste område. Kommunebarometeret som
følgjer budsjettdokumentet viser også korleis
ressursar i Suldal ligg i høve andre kommunar.
Nokre område har ein desentralisert struktur,
t.d. skule og barnehage. Her har me forsøkt å
samanlikna skular, barnehagar og
sjukeheimar av tilsvarande storleik og struktur
for å samanlikna også på einingsnivå.
Det er rimeleg klart at Suldal har høve til
reduksjonar både når det gjeld struktur,
årsverk og arealbruk. Det kjem allereie i dette
framlegget forslag om årsverkreduksjonar,
nokre er tidlegare varsla og andre er nye.
Desse endringane vil tre i kraft i løpet av 2016.
Tore Bastlien Dahl: vanvik oppvekstsenter
I tillegg blir det foreslått å starta arbeid på
fylgjande område:
Strukturendring innafor pleie og
omsorgstenestene. Behovet – og
ønsket – om omsorgsbustader inne på
bu og omsorgssentra har minska, det
same har behovet for senger på
institusjonane. I tillegg til at talet på
eldre vert redusert dei næraste åra så
er det tydeleg at det er ein mindre del
av kvar aldersgruppe som vil ha
teneste i form av bu – og
omsorgssenter eller sjukeheim.
Arbeidet som er starta tek sikte på ei
betre utnytting av bygga som me har,
og samstundes framleis ha ei
omsorgsteneste som er mellom dei
beste i landet. I ei slik teneste skal det
vera ei god sjukeheim, dagsenter og
god heimeteneste, med andre ord skal
tenesta innrettast etter dagens
brukarbehov. Arbeidet er i gong, og
ein tek sikte på politisk medverknad
undervegs og slutthandsaming i 2016.
9
Vurdering av eit felles oppvekstsenter
på Kjølvikstølen, så sant utgreiinga kan
synleggjera økonomisk totalgevinst. I
tilfelle må det byggast eit nøkternt
skulebygg med naudsynte klasserom
og grupperom og utan mange
spesialrom, medan ein tek sikte på å
leiga gymnastikksal og kjøken på
bygdehuset. Føresetnaden er då at
Marvik skule går ut av kommunal eige.
Gevinsten ligg i at det blir eit
vesentleg mindre areal å drifta, at ei
eventuell komande rehabilitering ikkje
blir gjennomført, og i tillegg til at
samordning mellom skule og
barnehage gir ei meir fleksibelt tilbod
og er økonomisk fornuftig. Utgreiinga
vil visa om dette er realistisk.
På Nesflaten er det i dei næraste åra
11-13 elevar på ungdomstrinnet. I
2019 blir det 8 elevar og frå 2020 er
det fleire år med berre tre elevar på
heile ungdomstrinnet. Det er då
nesten umogleg å gi tilfredstillande
fagleg kvalitet utan at det må brukast
unaturleg store ressursar, sidan det
normalt berre vil vera ein lærar for
alle trinna i kvar time. Det vil også by
på utfordringar å skaffa nok faglege
lærarkrefter til alle fag. Det vil vera
besparande å flytta ungdomstrinnet til
Sand, og i motsett fall må kommunen i
alle tilfelle vera førebudd på
ytterlegare stor auka kostnad til drift
av denne skulen. For ein del av
elevane vil reiseavstanden vera som
ein del andre av elevane på Sand, men
det er ingen tvil om at for dei som
allereie i dag har lang vei til Nes, så vil
reiseavstanden bli svært lang til Sand.
Det blir ikkje foreslått å arbeida
direkte mot ytterlegare
barneskulesentralisering. Bakgrunnen
for dette er at reiseavstanden i frå
ytterpunkta i krinsane til naboskulen
(med unnatak for Jelsa) vil bli over 3
mil for ein del elevar. På Vanvik vil
elevtalet framover avgjera om det er
forsvarleg med fortsatt skuledrift. Det
vil vera vanskeleg å ha eit forsvarleg
skuletilbod dersom elevtalet blir færre
enn 8-10 elevar for dei sju trinna.
Problemstillingar som om kommunen
skal redusera på talet på kjøken,
privatisera eller endra vaskeridrifta, vil
bli ein del av arbeidet med eit nytt
omsorgstilbod.
Kommunen har store utgifter på kaiar.
Tek ein med investeringsutgifter og
vedlikehald blir det raskt eit snitt på
rundt millionen. Det blir foreslått at
me i løpet av 2016 utgreier ei ordning
kor det blir avgift på utførsel og
lagring på kommunen sine kaiar.
Tilsvarande har kommunen utgifter til
vedlikehald på ein del fjellvegar,
særleg Blåsjøvegen. Det kan
diskuterast om dette er utgifter som i
større grad bør betalast av brukarane
og ikkje alle innbyggarane. Det blir
foreslått å utgreia innføring av
bompengar.
10
2. Forsvarleg legevakt
(Årsmeldingsvedtaket)
Det interkommunale samarbeidet
med Sauda, Etne og Vindafjord blei
avslutta i mai 2015. Kommunestyret i
Suldal vedtok at legevakta måtte vera
forsvarleg når kommunen nå må drifta
legevakta sjølv. Avtalen mellom KS og
Den Norske Legeforening seier at
belastningar ved legevakt bør normalt
ikkje vera større enn 4-delt vakt (
minimum fire legar er med i
vaktordninga) i ein kommune på
Suldal sin storleik. Samstundes seier
avtalen at turnuslege alltid skal ha ein
annan lege som bakvakt.
Pixabay
Legane i Suldal har gitt innspel om at
vaktordninga bør vera 6- delt i tillegg
til turnuslege. Suldal har hatt stor
turnover i fleire år. Det er 4 legar
tilsett i Suldal som er under 45 år og i
det siste året har 2 legar vore ute i
svangerskapspermisjon/
pappapermisjon. Når ein også skal ta
omsyn til at legar kan bli sjuke og kan
koma ut med lengre sjukemeldingar
samstundes, vil det bli få legar igjen å
dela vaktbelastninga på.
Når legane skal gå i 100 %
fastlegejobb på dagtid og samstundes
ha kvar 4. dag vakt, blir det stor
slitasje og belastninga stor. Så stor at
det er vanskeleg for legane å stå i det.
11
6 - delt vakt
Suldal kommune har budsjett til fem
fastlegar, ein sjukeheimslege og ein
turnuslege. Institusjonslegen som er
tilsett ved Suldal sjukeheim har 20 %
stilling på legekontoret utan vakt. Så i
realiteten har ein og vil framleis ha 6
legar knytt til legekontoret.
Alternativ for å få til seksdelt vakt:
Tilsynslegen blir ein del av
vaktordninga. Det er samtidig slik
at institusjonslegen er tilsett utan
krav om vaktdeltaking, slik at
dette vil vera eit
forhandlingsspørsmål.
Legevakta blir innbaka i den faste
fastlegestillinga slik at til dømes
70-80 % er fastlegestilling og 20-
30 % er knytt til legevakt. Det
betyr at legane kan jobba mindre
fastlege (eks. 80 % stilling) og
bruka dei resterande 20 % til
legevaktvakt. Kommunen kan då
forhandla med legane om
legevaktsordninga skal vera ein
del av den faste tilsetjinga eller
om legane framleis skal vera
sjølvstendig næringsdrivande på
legevakt. Ved reduksjon i
fastlegeheimelen på kvar lege, vil
det bli ledig ny heimel som det
kan tilsetjast ny lege i. Belastninga
på den einskilde lege vil bli
mindre, samt det også blir 6-delt
vakt. Også ei slik endring vil krevja
forhandlingar.
Det kan tilsetjast ein ekstra lege
fast. Dette krev ei
budsjettjustering på om lag 1,2
million. I utgangspunktet er det
ikkje trong for ekstra lege på
dagtid.
Det ville vore svært avhjelpande om
det var samarbeid om legevakt med
annan kommune etter kl. 23.00 på
kvardagar og i helger. Rådmannen
oppfattar at det politiske vedtaket
som blei gjort om legevaktordninga
set stopp for samtalar om dette.
Initiativ må difor koma gjennom nytt
politisk vedtak.
Både Nasjonale rettleiarar og
Akuttmedisinforskrifta viser til krav
om utstyr på legevakt.
Suldal kommune har ny leasingbil med
noko utstyr, men ein del manglar.
Estimert pris er ca. kr. 300.000,-
Det vil bli arbeidd vidare med dei ulike
alternativa med tanke på at Suldal
kommune skal ha ei forsvarleg
legevakt jamfør nye krav i
Akuttmedisinforskrifta.
I budsjettframlegget er det lagt inn
auke i vikarbudsjettet til legevakt på
450.000, og det er i tillegg sett av
400.000 for å betra legevakta. Dersom
drøftingar av alternativ fører til
høgare kostnader, blir dette eit
spørsmål å koma tilbake til i
tertialrapport.
12
3. Vurdering av meieribygget (melding
k.styret 16.06.2015)
Med utgangspunkt i eit innspel frå
Bogsund Holding AS ba kommunestyret
rådmannen vurdera riving av meieribygget
i budsjettarbeidet. Representantar for
rådmann har hatt fleire møte med
aktørane i bygget og i sentrum elles.
Oppsummert er situasjonen slik:
Påtroppande eigar av båt, bil og
serviceanlegget i sentrum ynskjer å
bygga ut med ein utstillingshall for
båtar. Han har levert ei skisse til
omregulering kor bygget går ut i gata
og nytt gateløp kjem der meieribygget
står i dag. Skissa krev riving av
meieribygget. (Innspel i
vedleggsheftet)
Meieribygget er eigd av kommunen. I
fyrste etasje er det 4 leigetakarar;
Allergikokken AS, Suldalsøl, COOP til
lager og Bogsund Holding AS. Øvre
etasje er tom, med unnatak av to
leilegheiter i eit påbygg til
meieribygget. Innvendig er lite gjort
etter overtakinga, med unnatak av
vedlikehald / oppussing som
leigetakarane har gjort.
Allergikokken viser i eit vedlegg i
vedleggsheftet til at ho har ei
omsetning på 7,5 million sidan 2013,
og at det var 2,2 årsverk i 2014. Det er
investert 2 millionar kor 1 million er
eit lån i Ulla Førre næringsfond. Det er
dialog om fusjon med eit anna
produksjonsfirma, og håpet er då at
denne produksjonen også flytter til
sand.
3 aktørar har sendt skriftleg melding
til administrasjonen kor dei meiner
meieribygget bør rivast. Det gjeld
eigar av «Ragnhilds»,
sparebankbygget og Coop. Coop
grunngjev dette med at sentrum treng
fleire parkeringsplassar, medan
Ragnhild Roalkvam peiker på at ho
meiner riving vil gjera den vestre del
av sentrum meir attraktivt.
På eit eiga møte var desse invitert,
samt dei andre næringsdrivande langs
gata – frå og med Bekkjatorget til og
med hotellet. Synspunkta overfor blei
presentert. I tillegg kom det fram at
fleire andre næringsdrivande meinte
at det viktige no ville vera å
gjennomføra reguleringsplanen, finna
anna bruk for 2. etasje på meieriet,
samt fiksa opp fasaden og
omgjevnadene rund bygget. Det var
og bekymring for endå fleire opne
plassar i sentrum.
Slik rådmannen ser det er det uaktuelt
at kommunen framleis sit med
eigedommen utan at større endringar
blir gjort. Som eit minimum må
fasaden fiksast. Det er to alternativ:
Alternativ 1: Det blir lyst ut og arbeidd for å
finna aktørar som vil utnytta og setja
bygningen i stand til verksemd eller bustad.
Kommunen tek ansvar for reguleringsendring
som gjer dette mogleg. Det blir sett krav til
konsept som tek vare på utsjånad og aktivitet.
Kostnad for kommunen vil avhenga av kva
kommunen lar eigedommen gå for.
Alternativ 2: Det blir starta reguleringsarbeid
som legg til grunn at bygget blir rive for
kommunen sin kostnad. Reguleringsplanen må
avklara kva som skal koma i staden for bygget.
Kostnad for kommunen vil sannsynlegvis ligga
på 5-8 millionar kroner.
13
Konklusjonen frå rådmannen er:
Det vert i 2016 starta opp
reguleringsarbeid i Sentrum sør for å
avklara framtidig bruk av meieribygget
og området rundt.
Når reguleringsplanen er vedteken
vert det lagt inn budsjettmidlar alt
etter innhaldet i planen.
4. Rehabiliteringstilbod (årsmelding)
Eit rehabiliteringstilbod i tråd med
statlege retningslinjer.
I det interkommunale
helsesamarbeidet med Sauda, Etne og
Vindafjord blei det jobba mot ein
rehabiliteringssenter i Suldal
kommune med spesialisert
rehabilitering. Når samarbeidet blei
avslutta må Suldal kommune
planleggja sjølv korleis kommunen vil
tilby rehabilitering til sine innbyggjarar
som er i samsvar med statlege
retningslinjer.
Suldal kommune skal sjå på alle
omsorgstenester, både struktur og
lokalisering i neste periode og må i
denne samanheng også ta høgde for
at kommunen får eit tilfredstillande
tenestetilbod innan rehabilitering.
Planlegginga vil skje i løpet av 2016.
5. Rigga prosjekt for fiberkabel til Suldal
(Årsmelding)
Rådmannen legg opp til at vidare
arbeid med dette blir gjort gjennom
prosjektet som blir etablert i Ryfylke
IKS, og også ved å nytta våre kanalar i
Haugaland vekst, møter med
stortingsbenken, arbeid gjennom
partikanalane, og liknande. Det er
viktig å halda fast på at dette er ei
viktig regionalt sak, og ikkje laga
fiberkabelen til ein Suldalssak.
Eit heilt anna spørsmål er arbeid for å
knyta til seg industri som følgje av
fiberframføringa. I denne saka vil det
vera viktig å vera aktiv direkte frå
kommunen. Her vil det vera aktuelt å
koma tilbake til saka når
investeringsvedtaket om fiberen er
gjort.
Kommunestyrevedtak: I 2017 skal
det setjast av 8 millionar som kan
nyttast til innskot / aksjekapital i eit
mogleg regionalt fiberselskap.
Lise Bjelland: Sand sentrum
14
6. Skuletur for 10. klasse
(Årsmeldingsvedtaket, samt KS
67/15)
Kommunestyret vedtok fylgjande som
dei ba rådmannen vurdera i
budsjettframlegget:
Turen skal vere i kommunen sin
regi, og ha eit fagleg, pedagogisk
og sosialt innhald.
Alle elevar skal kunne vere med uansett økonomisk situasjon og funksjonsnivå.
Skulen sine ordensreglar skal gjelde på turen.
Lærarar som er med blir lønna etter gjeldande avtaleverk.
Resten av kostnadene (kost og fritid for elevar og føresette) må elevar og føresette skaffe til veie i tråd med gratisprinsippet. Gruppa må visa at dei på førehand, seinast tre månader før turen, har samla inn eit beløp som er minimum 2000 kroner for kvar elev.
Kommunen fordeler skulebudsjettet annleis mellom skulane, slik at Sand skule og Nesflaten skule får tilført 3000 kr pr. elev i 10. klasse. Beløpet blir indeksregulert kvart år, og budsjettert etter elevtal, samt at Nesflaten får tilført 17 000 kroner frå skulebudsjettet til vikar.
Turen skal nemnast som STUDIE 10 – SULDAL
Rådmannen skal leggje opp til at kvar 10. klasse som gjennomfører STUDIE 10 - Suldal skal presentere eit tverrfagleg prosjekt for kommunestyret etter gjennomført studiereise.
Kommunestyret tok elles saka til orientering og ba rådmannen vurdera tiltaket i framlegget til ny økonomiplan.
Dette tiltaket inneberer ikkje auke i budsjettrammene, men det inneberer ei omfordeling frå barnetrinnet til ungdomstrinnet. Barneskulerektorane er skeptisk til denne omfordelinga i eit år kor det blir gjennomført generelt kutt i skulane.
Med bakgrunn i dette legg rådmannen opp til at det ikkje blir bestemt at slik overføring av midlar frå barneskulane til ungdomstrinnet på Sand skal gjennomførast, men at det blir opp til ein heilskapsvurdering i skuleleiinga på Sand og Nesflaten om skulen skal involverast i turen. Det blir elles vist til saksomtalen då saka var lagt fram.
Kommunestyrevedtak:
I tillegg til gjeldande punkt frå sak 67/15 vert følgjande nye punkt vedtekne:
1. Prosjektet skal ha eit tydeleg fokus på ny, fornybar og rein energi
2. Prosjektet skal ha eit tydeleg fokus på fredsarbeidet i landet.
3. Kommunen finansierer 3/5-delar av prosjektet med inntil 157.200 pr. år innafor rammene til oppvekst.
Lise Bjelland
15
7. Bruk av Bjødnateigen
(Årsmeldingsvedtaket)
Det er relativt gode pleierom i dette
bygget, men samtidig slik at det er
trong for ei ombygging dersom lokala
berre skal nyttast til kontor. Slik
rådmannen ser det er det to val;
Planlegga ombygging til kontor, t.d.
for å flytta NAV-kontoret inn her eller
flytta delar av Garanes-miljøet ned til
sentrum. Bestillarkontoret kan også
vera aktuelt i bygget.
Gjennomføra ei lettare oppussing og
framleis nytta lokala til
omsorgstenester med sengerom.
Ei mellomløysing kan vera å nytta den
eine fløyen til møblert ankomstbustad
for migrantane som kjem inntil dei har
fått leiga permanent umøblert bustad,
medan dei to andre fløyane enten blir
reine omsorgstenestefløyer eller
kontorfløyer.
Konklusjonen frå rådmannen er at
vidare arbeid med dette bygget står
«på vent» til saka om framtidas
omsorg» blir lagt fram. Det blir likevel
vurdert å gjera mindre endringar slik
at «vaksenopplæringsfløyen» kan
fungera som mellombels bustad for
nykomne flyktningar.
8. Flyktningemottak/ Kompetanse på
eigarstyring (Årsmeldingsvedtaket)
Når det gjeld spørsmålet om auka
flyktningemottak og sikra kompetanse
på eigarstyring av byggeprosjekt, så er
kommunestyret orientert og har for
fyrste del også gjort vedtak allereie. I
dette vedtaket tek kommunen i mot
det talet på flyktningar som IMDI ber
oss om, nemleg 90 i dei neste fire åra.
For å rusta oss til dette er
introsenteret i budsjettet bemanna
med i overkant av 7 årsverk. (Leiar,
lærarar, introduksjonsrådgjevar,
programrådgjevarar, miljøarbeidar). I
tillegg Blir intromidlar nytta til å styrka
NAV, helse/psykiatri og
frivilligheitskoordinator med halve
årsverk, samt at det ved nyankomne
familiar blir gjort eigne kortvarige
tilsettingar som skal hjelpa barn og
vaksne dei fyrste månadene.
16
9. Raset i Suldalslågen ved Haua
(Tertialrapport 1 og tertialrapport 2)
Etter at raset gjekk 13. oktober 2014 vart det i samråd med NVE bestemt å gjennomføre grunnundersøkingar for å kartlegge stabilitetstilhøva og eventuell fare for fleire ras. Dei første undersøkingane blei utførte av Grunnteknikk AS i oktober 2014, og førebels resultat viste kvikkleire i grunnen i området mellom raskanten og hovudvegen. Det vart difor tilrådd å utvide undersøkingane til eit større område for å kartlegge førekomsten av kvikkleire. Endeleg rapport frå Grunnteknikk AS lå føre i mai 2015. Her er det konkludert med at det er naudsynt å gjennomføre sikringstiltak for å betre stabiliteten innanfor eit nærare definert område. Tiltaka går ut på å fjerne massar (terrengavlasting) frå jordet mellom vegen og elvekanten, både ved sjølve rasområdet og til begge sider for dette. Vidare er det tilrådd å etablere ein tilkomstveg til rasområdet langs elva frå Haua, gjennom rasområdet og opp til ein fjellrygg om lag 100 m ovanfor raset. Frå Haua og opp til raset er det utført erosjonssikring med plastringsstein for over 100 år sidan. No er det planen å forlenge strekninga med erosjonssikring med om lag 200 m opp til fjellryggen. Det skal også gjerast tiltak med tilføring av massar i rasgropa.
Tilrådingane frå Grunnteknikk AS er baserte på NVE sin rettleiar 7-2014: «Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper.» NVE-rettleiaren stiller krav til prosentvis forbetring av stabiliteten ved nybygging i område med kvikkleire der stabiliteten er dårleg. Ut i frå berekningane som er utførte,
vil det i tillegg til terrengavlasting, også vere naudsynt å bygge ei stor motfylling langs elva på den aktuelle strekninga for å unngå restriksjonar på nybygging innanfor sona. Ei slik fylling vil NVE ikkje tilrå ut i frå miljømessige og kostnadsmessige tilhøve. Ein må då akseptere at det vil vere nokre restriksjonar på arealbruken innanfor sona. NVE har vurdert dette spørsmålet nærare, og meiner at dersom tiltaka med erosjonssikring og terrengavlasting blir gjennomførte, vil det kunne godkjennast byggesaker som omfattar driftsbygningar og 1-2 bustadeiningar sjølv om den store motfyllinga ikkje blir bygd. Det må likevel dokumenterast at faregraden i sona kan justerast ned frå «middels» til «låg» etter at sikringsarbeida er gjennomførte, og at byggetiltaket ikkje gjer stabiliteten dårlegare. Dersom det skal tillatast byggetiltak som omfattar meir enn to bustadeiningar, må det utførast meir omfattande sikring. Raset som gjekk i oktober 2014 har ikkje gjort stabiliteten i området dårlegare. Det er førekomsten av kvikkleire innanfor eit større område som gjer det naudsynt å gjennomføre sikringstiltaka, og som gir nokre begrensningar på utbygging. Historia viser fleire tidlegare rasepisoder i nærleiken. Stabiliten langs den bratte elvekanten er stadvis dårleg. Den naturlege erosjonen frå Suldalslågen påverker stabilitetstilhøva, og det kan skje nye rasepisodar i framtida. Tiltaka som no er planlagt har mellom anna som formål å redusere vidare erosjonsutvikling. Kostnadsoverslag: Førebels har ein berre grove og usikre kostnadskalkyler å halde seg til. Dette skyldast dels at det ikkje ligg føre endelege detaljar for alle tiltaka, og dels at ein har lite erfaringstal for slike arbeid i vårt distrikt. Ei grovkalkyle viser ein total prosjektkostnad inkl. det som er utbetalt til no på kr 11 mill. inkl. mva. Det vil vera forventa at Statens vegevesen i det minste tek halve denne kostnaden.
17
Andre føresetnader
Innspel frå organ utanfor kommunen:
a. Liv på Nes – 130.000
Foreininga Liv på Nes søkjer om kr. 130.000 i støtte til å gjennomføra forprosjekt i samband med
det stadspesifikke kunstprosjektet “Views” av Jeppe Hein. Foreininga har hatt møte med
kommunen våren 2015. I etterkant av møtet har kommunen uttalt at “ Ein vil likevel signalisera
positiv vilje til at forprosjektet vert finansiert og gjennomført. Rådmannen har lagt inn kr. 130.000
i støtte som søkt om. For meir detaljar om prosjektet sjå vedlagt prosjektskildring med budsjett.
Kommunestyrevedtak: Krav om fullfinansiering av forprosjektet før utbetaling.
b. Tour de Fjords – 150.000
Dette sykkelløpet planlegg no at ein av etappane skal ha målgong i Suldal. Med føresetnad om at
dette skjer, så er det lagt inn 150.000 i budsjettframlegget. Sykkelløpet forutset at det blir løyvd
800.000, og det blir her rekna med at Ryfylkefondet, som tidlegare år, løyver 600.000 og det
lokale næringsliv 50.000 kroner.
c. Suldalsposten til digitalt arkiv – 100.000
Suldalsposten skal digitalisera alle utgåvene sine. Det vert søkt om støtte på kr. 100.000 til dette
arbeidet. Dette vil bli eit søkbart system, og løyvinga frå kommunen har som føresetnad at
kommunale brukarar skal ha fri tilgang. Suldalsposten har gjennom tilleggssøknad søkt om støtte
på kr. 48.076 til ulike utgifter knytt til etterarbeid som følgje av digitaliseringa av arkivet.
Rådmannen har ikkje lagt inn desse utgiftene i budsjettet.
d. Kyrkja:
Kyrkja mottek nå direkte statsstøtte til trusopplæringsstillinga. I budsjett for 2016 held ein difor
fram den gradvise nedtrappinga av tilskotet med 100.000 i samsvar med budsjettvedtaket i 2014.
Driftstilskotet vert justert med deflator. Driftstilskottet i 2016 vert sett til 3.923.000.
I tillegg vert det løyvd pengar til maling av kyrkjebygg, drifts- og vedlikehaldspengar til bygg og
kyrkjegardar i samsvar med eigen avtale. Taka på kyrkjene på Sand og på Suldalsosen i dårleg
stand og treng omfattande reperasjonar, kostnadsrekna til 2 million kr. for kvart tak. Taket på
Sand kyrkje må prioriterast. Rådmannen rår til å løyva 1,5 mill.kr til Sand i 2017 og 1,5 mill.kr til
Suldal i 2019. Reperasjonen av kyrkjegarden på Sand må løysast innaføre vedlikehaldsavtalen.
I tillegg er det lagt inn 300.000 i investeringsbudsjettet kvart år i perioden til tiltak som skal sikra
betre universell tilkomst til kyrkjebygga.
For 2019 rår rådmannen til at det vert sett av 2 mill. kr til opparbeiding av parkeringsplass og
kyrkjegard i Erfjord.
Anne Lise Norheim: Jelsa kyrkje
18
e. Ryfylkemuseet:+
I tråd med budsjettvedtaket i 2014 skal driftstilskottet frysast frå 2016. (ikkje justert for pris- og
lønsvekst)
Kommunestyrevedtak: Samla tilskott for 2016 vert: 1.647.000 (1.247.000 til drift + 400.000 til barnekultursenteret).
Same tilskot i 2017. I frå 2018 vert summen redusert med kr 200.000.
Anne Lise Norheim: Ryfylkemuseet
f. Suldal Næringsforening:
Næringsforeininga ser på Statnett sitt arbeid med å etablera likestrømsforbindelse frå Kvilldal til
England (2020) som eit godt høve til relativt rimelig tilgang til legging av datafiber samstundes
med legging av likestraumskabelen. Næringsforeininga ser på dette som "vår tids mulighet" til å
bli ein sentral del av ei ny næring som vertskap for grønt datasenter der Norge, Ryfylke og Suldal
har eit stort konkurransefortrinn, først og fremst på grunn av rikeleg og miljøvenleg tilgang på
elektrisk kraft.
Næringsforeininga er opne for at det kan finnast fleire forskjellige måtar å organisere et målretta
arbeid på i eit regionalt perspektiv.
Ein føresetnad for å lukkast med dette er at Suldal i ein eller annan form må bidra finansielt for å
få realisert finansieringa av fiber og klargjering for datasenter.
Oppsummert føreslår næringsforeininga følgjande:
1. «NOK 15 millionar totalt for heile perioden 2016-2020 som blir investert i regionalt
fiberselskap med ansvar for fibersamband Kvilldal-England 2».
2. «NOK 5 millionar totalt for heile perioden 2016-2020 til arbeid med å selja inn Suldal som
vertskap for grønt datasenter».
19
Frå regjeringa si side er det også vist vilje til å satsa på datasentre gjennom forslag om redusert
elavgift.
Det er alt tatt eit regionalt initiativ gjennom etablering av eit prosjekt i Ryfylke IKS. Det er viktig å
halde på at dette er ei viktig regional sak og ikkje ei Suldalssak åleine. Det vil og vera aktuelt å
nytta våre kanalar i Haugaland vekst, møter med stortingsbenken og påverknad gjennom
partikanalane.
Rådmannen vil vente på nærare utspel frå prosjektarbeidet før det eventuelt vert fremja eiga sak
om løyving.
Kommunestyrevedtak: I 2017 skal det setjast av 8 millionar som kan nyttast til innskot/
aksjekapital i eit mogleg regionalt fiberselskap.
g. Suldal vekst: Styret i selskapet har gjennom kontaktmøte med formannskapet teke opp auke i
bidraget frå kommunen. Dette er følgt opp med konkret søknad for budsjettåret 2016. Det vert
søkt om auke frå starten i 2010 i høve prisstigninga i heile denne perioden med kr. 375.000.
Rådmannen innstiller på å gi auke på nivå med dei kommunale einingane frå 2015 til 2016. Dette
tilsvar kr. 54.000.
h. Ryfylke friluftsråd: søkjer om støtte på kr. 9000 til spleiselag som skal gå til full stilling som
medarbeidar innan folkehelse, friluftsliv og auka aktivitet.
Rådmannen har ikkje lagt inn midlar i høve denne søknaden.
Anne Lise Norheim
20
Økonomiplan 2016-2019
Brutto/nettorammer i samsvar med oppstilling (2016-kroner)
RAMER RAMER
Rammeområde B 2015 B 2015 B 2016 B 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019
Brutto Brutto/ Brutto Brutto/ Brutto Brutto Brutto
netto. netto.
Skattar -134 800 -134 800 -134 800 -134 800 -134 800
Rammetilskot -107 375 -111 858 -111 858 -111 858 -111 858
Eigedomsskatt 7 100 7 300 7 300 7 300 7 300
Eigedomsskatt -110 500 -113 000 -113 000 -113 000 -115 000
Konsesjonsavgifter -23 200 -23 800 -23 800 -23 800 -23 800
Momskompensasjon 0 0 0 0 0
Inv. komp. skule/omsorg -1 880 -1 755 -1 630 -1 505 -1 380
Integr. tilsk. Flyktningar 0 0 0 0 0
Sal av konsesjonskraf 2 708 1 908 1 908 1 908 1 908
Sal av konsesjonskraf -17 100 -11 000 -11 000 -11 000 -11 000
Disponible inntekter -385 047 -387 005 -386 880 -386 755 -388 630
Int.tilsk. f lyktn. - til 1130 0 0 0 0 0
Disponible inntekter -385 047 -387 005 -386 880 -386 755 -388 630
Renteinntekter -7 775 -7 875 -7 875 -7 875 -7 875
Rog. Fylke, amortisering -900 -900 -900 -900 -900
Utbytte 0
Utbytte frå el.verket -4 000 -4 000 -4 000 -4 000 -4 000
Kursgev./utbyt. pengepl.m.m. -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 -1 500
Renteutgifter 8 476 8 309 9 532 10 247 10 250
Avdrag på lån 14 270 15 093 18 322 21 316 21 416
Ulla/Førre nær.fond 4 000 3 000 1 300 1 000 1 000
Ulla/Førre nær.fond -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000
Sosiallån 192 192 192 192 192
Sosiallån -192 -192 -192 -192 -192
Netto finansinnt./-utgifter 11 571 11 127 13 879 17 288 17 391
Tidlegare års rekneskaps-
messige underskot
Kommunikasjonsfondet 0 0 0 0 0
Disposisjonsfond elles 7 596 6 238 7 052 4 350 6 738
Bundne fond 50 550 3 050 2 534 16 394
Tidlegare års rekneskaps-
messige overskot
Kommunikasjonsfondet
Disposisjonsfond elles -2808 -3520 -520 -5060 -2249
Bundne fond -5064 -5015 -362 -62 -62
Netto avsetningar -226 -1 747 9 220 1 762 20 821
Årets overskot - udisponert
Overf. til invst. driftsm. 0 0 0 0 0
Overf. til invest. Konsesj.avg. 19 325 19 724 14 984 15 600 1 740
Moms.komp. Inv. 0 0 0 0 0
Til fordeling drift 0 -354 377 0 -357 901 -348 797 -352 105 -348 678
21
22
RAMER RAMER
Rammeområde B 2015 B 2015 B 2016 B 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019
Brutto Brutto/ Brutto Brutto/ Brutto Brutto Brutto
netto. netto.
Meir-/mindreforbr. = 0 0 0 0 0 0 0 0
Nto. avs. + overf. inv. budsj. = Nto. dr.res .19 099 17 977 24 204 17 362 22 561
Nto. dr.res. i % av sum innt. (nto.kap. innt.)4,3 3,9 5,4 3,9 5,0
Spesif ikasjon fond:
Avs. til opplæringsfondet
studieperm.fond
" disp.fond invst. 4000 4000 4000 4000 4000
" konsesjonsavg.fond 1484 11344
" tilsk. straumframf. 0 0 0 0 0
" næringsfondet 0 0 0 0 5000
" næringsfondet, sikr. 500 3000 1000 0
" bundne fond
" integrering.tilsk.fond 1471 1257 350
" alt. energi 200 0 0 0 0
" f iskefond
" viltfond 50 50 50 50 50
" kommunikasjonsf. 0 0 0 0 0
" disposisjonsfondet 325 767 1795 0 2738
Bruk av disposisjonsfondet -595 -3270 -270 -4810 -270
" bundne fond
" konsesjonsavg.fond 0 -2953
kommunikasjonsf.
" integrering.tilsk.fond -250 -250 -250 -1979
" bruk nær.fond -4000 -2000 -300 0 0
" f iskefond -62 -62 -62 -62 -62
" viltfond
Netto avsetningar -82 -1747 9220 1762 20821
23
Inntektsida
Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp etter dei rammeføresetnadene som vart gjeve sentralt gjennom kommuneøkonomi-proposisjonen i juni 2015 og regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2016. I tillegg er våre eigne politiske vedtak, samanlikningar med andre og eigne erfaringstal nytta i arbeidet. Hovudfinansieringskjelda til
kommunen er rammetilskott,
skatteinntekter, eigedomsskatt og
sals- og leigeinntekter.
Skatteinntekter Det er budsjettert med 134,8 mill.kr. i skatt for 2016 (134,8 mill.kr. i 2015). Naturressursskatten utgjer 45 mill.kr og 89,8 mill.kr. er skatt frå private. Inntektsanslaget byggjer på forventa skatteinntekter i 2015 og signal i statsbudsjettet. Det kommunale skatteøre for 2016 er 11,8%, mot 11,35% i 2015. Dette ut frå eit sentralt mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av dei samla inntektene. Eigedomsskatt Det er budsjettert med brutto 113,0 mill. kr. i 2016 (110,5 mill.kr. i 2015). Erfaringane viser nå at eigedomsskatteinntektene varierer noko frå år til år. Prinsipielt, for å få ein sunn og føreseieleg økonomi, burde det vore sett eit årleg inntektsnivå som kan nyttast i drifta. Meirinntekter vert sett av til fond som skal nyttast i år med mindre inntekter. Rådmannen rår til dette prinsippet og vil nytta 113 mill.kr dei tre fyrste åra som grense for innlegging i drifta. Rådmannen ser føre seg, dersom ikkje reglane for skattlegging endrar seg, at det vil verta ein auke i desse inntektene i 2019/2020 som følgje av linjeforsterkingar og Englandskabel og aukar eigedomsskatteinntektene til 115 mill. kr i 2019.
24
”Makstaket ” for takseringa av kraftanlegg er uendra ; (kr. 2,74 pr kWh). I samsvar med avtale med Hjelmeland kommune vert overføringa sett til 7,3 mill.kr i 2016 ( 7,1 mill kr. i 2015.) Rammetilskott Det er budsjettert med eit netto rammetilskott på 111,9 mill.kr. i 2016 (107,4 mill.kr. i 2015). (Brutto 130,9 mill.kr med fråtrekk av 19,0 mill. kr. i inntektsutjamning). Grunnlagsdata i rammetilskottet viser at i 2016 blir Suldal rekna å vere 21,7 % dyrare å driva enn landsgjennomsnittet. For 2015 var berekninga 21%, for 2014 22,5%. Me har nytta prognosen i Statsbudsjettet i budsjetteringa. Den nominelle veksten i dei frie inntektene for 2016 er berekna til å vera 3,7% i Suldal, medan gjennomsnittet for kommunane i Rogaland er 4,5%. (På landsbasis 4,3%) Konsesjonsavgifter Det er budsjettert med 23,8 mill.kr. i 2016, mot 23,2 mill.kr. i 2015. Endringa skuldast justering i samsvar med regleverket. Endeleg fastsetjing av konsesjonsavgiftene frå Ulla-Førreanlegga er klar. Borgarting lagmannsrett avsa dom 6. februar 2014. Sal av konsesjonskraft Det er i heile økonomiplanperioden budsjettert med 11,0 mill.kr i vinst på sal av konsesjonskraft. Dette er basert på ei forteneste på 8,9 øre pr. kWh og ei omsetning på 123 GWh. Kommunen og Suldal elverk nyttar same grunnlag i sine budsjett. Gevinst
2011 2012 2013 2014 2015
26,9 mill 14,2 mill 21,4 mill 11,7 mill Prognose ca 10 mill *Beløpa er fråtrekt forvaltningsutgiftene til elverket.
Erfaringane viser at konsesjonskraftinntektene er svært varierte. Kommunestyret gjorde i samband med budsjettvedtaket for 2015, sak 80/14, slikt vedtak: «Sal av konsesjonskraft utover NOK 17,1 mill.kr. skal i framtida avsetjast til investering eller til næringsfond». Erfaringane dei siste åra viser at dette er eit altfor høgt beløp. Det er heller ikkje utsikter til at straumprisane vil auka så mykje at det kan budsjetterast så høgt. Rådmannen vil rå til å nytta 11 mill.kr som ei øvre budsjettgrense i drifta.
25
Kommunale betalingssatsar Kommunale avgifter, leigeinntekter og betalingssatsar er generelt føreslått auka med 2,7 % (deflator) i 2016. Unntaket er følgjande gebyr/betalingssatsar:
Tilknytingsavgifter på vass- og avløp er auke 10 % utanom Mosvatnet-området. Framleis er kommunen godt innafor sjølvkostprinsippet.
Barnehagesatsar. Forslaga i statsbudsjettet er nytta. Maksimalprisen for foreldrebetaling er auka med kr. 75,- pr månad.
Satsar SFO. Intervallet “Opphaldstid < 6 timar i veka” er tatt ut. No er minste intervallet 1-10 timar i veka.
Dispensasjonsgebyret (etter plan og bygningslova) vert auka frå 5300,- til 7630,-. Gebyret er lågt i høve arbeidsmengd og bør tilpassast gebyret for handsaming av planendring.
Vaksine. Konsultasjonsprisane vert auka mellom 13 og 19%.
Pris for privat brøyting er auka med 10%. Me har hatt brøyting ute på anbod. Dei nye prisane er høgare enn tidlegare år. Privat brøyting er basert på sjølkost.
Forslag til nye satsar for 2016 går fram av budsjettvedtaket (eige hefte). Sjølv om det er lagt inn auke i betalingsregulativet, går brukarbetalingar og sals- og leigeinntekter ned i 2016 (mest grunna ledige rom i pleie og omsorg). Kommunalt eigde selskap: Utbytte frå Suldal E-verk I økonomiplanen er det rekna inn eit utbytte frå Suldal E-verk på 4 millionar kvart år. Utbyttet blir i sin heilskap nytta til investering. Rygjatun AS Selskapet er heileigd av Suldal kommune. Det har ikkje vore teke ut utbytte frå selskapet. Selskapet får tilført kr. 475.000,- kvart år til drift av symjebassenget. Suldal utviklingsselskap: Selskapet er heileigd av Suldal kommune. Selskapet har ikkje aktiv drift, men forvaltar tidlegare gitte lån og nokre aksjepostar. Låneporteføljen er etter kvart sterkt minkande, og det bør vurderast om selskapet skal avviklast. Renter Finansmarknaden er for tida usikker, og det er ikkje lett å spå kva som vil skje framover. Rådmannen rår til å nytta 2% avkastning på kapitalplasseringa. Finansreglementet skal opp som sak i kommunestyret våren 2016, og kan då reviderast.
26
Utgiftsida
Det har vore svært krevjande å få ei
utgiftsside som er i tråd med den
sviktande inntektsauken kommunen
har.
Budsjettet blir sett saman slik at ein
først konsekvensjuster alle tal slik at
lønnsauke, endring i pensjon eller
avtaleverk og avtalte endring i
avtalar blir lagt inn. I tillegg legg me
inn auker som allereie er vedteke av
kommunestyret eller som er ein følgje av statlege vedtak eller andre sentrale avtalar gjort mellom KS
og arbeidstakarorganisasjonar. Det er også slik at me legg inn endringar som følgje av reduserte
inntekter.
Løns- og prisstigning:
Pris- og lønsveksten, også kalla deflator, som er nytta i statsbudsjettet for 2016 er på 2,7%.
(Lønsveksten tel om lag 2/3 i grunnlaget for deflatoren).
I Suldal kommune har me auka løner og sosiale utgifter me dei sist kjende tala med bakgrunn i
avtalar og forhandlingar. Det er i budsjettframlegget frå Rådmannen ikkje gitt kompensasjon for
prisstigning, med unntak der prispåslag er avtalebasert.
I økonomiplanen er det avsett følgjande til dekning av sentrale og lokale lønsoppgjer:
For 2016 (hovudoppgjer) 10 mill. kr. , for 2017 (mellomoppgjer) 4,5 mill.kr., for 2018 (hovudoppgjer)
10 mill.kr. og for 2019 (mellomoppgjer) 4,5 mill. kr.
27
Lønsvekst og pensjonskostnader
Det er lagt inn auke i pensjonskostnader for dei tilsette under dei einskilde tenesteområda i tråd med
lønsoppgjeret.
Når det gjeld premieavvik har kommunestyret, i rekneskapssaka kvart år, gjort vedtak om å dekka
inn premieavviket over 1 år. Dei fleste kommunane dekkjer dette over 10 år. Dette gir oss ei betre
oversikt over pensjonskostnadene enn dei aller fleste andre kommunar.
Suldal kommune har vald å ikkje ta ut tilbakeført overskot frå KLP, men har tilført dette til
premiefondet vårt i KLP. Når kommunen har sett av middel på denne måten, har me ein samla
reserve på om lag 11 million kroner. Dette kan nyttast til å dekka framtidige pensjonskostnader. Me
får god renteavkastning på desse.
Me har forventningar om at det me har lagt inn i økonomiplanen for 2016 – 2019 vil vera nok til å
dekka pensjonskostnadane. Dersom dette skulle vera for lite, har me midla på premiefondet å ta av.
Renter Lånerenta er berekna til 2,75% i 2016. I 2017-2019 3%. Avdragstida er 20 år med unntak av utbygginga av VA-anlegga på Mosvatnet som har 30 år. Endringar i lånerenta påverkar også avkastningsrenta noko tilsvarande og vil ha liten netto verknad på balansen i budsjettet. Ulla Førre Næringsfond
Kommunen har 01.01.2015 saldo fondskapital på 25,0 million. I tillegg har me utlån uteståande pr.
31.12.2014 på 36 millionar.
Det er i 2016 budsjettert med 3 mill. kr. i utlån, finansiert med 1 mill.kr i innbetalte avdrag og 2
mill.kr frå fondet. Bruken av fondet til å finansiera utlånet minkar til 0 i 2018. (sjå tabell under). I
2019 er næringsfondet styrka med 5.000.000,- , finansiert med konsesjonsavgiftsmidlar.
Primærnæringane har dei siste åra fått vesentleg utteljing i utlånsmassen.
Fondskapitalen ved årsslutt og utbetaling av vedtekne lånetilsagn om lag 22 mill. kr.
Sikringsfondet (for å dekka evt. tap på utlån i næringsfondet) er på 6,4 mill.kr. Sjå eige vedlegg om
styrking av sikringsfondet.
Ulla Førre Næringsf. 2015 2016 2017 2018 2018
Saldo fondskapital 25.021.000 22.021.000 20.021.000 19.721.000 19.721.000
Avsetjing til fond 5.000.000
Bruk av fond -3.000.000 -2.000.000 -300.000 0 0
22.021.000 20.021.000 19.721.000 19.721.000 24.721.000
Til utlån dersom 1
million blir
tilbakebetalt i avdrag
årleg
4.000.000 3.000.000 1.300.000 1.000.000 1.000.000
Urørleg grunnkapital kr. 10 mill. kr.
28
Bruk av konsesjonsavgifter og avkastning næringsfondet
Bruk av konsesjonsavgifter 2015 2016 2017 2018 2019
og avkastning næringsfondetReisemål Ryfylke - driftstilsk. 356 000 397 000 397 000 397 000 397 000
Suldal Vekst AS 2 000 000 2 054 000 2 054 000 2 054 000 2 054 000
Løypekjøring Mostvatnet, tilskot 550 000 550 000 550 000 550 000 550 000
Tilskot bygdeutviklingsstilling 220 000 261 000 261 000 261 000 261 000
Vinterlandbruksskulen driftstilsk 46 000 46 000 46 000 46 000 46 000
Tilskot "Toppvolley Norge" 250 000 300 000 300 000 300 000 300 000
Ryfylkemuseet - utviklingsdelen 1 785 000 785 000 785 000 685 000 685 000
Ryfylkemuseet- handtverkastill.
Ryfylkemuseet - Lølandssenteret
Livet på Nes 130 000 0 0 0
Suldalsposten, elektronisk arkiv 100 000 0 0 0
Tour de Fjords 0 150 000 0
Avsetjing til kommunikasjonsfond 0 0 0 0 0
Sentrumsleiar 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000
Formannskapet sin disp.konto
til støtte til utviklingstiltak 200 000 200 000 200 000 200 000
Overføring til primærnæringane 1 937 000 1 843 300 1 793 300 1 793 300 1 793 300
Tilskot skjøtsel av kulturminne 200 000 180 000 180 000 180 000 180 000
Kalking Suldalslågen - netto 283 000 283 000 0 0 0
0 0 0
Avsetjing til konsesjonsavg.fond 11 343 700
Avsetjing til fondskapitalen 1 483 700 5 000 000
Styrking av UF sikringsfond 500 000 3 000 000 1 000 000 0
Overføring til investering 19 325 000 19 723 700 14 983 700 15 600 000 1 740 000
Sum 26 102 000 27 653 000 24 700 000 24 700 000 24 700 000
Konsesjonskraft/avk.næringsfond 26 102 000 27 653 000 24 700 000 24 700 000 24 700 000
Diff avsett på bunde fond 0 0 0 0 0
Til avsetjing
Konsesjon 23 800 000 23 800 000 23 800 000 23 800 000
Konsesjonsavgift frå fond 2 953 167
Næringsfondet
Renter bank 550 000 550 000 550 000 400 000
Renter utlån 350 000 350 000 350 000 500 000
Sum 27 653 167 24 700 000 24 700 000 24 700 000
1 Halvparten drift halvparten utvikling
Vert endringane vedtekne vil overføring til investering auka tilsvarande.
29
Eit utdrag av dei viktigaste konsekvensjusterte endringane. Full oversikt er lagt inn i vedlegget.
Dei viktigaste konsekvensjusteringane Sum
Løn, pensjon, mm 7.900.000
Auke eigedomsskatt Hjelmeland 200.000
Auka utgifter brøyting 1.000.000
Auke kjøp av skuleplassar andre kommunar 300.000
Psykologsamarbeid Sauda 250.000
IT-samarbeid i Ryfylke 130.000
Nye barnevernstiltak kombinert med auka refusjon BUF-etat 230.000
Prisauke ny 110-sentral 405.000
Kreftkoordinator Sauda 50.000
Auka kostnad revisjon, kontrollutvalsekretariat og forvaltning 190.000
Bortfall festeavgift opplysningsvesenets fond -443.000
Redusert tilskot Ryfylkefondet -800.000
Ny rammeavtale – bedriftshelsetenesta -250.000
Auka refusjonar ressurskrevjande brukarar -4.884.000
Auka inntening Gullingen -150.000
Reduserte utgifter arbeidsskulen -92.000
Avvikling barnebustad -250.000
Utgiftsdekning støttekontakt 35.000
Auke vikarutgifter legevakt 450.000
Budsjettert pensjon legevakt -275.000
Velferdsteknologisamarbeid på Haugalandet 60.000
Digital kartløysing. Grunna utmeldinga frå Greather Stavanger må me leiga
oss inn i enten deira løysing eller ei anna løysing for framleis å kunna tilby
kart og reguleringsplanar digitalt på nettet.
50.000
Auke stønaden til leige av treningsfasilitetar for Toppvolley Norge.
Stønadsbeløpet har vore kr. 250.000 i 10 år. For å kompensera for
kostnadsauke i desse åra foreslår ein å auke stønadsbeløpet til kr. 300.000.
50.000
Helsenett Haugesund kommune auke 130.000
Reduserte tilknytingsavgifter vatn og avløp 600.000
Redusert refusjon vaksenopplæring frå stat 410.000
Auke refusjon Helfo (legekontoret) -357.000
30
For å få eit budsjett kor utgiftene ikkje er
større enn inntektene, og for å få på plass heilt
naudsynte påplussingar ligg desse endringane
inne i budsjettet:
1. Generell nedtrekk frå alle einingar,
inkludert administrasjon og politikk
på 0,5 %. Dette utgjer 2.168.000
kroner. I etterkant av
budsjettvedtaket må kommunalsjef og
einingsleiarane endra og omfordela
innfor sine budsjett slik at dette blir
synleggjort i budsjettet for kvar eining.
Ein skal vera klar over at for mange
einingar er dette relativt krevjande,
særleg dersom det ikkje er råd å ta av
årsverk. Tabellane i dette dokumentet
viser samtidig at det får dei fleste
områder er høgare ressursbruk i
Suldal enn andre kommunar.
Når kommunalsjef og einingsleiar skal
redusera sine interne budsjett med
denne summen, kan dette for nokre
koma i konflikt med vedtak gjort i åra
før 2014. Rådmannen vil rå til at dette
eventuelt blir rapportert i 1.
tertialrapport slik at kommunestyret
kan ta stilling til om dette er greitt.
2. Reduksjon av alle tilskotsordningar
kor kommunen fordeler midlar til lag,
enkeltpersonar eller tilsette med 10
%. - 437.000 kroner. I tillegg til dette
blir det foreslått å ta bort ein
tilskotsordning fullt og heilt. På same
måte som i punktet over er det også
her større ressursbruk i Suldal enn i
dei fleste andre kommunar.
Kommunestyrevedtak:
For landbruksstøtta skal stønaden
aukast i forhold til forslaget med
100.000 i 2016 og 50.000 for 2017-
2019.
3. Reduksjon av talet på rom på
sjukeheimen (2 rom), Vinjar (7 rom)
og Jelsa (4 rom). Dette er rom som
allereie er ledige. Dette fører til eit
inntektstap i forhold til budsjettet i år
på 1.558 millionar. Det kan reduserast
med 4,9 årsverk, men tenesta ynskjer
å nytta høvet til litt omorganisering
(auke leiar Vinjar og auke
ergoterapeut) slik at reell endring blir
reduksjon med 4,35 årsverk. Tatt bort
inntektsreduksjonen er innsparinga kr.
830.000 kroner
4. Reduksjon av årsverk
a. bygg (1),
b. barnehage (1,5),
c. skule (1,5 årsverk som allereie
ligg i økonomiplanen som
siste nedtrapping etter
mellombels auke på 4årsverk),
Kommunestyrevedtak:
Reduksjon med 0,5 årsverk i 2018
og 1 årsverk i 20169
d. fysioterapeut (0,5),
e. administrasjon (0,5),
f. ekstrahjelp NAV (0,8),
g. kultur (0,3)
h. heimetenester (20% -
ambulerande vaktmeister)
I 2017 blir det foreslått å trekke inn
ytterlegare 1 årsverk frå
administrasjon, 1 årsverk frå
bygdeutvikling og 1 årsverk frå teknisk
drift. Årsverknad for dette samla blir
2.900.000 kroner i 2016. Med full
utteljing er endringa 5.900.000
kroner.
31
5. Avvikla avtalar som me har med
andre. Dette gjeld fylgjande avtaler:
Avtale med Sauda kommune om
helsestasjonsarbeid for Vanvik.
Her har me til no betalt 40.000 i
året. Nytt krav frå Sauda er 10 %
stilling, noko som svarar til om lag
60.000,-. Helsestasjonen meiner
dei kan ta dette arbeidet på Sand
innafor sine rammer.
Kommunestyrevedtak:
Helsestasjonsarbeid i Vanvik held
frem som nå.
Avtale om støtte til
barnekultursenteret. Her gir
kommunen to støttebeløp i tillegg
til ordinær driftsstøtte til museet.
200.000 er knytt opp til at andre
også støttar, medan 200.000 er
midlar kommunen gjekk inn med
for å vera i forkant av eit endeleg
vedtak om oppretting av eit
nasjonalt nynorsk
barnekultursenter. Det har ikkje
vore positive signal om dette i dei
siste statsbudsjetta, og det blir
difor foreslått å ta desse siste
200.000 ut av støtta til museet.
Verknadsdato for oppseiinga er
sett til 1. juli.
Kommunestyrevedtak:
Arbeida for auka løyvingar til
barnekultursenteret i
statsbudsjettet. Dette i samarbeid
med fylkeskommunen og
Ryfylkemuseet. Vidareføra
kommunalt tilskot i 2016 og 17.
Interkommunal
frisklivskoordinator i Etne –
119.000 kroner. Ein rest etter det
avslutta VESS-samarbeidet.
Legga ned kalkingsprosjektet –
300.000 kroner. Det er stilt
spørsmål om dette framleis er
nødvendig. Her er fleire aktørar
inne, og sjølve iverksetjing er difor
sett til 2017 etter drøftingar med
desse.
Kommunestyrevedtak:
Støtta til kalkingsprosjektet held
fram.
32
Illustrasjon Friskliv VESS
6. Omorganisera brannvesen i tråd med
tidlegare vedtak – 400.000.
I dette ligg det at stasjonane i Erfjord
og på Ropeidhalvøya blir nedlagt,
medan det på Nes blir oppretthalde
eit depot. Dette er i tråd med
tidlegare ROS-analyse. Nedbemanning
er starta i 2015.
7. Avvikla støtte til alternative
energikjelder – 200.000 kroner og
lokale ruter 65.000
Ordninga med støtte til alternativ
energiløysing vart innført i 2008.
Ordninga har omfatta støtte til
alternative energiløysingar ved
nybygg og ombygging av bustad.
Vanleg luft til luft varmepumpe
har ikkje vore omfatta av
stønadsordninga. Stønadsbeløpet
har vore avgrensa til inntil 20 % av
kostnaden, maksimum 30.000
kroner. Dersom søkjar også søkjer
Enova om støtte vil dei i dei aller
fleste tilfella få avslag der med
grunngjeving at dei har fått
kommunal støtte til same føremål.
Enova si støtte ligg vanlegvis
mellom 10-20.000 kroner. Det
seier seg sjølv at dei fleste har valt
den kommunale stønaden grunna
høgare beløp. Ved å ta vekk den
kommunale stønadsordninga vil
Enova sine stønadsordningar igjen
vera aktuelle for søkjarar frå
Suldal.
Lokale ruter var ei ordning som
vart sett i verk rundt år
2000/2001. Den gjekk ut på at
innbyggjarar ute i grendene utan
buss-tilbod kunne tinga skyss til
Sand for å handla. Ordninga vart
brukt i starten av nokon
innbyggjarar i Hylsfjorden. Seinare
tid har midlane stått unytta.
Rådmannen rår til at ordninga vert
avvikla.
33
Nye driftstiltak som er teke inn i budsjettet
Nye driftstiltak som er teke inn i budsjettet Sum Auke i vedlikehald bygningar: Vedlikehaldet har i 2014 og 15 hatt to millionar ekstra
avsett til vedlikehald av bygningsmassen. Dette fell no bort, men me foreslår likevel å
auka den faste avsettinga til vedlikehald med 300.000. I tillegg vil me kunne få om lag
375.000 i tiltaksmidlar sett av i statsbudsjettet. (Tiltakspakka). Ikkje vedtatt i Stortinget.
300.000
Auke i vegvedlikehald: I denne posten ligg både brøyting og reasfaltering. Kommunen
har totalt 160 kilometer med kommunal veg, og det blir sett på som nødvendig å auka
posten avsett til reasfaltering.
400.000
Tiltaksplassar Rysteg: Kommunen har i dag fire tiltaksplassar. Etter storleik på
aksjekapital skulle Suldal hatt to fleire på bekostning av Sauda. Etter samtalar med
rådmann i Sauda er det semje om at dei to kommunane i staden auker talet på plassar
med to. Desse plassane får me ikkje ekstern stønad til, og denne delen av kostnadene
deler Suldal og Sauda. Den kommunale delen av kostnaden tek Suldal åleine.
286.000
Legevakt: Det er lagt inn ei auke til legevakt, delvis grunngjeve med at budsjettet har
vore for lite, delvis i at ei ny ordning vil kosta meir. Beløpet kan måtte aukast i fyrste
tertialrapport.
400.000
Symjeopplæring: Med skjerpa krav til symjeopplæringa ønskjer ein at fleire barn og unge
skal læra å symja. Nye krav til symjedyktigheit er definert i ein ny læreplan for
kroppsøving. Ei gruppe beståande av rektorar og symjelærarar i Suldal kommune har i
ein rapport peikt på no-situasjonen og kva som må til for å møta desse nye krava til
symjeopplæringa. I Suldal har ein hatt særs ulik praksis når det gjeld tilbod i samband
med symjeopplæringa. I rapporten står det at det bør utarbeidast felles fagplanar for
symjeopplæringa i Suldal slik at elevane i den enkelte bygd opplever at denne
opplæringa vert lik i heile kommunen. Skulane v/rektor seier at det er av økonomiske
grunnar at dei ikkje tilbyr så mykje symjeopplæring som dei burde.
200.000
Auka timetal mellomtrinnet: Norge er blant dei landa som har lavast timetal i naturfag
på barnesteget internasjonalt. Difor foreslår Regjeringa i Statsbudsjettet for 2016 å
utvida timetalet i naturfag med ein time på 5.-7. steg frå hausten 2016. Korleis ein
organiserer denne auka er opp til den enkelte kommune. Det vert difor behov for å auka
ressurs til lærarkrefter for å imøtekoma denne auken i timetal.
100.000
Nytt utstyr brann:
Branntenesta blir lagt om, men det er trong for fornying av utstyr til mannskapet.
100.000
Konsulenthjelp i samband med heimfallproblematikken og fiber / grøne datasentre
Det blir arbeidd med to prosjekt som kan bety betydelege framtidige inntekter for
kommunen. I begge prosjekta kan det bli nødvendig med juridisk og anna rådgivning. Det
fyrste gjeld arbeidet som blir gjort for å sikra kommunen sine interesser i det Røldal
Suldal AS går mot heimfall i 2022. Det andre gjeld arbeidet for å få fiberkabel til
kommunen og eventuell industrietablering i etterkant av dette.
200.000
Forprosjekt «Liv på Nes» (sjå omtale ovanfor side 18) 130.000
Digitalt arkiv Suldalsposten (sjå omtale ovanfor side 18) 100.000
Tour de fjords (sjå omtale ovanfor side 18) 150.000
34
Investering
ØKONOMIPLAN 2016 - 2019 - INVESTERING(2016-kroner, summar i heile tusen)
Rammeområde R 2014 B 2015 B 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019
Formannskapet Utgift 2 932 6 185 7 055 1 300 1 500 1 300
Levekårsutvalet Utgift 50 422 30 150 - 0 0 0
LMT-utvalet Utgift 37 205 67 640 173 437 100 400 27 500 6 000
BRUTTO INVESTERINGSUTG. 90 559 103 975 180 492 101 700 29 000 7 300
Utlån, kjøp av aksjer/andel. Utbet. 3 495 1 200 1 200 9300 1400 1500
Startlån Husbanken 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000
Avdrag Utbet. 60 195 325 795 1 325 1 915
Overføring
Avsetningar In.f in.tr. 1 063
Avsetjing til likviditetsres. In.f in.tr.
Dekning av tidl. års udekka In.f in.tr. 0
SUM FINANS.BEHOV 95 177 110 370 187 017 116 795 36 725 15 715
FINANSIERING:
Framandkapital:
Bruk av lån Innt.føring -44 924 -61 350 -100 446 -70 096 -2 000 0
Sjukeh./omsorgsb.- lån. "
Startlån Husbanken " -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000
Lån/forskot RSK/Hydro
Tilskot og refusj. Inntekt -15 233 0 -2 620 0 0 0
Kompensasjon for merverdiavg. " -8 700 -18 282 -16 420 -3 300 -1 060
Eigenkapital:
Frå driftsbudsjettet Inntekt -25 373 0 0 0 0 0
Frå driftsbuds.konsesj.avg. " -19 325 -19 724 -14 984 -15 600 -1 740
Mva- komp. Invest. " 0
Sal av faste eiged. o.a. Inntekt -1 680 -500 -7 000 -5 500 -5 500 -2 000
Mottatte avdrag på utlån,
og sal av aksjer/and. Innbet. 0 0 0 0 0 0
Avdrag form/startl. Innbet. -592 -195 -325 -795 -1 325 -1 915
Bruk av ubunde inv. fond Int.f in.tr. 0 0 0
Bruk av bunde fond "
Bruk av kommunikasjonsfond Int.f in.tr.
Bruk av diposisjonsfond " -7 375 -15 300 -33 620 -4 000 -4 000 -4 000
Bruk av likviditetsreserve "
Udekka " 0
SUM FINANSIERING -95 177 -110 370 -187 017 -116 795 -36 725 -15 715
35
OVERSIKT OVER INVESTERINGSPROSJEKT
Planlagt finansiering i heile tusen.
Inkl. Inkl.
rebudsj. rebudsj.
2015 2016 2017 2018 2019
Prosjekt.nr.Investeringsprosjekt: Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto
inv inv inv inv inv Merknader:
Fellesprosjekt:
1.090.01 Universell utforming kyrkjebygg 300 320 300 300 300
1.002.05 IT-samarb. i Ryfylke 2 040 920 1000 1000 1000
1.001.01 IT-samarb.lokale invest. 2 750 550
1.001.02 Løp-prosjekt 470
1.011.01 Nettbrett i omsorg 225 225
1.001.01 Auka tal PC med 30 stk 300
1.012.01 Utskifting PC lærar / elevar 4940
1.015.01 Utskifting PC vaksenopplæringa 200
1.016.01 Nytt klientprogram PPT 100 100
Sum Fellesprosjekt 6 185 7 055 1300 1500 1300
Barnehage/Skule:
2.029.01 Ombygging Vaksenopplæringa 1000
Sum barneh./skule 1000 0 0 0 0
Kultur:
Sum kultur: 0 0 0 0 0
Helse og Omsorg
3.005.06 Nødstraumsagregat helse/sjukeh. 400
3.013.01 Utbygginghelse/ legekontor 400
3.018.01 Klargjering Bjødnateigen 2500
3.014.01 Carport/garasje utrykkingsbilar 400
Sum helse og omsorg 3700 0 0 0 0
36
LMT-UTVALET
Oppvekt
2.023.01 Gullingen naust 900 890
2.021.01 Barnehagekapasitet 600 600
Lager / Personalrom Joagarden
2.019.01 Vinjar skule 300
2.028.01 Sand skule, grupperom 4050 500
2.026.01 Oppgradering Nesflaten skule 4 200 14039
9 750 16329 0 0 0
Kultur
5.003.01 Suldalshallen, ventilasjon 1000
5.010.01 Symjehall/Badeanlegg 6500 44950 67500 0 Tippemiddelprosjekt
Ny kunstgrasbane Sand 2150 Tippem.pr. 1/3 Sand IL
5.014.01 Fornying Kulturhuset 2000
6500 47 100 68500 0 2000
2015 2016 2017 2018 2019
Prosjekt.nr. Investeringsprosjekt: Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto
inv inv inv inv inv Merknader:
Helse og omsorg
3.005.05 Telemedisinsk utstyr 600 600
3.013.02 Ombygg. 2. etg. Helsetunet 5700 3000 1 mill. frå fond,tert.r.
3.008.03 Heimetj. Bufellesskap PU 300 8155
3.017.01 Framt. bruk av eksisterande 1000 1000 15000 Omb. evt. ref. staten?
bygningsmasse innan omsorgsten.
3.020.01 Solavskjerming Sjukeheimen 200
7600 12955 0 15000 0
Næringsbygg/område:
4.035.01 Sandsf./Fossheim planlegging 300 300
4.019.01 Sentrumsareal, Sand 1 650 14 600 12000 2016 200`pl. sentr Sør
4.011.01 Kjøp av næringsareal 1 500 2 000 2000
Sum næringsomr. 3 450 16 900 12000 2000 0
Bustadfelt:
4.043.01 Opparbeiding bustadfelt 3000 13000 4500 2000
4.048.01 Moen bustadfelt, Nesflaten
4.039.01 Kommunalt bustadfelt S.osen, pl.l. 500 500
4.045.01/02/03Utbygging Klypå, Sand 1000
4.021.01 Hauen bustf./veg Joagarden 2000
4.038.01 Mehushaugen bustadfelt 5000
4.040.01 Bustadfelt Erf jordlia, planlegging 100 44
4.041.01 Vanvik bustadfelt 2 000
4.046.01 Reguleringsplan Erfjord 300 300
4.047.01 Reguleringsplan Erøy 200 200
4.051.01 Reguleringsplan Sandaneset,Jelsa 300
4.049.01 Reguleringsplan Sjostien 300 300
4.050.01 Reguleringsplan Arbeidsskulen 200 200
Sum bustadområde: 9600 6 544 13300 4500 2000
Bygg/bustader:
4.015.02 Kjøp/bygging kommunale bustader 8000 10506 5,3 mill
Sum bygg/bustader: 8000 10506 0 0 0 1,9 frå Husb.delf inans.
37
Vatn og avløp:
6.035.02 VA-Sand, avlsan. Rallebekken 500 500
6002.01 Sand vassv. Opprusting 180 188
6.049.01 Forprosjekt ny vassv. Sand 500 6000
6.050.01 VA Nordenden Sand plan/prosjekt 300 300
6.011.01 Avløp Bogsfj. - Erf jordfj. 3 500 984
6.011.02 Kloakk Bogsfj. - Erf jordfj. 15 000 1500
6.004.03 Tiltak høgdebasseng vatn UV 200
6.041.01/02?Kloakkrenseanlegg Sand 5300 14800
6.055.01 Ombygging/utviding Erfjord vassv. 400
Delsum 25180 18472 500 6 000 0
Prosjekt.nr. 2015 2016 2017 2018 2019
Investeringsprosjekt: Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto
inv inv inv inv inv Merknader:
6.045.01 Mosvatnet distr. Vatn 2200 800
6.045.02 Mosvatnet behandl. Vatn 2700 7 422
6.045.03 Mosvatnet avlaupsnett 1000
6.045.04 Mosvatnet avlaupsreinsing 9000 25 700
6.045.00 Mosvatnet prosjektstilling VA 460
Mosvatnet VA, sum 15360 33 922 0 0 0
Sum vatn/avløp 40 540 52 394 500 6 000 0
Vegar:
7.060.01 Utbetring veg Bjergajuvet 2600
7.058.01 Hålandsosen kai 3 500
7.059.01 Mork bru 1300
7.057.01 Gangveg Tjelmane - Gåsavikja 2000
Sum vegprosjekt 0 4 800 4 600 0 0
Andre tiltak:
4.031.01 Grunnkjøp 2600 2965 Frå fond 1 mill (1.tert)
4.031.01 Kjøp av grunneigedom 3000 Frå fond
6.018.01 2 varebilar 250 394
6.056.01 Ny branngarasje Jelsa 100 1500
Ny brannbil Jelsa 950
5.012.01 Erfjord kyrkjegard, grunnkj/opparb. 200 2000
6.019.04 Ny sopebil
4.044.01 Sand småbåthamn 500
5.011.01 Badeplass Neset 1000
Sum Andre tiltak 6050 5 909 1 500 0 2 000
TOTALSUM INV: BRUTTO 102 375 180 492 101 700 29 000 7 300
38
Uttømande liste over investeringane finn ein på oversikta. Her er berre nokre kommentarar til ein del av dei: IT Til IT er det sett av investeringar på i underkant av 6 millionar. Den største summen går til utskifting av PC-ar til elevar og lærarar. I tillegg blir det investert i ein del nye program felles med dei tre andre kommunane i IT-samarbeidet. Nesflaten skule Det blir budsjettert med 14,9 million til rehabilitering av skulen. I dette ligg det at det er den nye delen av skulen som blir rehabilitert, medan den gamle delen skal rivast. Forprosjekt ligg føre. Detaljplanlegging kan starta rett etter nyttår. Anbod forsommar 2016, med byggestart i løpet av hausten . Badeanlegg Her er Asplan forsinka med prosjekteringsarbeidet. Planen er no å gå ut med anbod i februar. Byggestart skjer då rundt mai månad. Det blir framleis planlagt med 25-metersbasseng , stupetårn, varmebasseng med rampe og eit lite plaskebasseng. Me har ikkje fått ein annan kalkyle enn den førre på 96 million. I denne kalkylen var det lagt inn ein usikkerheitsmargin på -10% og + 20 %. Innstillinga vart endra før formannskapsmøtet slik at det no er lagt inn 120 millionar til anlegget. Kommunestyret vedtok 3 nye kulepunkt under tiltak 1.2 - kap. Kommunal infrastruktur som del av badeanleggsprosjektet.
Ny avlastningsbustad Denne skal byggast i tilknyting til bufellesskapsbygningane som me i dag har i Dalane. Ein skal kunne nytta felles personalbase. Ferdig forprosjekt ligg til grunn for at det er budsjettert 8 million til prosjektet. Barnehageutbygging Det var tidlegare sett av eit større beløp til barnehageutbygging. Barnehagebehovet på Sand er no redusert slik at planlagt utbygging med ein ekstra avdeling blir foreslått teke ut. Det er likevel trong for betre tilhøve for personalet på Joagarden, og i tillegg er det trong for lager. Det blir foreslått planlegging av dette i 2016. Sentrum av Sand. Det er sett av 27,4 million til å gjennomføra tidlegare planar. Firmaet Landskapsfabrikken har samen med våre planleggarar arbeid i tråd med tidlegare vedtak. Byggestart er sett til hausten grunna at sentrumsgruppa ynskjer å unngå bygging i sommarsesongen. Det er torget som har fyrsteprioritet, deretter «gongsti» langs sjøen. I tillegg blir det foreslått å starta eit planarbeid for å vurdera framtidig bruk av meieriarealet. Det er også sett av 1 million til badeplassen på Neset om området rundt. Det vil også bli sett av midlar til sanitærbygg i samanheng med kloakkutbygginga på Sand.
Anne Lise Norheim: Sand sentrum
39
Ny kunstgrasbane på Sand. Anlegg i regi av Sand idrettslag. Bygginga skjer på kommunal grunn, men det er ein føresetnad at idrettslaget har finansiering på 1/3 og at me får 1/3 i spelemidlar. 2,1 million Bustadfelt Det er sett av 5,4 million i 2016 og ytterlegare 17,5 million dei neste to åra. Det er Erfjord og Suldalsosen som er prioritert, men begge stader må det fyrst på plass reguleringsplanar. Midlar til desse blir overført i frå 2015. I Suldalsosen er arbeidet med reguleringsplan starta, i Erfjord er kommunen i gong med grunntingingar, og kan starta reguleringsplanarbeidet umiddelbart etterpå. Dei neste bygdene som er prioritert er då Jelsa og Vanvik. Kommunestyrevedtak: Utbygging i Vanvik er flytta fram til 2016. Opparbeiding bustadfelt er regulert tilsvarande. Moen bustadfelt utgår.
Kjøp/ bygging av bustader. Det skal byggast ein firemannsbustad i Maleniusåsen og kjøpast eit husvære i Sentrumsbygget. Det er rekna inn statsstøtte til bygget i Maleniusåsen. I løpet av dei to siste åra har kommunen då investert i 9 nye husvære på Sand med netto 15,5 million Vann og avløp Kloakkrenseanlegg på Sand er rekna til i om lag 15 millionar. På Gullingen skal det også byggast eit reinseanlegg for til saman 40 millionar Annan infrastruktur Det blir planlagt reparasjon av Hålandsosen kai for 3,5 million og ny Mork bru til 1,3 million.
40
Kor hentar me midlar til investeringane?
Disposisjonsfond: Ved årsoppgjøret for 2013 og i tertialrapport 2014 blei det sett av i underkant av 25 million som skulle nyttast til investering. I fondsbruken ligg det også ein forskotering av del av tippemidlar som blir tildelt i etterkant (5 million). I tillegg blir dei 4 millionane som me tek i utbytte frå E-verket nytta til investering.
Kompensasjon for meirverdiavgift: Kommunen får momsrefusjon for investeringar. Desse går inn som ein del av finansieringa av investeringar. Totalt dreier dette seg om 39 millionar.
Sal av eigedommar: Kommunen har gjort vedtak om sal av hus. Inntekter frå desse sala blir nytta til finansiering av investering. Det betyr at det ikkje lengre blir avsett på fond for seinare bustadkjøp. Dette er naturleg sidan me også kjøper nye bustader som blir finansiert gjennom budsjettet.
Frå drift/konsesjon: Dei fyrste tre åra er det rekna inn at 19,3 mill, 14,5 mill og 15,6 million blir overført frå drift til investering. Desse beløpa er henta frå konsesjonsavgiftene.
Opptak av lån. I løpet av perioden blir det lagt opp til å ta opp 135 millionar (etter endra innstilling og handsaming i kommunestyret) i lån. Låna vil bli teke opp med 20 års nedbetalingsavtale, med unnatak av låna knytta til Gullingenprosjektet. Her vil det bli nytta 30 års avdragstid.
Utvikling i opptak av lån til investeringar 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Nye lån 16 900 62 864 70 096 2 000 0 Avdrag 14 270 15 093 18 322 21 316 21 416 Polistisk vedtak om redusert låneopptak 0 Forventa lånesaldo 31.12 169 474 172 104 219 875 271 649 252 333 230 917 Lånegjeld pr. innbyggjar (pr. 3. kvartal 2015 3892)
44 44 57 70 65 59
Etter formannskapet sitt vedtak
41
Innleiing til Handlingsprogram 2016 – 2019 Handlingsprogrammet følgjer opp måla og strategiane som er satt i “Kommuneplan for Suldal
kommune 2015-2024”.
I handlingsprogrammet har me vald ut nokon sentrale nøkkeltal og resultatmål. Desse er i hovudsak
henta i frå KOSTRA (Kommune Stat Rapportering). Me har spesifisert i tabellen dersom tala er henta i
frå andre kjelder.
Me har valt følgjande oppbygning for måltal og nøkkeltal:
Gul farge er målsetjingane i kommuneplanen og måltala.
Auke = Suldal kommune si %-vis auke i netto driftsutgifter i frå 2012 til 2014.
Samanlikna med landet = kor høge våre utgifter er i forhold til gjennomsnittet i landet u/Oslo;
I enkelte tilfelle har me valt netto driftsutgifter per brukar / per aldersgruppe. Det har me spesifisert i
tabellen.
Anne Lise Norheim: Suldalsporten
Farge Forklaring
Landet
Suldal 2012-2014
Mål
42
Folketal og arbeid Mål: Fleire skal bu og arbeida i Suldal.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1. Den viktigaste målgruppa for arbeidet
med tilflytting til Suldal er
Suldalsungdom.
1.1 Halda fram med gratis
abonnement av Suldalsposten til
studentar og militære, jfr avtale med
Suldalsposten
16- R
1.2 Gi støtte tilsvarande 50% av
bortebuarstipend til Suldalselevar på
ToppVolley når dei bur på internatet
og ikkje får bortebuarstipend
14- 20.000 pr
elev
R
2. Kommunen skal ha tilgjengeleg
attraktive bustadtomter på Sand og i
grendesentra. Områda for spreidd
busetnad som allereie finst skal
oppretthaldast.
2.1 Vanvik bustadfelt (INV)
Planlegging
13
16
0,1 mill
2,0 mill
BY/R
R Utbygging
2.2 Sjå etter gode tomtealternativer
på Nesflaten
16
2.3 Sandaneset, Jelsa (INV)
Planlegging
17
0,3 mill
BY/R
2.4 Regulering / opparbeiding
bustadfelt
16
17
18
19
3,0 mill
13,0 mill
4,5 mill
2,0 mill
BY/R
3. I kommuneplanperioden kan det
dukka opp nye utenkte prosjekt. Når
kommunen får søknader som kan føra til
nye arbeidsplassar er dette
samfunnsinteresse av så stor vekt at det
talar for dispensasjon frå vedtekne
planar.
3.1 Avsetjing til mogleg regionalt
fiberselskap 8 mill. til innskot /
aksjekapital i 2017
17 8,0 mill R
3.2 Det skal opprettast arbeidsgruppe,
med representantar frå formannskap,
administrasjon og næringslivet, for
tilrettelegging av grøne datasenter i
Suldal. Arbeidet skal skje i samarbeid
med RIKS. Arbeidsgruppa må ha
sterkt fokus på ressursbehov som
melder seg, og halde formannskapet
orientert i takt med arbeidet.
16 R
3.3 Det skal setjast av 2 mill. til kjøp
av næringsareal i 2018.
18 2,0 mill R
4. Det er eit mål at det skal vera
utleigebustader tilgjengeleg.
4.1 Kjøp/bygging kommunale
bustader (INV).
16 10,506mill R
5. Som eit ledd i å halde på og å
tiltrekkje seg fleire barnefamiliar skal
kommunale tilbod som gjeld desse
prioriterast.
5.1 Aktiv bruk av Startlån (INV) 16- 5,0 mill NAV
6. Tilflyttarar frå både inn- og utland
skal integrerast i Suldalssamfunnet.
Grendautvala, skular og barnehagar i
tillegg til frivillige krefter har ei særskild
rolle i dette arbeidet.
6.1 Gje velkomstpakke til nyinnflytta
og arrangera eigen «Ny i Suldal-dag»
16- R/KU
6.2 Tilsetja koordinator for
frivilligheitsarbeid.
16 R
43
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
7. I Suldal skal me ha nærleik til gode
tilbod. Kommunesenteret Sand skal med
medvit byggast til ein stad som
innbyggjarane i grendene ynskjer å nytta
som kommunesenter.
7.1 Halda fram med støtta til
sentrumsleiar.
7.2 Laga oppdragsavtale relatert til
støtta til sentrumsleiar
15-
16
150.000
(kons.avg)
R
R
Folketalsutvikling fordelt på innanlands flytting, innvandring og fødselsoverskot. I 2012, 2013 og 2014 har me blitt fleire innbyggjarar. Det kjem av positiv netto innvandring (både arbeidsinnvandring og flyktningar).
44
Anne Lise Norheim
45
Samfunnsutvikling og samfunnstryggleik
Areal og arealutvikling
Mål
Ei berekraftig og langsiktig forvalting av arealressursane for å styrka busetnad og næringsliv,
samstundes som ein tek vare på mangfaldet og kvalitetane i Suldalsnaturen.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.Styrka Sand som kommunesenter, men
og syta for livskraftige grender.
1.1 Planleggja og gjennomføra tiltak i
Torgområdet, Bekkjatorget /
strandpromenade og Sentrum sør på
Sand.
15- R
2. Ha tilgjengelege attraktive bustad-
tomter på Sand og i alle grendesentra. Ha
tilgjengelege leigebustader i kommune-
senteret. Vurdera omforming og
fortetting som alternativ og supplement
til bruk av nye område, særleg på Sand
der ein konkret bør sjå på moglegheitene
innan reguleringsplanane for Prestaåsen
og Randåsen.
2.1 Planleggja og byggjemodna
bustadfelt på Sand og i grendesentra
slik at det er tilgjengelege tomter.
16 BY/R
3. Syta for at barn, unge, eldre og
funksjonshemma sine interesser vert
ivaretekne i planlegging og utbygging av
bustadområde. Alle nye bustadområde
skal ha leikeplassar.
3.1 Ha gode rutinar som sikrar
medverknad i planprosessane for
lovfesta organ i kommunen.
16 BY/R
4. Ha eit langsiktig perspektiv på Suldal
som hyttekommune. Nytta
strandsoneanalysen ved tilrettelegging
for hytter langs sjøen. Vera positiv til
forsiktig fortetting og utviding av
hytteområde langs sjøen der dette kan
skje utan større konfliktar. Ikkje opna
nye, urørte strandområde for utbygging
før det etablerte utbyggingspotensialet er
realisert. Vera varsam med
tilrettelegging for hytter i fjellområde
med villrein og andre viktige
verneverdiar. Kommunen vil halda på
byggegrensa for hytter i Breiastøldalen.
4.1 Ha sjekkliste med desse punkta som
alle framlegg til reguleringsplanar vert
sjekka mot.
16 BY/R
5. Ha tilgjengeleg kommunalt
næringsareal på Sand og elles vera
positiv til næringsetablering i alle
grender. Byggemodna kommunale
næringsområde i grendene etter behov
og etterspurnad. Bidra til smidig
dispensasjonshandsaming dersom det
kjem søknader om viktige
5.1 Følgja opp kommuneplanen sine
føringar i høve erverv og
byggjemodning av næringsområde på
Sand og ved Tysingvatn.
16 R
46
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
næringsetableringar i
kommuneplanperioden i område der det
ikkje er opna for dette og der slik
etablering kan skje utan vesentlege
konfliktar med ålmenne interesser.
6. Ha ei berekraftig forvalting av
sjøområda med vekt på fleirbruk, men
der einskilde område kan avsettast til
meir eksklusiv bruk. Ta vare på
Sandsfjorden som nasjonal laksefjord på
ein god måte. Satsa på større, felles
småbåtanlegg.
7. Ta omsyn til ålmenta sine interesser,
verneverdiar og tryggleik i
arealforvaltinga og legga
folkehelseprinsippet til grunn. Legga til
rette for friluftsliv ved t.d. etablering av
samanhengande turveg/stisystem også i
låglandet, jfr. Sti- og løypeplan.
7.1 a Planleggja og opparbeida tursti-
system på strekninga Sand-
Suldalsosen, og Jelsa – Økstrafjorden
07-11
13
100.000
BY
7.1. b Høse ”Langs Lågen” (INV)
Gangveg Sand – Garaneset
Planlegging
Utbygging
Deler av gangveg bør tilretteleggjast
slik at og rullestolbrukarar kan nytte
han (universell utforming)
17
2,0 mill
KD/R
7.2 Årlege vedlikehald, rydding og
justeringar av trasèar i skiløypenettet.
14-
20.000
BY
7.3 Badeplass Neset (INV) 16 1,0 mill KD/R
8. Syta for at viktige jord- og
skogbruksområde og framtidige
ressursar som t.d. viktige grus- og
pukkreserver, ikkje vert nedbygde ved
t.d. spreidd bygging.
9. Forvalta Suldalsheiane i tråd med
prinsipp som er nedfelte i “Heiplanen”.
10. Forvalta areala langs Nasjonal
turistveg Ryfylke, inkludert Rv 13
gjennom Suldalsdalføret, på ein måte
som opprettheld og styrkar natur- og
kulturopplevingane for turistar og
fastbuande.
Tal bustader 2012 2013 2014
Privat 2046 2072 2075
I tettbebygd strøk 578 589 590
I spredtbebygd strøk 1467 1478 1485
Uavklart 1 5
Fritid 1847 1853 1860
47
Anne Lise Norheim: Sand
Ledige tomter:
5
Ledige tomter:
8
Ledige tomter:
2
Ledige tomter:
0
Ledige tomter:
5
Ledige tomter:
4
i(Kjølvikstølen)
Ledige tomter:
0
Ledige tomter: til sals
48
Næring
Mål: Suldal skal vera attraktiv for nærings- og besøksutvikling, verdiskaping og vekst med grunnlag i lokale ressursar.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1. Påverka og forbetra rammevilkåra for
næringslivet
1.1 Evaluera kommunens samla
næringsutviklingsarbeid.
17
R
1.2 Kjøp av næringsareal (INV) 16 2,0 mill R
R
2. Fremja utvikling og vekst i
eksisterande næringsliv
2.1 Støtta opp om Suldal vekst sitt
arbeid i høve innovasjon og
entreprenørskap.
2.2 Nytta midlane i Ulla Førre
næringsfond målretta mot utvikling og
vekst i næringslivet.
16-
16-
R
R
3. Ha fokus på utvikling av gründermiljø 3.1 Støtta opp om Suldal Vekst sitt
arbeid med entrepenørskap blant barn
og unge der Læring i næring er eit av
verktøya.
11- 142.000 OP
3.2. Vera aktiv for å skaffa
interessentar til Grøne datasentre.
16 - R
4. Utvikla besøksnæringane:
Reisemålsutvikling
Sentrumsutvikling
Styrka Sand som handels- og
opplevingssentrum
Opplevings- og kulturnæringsutvikling
Utvikla gode nettverk mellom
offentlege og profesjonelle
kulturaktørar, reise- og
næringsliv som saman bidreg til
utvikling av kulturlivet og
skaper synergiar i
samfunnsutviklinga.
4.1 Laga handlingsplan for reiseliv med
utgangspunkt i vedteken plan for
Ryfylke
15- R
4.2 Sentrumsareal, Sand (INV)
Vedteken prioritering er:
1. Torget
2. Bekkjatorget og
strandpromenaden
3. Sentrum sør
16
17
14,6 mill
12,0 mill
KD/R
4.3 Ein startar opp reguleringsarbeid i
2016 med føremål å avklara framtidig
bruk av Sentrum sør. Alternativa her
kan vera å riva meieribygget for å gi
plass til nye føremål eller behalda
meieribygget men nytta det meir aktivt
som næringsbygg samstundes som
området rundt vert utnytta betre.
16 (sjå pkt.
4.2.3)
BY/R
5. Ha fokus på rekruttering av
bransjespesifikk arbeidskraft
5.1 Samarbeida med Suldal Vekst med
utgangspunkt i ny avtale.
16- R
49
Pendling Pendling ut og inn av nabokommunane. Kva skjer når brua kjem…
Tal for 2014 Arbeider i kommune
Bur i kommune 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1134 Suldal 1135 Sauda 1160 Vindafjord Sum
1130 Strand
116 5 1 5 127 1133 Hjelmeland 95
39 0 2 136
1134 Suldal 6 17
65 36 124
1135 Sauda 10 1 69
19 99
1160 Vindafjord 0 4 26 12
42
Sum 111 138 139 78 62
Næring i Suldal:
Anne Lise Norheim
230
351
204
157
30463
144
680
51 10
Næringsliv i Suldal - tilsette per næring
01-03 Jord- og skogbruk og fiske
05-39 Bergverk, industri, elekt
41-43 Bygge- og anlegg
45-47 Varehandel, verkstad
49-53 Transport og lagring
55-56 Overnattings- og servering
58-82 Informasjon og kommunikasjon
84-88 Off.adm, undervis, helse og sosial
90-99 Personlig tjenesteyting
00 Uoppgitt
50
Omsetjing detaljhandel
Lise Bjelland: Sand sentrum
56 584
66 001
77 911
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
1134 Suldal 1135 Sauda Landet u/Oslo
K
R
Detaljhandel per innbyggjar
2012 2013 2014
51
Kommunal infrastruktur
Omfattar bygg og eigedomar, vegar, kaiar, vassforsyning og avløpsanlegg. Mål: Suldal kommune skal ha ein god og kostnadseffektiv infrastruktur.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
0.1 Utgreia innføring av
kommunale avgifter for inn og
utførsel over kommunalt eigde
kaiar.
16 R
0.2 Utgreia innføring av
bompengar på kommunale
fjellvegar
16 R
1. Utbygging, drift og vedlikehald av
kommunal infrastruktur skal vera
kostnadseffektivt. Det skal utarbeidast
vedlikehaldsplanar for alle kommunale
bygg og anlegg.
1.1 Utvide /ombyggje med lager og
personalrom Sand barnehage (INV)
16
0,6 mill BY/KD/
OP
1.2 Prosjektera nytt badeanlegg
med utgangspunkt i utarbeidd
skisseprosjekt. (INV med mva)
a. Det skal engasjerast eit føretak
med spesialkompetanse på
usikkerhetsanalyse av
byggjeprosjekt. Føretaket skal ikkje
vera knytt til tidlegare aktivitetar i
prosjektet.
Kostnad dekkast via
prosjektbudsjettet.
b. Analysen skal vera på rett
detaljnivå for tidspunktet
førespurnad/tilbod. Usikkerheita i
kostnadsoverslag/ tilbod skal
vurderast slik at risiko for
hendingar, endringar i aktivitetar og
mengder samt øvrig risiko for tids-
og kostnadsavvik kjem fram.
Resultatet skal visa prosjektets
ibuande totale risiko for
kostnadssprekk med ulike nivå på
kostnadsramma.
c. Resultatet frå tilbodsevalueringa
skal, saman med detaljert resultat
frå usikkerhetsanalysen, leggjast
fram for kommunestyret for ny,
politisk behandling, før
kontraktssignering for prosjekt
Suldal Bad.
Driftsutgifter
16
17
16
16
16
17
18-
44,95 mill
67,5 mill
2,5 mill
3,5 mill
KU/R
1.3 Kostnad ved å halda ope
bassenger (Rygjatun) fram til nytt
basseng er på plass.
14-17 0,5 mill
R
1.4 Fornying kulturhuset (INV) 19
2,0 mill
KU
52
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.5 Greia ut framtidig bruk av
eksisterande bygningsmasse innan
omsorgstenestene med
utgongspunkt i brukarbehov (INV)
Planlegging
Evt ombygging eller utbygging
16
18
1,0 mill
15,0 mill
HT/R
BY
R
1.6 Byggja nytt Bufellesskap
samlokalisert med BFF3, inklusive
avlastning (INV)
16
8,155 mill
R
1.7 Solskjerming på sjukeheimen 16 0,2 mill R 1.8 Oppgradering til ventilasjons-
anlegg med varmegjenvinning –
Suldalshallen (INV)
17 1,0 mill R
1.9 Vurdere kjøp av festegrunn av
Opplysningsvesenets fond etter
kvart som festeavgifta vert regulert
til ny marknadsleige. Finansiering
med avsette midlar (INV)
16
2,965 mill
R
1.10 Opprusting uteleikeområde
barnehagar og skular
Vurdere vidare investering og
vedlikehald av uteleikeområde
15-16
16
0,6 mill KD
KD/OP
1.11 Ny branngarasje Jelsa (INV)
Prosjektering
Utbygging
16
17
0,1 mill
1,5 mill
R
1.12 Oppr.Hålandsosen kai (INV) 16 3,5 mill R 1.13 Opprusting Mork bru (INV) 16 1,3 mill R 1.14 Universell utforming
Kyrkjebygg
16
17-19
0,32 mill
0,3 mill R
1.15 Oppgradering Nesflaten skule 16 14,039mill R 1.16 Utbetring veg Bjergajuvet 17 2,6 mill R 1.17 Sand småbåthamn
1.18 Opparbeiding av Erfjord
kyrkjegard og parkeringsplass
16
19
0,5 mill
2,0 mill
R
R
2. Opprusting av kommunale vatn- og
avløpsanlegg slik at dei tilfredsstiller
kvalitets- og miljøkrav.
2.1 Nytt Sand vassverk (INV)
Prosjektering
Utbygging
17
18
0,5 mill
6,0 mill
R
2.2 Utbygging av nytt
kloakkrenseanlegg for Sand (INV)
Prosjektering
Utbygging
16 14,8 mill R
2.3 VA-utbygging Mosvatnet (INV)
Ledningsanlegg vatn- og kloakk
Nytt vassverk
Nytt kloakkanlegg
16 33,922mill R
2.4 Høgdebasseng vatn UV (INV) 16 0,2 mill R
53
Kommunal Infrastruktur Landet Suldal Auke Samanlikna med landet Netto driftsutgifter per bruker 2014 2012 2013 2014 `12-14
Kommunal eigedomsforvaltning 4 505 7 454 7 986 8 862 18,9 % 197 %
Forvaltning 216 258 245 236 -8,5 % 109 %
Administrasjonslokaler 335 631 682 633 0,3 % 189 %
Førskule 459 959 967 1 458 52,0 % 318 %
Skulelokaler 2 032 3 209 3 398 3 452 7,6 % 170 %
Institusjon 825 989 1 063 1 504 52,1 % 182 %
Idrettsbygg 436 869 948 918 5,6 % 211 %
Kulturbygg 202 539 684 660 22,4 % 327 %
Dei tala som me har rapportert inn visar at me har 18,9 % høgare utgifter til kommunal eigedomsforvaltning i 2014 enn i 2012.
Vann og avløp Landet Auke
Andel av befolkningen i % 2014 2012 2013 2014 `12-14
Tilknyttet kommunal vannforsyning 82 62 69 70 12,3 %
Tilknyttet kommunalt avløp 82 61 61 85 38,7 %
Suldal
54
Klima- , energi- og miljø
Mål
Klimautslepp i Suldal skal stabiliserast på 2009-nivå innan 2017.
Energiforbruket skal reduserast og auka del av forbruket skal koma gjennom bruk av
alternativ fornybar energi.
Suldal kommune skal framleis vera ein stor produsent av vasskraft og vil auka produksjonen
på ein berekraftig måte.
Det biologiske mangfaldet skal oppretthaldast, med særleg merksemd på trua og sårbare
artar og naturtypar, på villaks og villrein.
Skapa forståing, respekt og stoltheit for den eineståande kulturarven me forvaltar i Suldal.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.Kommunedelplan for klima og energi
for Suldal kommune, vedteken
08.05.2012 skal leggast til grunn for
politikken på dette området.
1.1 Det må arbeidast for å få bindande avtale
med fylkeskommunen slik at all bruk av
alternativ energi, både privat og kommunal,
vert rekna med i grunnlag for kommunens
del av konsesjonskraft.
16- R/O
1.2 Bruk av alternativ energi skal alltid
vurderast og dokumenterast ved utgreiing og
planlegging av kommunale byggjeprosjekt,
nybygg såvel som rehabilitering.
Rapporterast til formannskapet parallelt med
saksframlegget for prosjektet.
16- R
1.3 Utgreiing og planlegging av
rehabilitering for kommunale prosjekt skal
dokumentera vurderte ENØK-tiltak.
Rapporterast til formannskapet parallelt med
saksframlegget for prosjektet.
16- R
1.4 Suldal kommune skal aktivt oppmoda
alle tiltakshavarar om seriøst vurdera
relevante ENØK-tiltak og muligheter for
alternativ energi i sine prosjekt. Dette linkast
opp mot dei muligheter ein får ut av ulike
program og støtteordningar t.d.gjennom
Enova.
16- R
2. Retningslinjene for utbygging av små
kraftverk skal følgjast.
3.Ved revisjon av kraftkonsesjonar skal
miljøaspektet tilleggas særskilt vekt.
4. Støtta miljøfremjande tiltak i
landbruket.
5. Auka kunnskapen om det biologiske
mangfaldet og nytta denne aktivt i
arealforvaltinga. Informera aktivt om
dette på kommunen sine nettsider for å
skapa auka forståing og interesse.
5.1 Laga enkel plan for slik informasjon. 16 BY
Kommunestyrevedtak: Utvikling i kvantitative mål i Klima- og energiplanens hovudmål kulepunkt 2 skal rapporterast i årsmeldinga. Administrasjonen vil kome med forslag til nøkkeltal i årsmeldinga.
55
Regionalutvikling
Mål: Suldal kommune skal vera ein aktiv pådrivar og deltakar i regional utvikling og samarbeid. Suldal skal aktivt søkja regionale løysingar på felles utfordringar i Ryfylke og tilstøytande regionar (Haugalandet, Hardanger, Vest-Telemark og Setesdal). Det gjeld samarbeid både med andre kommunar og private regionale interesseorganisasjonar. Samarbeidsgevinstane skal hentast ut gjennom å gjera samarbeidet meir forpliktande. Fellesløysingar skal veljast i staden for eigne løysingar der det gir gevinst.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.Suldal vil aktivt ta del i nettverk og
prosjekt som kan munna ut i nye
interkommunale løysingar.
1.1 Utgreia Suldal sin plassering i
framtidig kommunestruktur
15-16
R
1.2 Stillingsauke i IKT
15
16-
410.000
630.000
R
1.3 IT-samarbeidet i Ryfylke (INV) 16
17-19
0,92 mill
1,0 mill
R
1.4 Delta i velferdsteknologinettverk
for Haugaland Veks kommunane
16-
R
1.5 Avklara interkommunalt
forpliktande samarbeid brann, PPT og
barnevern
16
R
1.6 Arbeida for avtalar med Sauda og
eventuelt andre kommunar innan
Helse \ omsorg, ma.
helsestasjonsarbeid for Vanvik og
sal av omsorgsplassar
Skule
Kultur
Tekniske tenester, til dømes
sopebil
16- 60.000
(helse-
stasjons-
arbeid i
Vanvik)
R
2. Suldal vil delta i regionalt
utviklingsarbeid som skjer i private og
offentlege interesseorganisasjonar innan
næringsliv / reiseliv, kunst og kultur,
idrett og liknande.
2.1 Delta i byregionprosjektet på
Haugalandet.
15-
R
2.2 Delta i arbeidet med ny ATP i
Ryfylke
15- R
56
Samferdsle
Mål: Suldal skal ha trygge vegar – både internt og inn/ut av kommunen. Suldal skal ha gode kollektivtilbod. Elektroniske samband skal vera tilgjengelege for alle i Suldal.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
0.1 Arbeida for gode og trygge
skulevegar i tråd med prioritert liste i
Tryggleiksplanen. Saman med Statens
vegvesen arbeida for å få inn i
ATP(areal- og transportplan) og NTP
gang- og sykkelsti langs fylkesvegar og
Riksveg 13
16- O
1.Arbeida for opprusting og rassikring av
RV13
1.1 Saman med Statens vegvesen laga
reguleringsplan for strekninga
Lovraeidet – Ersdalen.
15 - O
1.2 Jobbe for at det blir sett igong
reguleringsarbeid frå Lovraeidet til
Lovradalen.
16 O
2. Arbeida for heilt eller delope
ferjesamband Nesvik- Hjelmeland til
ferjesambandet eventuelt vert avløyst
med bru/tunnel
3. Arbeida for betre vedlikehald av riks-
og fylkesvegar
4. Arbeida for rydding / skoging langs
riks-, fylkes- og kommunale vegar.
4.1 Lage plan for dette i samarbeid med
grunneigarar og reiseliv
16
R
5. Arbeida for å oppretthalda og utvikla
raske og tenlege hurtigbåt – og bussruter
inkl. ekspressbussruter. Det må vera
korrespondanse mellom dei ulike
rutetilboda.
5.1 Saman med fylkeskommunen
arbeida for å etablera venterom på Sand
som eit trafikknutepunkt.
16 O
6. Arbeida for realisering av
Haukelibanen.
7. Arbeida for full mobildekning først og
fremst der folk bur og ferdast.
8. Arbeida for full dekning av
datasamband i samarbeid med elverket
og andre aktørar.
57
58
Samfunnstryggleik
Mål: Suldal kommune skal gjennom si planlegging førebygge risiko for kriser og ulukker, og arbeida med sikte på å bli minst mogleg sårbar i slike situasjonar.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
0.1 Iverksetja ny brannordning med 3
stasjonar – Sand, Suldalsosen og Jelsa.
Investera i ny brannbil med vatn og
skum på Jelsa
16 0,95 mill KD
0.2 Følgja opp raset på Haua med
planlegging og utføring av
tryggingstiltak som terrengavlasting og
støttemur langs Lågen. Vert gjort i
samarbeid med NVE og Statens
vegvesen. Ein forventar at vegvesenet
refunderer deler av kostnaden (5,5 mill)
15 - 10,0 mill
– brutto
4,5 mill -
netto
R
0.3 Etablera beredskapsrådet som eit
fast organ
16 R
0.4 Gjennomføra årleg, saman med
elverket, kriseøving for krisestaben
16 R
0.5 Arbeida for gode og trygge
skulevegar i tråd med prioritert liste i
Trafikktryggleiksplanen. Saman med
Statens Vegvesen arbeida for å få inn i
AT (areal-transport Plan) og NTP gang-
og sykkelsti langs fylkesvegar og
Riksveg 13.
16- O
59
Kunnskapssamfunnet
Mål
Alle barn og unge i Suldal opplever læring og meistring i eit inkluderande og trygt miljø kvar dag.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.Satsa på rekruttering og
kompetanseutvikling for dei tilsette
1.1 Vidareutdanning av lærarar/statleg
ordning, kommunal eigendel
14-
465.000
OP
1.2 Delta i Haugalandsløftet(regionalt
samarbeidsprosjekt)(gjeld både
barnehage, skule, PPT og barnevern)
12-16
17
135.000
75.000
OP
1.3 Desentralisert barnehageutdanning
15-18
225.000
(finans. av
utd.fondet
OP
1.4 Vidareutdanning PPT/statleg
ordning, kommunal eigendel
14-
75.000 PPT
1.5 Utdanna assistentar til fagarbeidarar
15-
1.6 Auke lærarane på leirskulen sin
kompetanse innan friluftsliv og andre
aktuelle fagområde.
16- OP
1.7 Rekruttera og kvalifisera
tospråklege lærarar og assistentar
16-
2. Ha kvalitet i alle ledd 2.1 Oppretthalda 1,5 stillingar i skulen
Stillingane skal leggjast til rådmannen
som fordeler bruken.
Stillingane skal nyttast målretta for å få
ned talet på elevar som har vedtak om
spesialundervisning. Bruk og effekt
skal meldast tilbake til kommunestyret.
Stillingane skal reduserast med 0,5
årsverk i 2018 og 1,0 årsverk i 2019.
12-14
15-17
18
19
1.454.000
1.137.000
620.000
0
OP
2.2 Arbeida for ei kvar tid ha
barnehagelærarar etter lova
15-
OP
2.3 Utarbeide ny modell for tildeling av
ressursar i barnehage og skule
16
OP
2.4 Evaluera ordninga med ekstern
vurdering skule
16- OP
2.5 Gullingen leirskule skal betre
samarbeidet mellom heimeskulen.
16- OP
3. Alle barn skal raskt bli inkluderte i
barnehage, skule og fritid
3.1 Arbeide for at alle barn får nytta
sine ressursar og bli godt inkludert i det
ordinære opplegget i barnehage og
skule
16- OP
60
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
3.2 Utdanne tilsette i alle kommunale
tenester til å forstå kulturforskjellar til
barn/foreldre som kjem til Suldal som
flyktningar.
16- R/
INT
4. Førebygging og tidleg innsats skal ha
fokus
4.1 Nytta utdanna rettleiarar i «være
saman programmet» aktivt
16- OP
4.2 Skaffa oversikt over situasjonen til
ungdommar i kommunen ved å delta i
Ungdata- undersøkinga
16 SLT
5. Dei ulike tenestene skal aktivt nytta
foreldra som ressurs
5.1 Foreldre til minoritetsspråklege
barn skal nyttast som ressurs for å
styrka identitetsarbeidet i barnehage og
skule.
16
OP
6. Ha fokus på koordinering og
samarbeid
16 OP/H
7. Medverknad frå barn og unge 7.1 Leggja til rette for at Ungdområdet
vert aktive i aktuelle kommunale
prosessar
16
OP
8. Stimulera til fysisk aktivitet hjå barn
og unge.
8.1 «Trivselslederprogrammet» skal
innførast i klassetrinn 1-7
16 OP
Anne Lise Norheim
Kunnskapssamfunnet Landet Auke
Netto driftsutgifter per bruker 2014 2012 2013 2014 `12-14
Grunnskolesektor (6-15 år) 81 129 107 729 111 888 112 486 4,4 % 139 %
Barnehager (1-5 år) 128 633 129 523 146 885 155 237 19,9 % 121 %
Suldal Samanlikna
med landet
61
Barnehage samanlikna med nabokommunar
Kommune Barn per tilsett
Leike- og opphald
Tilsette med ped utd
Bokn 4,5 5,3 kvm 38,50 %
Sirdal 4,7 5,6 kvm 20,50 %
Suldal 5,3 6,2 kvm 38,20 %
Finnøy 5,3 10,4 kvm 29,40 %
Hjelmeland 5,3 6,5 kvm 28,60 %
Kvinesdal 5,4 5,4 kvm 53,20 %
Etne 5,7 5,2 kvm 38,20 %
Vindafjord 6,2 6,6 kvm 36,60 %
Karmøy 6,3 4,8 kvm 42,80 %
Haugesund 6,4 5,2 kvm 42,50 %
Tysvær 6,6 5,2 kvm 43,40 %
Nøkkeltal
Barnehage 2014 2012 2013 2014
Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer el ler mer per uke 96,2 78,8 86 90
Andel minori tetsspråkl ige barn i barnehage i forhold ti l innvandrerbarn 1-5 år 74,8 80 90 93,1
Andel minori tetsspråkl ige barn i barnehage i forhold ti l a l le barn med barnehag 12,4 7,1 7,9 12,3
Antal l barn korrigert for a lder per årsverk ti l bas isvi rksomhet i kommunale bar 6,1 6,1 5,7 5,5
Andel barn, ekskl . minori tetsspråkl ige, som får ekstra ressurser, i forhold ti l 3,3 1,3 0,9 4,1
Landet Suldal
Måltal Landet MÅL
Barnehage 2014 2012 2013 2014 2016
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35 30,3 24,3 29,3 35
Andel s tyrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 90,9 82,1 65,6 82,8 95
Andel ansatte menn ti l bas isvirksomhet i barnehagene 7,6 0 2,6 1,3 3
Suldal
62
Elevtal 2015 og prognosar dei neste fire åra Skule 2015 2016 2017 2018 2019
Erfjord 62 62 65 64 63
Jelsa 16 17 22 21 25
Marvik 34 32 30 27 23 Nesflaten btr 17 14 13 13 15
Nesflaten utr 9 13 11 13 8
Nesflaten tot 26 27 24 26 23 Sand btr 148 138 136 131 124
Sand utr 136 127 124 137 137
Sand tot 284 265 260 268 261
Vanvik 17 15 14 13 8
Vinjar 88 91 93 96 105
SUM elevar 527 509 508 515 508
Skule samanlikna med nabokommunar
Totalt for kommunen Elevar Timetal Timar/elevar
Totalt for kommunen Elevar Timetal
Timar/elevar
Suldal 518 42079 81,2 Hyllestad 171 14288 83,6
Vindafjord 1141 73469 64,4 Høyanger 543 49909 91,9
Sauda 569 40652 71,4 Jølster 440 35228 80,1
Hjelmeland 395 29231 74,0 Sirdal 227 17591 77,5
Tysvær 1625 94532 58,2 Vennesla 1785 103245 57,8
Askvoll 299 28184 94,3
Aurland 189 16160 85,5
Gaular 398 28982 72,8
Nøkkeltal
Skule 2014 2012 2013 2014
Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 5,5 3,8 4,9 5,4
Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,5 0 0,6 0,8
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 59,3 51,9 55,6 57,7
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 13,6 9,1 9,7 9,6
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående 98,1 98 95,7 98,3
Andel lærere som er 50 år og eldre 32,7 46,5 42,2 40,7
Andel lærere med universitets-/høgskoleutd og pedagogisk utd 87,8 88,4 86,7 90,1
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,1 9,1 8,8 9,5
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 5,2 6,9 4,4 6,3
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 9,5 9,8 9,5 13,9
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 10,5 11,5 13,8 9,9
Landet Suldal
Måltal Landet MÅL
Skule 2014 2012 2013 2014 2016
Andel lærere i heltidsstilling 62,9 59,3 63,9 58 65
Andel lærere med universitets-/høgskoleutd og pedagogisk utd 87,8 88,4 86,7 90,1 95
Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,4 17,1 15 19,7 16,00
Eksamenskarakter 10. klasse skriftleg 3,1 3,6 3,9 3,5 3,5
Eksamenskarakter 10. klasse munnleg 4,3 4,2 3,9 4,0 4,3
Suldal
63
Å bu og trivast
Folkehelse
Mål:
God livskvalitet for alle i Suldal. Alle som bur og oppheld seg i Suldal skal møte trygge
lokalmiljø som inviterer til ei aktiv fritid og fremjar god helse og trivnad.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.Iverksetja tiltak for å komme dei til ei
kvar tid definerte helseutfordringane i
møte.
0.1 Arbeida for å etablera ein legevakt
som stettar nye krav jamfør
Akuttmedisinforskrifta
1.1 Utarbeida nytt utfordringsdokument
over helseutfordringar
16
16-17
R
2. Leggja til rette for at det einskilde
individ finn fram til gode tiltak som
fremjar eiga helse, restarbeidsevne og
meistring.
3. Auke bruken av helsekonsekvens-
utgreiingar i sakshandsaminga.
3.1 Vurdera å innføra «konsekvensar
for folkehelse» i saksutgreiinga
16 R
4. Planlegga tilgjengelege, trygge og
grøne bumiljø som fremjar aktivitet,
trivnad og god helse for alle.
4.1 Dette skal vera del av planlegging i
høve nye bustadfelt .
BY/R
5. Styrka samarbeid i det
rusførebyggjande arbeidet.
5.1 Tverrfagleg og tverrsektorielt
samarbeid i SLT-gruppa
16- SLT
6. Støtta alkoholfrie arrangement for
ungdom.
6.1 Nytta avsette midlar til kultur og
ungdomsråd
16 KU
7. Arbeida for eit lokalsamfunn der bruk
av narkotika er uakseptabelt.
Måltal Landet MÅL
Folkehelse 2014 2012 2013 2014 2016
Trivsel på skulen 10. klasse 84 99 80 80 84
Mobbes påskulen 10. klasse 8,9 9,7 10 10 8,5
Overvekt inkl fedme menn 25 28 28 25
Suldal
64
Helse og omsorg
Mål Suldal skal ha forsvarlege og kostnadseffektive helse,- omsorgs og sosialtenester der det vert lagt vekt på førebygging og livskvalitet. Suldal skal ha eit forsvarleg og godt helsetilbod tilpassa den einskilde brukar.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1. Gi tenestene på beste effektive
omsorgsnivå (Frå Leon-prinsippet -
Lågaste Effektive Omsorgsnivå til
Beon-prinsippet – Beste Effektive
Omsorgsnivå).
1.1 Dagtilbod demente for inntil 6
personar frå heile kommunen tre dagar
i veka på Sand.
14-
0,6 mill
HT
1.2 Innføra kvardagsrehabilitering. 15-16 0,2 mill HE/HT
2. Heimebaserte tenester skal i størst
mogleg grad gis i private heimar
3. Arbeida interkommunalt og
tverrfagleg der det er formålstenleg.
3.1 Tilsette psykolog saman med Sauda
15
R
3.2 Evaluera ordninga med felles leiar i
NAV for Sauda og Suldal
16
R
4. Styrka førebyggingsarbeidet innan alle
fagområde
4.1 Utarbeida handlingsplan mot vald i
nære relasjonar.
15
16-
HE/HT
NAV/
BV
4.2 Utarbeida rettleiar for å førebyggja
radikalisering og ekstremisme
16 SLT
5. Drifta skal vera kostnadseffektiv og
samarbeidsorientert
5.1 Greia ut nye strukturar og
lokaliseringar innan tenesteområdet.
15-17 HT/SJ
6. Utvikla ordningar innan
velferdsteknologi
6.1 Vidareutvikle tryggleiksalarmar til
å verte tryggleikspakkar for
heimebuande ved at ein knyter til andre
funksjonar som td. fallsensor og
døropnar. Starta utskifting.
14-15
16
0,2 mill
0,1 mill
HT
7. Nav skal sikra at brukarane får rett
hjelp til rett tid der arbeid er fyrstevalet.
8. Nav skal hjelpe arbeidsgjevarar med å
få ned sjukefråveret og rekruttera nye
medarbeidarar til næringslivet.
8.1 Delta på to av Suldal Vekst sine
årlege møte.
8.2 Gjera rekrutteringskontakten på
NAV kjend
16-
16
NAV
NAV
65
*”Andel beboere i bolig m/heldøgnsbemanning”. Rapportert for høgt til Kostra. Max er 100.
Helse og omsorg Landet Auke
Netto driftsutgifter per bruker 2014 2012 2013 2014 `12-14
Pleie og omsorg (>80 år) 372 276 416 855 457 038 497 263 19,3 % 134 %
Aktivisering/støttetenester (alle) 1 099 2 330 2 895 3 071 31,8 % 279 %
Kommunehelse (alle) 2 317 3 608 3 896 4 377 21,3 % 189 %
Helsestasjon mm (0-5 år) 7 529 10 918 10 386 10 130 -7,2 % 135 %
Diagnose, behandling, rehab (alle) 1 619 2 807 3 081 3 514 25,2 % 217 %
Sosialtenesten (alle) 1 906 521 1 253 2 476 375,2 % 130 %
Samanlikna
med landet
Suldal
Nøkkeltal Landet
Pleie og omsorg 2014 2012 2013 2014
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 20 23 33 26
Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,9 4 3,5 4,2
Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 40,2 56,9 67,2 66,7
Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 50,5 127,8 77,6 101,6
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,4 12,4 10,6 8,9
Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 96,9 84,7 85,2 77,3
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,5 0,79 0,91 1,23
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,32 0,39 0,85
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,2 5,1 5,6 6,1
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 4,7 4,9 5,2 4,7
Suldal
Måltal Landet MÅL
Pleie og omsorg 2014 2012 2013 2014 2016
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 69 105 99 108 99
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 333 467 485 478 460
Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 3,9 31 17,4 19,2 15,2
Suldal
Nøkkeltal Landet
Helse 2014 2012 2013 2014
Andel barn som har ful l ført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 95 99 90 98
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 18,4 18,4 18,4
Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) 4,4 7,7 7,7 7,7
Årsverk ti l rehabi l i tering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) 11,7 16,2 19,9 20,9
Årsverk av kommunale fys ioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funks jon 232, 233, 3,4 5,3 8,6 9,5
Gjennomsnittl ig l i s telengde 1108 594 712 596
Suldal
Måltal Landet MÅL
Helse 2014 2012 2013 2014 2016
Fastlegekonsultas joner per person i pas ientens bostedskommune 2,68 2,05 1,91 1,81 2,0
Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) 3,5 2,6 2,6 2,7 5,0
Fys ioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9 8,5 12,1 13,1 11,0
Suldal
66
Utvikling i talet på brukarar som bur i bustad: Sand, Jelsa, Vinjar bu- og omsorgssenter og Suldal bu- og aktivitetstiltak . Total bustad : 74, av desse er 41 rom inne på Jelsa eller Vinjar bu og omsorgsenter Gjeld brukarar frå 18 år- 90 år og over.
Pr. 31.12.2012 Pr. 31.12.2013 Pr.31.12.2014 Pr. Oktober 2015
76 bustader 70 bustader 64 bustader 57 bustader
Nøkkeltal Sauda Hjelmeland Suldal
Helse - Legekontor - Bemanning
Leger - årsverk 4,8 3 5
Hjelpepersonal - årsverk 2,4 3,5 3,9
*Hjelmeland er med i interkommunal legevakt (det kjem ikkje frem av ta la)
*Suldal har i ti l legg 1 turnus lege
Nøkkeltal Landet
Barnevern 2014 2012 2013 2014
Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 4,1 3,9 2,8
Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 4,3 3,5 3,2 2,9
Andel undersøkelser som førte til tiltak 44,3 50 68 94,4
Suldal
Måltal MÅL
Barnevern 2014 2012 2013 2014 2016
Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 78 50 56 56 78,00
Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 4,1 4,2 4,2 3,3 4,30
Suldal
Måltal Landet Mål
NAV 2014 2012 2013 2014 2016
Talet på rusmisbrukarar som har kontakt med hjelpeapparatet X
Talet på heilt arbeidsledige X 19 13 15 20
Gjennomsnittleg stønadslengde i mnd. for dei med sosialhjelp som
hovudinntektskjelde X 5,7 5 4
Tal på unge under 25 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp X 20 25 27
Tal på mottakarar av økonomisk sosialhjelp med forsørgingsplikt for
born under 18 år i husstanden X 20
Deltakarar i kvalifiseringsprogrammet X 6 6 5
Tal på løyva startlån X 6
Suldal
67
Kultur
Mål: Suldal skal vera ein spydspiss i kulturlivet i regionen med fokus på breidde og mangfald. Kulturskaping og kulturdeltaking er ein viktig og sjølvsagt del i samfunnsutvikling, identitetsskaping og livskvalitet. Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
1.Verna om, og satsa på gode basistilbod som
bibliotek, kulturskule, kulturhus og kommunale
og frivillige fritidstilbod i tråd med statlege
føringar i Kulturutredningen 2014.
1.1 Oppsetjing av Syng
Elvestraum
Planlegging
Gjennomføring
18
19
100.000
750.000
KU
2. Tenkja nytt i forhold til samarbeid,
aktivitetar, brukargrupper og kundar med fokus
på brukarperspektivet og etterspurnad.
3. Utvikla gode arenaer, møteplassar og
nettverk ved å styrka dei eksisterande som
fungerer godt og tilrettelegga for nye i tråd med
endrande behov.
3.1 Prøva å få til gode
møteplassar for ungdom
16 KU
4. Ha fokus på eksterne tilskotsordningar, både
til eiga utvikling og som formidlar og
tilretteleggjar for andre som kan søkja.
4.1 Gjera kjent og bruka
Tilskotsportalen i eigen
organisasjon og hjå friviljuge
lag og organisasjonar
16 KU
5. Vera drivkraft for å implementera kultur og
kulturskaping i andre tenester i kommunen og i
lokalsamfunnet elles, og synleggjera kulturen si
rolle i det tverrfaglege folkehelsearbeidet.
5.1 Vidareutvikla kulturskulen
som kompetansesenter
16 KU
5.2 Arbeida for auka løyvingar
til barnekultursenteret i
statsbudsjettet. Dette i
samarbeid med fylkes-
kommunen og Ryfylkemuseet.
Vidareføra kommunalt tilskot i
2016 - 2017.
16-17 O
6.Plan for skjøtsel av kulturminne i Suldal,
revidert 2014, skal nyttast aktivt for å ta vare på
kulturminna i kommunen.Planen skal nyttast i
haldningsskapande arbeid, og i samarbeid med
Ryfylkemuseet stimulera til vern og formidling
av bygningar og samlingar, språk og
forteljingar, musikk og handtverk og andre
tradisjonar innan arbeid og fritid.
Kultur Landet Auke
Netto driftstugifter per innbyggjar 2014 2012 2013 2014 `12-14
Kultur 1 990 5 502 5 802 5 552 0,9 % 279 %
Idrettsbygg 437 869 948 918 5,6 % 210 %
Kulturbygg 199 539 684 660 22,4 % 332 %
Folkebibliotek 278 481 527 515 7,1 % 185 %
Kino (alle) 14 -1 4 4 29 %
Idrett (alle) 179 902 619 406 -55,0 % 227 %
Aktivitetstilbod barn og unge 167 240 297 290 20,8 % 174 %
Kulturskule 302 1134 1369 1480 30,5 % 490 %
Musèer 63 479 846 546 14,0 % 867 %
Kunstformidling 108 14 12 16 14,3 % 15 %
Anna 243 846 496 716 -15,4 % 295 %
Samanlikna
med landet
Suldal
68
Spelemidlar
Prioriteringar frå Suldal idrettsråd pr. 01.10.2015
Etter krav frå Kulturdepartementet skal alle prosjekt som det kan søkjast tilskott til inngå i ein
vedtekenkommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv.
Uprioriterte tiltak får ikkje kommunalt tilskot. Kommunalt tilskot vert som hovudregel ikkje utbetalt
før tilsegn om spelemidlar ligg føre og anlegget er utbygt/tiltaket gjennomført. Kommunen fastset
søknadsfrist for søkjarar i eigen kommune. Denne må fastsetjast slik at søknadane, vedlagt uttalefrå
idrettsrådet i kommunen og kommunen si prioriterte innstiling, vert sendt fylkeskommunen innan15.
januar kvart år.
Ordinære idrettsanlegg: Dei anlegga som alt har godkjente søknader inne bør framleis stå på lista for
ikkje å mista prioriteringa i tilsegn av spelemidlar. Kommunen har tidlegare løyvd pengar til desse.
*kr 175.500 i kommunal eigenandel er ikkje lagt inn i rådmannen sitt budsjettframlegg
Måltal per innbyggjarar Mål
Kultur 2014 2012 2013 2014 2016
Folkebibliotekt - utlån alle medier 4,6 7,3 7,5 9,8 9
Folkebibliotek - utlån bøker 3,3 5,9 6,3 8,7 8
Barnelitteratur - utlån per 0-13 år 9,8 21,7 22,2 36 30
Besøk per kinoforestilling 28,9 34,4 34,6 32,8 34
Kulturskulen - barn % 14,5 37,7 30,9 32 32
SuldalLandet
Pri Tiltak Anl.eigar Totalkost. Komm.del Byggjestart
1 Rehabilitering lys i lysløypa Mosvatnet Suldal IL kr 985 000 kr 328 000 2014
2 Treningsb./balløkke kunstgr. Eide Suldal kommune/ IL Sand kr 2 150 000
3 Dagsturhytte Gullingen Suldal kommune kr 414 000 kr 200 000 2012
4 Badeanlegg på Eide Suldal kommune kr 98 000 000 2016
5 Rehabilitering o-kart Ørekvam Suldal o-lag kr 206 000 kr 69 000 2014
6 Rehab.friidrettsdekke, sentr.anl. Suldal kommune kr 1 275 000 kr 850 000 2016
Tiltak 3 er ferdigstilt, men står i kø for spelemidlar.
Priorietet 1, 5 og 6 er godkjente prosjekt. Dei andre er nye og enno ikkje omsøkt.
For 2016-18 er badeanlegg prioritert. Det er difor ikkje lagt inn kommunal del på nye anlegg.
Nærmiljø
Pri Tiltak Anl.eigar Totalkost. Komm.del Byggjestart
1 Hoppbakke + halfpipe Fjellbergskaret Vel 495 000 - 2011
2 Kunstgress, ballbinge IL Sand 351 000 * 2016
3 Uteområde skule Suldal kommune 600 000 600 000 2015
4 Uteområde barnehage Suldal kommune 600 000 600 000 2016
5 Aktivitetsområde, Høse Suldal kommune 2 300 000 - 2017
6 Turveg Kalvanuten Fjellbergskaret Vel 3 340 000 - 2015
Lokale kulturbygg
Pri Tiltak Anl.eigar Totalkost. Komm.del Byggjestart
1 Utbygging Øvre Suldal samfunnshus Øvre Suldal samfunnshus kr 2 107 000 kr 702 000 2016
69
Inkludering
Mål:
Suldal skal vera ein kommune kor alle tilflyttarar, både norske og utanlandske, er godt integrert.
Deltakarar i introduksjonsprogrammet skal vera klar til yrke eller utdanning etter fullført program
Elevane i vaksenopplæringa skal læra norsk språk så godt at dei kan nytta det til å kommunisera i alle
samanhengar.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv.
0.1 Introsenteret og oppveksteiningane
skal samarbeida for å bruka barnehage
og som arbeidspraksis for også å kunne
gje morsmålstøtte til minoritets-
språklege born/elevar
0.2 Vurdera å starte helsefagutdanning
for flyktningar
16-
16
NAV/
INT/
OP
NAV/
INT
0.3 Vera positive til etablering av eit
akuttmottak.
16 INT
1.Det skal vera gode organisatoriske
ordningar som fremjar godt
integreringsarbeid
1.1 Busetja 25 nye flyktningar i 2016
og 17, deretter 20 pr. år i 2018 og 19.
14- R
1.2 Satsa på kompetanseheving for alle
kommunale einingar som arbeider med
flyktningar/innvandrarar
16-
R
1.3 Arbeida for å få etablert «praksis-
gruppe» for flyktningar og annan
ungdom i samarbeid med driftsavdeling
16
NAV/
INT/
KD
1.4 Arbeida for kompetanse og
utdanning til varigt arbeid i Suldal
16- NAV/
INT
1.5
Sikre tidleg innsats og
meiningsfulle aktivitetstilbod for
flyktningane.
God involvering, ivaretaking og
samarbeid med frivillige
Stimulering til, og god oppfølging
av "fadder-/venefamiliar"
16- INT
2.Vaksenopplæringa skal vidareutvikla
kompetansen til personalet og bygga opp
gode læremiddelsamlingar
2.1 Vidareutvikla den nye
organiseringa med felles Introsenter på
Rygjatun til samla å gi gode tenester til
brukarane.
15 - INT
2.2 Etablera gode rutinar for mottak av
flyktningar på tvers av aktuelle einingar
16 INT
Det er 9% (348 personar) innvandrare i Suldal. Dei kjem hovudsakeleg i frå Europa (arbeidsinnvandring). Flyktningar som blir busett i kommunen kjem i frå Asia (Syria) og Afrika (Somalia, Etiopia).
70
Mottak av flyktningar 2013 2014 2015 B 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019
Opprinneleg budsjett 10 15 10 25 25 20 20
Nye saker om mottak
Av fleire flyktningar
10
Budsjettert motteke 10 15 20 25 25 20 20
*Familiegjenforeningar kjem i tillegg.
245
56
38
Innvandrere i Suldal - tal personar
Europa
Afrika
Asia
N-Amerika
S-Amerika
Oseania
Måltal Landet Mål
Introtenesten 2014 2012 2013 2014 2016
% sysselsette 15-74 år Afrika/Asia/Latin-Amerika (gruppe 2) 54,5 44,4 55,7 52,4 60
%-del over i arbeid/utd. direkte etter avsluttet introduksjonsprogram 44 67 70
Suldal
71
Kommunen som organisasjon og
arbeidsgjevar Mål:
Suldal kommune skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon med forsvarleg og
kostnadseffektiv organisering og drift.
Suldal kommune skal vera utviklingsorientert med gode etiske haldningar hjå politikarar og
tilsette.
Suldal kommune skal vera ein god organisasjon å arbeida i for serviceinnstilte og
resultatorienterte medarbeidarar som gir kommunen eit godt omdømme.
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv
.
0.1 Utarbeida og vedta Planstrategi
16
R
0.2 Rullera delegasjonsreglement og ,
finansreglement
16 R
0.3 Vurdera framtidig bruk av Foldøy
leirskule, inkl. vurdera oppgradering til
bedriftshytte og intern konferansestad
16 R
0.4 Vurdera avvikling av Suldal
UtviklingsSelskap
16
1.Rekruttera nok kompetente
medarbeidarar innan dei fleste
fagområda. Som hovudregel tilby heile
stillingar.
1.1 Nytta utdannings- og rekrutterings-
fondet ved særskilde rekrutterings- og
etter- og vidareutdanningstiltak.
14- R
2. Skapa kultur for læring samstundes
som me satsar på etter- og
vidareutdanning.
2.1 Gi støtte til tilsette som tek etter- og
vidareutdanning
16- R
3. Utvikla leiarar som er tydelege,
utfordrande og i samspel med
medarbeidarane når målsetjingane.
3.1 Gjennomføra eigen leiarutdanning
16- R
3.2 Ha deltakarar på statlege
leiarutdanningar, som til dømes
rektorskule eller styrarskule
16- R
4. Satsa på ein felles bedriftskultur
basert på likestilling, serviceinnstilling
og resultatoppnåing.
4.1 Revidera innføringsprogrammet for
nytilsette og gjera dette til del av
leiaropplæringa.
15-16 R
4.2 Vedta ny arbeidsgjevarstrategi 16 R
72
Hovudstrategi Tiltak År Kostnad Ansv
.
5. Arbeida aktivt med målsetjingane i
inkluderande arbeidsliv og utvikla
helsefremjande arbeidsplassar. Leggja
til rette for arbeid for dei som har
vanskar med å koma inn på den
ordinære arbeidsmarknaden.
5.1 Gjennomføra handlingsplanen for
«Inkluderande arbeidsliv»
16- R
6.Vidareutvikla ein lokal lønspolitikk
basert på individuell vurdering.
6.1. Revidera planen i kommunestyret
i 2016
-rullera i partsamansett utval i 2018
16
18
R
7. Ha kontinuerleg fokus på
føremålstenleg og kostnadseffektiv
organisering og drift.
7.1 Utskif./oppgr. (INV)
PC-Lærar / elevar
Nytt klientprogram PPT
PC-Vaksenopplæringa
16
16
18
4,94 mill
0,1 mill
0,2 mill
R
R
R
7.2 Delta i effektiviseringsnettverk 15- 0,15 mill
R
8. Nytta brukar-, innbyggjar og
medarbeidarundersøkingar.
8.1 Det vert sett av eigne midlar til
oppfølging av brukar- og medarbeidar-
undersøkingar
16 0,15 mill R
9. Vidareutvikla internkontrollsystem
og bruka desse for å kvalitetssikra den
kommunale verksemda både fagleg og
administrativt
Nøkkeltal 2016 2017 2018 2019
Overskot – budsjettert avsetjing 767 1.95 2.738
Underskot – budsjettert bruk av fond 4.810
Netto driftsresultat 3,9 5,4 3,9 5,0
Netto driftsresultat dersom ein ikkje nytta
konsesjonsavgiftene til investering og fondsavsetjing,
men til tilskot
0,6 1,4 -0,2 1,0
Regnskapsteknisk endring: Meirverdikompensasjonen er flytta i frå drift til investering. Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) nedjustert anbefalt gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunesektoren i frå 3 % til 1,75 %. Me har tilsvarande redusert vårt måltal i frå 5 % til 3,75 %.
Måltal Landet Mål
Personal* 2014 2012 2013 2014 2016
% sjukefråvær 9,8 6 5,3 6,1 6
% gjennomsnittlig stillingsstorleik per tilsett 78 71 72
% tilsette med full stilling 49 36 39 38 40
Lærlingar 11 11 8 10
Suldal
Måltal Landet Mål
Økonomi 2014 2012 2013 2014 2016
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt 1,2 3,1 5,1 8,8 3,75
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt 79,3 26 22 28,8
Suldal
73
Budsjett per eining
Rådmannen sitt framlegg. Innspela i frå formannskapet og kommunestyret er ikkje innarbeida i
denne tabellen
Budsjett per einingBudsjett
2015
Budsjett
2016
Endring
i %
Politikk. Red. med budsjetterte midlar til pensjon
(pensjon kun for Ordførar) 6 310 6 278-0,5 %
Administrasjon (Rådmannen). I 2015 inkl introtenesta. I
2016 er rassikringsmidlar Lågen tatt ut. 60 918 61 9391,7 %
Skule og barnehage 91 213 92 841 1,8 %
Barnevern 8 373 8 625 3,0 %
PPT 3 188 3 269 2,5 %
Pleie og omsorg 104 083 102 427 -1,6 %
Helse 14 218 15 402 8,3 %
NAV 6 486 6 048 -6,8 %
Bygdeutvikling 8 282 8 327 0,5 %
Kommunale bygg og eigedommar. I 2016 redusert med kr.
2 mill. til vedlikehald i tråd med HP/ØK-plan 35 383 33 469-5,4 %
Kultur 13 928 14 614 4,9 %
74
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTBudsjett Budsjett Rekneskap
2015 2016 2014
Driftsinntekter
Brukerbetalinger -15 592 -15 190 -14 405
Andre Salgs og leigeinntekter -24 520 -23 217 -25 765
Overføringar med krav til motytelse -21 904 -29 528 -57 931
Rammetilskot -107 375 -111 858 -110 159
Andre statlige overføringar -9 441 -15 600 -11 525
Andre overføringar -17 100 -11 000 -12 486
Skatt på inntekt og formue -87 800 -89 800 -84 607
Eigedomsskatt -110 500 -113 000 -114 487
Andre direkte og indirekte skattar -70 200 -68 800 -68 772
Sum driftsinntekter -464 432 -477 993 -500 137
Driftsutgifter
Lønsutgifter 246 439 251 133 255 097
Sosiale utgifter 71 784 74 684 65 333
Kjøp av varer og tj. som inngår i kom.tj.prod. 70 686 75 591 76 642
Kjøp av tj. som erstattar kommunal tj.prod. 11 532 12 951 13 827
Overføringar 34 157 36 865 43 792
Avskrivningar 30 575
Fordelte utgifter -1 736 -1 735 -2 930
Sum driftsutgifter 432 862 449 489 482 336
Brutto driftsresultat -31 570 -28 504 -17 801
Finansinntekter
Renteinntekter, utbytte og eigaruttak -11 775 -11 875 -14 708
Gevinst f inansielle instrument -1 500 -1 500 -2 771
Mottekne avdrag på utlån -1 192 -1 192 -4 955
Sum eksterne finansinntekter -14 467 -14 567 -22 434
Finansutgifter
Renteutgifter, provisjonar og andre f inansutg. 8 476 8 309 4 748
Tap finansielle instrument 0 0 3 885
Avdrag på lån 14 270 15 093 12 936
Sosial og næringsutlån 4 192 3 192 5 005
Sum Eksterne finansutgifter 26 938 26 594 26 574
Resultat ekst. finanstransaksjonar 12 471 12 027 4 140
Motpost avskrivningar 0 0 -30 575
Netto driftsresultat -19 099 -16 477 -44 236
Interne finanstransaksjonar
Bruk av udisponert fra tidligere år 0 0 -19 620
Bruk av disposisjonsfond -2 808 -5 020 -13 873
Bruk av bundne fond -5 064 -5 015 -8 281
Sum bruk av avsetjingar -7 872 -10 035 -41 774
Overført til investeringsrenskapet 19 325 19 724 25 373
Avsetjingar til dekning frå tidligere år 0 0 0
Avsetjingar til disposisjonsfond 7 596 6 238 49 273
Avsetjingar til bundne fond 50 550 8 409
Sum avsetjingar 26 971 26 512 83 055
Udisponert overskot 0 0 -2 955
75
ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING
Budsjett Budsjett Rekneskap
Hovudkapittel 2016 2015 2014
Inntekter
Salg av driftsmidlar og fast eigedom -7 000 -500 -1 680
Andre salgsinntekter - - -
Refusjonar -18 282 -8 700 -15 333
Statlige overføringar - - -
Andre overføringar -2 620 - -
Renteinntekter og utbytte - - -
Sum Inntekter -27 902 -9 200 -17 013
Utgifter
Lønsutgifter - - 340
Sosiale utgifter - - 93
Varer og tjenester i komm.eigenprod 180 492 103 675 77 457
Kjøp av tjenester som ertattar eigenprod. - - -
Overføringar - 300 12 670
Renteutgifter og omkostningar - - -
Fordelte utgifter - - -
Sum Utgifter 180 492 103 975 90 560
Finanstransaksjonar
Avdrag på lån 325 195 60
Utlån 5 000 5 000 2 337
Aksjekjøp 1 200 1 200 1 158
Avsett til ubundne investeringsfond - - 532
Dekning av tidlegare års udekka -
Avsett til bundne fond - - -
Avsett til likviditetetsreserven - - -
Sum Finanstransaksjonar 6 525 6 395 4 087
Finansieringsbehov 159 115 101 170 77 634
Dekka slik :
Bruk av lån -105 446 -66 350 -44 294
Mottekne avdrag -325 -195 -592
Salg av aksjer - - -
Overført frå driftsrekneskapet -19 724 -19 325 -25 373
Bruk av disposisjonsfond -33 620 -15 300 -7 375
Bruk av ubundne investeringsfond - - -
Bruk av bundne fond - - -
Bruk av likviditetsreserve - - -
Udekka 0
Sum finansiering -159 115 -101 170 -77 634
76
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Budsjett (O)
2016
Budsjett (O)
2015
Rekneskap
2014
1 Skatt på inntekt og formue -89 800 000 -87 800 000 -84 607 188
2 Ordinært rammetilskot -111 858 000 -107 375 000 -110 158 676
3 Skatt på eigedom -105 700 000 -103 400 000 -106 702 303
4 Andre direkte eller indirekte skatter -68 800 000 -70 200 000 -68 771 515
5 Andre generelle statstilskot -12 346 000 -9 441 000 -11 524 991
6 Sum frie disponible inntekter -388 504 000 -378 216 000 -381 764 673
7 Renteinntekter og utbytte -11 875 000 -11 775 000 -14 708 607
8 Gevinst på finansielle instrumenter -1 500 000 -1 500 000 -2 770 622
9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 8 309 000 8 476 000 4 748 279
10 Tap på finansielle instrumenter - - 3 884 873
11 Avdrag på lån 15 093 000 14 270 000 12 936 560
12 Netto finansinntekter/-utgifter 10 027 000 9 471 000 4 090 483
13 Til dekning av tidligere års rekneskapsmessige
meirforbruk
-
14 Til ubundne avsetjingar 6 239 000 7 596 000 49 272 577
15 Til bundne avsetjingar 550 000 50 000 8 409 437
16 Bruk av tidligere års rekneskapsmessige mindreforbruk - - -19 619 790
17 Bruk av ubundne avsetjingar -5 020 000 -2 808 000 -13 873 703
18 Bruk av bundne avsetjingar -5 015 000 -5 064 000 -8 280 752
19 Netto avsetninger -3 246 000 -226 000 15 907 769
20 Overført til investeringsrekneskapet 19 724 000 19 325 000 25 373 000
21 Til fordeling drift -361 999 000 -349 646 000 -336 393 421
22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 361 999 000 349 646 000 333 438 433
23 Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk - - -2 954 988
Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjett Budsjett (O)
2016
Budsjett (O)
2015
Rekneskap
2014
Rammeområde formannskapet
1 Formannskapet utgifter 84 927 000 85 576 000 68 133 377
2 Formannskapet inntekter -6 579 000 -11 935 000 -22 599 218
Netto driftsramme 78 348 000 73 641 000 45 534 159
Rammeområde levekårsutvalet
3 Levekårsutvalet utgifter * 290 030 000 272 725 000 306 360 587
4 Levekårsutvalet inntekter -52 917 000 -36 261 000 -59 638 491
Netto driftsramme 237 113 000 236 464 000 246 722 096
Rammeområde LMT-utvalet
5 LMT-utvalet utgifter 62 323 000 64 755 000 69 506 339
6 LMT-utvalet inntekter -19 883 000 -20 483 000 -28 292 764
Netto driftsramme 42 440 000 44 272 000 41 213 575
Rammeområde prosjekt
7 Prosjekt integrering av flyktningar * 13 790 000 9 386 000 9 728 850
8 Utbetringstilskot 55 000 55 000 1 796 141
9 Sal av konsesjonskraft, netto -9 092 000 -14 392 000 -10 428 496
10 Netto næringsfondet 2 000 000 3 000 000 819 820
11 Netto sosiallån 80 289
12 Rentekompensasjon -1 755 000 -1 880 000 -1 128 001
13 Amortisering Rogaland Fylke -900 000 -900 000 -900 000
Netto driftsramme 4 098 000 -4 731 000 -31 397
Sum fordelt 361 999 000 349 646 000 333 438 433
77
Budsjettsskjema 2A -
investeringsbudsjett
Budsjett (O)
2016
Budsjett (O)
2015
Rekneskap
2014
1 Investering i anleggsmidlar 180 492 000 103 975 000 90 559 726
2 Utlån og forskotering 5 000 000 5 000 000 2 337 000
3 Kjøp av aksjar og andelar 1 200 000 1 200 000 1 157 842
4 Avdrag på lån 325 000 195 000 59 905
5 Avsetjingar - - 531 722
6 Årets finansieringsbehov 187 017 000 110 370 000 94 646 195
7 Finansiert slik:
8 Bruk av lånemidlar -105 446 000 -66 350 000 -44 293 646
9 Inntekter frå sal av anleggsmidlar -7 000 000 -500 000 -1 680 000
10 Tilskot til investeringar -2 620 000 - -
11 Mottekne avdrag på utlån og refusjonar -18 607 000 -8 895 000 -12 670 394
12 Kompensasjon for meirverdiavgift - -
13 Andre inntekter - - -3 254 210
14 Sum ekstern finansiering -133 673 000 -75 745 000 -61 898 250
15 Overført fra driftsbudsjettet -19 724 000 -19 325 000 -25 373 000
16 Bruk av avsetjingar -33 620 000 -15 300 000 -7 374 945
17 Sum finansiering -187 017 000 -110 370 000 -94 646 195
18 Udekka/udisponert - - -
Budsjettskjema 2B -
investeringsbudsjett
Budsjett (O)
2016
Budsjett (O)
2015
Rekneskap
2014
1 Formannskapet 7 055 000 6 185 000 2 932 354
2 Levekårsutvalet - 30 150 000 50 422 380
3 LMT-utvalet 173 437 000 67 640 000 37 204 992
5 Sum investeringar i anleggsmidlar 180 492 000 103 975 000 90 559 726
78
Recommended