FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK

FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK

• Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk

HVA TENKER DU NÅR DU HØRER ORDET NORRØNT?

Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350.

den germanske grenen på indoeuropeisk språktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrøne språket.

forskjell mellom norrønt og moderne norsk.

hvordan har språket utviklet seg til å bli det det er i dag?

NORSK KULTUREKSPORT Black metal og

death metal Norrøn mytologi https://www.youtub

e.com/watch?v=eAmMcBQavKE (Dimmuborgir – sted på Island)

Burzum – ”Balferd Baldrs”

Jo lenger tilbake i tid vi går – jo likere blir språkene.

1000 år siden – islandsk, færøysk og norsk var ett og samme språk = norrønt (frem til 1350)

Urnordisk Urgermansk Indoeuropeisk

SPRÅK I NORDEN

DE NORDISKE SPRÅKENE – HISTORISK FORKLARING

DE NORDISKE SPRÅKENE – INNBYRDES FORSTÅELIGHET

UTVIKLINGEN AV NORSK SPRÅK

Urnordisk: 200-500 Synkopetid: 500-700 (mange ord forkortes) Norrønt: 700-1350 Mellomnorsk: 1350-1550 Dansk periode : 1550-1814 Gammelnorsk = språket som ble snakket i

Norge i vikingtiden. Norrønt = et fellesord for gammelnorsk og

språket som ble snakket på Færøyene og på Island (nordmenn som bosatte seg her).

FRA URNORDISK TIL NORRØNT Synkope: Ordene ble kortere, fikk færre

stavelser, mange vokaler falt bort Omlyd: Vokaler påvirket hverandre og

endret seg, gastir ble til gestr (og så til gjest)

EKSEMPEL PÅ SYNKOPE OG OMLYD

NORRØN LITTERATUR Kongesagaene:

Heimskringla av Snorre Sturlason (1178-1241)

Ættesagaene/islendingesagaene

Eddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)

DEN ELDRE EDDA Dikt som omhandler

norrøne guder og helter

Voluspå (spådomsdikt om verdens skjebne)

Hávamál (skikk og bruk)

Om guden Tor (f. eks Trymskvida)

http://ndla.no/nb/node/56775

DEN YNGRE EDDA Skrevet ned av

Snorre Sturlason (1178-1241)

= en lærebok i skaldediktning og historier fra norrøn mytologi

Snorre skrev også Heimskringla (kongesagaer og islandske ættesagaer

NY TRO, NYTT SKRIFTSYSTEM 900-1000 e.Kr: Norge samles til ett rike Ny felles religion: Kristendommen Latinsk alfabet innført Ca. 1150: De første håndskriftene

VIKTIGE FORSKJELLER MELLOM

NORRØNT OG MODERNE NORSK

1. Alfabetet, lyder og uttale.2. Substantiv og pronomen bøyes i

kasus.3. Preposisjoner kunne bestemme kasus. 4. Verb bøyes i person og tall.5. Setningsleddene kunne plasseres

friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.

ALFABET OG LYDER Áá = uttales som i engelsk law lá Ðð = stemt th som i engelsk that maðr Éé = lang e-lyd lét Íí = lang i-lyd Kristín Oo = o (uttales som å) Orm Óó = uttales som en slags lang å-lyd bóndi ǫ «o med kvist» som en å-lyd kǫllum Rr = uttales med kraftig rulle-r Rúnar Uu = u konu Úú = uttales som en o-lyd út Yy = uttales som y myndi (ville) Ýý = uttales som lang y ýsa (hyse) Þþ = uttales som ustemt th i thing þak

NORRØNE LYDER Bokstaven f uttales som v inni og på

slutten av et ord:- hafa - haf

Bokstaven f uttales som f i starten av et ord:- fara - fra

Lydene kj- og sj- fantes ikke. Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd Tjukk l og skarre-r fantes ikke.

KASUSNorsk: Fast leddstilling

En mann ser en konge.En konge ser en mann.

Verbal = verbetSubjekt = den som utfører handlingenDirekte objekt = den handlingen går

utoverIndirekte objekt = den som mottar noe

PÅ NORSK BRUKER VI KASUS NÅR VI BØYER PRONOMEN:JEG GA DEN TIL DEG. HUN GA DEN TIL MEG.

Nominativ kasus (subjektsform)

Akkusativ kasus (objektsform)

jeg meg

du deg

han han/ham

hun henne

vi oss

dere dere

de dem

NORRØNT HAR KASUSNorrønt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus

fortellerom substantivet er subjekt eller objekt.

• Maðr ser konung.• Konung ser maðr.

Begge disse setningene betyr at en mann ser en konge

fordi kasus bestemmer setningsleddenes oppgave,

altså hvem som er subjekt og hvem som er objekt.

Endelsen på ordet forteller oss om hvilket kasus det er.

ÞÓR OK MIÐGARÐSORMRINN

4 setningsledd 4 kasus

Subjekt = den som utfører verbhandlingen

NOMINATIV

Direkte objekt = den som handlingen går ut over

AKKUSATIV

Indirekte objekt = den som mottar noe

DATIV

Eiendomsforhold GENITIV

HVORDAN FINNE UT HVILKET KASUS?

SETNINGEN MÅ ANALYSERES! Hvem er subjekt? Hva er direkte objekt? Hva er indirekte objekt? Hva uttrykker eiendomsforhold?

BØYNINGSSKJEMA FOR KASUS

Kasus en mann

en fisk en konge

Entall Nom. maðr fiskr konungrAkk. mann fisk konung

Dat. manni fiski konungiGen. manns fisk konungs

Flertall Nom. menn fiskar konungar

Akk. menn fiska konunga

Dat. monnum fiskum konungum

Gen. manna fiska konunga

OGSÅ PERSONNAVN BØYES I KASUS!

Ólafr gaf Haraldi hest.Haraldi gaf Ólafr hest.

• Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest!

• Olafr – er subjekt (den som utfører handlingen) og står i nominativ.

• Haraldi – er indirekte objekt (den som mottar noe) og står i dativ.

Kasus Harald Olaf

En-tall

Nominativ Haraldr Ólafr

Akkusativ Harald Ólaf

Dativ Haraldi ÓlafiGenitiv Haralds Ólafs

Hva må vi gjøre med substantivene for å uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest?

PREPOSISJONER OG KASUS Preposisjoner kan ”styre” kasus Substantivet etter en preposisjon må stå i en

kasus Preposisjonen bestemmer kasus Akkusativ: um (om), við (ved)

Ólafr vakti um náttina (Olav våket om natta) Dativ: af, á (på), i

Han bjó á Býnesí (Han bodde på Bynes)

KASUS I MODERNE NORSK Rester i moderne norsk: til fjells, av gårde, (ta

noen) av dage Vikinger i Normandie - normannere

VERB

Pronomen å være å se Engelsk: to be

Entall 1.p. ek em sé I am

2.p. þú ert sér you are

3.p. hannhonþat

er sér heshe isit

Flertall 1.p. vér erum sjám we are

2.p. þér eruð seð you are

3.p. þeirþærþau

eru sjá they are