FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK

  • Published on
    07-Jan-2016

  • View
    146

  • Download
    1

DESCRIPTION

FRA NORRNT TIL MODERNE NORSK. Eleven skal kunne gjre greie for likheter og forskjeller mellom norrnt og moderne norsk. Hva tenker du nr du hrer ordet norrnt?. Norrnt er sprket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

<p>PowerPoint Presentation</p> <p>FRA NORRNT TIL MODERNE NORSKEleven skal kunne gjre greie for likheter og forskjeller mellom norrnt og moderne norsk</p> <p>Hva tenker du nr du hrer ordet norrnt?</p> <p>Norrnt er sprket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350. den germanske grenen p indoeuropeisk sprktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrne sprket. forskjell mellom norrnt og moderne norsk.hvordan har sprket utviklet seg til bli det det er i dag? Norsk kultureksportBlack metal og death metalNorrn mytologihttps://www.youtube.com/watch?v=eAmMcBQavKE (Dimmuborgir sted p Island)Burzum Balferd Baldrs</p> <p>Jo lenger tilbake i tid vi gr jo likere blir sprkene.1000 r siden islandsk, frysk og norsk var ett og samme sprk = norrnt (frem til 1350)UrnordiskUrgermanskIndoeuropeisk</p> <p>Sprk i Norden</p> <p>De nordiske sprkene historisk forklaring</p> <p>De nordiske sprkene innbyrdes forstelighet </p> <p>Utviklingen av norsk sprkUrnordisk: 200-500Synkopetid: 500-700 (mange ord forkortes)Norrnt: 700-1350Mellomnorsk: 1350-1550Dansk periode : 1550-1814Gammelnorsk = sprket som ble snakket i Norge i vikingtiden.Norrnt = et fellesord for gammelnorsk og sprket som ble snakket p Fryene og p Island (nordmenn som bosatte seg her).</p> <p>Fra urnordisk til norrntSynkope: Ordene ble kortere, fikk frre stavelser, mange vokaler falt bortOmlyd: Vokaler pvirket hverandre og endret seg, gastir ble til gestr (og s til gjest)</p> <p>Eksempel p synkope og omlyd</p> <p>Norrn litteraturKongesagaene: Heimskringla av Snorre Sturlason (1178-1241)ttesagaene/islendingesagaeneEddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)</p> <p>Den eldre EddaDikt som omhandler norrne guder og helterVolusp (spdomsdikt om verdens skjebne)Hvaml (skikk og bruk)Om guden Tor (f. eks Trymskvida) http://ndla.no/nb/node/56775</p> <p>Den yngre EddaSkrevet ned av Snorre Sturlason (1178-1241)= en lrebok i skaldediktning og historier fra norrn mytologiSnorre skrev ogs Heimskringla (kongesagaer og islandske ttesagaer</p> <p>Ny tro, nytt skriftsystem900-1000 e.Kr: Norge samles til ett rikeNy felles religion: KristendommenLatinsk alfabet innfrtCa. 1150: De frste hndskrifteneViktige forskjeller mellom norrnt og moderne norskAlfabetet, lyder og uttale.Substantiv og pronomen byes i kasus.Preposisjoner kunne bestemme kasus. Verb byes i person og tall.Setningsleddene kunne plasseres friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.</p> <p>Alfabet og lyder = uttales som i engelsk law l = stemt th som i engelsk that mar = lang e-lyd lt = lang i-lyd KristnOo = o (uttales som ) Orm = uttales som en slags lang -lyd bndi o med kvist som en -lydkllumRr = uttales med kraftig rulle-r RnarUu = u konu = uttales som en o-lyd t Yy = uttales som y myndi (ville) = uttales som lang y sa (hyse) = uttales som ustemt th i thing akNorrne lyderBokstaven f uttales som v inni og p slutten av et ord:- hafa - hafBokstaven f uttales som f i starten av et ord:- fara - fraLydene kj- og sj- fantes ikke.Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd Tjukk l og skarre-r fantes ikke. KasusNorsk: Fast leddstilling</p> <p>En mann ser en konge.En konge ser en mann.</p> <p>Verbal = verbetSubjekt = den som utfrer handlingenDirekte objekt = den handlingen gr utoverIndirekte objekt = den som mottar noe</p> <p>P norsk bruker vi kasus nr vi byer pronomen:Jeg ga den til deg. Hun ga den til meg.</p> <p>Nominativ kasus (subjektsform)Akkusativ kasus (objektsform)jegmegdudeghanhan/hamhunhenneviossderederededemNorrnt har kasusNorrnt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus fortellerom substantivet er subjekt eller objekt.</p> <p>Mar ser konung.Konung ser mar.</p> <p>Begge disse setningene betyr at en mann ser en kongefordi kasus bestemmer setningsleddenes oppgave,alts hvem som er subjekt og hvem som er objekt. Endelsen p ordet forteller oss om hvilket kasus det er.</p> <p>r ok Migarsormrinn </p> <p>http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1.3133301234 setningsledd4 kasusSubjekt = den som utfrer verbhandlingen NOMINATIVDirekte objekt = den som handlingen gr ut overAKKUSATIVIndirekte objekt = den som mottar noeDATIVEiendomsforholdGENITIVHvordan finne ut hvilket kasus?SETNINGEN M ANALYSERES!Hvem er subjekt?Hva er direkte objekt?Hva er indirekte objekt?Hva uttrykker eiendomsforhold?BYNINGSSKJEMA FOR KASUSKasusen mannen fisken kongeEntallNom.mar fiskrkonungrAkk.mannfiskkonungDat.mannifiskikonungiGen.mannsfiskkonungsFlertallNom.mennfiskarkonungarAkk.mennfiskakonungaDat.monnumfiskumkonungumGen.mannafiskakonungaOgs personnavn byes i kasus!lafr gaf Haraldi hest.Haraldi gaf lafr hest.</p> <p>Alts i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest!Olafr er subjekt (den som utfrer handlingen) og str i nominativ.Haraldi er indirekte objekt (den som mottar noe) og str i dativ. </p> <p>KasusHaraldOlafEn-tallNominativHaraldr lafrAkkusativHaraldlafDativHaraldilafiGenitivHaraldslafsHva m vi gjre med substantivene for uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest?Preposisjoner og kasusPreposisjoner kan styre kasusSubstantivet etter en preposisjon m st i en kasusPreposisjonen bestemmer kasusAkkusativ: um (om), vi (ved)lafr vakti um nttina (Olav vket om natta)Dativ: af, (p), iHan bj Bnes (Han bodde p Bynes)Kasus i moderne norskRester i moderne norsk: til fjells, av grde, (ta noen) av dageVikinger i Normandie - normannereVerb</p> <p>Pronomen vre seEngelsk: to beEntall1.p.ekemsI am2.p.ertsryou are3.p.hannhonatersrheshe isitFlertall1.p.vrerumsjmwe are2.p.reruseyou are3.p.eirrauerusjthey are</p>

Recommended

View more >