Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II , høsten 2014 , 8-14 i disposisjonen

Forelesninger i selskapsrettJUS3211 - Formuerett II, høsten 2014, 8-14 i disposisjonen

Professor Mads Andenæs

Status så langt

• Pensum• Mer om prinsipper og underliggende hensyn• Fokus på norsk selskapslovgivning og

rettspraksis• Tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og

rettsområder som børs- og verdipapirretten, se 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper.

• Følger pensum-litteraturen nøye med ett eller to eksempler for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

Rettsutviklingen venter ikke på nye utgaver av lærebøkene eller lovsamlingenViktig å holde seg oppdatert: Lovendringene i 2011 og 2013, se til Prop. 148 L (2010–2011) Endringer i aksjeloven mv. Nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv. og Prop. 111 L (2012–2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger), som bør finnes på nettet på egenhånd (Justisdepartementets eller Stortingets nettsider). Rettspraksis fortsetter også, se særlig Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS.

Prinsipper i selskapsretten

I aksjeretten:• Ansvarsbegrensingen; aksjonærene hefter

bare for aksjeinnskuddet, og deltar i selskapet gjennom generalforsamlingen. Ingen identifikasjon mellom selskap og aksjonær.

• Flertallsbeslutninger• Likebehandling av aksjonærer; minoritetsvern• Fri omsetning av aksjer; begrenset uttreden• Konsekvenser av markedet

Prinsipper i selskapsretten

I ansvarlige selskaper:• Deltakerne hefter fullt for selskapets

forpliktelser. Identifikasjon mellom selskap og aksjonær.

• Enstemmighet og veto• Innløsning ikke omsetning• Lojalitetsplikt og deltakelse i drift• Avtalefrihet

Innledningen til selskapsretten

Beate Sjåfjells sykdomsforfall: hun har bedt meg om å summere opp sin forelesning

http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/JUS3211/v14/undervisningsmateriale/selskapsrett_sjafjell_v2014intro.pdf

IV Eiere og kreditorerSelskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap8 ANSVARLIG SELSKAP8.1 Eiernes rettsstilling• Selskapsandeler

– Eierandelen/eierskapet– Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28– Min. to selskapsandeler i et ansvarlig

selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

8.1 Eiernes rettsstilling (forts.)

8.1.2 Selskapsdeltakerne– Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. §

2-2– Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1)– Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)(b)– Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og

8.1.3. Rettigheter– Organisatoriske rettigheter– Økonomiske rettigheter

8.1.4 Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper– Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr.

sel. § 2-6 (1):• ”Innskudd” = ”innsatser”• Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd• Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser

– Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet» Det følger implisitt av selskapsforhold at alle

deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet– Andre arbeidsinnsatser

» Krav om hjemmel i selskapsavtalen

– Den ulovfestede lojalitetsplikten• Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets

formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning

– Handleplikter– Unnlatelsesplikter

8.1.5. Mislighold. Konfliktløsning• Hvilke misligholdssanksjoner finnes i

selskapsloven?– Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a)– Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a)– Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36

(1) (b)– Erstatningsansvar, sel. § 2-43– Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i

selskapsavtalen

8.1.6 Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne– Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd– Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og

oppløsning– Fordeling av organisatoriske rettigheter

8.2 Overdragelse og annet eierskifte8.2.1 Adgangen til å overdra selskapsandel

– Hovedregel: Selskapsandeler kan bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28

– ”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte (salg, bytte, gave, arv)

– Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse

8.2.2 Forholdet mellom erverver og overdrager– Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av

formuesobjekter

8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt. 8.2.3 og 8.2.4 om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel

8.2.3 Overdragerens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene– Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og

forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt?– Sel. § 2-30

• § 2-30 første ledd– Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige

selskapsdeltakerne• Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers

rettigheter ved ”eierskifte”• Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers

forpliktelser• Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter

sammen

8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.)

• § 2-30 annet ledd– Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer

• Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser)

• Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke • Fregl. § 10-1 (2)• Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra

kreditor, jfr. sel. § 2-30 (2)• § 2-30 (3)

8. Eiernes rettsstilling (forts.)

8.2.4 Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene– Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige

selskapsdeltakere– Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene

8.3 Utløsning• Utløsning av selskapsdeltaker

– Terminologi: • Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor

selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker

• To former for utløsning:– Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning)– Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen

utløsning)

8.3 Utløsning (forts.)

8.3.1 Uttreden – sel. § 2-32– Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap– To former:

• Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1))

• Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32 (2))

Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)

8.3.1.3 Utløsningssummen – sel. § 2-33

– Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret?– Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i?– Hvordan skal disse verdiene beregnes?– Hvor stor skal den uttredendes andel være?

• Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34

8.3.1.4 Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene: ikke over med uttredenen– Sel. § 2-35

8.3.2 Utelukking - § 2-36 (1)– Tre alternative grunnlag for utelukking

8. AKSJESELSKAP

8.4 Eiernes rettsstilling8.4.1 Aksjene

• Navnet på eierandelen i aksjeselskapet • Asl. § 3-1• Tilstrekkelig med én aksje i selskapet• Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt

jfr. § 2-2 (1) nr. 5• En aksje representerer en andel av

selskapskapitalen• No-par-value-aksjer

8. AKSJESELSKAP (forts.)

8.4.2 Aksjeeierne –Fysiske eller juridiske personer

–Personklausuler –Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl. § 4-4

8.4.3 Aksjonærrettigheter –Organisatoriske rettigheter–Økonomiske rettigheter–Vilkår for å utøve rettighetene:

hovedregel – innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)

8.4.4 Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet–Lovfestet innskuddsplikt, asl. §

1-2 (2)–Andre plikter–Lojalitetsplikt?

8.4.5 Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierneHvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven?

– Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2

• Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse

– Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § 16-19• Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende

grunner– Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen

(utelukkelse), jfr. asl. § 4-25• Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet

–Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1• Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår

–Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22• Vilkår: § 5-22 flg.

• Konfliktsituasjon uten mislighold– Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1)

nr. 3 • Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende

driften av selskapet– Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25

(1) nr.2• Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende

driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses

8.4.6 Likhetsprinsippet, asl. § 4-1– Følger aksjer, ikke aksjeeiere– Sammenhengen med asl. § 5-21 og § 6-28

8.4.7 Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser

8.4.8Minoritetsbeskyttelse–Utgangspunkt: flertallsprinsippet

–Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.)

– Individuelle rettigheter• Kan gjøres gjeldende av hver

enkelt aksjeeier• Eks. § 5-20

– Minoritetsrettigheter• Kan gjøres gjeldende av et visst

mindretall av aksjeeierne • Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), §

8-4, § 16-14 (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper

8.5.1 Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1)

8.5.2 Unntak: omsetningsbegrensninger• Lovfestede: krav om styresamtykke, asl.

§ 4-15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3)

• Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger

• Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

Hva er igjen av hovedprinsippet?

”Aksjer kan omsettes fritt”, går unntakene eller innskrenkningene så langt at det blir lite igjen av hovedregelen eller hovedprinsippet?

Agent-teori og markedet for selskapskontroll• Selskapsledelsen (styret) som agent for

aksjonærene. • Selskapets formål: å maksimere velferden for

aksjonærene. • Andre formål som får rettslig betydning• Prinsipal-agent problem: aksjonærene kan

ikke sikre seg at styret ivaretar deres interesser.

Agent-teori og markedet for selskapskontroll

Markedet for selskapskontroll: HG Manne, ‘Mergers and the Market for Corporate Control’ (1965):

“The lower the stock price, relative to what it could be with more efficient management, the more attractive the take-over becomes to those who believe that they can manage the company more efficiently. And the potential return from the successful takeover and revitalization of a poorly run company can be enormous.”

8.5.1 EU retten og unntak fra fri omsetning i norsk aksjelovgivning• Setter fri bevegelse i EU-retten grenser for

unntak fra fri omsetning i norsk lovgivning?• Hensynene i EU-retten• Hensynene i norsk lovgivningspraksis• Hvordan kan EU-retten her gripe inn i

forholdet mellom private parter?

8.5.2 Mer om forholdet mellom erverver og overdrager

Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

8.5.3 Erververens selskapsrettslige stilling

– Erververs meldeplikt, jfr asl. § 4-12– Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-

7– Innføring i aksjeeierboken som vilkår

for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2

– Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § 4-13. Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

8.5.4 Tidligere eiers selskapsrettslige stilling

–Asl. § 4-2 annet ledd

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte

–Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17–Samtykkekravet gjelder i

utgangspunktet ved alle eierskifter

–Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir

eller nekter samtykke)–Normalt ligger myndigheten til å

samtykke i et aksjeerverv hos styret.

–Vedtekter kan bestemme at samtykke må gis av selskapets generalforsamling, av ett eller flere styremedlemmer eller av daglig leder.

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir

eller nekter samtykke)Generalforsamlingen kan uten at

det står i vedtektene utøve myndigheten til å nekte samtykke. Generalforsamlingen kan dermed gi samtykke eller gi instruks om at styret skal innvilge eller nekte samtykke.

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”Konkret saklighetsvurderingAksjeloven sier ikke hva som skal til for at det foreligger

saklig grunn til å nekte samtykke til et aksjeerverv. Nærmere vilkår for å nekte eller gi samtykke kan imidlertid være fastsatt i selskapets vedtekter, enten direkte ved en regulering av samtykkemyndigheten eller mer indirekte gjennom vedtektenes angivelse av selskapets formål.

Østlendingen: Det skal «forholdsvis tungtveiende grunner» til for en tilsidesettelse av en samtykkenektelse.

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”. Grenser for hva slags begrunnelser som kan godtas Myndighetsmisbruk fra flertallet i

styret eller generalforsamlingen, herunder om samtykke nektes fordi styret er interessert i å gjøre aksjene lite omsettelige, slik at styret selv eller andre som styret ønsker å tilgodese, kunne kjøpe aksjene til en gunstig pris.

Rt. 1999, s. 1682 ØstlendingenDe to aksjeerververne kjøpe i 1991 seg opp til 28,2 prosent. Styret nektet å godkjenne aksjeervervet og viste til

«selskapets eierstrategi, som bl.a. vektlegger lokalt og spredt eierskap».

HR: Selskapet kunne etter sitt formål ikke vurderes på linje med

selskaper som har et rent kommersielt formål. AS Østlendingen var fortsatt «en virksomhet med lokal eierforankring og med en praksis som reflekterte bevisst styring med hvem som til enhver tid skulle ha eierstatus i selskapet og hvordan man til enhver tid skulle balansere de ulike eiergrupper blant aksjonærene mot hverandre, så som småaksjonærer i forhold til investorer og mediaoperatører».

Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS

Stangeskovene påberopte seg at selskapets kultur og særpreg er saklige hensyn ved utøvelsen av samtykkemyndigheten, og at dette fulgte av Østlendingen, hvor førstvoterendes uttalte at domstolene skulle vise tilbakeholdenhet ved utøvelse av kontroll med selskapsstrategiske vurderinger i spørsmål om hvem som skal ha aksjer i selskapet. Et selskaps ønske om å hindre at aksjonærer oppnår en eierandel som kan gi negativt flertall i selskapet, kunne være saklig.

Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS

Stangeskovene påberopte seg videre at rettssetningene som følger av dommen, var lagt til grunn både i rettspraksis og en ganske ukritisk teori. Dommen stod derfor sentralt som rettskilde. Også støtte i forarbeidene til gjeldende aksjelov for at aksjonærene må ha adgang til å føre kontroll med aksjonærsammensetningen, jf. Innst. O. nr. 80 (1996–1997) side 23.

Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS: Førstvoterende i Stangeskovene siterte Østlendingen om tilbakeholdenhet og la til:Det som her uttales, er jeg i utgangspunktet enig i. Jeg tilføyer imidlertid at det vil inngå i saklighetskontrollen å påse at det som styret anfører som selskapsstrategiske vurderinger, har tilstrekkelig og reell rot i selskapets formål og virksomhet. Augdahl er inne på dette når han i sin bok Aksjeselskapet efter norsk rett (1959) på side 221 uttaler at "det nytter ikke da styret bare å anføre at vedkommende aksjeerhverver ikke er ønskelig for selskapet. Det må også oplyses hvorfor han ikke er ønskelig. Og er de anførte grunner åpenbart utilstrekkelige, vil domstolen gå ut fra at de bare er påskudd, og avgjørelsen vil da regulært uten videre måtte gå selskapet imot".

Høyesterett fant ikke at det forelå tilstrekkelige grunner for nektelsen.

Stangeskovene markerer et skifte i alminnelig tilnærming.

Avveining mellom interessene til ledelse/majoritet og minoritetsaksjonærer.Sammenhengen med selskapsovertakelser.

8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte (forts.)

– Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”, nedenfor.

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.)

8.5.6 Personklausuler– Asl. § 4-18

• Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: «Østlendingen» og «Halden Arbeiderblad»)

• Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer

– Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd

– Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-23

– Formål med forkjøpsrett• Kontrollhensyn• Maktfordelingshensyn

8.5.7 Forkjøpsrett til aksjer(forts.)

–Når aktualiseres forkjøpsretten?• ”Når en aksje har skiftet eier”, jfr. §§ 4-15 (3) og 4-19 (1)

• Aktualiserende begivenhet – eierskifte

• Aktualiseringstidspunkt – når eierskiftet er skjedd

8.5.8. Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett

Halden Arbeiderblad Rt. 2008 s 298 Lex specialis?HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran

forkjøpsrett?

Vedtektsbestemmelsen i ”Halden Arbeiderblad”

”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer.Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen.Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse.”

Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende,

derunder A-pressen AS. – Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-

pressen flere aksjer • Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om

godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett

– A-pressen vs. Halden Arbeiderblad • A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig

– Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen

– Rettslig problemstilling: • Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at

kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

• HR: Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche”– ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne

ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes– Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til

vedtektene– Reelle hensyn

• Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

Nordavis HR-2012-02022-A: konsolidering av aksjonærer

Skal konsernselskaper etter en konkret vurdering identifiseres med hverandre ved anvendelse av en vedtektsbestemmelse om stemmerettsbegrensninger i et aksjeselskap?

Vedtektenes§ 9 tredje punktum

"I generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Ingen aksjeeier kan personlig eller ved fullmektig avgi stemme for mer enn 10% av det samlede antall aksjer. Den som avgir stemmen behandles som om han eide samtlige aksjer vedkommende stemmer for, slik at ingen person kan avgi stemmer for mer enn 10%."

Høyesterett:

Vedtektene inneholdt selv ingen regulering av dette spørsmålet. De skulle etter objektive tolkningsprinsipper i utgangspunktet dermed være til hinder for at slike aksjonærer ble bedømt under ett. Men må se hen til formålet: Rt. 1995 side 46 (Nimbus) Støtte i rettspraksis og teori.

Høyesterett uttalte at selskapets praksis i identifikasjonsspørsmål bare kan tillegges betydning som tolkningsmoment under forutsetning av at praktiseringen gir uttrykk for en bevisst stillingtagen til hvordan vedtektene er å forstå, og ikke begrenser seg til en mer pragmatisk holdning til dem.

“Dersom en vedtektsfestet stemmerettsbegrensning har til formål å sikre mot at aksjonærinnflytelse konsentreres på noen få hender:

vil et spredningssalg til konsernselskaper utelukkende for å kunne stemme for aksjer som alle er kontrollert på én hånd, være en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningen. Ved slikt spredningssalg vil formålet med begrensningen bare kunne gis rettsordenens beskyttelse dersom konsernselskapene bedømmes som én aksjonær.

(Sml Nimbus.)

I saken kom Høyesterett etter en konkret vurdering til at vilkårene for identifikasjon forelå. De påstevnede generalforsamlingsvedtakene der konsernselskaper hadde utgjort det nødvendige stemmeflertallet i strid med stemmerettsbegrensningen, måtte derfor kjennes ugyldige.

8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.)

Tillegg utenfor pensum:Verdipapir- og børsregleneRt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig

grunn” etter børsforskriften er strengere krav en aksjelovenes ”saklig grunn”

As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke

Verdipapir- og børsreglene§ 6. Aksjers frie omsettelighetBørsnoterte aksjer skal være fritt omsettelige.

Dersom selskapet i henhold til vedtekter, lov eller forskrift gitt i medhold av lov er gitt skjønnsmessig adgang til å nekte samtykke til et aksjeerverv eller anvende andre omsetningsbegrensninger, kan adgangen bare benyttes hvis det foreligger skjellig grunn til å nekte samtykke eller til å anvende andre omsetningsbegrensninger, og anvendelsen ikke skaper forstyrrelser i markedet.

Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn” etter børsforskriften er strengere krav enn aksjelovenes ”saklig grunn”. ”ett av børsens hovedformål er å opprette en velordnet markedsplass for verdipapirer for å lette omsetningen av disse.”

8.6 Innløsning (utløsning)

8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier • Innløsning etter samtykkenekt, jfr.

asl. § 4-17 første ledd nr. 4• Innløsning hvor styret har gjort

gjeldende at eierskapet er i strid med vedtektsbestemte krav, jfr. asl. § 4-18 tredje ledd tredje punktum

8.6.2 Innløsning etter krav fra aksjeeier (forts)• Innløsning på grunn av

myndighetsmisbruk, annen aksjonærs misbruk eller alvorlig og varig motsetningsforhold (uttreden), jfr. asl. § 4-24 første ledd nr. 1-3

• Hovedaksjonærens tvangsovertakelse enten på eget intiativ eller etter krav fra minoritetsaksjonær, jfr. asl. § 4-26

8.6 Innløsning (utløsning)(forts.)

8.6.3 Innløsning etter krav fra selskapet (utelukkelse) – Utelukkelse på grunn av mislighold eller alvorlig og varig

motsetningsforhold, jfr. asl. § 4-25 – Beslutningskompetansen er lagt til generalforsamlingen

8.6.4 Innløsningssummen

–summen av den innløsende aksjens andel av selskapets egenkapital

–Reduserer selskapets egenkapital

–utbetales til den aksjeeieren som blir innløst

8.6.4 Innløsningssummen(forts.)

• Verdsettelsesnorm (vurderingstema)– De tre alternativene, balanseverdi, aksjenes

omsetningsverdi, ”virkelig verdi”: det siste. – Forskjellig hjemmelsgrunnlag

• Direkte av § 4-17 (5)• Indirekte ved henvisning til § 4-17 (5) • Rettspraksis (Rt. 2003 s 713 ”Norway Seafoods”)

– Det nærmere innholdet i vurderingsnormen ”virkelig verdi”

• To ulike prinsipper om utgangspunktet for beregningen av aksjens ”virkelige verdi”

– Selskapets underliggende verdier– Omsetningsverdi

Norway Seafoods-saken

Aker RGI ASA eier av mer enn 90 prosent av aksjene i Norway Seafoods, og krevet etter asl § 4–25 tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærene. «Virkelige verdi»:

[…] skal beregnes med utgangspunkt i de underliggende verdiene i selskapet basert på at samtlige aksjer av samme klasse har samme verdi. Hvilken verdsettelsesmetode – substansverdi, avkastningsverdi, børskurs osv. – som i den enkelte saken er best egnet til å fastslå denne verdien må, som skjønnspraksis viser, avgjøres konkret.

Rt. 2003 side 713 ”Norway Seafoods”• Børskursen ikke tillagt vekt:• Umiddelbart før tvangsinnløsningen var

børskursen kr 14,80 per aksje, majoritetsaksjonærens tilbud lød på kr 16,00, mens den endelige innløsningssummen i Norway Seafoods-saken ble kr 34,50 med tillegg av renter.

Hvilket prinsipp som skal anvendes, avhenger av grunnlaget for innløsningen, jfr. Rt. 2007 side 1392 ”Flesberg” jfr. Rt. 2003 side 713 ”Norway Seafoods”

Rt. 2007 side 1392 ”Flesberg”

Løsningen i Norway Seafoods-dommen også etter at samtykke var nektet og innløsning krevd? ”(41) […] at en vurdering av aksjenes verdi etter § 4–17 femte ledd skal baseres på en antatt omsetningsverdi … formålet med bestemmelsen er å sikre at en aksjeeier kan komme ut av selskapet, og at det i forarbeidene er vist til omsetnings-verdien som utgangspunkt for verdivurderingen. ..omsetningsverdien et logisk og rimelig utgangspunkt der en slik verdi med rimelighet lar seg konstatere. Den vil også holde kjøper skadesløs.

8. Eiernes rettsstilling (forts.)• Andre exit-muligheter?

– Innløsning etter reglene om erverv av egne aksjer (asl. kapittel 9) eller nedsettelse av aksjekapital (asl. kapittel 12)

– Utløsning gjennom fisjon, jfr. Rt. 2008 side 438

9.2 Kreditors stilling i ANS

Selskapskred

Særkred X Y

9.2.4 Ansvar ved overdragelse av eierandel

Andel overdras fra X til Z

Z ansvar, sel. § 2-30, men 2-4, (1) 2. pkt.?

X ansvar – men sel. § 2-30

9.2.5 Regress

Sel. § 2-5X, Y og Z deltakere i et ANS med 1/3 hver, X innfrir selskapsgjeld på kr 1 500 000(1) X krever ANS(2) ANS betaler ikke: X krever Y og Z for 500 000

hver(3) Y betaler ikke: X krever Z for kr 250 000

Sel. § 2-5 (2), 2. pkt.:«Dersom en av de andre deltakerne ikke betaler, deles hans andel mellom de andre deltakerne.»

Første gang: «de andre» er Y og ZAndre gang: «de andre» er X og Z

Svak lovtekst!

10.1.1 Egenkapital og fremmedkapital

Bank 150 Innskutt ek 100Gjeld 50

Eller:Eiendeler 150Minus gjeld 50= egenkapital 100

10.1.2 Innskutt egenkapital og opptjent egenkapital

Bank 175 Innskutt ek 100Opptjent ek 25Gjeld 50

10.3.2, 10.3.4b og 10.3.6 Tegning med overkurs (kapitalforhøyelse)Før, A eneeier:Eiendeler 400 Aksjekapital 100

Annen ek 300

Rettet emisjon mot B, som skal eie 50%Etter, A og B eier 50% hver: Eiendeler 800 Aksjekapital 200

Overkurs(fond)300

Annen ek 300

10.3.6 Nyemisjon - utvanning

AS’ reelle verdier er 100, ti aksjer => hver aksjer verd 10.Rettet emisjon, rett til å tegne ti aksjer til kurs 9.Etter tegning er hver aksjer verd 190/20 = 9,5

10.3.6d FondsemisjonFør:Eiendeler 1000 Aksjekapital 100

Annen ek 500Gjeld 400

200 av annen ek gjøres til aksjekapitalEtter:Eiendeler 1000 Aksjekapital 300

Annen ek 300Gjeld 400

11.1 Ansvarlig selskap, utdeling

Overskudd før arbeidsgodtgjørelse- Arbeidsgodtgjørelse= Overskudd iht. sel. § 2-25, 1- Godskrives rente av innskudd= Grunnlag for likedeling

11.2.2 utdeling og utdelingsbegrepAsl. § 3-6: Utdeling:

- utbytte- kapitalnedsetting- fusjon/fisjon- tilbakebetaling etter oppløsning

Utdelingsbegrep: «enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode»

Asl. § 8-1 (etter lov 40/2013)• § 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte • (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har

tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.

• (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet.

• (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

• (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.

11.2.3 a Hvor mye kan deles ut som aksjeutbytte?

Asl. § 8-1, 1. ledd:- netto eiendeler «på grunnlag av balansen», 2.

pkt. , jf. rskl. § 6-2 bokstav C- men ikke aksjekapital og øvrig bundet kapital,

1. pkt. - Overkursfond ikke lenger bundet egenkapital

11.2.3 a forts.

Rskl. § 6-1 Resultatregnskap etter artResultatregnskapet etter art skal ha følgende

oppstillingsplan:1. Salgsinntekt2. Annen driftsinntekt…24 . Årsresultat

11.2.3a fortsRskl. § 6-2 BalanseBalansen skal ha følgende

oppstillingsplan:EIENDELER…EGENKAPITAL OG GJELDC EgenkapitalI. Innskutt egenkapital …II.Opptjent egenkapital …

2. Annen egenkapital…D. Gjeld

11.2.3a forts

Bygning5000 Aksjekapital 1000Bank 1000 Annen egenkap

4500Goodwill 2000 Gjeld

3000Egne aksjer 500

85008500

11.2.3c Tidspunkt for utdeling1.1.01 31.12/1.1.02 gf egf 31.12

11.2.4 b Kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene

Før:Eiendeler 6000 Aksjekapital

10000Underskudd

( 4000)

Etter:Eiendeler 6000 Aksjekapital

11.2.4b forts

Kapitalnedsettelse kombineres med rettet emisjon til investor, skyter inn 4000:

Eiendeler 10000 Aksjekapital 10000

12. Stiftelse12.1 Ansvarlig selskap • Stiftelsesvilkårene – sel. § 2-3

– Selskapsavtale– Underskrifter

• Sel. § 2-3 om selskapsavtalen– Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale– Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget– Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Stiftelsestidspunkt

– Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2-3 første ledd

• Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd– Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. §

3-3 første ledd nr. 1) • Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA

– Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)

– Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3)

– Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4)

– Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har

• Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke

inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3 – Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret– Betydning for forholdet til tredjemann

• Når foreligger det en bindende selskapsavtale?– Avtalepartene må være enige om hovedinnholdet i

selskapsforholdet– Rt. 1983 side 1047 ”M/S Tingholm”

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Nærmere om selskapsavtalen:• Tolking og utfylling av selskapsavtalen:

– Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper– Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett

• Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen?

• Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32

• Rimelighetssensur av selskapsavtalen– Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være

gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene)

– Avtaleloven § 36

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Rt. 1996 side 1463 ”Labogas KS”

– Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd)

– De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36

– Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)12.1.4 Ugyldig inngåelse av

stiftelsesavtale– Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på

grunnlag av ugyldighet?– Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler – Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å

være i ond tro?• Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet

– Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale

• Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse

Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen

– Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10)

– Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold

– Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?

12.1.5 Registrering – Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal

registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”)

– Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven

• Hvilke opplysninger skal registreres?– Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9

og 10, og § 3-4 annet ledd

• Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum

12.1 Ansvarlig selskap (forts.)• Den enkelte deltaker er som hovedregel

ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2

• Registreringens betydning– Ingen betydning for selskapets rettsevne

– Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro)

– Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret

• For eksempel begrensninger i signaturretten

– Fregl. § 10-1 annet ledd• Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som

hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann• Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker• Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til

forholdet

12.2 Stiftelse av aksjeselskap• Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige

regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes – Aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap” – Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av

aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd

– Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene

• formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv • verneregler som skal ivareta hensynet til

selskapskreditorene og senere investorer i selskapet

12.2.2Stiftelsesdokumentet – Asl. §2-1 – Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 14)– De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2-3 – Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2-1 annet ledd

jfr. §§ 2-4 og 2-5• Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis

særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen

12.2.3 Stiftelsesutgifter

– Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2-5 første punktum

– Jfr. § 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd:• Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag

for stiftelsesutgifter

Eiendeler Ek/gjeld Stiftelsesutgifter:

Totalt 20000 kroner

Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: 100000

§ 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter

AK 80 000Bankinnskudd:

80 000

Vedtektene: aksjekapital - 100000 kroner

12.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.)

Eiendeler EK/Gjeld

Omløpsmidler

Bank 110 000

Sum eiendeler 110 000

Egenkapital Aksjekapital

100 000

Kortsiktig gjeld 10 000

Sum ek/gjeld 110000

12.2.5 Innbetaling av aksjeinnskuddet

– § 2-3 første ledd nr. 3: forfallstidspunktet skal angis i stiftelsesdokumentet

– § 2-11 første punktum: forfallstidspunktet er det tidspunktet som er angitt i stiftelsesdokumentet

– § 2-11 annet punktum: innbetalingen må skje før selskapet meldes til foretaksregisteret

– Oppgjørsmåte: § 2-12 annet ledd – Hovedregel: annet punktum. Aksjetegneren har rett og

plikt til å gjøre opp innskuddet slik det er fastsatt i stiftelsesdokumentet

– Unntak: motregning

12.2.6 Stiftelsestidspunktet

– § 2-9: Når alle aksjetegnerne har undertegnet på stiftelsesdokumentet

– Underskriften innebærer samtidig at aksjene er tegnet

12.2.7 Melding av selskapet til foretaksregisteret– § 2-18 første ledd jfr. fregl. § 4-1 (1) 1.pkt.

12.2.8 Ugyldig aksjetegning

– § 2-10 ”Aksjetegning som ikke er bindende”– § 2-10 første ledd: To situasjoner hvor aksjetegningen i

utgangspunktet ikke er bindende• Hvis aksjen er tegnet på annen måte enn fastsatt i § 2-

9• Hvis det er tatt forbehold som ikke stemmer med

tegningsgrunnlaget– Når selskapet registreres er tegningen likevel bindende,

jfr. § 2-10 første ledd tredje punktum– § 2-10 annet ledd: adgangen til å gjøre gjeldende

alminnelige ugyldighetsgrunner• Svake ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 1.pkt• Sterke ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 2.pkt

12.2.9 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd

– Fregl. § 4-2 (1) nr. 4: Styremedlemmene er ansvarlige for meldingen til foretaksregisteret

– § 2-18 annet ledd tredje og fjerde punktum: meldingen skal opplyse om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor

– Bestemmelsene må sees i sammenheng med asl. § 2-19 om ansvar for melding om innbetalt aksjekapital

• Objektivt solidaransvar for styremedlemmene og revisor for manglende innbetalt aksjekapital

• Ansvaret gjelder ikke feil på grunn av verdsettingen av tingsinnskudd (jfr. § 2-19 annet ledd)

13. VEDTEKTER13.1 Vedtekter og aksjonæravtaler

– Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag

– Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet

– Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet

– Vedtektene er selskapets ”grunnlov”, innen lovens grenser

13.1 VEDTEKTER (forts.)

– Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis, dvs. at vedtektene ikke er en avtale

– Betydning for tolkningen– Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle

fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene

– Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven

13.1.2 Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene• I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet

– De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2

– Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum

• Endringer i vedtektene– Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige

reglene i § 5-18 – Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den

aksjekapitalen som er representert

13.1.3 Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene

– aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3)

– ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2

– Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser

– Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi :• Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a)) • Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))

• Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c))• Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3

første ledd (e)) • Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1 • Antallet eller laveste og høyeste antall

styremedlemmer, jfr. § 6-1 • Om selskapet skal ha flere daglige ledere • Hvilke saker som skal behandles på den ordinære

generalforsamlingen, jfr. § 5-5• Om selskapets aksjer skal registreres i et

verdipapirregister

13.1.4 Adgangen til å fravike loven i vedtektene

se ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet

13.1.5 Tolking og utfylling av vedtektene – I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i

henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper

– Særlige prinsipper for tolkning av vedtekter på bakgrunn av rettspraksis

• Rt. 1994 side 471 ”Lyche”• Rt. 1998 side 1584 ” Holta”• Rt. 2008 side 298 ”Halden Arbeiderblad”

– Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden

Rt. 1998 side 1584 ”Holta”

Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

Rt. 1994 side 471 ”Lyche”

• Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche”– Vedtektsbestemmelse:

§ 5 ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende.

Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.)• Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche)

til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) • Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har

forkjøpsrett til aksjene• Spm om forståelsen av vedtektene:

– Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ?

– Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: 1. Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom

de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) 2. Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger

(”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)

Rt. 1994 side 471 ”Lyche” (forts.)• HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og

oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis• Ordlyden

– (utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter).

• Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig).

• Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. • Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. • Aksjeloven som tolknings-/utfyllingsmoment. • Reelle hensyn.

• Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse – Virksomhetsangivelsens betydning

• Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser – Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens

anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser

– avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 kan få anvendelse på vedtektsbestemmelser

13.2 Aksjonæravtaler

• Hva er en aksjonæravtale? – avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene

regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen

– Dvs: • Avtale• Partene i avtalen er aksjeeiere• Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å

være aksjeeiere• Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av

forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter

13.2 Aksjonæravtaler (forts.)

• Hvorfor aksjonæravtale?– Maktkonsentrasjon – Maktspredning

• En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”:– aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom

aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet

Avtaleforholdet mellom partene – Avtaleslutningen – Avtalens virkninger for partene – Tolking – Gyldighet

• Utgangspunkt: Avtalefrihet • Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning• Begrensning 2: Selskapets vedtekter

Rt. 1995 side 46 (Nimbus)

to investorer – henholdsvis Nimbus og Brudevold –kjøpte aksjer i selskapet Kverneland AS. Etter selskapets vedtekter kunne ingen aksjonær stemme for mer enn 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i selskapet.

Avtalen de to investorene inngikk, og som de holdt skjult, hadde en investeringsdel og en stemmegivningsdel.

Stemmegivningsdelen gikk ut på at den ene aksjonæren skulle stemme etter den andres instruks. Høyesterett kom enstemmig til at denne delen av avtalen måtte anses ugyldig, men delte seg i et flertall og et mindretall for så vidt gjaldt begrunnelsen for løsningen av de øvrige spørsmål i saken. Det er den felles bedømmelsen av stemmegivningsdelen som er det sentrale for vurderingen i foreliggende sak.

• (41) Flertallet karakteriserte denne delen av avtalen som "en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter", jf. side 51. Annenvoterende, som representant for mindretallet, var enig i dette, men utdypet karakteristikken noe nærmere i sitt votum. Han uttalte at hele arrangementet etter hans oppfatning forfulgte et rettsstridig formål, jf. side 53. Deretter heter det:

• "Det rettsstridige, og det som skiller Brudevold-avtalen fra en regulær stemmeavtale i aksjonærforhold, lå i at det i virkeligheten bare opptrådte en aksjonær, Nimbus, som – maskert i forhold til Kverneland – ville skaffe seg adgang til å stemme for to. Formålet med dette var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål."

• (42) Videre uttalte han: • "En vedtektsbestemt

stemmerettsbegrensning i et aksjeselskap er i og for seg en fullt lovlig bestemmelse, som kan ha – og i Kvernelands tilfelle også hadde, etter hva vi vet – sin helt saklige og aktverdige bakgrunn. Den vil være bekjentgjort i det offentlige selskapsregister, og den er bindende for alle aksjonærer og aksjekjøpere i selskapet. En slik bestemmelse har derfor også krav på rettsordenens beskyttelse. En avtale som setter begrensningen til side vil – om den er kjent for dem som handler for selskapet – måtte være uten rettsvirkning i forhold til dette."

Høyesterett kom enstemmig til at denne delen av avtalen måtte anses ugyldig,stemmegivningsdelen av avtalen "rettsstridig

omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter”. Annenvoterende: "Det rettsstridige, og det som skiller Brudevold-avtalen fra en regulær stemmeavtale i aksjonærforhold, lå i at det i virkeligheten bare opptrådte en aksjonær, Nimbus, som – maskert i forhold til Kverneland – ville skaffe seg adgang til å stemme for to. Formålet med dette var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.”

Følgene av “omgåelse”

"En vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning i et aksjeselskap er i og for seg en fullt lovlig bestemmelse, som kan ha – og i Kvernelands tilfelle også hadde, etter hva vi vet – sin helt saklige og aktverdige bakgrunn. Den vil være bekjentgjort i det offentlige selskapsregister, og den er bindende for alle aksjonærer og aksjekjøpere i selskapet. En slik bestemmelse har derfor også krav på rettsordenens beskyttelse. En avtale som setter begrensningen til side vil – om den er kjent for dem som handler for selskapet – måtte være uten rettsvirkning i forhold til dette."

• Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”

Kverneland

NIMBUS

10%AKSJEEIER

”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51)

”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53)

• Vedtektsfrihet og avtalefrihet– Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten– Eks med regulering av styrevalg

• Mislighold– Kontraktsrettslige sanksjoner

• Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler– Selskapsrettslige virkninger?

• Asl. § 4-24 første ledd om innløsning

• Kan aksjonæravtaler ha selskapsrettslig virkning?

• Generalforsamlingen:– Hovedregel: nei– Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere

er part i avtalen– Antakelig ikke mulig

• Styret: – Hovedregel: nei– Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde

seg til aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei.– Asl. § 6-7 annet ledd

Eierskifte

– Spørsmål: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gjøre gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter?

– Betinget av at aksjonæravtalen tillater partskifte– Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av

aksjen ikke er bundet av aksjonæravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet

Enkelte av emnene i de følgende powerpoints blir

Gjennomgått i den grad det blir tid, og under ingen omstendighet utfyllende.

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap • ”Organisasjon”

– Selskapets forvaltning, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes

• ”Representasjon”– de delene av forvaltningsreglene som handler om hvem

opptrer på vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere. Regler om fullmakt og legitimasjon

14.2 Selskapers organisasjon. Grunnleggende hensyn

–Effektiv forvaltning – Interesser som knytter

seg til selskapet

14.2.2 Selskapsmøtet

– Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd

– Sammensetning • Selskapsdeltakerne, jfr. sel. § 2-8 annet ledd første

punktum• Ansatterepresentanter, jfr. §§ 2-9 og 2-10

– Styret eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd

14.2.2 Selskapsmøtet (forts.)

– Saklig kompetanse• Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i

selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd• Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig

leder, jfr. § 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd

• Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet– § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer – § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder – § 2-19 første ledd om fjerning av styremedlem

–Saksbehandling • selskapsmøtet behandler i utgangspunktet sakene sine i et møte (jfr. forutsetningsvis § 2-11 fjerde ledd)

• Modifikasjon: § 2-11 fjerde ledd

Flertallsregler– Hovedregel: Enstemmighet, jfr. sel. § 2-12

første ledd annet punktum (jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret)

– ”Samtlige som har stemmerett” = samtlige selskapsdeltakere

– Modifikasjon: Selskapsavtalen, jfr. § 2-12 første ledd tredje punktum

– Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum)

–Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd

–Inhabilitet: Ingen uttrykkelig regel i selskapsloven (motsatt: asl. § 5-3 fjerde ledd)

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Anfektelse

– Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet

– Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ?

– Avgjørende for deltakernes forvaltningsmyndighet: Har selskapet andre styrende organer enn selskapsmøtet?

– Ikke styre/dgl. leder: • Hovedregel: sel. § 2-20 første ledd første punktum. To

vilkår: – Handlingen må inngå som et naturlig og rimelig ledd i

den løpende driften av selskapets virksomhet– Ikke protester fra annen deltaker

• Regelen er fravikelig

14. Organisasjon og representasjon (forts.)

–Styre og/eller dgl. leder: § 2-20 annet ledd annet punktum.• Hovedregel: Ingen forvaltningsmyndighet

• Unntak: Avverge tap eller skade for selskapet

• Styret – Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 første ledd første punktum – Sammensetning

• Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer• Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare

fysiske personer kan være styremedlem• Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13

første ledd tredje punktum

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Saklig kompetanse

– sel. § 2-13 første ledd annet punktum: den alminnelige forvaltningen av selskapet

– Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret

• Saksbehandling – Sel. § 2-16: styret skal behandle sakene sine i møte – Vedtaksførhet: § 2-16 første ledd første punktum– Flertallsregel: § 2-16 annet ledd

• Inhabilitet:§ 2-17

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Daglig leder

– Aldri et obligatorisk organ– Deltakerne kan bestemme i selskapsavtalen eller på

selskapsmøtet at selskapet skal ha daglig leder, jfr. § 2-18 første ledd

– Saklig kompetanse sel. § 2-18 første ledd: ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)

14.2.3 Aksjeselskaper – organisasjon• Innledning

– Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad

– Aksjeloven kapittel 5

• Kompetanse– Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr.

asl. § 5-1 første ledd– Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker

, med mindre annet følger av særlig bestemmelse

– Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten

– Avgjørende innflytelse over sammensetningen av øvrige selskapsorganer

– Kan kreve innsyn i selskapets saker– Gjør gjeldende ansvar overfor styremedlemmer/dgl.leder– Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig

legger kompetanse til generalforsamlingen• Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av

utbytte – Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen

myndighet

• Ordinær og ekstraordinær generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6 – Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5 – Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. §

5-5 annet ledd• Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte• Andre etter lov eller vedtekter

Eks fra PGS’s vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd)

§ 8 The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following:

a) Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend.b) Election of Board members and the Chairman of the Board. c) Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter.

Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall

within the duties of the General Meeting.

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6

– Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd

– Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Innkallings – og møteregler, asl. §§ 5-8 flg.

– Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd.

– Eks PGS:

“CALLING NOTICE FORANNUAL GENERAL MEETINGNotice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of

Petroleum Geo-Services ASA(the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held on June 15, 2007, at 10.00 AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the Annual General meeting to vote on the matters described below.Yours faithfullyfor Petroleum Geo-Services ASAJens Ulltveit-MoeChairman(signature)”

• Rt. 2003 side 1501 ”Winge Reisebureau AS”

• Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon – Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at

det til hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling

– Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17

– Asl. § 5-17 første ledd:• Hovedregelen om simpelt flertall (mer enn 50%)

– Asl. § 5-17 annet ledd: • Unntak for valg og ansettelser: relativt flertall (”flest”)

• Vedtektsendring, asl. § 5-18 – Krav om kvalifisert flertall– Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra

• 2/3 av de avgitte stemmene• 2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf

(jfr. § 5-3 annet ledd annet punktum.

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Vedtektsendring, asl. § 5-18 (forts.)

– Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring

– § 5-18 (1) annet punktum: krav om tilslutning fra:• 2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis

min. 7 aksjer stemmer for • 2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca.

70 som må stemme for

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• To avstemninger: 1. A- aksjene (10 stk)

• Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til

• Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til

2. A-/og B-aksjer (110 stk)• Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen

er oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt• Regelen ivaretar hensynet til

• B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker• A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne

gjennomføre vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Andre særlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-

20– Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å

hindre beslutninger– § 5-19

• Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd

1. Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling

2. Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for allerede utgitte aksjer

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• § 5-20

– Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere

– Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen

– Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7)

– Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Anfektelse

– Asl. §§ 5-22 til 5-24

• Asl. § 5-22 - Hvem kan reise anfektelsessøksmål– Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+

på nærmere vilkår: ansatte/fagforening)– Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet

aksjeeier som har stemt for beslutningen som angripes

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Asl. § 5-23 – søksmålsfrist

– Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet• Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er

beslutningen gyldig– Unntak: § 5-23 annet ledd

• Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres

• Beslutningen er en nullitet

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• § 5-24 - virkningene av en dom på ugyldighet

– Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen

– Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet

• Styret – Obligatorisk organ for alle

aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum

– velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd

– Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6-1 til 6-29.

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Styrets plikter og ansvar

– Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak

– Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum

• Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006:”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan”

– Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

– Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

• Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital • Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første

ledd nr. 3)

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Daglig leder

– Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum

– Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder

– Velges som hovedregel av styret – Unntak: vedtektene legger kompetansen til

generalforsamlingen

14. Organisasjon og representasjon (forts.)• Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14

– ”Den daglige ledelse av selskapets virksomhet”– Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket

”daglige ledelse” må skje på bakgrunn av § 6-14 annet ledd som unntar ”saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning”

• Bedriftsforsamlingen – asl./asal. § 6-35 jfr. asal. § 6-36 flg

14.3 Representasjon

• Som juridisk person kan selskaper ikke utføre handlinger, og må nødvendigvis handle via fysiske personer

• Den eller de som opptrer utad på veiene av et selskap må handle på et rettslig grunnlag

• Når selskapets representant har rettslig grunnlag for å representere selskapet utad har representanten representasjonsmyndighet

14.3 Representasjon (forts.)

• To prinsipielt ulike rettslige grunnlag for representasjonsmyndigheten

• Myndighet i kraft av loven (lovbestemt representasjonsmyndighet)

• Fullmakt – Hvem har etter loven myndighet til å representere

selskapet utad?– Hvem kan gis fullmakt til å representere selskapet utad?

14.3 Representasjon (forts.)

• Grunnleggende begreper– Firma/signatur

• Fullmaktstype • Rett til å undertegne selskapets avtaler med

foretaksnavnet, dvs. man opptrer som om man ”er” selskapet

– Fullmakt• Utsagn hvor en fysisk eller juridisk person gir en annen

rett til å foreta rettslige disposisjoner på sine vegne– Prokura

• Særlig fullmaktstype, lov om prokura av 21. juni 1985 nr. 80

14.3 Representasjon (forts.). Aksjeselskaper • Lovbestemt representasjonsmyndighet• Aksje- og allmennaksjeloven kapittel 6 tredje

avsnitt ”Selskapets forhold utad”• Styrets representasjonsmyndighet. § 6-30

– ”styret representerer selskapet utad og tegner dets firma”– Styret ”er” selskapet

» Styret handler ikke på grunnlag av en fullmakt fra selskapet, men på grunnlag av sin organposisjon

» Styrets representasjonsmyndighet helt generell, dvs. ingen saklige begrensninger (styret kan representere selskapet utad i alle henseender)

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Styret som organ, ikke det enkelte

styremedlem• Daglig leders representasjonsmyndighet. § 6-

32– Daglig leder representerer selskapet utad ”i saker som

inngår i den daglige ledelsen”– Representasjonsmyndigheten er saklig begrenset til å

omfatte ”saker som inngår i den daglige ledelse”

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Fullmakt til å representere selskapet utad,

asl./asal. § 6-31– ”Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller

navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma”– Bestemmelsen slår fast:

1. Hvem som kan gi fullmakt2. Til hvem fullmakt kan gis3. Hva slags type fullmakt som kan gis

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Fullmakt til å representere selskapet utad.

Prokura– Særlig type fullmakt reguleres av prokuraloven (lov 21.

Juni 1985 nr 80)– Gir myndighet til å ”opptre på vegne av foretaket i alt som

hører dette til”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum

– Saklig begrensning: ikke ”overdra eller behefte foretakets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøyregisteret eller opptre på dets vegne i søksmål”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd annet punktum

– Styret kan tildele prokura, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum jfr. asl./asal. § 6-30

– Kan tildeles til styremedlemmer, dgl.leder eller navngitte ansatte

14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) • Foretaksregistrering av hvem i selskapet som

har representasjonsmyndighet– Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 6 – Foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd- hvilke

opplysninger om representantene skal registreres?– Foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd – hvilke

innskrenkninger i representasjonsmyndigheten kan registreres?

• Avtaleloven kapittel 2

14.3 Representasjon (forts.) Ansvarlige selskaper• Lovbestemt representasjonsmyndighet

– Sel. § 2-21– Representasjonsmyndigheten avhenger av hvilke

selskapsorganer som er opprettet

• Hovedregel: sel. § 2-21 første ledd– Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og

tegner dets firma– Generell representasjonsmyndighet uten saklige

begrensninger

14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) • Representasjonsmyndighet når selskapet har

valgt styre – sel. § 2-21 annet ledd– Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma– Generell representasjonsmyndighet uten saklige

begrensninger– Når styre er valgt, har ikke deltakerne

representasjonsmyndighet

14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) • Representasjonsmyndighet når selskapet har

daglig leder – sel. § 2-21 tredje ledd– Daglig leder representerer selskapet utad i saker som

inngår i den daglige ledelsen– Deltakernes generelle representasjonsrett etter § 2-21

første ledd påvirkes ikke av at en eventuell daglig leder har representasjonsmyndighet etter tredje ledd

• Registrering av selskapets representanter utad

• Prokura

14.3 Representasjon (forts). Legitimasjonsregler • Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke

er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet? - Selskapsrettslige legitimasjonsregler ved

myndighetsoverskridelse mv

14 Legitimasjonsregler (forts.)• Problemstilling og illustrasjon av situasjonen

14 Legitimasjonsregler (forts.) Aksjeselskaper• Asl./asal. § 6-33 Overskridelse av myndighet

– ”Har (i)noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32 ved (ii)disposisjon på selskapets vegne gått (iii)utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når (iv)selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det (v)ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.”

(i) til (v) er vilkårene ”disposisjonen ikke bindende for selskapet” er

virkningen av at vilkårene er oppfylt Dvs: bestemmelsen angir i hvilke tilfeller selskapet kan

gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet

14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.)

Nærmere om vilkårene i § 6-33• (i) ”… noen som representerer selskapet utad

etter reglene i §§ 6-30 til 6-32”– Hvilke selskapsrepresentanter omfattes av

legitimasjonsregelen?– Henvisningen til §§ 6-30 til 6-32

• Styret• Daglig leder• Styremedlem• Navngitt ansatt

– Jfr. fregl. § 3-1 nr. 6 jfr. § 3-7 annet ledd

• Opptrer noen på selskapets vegne på annet grunnlag enn asl./asal. § 6-30 til 6-32, vurderes legitimasjonen av andre regler (for eksempel avtaleloven eller prokuraloven)

• (ii) ”… disposisjon på vegne av selskapet”– Disposisjonskriteriet– Alle rettslig disposisjoner, også meddelelser om faktiske

forhold jfr. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” (avsnitt 39):

• ”Jeg er imidlertid ikke enig i at daglig leders fullmakt etter § 6-31 er begrenset til rettslige disposisjoner og ikke omfatter meddelelser om faktiske forhold om innholdet av styrevedtak.”

• (iii) ”… gått ut over sin myndighet”– Jfr. også paragrafoverskriften.

”Overskridelse av myndighet” – Krav om myndighetsoverskridelse– Dvs. disposisjonen må være uberettiget i

forhold til selskapet– Eks. Rt. 2005 side 268 ”Troms Sjøfarmer

AS”• Dgl.leder handlet uten nødvendig

styrevedtak, dvs. han overskred sin myndighet i forhold til selskapet

– Vilkåret om myndighetsoverskridelse begrenser anvendelsesområde § 6-33

• Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle hvor selskapsrepresentanten handler i strid med lovregler som setter ytre ramme for selskapets handlefrihet

• (iv) ”… selskapet godgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskridet”– Medkontrahentens subjektive forhold– Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten var i ond tro– ”Godtgjøre” – selskapet har bevisføringsplikt, jfr. Rt. 2005

side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” avsnitt 40– Bevistema: Medkontrahenten forsto eller burde ha forstått

at det forelå en myndighetsoverskridelse– Hadde medkontrahenten faktisk kunnskap? Hvis ”nei”; – Burde han ha forstått at det skjedde en

myndighetsoverskridelse?

– I utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt– Betydningen av foretaksregistrerte opplysninger, fregl. §

• (v) ”… det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende ”– Det objektive redelighetsvilkåret– Liten selvstendig betydning fordi det som oftest vil stride

mot redelighet å gjøre en disposisjon gjeldende dersom det foreligger myndighetsoverskridelse og medkontrahenten ikke er i aktsom god tro om denne

– Kan man tenke seg situasjoner hvor selskapsrepresentanten som overskrider sin myndighet foretar en disposisjon som faktisk er i selskapets interesse, og redelighetskravet derfor ikke er oppfylt?

• Rettsvirkningen av at selskapet er ubundet: ”… disposisjonen er ikke bindende for selskapet”

– Utgangspunkt: Disposisjonen faller bort i sin helhet– Modifikasjon: Rt. 1995 side 1026 ”Sandakergården” –

disposisjonen kan kjennes delvis uforbindende etter mønster av avtl. § 36

14 Legitimasjon (forts.) Ansvarlige selskap

• Sel. § 2-22 annet ledd– ”Har noen som representerer selskapet utad ved handling

på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende”

– NOU 1980:19 side 119 – parallell til aksjeloven 1976 § 8-15 (asl. 1997 § 6-33)

Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II , høsten 2014 , 8-14 i disposisjonen

Documents

Webinar opptak av forelesninger okt11

Del II: Samvirkeforetak – selskapsrett, skatt og regnskap · 2018. 6. 28. · NR. 5 > 2012 21 Selskapsrett Del II: Samvirkeforetak – selskapsrett, skatt og regnskap langt har

Opptak av forelesninger og podcast

Forelesninger i selskapsrett - UiO

Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over ......1 Professor dr juris Geir Woxholth: Forelesninger over selskapsrett DEL I: INNLEDNING 1.0 Selskapsretten 1.1 Rettslig plassering

Høsten 2016

Forelesninger i selskapsrett, høsten 2015 · – Det er strafferettslig utroskap å tilegne seg midler fra selskap hvor man eier 100 % av aksjene • Rt. 2003 s. 198 – testamentsvitne

Forelesninger i programmering med Pascal

Reform høsten 2012

Selskapsrett forelesning pkt. 9-11 H12

Datakommunikasjon Høsten 2001

Forelesninger i selskapsrett, NMBU vår 2014

NÆRINGSAKADEMIET HØSTEN-03

Forelesninger i selskapsrett 3. studieår, høsten 2014

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT VÅREN 2008

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT VÅREN 2010

Teatret høsten 2016

Høsten 2013

Teatret høsten 2014

Underveis - Høsten 2015