View
162
Download
8
Category
Preview:
DESCRIPTION
Forelesning i strafferett Universitetet i Oslo, våren 2005. Ass riksadvokat Hans-Petter Jahre. 1. Innledning - oversikt over forelesningen. Hva er straff og hvorfor straffer vi?. Hva er straff? Et onde som staten påfører en lovovertreder i den hensikt at det skal føles som et onde - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
04/20/23 Riksadvokaten
Forelesning i strafferett
Universitetet i Oslo, våren 2005
Ass riksadvokat Hans-Petter Jahre
04/20/23 Riksadvokaten
1. Innledning - oversikt over forelesningen
04/20/23 Riksadvokaten
Hva er straff og hvorfor straffer vi? Hva er straff?
– Et onde som staten påfører en lovovertreder i den hensikt at det skal føles som et onde
Formålet med straff– Styre adferd, sikre etterlevelse, hindre fremtidige
uønskede handlinger– Ikke gjengjeldelse
Hvordan virker straff– Allmennpreventive virkninger– Individualpreventive virkninger– Opprettholdelse av den sosiale ro
04/20/23 Riksadvokaten
Kriminalitet og straffesaksbehandling (1) Sammensetningen av anmeldte
forbrytelser (2004) ( STRASAK JUS 068)
Narkotika14 %
Vold8 %
Seksualforbr.1 %
Skadeverk6 %
Annen3 % Økonomi
3 %
Vinning64%
04/20/23 Riksadvokaten
Kriminalitet og straffesaksbehandling (2) De to strategier – forebygging og
reaksjon
Målene for straffesaksbehandlingen– Høy kvalitet– Høy oppklaringsprosent– Kort saksbehandlingstid– Adekvat reaksjon
Hovedutfordringene
04/20/23 Riksadvokaten
Oversikt over strafferetten og straffelovgivningen (1)
Forbrytelseslære, ansvarslære, reaksjonslære og fullbyrdelseslære
Alminnelig og spesiell strafferett
Straffeloven og spesiallovgivningen
Forbrytelser og forseelser
04/20/23 Riksadvokaten
Oversikt over strafferetten og straffelovgivningen (2) Straffelovgivningens fragmentariske
karakter
Utformingen av straffebudene– adferdsnorm og straffetrussel– den syntetiske lovgivningsmetode
Blankettstraffebud
Inndelinger av straffebud
04/20/23 Riksadvokaten
Ansvarslæren - vilkårene for å straffe De fire straffbarhetsvilkårene
– Straffbar adferd– Ingen straffrihetsgrunn– Skyld– Tilregnelighet (personlige forutsetninger for straff)– Disse er tema for forelesningen
Andre vilkår for å straffe– påtale– foreldelse– virkeområde i tid og rom
04/20/23 Riksadvokaten
Reaksjonslæren – de strafferettslige reaksjoner (1) Reaksjoner som er straff
– fengsel (betinget og ubetinget)– forvaring– samfunnsstraff– bot– rettighetstap
04/20/23 Riksadvokaten
Reaksjonslæren – de strafferettslige reaksjoner (2)
Reaksjoner som ikke er straff– inndragning– påtaleunnlatelse– overføring til konfliktråd– særreaksjoner
» overføring til tvungent psykisk helsevern» overføring til tvungen omsorg
– tap av førerett
04/20/23 Riksadvokaten
2. Straffbar adferd
04/20/23 Riksadvokaten
Temaer som skal behandles (1):
Kravet om lovhjemmel
”Den alminnelige rettsstridsreservasjon”
Beviskrav og bevisbyrde
Årsakssammenheng og adekvans
04/20/23 Riksadvokaten
Temaer som skal behandles (2)
Straffbar unnlatelse– som er en særskilt forøvelsesmåte
Forsøk– som utvider den objektive
gjerningsbeskrivelsen
Medvirkning– som utvider kretsen av ansvarlige personer
Konkurrens– som er avgjørende for om det foreligger én
eller flere straffbare handlinger
04/20/23 Riksadvokaten
Lovkravet - oversikt
Straffansvar krever hjemmel i lov– Handlingen må rammes av et straffebud
Begrunnelse og hjemmel for lovkravet– Grunnloven § 96
Problemstillinger– Hva er ”straff”? – Hva er ”lov”?– Krav til lovgiveren– Krav til lovanvenderen
04/20/23 Riksadvokaten
Begrunnelse og hjemmel Begrunnelsen for lovkravet
– forutberegnelighet
Hjemmel– Grunnloven § 96:– Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter
Dom”» ”dømmes” = straffedømmes» ”lov” = formell lov (nærmere senere)
– Tilbakevirkningsforbudet i Grl § 97
EMK artikkel 7» Jf menneskerettsloven §§ 2 og 3» Lovkrav og tilbakevirkningsforbud» Lovkravet - både skrevet og uskrevet rett omfattes
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 14
04/20/23 Riksadvokaten
Straffebegrepene i Grunnloven og straffeloven Straffebegrepet i Grunnloven § 96
– Materielt straffebegrep– Andenæs med tilslutning i Rt 77/1207:
» Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.
– Tolkingen av Grunnloven § 96
Formell straff– De sanksjoner som er definert som straff i
loven» Strl §§ 15 og 16
04/20/23 Riksadvokaten
Straffebegrepet i EMK
Autonomt begrep
Samme straffebegrep i alle artikler– Rt 2004/927 (54)
Engel-kriteriene– Nasjonal klassifikasjon– Karakteren av og formålet med den lovregel som
anvendes– Sanksjonens innhold og alvor
Betydningen av forskjellig klassifikasjon av sanksjoner i norsk internrett og EMK
04/20/23 Riksadvokaten
Krav til lovgiveren
Straffetrusselen må fremgå av formell lov– bare adferdsnormen kan delegeres
Straffetrusselen må angi hvilken straff
Adferdsnormen må være beskrevet– klarhet og forutberegnelighet– EMK artikkel 7– Rt 2001/1303, Rt 2002/1069 (mindretallet),
Rt 2002/1722
Rettslige standarder
04/20/23 Riksadvokaten
Krav til lovanvenderen (1) Tolking av straffebud
– Utgangspunkt: Ordlyden etter en alminnelig språklig forståelse
EMK artikkel 7– Rt 2002/1069 (mindretallet), Rt 2003/104,
HR 27.10.2004
Andre rettskildefaktorer– Forarbeider– Høyesterettsavgjørelser– Reelle hensyn
» bl.a. formål, effektivitet, prevensjon, straffverdighet, rimelighet
Rettslige standarder
04/20/23 Riksadvokaten
Krav til lovanvenderen (2)
Eksempler på avgjørelser med tolkingsspørsmål: – Rt 1994/1610, Rt 1995/1734, Rt 1999/1718,
Rt 2003/104, Rt 2004/331, Rt 2004/1304HR 27.10.2004, HR 08.12.2004
Eksempler på tolking i lys av konvensjoner: – Rt 1997/1821, Rt 2002/1618 (rasistiske ytringer)– Rt 2001/1116 (urbefolkning)– Rt 2003/593, Rt 2004/510 (fotoforbud/ytringsfrihet)– Rt 2002/764, Rt 2003/1190
(ærekrenkelse/ytringsfrihet)
Utkastet til ny straffelov § 14
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsstridsreservasjonen (1)
”Den alminnelig rettsstridsreservasjon”
Begrep og begrunnelse» Ethvert straffebud må leses med forbehold
for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff
Rt 1979/1492 på 1499» Sammenheng med den syntetiske
lovgivningsmetode
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsstridsreservasjonen (2)
Uten betydning om uttrykkelig reservasjon i straffebudet– Tolking, formål og effektivitet– ”Rettsstidig” betyr ofte utilbørlig– ”Rettsstridig” som koblingsord
Eksempler fra rettspraksis– Rt 2000/646 (aktiv dødshjelp)– Rt 2001/1379 (avis - kjøp av narkotika)– Rt 2004/1392 (oppbevaring av narkotika)
Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 106 og 214-215
04/20/23 Riksadvokaten
Beviskrav og bevisbyrde Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode
– EMK artikkel 6 nr 2– tvil om faktum, ikke om rettsregler
Beviskrav og bevisføringsplikt
Beviskravet for ulike typer fakta– fakta av betydning for skyldspørsmålet
Rt 2001/44, Rt 2003/23, Rt 2004/1063 – fakta av betydning for straffespørsmålet
Rt 1992/833, Rt 19998/ 1945, Rt 2001/1467 – fakta av betydning for prosessuelle spørsmål
Rt 1994/1139, Rt 2004/1314,l HR 15.10.2004
Eksempel på omvendt bevisbyrde» straffeloven § 34a, Rt 2004/1126
04/20/23 Riksadvokaten
Årsakssammenheng og adekvans (1) Problemstilling
– Aktuelt ved skade- og faredelikter» Handling og følge
Betydning– Fullbyrdet forbrytelse eller forsøk
Utgangspunkt: Betingelsesteorien– Hva ville skjedd hvis handlingen tenkes
borte?
04/20/23 Riksadvokaten
Årsakssammenheng og adekvans (2) En skadevolder
– Enhver vesentlig endring mht tid og sted er nok til å konstatere årsak» Eks Rt 2000/646
Flere skadevoldere– Opptrådt i fellesskap – alle ansvarlige
» Eks: Rt 1974/382
– Ikke opptrådt i fellesskap» Flere selvstendige årsaker» Overtallige årsaker
04/20/23 Riksadvokaten
Årsakssammenheng og adekvans (3) Adekvansbegrensningen
– Sikkerhetsventil» Ansvaret strekker seg ikke like langt som
årsakssammenhengen– Som regel ikke behov for adekvansbegrensningen
» Skyldkrav og alminnelig handlefrihet
Handlingen må ha generell farevoldende evne
Risikoen må ha realisert seg på noenlunde normal måte– Upåregnelig hendelsesforløp– Fjern og indirekte årsakssammenheng– Arten av tilstøtende omstendigheter
04/20/23 Riksadvokaten
Straffbar unnlatelse (1) Begreper og problemstilling
– Ekte og uekte unnlatelsesdelikter– Problemstilling:
»Kan et straffebud som retter seg mot aktive handlinger, også ramme unnlatelser?
– Utvilsomt at unnlatelse kan være årsak
»Men må ha hatt mulighet til å avverge resultatet
Tolking av det enkelte straffebud– Ordlyden – omfattes unnlatelse?– Er unnlatelsen strafferettslig likeverdig med aktiv
handling?– Særlige grunner må gi forventning om handling
04/20/23 Riksadvokaten
Straffbar unnlatelse (2)
Særlige grunner må gi forventning om handling (forts)– Selv begått eller medvirket til farevoldende
handling Rt 1978/147, Rt 2002/1717
– Tilsynsplikt Rt 1999/996
– Omsorgsplikt
04/20/23 Riksadvokaten
Forsøk, strl § 49 (1)
Begrep og begrunnelse– Mangel på den objektive side, utvidelse av
adferdsnormen– Det subjektive forsøksprinsipp
Når kan forsøk straffes?– Forsøk på forseelse er ikke straffbart– Grensen oppad: Fullbyrdelsespunktet
» Når alle elementer i adferdsnormen foreligger» Skadedelikter, handlingsdelikter» Bestemmelser der forsøk og fullbyrdet
overtredelse er likestilt
04/20/23 Riksadvokaten
Forsøk (2)
Når kan forsøk straffes (fortsatt)– Grensen nedad: Forsøkspunktet
» Grensen mot straffri forberedelse ”Handling hvorved dens Udførelse tilsigtedes
paabegynt” Fullbyrdelsesforsett Passert den nedre grense
– Nærhet i tid– Hvor mye gjort og hvor mye gjenstår?– Den psykologiske sperre
04/20/23 Riksadvokaten
Forsøk (3)
Eksempler– Rt 1979/1265, Rt 1991/95, Rt 1991/532,
Rt 1995/17, Rt 1995/1738
Utjenlig forsøk– Begrepet
» Forsøk som på grunn av dets middel eller mål under ingen omstendighet kan lykkes
» Det subjektive forsøksprinsipp» Forsøk med utjenlig middel eller mot utjenlig
mål» Eks: Rt 2004/598
04/20/23 Riksadvokaten
Forsøk (4)
Forberedelseshandlinger egne forbrytelser
– Bedømmes fullt ut som selvstendige forbrytelser– Eksempler
» § 270 / §§ 183-185» §§ 147a, 161, 162c, 233a
Kvalifisert forsøk– Begrepet: Forsøket er samtidig en fullbyrdet
overtredelse av et annet straffebud– Eks: § 233 / § 229– Konkurrens?
04/20/23 Riksadvokaten
Forsøk (5)
Feiltreff– Begrepet: A skyter for å treffe B, men treffer i stedet C– Noe annet enn personforveksling– Rt 2000/970, HR 15.10.2004
Straffen for forsøk, strl § 51– Hovedregel: Skal straffes mildere– Unntak– Prosessuell betydning
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 16 første ledd og § 80
første ledd bokstav b– Forsøk rammes ved handlinger som kan medføre
fengsel i 1 år eller mer
04/20/23 Riksadvokaten
Tilbaketreden fra forsøk, strl § 50 (1) Hva er tilbaketreden?
– Straffbortfallsgrunn
Begrunnelse– Ikke vist fast forbrytersk forsett– Incitament til å avstå
Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk– Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre– Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men
forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet
»Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter
04/20/23 Riksadvokaten
Tilbaketreden fra forsøk (2)
Vilkårene for tilbaketreden– Ufullendt forsøk
» Avstår av egen fri vilje– Fullendt forsøk
» Av egen fri vilje» forebygger den følge ved hvis inntredelse
forbrytelsen ville være fullbyrdet» før han vet at den forbryterske virksomhet er
oppdaget» Eksempler: Rt 1984/1370, Rt 1992/1495,
Rt 1998/462, Rt 2002/1717» Særlig om tilbaketreden fra psykisk
medvirkning
04/20/23 Riksadvokaten
Tilbaketreden fra forsøk (3)
Tilbaketreden ved samvirke– Vilkårene bedømmes separat for hver
deltaker
Kvalifisert forsøk– Kan bare tre tilbake fra forsøket
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 16 annet ledd
04/20/23 Riksadvokaten
Medvirkning (1)
Begreper og begrunnelse– Samvirke– Hovedmann og medvirker– Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet– Avgrensning mot etterfølgende bistand
» Strl § 317. Eks: Rt 2003/350
Lovteknikken i straffeloven
04/20/23 Riksadvokaten
Medvirkning (2)
Straffebud med medvirkningstillegg– Alle former for medvirkning omfattes– Fysisk medvirkning
» Medvirkning i handling» Eks: Rt 1980/185, Rt 1989/1004, Rt 1996/956, Rt
2001/11, Rt 2004/1392– Psykisk medvirkning
» Styrker forsettet» Eks: Rt 1994/872, Rt 1998/459, Rt 1998/1679,
Rt 2001/237– Passiv medvirkning
» Variant av straffbar unnlatelse» Eks: Rt 1995/355, Rt 2002/1717, Rt 2003/1455
04/20/23 Riksadvokaten
Medvirkning (3)
Straffebud med medvirkningstillegg (forts)– Avgjørelser som gjelder transport av
narkotika:» Rt 1982/1315, Rt 1989/1004, Rt 2001/1671
– Avgjørelser som gjelder bruk av leilighet/lokaler» Rt 1995/820, Rt 1998/459, Rt 1998/1679,
Rt 2001/237, Rt 2003/902
– Sprøyterom (midl. lov 2. juli 2004 nr. 64)
04/20/23 Riksadvokaten
Medvirkning (4)
Straffebud uten medvirkningstillegg– tolking av straffebudet
» Ordlyden – hvor vid er den?» sammenligning med normalovertredelsen» straffverdighet» kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å
ramme en slik handling?
– Eksempel: » Straffeloven § 239, overlatelse av bil» Rt 1974/382
04/20/23 Riksadvokaten
Medvirkning (5)
Årsakssammenheng– Medvirkende årsakssammenheng– Ikke nødvendig at handlingen nødvendig for
resultatet
Selvstendig ansvar– Vilkårene bedømmes separat for hver person
»Eks: Rt 2004/1392– Unntak
»Rt 1994/1358, Rt 2002/476 Utkastet til ny straffelov
– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 15– Generell bestemmelse om medvirkning
04/20/23 Riksadvokaten
Konkurrens - generelt
Hva er konkurrens?– sammenstøt av forbrytelser– begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens
Betydningen av om det foreligger konkurrens– strafferettslig
»strafferamme, straffeloven §§ 62 og 63»valg av straffebud» foreldelse
– prosessuelt
»utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven § 252
»samme forhold straffeprosessloven §§ 38, 51, 254
04/20/23 Riksadvokaten
Realkonkurrens (1)
Begreper– likeartet og ulikeartet realkonkurrens
En eller flere forbrytelser– ulikeartet realkonkurrens
»Konsumsjon Eks: §§ 162/317 Rt 2003/1376
04/20/23 Riksadvokaten
Realkonkurrens (2)– Likeartet realkonkurrens
»Kollektivforbrytelser Eks: § 219
»Tilstandsforbrytelser Eks: § 317
»Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted forsett; Rt 1994/203 Antall, hyppighet, avstand; Rt 2002/917 Prosessuelle hensyn Rt 1940/25, Rt 1998/1416, Rt 2001/38, Rt 2004/381
– Flere fornærmede
»personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet
»krenkelser av formuesgoder, Rt 1997/1771
04/20/23 Riksadvokaten
Idealkonkurrens (1)
Begrepet– likeartet og ulikeartet idealkonkurrens
En eller flere forbrytelser– likeartet idealkonkurrens
» personlige rettskrenkelser, Rt 2000/970» krenkelser av formuesgoder
04/20/23 Riksadvokaten
Idealkonkurrens (2)
Likeartet idealkonkurrens (forts)– gradsforbrytelser
»eks legemskrenkelser– sammensatte forbrytelser
»eks: straffeloven § 258– bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved
handlingen
»ved faktum eks straffeloven §§ 192/195 eks Rt 2000/40, HR 27.09.2004
»ulike interesser eks straffeloven § 239 / vegtrafikkloven § 3, Rt 1980/360
04/20/23 Riksadvokaten
Konkurrens – utkastet til ny straffelov Ot prp nr 90 (2003-2004)
– § 79 første ledd bokstav a– Dobbel strafferamme videreføres
» Men maksimum 6 års skjerpelse
– Skjerpet minimum videreføres ikke– Kumulering av siderammer videreføres ikke
04/20/23 Riksadvokaten
3. Straffrihetsgrunner
04/20/23 Riksadvokaten
Temaer som skal behandles
Begrep og begrunnelse
Nødverge
Nødrett
Samtykke
Politiprovokasjon
04/20/23 Riksadvokaten
Begrep og begrunnelse Begreper:
– Straffrihetsgrunner, straffbortfallsgrunner, straffopphørsgrunner, straffritaksgrunner, straffnedsettelsesgrunner
Straffrihetsgrunnene er generelle regler som– utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner– og gjør en ellers straffbar handling straffri
Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud
04/20/23 Riksadvokaten
Noen inndelinger
Generelle og spesielle straffrihetsgrunner
Lovfestede og ulovfestede straffrihetsgrunner
Rettmessighetsgrunner og unnskyldningsgrunner– Straffeloven § 48 fjerde ledd– Sprøyterom (midl lov 2. juli 2004 nr 64)
04/20/23 Riksadvokaten
Nødverge, § 48 (1) Hva er nødverge
– privat rettshåndhevelse – rett står mot urett– avvergelse av et angrep
Vilkår (oversikt)– nødssituasjonen– nødvergehandlingen– nødvendighet– tilbørlighet
04/20/23 Riksadvokaten
Nødverge (2) Nødssituasjonen
– rettsstridig angrep– angrep
» enhver aktiv interessekrenkelse» uansett hvilket rettsgode som angripes» angrepet kan være rettet mot tredjeperson» angrepet behøver ikke å være påbegynt
– rettsstridig» ulovlig» objektiv bedømmelse» angrep fra dyr, Rt 1988/928
– situasjonen opphører når angrepet er avsluttet
04/20/23 Riksadvokaten
Nødverge (3)
Nødvergehandlingen– en (hvilken som helst) straffbar handling– rettet mot angriperen
»Rt 1979/429– for å avverge angrepet
Nødvendighetsregelen– ”fremstilte seg som nødvendig”– intensitet og tid– aktsomhetsvurdering– betydningen av fluktmulighet– Eks: Rt 2002/1572
04/20/23 Riksadvokaten
Nødverge (4)
Tilbørlighetsregelen– ”ei heller må aktes ubetinget utilbørlig”– den etiske dom– bred sikkerhetsmargin– momenter (bl.a.)
» hvilket rettsgode som er angrepet» om gjerningspersonen har handlet forsettlig
eller i god tro» om angriperen er voksen eller barn» om det er mulig å komme seg unna
situasjonen
04/20/23 Riksadvokaten
Nødverge (5)
Villfarelse om faktum
Overskridelse av nødverge, § 48 fjerde ledd– Kun i intensitet, ikke i tid– Eks: Rt 2003/1804
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) §§ 18 80 første ledd bokstav d og 81
» Språklig modernisering» Handlingsrommet (tilbørlighetsregelen) begrenses
noe» Overskridelse av nødverge gjøres til straffritaksgrunn» Lovregulering av adgangen til nødverge mot offentlig
tjenestemann viderefører gjeldende, ulovfestet rett
04/20/23 Riksadvokaten
Nødrett, § 47 (1)
Hva er nødrett?– Rett står mot rett– Gjerningspersonen berger seg ut av en
nødssituasjon på en annens bekostning– Rettmessig, men utløser erstatningsplikt– Forholdet mellom nødrett og nødverge
Vilkår (oversikt)– nødssituasjonen– nødshandlingen– interesseavveining
04/20/23 Riksadvokaten
Nødrett (2)
Nødssituasjonen– fare
» likegyldig hva slags og hvorfra den truer– på annen måte uavvendelig
» på annen rimelig måte– noens person eller gods
» ordlyd – ethvert individuelt rettsgode» tolkes utvidende, ethvert rettsgode
Nødshandlingen– en (hvilken som helst) ellers straffbar
handling– må være (egnet som) redningshandling
04/20/23 Riksadvokaten
Nødrett (3)
Interesseavveiningen– subsidiaritet: må velge den minste krenkelse– proporsjonalitet
»særdeles betydelig interesseovervekt»avveie fare og skade på begge sider
eks: Rt 1999/71 og Rt 1999/471 absolutt grense?
»”omstendighetene berettiget ham” aktsomhetsvurdering
»bestemmelser hvor det i praksis er liten plass for nødrett
Økonomisk reguleringslovgivningEks: Rt 1974/1
Straffeloven § 235, Rt 2000/646
04/20/23 Riksadvokaten
Nødrett (4)
Villfarelse om faktum
Overskridelse av nødrett– Rt 1979/429
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) §§ 17 80 første
ledd bokstav d og 81» Språklig modernisering» Kravet til interesseovervekt lempes» Ny bestemmelse om overskridelse av nødrett
04/20/23 Riksadvokaten
Samtykke (1)
Problemstilling og hensyn– overtredelsens karakter– samfunnsmessige hensyn
Lovteknikken– Ingen generelle bestemmelser
Voldsforbrytelser – straffeloven § 235– forsettlige overtredelser
»Rt 2000/646, Rt 2004/849– hva med uaktsomme overtredelser?
»utenfor § 235»dødsulykke med bil, straffeloven § 239
04/20/23 Riksadvokaten
Samtykke (2)
Når det ikke er gitt bestemmelse– tolking av straffebudet– eksempler
»straffebud som verner offentlige interesser»straffebud som verner private
formuesinteresser tyveri, underslag, bedrageri Rt 1994/1002, Rt 2003/1112
»seksualforbrytelser Krav til samtykket
– ingen formkrav– nådd slik alder og modenhet at rekkevidden er forstått– må ha oversikt over faktum– samtykket fritar ikke lenger enn det rekker
04/20/23 Riksadvokaten
Samtykke (3)
Når må samtykket foreligge– på handlingstiden– tilbakekalt samtykke fritar ikke
Villfarelse– tro på at samtykke er gitt– tro på at man ville fått samtykke fritar ikke
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 107
04/20/23 Riksadvokaten
Politiprovokasjon (1)
Begrepet– straffbar handling fremkalt av politiet
Ulovfestet straffrihetsgrunn– Rt 1992/1088
Vilkårene for at politiprovokasjon skal være lovlig – grunnvilkåret
» ikke fremkalt straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått
»Rt 1984/1076, Rt 2000/1223 og Rt 2000/1482
»kjernen: hvem tok initiativet?
04/20/23 Riksadvokaten
Politiprovokasjon (2)
Vilkårene for at politiprovokasjon skal være lovlig (forts)– tilleggsvilkåret
»politiets etterforsking må ikke være beheftet med så alvorlige feil og mangler at den ikke bør godtas som grunnlag for domfellelse
»Rt 1998/407, Rt 2000/1223 og Rt 2000/1482
Forholdet til provokasjon som etterforskingsmetode– problemstillingen - ulovlig ervervet bevis
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 107
04/20/23 Riksadvokaten
4. Skyldkravet
04/20/23 Riksadvokaten
Temaer som skal behandles
Hva er skyld og hvorfor kreves dette?
Skyldformene
Hvilken skyldgrad kreves?
Hva må skylden dekke?
Rettsvillfarelse
Foretaksstraff
04/20/23 Riksadvokaten
Generelt
Hva er skyld?– bebreidelse– forsett
» fokus på gjerningspersonens tankeprosess– uaktsomhet
» sammenligning med norm for forsvarlig adferd
Hvorfor kreves skyld?– rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon
Skylden må foreligge på handlingstidspunktet
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (1)
Hva er forsett?– tankeprosess, bevissthetsprosess
Forsettsformer– hensiktsforsett
» tilsiktet følge/gjerningsmoment– visshetsforsett
» gjerningspersonen er sikker på at følgen vil inntre/gjerningsmomentet foreligger
– sannsynlighetsforsett» gjerningspersonen holder det for mer sannsynlig
enn det motsatte at følgen vil inntre/gjerningsmomentet foreligger
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (2)
Forsettsformer (forts)– eventuelt forsett (dolus eventualis)– hypotetisk innvilgelse
forkastet i Rt 1991/600– positiv innvilgelse
»begrepet gjerningspersonen holder det for mulig at følgen vil
inntre / gjerningsmomentet foreligger, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om
følgen / gjerningsmomentet er sikker aksept av følge i motsetning til aksept av risiko
»Rettspraksis Rt 1980/979, Rt 1991/741, Rt 2001 side 58, HR
15.10.2004, HR 17.11.2004
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (3) Forsettsformer (forts)
– kvalifisert forsett
»overlegg gjerningspersonen har hatt tid og anledning til
å overveie, og har faktisk overveid motsetningen er impulshandling aldri vilkår for straff, §§ 233 annet ledd, 231
»hensikt mål, delmål eller nødvendig middel subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser Rt 2002/335, Rt 2002/835, Rt 2002/1385, Rt
2003/1112
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (4)
Forsettsformer (forts)– Forsettsbestemmelser med særlig skyldform
»straffeloven §§ 139, 165, 166
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 22– Dolus eventualis videreføres
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (5)
Uaktsomhet– hva er uaktsomhet?
» sammenligner med norm for forsvarlig adferd– hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet?
» hensynet til straffebudets effektivitet
Grader av uaktsomhet– grov uaktsomhet
» kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterk bebreidelse
Rt 1970/1235 måtte forstått
» eks: straffeloven § 192 siste ledd
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (6)
Grader av uaktsomhet (forts)– Simpel uaksomhet
» den vanlige form» burde forstått» eks: straffeloven § 239
– Liten uaktsomhet (culpa levissima)» ikke noe strengt krav, men mer enn en teoretisk
mulighet» kunne forstått» mest praktisk ved legemskrenkelser,
straffeloven § 43 Eks: Rt 1991/1301, Rt 1994/1240
– Grensen mot forsett» bevisst uaktsomhet / dolus eventualis
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (7)
Aktsomhetsnormen– forskjell mellom strafferett og
erstatningsrett– spesialregler kan gi veiledning
» eks: vegtrafikkloven § 3 / trafikkreglene
– sedvaner, sensureres av domstolene» eks: Rt 2004/698
– rolleforventninger» eks: fagmann, Rt 2002/1368
– effektivitetshensyn
04/20/23 Riksadvokaten
Skyldformene (8) Aktsomhetsnormen (forts)
– utgangspunktet alltid den individuelle situasjon
»eks: trafikkulykke vær, føre, lysforhold, oversikt, annen trafikk
– tid til disposisjon – handlingsalternativer– objektiv norm
» ikke ansvar hvis innenfor normen– individuelle unnskyldningsgrunner
»mangel på oppmerksomhet likt for alle
»personlige forutsetninger tas det hensyn til, men må kompensere Rt 2003/553
04/20/23 Riksadvokaten
Særlig om uaktsomt drap i trafikken (1) Ordlyden i straffeloven § 239
– den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder en annens død
Lovendringen i 2001– tilføyd ”ved bruk av våpen”– formålet med lovendringen
» justere aktsomhetsnormen»Ot prp nr 46 (2000-2001) pkt 9.8
Rt 2002/190– om aktsomhetsnormen etter lovendringen– om lovteknikken
04/20/23 Riksadvokaten
Særlig om uaktsomt drap i trafikken (2) Nærmere om aktsomhetsnormen
– Ot prp nr 46 (2000-2001) pkt 9.6-9.8– Typetilfeller, proposisjonen pkt. 9.6
Rettspraksis om aktsomhetsnormen– Rt 2002/709, Rt 2002/835, Rt 2002/1556,
Rt 2004/712 (§ 238)
Uaktsomheten må omfatte dødsfølgen– dekningsprinsippet, jf senere– eks: Rt 2002/1139, Rt 2002/1556
04/20/23 Riksadvokaten
Uaktsomhet – forslaget til ny straffelov Ot prp nr 90 (2003-2004)
– § 23: definisjoner av simpel og grov uaktsomhet» terskelen for grov uaktsomhet senkes noe
– § 24: betydningen av uforsettlige følger» krever simpel uaktsomhet» moment ved vurderingen av om
overtredelsen er grov
04/20/23 Riksadvokaten
Hvilken skyldgrad kreves (1) Straffeloven
– hovedregelen i § 40: Forsett– unntak
»generelt unntak i § 40 annet ledd for de ekte unnlatelsesforseelsene
»enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen
– straffeloven § 40 gjelder ikke– som regel regulert i loven
»som regel uaktsomhet– hvis ikke regulert, tolking
»effektivitetshensyn Blankettstraffebud
04/20/23 Riksadvokaten
Hvilken skyldgrad kreves (2)
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 21
» forsett også i spesiallovgivningen» medfører at det særskilt må vurderes og
begrunnes dersom man vil ramme uaktsomhet
» i praksis vil nok fortsatt uaktsomhet dominere i spesiallovgivningen
– Ot prp nr 90 (2003-2004) side 115» prinsipielt utgangspunkt:
der man vil ramme uaktsomhet, bør det kreves grov uaktsomhet
04/20/23 Riksadvokaten
Hva må skylden dekke (1) Dekningsprinsippet – faktisk villfarelse
– straffeloven §§ 40 og 42» betinger straffbarheten eller forhøyer straffeskyld» skylden må omfatte alle elementer i det objektive
gjerningsinnhold eks §§ 127/228, § 229, Rt 2004/291, Rt 2004/363
» omstendigheter som har betydning for straffbarheten uten å fremgå av det enkelte straffebud
straffrihetsgrunner
– omstendigheter som nedsetter straffeskylden» prinsippet om at gjerningspersonen bedømmes ut
fra sin oppfatning av faktum gjelder her også» eks: § 228 tredje ledd
04/20/23 Riksadvokaten
Hva må skylden dekke (2)
Dekningsprinsippet (forts)– bestemmelser med kombinert skyldkrav
» eks: straffeloven § 228– subjektive overskudd
» begrepet: skyldkrav som ikke korresponderer med noen
av elementene i det objektive gjerningsinnhold» eks: vinningsforbrytelsene
uberettiget vinnings hensikt – kreves ikke ved § 271a, Rt 99/874
» eks: straffeloven § 147a forsett
04/20/23 Riksadvokaten
Hva må skylden dekke (3)
Dekningsprinsippet (forts)– objektive overskudd
» begrepet elementer i det objektive gjerningsinnhold der
det ikke kreves skyld
» EMK artikkel 6 nr 2» eks:
straffeloven § 195 tredje ledd Rt 2004/1275
04/20/23 Riksadvokaten
Hva må skylden dekke (4)
Straffebud som rammer uaktsomhet– samme prinsipper– ved uaktsom villfarelse kan man straffes for
uaktsom overtredelse» eks: §§ 233 / 239; §§ 148/251
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 25 første og
annet ledd
04/20/23 Riksadvokaten
Villfarelse som skyldes rus (1)
Hovedregelen: Bedømmes som ved annen villfarelse om faktum
Unntak: Selvforskyldt rus– straffeloven § 40 første ledd siste punktum og § 42
tredje ledd– gjerningspersonen bedømmes som om han var edru
»hva ville han ha forstått hvis han hadde vært edru?
»bevisbedømmelse ut fra de ytre forhold Eks: Rt 1999/220
– det avgjørende er om villfarelsen skyldes rus, ikke handlingen
04/20/23 Riksadvokaten
Villfarelse som skyldes rus (2)
Selvforskyldt rus (forts)– rus
» all slags rus, uavhengig av rusmiddel» uansett om typisk eller atypisk rus
– selvforskyldt» aktsomhetsvurdering
bebreides for at han tar til seg et slikt kvantum at han må regne med at han kan miste den fulle kontroll over seg selv
streng aktsomhetsnorm i praksis kreves særlige holdepunkter for å
legge til grunn at en rus er uforskyldt
04/20/23 Riksadvokaten
Villfarelse som skyldes rus (3)
Selvforskyldt rus (forts)– hensikt fingeres ikke
» men det kan selvsagt føres bevis for at den berusede handlet med hensikt
eks: innbruddstyv
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 25 tredje ledd
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsvillfarelse (1)
Begrep og hensyn– begrepet
» tar feil av rettsregler, eksistens eller innhold– hensyn
» handlingen står i en annen stilling enn ellers (rettferdighet, rimelighet)
» effektivitet og prevensjon
Regelen, § 57– Unnskyldelig rettsvillfarelse fritar for straff
» kun villfarelse om rettsstrid» avgjørelsen hører under skyldspørsmålet
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsvillfarelse (2)
Unnskyldelig rettsvillfarelse– aktsomhetsvurdering– streng aktsomhetsnorm
» effektivitet» avgjørende er ikke om en regel er mer eller
mindre tvilsom, men om gjerningspersonen lojalt har innrettet seg etter lovens formål
» momenter ny regel, utlending, personlige forutsetninger næringsdrivende, eget fagområde
– eksempler fra rettspraksis» Rt 1999/601, Rt 2002/1069, Rt 2002/1312
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsvillfarelse (3)
Situasjonsvillfarelse og normvillfarelse – Grensen mellom § 57 og § 42– § 57 omfatter også lokale forskrifter– § 57 gjelder uansett hvordan regelen er
uttrykt» f eks også trafikkskilt
– Villfarelse om enkeltvedtak: § 42» f eks tro på dispensasjon
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsvillfarelse (4)
Situasjonsvillfarelse og normvillfarelse (forts)– noen villfarelser om rettsregler bedømmes
etter§ 42
– ses som et spørsmål om tolking av det enkelte straffebud – hva må forsettet omfatte?» noen tilfeller løses av ordlyden
§ 117 om ulovlig pågripelse straffebud som krever uberettiget vinnings
hensikt– Rt 1994/1274 og 2002/1385
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsvillfarelse (5)
Grensen §§ 57 /42 – tolking (forts)– villfarelse om prejudisielle rettsforhold
» begrepet: villfarelse om eksistensen av den rettighet eller det rettsforhold straffebudet skal beskytte
» utgangspunkt: faktisk villfarelse Unntak: Rt 1973/783, Rt 1991/1352
– villfarelse om offentligrettslige pliktforhold» oftest rettsvillfarelse» villfarelse om skatteplikt er faktisk villfarelse
Rt 1999/223
04/20/23 Riksadvokaten
Rettsvillfarelse (6) Utkastet til ny straffelov
– Ot prp nr 90 (2003-2003) § 26, § 80 første ledd bokstav j og § 61» alle former for rettsuvitenhet reguleres av § 26» aktsomhetsvurderingen lempes noe
uaktsom istedenfor unnskyldelig– særlig med sikte på tilfeller der myndighetene ikke
har gjort nok for å hindre rettsuvitenhet tas hensyn til særtrekkene ved
situasjonsvillfarelsen– gradsforskjell mellom de to nyper villfarelse– situasjonsvillfarelsen skal generelt ikke bedømmes
strengere enn nå prp side 237-238
04/20/23 Riksadvokaten
Straffansvar for foretak (1)
Generelt– Hensyn
»prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå
– Supplerer personlig ansvar
»HR 01.10.2004– Ansvaret er fakultativt, jf ”kan”
Hvilke foretak omfattes?– oppregningen i § 48a annet ledd– dvs alle
»Offentlig og privat sektor»Uansett organisering
04/20/23 Riksadvokaten
Straffansvar for foretak (2)
Vilkårene for foretaksstraff, § 48a– ”straffebud er overtrådt”
» i prinsippet alle straffebud» de objektive straffbarhetsvilkår må være
oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn
» skyldkravet må være oppfylt men kollektivt, kumulative feil, Rt 2002/1312 forsett kumuleres ikke
» tilregnelighet kreves ikke– gjerningsperson, ”noen”
anonyme feil omfattes
04/20/23 Riksadvokaten
Straffansvar for foretak (3)
Vilkårene (fortsatt)– tilknytningskravet - ”på vegne av”
» positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket
lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker)
» avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven § 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis
fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket
» eierskifte, Rt 2002/1722
04/20/23 Riksadvokaten
Straffansvar for foretak (4) Fakultativ bestemmelse, jf. ”kan”
– momentene i § 48b
Eksempler fra rettspraksis (ikke uttømmende) Rt 1995/1922 (ulovlig prissamarbeid) Rt 1998/652 (ulovlig politiradio – avis) Rt 1998/2011 (forurensningsloven) Rt 2000/2023 (kulturminneloven) Rt 2000/1451 (vegtrafikkloven) Rt 2001/1379 (erverv av narkotika - avis) Rt 2002/1312 (verdipapirhandelloven) Rt 2004/(27.09) (fiskerilovgivningen) HR 01.10.2004 (åndsverkloven – politisk
ungdomsorganisasjon)
Reksjonsfastsettelsen, § 48a tredje ledd
04/20/23 Riksadvokaten
Straffansvar for foretak (5)
Utkastet til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) §§ 27 og 28
» skyldkravet foreslås endret» skal inngå i ”kan”-skjønnet
04/20/23 Riksadvokaten
5. Tilregnelighet
04/20/23 Riksadvokaten
Temaer som skal behandles
Hva er tilregnelighet og hvorfor kreves dette?
Den kriminelle lavalder
Psykose
Psykisk utviklingshemming
Bevisstløshet
04/20/23 Riksadvokaten
Generelt
Begrepet tilregnelighet– Personlige forutsetninger for straff– Sjelelig sunnhet og modenhet
Hensyn– Bebreidelse, prevensjon, samfunnsbeskyttelse
Det medisinske system– Loven beskriver de tilstander som utelukker straffansvar– Uten betydning om tilstanden har innvirket på handlingen– Begrunnelse
Tilregnelighet på foreligge på handlingstidspunktet
Forholdet til skyldkravet
04/20/23 Riksadvokaten
Den kriminelle lavalder
Barn under 15 år er straffri – straffeloven § 46
Tiltak mot barnekriminalitet
Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd
bokstav a
04/20/23 Riksadvokaten
Psykoser
Psykose medfører straffrihet– straffeloven § 44 første ledd– Psykose
» Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen
Reaksjon når gjerningspersonen er psykotisk– overføring til tvungent psykisk helsevern, § 39
Andre psykiske lidelser
Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd bokstav b
og § 80 første ledd bokstav f
04/20/23 Riksadvokaten
Bevisstløshet (1)
Hovedregel: Bevisstløshet medfører straffrihet – Straffeloven § 44 første ledd– Bevisstløshet
» Relativ bevisstløshet» Forbindelsen til det vanlige ”jeg” er borte
– Reaksjon når gjerningspersonen er bevisstløs»overføring til tvungent psykisk helsevern,
§ 39
04/20/23 Riksadvokaten
Bevisstløshet (2)
Unntak: Bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus– Utelukker ikke straff, straffeloven § 45– Hensyn
»Folkeoppdragelse»Prinsippet om forholdsmessighet mellom
forbrytelse og straff Kan bare for at blir bevisstløs, ikke for hva han dag gjør
– Selvforskyldt rus, jf foran
Andre bevissthetsforstyrrelser
Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd bokstav d og
annet ledd, og § 80 første ledd bokstav h
04/20/23 Riksadvokaten
Psykisk utviklingshemming (1)
Psykisk utviklingshemming i høy grad medfører straffrihet– Straffeloven § 44 annet ledd– Psykisk utviklingshemming
» Medfødt eller i tidlig barndom ervervet mangel på det intellektuelle område
– Hva er ”i høy grad”» Utgangspunkt IQ på ca 55» Totalbedømmelse av funksjonsevnen
04/20/23 Riksadvokaten
Psykisk utviklingshemming (2)
Reaksjon når gjerningspersonen er psykisk utviklingshemmet i høy grad
»overføring til tvungen omsorg, § 39a
Lettere psykisk utviklingshemming
Forslaget til ny straffelov– Ot prp nr 90 (2003-2004) § 20 første ledd
bokstav c og § 80 første ledd bokstav g
Recommended