Eksilreaksjoner og psykisk helse hos asylsøkere 2 september 2004

Eksilreaksjoner og psykisk helse hos asylsøkere

2 september 2004

Overlege dr med Birgit Lie,

Psykososialt team for flyktninger i Helse sør,

SSHF –Kristiansand

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Nøkkelbegrep i kontakten med flyktninger - klangbunnen

Respekt

Ærlighet

Varsomhet

Innlevelse

å se det allmenne i de individuelle uttrykk

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Hvem Møter Vi ?

Mennesker i alle aldre, fra alle sosiale lag fra alle verdensdeler

Mennesker med tap av alt et liv inneholder

Mennesker med psykiske og fysiske traumer.

Mennesker med styrke til å ville prøve på et nytt liv.

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Asylankomster i 2002, 2003 og 2004

546638 599

704

735685

741

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des

2002 2003 2004 Sesongjustert prognose 10 000 ankomster Justerte ankomsttall for 2003 er 15 613

Asylstatistikk ( kilde www.udi.no )

3035---Dublin

8395906689764899Avslag

9681734--Henlagt/trukket, annet

8149

1216

332

2985

17853

2002

6899

1269

292

4036

13304

2001

58196337Bosatt kom.

16331481FN flyktning

55897 Politisk asyl

27842856 H.grunnlag/ beskyttelse

157407852Totalt

20032000

Den psykologiske flytteprocessen

Og reaksjoner på eksil

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Hvordan blir flyktninger møtt

Er Mottaket et hjem eller herberge

Møter flyktninger Vennlighet

Respektfull nysgjerrighet

Anerkjennende kommunikasjon

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Den psykologiske flytteprocessen

Før oppbrudd

Oppbrudd Landing

Rolle Venn, kollega

Ingen Asylsøker

Status Kjent, tilhørighet

Ingen Ukjent hører ikke til

Følelser Trygghet Kaos, redsel

Ustabil, trist

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Utfordringer ved tvungen migrasjon

Migrasjonkulturforskjeller

tap av det kjente

Traumer før, under og etter fluktFysiske og psykiske følger av traumatisering

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Kommunikasjon mellom kulturer

Etikette

Konfliktløsning

Non-verbal kommunikasjon

Tiltaleform

Regler og konvensjoner

Klær

Væremåte Vaner

Tradisjoner Mat Atferd

Holdninger kunnskap

Tro moral verdier

Normer forståelse

”Synlig” kultur

”Usynlig”kultur

1 3 42 5

1 katastrofefase

2 fluktfase

3 distansefase

4 reaksjonsfase

5 bearbeidingsfase

Psykologiske faser i fluktprosessen

Voksne

Barn

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Flyktninger utgangspunkt for tilpasning

Vanskelig utgangspunkt pga stress før, under og etter flukt

”Push or pull” - motivasjon

Permanent flytting – usikker tilbakevending

Dårlig forberedt: språk, økonomi, ferdigheter

Ekstreme forskjeller mellom hjemland og verskultur

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Flyktningers psykologiske reaksjoner

”Cultural bereavement” – skyldfølelse over å forlate hjemlandet, sorg over tap av sosiale strukturer, identitet og verdier

Stress og mestring

Kulturtilpasningsstrategier

Lært hjelpesløshet

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Faktorer i eksil som påvirker psykisk fungering

Arbeid og inntekt

Familie

Kontakt med hjemlandet

Mat, næring, helse og klima

Ventetid i mottak

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Mening

Å skape mening er sentralt i mestring

Henger sammen med Forståelse av sammenheng

Kommunikasjon

Språk

Kultur

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Har pasient og behandler forskjellig bakgrunn øker sjansen for å gjøre diagnostiske feil

Utfordringen er å gjøre feilen så liten som mulig

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Migrasjonsmedisinsk perspektiv

MigrasjonInfeksjonsmedisin

Andre somatiske problemstillinger• Livsstil, levekår, genetikk

Psykiske reaksjoner

Veileder forhelsetjeneste-tilbud til

flyktninger og asylsøkere

2003

www.shdir.no

Se også www.flyktninghelse.info

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Innhold i Veilederen

Helsetjenester i transittfasen

Helsetjenester under opphold i ordinært mottak

Helsetjenester etter bosetting i kommune

Undersøkelses skjema, nyttige adresser, lover og forskrifter og infomateriell

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Veilederen skal bidra til:

At flyktninger og asylsøkere får nødvendige helsetjenester

Faglig godt fundert

At helsepersonell kan bli inspirert og

At veilederen kan inspirere og være et verktøy til helsetjenesteplanlegning

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Ansvars- og oppgavefordeling

Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste - etter § 1-1 i

kommunehelsetjenesteloven

Fylkeskommunen skal sørge for tannhelsetjenester i rimelig grad - etter § 1-1 i tannhelsetjenesteloven

De regionale helseforetakene skal sørge spesialisthelsetjeneste etter § 2-1a i spesialisthelsetjenesteloven

Ut av landet(Avslag/Dublin)

  Transitt mottak• Lovpålagt TBC kontroll Akutte helseproblemer Spesielle hensyn ved flytting til

ordinært mottak

Ordinært mottak i kommune•Oppfølgning av TBC-us•Tilbud om fullført helseundersøkelse; us for relevante smittevern us, somatisk og psykisk us. •Oppfølging av spesielle grupper

Bosetting i kommune•Oppfølgning av TBC-us•Sikre at tilbud om fullført helseundersøkelseer gitt og at relevante smittevern us, somatisk og psykisk us er gjort•Oppfølging av spesielle grupper

Direkte bosetting i kommune•Overføringsflyktninger kommer direkte til kommunen •Lovpålagt TBC kontroll og oppfølging•Relevant helseundersøkelse med utgangspunkt i opprinnelsesland.

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Helsetjenester i ordinært mottak

Primæransvar i vertskommunen

Oppfølging av TBC og smittevern

Helsetjeneste og psykososiale tiltak

Miljørettet helsevern

• UDI har ansvar for bygningene

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Strukturelle Dilemmaer

Fastlegen og helsesøster får nye oppgaver i kommuner hvor det er bemanningsproblem

Grupper kan bli satt opp mot hverandre

1 linjen ift 2 linjen Ventetider – avvisning

Usikkerhet - vegring - motvilje

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Faglige dilemmaerPsyke og Soma

Andre sykdomspanorama Medisinske utfordringer i møte med sjeldne sykdommerSosialmedisinske dilemmaer avdekking av behovPolitikk og fagetikkMenneskerettighetsbrudd og helseerklæringer

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Somatiske og psykiske helseproblemer

Ikke spesifikt knyttet til tortur, flytting eller mishandling

• – eks. infeksjoner

Relatert til forhold i landet og forverret av traumatisering

• – eks. underernæring

Relatert til tortur, flukt eller mishandling• - Skader og psykiske plager

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Traumets natur - egenart

Overvelder den psykologiske og biologiske mestringsmekanisme

Uforståelig

Gir fysiologisk reaksjon

Sammenbrudd og forstyrrelse av kognitive funksjoner

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Normale reaksjoner

Vanlige reaksjoner hos person som har opplevd et psykisk traume

Affektiv reaksjon

Atferdsendring

Endret forhold til seg selv og omgivelsene

Psykofysiologiske forandringer

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Psykiske Symptomer og funn

Angstsymptomer: hjertebank, hodesmerter, anspenthet, svimmelhet, panikkanfall, skjelving

Tilpasningsforstyrrelser

Somatisering

Depresjon: avflatet , håpløshet , suicidale tanker, ensomhetsfølelse, og søvnvansker eller økt søvnbehov

Post-traumatisk stress forstyrrelse PTSD

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Helsetjenestens oppgaver

Grenseoppgangen mellom 1- og 2- linjetjenesten Hvordan møtes på en kreativ måte

kartlegge

forebygge

behandle

samarbeide

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Asylsøkere i psykisk helsevern

Asylsøkere. Er dette psykiatri?

Reaksjoner på avslag. En normal reaksjon på en unormal situasjon?

Helseattester

Fordeling mellom første og andrelinjen

Psykisk stabilisering

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Asylsøkere har ofte:

Fokus på oppholdstillatelse

Vansker med å planlegge

Preges av å leve i et identitetsvakuum

Føler seg utrygge

Er usikre på om de kan stole på andre

Eksilproblematikk

Traumatiserte (for eksempel tortur – flukt)

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Behandling av asylsøkereKort tid i andrelinjen

Samarbeid med primærhelsetjenestene i kommunen og/ eller helsepersonell i mottak Fokus på mestring som f.eks:

- Psykoedukative tiltak, pust og avslapning - Håp - Aktiviteter

Utfordring: Sekundær traumatisering

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Demografiske data - IndividKvinner 246 (53.2%)Alder 38.3 år SD 13.77(16-84) Gift 75 %Utdannelse

• Uten formell utdannelse 2.8 %• > 12 års skolegang 59 %

Lie 2003

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Traumatisering før flukt 

Har levd i dekning 63  

Har vært i fengsel 14  

Har vært i konsentrasjonsleir

17  

Har opplevd krigshandlinger

72  

Har vært i livsfare 78  

Har vært atskilt fra familien 74  

Har vært utsatt for tortur 15  

% N=462

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Psykiske symptomer T1Symptombelastning ikke diagnose

48 % depresjon og angst 18 % PTSD-symptomer

Kvinner > MennKosovo Albanere mer enn Bosniere

Symptomer relatert til økende grad av traumebelastning

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

HovedfunnMange traumer og stor symptom belastning

Før flukt-risikofaktorer for psykiske symptomer

Å ha vært i livsfareÅ ha vært vitne til drap eller torturÅ ha vært utsatt for torturÅ ha vært atskilt fra familien

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

HovedfunnEtter-flukt risikofaktorer

Opplevde traumer i eksilArbeidsløshet og atskillelse fra familieVanskelig situasjon i hjemlandet - sikkerhet for familie og politisk situasjon

Svært mange levde med høyt symptom nivå etter tre årHardt traumatiserte nølte med å vende hjem

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Oppfølging etter 3 år

Uendret eller økte psykiske symptomer etter tre år

RisikofaktorerLivstruende og intrusive traumer

Arbeidsløshet

Manglende familiegjenforening

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Anbefalinger

Tidlig helse-kartlegging etter ankomst

Målrettet tiltak å styrke egen-mestring

Øke generell kompetanse i helsevesenet

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Forebygge eller reparere-Ja takk begge deler-

Behandle når personen makter å møte fortiden

Behandle når rammene tillater det.

Forebygge re-traumatisering

Styrke egen-mestringen

Birgit Lie, Psykososialt team sør 2 september 2004

Behandling og tiltak

Fremme psykososial mestring og kompetanse

(alle)

Psykososial opplæring

(noen)Psykososiale tiltak

(få)

Behandling(2-5%)

Integrert modell

En del av rutinene

Noen trenger flere kriseintervensjoner

Kvalifisert første- og andrelinje-tjenesten