UNDOM OG PSYKISK HELSE.Hva ser vi, og hva gjør vi?

V/Utekontakten i Tromsø og BUPMarlene Bruun Lauridsen og Geir Eriksen

UTEKONTAKTEN

• Vi jobber sekundærforebyggende.• Målgruppe: Ungdom i sviktsonen mellom 13 og 25 år.• Hjelpeapparatet sin forlengede arm.

Hva gjør vi?

• Oppsøkende arbeid.• Miljøarbeid – Åpningstid • Individuell oppfølging. • Aktiviteter. • Prosjekter.• Informasjonsarbeid. • Rådgivning.• Kartlegging.• Samarbeid.

Viktige prinsipper

• Menneskesyn: Likeverd

• Frivillighet

• Lavterskel

• Tilgjengelighet

• Fleksibilitet

• Ubyråkratisk

Ulike problemstillinger

• Skole• Arbeid• Familie• Helse/seksualitet• Økonomi• Rus• Psykisk helse • Kriminalitet

”Å komme for sent så tidlig som mulig…”

Oppsøke Etablere kontakt Oppfølging

Komme i kontakt

så tidlig som mulig

Gjøre god

kartlegging

God kontaktetablering

Bygge og opprettholde en

relasjon som tåler belastninger

Motivasjon,

tilbud, gratis aktiviteter oppfølging,

formidling og

læring

BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)

• Et tilbud til barn og ungdom mellom 0 og 18 år og deres foreldre/familier.

• Klinikken ble opprettet 1967 og er et poliklinisk dagtilbud

• Bup er lokalisert i lokaler tilknyttet UNN

• Vi samarbeider ofte med viktige personer/instanser utenfor familien, så som PPT/skole/barnehage/skolefritidsordning og nettverk for øvrig, når det er nødvendig.

• BUPs tilbud er rettet mot befolkningen i Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Balsfjord kommuner.

• BUP gir tilbud om utredning og/eller behandling av ulike typer problematikk knyttet til barn og ungdom.

• BUP kan også gi et adferdsterapeutisk tilbud til barn mellom 4-8 år. Dette skjer i samarbeid med Universitetet i Tromsø; ”De utrolige årene” (Webster-Stratton) gruppene. Disse gruppene ledes av utdannede fagkonsulenter.

• BUP kan også gi tilbud om foreldreveiledning, PMT, knyttet til ungdom med adferdsproblematikk. Veiledningen foretas av PMT-utdannede terapeuter.

• Behandling ved BUP er gratis.

• Fagfolk. Ved BUP-Tromsø er det ansatt fagfolk fra følgende fagkategorier: Lege/barnepsykiater, klinisk barne-og ungdomspsykolog, kliniske sosionomer, kliniske pedagoger, miljøterapeuter/fagkonsulenter (adferdstilbud) og kontorfaglig personale.

• For å bli henvist til BUP, må foreldre kontakte sin fastlege. Legen henviser til BUP på fastlagt skjema.

• Ved BUP vil inntaksteamet motta og vurdere henvisningen innen 30 dager og deretter innkalle foreldre/barn/ungdom og aktuelle personer i henvisende instans til en inntakssamtale ved klinikken. Tilbud om utredning vil gis innen max. 6 måneder

• Ved akutt henvisning vil inntakssamtale ofte bli erstattet med akuttsamtale med videre oppfølging

• Skoler skal kontakte PPT og sammen med dem og foreldrene drøfte en evt. henvisning til BUP via fastlegen.

• Ungdom som er fylt 16 år, kan uten foreldres samtykke kontakte sin fastlege for henvisning til BUP. Kommunalt og statlig barnevern kan henvise direkte til BUP.

• Alle ansatte ved BUP har taushetsplikt, jfr. lov om Helsepersonell.

Case Tine 16 år

• Tine går på videregående skole i Tromsø, hun har mye fravær. Hun har fått nye venner som også har det vanskelig hjemme og på skolen. Tine er redd for å være alene og er derfor svært avhengig av at de andre jenter i gjengens anerkjennelse.

• Da Tine var 10 år ble foreldrene skilt, det var veldig konfliktfylt og moren fikk deretter et alkoholproblem. Tine ble overlat mye til seg selv på dag og nattetid.

• Tine isolerte seg og mistet de ”gode” venner. Hun fikk også vanskelig ved å følge med i timene og skulket en del.

• Tine var redd for å miste mor og droppet etter hvert kontakten med far fordi det resulterte i store sinne utbrudd og mer drikking hos mor.

Utekontakten kjennskap til/kontakt med Tine:

Tine henger mye i byen på ettermiddager og kveldstid, hun er alltid i lag med en gjeng med jevngamle jenter og eldre gutter 19-20 år som Utekontakten ved eksperimenterer med ulike rusmidler og drikker mye sprit på fest.

Tine er tøff og avvisende når Utekontakten kommer gående, Utekontakten legger merke til at Tine sender nysgjerrige blikk og bestemmer seg for å forsøke å ta kontakt med Tine når huner i en liten gruppe.

Strategien kan her være ikke å ta direkte kontakt med Tine, men en av de andre i gruppen.

1. trinn: Kontaktetablering, bygge opp en relasjon basert på tillit og frivillighet (prosess som krever tålmodighet)

2. trinn: få til en samtale: Tine presenterer 1) Fravær på skolen – står i farer for å ikke å få karakter i

noen fag 2) Mye konflikter hjemme, mamma er aldri fornøyd med Tine

og drikker mye. 3) Tine forteller at hun har kontakt med BUP fordi hun kutter

seg og tenker på å ta sitt liv - noe som er skjedd når hun var 11 år?

3. trinn: Motivere Tine til samarbeid Bup/ hjem /oppfølging skole.

Tine samtykker til at Utekontakten kan samarbeide med Bup og skole.

BUP`s kontakt med Tine:

Tine ble akutt henvist til Bup fordi helsesøster i samtaler med Tine har funnet ut av at hun holder på med omfattende selvskading og går med selvmordstanker.

Bup er bekymret for den videre utvikling hos Tine. Bup ønsker at

utekontakten kan følge opp med de tiltak som er skissert. Videre vil Bup ønske at jenta kan gå til terapi på Bup en gang i uken med fokus på hennes selvskadende atferd og gjøre en suicidal vurdering. Et samarbeide om mestringstrategier ved selvskading og teknikker/øvelser for å stanse denne uønskede atferd.

Kom til de første to samtaler, mistanke om eksperimentering med rus og kjennskap til konflikter i familien. Tine uteblir etter de to første samtaler. Bup ønsker at Utekontakten motivere Tine til å komme til samtaler. Alternativ blir bekymringsmelding til barnevernet hvis Tine ikke kommer til samtaler, slik at Bup får gjennomført utredning/behandling.

Utfordringer? Hva skjer videre

ULIKE ROLLER:

BUP: Utredning – diagnostisering

Tidsavgrenset terapi

UTEKONTAKTEN:

Langvarig relation

Oppfølging over tid

Kan ha kontakt til og med 25 år også når det går bra

SAMARBEID

• Det oppsøkende arbeidet blir ikke faglig godt uten solide samarbeidspartnere.

• Taushetsplikt.• Hvordan utnytte hverandre sine beste

sider i arbeidet med å hjelpe ungdommene?

• Privat nettverk som samarbeidspartnere.

”Ungdom trenger hjelpere som kan kommunisere og samhandle med omverden; nettopp det mange av disse ungdommene selv strever med å få til.”