Asylsøker – i velferdsstatens venterom

ASYLSØKER – I VELFERDSSTATENS VENTEROM

Berit BergInstitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

Utviklingstrekk

Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet Holdninger

Den første asylsøkeren i Trondheim

Germay fra Eritrea Til Trondheim i 1983 Første måned i fengsel Henter familien i 1984 Sosialkontoret støtter Jobb som vaktmester Foreldre uten skolegang Barn med høyere

utdanning

Innvandrerbefolkningen

På landsbasis: 670.000 Antallet innvandrere er seksdoblet på 30 år 219 ulike nasjonaliteter Om lag 160.000 under 20 år Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn Om lag 110.000 er etterkommere Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet Familiegjenforening øker kvinneandelen Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

Asylsøkere til Norge i 2011

1. Somalia 2 2002. Eritrea 1 3003. Afghanistan 9804. Russland 3705. Iran 3606. Irak 360 Antall land 115Antall personer 9 200

Fra kaos til system

Høyfjellshoteller Skoleinternater Psykiatriske sykehus HVPU-institusjoner Sykehjem Militærleire Skip Campigplasser

Tre typerdriftsoperatører:

Kommunale Humanitære Private

Dagens system

Transittmottak Transittmottak for enslige mindreårige Ordinære mottak Mottak/avdelinger for enslige mindreårige (15-18) Forsterkede avdelinger for personer med særskilte

behov Alternativ mottaksplassering

Organisering - dilemmaer

Enkel eller kompleks differensiering Differensiering eller fleksibilitet Bolig eller institusjon Sentralisert eller desentralisert Særtjenester eller generelle velferdsordninger Kort eller lang oppholdstid

Mottaksliv

Venting IsolasjonPassivitetTrangboddhetMangel på innflytelseTap av status

11

Å vente på svar

Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette.

Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker.

Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999

Et liv på vent

Flukt Asylintervju Behandlingstid Klagebehandling Bosetting

”Liggetid” – når sakenbare ligger i en skuff…

Flyktningtilværelsen

Påkjenninger Ekstreme opplevelserTapSvik

UsikkerhetSituasjonen i hjemlandetFlyktningstatusEksiltilværelsen

Potensial Individuelle ressurserRessurser i nettverketRessurser i tjenesteapparatet

SÅRBARHETSFAKTORERRISIKOFAKTORERBESKYTTELSESFAKTORER

14

Sårbare grupper

Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært

utsatt for vold Traumatiserte

flyktninger Asylsøkere med kronisk

sykdom/nedsatt funksjonsevne

Jfr. EUs mottaksdirektiv

Innvandring og funksjonshemming

Lite kunnskap Det observerbare – det vanskelig observerbare Kulturelle forskjeller, men også ”kulturalisering” av

problemer som kan ha andre årsaker Overrapportering? Underrapportering

- Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet- Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

Dobbelt sårbar

Normale reaksjoner på en unormal situasjon? Språkproblemer? Sykdom eller funksjonshemming?

Generelle problemer knyttet til mottakstilværelsen?Spesielle problemer knyttet til et bestemtbarn/ungdom?Hvordan avdekke, identifisere, avhjelpe?

Resultater I

Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak Store variasjoner mht ansattes kompetanse Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt

med det kommune/spesialisthelsetjeneste Mye improvisasjon og skreddersøm Rapporteres om at asylbarn får det samme som

andre, men vi avdekket huller

Resultater II

Helsetjenester best dekket, men varierende grad av spesialisttjenester

Tilpasset opplæring sterkt varierende Avlastning og sosiale tjenester fraværende Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd”

med lite Regionkontorene har en sentral rolle

Hva skal til for ivareta behov?

1. Økte ressurser ved mottaket2. Lovregulering/rettighetsfesting3. Mer kompetanse med mottaket4. Bedre samarbeid ved helsesektoren5. Bedre samarbeid med opplæringssektoren

Tidsdimensjonen

Jeg pleier å si til familiene at det er mye som kan tas fra dem hvis de må reise tilbake til hjemlandet. Det kan f eks handle om eiendeler. Men jeg sier at det de har lært, kan ingen ta fra dem. Det er derfor viktig at de får med seg mest mulig i den tiden de er her. (Mottaksansatt)

Anbefalinger Bedre rutiner for identifisering av funksjonshemming Kompetanseoppbygging blant mottaksansatte Utvikling av tilpasset informasjon til foreldre Bedre rutiner for oppfølging og koordinering Tilbud om barnehage til alle barn over ett år Avklaring av rettigheter

- helse- og omsorgsloven (sosiale tjenester)- opplæringsloven (spesialundervisning)

Bedring av bo- og omsorgssituasjonen - mer bruk av desentraliserte boløsninger og AMOT

No home – and nowhere to go

We always use word “if they” let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)

Omsorgsevne og foreldrekompetanse

Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på

- referanserammer- rollemodeller - praktiske støtte

Det handler om å- Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres- Om å forstå de norske kodene- Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse

Kontinuitet og forandring

”Jeg glemmer å være trist”

Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger

Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning

Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert”

Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006

Enslige mindreårige

Bo- og omsorgsløsninger Skole og utdanning Kultur og fritid Psykososialt arbeid Reetablering av kontakt

med foreldre og hjemland

Foreldre i et nytt og ukjent samfunn

Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på

- referanserammer- rollemodeller - praktiske støtte

Det handler om å- Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres- Om å forstå de norske kodene- Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse

Kontinuitet og forandring

29

Hvordan kan vi forstå eller forklare?

Krigserfaringer Tortur Dramatiske opplevelser Traumer

Språk og kommunikasjon Begrensede norskkunnskaper Misforståelser Liten argumentasjonskraft

Kultur og religion Autoritetsstrukturer Kjønnskultur Skam og ære

”Jeg glemmer å være trist”

Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger

Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning

Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert”

Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006

Avslag, angst, uro

Tidligere hadde vi kontakt med barn som var traumatisert på grunn av krig og konflikter. Det var barn som hadde direkte erfaringer fra krig, som for eksempel vietnamesere og barn og unge fra landene på Balkan. Disse hadde ofte posttraumatisk stressyndrom, og det kunne vi behandle. De vanskene barn og unge i asylmottak har nå, skyldes i alt vesentlig den eksistensielle situasjonen de er i. De opplever avslag på søknader og angst og uro i den forbindelse. Barna er i utgangspunktet friske, men det miljøet de lever i er sykt. Det er mer traumatiserende å bli boende i mottak enn den tilværelsen som barna kommer fra. (Barnespsykiater)

No home – and nowhere to go

We always use word “if they” let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)

Moktar Paki Pudenik, 2009

Kontakt

Berit Berg, professorInstitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNUberit.berg@svt.ntnu.no

Prosjektoversikt og rapportbestilling:NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkluderingwww.samforsk.no