Upload
jenis
View
31
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Asylsøker – i velferdsstatens venterom. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Utviklingstrekk. Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet Holdninger. Den første asylsøkeren i Trondheim. Germay fra Eritrea - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
ASYLSØKER – I VELFERDSSTATENS VENTEROM
Berit BergInstitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
Utviklingstrekk
Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet Holdninger
Den første asylsøkeren i Trondheim
Germay fra Eritrea Til Trondheim i 1983 Første måned i fengsel Henter familien i 1984 Sosialkontoret støtter Jobb som vaktmester Foreldre uten skolegang Barn med høyere
utdanning
Innvandrerbefolkningen
På landsbasis: 670.000 Antallet innvandrere er seksdoblet på 30 år 219 ulike nasjonaliteter Om lag 160.000 under 20 år Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn Om lag 110.000 er etterkommere Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet Familiegjenforening øker kvinneandelen Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen
Asylsøkere til Norge i 2011
1. Somalia 2 2002. Eritrea 1 3003. Afghanistan 9804. Russland 3705. Iran 3606. Irak 360 Antall land 115Antall personer 9 200
Fra kaos til system
Høyfjellshoteller Skoleinternater Psykiatriske sykehus HVPU-institusjoner Sykehjem Militærleire Skip Campigplasser
Tre typerdriftsoperatører:
Kommunale Humanitære Private
Dagens system
Transittmottak Transittmottak for enslige mindreårige Ordinære mottak Mottak/avdelinger for enslige mindreårige (15-18) Forsterkede avdelinger for personer med særskilte
behov Alternativ mottaksplassering
Organisering - dilemmaer
Enkel eller kompleks differensiering Differensiering eller fleksibilitet Bolig eller institusjon Sentralisert eller desentralisert Særtjenester eller generelle velferdsordninger Kort eller lang oppholdstid
Mottaksliv
Venting IsolasjonPassivitetTrangboddhetMangel på innflytelseTap av status
11
Å vente på svar
Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette.
Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker.
Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999
Et liv på vent
Flukt Asylintervju Behandlingstid Klagebehandling Bosetting
”Liggetid” – når sakenbare ligger i en skuff…
Flyktningtilværelsen
Påkjenninger Ekstreme opplevelserTapSvik
UsikkerhetSituasjonen i hjemlandetFlyktningstatusEksiltilværelsen
Potensial Individuelle ressurserRessurser i nettverketRessurser i tjenesteapparatet
SÅRBARHETSFAKTORERRISIKOFAKTORERBESKYTTELSESFAKTORER
14
Sårbare grupper
Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært
utsatt for vold Traumatiserte
flyktninger Asylsøkere med kronisk
sykdom/nedsatt funksjonsevne
Jfr. EUs mottaksdirektiv
Innvandring og funksjonshemming
Lite kunnskap Det observerbare – det vanskelig observerbare Kulturelle forskjeller, men også ”kulturalisering” av
problemer som kan ha andre årsaker Overrapportering? Underrapportering
- Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet- Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer
Dobbelt sårbar
Normale reaksjoner på en unormal situasjon? Språkproblemer? Sykdom eller funksjonshemming?
Generelle problemer knyttet til mottakstilværelsen?Spesielle problemer knyttet til et bestemtbarn/ungdom?Hvordan avdekke, identifisere, avhjelpe?
Resultater I
Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak Store variasjoner mht ansattes kompetanse Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt
med det kommune/spesialisthelsetjeneste Mye improvisasjon og skreddersøm Rapporteres om at asylbarn får det samme som
andre, men vi avdekket huller
Resultater II
Helsetjenester best dekket, men varierende grad av spesialisttjenester
Tilpasset opplæring sterkt varierende Avlastning og sosiale tjenester fraværende Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd”
med lite Regionkontorene har en sentral rolle
Hva skal til for ivareta behov?
1. Økte ressurser ved mottaket2. Lovregulering/rettighetsfesting3. Mer kompetanse med mottaket4. Bedre samarbeid ved helsesektoren5. Bedre samarbeid med opplæringssektoren
Tidsdimensjonen
Jeg pleier å si til familiene at det er mye som kan tas fra dem hvis de må reise tilbake til hjemlandet. Det kan f eks handle om eiendeler. Men jeg sier at det de har lært, kan ingen ta fra dem. Det er derfor viktig at de får med seg mest mulig i den tiden de er her. (Mottaksansatt)
Anbefalinger Bedre rutiner for identifisering av funksjonshemming Kompetanseoppbygging blant mottaksansatte Utvikling av tilpasset informasjon til foreldre Bedre rutiner for oppfølging og koordinering Tilbud om barnehage til alle barn over ett år Avklaring av rettigheter
- helse- og omsorgsloven (sosiale tjenester)- opplæringsloven (spesialundervisning)
Bedring av bo- og omsorgssituasjonen - mer bruk av desentraliserte boløsninger og AMOT
No home – and nowhere to go
We always use word “if they” let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)
Omsorgsevne og foreldrekompetanse
Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på
- referanserammer- rollemodeller - praktiske støtte
Det handler om å- Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres- Om å forstå de norske kodene- Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse
Kontinuitet og forandring
”Jeg glemmer å være trist”
Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger
Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning
Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert”
Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006
Enslige mindreårige
Bo- og omsorgsløsninger Skole og utdanning Kultur og fritid Psykososialt arbeid Reetablering av kontakt
med foreldre og hjemland
Foreldre i et nytt og ukjent samfunn
Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på
- referanserammer- rollemodeller - praktiske støtte
Det handler om å- Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres- Om å forstå de norske kodene- Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse
Kontinuitet og forandring
29
Hvordan kan vi forstå eller forklare?
Krigserfaringer Tortur Dramatiske opplevelser Traumer
Språk og kommunikasjon Begrensede norskkunnskaper Misforståelser Liten argumentasjonskraft
Kultur og religion Autoritetsstrukturer Kjønnskultur Skam og ære
”Jeg glemmer å være trist”
Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger
Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning
Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert”
Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006
Avslag, angst, uro
Tidligere hadde vi kontakt med barn som var traumatisert på grunn av krig og konflikter. Det var barn som hadde direkte erfaringer fra krig, som for eksempel vietnamesere og barn og unge fra landene på Balkan. Disse hadde ofte posttraumatisk stressyndrom, og det kunne vi behandle. De vanskene barn og unge i asylmottak har nå, skyldes i alt vesentlig den eksistensielle situasjonen de er i. De opplever avslag på søknader og angst og uro i den forbindelse. Barna er i utgangspunktet friske, men det miljøet de lever i er sykt. Det er mer traumatiserende å bli boende i mottak enn den tilværelsen som barna kommer fra. (Barnespsykiater)
No home – and nowhere to go
We always use word “if they” let us stay in Norway. Our children are asking us where we are going if they do not let us stay. We always avoid to answer saying that we are going to think about this... It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody that we have no home and we have nowhere to go. We were trying to talk to our children about this in a funny way, but it is not always so easy, and I think they somehow can feel if we are worried or not. (Asylsøker og far)
Moktar Paki Pudenik, 2009
Kontakt
Berit Berg, professorInstitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, [email protected]
Prosjektoversikt og rapportbestilling:NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkluderingwww.samforsk.no