View
66
Download
0
Category
Preview:
DESCRIPTION
Å regne i kunst og håndverk Visuell kommunikasjon Design Kunst. Utarbeidet av Kjersti Melhus, Universitetet i Stavanger. Informasjon. Dette er en samling av ppt slides til å klippe å lime fra. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Å regne i kunst og håndverk
Visuell kommunikasjon DesignKunst
Utarbeidet avKjersti Melhus, Universitetet i Stavanger
Informasjon
• Dette er en samling av ppt slides til å klippe å lime fra.
• I dette dokumentet inneholder tema som kan knyttes til
hovedområdene visuell kommunikasjon, design og kunst.
• Vi behandler spesielt symmetribegrepet og tessellering.
Fra Kunnskapsløftet
• Om den grunnleggende ferdigheten å regne:
Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide
med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske
grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og
tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og
geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og
arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer
og teknikker.
Fra Kunnskapsløftet
• Om hovedområdet Visuell kommunikasjon:I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
• Om hovedområdet Design:I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap.
• Om hovedområdet Kunst:Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles i dette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renessansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer.
Kompetansemål, visuell kommunikasjon
Etter 2. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • uttrykke egne opplevelser gjennom tegning• blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid• eksperimentere med form, farge og rytme i border
Etter 4. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer• benytte overlapping i arbeid med tegning og maling• bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram• identifisere og samtale om bruk av symbolfarger• lage enkle utstillinger av egne arbeider
Kompetansemål, visuell kommunikasjon
Etter 7. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av
rom i bilder både med og uten digitale verktøy• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i
enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse• skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger• bruke egenskygge og slagskygge i tegning• bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film• fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv
og utsnitt• sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker
hverandre i ulike sammenhenger
Kompetansemål, visuell kommunikasjon
Etter 10. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne
interesser• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram• tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og
vurdere bruk av egne virkemidler• vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i
reklame, film, nettsteder og dataspill• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med
mønster, logo, skilt og piktogrammer• dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner
Kompetansemål, design
Etter 2. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe,
lime, tvinne og flette• lage enkle gjenstander i leire• bygge med enkle geometriske grunnformer• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander
Etter 4. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • planlegge og lage enkle bruksgjenstander• lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i
ulike materialer• bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn
og tre• eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som
dekorative formelementer• undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått
sin form, fra idé til ferdig produkt
Etter 7. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne• lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for
sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon
• bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer
• benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider• bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess• bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer• vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra
hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester
Kompetansemål, design
Etter 10. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon• beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av
skisser og digital programvare• skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert
ulike designuttrykk• beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig
utvikling, miljø og verdiskaping• lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget
håndverk• gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv
Kompetansemål, design
Kompetansemål, kunst
Etter 2. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for
egne bilder og skulpturer • samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyr-
illustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid • bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider
Etter 4. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og
skulpturer • bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget
skapende arbeid • samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og
benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid • samtale om sin opplevelse av samtidskunst
Etter 7. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og
bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur• gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen,
impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og
kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder
Etter 10. årstrinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne• diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom
tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur
• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid
• sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst
Kompetansemål, kunst
Mennesket liker symmetri og mønster
Symmetri
• Vi sier at en figur er symmetrisk dersom den kan avbildes på seg selv ved en kongruensavbildning.
• I planet finnes kun fire ulike typer kongruensavbildning (også kalt isometri), nemlig:
1. Speiling
2. Rotasjon
3. Parallellforskyvning
4. Glidespeiling (parallellforskyvning etterfulgt av en speiling)
Alle "stive forflytninger" kan beskrives som èn av disse fire.
Symmetri i begrensede figurer
Kun to mulige typer:
• Speilsymmetri
• Rotasjonssymmetri
Parallellforskyvning og glidespeiling er ikke mulige symmetrier for en begrenset figur siden de vil avbilde figuren utenfor seg selv.
Figurene er hentet fra Matematikk i "perle-lek".
Symmetri i repeterende mønstre
• Båndmønster (også kalt bordmønster):
c ccccccccccccccccccccccccccccccccc
Eksempel på samiske båndmønstre (fra privat plakat):
Eksempel fra Multi (læreverk i matematikk for barnetrinnet):
Symmetri i repeterende mønstre
• Tapetmønster:
• I bånd- og tapetmønstre kan vi også finne parallellforskyvning og glidespeiling (vi kan tenke oss at mønsteret fortsetter i det uendelige).
Aktiviteter
• La elevene lage sine egne border og tapetmønstre.
• Border:
– Det finnes kun 7 ulike symmetrigrupper for båndmønstre. Nedenfor er disse beskrevet ved bruk av bokstaven F.
– Elevene kan f.eks. velge sin egen grunnfigur (som i utgangspunktet ikke bør ha noen symmetrier) og lage et mønster basert på én eller flere av disse gruppene (potettrykk er fint å bruke).
Litteratur, symmetri
• Symmetri , av H. J. Brucker og C. Kirfel (http://matemania.no/fordypning/pdf/geometri_3_9.pdf)
• Lille speil på veggen der, av C. Kirfel(http://matemania.no/fordypning/pdf/eksperimentering-1.pdf)
• Matematikk i "perle-lek", av 9. kl v/ Samfundets skole (http://www.kappabel.com/01-Matematikk_i_perlelek.pdf)
• Symmetri, essay av John Perander(http://gammel.hitos.no/attachment/36b15eda9f0bf7f79926473b30375bc4/2a755d79aa7ad04f01648ff9207f58f0/Dig_11-08.pdf)
• Tangenten 3/2002, temahefte om symmetri(http://www.caspar.no/tangenten/innhald022.html)
• Border Pattern Gallery, klasseprosjekt v/ Oklahoma State Univ.(http://www.math.okstate.edu/~wolfe/border/border.html)
Hva er tessellering?
• Tessellering dreier seg om fliselegging.• Når du legger fliser er det om å gjøre at du ikke får huller
og at ingen fliser overlapper hverandre. • For at det skal regnes som tessellering, må flisene ha lik form –
men mønsteret kan gjerne være satt sammen av flere typer fliser.
Fliselegging, men ikke tessellering
Tessellering Tessellering – to flistyper
Regulære tessellasjoner
Av de regulære mangekantene er det kun trekanter, firkanter og sekskanter som tessellerer.
Semi-regulære tessellasjoner
• Ved å kombinere to eller flere regulære mangekanter er det mulig å lage åtte ulike semi-regulære tessellasjons-mønstre (kant-mot-kant, alle hjørner "like")
Islamske mønster
• Mange islamske mønstre er bygget på de tre regulære og åtte semi-regulære mønstrene.
Bilder fra http://www.hellam.net/twinsite/
Irregulære mangekanter
kan også tessellere • Mange irregulære mangekanter tessellerer.
Alle trekanter tessellerer. Alle firkanter tessellerer.
Mange femkanter tessellerer.
Fliser som ikke er mangekanter
M. C. Escher – en tesselleringsmester
Symmetry drawing 25 Symmetry drawing 105
Hvordan fikk han det til???
Tesselleringsteknikker
1. Parallellforskyvning: – Ta utgangspunkt i en rektangulær form og parallellforskyv en
form fra en side til en motstående side. – Kan evt. gjør dette for begge "retninger".
Dette er teknikken Escher brukte på hestebildet fra forrige lysark.
Teknikkene som presenteres her er beskrevet i artikkelen Flisespikkerier av Cristoph Kirfel og Grethe Nina Hestholm, Tangenten 4/1995.
Tesselleringsteknikker, forts.
2. Rotasjon om sidemidtpunkt: – Ta utgangspunkt i et grunnmønster som er rotasjonssymmetrisk
om midtsidepunkt. – Forandre den ene halvdelen av en side. Rotér forandringen til
den andre halvdelen. – Gjenta, gjerne med nye endringer, for alle sidene.
Tesselleringsteknikker, forts.
3. Rotasjon om hjørnepunkt: – Ta utgangspunkt i et grunnmønster som er rotasjons-
symmetrisk om hjørnepunkt. – Forandre en av sidene. Rotér forandringen til en av de
tilstøtende sidene. – Gjenta for de andre sidene.
Tesselleringsteknikker, forts.
4. Glidespeiling (undersiden av flisen vil synes): – Flisen må ha to par like lange sider –
ta f.eks. utgangspunkt i et rektangulært grunnmønster.– Gjør en endring på den ene siden.– Speile endringen om midtnormalen til sida og
parallellforskyv endringen til motsatt side. – Gjenta eventuelt for de andre sidene.
En tessellerende flis du kan lage med passeren
• Hvem skulle trodd at dette mønsteret tessellerte?• Her er det snakk om rotasjon om sidemidtpunktene på en
likesidet trekant.
Eschers Lizards - teknikk
Her kan du se animeringer av hvordan "flisene" til liknende Escher-tesselleringer lages.
Bildet er hentet herfra. Siden inneholder også et intervju med Escher.
Escher brukte teknikken "rotasjon om hjørnepunkt":
En enkel Escher-teknikk
Tessellation 85, av M. C. Escher
Elev-eksempel:
Bildene er hentet fra http://britton.disted.camosun.bc.ca/jbescher2.htm
Escher i "praksis"
Bildene er hentet fra: http://www.mcescher.com/Shopmain/ShopRoW/puzzles/puzzlesrow.htm og http://photo.bigasterisk.com/harlan/photofolder/eschertiles_info
En aktivitet
• Bruk en av teknikkene vi har snakket om til å lage en flis som tessellerer. (Bruk papp til å lage flisen men ikke så tykk at klippingen blir vanskelig.)
• Beskriv prosessen med å lage flisen.• Bruk flisen til å lage et tesselleringsmønster på et tykt ark av A4-
format (dere kan f.eks. tegne rundt flisen med en spiss blyant).• Dekorer mønsteret.
Lag en veggplakat som inneholder:1. En beskrivelse av hvordan flisen er laget, med illustrasjoner.2. Selve flisen.3. Det dekorerte tesselleringsmønsteret.
Nettressurser
• Symmetry and tessellations, http://britton.disted.camosun.bc.ca/jbsymteslk.htm
• Escher in the classroom, http://britton.disted.camosun.bc.ca/jbescher.htm
• M. C. Escher – The official website: http://www.mcescher.com/
• http://www.tessellations.org/ (fint sted å finne bilder)
Litteratur, tessellering
• Hestholm, G. N., & Kirfel, C. (2004). Fliselegging i klasserommet. Tangenten, 2, 21-23.
• Kirfel, C., & Hestholm, G. N. (1995). Flisespikkerier. Tangenten, 4, 30-38.
• Rønning, F. (2004). Geometriske mønstre i islamsk kunst. Tangenten, 2, 15-20.
• Rønning, F. (2009). Å regne i kunst og håndverk. I J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås (Red.), Å regne i alle fag (s. 186-199). Oslo: Universitetsforlaget.
Eksempler
• På de siste sidene er det gitt et par eksempler på bruk av symmetri i dekor og arkitektur.
La Alhambra
Bildene er hentet fra: http://en.wikipedia.org/wiki/Alhambra
Detaljer fra La Alhambra
Bildene er hentet fra: http://www.greatbuildings.com/buildings/The_Alhambra.html
Analyse av Alhambra-mosaikk
Bildene er hentet fra: http://www.math.mcmaster.ca/lovric/interests/lovricpaper3079.doc. Der er også analysen av symmetriene beskrevet nærmere.
Gulvmønster, Thorvaldsens Museum
Her dukker kvadrattall nr. 5 opp som en sammensetting av trekanttall nr. 4 og 5.
Recommended