Praksisbeskrivelse Gamnes Gaard[1]

Praksisbeskrivelse Gamnes gård

1

Såkvinne tar hestekur Av Tore Berg

Fakta

Gamnes gård på Gamnes i Harstad ble i 1984 kjøpt av Oddmund og Vivi-Ann S. Eggum fra Oddmunds foreldre. Gården har historie tilbake til 1701, og dagens drivere er 7. generasjon. Gamnes Gård var fram til 2003 et mønsterbruk for kjøtt- og melkeproduksjon i Nord-Norge. Lønnsomhetsutviklingen i tradisjonelt jordbruk hadde vært negativ i en lang periode. For folkene på Gamnes Gård var det på tide å se på nye muligheter. Med utgangspunkt i de eksisterende ressursene har de omstilt seg til en helt ny virksomhet og et fullstendig nytt marked. I denne praksisen forteller de om den omstillingsprosessen som de har vært igjennom.

Ikke lønnsomt Jordbruksnæringen i Norge har i økende grad slitt med lønnsomheten. Dette gjalt også for Gamnes gård som i tillegg var produsent av økologisk melk og kjøtt.

Figure 1: Det var ikke bare Gamnes gård som hadde dårlig lønnsevne. Utdrag fra driftsgranskninger fra NILF.

Framtidsbonden

Framtidsbonden hevet blikket, og ønsket å føre familiebedriften videre. De ønsket at gården skulle være en mulighet for neste generasjon, og ha mer allsidighet i driften. Men den økonomiske utviklingen innen tradisjonell landbruksdrift, virket ikke særlig fristende for de unge og driften gav heller ikke de utfordringer som moderne ungdom søker.

Omstilling nødvendig Familierådet spiller en nøkkelrolle i styringen av Gamnes gård. På en måte er det bedriftens styre. Det var i familierådsmøtene at de kom fram til at

Firma: Gamnes gård Drift: Total omlagt fra ku til hest 2004. Stallutleie for hestesport siden 1994 på Stall Oldersletta (17 plasser) og siden 2005 på Stall Gamnes (32 plasser). Areal: 450 000 m2 dyrket, og 250 000 m2 utmark. Gården har deler av innsjø, elver og strandlinje. Bygninger: 13 bygninger til ulik bruk og utviklingsmuligheter.


2

dersom noen av de unge skulle se en framtid i gården, så var det nødvendig med omstilling. For å få lønnsom drift med melk og kjøtt var det nødvendig å investere i et robotfjøs. Imidlertid ville det kostet 6 mill kroner, noe som ikke var interessant. Her var det med andre ord snakk om en dramatisk omstilling i forhold til produkter, tjenester, produksjon og marked.

Gårdens ressurser Familien ønsket altså å beholde gården og drive videre med utgangspunkt i de ressursene som var der. Dette skjønner man godt når man har vært der. Gården ligger tett på Harstad by i vakre omgivelser. Her er gode forhold for dyr, forproduksjon, riding, naturopplevelser, mm. I tillegg inneholdt gården allerede betydelige personellmessige og materielle ressurser: Folkene;

Oddmund (47): Agrotekniker, organisasjon, ledelse, politikk, altmuligmann ; Motto: ”Respekt, rettferdighet, mangfold”

Vivi-Ann (43): Prosjektleder, sekretær, eksportkandidat, prosjektutvikler/etablerer (12 PL) konsulent, organisasjon, administrasjon, PMT, Coach, kreativ, økonomi, politikk, flerkulturell, mangfoldig; Motto: ”Å lykkes – er å se resultater gjennom andre”

Bilde 1: Vivi-Ann og Oddmund

Sønnen i huset, Erlend, ønsket å satse på byggefaget og var ikke veldig interessert i en karriere på gården.

Bilde 2: Erlend ved M/S Varodden

Vibeke, eldst (24) interessefelt innen naturmedisin, kultur, sykepleie, jordmor. Mia, nesteldst (23) rideskolelærer, travkusk, montékusk, hestesport. Gamnes gård hadde flere sterke sider som var grunnlaget for den satsingen som skulle skje:

• Motiverte, erfarne, kunnskapsrike og iderike og kunnskapsrike eiere

• Boliger og driftsbygninger som kan tilpasses nye anvendelser

• En eiendom rik på flott natur og kulturlandskap strategisk plassert i Nordnorges befolkningstetteste område

• En melkekvote på 197 000 l/år og en besetning av storfe som kan selges for å skaffe kapital

Fremtidens marked

Vivi-Ann Sandnes Eggum er opptatt av ”det gode liv og det gode samfunn”. Hun er både iderik og handlekraftig. Mens hennes mann Oddmund er en utpreget praktiker er Vivi-Ann den som sår idéene. Hun har hodet fullt av idéer som hun sår ut og pleier for å se hvilke som har best grobunn. I denne situasjonen var det for henne naturlig å fokusere på noen av de utfordringer og muligheter som ligger i


3

begrepene ”det gode liv og det gode samfunn”. I denne sammenheng satte hun opp følgende oppstilling:

Hun var spesielt bevisst følgende fremtidsvisjon:

Mens luksus for mange forbindes med å flashe materiell velstand, kommer fokuset til å endre seg markant frem mot 2017. Stikkordet er tid - masser av tid.1

Vivi-Ann og Oddmund så at gården hadde ressurser som kunne brukes i en slik sammenheng. I forhold til markedet i Harstad har de identifisert følgende muligheter:

• Barn: Aktivitetsopplegg mangfold

• Ungdom/ unge voksne /voksne: Deltakelse, ansvar og utvikling med tilpassede aktiviteter, coaching, daglige rutiner, medvirkning, roller, mangfold og fleksibilitet

• Mulighet for fremtidige botilbud i hybler/små boenheter som er under planlegging (ombygd silo + rorbuer)

1 Hentet fra "Future Consumer Tendencies and Shopping Behaviour", en ny bok om fremtidens skandinaviske forbrukertrender.

Hesten – en god medspiller Oddmund og Vivi-Ann hadde helt siden starten vært pådrivere i utvikling av hestemiljøet i Harstad og spilte en sentral rolle i utvikling av Harstad Travpark. Vivi-Ann var som politiker ajour med den offentlige satsingen på hest som næring2. De så spesielt for seg mulighetene for ”Grønn omsorg”, dvs terapi med assistanse fra husdyr. Her var det store muligheter med hest:

Tenkingen rundt bruken av hesten som et pedagogisk element er kommet langt på Gamnes gård. Spesielt er begrepet mestring viktig i denne sammenhengen. Grunnlaget for hest som næring er blitt stadig sterkere i Harstad. Harstad travpark og totalisatorselskapet Totonor er det travmiljøet som har sterkest vekst i spilleomsetningen i Norge.

2 Det finnes en egen stortingsmelding om temaet.


4

I omstillingen ønsket de derfor å se spesielt på mulighetene med å satse på hest som næring.

Hestekuren

Visjonen for familien er at Gamnes gård skal bli en del av det gode samfunn og et sted for vekst og utvikling både for samfunn, eiere og kunder. Spesielt ønsker de å bli en god ressurs for nyskapende arbeidsmetoder, læring og forebyggende helse. I løpet av oppstillingsprosessen har de kommet fram til at for å realisere denne visjonen skal Gamnes gård utnytte de ressursene som gården og dens samarbeidspartnere rår over. Hovedelementene i dette er landeien-dommen, veiene, driftsbygningene (staller, fjøs, naust, våningshus, etc) i tillegg til de menneskelige ressursene. Spesielt skal hesten være et av aktivaene i driften. Mer konkret vil de satse på konsept som:

• Gården og kysten som læringsarena • Rehabilitering og egenutvikling • Tilbud mot helse- og sosialsektor • Reiseliv, miljø og bygdeutvikling

På denne bakgrunnen utarbeidet de en utviklingsplan som er de har styrt etter siden starten på omstillingsperioden i 2000: 1999-03: Forprosjekt Oldersletta Status: Gjennomført

2004: Totalomlegging fra ku til hest Status: Gjennomført Innhold:

• Salg av melkekvoten 2005-07: Ombygging Stall Gamnes Status: Gjennomført Investeringer: 3,1 mill 2007-2008: Det gode tunet Status: Innhold:

• Kompetanseheving • Husflytting • Biovarme • Nettverksbygging

2007-2009: Diverse delprosjekter Status: Innhold:

• Ridebaner, rideveger, luftegårder • Innendørs ridehall • Bygging av boenheter • Prosjekt ”Polar Earthship”

Investeringer: + 4 mill Alle disse utbyggingsprosjektene er i forbindelse med ressursutviklingen. Samtidig har de utviklet et tjenestetilbud som utnytter disse ressursene. Tjenestene er i dag:

• Utleie av stallplasser • Diverse tiltak innenfor konseptet

”Inn på tunet” i samarbeid med det offentlige

Figure 2: Prislisten antyder bredden i aktivitetstilbudet ved Gamnes gård


5

Utviklingsstrategien

Hver utviklingsfase er betinget av at tidligere fase har inntjeningsevne og god økonomisk bærekraft. Som med planer flest - ”ting tar tid”. Det betyr at ambisjonene har vært større enn gjennomføringsevnen, men de har de holdt på visjonen og målene er stort sett intakt. Vivi-Ann har også en strategi som går ut på at hun innenfor visjonen sin kaster frem en rekke idéer til prosjekt. Hun vet godt at alle ikke har livets rett, men som ”såkvinne” lar hun dem få en sjanse før de blir nedlagt. Alltid er det noen prosjekter som lykkes. Dette skaper utviklingen.

Utviklingsaktør Gamnes gård har mange likhetstrekk med en næringshage. Vivi-Ann er en gründer og en ideutvikler som gjerne bidrar til nye tiltak, samarbeid og nettverk. Hun har bidratt til og deltatt i en rekke prosjekt og nettverk:

• Bygdefolkets Studieforbund: Voksenopplæringstiltak og opplegg som arrangeres av Gamnes gård dets samarbeidsmiljø. Kursene tilbys under vignetten ”Gården og kysten som læringsarena”. Samarbeid med Troms landbrukstjeneste, Storsteinnes.

• M/S Varoddens venner: Etablert 2006: En forening som eier en utrangert fiskebåt (kutter) på 54 fot, for å fremme interesse og kompetanse innen kystkultur.

• Kurs: Fritidsbåtskipper, kystkulturelle kurs og aktiviteter for alle. Styreleder: Vivi-Ann, Skippere: Oddmund, Vivi-Ann m.fl.

• Service-Pomor a.s.: Etablert 1991, prosjektledelse og prosjektutvikling også internasjonalt (Bla. Russland). Styreleder: Vivi-Ann.

• Arena Filmklubb: Etablert 2007: Filmklubb med formål å skape nytenkning og økt kunnskap. Intiativtaker, styremedlem: Vivi-Ann

• Harstad Hestesportklubb: Stiftet

2001: Klubb for å ivareta allsidig hestesport for Harstad-området. Arena og tilrettelegger: Gamnes gård

• Harstad og Omland Travlag: stiftet

1884: Lokallag under Det norske travselskap. Aktiv i nettverk for ponnigruppe og rekrutteringsarbeid. (Vivi-Ann).

• Det norske travselskap: Nasjonale

fellesorganisasjonen for Travsportens fremme, samt TOTONOR a.s. for landsdelens utvikling. (Oddmund)

• Hest og Helse: Nasjonalt fagmiljø

for fremme av bruk av hest innen helsearbeid. www.hestoghelse.no (Vivi-Ann)

• Eagala Europe: Nasjonalt og

internasjonalt fagmiljø innen bruk av hest innen psykoterapi. www.eagala.org.uk (Vivi-Ann)

• Aleris / Ungplan: Skandinavisk og

Nordisk privat helse- og sosialomsorg. www.aleris.no (Oddmund og Vivi-Ann)

• Inn på tunet: Nasjonalt nettverk for

landbruk som base for pedagogisk trening, samt helse- og sosialomsorg. www.innpaatunet.no

• Norsk hestefaglig skole: Vertsskap

for lærlinger innen hest- og hovslagerfag. (Oddmund og Mia)


6

• Kunnskapsparken a.l. i Harstad: Medlem av gruppe for energi og miljø. (Vivi-Ann)

• Næringsforeningen Harstad:

Medlem av ressursgruppe for reise, kultur og opplevelser. (Vivi-Ann)

• KIN – Kvinnenettverket i Nord:

Nettverk for å fremme entreprenørskap blant kvinner (aktiv: Vivi-Ann)

Gamnes gård baserer seg i stor grad på åpenhet og samarbeid. De leier gjerne ut ressurser og fasiliteter til andre. For eksempel leier travtreneren Magne Nilsen og andre hesteiere stallplasser for hestene sine. De trener også hestene under meget gode forhold på gårdens egne veier.

Figure 3: Knut Nilsen med em av sine hester. Han er profesjonell travtrener og leir stall hos Gamnes gård

Vivi-Ann omtaler av og til Gamnes gård som en næringshage hvor det er åpent for andre å etablere virksomhet som kan styrke mangfoldet og totalkonseptet. En organisasjonsstruktur, der "Det gode tunet" er en fellesnevner, og leietakere arbeider for egen regning og risiko i et felles miljø. – Et team for å bidra til at man lykkes!

Samarbeidet med det offentlige er en av nøkkelfaktorene for suksess med det offentlige markedet og konseptet”Inn på tunet”. Nettverket som Gamnes gård (Oddmund og Vivi-Ann) har opparbeid vil være viktige arena for å utvikle fremtiden med stabile arbeidsplasser.

Oppsummering Denne praksisen handler egentlig om markedsorientering og omstillingsevne. I enkelte tilfeller må bedrifter foreta en totalomlegging og bli noe helt annet en de har vært i lang tid. Det kan minne litt om å starte en ny bedrift. Når omstillingen er radikal og produktene nye i markedet er utfordringen dobbel, man må utvikle både produktene og markedet. Omstilling og utvikling er en del av tenkingen til Vivi-Ann og Oddmund. De tenker alltid på hvordan de kan bli bedre og skape større verdier i takt med behovene i samfunnet og sine kunder. De var først et mønsterbruk innenfor kjøtt- og melkeproduksjon og produserte økologisk mat (fremtidens mat). Da lønnsomheten innen tradisjonell husdyrproduksjon ikke lenger var god nok var de i stand til å tenke ut og realisere mange nye anvendelser av gårdens ressurser til helt nye kunder. Kunnskapen om sentale trender i samfunnsutviklingen hvor mer og mer fokus settes på immatrielle verdier var vesentlig for de valgene som er gjort. Ut fra dette laget de seg en sterk visjon om å tilby kundene/brukerne ”det gode liv”. Med deres bakgrunn så de tydelig at gården og spesielt hesten kunne gi viktige bidrag i denne sammenhengen. Videre hentet de inn idéer fra konseptet ”Inn på tunet” da de utviklet tjenester og produkter. I tillegg hadde de en rekke ideer selv om hvordan de forskjellige ressursene på gården kunne utnyttes. Her har eiernes


7

kunnskap og nyskapingsevne spilt en stor rolle. På bakgrunn av dette utarbeidet de en utviklingsplan som omfattet både materielle ressurser og personell. Her var også nettverk og samarbeid med andre et vesentlig element. Deretter startet realiseringen. Her er nok kompetansen til å lage planer som er i takt med de politiske signalene og selge dem inn avgjørende. Nettverket spiller i denne sammenheng en nøkkelrolle. Men ikke minst har nok motet, viljen og handlingsevnen til å ta tak i planene og skape virkelighet av dem vært viktig. Her har det nok vært et viktig samspill mellom Vivi-Ann og Oddmund. Vivi-Ann liker å sammenligne seg med vikingene når det gjelder væremåte:

Fremtiden

Figure 4: Utklipp av et av de mange plandokumentene som er utarbeidet i forbindelse med utviklilngen på Gamnes gård

Ting utvikler seg ikke helt slik som tenkt, men det er ikke poenget for driverne. Det er helt i orden at man får nye og bedre idéer underveis. Men visjonen er fortsatt intakt og det daglige arbeidet bringer dem stadig nærmere målene. For Vivi-Ann er fremtiden spennende og full av muligheter for Gamnes gård og folkene der.

Technology

Praksisbeskrivelse Gamnes Gaard[1]