Pensjonen din

De fleste forsikrer huset – hva med deg selv?

/ side 2

TNS Gallup: Vi vil «gå av» så tidlig som mulig / side 4

Sjekk vårt økonomiske «værvarsel» / side 8

august 2009tjenestepensjonen – en viktig Del av pensjonen Din

Hode, skulder, kne og tå – kne og tå / side 6

Spør oss om IPS*på

SMS *Individuell pensjonssparing

Send SMS med kodeord: IPS

til 07040

PENSJONEN DIN

2 | auGuST 2009

De fleste forsikrer huset, men hva med deg selv?Det er lurt at du sikrer deg selv en trygg økonomisk fremtid. Dette gjelder enten du er singel eller har familie. Da slipper du at en alvorlig sykdom eller ulykke setter begrensninger for hvordan du skal klare løpende kostnader i fremtiden, forteller Pål Borge, produktsjef i SpareBank 1 Livsforsikring. – De fleste forsikrer huset sitt, men hva med livet ditt, hvor mye er det verdt, spør han. Det offentlige dekker rundt halvparten Hvis du blir ufør dekker staten rundt regnet halvparten av lønnen din frem til du blir pensjonist. Trygden beregnes ut fra din gjen-nomsnittlige inntekt. Unge har som regel lavere inntekt i starten av karrieren, og vil derfor komme spesielt dårlig ut.

Ta ansvar selvBorge råder alle til å sikre fremtiden med en uførepensjon. Mister du arbeidsevnen, er du sikret en utbetaling fra uførepensjonen, i tillegg til det du får fra Folketrygden helt frem til du når pensjonsalder. Tilsammen vil dette gi deg en månedlig inntekt til å leve av. – I verste fall kan du ende opp som minstepensjonist. Da sier det seg selv at de økonomiske konsekvensene kan bli store – ikke bare for deg selv, men også for resten av familien, avslutter produktsjefen.

Har du uførepensjon gjennom jobben? ... det bør du sjekke. De fleste har ikke dekning for uførhet gjennom tjenestepensjonen, selv om mange tror det. Du er imidlertid sikret at innbetalingene til alderspensjonen din fort-setter, dersom du skulle bli ufør. Du får altså ikke noe ekstra utbetalt/å leve for om du skulle bli ufør. Dette er det greit å være klar over. For mange er det en tankevekker at de må forsikre seg på egenhånd mot uførhet.

Har du tenkt på hva som skjer med økonomien din hvis du blir ufør?Få tenker på hva de skal leve av hvis de blir uføre. Sannheten er at uten uførepensjon blir inntekten din tilnærmet halvert.

Produktsjef Pål Borge i SpareBank 1 Livsforsikring

råder deg til å sikre fremtiden din også før pensjonsalder.

Tekst: Gazelle Communication aS, June K. Ragnif og SpareBank 1 Livsforsikring

Uførepensjon:

PENSJONEN DIN

auGuST 2009 | 3

Stadig flere blir ufør – flest kvinner

antall personer som mottar uføreytelser fra NaV fortsetter å øke. Ved utgangen av november i fjor var 339 200 personer uføre. Det er 5 700 flere enn ved utgangen av desember 2007, og tilsvarer en økning på 1,7 prosent. Det er flest kvinner som mottar uføreytelser. Kun i de yngste alders-gruppene er det flere menn enn kvinner. I september 2008 var den kvinnelig andelen uføre 58 prosent.

Kilde: NAV

Hvorfor bør du ha uførepensjon?•Det offentlige dekker bare halvparten av lønnen din hvis du blir ufør

• Blir du ufør uten uførepensjon står du i fare for å ikke kunne betale for boligen din

• Som familie blir det tungt å leve på kun en inntekt

Visste du at?•Sannsynlighetenforaten35årgammel kvinne blir ufør de neste 30 årene er 40 prosent

•9av10arbeidsgivereharikkemed uførepensjon for sine ansatte i tjeneste- pensjonsordningen

Kilde : SSB

2 000 000

1 800 000

1 600 000

1 400 000

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0

samlet inntektkr 700.000

inntekt

Regneeksempelet er basert på dagens regler i Folketrygden.

kr 350.000

kr 350.000

inntekt hvis en av de blir ufør

kr 189.000

samlet inntektkr 539.000

kr 350.000

lån

lån kr 2.000.000

Kjønn/alder Årlig uførepensjon Mnd. pris

Mann 20 kr 50 000 kr 167Mann 30 kr 50 000 kr 210Mann 40 kr 50 000 kr 323

Kvinne 20 kr 50 000 kr 205Kvinne 30 kr 50 000 kr 304Kvinne 40 kr 50 000 kr 531

Usikkerhet om uførepensjon i ny Folketrygd - Modernisert Folketrygd skal innføres i 2011 og ny alderspensjon er allerede vedtatt. Derimot gjenstår det tilpasning av ny uførepensjon/uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Forhåpentligvis vil det skje en avklaring på dette i løpet av 2009 sier ansvarshavende aktuar Magne Nilsen i SpareBank 1 Livsforsikring. Han understreker at det – frem til dette er vedtatt – er mange usikkerhets- momenter rundt uføreutbetalinger i fremtiden.

Hva koster en uførepensjon?Hvis Mette og Knut ønsker å sikre seg mot en slik situasjon, som i eksemplet over, er det naturlig at de vil velge en uførepensjon som vil gi en utbetaling som tilsvarer 66 prosent av dagens lønn. I Mette og Knuts tilfelle tilsvarer det i underkant av kr 50 000 i året. Tabellen til høyre viser deg hva det koster å kjøpe en slik uførepensjon som gir kr 50 000 i årlig utbetaling.

Vi ser på samboerparet Mette (32) og Knut (36)

• Begge tjener kr 350.000 og er ansatt i private bedrifter

•De har kr 2.000.000 i huslån og har god økonomi

Hvis en av dem skulle bli ufør, vil de få redusert inntekten med kr 161.000. Dette fordi Folketrygden vil kompensere en lønn på kr 350.000 med bare kr 189.000. De vil med stor sannsynlighet få store problemer med å betjene huslånet.

Et regneeksempel: Hva mister du i inntekt hvis du blir ufør?

PENSJONEN DIN

4 | auGuST 2009

Det viser resultatene i en fersk pensjonsundersøkelse gjennomført av TNS Gallup for SpareBank 1. Dette svarer nordmenn som jobber i private bedrifter:

Vi vil gå av så tidlig som mulig

1. Vi vil gå av med pensjon så tidlig som mulig

2. Vi overlater ansvaret for våre pensjoner til arbeidgiver

3. Vi tror vi får mer i pensjon enn det vi faktisk får

Tekst: Christian Brosstad og Hannah Ruud Foto: Lasse Lerdahl

Vi vil gå av tidlig Undersøkelsen viser at hele 1/3 av alle yrkesaktive som jobber i private bedrifter kan tenke seg å gå av med pensjon før fylte 62 år. Halvparten ser for seg at de vil pensjonere seg mellom 63 og 67 år. Dette står i sterk kontrast til statens ønske om at vi skal jobbe lenger – rett og slett fordi vi lever lenger. Nordmenn flest vil dermed ikke ha råd til å gå av med pensjon når de ønsker, fordi opptjenings-reglene endres radikalt.

Arbeidsgiver fikser pensjonen Hele 6 av 10 yrkesaktive i privat sektor tror at arbeidsgiver helt eller delvis har ansvaret for deres fremtidige pensjon. Det kan dermed synes som om innfør-ingen av tjenestepensjon er blitt en sovepute for arbeidstakerne. Svært få vet

at så mange som 75 prosent av arbeids-giverne i privat sektor kun tilbyr tjeneste-pensjon innenfor minimumskravet på 2 prosent av ansattes lønn (se graf).

Når vi i tillegg vet at bare 1 av 3 sparer til pensjon på egenhånd, og kun 1 av 5 sier de har planer om å starte pensjons-sparing, vil mange få en økonomisk nedtur når pensjonisttilværelsen starter.

Vi vet ennå ikke om staten vil pålegge bedriftene å spare mer for sine ansatte. Uansett bør folk flest ta et større ansvar for egen pensjon selv.

Vi vet ikke hva vi får i pensjonGenerelt kan man si at nordmenn har et ubevisst forhold til egen pensjon – og vet ikke hva de vil få utbetalt. 1 av 4 vet overhodet ikke hva de vil få i pensjon. Hele 38 prosent tror at de vil få så mye som 2/3 av dagens lønn fra

andel av sluttlønn%

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

28 åringlønn (kr)300 600

38 åringlønn (kr)350 700

48 åringlønn (kr)400 800

Individuell pensjonssparing (IPS) kan få stor betydning for din samlede pensjon – sjekk grafen

43,0%

22,0%

10,0%

45,0%

12,2%

6,7%

6,0%4,0%

n ips - du sparer kr 833 per mnd**n otp - 2% av lønn over 1g**n Folketrygd*

* Forslag til ny Folketrygd ** Forventet årlig reallønnsvekst: 1,0%. Forventet årlig realavkastning: 2,5%. Forventet årlig inflasjon: 2,5%

47,0%

Ny undersøkelse:

PENSJONEN DIN

auGuST 2009 | 5

Regjeringen har denne våren fremmet for-slaget om ny alderspensjon i Folketrygden. Flere av funnene i undersøkelsen viser at myndighetene er i utakt med befolkningen når det gjelder pensjon.

Ny Folketrygd vil gi opptjening fra første krone og alle år vil telle likt fra 13 til 75 år. For noen vil dette medføre tap i alders- pensjonen i forhold til dagens regler hvor kun dine 20 beste år teller.

Spør oss om IPS*på SMS *Individuell pensjonssparing

Send SMS med kodeord: IPS til 07040

undersøkelsen er gjennomført i TNS Gallups omnibus, 9.–22. mars 2009. Det er foretatt 547 intervjuer av yrkes-aktive personer over 15 år som jobber i private bedrifter. undersøkelsen er representativ for denne arbeidstakergruppen.

Hannah, 28 år• Høyere utdannelse og vil videre- utdanne seg de nærmeste årene• Venter sitt andre barn• Vil kun bli omfattet av reglene i ny Folketrygd

«Jeg synes det er frustrerende at man ikke blir kompensert eller oppmuntret gjennom Folketrygden til å studere lenge. Når jeg videreutdanner meg vil jeg ikke få noe opptjening for de årene. Jeg vil heldigvis få kompensert mye mer nå for å være hjemme med mine barn det første året.»

Margrete, 45 år• Høyere utdannelse (mer enn 5 år)• Jobbet fulltid siden utdannelse• Vil kun bli omfattet av reglene i ny Folketrygd

«Jeg kunne godt tenke meg å gå av tidligere enn 67 år, gjerne ved 62. Det er bekymringsfullt å se at så mange tenker som meg når vi vet at vi mest sannsynlig må jobbe lenger for å ha råd.»

Sissel, 53 år• Høyere utdannelse (mer enn 5 år)• Jobbet deltid da sønnen var liten• Blir omfattet av overgangsregler som betyr at hun vil få pensjon som kombinasjon av ny og gammel Folketrygd

«Jeg vil gjerne stå i jobben så lenge som mulig, og er glad for at den nye pensjons-reformen gir meg mulighet til å jobbe og spare pensjonspoeng lenger (også etter fylte 67), men når det kommer til hva jeg får utbetalt fra Folketrygden taper jeg med den nye ordningen. Før var det de 20 beste inntektsårene som ville danne grunnlaget for min fremtidige pensjon. Nå når alle årene teller likt, taper jeg på alle årene med utdanning og deltidsarbeid.»

Folketrygden. Sannheten er at de fleste som jobber i private bedrifter vil få mye mindre enn med dagens system. Mange vil få utbetalt rundt 50 prosent av dagens lønn når vi legger sammen Folketrygden og tjeneste- pensjonen, dersom de ikke aksepterer å jobbe lenger.

Dette kan du gjøre selv• På www.norskpensjon.no kan du se alle dine opptjente pensjonsrettigheter. Tenk på hva du selv kan gjøre for å stå bedre rustet økonomisk når du blir pensjonist. • Bruk lønnsforhandlingene til å øke tjenestepensjonen• Ny alderspensjon fra Folketrygden vil ha varierende innvirkning på folk ut i fra hvilket årskull man er født i. Sett deg inn i de nye reglene for å få oversikt over hva dette betyr for deg.

Tre kvinner om den nye Folketrygden:

Taperne med ny alderspensjon i forhold til dagens regler, blir:

• De som er hjemmeværende og har deltidsstilling i perioder av livet

• De med høyere/lang utdanning

• De som har økende lønnsgrunnlag

PENSJONEN DIN

6 | auGuST 2009

Hode, skulder, kne og tå – kne og tåDet gjelder å ha en kropp som holder. - Vi er utrolig hel-dige som bor under forhold som gjør at vi lever så lenge, sier hele Norges trimdronning, Kari Jaquesson. Hun er, som hun uttrykker det, overbevist om at de fleste ønsker å bli med på «moroa» så lenge de kan. - Da må vi både ha noe å leve av og en kropp som holder.

- Det er smart å investere i god helse. Og det er smart å investere i god pensjon som gjør at man slipper å begrense livs-utfoldelsen. De fleste ønsker jo å ha det moro og oppleve ting, også etter at de har sluttet å jobbe, smiler hun.

Gå i gangKari Jaquesson mener vi kan gjøre mye selv for å få et godt liv som pensjonist. Hun hevder at mange plager eldre får – mer har med livsstil, enn alder å gjøre. I følge Jaquesson er det ikke vanskelig å ta noen grep for å ta vare på egen helse og velvære. Bestem deg for noe du vil gjøre, planlegg det og gjennomfør det:

1. Bestem deg for at du vil være aktiv og vær konkret på hva du vil gjøre2. Legg en plan og gjennomfør det!

Beveg deg- Mange synes det er vanskelig å sette av tid til å trene. Bare tanken på den anbefalte timen hver dag kan være et ork for mange, forteller Kari. Hun mener det verken er nødvendig å «drive med trening» eller være aktiv i en hel time i strekk for å få helsegevinst.

Et godt liv som pensjonist:

Kari Jaquesson refererer

den avdøde filosofen,

Arne Næss, som på sin

90-årsdag fikk følgende

spørsmål fra en journalist:

Hvorfor driver du og klatrer,

egentlig, du som er voksen?

Arne Næss svarer:

Jeg har alltid klatret, jeg

- helt siden jeg var barn.

Spørsmålet er heller

hvorfor du har sluttet,

spør Arne Næss den

forfjamsede journalisten.

Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Lasse Lerdahl

Kari Jaquessons slagord:

«Litt - gjør mye»

PENSJONEN DIN

auGuST 2009 | 7

Kari forteller at det å bevege seg raskt - litt hver dag - gjør susen. Selv en halvtime per dag vil gi helsegevinst. Hun legger likevel til at de som vil hindre at vekta går opp, bør være aktive en time hver eneste dag. Ikke nødvendigvis en time i strekk, men en time til sammen. Det er smart å trimme «på ordentlig» i en lengre økt, for eksempel 30-45 minutter et par ganger i uken.

Karis enkle råd - litt hver dag:1. 15 min. på ergometersykkel om morgenen

2. 30 min. rask gange etter jobb, gjerne så du svetter litt og får hjertet til å pumpe litt raskere (husk gode sko …)

3. 15 min. hver kveld før du pusser tenner. Ta 40 situps og 20 arm- hevinger eller rygghevinger (ligge på magen og løfte ryggen …)

Kosthold - like viktig som aktivitetNår Kari Jaquesson snakker om å ha en kropp som skal holde koken for et godt

Et møte med Kari Jaquesson er en vitamin-innsprøytning i seg. Hun har et enkelt budskap. Du kan gjøre veldig mye selv. Veldig enkelt. Litt hver dag. Med litt aktivitet, et sunt kosthold og en positiv mental innstilling, gir du deg selv muligheter for et godt og aktivt liv som pensjonist.

•Du bruker overkroppen i tillegg til beina

•Du får sterke bein og armer

•Vanlig kjapp gange er fantastisk bra

• Sørg for å variere med hopp og sprett

•Bruk stavene til å strekke ut, bøye og tøye

• Ta med naboen eller en «bevegelig» venn

•Du har aktivitetsarenaen rett utenfor huset

• Kjenn den gode følelsen mens du går – og etterpå

•Vær stolt og glad over at du er så sprek

Lær teknikken for å unngå skader

liv som pensjonist, snakker hun også om et sunt kosthold. Hun mener sunt kosthold er like viktig som det å være i aktivitet hver dag. - De fleste som vil ha en kropp som holder, gjør lurt i å ikke spise for mye heller sier hun. Det mange faktisk ikke er klar over, er at man trenger ekstremt lite kalorier etter fylte 40, forteller Kari. Etter 40 viser det seg at vi utnytter næringen i maten dårligere. Trimdronningen anbefaler mange, spesielt de som er opptatt av å gå ned i vekt, å bytte ut rødt kjøtt med hvitt kjøtt eller fisk, og hun fremhever betydningen av å få i seg nok næringsrik mat - full av antioksidanter, vitaminer og mineraler. - Og ikke glem de sunne oljene, sier hun. Rapsolje og olivenolje er «gull» for kroppen.

Mental innstillingKari Jaquesson er et gla’ menneske. Ikke misforstå - hun er ikke «sprengglad» og overfladisk. Hun er tvert imot et dypt, engasjert menneske som bryr seg om mye av det som skjer i verden rundt henne,

både lokalt og globalt. Hun får «kick» av å være aktiv og engasjert, enten hun dri-ver med humanitær hjelp og støtte, eller hun «bare» gir et godt råd eller et klapp på skulderen til en hun ser trenger det.

Og nettopp evnen til å se seg selv uten-fra, i et større perspektiv - se hvor godt man egentlig har det og hvor lite som skal til for å glede noen, er kjernen i det Kari Jaquesson trekker frem som en siste byggestein i en sterkt kropp.- Det handler om å ta på seg brillene som gjør at vi ser verden rundt oss med et mest mulig positivt syn. Det er så lite som skal til - kanskje bare en kommentar og et lite smil. Man trenger ikke føle at man må fortjene å ha det godt. Man tren-ger heller å kjenne etter at man faktisk har det godt. Og nyte det. Nesten hele tiden. Du blir ikke perfekt. Du er perfekt, avslutter Kari Jaquesson.

Enkelt å komme i gang - start med stavgang:

PENSJONEN DIN

8 | auGuST 2009

Sjeføkonom Elisabeth Holvik gir deg oppdatert økonomisk værvarsel

Markedskommentar:

Vi leser om det i media hver eneste dag; konkurser, børsuro, oppsigelser, tregt boligmarked, lavere renter og liten optimisme. Ikke særlig hyggelig lesning. Så hvordan står det til egentlig?

Vi har snakket med sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 om hvordan det står til med verdensøkonomien akkurat nå. Så hvordan er værvarselet for verdensøkonomien egentlig? - Utsiktene for verdensøkonomien er noe bedre enn det vi opplevde i vinter, men fortsatt må vi forvente at veksten i mange land blir negativ i år, sier sjeføkonom Holvik. I tillegg vil vi nok se at både arbeidsledigheten og antall konkurser vil stige fremover.

- Det er særlig utsiktene for Europa som er svake. I Sverige er det ventet at arbeidsledigheten vil stige fra 6 til 12 prosent. I tillegg vil BNP-veksten falle med 6 prosent i år. Men det er et lys-punkt. En del fremvoksende økonomier, med Kina i spissen, ser ut til å holde vekst og aktivitet greit oppe i år.

Så hvilke konsekvenser får dette for norsk næringsliv?- Norske eksportbedrifter merker den svake etterspørselen internasjonalt godt, både ved at volum og prisene faller, fortsetter Holvik. - I tillegg opplever bedriftene at pris på lån er blitt svært dyrt og at det fortsatt er liten vilje til å låne ut penger til næringslivet. De beste og mest solide bedriftene får lån, men til en høyere rente enn det de er vant til. Dette skjer fordi investorer og banker må

ta høyde for at det er stor risiko forbundet med næringsvirksomhet og at de derfor må være forberedt på at noen av utlånene vil gå tapt.

Ok. Men kan du se noen lyspunkter som taler for at det nå kommer en varig oppgang?- Ja, det er flere lyspunkter. For det første fungerer finansmarkedene bedre, og bankene låner ut penger igjen. Dessuten ser vi at investorer tør å ta mer risiko,

Tekst: Christian Brosstad Foto: Finn Ståle Felberg

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 gir deg noen råd på veien.

PENSJONEN DIN

auGuST 2009 | 9

Husk at du enkelt kan øke eller redusere aksjeandelen på pensjonssparingen din på nettet

Hallvard Bragge

- jeg har tro på at jeg får høyere avkastning med aksjer. jeg har derfor økt aksjeandelen i min portefølje.

Mette Sørlien Sveen

- jeg hadde Moderat som oppstarts- portefølje, det vil si aksjeandel på 50 prosent. Historien viser at høy aksjeandel gir høy avkastning. selv om dette ikke gir noen garantier for fremtiden mener jeg at det var riktig for meg å øke aksjeandelen i forhold til oppstartsporteføljen.

Sonja Grepperud

- Det er lenge til jeg er pensjonist, og jeg tenker derfor å spare offen-sivt og endret porteføljen slik at jeg fikk høyere aksjeandel.

Øyvind Sakshaug

- jeg er ung og derfor har jeg en lang sparehorisont. jeg økte derfor aksjeandelen i porteføljen min da jeg har tro på markedet. jeg vil nok trappe ned før pensjonsalder.

Vi har spurt ansatte i Norges fotballforbund hvorfor de har byttet investeringsportefølje (sammensetning av aksje- og rentefond samt bank):

Spare- og pensjonstjenesten på nett: (forts. neste side)

noe som bidrar til at bedriftene får økt tilgang til kapital. I tillegg er penge- og finanspolitikken ekstremt stimulerende i de fleste land. Ser vi på veksten i de fremvoksende økono-miene, så virker den å kunne opprettholdes. Vi ser rett og slett at optimismen gradvis er - om enn smått og sakte - på vei tilbake.

Ser du noen skyer på himmelen? Hva taler for at vi fortsatt kommer til å være i en økonomisk hengemyr?- Det er fortsatt usikkert fremover. For det første; vi har en rente nær null og med en kraftig økning av statsgjelden til mange land, som innebærer at myndighetene har lite hand-lingsrom tilbake om det skulle komme nye tilbakeslag. For det andre vil prisen på kreditt være vesentlig høyere i årene fremover, som et resultat av økt risiko. Veksten i de modne økonomiene vil som følge av mindre tilgang på billig kreditt, bli mer moderat, enn det vi har sett de siste årene før krisen.

I tillegg er det slik at i de fleste modne økonomier vil vi oppleve en aldrende befolkning i årene fremover. Dette vil dempe noe av vekstevnen i økonomien, siden antall pensjonister per yrkesaktive vil stige.

Vi skal også huske på at finanskriser er mer alvorlige og tar lengre tid å komme seg ut av enn det som er normalt i ned-gangsperioder. Finanskrisen har bidratt til at bankene er mer forsiktige med utlån og ønsker å ta høyere marginer, noe som vil dempe utlånsvekst og dermed vekstevnen. Bankene skal ha igjen pengene de har tapt.

Hvordan tror du rentenivået vil utvikle seg over tid? Har vi nådd bunnen?- Ja, i Norge tror jeg vi har sett rentebunnen for denne gang. Norges Banks styringsrente vil nok bli liggende på 1,25 prosent en god tid. Trolig vil det ta et års tid før de begynner å heve renten igjen – og da vil Norges Bank bruke ytterligere ett års tid på å normalisere renten tilbake til 5-6 prosent.

Årsaken til at renten vil bli liggende lavt så lenge er at arbeids-ledigheten vil begynne å stige fra høsten av og dermed vil lønnsveksten bli mer moderat og etter hvert kommer også prisveksten til å avta. Siden Norges Bank skal sikre stabil prisvekst, vil det være vanskelig å heve renten før en ser sikre tegn til at prisveksten på ny er på vei oppover, noe som trolig vil ta ett års tid.

Hva er dine tre viktigste råd til folk flest akkurat nå?- Det er flere ting jeg kunne nevne, men må jeg gi tre råd så er det følgende:

1. Ta høyde for at renten vil bli normalisert på 1-2 års sikt og bruk heller det du sparer på lavere renteutgifter til å nedbetale gjeld eller bygge opp en buffer på egen hånd hvis det ikke allerede er på plass.

2. Fokuser på kompetansen din. Bruk anledningen til å etterutdanne deg.

3. Tenk gjennom om du trenger å spare til egen pensjon og sjekk hvilken dekning du har ved sykdom og uførhet.

PENSJONEN DIN

10 | auGuST 2009

Slik øker eller reduserer du aksjeandelen på pensjons-sparingen din

Spare- og pensjonstjenesten – www.livogpensjon.no - alt om tjenestepensjonen din på nettet:

I Spare- og pensjonstjenesten til SpareBank 1 finner du all informasjon om pensjonskontoen din. Her ser du hvordan din arbeidsgiver har plassert pengene dine og hvilke investeringsvalg som er gjort tilgjengelige for deg.

Slik er andelen av aksjer og renter satt sammen i investeringsvalgene. I tillegg kan du sette pengene i bankkonto.

… deretter endrer du investeringsvalget ditt:

Ønsker du å endre investeringsvalget ditt, til for eksempel et med høyere aksjeandel, gjør du følgende:

– velg «Bytte fond/portefølje» nederst til høyre på siden når du er logget inn

– Markér ditt nye investeringsvalg i rullegardinmenyen

Å gjøre endringer er kostnadsfritt, men det tar noen dager før de er synlige.

Hva du bør tenke på ved valg av aksjeandel? •Hvor mange år du har igjen i arbeidslivet.

•Hvor risikovillig er du er: Høyere aksjeandel kan gi negativ avkastning i enkelte år, men du kan forvente flest år med positiv avkastning.

• Din formue vil avgjøre hvilke valg du bør ta.

• Sjekk www.norskpensjon.no for å se om du har andre fripoliser/pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

– www.livogpensjon.no

- velg privatkunde- velg BankiD (opprettes i din bank) eller bruk passord- Fyll inn fødselsnummer- trykk på «gå videre»

Slik logger du deg på … informasjon om avtalen

Her kan du se alle innbetalingene din arbeidsgiver har gjort, og se beholdningen – hvor mye penger som er spart opp.

PENSJONEN DIN

auGuST 2009 | 11

De vanligste spørsmål om pensjonHva hvis jeg blir ufør?Får jeg noe utbetalt dersom jeg blir ufør? Gjennom den obligatoriske tjenestepensjon fra din arbeidsgiver sikres den videre innbetalingen til pensjons-sparingen, helt eller delvis dersom du blir langvarig syk utover 12 måneder og frem til pensjonsalder. Dette kalles betalingsfritak, men gir ingen pensjonsutbetaling før 67 år, dersom du blir ufør.

Dersom arbeidsgiver har tilknyttet en egen uførepensjonsavtale til din tjenestepensjon, kan du ha rett til uførpensjon. Med en slik avtale får du ved innvilget erstatning utbetalt uførepensjon etter endt syke-, attførings- eller rehabiliteringsperiode. Via nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten kan du sjekke om du er omfattet av en slik avtale. Du har i såfall fått et eget forsikringsbevis for uførepensjonen.

Dersom du ikke har uførepensjon via tjenestepensjonsavtalen, bør du vurdere å etablere en privat. Kontakt råd-giver i din lokale SpareBank 1 bank for mer informasjon.

Hva hvis jeg blir permittert eller bedriften jeg jobber i går konkurs? Hvis jeg blir permittert, blir jeg meldt ut av pensjonsavtalen da?Ved etablering av pensjonsavtalen kan bedriften velge om de ansatte skal fortsette å være med i pensjonsor-dningen når de blir permittert, som følge av driftsinnskrenkninger. Du må altså kontakte bedriftslederen din for å få svar på om du fortsatt er med i pensjonsavtalen om du skulle bli permittert.

Hvis bedriften jeg er ansatt i går konkurs, hva skjer med pensjonssparingen?Det som er spart opp til din pensjon - frem til konkursen - står på en «konto» i SpareBank 1 Livsforsikring, og er dermed sikret frem til du blir pensjonist. Det er en forutsetning at du har vært medlem av pensjonsavtalen i mer enn 12 måneder for å ha rett til de oppsparte midlene.

Hvem betaler og hvem har rett på det som er oppspart?Er det jeg eller arbeidsgiver som betaler pensjonssparingen?Innbetalingen til pensjon fra din arbeidsgiver er et tillegg til lønnen din og du betaler ikke skatt for dette før du blir pensjonist. Bare hvis det er avtalt et «medlemsinnskudd» i din bedrift vil dette trekkes av din lønn etter skatt.

Hva skjer dersom jeg slutter hos min arbeidsgiver?Dersom du har jobbet i bedriften i 12 måneder eller mer, blir det utstedt et pensjonskapitalbevis med oppspart kapital som du har eiendomsrett til. Dersom du har jobbet mindre enn 12 måneder i bedriften, vil den oppsparte pensjonssaldoen normalt gå tilbake til bedriftens innskuddsfond. Du vil uansett få tilbud om fort-settelsesforsikring slik at du kan fortsette innbetalingen selv, dersom du ønsker det.

Hva skjer med pengene dersom jeg faller fra?Dersom du dør vil oppspart saldo tilfalle dine etterlatte. I henhold til regelverket vil dette utbetales som pensjon til eventuelle barn frem til fylte 21 år og deretter resterende til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom det ikke finnes livsarvinger tilfaller kapitalen dødsboet som engangsutbetaling.

Kan jeg benytte pengene før jeg blir pensjonist?Nei, pengene på pensjonskontoen kommer først til utbetaling ved pensjonsalder, normalt 67 år. Oppsparte midler betales da ut som en månedlig pensjon over minimum 10 år. Hvis det samlede sparebeløpet derimot er mindre enn 20 prosent av G (pr i dag kr 14 566) vil beløpet bli utbetalt som en engangsutbetaling. Betalings-tiden på 10 år kan også bli nedjustert hvis samlet sparebeløp gir lave årlige utbetalinger.

Hvordan forvaltes pensjonspengene mine?Pensjonspengene forvaltes i egne investeringsporteføljer med ulik risiko, eller i en egen fondssammensetning som du selv har valgt. Du kan selv velge å endre investeringsvalget for din pensjonssparing, og da innenfor de valgmulighetene din bedrift har gitt deg. Endringen gjør du enkelt via nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten.

Hvordan finner jeg ut av hvilke pensjonsordninger jeg har?Gå til www.livogpensjon.no – her får du oversikt over tjenestepensjonsavtalen din. For å finne ut om du har pensjonsavtaler fra andre selskaper, kan du logge deg på www.norskpensjon.no.

Spørsmål og svar:

PENSJONEN DIN

12 | auGuST 2009

-

tallet viser beløpet som er innbetalt til

alderspensjonen i perioden.

tallet viser det som eventuelt er utbetalt

i alderspensjon.

endringer avhenger av verdiutviklingen

i de forskjellige fondene.

sparesaldoen viser verdien (markedsverdien)

på dine fondsandeler.

Dette beløpet avhenger av hvilke fond du har

i din tjenestepensjon.

Her ser du en prognose over hva du med

dagens sparing/innbetaling vil kunne få

i pensjon ditt første år som pensjonist.

i dette tallet er det lagt til grunn en del

realistiske forutsetninger som du finner

under forklaringene til kontoutskriften.

produsert av spareBank 1 livsforsikring as. ansvarlig redaktør: Hannah Ruud - hannah.ruud@sparebank1.no. i redaksjonen: Margrete uhre, Christian Brosstad, sissel grieg viig, Marianne sjøseth, Christina vollevik larsen og eivinn løvseth. Redaksjonen avsluttet: 25.06.2009. Redaksjonen tar forbehold om eventuelle feil. layout: jonathan allworthy. trykk: strålfors as. Distribueres sammen med kontoutskrift for innskuddspensjon med investeringsvalg.

1

2

3

4

5

Kontoutskriften – mellom linjene Følg med på utviklingenI kontoutskriften får du oversikt over det bedriften har betalt inn (spart) til din fremtidige pensjon. I tillegg får du informasjon om hvilken avkastning du har oppnådd. Du finner også informasjon om hvilken avkastning som er oppnådd på andre investeringsvalg. Hvilke investeringsvalg din bedrift har gjort tilgjengelige for deg, finner du ved å logge deg inn på våre nettsider.

Aktuell markedskommentarSammen med kontoutskriften hvert halvår, gir SpareBank 1 Livsforsikring sine vurderinger av norsk og inter- nasjonal økonomi. På den måten ser du hvordan vi vurderer aktuelle områder eller markeder fremover.

• lurer du på noe i forhold til kontoutskriften, kontakt Kundeservice i spareBank 1 livsforsikring på telefon 21 02 81 98.

• Ønsker du råd om pensjonssparing, kontakt en rådgiver i din lokale spareBank 1-bank, sparebanken pluss eller swedbank.

• For annen informasjon gå inn på spare- og pensjonstjenesten - www.livogpensjon.no.

Det ligger en mer detaljert forklaring vedlagt kontoutskriften!

Kontoutskriften for din tjenestepensjon blir sendt deg to ganger i året.

Du kan til enhver tid se status på avtalen din på www.livogpensjon.no – Spare- og pensjonstjenesten.

Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.