22
HVORDAN JOBBER VOKSENHABILITERINGEN I ØSTFOLD MED VOLD OG OVERGREP I NÆRE RELASJONER? Claes Jansson, fagkonsulent/sosionom Kirsten Eggen, fagkonsulent/fysioterapeut Sykehuset Østfold, seksjon voksenhabilitering

Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner

Embed Size (px)

Citation preview

HVORDAN JOBBER

VOKSENHABILITERINGEN I ØSTFOLD

MED VOLD OG OVERGREP I NÆRE

RELASJONER?

Claes Jansson, fagkonsulent/sosionom

Kirsten Eggen, fagkonsulent/fysioterapeut

Sykehuset Østfold, seksjon voksenhabilitering

Vi vil snakke om:

• Voksenhabiliteringens oppgaver og

målgrupper

• Hvordan jobber vi med vold og overgrep i

nære relasjoner

• Eksempler på tiltak rettet mot individer, par og

grupper

• Systemrettede tiltak

Habiliteringstjenestens oppgaver og

målgrupper • Habilitering av voksne er et sammensatt fagfelt som

grenser mot andre fagområder i spesialisthelsetjenesten. Habilitering handler om en tverrfaglig innsats for bedring av funksjonsevne, helse og livskvalitet gjennom utredning, diagnostikk, behandling, råd og veiledning, kurs og tiltak.

Målgruppe

• Personer som trenger spesialisert helsehjelp pga. medfødt eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser av kompleks og sammensatt karakter. I målgruppen er bl.a. utviklingshemming og ulik tilleggsproblematikk, autismespekterforstyrrelser og komplekse tilstander som medfører alvorlige og sammensatte funksjonsnedsettelser som for eksempel CP og Ryggmargsbrokk.

Fagggrupper:

• Vernepleiere

• Psykologer

• Psykiater

• Fysioterapeut

• Ergoterapeut

• Sosionom

• Tekniker

Samarbeidspartnere

• Kommunale tjenester

• Fastlege

• Andre spesialisthelsetjenester

• Nasjonale kompetansesentre

• Pårørende og verger

Hva gjør vi?

• Utredning, diagnostikk og vurdering av kognitive funksjonshemninger og forstyrrelser innen autismespekteret

• Utredning, diagnostikk og behandling/oppfølging av utfordrende atferd, og av emosjonelle og psykiske tilleggslidelser

• Voldsrisikovurderinger

• Utredning og oppfølging i forhold til seksualitet, funksjonsfall, syndromer og andre avgrensede områder

• Utredning og oppfølging av hjelpemiddelbehov bl.a. når det gjelder posisjonering og ASK i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral

Hva gjør vi? Forts…

• Utredning og kartlegging av bistandsmiljøenes

tilrettelegging når det gjelder pasientenes behov

• Bistand til utarbeidelse av individuelle planer eller annet

planarbeid

• Konsultasjon og rådgiving til enkeltpasienter, pårørende,

hjelpeverger, bistandsytere og andre

• Kurs og annen opplæring rettet mot pasienter,

bistandsytere og andre

• Rådgiving og bistand i saker som gjelder kap.9 i HOTL,

bruk av tvang og makt

Sårbarhet hos mennesker med utviklingshemming

og/eller autisme

Tilknytningsvansker

Stor fare for kognitiv overbelastning - stress

Dårlig evne til å gjenkjenne risikosituasjoner

Avhengighet av nærpersoner, tapsopplevelser

Økt forekomst av psykiske lidelser

Behov for mye hjelp i intimsituasjoner

Ekstra sårbare i overgangssituasjoner som bytte av

skole/arbeidssted, flytting osv..

Autisme

• Personer med autisme har ofte stort behov for struktur,

kontroll, oversikt og forutsigbarhet.

• De har problemer med å tolke andres reaksjoner og

følelser. Misforstår og blir misforstått

• De er ofte ubekvemme i sosiale situasjoner. Klarer ikke

«småprat», fleip, ironi, indirekte tale osv

• De har stort behov for kunne ta pauser og å kunne

begrense sensoriske inntrykk.

• Mange er oversensitive for lyder, lys, lukter, smaker,

berøring og temperatur.

• Kaotiske forhold og sensorisk overbelastning kan ofte føre

til stress, frustrasjon, utagerende atferd og selvskading

Forebygging av vold og overgrep på

individnivå• Kartlegging av funksjonsnivå – forståelse, kommunikasjon,

dagliglivsferdigheter, psykisk og fysisk helse

• Få bistand ut fra sitt reelle funksjonsnivå

• Valg av boform

• Valg av arbeid/dagtilbud

• Kunnskap om egen funksjonshemming

• Kunnskap om kropp, følelser og seksualitet

• Trene på å kunne si ifra når noe kjennes feil

• Individuell veiledning som er tilpasset forståelsesnivået, hjelp til å leve ut sin seksualitet på en god måte

• Veiledning i bruk av sosiale medier

• Parveiledning

• Samtalegrupper

Et eksempel:

«Ung jente med stort utviklingspotensiale, har bodd i egen

bolig i snart 2 år. (..) Hun trenger tett oppfølging for å kunne

ivareta en trygg og god utvikling i forhold til egen kropp og

seksualitet. Det er liten kompetanse på dette i boligen.»

«Vi ønsker kurs/undervisning om temaet

utviklingshemming og seksualitet med sikte på

kompetanseheving i personalgruppa. Ønsker også

veiledning/konsultasjon knyttet til konkrete situasjoner som

vedrører kropp og seksualitet»

Hvordan jobbet vi med saken?

• Intervjuet 2 nære bistandsytere om livskvalitet

• Kartlegging av adaptive ferdigheter med Vineland

• Sex-kunn test/kartleggingssamtale med jenta

• Observasjon/samtaler med jenta og bistandsyterne på dagtilbud og hjemme

Utredningen viste at hun fungerte tilsvarende en person med utviklingshemming i alvorlig grad. Forskjell på venn og kjæreste var uklart. Lite opptatt av seksualitet i snever forstand.

Foreslåtte tiltak:

Lage personalgruppa rundt henne mindre (var opptil 30)

Understreket hennes behov for «her og nå» veiledning

Fremme kjennskap og eierskap til egen kropp – bl.a. ved å ha retningslinjer for hvordan hjelp i intimsituasjoner skulle foregå.

Installere toalett med spyl- og tørk funksjon

Parforhold

• Bistandsytere trekker seg tilbake. Ses på som privat og

intimt.

• Vanskelig å komme seg ut av et forhold som ikke

fungerer.

• Ulikt funksjonsnivå. Den ene parten blir dominerende

• Tap av egne aktiviteter og tilbud. Alt fokus på forholdet.

• Ulik ansvars og arbeidsfordeling

• Behov for egen tid

• Skal man flytte sammen?

Forebygging på systemnivå

• Tydelig og tilstedeværende ledelse

• Stabilt bistandsmiljø

• Avsatt tid til faglig arbeid og veiledning

• Seksualvennlig miljø

• Kompetanse i bistandsmiljøene på å fange opp signaler

på vold eller overgrep, også via sosiale medier

• Kjennskap til de kommunikasjonsverktøy som kan gjøre

det lettere å snakke om vold og overgrep

• Alle vet hva man skal gjøre hvis man får mistanke om

eller kjennskap til vold/overgrep

PLISSIT-modellenP Seksualvennlig miljø - gjelder alle

LI Vanlig seksualundervisning

gjelder de fleste

SS Spesifikke forslag

gjelder noen

IT Seksualterapi

Noen få

Nettverksarbeid og samtalegrupper

• Østfold Nettverk for de som jobber med

multifunksjonshemmede.

• Prader Willi-nettverk

• NFSS nasjonalt og regionalt

• Nettverksamlinger for personer som arbeider med

utfordrende atferd

• Samtalegrupper om vennskap og kjærlighet

• Psykoedukative flerfamiliegrupper for personer med

Asperger syndrom

• Faglig samarbeid med andre habiliteringstjenesten om

temahefter

Helse- og omsorgstjenestelovens

kapittel 9• Regler om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

overfor mennesker med utviklingshemning

• Formålet med reglene er å hindre at personer med

utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for

vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av

makt og tvang.

Loven tillater bruk av makt og tvang i gitte situasjoner men

legger stor vekt på at andre tiltak skal være prøvd først

«Schyssta Relationer» ved Utväg

Skaraborg• Utväg Skaraborg er en tverretatlig virksomhet for Vestergötland

som har som mål å synliggjøre og forebygge vold i nære relasjoner. Der har de utviklet en gruppelederutdannelse for de som jobber med mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelse og i psykisk helsevern.

• Opplegget heter «Schyssta Relationer»

• De som vil bli gruppeledere er først gjennom et 2 dagers kurs ved Utväg Skaraborg i Skøvde. Gruppelederne skal så starte egne grupper på sitt hjemsted. Undervisningen er lagt opp etter en fast plan med 5 samlinger. Det er lagt vekt på et enkelt språk, konkrete oppgaver og bruk av mange innfallsvinkler i undervisningen. Gruppelederne følges opp gjennom flere treff ved Utväg Skaraborg.

• Se mer på www.utvag.se

Hvilke utfordringer ser vi framover?

• Fortsatt har mennesker med utviklingshemming/autisme

ikke et godt nok tilbud om utredning og behandling i

psykiatrien

Svakere kommuneøkonomi som fører til

• Større boenheter

• Redusert bistandstid

• Boenheter for svært ulike diagnosegrupper

• Økt bruk av botilbud med tjenester fra mobile team

• Kan dette føre til økt risiko for vold og overgrep og mindre

innsyn i hva som skjer?

Noen ord til slutt…

Forebygging av vold og overgrep handler for oss først og fremst om å jobbe for at mennesker med bistandsbehov har gode livsvilkår.

Det innebærer blant annet

• å få helsetjenester på lik linje som resten av befolkningen

• bli sett og forstått

• få nok bistand

• tilgang på tilpasset kunnskap

• fellesskap med andre

• et meningsfullt dagtilbud

• hjelp til å unngå risikosituasjoner

• og hjelp til å leve ut sin seksualitet i gode former.

To kloke

Det er ein

som er så klok

At i lag med han

skjønar eg kor dum eg er

Så er det ein annan

som er så klok

at i lag med han

er eg klok eg og

Erling Indreeide

Noen nettsteder

www.utvag.se

www.nfss.no

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handlingsplan-mot-

uonskede-svangerskap-o/id601909/

http://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Retningslinjer_

seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/overgrepsmottak